Et dødsbo skiftes privat når en eller flere av de myndige arvingene overtar ansvaret for avdødes gjeld. For at kreditorene skal kunne begjære offentlig skifte, må privat skifte allerede være innledet. Den som begjærer offentlig skifte må stille sikkerhet for skifteomkostningene. Det er ingen uttrykkelig bestemmelse i loven om hva som skal skje med et dødsbo dersom arvingene ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld, og offentlig skifte ikke blir begjært eller er bestemt av arvelater. En del skifteretter har i slike situasjoner ikke tatt boet under offentlig behandling, og dødsboet er ikke blitt skiftet formelt. Andre skifteretter har gått inn i slike dødsboer og foretatt et arveoppgjør.

       Departementet mener at den beste løsningen når arvingene ikke overtar ansvaret for gjelden, er at skifteretten av eget tiltak overtar boet til offentlig skifte. Det forutsettes imidlertid at det skal finnes midler i boet til å dekke skifteomkostningene.

       Et flertall av høringsinstansene har enten gitt sin tilslutning til dette eller ikke kommet med spesielle kommentarer. Noen høringsinstanser, bl.a. Oslo skifterett er negative fordi forslaget vil medføre økt arbeidsbelastning.

       Departementet mener at det etter gjeldende rett ikke har vært formell adgang for skifteretten til å unnlate å åpne offentlig skifte der arvingene er passive. For å fjerne den uklarheten man har på dette punkt, fremmer departementet forslag om at skifteretten av eget tiltak kan behandle boer der arvingene er passive. Det oppstilles ikke en plikt, men en adgang for skifteretten til å åpne offentlig skifte i disse tilfellene. Det forutsettes at skifteretten bare skal åpne offentlig skifte der retten er oppmerksom på at boet inneholder fast eiendom eller andre verdier av en viss størrelse. Det skal være tilstrekkelig med en summarisk undersøkelse av boets økonomiske stilling. Skifteretten bør uansett ikke overta boet hvis det er tvilsomt om boet har midler til å dekke begravelsesutgifter og skifteomkostninger.

       Det foreslås videre at avdødes kreditorer gis adgang til å kreve offentlig skifte dersom arvingene ikke innen lovens frister overtar boet til privat skifte. En kreditor vil måtte stille sikkerhet for skifteomkostningene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det etter dagens regler er uenighet om i hvilken grad skifteretten plikter å overta et dødsbo til offentlig skifte dersom arvingene ikke overtar boet til privat skifte. Komiteen er enig i at den uklarhet som har oppstått, med påfølgende varierende praksis mellom skifterettene som resultat, er uheldig og at det er behov for klare regler for skifterettens oppgaver i disse tilfellene.

       Komiteen vil peke på at det er et klart behov for å ha regler som gir ryddige forhold i en arvesituasjon. Det er viktig at eiendomsforholdene til arvelaters bo blir avklaret, særlig gjelder dette der boet inneholder fast eiendom. Komiteen vil understreke at i tillegg til arvingenes og kreditorenes interesser, er det også av offentlig interesse å få gjennomført et skifte innen rimelig tid og i betryggende former. Ordningen med såkalt flytende boer er klart uheldig, og bør begrenses mest mulig.

       Komiteen ser derfor behovet for en lovregel som uttrykkelig regulerer de tilfeller der arvingene ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld, og er enig med departementet i at den beste løsning i disse tilfellene er at skifteretten overtar boet til offentlig skifte. Komiteen viser til at departementet i høringsbrevet foreslo en regel som gir skifteretten plikt til å overta de nevnte boer til offentlig skifte dersom skifteomkostningene kan dekkes, mens forslaget i proposisjonen er formulert som en adgang for skifteretten til å overta boet.

       Komiteen kan ikke se at det under høringsrunden er kommet avgjørende innsigelser mot departementets opprinnelige forslag, og mener at de hensyn som begrunner lovregelen tilsier en klarere regel enn det departementet foreslår i proposisjonen. Komiteen vil derfor foreslå at skifteretten som hovedregel skal overta boet til offentlig skifte der arvingene ikke skifter privat og skifteomkostningene kan dekkes, og har endret utkastet til § 83 i skifteloven i samsvar med dette. Komiteen mener at skifteretten normalt bør overta boer der arvelater er eier av et realregistrert formuesgode eller av adkomstdokumenter til bolig og boet ikke er overtatt til privat skifte. Ved små og kurante boer bør skifteretten etter en konkret vurdering kunne unnlate å overta boer som ikke skiftes privat. Hensynet til skifterettens generelle arbeidsbyrde skal etter komiteens mening ikke tillegges vekt i denne forbindelse. Komiteen forutsetter at departementet utarbeider nærmere retningslinjer for når skifteretten skal overta et bo av eget tiltak, slik at praksis blir mest mulig ensartet.

       Komiteen vil ellers peke på at forslaget ikke omfatter helt små boer (jf. skifteloven § 80), og heller ikke boer der det er brutto aktiva, men der det er klart at disse er overbeheftet og at skifteomkostningene derfor ikke kan dekkes. Komiteen mener at skifteretten også i disse tilfellene har et klart opplysnings- og veiledningsansvar overfor arvingene, og ber departementet sørge for at skifterettene følger opp dette ansvaret. Komiteen vil peke på at arvingene også i disse tilfellene har behov for informasjon om sin rettsstilling, f.eks. om adgangen til å få utstedt proklama. Komiteen viser for øvrig til at i helt små boer får arvingene ta hånd om eiendelene i boet idet det utstedes en skifteattest der det fremgår at boet ikke inneholder verdier av betydning. På denne måten får man en avslutning av saken.

       Komiteen er for øvrig tilfreds med at kreditorene gis en selvstendig adgang til å kreve offentlig skifte, selv om arvingene ikke har åpnet privat skifte.