Ved skattereformen ble godtgjørelsesmetoden innført ved beskatning av selskapsoverskudd og aksjeutbytte for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning av selskap og aksjonær.

       Godtgjørelsesmetoden innebærer at selskapet betaler skatt på hele sitt skattepliktige overskudd, mens aksjonæren ved beskatningen av utbytte godtgjøres den skatten som selskapet forutsettes å ha hatt på det overskudd som er utdelt som utbytte. Aksjonæren får sin skatt beregnet av utbytte tillagt en beregnet godtgjørelse, men får fratrukket godtgjørelsen i den skatten han skal betale. Dette innebærer i praksis at det ikke blir noen skatt for aksjonæren å betale av utbyttet når aksjonæren og selskapet står overfor samme skattesats på alminnelig inntekt. Det er uten betydning for beregningen av godtgjørelsen om det utbyttet som utdeles skriver seg fra selskapets overskudd i utdelingsåret eller tidligere år. Godtgjørelsen fastsettes i forhold til den gjeldende selskapsskattesats, 28 %, uten hensyn til den faktiske selskapsskatt som er betalt.

       Utbytte som ikke er lovlig utdelt etter aksjelovens regler, er også skattepliktig, men gir ikke rett til godtgjørelse. Bare skattytere som er skattepliktige til Norge for mottatt utbytte, har rett til godtgjørelse for selskapsskatt. Tilsvarende gis det bare godtgjørelse for utbytte fra selskap som er skattepliktig til Norge.

       Dagens system for beskatning av utbytte bygger på at utdelt utbytte fullt ut skriver seg fra selskapets beskattede overskudd, jf. Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) punkt 16.4.3 hvor behovet for en korreksjonsskatt ble drøftet. Departementet fremmet i nevnte proposisjon ikke forslag om en slik skatt, hovedsakelig fordi aksjelovens regler den gang forhindret utdeling av skattekreditter.

       I Innst.O.nr.80 (1990-1991) side 204, forutsetter flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, at departementet vurderer en korreksjonsskatt på nytt ved eventuelle endringer i aksjeloven eller skatteloven av betydning for spørsmålet.

       Ved lov av 26. juni 1992 nr. 67 ble aksjelovens regler endret, ved at koblingsmodellen er forlatt og « utsatt skatt »-modellen er innført. I denne forbindelse ble den systematiske tilknytningen til utbyttebeskatningen ikke nærmere vurdert. En vurderte heller ikke særskilt om de foreslåtte endringene i aksjeloven tilsa et behov for å innføre korreksjonsskatt.

       Aksjeselskapenes avsetninger til utbytte i 1990-92 ble drøftet i rapporten fra det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene som ga innstilling for 1994 i NOU 1994:5 . For nærmere om dette, vises det til proposisjonen.

       Det vises også til Revidert nasjonalbudsjett 1994, der det er gitt en kort omtale av børsselskapenes avsetninger til utbytte i 1991 til 1993.

       Fremstillingen i NOU 1994:5 viser at det etter gjennomføringen av skatte- og regnskapsreformen er registrert en økning i den samlede utbytteutdelingen fra norske aksjeselskaper. Selv om det er grunn til å anta at det vesentlige av disse utbyttene skriver seg fra beskattet kapital, aktualiserer dette behov for en vurdering av hvilke konsekvenser endringene i regnskapsreglene bør få i forhold til godtgjørelsesmetoden, i samsvar med de forutsetningene som var satt opp i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) og i Innst.O.nr.80 (1990-1991). For nærmere om høringsinstansenes merknader til utsendt notat om innføring av korreksjonsskatt for aksjeselskaper, vises det til proposisjonen.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, frå Kristeleg Folkeparti, Olaf Gjedrem og Odd Holten, og frå Raud Valallianse, Mai Gythfeldt, viser til at bakgrunnen for tilrådinga i proposisjonen er å unngå at utbytte blir delt ut med rett til godtgjering for aksjonærane utan at inntekta som ligg til grunn for utdelinga, er skattlagd hos selskapet. Fleirtalet peiker på at metoden med godtgjering byggjer på at utbytteutdelinga alt er skattlagd. Fleirtalet merkar seg at departementet følgjer opp merknaden frå eit fleirtal i Innst.O.nr.80 (1990-1991), der ein føreset at departementet vurderer korreksjonsskatt på nytt ved endringar i aksjelova eller i skattelova som påverkar dette spørsmålet. Fleirtalet viser til Innst.O.nr.80 (1990-1991) der det på side 204 mellom anna heiter:

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at innføring av korreksjonsskatt for selskapet vil gjøre det mulig å fange opp skattefrie inntekter til beskatning ved utdeling til aksjonæren. Flertallet mener derfor at behovet for en korreksjonsskatt må vurderes ut fra ønskeligheten av at ellers skattefrie inntekter ikke forblir skattefrie ved en videre utdeling.

Flertallet slutter seg til proposisjonen om at det i forbindelse med reformen ikke innføres en særskilt korreksjonsskatt for aksjeselskaper. Flertallet viser i denne sammenheng til at de øvrige forslagene i reformen innebærer en mer konsekvent beskatning av ulike kapitalinntekter. Dette innebærer at inntekter som i dag kan være skattefrie i stor utstrekning vil bli skattepliktige. Hensynet til likhet og nøytralitet i beskatningen tilsier at inntekter som i utgangspunktet er skattefrie forblir ubeskattet - også når slike inntekter oppebæres av aksjonærene via aksjeselskaper. Flertallet mener at dette f.eks. vil gjelde skattefrie tilskudd fra det offentlige.

Flertallet har merket seg at det kan forekomme at inntekter fra utlandet ikke er skattlagt eller er skattlagt med en effektiv skattesats som er lavere enn den norske. Flertallet mener at inntekter fra utlandet i utgangspunktet skal beskattes på et nivå som minst tilsvarer skattenivået i Norge ut fra hensynet til likebehandling. Flertallet har merket seg at det er behov for reforhandling av de fleste skatteavtaler for å ivareta denne intensjonen. Flertallet forutsetter at departementet arbeider videre med dette, men er innforstått med at det vil kunne ta noe tid før en omlegging kan bli effektiv. Flertallet har merket seg at de fleste andre land som har innført godtgjørelsesmetoden for å unngå dobbeltbeskatning av selskap og aksjonær har innført en korreksjonsskatt på selskapets hånd. Flertallet forutsetter at departementet vurderer dette spørsmålet på nytt ved eventuelle endringer i aksjeloven eller skatteloven av betydning for dette. »

       Fleirtalet viser til at ved lov av 26. juni 1992 nr. 67 blei reglane i aksjelova endra. Koblingsmodellen er ein gått bort frå, og « utsett skatt »- modellen er innført. Fleirtalet sluttar seg til at den auken som er registrert i utbytteutdelinga frå norske aksjeselskap, gjer det nødvendig å vurdere kva for konsekvensar endringane i rekneskapsreglane bør få i forhold til godtgjeringsmetoden.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, og representanten Stephen Bråthen, viser til at Høyre og Fremskrittspartiet i Innst.O.nr.80 gikk imot godtgjørelsesmetode bl.a. fordi metoden er unødvendig komplisert både for skatteyter og ligningsmyndigheter og pga. det merarbeid godtgjørelsesmetoden ville medføre for ligningsmyndighetene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener det må svært sterke grunner til å gjøre skattesystemet og ligningsarbeidet ytterligere komplisert. Derfor må det alltid foretas en avveiing mellom behovet for å få et skattesystem som er prinsipielt riktig f.eks. i forhold til periodiseringsprinsipper og det merarbeid for bedrifter og ligningsvesen slike regler vil medføre. Disse medlemmer har merket seg at de fleste høringsuttalelsene som er referert i proposisjon er kritiske til det merarbeidet forslaget kan medføre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.O.nr.80 (1990-1991), hvor disse medlemmer gikk imot å innføre godtgjørelsesmetoden for utdeling av aksjeutbytte. Som det bekreftes i Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) s. 3:

« Dette innebærer i praksis at det ikke blir noen skatt for aksjonæren å betale av utbytte når aksjonæren og selskapet står overfor samme skattesats på alminnelig inntekt. »

       Flertallets forutsetning for å innføre skattefrihet for aksjeutbytte på mottakers hånd, var at de utdelte midlene allerede var beskattet i selskapet.

       I Innst.O.nr.80 (1990-1991) understreket komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, at det er behov for korreksjonsskatt hvis det blir foretatt endringer i aksje- eller skatteloven som påvirket muligheten for at selskaper utdelte utbytte av ubeskattet kapital.

       Til tross for at aksjelovens regler ble endret i 1992 ble det ikke foretatt en vurdering av hvilke virkninger dette ville få på aksjeselskapenes utbyttepolitikk. Denne lovendring innførte den såkalte « utsatt-skatt-modellen » som aktualiserte spørsmålet om korreksjonsskatt. I Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) konstaterer departementet følgende:

« Etter innføring av utsatt-skatt-metoden i regnskapsreglene vil det kunne fremkomme betydelig ubeskattet kapital i et selskaps balanse i henhold til årsoppgjøret, som kan gi grunnlag for utdeling av midler som ikke er skattlagt i selskapet. »

       Disse medlemmer vil dessuten påpeke at innføring av korreksjonsskatt ikke ble vurdert av departementet i forbindelse med endring av aksjeloven. Dette forhold innrømmes i Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) hvor departementet skriver:

« I denne forbindelse ble den systematiske tilknytningen til utbyttebeskatningen ikke nærmere vurdert. En vurderte heller ikke særskilt om de foreslåtte endringene i aksjeloven tilsa et behov for å innføre korreksjonsskatt. »

       I 1993 ble oppmerksomheten rettet mot aksjeselskapenes store utdelinger av utbytte til aksjonærene. Det ble reist spørsmål om utdelte midler f.eks. fra nedskrivning av aksjekapitalen medførte at aksjonærene ble tilført ubeskattede midler. Departementet påpeker at:

« Etter dagens skatteregler vil aksjonærene likevel ha krav på fradrag for godtgjørelse i utlignet skatt, uavhengig av om inntekten har vært gjenstand for beskatning på selskapets hånd eller ikke ( Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) ). »

       Disse medlemmer tok dette spørsmål opp i brev til departementet (26. november 1993.) med særlig referanse til utbetaling av egenkapital i aksjeselskaper gjennom nedskrivning. I sitt svarbrev (10. desember 1993) opplyser departementet at det vil bli lagt fram en proposisjon om innføring av korreksjonsskatt. Departementet kan ikke gi nærmere opplysninger om hvor stor andel av utbytte-utbetalingen som skriver seg fra ubeskattet kapital.

       Proposisjonen ble først fremmet den 3. juni 1994, noe som innebar at ikrafttredelsen av korreksjonsskatt måtte utsettes.

       Disse medlemmer vil anta at det i perioden fra endring av regnskapsreglene i 1992 til tidspunkt for ikrafttredelse er foretatt betydelige utdelinger av midler som ikke har vært skattlagt i selskapet. Dette resultat står i motstrid til flertallets forutsetning i skattereformen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er prinsipielt uenig i de nåværende regler for « beskatning » av aksjonærer: En reell skattefrihet for mottatt aksjeutbytte tildekkes gjennom et finurlig system der aksjonæren formelt skattlegges, for deretter å slippe å betale skatten. Det ser ikke ut til å være noen grense for hvilke komplikasjoner man er villig til å lage for å hindre såkalt « dobbeltbeskatning » av kapitalinntekter. For arbeidsinntekter, som skattlegges vesentlig hardere enn kapitalinntekter, overser man derimot dobbeltbeskatningsproblemet i nesten alle tilfeller.

       Når arbeidsfolk må bruke av sin beskattede arbeidsinntekt til å betale for bruk av andres arbeidstid, skattlegges og avgiftsbelegges inntekten vanligvis fullt ut på alle ledd. Hvis en lønnsmottaker må leie en håndverker til å reparere vannkrana fordi hun ikke har tid til å gjøre det selv, må hun tjene 508 kroner før skatt for at håndverkeren skal få en inntekt på 100 kroner etter skatt - forutsatt maksimal marginalskatt og 22 % merverdiavgift. Når kapitalister bruker sin beskattede kapitalinntekt til å betale for bruk av andres kapital, inneholder skattesystemet derimot et nett av regler for å forhindre skattlegging på mer enn ett ledd. Et aksjeselskap må tjene 139 kroner før skatt for at aksjonæren skal få en kapitalinntekt på 100 kroner etter skatt. Her er det flat 28 % marginalskatt uansett hvor mye man tjener.

       Dette medlem er dermed uenig i det skattesystemet som forslaget om korreksjonsskatt skal flikke på. Men så lenge de nåværende regler gjelder, mener dette medlem at det i alle fall er bedre å ha en korreksjonsskatt enn ikke å ha det.