1. Innledning

1.1 Sammendrag

       Proposisjonen gjelder lov om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om aksjefond m.v. (aksjefondloven).

       I Ot.prp. nr. 85 (1991-1992) om lov om endringer i visse lover på Finansdepartementets område (EØS-tilpasning) er det lagt til grunn at EØS-avtalen medfører behov for endringer i lov om aksjefond. Departementet viste til at et særskilt forslag som innebærer en generell revisjon av aksjefondloven, allerede var under utarbeidelse, og at de nødvendige endringer ville bli foretatt i denne forbindelse. Det fremmes her forslag til endringer i aksjefondloven som følger av EØS-avtalen, samt enkelte andre justeringer i loven. Som følge av EØS-avtalen fremmes det også forslag om visse endringer i lov 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel (vedrørende enerett til fondsmegling og emisjonskontroll). I tillegg fremmes forslag om visse endringer i lov 7. desember 1956 nr. 1 om Kredittilsynet (vedrørende Norges Banks styrerepresentasjon og av 20. desember 1985 om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (investeringsforetak) og EF's rådsdirektiv 88/220 av 22. mars 1988 om endringer i rådsdirektiv 85/611 , er inntatt i vedlegg IX punkt 30 til EØS-avtalen. Direktivenes bestemmelser skal gjelde for avtalepartene fra den dag EØS-avtalen trer i kraft.

       Det er under pkt. 2 i proposisjonen redegjort nærmere for bakgrunnen for lovforslagene. Det vises for øvrig til brev fra finansministeren 9. desember 1993, gjengitt under pkt. 7.5 nedenfor.

1.2 Generelt om aksjefond

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Stein Hamnes, Laila Kaland, Tore Nordtun, Reidar Sandal og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Fremskrittspartiet, Stephen Bråthen, og fra Venstre, Lars Sponheim, har merket seg at Regjeringen senere vil komme tilbake med forslag til endringer av de generelle reglene som begrenser utenlandsk eierskap i norske forvaltningsselskaper. Flertallet viser til at Norge i en overgangsperiode frem til 1. januar 1995 kan opprettholde diskriminerende eierbegrensningsregler, og at Regjeringen senere vil fremme forslag til endringer av aksjefondslovens eierbegrensningsregel samtidig med tilsvarende endringer av den øvrige finanslovgivning.

       Komiteen peker på at lovforslaget i likhet med gjeldende aksjefondlov retter seg mot kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av deltakere. Komiteen forutsetter at departementet følger utviklingen av ulike typer fonds nøye, for å sikre at innskyternes og samfunnets behov for en tilfredsstillende kontroll og tilsyn blir ivaretatt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, viser til merknader fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.23 (1992-1993) vedrørende EØS-tilpasning av visse lover på Finansdepartementets område.

       Disse medlemmer viser til at forslagene til endringer i aksjefondsloven hovedsakelig er en følge av EØS-avtalen, men at endel forslag ville vært aktuelle uavhengig av EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot EØS-avtalen da den ble behandlet i Stortinget. Disse medlemmer vil derfor også gå imot de forslag til endringer i aksjefondsloven som må ansees som en ren EØS-tilpasning. Forslag som uavhengig av EØS-avtalen ville være fornuftig, vil disse medlemmer støtte.

       Disse medlemmer viser til at Norge etter en overgangsperiode som utløper 1. januar 1995, ikke lenger kan opprettholde eierbegrensningsregler som sikrer norsk eierskap i viktige samfunnsinstitusjoner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen senere vil fremme lovforslag som fjerner nordmenns fortrinnsrett som eiere av viktige norske institusjoner av vital betydning for vårt samfunn.

       Disse medlemmer viser til departementets svar på spørsmål nr. 4 datert 7. desember 1993 vedrørende såkalte « Hedge Funds ». Disse medlemmer vil påpeke at det må avklares hvilke lovbestemmelser som fond med lukket krets av personer skal sortere under. Disse medlemmer vil derfor anmode departementet om å foreta en slik vurdering snarest mulig.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er prinsipielt mot ordninger som skal lokke folk flest til å satse sparepengene sine på aksjemarkedet. Siden Rød Valgallianse prinsipielt er imot hele aksjefondsordningen finner vi det riktig å gå mot det framlagte forslaget til lov om verdipapirfond og de tilhørende endringer i øvrige lover. Det er desto større grunn til å gå imot når store deler av lovforslaget er en følge av EØS-tilpasning. Subsidiært vil dette medlem slutte seg til de merknader og endringsforslag som Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har framlagt. Også de øvrige lovendringsforslag som innebærer EØS-tilpasning, vil dette medlem gå imot. Den eneste delen av Ot.prp. nr. 15 (1993-1994) som dette medlem kan slutte seg til er forslagene til endring av Kredittilsynsloven, bl.a. om at Norges Bank bare skal få delta med en observatør i Kredittilsynets styre.

2. Nærmere om aksjefondloven - nærmere om de enkelte hovedpunkter i lovforslaget

2.1 Investeringsalternativer

Begrepet « andre finansielle instrument »

       Departementet vil vise til at begrepet « finansielle instrument » ikke er definert i den norske lovgivningen. Et begrep som i enkelte tilfelle blir benyttet alternativt til verdipapirer er begrepet fondsaktiver, jf. f.eks. lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral (verdipapirsentralloven) § 1-2. Departementet legger til grunn at det er mest hensiktsmessig å bygge videre på de to begreper som allerede er benyttet i norsk lovgivning. Det foreslås derfor at det i aksjefondloven § 4-4 benyttes begrepet verdipapir slik det er definert i verdipapirhandelloven, jf. verdipapirhandelloven § 1. For å åpne for eventuelle andre og fremtidige plasseringsalternativer, foreslås innført en bestemmelse som legger myndigheten til departementet til å avgjøre om andre fondsaktiver kan tillates som plasseringsalternativ for verdipapirfond. Det vises til lovutkastet § 1-2.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Spørsmålet om særskilt godkjennelse av utenlandske verdipapirmarkeder

       Departementet slutter seg til at det ikke kreves angivelse i verdipapirfonds vedtekter eller godkjennelse fra tilsynsmyndigheten for investering i verdipapirer som omsettes i markeder lokalisert innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og som oppfyller Rdir. 85/611 art. 19. Det foreslås derfor at kravet om særskilt godkjennelse av markeder bare skal gjelde for investeringer i verdipapirer som omsettes i markeder lokalisert utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine generelle merknader foran. Disse medlemmer mener at investering i verdipapirer i utlandet må likebehandles uavhengig av om omsetningen skjer i markeder lokalisert innenfor eller utenfor EØS-området.

       Disse medlemmer går derfor mot endring av § 4-4.

Likvide midler

       Det fremgår av aksjefondloven § 4-4 første ledd nr. 6 at et aksjefonds midler kan plasseres i bankinnskudd. På bakgrunn av uttalelser i lovens forarbeider antas denne plasseringsadgangen å være forholdsvis begrenset.

       Aksjefond er i lovens § 1-2 definert som:

       Om definisjonen er det uttalt i forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 68 (1980-1981) s. 17:

       Det heter videre i Ot.prp. nr. 68 (1980-1981) , s. 9 sp. II nederst:

       På bakgrunn av uttalelser i forarbeidene er bestemmelsen forstått slik at formuesmassen i begrenset grad kan bestå i bankinnskudd og at plassering i bankinnskudd ikke kan skje på permanent basis.

       I Kredittilsynets høringsutkast foreslås § 4-4 siste ledd å lyde:

       Kredittilsynet legger i sine kommentarer til grunn at hovedregelen må være at innskutte midler så raskt som mulig plasseres i den type verdipapirer og andre finansielle instrument som fremgår av vedtektene. Kredittilsynet forutsetter også at omfanget av likvide midler ikke i noe tilfelle må bli så stort at det kan sidestilles med vanlig plasseringsvirksomhet.

       EØS-reglene innebærer ikke særskilte grenser for adgangen for forvaltningsselskaper/investeringsforetak til å plassere et fonds midler i bankinnskudd. Rdir. 85/611 art. 19 nr. 4 lyder:

       Det fremgår av ordlydens « i tillegg » at bankinnskudd ikke kan være eneste objekt som et forvaltningsselskap kan plassere et fonds midler i. På bakgrunn av direktivets virkeområde, jf. Rdir. 85/611 art. 1, legger departementet til grunn at bestemmelsen, i likhet med § 1-2 i den norske aksjefondloven, må forstås slik at plassering i bankinnskudd bare kan skje i begrenset utstrekning og på midlertidig basis.

       I et forslag til nytt rådsdirektiv fra EF-kommisjonen COM (93) av 9. februar 1993 foreslås virkeområdet for Rdir. 85/611 , jf. art. 1, endret slik at fond som plasserer alle mottatte midler som innskudd i bank, vil omfattes av direktivet. Videre foreslås et tillegg til Rdir. 85/611 art. 22, ny nr. 6, om risikospredning for plassering i bankinnskudd, slik at fond bare kan plassere 20 prosent av eiendelene i en og samme kredittinstitusjon eller i kredittinstitusjoner i samme konsern/gruppe. I merknadene til Kommisjonens forslag begrunnes den foreslåtte utvidelse av direktivets virkeområde med at bankinnskudd er et av de sikreste plasseringsobjekter for investering av kapital.

       På bakgrunn av EØS-reglene legger departementet til grunn at gjeldende § 4-4 nr. 6 i aksjefondloven videreføres. Det vises til lovutkastet § 4-4 fjerde ledd.

       Eventuelle endringer som følge av EF-kommisjonens forslag til nytt rådsdirektiv vil vurderes etter at direktivet eventuelt vedtas som del av EØS-avtalen.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

       Komiteen legger til grunn at § 4-4 fjerde ledd forstås slik at fondets likvide midler plassert i bank begrenses til det som er nødvendig for å forvalte verdipapirfondet.

2.2 Investeringsgrenser

Verdipapirfonds adgang til å investere i verdipapirer fra én og samme utsteder

       Etter Rdir. 85/611 nr. 2 kan et investeringsfond ikke erverve mer enn 10 % av aksjer uten stemmerett fra én og samme utsteder.

       Næringslivets Hovedorganisasjon har gitt uttrykk for at den foreslåtte bestemmelse i høringsutkastet i § 4-7 er strengere enn Rdir. 85/611 art. 25 nr. 1 for så vidt gjelder at det ikke skilles mellom stemmeberettigede og ikke-stemmeberettigede aksjer. Departementet vil i den forbindelse vise til Rdir. 85/611 art. 25 nr. 1 annet ledd, der det fremgår at de enkelte medlemsstater inntil en senere samordning skal ta hensyn til de nåværende bestemmelser i de øvrige medlemsstatenes lovgivning som fastlegger prinsippet omhandlet i første ledd. Etter departementets vurdering følger det av bestemmelsen at den enkelte medlemsstat kan sette en fast grense for andelen stemmeberettigede aksjer et investeringsforetak på vegne av fond under dets forvaltning tillates å erverve i ett og samme selskap.

       Departementet legger til grunn at plasseringsgrensen for erverv av verdipapirer fra én og samme utsteder bør opprettholdes på 10 % uavhengig av om det er knyttet stemmerett til aksjene. En slik begrensning ivaretar hensynet til risikospredning og vil også bidra til at forvaltningsselskapene ikke får en for stor innflytelse i næringslivet. Det vises for øvrig til at en 10 %-grense vil harmonere med det endringsforslag som foreligger fra EF-kommisjonen, jf. COM 93(37) nevnt ovenfor.

       Departementet foreslår ikke endringer i gjeldende bestemmelse i § 4-7 om at flere fond forvaltet av samme forvaltningsselskap med tilsynsmyndighetens samtykke kan ha verdipapirer fra én og samme utsteder utover 10 %.

       Departementet foreslår videre at gjeldende stemmerettsbegrensningregel (5 % av stemmeberettiget kapital) opprettholdes, § 4-7 tredje ledd. Departementets forslag avviker på dette punktet fra høringsutkastet som foreslo en grense på 10 %. Om bakgrunnen for 5 %-grensen viser departementet til Ot.prp. nr. 68 (1980-1981) s. 10 spalte II, der det uttales:

       Etter departementets syn gjør de samme hensynene seg gjeldende i dag.

       Komiteen viser til at forslaget i samsvar med EØS-reglene innebærer at et verdipapirfond i utgangspunktet maksimalt kan plassere 5 % av sine eiendeler i verdipapirer utstedt av samme selskap. Dette innebærer en innstramning av dagens grense som er på 10 %.

       Komiteen har videre merket seg at departementet opprettholder plasseringsgrensen på 10 % for erverv av verdipapirer fra en og samme utsteder, samtidig som stemmerettsbegrensningsregelen på 5 % også opprettholdes. Komiteen er enig i disse forslag, som ivaretar hensynet til risikospredning og samtidig bidrar til å forhindre at forvaltningsselskaper får en for stor makt i næringslivet. Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen, og har merket seg at enkelte av bestemmelsene er strengere enn Rdir. 85/611 art. 25 nr. 1.

Unntak fra plasserings- og lånebestemmelser for visse verdipapirfond

       EØS-reglenes formål er å skape tilnærmet like rammebetingelser for verdipapirfond innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, slik at markedsføring av og investering i verdipapirfond kan skje på tvers av landegrensene. En nasjonal tilpasning til de krav som følger av EØS-reglene, vil bidra til å gi den forutsatte likebeskyttelse av investorer i alle land innenfor EØS.

       Departementet viser til Rdir. 85/611 art. 2 nr. 1 som regulerer hvilke investeringsforetak som faller utenfor direktivets virkeområde. Spørsmålet om adgangen til å fastsette avvikende regler for verdipapirfond i nasjonal lovgivning må avgjøres ut fra denne bestemmelsen. Det heter i Rdir. 85/611 art. 2 nr. 1 (fjerde strekpunkt):

       Rdir. 85/611 avsnitt V omhandler de tidligere omtalte regler om investeringsalternativer og investeringsgrenser. I direktivets art. 36 reguleres adgangen til å oppta lån på vegne av et investeringsfond.

       Departementet legger til grunn at Rdir. 85/611 art. 2 åpner for at den enkelte stat kan unnta visse verdipapirfond fra plasseringsbestemmelsene og bestemmelsen om adgangen til å oppta lån som fastsatt i direktivet. Det vil ikke være anledning til å tilby andeler i slike verdipapirfond over landegrensene med mindre myndighetene i den aktuelle EØS-staten tillater dette.

       Det følger av forskrift 3. juli 1992 § 2-2, gitt med hjemmel i overgangsregler til lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 44A - negativ saldo, at minst 50 % av den kapitalen industriaksjefond har mottatt etter overgangsreglene, må være investert ved tegning av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper og selskaper notert på SMB-listen innen utgangen av 1993. Forslaget til endringer i aksjefondloven § 4-4 annet ledd innebærer at kun 10 % av et verdipapirfonds eiendeler kan plasseres i ikke-børsnoterte aksjer. Dette medfører at minst 40 % av den mottatte kapital må plasseres i selskaper notert på SMB-listen. Departementet antar at dette på bakgrunn av det lave antall selskaper notert på SMB-listen, vil medføre praktiske problemer for de aktuelle fondene.

       Etter overgangsregler til skatteloven § 44A - negativ saldo første ledd nr. 2 skal såkalte bankaksjefond plassere den mottatte kapitalen ved tegning av aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av norske banker, kredittforetak m.v. Innen utgangen av 1993 skal minst 75 % av kapitalen være plassert i de angitte verdipapirer og innen utgangen av 1994 og utgangen av 1995 skal minst 90 % av midlene plasseres tilsvarende, jf. ovennevnte forskrift. Aksjefondlovens generelle plasseringsregler gjelder også for de såkalte bankaksjefondene, jf. gjeldende aksjefondlov § 4-6 om plassering av inntil 10 % av et fonds midler i ett selskap. Aksjefondlovens plasseringsbestemmelse sammenholdt med skattelovens bestemmelser medfører at fondene i 1993 må plassere midler ved kapitalutvidelse i minst 8 banker og i minst 9 banker i 1994 og 1995. Hovedregelen i lovforslaget er at et verdipapirfond skal kunne plassere inntil 5 % av dets aktiva i ett selskap. Dette vil medføre at bankaksjefond i 1994 og 1995 må ha plassert midler i minst 18 banker. Et verdipapirfond kan likevel plassere inntil 10 % av fondets eiendeler i et selskap dersom den samlede verdien av slike plasseringer ikke overstiger 40 % av fondets eiendeler. Dette vil medføre at bankaksjefond i 1994 og 1995 må ha plassert midler i minst 14 banker.

       Departementet legger til grunn at verdipapirfondslovens plasseringsbestemmelser bør kunne fravikes i forskrift for så vidt gjelder fond som faller inn under overgangsregler § 44 A i skatteloven om negative saldi. Det foreslås en bestemmelse om dette i § 2-2.

       Når det gjelder verdipapirfond som utelukkende investerer i verdipapirer knyttet til en børsindeks, har Oslo Børs i brev 21. oktober 1993 til departementet gitt utfyllende kommentarer til sin tidligere høringsuttalelse om behovet for en dispensasjonsadgang fra de foreslåtte plasseringsgrenser for indeksbaserte norske fond. Oslo Børs uttaler:

       Og videre:

       Departementet slutter seg til at det i verdipapirfondsloven bør gis en adgang til å dispensere fra de ellers gjeldende plasseringsbestemmelser for såkalte indeksbaserte fond. Departementet legger til grunn at det i vilkårene for tillatelsen bør fastsettes investeringsgrenser for slike fond.

       Etter de plasseringsbestemmelser som foreslås i § 4-6 tredje ledd, kan inntil 100 % av et verdipapirfonds eiendeler etter særskilt tillatelse fra tilsynsmyndigheten plasseres i blant annet statsobligasjoner. Det er et vilkår at fondet eier verdipapirer fra minst seks ulike utstedelser og samme utstedelse ikke overstiger 30 % av fondets samlede eiendeler.

       De nevnte vilkår innebærer at det ikke vil være anledning til å forvalte fond som utelukkende plasserer midler i norske statsobligasjoner. Det er i Norge i dag kun fire likvide serier statsobligasjoner.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn at det innføres et nytt annet punktum i verdipapirfondsloven § 2-2 annet ledd, slik at Kredittilsynet kan godkjenne verdipapirfond med vedtektsfestede retningslinjer for plasseringer som fraviker lovens plasseringsbestemmelser i §§ 4-4, 4-6 og 4-7. På denne måten vil en kunne opprettholde såkalte indeksbaserte fond og statsobligasjonsfond i det norske markedet. Kredittilsynet kan stille vilkår for dispensasjoner.

       Departementet har ikke funnet grunn til å la dispensasjonsbestemmelsen omfatte lovens § 4-9 som regulerer adgangen til å oppta lån på vegne av verdipapirfond. Departementet viser også til at høringsinstansene ikke har gitt uttrykk for at det skulle være behov for å tillate låneopptak på vegne av slike særlige verdipapirfond utover de rammer som er foreslått i lovutkastet § 4-9.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine generelle merknader foran og går imot de fremsatte forslag vedrørende unntak fra plasserings- og lånebestemmelser for visse verdipapirfond som er en nasjonal tilpasning til de krav som følger av EØS-reglene. Disse medlemmer går imot de foreslåtte endringer i §§ 4-4, 4-6 og 4-7. Den foreslåtte dispensasjonsadgangen i § 2-2 annet ledd er dermed unødvendig.

Investeringsgrense for obligasjoner utstedt av norske kredittforetak

       Departementet slutter seg ikke til forslaget fra Kredittforetakenes Forening om at en bør øke investeringsrammen til 25 % for norske kredittforetaksobligasjoner. Bakgrunnen for plasseringsrammene etter Rdir. 88/220 er i første rekke de særlige forholdene på det danske obligasjonsmarkedet. Pantobligasjoner i Danmark er underlagt særskilte regler og særskilt tilsyn med sikte på å verne eieren, og de er i regelverket sidestilt med statsobligasjoner. Norske kredittforetaksobligasjoner kan ikke på samme måte sidestilles med statsobligasjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter departementets vurdering om at investeringsgrensen ikke utvides.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg at EØS-reglene åpner for en utvidet investeringsgrense på inntil 25 % i visse typer obligasjoner utstedt av private kredittinstitusjoner, og at Danmark har en utvidet grense. Disse medlemmer viser til at forslaget fra Regjeringen ikke åpner for en slik utvidet investeringsgrense for enkeltengasjementer, selv om det gjelder obligasjoner utstedt av kredittinstitusjoner som baserer sine videre utlån på en høy grad av pantesikkerhet. Disse medlemmer viser til at dette kan legge en begrensning i den videre utvikling av det norske obligasjonsmarkedet, som er viktig for norske bedrifter.

       Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere dette spørsmålet nærmere.

2.3 Informasjon til andelstegnere/-eiere

2.3.1 Prospekter

       Departementet foreslår at § 7-1 første punktum utformes slik at det klart fremgår av lovteksten at det foreligger en plikt for forvaltningsselskapet til å la utarbeide og gjøre offentlig tilgjengelig prospekt for fond som det forvalter.

       Departementet slutter seg i hovedsak til høringsinstansenes merknader når det gjelder presisering av informasjonskravene i loven. Departementet vil understreke viktigheten av tilstrekkelig informasjon til andelstegnere og mener det er hensiktsmessig at enkelte særlige minimumskrav fremgår av lovteksten. De mest sentrale opplysninger som fremgår av oversikt A i vedlegg til Rdir. 85/611 , foreslås inntatt i lovteksten. Dette er opplysninger om blant annet de rettigheter og forpliktelser en verdipapirfondsandel representerer, verdipapirfondets vedtekter, navnet til verdipapirfondets revisor samt en kortfattet redegjørelse for de skatteregler som gjelder for fondet og andelseierne. Departementet legger til grunn at det skal gis opplysninger om at fondene ikke er tilknyttet de sikringsordninger som gjelder for innskudd i forretnings- og sparebankene. Det skal også gis enkelte opplysninger om forvaltningsselskapet og depotmottaker. Det vises til lovutkastet § 7-2.

       Departementet viser for øvrig til at det med hjemmel i aksjefondlovens § 1-4, jf. kgl. res. 8. november 1991 nr. 725, kan gis nærmere regler om virksomhet som er undergitt loven. For nærmere omtale av bestemmelsen vises det til Ot.prp. nr. 72 (1990-1991) og Innst.O.nr.5 (1991-1992). Det fremgår av merknaden til paragrafen i proposisjonen s. 71, at kravene til informasjon fra forvaltningsselskapene til andelseierne er blant de forhold som bør kunne reguleres av forskrifter.

       Eventuelle utfyllende regler må utformes på bakgrunn av kravene i oversikt A i vedlegg til direktivet.

       Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonene, som i tråd med EØS-reglene inneholder strengere krav til informasjon til andelstegnere og andelseiere enn dagens lov.

2.3.2 Regnskapsrapportering

       Departementet mener at bestemmelsene i gjeldende § 7-1 om tertialvis rapportering til andelseierne bør videreføres ut fra hensynet til andelseiernes informasjonsbehov. Etter departementets syn svarer paragrafens innhold i stor grad til innholdet i EØS-reglene om periodiske rapporter, jf. Rdir. 85/611 avsnitt VI og oversikt B i vedlegg til direktivet. Videre vil tidspunktet for avgivelse av delårsrapport i Rdir. 85/611 være sammenfallende med rapportering for annet tertial etter gjeldende § 7-1. Departementet foreslår imidlertid at § 7-1 endres slik at forvaltningsselskapene skal påse at det for hvert enkelt verdipapirfond selskapet forvalter, utarbeides årsoppgjør. Dette krav følger av Rdir. 85/611 art. 27. Departementet viser for øvrig til at det kan fastsettes utfyllende regler med hjemmel i lovens § 1-4 annet ledd.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

2.3.3 Annen informasjon til andels- tegnere/-eiere

2.3.3.1 Markedsføring av verdipapirfond

       Gjeldende aksjefondlov har ikke særskilte bestemmelser om markedsføring av verdipapirfond som investeringsobjekt. Forbrukerombudet har med hjemmel i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven), utarbeidet krav til informasjon for forvaltningsselskaper og andre som markedsfører og selger andeler i aksje- og obligasjonsfond.

       Finansdepartementet er kjent med at Forbrukerombudet overfor Verdipapirfondenes Forening har signalisert behov for en revisjon av « Orienteringen ».

       Verdipapirfondenes Forening, som har opplyst at den organiserer 16 av totalt 19 forvaltningsselskaper i Norge, har med utgangspunkt i Forbrukerombudets « Orientering » utarbeidet « Retningslinjer for markedsføring av verdipapirfond » av april 1993. Retningslinjene må betraktes som etiske retningslinjer. Ved eventuelle overtredelser har ikke Foreningen særskilte sanksjonsmuligheter. Finansdepartementet vil understreke viktigheten av at forvaltningsselskaper i markedsføringen av verdipapirfond redegjør for den risiko som er forbundet med slike investeringer og at markedsføringen utformes slik at investering i verdipapirfond kan sammenliknes og ikke forveksles med andre investeringsformer.

       Finansdepartementet kan gi nærmere regler om virksomhet underlagt aksjefondloven i medhold av lovens § 1-4. På bakgrunn av forslaget til regler om utarbeidelse av prospekter, jf. pkt. 4.3.1 i proposisjonen, anser departementet at det ikke nå er behov for å gi forskrifter om opplysningsplikt ved markedsføring av fondsandeler. Departementet vil foreta en ny vurdering av spørsmålet dersom utviklingen likevel skulle vise at markedsføring av verdipapirfond ikke gir et dekkende bilde av de produkter som tilbys.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til det arbeid Forbrukerombudet og Verdipapirfondenes Forening har iverksatt, og forutsetter at det utarbeides retningslinjer som fondene etterlever, og viser til at departementet vil foreta en ny vurdering av spørsmålet dersom utviklingen skulle vise at markedsføring av verdipapirfond ikke gir et dekkende bilde av de produkter som tilbys.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til Forbrukerombudets henvendelse vedrørende retningslinjer for markedsføring av verdipapirfond som investeringsobjekt. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at departementet bør utarbeide forskrifter på dette område.

2.3.3.2 Kontoutskrifter

       Gjeldende aksjefondlov inneholder ingen bestemmelser som pålegger forvaltningsselskapene å føre konto for den enkelte andelseier og oversende andelseieren utskrift av kontoen.

       Den norske Bankforening uttrykker i sin høringsuttalelse et ønske om å pålegge forvaltningsselskapene en ytterligere informasjonsplikt overfor andelseierne.

       Etter aksjefondloven § 1-4 annet ledd kan Kongen i forskrift gi nærmere regler om virksomhet som er undergitt denne loven. I forarbeidene til bestemmelsen er det uttalt at et område som bør kunne reguleres av forskrifter, er kravene til informasjon fra fondene, eller administrasjonsselskapene, til andelseierne om fondenes virksomhet. Det vises til Ot.prp. nr. 72 (1990-1991) s. 71.

       Departementet vil vurdere å gi nærmere regler om kontoføring og kontoutskrift med hjemmel i § 1-4 annet ledd.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at departementet vil vurdere å gi nærmere regler om kontoføring og kontoutskrift med hjemmel i § 1-4 annet ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener at det med hjemmel i § 1-4 annet ledd bør utarbeides forskrift som omhandler informasjon fra fondet til andelseierne om fondets virksomhet samt kontoføring og kontoutskrift.

2.3.4 Utenlandske forvaltningsselskaper / investeringsforetaks virksomhet i Norge

Stiftelse av forvaltningsselskap

       Etter departementets vurdering er aksjefondlovens krav om norske statsborgerskap og bostedkrav ved stiftelse av forvaltningsselskap i Norge, jf. § 2-4 første ledd, ikke forenlig med EØS-avtalens generelle forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet, jf. art. 4 og reglene om fri etableringsrett, jf. artiklene 31 flg.

       Tilsvarende krav gjaldt for stiftelse av spare- og forretningsbanker, jf. lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker (sparebankloven) § 2 og lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker (forretningsbankloven) § 4 , inntil bestemmelsene ble endret ved lov 4. desember 1992 nr. 123. Det vises til forarbeidene til lovendringen, jf Ot.prp. nr. 85 (1991-1992) s. 10 flg. Bestemmelsene er endret slik at det i utgangspunktet stilles krav om statsborgerskap og bosted i et EØS-land. Det er gitt hjemmel til å dispensere. Departementet foreslår en endring av aksjefondloven § 2-4 første ledd etter mønster av sparebankloven § 2 og forretningsbankloven § 4. Det vises til lovutkastet § 2-4 første ledd.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, støtter forslaget om at kravet om norsk statsborgerskap og bosted for å stifte forvaltningsselskap i Norge endres til krav om statsborgerskap og bosted i EØS-land. Komiteen viser til at også gjeldende lov tillater kjøp og salg av andeler av utenlandske aksjefondsandeler i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine generelle merknader foran og går imot den foreslåtte EØS-tilpasningen i § 2-4 første ledd.

Eierbegrensning

       Norge er i EØS-avtalen gitt en overgangsordning frem til 1. januar 1995 for å avvikle nåværende regler som begrenser direkte investeringer. Det vises til særskilt vedlegg nr. 1 til St.prp. nr. 100 (1991-1992) s. 342. Med direkte investeringer forstås bl.a. investeringer i form av etablering eller aksjekjøp med henblikk på å opprette varige økonomiske forbindelser. På bakgrunn av overgangsordningen fremmes det ikke forslag om å oppheve aksjefondloven § 2-4 annet og tredje ledd på nåværende tidspunkt. Departementet viser til at tilsvarende endringer foreløpig heller ikke er foretatt for finansinstitusjoners vedkommende.

       Departementet foreslår en endring av § 2-4 tredje ledd, slik at norsk forsikringsselskap som er datterselskap av utenlandsk finansinstitusjon, i samme utstrekning som norsk bank som er datterselskap av utenlandsk finansinstitusjon, gis adgang til å eie et forvaltningsselskap 100 %. Forsikringsvirksomhetsloven § 7-2 innebar tidligere at et forsikringsselskap kunne eie inntil 30 % av aksjene i et forvaltningsselskap. §-2 ble endret ved lov 15. juni 1990 nr. 19. Etter endringen er det ingen begrensning i forsikringsselskapers adgang til å eie foretak som forvalter aksjefond. Departementet finner derfor grunn til å likestille norske forsikringsselskaper som er datterselskap av utenlandske finansinstitusjoner med norske banker som er datterselskap av utenlandske finansinstitusjoner i relasjon til aksjefondloven § 2-4 annet ledd. Det vises til ny § 2-4 tredje ledd i lovutkastet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, er enig i forslaget om at norsk forsikringsselskap som er datterselskap av utenlandsk finansinstitusjon, gis adgang til å eie et forvaltningsselskap 100 %. Flertallet viser til at forsikringsselskap etter dette får samme rett som banker allerede har etter gjeldende rett. Flertallet har merket seg at Regjeringen nå ikke fremmer forslag om å oppheve aksjefondsloven § 2-4 annet og tredje ledd som begrenser utlendingers eierandeler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse ønsker ikke å utvide kretsen av utenlandske eiere av forvaltningsselskaper, herunder eierskap gjennom norske datterselskap, og går derfor imot den foreslåtte endringen av § 2-4 tredje ledd.

Adgangen til å tilby verdipapirfondsandeler i det norske markedet

       Etter departementets vurdering vil det etter EØS-avtalens ikrafttredelse ikke lenger være anledning til å begrense adgangen til å innby til tegning av verdipapirfondsandeler til forvaltningsselskaper som av Kredittilsynet er gitt samtykke til å forvalte aksjefond etter lovens § 2-2, jf. § 1-3 annet ledd. Departementet ligger til grunn at EØS-forpliktelsene kan oppfylles ved en generell bestemmelse om at bestemmelsene i § 1-3 første og annet ledd ikke kan gjøre innskrenkninger i adgangen for investeringsforetak etablert i stater innenfor Det europeiske samarbeidsområdet, til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge.

       På bakgrunn av at lovforslaget i hovedsak innebærer en tilpasning av aksjefondloven til EØS-regelverk, fremmes det ikke nå forslag som innebærer en videre adgang for investeringsforetak hjemmehørende i stat utenfor EØS, til å tilby verdipapirfondsandeler i det norske markedet. Departementet vil vurdere forholdet til disse investeringsforetaks virksomhet i Norge i forbindelse med den senere opphevelse av eierbegrensningsregelen i gjeldende lov § 2-4.

       Departementet foreslår at nærmere utfyllende regler om investeringsforetaks virksomhet i Norge fastsettes i forskrift. Rdir. 85/611 art. 1 nr. 6 fastsetter i hvilken grad Norge som vertsland kan gi slike regler. Det tilligger vertslandet å regulere områder som ikke er dekket av Rdir. 85/611 . Vertslandet kan dessuten fastsette bestemmelser om nødvendige tiltak til sikring av andelseiernes interesser, herunder om utbetaling til andelseiere, gjenkjøp eller innløsning av innlån og spredning av informasjon som påligger investeringsforetaket.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine generelle merknader foran og går imot den EØS-tilpasningen det legges opp til i forslaget til § 1-3 nytt tredje ledd i aksjefondloven.

2.3.5 Kapitalkrav

       Gjeldende minstekrav til aksjekapital i forvaltningsselskaper er 300.000 kroner, jf. aksjefondlovens § 2-5. Dersom verdien av de aksjefond som selskapet forvalter overstiger 60 mill. kroner, er minstekravet til aksjekapital 600.000 kroner. Kongen kan i særlige tilfeller tillate at et selskap kan ha en lavere aksjekapital. Myndigheten er delegert til Finansdepartementet, jf. kgl. res. 12. juni 1981 nr. 8560. Aksjekapitalen må være fullt innbetalt før virksomheten igangsettes.

       Departementet viser til at de enkelte fonds verdipapirporteføljer er atskilt fra forvaltningsselskapets midler ved at en depotmottaker har hånd om porteføljen. Risikoeksponeringen ligger dermed i fondene og ikke hos forvaltningsselskapet. Dette system skiller et forvaltningsselskaps virksomhet fra både finansinstitusjoners og fondsmeglerforetaks virksomhet. Etter departementets syn er det ikke samme behov for innføring av kapitaldekningskrav for forvaltningsselskaper som for finansinstitusjoner og fondsmeglerforetak.

       Forvaltningsselskaper skal organiseres som aksjeselskaper, men det er i gjeldende aksjefondlov § 2-5 fastsatt særskilte krav til aksjekapital som avviker fra kravet i den alminnelige aksjeloven. Departementet legger til grunn at kravet til aksjekapitalens størrelse fortsatt bør framgå av verdipapirfondsloven.

       Minstekravet til aksjekapital er, som ovenfor nevnt, kr 300.000 eller kr 600.000 ved en forvaltningskapital på mer enn 60 mill. kroner. Bestemmelsen har stått uendret siden 1981.

       Forvaltningsselskapene har siden 1981 hatt en betydelig økning i forvaltningskapitalen. Kredittilsynet har opplyst at selskapene ved utgangen av tredje kvartal 1993 forvaltet 11 mrd. kroner investert i aksjefond og 20 mrd. kroner i obligasjonsfond.

       Departementet foreslår på denne bakgrunn at kravet til aksjekapital for forvaltningsselskaper økes til 1 mill. kroner. Det foreslås at departementet i særlige tilfelle kan samtykke i en lavere aksjekapital, dog ikke under 500.000 kroner.

       Komiteen støtter forslaget om å skjerpe minstekravene til aksjekapital i forvaltningsselskaper til 1 mill. kroner, mens gjeldende lov krever henholdsvis 300.000 eller 600.000 kroner avhengig av verdien av de aksjefond selskapet forvalter.

       Komiteen legger til grunn at dispensasjonsadgangen bare i rene unntakstilfeller kan benyttes.

2.3.6 Depotmottaker

       I gjeldende aksjefondlov § 1-2 defineres depotmottaker som et foretak som oppbevarer verdiene som inngår i et aksjefond og som mottar innbetalinger og forestår utbetalinger for fondets regning.

       Både den gjeldende aksjefondlov og Rdir. 85/611 omtaler depotmottakers rolle bl.a. som å oppbevare et fonds aktiva. Hoveddelen av de verdipapirer som inngår i verdipapirfond hjemmehørende i Norge, er registrert i Verdipapirsentralen. Således vil en stor del av fondets aktiva ikke lenger oppbevares fysisk hos depotmottaker. Departementets lovutkast er utformet i tråd med dette.

       Etter departementets syn kan det ikke uten videre legges til grunn at banker er bedre egnet til å utføre depotmottakerfunksjonen enn andre finansinstitusjoner. Departementet er enig i at oppgaven som depotmottaker ut fra konkurransehensyn ikke bør forbeholdes banker. Lovutkastets § 1-2 er utformet slik at også andre foretak under offentlig tilsyn kan forestå depotmottakerfunksjonen.

       Departementet foreslår at det stilles krav om kun én depotmottaker. Det vises til at dette er i tråd med direktivets hovedregel samt at det ut fra tilsynsmessige hensyn vil være mest oversiktlig med én depotmottaker. Kredittilsynet har opplyst at det pr. 12. november 1993 er to forvaltningsselskaper som er tilknyttet flere depotmottakere. Departementet legger til grunn at det bør fastsettes en overgangsregel for tilpasning til den nye bestemmelsen,

       Rdir. 85/611 art. 7 pålegger depotmottaker plikter, herunder å påse at fondets inntekter benyttes i samsvar med loven eller fondsreglene. På denne bakgrunn foreslår departementet at aksjefondloven § 5-3 endres slik at depotmottaker får en plikt til å bringe spørsmålet om gyldigheten av forvaltningsselskapets instrukser inn for tilsynsmyndigheten. Det vises til lovutkastet § 5-3 annet ledd.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

2.3.7 Enkelte andre forhold

2.3.7.1 Salg av verdipapirer uten dekning

       Det er i gjeldende aksjefondlov ikke inntatt forbud for forvaltningsselskapet og depotmottaker mot å selge verdipapirer fondet ikke innehar på avtaletidspunktet. Det er lagt til grunn at en fondsmegler ikke kan medvirke til et slikt salg, idet det vil stride mot god meglerskikk, jf. verdipapirhandelloven § 18, jf. § 52.

       Etter departementets syn må direktivets forbud mot salg uten dekning (« uncovered sales ») forstås slik at forvaltningsselskapet plikter å påse at leveringsplikten overfor kjøper er sikret. Departementet antar at det hverken bør være anledning til å selge verdipapirer fondet ikke har dekning for, eller verdipapirer fondet har lånt.

       Departementet foreslår en presisering av ordlyden i forhold til høringsutkastet § 4-9, slik at « selge verdipapirer uten dekning » endres til « selge verdipapirer som fondet ikke eier ». En slik bestemmelse anses å være i tråd med EØS-forpliktelsene, idet det på dette punktet er adgang til å fastsette strengere krav enn det som fremgår av Rdir. 85/611 , jf. art. 1 nr. 7. Det foreslås videre at Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsen. Departementet legger til grunn at unntaksbestemmelsen bør praktiseres restriktivt inntil det eventuelt foretas en generell utredning av de problemstillinger verdipapirlån reiser.

       Komiteen går imot at det skal kunne gjøres unntak fra regelen i § 4-9 første ledd om at forvaltningsselskapet ikke kan selge verdipapirer fondet ikke eier. Komiteen går derfor inn for at ordene « med mindre annet er fastsatt av Kongen » i den aktuelle bestemmelsen strykes. Komiteen viser til forslag under pkt. 7.2. Komiteen har for øvrig ingen merknader.

2.3.7.2 Tillits- og tjenestemenns verdipapirhandel

       Tillits- og tjenestemenn i forvaltningsselskap må ikke for egen regning selge eller kjøpe verdipapirer av fondet, jf. aksjefondloven § 2-9 annet ledd.

       Etter departementets oppfatning ivaretar innsidereglene i verdipapirhandelloven og den foreslåtte regel om ansattes verdipapirhandel til en viss grad ulike hensyn. Etter departementets oppfatning bør imidlertid bestemmelsen avgrenses til ansatte i forvaltningsselskaper på samme måte som verdipapirhandelloven § 22.

       Hovedhensikten med bestemmelsen er å motvirke kortsiktige spekulasjoner som kan gå på bekostning av øvrige andelseiere og aktører i verdipapirmarkedet. De ansatte bør, som ansatte i fondsmeglerforetak, jf. verdipapirhandelloven § 22, ha adgang til å benytte handel med verdipapirer som spareform. I verdipapirhandelloven § 22 er det inntatt en regel om 2-års bindingstid for å motvirke uønsket spekulasjon. Det er dessuten adgang til å gi dispensasjon fra kravet til bindingstid. Departementet er enig med Kredittilsynet i at det vil være behov for å fastsette utfyllende regler til den foreslåtte § 2-9 annet ledd og fremmer forslag i tråd med dette. Departementet forutsetter at en ved fastsettelsen av de nærmere regler tar utgangspunkt i verdipapirhandellovens bestemmelse, og Kredittilsynets praksis når det gjelder håndhevelsen av denne.

       Det følger av lovutkastet § 1-2 at det med verdipapirer skal menes verdipapirer etter verdipapirhandellovens definisjon, jf. verdipapirhandelloven § 1. Etter verdipapirhandelloven § 1 bokstav b) er andel i aksjefond definert som verdipapir. Således vil den foreslåtte bestemmelse i lovutkastet § 2-9 annet ledd omfatte tjenestemenns egen handel med verdipapirfondsandeler. Ettersom det i lovforslaget åpnes for at verdipapirfond kan plassere inntil 5 % av aktiva i verdipapirfondsandeler, legger departementet til grunn at hensynet til å forhindre interessekonflikter mellom tjenestemenns egne plasseringer og plassering av verdipapirfonds aktiva, tilsier at også tjenestemenns handel med verdipapirfondsandeler for egen regning begrenses.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

2.3.7.3 Taushetsplikt for tillits- og tjenestemenn i forvaltningsselskaper

       Det vises til verdipapirhandelloven § 29, forretningsbankloven § 18, sparebankloven § 21 og finansieringsvirksomhetsloven § 3-14 som inneholder regler om taushetsplikt for tillits- og tjenestemenn. I gjeldende aksjefondlov finnes ingen tilsvarende regel for tillits- og tjenestemenn i forvaltningsselskaper. Noen slik bestemmelse var heller ikke foreslått i høringsutkastet.

       Etter departementets syn gjør de hensyn som ligger bak bestemmelsene i de nevnte lover, seg i samme grad gjeldende for tillits- og tjenestemenn i forvaltningsselskap. Det foreslås på denne bakgrunn en ny bestemmelse i § 2-9 fjerde ledd. Bestemmelsen tilsvarer verdipapirhandelloven § 29 første punktum.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

2.3.7.4 Tilsynsmyndighetens godkjennelse av ledelsen i forvaltningsselskaper og depotmottakerforetak

       Etter aksjefondloven § 2-2 kan et forvaltningsselskap ikke uten tilsynsmyndighetens samtykke overta forvaltningen av et aksjefond. Det kreves særskilt samtykke for hvert enkelt fond. Videre skal forvaltningsselskapets vedtekter og eventuelle vedtektsendringer godkjennes av tilsynsmyndigheten, jf. § 2-2 fjerde ledd.

       Departementet viser til at Kredittilsynet kan stille vilkår for samtykke etter aksjefondloven § 2-2 første ledd innenfor alminnelige forvaltningsmessige prinsipper. Det følger av bestemmelsens annet ledd at samtykke skal nektes bl.a. dersom foretaket ikke anses skikket til å ivareta andelseiernes interesser på en forsvarlig måte. Departementet antar at denne bestemmelsen må være tilstrekkelig som grunnlag for Kredittilsynets praksis med hensyn til å godkjenne lederen i forvaltningsselskapet. Departementet anser det likevel hensiktsmessig med en særskilt lovhjemmel og fremmer forslag om å innføre adgang til å fastsette nærmere regler for godkjennelse av ledelsen i forvaltningsselskap og depotmottakerforetak. Det vises til lovutkastet § 2-2 nytt sjette ledd og § 5-1 annet ledd nytt annet punktum.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

3. Kredittilsynsloven

3.1 Utlikning av utgifter

       Det følger av kredittilsynslovens § 9 at Kredittilsynets totale utgifter skal utliknes på de institusjoner som er underlagt tilsyn. Dette innebærer at også utgifter til Kredittilsynets generelle arbeid som f.eks. regelverksarbeid og klagesaker, som ikke knytter seg direkte til de enkelte institusjonene, belastes institusjonene. Dette medfører bl.a. at utgiftene ved transaksjonstilsynet ikke vil kunne utliknes på Oslo Børs som foreslått av enkelte høringsinstanser.

       Utgiftene til det såkalte transaksjonstilsynet har hittil i sin helhet vært utliknet på fondsmeglerforetakene. De siste årenes utvikling når det gjelder tilsynet med verdipapirmarkedet både fra Kredittilsynets og børsens side tilsier etter departementets syn at den tidligere utlikningen revurderes.

       Selv om Kredittilsynet har et generelt tilsyn med at verdipapirhandellovens bestemmelser overholdes, antar departementet at den skisserte arbeidsfordeling medfører at det såkalte transaksjonstilsynet i hovedsak vil innebære kontroll med regler om forretningsmetoder i verdipapirhandelen. Dette er regler som retter seg mot alle aktører i verdipapirmarkedet, og ikke har særskilt tilknytning til fondsmeglerforetakene. Finansinstitusjoner og andre institusjoner under tilsyn av Kredittilsynet, har etter hvert fått en dominerende stilling i verdipapirmarkedet. En utlikning som den foreslåtte, vil i hovedsak reflektere denne stillingen. I noen grad vil andre institusjonelle investorer, og i en viss grad private omfattes av regelverket. Etter kredittilsynsloven vil det imidlertid ikke være nødvendig å utlikne tilsynsutgiftene på denne delen av markedet. Når det gjelder industriselskapene som også handler i verdipapirmarkedet, viser departementet til at disse i stor grad er selskaper som gjennom kursnoteringsavgiften bidrar til det tilsyn børsen fører.

       Departementets utgangspunkt er at utgiftene skal fordeles forholdsmessig på institusjoner under tilsyn, i tråd med kredittilsynslovens § 9. Under enhver omstendighet vil en utlikning på fondsmeglerforetakene ikke fullt ut innebære en rimelig fordeling på aktørene i markedet, idet ikke alle transaksjoner foretas gjennom fondsmeglerforetak. På bakgrunn av tilsynsobjektenes rolle som aktører eller potensielle aktører i verdipapirmarkedet, anser departementet at utgiftene til transaksjonstilsynet bør ses som generelle utgifter som i utgangspunktet bør utliknes på alle tilsynsobjektene.

       Kredittilsynet har foreslått at utgiftene ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak og revisorer, idet disse tilsynsobjektene ikke driver virksomhet med tilknytning til verdipapirmarkedet. Ingen av høringsinstansene har hatt innsigelser til dette. Departementet slutter seg til at de nevnte institusjoner ikke skal omfattes av utlikningen.

       Som påpekt av enkelte av høringsinstansene medfører høringsforslaget at utgiftene til transaksjonstilsynet ikke vil bli fordelt på fondsmeglerforetak eller utenlandske finansinstitusjoners representasjonskontor i Norge. Departementet legger til grunn at dette ikke er tilsiktet. De tilsynsobjekter som ikke foreslås belastet denne type utgifter, er institusjoner som ikke opptrer som aktører eller potensielle aktører i verdipapirmarkedet som del av sin virksomhet. Departementet legger til grunn at de institusjoner som faller inn under kredittilsynsloven § 1 nr. 1-14 (jf. endringsforslag under punkt 5.3.3) har felles interesse i et velfungerende verdipapirmarked der det føres tilsyn med at regler om forretningsmetoder i verdipapirhandelen overholdes. For disse institusjonene inngår transaksjoner i verdipapirmarkedet som en del eller mulig del av den virksomheten de driver. Dette gjelder etter departementets syn også finansieringsselskapene selv om disse, som påpekt av Finansieringsselskapenes Forening, i liten grad har opptrådt som aktører i verdipapirmarkedet. Blant de foretak som er under tilsyn i henhold til særlige bestemmelser, jf. kredittilsynsloven § 1 nr. 15 (jf. endringsforslag under punkt 5.3.3), har forvaltningsselskap for aksjefond, Verdipapirsentralen og kontoførerne tilsvarende tilknytning til verdipapirmarkedet, og bør derfor dekke sin andel av de aktuelle utgiftene.

       Departementet har foretatt de nødvendige endringer i lovforslaget slik at det fremgår klart at alle institusjoner under tilsyn, med unntak av eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak og revisorer skal dekke en forholdsmessig del av utgiftene. Etter departementets syn er en fordeling som foreslått i tråd med kredittilsynsloven § 9 første ledd annet punktum om at « utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet ». Departementet finner det imidlertid hensiktsmessig å foreta en presisering i loven.

       Komiteen viser til at utgiftene knyttet til transaksjonstilsynet hittil har vært utlignet på fondsmeglerforetakene.

       Komiteen er enig med departementet at utviklingen på finansmarkedet tilsier en revurdering av denne praksis. Utgangspunktet bør være at disse tilsynsutgiftene fordeles forholdsmessig på institusjoner under tilsyn. Komiteen slutter seg til at eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak og revisorer unntas fra denne utlikning, slik det framgår av forslag til § 9 i lov om tilsyn for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, verdipapirhandel m.v. Komiteen har for øvrig merket seg at departementet presiserer at utgifter knyttet til transaksjonstilsyn også skal fordeles på utenlandske fondsmeglerforetak og finansinstitusjoner med representasjonskontor i Norge.

3.2 Observatør i Kredittilsynets styre

       Den foreslåtte bestemmelse om Norges Banks observatørplass i Kredittilsynets styre må ses på bakgrunn av finanskomiteens uttalelser i Innst.S.nr.246 (1991-1992).

       Departementet legger til grunn at hensynet til samarbeid og koordinering vil ivaretas ved at Norges Bank skal ha en observatør med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett, i styret. Observatøren skal ivareta hensynet til samarbeid og koordinering. Vedkommendes muligheter til å kunne forplikte Norges Bank med hensyn til synspunkter og uttalelser, vil avhenge av de retningslinjer og instrukser Norges Bank til enhver tid gir vedkommende.

       Departementet finner ikke grunn til å fastsette hvordan observatørens uttalelser eller forslag skal protokolleres. Det må være opp til Kredittilsynets styre å fastlegge en praksis når det gjelder protokollasjon fra styremøtene.

       Departementet legger til grunn at kredittilsynsloven § 7 skal gjelde tilsvarende for observatøren og dennes stedfortreder.

       Observatøren og stedfortrederen vil motta den samme informasjon om institusjoner under tilsyn som de øvrige styremedlemmene. Det er derfor behov for de samme bestemmelser for så vidt gjelder taushetsplikt, og observatørens/stedfortrederens tilknytning til institusjoner som er under tilsyn.

       Komiteen støtter forslaget om å lovfeste en observatørplass for Norges Bank i Kreditttilsynets styre. Komiteen viser til at dette er i samsvar med komiteens uttalelser i Innst.S.nr.246 (1991-1992), hvor det av hensyn til Kredittilsynets uavhengige rolle ble forutsatt at ordningen med styremedlem fra Norges Bank i Kredittilsynets styre skulle avvikles.

3.3 Tekniske endringer

       Kredittilsynet fører i dag tilsyn med de institusjoner som nevnt i kredittilsynslovens § 1 første ledd nr. 1-13 samt enkelte institusjoner der tilsyn er fastsatt i eller i medhold av særskilt lov. Tilsyn med pensjonskasser og pensjonsfond føres i medhold av kongelige resolusjoner fastsatt før vedtakelsen av forsikringsvirksomhetsloven av 1988 og de endringer som da ble foretatt i kredittilsynsloven. Tilsynet med kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger føres i medhold av forskrifter fastsatt av Sosialdepartementet 25. april 1975 og kgl. res. 5. april 1974. Tilsynet med egen pensjonsforsikring etter skatteloven føres i henhold til forskrift 28. juni 1968. Pensjonskasser og -fond reguleres for øvrig også gjennom forskrift 19. februar 1993 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond. Departementet finner det hensiktsmessig at også pensjonskasser og -fond nevnes uttrykkelig i kredittilsynsloven § 1. Pensjonskassene og -fondene utgjør en så viktig gruppe at de bør inngå i oppregningen av de sentrale institusjoner Kredittilsynet skal føre tilsyn med. Ved at disse institusjonene nevnes i kredittilsynslovens oppregning, vil det dessuten fremgå direkte av loven at tilsynshjemlene kommer til anvendelse i Kredittilsynets arbeid. Det foreslås derfor et nytt punkt 14 i Kredittilsynets praksis.

       Kredittilsynsloven § 1 er endret en rekke ganger. I noen grad er ikke endringene fulgt opp i lovens § 9 om utlikning av utgifter. Departementet foreslår på denne bakgrunn enkelte tekniske endringer i § 9. Endringene er i tråd med Kredittilsynets utlikningspraksis.

       Komiteen er enig med departementet at det er hensiktsmessig at pensjonskasser og pensjonsfond inntas i teksten til kredittilsynsloven § 1. De vil dermed inngå i oversikten over institusjoner som Kredittilsynet skal føre tilsyn med. Komiteen slutter seg til at dette framgår direkte av loven ved innføring av pkt. 14 i kredittilsynslovens § 1 første ledd. For øvrig har komiteen ingen merknader.

4. Verdipapirhandelloven - nærmere om lovforslaget

4.1 Fondsmeglerforetaks enerett

       Fondsmegling i det norske markedet kan kun foretas av aksjeselskaper eller banks fondsavdeling som oppfyller kravene i kapittel 3, herunder kravet til faglig leder med personlig fondsmeglerbevilling.

       Etter departementets syn er det ikke i tråd med de regler som følger av EØS-avtalen, å begrense adgangen til å drive fondsmeglervirksomhet til norsk aksjeselskap med tillatelse etter verdipapirhandelloven kapittel 3. På bakgrunn av annet bankdirektiv (Rdir. 89/646 ), vil det måtte aksepteres at utenlandske kredittinstitusjoner i form av direkte grenseoverskridende tjenesteyting eller gjennom filial yter tjenester som faller inn under den norske definisjonen av fondsmegling, i Norge. Departementet legger videre til grunn at prinsippet om fri tjenesteyting, jf. EØS-avtalen art. 36, medfører at utenlandske foretak som driver fondsmegling i en viss utstrekning kan utøve sin virksomhet i Norge. Departementet legger til grunn at retten til å etablere virksomhet i Norge, først vil tre i kraft ved utløpet av overgangsperioden for direkte investeringer, dvs. 1. januar 1995.

       Regjeringen har varslet at det vil bli nedsatt et verdipapirhandellovutvalg som skal gjennomgå verdipapirhandelloven. Utvalget vil bl.a. vurdere loven i relasjon til den økte internasjonaliseringen i verdipapirmarkedet. Departementet legger til grunn at det i påvente av utvalgets innstilling kun foretas endringer Norge har forpliktet seg til å gjennomføre før ikrafttredelsen av EØS-avtalen.

       Departementet foreslår en generell bestemmelse om at fondsmegling også kan drives av kredittinstitusjon, herunder filial av kredittinstitusjon etablert her i riket, som har hovedsete, er gitt tillatelse til å drive fondsmeglervirksomhet og er underlagt myndighetstilsyn i annen stat som omfattes av EØS-området. Departementet foreslår at Kongen gis hjemmel til i forskrift å fastsette at andre foretak enn kredittinstitusjoner kan utøve fondsmeglervirksomhet i Norge. Det framgår av forskriftshjemmelen, jf. utkastet § 4 fjerde ledd at det kun åpnes for fondsmeglertjenester utført av foretak som har sitt hovedsete i en stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Verdipapirhandelloven § 59 om aktiv forvaltningsservice foreslås endret slik at det framgår at de nevnte foretak også kan drive slik virksomhet. Det foreslås videre at det gis hjemmel til å regulere utenlandske institusjoners virksomhet i Norge i forskrift. De foreslåtte bestemmelser er utformet etter mønster av de endringer i finansinstitusjonslovgivningen som ble vedtatt ved lov av 4. desember 1992 nr. 123 om endringer i visse lover på Finansdepartementets område (EØS-tilpasning).

       Kredittinstitusjoner vil i henhold til annet bankdirektiv (Rdir. 89/646 ), være underlagt krav til konsesjon i det land det har sitt hovedsete. Forskriftsregulering av utenlandske kredittinstitusjoners virksomhet i Norge må foretas på bakgrunn av annet bankdirektivs bestemmelser om regulering i henholdsvis hjemlandet og det land der institusjonen tilbyr sine tjenester.

       Det eksisterer i dag ingen felles konsesjonskrav innen EØS for fondsmeglerforetak som ikke er kredittinstitusjoner. Slike krav følger av investeringsservicedirektivet (Rdir. 93/22 ) som foreløpig ikke er vedtatt som del av EØS-avtalen. Inntil investeringsservicedirektivet eventuelt vedtas som del av EØS-avtalen, vil norske myndigheters adgang til å regulere investeringsselskapers virksomhet i Norge følge av det tidligere nevnte prinsippet om at det kan gis nasjonale regler for å ivareta allmenne hensyn. Departementet legger til grunn at det i forskrift stilles krav til konsesjon enten i hjemlandet eller i Norge for utenlandske investeringsselskaper som skal drive fondsmeglervirksomhet i Norge. Departementet legger dessuten til grunn at utenlandske foretak som driver fondsmeglervirksomhet i Norge underlegges tilsvarende krav som norske fondsmeglerforetak, både når det gjelder krav til f.eks. god forretningsskikk, oppgjørsregler og sikkerhetsstillelse. Det legges til grunn at foretak som gis adgang til å drive fondsmegling etter utkastets § 4 fjerde ledd ikke vil ha krav på børsmedlemskap.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil påpeke at gjeldende lovgivning begrenser adgangen til å drive fondsmeglervirksomhet til norske aksjeselskaper etter kap. 3 i verdipapirhandelloven. Disse medlemmer går imot å endre denne bestemmelse for å tilpasse norsk lovgivning til EØS-avtalen.

       Disse medlemmer går mot forslaget til § 4 nytt tredje, fjerde og femte ledd.

       Departementets forslag innebærer en utvidet tillatelse til å drive fondsmegling til kredittinstitusjoner som dessuten er underlagt myndighetstilsyn i andre land som er tilsluttet EØS-traktaten. Disse medlemmer vil også bemerke at EFs rådsdirektiv 93/22 ikke er vedtatt som en del av EØS-avtalen. Etter disse medlemmers oppfatning vil liberalisering av verdipapirhandel på tvers av de nasjonale grenser, både medføre mer ustabilitet i markedet og forringe kontrollmulighetene.

4.2 Emisjonskontroll

       Etter verdipapirhandelloven § 9 skal børsen føre kontroll med enhver tegningsinnbydelse som er rettet mot flere enn 50 personer og gjelder et beløp større enn 5 mill. kroner. Kontrollen foretas uavhengig av om verdipapirene søkes børsnotert.

       Departementet legger til grunn at den alminnelige emisjonskontrollen i medhold av verdipapirhandelloven § 9 skal videreføres. Forskrifter med krav til prospektets innhold m.v. gitt i medhold av verdipapirhandelloven § 9 femte ledd er under utarbeidelse. For børsnoterte verdipapirer vil det bli gitt utfyllende regler i medhold av børsloven.

       § 9 første ledd om at kontroll med tegningsinnbydelser bare skal foretas der emisjonen utgjør mer enn 5 mill. kroner, tilfredsstiller etter departementets syn ikke kravene som følger av EØS-avtalen for så vidt gjelder emisjoner der verdipapirene søkes børsnotert. EØS-avtalen fastsetter i slike tilfeller at det skal føres kontroll med emisjoner der salgssummen for det samlede antall verdipapirer som legges til offentlig tegning overstiger 40.000 ECU (ca 330.000 kroner pr. 15. november 1993).

       Departementet foreslår på denne bakgrunn en endring i verdipapirhandelloven § 9 første ledd. Det foreslås at det skal føres kontroll med innbydelser til tegning der verdipapirene søkes opptatt til offisiell notering på en fondsbørs beliggende i en stat som er medlem av EØS og emisjonen gjelder et beløp større enn 40.000 ECU (300 000 kroner). Bestemmelsen må ses på bakgrunn av de skranker som fremgår av Rdir. 89/298 . Det nevnes for øvrig at endringen vil ha liten praktisk betydning for verdipapirer som søkes notert på Oslo Børs, idet det som hovedregel stilles krav til et høyere beløp enn 40.000 ECU som vilkår for kursnotering. For å unngå spørsmål om en emisjon omfattes av kontrollen i perioder med svingninger i ECU-kursen, foreslås grensen fastsatt i norske kroner (300.000 kroner).

       Rdir. 89/298 stiller krav til prospekt ved emisjon som gjelder et beløp større enn 40.000 ECU uavhengig av om verdipapirene søkes børsnotert. Departementet foreslår at det presiseres i § 9 femte ledd punkt b) at regler om prospekt kan fastsettes også ved emisjoner som gjelder beløp som ligger mellom 40.000 ECU (300.000 kroner) og 5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at i henhold til verdipapirhandelloven § 9 skal børsen føre kontroll med enhver tegningsinnbydelse som er rettet mot flere enn 50 personer og gjelder et beløp som er større enn 5 mill. kroner. Disse medlemmer vil støtte forslaget om at beløpsgrensen som utløser kontroll reduseres til 300.000 kroner for hver emisjon. Disse medlemmer vil understreke at denne kontrollen skal gjelde uavhengig av om verdipapirene søkes børsnotert, og vil derfor gå inn for at § 9 i verdipapirhandelloven videreføres med justering av beløpsgrensen. Dette vil innebære en utvidelse av emisjonskontrollen.

       Disse medlemmer vil gå imot § 9 første ledd nytt annet punktum. Disse medlemmer viser til forslag til endring under § 9 første led

5. Forsikringsvirksomhetsloven - nærmere om lovforslaget

5.1 Formidling av skadeforsikring - gjeldende rett

       Det følger av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 2-4 at det ikke er tillatt å formidle forsikringer til forsikringsselskaper som ikke har tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Forbudet omfatter ikke skadeforsikringer i tilknytning til næringsvirksomhet. I medhold av § 2-4 tredje ledd siste punktum kan Kongen (delegert til Finansdepartementet ved kgl. res. 25. august 1989 nr. 825), gi nærmere regler om forsikringsmeglerforetak som megler skadeforsikring i tilknytning til næringsvirksomhet til forsikringsselskaper som ikke har tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Det er ikke gitt tilsvarende hjemmel til å gi regler om forsikringsmeglerforetak som bare megler forsikring til forsikringsselskaper som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge.

5.2 EØS-regelverk

       Etter EØS-avtalens art. 36 skal det innenfor rammen av EØS-avtalen ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium for statsborgere i en av EF's medlemsstater eller EFTA-stat som har etablert seg i en annen av EF's medlemsstater eller EFTA-stat enn tjenesteytelsens mottager. For forsikringsmeglervirksomhet har dette prinsippet også kommet til uttrykk i Rdir. 77/92 .

       Det følger av EØS-avtalens art. 4 at enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet skal være forbudt innenfor EØS-avtalens virkeområde, med forbehold for de særbestemmelser den selv gir.

       Forskrift om formidling av skadeforsikring i tilknytning til næringsvirksomhet til utenlandsk selskap uten konsesjon i Norge, er under revisjon. I denne forbindelse er det reist spørsmål om det er forenlig med EØS-avtalens regler om likebehandling, at det ikke stilles samme krav til megling av forsikring til selskaper med konsesjon fra norske myndigheter som til megling av forsikringer til selskaper uten slik konsesjon.

       Det kan med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven § 2-4 gis regler om både norske og utenlandske forsikringsmeglerforetak forutsatt at foretaket megler forsikring til forsikringsselskaper uten konsesjon i Norge. Forskriftshjemmelen i § 2-4 kan derfor ikke sies å direkte medføre en forskjellsbehandling av norske og utenlandske forsikringsmeglerforetak. Avhengig av forskriftens innhold kan imidlertid en regulering som kun omfatter de forsikringsmeglere som megler forsikringer til forsikringsselskaper som ikke har konsesjon i Norge, bety at markedsadgangen for de sistnevnte selskaper blir vanskeliggjort i forhold til forsikringsselskaper med norsk konsesjon. Forsikringsselskaper som forsikrer skader i tilknytning til næringsvirksomhet og som ikke har konsesjon fra norske myndigheter vil på denne måten kunne anses utsatt for forskjellsbehandling. En faktisk forskjellsbehandling basert på forsikringsselskapenes nasjonalitet kan være i strid med EØS-avtalens art. 4 jf. art. 36.

       Departementet anser det på denne bakgrunn nødvendig å endre forsikringsvirksomhetsloven § 2-4 tredje ledd siste punktum for å oppfylle EØS-avtalens krav til likebehandling. Det foreslår at Kongen gis adgang til å gi nærmere regler om forsikringsmeglere generelt, herunder de forsikringsmeglere som kun megler til forsikringsselskaper med konsesjon fra norske myndigheter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgalianse, støtter forslaget, som gir Kongen fullmakt til å gi nærmere regler om forsikringsmeglere generelt. Flertallet har merket seg at dette utvider fullmaktshjemmelen, slik at den for å sikre likebehandling også gjelder forsikringsmeglere som kun megler til forsikringsselskaper med konsesjon fra norske myndigheter. Flertallet viser til at endringen tar sikte på å bringe loven i samsvar med EØS-reglene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går imot å endre § 2-4 i forsikringsvirksomhetsloven, og utvide fullmaktshjemmelen utelukkende for å oppnå EØS-tilpasning av lovgivningen.

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

       Lovforslagene innebærer i hovedsak endring i materielle regler, bl.a. om verdipapirfonds investeringsalternativer og investeringsgrenser. Departementet antar at regelendringer i samsvar med det fremlagte lovforslaget ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for tilsynsmyndigheten eller andre offentlige instanser.

       For de norske forvaltningsselskapene vil innføringen av regler om utarbeidelse av prospekter kunne påføre selskapene enkelte økte kostnader og merarbeid.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil påpeke at de samfunnsøkonomiske konsekvenser av lovforslagene ikke er vurdert. Bakgrunnen for de fleste lovendringene er EØS-traktaten som åpenbart innskrenker styringsmuligheter og kontroll med finansmarkedet. Denne liberalisering vil dessuten gi større ustabilitet og økt samfunnsmessig risiko for finansielle kriser.

7. Merknader til de enkelte bestemmelser

7.1 Innledning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til alle forslag i proposisjonen til lovendringer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine dissenser foran og fremmer nedenfor forslag i tråd med dette.

       Komiteen viser til at det bare er tatt inn merknader til de paragrafer hvor det foreligger dissenser.

7.2 Verdipapirfondsloven

Til § 1-2

       Det foreslås innført en definisjon av begrepet verdipapir i paragrafen.

       Definisjonen av verdipapirfondsforvaltning er en ren videreføring av någjeldende bestemmelse, bortsett fra at begrepet verdipapir benyttes istedenfor begrepet aksje.

       Forvaltningsselskap defineres i paragrafen som selskap med tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning.

       Definisjonen av depotmottaker foreslås presisert som foretak under offentlig tilsyn. Endringen er i tråd med Rdir. 85/611 art. 8 nr. 2. Lovutkastet er tilpasset at størstedelen av norske verdipapirfonds beholdning av verdipapirer vil være registrert i Verdipapirsentralen. Også utenlandsk foretak hjemmehørende innenfor EØS vil kunne godkjennes som depotmottaker for verdipapirfond forvaltet av forvaltningsselskap hjemmehørende i Norge. Et vilkår er imidlertid at depotmottaker har forretningskontor eller er etablert i Norge. Etter EØS-reglene, jf. Rdir. 85/611 art. 8, kan det enkelte land bestemme hvilke kategorier foretak som kan være depotmottakere. Depotmottakere for utenlandske investeringsfond skal etter Rdir. 85/611 art. 4 nr. 2 godkjennes av myndighetene i hjemlandet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går mot forslaget under § 1-2.

Til § 1-3

       I paragrafens første ledd nytt annet punktum foreslås at Kongen i tvilstilfelle kan avgjøre om en virksomhet omfattes av lov om verdipapirfond. Gjeldende § 1-2 anses noe upresis idet et fond ikke defineres som foretak, men som en selvstendig formuesmasse. Departementet legger til grunn at bestemmelsen lovteknisk hører inn under § 1-3 som angir den virksomhet loven tar sikte på å regulere.

       I nytt tredje ledd første punktum presiseres at bestemmelsene i paragrafens første og annet ledd ikke gjør innskrenkninger i adgangen for investeringsforetak med hovedsete i annen stat som er part i EØS-avtalen, til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge. Bestemmelsen anses nødvendig som følge av EØS-forpliktelsene.

       I bestemmelsens annet punktum gis det adgang til å fravike verdipapirfondslovens regler i forskrift samt å gi nærmere regler om investeringsforetaks og kredittinstitusjoners virksomhet i Norge, forutsatt at disse har hovedsete i annen stat som er part i EØS-avtalen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 2.3.4 og går imot forslaget til nytt tredje ledd i § 1-3. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til proposisjonen under § 1-3.

Til § 2-2

       I paragrafens annet ledd foreslås innført en adgang til å dispensere fra lovens regler om plasseringsgrenser i §§ 4-4, 4-6 og 4-7. Det vises til omtalen i punkt 4.2.4 ovenfor.

       Det foreslås innført et nytt sjette ledd som gir tilsynsmyndigheten adgang til å fastsette nærmere regler for godkjennelse av ledelsen i et forvaltningsselskap.

       Nytt syvende ledd i paragrafen pålegger forvaltningsselskapet å sende melding til Kredittilsynet før det igangsetter virksomhet i et annet EØS-land.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 2-1 og 2-2 vedrørende forslag til endringer under §§ 4-4, 4-6 og 4-7. Disse medlemmer går mot disse forslagene. Disse medlemmer viser til at dispensajsonsadgangen under § 2-2 annet ledd dermed blir unødvendig og disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget. Disse medlemmer vil også stemme imot § 2-2 nytt sjuende ledd.

Til § 2-4

       På bakgrunn av EØS-avtalens art. 4 om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet, foreslås § 2-4 første ledd endret slik at det i utgangspunktet stilles krav om statsborgerskap og bosted i en EØS-stat. Det gis hjemmel til å gjøre unntak fra kravet.

       Når det gjelder den generelle eierbegrensningsregelen i § 2-4 annet ledd, jf. tredje ledd, anser departementet at denne foreløpig bør opprettholdes på bakgrunn av EØS-avtalens bestemmelser om overgangsperiode frem til 1. januar 1995, se omtalen under punkt 4.4.4 ovenfor.

       Det foreslås en endring av paragrafens tredje ledd slik at norsk forsikringsselskap som er datterselskap av utenlandsk finansinstitusjon likestilles med norsk bank som er datterselskap av utenlandsk finansinstitusjon, i forhold til eierbegrensningsregelen i paragrafens annet ledd.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 2.3.4 og går mot de foreslåtte endringer av § 2-4 første og tredje ledd. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til proposisjonen.

Til § 2-5

       Økt krav til aksjekapital foreslås på bakgrunn av den generelle økning i selskapenes forvaltningskapital. Dispensasjonsbestemmelsen er en videreføring av den tidligere bestemmelse. Grensen for hvor lavt myndighetene kan sette aksjekapitalen er hevet forholdsmessig i forhold til det generelle kravet. Tidligere forvaltningspraksis forutsettes lagt til grunn ved utøvelse av myndigheten. Minstekravet til aksjekapital gjelder til enhver tid. Det vises til Ot.prp. nr. 68 (1980-1981) s. 19.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen, men legger til grunn at dispensasjonsadgangen i § 2-5 annet ledd bare i rene unntakstilfeller kan benyttes.

Til opphevelse av § 2-7

       Paragrafen inneholder en regel om at andre enn norske statsborgere som bor i Norge ikke kan ha styreverv i et forvaltningsselskap. Paragrafen foreslås opphevet. Det følger av verdipapirfondsloven § 2-1 tredje ledd at alminnelige bestemmelser i aksjeloven vil komme til anvendelse.

       Aksjelovens nasjonalitets- og bostedskrav ble av Justisdepartementet foreslått endret i Ot.prp. nr. 72 (1991-1992) . Forslaget ble vedtatt og er sanksjonert ved lov 27. november 1992 nr. 113 . Bostedskravet og kravet om forutgående botid skal fortsatt gjelde, men det innføres en unntaksregel for statsborgere i land som er part i EØS-avtalen og som er bosatt i slik stat. For statsborgere og selskaper fra andre land enn de som er part i EØS-avtalen, er Justisdepartementet av den oppfatning at jurisdiksjonshensyn tilsier at bostedskravene opprettholdes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil stemme imot opphevelsen av § 2-7.

Til § 4-4

       Paragrafen foreslås endret slik at investeringsalternativene er utformet i tråd med Rdir. 85/611 art. 19. Sammenlignet med gjeldende aksjefondlov innføres samlebegrepet verdipapirer i loven til erstatning for den konkrete angivelse av bestemte kategorier verdipapirer.

       Det følger av forpliktelsene etter EØS-avtalen at plasseringsbegrensningen i unoterte norske verdipapirer må snevres inn. På den annen side blir det foreslått en begrenset adgang til å investere i andre fond, noe som ikke er tillatt i dag, jf. lovutkastet § 4-7. Verdipapirer utstedt av selskaper innenfor EØS sidestilles som investeringsobjekter.

       Fondsmidler kan bare plasseres i verdipapirer som er børsnotert eller notert på annet regulert marked som funksjonerer regelmessig og er åpent for allmennheten.

       Det er en forutsetning for plassering i nyutstedte verdipapirer at utstedelsesvilkårene inneholder et bindende tilsagn om at det vil bli søkt om opptak til offisiell notering på børs eller annet regulert marked. Dersom notering ikke har funnet sted innen ett år fra emisjonen, skal verdipapirene selges. Det er ikke fastsatt noen tidsfrist for når salget må være gjennomført. Det forutsettes imidlertid at salget skjer så raskt som mulig og at andelseiernes interesser ivaretas. Ettårsfristen løper fra tidspunktet for tegningsfristens utløp.

       Fondene gis mulighet til å erverve unoterte verdipapirer som ikke handles på børs eller annen markedsplass som nevnt for inntil 10 % av fondets eiendeler, jf. annet ledd.

       Det foreslås at paragrafens siste ledd oppheves. I bestemmelsen er det fastsatt at midler som inngår i en ordning med aksjesparing etter skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2, hovedsakelig skal holdes plassert i norske aksjer m.v. Etter departementets syn bør særlige plasseringsbestemmelser for såkalte AMS-fond reguleres i eller i medhold av skatteloven. Departementet forslår på denne bakgrunn endring av skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2. Det vises til lovutkastets avsnitt IX.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 2.1 og 2.2 og går imot forslaget om endring av § 4-4.

Til § 4-6

       Hovedhensynet bak bestemmelsen er å redusere risikoen for tap ved at et verdipapirfonds investeringer spres på flere foretak. De foreslåtte investeringsgrensene er i samsvar med Rdir. 85/611 .

       I gjeldende § 4-6 er rammene for plasseringer i verdipapirer utstedt av ett selskap knyttet til kjøpstidspunktet for verdipapirer. Dette er foreslått endret slik at rammene til enhver tid skal være tilfredsstilt. Dette medfører at dersom fondet på bakgrunn av kursvariasjoner, oppkjøp, innløsing av andeler el.l. overskrider investeringsgrensen, må det så raskt som mulig selge seg ned i det aktuelle verdipapir slik at porteføljen samsvarer med investeringsgrensen. Departementet legger til grunn at det bør tas hensyn til andelseiernes interesser ved vurderingen av hvor raskt fondet er forpliktet til å selge seg ned.

       Dagens begrensning på 10 % for et fonds plassering i ett selskap, er foreslått redusert til 5 %. Tilsynsmyndighetens dispensasjonsadgang for plassering i inntil 20 % i ett selskap foreslås fjernet da det ikke finnes tilsvarende regel i direktivet. Dette innebærer at et fond må ha minst 20 ulike verdipapirer i sin portefølje. Et fond kan likevel ha inntil 10 % av dets eiendeler i investeringsobjekter utstedt av samme selskap såfremt den samlede verdien av slike investeringer ikke overstiger 40 % av fondets eiendeler.

       Etter paragrafens annet ledd nr. 3 kan plasseringsgrensene forhøyes til 35 prosent av fondets eiendeler dersom verdipapirene er utstedt eller garantert av stat som er part i EØS-avtalen, lokale offentlige myndigheter i slik stat eller av internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere av statene som er part i EØS-avtalen deltar.

       Etter særskilt tillatelse kan et fond investere inntil 100 % av eiendelene i verdipapirer utstedt eller garantert av de subjekter som nevnt i annet ledd nr. 3. En forutsetning for slik tillatelse er at verdipapirene består av minst 6 ulike utstedelser/emisjoner/serier. Tillatelse kan bare gis dersom det ikke vil svekke andelseiernes interesser. Forvaltningsselskapet skal angi i vedtektene hvilke lokale offentlige myndigheter eller internasjonale statlige organisasjoner som utsteder eller garanterer de verdipapirer det har til hensikt å investere mer enn 35 % av sine eiendeler i.

       Det følger av paragrafens tredje ledd at plasseringsgrensene ikke er til hinder for at fondet benytter seg av tegningsretter som er knyttet til verdipapirer som utgjør en del av fondets eiendeler. Fondet skal imidlertid så raskt som mulig selge verdipapirer slik at porteføljen samsvarer med de fastsatte investeringsgrenser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 2.2 og går imot den foreslåtte endring under § 4-6.

Til § 4-7

       Grensen på 10 % for et verdipapirfonds erverv av aksjer i ett og samme selskap i paragrafens første ledd nr. 1 tilsvarer gjeldende § 4-7.

       Etter paragrafens første ledd nr. 2 kan et verdipapirfond ikke plassere midler i obligasjoner for mer enn 10 % av utsteders samlede lån. Et verdipapirfonds plasseringer kan heller ikke overstige 10 % av andelen i ett og samme verdipapirfond, jf. første ledd nr. 3. Bestemmelsene er nye og er i tråd med EØS-reglene, jf. Rdir. 85/611 art. 25 nr. 2 og 3. Bestemmelsenes formål er i stor grad å redusere eksponeringen overfor en enkelt utsteder.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 2.2 og går imot den foreslåtte endring av § 4-7.

Til § 4-9

       Det følger av gjeldende § 4-9 at et forvaltningsselskap på vegne av et verdipapirfond ikke kan oppta lån, pådra kausjons- eller garantiforpliktelser eller pantsette et fonds eiendeler. Forvaltningsselskapet kan heller ikke selge verdipapirer fondet ikke eier, med mindre annet er fastsatt av Kongen. Sistnevnte bestemmelse er inntatt som et nytt annet punktum i første ledd.

       I annet ledd foreslås en regel om adgang til opptak av likviditetslån begrenset til 10 % av verdipapirfondets eiendeler. Bestemmelsen er i tråd med EØS-reglene.

       Departementet finner grunn til å presisere i paragrafens annet ledd at det gjelder et unntak fra forbudet mot pantsettelse i de tilfeller pantsettelsen skjer til sikring av fondets handel med opsjoner og terminer.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen, med unntak av første ledd annet punktum.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 2.3.7.1 foran og fremmer følgende forslag:

§ 4-9 første ledd annen setning i lov 12. juni 1981 nr. 52 om aksjefond, skal lyde:

       « Forvaltningsselskapet kan ikke selge verdipapirer fondet ikke eier. »

7.3 Lov 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel

Til § 4

       Kredittinstitusjoner som har hovedsete i en annen stat som omfattes av EØS-området vil som følge av annet bankdirektiv (Rdir. 89/646 ) gis adgang til å drive virksomhet i Norge fra ikrafttredelsen av EØS-avtalen. Blant den virksomhet som kan drives er tjenester som faller inn under verdipapirhandellovens definisjon av fondsmeglervirksomhet. § 4 tredje ledd gjør det klart at bestemmelsen i første ledd om at fondsmegling bare kan drives av fondsmeglerforetak, ikke er til hinder for at kredittinstitusjoner på nærmere vilkår kan drive slik virksomhet.

       Bestemmelsens annet ledd åpner for at også andre foretak med hovedsete i stat som omfattes av EØS-avtalen, kan gis adgang til å drive fondsmegling i Norge.

       Bestemmelsens tredje ledd gir hjemmel for forskriftsregulering av virksomheten både til kredittinstitusjoner og eventuelle andre foretak som gis adgang til bestemmelsens annet ledd.

       Det vises for øvrig til merknader under pkt. 6.1.3 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 4.1 foran og går mot forslaget til § 4 nytt tredje, fjerde og femte ledd.

Til § 9

       Endringene i første ledd er etter departementets syn nødvendig som følge av forpliktelsene i henhold til EØS-avtalen.

       Endringen i femte ledd punkt b) innebærer en presisering av at regler om prospekt også kan gis dersom emisjonen gjelder verdipapirer som ikke søkes børsnotert og som gjelder et beløp mindre enn 5 mill. kroner, men høyere enn 300.000 kroner. Det følger av Rdir. 89/298 at det som hovedregel skal utarbeides prospekt også ved slike emisjoner.

       Det vises for øvrig til punkt 6.2.3 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 4.2 foran og går mot forslaget til § 9 første ledd nytt annet punktum.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag under § 9 første ledd første punktum:

       « Børsstyret fører kontroll med enhver innbydelse til tegning eller tilsvarende erverv av verdipapirer når innbydelse er rettet til flere enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn kr 300.000. »

       Disse medlemmer slutter seg for øvrig til proposisjonen.

7.4 Lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomheten

Til § 2-4 tredje ledd

       Bestemmelsen er utvidet idet det vil kunne gis regler også om forsikringsmeglere som ikke megler til utenlandsk forsikringsselskap. Departementet anser endringen nødvendig som følge av EØS-avtalens krav til likebehandling. Det vises til departementets vurdering under punkt 7.3.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 5.2 foran og går mot Regjeringens forslag under § 2-4 tredje ledd.

7.5 Lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)

       Komiteen viser til følgende brev fra finansministeren 9. desember 1993:

       Komiteen slutter seg til formuleringen i finansministerens brev foran vedrørende selskapsskatteloven § 2-2 nr. 1 fjerde punktum.

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse

       I § 9 første ledd første punktum i lov av 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel skal lyde:

       Børsstyret fører kontroll med enhver innbydelse til tegning eller tilsvarende erverv av verdipapirer når innbydelse er rettet til flere enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn kr 300.000.

9. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om aksjefond m.v. gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

       Lov om verdipapirfond.

I følgende bestemmelser skal ordene aksjefond og aksjefondsforvaltning endres til henholdsvis verdipapirfond og verdipapirfondsforvaltning:

       §§ 2-1, 2-2, 2-3, 2-6, 3-1, 3-3, 3-4, 3-5, 4-2, 4-5, 4-8, 4-10, 5-2, 6-1, 6-2, 6-4, 6-9, 8-2, 9-2 og i overskrifter til kapitlene 2, 3 og 4.

§ 1-1 skal lyde:

       Denne lov får anvendelse på verdipapirfond og forvaltningen av verdipapirfond.

§ 1-2 skal lyde:

       I denne lov forstås med:

       Verdipapirfond: en selvstendig formuesmasse som for det vesentligste består av verdipapirer, oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av deltakere.

       Verdipapirer: Verdipapirer som nevnt i lov 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel § 1 bokstavene a til og med f og andre fondsaktiver etter forskrift fastsatt av departementet.

       Verdipapirfondsforvaltning: forvaltning av et verdipapirfond herunder salg og innløsning av andeler i fondet og kjøp og salg av verdipapirer for fondet.

       Forvaltningsselskap: selskap som driver verdipapirfondsforvaltning.

       Depotmottaker: foretak under offentlig tilsyn som oppbevarer verdiene som inngår i et verdipapirfond eller som er kontofører for verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen, jf. lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral § 3-1, og mottar innbetalinger og forestår utbetalinger for fondets regning.

       Andelseier: enhver som eier part i et verdipapirfond.

§ 1-3 skal lyde:

       Virksomhet som har til formål å motta innskudd fra en ubestemt krets av personer for i fellesskap å delta i kjøp og salg av verdipapirer, skal være organisert som et verdipapirfond under forvaltning av et forvaltningsselskap i samsvar med reglene i denne lov. Kongen avgjør i tvilstilfelle om en virksomhet omfattes av loven.

       Innbydelse til ubestemt krets av personer om i fellesskap å delta i kjøp av verdipapirer kan ikke utstedes av andre enn forvaltningsselskap som har samtykke til å drive verdipapirfondsforvaltning etter § 2-2. Foregående punktum medfører ingen innskrenkning i aksjeselskapers og andre selskapers adgang til emisjon av egne aksjer og andeler.

       Bestemmelsene i første og annet ledd gjør ingen innskrenkninger i adgangen for investeringsforetak med hovedsete i annen stat som er part i EØS-avtalen til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge. Kongen kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning denne lovs bestemmelser skal gjelde overfor investeringsforetak som nevnt i første punktum, og fastsette nærmere regler for deres virksomhet i Norge.

§ 2-2 annet ledd skal lyde:

       Samtykke skal nektes dersom vilkårene etter loven ikke er oppfylt eller forvaltningsselskapet ikke anses skikket til å ivareta andelseiernes interesser på en forsvarlig måte. Tilsynsmyndigheten kan samtykke i at et verdipapirfond plasserer midler etter vedtektsfestede retningslinjer som fraviker denne lovs §§ 4-4, 4-6 og 4-7. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra denne lovs §§ 4-4, 4-6 og 4-7 for verdipapirfond som faller inn under overgangsregler til skatteloven § 44 A om avregning av negativ saldo, jf. lov 20. juli 1991 nr. 54 .

§ 2-2 nytt sjette ledd skal lyde:

       Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere regler for godkjennelse av ledelsen i et forvaltningsselskap.

§ 2-2 nytt syvende ledd skal lyde:

       Et forvaltningsselskap kan ikke igangsette virksomhet i annen stat som er part i EØS-avtalen, uten at melding er sendt tilsynsmyndigheten.

§ 2-4 første ledd skal lyde:

       Forvaltningsselskap kan bare stiftes av statsborgere i stat som er part i EØS-avtalen og bosatt i slik stat. Kongen kan gjøre unntak fra kravet om statsborgerskap og bosted i første punktum.

§ 2-4 tredje ledd skal lyde:

       Like med norske statsborgere etter foregående ledd regnes staten, institusjoner og fond som styres av staten, norske kommuner, norske banker, norske forsikringsselskaper, korporasjoner og stiftelser som har helt norsk styre med sete i Norge og har allmennyttige formål, samt aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar, som har helt norsk styre med sete i Norge når minst to tredjedeler av deres grunnkapital tilhører staten, norske kommuner eller norske statsborgere.

§ 2-5 skal lyde:

       Aksjekapitalen i et forvaltningsselskap skal være minst 1 million norske kroner.

       Kongen kan i særlige tilfeller sette lavere krav til aksjekapital enn etter foregående ledd. Aksjekapitalen kan ikke være lavere enn 500.000 norske kroner.

       Aksjekapitalen må være fullt innbetalt før forvaltningsselskapet igangsetter virksomheten.

§ 2-7 oppheves.

§ 2-9 annet ledd skal lyde:

       Tillits- og tjenestemenn i forvaltningsselskap må ikke for egen regning selge eller kjøpe verdipapirer av fondet. Tjenestemenn kan ikke erverve verdipapirer for egen regning annet enn for langsiktig plassering av egne midler. Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere regler om tjenestemenns erverv av verdipapirer for egen regning.

§ 2-9 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Tjenestemenn, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i forvaltningsselskap har taushetsplikt om det de under sin virksomhet får kjennskap til om andres forhold med mindre noe annet er særskilt bestemt i lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov.

§ 3-2 skal lyde:

       Betegnelsen verdipapirfond skal fremgå av fondets navn. Bare verdipapirfond kan nytte denne betegnelse i sitt navn eller ved omtale av sin virksomhet. Hvert fond skal ha et navn som klart skiller det fra andre fond.

§ 4-1 skal lyde:

       Forvaltningsselskapet skal utøve verdipapirfondsforvaltning i samsvar med denne lov og fondets vedtekter. Forvaltningsselskapet skal opptre i samsvar med god forretningsskikk og handle utelukkende i andelseiernes interesser.

§ 4-4 skal lyde:

       Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan bare plasseres i verdipapirer som:

       Inntil 10 prosent av et verdipapirfonds eiendeler kan likevel plasseres i andre verdipapirer enn de som er nevnt i første ledd.

       Verdipapirfondets midler kan plasseres i andeler i verdipapirfond som er forvaltet av et annet forvaltningsselskap. Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfelle gi tillatelse til at midler plasseres i andeler i verdipapirfond forvaltet av samme forvaltningsselskap.

       Et verdipapirfond kan i tillegg plassere midler som innskudd i bank.

§ 4-6 skal lyde:

       Forvaltningsselskapet skal se til at verdipapirfondets verdipapirbeholdning har en sammensetning som gir en hensiktsmessig spredning av risikoen for tap.

       Et verdipapirfonds plasseringer i verdipapirer utstedt av samme selskap kan, med de begrensninger som følger av § 4-7, utgjøre inntil:

       Etter særskilt tillatelse fra tilsynsmyndigheten kan inntil 100 prosent av et verdipapirfonds eiendeler plasseres i verdipapirer som nevnt i foregående ledd nr. 3. Det er et vilkår for tillatelsen at verdipapirfondet skal eie verdipapirer fra minst seks ulike utstedelser og at verdipapirene fra én og samme utstedelse ikke overstiger 30 prosent av verdipapirfondets samlede eiendeler.

       Inntil 5 prosent av et fonds eiendeler kan plasseres i andeler i andre verdipapirfond.

       Bestemmelsene i annet, tredje og fjerde ledd gjelder ikke tegning i emisjoner i henhold til fortrinnsrett for verdipapirer som verdipapirfondet eier. Fører slik tegning til at verdipapirer utstedt av samme selskap overstiger de grenser som er fastsatt i annet ledd, skal forvaltningsselskapet bringe plasseringene i samsvar med grensene senest innen et år etter innbetaling er foretatt i henhold til tegningen. Når det foreligger særlige forhold, kan tilsynsmyndigheten forlenge fristen.

       Et verdipapirfond kan ikke eie verdipapirer eller ha rett til å bli eier av verdipapirer utover det som følger av bestemmelsene i denne paragraf. Rett til salg av aksjer på grunnlag av opsjoner eller terminer kan trekkes fra i beregningene i denne paragraf etter nærmere regler fastsatt av tilsynsmyndigheten.

§ 4-7 skal lyde:

       Verdipapirfondets plasseringer kan ikke overstige:

       Verdipapirfond som forvaltes av samme forvaltningsselskap, må ikke uten tilsynsmyndighetens samtykke samlet eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller den stemmeberettigede kapital i ett selskap.

       Uten hensyn til antall aksjer eller andeler som fond under samme forvaltning eier i ett selskap, kan vedkommende forvaltningsselskap ikke avgi stemme for mer enn 5 prosent av den stemmeberettigede kapital i selskapet. Forrige punktum får tilsvarende anvendelse hvor en beslutning etter aksjelovens bestemmelser krever tilslutning fra en viss del av den representerte kapital.

       Et verdipapirfond kan ikke eie verdipapirer eller ha rett til å bli eier av verdipapirer utover det som følger av bestemmelsene i denne paragraf. Rett til salg av aksjer på grunnlag av opsjoner eller terminer kan trekkes fra i beregningene i denne paragraf etter nærmere regler fastsatt av tilsynsmyndigheten.

§ 4-9 skal lyde:

       Forvaltningsselskapet kan ikke oppta lån for regning av et verdipapirfond, pådra fondet kausjons- eller garantiforpliktelser eller pantsette verdipapirfondets eiendeler. Forvaltningsselskapet kan ikke selge verdipapirer fondet ikke eier.

       Et forvaltningsselskap kan på vegne av et verdipapirfond likevel:

§ 5-1 første ledd første punktum skal lyde:

       Alle verdipapirer, likvider og andre aktiva som inngår i et verdipapirfond, skal oppbevares eller føres på konti i Verdipapirsentralen av én depotmottaker.

§ 5-1 annet ledd skal lyde:

       Forvaltningsselskapet velger depotmottaker for fondet. Valget skal godkjennes av tilsynsmyndigheten. Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere regler for godkjennelse av ledelsen i et depotmottakerforetak.

§ 5-3 annet ledd første punktum skal lyde:

       Dersom depotmottakeren ikke finner å kunne etterkomme en instruksjon fra forvaltningsselskapet, skal depotmottakeren bringe spørsmålet inn for tilsynsmyndigheten som avgjør tvisten.

§ 6-7 skal lyde:

       Salg av nyutstedte andeler kan bare forestås av forvaltningsselskaper, kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og fondsmeglerforetak. Andre foretak kan med departementets tillatelse forestå slike salg.

Overskriften til kapittel 7 skal lyde:

       Forvaltningsselskapets informasjonsplikt

§ 7-1 skal lyde:

       Forvaltningsselskapet skal påse at det for hvert verdipapirfond som det forvalter utarbeides:

       Årsoppgjøret og rapporten skal minst inneholde:

       Årsoppgjøret og rapportene skal sendes samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som nevnt i § 6-7. Informasjonen skal tilbys andelstegnere før kontraktsinngåelse.

Ny § 7-2 skal lyde:

       Forvaltningsselskapet skal påse at det utarbeides prospekt for hvert verdipapirfond som det forvalter. Prospektet skal være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som nevnt i § 6-7. Ved endringer av betydning for andelstegnere og andelseiere skal prospektet oppdateres.

       Prospektet skal minst inneholde følgende opplysninger:

       Prospektet skal også inneholde opplysninger om forvaltningsselskapets forretningskontor, stiftelsesdato og innbetalt aksjekapital. I tillegg skal det opplyses om depotmottakers forretningskontor, hovedvirksomhet og selskapsform.

       Prospekt skal tilbys andelstegner før kontraktsinngåelse.

II.

I lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd nytt nr. 14 skal lyde:

       Private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser og pensjonsfond.

Nåværende § 1 første ledd nr. 14 blir nytt nr. 15.

§ 2 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Norges Bank skal ha en observatør i styret. Observatøren har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Observatøren med stedfortreder oppnevnes av departementet etter forslag fra Norges Bank for en periode på fire år.

Nåværende § 2 fjerde, femte og sjette ledd blir nye femte, sjette og syvende ledd.

§ 7 nytt femte ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i denne § gjelder tilsvarende for styrets varamedlemmer, observatører og observatørers stedfortredere.

§ 9 første og annet ledd skal lyde:

       Utgiftene ved tilsynet skal utliknes på de institusjoner som i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn ved begynnelsen av budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel utliknes etter størrelsen på beløpene etter fordelingen etter foregående punktum. Slike utgifter skal allikevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak og revisorer.

       Fordelingen innen de gruppene som er nevnt i § 1 første ledd nr. 1, 2, , 6, 8 og 14 skjer på grunnlag av størrelsen av institusjonenes forvaltningskapital ved begynnelsen av året, likevel slik at departementet for hvert år fastsetter et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe. For en forretningsbank som er stiftet etter forretningsbanklovens § 4 tredje ledd, kan det fastsettes et særskilt beløp etter omfanget av tilsynsarbeidet. Fordelingen innen de gruppene som er nevnt under § 1 første ledd nr. 3, 4, og 11 skjer på grunnlag av størrelsen av premieinntekt for direkte forsikring avsluttet i Norge. Departementet kan likevel for hvert år fastsette et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe. Fordelingen innen de grupper som omfattes av § 1 første ledd nr. 5, 7, 12 og 13 skjer etter regler som fastsettes av departementet. For gruppe som omfattes av § 1 første ledd nr. 9 og 10 fastsetter departementet et beløp særskilt. Når tilsynet følger av § 1 annet ledd eller annen særskilt lovhjemmel, jf. § 1 første ledd nr. 15, skjer fordelingen innen den enkelte gruppe etter regler som fastsettes av departementet. Utlikningen skal utføres av tilsynet, men skal godkjennes av departementet.

Nåværende § 9 annet, tredje og fjerde ledd blir nye tredje, fjerde og femte ledd.

III.

I lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:

§ 1 annet ledd skal lyde:

       Regnskapsplikt har dessuten alle aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, komandittselskaper, gjensidige forsikringsselskaper, pensjonskasser, pensjonsfond, sparebanker, kredittforeninger, boligsparelag, boligbyggelag, borettslag, samvirkelag som går inn under aksjelovens § 18-2 første ledd nr. 2, fond som går inn under lov om verdipapirfond og statsforetak.

IV.

I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-6 bokstav c skal lyde:

       forvaltningsselskaper innberette opplysninger til skattemyndighetene om innskudd som er gjort i verdipapirfond.

§ 6-16 bokstav c skal lyde:

       i forskrift bestemme at de i denne § spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver m.v. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6-5, forsikringspremier m.m.; spareinnskudd og innskudd i verdipapirfond etter § 6-6, fordelingsoppgaver over overført underskudd i boligselskaper etter skatteloven § 51 a, aksjonæroppgaver etter § 6-11, skal overleveres i maskinlesbar form.

V.

I lov av 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 1 bokstav b skal lyde:

       norske eller utenlandske aksjer eller lignende papirer som gir rett til forholdsmessig andel i kapital i et aksjeselskap, komandittaksjeselskap, verdipapirfond eller lignende selskap - unntatt aksjer og andeler som går inn under lov av 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 1-1 første ledd nr. 3 og 4.

§ 4 tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i denne § er ikke til hinder for at fondsmegling drives av kredittinstitusjoner, herunder filial av slik institusjon etablert her i riket, som har hovedsete, er gitt tillatelse til å drive fondsmeglervirksomhet, og er underlagt myndighetstilsyn i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.

       Kongen kan fastsette at andre foretak enn nevnt i denne bestemmelse første, annet og tredje ledd, skal kunne drive fondsmegling. Slike foretak skal ha sitt hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.

       Kongen kan fastsette nærmere regler om i hvilken utstrekning bestemmelsene i loven skal gjelde for selskap som har sitt hovedsete i en annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og fastsette nærmere regler for slike selskapers virksomhet i Norge.

Nåværende § 4 tredje ledd blir nytt sjette ledd.

§ 6a tredje ledd skal lyde:

       Personer som nevnt i første og annet ledd, og som har opplysninger som nevnt, må ikke gi råd om handel med de verdipapirer opplysningene vedrører.

§ 9 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Børsstyret skal også føre kontroll med enhver innbydelse til tegning der verdipapirene søkes opptatt til offisiell notering på en fondsbørs beliggende i en stat som er medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet når innbydelsen er rettet til mer enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn 300.000 kroner.

§ 9 femte ledd punkt b) skal lyde:

       Plikt til å utforme prospekt ved emisjoner som omfattes av børsstyrets kontroll og emisjon som gjelder et beløp større enn 300.000 kroner, herunder utformingen og innholdet av slike prospekter og lignende tegningsmateriale;

§ 24 første ledd første punktum skal lyde:

       En fondsmegler må ikke være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap i foretak med børsnoterte verdipapirer eller forvaltningsselskap for et verdipapirfond.

§ 59 første ledd skal lyde:

       Aktiv forvaltningsservice mot godtgjørelse kan bare drives av fondsmeglerforetak med særskilt bevilling til dette og foretak som nevnt i denne lov § 4 tredje og fjerde ledd.

VI.

I lov av 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral gjøres følgende endringer:

§ 1-3 første ledd skal lyde:

       I Verdipapirsentralen kan registreres aksjer i norske selskaper som ikke er notert på norsk børs, norske ihendehaverobligasjoner som ikke omfattes av registreringsplikten i § 1-2, og andeler i norske verdipapirfond.

§ 3-1 annet ledd bokstav g skal lyde:

       Forvaltningsselskap for verdipapirfond for så vidt gjelder fondsandeler i fond forvaltningsselskapet administrerer.

VII.

I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 2-4 tredje ledd skal lyde:

       Det er ikke tillatt å formidle forsikringer til forsikringsselskaper som ikke har tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Forbudet omfatter ikke skadeforsikringer i tilknytning til næringsvirksomhet. Kongen kan gi nærmere regler om formidlingsvirksomhet.

§ 7-2 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Som finansinstitusjon regnes her også fondsmegler- og eiendomsmeglerforetak, foretak som forvalter verdipapirfond, samt utenlandsk finansinstitusjon.

VIII.

I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 1-3 første ledd nr. 3 skal lyde:

       forvaltningsselskap etter lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond.

§ 2-7 annet ledd skal lyde:

       Som finansinstitusjon regnes her også fondsmeglerforetak og eiendomsmeglerforetak, samt foretak som forvalter verdipapirfond.

§ 2a-3 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Som finansinstitusjon regnes også fondsmegler- og eiendomsmeglerfortak samt foretak som forvalter verdipapirfond.

§ 2a-6 første ledd bokstav b skal lyde:

       forvaltningsselskap for verdipapirfond,

§ 3-11 tredje ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i § 3-10 femte ledd gjelder tilsvarende for medlemmene av kontrollkomiteen.

IX.

I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a første punktum skal lyde:

       Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskuddet i verdipapirfond, jf. bokstav d.

§ 44 ellevte ledd nr. 2 ny bokstav d skal lyde:

       Kapitalinnskudd som inngår i ordning med aksjesparing etter ovennevnte bestemmelser skal holdes plassert i norske aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innenfor rammen av lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 4-4 første ledd. 10 prosent av fondets midler kan likevel plasseres i utenlandske aksjer som faller innenfor rammen av samme bestemmelse. Tredje ledd i samme bestemmelse får tilsvarende anvendelse.

X.

I lov av 20. juli 1991 nr. 54 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) - overgangsregler til skatteloven § 44A Negativ saldo gjøres følgende endringer:

Første ledd nr. 2 første punktum skal lyde:

       Skattyter kan anvende inntil 60 % av samlet saldomasse ved tegning av aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av norske forretningsbanker med unntak av forretningsbanker som er datterselskap av utenlandsk bank, norske sparebanker og norske obligasjonsutstedende kredittforetak organisert som aksjeselskap eller kreditt- eller hypotekforening, eller ved tegning av andel i verdipapirfond som utelukkende har plassert sine midler i aksjer og grunnfondsbevis som nevnt foran.

Annet ledd første punktum skal lyde:

       Likestilt med aksjer i selskap som nevnt i første ledd nr. 3 a er grunnfondsbevis utstedt av gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og andel i verdipapirfond som faller inn under lov om verdipapirfond av 12. juni 1981 nr. 52.

Fjerde ledd skal lyde:

       Erverv og kontant innbetaling av andel i verdipapirfond, aksje- eller grunnfondskapital etter første ledd nr. 2, 3 og 4 samt annet ledd må være foretatt innen utløpet av inntektsåret 1992.

XI.

I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-1 nr. 1 skal lyde:

1. Aksjer og andeler i aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning hvor deltakerne til sammen eier selskapets formue, samt andel i verdipapirfond, blir ved utligning av skatt til staten og kommunen å regne som skattepliktig formue.

§ 2-2 nr. 1 fjerde punktum skal lyde:

       Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til 75 prosent av andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret forutsatt at minst 90 % av fondets midler til enhver tid er plassert i aksjer, tegningsretter eller konvertible obligasjoner.

§ 5-1 nr. 1 annet punktum skal lyde:

       Likt med aksje regnes andel i verdipapirfond samt grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskap, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak som omfattes av § 1-1.

§ 5-2 nr. 3 skal lyde:

       Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt på gevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer, forutsatt at fondets vedtekter forbyr utdeling av slike gevinster som utbytte.

XII.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.