Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov:
om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover.
I.
I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 3-16 annet ledd første punktum skal lyde:
Trygdet som mottar kontantstønad under yrkesopplæring, jfr § 4-1 bokstav c og som fyller vilkårene i § 4-3 nr. 2 sjette ledd, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i foregående ledd.
§ 6-7 nr. 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Med små barn menes barn som ikke har fylt 7 år ved utløpet av året.
§ 6-7 nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:
Pensjonspoengene godskrives som hovedregel den som mottar barnetrygd for barnet etter lov 24. oktober 1946 nr. 2 .
§ 7-2 nr. 2 skal lyde:
| 2. |
Rett til grunnpensjon har alle som blir godskrevet minst 3 års trygdetid og som er pensjonstrygdet (se § 1-5). |
|
Vilkåret i første ledd om å være pensjonstrygdet gjelder ikke for personer som har minst 20 års botid. Vilkåret gjelder heller ikke for personer som har rett til tilleggspensjon etter § 7-3 nr 1 og 2 for så vidt gjelder grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen ytes etter.
|
§ 7-2 nr. 3 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Når det skal vurderes om ektefeller lever atskilt, legges bestemmelsene i § 18-15 nr. 1 annet ledd til grunn.
§ 7-3 nr. 3 tredje ledd skal lyde:
Tilleggspensjon beregnet etter bestemmelsene i første og annet ledd utbetales bare i den utstrekning vilkåret i § 7-2 nr. 2 første ledd om å være pensjonstrygdet er oppfylt.
§ 7-8 A nr. 2 første ledd ny bokstav e skal lyde:
| e) |
Ytelser fra utlandet av samme art som ytelsene nevnt i bokstav a - c, likevel slik at det ses bort fra ytelse eller del av ytelse som er gjenstand for inntektsprøving tilsvarende inntektsprøvingen etter paragrafen her.
|
I § 7-8 A nr. 2 annet ledd annet punktum erstattes uttrykket «bokstav b - d» med uttrykket «bokstav b - e».
§ 8-1 nr. 1 skal lyde:
| 1. |
Rett til uførepensjon etter kapitlet her har person som |
| a) |
er pensjonstrygdet (se § 1-5), og |
| b) |
har vært pensjonstrygdet i minst 3 år fram til den pensjonsbetingende uførheten inntrådte eller er statsløs eller flyktning (se § 7-2 nr. 4 annet ledd). |
Rett til grunnstønad og hjelpestønad etter dette kapitlet har person som er pensjonstrygdet.
§ 8-1 nr. 3 første ledd skal lyde:
| 3. |
Vilkåret i nr. 1 første ledd bokstav b gjelder ikke for person som har vært pensjonstrygdet i minst ett år fram til kravet om pensjon settes fram, og |
| a) |
vedkommende var pensjonstrygdet da den pensjonsbetingende uførheten inntrådte og da var yngre enn 24 år, eller |
| b) |
vedkommende etter fylte 16 år har vært pensjonstrygdet med unntak av en samlet periode som ikke må overstige 5 år.
|
§ 10-1 nr. 1 skal lyde:
| 1. |
Rett til etterlattepensjon etter kapitlet her har gjenlevende ektefelle som er yngre enn 67 år, dersom |
| a) |
gjenlevende er pensjonstrygdet (se § 1-5), og |
| b) |
avdøde ved dødsfallet fylte vilkåret i § 8-1 nr. 1 første ledd bokstav b eller oppebar pensjon etter loven her i de siste 3 år fram til dødsfallet, eller gjenlevende er statsløs eller flyktning (se § 7-2 nr. 4 annet ledd). |
Rett til nedkomststønad, stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad etter dette kapitlet har gjenlevende ektefelle som er pensjonstrygdet.
§ 10-1 nr. 3 skal lyde:
| 3. |
Vilkåret i nr. 1 første ledd bokstav b gjelder ikke dersom avdøde var pensjonstrygdet ved dødsfallet og da |
| a) |
var yngre enn 24 år, eller |
| b) |
hadde vært pensjonstrygdet etter fylte 16 år med unntak av en samlet periode som ikke må overstige 5 år. |
Ytelser etter første ledd gis tidligst fra det tidspunkt avdøde ville ha vært pensjonstrygdet i sammenhengende ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd, og gis bare for den tid gjenlevende fortsatt er pensjonstrygdet.
§ 10-11 nr. 1 første ledd skal lyde:
| 1. |
Et barn har rett til barnepensjon etter bestemmelsene i paragrafen her dersom |
| a) |
barnet er pensjonstrygdet (se § 1-5), og |
| b) |
avdød far eller mor hadde vært pensjonstrygdet i de siste 3 år fram til dødsfallet, eller |
| c) |
avdød far eller mor hadde hatt pensjon etter loven her i de siste 3 år fram til dødsfallet, eller |
| d) |
barnet eller minst en av foreldrene er statsløs eller flyktning (se § 7-2 nr. 4 annet ledd).
|
§ 10-11 nr. 1 tredje ledd oppheves.
§ 10-11 nr. 2 første ledd skal lyde:
| 2. |
Vilkåret i nr. 1 første ledd bokstav a om å være pensjonstrygdet gjelder ikke dersom |
| a) |
minst en av foreldrene har minst 20 års botid, eller |
| b) |
avdød far eller mor har opptjent rett til tilleggspensjon, eller |
| c) |
barna er foreldreløse og minst ett av barna i kullet er pensjonstrygdet. Det har i denne sammenheng ingen betydning om det/de barn som er pensjonstrygdet har passert aldersgrensa for barnepensjon.
|
§ 10-11 nr. 3 første ledd skal lyde:
| 3. |
Vilkårene i nr. 1 første ledd bokstav b - d gjelder ikke dersom dødsfallet inntraff mens avdøde var pensjonstrygdet og da |
| a) |
hadde vært pensjonstrygdet etter fylte 16 år med unntak av en samlet periode som ikke må overstige 5 år, eller |
§ 11-5 nr. 1 skal lyde:
Vilkårene i § 8-1 nr. 1 om å være pensjonstrygdet og om forutgående trygdetilknytning gjelder ikke.
§ 11-9 nr. 3 skal lyde:
Vilkårene i § 10-1 nr. 1 og 10-11 nr. 1 om å være pensjonstrygdet og om forutgående trygdetilknytning gjelder ikke.
Ny § 15-9 skal lyde:
Når en inntektsavhengig trygdeytelse som nevnt i annet ledd, er utbetalt med for høyt beløp, skal det som er utbetalt for mye, avregnes ved trekk i tilsvarende framtidige ytelser. Dette gjelder likevel bare når inntekten på årsbasis er minst 10 prosent høyere enn forutsatt ved fastsettelsen av ytelsens størrelse og det er utbetalt for mye fordi mottakeren har unnlatt å gi trygden melding om inntektsøkningen, jf § 14-2 nr. 2 annet ledd.
Avregningsordningen gjelder for
| a) |
ektefelletillegg og barnetillegg som skal avkortes etter § 7-8 A, |
| b) |
alderspensjon som skal avkortes etter § 7-10, |
| c) |
etterlattepensjon og overgangsstønad etter kapittel 10 og overgangsstønad etter kapittel 12, og |
| d) |
uførepensjon når inntekten overstiger fastsatt inntektsgrense, jf § 8-5 fjerde ledd bokstav b. |
Det som er utbetalt for mye skal avregnes med opptil 10 prosent av den månedlige ytelsen. Bestemmelsen i § 15-8 tredje ledd om fradrag for skatt mv kommer tilsvarende til anvendelse.
Ny § 18-15 skal lyde:
| 1. |
Bestemmelsene for ektefeller i denne lov med tilhørende forskrifter skal også gjelde for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar), dersom paret |
| a) |
har/har hatt felles barn, eller |
| b) |
tidligere har vært gift med hverandre. |
|
Som samboerpar etter første ledd regnes to personer som bor i samme leilighet eller hus, selv om de bor i hver sin del av leiligheten/huset eller bor sammen på grunn av boligproblemer. Dersom personene bor i hver sin leilighet i samme boligblokk/leiegård med mer enn fire boenheter, kan det likevel gjøres unntak. To personer som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt. Det er det faktiske boforholdet som er avgjørende, ikke bare hvor personene er registrert i folkeregisteret. |
| 2. |
Samboere som nevnt i nr. 1 plikter å gi opplysninger og meldinger etter bestemmelsene i § 14-2 nr. 2 annet ledd. |
|
En samboer som nevnt i nr. 1 plikter å gi trygdekontoret melding om samboerskapet, dersom vedkommende mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden eller avtalefestet pensjon med statstilskott.
|
II.
I lov av 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner skal følgende bestemmelser lyde:
§ 1 annet ledd annet og nytt tredje punktum.
Rikstrygdeverket kan bestemme at norsk statsborger som deltar i krigen i alliert lands tjeneste, helt eller delvis skal ha rett til ytelser etter denne lov for seg og sine etterlatte. Vedtak etter foregående punktum kan påklages til departementet.
§ 2 annet og tredje ledd.
Rikstrygdeverket kan helt eller delvis gjøre unntak fra regelen i første ledd når særlige grunner foreligger.
Rikstrygdeverket kan også bestemme at ytelser etter denne lov helt eller delvis skal nektes den som på annen måte antas å ha gjort seg skyldig i grovt uverdig forhold, og hans etterlatte.
§ 2 nytt femte ledd.
Vedtak som Rikstrygdeverket treffer etter denne paragraf, kan påklages til departementet.
§ 35 nr. 1 annet ledd annet og tredje punktum.
Rikstrygdeverket kan også yte erstatning etter loven for skader inntruffet under opprydding og lignende etter krigen og okkupasjonen, selv om skadene er inntruffet etter 31 desember 1945. Vedtak etter foregående punktum kan påklages til departementet.
§ 35 nr. 1 annet ledd nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
III.
I lov av 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal følgende bestemmelser lyde:
§ 1 nr. 1 annet ledd.
Rikstrygdeverket kan i særlige tilfelle tilstå ytelser helt eller delvis etter denne lov også til norske statsborgere i utlandet eller på utenlandske skip og til personer her i riket eller på norsk skip, selv om de ikke har norsk statsborgerrett.
§ 1 nr. 2 annet og tredje ledd.
Rikstrygdeverket kan helt eller delvis gjøre unntak fra regelen i første ledd når særlige grunner foreligger.
Rikstrygdeverket kan også bestemme at ytelser etter denne lov helt eller delvis skal nektes den som på annen måte antas å ha gjort seg skyldig i grovt uverdig forhold, og hans etterlatte.
§ 1 nytt nr. 3.
| 3. |
Vedtak som Rikstrygdeverket treffer etter denne paragraf, kan påklages til departementet.
|
IV.
I lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal følgende bestemmelser lyde:
§ 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
Avtalefestet pensjon med statstilskott og tilsvarende avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger.
§ 22 nr. 3 nytt andre punktum.
Det samme gjelder pensjon til samboer på grunnlag av folketrygdloven § 18-15.
§ 23 nr. 1 første ledd bokstav c.
I barnepensjon skal det etter tilsvarende regler som nevnt i bokstav a gjøres fradrag for tilleggspensjon etter lov om folketrygd, § 10-11 nr. 4 tredje ledd.
§ 23 nr. 2 annet ledd første punktum.
Er tilleggspensjonen fra folketrygden opptjent av to personer, jf folketrygdloven § 7-4 og § 8-6, skal fradraget i gjenlevendes tjenestepensjon være 55 prosent av avdødes egenopptjente tilleggspensjon, dersom det er avdøde som har tjent opp tjenestepensjonen.
V.
I lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten skal § 11 nr. 2 fjerde ledd lyde:
Fylkesarbeidskontoret er ankemotpart ved behandlingen av anke for Trygderetten over vedtak etter folketrygdlovens kapittel 5B truffet av fylkesarbeidskontoret som klageinstans. Arbeidsdirektoratet anses for øvrig som ankemotpart ved ankens behandling for Trygderetten også ved anke over vedtak som er truffet av underordnet forvaltningsorgan.
VI.
I lov av 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene skal § 2 tredje ledd lyde:
Var vedkommende ikke norsk statsborger under tjenesten eller fangenskapet, kan han bare tilstås ytelser hvis Rikstrygdeverket bestemmer det. Vedtak etter foregående punktum kan påklages til departementet.
VII.
I lov av 19. juni 1969 nr. 61 om særtillegg til ytelser fra folketrygden skal § 2 lyde:
Stortinget fastsetter særtillegget i prosent av folketrygdens grunnbeløp. Det fastsettes en ordinær sats og en minstesats.
Særtillegg ytes etter ordinær sats, se likevel tredje og fjerde ledd.
Til pensjonist med ektefelle som mottar tilleggspensjon til alderspensjon, uførepensjon og foreløpig uførestønad fra folketrygden, ytes særtillegg etter minstesatsen dersom tilleggspensjonen er høyere enn særtillegget etter ordinær sats. Samlet tilleggspensjon og særtillegg for ektefellene må likevel ikke utgjøre et mindre beløp enn to ganger særtillegg etter ordinær sats. Tilsvarende gjelder når ektefellen mottar tilleggspensjon til avtalefestet pensjon med statstilskott.
For pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørgelse av ektefelle over 60 år utgjør særtillegget to ganger ordinær sats.
Er grunnpensjonen satt ned som følge av at trygdetiden er kortere enn 40 år, skal særtillegget settes ned forholdsmessig.
Ytes ikke full uførepensjon på grunn av at ervervsevnen bare er delvis nedsatt, skal særtillegget fastsettes forholdsmessig.
Særtillegg til alderspensjon settes ned etter bestemmelsene i lov om folketrygd § 7-10.
Særtillegg etter § 1 bokstav c settes ned etter bestemmelsene i folketrygdlovens § 10-5 nr. 3, jfr § 12-3 tredje ledd, dersom stønadsmottakeren har ervervsinntekt. Dette gjelder likevel ikke særtillegg til barnepensjon til foreldreløst barn etter folketrygdlovens § 10-11 nr. 2 tredje ledd første punktum.
VIII.
I lov av 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre skal følgende bestemmelser lyde:
§ 57 tredje ledd.
Vert det teke avgjerd om å setje ned tilskot som alt skulle vere betalt, skal private og offentlege krav i tilskotet for perioden som endringa gjeld, fastsetjast på nytt under omsyn til den nye tilskotssatsen.
§ 59.
Dersom det er klårt at tilskotet i ei sak vert minst så høgt som forskot på tilskot etter lov 17 februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringslova), skal tilskotsfuten utan opphald fastsetje eit førebels tilskot. Dette tilskotet skal ikkje vere lågare enn forskot til barna etter forskotteringslova. På dei same vilkåra skal tilskotsfuten treffe førebels avgjerd om å setje opp tilskotet i ei sak.
I andre tilfelle kan tilskotsfuten etter krav, eller i saker etter § 54 femte stykket av eige tiltak, ta førebels avgjerd i saker om å fastsetje eller setje opp tilskot. Hastar det, kan slik avgjerd takast utan at motparten får seie si meining.
Tilskotsfuten kan etter krav ta førebels avgjerd om å setje ned tilskot utan at motparten får seie si meining. Dette gjeld dersom tilskotsfuten finn det klårt at vilkåra for det er til stades.
Førebels avgjerd etter første til tredje stykket gjeld frå og med den månaden kravet om fastsetjing eller endring vart sett fram. Slik avgjerd kan fullførast straks om ikkje anna er fastsett, og gjeld berre til det ligg føre ei endeleg avgjerd i saka.
Når tilskotssaka skal avgjerast av retten, gjeld paragrafen her på tilsvarande måte. Førebels tilskot skal fastsetjast av retten i orskurd.
IX.
I lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til avtalefestet pensjon skal § 4 nytt tredje ledd lyde:
Skyldig bidrag til ordningen er tvangsgrunnlag for utlegg.
X.
Lov av 14. juni 1991 nr. 32 om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden oppheves.
XI.
I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) skal § 7-22 tredje ledd nytt tredje punktum lyde:
Den trekkpliktiges ansvar er tvangsgrunnlag for utlegg.
XII.
I lov av 11. juni 1993 nr. 84 om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover skal følgende bestemmelser lyde:
§ 5A-5.
Rehabiliteringspenger ytes bare hvis arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten, og beregnes etter reglene for uførepensjon i kapittel 8.
Foreløpig uførestønad følger graderings- og beregningsreglene for uførepensjon i kapittel 8.
Departementet gir nærmere regler om ytelse av rehabiliteringspenger og foreløpig uførestønad, og kan herunder fravike beregningsreglene som gjelder for uførepensjon.
Departementet kan bestemme at rehabiliteringspenger i en viss periode kan ytes etter en lavere uføregrad enn 50 prosent.
§ 5B-8 første ledd.
Det ytes attføringsstønad til trygdet som gjennomgår yrkesrettet attføring. Stønaden ytes i form av tilskudd til
| a) |
trening og behandling i godkjent attføringsinstitusjon |
| b) |
opplæring, trening og arbeidstilvenning ved skole, kurs, bedrift e.l. |
| c) |
reise og flytting i forbindelse med attføring og nytt arbeid |
| d) |
dekning av utgifter til den trygdedes eller familiens underhold |
| e) |
andre formål som har avgjørende betydning for å gjennomføre attføringstiltaket.
|
XIII.
Ikrafttredelse og overgangsregler
| 1. |
Opphevingen av lov av 14. juni 1991 nr. 2 om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden, endringene i folketrygdloven § 3-16 og § 6-7 nr. 1 og endringene i samordningsloven § 1 nr. 1 og § 23 nr. 1 første ledd bokstav c trer i kraft straks. |
| 2. |
Folketrygdloven § 15-9 (ny), endringene i lov om krigspensjonering for militærpersoner § 1, § 2 og § 35, i lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 1, i lov om tillegg til krigspensjoneringslovene § 2, i samordningsloven § 22 nr. 3 og § 23 nr. 2, i trygderettsloven § 11 nr. 2, i særtilleggsloven § 2, i lov om statstilskott til avtalefestet pensjon § 4 og endringene i lov av 11. juni 1993 nr. 84 § 5A-5 og § 5B-8 første ledd trer i kraft 1. januar 1994. |
| 3. |
Folketrygdloven § 18-15 (ny) og endringen i folketrygdloven § 7-2 nr. 3 trer i kraft 1. januar 1994. Endringene gjelder ikke når begge samboerne er innvilget pensjon som enslige før 1. januar 1994 og samboerskapet ble etablert før dette tidspunktet. Tidsrom som samboer før 1. januar 1994 medregnes ikke når det skal vurderes om vilkårene for rett til etterlattepensjon er oppfylt. |
| 4. |
Endringene i folketrygdloven § 7-2 nr. 2, § 7-3, § 8-1, § 10-1, § 10-11, § 11-5 nr. 1 og § 11-9 nr. 3 trer i kraft 1. januar 1994. |
|
Endringene i § 8-1 nr. 1 første ledd bokstav b, § 10-1 nr. 1 første ledd bokstav b og § 10-11 nr. 1 bokstav b og c gjelder bare for tilfelle der den pensjonsbetingende uførheten eller dødsfallet inntrer etter 31. desember 1993. |
|
Endringene i § 8-1 nr. 3 første ledd bokstav a, § 10-1 nr. 3 første ledd bokstav a og § 10-11 nr. 3 første ledd bokstav b gjelder bare for tilfelle der den pensjonsbetingende uførheten eller dødsfallet inntrer eller vedkommende blir pensjonstrygdet tidligst 1. januar 1994. |
| 5. |
Endringene i barneloven § 57 og § 59 og tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 trer i kraft 1. januar 1994. |
|
Endringene i barneloven gjelder også for saker som er oppstått før 1. januar 1994. |
|
Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 tredje ledd nytt tredje punktum gjelder også for ansvar som den trekkpliktige har pådratt seg før 1. januar 1994. |
| 6. |
Endringene i folketrygdloven § 7-8 A trer i kraft 1. april 1994 og gjelder for tilfelle der forsørgingstillegg tilstås med virkning tidligst fra nevnte dato.
|
|
Oslo, i sosialkomiteen, den 6. desember 1993.
|
| Sylvia Brustad, |
Vidar Bjørnstad, |
Valgerd Svarstad Haugland, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |