4.1 Fondsmeglerforetaks enerett

       Fondsmegling i det norske markedet kan kun foretas av aksjeselskaper eller banks fondsavdeling som oppfyller kravene i kapittel 3, herunder kravet til faglig leder med personlig fondsmeglerbevilling.

       Etter departementets syn er det ikke i tråd med de regler som følger av EØS-avtalen, å begrense adgangen til å drive fondsmeglervirksomhet til norsk aksjeselskap med tillatelse etter verdipapirhandelloven kapittel 3. På bakgrunn av annet bankdirektiv (Rdir. 89/646 ), vil det måtte aksepteres at utenlandske kredittinstitusjoner i form av direkte grenseoverskridende tjenesteyting eller gjennom filial yter tjenester som faller inn under den norske definisjonen av fondsmegling, i Norge. Departementet legger videre til grunn at prinsippet om fri tjenesteyting, jf. EØS-avtalen art. 36, medfører at utenlandske foretak som driver fondsmegling i en viss utstrekning kan utøve sin virksomhet i Norge. Departementet legger til grunn at retten til å etablere virksomhet i Norge, først vil tre i kraft ved utløpet av overgangsperioden for direkte investeringer, dvs. 1. januar 1995.

       Regjeringen har varslet at det vil bli nedsatt et verdipapirhandellovutvalg som skal gjennomgå verdipapirhandelloven. Utvalget vil bl.a. vurdere loven i relasjon til den økte internasjonaliseringen i verdipapirmarkedet. Departementet legger til grunn at det i påvente av utvalgets innstilling kun foretas endringer Norge har forpliktet seg til å gjennomføre før ikrafttredelsen av EØS-avtalen.

       Departementet foreslår en generell bestemmelse om at fondsmegling også kan drives av kredittinstitusjon, herunder filial av kredittinstitusjon etablert her i riket, som har hovedsete, er gitt tillatelse til å drive fondsmeglervirksomhet og er underlagt myndighetstilsyn i annen stat som omfattes av EØS-området. Departementet foreslår at Kongen gis hjemmel til i forskrift å fastsette at andre foretak enn kredittinstitusjoner kan utøve fondsmeglervirksomhet i Norge. Det framgår av forskriftshjemmelen, jf. utkastet § 4 fjerde ledd at det kun åpnes for fondsmeglertjenester utført av foretak som har sitt hovedsete i en stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Verdipapirhandelloven § 59 om aktiv forvaltningsservice foreslås endret slik at det framgår at de nevnte foretak også kan drive slik virksomhet. Det foreslås videre at det gis hjemmel til å regulere utenlandske institusjoners virksomhet i Norge i forskrift. De foreslåtte bestemmelser er utformet etter mønster av de endringer i finansinstitusjonslovgivningen som ble vedtatt ved lov av 4. desember 1992 nr. 123 om endringer i visse lover på Finansdepartementets område (EØS-tilpasning).

       Kredittinstitusjoner vil i henhold til annet bankdirektiv (Rdir. 89/646 ), være underlagt krav til konsesjon i det land det har sitt hovedsete. Forskriftsregulering av utenlandske kredittinstitusjoners virksomhet i Norge må foretas på bakgrunn av annet bankdirektivs bestemmelser om regulering i henholdsvis hjemlandet og det land der institusjonen tilbyr sine tjenester.

       Det eksisterer i dag ingen felles konsesjonskrav innen EØS for fondsmeglerforetak som ikke er kredittinstitusjoner. Slike krav følger av investeringsservicedirektivet (Rdir. 93/22 ) som foreløpig ikke er vedtatt som del av EØS-avtalen. Inntil investeringsservicedirektivet eventuelt vedtas som del av EØS-avtalen, vil norske myndigheters adgang til å regulere investeringsselskapers virksomhet i Norge følge av det tidligere nevnte prinsippet om at det kan gis nasjonale regler for å ivareta allmenne hensyn. Departementet legger til grunn at det i forskrift stilles krav til konsesjon enten i hjemlandet eller i Norge for utenlandske investeringsselskaper som skal drive fondsmeglervirksomhet i Norge. Departementet legger dessuten til grunn at utenlandske foretak som driver fondsmeglervirksomhet i Norge underlegges tilsvarende krav som norske fondsmeglerforetak, både når det gjelder krav til f.eks. god forretningsskikk, oppgjørsregler og sikkerhetsstillelse. Det legges til grunn at foretak som gis adgang til å drive fondsmegling etter utkastets § 4 fjerde ledd ikke vil ha krav på børsmedlemskap.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil påpeke at gjeldende lovgivning begrenser adgangen til å drive fondsmeglervirksomhet til norske aksjeselskaper etter kap. 3 i verdipapirhandelloven. Disse medlemmer går imot å endre denne bestemmelse for å tilpasse norsk lovgivning til EØS-avtalen.

       Disse medlemmer går mot forslaget til § 4 nytt tredje, fjerde og femte ledd.

       Departementets forslag innebærer en utvidet tillatelse til å drive fondsmegling til kredittinstitusjoner som dessuten er underlagt myndighetstilsyn i andre land som er tilsluttet EØS-traktaten. Disse medlemmer vil også bemerke at EFs rådsdirektiv 93/22 ikke er vedtatt som en del av EØS-avtalen. Etter disse medlemmers oppfatning vil liberalisering av verdipapirhandel på tvers av de nasjonale grenser, både medføre mer ustabilitet i markedet og forringe kontrollmulighetene.

4.2 Emisjonskontroll

       Etter verdipapirhandelloven § 9 skal børsen føre kontroll med enhver tegningsinnbydelse som er rettet mot flere enn 50 personer og gjelder et beløp større enn 5 mill. kroner. Kontrollen foretas uavhengig av om verdipapirene søkes børsnotert.

       Departementet legger til grunn at den alminnelige emisjonskontrollen i medhold av verdipapirhandelloven § 9 skal videreføres. Forskrifter med krav til prospektets innhold m.v. gitt i medhold av verdipapirhandelloven § 9 femte ledd er under utarbeidelse. For børsnoterte verdipapirer vil det bli gitt utfyllende regler i medhold av børsloven.

       § 9 første ledd om at kontroll med tegningsinnbydelser bare skal foretas der emisjonen utgjør mer enn 5 mill. kroner, tilfredsstiller etter departementets syn ikke kravene som følger av EØS-avtalen for så vidt gjelder emisjoner der verdipapirene søkes børsnotert. EØS-avtalen fastsetter i slike tilfeller at det skal føres kontroll med emisjoner der salgssummen for det samlede antall verdipapirer som legges til offentlig tegning overstiger 40.000 ECU (ca 330.000 kroner pr. 15. november 1993).

       Departementet foreslår på denne bakgrunn en endring i verdipapirhandelloven § 9 første ledd. Det foreslås at det skal føres kontroll med innbydelser til tegning der verdipapirene søkes opptatt til offisiell notering på en fondsbørs beliggende i en stat som er medlem av EØS og emisjonen gjelder et beløp større enn 40.000 ECU (300 000 kroner). Bestemmelsen må ses på bakgrunn av de skranker som fremgår av Rdir. 89/298 . Det nevnes for øvrig at endringen vil ha liten praktisk betydning for verdipapirer som søkes notert på Oslo Børs, idet det som hovedregel stilles krav til et høyere beløp enn 40.000 ECU som vilkår for kursnotering. For å unngå spørsmål om en emisjon omfattes av kontrollen i perioder med svingninger i ECU-kursen, foreslås grensen fastsatt i norske kroner (300.000 kroner).

       Rdir. 89/298 stiller krav til prospekt ved emisjon som gjelder et beløp større enn 40.000 ECU uavhengig av om verdipapirene søkes børsnotert. Departementet foreslår at det presiseres i § 9 femte ledd punkt b) at regler om prospekt kan fastsettes også ved emisjoner som gjelder beløp som ligger mellom 40.000 ECU (300.000 kroner) og 5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at i henhold til verdipapirhandelloven § 9 skal børsen føre kontroll med enhver tegningsinnbydelse som er rettet mot flere enn 50 personer og gjelder et beløp som er større enn 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil støtte forslaget om at beløpsgrensen som utløser kontroll reduseres til 300.000 kroner for hver emisjon. Disse medlemmer vil understreke at denne kontrollen skal gjelde uavhengig av om verdipapirene søkes børsnotert, og vil derfor gå inn for at § 9 i verdipapirhandelloven videreføres med justering av beløpsgrensen. Dette vil innebære en utvidelse av emisjonskontrollen.

       Disse medlemmer vil gå imot § 9 første ledd nytt annet punktum. Disse medlemmer viser til forslag til endring under § 9 første led