1. Innledning

       Til Odelstinget.

       I proposisjonen vert det lagt fram forslag til endringar i revisorlova, aksjelova og rekneskapslova. Det vert gjort framlegg om å endra § 1 i revisorlova slik at ansvarlege selskap med opp til fem deltakarar skal fritakast frå revisjonsplikt dersom driftsinntektene av den samla verksemda ikkje overstig 2 mill. kroner. (Eit slikt fritak for revisjonsplikt gjeld i dag for personleg næringsdrivande.)

       Ein tek sikte på at desse endringane skal kunne få verknad allereie frå årsoppgjeret for 1993.

       Det vert også gjort framlegg om endringar i aksjelova og rekneskapslova som har til føremål å innføra opplysningsplikt om særfordelar til leiarar, m.a. dei såkalla « fallskjermane ». Endringane er tenkt å få verknad frå rekneskapsåret 1994. I proposisjonen vert det innleiingsvis gjort greie for arbeidet til Rekneskapslovutvalet og Revisjonslovutvalet.

2. Grensa for revisjonsplikt

       Kva revisjonsplikta femnar om vert definert i § 1 i revisjonslova. Paragrafen definerer fritak i fyrste rekkje for personleg næringsdrivande, som kan fritakast frå revisjonsplikt dersom driftsinntektene av den samla inntekta ikkje overstig 2 mill. kroner.

       Finansdepartementet gjer no framlegg om at ansvarlege selskap med opp til fem deltakarar bør jamstellast med personleg næringsdrivande når det gjeld fritaket frå revisjonsplikt.

       Somme av høyringsinstansane har argumentert mot framlegget, men departementet slår fast at det ikkje er samd i at selskapslova eller førearbeida til ho kan takast til inntekt for at det skal vere ei ufråvikeleg revisjonsplikt for ansvarlege selskap.

       For ei nærare utgreiing om Rekneskapslovutvalet sitt framlegg og om synet til høyringsinstansane, viser ein til proposisjonen.

       Når det gjeld kommandittselskap, vert det opplyst at kommandittselskapa i mange høve er organiserte slik at komplementaren er eit aksjeselskap. I eit slikt høve føreligg det i røynda eit avgrensa ansvar andsynes tredjemann. Departementet viser til at ein slik selskapskonstruksjon er omfatta av 4. selskapsdirektiv etter EØS-avtalen, og etter artikkel 51 i dette direktivet skal selskap som høyrer inn under direktivet, ha revisjonsplikt. Det er difor i utkastet til lov gjort unntak for kommandittselskap der komplementaren har avgrensa ansvar frå fritaket frå revisjonsplikt.

3. Offentleg innsyn om særfordelar til leiarar

       Finansdepartementet sendte i mars 1993 ut eit høyringsnotat der det vart gjort framlegg om opplysningsplikt for særskilt godtgjersle til leiarane i selskap ved oppgjer eller ved endring i deira tilsettingsvilkår, dei såkalla « fallskjermane ». Høyringsnotatet er attgjeve heilt ut i proposisjonen, og synet til høyringsinstansane vert gjennomgått.

       I høyringsnotatet strekar departementet m.a. under at opplysningar om alle økonomiske tilhøve mellom eit føretak og dei tilsette, eigarar eller tillitsvalte vil kunne vere avgjerande for å vurdere korleis føretaket vert drive. Avtale om særskilt sluttvederlag til leiarar og tillitsvalte er såleis berre eitt av fleire tilhøve som bør vurderast skal koma inn under opplysningsplikta. Spørsmålet om kva for tilhøve som naturleg kan koma inn under opplysningsplikta, og korleis plikta skal utformast, er ei omfattande problemstilling som etter departementet sitt syn krev nærare utgreiing. Ein ser det som mest føremålstenleg at Rekneskapslovutvalet vurderer desse tilhøva, og dette utvalet er bede om å sjå på desse spørsmåla.

       Dei føreslåtte endringane i lov om aksjeselskap og i lov om rekneskapsplikt tek sikte på å innføra opplysningsplikt for særskilt avtalte ytingar ved opphør eller endring ved tilsetjingsvilkåra til leiarar og tillitsvalte, dvs. til dagleg leiar og styreleiaren. Opplysningsplikta vil også femna om pensjonsavtale der verksemda sjølv har plikt til å utbetala pensjon til dagleg leiar eller styreleiaren.

       Avtalefesta kollektiv pensjonsyting gjennom pensjonskasse eller forsikringsselskap som vert ytt til ein leiar som sluttar i stillinga si, vil etter departementet sitt framlegg falla utanfor opplysningsplikta. Det blir gjort framlegg om at det skal gjerast klårt greie for dette i lovteksta.

       Departementet grunngjev framlegget slik:

       Opplysningsplikta skal etter departementet sitt framlegg gjelda «særskilt vederlag». Dette skal forståast slik at vederlaget må vere av eit visst omfang før opplysningsplikta vert gjort gjeldande. Det vert gjort framlegg om at departementet i føresegner kan gjeva nærare reglar om kva for yting som ikkje skal omfattast av opplysningsplikta.

       Departementet gjer framlegg om at føresegnene om opplysningsplikt for særskilt vederlag ved opphør eller endring ved tilsetjingsvilkåra vert tekne inn i føresegnene om tilleggsopplysningar (notar) til årsoppgjeret. Departementet legg likevel til grunn at Rekneskapslovutvalet i sitt arbeid syter for ei meir heilskapleg vurdering av kor dei ulike opplysningane skal framgå.

4. Økonomiske og administrative konsekvensar

       Departementet går ut frå at framlegget om utviding av grensa for revisjonsplikt vil føra til monalege innsparingar for dei føretaka det gjeld. Når det gjeld framlegget om opplysningsplikt for særskilt sluttvederlag til dagleg leiar og styreleiaren, reknar departementet med at dette ikkje vil få nemnande økonomiske eller administrative konsekvensar for føretaka.

5. Komiteens merknader

Grensa for revisjonsplikt

       Komiteen stør framlegget om at ansvarlege selskap med opp til 5 deltakarar vert fritekne frå revisjonsplikta dersom driftsinntektene ligg innanfor ei viss grense.

       Komiteen viser til at det ved fleire høve har vore peika på at driftsinntektsgrensa for revisjonsplikta har vore for låg. Grensa har stått stille sidan 1984. Sjølv om einskilde høyringsinstansar er mot ei kvar endring av revisjonspliktsgrensa, viser dei fleste høyringsfråsegnene til at grensa bør aukast.

       Komiteen vil peike på at Rekneskapslovutvalet gjorde framlegg om følgjande i NOU 1993:2 :

       Komiteen vil peike på at departementet viser til at forbrukar- og administrasjonskomiteen i Innst.O.nr.116 (1992-1993) gjorde framlegg om ei kopling mellom bruk av autorisert rekneskapsførar og revisjonsplikt.

       Komiteen har merka seg at forbrukar- og administrasjonskomiteen i den nemnde innstillinga bad departementet snarast råd om å vurdere ei generell endring av grensa slik Rekneskapslovutvalet gjorde framlegg om i si utgreiing.

       Komiteen strekar under at Kredittilsynet legg stor vekt på dei tiltaka som styresmaktene nyttar i kampen mot økonomisk kriminalitet, og er oppteken av at det skal vera strenge krav til rekneskap og revisjon.

       Komiteen viser til at også Kredittilsynet har akseptert å heve driftsinntektsgrensa til 5 mill. kroner med den føresetnaden at det vert arbeidd ut andre rutinar for å få stadfesta ein del viktige tilhøve omkring skiping av selskap og avleggjing av rekneskap.

       Komiteen ser på denne utvidinga av fritak for revisjonsplikt for små verksemder som ei hjelp til ønskjet om å skipe nye tiltak og å trygge arbeidsplassane. Komiteen er kjent med at den samla innsparinga for verksemdene ved å auke grensa frå 2 til 5 mill. kroner vil vera vesentleg. Komiteen føreset at omsynet til ålmenta og det offentlege vert sikra ved at rekneskapsførselen er oversiktleg og i samsvar med reglane i rekneskapslova og at det er høve til kontroll.

       Komiteen vil også peike på at revisjonsplikt for små firma i mange høve vil utgjera ein relativt tung utgiftspost i den totale økonomien i firmaet.

       Etter ei samla vurdering vil komiteen gjere framlegg om at grensa for revisjonsplikt vert auka i tråd med framlegget frå Rekneskapslovutvalet til 5 mill. kroner og at endringane vert gjort gjeldande frå 1994. Komiteen reknar med at departementet vil justere grensa med jamnlege mellomrom, til dømes kvart fjerde år.

       Komiteen ser at det i visse høve kan vera grunnar til å gjera unntak frå revisjonsplikt når deltakartalet er større enn 5 og driftsinntektene småe, slik det stundom er innom ymse samarbeidstiltak (maskinsamarbeid, drift av skogteigar, utnytting av utmark osv.). Komiteen ser positivt på samarbeidstiltak innan ulike næringar med sikte på å få ned kostnadene og vil streke under kor viktig det er at prinsippet om likebehandling også gjeld mellom ulike typar ansvarlege selskap.

       Komiteen vil ikkje ta stilling til kor vidt deltakartalet allment bør løftast til eit høgare tal enn 5, men finn det rimeleg at departementet kan gjera unntak når det er påkravt.

       Komiteen vil difor gjera framlegg om eit tillegg i ordlyden til revisjonslova § 1, tredje ledd:

       « Departementet kan fastsette høyere beløpsgrenser og deltakerantall for særskilte grupper av virksomheter og foretak. »

Offentleg innsyn i særskilte vederlag til leiarar

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå departementet om at aksjelova og rekneskapslova skal endrast slik at det blir opplysningsplikt om særskilte vederlag til dagleg leiar eller styreleiar, såkalla « fallskjermar », som vert motteke ved slutten av eller ved endring i tilsetjingsforholdet.

       Komiteens fleirtal, medlemane frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og representanten Wetterstad, viser til at spørsmålet om å utvide omfang og spesifisering av særskilte vederlag har vore framme i samfunnsordskiftet. Fleirtalet ser at det kan vera avgrensingsproblem i slike spørsmål, og finn det positivt at departementet vil gjera ei nærare vurdering på desse områda. Fleirtalet viser til brev frå departementet 10. mai 1994 som svar på komiteens brev av 5. mai (vedlegg). Fleirtalet føreset at Rekneskapslovutvalet vurderer desse spørsmåla nøyare, inklusive opsjonsavtalar, og at departementet seinare kjem med saken til Stortinget på ein høveleg måte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at frynsegoder i form av « fallskjermer » fikk et voksende omfang på 80-tallet. Lovverket har så langt ikke i tilstrekkelig grad fanget opp denne utviklinga. Regjeringas forslag innebærer derfor større åpenhet når det gjelder lederes økonomiske forhold.

       Disse medlemmer ser imidlertid behov for å utvide opplysningsplikten, både når det gjelder hvilke ansettelsesforhold og verv som denne plikten skal gjøres gjeldende for, i tillegg til at opplysninger om opsjonsavtaler, bonus- og resultatpremieordninger, forsikrings, pensjons- og førtidspensjonsavtaler o.l. bør omfattes av opplysningsplikten.

       Disse medlemmer mener også at styremedlemmer og stillinger av « ledende eller kontrollerende art » bør omfattes av denne plikten, slik det er fremmet forslag om i høringsnotatet fra departementet. Slik forslag til lovtekst i dag er utformet, vil ikke mellomledere, f.eks. direktørsjiktet i store og mellomstore selskaper, være omfattet av loven, noe disse medlemmer finner uheldig.

       Disse medlemmer ser ingen gode grunner til at en slik plikt til å oppgi opplysninger om de forhold som nevnt ovenfor, skal avgrenses til om det overstiger visse beløp. I et samfunn som tar sikte på større åpenhet rundt enkeltpersoners økonomiske forhold i næringslivet, vil innføring av beløpsgrenser kunne undergrave arbeidet med å fastslå et prinsipp om at alle opplysninger om « gyldne fallskjermer » skal gis uavhengig av « fallskjermens » størrelse eller verdi.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at § 11-8 første ledd nytt nr. 18 i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper skal lyde:

       « Dersom selskapet har forpliktet seg overfor styremedlemmer, herunder styreleder, eller ansatte personer i stilling av ledende eller kontrollerende art til å gi særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, skal det gis opplysning om arten og omfanget av forpliktelsen. Plikten til å gi opplysninger gjelder også for forhold som opsjonsavtaler, bonus- og resultatpremieordninger, forsikrings-, pensjons-, og førtidspensjonsavtaler. Dersom forpliktelsen som nevnt i første ledd har opphørt eller er endret i løpet av regnskapsåret, skal det opplyses om årsaken til de økonomiske virkninger av opphøret eller endringen. »

       Den samme ordlyd foreslås som nytt ledd nr. 16 i § 19 i lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

§ 11-8 første ledd nytt nr. 18 i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper skal lyde:

       Dersom selskapet har forpliktet seg overfor styremedlemmer, herunder styreleder, eller ansatte personer i stilling av ledende eller kontrollerende art til å gi særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, skal det gis opplysning om arten og omfanget av forpliktelsen. Plikten til å gi opplysninger gjelder også for forhold som opsjonsavtaler, bonus- og resultatpremieordninger, forsikrings-, pensjons-, og førtidspensjonsavtaler. Dersom forpliktelsen som nevnt i første ledd har opphørt eller er endret i løpet av regnskapsåret, skal det opplyses om årsaken til de økonomiske virkninger av opphøret eller endringen.

Forslag 2

§ 19 første ledd nytt nr. 16 i lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. skal lyde:

       Dersom selskapet har forpliktet seg overfor styremedlemmer, herunder styreleder, eller ansatte personer i stilling av ledende eller kontrollerende art til å gi særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, skal det gis opplysning om arten og omfanget av forpliktelsen. Plikten til å gi opplysninger gjelder også for forhold som opsjonsavtaler, bonus- og resultatperemieordninger, forsikrings-, pensjons-, og førtidspensjonsavtaler. Dersom forpliktelsen som nevnt i første ledd har opphørt eller er endret i løpet av regnskapsåret, skal det opplyses om årsaken til de økonomiske virkninger av opphøret eller endringen.

7. Komiteens tilråding

       Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjera følgjande

I.

I lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

       Regnskapspliktige etter lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven) har revisjonsplikt etter denne lov.

       Revisjonsplikt etter første ledd gjelder likevel ikke dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn 5 mill. kroner. Viser årsoppgjøret driftsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsår. Dersom driftsinntektene i to påfølgende regnskapsår synker under beløpsgrensen, faller revisjonsplikten bort med virkning fra og med det tredje regnskapsåret. Fritaket for revisjonsplikt for regnskapspliktige som omfattes av selskapsloven ( lov 21. juni 1985 nr. 83 ), gjelder bare dersom antallet deltakere ikke overstiger fem. Fritaket gjelder ikke for kommandittselskap hvor komplementaren er en juridisk person med begrenset ansvar.

       Departementet kan fastsette høyere beløpsgrenser og deltakerantall for særskilte grupper av virksomheter eller foretak.

       Fritaket fra revisjonsplikt etter annet ledd gjelder ikke når revisjonsplikten følger av annen lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov.

II.

I lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper gjøres følgende endring:

§ 11-8 første ledd nytt nr. 18 skal lyde:

       Dersom selskapet har forpliktet seg overfor daglig leder eller styrets leder til å gi særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, skal det gis opplysning om arten og omfanget av forpliktelsen. Plikten til å gi opplysning gjelder likevel ikke for avtalefestet kollektiv pensjonsytelse gjennom pensjonskasse eller forsikringsselskap.

       Dersom forpliktelse som nevnt i første ledd har opphørt eller er endret i løpet av regnskapsåret, skal det opplyses om årsaken til og de økonomiske virkninger av opphøret eller endringen.

       Departementet kan i forskrift bestemme at ytelser av mindre omfang ikke skal omfattes av opplysningsplikten etter dette nr.

III.

I lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. gjøres følgende endring:

§ 19 første ledd nytt nr. 16 skal lyde:

       Dersom foretaket har forpliktet seg overfor daglig leder eller styrets leder til å gi særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, skal det gis opplysning om arten og omfanget av forpliktelsen. Plikten til å gi opplysning gjelder likevel ikke for avtalefestet kollektiv pensjonsytelse gjennom pensjonskasse eller forsikringsselskap.

       Dersom forpliktelse som nevnt i første ledd har opphørt eller er endret i løpet av regnskapsåret, skal det opplyses om årsaken til og de økonomiske virkninger av opphøret eller endringen.

       Departementet kan i forskrift bestemme at ytelser av mindre omfang ikke skal omfattes av opplysningsplikten etter dette nr.

IV.

I lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. gjøres følgende endring:

§ 21 B sjette ledd skal lyde:

       Dersom det på grunn av konsernets sammensetning eller av andre grunner ikke uten store vansker lar seg gjøre å følge reglene foran, kan det gjøres slike unntak fra bestemmelsene som forholdene tilsier. Kongen kan i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra plikten til å utarbeide konsernoppgjør hvor samtlige aksjer eller andeler i morselskapet eies av et annet selskap.

V.

       Loven trer i kraft straks.

       Loven har virkning første gang for regnskapsåret 1994 eller avvikende regnskapsår som utløper i 1994.

Vedlegg: Brev av 10. mai 1994 fra statsråd Sigbjørn Johnsen til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

       Det vises til brev 5. mai 1994 fra Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité.

Spørsmål 1

       « Bør endringane i revisorlova gjelde frå 1993 eller 1994, når avgjevinga for innstillinga blir på eit tidspunkt der dei fleste næringsdrivande har levert sjølmelding for 1993, men andre ikkje? »

Svar

       Departementet har ingen merknader til at endringene i revisorloven gjøres gjeldende fra 1994.

Spørsmål 2

       « Kva er grunnane til at det berre er « daglig leder » og « styrets leder » som skal ha opplysningsplikt for særskilte vederlag? »

Svar

       Etter departementets vurdering vil de mest vesentlige vederlagsforpliktelser i praksis gjelde daglig leder og styreleder. Det vil derfor først og fremst være disse personers særskilte vederlag som vil kunne ha interesse for allmennheten og for selskapets aksjonærer og kreditorer. Et særlig viktig hensyn ved opplysningsplikten er de signal- og insentiv-virkningene en avtale om sluttvederlag kan gi. Dette hensynet blir godt ivaretatt selv om opplysningsplikten blir avgrenset til daglig leder og styreleder.

       Departementet har for øvrig tatt i betraktning at angivelsen av en videre gruppe antagelig vil måtte bli skjønnsmessig, og at dette vil kunne lede til avgrensningsproblemer ved anvendelsen av bestemmelsen.

       Ved å la opplysningsplikten gjelde daglig leder og styreleder har departementet funnet det unødvendig å knytte opplysningsplikten til noen bestemt beløpsgrense. Etter departementets vurdering bidrar også dette til å forenkle anvendelsen av bestemmelsen.

Spørsmål 3

       « Dekkjer « opsjonsbegrepet » ymse slag ordningar? Bør vederlagsordningar spesifiserast, eller kjem ein bort i praktiske vanskar med å liste opp spesifiserte ordningar? »

Svar

       I lovutkastet har departementet brukt begrepet « særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet ». Med dette er det i første rekke tenkt på fallskjermavtaler og pensjonsavtaler hvor bedriften selv forplikter seg til å utbetale pensjonen. I praksis vil det være vanskelig å spesifisere vederlagsordningene nærmere. En ulempe ved å spesifisere vederlagsordningene vil dessuten være at en da utelukker fra opplysningsplikten eventuelle nye ordninger som en i dag ikke kjenner til, men som det ut fra lovens formål vil være ønskelig å undergi opplysningsplikt.

       Departementet viser for øvrig til at det foreslås gitt en forskriftshjemmel hvor departementet kan gi nærmere regler om hvilke ytelser som ikke skal omfattes av opplysningsplikten, dvs. en negativ avgrensning av vederlagsordningen.

       Departementet har ikke tatt sikte på at avtaler om aksjeopsjoner o.l. skal omfattes av proposisjonen, blant annet fordi spørsmålet om opplysningsplikt for aksjeopsjoner ikke har vært forelagt høringsinstansene. Dette er et spørsmål som etter departementets vurdering krever nærmere utredning, og som departementet tar sikte på å komme tilbake til.