Klagenemda for kringkastingsprogram

       Komiteen har merket seg høringsuttalelsen fra Sivilombudsmannen der det anføres prinsipielle argumenter mot at denne skal oppnevne de 3 medlemmene som skal representere allmennheten i Klagenemnda for kringkastingsprogram. Komiteen er enig i denne vurderingen, og stiller seg bak forslaget som innebærer at departementet vil oppnevne disse medlemmer med personlige varamedlemmer.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er enig i at Klagenemnda nå får egen initiativrett, og at det blir en klagefrist på linje med forvaltningslovens.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener klagenemnda bare bør gis anledning til å prøve sendinger etter klage, og ikke etter eget tiltak. Dette medlem mener for øvrig at når klagefristen reduseres til 3 uker er det naturlig at kringkastingsselskapenes plikt til å oppbevare opptak av program også reduseres tilsvarende.

       Komiteen registrerer forslaget sammenslåing med Pressens Faglige utvalg og felles regelverk, og viser til at Regjeringens forslag er i tråd med hva en enstemmig komité uttalte i Innst.S.nr.223 (1992-1993). Forslaget vil imidlertid bli vurdert i forbindelse med en samlet gjennomgang og revisjon av kringkastingslovgivningen.

Kringkastingsrådet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener Kringkastingsrådet bør ha en bredest mulig sammensetning. Det må tas hensyn både til geografisk spredning, alder, kjønn og yrkesbakgrunn. Disse medlemmer kan godta noe reduksjon i antall medlemmer og innstiller på at rådet skal bestå av 14 medlemmer. Av disse skal Stortinget oppnevne 8 hvorav ett medlem er lederen av Samisk Programråd, og Kongen oppnevner 6, deriblant leder og nestleder.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og Framstegspartiet viser til at ein fleire gonger tidlegare har gjort framlegg om å oppheve lovreglane om Kringkastingsrådet og distriktsprogramråda i NRK. Desse medlemene meiner at det prinsipielt er ei sak for det einskilde kringkastingsselskapet sjølv å avgjera om det ønskjer å utstyre seg med rådgjevande organ. Desse medlemene finn det unaturleg å ha særlege lovregler om NRK på dette området og vil gjera følgande framlegg:

       « Lovreglane om Kringkastingsrådet og distriktsprogramråda i NRK vert oppheva. »

Statens Medieforvaltning

       Komiteen har merket seg at Statens Medieforvaltning vil bli opprettet basert på Nærkringkastingsnemnda. Dette er i tråd med flertallets innstilling under behandlingen av mediemeldingen. Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, gikk inn for en styrking av forvaltningssystemet når det gjelder nærkringkasting og opprettelse av Statens Medieforvaltning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at Regjeringen nå følger opp dette.

Reklameavgift

       Komiteen er enig i Regjeringens forslag om å oppheve avgiften på inntekt fra reklame i nærkringkasting. Dette er i tråd med flertallets innstilling i behandlingen av St.meld. nr. 32 (1992-1993). Komiteen viser også til B.innst.S.nr.2 (1993-1994) og opprettelsen av det audiovisuelle fondet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de i B.innst.S.nr.2 gikk imot opprettelsen av det audiovisuelle fondet.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er enig i at plikten til å betale påløpt skyldig avgift for hele 1993 og tidligere, ikke opphører.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser positivt på at avgiften på inntekter ved salg av reklame i nærkringkasting oppheves. Dette medlem mener imidlertid at avgiften har påført bransjen så store problemer at opphevelsen bør gis tilbakevirkende kraft fra 1. september 1993. Dette medlem mener for øvrig departementet bør vurdere ettergivelse av skyldig avgift for nærradioer som står i fare for å måtte innstille sin virksomhet hvis de må dekke de reklameavgiftskrav som er rettet mot dem.

Sendetid for reklame

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til sine merknader i Innst.S.nr.223, og innstiller på endring i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 3-1 , slik at reklameinnslag samlet ikke overstiger 15 % av daglig sendetid. Disse medlemmene minner om at dette er en oppfølging av merknad i Innst.S.nr.223, og dette vil bidra til å gjøre betingelsene for TV2 og andre tilgjengelige TV-kanaler mer like.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.223 (1992-1993) der disse partiene var uenig i Regjeringens forslag om å tillate økt reklamemengde.

       Disse medlemmer viser til at fjernsyn er et medium med stor påvirkningskraft, og det er uheldig å øke kjøpepresset ytterligere gjennom flere reklamesendinger.

       Disse medlemmer vil derfor stemme imot den foreslåtte endring av § 3-1 første ledd første punktum.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at det skal være noen øvre grense for hvor mye et kringkastingsselskap skal kunne sende av reklame. Dette medlem tror dette vil regulere seg selv ved at lyttere/seere vil forsvinne fra en kanal som benytter for mye reklame. Da vil også kanalen bli uinteressant å reklamere i. Denne balansegangen er markedet selv den beste til å finne.

Nærradio

       Komiteen vil peke på at det etter at de nye riksdekkende radiokanalene kom, er blitt et problem i en rekke områder av landet at de sterke sendesignalene fra disse kanalene visker ut signalene fra nærradioene, slik at disse ikke blir i stand til å nå ut til hele sitt konsesjonsområde.

       Komiteen viser til Stortingets behandling av et utvidet landsdekkende radiotilbud i Innst.S.nr.163 (1990-1991), jf. St.meld. nr. 39 (1990-1991). Flertallet i kirke- og undervisningskomiteen understreket der bl.a. viktigheten av at det eksisterende nærradiomønster ble opprettholdt og at nærradioene ikke ble skadelidende verken teknisk eller økonomisk ved innføring av en fjerde riksdekkende kanal.

       Komiteen vil peke på at det samme flertall også uttalte:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den varslede gjennomgang og revisjon av kringkastingslovgivningen samt den årlige mediepolitiske meldingen der disse medlemmer vil foreta en bred gjennomgang av mediepolitiske problemstillinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at det for lokalfjernsyn i samsvar med gjeldende praksis i større grad enn for nærradio vil være aktuelt å utvide konsesjonsområdet til mer enn en kommune. Disse medlemmer mener en nærkringkaster bør kunne dekke hele eller størstedelen av et fylke.

       Komiteens medlemer fra Høgre viser til at inntekter frå radiobingo er ei avgjerande og viktig inntektskjelde for mange nærradioselskap. Desse medlemene er kjende med at dagens maksimalgrenser for utdeling av premiar er så låge at nærradioane ikkje maktar å hevde seg i tevlinga med premieopplegget i fjernsynskanalene og andre deler av spelmarknaden. Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

       « Stortinget oppmodar Regjeringa om at reglane for nærradiobingo blir justerte, slik at maksimalgrensene for utdeling av premiar kan gjere nærradioane meir konkurransedyktige og sikre inntektsgrunnlaget sitt. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener gjeldende regler for nærradiobingo må endres, slik at maksimalgrensene for utdeling av premier oppheves. Det er særlig på mindre steder hvor det ikke er stort nok marked for nærradioene til å leve av reklameinntekter at man er avhengig av bingospill. De strenge grensene på premienivået gjør at nærradioene blir tapere på spillmarkedet.

       Dette medlem mener Regjeringen må sørge for at det blir åpnet for flere nærradiofrekvenser. Særlig på steder med bare en frekvens har det oppstått problemer som følge av en uheldig blanding av ulike nærradiogenre. Derfor bør det stilles flere frekvenser til rådighet slik at man kan få et klart skille mellom kommersielle allmennradioer og smale nisjeradioer. For lytterne vil en slik deling være en klar fordel, og det vil bli enklere for de kommersielle allmennradioene å hevde seg i den skarpe konkurransen som er blitt med de riksdekkende kanalene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« § 2-5 skal lyde:

       Kringkastingsselskap skal oppbevare opptak av program i minst 3 uker etter sending (for øvrig uforandret).

§ 3-1 oppheves.

§ 3-2 oppheves.

§ 5-1 annet ledd første punktum skal lyde:

       Nemnda kan kun foreta prøving etter klage. »