4.1 Innledning

       Ved å innhente opplysninger om andre lands registre, fremgår det at det foreligger flere alternative opplegg for registrering av båter. For noen land kan det være et begrenset bruksområde som har vært utslagsgivende for valg av f.eks. lokale løsninger. Disse land kan dessuten ha en eller flere sentrale løsninger i tillegg til bruk for sentrale formål. Andre land har ut fra sin håndtering av andre offentlige oppgaver valgt mere fylkesvise løsninger. Slike alternative opplegg har også vært fremme i den norske debatten.

4.2  Offentlig eller privat register

       De enkelte politikamre er registerholdere for dagens småbåtregistre. Dessuten håndterer ulike instanser en rekke offentlige registre for ivaretakelse av flere samfunnsbehov knyttet til skip, fiskefartøy og radiokommunikasjon. Også på andre områder er det flere registre som drives av og er tilrettelagt av det offentlige. Enkelte brukerorganisasjoner og forsikringsselskap har etablert frivillige registre ut fra egne behov.

       Finansdepartementet mener at et fremtidig sentralregister for fritids- og småbåter bør ivareta en rekke ulike formål. Registeret bør opprettes i medhold av lov og drives av offentlige myndigheter. Dette gjelder ikke minst for en eventuell innføring av årsavgift på båter og krav om obligatorisk ansvarsforsikring.

4.2.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til at det opprettes et sentralregister i medhold av lov og at dette drives av offentlige myndigheter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

4.3  Frivillig eller pliktig registrering

       Som nevnt bør et fremtidig register kunne ivareta en rekke behov. Etter departementets mening vil et register basert på frivillighet være uegnet når det gjelder å ivareta offentlige behov. Men samtidig må regelverket utformes slik at det trekkes en klar grense mellom registreringspliktige og ikke-registreringspliktige båter.

       Departementet mener imidlertid at det kan være flere grunner for at en eier av ikke registreringspliktig båt kan ha ønske om å være registrert, f.eks. av sikkerhetsmessige grunner. Registreringsmyndigheten bør ved utformingen av registeret ta hensyn til dette.

4.3.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til innføring av en registreringsplikt for definerte båttyper. Flertallet forutsetter at det gis mulighet for også frivillig registrering av båttyper som faller utenfor dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.

4.4  Nytt register eller videreutvikling av eksisterende registre

       Enkelte høringsinstanser fremholder at det vil være mere rasjonelt å bygge ut dagens registreringsordninger hos politiet istedenfor å opprette et helt nytt register.

       Departementet viser i denne forbindelse til at det både ut fra et tids- og kostnadsaspekt legges opp til at det nye registeret i stor grad vil bygge på data som finnes i eksisterende registre. Imidlertid må det kunne stilles høyere krav til et fremtidig båtregister, særlig når det gjelder tilgjengelighet. Dette spesielt for å dekke de behov brukere som politi, tollvesenet og redningstjenesten kan ha. Departementet vil derfor hevde at oppbygging og drift av et sentralt register til bruk som tidligere omtalt, av flere grunner vil være mere rasjonelt enn om de enkelte politikamre hver for seg skulle håndtere registerspørsmålet.

4.4.1  Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Bråthen viser til sine merknader under pkt. 3.3.