Departementet foreslår at aksjer i norsk aksjeselskap som er gått fra å være børsnotert til ikke-børsnoterte aksjer i løpet av siste inntektsår, verdsettes på grunnlag av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i ligningsåret, istedenfor som nå pr. 1. januar i inntektsåret (ett år før).

       Skattyters formue skal i utgangspunktet verdsettes på grunnlag av omsetningsverdien den 1. januar i ligningsåret (året etter inntektsåret). Det gjelder også børsnoterte aksjer. Aksjer notert på børsens kursnoteringsliste verdsettes til 75 % av omsetningsverdien den 1. januar i ligningsåret. Aksjer notert på SMB-listen verdsettes til 30 % av omsetningsverdien den 1. januar i ligningsåret.

       Aksjer som ikke er undergitt børsnotering skal i alminnelighet verdsettes på grunnlag av selskapets skattemessige formuesverdier pr. 1. januar i året forut for ligningsåret. Ligningstekniske hensyn taler for at man bygger på verdier i selskapet som er kjent på det tidspunkt aksjonæren innleverer sin selvangivelse. Dette er bakgrunnen for at det er formuesverdiene ved siste ligning av selskapet som legges til grunn.

       Hvis det har skjedd forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen i selskapet i løpet av inntektsåret, legges verdiene pr. 1. januar i ligningsåret til grunn for verdsettelsen. Begrunnelsen er at en slik kapitalforhøyelse eller -nedsettelse er en spesiell begivenhet som i vesentlig grad kan påvirke selskapets formuesverdier. De bør derfor fanges opp ved formuesbeskatningen av aksjonæren allerede ved ligningen for det inntektsår de finner sted.

       Er et selskap endelig strøket fra børsens noteringslister i løpet av inntektsåret innebærer det at aksjene fra strykningstidspunktet skal behandles som ikke-børsnoterte aksjer.

       Aksjeselskaper er etter skattereformen fritatt for formuesskatt. Et børsnotert selskap har derfor ikke lenger behov for å foreta en beregning av selskapets verdier med sikte på formuesbeskatning. Det vil således ikke foreligge noen verdsettelsesoppgave vedrørende selskapets skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i strykningsåret. I noen tilfeller vil det kunne by på praktiske vanskeligheter å rekonstruere de skattemessige formuesverdiene pr. 1. januar i strykningsåret. I tillegg kommer at det forhold at selskapets aksjer er strøket fra børs, kan indikere at det har skjedd vesentlige endringer i verdiene i selskapet.

       Det år et selskap blir strøket fra noteringslistene på Børsen, bør etter departementets vurdering aksjene verdsettes på grunnlag av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i selskapets ligningsår, uavhengig av om det har skjedd endringer i aksjekapitalen dette året.

       Departementet foreslår at selskapsskatteloven § 2-2 endres i samsvar med dette. Det foreslås at endringen trer i kraft straks og gis virkning fra og med inntektsåret 1993.

Merknad frå komiteen

       Komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, leiaren, Erik Dalheim, Stein Hamnes, Laila Kaland, Tore Nordtun, Reidar Sandal og Hill-Marta Solberg, frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, frå Høgre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, frå Framstegspartiet, Stephen Bråthen, frå Venstre, Lars Sponheim, og frå Raud Valallianse, Erling Folkvord, er samd i at når eit selskap blir stroke frå noteringslistene på Børsen, skal aksjane verdsetjast ut ifrå den samla skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i likningsåret for selskapet.

       Komiteen sluttar seg til at dette skal skje uavhengig av om det har skjedd endringar i aksjekapitalen dette året, og at endringane skal gjelde frå og med inntektsåret 1993.