Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Konstali, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, merker seg at ordningen med ventetidsgaranti har som formål å prioritere pasienter innenfor gitte ressurser slik at de alvorligst syke skal få hjelp. Komiteen vil i denne forbindelse påpeke at det er en plikt for fylkeskommunene å skaffe behandlingstilbud for pasienter med ventetidsgaranti i den grad det finnes ledig behandlingskapasitet ved offentlig helseinstitusjon i landet. Komiteen anser at ventelisteregistreringen utgjør et godt verktøy i arbeidet med utnyttelse av sykehusressursene i forhold til pasientenes behov.

       Komiteen registrerer at 96 % av ventetidsgarantipasientene i dag får behandling innen 6 måneder, og at tallet på garantipasienter som venter lengre enn dette, er vesentlig redusert siden ordningen ble innført, samtidig med at antallet henviste pasienter har økt. Komiteen er tilfreds med den oppfølging av ventetidsgarantien som er gjort mulig ved et samarbeid mellom helsemyndigheter, fylkeskommunene og helsepersonell, men forutsetter en ytterligere innsats for at alle garantipasienter skal gis et tilbud innen fristen.

       Komiteen vil be om at departementet er særlig oppmerksom på at ventetidsgarantien også innfris innenfor psykiatrien.

       Komiteen merker seg at Dok.nr.8:17 tar opp forslag som skal presisere fylkeskommunenes forpliktelse til å gi et tilbud, begrenset av at det finnes ledig behandlingskapasitet i landet. Komiteen viser til svarbrev fra helseministeren av 2. februar 1994 hvor det framgår at lovendringsforslaget i Dok.nr.8:17 ikke innebærer noen vesentlig realitetsendring med hensyn til fylkeskommunenes forpliktelser, men er i samsvar med fortolkning av dagens regelverk på området.

       Komiteen registerer imidlertid at det i begrunnelsen for lovendringsforslaget reises spørsmål knyttet til juridiske rettigheter for den enkelte pasient i relasjon til fylkeskommunenes forpliktelse. Komiteen mener at disse spørsmålene må vurderes i en større sammenheng når det gjelder pasientrettigheter generelt på helseområdet, og når ventetidsgarantien er evaluert og eventuelle tiltak vurdert.

       Komiteen forutsetter at dette vil skje i den bebudede stortingsmelding om prioritering, finansiering og rettigheter innenfor helsevesenet som skal framlegges i løpet av våren 1994.

       Komiteen merker seg at det i svarbrevet fra helseministeren av 2. februar 1994 klart framgår at lovendringsforslaget i Dok.nr.8:17 vil bli behandlet i ovennevnte melding.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil minne om at det i flere år har vært gitt løfter om å innfri ventelistegarantien. På tross av dette er det fortsatt nærmere 3.000 pasienter med garanti som har ventet lengre enn 6 måneder. Videre er det ca 200.000 pasienter som venter på behandling ved norske sykehus.

       Disse medlemmer mener at en av hovedårsakene til at så mange venter på behandling, er at fylkene ikke får overført tilstrekkelig med ressurser, og vil i den forbindelse vise til St.prp. nr. 1 (1993-1994) fra Sosial- og helsedepartementet der det bl.a. står:

       Disse medlemmer er selvfølgelig innforstått med den prioriteringen som ligger i ventelistegarantien, men kan vanskelig se at Stortinget samtidig har gitt klarsignal til en forverring av behandlingstilbudet ved norske sykehus for dem som faller utenfor ventelistegarantien. Disse medlemmer mener at det er helt nødvendig å styrke fylkesøkonomien for å bedre sykehuskapasiteten, og at dette må gjøres ved de kommende budsjettbehandlingene i Stortinget. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine partiers budsjettforslag bl.a. under behandlingen av statsbudsjettet for 1994.

       Disse medlemmer vil minne om at det er et grunnleggende mål for norsk helsepolitikk at alle skal ha et likeverdig og godt sykehustilbud, uavhengig av bosted og privat økonomi.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil minne om at ventelistegarantien ble satt i verk 1. oktober 1990, og at departementet nå har hatt over tre år på å justere og tilpasse de statlige virkemidlene slik at prioriterte pasienter skal gis behandling innenfor 6 måneder. Disse medlemmer vil peke på at når enkelte pasienter i denne gruppen må vente på behandling i mer enn et halvt år, kan det få alvorlige følger for den enkelte. En offentlig garanti som på denne måten ikke blir fulgt opp, vil dessuten skape mistillit til helsevesenet.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet i sin vurdering av Høyres forslag skriver at « ventelistegarantien er selvsagt rettslig bindende for fylkeskommunene. Det har imidlertid vært diskusjon om i hvilken grad .... (de) også innebærer en juridisk rettighet for pasientene, slik at de f.eks. kan utløse erstatning i enkelte tilfeller ».

       Disse medlemmer vil peke på at det fra Høyres side har vært en forutsetning at ventelistegarantien var å oppfatte som en rettighet for den enkelte pasient til å få behandling der det var ledig kapasitet innen landets grenser.

       Disse medlemmer vil peke på at departementet i sin vurdering av Høyres forslag mener at forslaget vil være en presisering av loven, men at det ikke vil endre det juridiske innhold. Disse medlemmer kan derfor ikke se noen grunn til ikke å foreta den foreslåtte presisering av ventelistegarantien.

       I tillegg vil disse medlemmer foreslå at garantien utvides til å gi helsehjelp i utlandet slik at det ikke skal være noe tvil om at garantien skal være reell. Først skal fylkeskommunen undersøke om det er behandlingsmuligheter i Norge både i private og offentlige klinikker. Dersom det ikke er mulig å skaffe behandling her i landet, skal det kjøpes behandlingsplass i utlandet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag til lovendring:

       om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v.

       I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. gjøres følgende endring:

§ 12 tolvte ledd nr. 2 skal lyde:

       2) at fylkeskommunen skal skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp ved annet offentlig eller privat sykehus i landet hvor det er ledig kapasitet, dersom bostedsfylkeskommunen ikke kan yte helsehjelp, og at fylkeskommunen dernest skal skaffe helsehjelp i annet land etter departementets nærmere bestemmelse dersom helsehjelpen ikke kan gis i landet innen 6 måneder.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil hevde at ventelistegarantien i realiteten er en skinnmanøverordning for å tildekke den alvorlige mangelen på behandlingskapasitet en har i norsk helsevesen.

       Den til dels ulike skjønnsmessige utvelgelsen av pasientgrupper som skal komme inn under ordningen, mener dette medlem virker diskriminerende overfor et stort antall behandlingstrengende pasienter, og i særlig grad pasienter med kroniske lidelser.

       At situasjonen er slik, bekreftes av at antall pasienter i den såkalte ordinære sykehuskøen er mer enn fordoblet i det tidsrom ventelistegarantien har fungert.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener i likhet med forslagstillerne at ventelistegarantien i dag ikke automatisk gir den enkelte pasient en juridisk rettighet, og mener derfor at det er nødvendig med en lovendring. Dette medlem mener at dette er en sak som Stortinget kan ta stilling til nå, og ikke oversende til Regjeringen for å vurderes i den bebudede stortingsmeldingen om prioritering, finansiering og rettigheter i helsetjenesten.

       På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

       I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. gjøres følgende endring:

§ 12 tolvte ledd nr. 2 skal lyde:

       2) at fylkeskommunen skal skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp ved annet sykehus i landet hvor det er ledig kapasitet, dersom bostedsfylkeskommunene ikke kan yte helsehjelp innen en frist som fastsettes av departementet.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til ulike uttalelser fra høyt faglig legehold, som føler det faglig etisk uholdbart å måtte foreta utvelgelse av enkeltpasienter fra pasientgrupper med tilnærmelsesvis like store behandlingsbehov.

       Dette medlem viser til at også psykiatriske pasienter skulle omfattes av ventelistegarantien, men av mangel på behandlingskapasitet synes ikke denne pasientkategorien å ha profittert særlig meget på ventelistegarantiordningen.

       Ventelistegarantiordningen slik den er konstruert og praktiseres, kan ikke, etter dette medlems skjønn, på noen måte betraktes som en pasientrettighetsordning. Reelle pasientrettigheter kan en kun få ved en rettighetslov for pasienter knyttet opp til en garantert betalingsordning, og for vårt lands vedkommende må en pasientrettighetslov knyttes opp mot Folketrygdloven.

       Ved en slik rettighetslovgivning må, etter dette medlems mening, pasientene få behandling der tilbudene forefinnes, uavhengig av om sykehusene er offentlige eller private. Behandling i utlandet må også kunne benyttes om behandlingstilbudene innen gitte frister ikke kan gis innenlands.

       Men henvisning til helseministerens brev til sosialkomiteen av 2. februar 1994, finner dette medlem at departementet har fulgt opp de intensjoner som i utgangspunktet ble lagt til grunn for gjennomføring av ventelistegarantiordningen. Dette medlem finner derfor ingen grunn til kritikk av departementet for praktiseringen av ordningen, og dette medlem finner heller ingen grunn til ytterligere presisering av fylkeskommunenes plikter i forhold til ordningen.

       Dette medlem vil henstille til Regjeringen å fremme egen lov om pasientrettigheter knyttet opp mot Folketrygdloven, og fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å fremme egen lov om pasientrettigheter knyttet opp mot Folketrygdloven. »