1. Proposisjonens hovedinnhold

       Proposisjonen inneholder forslag til endringer i reglene om behandlingen av dødsboskifte. Etter forslaget gis skifteretten en adgang til å åpne offentlig skifte i tilfeller hvor arvingene ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld og hvor vilkårene for privat skifte dermed ikke er oppfylt. En forutsetning for offentlig skifte er at det finnes tilstrekkelige midler i boet til å dekke skifteomkostningene.

       Det foreslås videre innført en regel om at skifte ved testamentsfullbyrder skal følge de alminnelige regler for henholdsvis privat eller offentlig skifte. For øvrig foreslås skifterettens varslingsplikt overfor loddeierne endret. Det foreslås også endringer av teknisk art i enkelte andre lover.

2. Spørsmålet om offentlig skifte når alle arvingene er passive

       Et dødsbo skiftes privat når en eller flere av de myndige arvingene overtar ansvaret for avdødes gjeld. For at kreditorene skal kunne begjære offentlig skifte, må privat skifte allerede være innledet. Den som begjærer offentlig skifte må stille sikkerhet for skifteomkostningene. Det er ingen uttrykkelig bestemmelse i loven om hva som skal skje med et dødsbo dersom arvingene ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld, og offentlig skifte ikke blir begjært eller er bestemt av arvelater. En del skifteretter har i slike situasjoner ikke tatt boet under offentlig behandling, og dødsboet er ikke blitt skiftet formelt. Andre skifteretter har gått inn i slike dødsboer og foretatt et arveoppgjør.

       Departementet mener at den beste løsningen når arvingene ikke overtar ansvaret for gjelden, er at skifteretten av eget tiltak overtar boet til offentlig skifte. Det forutsettes imidlertid at det skal finnes midler i boet til å dekke skifteomkostningene.

       Et flertall av høringsinstansene har enten gitt sin tilslutning til dette eller ikke kommet med spesielle kommentarer. Noen høringsinstanser, bl.a. Oslo skifterett er negative fordi forslaget vil medføre økt arbeidsbelastning.

       Departementet mener at det etter gjeldende rett ikke har vært formell adgang for skifteretten til å unnlate å åpne offentlig skifte der arvingene er passive. For å fjerne den uklarheten man har på dette punkt, fremmer departementet forslag om at skifteretten av eget tiltak kan behandle boer der arvingene er passive. Det oppstilles ikke en plikt, men en adgang for skifteretten til å åpne offentlig skifte i disse tilfellene. Det forutsettes at skifteretten bare skal åpne offentlig skifte der retten er oppmerksom på at boet inneholder fast eiendom eller andre verdier av en viss størrelse. Det skal være tilstrekkelig med en summarisk undersøkelse av boets økonomiske stilling. Skifteretten bør uansett ikke overta boet hvis det er tvilsomt om boet har midler til å dekke begravelsesutgifter og skifteomkostninger.

       Det foreslås videre at avdødes kreditorer gis adgang til å kreve offentlig skifte dersom arvingene ikke innen lovens frister overtar boet til privat skifte. En kreditor vil måtte stille sikkerhet for skifteomkostningene.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det etter dagens regler er uenighet om i hvilken grad skifteretten plikter å overta et dødsbo til offentlig skifte dersom arvingene ikke overtar boet til privat skifte. Komiteen er enig i at den uklarhet som har oppstått, med påfølgende varierende praksis mellom skifterettene som resultat, er uheldig og at det er behov for klare regler for skifterettens oppgaver i disse tilfellene.

       Komiteen vil peke på at det er et klart behov for å ha regler som gir ryddige forhold i en arvesituasjon. Det er viktig at eiendomsforholdene til arvelaters bo blir avklaret, særlig gjelder dette der boet inneholder fast eiendom. Komiteen vil understreke at i tillegg til arvingenes og kreditorenes interesser, er det også av offentlig interesse å få gjennomført et skifte innen rimelig tid og i betryggende former. Ordningen med såkalt flytende boer er klart uheldig, og bør begrenses mest mulig.

       Komiteen ser derfor behovet for en lovregel som uttrykkelig regulerer de tilfeller der arvingene ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld, og er enig med departementet i at den beste løsning i disse tilfellene er at skifteretten overtar boet til offentlig skifte. Komiteen viser til at departementet i høringsbrevet foreslo en regel som gir skifteretten plikt til å overta de nevnte boer til offentlig skifte dersom skifteomkostningene kan dekkes, mens forslaget i proposisjonen er formulert som en adgang for skifteretten til å overta boet.

       Komiteen kan ikke se at det under høringsrunden er kommet avgjørende innsigelser mot departementets opprinnelige forslag, og mener at de hensyn som begrunner lovregelen tilsier en klarere regel enn det departementet foreslår i proposisjonen. Komiteen vil derfor foreslå at skifteretten som hovedregel skal overta boet til offentlig skifte der arvingene ikke skifter privat og skifteomkostningene kan dekkes, og har endret utkastet til § 83 i skifteloven i samsvar med dette. Komiteen mener at skifteretten normalt bør overta boer der arvelater er eier av et realregistrert formuesgode eller av adkomstdokumenter til bolig og boet ikke er overtatt til privat skifte. Ved små og kurante boer bør skifteretten etter en konkret vurdering kunne unnlate å overta boer som ikke skiftes privat. Hensynet til skifterettens generelle arbeidsbyrde skal etter komiteens mening ikke tillegges vekt i denne forbindelse. Komiteen forutsetter at departementet utarbeider nærmere retningslinjer for når skifteretten skal overta et bo av eget tiltak, slik at praksis blir mest mulig ensartet.

       Komiteen vil ellers peke på at forslaget ikke omfatter helt små boer (jf. skifteloven § 80), og heller ikke boer der det er brutto aktiva, men der det er klart at disse er overbeheftet og at skifteomkostningene derfor ikke kan dekkes. Komiteen mener at skifteretten også i disse tilfellene har et klart opplysnings- og veiledningsansvar overfor arvingene, og ber departementet sørge for at skifterettene følger opp dette ansvaret. Komiteen vil peke på at arvingene også i disse tilfellene har behov for informasjon om sin rettsstilling, f.eks. om adgangen til å få utstedt proklama. Komiteen viser for øvrig til at i helt små boer får arvingene ta hånd om eiendelene i boet idet det utstedes en skifteattest der det fremgår at boet ikke inneholder verdier av betydning. På denne måten får man en avslutning av saken.

       Komiteen er for øvrig tilfreds med at kreditorene gis en selvstendig adgang til å kreve offentlig skifte, selv om arvingene ikke har åpnet privat skifte.

3. Testamentsfullbyrderordningen

       Testamentsfullbyrderen forestår etter dagens regler skifte selv om arvingene ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld. De nåværende reglene er kritisert bl.a. fordi ordningen kan utnyttes på en illojal måte. Departementet går inn for å opprettholde testamentsfullbyrderordningen, men mener at skiftet for øvrig bør skje som ellers, dvs. enten privat eller offentlig.

       Et solid flertall av høringsinstansene går inn for forslaget.

       Ved privat skifte ved testamentsfullbyrder må testamentsfullbyrderen etter endringen få fullmakt fra arvingene til å forestå skiftet. En bestemmelse om dette foreslås tilføyd i skiftelovens § 82. Arvingene må som i alle andre tilfeller kunne begjære offentlig skifte dersom de stiller sikkerhet for skifteomkostningene. Testamentsfullbyrderen blir i så fall bobestyrer.

       Det foreslås at hele kap. 16 i skifteloven oppheves da dødsboskifte med testamentsfullbyrder ikke lenger vil være noen skifterettslig særordning.

       Forslaget innebærer at flere andre lover som har henvisninger til testamentsfullbyrderordningen må endres. Dette gjelder bl.a. skatteloven, rettsgebyrloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Endringene er av teknisk karakter. Arveavgiftsloven § 9 fastslår hvilket tidspunkt man skal legge til grunn ved beregningen av arveavgiften. Dersom tiden for rådighetservervet settes til utlodningstidspunktet, vil man kunne utsette avgiftsplikten ved aldri å foreta formell utlodning. Det er ikke ønskelig å åpne for en slik mulighet, og alternativet om testamentsfullbyrderskifte foreslås derfor tatt ut av loven. For øvrig foreslås flere endringer av teknisk karakter i samme lov.

       Nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte bestemmer at arvinger som skifter privat uten testamentsfullbyrder kan reise tvist i annet konvensjonsland mens arvinger som bistås av testamentsfullbyrder ikke har den samme adgangen. Når reglene om testamentsfullbyrder oppheves, vil ordlyden i konvensjonen bli misvisende. Departementet antar imidlertid at konvensjonen kan tolkes slik at ved privat skifte vil partene stå fritt til å gå til sak i annet konvensjonsland også om behandlingen forestås av en testamentsfullbyrder. Det antas ikke nødvendig å endre konvensjonsbestemmelsen som følge av lovendringene.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at gjeldende regler for testamentsfullbyrderbo kan utnyttes på en illojal måte, og at det er bred enighet blant høringsinstansene om at reglene bør endres. Komiteen slutter seg til departementets forslag om at de særlige reglene for testamentsfullbyrderbo oppheves, og at disse boene i stedet følger de alminnelige regler for henholdsvis privat og offentlig skifte.

4. Varsling etter skifteloven § 77

       Skifteretten plikter å varsle alle testamentsarvinger og legatarer om arvefall mens andre loddeiere bare skal varsles dersom de er fraværende utenfor rettskretsen. Departementet mener at det er liten grunn til å skille mellom loddeiere i og utenfor rettskretsen, og foreslår at alle loddeiere skal varsles så fremt det er grunn til å anta at de ikke kjenner til arvefallet. Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger til forslaget.

       Oslo skifterett synes skifterettens varslingsplikt overfor testamentsarvinger og legatarer også bør begrenses, henholdsvis sløyfes. Departementet mener det er behov for varsel fra skifteretten til disse arvingene, og slutter seg ikke til synspunktet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til departementets forslag til endring av skifteloven § 77. Komiteen er også enig med departementet i at det er behov for å opprettholde skifterettens varslingsplikt i forhold til testamentsarvinger og legatarer.

5. Endringer i andre lover

       Det foreslås en endring av § 19 i lov om forsvunne personer og i arveloven § 16. Endringene er av teknisk karakter. Etter forslag fra Oslo skifterett foreslås det dessuten å oppheve siste setning i arveloven § 16 første ledd om at skifteretten skal gi arvinger og verger anledning til å uttale seg før uskifte innvilges. Departementet er enig i at det er mest i tråd med øvrige lovbestemmelser om dette punktet oppheves.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til departementets forslag.

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

       De embeter som ikke har åpnet skifte der arvingene har vært passive, vil etter lovforslaget få noen flere boer til offentlig skifte. Mesteparten av arbeidet vil imidlertid bli utført av bobestyrere. Det skal være midler i de boene skifteretten overtar til offentlig skifte av eget tiltak slik at det offentlige ikke påføres ekstra utgifter. Forslaget om endringer i testamentsfullbyrderordningen kan føre til at man får flere bo til offentlig skifte. Det er imidlertid relativt få boer det dreier seg om. Øvrige endringer vil ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

       Departementet foreslår en etterkontroll av lovendringene.

Komiteens merknader

       Komiteen antar at den endring komiteen foreslår i skifteloven § 83 neppe vil ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser.

7. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

I lov av 21. februar 1930 om skifte m.m. gjøres følgende endringer:

§ 77 skal lyde:

       Skifteretten skal uoppholdelig varsle testamentsarvinger og legatarer om arvefallet og at de er tilgodesett i avdødes testament. Andre loddeiere skal varsles såfremt det er grunn til å anta at de ikke kjenner til arvefallet. Skifteretten skal så vidt mulig søke opplysninger om deres oppholdssted og kan i den hensikt kreve bistand av politi og lensmenn.

§ 82 annet ledd skal lyde:

       Skifteattest utstedes når samtlige loddeiere har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser etter § 78 første ledd første punktum, eller til den eller de som ved utløpet av fristen i § 81 har påtatt seg dette ansvaret. Dersom testamentsfullbyrderen skal forestå skiftet, jf § 87 a, skal skifteattesten utstedes til denne og ikke til arvingene.

Ny § 83 skal lyde:

       Skifteretten skal som hovedregel skifte boet av eget tiltak dersom vilkårene for privat skifte ikke er oppfylt og det antas at boets midler er tilstrekkelige til å dekke begravelsesutgiftene og skifteomkostningene.

§ 84 nytt sjette ledd skal lyde:

       Dersom fristen i § 81 er gått ut uten at arvingene har overtatt boet til privat skifte, kan den som har en fordring på avdøde kreve at boet tas under offentlig skiftebehandling.

Ny § 87 a skal lyde:

       Arvelater kan ved testament utpeke en bestemt, navngitt person til å utføre bobehandlingen (testamentsfullbyrder). Testamentsfullbyrderen skal fungere som fullmektig ved privat skifte og bobestyrer ved offentlig skifte. En slik testamentsbestemmelse er ikke bindende for avdødes livsarvinger eller ektefelle.

       I særlige tilfeller kan skifteretten bestemme at skifte kan foregå uten bistand eller uten fortsatt bistand fra testamentsfullbyrderen.

Tredje avsnitt, 16. kapittel. Dødsboskifte ved testamentsfullbyrder m.v. oppheves.

II.

I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 32 første ledd annet punktum oppheves.

III.

I lov av 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. gjøres følgende endringer:

§ 19 skal lyde:

       Dersom en arving er forsvunnet etter arvefallet eller er fraværende uten kjent oppholdssted, skal arv utlegges arvingen på skifte hvis ikke annet følger av § 20. Reglene i kapittel 2 gjelder tilsvarende. For arving uten kjent oppholdssted eller fullmektig, må det oppnevnes verge etter skiftelovens § 123.

IV.

I lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

§ 9 første ledd bokstav b skal lyde:

       Over midler som har vært behandlet av skifteretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, medmindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a), og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.

§ 25 første ledd første punktum skal lyde:

       Når bo etter avdød eller forsvunnet person ikke er overtatt av skifteretten, skal melding om arv gis til vedkommende skattefogd innen seks måneder etter dødsfallet eller etter at dødsformodningsdag er endelig fastsatt.

§ 26 oppheves.

§ 27 første ledd skal lyde:

       Enhver loddeier eller arving i bo som skiftes offentlig, er ansvarlig for at den som utfører bobehandlingen senest innen utlodningen får kjennskap til alle omstendigheter av betydning for avgiftsplikten.

§ 31 skal lyde:

       Når avgiften er foreløpig eller endelig fastsatt, skal avgiftsmyndigheten underrette den avgiftspliktige, eller i tilfelle hans verge eller fullmektig om hvorledes avgiftsgrunnlaget er fremkommet og avgiftene er beregnet, om avgiftens beløp, om når og til hvem avgiften skal betales, om ansvaret for betalingen, om fristen for klage over avgiftsfastsettingen og om vilkårene for å kreve rettslig skjønn, jf. kap. VIII.

§ 32 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Skiftes boet offentlig, er hver av arvingene ansvarlig for den avgift som faller på ham.

§ 32 annet ledd oppheves, slik at tredje og fjerde ledd blir nytt henholdsvis annet og tredje ledd.

§ 33 første og annet ledd skal lyde:

       Ved utbetaling eller utlevering av avgiftspliktige midler plikter skifteretten å holde tilbake det nødvendige for å dekke vedkommende avgift for så vidt forfallstiden ikke er utsatt i henhold til § 21.

       Er forfallstiden utsatt eller erverves rådigheten over midlene først på et senere tidspunkt enn utlodningen, plikter skifteretten etter anmodning fra skattefogden å holde tilbake avgiftspliktige midler som sikkerhet for avgiften.

V.

I lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres følgende endringer:

§ 16 første ledd skal lyde:

       Finn skifteretten at vilkåra for uskifte ligg føre, og skal buet ikkje skiftast offentleg som følgje av delvis uskifte, gir den ektemaken fråsegn om at han har tatt over buet uskift. Skal attlevande ektemake berre ta over noko av buet uskift, må det gå fram av fråsegna.

VI.

I lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 16 første ledd nr. 2 oppheves, slik at nr. 3, 4 og 5 blir henholdsvis nr. 2, 3 og 4.

§ 18 annet ledd skal lyde:

       Blir et dødsbo, felleseiebo eller konkursbo innstilt eller tilbakelevert loddeierne, betales halvparten av fullt gebyr.

§ 19 første ledd skal lyde:

       Medfører bobehandlingen gebyrplikt etter § 16 nr. 1, betales ikke særskilt gebyr for vanlig registrering og forsegling.

VII.

I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring gjøres følgende endringer:

§ 4-8 annet ledd skal lyde:

       Et tvangsgrunnlag overfor en avdød er også tvangsgrunnlag overfor avdødes dødsbo som skiftes offentlig i den utstrekning det er adgang til tvangsfullbyrdelse mot slike boer.

VIII.

Ikrafttredelsesbestemmelse:

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Lisbeth Holand, Olav Akselsen,

leder og ordfører. sekretær.