Til Odelstinget.
I dokumentet fremmes forslag om endring i § 12 ellevte ledd, punkt 2 i sykehusloven. Endringen skal sikre pasienter som er prioritert i henhold til ventelistegarantien, helsehjelp ved sykehus i annet fylke hvor det er ledig kapasitet, dersom bostedsfylket ikke kan yte helsehjelp innen 6 måneder.
Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstillerne at det er skapt usikkerhet ved at Sosialdepartementet hevder at ventelistegarantien ikke er en juridisk rettighet for den enkelte pasient, men en forskriftsmessig forpliktelse som ikke er rettslig bindende.
Det vises i dokumentet til Stortingets behandling av Nasjonal helseplan (St.meld. nr. 41 (1987-1988)), til departementets uttalelser i Ot.prp. nr. 71 (1988-1989) , til sosialkomiteens behandling av denne proposisjonen (Innst.O.nr.77 (1988-1989)), til stortingsdebatten om lovforslaget og til forskrift gitt 25. juli 1990 om ventelisteregistre og prioritering av pasienter.
Det framholdes at det fra Høyres side hele tiden har vært en forutsetning at ventelistegarantien skulle være reell og å oppfatte som en rettighet for den enkelte pasient til å få behandling der det var ledig kapasitet innen landets grenser. Nettopp fordi dette gjelder pasienter hvor følgene av behandlingssvikt kan bli katastrofale eller meget alvorlige, var det etter Høyres mening nødvendig å pålegge fylkene å gi disse pasientene et tilbud innen 6 måneder. For at det ikke skal herske noen tvil om de lovmessige grunnlag for dette vil Høyre foreslå en endring i sykehusloven og be departementet endre forskriftene i samsvar med dette.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.
I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. gjøres følgende endring:
§ 12 ellevte ledd punkt 2 skal lyde:
2) at fylkeskommunen skal skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp ved annet sykehus i landet hvor det er ledig kapasitet, dersom bostedsfylkeskommunene ikke kan yte helsehjelp innen en frist som fastsettes av departementet.
Denne lov trer i kraft straks. »
Sosialkomiteen ba i brev av 13. januar 1994 om helseministerens uttalelse til det foreliggende forslaget. I svarbrev av 2. februar 1994 uttaler helseministeren følgende:
|
« Det vises til sosialkomiteens oversendelse den 13. januar 1994 av Dok.nr.8:17 (1993-1994) vedrørende forslag om endring i sykehusloven. |
|
I Dok.nr.8:17 (1993-1994) fremsettes forslag om endring i sykehusloven § 12 ellevte ledd punkt 2 om fylkeskommunens oppgaver vedrørende « ventelistegarantien ». Bestemmelsen er hjemmel for forskrift av 25. juli 1990 om ventelisteregistre og prioritering av pasienter. |
|
Det gjøres oppmerksom på at bestemmelse med ovennevnte innhold er å finne i sykehusloven § 12 tolvte ledd nr. 2. Den tidligere henvisning til ellevte ledd nr. 2 i sykehusloven § 12 vedrørende ventelisteforskriften skyldes en inkurie. Det vil derfor i det følgende bli vist til § 12 tolvte ledd nr. 2 m.h.t. det fremlagte lovendringsforslag. |
|
Bakgrunnen for lovendringsforslaget hevdes å være « den usikkerhet som er skapt ved at Sosialdepartementet hevder at ventelistegarantien ikke er en juridisk rettighet for den enkelte pasient, men en forskriftsmessig forpliktelse som ikke er rettslig bindende ». |
|
Et slikt synspunkt har ikke vært fremmet av Sosial- og helsedepartementet. Ventelisteforskriften er selvsagt rettslig bindende for fylkeskommunene. Det har imidlertid vært diskusjon om i hvilken grad forskriftens bestemmelser om fylkeskommunenes forpliktelser også innebærer en juridisk rettighet for pasientene, slik at den f.eks. kan utløse erstatning i enkelte tilfeller. |
|
Etter Sosial- og helsedepartementets vurdering har någjeldende bestemmelser følgende innhold: |
| - |
forutsetning om at pasienter på annet prioritetsnivå gis behandling innen 6 måneder |
| - |
pasienter på dette prioritetsnivå som ikke har fått behandling innen tidsfristen skal føres på en særskilt venteliste |
| - |
pasientene skal samtidig ha beskjed om når behandling kan tilbys |
| - |
registrerte pasienter skal snarest mulig tilbys behandling ved institusjon i eget, eventuelt utenfor fylket |
| - |
ovennevnte forpliktelse for fylkeskommunene begrenses av om det finnes ledig kapasitet ved offentlig helseinstitusjon i landet |
|
Lovendringsforslaget i Dok.nr.8:17 (1993-1994) er i hovedsak i tråd med gjeldende ordlyd i sykehusloven § 12 tolvte ledd nr. 2. Ved at ordet « søke » foreslås tatt ut av bestemmelsen (« skal søke å skaffe » erstattes med « skal skaffe »), ønsker forslagsstillerne å presisere fylkeskommunens plikt til å skaffe prioriterte pasientgrupper et behandlingstilbud. |
|
Bakgrunnen for gjeldende ordlyd er at fylkeskommunens ansvar for å skaffe et behandlingstilbud er begrenset. Begrensningene fremgår både av Ot.prp. nr. 71 (1988-1989) og i Innst.O.nr.77 (1988-1998); det må finnes ledig kapasitet i eget eller annet fylke. Fylkeskommunen kan ikke pålegges å skaffe et behandlingstilbud i utlandet. |
|
I lovendringsforslaget er begrensningen om ledig kapasitet ved annet sykehus i landet tatt inn i selve lovteksten. Denne begrensningen fremgår i dag av ventelisteforskriftens § 4-2. Lovendringsforslaget innebærer dermed ingen endring av rettstilstanden på dette punkt. |
|
Dersom det finnes ledig behandlingskapasitet i landet har det etter Sosial- og helsedepartementets vurdering ikke vært tvil om fylkeskommunenes forpliktelse til å skaffe prioriterte pasientgrupper helsehjelp. Det vises her til en rekke rundskriv fra departementet hvor dette er blitt sterkt understreket. |
|
Etter min vurdering innebærer forslaget om endring av sykehusloven § 12 tolvte ledd punkt 2 ingen vesentlig realitetsendring, men en presisering av fylkeskommunenes forpliktelse. Lovendringsforslaget er i samsvar med fortolkning av dagens regelverk på området. |
|
Sosial- og helsedepartementet vil i løpet av våren 1994 fremlegge en stortingsmelding om prioritering, finansiering og rettigheter innenfor helsetjenesten. |
|
Erfaringene med ventelistegarantien vil bli evaluert, og eventuelle tiltak vil i den forbindelse bli vurdert. Det fremlagte lovendringsforslag i Dok.nr.8:17 (1993-1994) vil bli behandlet i meldingen. Jeg vil derfor avvente endelig standpunkt til nevnte forslag til fremleggelse av stortingsmeldingen. » |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Konstali, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, merker seg at ordningen med ventetidsgaranti har som formål å prioritere pasienter innenfor gitte ressurser slik at de alvorligst syke skal få hjelp. Komiteen vil i denne forbindelse påpeke at det er en plikt for fylkeskommunene å skaffe behandlingstilbud for pasienter med ventetidsgaranti i den grad det finnes ledig behandlingskapasitet ved offentlig helseinstitusjon i landet. Komiteen anser at ventelisteregistreringen utgjør et godt verktøy i arbeidet med utnyttelse av sykehusressursene i forhold til pasientenes behov.
Komiteen registrerer at 96 % av ventetidsgarantipasientene i dag får behandling innen 6 måneder, og at tallet på garantipasienter som venter lengre enn dette, er vesentlig redusert siden ordningen ble innført, samtidig med at antallet henviste pasienter har økt. Komiteen er tilfreds med den oppfølging av ventetidsgarantien som er gjort mulig ved et samarbeid mellom helsemyndigheter, fylkeskommunene og helsepersonell, men forutsetter en ytterligere innsats for at alle garantipasienter skal gis et tilbud innen fristen.
Komiteen vil be om at departementet er særlig oppmerksom på at ventetidsgarantien også innfris innenfor psykiatrien.
Komiteen merker seg at Dok.nr.8:17 tar opp forslag som skal presisere fylkeskommunenes forpliktelse til å gi et tilbud, begrenset av at det finnes ledig behandlingskapasitet i landet. Komiteen viser til svarbrev fra helseministeren av 2. februar 1994 hvor det framgår at lovendringsforslaget i Dok.nr.8:17 ikke innebærer noen vesentlig realitetsendring med hensyn til fylkeskommunenes forpliktelser, men er i samsvar med fortolkning av dagens regelverk på området.
Komiteen registerer imidlertid at det i begrunnelsen for lovendringsforslaget reises spørsmål knyttet til juridiske rettigheter for den enkelte pasient i relasjon til fylkeskommunenes forpliktelse. Komiteen mener at disse spørsmålene må vurderes i en større sammenheng når det gjelder pasientrettigheter generelt på helseområdet, og når ventetidsgarantien er evaluert og eventuelle tiltak vurdert.
Komiteen forutsetter at dette vil skje i den bebudede stortingsmelding om prioritering, finansiering og rettigheter innenfor helsevesenet som skal framlegges i løpet av våren 1994.
Komiteen merker seg at det i svarbrevet fra helseministeren av 2. februar 1994 klart framgår at lovendringsforslaget i Dok.nr.8:17 vil bli behandlet i ovennevnte melding.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil minne om at det i flere år har vært gitt løfter om å innfri ventelistegarantien. På tross av dette er det fortsatt nærmere 3.000 pasienter med garanti som har ventet lengre enn 6 måneder. Videre er det ca 200.000 pasienter som venter på behandling ved norske sykehus.
Disse medlemmer mener at en av hovedårsakene til at så mange venter på behandling, er at fylkene ikke får overført tilstrekkelig med ressurser, og vil i den forbindelse vise til St.prp. nr. 1 (1993-1994) fra Sosial- og helsedepartementet der det bl.a. står:
|
« det er en nominell reduksjon i rammeoverføringene på 2,4 % » |
Disse medlemmer er selvfølgelig innforstått med den prioriteringen som ligger i ventelistegarantien, men kan vanskelig se at Stortinget samtidig har gitt klarsignal til en forverring av behandlingstilbudet ved norske sykehus for dem som faller utenfor ventelistegarantien. Disse medlemmer mener at det er helt nødvendig å styrke fylkesøkonomien for å bedre sykehuskapasiteten, og at dette må gjøres ved de kommende budsjettbehandlingene i Stortinget. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine partiers budsjettforslag bl.a. under behandlingen av statsbudsjettet for 1994.
Disse medlemmer vil minne om at det er et grunnleggende mål for norsk helsepolitikk at alle skal ha et likeverdig og godt sykehustilbud, uavhengig av bosted og privat økonomi.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil minne om at ventelistegarantien ble satt i verk 1. oktober 1990, og at departementet nå har hatt over tre år på å justere og tilpasse de statlige virkemidlene slik at prioriterte pasienter skal gis behandling innenfor 6 måneder. Disse medlemmer vil peke på at når enkelte pasienter i denne gruppen må vente på behandling i mer enn et halvt år, kan det få alvorlige følger for den enkelte. En offentlig garanti som på denne måten ikke blir fulgt opp, vil dessuten skape mistillit til helsevesenet.
Disse medlemmer har merket seg at departementet i sin vurdering av Høyres forslag skriver at « ventelistegarantien er selvsagt rettslig bindende for fylkeskommunene. Det har imidlertid vært diskusjon om i hvilken grad .... (de) også innebærer en juridisk rettighet for pasientene, slik at de f.eks. kan utløse erstatning i enkelte tilfeller ».
Disse medlemmer vil peke på at det fra Høyres side har vært en forutsetning at ventelistegarantien var å oppfatte som en rettighet for den enkelte pasient til å få behandling der det var ledig kapasitet innen landets grenser.
Disse medlemmer vil peke på at departementet i sin vurdering av Høyres forslag mener at forslaget vil være en presisering av loven, men at det ikke vil endre det juridiske innhold. Disse medlemmer kan derfor ikke se noen grunn til ikke å foreta den foreslåtte presisering av ventelistegarantien.
I tillegg vil disse medlemmer foreslå at garantien utvides til å gi helsehjelp i utlandet slik at det ikke skal være noe tvil om at garantien skal være reell. Først skal fylkeskommunen undersøke om det er behandlingsmuligheter i Norge både i private og offentlige klinikker. Dersom det ikke er mulig å skaffe behandling her i landet, skal det kjøpes behandlingsplass i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag til lovendring:
om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.
I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. gjøres følgende endring:
§ 12 tolvte ledd nr. 2 skal lyde:
2) at fylkeskommunen skal skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp ved annet offentlig eller privat sykehus i landet hvor det er ledig kapasitet, dersom bostedsfylkeskommunen ikke kan yte helsehjelp, og at fylkeskommunen dernest skal skaffe helsehjelp i annet land etter departementets nærmere bestemmelse dersom helsehjelpen ikke kan gis i landet innen 6 måneder.
Denne lov trer i kraft straks. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil hevde at ventelistegarantien i realiteten er en skinnmanøverordning for å tildekke den alvorlige mangelen på behandlingskapasitet en har i norsk helsevesen.
Den til dels ulike skjønnsmessige utvelgelsen av pasientgrupper som skal komme inn under ordningen, mener dette medlem virker diskriminerende overfor et stort antall behandlingstrengende pasienter, og i særlig grad pasienter med kroniske lidelser.
At situasjonen er slik, bekreftes av at antall pasienter i den såkalte ordinære sykehuskøen er mer enn fordoblet i det tidsrom ventelistegarantien har fungert.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener i likhet med forslagstillerne at ventelistegarantien i dag ikke automatisk gir den enkelte pasient en juridisk rettighet, og mener derfor at det er nødvendig med en lovendring. Dette medlem mener at dette er en sak som Stortinget kan ta stilling til nå, og ikke oversende til Regjeringen for å vurderes i den bebudede stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten.
På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:
om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.
I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. gjøres følgende endring:
§ 12 tolvte ledd nr. 2 skal lyde:
2) at fylkeskommunen skal skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp ved annet sykehus i landet hvor det er ledig kapasitet, dersom bostedsfylkeskommunene ikke kan yte helsehjelp innen en frist som fastsettes av departementet.
Denne lov trer i kraft straks. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til ulike uttalelser fra høyt faglig legehold, som føler det faglig etisk uholdbart å måtte foreta utvelgelse av enkeltpasienter fra pasientgrupper med tilnærmelsesvis like store behandlingsbehov.
Dette medlem viser til at også psykiatriske pasienter skulle omfattes av ventelistegarantien, men av mangel på behandlingskapasitet synes ikke denne pasientkategorien å ha profittert særlig meget på ventelistegarantiordningen.
Ventelistegarantiordningen slik den er konstruert og praktiseres, kan ikke, etter dette medlems skjønn, på noen måte betraktes som en pasientrettighetsordning. Reelle pasientrettigheter kan en kun få ved en rettighetslov for pasienter knyttet opp til en garantert betalingsordning, og for vårt lands vedkommende må en pasientrettighetslov knyttes opp mot Folketrygdloven.
Ved en slik rettighetslovgivning må, etter dette medlems mening, pasientene få behandling der tilbudene forefinnes, uavhengig av om sykehusene er offentlige eller private. Behandling i utlandet må også kunne benyttes om behandlingstilbudene innen gitte frister ikke kan gis innenlands.
Men henvisning til helseministerens brev til sosialkomiteen av 2. februar 1994, finner dette medlem at departementet har fulgt opp de intensjoner som i utgangspunktet ble lagt til grunn for gjennomføring av ventelistegarantiordningen. Dette medlem finner derfor ingen grunn til kritikk av departementet for praktiseringen av ordningen, og dette medlem finner heller ingen grunn til ytterligere presisering av fylkeskommunenes plikter i forhold til ordningen.
Dette medlem vil henstille til Regjeringen å fremme egen lov om pasientrettigheter knyttet opp mot Folketrygdloven, og fremmer følgende forslag:
« Det henstilles til Regjeringen å fremme egen lov om pasientrettigheter knyttet opp mot Folketrygdloven. »
Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Vedtak til lov
om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.
I.
I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. gjøres følgende endring:
§ 12 tolvte ledd nr. 2 skal lyde:
2) at fylkeskommunen skal skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp ved annet offentlig eller privat sykehus i landet hvor det er ledig kapasitet, dersom bostedsfylkeskommunen ikke kan yte helsehjelp, og at fylkeskommunen dernest skal skaffe helsehjelp i annet land etter departementets nærmere bestemmelse dersom helsehjelpen ikke kan gis i landet innen 6 måneder.
II.
Denne lov trer i kraft straks.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Vedtak til lov
om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.
I.
I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. gjøres følgende endring:
§ 12 tolvte ledd nr. 2 skal lyde:
2) at fylkeskommunen skal skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp ved annet sykehus i landet hvor det er ledig kapasitet, dersom bostedsfylkeskommunene ikke kan yte helsehjelp innen en frist som fastsettes av departementet.
II.
Denne lov trer i kraft straks.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Det henstilles til Regjeringen å fremme egen lov om pasientrettigheter knyttet opp mot Folketrygdloven.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dok.nr.8:17 (1993-1994) - Forslag fra stortingsrepresentantene Kaci Kullman Five, Ansgar Gabrielsen og Annelise Høegh om lov om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. (Ventelistegaranti) - oversendes Regjeringen og bes vurdert i den bebudede stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten.
|
Oslo, i sosialkomiteen, den 24. februar 1994.
|
|
Sylvia Brustad, |
Vidar Bjørnstad, |
Tove Kari Viken, |
|
leder. |
ordfører. |
fung. sekr. |