1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til at St.meld. nr. 1 (2008–2009) Nasjonalbudsjettet for 2009 og St.prp. nr. 1 (2008–2009) statsbudsjettet for 2009 ble lagt frem 7. oktober 2009.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til bevilgninger på statsbudsjettet for 2009 under den ramme og de kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møte 23. oktober 2008, jf. Innst. S. nr. 4 (2008–2009).

Stortinget har i møte 27. november vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse; jf. Stortingets forretningsorden § 19.

1.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 14

Tabellen under viser en oversikt over bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde 14 i St.prp. nr. 1 (2008–2009):

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 14

1.2 Generelt om rammeområde 14

Budsjettinnstillingen omfatter bevilgninger til Det kongelige hus, til Stortinget og til følgende institusjoner som er underlagt Stortinget; Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Forsvarets ombudsmannsnemd er ikke omhandlet i denne innstillingen.

Budsjettforslaget for rammeområde 14, summen av Regjeringens forslag til inntekter og utgifter, er kr 1 495 791 000.

1.3 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 14

Nedenfor følger en oversikt over fraksjonenes primære budsjettforslag under rammeområde 14 slik de lå til grunn fra de respektive partienes forslag til rammesum i finanskomiteens innstilling, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009):

1.4 Rammevedtak rammeområde 14

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2008 er netto utgiftsramme for rammeområde 14 fastsatt til kr 1 495 791 000 jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

2. Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga

2.1 Sammendrag

Post 1 Apanasje

Løyvinga vert nytta til personlege utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronninga, medrekna utgifter i samband med diverse offisielle oppgåver, og til drift og vedlikehald av eigne eigedomar.

Post 50 Det Kongelege Hoff

Løyvinga vert nytta til kongehuset sine utgifter til offisielle oppgåver, drift av organisasjonen, infrastruktur og mindre investeringar til vedlikehald.

Løyvinga skal òg dekkje utgifter til jamleg indre vedlikehald og utvikling av dei kongelege eigedomane Det Kgl. Slott, Bygdø Kongsgard (hovudhuset m/sidebygning og park) og Oscarshall slott.

Post 51 Særskilde prosjekt ved Det Kongelege Hoff

Forslaget til løyving gjeld interiørprosjektet ved Oscarshall slott som Det kongelege hoff har ansvaret for. Prosjektet har ei totalramme på 45 mill. kroner, og omfattar innvendig rehabilitering av slottsbygget, inkludert sikring og restaurering av kunst, møblar og anna inventar. Prosjektet hadde oppstart i 2007 og tek sikte på å bli avslutta i 2009, slik at lystslottet kan opnast for publikum. Statsbygg har ansvaret for utvendig rehabilitering av slottet og rehabilitering av bygningsmassen elles ved anlegget, sjå omtale under kap. 1581 post 45.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen registrerer at budsjettet for programkategori 00.10 Det kongelege hus er på totalt kr 173 501 000, en økning på kr 7 284 000 – som tilsvarer 4,4 prosent – i forhold til saldert budsjett for 2008.

Komiteen viser til at bevilgningene til Det kongelige hus også består av kap. 1581 Eigedomar til kongelege føremål, kap. 104 Kongefamilien sine offisielle reiser til utlandet, samt diverse kapitler under Forsvarsdepartementet med bevilgninger til H.M. Kongens adjutantskap, Kongeskipet og K/B Stjernen. Til sammen er det foreslått bevilget kr 96 134 000 over disse kapitlene. I tillegg kommer kap. 441, Oslo politidistrikt, der midler til eskortetjenesten bevilges. Beløpet til denne bevilgningen oppgis ikke.

Komiteen viser til at post 1 Apanasje til H.M. Kongen og H.M. Dronningen er foreslått øket med 6 prosent til kr 8 751 000 for 2009.

Komiteen peker også på post 50 – Det kongelege hoff – som er foreslått øket med 4,5 prosent til kr 127 778 000 – der beløpet brukes til kongehusets offisielle oppgaver, drift, infrastruktur og mindre investeringer til vedlikehold. Denne bevilgning dekker også jevnlig innvendig vedlikehold av de kongelige eiendommene – Det kongelige Slott, Bygdø Kongsgård og Oscarshall slott.

Komiteen viser til at post 51 Særskilde prosjekt ved Det kongelege hoff omfatter midler til interiørprosjektet ved Oscarshall slott på kr 15 683 000. Prosjektet har en totalramme på 45 mill. kroner og omfatter innvendig rehabilitering, inkludert sikring og restaurering av kunst, møbler og annet inventar. Prosjektet skal avsluttes i 2009, og lystslottet skal da kunne åpnes for publikum.

Komiteen vil minne om Budsjett-innst. S. nr. 10 (2006–2007) hvor komiteen den gang la til grunn at nødvendige utgifter i forbindelse med periodevis oppgradering og utvikling av Det kongelig hus' private eiendommer, som Prinsehytta og folkegaven Kongsseteren, kan inngå i bevilgninger på kap. 1 post 51.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg for øvrig til budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 10 (2007–2008) hvor komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viste til brev fra Det Kongelige Hoff datert 10. januar 2007 til Fornyings- og administrasjonsdepartementet med innspill i forbindelse med budsjettarbeidet for 2008. I brevet ble det dokumentert et behov for en bevilgning på kr 2 500 000 til rehabilitering av vinduer, tak og piper spesielt og fasader generelt, samt riving av gammel garasje på Kongsseteren. Med denne bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet og Høyre en tilleggsbevilgning på kr 2 500 000 under post 51 – Særskilte prosjekt ved Det Kongelige Hoff.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår under kap. 41 Stortinget – at post 70 Tilskudd til partigruppene blir redusert med 12,5 mill. kroner og at 2,5 mill. kroner av disse midlene blir øremerket til Kongsseteren under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen, post 51 Særskilte prosjekt ved Det Kongelige Hoff.

Komiteens medlem fra Høyre foreslår å øke kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen, post 51 Særskilte prosjekt ved Det Kongelige Hoff med 2,5 mill. kroner, øremerket til utbedringer ved Kongsseteren. Økningen foreslås inndekket ved et tilsvarende kutt i kap. 41 Stortinget, post 70 Tilskudd til partigruppene.

3. Kap. 2 H.H.K. Kronprinsen og H.H.K. Kronprinsessa

3.1 Sammendrag

Post 1 Apanasje

Løyvinga skal dekkje kronprinsparet sine personlege utgifter til drift og vedlikehald av eigne eigedomar.

Post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa sin stab mv.

Løyvinga skal dekkje utgifter til kronprinsparet sin stab på Det Kgl. Slott og betening på Skaugum, og utgifter i samband med kronprinsparet sine offisielle oppgåver.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning for 2009 på kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa er på totalt kr 21 289 000. Dette skal dekke post 1 Apanasje og post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa sin stab på Det kongelige slott og betjening på Skaugum. På post 1 er det foreslått bevilget kr 6 536 000; noe som tilsvarer en økning i apanasjen på ca. 6 prosent i forhold til bevilgningen for 2008. På post 50 er det foreslått bevilget kr 14 753 000, som utgjør en økning på om lag 4,5 prosent. Økningen begrunnes med øket representasjon og mer bruk av Skaugum til offisielle oppgaver. Komiteen slutter seg til budsjettforslaget.

4. Kap. 41/3041 Stortinget

4.1 Sammendrag

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål, slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for at stortingsrepresentantene får utført sine oppgaver.

I 2007 ble det inngått en avtale om kjøp av 28 nye tjenesteboliger i Maridalsveien 10. De skal stå klare høsten 2009. Det er også inngått avtale om innføring av fibernett i alle leiligheter, et prosjekt som fullføres i 2008.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative driften av Stortinget.

Budsjettforslaget for 2009 er økt med 98,4 mill. kroner i forhold til regnskap 2007 og redusert med 15,6 mill. kroner i forhold til budsjett for 2008. Reduksjonen for post 32 Kjøp av leiligheter er alene på 65 mill. kroner. Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter og ansatte, samt utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester. Posten omfatter også utgifter til reiser og deltakelse i faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv, samt vedlikehold og drift av bygninger og Stortingets tjenesteboliger inngår i denne posten. I 2009 er det stortingsvalg, og i den sammenheng blir det en del oppussingsarbeid og mange flyttinger av tjenesteleiligheter og kontorer. NATOs parlamentariske forsamling skal ha møte i Oslo i 2009.

Post 32 Kjøp av leiligheter, kan overføres

Nye tjenesteboliger i Maridalsveien 10 ferdigstilles og tas i bruk etter valget.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Her budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutbygging av Stortingets IKT-anlegg, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider, større vedlikeholdsarbeider mv. i Stortingets bygningsmasse. Det planlegges brannmessig gjennomgang av bygningsmassen, fasadeutbedring, reparasjoner av pultene i stortingssalen samt fjerning av alunskifer. Ny teknisk plattform for mobile kontor og en utskifting av alle bærbare PCer skal også gjennomføres.

Post 70 Tilskudd til partigruppene

Posten omfatter Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe samt et tillegg per stortingsrepresentant. I valgår er totalbeløpet for gruppetilskudd noe høyere, da grupper som eventuelt reduserer antall representanter ved valget, får beholde den opprinnelige støtten ut året.

Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Dette er en nyopprettet post der kontingentene til Nordisk Råd, OSSE og IPU føres. Kontingentene er tidligere ført som driftsutgifter.

Kap. 3041 Stortinget

Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene.

Det planlegges salg av 22 tjenesteboliger da nye leiligheter skal stå klare til innflytting høsten 2009.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen registrerer at budsjettforslaget for 2009 er økt med 98,4 mill. kroner i forhold til regnskap 2007 og redusert med 15,6 mill. kroner i forhold til budsjett for 2008. Komiteen har for øvrig merket seg at det blir en ny teknisk plattform for mobile kontor og at det skal gjennomføres en utskifting av alle bærbare PC-er.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at kap. 41 Stortinget, post 70 Tilskudd til partigruppene – er økt med 12,3 mill. kroner til 139,3 mill. kroner som tilsvarer en vekst på hele 9,7 prosent. Etter disse medlemmers oppfatning, og på grunnlag av en analyse av tilskuddene for årene 2005–2008, tilsier dagens nivå på tilskuddet at de enkelte partiene får en forholdsvis romslig økonomi. Gruppene har etter disse medlemmers syn akkumulert av dels store summer på bok. Dette burde ivareta de nødvendige krav til økonomisk sikkerhet. Videre mener disse medlemmer at Stortinget også har vedtatt en innsnevring av hvilke formål tilskuddene til partiene kan brukes til, og så lenge Stortinget finansierer gruppene så vidt romslig, er det derfor grunnlag for å redusere partigruppenes tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det ovenstående og foreslår et kutt på 12,5 mill. kroner på kap. 41 post 70 Tilskudd til partigruppene.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sitt alternative budsjett for 2009 der denne posten er foreslått redusert med 30 mill. kroner, og viser for øvrig til merknadene fra Fremskrittspartiets medlemmer av finanskomiteen i finansinnstillingen.

Komiteens medlem fra Høyre viser til sitt alternative budsjett for 2009, hvor bevilgningen til Stortingets administrasjon over kap. 41 post 1 er 30 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til merknadene fra Høyres medlemmer av finanskomiteen i finansinnstillingen.

Dette medlem foreslår et kutt på 2,5 mill. kroner på kap. 41 post 70 Tilskudd til partigruppene. Kuttet foreslås anvendt til en økning av bevilgningene til Kongehuset, øremerket utbedringstiltak på Kongsseteren.

5. Kap. 43/3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

5.1 Sammendrag

Ombudsmannen skal, som Stortingets tillitsmann, både bidra til at menneskerettighetene respekteres, og føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått urett mot den enkelte borger. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner. Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak, og han foretar inspeksjoner og besøk i forvaltningen, fengsler, psykiatriske sykehus og andre lukkede institusjoner. Ved siden av å informere og orientere om ombudsmannens virksomhet, tar besøkene/inspeksjonene sikte på å skaffe ombudsmannen og hans medarbeidere bedre kjennskap til forholdene i forvaltningen og ved institusjonene.

For å styrke og effektivisere kontrollen med forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelser er det ønskelig for ombudsmannen å stadig finne fram til forenklede metoder i sine undersøkelser omkring saksbehandlingsrutiner og praksis. Ombudsmannen ser det som nødvendig og ønskelig å opprettholde et høyt nivå på egne tiltak.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen registrerer at budsjettforslaget for 2009 for Stortingets ombudsmann for forvaltningen er på kr 42 300 000; noe som tilsvarer en økning på 11,6 prosent. Komiteen forutsetter at dette vesentlige løftet vil føre til kortere saksbehandlingstid hos ombudsmannen.

Komiteen vil også peke på at det er viktig at Sivilombudsmannen på bred basis markedsfører sitt arbeid og hva som er forutsetninger for at saker kan bli behandlet. Ombudsmannen har en nøkkelrolle med å kontrollere at offentlige myndigheter ikke gjør feil eller urett overfor den enkelte innbygger. Denne viktige funksjon må i fremtiden ikke svekkes, men gjøres mer effektiv for å sikre rettsvernet til enkeltindividet. For øvrig viser komiteen til at ombudsmannen også undersøker om myndighetene har respektert menneskerettighetene og om myndighetenes saksbehandling har vært i samsvar med god forvaltningsskikk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Sivilombudsmannens rolle er i vekst idet hans funksjoner og arbeidsområder stadig utvides. Disse medlemmer ønsker av denne grunn å øke budsjettets kap. 43 post 1 Stortingets ombudsmann for forvaltningen med 1,5 mill. kroner.

6. Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

6.1 Sammendrag

Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har i 2007 gjennomført i alt 28 inspeksjoner og møter i tjenestene som er underlagt utvalgets kontroll, og i ulike etater og avdelinger. Det er gjennomført 15 inspeksjoner av ytre ledd, og det er avholdt 20 interne arbeidsmøter. Det har i 2007 blitt mottatt 22 klagesaker, og utvalget har tatt opp 18 saker av eget tiltak.

Utvalget flyttet medio desember inn i nye lokaler i Akersgata 8, inngang Tollbugata. Hovedårsaken til flyttingen var plassmangel og redusert sikkerhet i de tidligere lokalene i Nedre Vollgate 5–7.

Utvalgets faglige prioriteringer på saksnivå styres av hva som framkommer gjennom inspeksjonsvirksomheten, og av de signalene Stortinget gir ved behandlingen av utvalgets årsmeldinger.

Utvalget vil i 2009 ta i bruk prosjektrettede undersøkelser som arbeidsmetode, som supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten. Behovet skyldes hovedsakelig økt kompleksitet pga. teknologiutviklingen og økt samarbeid mellom tjenestene. I den forbindelse er det i budsjettforslaget for 2009 søkt om en ekstra stilling i utvalgets sekretariat.

6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at EOS-utvalget har fått et redusert budsjett i forhold til 2008 samtidig som deres oppgaver er øket med hensyn til kompleksitet og økt samarbeid mellom tjenestene. Disse medlemmer ønsker derfor å øke budsjettets kap. 44 post 1 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste med 0,5 mill. kroner.

7. Kap. 51/3051 Riksrevisjonen

7.1 Sammendrag

I 2007 er det satset mye på å bygge opp kompetanse og ressurser knyttet til Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med riksrevisjoner i utviklingsland og samarbeidsland i Øst- og Sentral-Europa. Det er undertegnet en samarbeidserklæring mellom UD og Riksrevisjonen knyttet til bistandsarbeidet, og Riksrevisjonen har undertegnet intensjonsavtaler om bistand med Mongolia, Malawi og Zambia og er i forhandlinger med Serbia og Nepal. Budsjett og regnskap er tilrettelagt for DAC-rapportering. I 2007 ble kr 1 995 787 innrapportert som DAC-midler til OECD via Norad.

Riksrevisjonen skal bidra til at fellesskapets midler og verdier blir forvaltet slik Stortinget har bestemt. Dette gjøres gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Resultatet av revisjonen rapporteres til Stortinget. Riksrevisjonen skal være kompetent, uavhengig og objektiv.

Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter skal være godt forankret i organisasjonen gjennom bred involvering og god informasjonsflyt. Riksrevisjonen vil bl.a. styrke utviklingssamarbeidet med riksrevisjoner i utviklingsland og samarbeidsland i Øst- og Sentral-Europa.

Riksrevisjonen har betydelig kompetanse innen miljørevisjon og vil fortsatt ha fokus på dette området. Fra 2008 har Riksrevisjonen overtatt oppgaven med å lede og være sekretariat for arbeidsgruppen for miljørevisjon i den europeiske paraplyorganisasjonen for riksrevisjoner, EUROSAI.

Driftsutgiftene omfatter lønnsutgifter og utgifter til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. I forbindelse med nye oppgaver, eksempelvis miljørevisjon og utviklingssamarbeid med riksrevisjoner i andre land, vil antall ansatte øke. Markedssituasjonen for arbeidskraft gjør at også Riksrevisjonen må betale høyere lønn enn tidligere for godt kvalifiserte medarbeidere. Det betyr høyere lønnsutgifter. I 2009 forventer Riksrevisjonen at ca. 10 mill. kroner vil bli innrapportert som DAC-midler til OECD via Norad, men anslaget er usikkert. Riksrevisjonen vil fortsatt satse spesielt på videreutvikling av IKT-basert revisjonsstøtteverktøy, administrative støttesystemer og informasjonssikkerhet. Riksrevisjonen har engasjert Handelshøyskolen BI til å skrive Riksrevisjonens historie i forbindelse med at Riksrevisjonen er 200 år i 2016. Kontraktssummen utgjør 5,6 mill. kroner ekskl. mva. fordelt over syv år.

Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og oppdrag.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på kr 420 400 000 til Riksrevisjonen i 2009. Dette er en økning på kr 58 600 000; tilsvarende 16,2 prosent. Komiteen viser til at det i denne økningen ligger et løft for å bygge opp kompetanse i riksrevisjoner i utviklingsland og i samarbeidsland i Øst- og Sentral-Europa, herunder Balkan. Riksrevisjonens mål på dette området er å bidra til riktig utvikling av demokratiet. Riksrevisjonen har i denne sammenheng sterkt fokus på å bekjempe korrupsjon nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen fastholder at Riksrevisjonen har en viktig funksjon ved å kontrollere at de midler Stortinget stiller til rådighet, brukes som forutsatt. Det er i nasjonens interesse at det arbeidet Riksrevisjonen utfører holder et høyt faglig nivå, og at det også i 2009 tilføres midler som bidrar til å opprettholde dette. Komiteen finner den foreslåtte økning viktig, da øket aktivitetsnivå i Riksrevisjonen i tillegg til løpende regnskaps- og forvaltningsrevisjon, samt selskapskontroll, bidrar til å forebygge og avdekke misligheter og feil.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til budsjettforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter Riksrevisjonens arbeid som svært viktig med sitt fokus på å kontrollere at fellesskapets midler og verdier blir forvaltet slik som Stortinget har bestemt. Slik disse medlemmer vurderer det, og med de resultater virksomheten viser, er det en god investering å styrke Riksrevisjonens kompetanse og bidra til å bygge opp og opprettholde dens ekspertise med en stabil og langsiktig personalpolitikk. Disse medlemmer ønsker av denne grunn å øke budsjettets kap. 51 post 1 Riksrevisjonen med 8,0 mill. kroner.

8. forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Rammeområde 14

(Konstitusjonelle institusjoner)

I

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

Rammeområde 14

(Konstitusjonelle institusjoner)

I

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

9. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 14

(Konstitusjonelle institusjoner)

I

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under: