Det vises til brev 5. mai 1994 fra Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité.

Spørsmål 1

       « Bør endringane i revisorlova gjelde frå 1993 eller 1994, når avgjevinga for innstillinga blir på eit tidspunkt der dei fleste næringsdrivande har levert sjølmelding for 1993, men andre ikkje? »

Svar

       Departementet har ingen merknader til at endringene i revisorloven gjøres gjeldende fra 1994.

Spørsmål 2

       « Kva er grunnane til at det berre er « daglig leder » og « styrets leder » som skal ha opplysningsplikt for særskilte vederlag? »

Svar

       Etter departementets vurdering vil de mest vesentlige vederlagsforpliktelser i praksis gjelde daglig leder og styreleder. Det vil derfor først og fremst være disse personers særskilte vederlag som vil kunne ha interesse for allmennheten og for selskapets aksjonærer og kreditorer. Et særlig viktig hensyn ved opplysningsplikten er de signal- og insentiv-virkningene en avtale om sluttvederlag kan gi. Dette hensynet blir godt ivaretatt selv om opplysningsplikten blir avgrenset til daglig leder og styreleder.

       Departementet har for øvrig tatt i betraktning at angivelsen av en videre gruppe antagelig vil måtte bli skjønnsmessig, og at dette vil kunne lede til avgrensningsproblemer ved anvendelsen av bestemmelsen.

       Ved å la opplysningsplikten gjelde daglig leder og styreleder har departementet funnet det unødvendig å knytte opplysningsplikten til noen bestemt beløpsgrense. Etter departementets vurdering bidrar også dette til å forenkle anvendelsen av bestemmelsen.

Spørsmål 3

       « Dekkjer « opsjonsbegrepet » ymse slag ordningar? Bør vederlagsordningar spesifiserast, eller kjem ein bort i praktiske vanskar med å liste opp spesifiserte ordningar? »

Svar

       I lovutkastet har departementet brukt begrepet « særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet ». Med dette er det i første rekke tenkt på fallskjermavtaler og pensjonsavtaler hvor bedriften selv forplikter seg til å utbetale pensjonen. I praksis vil det være vanskelig å spesifisere vederlagsordningene nærmere. En ulempe ved å spesifisere vederlagsordningene vil dessuten være at en da utelukker fra opplysningsplikten eventuelle nye ordninger som en i dag ikke kjenner til, men som det ut fra lovens formål vil være ønskelig å undergi opplysningsplikt.

       Departementet viser for øvrig til at det foreslås gitt en forskriftshjemmel hvor departementet kan gi nærmere regler om hvilke ytelser som ikke skal omfattes av opplysningsplikten, dvs. en negativ avgrensning av vederlagsordningen.

       Departementet har ikke tatt sikte på at avtaler om aksjeopsjoner o.l. skal omfattes av proposisjonen, blant annet fordi spørsmålet om opplysningsplikt for aksjeopsjoner ikke har vært forelagt høringsinstansene. Dette er et spørsmål som etter departementets vurdering krever nærmere utredning, og som departementet tar sikte på å komme tilbake til.