3. Testamentsfullbyrderordningen

       Testamentsfullbyrderen forestår etter dagens regler skifte selv om arvingene ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld. De nåværende reglene er kritisert bl.a. fordi ordningen kan utnyttes på en illojal måte. Departementet går inn for å opprettholde testamentsfullbyrderordningen, men mener at skiftet for øvrig bør skje som ellers, dvs. enten privat eller offentlig.

       Et solid flertall av høringsinstansene går inn for forslaget.

       Ved privat skifte ved testamentsfullbyrder må testamentsfullbyrderen etter endringen få fullmakt fra arvingene til å forestå skiftet. En bestemmelse om dette foreslås tilføyd i skiftelovens § 82. Arvingene må som i alle andre tilfeller kunne begjære offentlig skifte dersom de stiller sikkerhet for skifteomkostningene. Testamentsfullbyrderen blir i så fall bobestyrer.

       Det foreslås at hele kap. 16 i skifteloven oppheves da dødsboskifte med testamentsfullbyrder ikke lenger vil være noen skifterettslig særordning.

       Forslaget innebærer at flere andre lover som har henvisninger til testamentsfullbyrderordningen må endres. Dette gjelder bl.a. skatteloven, rettsgebyrloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Endringene er av teknisk karakter. Arveavgiftsloven § 9 fastslår hvilket tidspunkt man skal legge til grunn ved beregningen av arveavgiften. Dersom tiden for rådighetservervet settes til utlodningstidspunktet, vil man kunne utsette avgiftsplikten ved aldri å foreta formell utlodning. Det er ikke ønskelig å åpne for en slik mulighet, og alternativet om testamentsfullbyrderskifte foreslås derfor tatt ut av loven. For øvrig foreslås flere endringer av teknisk karakter i samme lov.

       Nordisk konvensjon om arv og dødsboskifte bestemmer at arvinger som skifter privat uten testamentsfullbyrder kan reise tvist i annet konvensjonsland mens arvinger som bistås av testamentsfullbyrder ikke har den samme adgangen. Når reglene om testamentsfullbyrder oppheves, vil ordlyden i konvensjonen bli misvisende. Departementet antar imidlertid at konvensjonen kan tolkes slik at ved privat skifte vil partene stå fritt til å gå til sak i annet konvensjonsland også om behandlingen forestås av en testamentsfullbyrder. Det antas ikke nødvendig å endre konvensjonsbestemmelsen som følge av lovendringene.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at gjeldende regler for testamentsfullbyrderbo kan utnyttes på en illojal måte, og at det er bred enighet blant høringsinstansene om at reglene bør endres. Komiteen slutter seg til departementets forslag om at de særlige reglene for testamentsfullbyrderbo oppheves, og at disse boene i stedet følger de alminnelige regler for henholdsvis privat og offentlig skifte.