Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven m.v. (rettergangsmåten i militære straffesaker).

I.

I lov av 22. mai 1981 nr 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

§ 70 nytt annet ledd skal lyde:

       Påtale kan også unnlates når det er ilagt militær refselse for forholdet.

§ 193 nytt annet ledd skal lyde:

       På samme måte kan ransaking foretas i kaserne, brakke, militært fartøy og militære bygninger og rom. Den som skal foreta slik ransaking, plikter først å underrette den militære sjef på stedet.

§ 406 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Har påtalemyndigheten reist saken etter reglene om rettergangsmåten i militære straffesaker i §§ 463 flg, skal saken fortsette etter reglene i dette kapittel.

Ny tiende del skal lyde:

Tiende del. Rettergangsmåten i militære straffesaker

Kap. 33. Alminnelige bestemmelser

§ 463.

       Etter reglene i denne del behandles alle saker om forfølgning av overtredelser av den militære straffelov når overtredelsen er begått av en militærperson. I den utstrekning ikke noe annet følger av reglene i denne del, får de øvrige bestemmelsene i loven tilsvarende anvendelse.

       Med militærperson forstås i denne lov enhver som er ansatt ved eller hører til de væpnede styrker.

       I krigstid får reglene også anvendelse ved forfølgning av saker mot

a)	enhver som i en hvilken som helst egenskap gjør tjeneste ved de væpnede styrker, eller som følger en avdeling av de væpnede styrker,

b)	krigsfanger som står under militær bevoktning.

       Når krig truer, kan Kongen bestemme at reglene om militær rettergang i krigstid skal gis anvendelse for hele eller deler av riket. På samme måte kan Kongen treffe bestemmelse om overgang til fredstidsrettergang.

       Kongen kan bestemme at reglene om militær rettergang i krigstid helt eller delvis skal gis anvendelse ved norsk deltakelse i internasjonale freds- og tvangsoperasjoner. Kongen kan samtidig bestemme at krigstidsbestemmelsene i den militære straffelov og i disiplinærmyndighetsloven helt eller delvis skal kunne anvendes ved handlinger foretatt av en person som deltar i operasjoner som nevnt i forrige punktum.

§ 464.

       Etter reglene i denne del behandles i krigstid også saker om forfølgning av borgerlige forbrytelser eller forseelser når de reises mot personer som nevnt i § 463 andre og tredje ledd, og den straffbare handling er begått på militært område, på krigsskueplass eller utenfor riket.

§ 465.

       Når vilkårene er til stede etter § 13 for å forene forfølgningen av flere straffbare handlinger i én sak, men handlingene bare delvis omfattes av reglene i denne del, kan de påtaleberettigede bli enige om at saken i sin helhet behandles enten etter lovens alminnelige regler eller etter reglene i denne del.

Kap. 34. Domstolens sammensetning

§ 466.

       Militære straffesaker behandles i fred og i krig ved de alminnelige domstoler.

       I krig behandles slike saker av de herreds- og byretter som Kongen bestemmer. Kongen kan i den forbindelse bestemme at påtalemyndigheten med samtykke fra den rett saken ellers hører under, kan reise saken ved en annen domstol. Når særlige grunner foreligger, kan enhver herreds- og byrett fungere som forhørsrett. I krig settes herreds- og byretten under hovedforhandling med to militære meddommere og lagmannsretten med fire militære meddommere.

§ 467.

       Som militære meddommere kan bare tjenestegjøre militærpersoner som har fullført førstegangstjeneste eller tilsvarende grunnutdannelse, har fylt 25 år, og har bodd minst tre år i riket.

§ 468.

       Lister over militære meddommere utarbeides for den enkelte domstol av de militære myndigheter som Kongen bestemmer. Det skal være særskilte lister for hver forsvarsgren. Halvparten av meddommerne skal høre til gruppen korporaler og menige og halvparten til gruppen befal. Hver liste skal inneholde minst 30 navn.

       Domstolloven § 66 a og § 76 første ledd gjelder tilsvarende.

       Kongen gir nærmere regler om hvordan listene skal settes opp og holdes à jour til enhver tid.

§ 469.

       Ved behandlingen av en sak mot en korporal eller menig skal halvparten av meddommerne høre til denne gruppen. Det samme gjelder ved saker mot personer uten militær grad. Ved behandlingen av saker mot befal skal én meddommer høre til gruppen korporaler og menige og resten til gruppen befal. Av de siste skal så vidt mulig minst én ha samme eller høyere grad enn tiltalte. Meddommerne skal tas fra samme forsvarsgren som tiltalte.

       I saker mot flere tiltalte av forskjellig grad eller fra forskjellige forsvarsgrener brukes reglene i første ledd så langt de passer. Så vidt mulig skal minst én meddommer komme fra samme forsvarsgren som hver av de tiltalte.

§ 470.

       Rettens formann eller en dommer skal i tilstrekkelig tid før hovedforhandlingen i saken ta ut militære meddommere ved loddtrekking fra de listene som er nevnt i § 468. Ved herreds- og byretten tas det ut to meddommere og ett varamedlem. Ved lagmannsretten tas det ut fire meddommere og to varamedlemmer. Man går forbi meddommere som nylig har tjenestegjort eller som allerede er tatt ut til å tjenestegjøre, og meddommere som vil ha vanskelig for å møte. Man går også forbi personer som for tiden ikke er krigsmenn.

       Blir det ikke et rimelig antall personer tilbake på listene, kan meddommerne oppnevnes blant personer som fyller kravene til militære meddommere. Det samme gjelder i andre nødstilfeller.

       De samme meddommere kan tas ut til å tjenestegjøre i flere saker som behandles etter hverandre ved samme domstol, når reglene om rettens sammensetning i den enkelte sak ikke er til hinder for dette.

Kap. 35. Påtalemyndigheten

§ 471.

       Påtalemyndighetens tjenestemenn ved forfølgning av saker om overtredelse av den militære straffelov er:

1)	riksadvokaten og den assisterende riksadvokaten,

2)	statsadvokatene, statsadvokatfullmektigene og hjelpestatsadvokatene,

3)	generaladvokaten, førstekrigsadvokatene, krigsadvokatene, krigsadvokatfullmektigene og hjelpekrigsadvokatene,

4)	politiets embets- og tjenestemenn med påtalemyndighet og lensmennene.

§ 472.

       Generaladvokaten er embetsmann og utnevnes av Kongen. Generaladvokaten skal ha de samme kvalifikasjoner som bestemt for riksadvokaten (jf § 56).

       Førstekrigsadvokatene og krigsadvokatene beskikkes av departementet, som også fastsetter antallet, deres tjenestekrets og ved hvilke avdelinger eller staber de eventuelt skal ha sitt tjenestested. Førstekrigsadvokatene og krigsadvokatene må ha de samme kvalifikasjoner som bestemt for statsadvokatene (jf § 57).

       Det kan beskikkes hjelpekrigsadvokater som behandler de saker som generaladvokaten eller vedkommende førstekrigsadvokat eller krigsadvokat overlater dem. Ordningen kan være forskjellig for fred og krig.

§ 473.

       De tjenestemenn som er nevnt i § 471 nr 3 og 4, står som påtalemyndighet under riksadvokaten og statsadvokatene. I krig står likevel generaladvokaten og førstekrigsadvokatene direkte under riksadvokaten.

       Riksadvokaten og statsadvokatene, og i krig også generaladvokaten og førstekrigsadvokatene, kan gi pålegg umiddelbart til tjenestemennene.

§ 474.

       I fredstid avgjør statsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære forbrytelser når det ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. Politiet avgjør spørsmålet om tiltale i saker om militære forseelser, og i saker om forbrytelse dersom politiet ellers har slik kompetanse med hjemmel i § 67 andre ledd. Generaladvokaten, førstekrigsadvokaten og krigsadvokaten har samme kompetanse til å utferdige forelegg som politiets embets- og tjenestemenn med påtalemyndighet.

       I krigstid avgjør generaladvokaten eller førstekrigsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære forbrytelser og forseelser når det ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. I unntakstilfeller kan avgjørelse treffes av statsadvokaten. Krigsadvokaten har samme kompetanse til å utferdige forelegg som politiets embets- og tjenestemenn med påtalemyndighet.

§ 475.

       Den militære sjef som Kongen bestemmer, skal i krigstid i alle tilfelle underrettes om avgjørelsen av tiltalespørsmålet.

       Er den militære sjef uenig i avgjørelsen, kan han kreve at saken blir brakt inn for høyere påtalemyndighet.

       Påtalemyndigheten bør før tiltalespørsmålet blir avgjort, innhente uttalelse fra militær sjef, dersom dette kan skje uten vesentlig forsinkelse av betydning for saken.

§ 476.

       Saker ved Høyesterett kan riksadvokaten føre selv eller overlate til generaladvokaten, en førstekrigsadvokat eller en krigsadvokat.

       Saker ved lagmannsrett blir ført av generaladvokaten, førstekrigsadvokatene eller etter deres bestemmelse av en krigsadvokat.

       Saker ved herreds- og byrett blir ført av førstekrigsadvokatene eller krigsadvokatene.

       I saker for herreds- og byrett hvor det er utferdiget forelegg, kan påtalemyndigheten møte ved en militær befalingsmann. Det samme gjelder ved rettsmøter i forhørsretten.

       For øvrig gjelder § 76 tilsvarende.

§ 477.

       Kongen i statsråd gir nærmere regler om ordningen av den militære påtalemyndighet.

Kap. 36. Andre bestemmelser

§ 478.

       Ved etterforsking og bruk av tvangsmidler likestilles militærpoliti og militære befalingsmenn med polititjenestemenn.

§ 479.

       Som foreleggsstraff kan det foruten straffene nevnt i § 255 også anvendes arrest.

       Et forelegg på arrest skal inneholde en fastsetting av det antall arrestdager som ilegges.

       Når det forelegges bøter, kan det istedenfor fengselsstraff fastsettes et bestemt antall arrestdager som inntrer om boten ikke blir betalt.

§ 480.

       I saker som gjelder forbrytelse mot militær straffelov § 34 jf § 95 eller § 35 jf § 96 og hvor tiltalte ikke er til stede, kan hovedforhandling i krig fremmes etter reglene i § 281 uten hensyn til den straff som vil bli påstått idømt, eller etter § 336 andre ledd uten hensyn til den straff som er idømt.

§ 481.

       Forhøyelse av strafferammen i krigstid er uten betydning i forhold til bestemmelser i denne lov som tillegger strafferammen rettslig virkning.

Nåværende Tiende del med kapittel 33 og §§ 463 og 464 blir ny Ellevte del med kapittel 37 og §§ 482 og 483.

II.

I militær straffelov av 22. mai 1902 nr. 13 gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i lovens tredje del gjelder også i den utstrekning Kongen har truffet bestemmelse i medhold av straffeprosessloven § 463 femte ledd andre punktum.

§ 3 annet ledd første punktum oppheves. Nåværende andre punktum blir nytt første punktum.

§ 9 nr. 1 skal lyde:

       alle ved rikets vebnede makt ansatte eller dertil hørende personer, unntatt de tjenestemenn som er ansatt ved det militære rettsvesen;

§ 9 nr. 3 skal lyde:

       enhver, som i hvilkensomhelst egenskap gjør tjeneste ved den vebnede makt eller følger avdeling av samme, unntatt de tjenestemenn som er ansatt ved det militære rettsvesen;

§ 9 nr. 5 skal lyde:

       enhver som gjør seg skyldig i overtredelse av § 94 eller § 108, eller som på krigsskueplassen gjør seg skyldig i forbrytelse mot § 80, § 81, §§ 82-86, §§ 91-93, §§ 101-105 og § 107.

Ny § 29 skal lyde:

       Når en handling er foretatt av en som på domstidspunktet har status som krigsfange, kan retten nedsette straffen under det lavmål som er bestemt for handlingen.

§ 30 nytt annet ledd skal lyde:

       Fristen for foreldelse er 25 år når fengsel på livstid kan idømmes.

§ 81 a oppheves.

III.

I domstolloven av 13. august 1915 nr. 5 gjøres følgende endringer:

§ 125 nytt annet ledd skal lyde:

       I krigstid kan retten alltid beslutte forhandlinger for lukkede dører når hensynet til militære operasjoner eller militære avdelingers sikkerhet eller andre særlige grunner krever det.

§ 165 annet ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Overfor tjenestegjørende militærpersoner kan forkynning i straffesaker også skje ved befalingsmenn eller militærpoliti.

Nåværende andre og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.

IV.

I lov av 13. desember 1946 nr. 14 om straff for utlendske krigsbrotsmenn gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt annet ledd skal lyde:

       Føresegnene i §§ 3 til 5 gjeld ikkje der gjerningsmannen må reknes som krigsfange etter Genèvekonvensjonen av 12. august 1949 om behandling av krigsfangar.

§ 3 tredje ledd første punktum oppheves.

§ 3 tredje ledd andre punktum blir nytt første punktum og skal lyde:

       Ei bot kan søkjast inn hjå den dømde eller arvingane hans etter reglane i lov om straff og økonomisk ansvar for landsvikarar.

§ 6 skal lyde:

       I saker om brotsverk som nemnt i § 1, skal det når strafferamma for brotsverket har prosessuell tyding, ikkje takast omsyn til føresegnene i § 3.

V.

I lov av 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet gjøres følgende endringer:

§ 10 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

Overskriften til kapittel 11 skal lyde:

       Generaladvokaten, førstekrigsadvokatene og krigsadvokatene.

§ 44 skal lyde:

       Ved utøvelsen av og tilsynet med myndigheten til å refse og ved etterforskningen av slike saker bistås de militære sjefer av generaladvokat, førstekrigsadvokat og krigsadvokat.

§ 45 skal lyde:

       Forklaring som opptas av generaladvokat, førstekrigsadvokat eller krigsadvokat, avgis i overvær av et vitne som medunderskriver protokollen. Slike vitner skal velges fra de lister som er nevnt i straffeprosessloven § 468. Dersom et militært rettsvitne ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan et borgerlig rettsvitne benyttes. Særskilt protokollfører bør om mulig brukes.

§ 46 skal lyde:

       Generaladvokaten utnevnes etter reglene i straffeprosessloven § 472 første ledd.

       Førstekrigsadvokatene og krigsadvokatene beskikkes etter reglene i straffeprosessloven § 472 andre ledd.

§ 47 første ledd første punktum skal lyde:

       I krigstid gjelder følgende særregler:

§ 47 første ledd nr. 9 oppheves.

§ 47 nytt annet ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i første ledd gjelder også i den utstrekning Kongen har truffet bestemmelse i medhold av straffeprosessloven § 463 femte ledd andre punktum.

VI.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Fra samme tid oppheves:

1.	Lov 29. mars 1900 nr 2 om Rettergangsmaaden i militære Straffesager.

2.	Lov 6. mai 1921 nr 1 om rettergangsmåten i militære straffesaker i fredstid.

3.	Midlertidig lov 17. desember 1920 nr 3 om forandring i lov om rettergangsmåten i militære straffesaker.

Oslo, i justiskomiteen, den 2. juni 1994.

Lisbeth Holand,

Anne Helen Rui,

Olav Akselsen,

leder.

ordfører.

sekretær.