Komiteen, lederen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, William Engseth, Sigrun Eng, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, støtter Regjeringens arbeid for å legge forholdene bedre til rette for markedsarbeidet på både utenlands- og innenlandsmarkedet for norsk fisk.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, er fullt ut samd i det framlegget til endring i § 6 i Lov av 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer. Fleirtalet har merka seg at høyringsfråsegnene i all hovudsak er positive til endringsframlegget.

       Fleitalet har vidare merka seg at Regjeringa går inn for at det overordna ansvaret for marknadsarbeidet vert samla i eitt organ, Eksportutvalet for fisk. Fleirtalet er samd i dette.

       Fleirtalet har merka seg at framlegget ikkje medfører endringar i det eksisterande avgiftssystemet, men ein heimel for utvida bruk av midla til også å gjelde innanlands marknadsarbeid.

       Fleirtalet synar til brev frå Fiskeridepartementet av 25. mai 1994 der det vert sagt frå om at det i denne samanhang ikkje er tenkt noko auke i avgiftsnivået - og fleirtalet legg det til grunn. Fleirtalet vil understreke at det er viktig å komme raskt i gang med innanlandsk marknadsarbeid.

       Fleirtalet meiner det er viktig at departementet har eit nært samarbeid med næringa ved konkret utforming og organisering av det innanlandske marknadsarbeidet. Fleirtalet viser til at det er næringa sjølv som har avgjerande innverknad på dei midlane som vert kravde inn, og bruken av dei.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at departementet arbeider med organiseringen av det fremtidige markedsarbeidet i lys av et eventuelt EU-medlemskap og at dette må vurderes i en helhetlig sammenheng og avklares etter at avstemningsresultatet foreligger. Derimot er de foreliggende endringer av fiskeeksportloven et positivt bidrag til næringen uavhengig av et eventuelt EU-medlemskap.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det tidligere var Opplysningsutvalget for fisk som ivaretok markedsføringen innenlands. Dette utvalget ble imidlertid nedlagt, bl.a. fordi betalingsviljen i næringen selv for dette arbeidet ikke var tilstrekkelig tilstede, og at så mye som 70 % av utgiftene dermed måtte dekkes av statlig finansiering. Dette understreker behovet for å finne en finansieringsmodell for så vel innenlands som utenlands markedsføring av fisk som salgsleddet selv er villig til å betale for, og føler de har kontroll med.

       Disse medlemmer mener markedsføringstiltak bør betales og iverksettes av de som har kundekontakten, nemlig eksportørene og norske fiskehandlere. Felles markedsføringstiltak kan derfor anbefales i de tilfeller der eksportørene/fiskehandlerne selv ser nytten av det. Det er imidlertid en svakhet ved regjeringens modell at det ensidig er eksportørene som belastes økonomisk for utgiftene til markedsføringstiltak.

       Disse medlemmer stemte i sin tid i mot opprettelsen av Eksportutvalget for fisk bl.a. ut fra skepsis til å bygge opp et nytt fiskeribyråkrati på siden av eksisterende bransjesammenslutninger, og anbefalte i stedet at eksportørene bransjevis håndterte sine markeder. Dette er fortsatt vårt primære syn.

       Disse medlemmer konstaterer at selv om bransjen er enig i behovet for innenlands markedsføring, er det reist kritikk så vel mot at eksportørene ensidig betaler regningen, som at Eksportutvalget og ikke bransjeforeningene skal håndtere bruken av midlene.

       Disse medlemmer viser til at Fiskerinæringens Landsforening (FNL) støtter forslaget hvis man i tillegg får inn midler fra aktørene i det norske markedet, og de som betaler får overordnet kontroll med midlene. Disse medlemmer anser ikke dette oppfylt i Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser videre til at tunge eksportørforeninger som Unidos AL, Norges Tørrfiskeksportørers Landsforening og NFOL støtter forslaget om en fast finansiering, forutsatt at det organiseres under et eget sekretariat utenom Eksportutvalget for fisk. Disse medlemmer kan heller ikke se at dette kravet er oppfylt i Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser videre til hva en av de største aktørene i fiskeeksportbransjen, Hallvard Lerøy A/S, har uttrykt i et åpent brev til Fiskeriministeren av 16. mai 1994:

« I tillegg til Fiskeridepartementet, Eksportutvalgets administrasjon, utvalgets styre, utvalgets underutvalg, Markedsrådet for Oppdrettsnæring, Norges Eksportråd sentralt og Eksportrådet ved utekontorene som alle har mer eller mindre bastante oppfatninger om hvorledes felles markedsføring skal foregå, går foreninger, markedsbyråer og markedsforskere på eksportutvalget for å få midler til å gjennomføre sine ideer om felles markedsføring. Betalerne, eksportørene, og de øvrige aktive utøverne, oppdretterne og foredlingsbedriftene blir frustrerte tilskuere til det store kobbel av outsidere som uten å eie eller ha ansvar for en fisk, herjer i markedet på deres vegne »

       Disse medlemmer deler langt på vei den bekymring som her kommer til uttrykk.

       Disse medlemmer viser videre til at det er fremkommet berettiget tvil om at lovutkastet er i strid med de avsluttede EU-forhandlingene. Disse medlemmer viser til brev fra Høyre til fiskeriministeren av 24. mai 1994, og departementets svar av 25. mai 1994.

       Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen mener at det viktigste nå er å komme i gang med innenlands markedsføring, og at de endringer i loven som må gjennomføres hvis norsk EU-medlemskap kan utsettes til senere. Disse medlemmer vil likevel påpeke at de ikke ser noen grunn til å øke omfanget av lover og paragrafer som må forandres ved et EU-medlemskap utover det som er strengt nødvendig, og at dette kan skape inntrykk av å skyve arbeidet foran seg, eller til og med tildekke de reelle forhold.

       Departementets svar bekrefter at hele organiseringen og finansieringen av dagens markedsarbeid for fisk er i ferd med å bli gjennomgått med tanke på norsk EU-medlemskap. Det sies også at ved en slik omstilling knyttet til finansiering og organisering, vil problemstillingen først og fremst være knyttet til hvilket ledd i omsetningen avgiften skal kreves inn fra. Disse medlemmer vil påpeke at det også er et alternativ å la eksportører og andre gjennom frivillige sammenslutninger drive sitt markedsarbeid.

       Disse medlemmer vil ut fra en samlet vurdering, knyttet til så vel eksportbransjens egne innvendinger som det faktum at loven høyst sannsynlig er i strid med EU-forhandlingsresultatet, ikke kunne støtte Regjeringens forslag slik det foreligger. Fordi det likevel vil ha positive sider å øke satsingen på innenlands markedsarbeid, fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber regjeringen fremlegge ulike alternative forslag om finansiering av felles markedsføringstiltak for fiskeprodukter så vel innenlands som utenlands i tråd med innholdet i de gjennomførte EU-forhandlingene, og slik at bransjen selv har avgjørende innflytelse på de midler som innkreves og anvendes. »