Vedrørende spørsmål om fordelsbeskatning på grunn av kostbesparelse m.v.     1    

       Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 21 (1991-1992) forslag om forenklinger i statsstrukturen i relasjon til pendleres fradragsregler for merutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet der arbeidstaker selv dekker utgiftene. Forenklingene ville også berøre arbeidstakere som av sin arbeidsgiver mottar godtgjørelse til dekning av merutgifter på tjenestereiser.

       Forslaget innebar at fradraget for småutgifter (ekstra avis, telefon, m.v.) og fordelen ved å ha hatt kostbesparelse i hjemmet, skulle inkorporeres både i de fradragssatser og i de godtgjørelsessatser hvor dette allerede ikke var hensyntatt. For inntektsåret 1992 utgjorde småutgiftsfradraget kr 35, mens fordelen ved å ha hatt kostbesparelse i hjemmet var satt til kr 57.

       I Innst.O.nr.46 (1991-1992) uttalte finanskomiteen:

« Komiteen har merka seg at arbeidsgruppa gjer framlegg om at postane « småutgifter » og « kostbesparelse » vert innarbeidd i satsane for frådrag for meirutgifter utanfor heimen. Skattedirektoratet er positive til at satsane for « småutgifter » og « kostbesparelser » i heimen vert inkorporert i satsane for kostutgifter. Vidare er direktoratet positive til at desse satsane skal nyttast frå første dag for så vel tenestereiser som arbeidsopphald utanfor heimen. Komiteen er samd i det. »

       Departementet har lagt denne uttalelsen til grunn for sitt arbeid. Siktepunktet med omtalen i Ot.prp. nr. 1 (1993-1994) var således derfor i hovedsak å orientere om at den aktuelle endring først vil kunne la seg gjennomføre f.o.m. 1994. Omtalen i proposisjonen må ses i dette lys.

       Forenklingene i satsstrukturen og den innstramming dette innebærer for enkelte skattytere, må ses i sammenheng med de øvrige forslag til endringer i skattleggingen av pendlere, jf. Ot.prp. nr. 3 og Ot.prp. nr. 21 (1991-1992) , herunder innføring av fradragsrett for merutgifter til kost for enslige pendlere på lik linje med familieforsørgere. Departementet har ikke regnet på provenyvirkningene av disse enkeltelementer. Den sistnevnte utvidelse av fradragsretten innebar imidlertid en skattelettelse for mange skattytere i forhold til tidligere, ved at enslige pendlere nå oppnår fradrag for merutgifter til kost med kr 136 pr. døgn på hybel/brakke og med kr 213 pr. døgn ved innkvartering som indikerer kostnader lik pensjonatnivå.

    2    

       Skattedirektoratets takseringsregler inneholder skjønnsmessig fastsatte satsnivåer korresponderende med merutgiftene til kost ved opphold på henholdsvis hybel/brakke, pensjonat og hotell. Etter Stortingets tilslutning til forslaget om forenklinger i satsstrukturen i Ot.prp. nr. 21 (1991-1992) , ble småutgiftsfradraget med virkning fra inntektsåret 1993 inkorporert i fradragssatsen for ophold på hybel/brakke. Småutgiftsfradraget er dermed inkorporert i samtlige tre fradragsnivåer. Når det gjelder fordelen ved å ha hatt kostbesparelse i hjemmet, så var denne allerede før 1993 hensyntatt fra første døgn i samtlige fradragssatser og de to laveste godtgjørelsessatsene innenlands, mens fordelen ikke var hensyntatt i godtgjørelsessatsene ved opphold på hotell hverken innenlands eller utenlands. Dette innebærer at det kun er for de som får godtgjørelse for opphold på hotell at kostbesparelse pr. i dag ikke beskattes fra første dag, mens altså virkningen av kostbesparelsen er regnet inn for de som bor på hybel/brakke og pensjonat eller som selv dekker utgiftene.

       Fordelen ved kostbesparelse i hjemmet er i prinsippet skattepliktig fra første dag på lik linje med lønn. Det er tidligere praktiske hensyn som har medført at Skattedirektoratets takseringsregler for noen godtgjørelsestilfeller i en rekke år har fritatt kostbesparelse for de første 50 døgn fra beskatning. En har ansett det for uforholdsmessig ressurskrevende med gjennomgåelse av selvangivelsene til personer med få reisedøgn pr. år og som har fått utbetalt godtgjørelse fra arbeidsgiver, for deretter å regne ut det inntektspåslag kostbesparelsen i hjemmet representerer for den enkelte. En har derfor valgt å gjøre denne operasjon kun for personer med mer enn 50 reisedøgn pr. år.

       Med den landsdekkende forenklede og datastøttede selvangivelsesbehandling som nå blir lagt til grunn med virkning f.o.m. inntektsåret 1993, taler administrative hensyn ikke lenger til fordel for å unnlate å hensynta kostbesparelse i hjemmet fra første døgn i enkelte godtgjørelsestilfeller, mens det i andre tilfeller blir hensyntatt.

    3    

       Både i relasjon til fradragssatsen og godtgjørelsessatsen for opphold på hybel/brakke, var kostbesparelse i hjemmet som nevnt også tidligere (før 1993) inkorporert og dermed hensyntatt fra første døgn. Fradraget for småutgifter var imidlertid ikke inkorporert.

       I relasjon til godtgjørelsessituasjonen kunne skattyter i 1992, uten at det oppsto noe skattepliktig overskudd, motta godtgjørelse for kost med kr 101 og godtgjørelse til dekning av småutgifter med kr 35. Etter inkorporeringen fra og med 1993 kunne godtgjørelse utbetales med kr 136 pr. døgn, uavhengig av om skattyter pådro seg utgifter som den tidligere særskilte småutgiftsgodtgjørelsen tok sikte på å dekke.

       I fradragssituasjonen medførte inkorporeringen at også de som tidligere ikke hadde hatt krav på fradrag for småutgifter (f.eks. fordi arbeidsgiver dekket aviser og telefonutgifter til å ringe hjem), nå fikk et forholdsmessig større fradrag enn tidligere. For de som tidligere hadde hatt krav på småutgiftsfradraget innebar inkorporeringen ingen endring.

       Det må antas at det tidligere kun i unntakstilfelle ble tale om å nekte skattytere småutgiftsfradraget eller å ikke godta skattefri utbetaling av den særskilte godtgjørelse til dekning av småutgifter. En kan legge til grunn at ligningsmyndighetene tilnærmelsesvis innrømmet fradraget som et standardfradrag og uten nærmere prøving godtok godtgjørelsesutbetalingen. Inkorporeringen av småutgiftsfradraget/godtgjørelsen for småutgifter innebar dermed kun ubetydelige provenyendringer i relasjon til hybel/brakke-tilfellene.

    4    

       Når det gjelder fradragssats og godtgjørelsessats for opphold på pensjonat m.v., så var både småutgiftsfradraget og fordelen ved kostbesparelse i hjemmet inkorporert før inntektsåret 1993. Kostbesparelse i hjemmet er således også her, i likhet med hva som gjelder hybel/brakke-tilfellene, allerede hensyntatt fra første døgn.

       Inkorporeringen av de omtalte elementer har således ingen provenyeffekt i relasjon til fradrag eller utbetalt godtgjørelse etter pensjonatsats.

    5    

       Ved opphold på hotell har både fordelen ved kostbesparelse i hjemmet og fradraget for småutgifter vært inkorporert i fradragssatsen som gjelder for tjenestereiser innenlands. Når det derimot gjelder godtgjørelsessatsen innenlands, som tilsvarer satsen fastsatt i statlig regulativ, så har ikke kostbesparelsen i hjemmet vært inkorporert. Godtgjørelsessatsen har således vært romsligere enn fradragssatsen (1992: henholdsvis kr 405 og kr 348).

       For tjenestereiser utenlands med hotellopphold er det i det statlige regulativet gitt anvisning på egne satser for hvert land. Når det gjelder godtgjørelsessatsene for opphold på hotell bygger Skattedirektoratets takseringsregler på satsene i statlig regulativ. Dette gjelder både innenlands og utenlands.

       Godtgjørelsessatsene for hotellopphold i statlig regulativ er fremforhandlet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i staten. Skattemyndighetene kan derfor ikke påvirke satsenes størrelse i relasjon til en hensyntagen av kostbesparelse i hjemmet fra første døgn. En må derfor forutsette at arbeidsgivere i fremtiden fortsatt vil utbetale godtgjørelse etter satsene i innenlands- og utenlandsregulativet, og at ligningsmyndighetene ved ligningsbehandlingen må forhøye skattyters lønnsinntekt med et beløp som tilsvarer kostbesparelsen i hjemmet fra første døgn. De provenymessige endringer av hensyntagen til kostbesparelse i hjemmet også i godtgjørelsessatsene for hotellopphold innenlands og utenlands, må bli å anslå på et usikkert grunnlag.

       Dersom en forutsetter at satsene i statens regulativ for hotellopphold innenlands og utenlands ikke nedjusteres som følge av at kostbesparelse i hjemmet skal hensyntas fra første døgn, eller at arbeidsgiver reduserer godtgjørelsesutbetalingen i forhold til regulativsatsene, anslås på usikkert grunnlag provenyvirkningen av å hensynta kostbesparelsen fra første døgn for tjenestereiser med hotellopphold innenlands og utenlands til 300 mill. kroner. Beløpet inkluderer økt arbeidsgiveravgift.

    6    

       Inkorporering eller hensyntagen til fordelen av kostbesparelse i hjemmet fra første døgn i relasjon til de satser hvor dette pr. i dag ikke er hensyntatt, vil ikke innebære noen endring for de tradisjonelle ukependlerne som normalt tilstås fradrag for sine merutgifter. I fradragssatsene har denne fordelen som nevnt vært hensyntatt også tidligere. Det er kun hvor det er tale om utbetaling av godtgjørelse fra arbeidsgiver til dekning av merutgifter på tjenestereiser med hotellopphold utenlands eller innenlands, at inkorporeringen eller hensyntagen til kostbesparelsen gir seg utslag. Forutsatt at satsene i statlig regulativ innenlands og utenlands ikke nedjusteres av hensyn til at kostbesparelse skal beregnes fra første døgn, og arbeidsgiver ikke tilpasser sine godtgjørelser til et lavere satsnivå, vil arbeidstaker få et inntektspåslag pr. reisedøgn svarende til kostbesparelsen i hjemmet.

       I likhet med hva som generelt vil gjelde ved inkorporeringen, vil det også for stortingsrepresentanter bli gjort inntektspåslag for kostbesparelse i hjemmet fra første reisedøgn dersom godtgjørelsesutbetalingen følger regulativene innenlands og utenlands.