4. Endring av skatteloven § 44 A-7 - gevinst- og tapskonto
4.1 SAMMENDRAG
Departementet foreslår at for gevinst eller tap ved realisasjon av driftsmidler som skal føres på gevinst- og tapskonto, og som er undergitt stedbundet beskatning etter skatteloven § 18 til annen kommune enn skattyters bosteds- eller kontorkommune, skal det opprettes en egen gevinst- og tapskonto. Dette er nødvendig for å sikre en rimelig fordeling av kommunale skattefundamenter. Forslaget vil ikke i vesentlig grad påvirke skattebelastningen for den enkelte næringsdrivende.
4.2 GJELDENDE RETT
Ved realisasjon av driftsmidler i saldogruppene e-h i skatteloven § 44 A-2 (skip, fly, bygg og forretningsbygg m.v.) og ved realisasjon av ikke avskrivbare driftsmidler etter skatteloven § 45 syvende ledd, skal gevinst eller tap føres på gevinst- og tapskonto. Etter skatteloven § 44 A-7 skal det fra og med 1992 føres én gevinst- og tapskonto for hver næring. Positiv saldo skal inntektsføres med minst 20 % hvert år. Negativ saldo kommer til fradrag med inntil 20 %.
Etter skatteloven § 18 er inntekt av fast eiendom eller anlegg og inntekt av næringsdrift knyttet til fast eiendom eller anlegg undergitt stedbundet beskatning i den kommunen hvor den faste eiendommen eller anlegget ligger. Dette medfører at inntekter ved realisasjon av f.eks. forretningsbygg eller annen fast eiendom skal skattlegges i den kommune hvor den faste eiendom ligger. Når det føres bare en gevinst- og tapskonto, vil inntekten i sin helhet komme til beskatning (og utgift til fradrag) i skattyters bosteds- eller kontorkommune dersom beløpene på kontoen ikke fordeles til de respektive kommuner som har krav på inntekten etter bestemmelsen i § 18.
Fordeling mellom kommunene ble for inntektsåret 1992 løst ved at inntekt eller fradrag ble fordelt forholdsmessig etter størrelsen av de inntekts- eller fradragspostene som gikk inn på gevinst- og tapskontoen. Skattyteren skulle foruten å sende skjemaet for gevinst- og tapskonto til bosteds- eller kontorkommunen, også sende gjenpart av denne oppgaven til de andre kommuner hvor han hadde stedbundet inntekt eller fradrag fra gevinst- og tapskontoen.
Slik forholdsmessig fordeling av én felles gevinst- og tapskonto kan imidlertid av praktiske grunner ikke fortsette i flere år. Fra 1993 må derfor en annen løsning vurderes.
4.3 DEPARTEMENTETS VURDERINGER
Før skattereformen av 1992 var regelen om den stedbundne beskatning i skatteloven § 18 ufullstendig for gevinst ved salg av driftsmidler. Negativ saldo (gevinst) oppstått fra avskrivbare driftsmidler kunne skattyter etter den tidligere bestemmelsen i skatteloven § 44 A-8, avregne i vesentlig utstrekning mot saldo for andre driftsmidler i andre kommuner. Gevinster fra tomter nyttet som driftsmiddel i næring og ikke avskrivbare arbeider- og funksjonærboliger, kunne etter skatteloven § 45 niende og tiende ledd avsettes betinget skattefritt, og senere reinvesteres i driftsmidler utenfor kommune. For øvrige driftsmidler som ikke ble saldoavskrevet etter skatteloven § 44 A, ble gevinsten skattlagt etter skatteloven § 45 syvende ledd, og da i vedkommende næringskommune.
Avregnings- og reinvesteringsadgangen ble ved skattereformen opphevet fra og med inntektsåret 1992. Gevinst eller tap ved realisasjon av driftsmidler som er undergitt stedbundet beskatning, må derfor tilordnes den kommune hvor driftsmidlet ligger. Den løsningen som er valgt for tilordningen for inntektsåret 1992, vil som nevnt ikke kunne gjennomføres for inntektsåret 1993. En forholdsmessig fordeling etter størrelsen av beløpet som har gått inn på gevinst- og tapskonto i 1992, vil heller ikke gi riktig resultat dersom andre gevinster eller tap er ført på gevinst- og tapskonto i 1993.
4.4 DEPARTEMENTETS FORSLAG
Departementet finner at skattyteren må pålegges å føre en egen gevinst- og tapskonto for hver kommune hvor han har gevinst eller tap ved realisasjon av driftsmidler som er undergitt stedbundet beskatning. Dette er nødvendig for å sikre en korrekt fordeling mellom de forskjellige kommuner virksomheten er skattepliktig til. En slik bestemmelse vil ikke innskrenke skattyters rett til å ta hele eller deler av salgssummen til inntekt i realisasjonsåret etter § 44 A-6 første ledd. Inntekten skal også da tilordnes den kommune som har krav på skatten etter § 18.
De stedbundne gevinst- og tapskonti blir å føre fra og med 1993. Inngående balanse fastsettes i samsvar med de stedbundne ansettelser for 1992. Dette medfører at skattyter som har realisert driftsmiddel som er undergitt stedbundet beskatning i inntektsåret 1992, må fordele saldoen fra 1992 på gevinst- og tapskonti fra forskjellige kommuner i 1993. Ved realisasjon i inntektsåret 1993 eller senere av driftsmidler som er undergitt stedbundet beskatning, skal gevinsten føres på egen gevinst- og tapskonto for den kommune som skal tilordnes inntekten eller tapet.
Det skal kun føres én gevinst- og tapskonto for hver kommune med mindre skattyteren driver mer enn én næring som er gjenstand for stedbundet beskatning. Har skattyteren ingen beløp å føre på kontoen for en bestemt kommune hvor han ellers er skattepliktig, bortfaller kontoføringen inntil videre for denne kommunen.
Forslaget får ikke betydning for skattyters samlede skattegrunnlag i de enkelte år, bortsett fra at grensebeløpet på kr 15.000 for restsaldo etter skatteloven § 44 A-9 gjelder hver enkelt konto. Disse spesielle regler for restsaldo kan ikke hindre en naturlig oppdeling av antall konti av hensyn til de berørte kommuner.
4.4.1 Merknad frå komiteen
Komiteen viser til at det er nødvendig å sikre ei korrekt fordeling av skatt mellom dei ulike kommunar som ei verksemd er skattepliktig til.
Komiteen peiker på at dette ikkje skal innskrenke skattytars rett til å ta heile eller delar av salssummen til inntekt i realisasjonsåret etter skattelova § 44 A-6 første ledd.
Komiteen er samd i at skattytar må påleggjast å føre ein eigen gevinst- og tapskonto for kvar kommune der han har gevinst eller tap ved realisasjon av driftsmiddel som er undergitt stadbunden skattlegging. Komiteen sluttar seg til at stadbundne gevinst- og tapskonto blir å føre frå og med 1993.
Komiteen har elles ingen merknad til forslaget frå Regjeringa.