1. Sammendrag

       Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag om endring i lov av 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer. Endringsforslaget relaterer seg til § 6 i ovennevnte lov, og innebærer at innkrevde avgiftsmidler kan brukes til dekning av utgifter ved både innenlands og utenlands markedsarbeid.

       Bakgrunnen for forslaget er at ordlyden i fiskeeksportloven ikke gir tilstrekkelig hjemmel for at innkrevde avgiftsmidler kan nyttes til innenlands markedsarbeid. Det finnes i dag heller ikke særskilt avgift hjemlet i annen lov for å ivareta finansieringen av det innenlandske markedsarbeidet for fisk. I henhold til forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer § 3, innkreves det i dag en årlig avgift på kr 15.000 fra godkjente eksportører til Eksportutvalget for fisk. Det innkreves også avgift på 3 promille av fob-verdien av eksportert fisk og fiskevarer, 5 promille av fob-verdien på oppdrettsprodukter av laks og ørret og 2 promille for produkter som hører inn under kap. 16.04 (fisk, tilberedt eller konservert) og 1605 (krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert) i tolltariffen.

       Det fremgår av proposisjonen at de løpende avgiftsmidler i 1994 vil beløpe seg til ca 59 mill. kroner. I tillegg kommer 6,75 mill. kroner i innkrevd årsavgift til Eksportutvalget for fisk.

       Fiskeridepartementet er av den oppfatning at det trengs en god og effektiv innenlands markedsføring, der næringen selv bærer det finansielle hovedansvar. Det påpekes at innenlandsmarkedet for fisk er et meget viktig og godt betalende marked, som bør pleies på lik linje med sektorer innenfor landbruksnæringen for at potensialet skal kunne utnyttes. I proposisjonen fremheves nødvendigheten av å se de markedstiltak som iverksettes nasjonalt og internasjonalt i sammenheng for å få til en helhetlig strategi for markedsarbeidet.

       Fiskeridepartementet vil i tiden fremover vurdere, i samråd med næringen, hvordan det innenlandske markedsarbeidet konkret skal organiseres. Generelt sett legger departementet opp til at det ved organisering av disse aktivitetene i stor utstrekning benyttes bransjeutvalg som premissgivere for aktiviteten, på lik linje med det øvrige markedsarbeidet. Det vil dermed være Eksportutvalget for fisk som vil inneha den bevilgende myndighet for avgiftsmidlene. Utvalget kan enten selv iverksette markedstiltak eller kanalisere midler til andre organer for selve gjennomføringen av tiltakene.

       Det fremgår av proposisjonen at høringsuttalelsene i all hovedsak er positive til lovendringsforslaget. Uenigheten går primært på hvordan arbeidet skal organiseres. Det påpekes at endringsforslaget ikke vil ha noen økonomiske konsekvenser for næringsutøverne, da det ikke vil innebære noen økt avgiftsbelastning. Lovendringen forutsetter ingen overføring av offentlige midler til markedsarbeidet.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, lederen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, William Engseth, Sigrun Eng, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, støtter Regjeringens arbeid for å legge forholdene bedre til rette for markedsarbeidet på både utenlands- og innenlandsmarkedet for norsk fisk.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, er fullt ut samd i det framlegget til endring i § 6 i Lov av 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer. Fleirtalet har merka seg at høyringsfråsegnene i all hovudsak er positive til endringsframlegget.

       Fleitalet har vidare merka seg at Regjeringa går inn for at det overordna ansvaret for marknadsarbeidet vert samla i eitt organ, Eksportutvalet for fisk. Fleirtalet er samd i dette.

       Fleirtalet har merka seg at framlegget ikkje medfører endringar i det eksisterande avgiftssystemet, men ein heimel for utvida bruk av midla til også å gjelde innanlands marknadsarbeid.

       Fleirtalet synar til brev frå Fiskeridepartementet av 25. mai 1994 der det vert sagt frå om at det i denne samanhang ikkje er tenkt noko auke i avgiftsnivået - og fleirtalet legg det til grunn. Fleirtalet vil understreke at det er viktig å komme raskt i gang med innanlandsk marknadsarbeid.

       Fleirtalet meiner det er viktig at departementet har eit nært samarbeid med næringa ved konkret utforming og organisering av det innanlandske marknadsarbeidet. Fleirtalet viser til at det er næringa sjølv som har avgjerande innverknad på dei midlane som vert kravde inn, og bruken av dei.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at departementet arbeider med organiseringen av det fremtidige markedsarbeidet i lys av et eventuelt EU-medlemskap og at dette må vurderes i en helhetlig sammenheng og avklares etter at avstemningsresultatet foreligger. Derimot er de foreliggende endringer av fiskeeksportloven et positivt bidrag til næringen uavhengig av et eventuelt EU-medlemskap.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det tidligere var Opplysningsutvalget for fisk som ivaretok markedsføringen innenlands. Dette utvalget ble imidlertid nedlagt, bl.a. fordi betalingsviljen i næringen selv for dette arbeidet ikke var tilstrekkelig tilstede, og at så mye som 70 % av utgiftene dermed måtte dekkes av statlig finansiering. Dette understreker behovet for å finne en finansieringsmodell for så vel innenlands som utenlands markedsføring av fisk som salgsleddet selv er villig til å betale for, og føler de har kontroll med.

       Disse medlemmer mener markedsføringstiltak bør betales og iverksettes av de som har kundekontakten, nemlig eksportørene og norske fiskehandlere. Felles markedsføringstiltak kan derfor anbefales i de tilfeller der eksportørene/fiskehandlerne selv ser nytten av det. Det er imidlertid en svakhet ved regjeringens modell at det ensidig er eksportørene som belastes økonomisk for utgiftene til markedsføringstiltak.

       Disse medlemmer stemte i sin tid i mot opprettelsen av Eksportutvalget for fisk bl.a. ut fra skepsis til å bygge opp et nytt fiskeribyråkrati på siden av eksisterende bransjesammenslutninger, og anbefalte i stedet at eksportørene bransjevis håndterte sine markeder. Dette er fortsatt vårt primære syn.

       Disse medlemmer konstaterer at selv om bransjen er enig i behovet for innenlands markedsføring, er det reist kritikk så vel mot at eksportørene ensidig betaler regningen, som at Eksportutvalget og ikke bransjeforeningene skal håndtere bruken av midlene.

       Disse medlemmer viser til at Fiskerinæringens Landsforening (FNL) støtter forslaget hvis man i tillegg får inn midler fra aktørene i det norske markedet, og de som betaler får overordnet kontroll med midlene. Disse medlemmer anser ikke dette oppfylt i Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser videre til at tunge eksportørforeninger som Unidos AL, Norges Tørrfiskeksportørers Landsforening og NFOL støtter forslaget om en fast finansiering, forutsatt at det organiseres under et eget sekretariat utenom Eksportutvalget for fisk. Disse medlemmer kan heller ikke se at dette kravet er oppfylt i Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser videre til hva en av de største aktørene i fiskeeksportbransjen, Hallvard Lerøy A/S, har uttrykt i et åpent brev til Fiskeriministeren av 16. mai 1994:

       Disse medlemmer deler langt på vei den bekymring som her kommer til uttrykk.

       Disse medlemmer viser videre til at det er fremkommet berettiget tvil om at lovutkastet er i strid med de avsluttede EU-forhandlingene. Disse medlemmer viser til brev fra Høyre til fiskeriministeren av 24. mai 1994, og departementets svar av 25. mai 1994.

       Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen mener at det viktigste nå er å komme i gang med innenlands markedsføring, og at de endringer i loven som må gjennomføres hvis norsk EU-medlemskap kan utsettes til senere. Disse medlemmer vil likevel påpeke at de ikke ser noen grunn til å øke omfanget av lover og paragrafer som må forandres ved et EU-medlemskap utover det som er strengt nødvendig, og at dette kan skape inntrykk av å skyve arbeidet foran seg, eller til og med tildekke de reelle forhold.

       Departementets svar bekrefter at hele organiseringen og finansieringen av dagens markedsarbeid for fisk er i ferd med å bli gjennomgått med tanke på norsk EU-medlemskap. Det sies også at ved en slik omstilling knyttet til finansiering og organisering, vil problemstillingen først og fremst være knyttet til hvilket ledd i omsetningen avgiften skal kreves inn fra. Disse medlemmer vil påpeke at det også er et alternativ å la eksportører og andre gjennom frivillige sammenslutninger drive sitt markedsarbeid.

       Disse medlemmer vil ut fra en samlet vurdering, knyttet til så vel eksportbransjens egne innvendinger som det faktum at loven høyst sannsynlig er i strid med EU-forhandlingsresultatet, ikke kunne støtte Regjeringens forslag slik det foreligger. Fordi det likevel vil ha positive sider å øke satsingen på innenlands markedsarbeid, fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber regjeringen fremlegge ulike alternative forslag om finansiering av felles markedsføringstiltak for fiskeprodukter så vel innenlands som utenlands i tråd med innholdet i de gjennomførte EU-forhandlingene, og slik at bransjen selv har avgjørende innflytelse på de midler som innkreves og anvendes. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen fremlegge ulike alterantive forslag om finansiering av felles markedsføringstiltak for fiskeprodukter såvel innenlands som utenlands i tråd med innholdet i de gjennomførte EU-forhandlingene, og slik at bransjen selv har avgjørende innflytelse på de midler som innkreves og anvendes.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

       I lov av 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer gjøres følgende endring:

§ 6 skal lyde:

       Departementet kan fastsette forskrift om at det skal svares:

       Avgiftens størrelse fastsettes av departementet. Avgift som oppkreves etter første ledds bokstav b) kan inndrives ved utpanting.

       Avgift som innbetales i medhold av paragrafen her, kan bl.a. nyttes til:

       Departementet gir nærmere bestemmelser om oppkreving og anvendelse av innkomne avgiftsmidler. Departementet kan bestemme at en bestemt del av midlene skal gis som tilskudd til driften av en interesseorganisasjon for produsenter og eksportører.

       Denne lov trer i kraft straks.

Vedlegg 1: Brev til fiskeriminister Jan Henry T Olsen v/Lisbeth Berg Hansen fra stortingsrepresentant Kristin Krohn Devold, datert 24. mai 1994.

       På vegne av Høyres fraksjon i Næringskomiteen vil jeg i anledning komiteens behandling av Ot.prp. nr. 51 om endring av Fiskeeksportloven be om at følgende spørsmål besvares så snart som mulig, av hensyn til komiteens videre fremdrift i saken.

       1. Hvordan vil norsk EU-medlemskap innvirke på dagens avgiftsinnkreving fra norske fiskeeksportører for å finansiere felles markedsføringstiltak?

       2. Hvordan vil den foreslåtte lovendring som inkluderer innenlands markedsføring i de tiltak eksportavgiften kan anvendes til, bli påvirket av et EU-medlemskap?

       3. Hvis norsk EU-medlemskap, hvilken finansieringsmodell vil det da være naturlig å velge for såvel innenlands som utenlands markedsføring av fisk?

       4. Fra evt. stortingsvedtak for endring i fiskeeksportloven i juni til EU-avstemming i november er det vel fem måneder. Regner departementet at dette er nok tid til å oppnå konkrete positive resultater, hvis loven må revurderes allerede etter så kort tid?

Vedlegg 2: Brev fra Fiskeridepartementet til Høyres stortingsgruppe, datert 25. mai 1994.

       Det vises til Deres brev av 24. mai vedrørende ovennevnte.

       I Ot.prp. nr. 51 (1993-1994) har Fiskeridepartementet fremmet forslag om at den avgift som kreves inn med hjemmel i fiskeeksportloven, også kan benyttes til finansiering av innenlands markedsføring. Lovforslaget innebærer dermed at anvendelsen av de innkrevde avgiftsmidlene utvides. Fiskeeksportloven gir i dag bare hjemmel for eksportrettet markedsføring. Departementet har - med bred oppslutning i næringen - funnet det nødvendig å etablere et fast finansieringsgrunnlag for det innenlandske markedsarbeidet.

       Forslaget innebærer dermed ingen endring av det eksisterende avgiftssystemet, kun en hjemmel for utvidet bruk av midlene til innenlands markedsarbeid i den utstrekning dette også vil være formålstjenlig for eksporten. Det er fremdeles eksportørene som skal betale avgiften. Det er heller ikke påtenkt noen økning i avgiftsnivået i denne forbindelse.

       Organiseringen av det fremtidige markedsarbeidet i lys av et eventuelt EU-medlemskap må vurderes i en helhetlig sammenheng der hele organiseringen og finansieringen av dagens markedsarbeid vil bli gjennomgått. Dette arbeidet er i gang i departementet i dag. De konklusjoner man i denne forbindelse vil trekke, vil ikke påvirkes av den endring man her har foreslått.

       Selv om organiseringen og finansieringsmåten til Eksportutvalget for fisk eventuelt endres i en medlemskapssituasjon, tar departementet sikte på at det arbeid utvalget i dag utfører videreføres. Spørsmålet i denne forbindelse vil dermed være hvordan dette skal gjøres, og ikke om det skal gjøres. Ved en eventuell omstilling vil problemstillingene først og fremst være knyttet til på hvilket ledd i omsetningen avgiften skal kreves inn.

       Departementet er dermed av den oppfatning at det allerede nå er behov for at det etableres en hjemmel for finansiering av det innenlandske markedsarbeidet. Vurderingen av hvordan disse oppgavene skal videreføres i lys av et EU-medlemskap vil dermed omfatte det totale markedsarbeidet, både innenlands og utenlands. Det er derfor departementets vurdering at den foreslåtte endringen i fiskeeksportloven vil være et viktig element også i det fremtidige markedsarbeidet innenfor EU - og på denne måten ikke kan ses på som en midlertidig sak frem til folkeavstemningen i november.