3.1 Utlikning av utgifter

       Det følger av kredittilsynslovens § 9 at Kredittilsynets totale utgifter skal utliknes på de institusjoner som er underlagt tilsyn. Dette innebærer at også utgifter til Kredittilsynets generelle arbeid som f.eks. regelverksarbeid og klagesaker, som ikke knytter seg direkte til de enkelte institusjonene, belastes institusjonene. Dette medfører bl.a. at utgiftene ved transaksjonstilsynet ikke vil kunne utliknes på Oslo Børs som foreslått av enkelte høringsinstanser.

       Utgiftene til det såkalte transaksjonstilsynet har hittil i sin helhet vært utliknet på fondsmeglerforetakene. De siste årenes utvikling når det gjelder tilsynet med verdipapirmarkedet både fra Kredittilsynets og børsens side tilsier etter departementets syn at den tidligere utlikningen revurderes.

       Selv om Kredittilsynet har et generelt tilsyn med at verdipapirhandellovens bestemmelser overholdes, antar departementet at den skisserte arbeidsfordeling medfører at det såkalte transaksjonstilsynet i hovedsak vil innebære kontroll med regler om forretningsmetoder i verdipapirhandelen. Dette er regler som retter seg mot alle aktører i verdipapirmarkedet, og ikke har særskilt tilknytning til fondsmeglerforetakene. Finansinstitusjoner og andre institusjoner under tilsyn av Kredittilsynet, har etter hvert fått en dominerende stilling i verdipapirmarkedet. En utlikning som den foreslåtte, vil i hovedsak reflektere denne stillingen. I noen grad vil andre institusjonelle investorer, og i en viss grad private omfattes av regelverket. Etter kredittilsynsloven vil det imidlertid ikke være nødvendig å utlikne tilsynsutgiftene på denne delen av markedet. Når det gjelder industriselskapene som også handler i verdipapirmarkedet, viser departementet til at disse i stor grad er selskaper som gjennom kursnoteringsavgiften bidrar til det tilsyn børsen fører.

       Departementets utgangspunkt er at utgiftene skal fordeles forholdsmessig på institusjoner under tilsyn, i tråd med kredittilsynslovens § 9. Under enhver omstendighet vil en utlikning på fondsmeglerforetakene ikke fullt ut innebære en rimelig fordeling på aktørene i markedet, idet ikke alle transaksjoner foretas gjennom fondsmeglerforetak. På bakgrunn av tilsynsobjektenes rolle som aktører eller potensielle aktører i verdipapirmarkedet, anser departementet at utgiftene til transaksjonstilsynet bør ses som generelle utgifter som i utgangspunktet bør utliknes på alle tilsynsobjektene.

       Kredittilsynet har foreslått at utgiftene ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak og revisorer, idet disse tilsynsobjektene ikke driver virksomhet med tilknytning til verdipapirmarkedet. Ingen av høringsinstansene har hatt innsigelser til dette. Departementet slutter seg til at de nevnte institusjoner ikke skal omfattes av utlikningen.

       Som påpekt av enkelte av høringsinstansene medfører høringsforslaget at utgiftene til transaksjonstilsynet ikke vil bli fordelt på fondsmeglerforetak eller utenlandske finansinstitusjoners representasjonskontor i Norge. Departementet legger til grunn at dette ikke er tilsiktet. De tilsynsobjekter som ikke foreslås belastet denne type utgifter, er institusjoner som ikke opptrer som aktører eller potensielle aktører i verdipapirmarkedet som del av sin virksomhet. Departementet legger til grunn at de institusjoner som faller inn under kredittilsynsloven § 1 nr. 1-14 (jf. endringsforslag under punkt 5.3.3) har felles interesse i et velfungerende verdipapirmarked der det føres tilsyn med at regler om forretningsmetoder i verdipapirhandelen overholdes. For disse institusjonene inngår transaksjoner i verdipapirmarkedet som en del eller mulig del av den virksomheten de driver. Dette gjelder etter departementets syn også finansieringsselskapene selv om disse, som påpekt av Finansieringsselskapenes Forening, i liten grad har opptrådt som aktører i verdipapirmarkedet. Blant de foretak som er under tilsyn i henhold til særlige bestemmelser, jf. kredittilsynsloven § 1 nr. 15 (jf. endringsforslag under punkt 5.3.3), har forvaltningsselskap for aksjefond, Verdipapirsentralen og kontoførerne tilsvarende tilknytning til verdipapirmarkedet, og bør derfor dekke sin andel av de aktuelle utgiftene.

       Departementet har foretatt de nødvendige endringer i lovforslaget slik at det fremgår klart at alle institusjoner under tilsyn, med unntak av eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak og revisorer skal dekke en forholdsmessig del av utgiftene. Etter departementets syn er en fordeling som foreslått i tråd med kredittilsynsloven § 9 første ledd annet punktum om at « utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner etter omfanget av tilsynsarbeidet ». Departementet finner det imidlertid hensiktsmessig å foreta en presisering i loven.

       Komiteen viser til at utgiftene knyttet til transaksjonstilsynet hittil har vært utlignet på fondsmeglerforetakene.

       Komiteen er enig med departementet at utviklingen på finansmarkedet tilsier en revurdering av denne praksis. Utgangspunktet bør være at disse tilsynsutgiftene fordeles forholdsmessig på institusjoner under tilsyn. Komiteen slutter seg til at eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak og revisorer unntas fra denne utlikning, slik det framgår av forslag til § 9 i lov om tilsyn for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, verdipapirhandel m.v. Komiteen har for øvrig merket seg at departementet presiserer at utgifter knyttet til transaksjonstilsyn også skal fordeles på utenlandske fondsmeglerforetak og finansinstitusjoner med representasjonskontor i Norge.

3.2 Observatør i Kredittilsynets styre

       Den foreslåtte bestemmelse om Norges Banks observatørplass i Kredittilsynets styre må ses på bakgrunn av finanskomiteens uttalelser i Innst.S.nr.246 (1991-1992).

       Departementet legger til grunn at hensynet til samarbeid og koordinering vil ivaretas ved at Norges Bank skal ha en observatør med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett, i styret. Observatøren skal ivareta hensynet til samarbeid og koordinering. Vedkommendes muligheter til å kunne forplikte Norges Bank med hensyn til synspunkter og uttalelser, vil avhenge av de retningslinjer og instrukser Norges Bank til enhver tid gir vedkommende.

       Departementet finner ikke grunn til å fastsette hvordan observatørens uttalelser eller forslag skal protokolleres. Det må være opp til Kredittilsynets styre å fastlegge en praksis når det gjelder protokollasjon fra styremøtene.

       Departementet legger til grunn at kredittilsynsloven § 7 skal gjelde tilsvarende for observatøren og dennes stedfortreder.

       Observatøren og stedfortrederen vil motta den samme informasjon om institusjoner under tilsyn som de øvrige styremedlemmene. Det er derfor behov for de samme bestemmelser for så vidt gjelder taushetsplikt, og observatørens/stedfortrederens tilknytning til institusjoner som er under tilsyn.

       Komiteen støtter forslaget om å lovfeste en observatørplass for Norges Bank i Kreditttilsynets styre. Komiteen viser til at dette er i samsvar med komiteens uttalelser i Innst.S.nr.246 (1991-1992), hvor det av hensyn til Kredittilsynets uavhengige rolle ble forutsatt at ordningen med styremedlem fra Norges Bank i Kredittilsynets styre skulle avvikles.

3.3 Tekniske endringer

       Kredittilsynet fører i dag tilsyn med de institusjoner som nevnt i kredittilsynslovens § 1 første ledd nr. 1-13 samt enkelte institusjoner der tilsyn er fastsatt i eller i medhold av særskilt lov. Tilsyn med pensjonskasser og pensjonsfond føres i medhold av kongelige resolusjoner fastsatt før vedtakelsen av forsikringsvirksomhetsloven av 1988 og de endringer som da ble foretatt i kredittilsynsloven. Tilsynet med kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger føres i medhold av forskrifter fastsatt av Sosialdepartementet 25. april 1975 og kgl. res. 5. april 1974. Tilsynet med egen pensjonsforsikring etter skatteloven føres i henhold til forskrift 28. juni 1968. Pensjonskasser og -fond reguleres for øvrig også gjennom forskrift 19. februar 1993 om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond. Departementet finner det hensiktsmessig at også pensjonskasser og -fond nevnes uttrykkelig i kredittilsynsloven § 1. Pensjonskassene og -fondene utgjør en så viktig gruppe at de bør inngå i oppregningen av de sentrale institusjoner Kredittilsynet skal føre tilsyn med. Ved at disse institusjonene nevnes i kredittilsynslovens oppregning, vil det dessuten fremgå direkte av loven at tilsynshjemlene kommer til anvendelse i Kredittilsynets arbeid. Det foreslås derfor et nytt punkt 14 i Kredittilsynets praksis.

       Kredittilsynsloven § 1 er endret en rekke ganger. I noen grad er ikke endringene fulgt opp i lovens § 9 om utlikning av utgifter. Departementet foreslår på denne bakgrunn enkelte tekniske endringer i § 9. Endringene er i tråd med Kredittilsynets utlikningspraksis.

       Komiteen er enig med departementet at det er hensiktsmessig at pensjonskasser og pensjonsfond inntas i teksten til kredittilsynsloven § 1. De vil dermed inngå i oversikten over institusjoner som Kredittilsynet skal føre tilsyn med. Komiteen slutter seg til at dette framgår direkte av loven ved innføring av pkt. 14 i kredittilsynslovens § 1 første ledd. For øvrig har komiteen ingen merknader.