Komiteen har ingen innvendinger til at det gis adgang til å utvide antall medlemmer i telefonkontrollutvalget, og viser til at utvalget selv mener det er behov for en slik utvidelse.

       Komiteen er positiv til at reglene om opplysningsplikt overfor telefonkontrollutvalget innarbeides i straffeprosessloven. Komiteen er enig i at disse reglene er så sentrale at de bør fremgå direkte av loven.

       Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det er et praktisk behov for å utvide kretsen av personer som kan be om telefonkontroll i narkotikasaker, eventuelt ta beslutning om slik kontroll i hastesaker. Flertallet er enig med departementet i at slik kompetanse ikke bør delegeres mer enn strengt nødvendig, og at adgangen til delegering bør praktiseres restriktivt. Flertallet viser til at personvernhensyn tilsier en streng kontroll med et så inngripende tiltak som telefonavlytting. Flertallet mener at den løsning departementet foreslår; at kompetansen til å delegere legges til politimesteren med samtykke fra førstestatsadvokaten, sikrer kontroll med at delegeringen ikke skjer lenger enn strengt nødvendig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst.O.nr.61 (1991-1992) der det går fram at dette medlem prinsipalt gikk imot lovregulering av telefonkontroll i narkotikasaker. Bakgrunnen for dette er den alvorlige krenkelse av den enkeltes integritet telefonkontroll innebærer. Det å kunne meddele seg til andre i fortrolighet er en grunnleggende menneskerett i en rettsstat, og dette hensyn måtte etter dette medlems oppfatning veie tyngre enn den mulige gevinst samfunnet oppnår ved å tillate slik kontroll i narkotikasaker.

       Dette medlem vil understreke at telefonkontroll er et ekstraordinært etterforskningstiltak som bare skal benyttes når det ikke er mulig å nå fram i en sak på annen måte. Det ekstraordinære ved telefonkontroll viser seg bl.a. ved at det er retten som i utgangspunktet har kompetanse til å beslutte slikt tiltak satt i verk. Dette medlem er kritisk til å utvide kretsen av personer som kan beslutte eller be om samtykke til telefonkontroll. Etter dette medlems oppfatning vil dette kunne lede til en alminneliggjøring av telefonkontroll som igjen kan bidra til at kontroll settes i verk i større grad enn det som er strengt nødvendig.

       Dette medlem mener at delegeringsadgangen er for upresist utformet, og at det er en fare for at endringen etter en tid vil kunne åpne for en mer omfattende delegering enn opprinnelig forutsatt, og med det, en mer liberal praksis når det gjelder å benytte telefonkontroll. Dette medlem mener det er uheldig å åpne for en slik mulighet, og vil understreke viktigheten av å opprettholde regler om telefonkontroll som understreker det ekstraordinære ved slik kontroll. Dette medlem vil etter dette gå imot forslaget til endring av § 216 d.

       Komiteen har ingen merknader til de øvrige forslag i proposisjonen.