Komiteen viser ellers til proposisjonen og rår Odelstinget til å fatte følgende

vedtak til lov om endringer i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover.

I.

I lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endringer:

§ 1-3 (Oppgaver under helsetjenesten) skal lyde:

       Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver:

1.	Fremme helse og forebyggelse av sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øye organiseres som

a.	miljørettet helsevern

b.	helsestasjonsvirksomhet

c.	helsetjenester i skoler

d.	opplysningsvirksomhet

e.	helsetjenester for innsatte i de kommuner der det ligger anstalter under fengselsvesenet.

2.	Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte

3.	Medisinsk habilitering og rehabilitering

4.	Pleie og omsorg

       For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene:

1.	almenlegetjeneste, herunder også legevaktordning

2.	fysioterapitjeneste

3.	sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie

4.	jordmortjeneste

5.	sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie

6.	medisinsk nødmeldetjeneste

       Kommunen kan organisere disse tjenestene ved å ansette personell i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet som nevnt i § 4-1. Kommunen kan inngå avtale med andre kommuner, fylkeskommunen eller private om drift av sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie.

       Der forholdene ligger til rette og det finnes hensiktsmessig, kan kommunen også organisere ergoterapi og bedriftshelsetjeneste.

       Departementet kan ved forskrift treffe nærmere bestemmelse om den virksomhet som hører under kommunens helsetjeneste, herunder forskrift om planlegging, oppføring, innredning og drift av og tilsyn med sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.

§ 1-5 (Samarbeid mellom kommuner) skal lyde:

       Departementet kan påby samarbeid mellom kommuner når det finnes påkrevet for en tilfredsstillende løsning av oppgaver innen helsetjenesten, og om nødvendig gi regler for dette, herunder også om fordeling av utgifter.

§ 2-4 (Klage) første og andre ledd skal lyde:

       Den som søker helsehjelp, kan påklage avgjørelsen etter § 2-1 til det organ kommunestyret bestemmer. Under behandlingen av klagen skal klageorganet ha 5 medlemmer.

       Går avgjørelsen klageren imot eller avvises klagen, kan det klages til fylkeslegen.

§ 3-4 (Medisinsk-faglig ansvar) skal lyde:

       Kommunen ansetter en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks.

       Kommunelegen skal være medisinsk-faglig rådgiver for helsetjenesten.

       Kommunelegens tilråding og begrunnelse skal alltid følge saken når kommunen behandler saker om miljørettet helsevern og smittsomme sykdommer.

§ 4a-1 (Definisjon og forskrifter) andre ledd skal lyde:

       I samsvar med de formål for kommunehelsetjenesten som nevnt i § 1-2, kan departementet gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder drikkevann og hygieniske forhold i bygninger, boliger, lokaler, innretninger og enhver form for virksomhet. Det kan også gis regler om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.

§ 4a-2 (Kommunestyrets oppgaver) skal lyde:

       Kommunestyret skal ha tilsyn med de faktorer som er nevnt i § 4a-1, første ledd. Innen miljørettet helsevern skal kommunestyret utøve den virksomhet og treffe de avgjørelser som det er tillagt i lov eller i medhold av lov. Virksomheten og avgjørelsene, herunder enkeltvedtak, skal være i samsvar med helsetjenestens formål, jf. § 1-2.

§ 4a-3 (Delegasjon av myndighet) skal lyde:

       Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunestyret, kan med unntak av den myndighet som er nevnt i § 4a-4 fjerde ledd, § 4a-10 og § 4a-11 tredje ledd, delegeres etter reglene i kommuneloven.

       Kommunestyrets myndighet eller myndighet delegert etter første ledd kan utøves av kommunelegen, dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at styrets oppgaver etter denne lov skal kunne utføres.

       Dette gjelder likevel ikke for kommunestyrets myndighet etter § 4a-11, tredje ledd.

§ 4a-4 (Meldingsplikt og godkjenning) skal lyde:

       I forskrifter etter § 4a-1 annet ledd kan det gis nærmere bestemmelser om meldingsplikt til kommunestyret for den som planlegger eller iverksetter virksomhet som etter sin art kan ha innvirkning på helsen, eller endring i slik virksomhet.

       I forskriftene kan det videre fastsettes at virksomheter som det etter første ledd kan kreves melding om, skal være godkjent av kommunestyret. Nærmere bestemmelser om slik godkjenning kan gis i forskriftene. I forskriftene kan bestemmes at fylkesmannen gir godkjenning dersom slik virksomhet berører flere kommuner. Berører virksomheten flere fylker, kan bestemmes at Sosial- og helsedepartementet gir godkjenning. Det kan videre gis bestemmelser om klageordning i tilfelle hvor fylkesmannen eller Sosial- og helsedepartementet gir godkjenning.

       Kommunestyret kan ved godkjenning sette vilkår for å ivareta hensynet til folks helse, jf. § 1-2 og § 4a-1.

       Dersom nødvendig godkjenning ikke foreligger, eller vilkår ikke oppfylles, kan kommunestyret kreve virksomheten stanset. Stansning kan bare kreves dersom ulempene stansningen vil medføre, står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansning kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.

§ 4a-5 (Konsekvensutredning) skal lyde:

       Kommunestyret kan pålegge den ansvarlige for et forhold ved en eiendom eller virksomhet for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes.

       Kommunestyrets pålegg kan påklages etter reglene i § 4a-12.

       Fylkesmannen har ved behandlingen av klagesaker tilsvarende rett til å kreve utredning.

§ 4a-6 (Opplysningsplikt) skal lyde:

       Kommunestyret kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet som etter sin art kan ha innvirkning på helsen, en plikt til uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunestyret de opplysninger som er nødvendige for at det kan utføre sine gjøremål etter loven. Når særlige grunner tilsier det, kan kommunestyret kreve at opplysningene gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. Opplysninger som nevnt i første punktum kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder.

       Den ansvarlige for eiendom, eller virksomhet som nevnt i første ledd skal av eget tiltak gi kommunestyret opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen.

       Kommunestyret kan dessuten pålegge den ansvarlige for eiendom, eller virksomhet som nevnt i første ledd, en plikt til å gi allmennheten eller kunder m.v. opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen.

       Departementet kan kreve de opplysninger fra kommunestyret som er påkrevet for overordnet oversikt og tilsyn og for å oppfylle internasjonale forpliktelser.

§ 4a-5 blir ny § 4a-7 (Granskning), og første ledd skal lyde:

       Kommunestyret kan under dets gjøremål etter dette kapittel beslutte at det skal foretas granskning av eiendom eller virksomhet. Beslutningen kan gjennomføres av kommunestyret eller kommunelegen, om nødvendig med bistand fra politiet. De som utfører granskningen skal ha uhindret adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver uten godtgjøring. De kan videre kreve fremlagt dokumenter og materiale samt foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunestyrets gjøremål etter dette kapittel. Omkostninger forbundet med granskningen betales av den ansvarlige for eiendommen eller virksomheten.

§ 4a-6 blir ny § 4a-8 (Retting), og første ledd skal lyde:

       Kommunestyret kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ invirkning på helsen, eller det er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel.

§ 4a-7 blir ny § 4a-9 (Tvangsmulkt), og første og andre ledd skal lyde:

       Kommunestyret kan ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg om retting av forhold etter § 4a-8 ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må enten være fastsatt samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre.

       Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 4a-8 blir ny § 4a-10 (Stansning), og skal lyde:

       Oppstår det ved en virksomhet forhold som medfører en overhengende fare for helseskade skal kommunestyret stanse hele eller deler av virksomheten inntil forholdene er rettet. Stansning kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.

§ 4a-9 blir ny § 4a-11 (Straff), og tredje ledd skal lyde:

       Har overtredelsen ikke medført helseskade eller kun ubetydelig fare for helseskade, skjer offentlig påtale kun etter begjæring fra kommunestyret.

m> § 4a-10 blir ny § 4a-12 (Klage), og skal lyde:

       Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunestyret eller kommunelegen etter dette kapittel. Før vedtak i klagesak treffes skal det innhentes uttalelse fra fylkeslegen.

§ 5-2 (Tilskudd fra staten) første og andre ledd skal lyde:

       Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til helsetjenesten. Tilskuddet inngår i det samlede rammetilskuddet til kommunenes helse- og sosialtjeneste. Til de berørte kommuner yter dessuten staten årlig et særskilt tilskudd til fengselshelsetjenesten, jf. § 1-3.

       Tilskuddene fordeles til kommunene etter regler gitt av Kongen.

§ 7-2 (Distrikts- eller stadslege) tredje ledd skal lyde:

       Lege tilsatt som nevnt i første og annet ledd og som har hatt verv som ordfører i helserådet, har rett til å utøve de funksjoner som er lagt til kommunelegen etter denne lovs kapittel 4a. Han skal videre gis adgang til å fortsette sin virksomhet som praktiserende lege etter avtale med kommunen som nevnt i § 4-1.

II.

I lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

       Den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontrollen fører tilsyn med at bestemmelser gitt i medhold av denne lov overholdes.

       Kongen kan overdra tilsynet til andre.

       Politi og tollvesen skal være behjelpelige med å føre tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene.

       Når ikke annet er bestemt fatter kommunestyret vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov.

       Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter reglene i kommuneloven. Videre kan det delegeres myndighet til interkommunal næringsmiddelkontroll.

       Kongen kan bestemme at den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontrollen eller andre offentlige kontrollorganer fatter vedtak etter ovennevnte bestemmelser.

       Når det gjelder forhold som angår hele eller deler av landet, kan departementet fatte vedtak som nevnt ovenfor.

       Klageinstans for vedtak fattet av den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontroll er kommunestyret, med mindre kommunestyret har bestemt at særskilt klagenemnd skal være klageinstans.

       Klageinstans for vedtak fattet av annet kontrollorgan er Kongen.

       Klageinstans for vedtak i kommunestyret eller særskilt klagenemnd er fylkesmannen.

§ 6 skal lyde:

       Kommunestyret kan forby frambud av og beslaglegge varer som anses helseskadelige.

       Kommunestyret kan dersom det finner at næringsvirksomhet drives på en måte som kan medføre helseskade, påby hele eller deler av virksomheten stengt.

       Den som har myndighet etter § 4 kan i tilfelle det anses nødvendig å gripe raskt inn, fatte vedtak i henhold til første og annet ledd.

       Klage virker ikke oppsettende for omsetningsforbud, beslag eller stengning.

§ 6 a første punktum skal lyde:

       Bedrift eller innehaver av bedrift som oversitter frist for oppfyllelse av pålegg etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov, kan av kommunestyret ilegges tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagsmulkt.

III.

I lov av 13. juli 1956 om fysioterapeuter og mensendiecksykegymnaster gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd skal lyde:

       Fysioterapeuter skal til enhver tid holde kommunelegen i den kommune hvor de utøver sin virksomhet, underrettet om sitt arbeidssted, sine tjenesteforhold og sin bopel. Når de flytter sin virksomhet til en annen kommune, skal de sende melding herom til kommunelegen i begge kommuner. De skal også sende melding til kommunelegen når de vil slutte sin virksomhet.

§ 6 skal lyde:

       Enhver som utøver virksomhet som fysioterapeut er undergitt kontroll av kommunehelsetjenesten. Kongen kan gi nærmere forskrifter herom.

§ 9 skal lyde:

       Kongen kan frata fysioterapeuter retten til å utøve deres virksomhet, når de:

       a) tross advarsel forsømmer sine plikter etter denne lov eller forskrifter, gitt med hjemmel i loven, eller

       b) på grunn av sykdom eller misbruk av sterk drikk eller av rusgift anses uskikket til å utøve virksomheten forsvarlig.

       Før Kongen treffer sin avgjørelse, skal det gis vedkommende anledning til å uttale seg, og uttalelse skal innhentes fra kommunehelsetjenesten, fylkeslegen og Statens Helsetilsyn.

       Er godkjenning som fysioterapeut her i landet gitt på grunnlag av godkjenning i annet land, kan Kongen ta godkjenningen og retten til å utøve virksomheten tilbake, dersom godkjenningen i vedkommende land blir tatt tilbake eller på annen måte taper sin gyldighet.

       Offentlig godkjent fysioterapeut kan gi avkall på retten til å utøve virksomheten ved å sende melding herom til kommunelegen, fylkeslegen eller Statens Helsetilsyn.

       Når retten er bortfalt ved avgjørelse av Kongen eller ved at det er gitt avkall på den, skal godkjenningsdokumentet leveres tilbake.

IV.

I lov av 21. juni 1963 nr. 17 om drift av apotek gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       Kongen bestemmer om apotek skal opprettes eller nedlegges. Før avgjørelsen treffes, skal vedkommende kommunestyrer, vedkommende kommuners helsetjeneste, offentlige leger og fylkesmann gis høve til å uttale seg.

       Apotek opprettes når det er ønskelig eller påkrevd av allmenne hensyn.

       Det påhviler vedkommende kommuners helsetjeneste og kommunestyrer å ta opp spørsmålet om å få opprette nye apotek når det er behov for det.

       Apotek kan opprettes som selvstendig apotek, som filialapotek etter bestemmelsene i kap. XI eller som sykehusapotek etter bestemmelsene i § 45.

V.

I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 3-2 nr. 1 andre ledd bokstav b skal lyde:

       b) vedkommende myndighet erklærer at smittefare gjør det nødvendig at den trygdede ikke arbeider eller

VI.

I lov av 11. juni 1971 nr. 54 om ortopediingeniører og om omsetning av ortopediske hjelpemidler gjøres følgende endringer:

§ 6 skal lyde:

       Den som nedsetter seg for å drive virksomhet som nevnt i §§ 1 eller 2, skal gi melding herom til departementet og til kommunelegen i den kommune hvor han utøver sin virksomhet. Slik melding skal også sendes hvis han flytter eller slutter virksomheten.

§ 9 skal lyde:

       Ortopediingeniør kan gi avkall på sin godkjenning og derved retten til å utøve virksomheten. I så fall må han, gjennom kommunelegen i vedkommende kommune avgi erklæring om det til departementet. Erklæringen må være ledsaget av hans godkjenningsdokument.

       Departementet kan frata ortopediingeniører retten til å utøve deres virksomhet, når de:

       a) tross advarsel forsømmer sine plikter etter denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, eller

       b) av helsemessige eller andre grunner anses ute av stand til å utøve virksomheten på en forsvarlig måte.

       Før departementet treffer sin avgjørelse, skal uttalelse innhentes fra kommunehelsetjenesten, fylkeslegen og Statens Helsetilsyn. Ortopediingeniør som blir fratatt sin godkjenning, plikter å sende inn sitt godkjenningsdokument til departementet.

VII.

I lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet gjøres følgende endring:

§ 50 (registrering m.m. av skader) skal lyde:

       Når det er inntruffet en atomulykke, kan departementet påby at alle personer som har vært i fareområdet på ulykkestiden, skal melde fra til kommunelegen eller politiet herom innen en fastsatt frist og gi de opplysninger som kreves for registrering av skader og skademuligheter, samt fremstille seg til legeundersøkelse etter nærmere innkalling eller kunngjøring fra helsemyndighetene.

VIII.

I lov av 14. juni 1974 nr. 47 om godkjenning m.v. av helsepersonell gjøres følgende endring:

§ 7 tredje ledd skal lyde:

       Før godkjenning tilbakekalles, skal uttalelse innhentes fra kommunehelsetjenesten, fylkeslegen og Statens Helsetilsyn.

IX.

       Loven trer i kraft fra 1. januar 1995.

Oslo, i sosialkomiteen, den 3. juni 1994.

Sylvia Brustad,

Signe Øye,

Valgerd Svarstad Haugland,

leder.

ordfører.

sekretær.