Departementet anslår at den utvidede adgangen til tilbakekreving av feilutbetalte bidrag vil gjelde et beskjedent antall saker pr. år. På usikkert grunnlag anslås forslagene å gi en økning i refusjonsinntekten, og dermed en reduksjon av stønadsutgiftene, på 1-2 mill. kroner pr. år.

       Forslaget om adgang til fastsetting av bidrag etter Bidragsfogdens eget initiativ vil innebære en administrativt effektivisering. I den utstrekning adgangen til bidragsfastsettelse av eget tiltak fører til at bidrag forhøyes, vil dette gi økt inndekning av de offentlige refusjonskrav - med andre ord reduserte stønadsutgifter. Det kan regnes med en offentlig merinntekt som følge av en maskinell justering av bidrag i 1994 på minst 50 mill. kroner.

       De foreslåtte endringer om bortfall av rett til bidragsforskudd ved rett til utenlandsk barnepensjon eller annen stønad til livsopphold fra utlandet, antas ikke å ha nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser.

       Forslaget om adgang for Bidragsfogden til å fastsette bidraget lik militærtillegg/barnetillegg av eget initiativ vil medføre reduserte utgifter til overgangsstønad og bidragsforskudd gjennom at statens inntekter som følge av refusjon for utgiftene til disse stønadene øker. Reduksjonen av stønadsutgifter anslås til 1-2 mill. kroner. Forslaget om endret utbetaling av barnetillegg fra Folketrygden vil medføre en forenklet saksgang og forenklede bidragsoppgjør.

       Forslaget om forhøyelse av barnebidrag med tilbakevirkende kraft antas ikke å få nevneverdige økonomiske konsekvenser. Det vil imidlertid bli noe vanskeligere å få forhøyet barnebidraget med tilbakevirkende kraft. Forslaget antas for øvrig ikke å få administrative konsekvenser.