Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Gjermund
Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
frå Høgre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk
Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti,
Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre,
Lars Sponheim, viser til at det i Stortinget sin forretningsorden
§ 19 m.a. står dette når det gjeld finanskomiteen sine oppgåver:
"Seinast den 20. november skal finanskomiteen kome
med innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og
statsbudsjettet, med framlegg til rammevedtak for løyvingar i samsvar
med inndelinga i rammeområde fastsett av Stortinget etter § 22 tredje
leddet."
Når det gjeld inndelinga av statsbudsjettet
i rammeområde, viser komiteen til vedtak i Stortinget 23. oktober
2008, jf. Innst. S. nr. 4 (2008–2009) Innstilling fra Stortingets
presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og
utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett
for 2009, jf. også avsnitt 3.2 nedanfor.
Komiteen viser til at det etter
at St.prp. nr. 1 (2008–2009) blei lagt fram, er fremma i alt 5 tilleggsproposisjonar
til denne. I møte i Stortinget 3. og 13. november 2008 blei forslaga
under dei enkelte kapitla fordelte på rammeområde og sende komiteen i
samsvar med vedtak i Stortinget om fordeling til komiteane ved behandlinga
av Innst. S. nr. 4 (2008–2009), jf. vedlegg 1.
Komiteen viser til brev av 17. oktober
2008 om trykkfeil i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Statsbudsjettet 2009
og St.meld. nr. 1 (2008–2009) Nasjonalbudsjettet 2009, og til brev
av 11. november 2008 frå finansminister Kristin Halvorsen om trykkfeil
i St.meld. nr. 1 (2008–2009) Nasjonalbudsjettet 2009. Breva følgjer
respektivt som vedlegg 2 og 3 til denne innstillinga.
Regjeringen vil føre en politikk som bygger
på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen
vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene
og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge
til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor
rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke
sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever
en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig
forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem
og en sterk offentlig sektor. Full sysselsetting og lav arbeidsledighet
er et hovedmål i den økonomiske politikken.
De siste fire årene har norsk økonomi vært inne
i den sterkeste konjunkturoppgangen siden tidlig på 1950-tallet.
Fra konjunkturomslaget våren 2003 har 300 000 flere personer kommet
i inntektsgivende arbeid, og ledigheten er falt til det laveste
nivået på over 20 år. Mye tyder imidlertid på at konjunkturtoppen
er passert, og det ligger an til at veksten i fastlandsøkonomien
vil avta fra vel 6 pst. i 2007 til vel 3 pst. i inneværende år.
I 2009 ventes veksten å komme ned i knapt 2 pst. Ledigheten vil
fortsatt holde seg lav, men ikke fullt så lav som gjennom det siste
året. Utviklingen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden
har imidlertid gjort de økonomiske utsiktene mer usikre, men Norge
står bedre rustet til å møte utfordringene enn mange land.
Anslagene i denne meldingen tar utgangspunkt
i at budsjettet vil bidra til økt etterspørsel i norsk økonomi både
i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 2009.
Selv med en avdemping av veksten i 2009 vil kapasitetsutnyttelsen
fortsatt være relativt høy. Lønnsveksten ser ut til å bli høyere
i 2008 enn tidligere anslått. Tiltakende prisvekst på norskproduserte
varer og tjenester bidrar til at den underliggende prisstigningen
for tiden ligger over inflasjonsmålet. Noe lavere lønnsvekst framover
vil etter hvert bidra til å trekke prisveksten ned igjen.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis
innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Slik sørger vi
for at petroleumsformuen kan bli til glede både for nåværende og
framtidige generasjoner. Handlingsregelen legger opp til at bruken
av petroleumsinntekter bør øke langsommere i en konjunkturoppgang
enn i en konjunkturnedgang. I tråd med dette har det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne
stortingsperioden enn gjennom den foregående. I lys av avdempingen
av veksten i norsk økonomi og usikre utsikter for verdensøkonomien
legger Regjeringen opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd
på 92 mrd. kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for forventet
realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland i 2009, etter at
bruken av oljeinntekter har ligget under denne 4-prosentbanen de
siste tre årene. Det strukturelle underskuddet øker med om lag 14 mrd.
kroner fra 2008 til 2009. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge
tilsvarer dette en økning på 0,7 prosentpoeng. Budsjettet bidrar
dermed til å øke etterspørselen i norsk økonomi neste år.
Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av petroleumsinntekter
og et uendret skattenivå har Regjeringen i tråd med sitt politiske
program prioritert en rekke tiltak for å styrke fellesskapsløsningene, redusere
de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping
og utvikling i hele landet. I budsjettforslaget for 2009 prioriteres
kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene
innen helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår
utjevnes blant annet gjennom økt støtte til minstepensjonister,
bostøttemottakere og langtidsledige. Innsatsen for miljø, utvikling
og forskning får et betydelig løft. Videre fremmer Regjeringen flere forslag
som vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet.
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn
for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og
gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen
i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått
til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten
overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens
uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer
handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger
i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes
innenfor de rammene skatte- og formuesinntekter setter.
En stabil utvikling i økonomien er vesentlig
for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede
ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i
bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen
bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til
stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk
utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å
stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig
å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser
i økonomien.
Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter til
å finansiere offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at
bruken av oljeinntekter vil kunne øke ytterligere i årene framover.
Budsjettpolitikken må likevel ikke bare balansere ønskene om å løse
nye oppgaver i dag mot konjunktursituasjonen, men også mot behovet
for at vi i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene vi allerede
har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen
år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i
utgiftene til pensjoner og etter hvert også til helse, pleie og
omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte
disse utgiftene. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter
for å styrke velferden nå vil derimot redusere reservene og gjøre
det enda mer krevende å videreføre kvalitet og omfang på velferdstjenestene,
når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre.
Arbeidet med en pensjonsreform i tråd med Stortingets
beslutninger er også et viktig skritt i retning av bærekraftige
statsfinanser. Skal reformen av alderspensjonssystemet virke etter
hensikten, må også andre deler av pensjonssystemet utformes slik
at incentivene til å stå i arbeid ivaretas. Avtalen om AFP som ble
inngått i forbindelse med årets oppgjør mellom LO og NHO, ivaretar
hensynet til gode arbeidsincentiver. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning
for å kunne møte behovene for innsats innen helse, pleie og omsorg
knyttet til en aldrende befolkning.
Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte
bruken av petroleumsinntekter raskt og lå i noen år over forventet
realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. De siste årene
har høye oljepriser bidratt til sterk vekst i fondskapitalen, og
gjennom konjunkturoppgangen er bruken av petroleumsinntekter brakt
ned under 4-prosentbanen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
for 2008 anslås nå til 74,7 mrd. kroner, 0,8 mrd. kroner mer enn
anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2008, jf. nærmere omtale i avsnitt
3.2 i meldingen. Målt i 2009-kroner anslås det strukturelle underskuddet
for 2008 til 77,9 mrd. kroner.
Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond
– Utland anslås nå til 92 mrd. kroner i 2009, 0,7 mrd. kroner mindre
enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Nedjusteringen
må ses i sammenheng med at utviklingen i internasjonale finansmarkeder
de siste månedene har vært svakere enn tidligere forventet. Dersom
oljeprisen holder seg på et høyt nivå, slik det er lagt til grunn
i denne meldingen, ligger det an til at forventet fondsavkastning
vil øke betydelig i noen år framover. Det såkalte generasjonsregnskapet
viser likevel et betydelig udekket finansieringsbehov for offentlig
forvaltning.
Regjeringen legger opp til å holde bruken av petroleumsinntekter
på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk
økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter.
Etter fire år med uvanlig sterk økonomisk utvikling, ser det ut
til at veksten blir mer normal inneværende år, for deretter å falle
under sitt historiske gjennomsnitt neste år. I lys av denne utviklingen
foreslår Regjeringen å øke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
til 92 mrd. kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for
forventet fondsavkastning i denne meldingen. Med Regjeringens forslag
bringes bruken av oljeinntekter dermed opp på 4-prosentbanen igjen,
etter å ha ligget lavere enn dette gjennom de siste tre årene. Det
strukturelle, oljekorrigerte underskuddet øker med om lag 14 mrd. kroner
fra 2008 til 2009. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge
tilsvarer dette 0,7 prosentpoeng, som innebærer at budsjettet vil
bidra til å øke samlet etterspørsel.
Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2009 kan oppsummeres
i følgende punkter:
Et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 92 mrd. kroner, som er på linje med anslaget for
forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland.
Det strukturelle underskuddet anslås å
øke reelt med om lag 14 mrd. kroner fra 2008 til 2009. Regnet som
andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til 0,7 prosentpoeng.
Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken
gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel av om lag samme størrelsesorden.
En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter
regnet i forhold til anslag på regnskap for 2008 på om lag 3 1/4 pst.
Uendret skatte- og avgiftsnivå.
Realveksten i kommunesektorens samlede
inntekter anslås til 8,4 mrd. kroner, tilsvarende 3 pst. regnet
i forhold til inntektsnivået for 2008 slik dette ble anslått i Revidert
nasjonalbudsjett 2008. De frie inntektene øker reelt med nærmere
4,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,3 pst.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter
at skatter mv. er korrigert for bidraget fra konjunkturutviklingen.
Det faktiske uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet, som
anslåstil 48,7 mrd. kroner i 2009. Statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten anslås til om lag 407 mrd. kroner, som er
litt lavere enn anslaget for inneværende år. Netto avsetning i Statens
pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket
fra, anslås til vel 358,5 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og
utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 446 mrd. kroner.
Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland
ved utgangen av 2009 anslås til 2 794 mrd. kroner, mens kapitalen
ved utgangen av inneværende år anslås til 2 300 mrd. kroner. Medregnet
innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen
av 2009 til 2 915 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede
opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke
med om lag 320 mrd. kroner i løpet av 2009, til 4 573 mrd. kroner
ved utgangen av året. Virkningen av pensjonsreformen på framtidige
pensjonsutgifter er medregnet i dette anslaget.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken
i kapittel 3 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringspartia vil føre ein politikk som byggjer
på rettferd og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen
vil fleirtalet fornye og utvikle dei offentlege velferdsordningane
og bidra til eit arbeidsliv der alle kan delta. Fleirtalet vil
leggje til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet,
innanfor rammer som sikrar at òg kommande generasjonar får høve
til å dekkje sine behov. Ei slik berekraftig utvikling krev ein
ansvarleg politikk med vekt på natur- og miljøomsyn, ei langsiktig
forvaltning av nasjonalformuen, eit berekraftig pensjonssystem og
ein sterk offentleg sektor. Full sysselsetjing og låg arbeidsløyse
er eit hovudmål i den økonomiske politikken.
Fleirtalet viser til at norsk
økonomi dei siste fire åra har vore inne i den sterkaste konjunkturoppgangen
sidan tidleg på 1950-talet. Frå konjunkturomslaget våren 2003 har
300 000 fleire personar komme i inntektsgivande arbeid, og arbeidsløysa
har falle til det lågaste nivået på over 20 år. Mykje tyder no på
at konjunkturtoppen er passert, og det ligg an til at veksten i
fastlandsøkonomien vil gå ned frå vel 6 pst. i 2007 til vel 3 pst.
i inneverande år. I 2009 er veksten venta å komme ned i knapt 2 pst.
Arbeidsløysa vil framleis halde seg låg, men ikkje fullt så låg som
gjennom det siste året. Utviklinga i internasjonale finansmarknader
den siste tida har samtidig gjort dei økonomiske utsiktene meir
usikre, men Noreg står betre rusta til å møte utfordringane enn
mange andre land.
Fleirtalet legg til grunn at
budsjettet vil bidra til auka etterspurnad i norsk økonomi både
i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 2009.
Sjølv med ei avdemping av veksten i 2009 vil kapasitetsutnyttinga
framleis vere relativt høg. Lønsveksten ser ut til å bli høgare
i 2008 enn det ein tidlegare har gått ut frå. Tiltakande prisvekst
på norskproduserte varer og tenester fører til at den underliggjande
prisstigninga for tida ligg over inflasjonsmålet. Noko lågare lønsvekst
framover vil etter kvart gjere sitt til å trekkje prisveksten ned
igjen.
Fleirtalet er einig i at handlingsregelen
for ei gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi
skal følgjast. Slik sørgjer vi for at petroleumsformuen kan bli
til glede både for noverande og framtidige generasjonar. Handlingsregelen
legg opp til at bruken av petroleumsinntekter bør auke langsamare
i ein konjunkturoppgang enn i ein konjunkturnedgang. I tråd med
dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskotet auka noko
langsamare så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den føregåande.
I lys av avdempinga av veksten i norsk økonomi og usikre utsikter
for verdsøkonomien legg fleirtalet til grunn eit
budsjett med eit strukturelt, oljekorrigert underskot på 92 mrd.
kroner neste år. Dette er på linje med anslaget for forventa realavkastning
av Statens pensjonsfond – Utland i 2009 gitt i Nasjonalbudsjettet,
etter at bruken av oljeinntekter har lege under denne 4-prosentbanen
dei siste tre åra. Det strukturelle underskotet aukar med om lag 14 mrd.
kroner frå 2008 til 2009. Målt som del av trend-BNP for Fastlands-Noreg
tilsvarer dette ein auke på 0,7 prosentpoeng. Budsjettet vil dermed medverke
til å auke etterspurnaden i norsk økonomi neste år.
Innanfor den foreslåtte ramma for bruk av petroleumsinntekter
og eit uendra skattenivå vil fleirtalet i tråd med
sitt politiske program prioritere ei rekkje tiltak for å styrkje
fellesskapsløysingane, redusere dei sosiale forskjellane og leggje
til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet. I innstillinga
foreslår fleirtalet tiltak som vil prioritere kvalitetsheving
og auka omfang av dei breie fellesskapsløysingane innan helse, omsorg,
skule og barnehage. Forskjellane i levekår skal utjamnast blant anna
gjennom auka støtte til minstepensjonistar, bustøttemottakarar og
langtidsledige. Innsatsen for miljø, utvikling og forsking får eit
betydeleg løft. Vidare fremmar fleirtalet fleire
forslag som vil styrkje fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet.
Fleirtalet vil peike på at pengepolitikken
skal gi økonomien eit nominelt ankerfeste gjennom låg og stabil
inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel inflasjonsstyring
etablert som rettesnor for pengepolitikken. Noregs Bank si rentesetjing
skal rettast inn mot ein årsvekst i konsumprisane som over tid er
nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal omsynet til låg og
stabil inflasjon vegast opp mot omsynet til stabilitet i produksjon
og sysselsetjing. I utøvinga av pengepolitikken skal Noregs Bank
sjå framover og ta omsyn til at makroøkonomiske anslag og vurderingar er
usikre. Budsjett- og pengepolitikken må verke saman for å medverke
til å nå målet om ei stabil utvikling i norsk økonomi.
Fleirtalet vil nedanfor gå nærmare
gjennom dei enkelte prioriterte budsjettområda.
Fleirtalet viser til
at det i perioden 2006–2008 er lagt til rette for etablering av
nye barnehageplassar til 40 000 barn, og dei aller fleste kommunane
vil ha full barnehagedekning ved utgangen av 2008. Fleirtalet går
inn for å auke løyvingane til barnehagane med 2,7 mrd. kroner frå
saldert budsjett 2008. Foreldrebetalinga for barnehageplass blir
redusert reelt ved at maksimalprisen blir ført vidare nominelt uendra
frå 2008 til 2009. Fleirtalet legg opp til at foreldrebetalinga
skal haldast på det same nominelle nivået fram til maksimalprisen
tilsvarer 1 750 2005-kroner. Lovfesta rett til barnehageplass blir
innført frå 2009. For å leggje til rette for betre kvalitet i barnehagane
foreslår fleirtalet at studiekapasiteten i førskulelærarutdanninga
blir auka, og at det blir oppretta 150 studieplassar i eittårig
vidareutdanning i barnehagepedagogikk.
Fleirtalet vil innføre
eit varig system for etter- og vidareutdanning av lærarar og rektorar,
og rekrutteringa til læraryrket skal aukast gjennom ein rekrutteringskampanje
og andre tiltak. Det blir foreslått oppretta 180 nye studieplassar
i lærarutdanninga. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skal
vidareutviklast, mellom anna gjennom nye kartleggingsprøver på barnetrinnet
og i vidaregåande opplæring. Ordninga med forsterka opplæring blir
tilført auka midlar, og fleirtalet foreslår meir tid til fysisk
aktivitet på barnetrinnet. Fleirtalet foreslår også
å innføre ei ny, åtteårig rentekompensasjonsordning til investeringar
i og rehabilitering av skule- og symjeanlegg. Det blir teke sikte
på at ordninga skal ha ei total ramme på 15 mrd. kroner. Det blir
foreslått å fase inn 2 mrd. kroner i ordninga i 2009 med ein budsjetteffekt
på 62 mill. kroner.
Regjeringspartia si miljøsatsing
kjem fram på budsjetta for mange departement. Det blir foreslått
å auke løyvingane til CO2-handtering og til kjøp av klimakvotar
for å oppfylle Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget blir følgt
opp med framlegg om auka løyvingar til mellom anna forsking og utvikling,
jernbaneinvesteringar samt betre kollektivtransport og mindre bilbruk
i dei større byane. Regjeringa si varsla satsing på tiltak mot avskoging
og skogforringing i utviklingsland blir følgt opp. Kapitalen i Grunnfondet
for fornybar energi og energieffektivisering blir foreslått auka
med 10 mrd. kroner for å leggje til rette for klimavennleg omlegging
av energibruk. I tillegg blir det foreslått å auke løyvingane på Miljøverndepartement
sitt budsjett til ei rekkje miljøtiltak i Noreg, mellom anna til
kulturminne, bevaring av naturmangfald og friluftsliv.
Fleirtalet foreslår
ei samla løyving til forsking og utvikling på om lag 19,7 mrd. kroner
i statsbudsjettet for 2009. Dette er ein auke på nær 1,6 mrd. kroner
i forhold til saldert budsjett 2008. Løyvingane til høgare utdanning
blir foreslått auka med 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett
2008. Tilstrekkeleg tilgang på personale med doktorgrad er ein føresetnad
for målretta forsking av høg kvalitet, og fleirtalet går
inn for å opprette 200 nye rekrutteringsstillingar. I tillegg blir
satsen per stipendiatstilling foreslått auka med 25 pst. til 800 000
kroner. Fleirtalet foreslår å opprette regionale
forskingsfond med ein samla kapital på 6 mrd. kroner i 2009. Fondet
for forsking og nyskaping blir foreslått auka med 6 mrd. kroner.
Auka fondskapital i 2009 vil føre til at løyvingane til forsking
blir auka med knapt 600 mill. kroner i 2010. Regjeringspartia prioriterer
forskingsinfrastruktur gjennom auka løyvingar til vitskapleg utstyr
og igangsetjing av nye byggeprosjekt. Vidare følgjer fleirtalet opp
Klimaforliket med 300 mill. kroner til forsking og utvikling innanfor fornybare
energikjelder, karbonfangst og karbonlagring i 2009.
Fleirtalet sitt forslag
inneber at løyvingane til internasjonal bistand blir auka med 3,9
mrd. kroner frå saldert budsjett 2008, til 26,2 mrd. kroner. Dei foreslåtte
løyvingane tilsvarer 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI)
i 2009, mot ein bistandsdel på 0,98 pst. i saldert budsjett 2008.
Regjeringa si varsla satsing på tiltak mot avskoging og skogforringing
i utviklingsland blir følgt opp.
Helse- og omsorgstilbodet betyr mykje
for levekår og livsutfalding for den enkelte og er ein hovudføresetnad
for eit godt samfunn. Fleirtalet sitt budsjettforslag
for 2009 vil gi rom for ein vekst i pasientbehandlinga i helseføretaka
på 1,5 pst. frå anslått nivå i 2008. Basisløyvinga blir auka med
til saman 1,1 mrd. kroner for å lette omstillingsutfordringa i helseføretaka
og for å leggje til rette for ei toårig innfasing av ny inntektsfordeling
mellom dei regionale helseføretaka i tråd med Magnussen-utvalet
si innstilling. I tillegg blir løyvingane til helseføretaka auka
med om lag 3,9 mrd. kroner frå saldert budsjett 2008 til dekning
av auka pensjonskostnader. Opptrappingsplanen for rusfeltet blir
følgt opp med ein auke av løyvingane frå 2008 til 2009 på 300 mill. kroner.
Hovudsatsingsområda i Omsorgsplan 2015, mellom anna målet om 12 000
nye omsorgsplassar, blir følgt aktivt opp i 2009-budsjettet. Fleirtalet foreslår
at det blir gitt rom for investeringstilskot til 1 000 nye sjukeheimsplassar
og omsorgsbustader i 2009.
Fleirtalet foreslår
ei rekkje tiltak for betre integrering og inkludering av innvandrarbefolkninga,
mellom anna ei betre utlendingsforvaltning, høgare kvalitet på tilbodet
i statlege mottak og eit betre tilbod til einslege mindreårige asylsøkjarar. Arbeidet
med eit elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltninga
held fram, og driftsløyvingane til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda blir
foreslått auka med høvesvis 177 mill. kroner og 110 mill. kroner
frå saldert budsjett 2008. Vertskommunetilskotet blir ført vidare
på eit høgt nivå, og integreringstilskotet til kommunane blir foreslått
auka til 551 500 kroner for å bidra til kommunane sitt integreringsarbeid.
For å vere med på å skape eit godt tilbod til einslege mindreårige
asylsøkjarar blir det teke sikte på å etablere fleire nye omsorgssenter
for einslege mindreårige asylsøkjarar under 15 år i 2008 og 2009.
Fleirtalet legg til
rette for ei framtidsretta næringsutvikling. Innsatsen innan forsking
og innovasjon blir styrkt mellom anna gjennom auka løyvingar til
utvikling av ny miljøteknologi og oppretting av eit nytt designprogram.
Regjeringspartia sin maritime strategi og reiselivsstrategi blir
følgt opp. Det blir foreslått auka løyvingar til marin bioprospektering
og til utbetring av fiskerihamner. Innsatsen mot ulovleg, uregulert
og urapportert fiske blir trappa opp. Jordbruksavtalen for 2009
gir grunnlag for ei vidare positiv utvikling i næringa og forsterkar
distriktsprofilen i næringspolitikken. Energisektoren blir prioritert
gjennom satsing på fornybare energikjelder, forsking og utvikling
av teknologi for karbonfangst og karbonlagring samt ei markert styrking av
kapasiteten på konsesjonsbehandlinga i Noregs vassdrags- og energidirektorat
(NVE). Næringsutvikling i nord blir prioritert gjennom mellom anna
ei forsterka ressurskartlegging i 2009.
Fleirtalet foreslår
å løyve nærmare 2,4 mrd. kroner meir i 2009 enn dei årlege økonomiske
rammene for Nasjonal transportplan 2006–2015 (NTP) skulle tilseie.
Med dette forslaget vil løyvingane til veg, jernbane og hamner ha
fått eit betydeleg løft. For perioden 2006–2009 sett under eitt
vil løyvingane for veg og jernbane vere nærmare 1,9 mrd. 2009-kroner høgare
enn dei økonomiske planrammene i NTP. Løyvingane til riksvegferjer
og rassikring av vegane har auka vesentleg meir enn føresett i NTP.
Inga tidlegare regjering har oppfylt NTP-rammene. Klimaforliket
mellom regjeringspartia og Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
blir følgt opp på samferdselsområdet med forslag om auka løyvingar
til jernbanen, etablering av Transnova-prosjektet og ei dobling av
løyvinga til ordninga for betre kollektivtransport og mindre bilbruk
i byområda.
Gjennom ei historisk styrking av
kunst-, kultur- og frivilligformål gjennomfører regjeringspartia
Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av utgiftene på statsbudsjettet
skal gå til kulturformål innan 2014. I forhold til saldert budsjett
2008 foreslår fleirtalet ein samla auke i løyvingane
til oppfølging av Kulturløftet med vel 748 mill. kroner. Med dette
er regjeringspartia i rute med Kulturløftet.
Det aller viktigaste tiltaket mot
fattigdom er å leggje til rette for at flest mogleg som kan arbeide,
får jobb med ei inntekt dei kan leve av. Fleirtalet legg derfor
opp til eit høgt nivå på arbeidsmarknadstiltaka i 2009. Innsatsen
overfor deltakarar på kvalifiseringsprogrammet blir styrkt. Fleirtalet vil
leggje om og styrkje bustøtteordninga. I budsjettet for 2009 blir
det foreslått ein auke i løyvinga på 303 mill. kroner til innfasing
av ny bustøtteordning frå 1. juli. Fullt innfasa vil det nye bustøtteregelverket
føre til auka bustøtte på om lag 1 mrd. kroner årleg. Også tiltaka
mot rusmisbruk er viktige for å betre levestandarden for vanskelegstilte. Fleirtalet foreslår vidare
å auke satsane i dei statlege, rettleiande retningslinjene for utmåling
av stønad til livsopphald med 5 pst. i tillegg til ordinær regulering
i tråd med pårekna vekst i konsumprisindeksen. I innstillinga til statsbudsjettet
for 2009 foreslår fleirtalet ein samla auke i løyvinga
til tiltak mot fattigdom på vel 1,2 mrd. kroner. Som følgje av den
ekstraordinære auken i folketrygda sin minstepensjon i trygdeoppgjeret
for 2008 blir utbetalingane til dette formålet auka med 1,25 mrd.
kroner i 2009.
Norsk nordområdepolitikk har som
mål å tryggje nasjonal suverenitet, sikre stabilitet i området, fremme
ansvarleg forvaltning av ressursane, tryggje miljøet og sikre norske
økonomiske interesser. I 2009-budsjettet blir det foreslått å auke
løyvingar til mellom anna oljevernberedskap, MAREANO-prosjektet,
slepebåtberedskap og område som miljø, reiseliv, kultur og kunnskapsinfrastruktur. Fleirtalet foreslår
ein auke i løyvingane til nordområda med 514 mill. kroner frå saldert
budsjett 2008.
I langtidsplanen for Forsvaret, som
nyleg er vedteken i Stortinget, er det lagt til grunn at forsvarsløyvingane
i perioden 2009–2012 skal trappast opp med 800 mill. kroner. Fleirtalet sitt
budsjettforslag for 2009 inneber at ein allereie i det første året
av langtidsplanperioden gjennomfører halvparten av denne opptrappinga
av løyvinga.
Å auke fedrar sin bruk av foreldrepermisjon
er sentralt for å styrkje fedrane si omsorgsrolle. Utviding av fedrekvota
er det mest effektive tiltaket for å auke fedrar sin bruk av foreldrepermisjon. Fleirtalet foreslår
derfor å utvide fedrekvota frå seks til ti veker med verknad for
fødslar og omsorgsovertaking frå og med 1. juli 2009. To av vekene
blir lagt til som ei forlenging av den samla stønadsperioden, medan dei
to andre vekene blir tekne av den delen av stønadsperioden som i
dag er til fordeling mellom foreldra.
Kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for
viktige velferdstenester som barnehagar, skule, kommunehelsetenester,
pleie- og omsorgstenester, kulturtilbod og tekniske tenester. Kommunesektoren skal
levere kvalitativt gode tenester tilpassa innbyggjarane sitt behov,
og ein god kommuneøkonomi er ein føresetnad for eit godt velferdstilbod
i heile landet.
Fleirtalet satsar på kommunane.
For treårsperioden 2006–2008 sett under eitt har kommunesektoren
sine samla inntekter auka reelt med 2,6 pst. i gjennomsnitt per
år, mot ein gjennomsnittleg årleg vekst på 2,2 pst. per år dei føregåande
15 åra. Den reelle veksten i kommunesektoren sine samla inntekter
frå 2007 til 2008 blir no anslått til 3,2 mrd. kroner eller 1,2 pst.
Fleirtalet sitt budsjettforslag
for 2009 fører vidare ei sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget
inneber ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter på
vel 8,4 mrd. kroner eller 3,0 pst., rekna i forhold til anslaget
for kommunesektoren sine inntekter i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett
2008. I tillegg til vekst i kommunesektoren sine frie inntekter foreslår fleirtalet auka
løyvingar til mellom anna barnehagesektoren, toppfinansieringsordninga
for ressurskrevjande tenester, kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontora,
omsorgsbustader og sjukeheimsplassar, rentekompensasjon for skuleanlegg
og kyrkjebygg og utviding av timetall i grunnskulen.
Veksten i kommunesektoren sine frie inntekter blir
anslått til i underkant av 4,7 mrd. kroner frå 2008 til 2009 rekna
i forhold til inntektsanslaget for 2008 i Revidert nasjonalbudsjett
2008. Av dette er 160 mill. kroner knytt til ein auke i satsen i
dei statlege, rettleiande retningslinjene for utmåling av økonomisk
sosialhjelp.
Fleirtalet sitt budsjettforslag
inneber ein vekst i kommunesektoren sine inntekter – både frie inntekter
og samla inntekter – som ligg 0,5–1 mrd. kroner over øvre grense
i dei intervalla som blei signaliserte i Kommuneproposisjonen 2009.
Rekna i forhold til anslag på rekneskap for
2008, der det blir teke omsyn til at skatteanslaget for 2008 er
justert opp i Nasjonalbudsjettet 2009, inneber budsjettforslaget
ein reell auke i dei samla inntektene på om lag 7,3 mrd. kroner,
eller 2,6 pst. Dei frie inntektene blir anslått reelt sett å auke
med 3,5 mrd. kroner eller 1,7 pst. rekna i forhold til anslag på
rekneskap for 2008.
Fleirtalet poengterer at kommuneopplegget inneber
at den reelle inntektsveksten i denne stortingsperioden samla sett
kan bli anslått til 10,9 pst. Målt i 2009-prisar tilsvarer det 28,6
mrd. kroner, 9 mrd. kroner meir enn veksten gjennom førre stortingsperiode.
Fleirtalet vil understreke
at den økonomiske situasjonen er uvanleg usikker, både internasjonalt og
i Noreg. I situasjonar med uro og problem er det viktig å vise politisk
handlekraft. Det inneber ikkje å handle så raskt og så kraftig som
råd, men å setje inn dei rette tiltaka til rett tid.
Fleirtalet vil peike på at det
under arbeidet med statsbudsjettet for 2009 blei klart at konjunkturane
var i ferd med å snu, og at finanskrisa ville få realøkonomiske
konsekvensar. Forslaget til statsbudsjett er ekspansivt. Det inneheld
ei sterk satsing på investeringar og bygg, mellom anna innan samferdsel,
skulebygg, basseng og universitet- og høgskulebygg. Etter at budsjettet
blei lagt fram, er det blitt tydelegare at den internasjonale finanskrisa
er endå større og meir omfattande enn det som tidlegare blei lagt
til grunn. I Noreg merkast finanskrisa no ved høge utlånsrenter
og at bedrifter og privatpersonar har problem med å få lån. Fleirtalet konstaterer
at dette primært skyldast høge pengemarknadsrenter og manglande
tillit mellom bankane. Fleirtalet understrekar kor
viktig det er å ha eit bank- og finansvesen som fungerer. Det er
ein føresetnad for at hjula skal gå rundt i resten av samfunnet. Fleirtalet meiner
at tiltaka i første rekkje må rettast inn mot det som er det aktuelle
problemet. Fleirtalet poengterer kor viktig det er
at innretning, dosering og rekkjefølgje på tiltak må vere tilpassa
situasjonen.
Fleirtalet viser til at Regjeringa
og Noregs Bank har teke grep for å bøte på likviditetskrisa. Stortinget
har samrøystes vedteke ein tiltakspakke for bankane, og sentralbanken
har i løpet av kort tid sett ned styringsrenta med til saman 1 prosentpoeng. Fleirtalet viser
også til at Stortinget har vedteke å utvide GIEK si garantiramme
for 2008 vesentleg. Fleirtalet legg stor vekt på
at desse tiltaka må få tid til å verke, før eventuelt nye tiltak
blir sette i verk. Fleirtalet har registrert at også
sentrale aktørar innan samfunns- og næringsliv har gitt uttrykk
for at det som er viktigast i første omgang er å få renta ned og
pengemarknaden til å fungere.
Fleirtalet konstaterer at det
har komme nedjusterte vekstanslag sidan budsjettforslaget blei lagt fram. Fleirtalet vil
likevel understreke at utviklinga framover er usikker, også på kort
sikt. Fleirtalet vil derfor be Regjeringa om å følgje
særs godt med på korleis økonomien generelt og situasjonen på arbeidsmarknaden
spesielt utviklar seg framover. I tillegg til ein særleg høg beredskap
vil fleirtalet understreke kor viktig det er at det
allereie no blir arbeidd med eventuelle nye tiltak, slik at desse
kan bli sette i verk raskt om det skulle bli nødvendig.
Fleirtalet legg til grunn at
Regjeringa held tett kontakt med Stortinget om desse spørsmåla.
Fleirtalet ønskjer å følgje opp
Regjeringa si satsing og foreslår i tillegg å løyve til saman 100
mill. kroner for å styrkje nokre utvalde område ytterlegare.
Fleirtalet meiner det er viktig
å satse på utdanning for barn og unge. Fleirtalet vil
styrkje arbeidet som blir gjort mot fråfall i den vidaregåande skulen.
Det er eit stort problem både for den enkelte og for samfunnet at
så mange elevar ikkje fullfører vidaregåande opplæring. Det er svært
viktig med tidleg innsats. Yrkesrettleiing i ungdomsskulen er avgjerande
for at ungdom skal velje rett utdanningsprogram i vidaregåande skule
og for at det tidleg skal bli avdekt om elevar treng alternativ
opplæring. For å styrkje denne innsatsen vil fleirtalet foreslå
å auke løyvinga til karrieresentra som er oppretta i alle fylke,
med 17 mill. kroner.
Fleirtalet ønskjer å prøve ut
ulike modellar for ein skuledag med god samanheng mellom skule og skulefritidsordning
(SFO). Målet er at SFO-aktivitetar skal byggje opp under gode læreprosessar
i skulen. Fleirtalet foreslår ei løyving på 6 mill.
kroner til tiltaket i 2009.
Fleirtalet er oppteke av at samfunnet
tek utgangspunkt i eit breitt kunnskapsomgrep for å ruste barn og
unge for framtida. I denne samanhengen spelar kunst og kultur ei
viktig rolle, og Norsk kulturskuleråd som består av 410 norske kommunar,
er ein viktig aktør i utviklinga av dette tilbodet. Fleirtalet foreslår
å bidra til eit betra kulturskuletilbod ved å auke støtta til Norsk
kulturskuleråds arbeid med 3 mill. kroner.
Fleirtalet viser til at det store
talet på mindreårige asylsøkjarar har gjort at det er blitt oppretta omsorgssenter
i fleire kommunar. Kommunane som har teke på seg dette store ansvaret,
har utfordringar knytt til kostnadene for grunnskuleutdanninga for desse
barna. Dette er barn som treng ekstra oppfølging, også i skulesamanheng. Fleirtalet går
derfor inn for at satsen for støtte til grunnskuleopplæringa for
mindreårige einslege asylsøkjarar blir auka frå 1. januar 2009. Fleirtalet foreslår
at det blir løyvt 15 mill. kroner til dette formålet.
Fleirtalet viser til behandlinga
av St. meld. nr. 14 (2006–2007), Frivillighet for alle, Innst. S.
nr. 104 (2007–2008) der ein samla komité understrekar kor viktig
det er å auke grunnstøtta til frivillige organisasjonar. Fleirtalet meiner
auka grunnstøtte vil gi organisasjonane større rom for å setje i
gang aktivitetar i tråd med eigne prioriteringar og vedtekne planar. Fleirtalet ser
det som sentralt å styrkje arbeidet med barn og unge og vil derfor
auke løyvingane til frivillige organisasjonar som jobbar med barn
og unge med 8 mill. kroner.
Fleirtalet vil understreke kor
viktig det er at vi har desentraliserte universitets- og høgskuletilbod, som
for mange er einaste realistiske alternativ for å verkeleggjere
ønske og behov for etter- og vidareutdanning. Fleirtalet meiner
Studiesenteret.no i denne samanhengen representerer eit verdifullt
supplement til dei desentraliserte tilboda som er organiserte direkte
gjennom høgskulane og foreslår derfor å løyve 2 mill. kroner til
drift av Studiesenteret.no.
Fleirtalet viser til Regjeringa
sitt arbeid innanfor fattigdom og rusomsorg. Fleirtalet ønskjer
å styrkje innsatsen innanfor rusfeltet ytterlegare ved å løyve 5
mill. kroner meir til rusmeistringseiningar i fengsla. Slike einingar
eksisterer i dag, mellom anna i Bergen fengsel, på Bretvedt og i
Bodø. Desse einingane gir rusavhengige eit tilbod om å bruke soningstida
til behandling. Spesielt er det viktig å styrkje innsatsen overfor
unge innsette.
Fleirtalet meiner at tiltak på
rusfeltet er ein viktig del av arbeidet mot fattigdom. Fleirtalet viser
til at ei av hovudutfordringane for personar med rusproblem er å
skape eit meiningsfullt tilvere som rusfri etter rehabilitering.
Det er ofte nødvendig med tett oppfølging over lang tid. Fleirtalet viser
til at mange frivillige organisasjonar gir gode lågterskeltilbod
innan butrening og fritidsaktivitetar. Det er viktig å gi frivillige
organisasjonar høve til å vidareutvikle slike tiltak. Fleirtalet ønskjer
derfor å styrkje dette arbeidet med 10 mill. kroner.
Fleirtalet viser til at Institutt
for Sjelesorg ved Modum Bad har eit viktig lågterskeltilbod for
menneske som ikkje treng psykiatrisk behandling, men som treng livshjelp
for lettare å komme gjennom andre typar utfordringar. Personar som
bruker tilbodet, kjem ofte fordi dei slit med sorg, konfliktar,
sekterisme, sjølvmordstankar, at dei er einsame, utbrende o.a. Fleirtalet vil
støtte opp om dette viktige tilbodet og foreslår derfor å løyve
1 mill. kroner til dette formålet.
Fleirtalet vil understreke kor
viktig ei god primærhelseteneste er for helsa og tryggleiken til
folk. Heile 90 pst. av befolkninga får si behandling i primærhelsetenesta.
Etablering av interkommunal legevakt har vist seg å vere eit godt
tiltak for å styrkje rekrutteringa av legar til distrikta. Fleirtalet vil derfor
foreslå at løyvinga til dette formålet blir auka med 3 mill. kroner.
Fleirtalet viser til Ot.prp.
nr. 48 (2007–2008) Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven
(kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.),
og Innst. O. nr. 3 (2008–2009) vedrørende kriminalisering av kjøp
av seksuell omgang eller handling. Fleirtalet er
einig i at prostitusjon må motarbeidast med mange tiltak og foreslår
at det blir løyvt 10 mill. kroner som blir øyremerkt ein prosjektpott
der ulike organisasjonar og etatar kan søkje om støtte til prosjekt/tiltak
som kan hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon. Fleirtalet forslår
i tillegg ein auke på 3 mill. kroner som blir øyremerkt politiet
sitt arbeid med å prioritere etterforsking av brot mot det kommande
lovforbodet.
Fleirtalet viser til at forsøksordninga
med servicehundar er avslutta. Servicehundar er eit relativt nytt
hjelpemiddel for personar med nedsett funksjonsevne i Noreg. Fleirtalet meiner
enkeltpersonar sine svært positive erfaringar med servicehund, samt
vellykka ordningar i andre land, gir grunnlag for å støtte eit forsøksprosjekt. Fleirtalet foreslår
at det blir løyvt 3 mill. kroner til eit forsøk med servicehund
i regi av NAV.
Som ein del av kampen mot fattigdom foreslår fleirtalet å
auke støtta til Gjeldsofferalliansen med 0,5 mill. kroner og Aleineforeldreforeininga
med 0,5 mill. kroner.
Fleirtalet meiner det er viktig
å styrkje arbeidet til frivillige organisasjonar, forskingsmiljø
og andre som jobbar med fred og konfliktløysing og vil derfor styrkje
fredsorganisasjonane og opplysningsarbeidet for fred med 1 mill.
kroner.
Fleirtalet meiner det er behov
for å styrkje kompetansen på energieffektivisering og miljøvennleg
energiomlegging i heile byggjenæringa. Fleirtalet vil
derfor auke løyvinga til Lågenergiprogrammet med 3 mill. kroner.
Fleirtalet viser til at det dei
siste åra er brukt betydelege beløp til kjøp og tilrettelegging
av friluftsareal. For at folk skal kunne få tilgang til desse områda,
er det nødvendig at dei blir rydda og haldne ved like, og at tilgjenget
til områda blir sikra. Fleirtalet foreslår derfor
å løyve 5 mill. kroner til dette arbeidet.
Fleirtalet ønskjer å styrkje
forvaltninga av naturreservata i Buskerud og foreslår å løyve 1
mill. kroner til ei stilling knytt til lensmannskontoret i Sigdal
eller Rollag.
Fleirtalet viser til den verdien
Telemarkskanalen har som nasjonalt kulturminne, reiselivsfyrtårn og
flomsikringsanlegg og ønskjer å støtte arbeidet med opprustning
av Telemarkskanalen med 2 mill. kroner.
Fleirtalet viser til det arbeidet
som blir gjort av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Fleirtalet foreslår
å støtte Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk med ei løyving på 1 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at norsk
økonomi har vært inne i en lang vekstperiode. Nå ser det ut til
at det blir bråstopp i økonomien og arbeidsledigheten kommer til
å øke. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen
ikke har brukt de gode årene til å investere i morgendagens velferd,
og nå øker skattene for bedrifter som slåss for å redde arbeidsplassene. Disse
medlemmer visere til sine respektive partiers alternative
budsjetter hvor det både fremmes forslag som vil bedre rammebetingelsene
for bedriftene og arbeidsplassene, samtidig som det satses sterkere
på målrettede fattigdomstiltak enn Regjeringen har foreslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre konstaterer at regjeringspartiene etter
flere dagers forhandlinger har fordelt 100 mill. kroner, som tas
fra "ymseposten", på en rekke mindre lokale markeringssaker. Disse
medlemmer er overrasket over at regjeringspartiene velger
en slik prioritering fremfor å fremme tiltak som kunne ha bedret
budsjettets evne til å møte de utfordringer Norge vil stå overfor
i 2009. Disse medlemmer mener at mange av forslagene regjeringspartiene
fremmer er gode tiltak, men legger til grunn at flere av disse kan
prioriteres innenfor det budsjettet som vedtas. Disse medlemmer vil
i stedet dele de samme 100 mill. kronene på to viktige områder.
I partienes respektive budsjetter settes det av ytterligere 50 mill.
kroner til næringsrettet forskning for å bidra til ny optimisme
og fremgang, og 50 mill. kroner til støtte til lokale tiltak for
å hjelpe mennesker ut av fattigdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i statsbudsjettet for 2009 baserer Regjeringen seg på økonomiske
anslag som for lengst er utdatert. Norges Bank, Statistisk Sentralbyrå
og NAV har senere presentert oppdaterte tall, som viser at de økonomiske
utsiktene for Norge er betydelig verre enn det Regjeringen legger
til grunn.
Mens Regjeringen anslår at den økonomiske veksten
til neste år vil bli 2 pst., anslår Norges Bank at vi til neste
år vil få tilnærmet nullvekst i økonomien. Mens Regjeringen anslår
at arbeidsledigheten vil være på 2,75 pst. til neste år, anslår
NAV at den sannsynlige ledigheten vil nærme seg 4 pst. Videre anslår Regjeringen
at veksten i det private konsumet i 2009 vil øke, mens alle andre
prognoser anslår at konsumet vil synke markant. Regjeringens skatteinntektsberegninger
for kommunene er anslått til 7,5 pst., mens de sannsynlige skatteinntektstallene
vil ligge langt lavere.
På bakgrunn av at Regjeringen har lagt inn altfor optimistiske
prognoser for utviklingen i norsk økonomi, mener disse medlemmer at
det fremlagte statsbudsjettet er lite egnet for å møte de utfordringene
Norge står overfor.
Med bakgrunn i oppdaterte beregninger for den økonomiske
utviklingen legger disse medlemmer frem ekstraordinære
budsjettiltak hvor formålet er å redusere de negative ringvirkningene
som de økonomiske nedgangstidene vil ha for næringslivet og folk
flest.
De ekstraordinære budsjettiltakene omfatter
bygging og vedlikehold av infrastruktur med fokus på veier, jernbane,
skolebygg, sykehjem og kirker. Gjennom en slik satsing vil norsk
infrastruktur få et etterlengtet løft, samtidig som slike offentlige
prosjekter vil kunne sysselsette arbeidstakere innenfor bygg- og
anleggssektoren som ellers ville kunne bli permittert eller arbeidsledige.
Slike tiltak vil være en "vinn-vinn" situasjon for alle parter.
Som en del av de nevnte budsjettiltakene foreslår disse
medlemmer videre at det neste år gis ekstraordinære skatte-
og avgiftslettelser med fokus på de med lavere og midlere inntekter.
For at disse tiltakene skal ha de ønskede virkninger, foreslår disse medlemmer at
skattelettelsene gis gjennom økt minstefradrag og økt personfradrag. Disse
medlemmer foreslår også en reduksjon i formueskatten slik
at flere bedrifter og enkeltpersoner kan benytte sin kapital til
reinvesteringer i næringslivet.
På avgiftssiden foreslår disse medlemmer ekstraordinære
reduksjoner på dokumentavgiften ved anskaffelse av bolig, noe som
gjør det rimeligere å komme seg inn på boligmarkedet.
Disse medlemmers ekstraordinære
budsjettiltak har en ramme på 17 mrd. kroner. Provenyet knyttet
til tiltakene er innarbeidet i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
INFRASTRUKTUR | |
Samferdsel (Transport/kommunikasjon)
| 4 mrd. kroner |
Øremerkede tilskudd
til vedlikehold av kommunale bygg og infrastruktur | 3 mrd. kroner |
| |
SKATTE- OG
AVGIFTSLETTELSER | |
Personfradrag
| 3 mrd. kroner |
Minstefradrag
| 4 mrd. kroner |
Minstefradrag
(pensjonister) | 1,6 mrd. kroner |
Formueskatt | 0,8 mrd. kroner |
Dokumentavgift | 0,6 mrd. kroner |
TOTALT | 17 mrd. kroner |
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene
Norge står overfor, både innenfor den økonomiske politikken så vel
som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en ny og bedre
økonomisk politikk. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet
må sees i den sammenheng.
Fremskrittspartiet ønsker å stimulere tilbudssiden
i økonomien og legge til rette for vekst i bruttonasjonalproduktet
(BNP).
Disse medlemmer fremmer forslag
om bevilgninger på viktige områder og skatte- og avgiftsopplegg
over det ordinære statsbudsjettet, forslag til utenlandsbudsjett,
strukturtiltak, lovendringsforslag samt forslag til endringer og
omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag har et langsiktig
perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende
budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens
virkemåte i tiden fremover.
Disse medlemmer mener økonomisk
vekst først og fremst burde komme som et resultat av økt produktivitet
og innovasjon i norsk industri og øvrig næringsliv. En høyere vekstrate
vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen. Dette
vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene
den kommende eldrebølgen vil medføre. Dette krever en økonomisk
politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og
øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge
skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Dagens budsjettsystem er i mange tilfeller det største
hinderet for gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For
å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken,
er det derfor nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering
i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille
mellom penger brukt til forbruk, penger som er investert og penger
brukt innenlands og utenlands. Dette påvirker økonomien på ulike måter.
Disse medlemmer kutter i sitt
alternative budsjett for 2009 i offentlig forbruk og byråkrati innenfor
alle områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer synes
er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 8,5 mrd.
kroner. Bruttokutt er langt høyere.
Disse medlemmer vil ha kraftige
reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket
med 28,4 mrd. kroner. Dette gir en økt innenlands anvendelse av
oljepenger med 21,9 mrd. kroner der investeringer er prioritert.
Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som
kommer folk flest til gode. Fremskrittspartiet ønsker gjennom budsjettet
å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere
subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og
effektivisere av offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker
en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer
arbeidsglede og skaperevne.
Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer,
samt overføring til Statens pensjonsfond (oljefondet) på hele 414
mrd. kroner.
Tabellen hensyntar ikke Regjeringens tilleggsproposisjoner
1–5 og alternativt posteringsforslag for 100 mill. kroner ekstra
foreslått av Regjeringen i budsjettbehandlingens siste fase, og
som opposisjonen fant alternativ anvendelse av innen fattigdomsbekjempelse
og forskning.
FORSLAG TIL BUDSJETT
- HOVEDOVERSIKT - Frp 2009 | Endringer ifht.
Regjeringen |
| (mill. kroner) |
| | 2009 | 2008 |
REDUSERTE
OFFENTLIGE UTGIFTER/REDUSERTE INNTEKTER | | | |
| | | |
REDUSERT OFFENTLIG
FORBRUK I BUDSJETTRAMMENE (- er kutt i kostnader) | | -8
695 | -14 810 |
REDUSERTE OFFENTLIGE
INNTEKTER | | 30 638 | 22 230 |
| | 21
944 | 7 421 |
| | | |
UTENLANDSBUDSJETTET | | 9 280 | 7 495 |
| | | |
OVERFØRING TIL
StatENS PENSJONSFOND REGJERINGEN (oljefondet) | | 445 700 | 344 000 |
OVERFØRING TIL StatENS PENSJONSFOND
FRP Alt BUD (oljefondet) | | 414 476 | 329 084 |
REDUSERTE/ØKTE
OFFENTLIGE UTGIFTER | %-kutt i ramme | 2009 | 2008 |
STATSFORVALTNING
Ramme 1 | -11
% | -1
346 | -271 |
FAMILIE/FORBRUKER
Ramme 2 | 0
% | 13 | -340 |
KULTUR Ramme 3 | -16
% | -940 | -872 |
UTENRIKS Ramme
4 | -36
% | -10
969 | -9 679 |
JUSTIS Ramme 5 | 6
% | 926 | 753 |
KOMMUNAL/INNVANDRING
Ramme 6 | -17
% | -1
984 | -2 663 |
ARBEID/SOSIAL/DAGPENGER
Ramme 7 | 0
% | -973 | -821 |
FORSVAR Ramme
8 | 6
% | 2
085 | 2 000 |
NÆRING Ramme 9 | 1
% | 42 | -103 |
FISKERI Ramme
10 | -2
% | -12 | -25 |
LANDBRUK Ramme
11 | -47
% | -6
492 | -6 215 |
ENERGI Ramme 12 | 1
% | -940 | -889 |
MILJØ Ramme 13 | -6
% | -211 | 11 |
KONTROLL Ramme
14 | -2
% | -30 | -16 |
HELSE Ramme 15 | 4
% | 5
502 | 1 907 |
KUNNSKAP Ramme
16 | 2
% | 774 | 808 |
TRANSPORT/KOMMUNIKASJON
Ramme 17 | 18
% | 5
129 | 2 190 |
RAMMETILSKUDD
KOMMUNER Ramme 18 | 2
% | 1
328 | 600 |
FINANS Ramme 21 | -2 % | -595 | -1 185 |
SUM REDUKSJON
OFFENTLIGE UTGIFTER | -1 % | -8 695 | -14 810 |
Fremskrittspartiets
skatteopplegg for 2009 | | 2009 |
Nulle Regjeringens
skjerpelser | | |
Ikke innføre ny
metode for verdsettelse av næringseiendom, ikke øke | | |
ligningsverdier
for bolig, fritidsbolig, ikke fjerne 80-prosentregelen | 480 | |
Beholde skattefritak
for brann og husdyrforsikringsselskap | 360 | |
Ikke stramme inn
fritaksmetoden | 225 | |
Ikke øke avgiften
for alkoholfrie drikkevarer opp til nivået på lettøl | 550 | |
Ikke øke avgiften
på snus med 10 pst. | 30 | |
| | 1 645 |
INNTEKTSSKATTER | | |
Opprydning/forenkling | | |
Fjerne fagforeningsfradraget | -1 140 | |
| | -1 140 |
Ytterligere lettelser | | |
Personfradrag
økes fra 40.800/81.600 til 47.000/94.000 | 4 104 | |
Minstefradrag
økes fra 70.350 til 82.000 (samme sats - 36 pst.). | 5 347 | |
Minstefradraget
for pensjonister settes til 58.900/26 pst. til 72.000 kr/36 pst. | 3 612 | |
Innslagspunkt
for toppskatt trinn 1 økes fra 441.000 kr til 500.000 kr | 3 104 | |
Øke særfradraget
for alder og uførhet fra 19.368 kr til 20.376 kr | 50 | |
Gjeninnføre valgfri
sjablongregel kr 9.180 for store sykdomsutgifter (diabetes) | 140 | |
Frikortgrensen
økes fra 40.000 kr til 70.000 kr | 425 | |
Ingen avkorting
av alderspensjon mot arbeidsinntekt (over 69 år), økt skatteinntekt | -50 | |
| | 16 732 |
KAPITALSKATTER | | |
Fjerne arveavgiften | 340 | |
Bunnfradrag i
formueskatten økes fra 220.000 til 750.000 kr (Regjeringen 470.000
kr) | 1 425 | |
| | 1 765 |
NÆRINGSBESKATNING | | |
Øke avskrivningssatsen
for saldogruppe d) maskiner til 25 pst. | 465 | |
| | 465 |
AVGIFTER | | |
Bil | | |
Reduksjon av avgift
på bensin inkl mva fra 1. jan med 1,25 kr | 1 549 | |
Reduksjon av avgift
på diesel inkl mva fra 1. jan med 1,25 kr | 2 267 | |
Engangsavgiften
reduseres med 10 pst. | 1 200 | |
| | 5 016 |
Grensehandel | | |
Alkoholavgifter,
øl, vin og brennevin reduseres med 10 pst. | 670 | |
Tobakksavgifter
reduseres 10 pst. | 490 | |
| | 1 160 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på
varer fra U-land (OECD-listen) | 570 | |
| | 570 |
Annet | | |
Redusere el-avgiften
med 2 øre per kWh | 880 | |
Dokumentavgift
reduseres med 20 pst. som et første steg | 1 200 | |
Reduserte avgifter
i matforvaltningen | 185 | |
Diverse, Skattefunn
m.m. | 100 | |
| | 2 365 |
| | |
SUM SKATTELETTELSER
Ramme 22 | | 28 578 |
| | |
UTBYTTE Ramme
23 | | |
Mindre utbytte
fra statens selskaper (provenytap): | | |
Ikke ta utbytte
fra DnBNOR | 2 000 | |
Entra Eiendom
AS | 60 | |
| | 2 060 |
| | |
SUM REDUKSJON
OFFENTLIGE INNTEKTER | | 30 638 |
PLASSERING
AV OLJEPENGENE I FOND (POSTER UTEN RESULTATVIRKNING) |
Infrastrukturfond | 60 000 |
Forskningsfondet,
egenkapital | 22 000 |
Fond for energi-
og petroleumsforskning | 10 000 |
Fond for fornybar
energi | 10 000 |
Argentum | 5 000 |
Avvikle Samefolkets fond og
Romanifolkets fond | -168 |
Sum | 106 832 |
UTENLANDSBUDSJETTET
- utgifter til investeringer og tiltak utenfor Norge (kap. 6) | |
HELSE: Sykehusutstyr | 500 |
FORSVAR: Nyanskaffelser,
utstyr | 2 000 |
KUNNSKAP: Utstyr
til universiteter og høyskoler | 480 |
NÆRING: Markedsføring
av Norge, bl.a som vinterdestinasjon | 1 000 |
JUSTIS: Investeringsbudsjett
politiet | 100 |
SAMFERDSEL: Riksveiinvesteringer
utført av utenlandske entreprenører | 4 000 |
UTENRIKS: Sykdomsbekjempelse
i utlandet, AIDS, malaria, etc. | 1 200 |
Sum | 9 280 |
Dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter ble vedtatt av Stortinget i 2001. Handlingsregelen tilsier at Norge skal fase inn penger over statsbudsjettet på bakgrunn av avkastning på Statens pensjonsfond – Utland (SPU), estimert til 4 pst. av realkapitalen. På bakgrunn av veksten i SPU har den estimerte avkastningen økt gradvis fra 2002. I 2009 er avkastningen beregnet å bli 92 mrd. kroner. Regjeringens estimat for den videre veksten i SPU tilsier at størrelsen på fondet anslås til 4 769 mrd. kroner i 2015, og vil dermed gi 190 mrd. kroner til bruk over statsbudsjettet.
Disse medlemmer mener dagens handlingsregel er lite egnet til saldering av statsbudsjettene. Handlingsregelen forholder seg ikke til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og den skiller ikke mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer eller offentlig forbruk. Handlingsregelen gir derfor ingen indikasjoner på om hvorvidt Regjeringen fører en bærekraftig finanspolitikk.
En handlingsregel bør i første rekke kunne definere pengenes ulike virkninger på norsk økonomi over tid, og samtidig skille mellom løpende utgifter og investeringer. Disse medlemmer ønsker derfor å erstatte dagens handlingsregel med retningsregler hvor det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk begrenset ut i fra veksten i norsk økonomi.
Parallelt ønsker disse medlemmer å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år.
Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2009 anslås til 2 915 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringene til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til om lag 359 mrd. kroner for 2009. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, der også renter og utbytte på kapitalen i fondet er medregnet, anslås til vel 446 mrd. kroner.
Figuren viser forskjellen på forventede oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og disse medlemmers omdisponering av oljepenger i 2009. Inkludert utenlandsbudsjettet på 9,2 mrd. kroner innebærer Fremskrittspartiets alternative budsjettopplegg et økt finansieringsbehov på 31,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Illustrasjonen under viser utslaget i mrd. kroner for Statens pensjonsfond med Fremskrittspartiets finansiering av skatteletten på fastlandet via skatteinntekter fra norsk sokkel. Den mørkeste stolpen er størrelsen på fondet med Fremskrittspatiets alternative budsjett.
Disse medlemmer mener
at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre
vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser
i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre
en god velferd. Disse medlemmer viser også til at
Norge både har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå.
Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastningen er blant
de høyeste i verden.
Disse medlemmer vil påpeke at
skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på
lønn. Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente inntekt.
Ser man avgiftene på varene og skatt på lønnen man kjøper varene
for under ett (kjøpsmarginalskatten) finner man på flere varer at skattetrykket
på kan komme opp 80–90 pst.
Politikere i andre partier og enkelte
fremtredende økonomer har i flere år hevdet at disse medlemmers alternative
statsbudsjetter vil føre til større press i norsk økonomi, høyere
inflasjon, noe som igjen ville ha ført til at Norges Bank ville
ha satt opp renten. Bakgrunnen for disse påstandene var at disse
medlemmer ikke forholder seg til handlingsregelen for innfasing
av olje- og gassinntekter i norsk økonomi.
Til tross for disse medlemmers henvisninger til
økonomisk teori og empiriske fakta, fortsatte ovennevnte ubegrunnede
påstander å florere i mediene og i det politiske miljøet. På denne
bakgrunn besluttet disse medlemmer å oversende sine alternative
statsbudsjetter for årene 2007 og 2008 til Statistisk Sentralbyrå
(SSB), slik at byrået kunne benytte sine anerkjente økonomiske modeller
for å beregne virkningene av budsjettene.
Ikke uventet viste SSBs beregninger at påstandene
fra våre politiske motstandere og deres allierte økonomer var ubegrunnet.
SSB har to på rad slått fast at disse medlemmers alternative
statsbudsjetter for 2007 og 2008 ville isolert sett ført til henholdsvis 0,7
pst. og 0,3 pst. lavere inflasjon enn med Regjeringens opplegg.
Dette ville gitt signaler til Norges Bank om å sette ned renten.
Bakgrunnen for denne konklusjonen er først og fremst disse
medlemmers villighet til å redusere det offentlige forbruket, noe
som ville ført flere folk over fra offentlig administrasjon til
verdiskapende virksomhet i privat sektor. Effekten av disse
medlemmers skatte- og avgiftslettelser vil gjøre folk mindre
avhengig av offentlige overføringer, samtidig som tilbudet på arbeidskraft
vil øke.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert
nasjonalbudsjett hvert år vanligvis ikke tar omkamp om saker vi
har tapt, ei heller fremmer omfattende forslag. Da Regjeringens
prognoser for 2009 er heftet med stor usikkerhet, og vi trolig får
et år preget av fortsatt finansiell uro internasjonalt som også
kan få konsekvenser for norsk økonomi, tar disse medlemmer forbehold
om at vi i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2009
kan velge å fremme en rekke nødvendige forslag for å møte den situasjonen. Disse
medlemmer ber også Regjeringen komme til Stortinget med eventuelle
budsjettjusteringer fortløpende hvis situasjonen skulle tilsi dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Norge har opplevd en enestående sterk vekstperiode. Lav arbeidsledighet
og sterk vekst i skatteinntektene har gjort det mulig å bygge ut
velferden. I løpet av 2008 ble det åpenbart at den internasjonale finanskrisen
også ville få konsekvenser for Norge. Nå viser den sine realøkonomiske
konsekvenser. Veksten i økonomien stopper opp, investeringene går ned
og arbeidsledigheten øker.
Disse medlemmer mener at man
i gode tider må legge grunnlaget for trygghet og vekst. Regjeringen
har ikke prioritert investeringer i fremtidig velferd. Moderniseringen
av offentlig sektor har stoppet opp. Den har ikke brukt sitt store
handlingsrom til å investere tilstrekkelig i ny infrastruktur, og
kunnskap og forskning har vært nedprioritert. Samtidig har de økt
skattene – særlig for bedriftene. Det rammer arbeidsplassene, og
gjør at Norge er dårligere rustet til å møte nedgangstider.
Regjeringens budsjett for 2009 handler mer om løfter
som ble gitt, enn oppgaver som skal løses. Nå er utfordringen å
skape trygghet for hjem og jobb, og skape ny optimisme. Da er ikke
svaret å bruke det økonomiske handlingsrommet ensidig på offentlig sektor,
og sende en enda større skatteregning til bedriftene som slåss for
å redde arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett for 2009. Det er etter disse medlemmers mening
bedre tilpasset den økonomiske situasjonen Norge nå befinner seg
i. Det er et første steg for å få Norge ut av nedgangskonjunkturen,
og igjen skape trygghet og optimisme.
Disse medlemmer mener det er
viktig at finanspolitikken gir rom for Norges Bank til å sette ned
renten. Regjeringens budsjett er ekspansivt. Med lav eller ingen
vekst i økonomien bør det likevel være rom for lavere rente. I sitt
alternative budsjett vil Høyre derfor legge seg på samme nivå som
Regjeringen når det gjelder bruk av penger fra pensjonsfondet. Det
er imidlertid behov for nye løsninger og en annen innretning av
budsjettet. Høyre prioriterer en lavere skatteregning for små og
store bedrifter for å trygge arbeidsplasser, lavere skatt på lave
og vanlige lønnsinntekter og en sterkere satsing på veibygging og
kunnskap.
Reduserte offentlige
utgifter | 7 812 mill. kroner |
Inntektsøkninger
inkl skatteveksling | 3 021 mill. kroner |
Skattereduksjoner:
Påløpt 11 322 mill. kroner, Bokført | 6 376 mill. kroner |
Utgiftsprioriteringer | 4 457 mill. kroner |
Disse medlemmer viser til at
Høyre gjør følgende hovedprioriteringer i alternativt budsjett for 2009:
Trygghet for hjem
og jobb. Høyre fører en ansvarlig økonomisk politikk med lavere
skatter for små og store bedrifter for å trygge arbeidsplassene.
Høyre foreslår å senke skattene på vanlige lønnsinntekter for å
gjøre det mer lønnsomt å jobbe.
Ny optimisme. Høyre legger til rette for
økt aktivitet i økonomien og større satsing på innovasjon gjennom
økte investeringer i veibygging og større satsing på kunnskap og
forskning.
Nye løsninger. Høyre vil modernisere offentlig sektor
og gi mer til dem som trenger det mest. Høyre følger opp løftene
om mer kvalitet i omsorgen og økt satsing på rehabilitering, og
satser på målrettede fattigdomstiltak. Høyre foreslår å styrke politiet
for å gi folk nødvendig trygghet i hverdagen.
Disse medlemmer viser
til at statsbudsjettet for 2009 er Regjeringens siste. Til tross
for en rekordstor økning i det økonomiske handlingsrommet klarer
den ikke å innfri sine løfter. Regjeringen befinner seg i en selvforskyldt
forventningskrise. Fattigdommen er ikke utryddet, eldreomsorgen
skinner ikke, kommuneøkonomien er stram og satsningen på høyere
utdanning og forskning ble ikke mer enn å rette opp egne kutt fra
tidligere år. Det er bemanningskrise i politiet med over 410 ledige
stillinger ved inngangen til november. Helsekøene vokser, moderniseringen
av offentlig sektor har stoppet opp. Regjeringens angst for private
tilbud gir folk et dårligere tilbud og mindre valgfrihet.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
har prioritert dårlig, og fått lite ut av ressursene. Svaret på
alle problemer har vært mer penger, ikke nye løsninger. Dermed har
kostnadsveksten langt på vei spist opp de økte bevilgningene. Et
eksempel på dette er samferdselssektoren hvor det helt riktig bevilges mer
penger nå enn for fire år siden. Men på grunn av kostnadsveksten
bygges det likevel mindre vei nå enn under regjeringen Bondevik
II.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
på ingen måte har forberedt norsk økonomi på den nedturen som er
i vente. Den kostnadsmessige konkurranseevnen er svekket hvert år.
NHO sitt konkurransebarometer viser at norske bedrifter taper i
konkurransen på viktige områder på grunn av manglende satsing på
kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen
sviktet i gode tider, og mange bedrifter og lokalsamfunn står nå dårligere
rustet i møte med usikre tider.
Disse medlemmer viser
til at Høyre og regjeringen Bondevik II overtok styringen av landet
i 2001 i en utfordrende situasjon i norsk økonomi. Rentene lå langt
over europeiske renter, arbeidsledigheten var stigende og konkurranseevnen
svakere enn på lenge etter flere år med særnorsk lønnsvekst. Da kronen
i tillegg ble rekordsterk gjennom 2002 fikk mange bedrifter store
utfordringer og nedbemanning fulgte. I denne vanskelige perioden
bidro regjeringen Bondevik IIs politikk å snu pessimisme til optimisme.
Gjennom fokus på vekstfremmende skattereduksjoner
for bedrifter og ansatte, kombinert med ansvarlig økonomisk politikk
som fikk renten ned på europeisk nivå snudde både investeringer
og sysselsetting opp igjen. Sammen med god utvikling i råvarepriser
la dette grunnlaget for en vekstperiode fra 2003 til 2007. Skatteinntektene
anslås i budsjettet å bli 185 mrd. kroner høyere i 2009 enn da Regjeringen tok
over. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at valget står mellom
"skattelette og velferd". Den sterke veksten i skatteinntektene
kom i etterkant av regjeringen Bondevik IIs skattelettelser.
Disse medlemmer viser
til at Høyre har i sine alternative budsjett for 2006 til 2009 vært
opptatt av å dempe kostnadspresset i økonomien. Disse medlemmer fremmet
en serie forslag som ville ha bidratt til å øke vekstevnen i økonomien,
og dermed ville dempet presset på renten og kronekursen. Dette innebefatter
strukturtiltak som ville ha økt konkurransen i markedet, som ville
ha bidratt til nye løsninger i offentlig sektor, gitt økt arbeidstilbud
og stimulert til mer privat sparing.
Den borgerlige regjeringen, regjeringen Bondevik
II, sin næringsvennlige politikk skapte gode tider for bedriftene
gjennom vekstfremmende skattereduksjoner, investeringer i forskning
og samferdsel. Ifølge en nylig offentliggjort NHO analyse ble nesten 9
av 10 kroner i økt handlingsrom, fra økningen i pensjonsfondet og
den økonomiske veksten, i 2002–2005 investert i økonomiens langsiktige
vekstevne. Det la til rette for gode tider.
Regjeringen har 185 mrd. kroner mer i skatteinntekter
i 2009 enn den borgerlige regjeringen hadde i 2005. Det skyldes
bl.a. den økonomiske veksten som det ble lagt til rette for i den
perioden Høyre satt i regjering. I tillegg har økt oljepris gitt
en eventyrlig vekst i handlingsrommet som er gitt fra Statens Pensjonsfond
– Utland. Regjeringen har brukt om lag 15 pst. av sitt økte handlingsrom
på vekstfremmende tiltak. Det har vært en markert vekst i offentlige
utgifter, men de har ikke gått til vekstfremmende tiltak.
Disse medlemmer viser
til at de mest ekspansive budsjettene etter år 2000 er lagt frem
av Regjeringen på toppen av høykonjunkturen. Det har bidratt til
å øke presset på renten. I sine alternative budsjetter har Høyre
brukt mindre oljepenger enn Regjeringen i 2006, 2007 og 2008. I
kombinasjon med tiltak for å øke tilbudet av arbeidskraft og stimulere
til sparing, ville det ha dempet rentepresset.
I 2009 vil Høyre legge seg på samme bruk av penger
fra pensjonsfondet som Regjeringen. Det er usikkert hvordan økonomien
vil utvikle seg utover i 2009. Det er derfor nødvendig å vurdere
om det er nødvendig å sette inn nye tiltak for å dempe nedgangskonjunkturen
Disse medlemmer mener at det
er viktig at budsjettet gir Norges Bank rom til å sette renten videre
ned. Det vil lette situasjonen for mange familier, bedrifter og
kommuner. Derfor legger disse medlemmer samme oljepengebruk
som Regjeringen for 2009 til grunn, men med en annen innretning. Når
handlingsregelen for bruk av oljepengene ble vedtatt var det fra
Stortinget klart at det økte handlingsrommet skulle brukes på vekstfremmende
tiltak. Disse ble da definert som samferdsel, vekstfremmende skatteletter
og kunnskap og forskning, og det er disse tiltakene Høyre satser
på i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Høyre står for en annen kurs enn Regjeringen, og vil legge opp til nye
løsninger og tiltak som kan snu pessimisme til optimisme og ny vekst.
Høyres alternative budsjett viser vei ut av krisen, men vil bare
være ett av flere nødvendige skritt. Det gir en tydelig retning,
og et alternativ til Regjeringens feilslåtte politikk.
1. | Trygghet for hjem
og jobb. Høyre fører en ansvarlig økonomisk politikk med
lavere skatter for små og store bedrifter for å trygge arbeidsplassene.
Høyre foreslår å senke skattene på vanlige lønnsinntekter for å
gjøre det
mer lønnsomt å jobbe |
| -
Fjerne Regjeringens skatteøkninger | 1155 mill. kr |
| | -
Ikke økt formueskatt (80 prosentregelen og økte likningsverdier
på bolig og næringseiendom) - Ikke innstramming i fritaksmodellen | |
| -
Fjerne hele arveavgiften | 340 mill. kr |
| -
Lavere formueskatt - Gjeninnføre aksjerabatten 10 pst. | 500 mill. kr |
| -
Økt avskrivningssats for maskiner | 465 mill. kr |
| -
Øke minstefradraget med 3500 kroner for lønnsinntekter | 1657 mill. kr |
| -
Økt innslagspunkt for toppskatt. Økes fra 441 000 til 455 000. Det
betyr at 77 500 færre vil betale toppskatt | 850 mill. kr |
| -
Direkte skattefradrag på 6000 kroner i inntekt for alle mellom 62–67
år som jobber | 285 mill. kr |
| -
Fjerne avkortingen i pensjon for 69 åringer | 120 mill. kr |
| -
Premiering av sparing (livrente, IPS og BSU) | 425 mill. kr |
| -
Lavere dokumentavgift for unge boligkjøpere | 290 mill. kr |
| -
Økt særfradrag for alder med 1000 kroner | 96 mill. kr |
| |
2. | Ny
optimisme. Høyre legger til rette for økt aktivitet og større satsing
på innovasjon gjennom økte investeringer i veibygging og større
satsing på kunnskap og forskning | |
| -
Veibygging | 1000 mill. kr |
| -
Utvide låneordningen til kommunene for oppussing av skoler mv. fra
2 til 5 mrd. kroner | 93 mill. kr |
| -
Økt forskningsinnsats | 350 mill. kr |
| | - Forskningsfondet
16 mrd. kroner - Fond for vitenskapelig utstyr 10 mrd. kroner | |
| -
Kunnskap og høyere utdanning | 675 mill. kr |
| -
Skattefunn (påløpt) | 490 mill. kr |
| -
Andre næringspolitiske prioriteringer | |
| | - 2 nye nasjonale
såkornfond (Ålesund og innlandet) | 84 mill. kr |
| | - Reiseliv | 30 mill. kr |
| | |
3. | Nye
løsninger. Høyre vil modernisere offentlig sektor og gi mer til
dem som trenger det mest. Høyre følger opp løftene om mer kvalitet
i omsorgen og økt satsing på rehabilitering, og satser på målrettede
fattigdomstiltak. Høyre styrker politiet for å gi folk nødvendig
trygghet i hverdagen | |
| -
Tiltak for å bekjempe fattigdom | |
| | - Gradert barnehagepris
– lavinntektsfamilier | 150 mill. kr |
| | - Støtte til lokale
tiltak for å hjelpe mennesker ut av fattigdom | 50 mill. kr |
| | - Bolig tilskudd | 15 mill. kr |
| | - Arbeidstrening | 20 mill. kr |
| | - Ulike barne-
og ungdomstiltak | 80 mill. kr |
| -
Rehabilitering og rusomsorg – omprioritering | 600 mill. kr |
| -
Kunnskapsløft i omsorgssektoren | 250 mill. kr |
| -
Mer politi | 220 mill. kr |
| | |
| Viktigste
inndekning: | |
| | - Landbruk | ca. 1,78 mrd.
kr |
| | - Statlig administrasjon | ca. 957 mill.
kr |
| | - Strengere asylpolitikk | ca. 700 mill.
kr |
| | - Bistand, fortsatt
nominell vekst | ca. 580 mill.
kr |
| | - Regional utvikling | ca. 600 mill.
kr |
| | - Reduksjon i
nettolønnsordning | ca. 505 mill.
kr |
| | - Innføre nøytral
moms i staten | ca. 250 mill.
kr |
| | - Skatte- og avgiftsveksling | ca. 830 mill.
kr |
| | - Prisjustert barnehagepris
(+100 kr) | ca. 691 mill. kr |
Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett fremmer en offensiv nærings-
og skattepakke for å få ny optimisme i bedriftene. Høyre fortsetter
satsingene på infrastruktur, kunnskap og forskning for å sikre at
fortsatt vekst legger grunnlag for morgendagens velferd. Videre
legges det frem målrettede tiltak for å bedre situasjonen i arbeidsmarkedet
ved å gjøre det mer lønnsomt å jobbe og gjøre det lettere å gå fra
trygd til arbeid.
Disse medlemmer mener Regjeringen
gjennom de siste årene har tatt bedriftenes verdiskaping og økende
skattebetaling for gitt. De har skapt uforutsigbarhet på skattesiden.
Regjeringen har kun vært opptatt av statlig eierskap og ikke av
å stimulere privat eierskap. Konkurranseevnen til norsk næringsliv er
forverret hvert år under denne regjeringen. Det er i de gode tidene
vi legger grunnlaget for fremtidig vekst og velferd. I stedet for
å investere i infrastruktur, bedrifter, forskning, kunnskap og vekstfremmende
skattereduksjoner har Regjeringen ført en ekspansiv budsjettpolitikk
med ensidig vektlegging av offentlige utgifter. Det har bidratt
til unødig høy rente. Videre har fire år med økte skatter for næringslivet
gjort arbeidsplassene mer utsatt for nedbygging i dårligere tider.
Nå må mange bedrifter i stedet ta av egenkapitalen sin for å betale
de økte skattene. Det gjør jobbene våre mer usikre.
Oversikt over økte skatter for næringslivet
etter snart 4 år med Regjeringen, sammenlignet med 2006-forslaget
fra regjeringen Bondevik II:
- 2006: Økt formuesskatt
knyttet til bl.a. satsøkninger med 2 mrd. kroner, for næringslivet
betyr det om lag | 1,0 mrd. kr |
- 2006–2008: Økte
ligningsverdier 1,28 mrd., fjerning av aksjerabatt 1,76 mrd. For
næringslivet legger vi til grunn; aksjerabatt og ca. 250 mill. kroner
pga økte ligningstakster | 2,0 mrd. kr |
- 2009: Økte ligningsverdier
næringseiendom, innstramming i fritaksmetoden, fjerning av 80-prosentregelen
og økt skatt ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter | 1,9 mrd. kr |
| |
Andre endringer: | |
- Ikke økt avskrivningssats
for maskiner slik regjeringen Bondevik II foreslo | 1,65 mrd. kr |
- Lavere skjermingsrente | 0,265 mrd. kr |
- Sjokoladeavgiften | 1,0 mrd. kr |
- Ikke redusert
arveavgift slik regjeringen Bondevik II foreslo (doble innslagspunkt
arveavgift 680 mill. kr), for næringslivet anslått som om lag 15
pst. av dette | 0,1 mrd. kr |
- NOX-avgiften | 0,52 mrd. kr |
- Grunnavgiften
på engangsemballasje | 0,395 mrd. kr |
- Innstramming
av Skattefunn | 0,150 mrd. kr |
- Betalingsfrister
for MVA og skatt | 0,28 mrd. kr |
- Trygdeavgift
næringsdrivende | 0,12 mrd. kr |
- Økt rederiskatt | 1,4 mrd. kr |
SUM | omlag 10,8 mrd. kroner |
Disse medlemmer viser
til at Regjeringen møter omtrent alle samfunnsutfordringer med å bevilge
mer penger over de offentlige budsjettene. Skritt for skritt øker
Regjeringen statens makt og omfang i samfunnet. Samtidig blir det
mindre rom for frivillige organisasjoner og private aktører. Moderniseringen
av offentlig sektor har stoppet helt opp. Nå bidrar Regjeringens
allergi mot private alternativer til at mange får både dårligere
tilbud og mindre valgfrihet. I Høyres alternative budsjett legges det
frem flere konkrete forslag til fornyelse av offentlig sektor. Det
gjelder økt bruk av private løsninger innenfor veibygging og helse
og omsorg. Disse medlemmer foreslår bedre løsninger
ved oppfølging av trygdede og andre tiltak i arbeidslivet. Samtidig
går disse medlemmer inn for andre løsninger på landbruk
og reduserer det offentlige byråkratiet. På viktige områder som
konkurranse, finans- og kredittmarkedene samt arbeidsmarkedet foreslår disse
medlemmer satsingen på tilsynsarbeidet fra det offentlige.
Disse medlemmer viser
til at Høyre vil skape trygghet for arbeidsplassene og legge til
rette for fortsatt vekst og innovasjon. Det trengs nye løsninger, ikke
bare mer av det samme fra de rød-grønne. Lavere skatt bidrar til
vekst i økonomien, innovasjon og verdiskaping og dermed økt sysselsetting.
Det gjør at skatteinngangen øker i neste omgang, og de offentlige
utgiftene til trygd og ledighet går ned. Høyres alternative budsjett
viser etter disse medlemmers mening vei ut av krisen,
men vil bare være ett av flere nødvendige skritt.
1. Høyre går mot de
rød-grønne skatteskjerpelsene og reduserer dermed skattebyrden med
om lag 1,9 mrd. for bedriftene.
2. Høyre vil øke avskrivningssatsen fra
20 til 25 pst. for maskiner og utstyr for å hindre investeringstørke
i næringslivet. Det senker skatteregningen med ytterligere 2 mrd.
kroner.
3. Høyre vil fjerne hele arveavgiften slik
at generasjonsskifte i familiebedrifter lønner seg og foretrekkes
fremfor salg av bedriften. 1,1 mrd. kroner.
4. Høyre vil redusere skatt på lønnsinntekt
for å stimulere til arbeid og innsats med 3,5 mrd. kroner.
5. Høyre senker formuesskatten med ytterligere
500 mill. kroner i 2009 gjennom å gjeninnføre aksjerabatten med
10 pst.
6. Høyre vil satse rundt 1 mrd. mer på
forskning og kunnskap enn Regjeringen ved bl.a. mer næringsrettet
forskning, flere forskerstillinger og mer vitenskaplig utstyr, samt
å styrke høyere utdanning.
7. Styrke Skattefunn-ordning for mer forskning
i bedrift med nær 500 mill. kroner.
8. Høyre vil bevilge 1 mrd. kroner mer
til samferdsel enn Regjeringen i 2009.
9. Høyre vil la kommunene beholde en andel
av selskapsskatten for å motivere dem til å legge til rette for
små og store bedrifter Høyre vil utvide låneordningen til kommunene
fra 2 mrd. kroner til 5 mrd. kroner i 2009 for å sikre mer aktivitet innen
oppussing av skolebygg mv i kommunene.
10. Høyre vil igangsette flere tiltak for
å lette omstillingen for konkurranseutsatt næringsliv, deriblant:
opprette 2 nye såkornfond, styrke reiselivssatsingen og øke bevilgningen
til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet med 100 mill. kroner.
Samlet utgjør dette 214 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
Høyre prioriterer verdiskaping og trygghet for arbeidsplassene i
sitt 2009-budsjett. Høyre foreslår å reversere alle skatteøkningene
til Regjeringen, og legger opp til skattekutt for å stimulere veksten
i økonomien. Høyre vil gi ny stimulanse i form av å øke avskrivningssatsen
på investeringer, fjerne hele arveavgiften og redusere skatt på
arbeid. I perioden 2006–2009 har Høyre redusert skatteregningen
hvert eneste år for bedriftene og folk i arbeid med mellom 4 og
10 mrd. kroner årlig avhengig av situasjonen for bedriftene og tilgangen
på arbeidskraft.
Disse medlemmer mener det er
rom for økt aktivitet innen bygg og anlegg. Derfor foreslår disse
medlemmer å øke vei-bevilgningene med 1 mrd. kroner og mer
enn fordobler utlånsordningen til kommunene. Disse medlemmer foreslår
å øke satsningen på forskning og kunnskap med ca. 1 mrd. kroner
mer enn Regjeringen. Videre foreslår disse medlemmer å
utvide Skattefunn-ordningen for å stimulere til innovasjon og FoU-aktivitet
i næringslivet. Disse medlemmer vil opprette to nye såkornfond
som går inn i startfasen av en bedriftsetablering. Fondene investerer
vanligvis mindre beløp, men går gjerne inn med penger i samme selskap
flere ganger etter hvert som bedriftene utvikler seg. Dette skal
være nasjonale såkornfond, dvs. investeringsområdet er i Norge.
Det er etter disse medlemmers mening naturlig å lokalisere
slike fond i tilknytning til eksisterende forsknings- og innovasjonsmiljø.
Dette er et viktig næringstiltak som kan bidra til å utvikle nye
bedrifter og arbeidsplasser i hele regionen.
Disse medlemmer viser til at
denne satsingen bygger videre på Høyres prioritereringer av investeringer
i fremtidens velferd i Høyres alternative budsjetter i denne perioden.
Samlede satsinger på samferdsel, kunnskap og forskning har ligget
klart over Regjeringen hvert eneste år.
Disse medlemmer viser
til at mye av den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv ligger
i distrikts-Norge. Mange lokalsamfunn vil oppleve usikkerhet på
grunn av nedgangskonjunkturen. Regjeringens skatteskjerpelser vil
ramme de små og mellomstore bedriftene i distrikts-Norge. Skatteøkningene
kommer på toppen av at konkurranseutsatt sektor har tapt konkurranseevne
hvert år under rød-grønt styre.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre er sterkt uenig i den nasjonaliseringen av vannkraftressursene
som Regjeringen har gjennomført. Det vil ramme investeringer og
arbeidsplasser langs kysten. Disse medlemmer fremmer
en rekke forslag som innebærer forenklinger for små og mellomstore bedrifter.
Det vil redusere bedriftenes kostnader. Disse medlemmer foreslår
en omlegging av landbrukspolitikken. Høyre vil deregulere, avbyråkratisere,
forenkle og redusere det totale støttenivået. Disse medlemmer foreslår
å fjerne reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen
som ønsker å satse: Høyre vil bl.a. oppheve boplikten, priskontrollen
på landbrukseiendommer og delingsforbudet i jordloven. Disse
medlemmer foreslår også å redusere bevilgningene til regionalutvikling gjennom
fylkeskommunene, men skjermer de mest næringsfattige områdene. Etter disse
medlemmers oppfatning er det viktigere med veibygging og lavere
skatt for bedriftene enn tradisjonelle næringsoverføringer.
Høyres politikk vil etter disse medlemmers mening
samlet bidra til å trygge arbeidsplasser og legge grunnlag for ny
optimisme i distrikts-Norge:
Økt veibygging
Lavere skatt på små og mellomstore bedrifter
Fjerne arveavgiften som særlig rammer familieeide
bedrifter
Økt satsing på Skattefunn
To nye såkornfond. Ett i Ålesund og ett
i innlandet
Økt satsing på reiseliv.
Disse medlemmer viser
til at Høyre vil spre makt og ansvar. Et samfunn med en god balanse
mellom staten, markedet og det sivile samfunn skaper et bedre grunnlag
for utvikling, og sikrer viktige verdier som frihet og mangfold.
Høyre vil fremme konkurranse i markedet og uavhengighet for institusjoner
i det sivile samfunn, og bekjempe konsentrasjon av makt – både statlig
og privat. Under den rød-grønne regjeringen går utviklingen i feil
retning. Skritt for skritt øker Regjeringen statens makt og omfang,
samtidig som det blir mindre rom for frivillige organisasjoner og
private aktører.
Helsekøene vokser
og tilbudet innen rehabilitering og opptrening er svekket fordi
den rød-grønne regjeringen nedprioriterer og kutter i det private
tilbudet. Høyre mener at private aktører ikke bare er et supplement
og korrektiv til den offentlige helsetjenesten, men også en viktig
del av det totale pasienttilbudet. Høyre øker støtten til private
institusjoner som tilbyr habilitering og rehabilitering, og behandling
av rusmiddelavhengige.
Det blir lengre ventetid på laboratorietjenester fordi
Regjeringen reduserer kjøp av private tjenester uten at de regionale
helseforetakene selv har egen kapasitet til å dekke behovet. Høyre mener
det er viktig med private laboratorier, og mener vi fortsatt må
kjøpe private tjenester.
Høyre vil gjeninnføre skattefritak for
fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og
sykdomsutgifter.
Barnevernet svekkes fordi den Regjeringen
nedprioriterer private tilbud. Disse medlemmer mener
at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med, og vil sikre
disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet.
For å sikre flere av de gode private og ideelle barnevernstilbudene
foreslår Høyre en omdisponering som innebærer økt kjøp av private
barnevernstjenester og kjøp av plasser i fosterhjem tilknyttet private
tiltakskjeder med til sammen 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
også 5 mill. kroner til forskning på alternative metodiske tilnærminger
i det private barnevern.
Utbyggingen av nye
veier går for sakte fordi den rød-grønne regjeringen har satt bom
for nye OPS-prosjekter. Konkurranseutsettingen i jernbanesektoren
har stoppet opp. Det svekker tilbudet til passasjerene. Høyre vil
åpne for flere OPS-prosjekter, og økt konkurranse ved utbygging, drift
og vedlikehold av jernbanens infrastruktur for å sikre mer midler
til jernbaneinvesteringer.
Det statlige eierskapet
i næringslivet øker. Regjeringen har økt statens eierskap i StatoilHydro
og kjøpt seg inn i Aker Kværner. Skatten på privat kapital investert
i norske arbeidsplasser har økt hvert eneste år under den rød-grønne
regjeringen, samtidig opprettes et nytt statlig fond som skal investere
i næringslivet. Høyre vil sikre konkurransen i markedet, bl.a. ved
å styrke Konkurransetilsynet, og redusere den særnorske formueskatten
som svekker det private eierskapet.
Vilkårene for sparing
til egen pensjon har blitt vesentlig dårligere under den rød-grønne
regjeringen. I utgangspunktet ville Regjeringen fjerne all premiering
av privat pensjonssparing, noe som ville ha gjort Norge til eneste
land i Europa uten skattestimulert privat pensjonssparing. Etter pensjonsforliket
har Regjeringen akseptert gjeninnføring av et nytt, men svært begrenset
tilbud. Høyre vil åpne for brede skattestimulerte spareordninger
– primært rettet mot pensjonssparing og boligsparing for ungdom. Disse
medlemmer øker skattebeløpet for IPS – privat pensjonssparing
til 40 000 kroner, og individuelle livrenteavtaler gjeninnføres
slik de var før 2007. Fradragssatsen for BSU økes fra 20 pst. til
28 pst.
De frivillige organisasjonene
har blitt mer avhengige av støtte fra staten etter at mulighetene
til å hente inntekter fra spill har blitt redusert. Høyre vil øke
fradraget for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner,
la "herreløs arv" gå til frivillige organisasjoner og øke grensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner. Disse
medlemmer øker grensen for arbeidsgiveravgiftplikt til 50 000
per ansatt og 500 000 per organisasjon.
Høyre vil gå inn for å gi frivillige organisasjoner momsfritak
på innkjøp, noe som vil bety en forbedring i deres økonomi på 7–800
mill. kroner årlig.
Gjennom det tverrpolitiske
forliket som ble inngått om ny kirkeordning i april, løsnes båndene mellom
staten og kirken. Spørsmålet om eierskapet til Opplysningsvesenets
fond (kirkens eiendommer) er ikke en del av forliket, og er fortsatt uavklart
politisk. Likevel slår den rød-grønne regjeringen fast at Opplysningsvesenets
fond "tilhører staten". Høyre vil sikre kirkens selvstendighet og
mener at fondet tilhører kirken. Fondet er fra gammelt av kirkelig
eiendom som har vært gitt til eller er ervervet av kirken.
Situasjonen for private
barnehager er forverret fordi Regjeringen ikke innfører reell likebehandling
av kommunale og private barnehager samtidig som maksprisen svekker
barnehagenes muligheter til egeninntekter. Dette kan gå utover mangfoldet
og kvaliteten i barnehagene. Høyre vil ha reell likebehandling av
private og kommunale barnehager. Høyre øker for 2009 finansieringsgraden
i private barnehager med 150 mill. kroner.
Det blir mindre mangfold i skole-Norge
etter at Regjeringen har svekket mulighetene til å starte friskoler,
og fjernet kapitaltilskuddet til skolene. Høyre vil åpne for et
større mangfold i tilbudet, samtidig som det skal stilles klare
krav til skolens kvalitet. Kapitaltilskuddet gjeninnføres med 20 mill.
kroner.
De siste årene har Regjeringen økt den offentlige utgiftsveksten
kraftig og påført bedriftene betydelige skatteskjerpelser. I 2009
vil offentlige utgifter øke videre og tilsvare 53 pst. av fastlands-BNP.
Høyre har hvert eneste år hatt en annen innretning i finanspolitikken
ved at de ansatte får beholde mer av egen inntekt og at næringslivet
slipper økt skattebyrde. Høyre mener at staten allerede på flere
områder er i ferd med å fortrenge privat virksomhet og folks ansvar
for egen økonomi. Vi lever i et samfunn hvor oljerikdom har bidratt
til velferden, men det kan også skygge for viktige reformer innen
offentlig sektor. Lavere skatter stimulerer privat verdiskaping,
enkeltmenneskers kreativitet og mangfold i samfunnet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på et solid verdifundament,
slik det er nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv.
Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet,
tar ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner.
Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og for samfunnets
institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende
prinsipp for den politikk som skal utøves.
Statsbudsjettforslaget for 2009 er lagt fram
midt i en global, alvorlig finanskrise, som har slått sterkt inn
i økonomiene i alle land. På kort tid er hele grunnlaget for budsjettet
markant endret, noe som også er klart illustrert gjennom endringene
i prognosene for økonomisk utvikling i Norge som både Statistisk
sentralbyrå og Norges Bank har publisert i tiden etter at statsbudsjettet
ble lagt fram. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti gjentatte ganger har utfordret Regjeringen til å møte
dette aktivt gjennom å legge fram en egen tilleggsproposisjon til
statsbudsjettet. Dette medlem må dessverre registrere
at Regjeringen ikke har vært villig til det, fordi budsjettet etter
sigende skal være "godt tilpasset den økonomiske situasjonen". Dette
medlem synes å registrere at Regjeringen blir stadig mer
alene om akkurat den oppfatningen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett vil møte utfordringene som finanskrisen
har skapt på en mer offensiv måte, og foreslår en egen tiltakspakke
målrettet mot å bremse den kraftige nedkjølingen særlig i bygge-
og anleggsbransjen, og mot å stimulere investeringsetterspørselen
i næringslivet. Det er nå en mulighet til å utnytte den ledige kapasiteten
til å få redusert vedlikeholdsetterslepet på viktig infrastruktur
og på skoler og andre offentlige bygg. Når det nå ligger an til
et kraftig fall i investeringene i næringslivet i fastlands-Norge,
er det også viktig å bruke skattesystemet proaktivt for å dempe
effektene av dette. Dette medlem fremmer derfor en
egen tiltakspakke mot økt ledighet:
1. Øke rammene for kommunenes
rentefrie lån til vedlikehold av skoler, svømmeanlegg og kirker med
2,7 mrd. kroner.
2. Øke tilsagnsrammen for nybygging/ombygging av
sykehjemsplasser/omsorgsboliger med 1 mrd. kroner, slik at målet
for nye plasser etablert i 2009 kan økes fra 1 000 til 3 000.
3. Etablere en egen direkte tilskuddsordning
på 2,4 mrd. kroner, administrert av Husbanken, for å kunne stimulere
til forsterket satsing på vedlikehold av offentlige bygg (skoler,
barnehager, sykehjem, idrettshaller, kirker osv.) og bygg benyttet
til allmennyttige formål i regi av frivillige, ideelle organisasjoner.
4. Styrke samferdselsetatenes investerings-
og vedlikeholdsbudsjetter med 1 mrd. kroner.
5. Avvise de foreslåtte skjerpelser av
formues- og arveavgiftsbeskatningen overfor næringslivet på dette
tidspunkt, og innføre et arveavgiftsfritak ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter, dersom bedriften drives videre av neste
generasjon.
6. Øke avskrivningssatsene på maskiner,
fartøy, lastebiler, driftsbygninger i landbruket med mer, med 2
prosentpoeng, og øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen med 25
pst.
7. Redusere arbeidsgiveravgiften på lærlinger
med 25 pst. i forhold til dagens nivå, med virkning fra 1. januar
2009.
Samlet sett vil denne tiltakspakken stimulere økonomien
i 2009 med 6,6 mrd. kroner, mens budsjetteffekten i statsbudsjettet
i 2009 vil være 4,8 mrd. kroner.
Dette medlem vil også på vegne
av Kristelig Folkeparti fremme et alternativt statsbudsjett med følgende
hovedprofilområder:
Dette medlem foreslår
blant annet i dette alternative budsjettet:
1. Mer enn fordoble
engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 70 256 kroner (1 G) fra
1. juli 2009.
2. Øke pappapermisjon med 4 uker uten å
kutte den delen av foreldrepermisjonen som foreldrene selv bestemmer
fordelingen av, slik Regjeringen ønsker.
3. Gi pappa selvstendig opptjeningsrett
til foreldrepenger.
4. Øke kontantstøtten med 700 kroner pr.
måned til 4 000 kroner fra 1. juli 2009.
5. Omprioritere ressurser i skolen fra
økt timetall til økt voksentetthet i skolen, både lærere og andre yrkesgrupper
som rådgivere, miljøarbeidere m.m.
6. Satse betydelig mer midler på kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen.
Dette medlem foreslår
blant annet i dette budsjettet:
1. Å beholde psykiatrisatsingen
som et øremerket tilskudd.
2. Utnytte kapasiteten til private, ideelle
rehabiliterings- og rusinstitusjoner med 150 friske mill.
3. Framskynde etablering av dag- og aktivitetssentre
for demente gjennom et statlig stimuleringstilskudd.
4. Bygge langt flere sykehjemsplasser og
omsorgsboliger i kommunene, jfr. pakken mot økt ledighet.
Dette medlem foreslår
blant annet i dette budsjettet:
1. Å reversere reelle
kutt som Regjeringen har gjennomført på flere viktige områder i
utviklingsbistanden, og øke samlet andel gitt til internasjonal
fattigdomsbekjempelse til 1,01 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI).
2. Styrke barnevernet generelt, styrke
tiltak for utsatte barn, styrke oppfølgingen av barn i fosterhjem
og sikre et bedre ettervern.
3. Styrke tiltak rettet mot personer som
er ofre for menneskehandel og prostitusjon.
4. Øke bevilgningene til inntektsgraderte
satser i barnehagene.
5. Utvide ordningen for fri rettshjelp
for enslige med lav inntekt.
6. Styrke de kommunale kulturskolene og
de frivillige organisasjonenes aktivitetstilbud som en arena for
å bekjempe sosial ekskludering blant barn.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er svært opptatt av å forbedre vilkårene for frivillighet
i Norge. Dette medlem mener at Regjeringen er skuffende
passiv på dette området, og foreslår i dette budsjettet flere konkrete
tiltak for å styrke frivillig sektor, Dette gjøres på utgiftssiden
i budsjettet, blant annet gjennom å satse langt sterkere på å benytte
frivillig sektors kompetanse innen rusbehandling og rehabilitering.
Og det gjøres på skatte- og avgiftssiden i budsjettet, blant annet
gjennom en økning av gavefradraget med 50 pst.
Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2008–2009) for en mer detaljert presentasjon av Kristelig
Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg. På bakgrunn av
det store behovet nå for å stimulere investeringsetterspørselen
i næringslivet, fremmer dette medlem et forslag som
samlet gir en bokført skattelettelse i 2009 på 314 mill. kroner, og
en påløpt lettelse på 1980 mill. kroner. Innenfor dette opplegget
styrker dette medlem helse- og miljøprofilen i skatte-
og avgiftssystemet. Sentrale elementer i Kristelig Folkepartis alternative
skatte- og avgiftsforslag er:
| Bokført proveny | Påløpt proveny |
Beskrivelse | (mill. kroner) | (mill. kroner) |
Økte helserelaterte
avgifter | 1220 | 1405 |
Økte miljøavgifter | 748 | 935 |
Andre skatteskjerpelser | 90 | 90 |
Sum skatte- og avgiftsøkninger | 2058 | 2430 |
Redusert skatt
næringsliv | -744 | -2503 |
Redusert skatt
arbeid | -492 | -606 |
Redusert skatt
sparing | -135 | -170 |
Redusert skatt
frivillighet | -50 | -59 |
Redusert skatt
helse | -620 | -725 |
Redusert skatt
miljøvennlig adferd | -267 | -278 |
Redusert skatt u-landshandel | -65 | -70 |
Sum skatte- og avgiftslettelser | -2372 | -4341 |
Dette medlem fremmer et budsjettforslag som
øker det strukturelle, olje- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet
med 4,2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, som må sees i sammenheng med
den særskilte tiltakspakken mot økt ledighet. Dette medlem mener
at dette både er fullt forsvarlig, og ikke minst en riktig satsing
i lys av finanskrisens påvirkning på norsk økonomi i 2009, og viser
til at også den vedtatte handlingsregelen for budsjettpolitikken
åpner for at det bør kunne brukes noe mer oljepenger i budsjettet
enn 4 pst. av trend-BNP i det enkelte år ut fra en konjunkturell
vurdering.
Dette medlem viser til at regjeringspartiene
i avslutningen av arbeidet med statsbudsjettet i finanskomiteen
har lagt fram et forslag med ulike tilleggsbevilgninger i forhold
til Regjeringens budsjettforslag på 100 mill. kroner, som er finansiert
med en tilsvarende reduksjon i bevilgningen tiltilfeldige utgifter,
jf. rammeområde 19. Dette medlem forutsetter at en
slik reduksjon er bygget på en ny gjennomgang i departementet av
bevilgningsbehovet for å dekke lønnsoppgjør i statlig sektor og
de andre formål som denne bevilgningen er forutsatt å dekke, og
vil på denne bakgrunn støtte denne reduksjonen.
Dette medlem viser til at regjeringspartiene foreslår
å styrke en rekke bevilgningsformål som uansett er tilgodesett i
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, eller hvor Kristelig
Folkeparti foreslår andre tiltak for å møte de samme behov som regjeringspartiene
begrunner sine tilleggsforslag med. På bakgrunn av det reduserte
bevilgningsbehovet under kap. 2309, og etter en vurdering av hvert enkelt
forslag fra regjeringspartiene, har imdlertid dette medlem har
funnet grunn for å gi tilslutning til disse bevilgningsforslagene
fra flertallet:
økt sats for støtte
til grunnskoleopplæring for enslige mindreårige asylsøkere (15 mill)
økt grunnstøtte til frivillige organisasjoner
som arbeider blant barn og unge (8 mill)
lavterskeltilbud om fritidsaktiviteter/botrening
i regi av frivillige organisasjoner til personer med rusproblemer
(10 mill)
Institutt for sjelesorg ved Modum Bad (1
mill)
Forsøk med interkommunal legevakt (3 mill)
Prosjektpott for tiltak mot prostitusjon
(10 mill)
Styrking av politietterforskningsressurser
i forbindelse med ny lov mot sex-kjøp (3 mill)
Økt tilskudd til gjeldsofferalliansen og
aleneforeldreforeningen (1 mill)
Dette medlem velger å omtale
disse forslagene kun i denne merknad. I merknadene til de enkelte
rammeområder vil ikke disse forslagene beskrives ytterligere. Dette
medlem gir generelt sin tilslutning til regjeringspartienes
argumentasjon for disse tilleggsbevilgningene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre foreslår et alternativt statsbudsjett for 2009 som
er en målrettet satsing på det nyskapende miljø- og klimavennlige
næringslivet, forskning, miljøvennlig samferdsel og fattigdomsbekjempelse
blant barn og unge.
Dette medlem viser til at Regjeringen
la fram et budsjettforslag for 2009 som i realiteten innebar at finanskrisen
ikke i nevneverdig grad skulle omfatte Norge. Både anslagene for
vekst i økonomien, arbeidsledighet og andre tilsvarende størrelser
framstår i dag som svært optimistiske. Selv om opposisjonen flere
ganger har påpekt behovet for nye anslag før budsjettarbeidet lukkes
i Stortinget 27. november 2008, har Regjeringen ikke villet gjøre
dette. Venstre forslag til alternativt budsjett må derfor nødvendigvis i
en viss grad ta hensyn til de anslagene Regjeringen og Finansdepartementet
har lagt til grunn, og ikke nye tall og anslag fra Statistisk sentralbyrå
og Norges Bank. Dette medlem vil imidlertid følge
utviklingen nøye og er klar til å foreta nødvendige tilpasninger.
Dette medlem mener imidlertid
at Venstres alternative statsbudsjett er rett medisin til rett tid.
Det landet nå trenger, er en målrettet satsing på framtiden – på
det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet, miljøvennlig
samferdsel, storsatsing på forskning og målrettet fattigdomsbekjempelse
blant barn og unge.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har lagt fram et (svakt) ekspansivt budsjett med en mekanisk anvendelse
av handlingsregelens 4 pst. av forventet avkastning av Statens pensjonsfond
– Utland. Det innebærer at det foreslås å bruke 14 mrd. kroner mer i
oljepenger neste år enn i 2008. Det har selvfølgelig den konsekvens
at de fleste områdene på statsbudsjettets utgiftsside vokser, og
at Regjeringen ikke foretar noen kutt eller innstramminger.
Dette medlem har de siste budsjettene
valgt å bruke mindre oljepenger enn Regjeringen, for å dempe presset
i økonomien og for å få ned rente, men finner det i dagens usikre
situasjon mest hensiktsmessig å følge Regjeringens forslag. Dette
medlem vil imidlertid advare mot å øke bruken av oljepengene
nå, fordi jobb nummer en er fortsatt å få ned renten og dermed bidra
til økt investeringsvilje.
Dette medlems viktigste kritikk
mot Regjeringens forslag til budsjett har vært at den ikke i sterk nok
grad bidrar til at den norske renta ikke kommer på samme nivå som
land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er ikke nødvendigvis
slik at et svakt ekspansivt budsjett er feil medisin i dagens konjunktursituasjon,
men den samlede innretningen i budsjettet blir feil. Det er utelukkende
offentlige utgifter som økes, når Regjeringen øker oljepengebruken
med 14 mrd. kroner, mens vi vet at f.eks. målrettet skattelette
er et mer effektivt virkemiddel, som virker mindre ekspansivt i
økonomien.
Det største problemet er at Regjeringen ikke
tar noen viktige grep som viser vilje til nødvendig omstilling for
å sikre arbeidsplasser, bedrifter og hjem også i framtiden: Omlegging
av skattesystemet fra rød til grønn skatt er helt fraværende, det
er ingen målrettet satsing på nyskaping, innovasjon og det miljøvennlige
næringslivet. Det er dette som skal sikre velferden i framtiden,
og den nødvendige omstilling og modernisering av offentlig sektor
er like fraværende som den har vært i hele denne Regjeringens virketid.
Dette medlem stiller seg også
svært undrende til at Regjeringen fortsetter sitt målrettede angrep
på norske bedriftseiere. Regjeringens medisin med å stramme inn
skatteskruen overfor de som vil investere og eie i norske bedrifter
er helt feil i dagens situasjon med uro på børser og finanskrise.
Det er åpenbart at Regjeringen ønsker å redusere privat eierskap i
norsk næringsliv.
Dette medlem viser til at Venstre
derfor har følgende hovedprofil i sitt alternative budsjett følgende
hovedprofil:
En kraftig satsing
på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og
småbedrifter spesielt. Det satses spesielt på det nyskapende miljø-
og klimavennlige næringslivet.
En tung satsing på utdanning og forskning
(delvis parallelt med satsing på næringsliv).
1 mrd. kroner til miljøvennlig samferdsel
og trafikksikkerhet.
En målrettet satsing på å redusere fattigdom,
spesielt blant barn og unge med over 1 mrd. kroner til ulike tiltak.
En gjennomført miljøprofil på alle områder
i tillegg til ulike økninger i rene miljøtiltak.
Et skatteskifte fra rød til grønn skatt
på om lag 3 mrd kroner.
Dette medlem foreslår å omprioritere
ca. 11,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag med om lag
like store deler fordelt på skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets
utgiftsside.
Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2009 kan oppsummeres som følger (alle tall i bokførte størrelser
(mill. kroner))
Netto skatte-
og avgiftslette | 876,00 |
Påplusninger/omprioriteringer
| 5 453,50 |
Totalt
skattelette og påplusninger | 6 329,50 |
| |
Kutt/omprioriteringer
| 5 917,80 |
Økte inntekter | 433,25 |
Totalt
kutt og økte inntekter | 6 351,05 |
| |
Mindrebruk
av oljepenger | 21,55 |
Dette medlem mener
at det er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler
av næringslivet for å skape og sikre arbeidsplasser. Dette må imidlertid
kombineres med en målrettet innsats for å sikre underveksten av
ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det
offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til
omstilling fordi næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping
for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Det må derfor satses på gründere og entreprenører
og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap
i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og
skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært
med i en ungdomsbedrift, senere starter egen virksomhet. Det er
derfor viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige
virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer.
Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av
rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt
hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2009.
Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.
Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klima-gründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet
baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge,
dvs. en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar
med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner.
Direkte effekt over statsbudsjettet i 2009 blir avsetning til tap
(25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd til drift av selskapet (20 mill.
kroner).
Det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på
generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som
f.eks. reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling.
I tillegg til generell satsing på forskning på om over 1 mrd. kroner,
foreslår dette medlem å bruke 40 mill. kroner på
å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats
i Skattefunn som Regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede
forskningen med 350 mill. kroner. I tillegg foreslår dette
medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring
og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av Regjeringens
forslag til budsjett, og 50 mill. til offentlige og industrielle
forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon
Norge.
Dette medlem mener at mange offentlige regler,
skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte
regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet". Derfor
må vi forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe
unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen
gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 90,2 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet
til Brønnøysundregistrene med 20 pst. Dette medlem viser
til en gjennomført satsing på tiltak for næringsliv, gründere og
småbedrifter på ca. 4,5 mrd. kroner i Venstres alternative statsbudsjett,
slik det framgår av tabellen under.
Tiltak for
næringsliv, gründere og småbedrifter (mill. kroner) | |
Skattelettelser
overfor næringslivet, bl.a. KapitalFUNN-ordning, økte satser i Skattefunn, økte
avskrivningssatser, samt reversering av alle "næringsfiendtlige"
skatteforslag fra Regjeringen (påløpt) | 3 697,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Næringsrettet
forskning | 350,0 |
Styrke selvstendig
næringsdrivendes sosiale rettigheter | 23,0 |
Div. tiltak for
å få eldre (+62 år) til å stå lenger i arbeid (netto) | 190,0 |
Økt reiselivssatsing
| 50,0 |
Forskning- og
utviklingskontrakter, Innovasjon Norge | 50,0 |
20 pst. reduksjon
i Brønnøysund-registrene | 90,2 |
Klimatek: Nytt investeringsselskap
for investering i klimateknologi, klimagründere mv. | 145,0 |
Innføre
ordning med momsnøytrale innkjøp i staten | |
SUM NÆRINGSLIV/SMÅBEDRIFTER
| 4 635,0 |
Dette medlem er av
den oppfatning at noe av det viktigste Norge kan satse på i tiden
som kommer, er en gjennomført satsing på forskning og høyere utdanning,
og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at
man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring,
høyere utdanning og forskning.
Særlig viktig er det å prioritere forskning
og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer
må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde
et høyt internasjonalt nivå. En systematisk, langsiktig og forutsigbar
satsing på høyere utdanning og forskning er den beste garantien
for verdiskaping, utvikling og den generelle allmenndannelse på
lengre sikt. For dette medlem er det å satse på forskning
og høyere utdanning å investere i framtida.
En relativt sett gunstig økonomisk situasjon
for Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida fortsatt
er svært gode. Det gjør man ved å satse på kunnskap og nye ideer
gjennom robuste bevilgninger og langsiktige, vedvarende satsinger
på utdanning, forskning og næringsliv.
Dessverre har Regjeringen stått for en svært defensiv
og lite framtidsrettet politikk, og konsekvensen kan blant annet
bli mindre nyskaping og en lavere evne til å finansiere fremtidig
velferd. Det er fint at Regjeringen har fått en egen statsråd for
forskning og høyere utdanning, men det er vanskelig å se større
endringer enn at Regjeringen nå forsøker å rette opp deler av sin
egen feilslåtte politikk fra tidligere budsjettår. Det kan knapt
kalles en offensiv satsing.
Dette medlem registrerer at det
i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett
for 2009 ble forsøkt skapt et inntrykk av at det såkalte "hvileskjæret"
knyttet til reduksjon i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler
nå er reversert. Dette er i beste fall bare en del av sannheten.
I etterkant av budsjettfremleggelsen har det fremkommet informasjon
om at universitetene og høyskolene står foran kraftige budsjettkutt
på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter som Regjeringen ikke
har tatt høyde for i sitt forslag til statsbudsjett for 2009. Ifølge Kunnskapsdepartementets
egne tall, jf. bl.a. Dokument nr. 15:157 (2008–2009), er summen
om lag 440 mill. kroner. Dette er kostnader Regjeringen ikke har tatt
hensyn til i sitt budsjettforslag, og den omtalte reverseringen
av hvileskjæret innebærer i realiteten at universiteter og høyskoler
blir påført ytterligere ett til to nye hvileskjær.
Dette medlem foreslår derfor
en økning i satsingen på forskning og høyere utdanning på 1,5 mrd. kroner
utover Regjeringens forslag som det framgår av tabellen under. Dette
medlem følger på denne måten opp Venstres alternative budsjetter
fra 2007 og 2008 som begge hadde en betydelig økt satsing på forskning
med over 1 mrd. kroner mer enn det som ble sluttresultatet ved hjelp
av regjeringspartiene. I tillegg foreslår dette medlem å
styrke fondsbeholdningen i Forskningsfondet med 28 mrd. kroner utover
Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner,
og økningen på 28 mrd. kroner vil – gitt en rentesats på 5 pst.
– medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,4
mrd. kroner i 2010 utover Regjeringens forslag.
Økt satsing
på forskning (mill. kroner) | |
Økte beløpsgrenser
Skattefunn (påløpt) | 442,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Næringsrettet
forskning | 350,0 |
Forskning- og
utviklingskontrakter, Innovasjon Norge | 50,0 |
Basiskompensasjon
universitet og høyskoler | 220,0 |
369 nye stipendiat-stillinger | 137,0 |
65 nye postdoc-stillinger | 17,3 |
50 nye nærings-phd | 6,7 |
Norges Forskningsråd | 50,0 |
Utstyrsetterslep | 100,0 |
Forskning klima/fornybar
energi | 100,0 |
Forskning miljøvennlig
drivstoff/hydrogen | 20,0 |
Div. mindre tiltak | 37,5 |
Forskningsfondet | 28 000,0 |
SUM FORSKNING/HØYERE UTDANNING
(ekskl. fondsavsetning) | 1 570,5 |
Dette medlem vil ha
en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Dette innebærer en forpliktelse til å skape
et økologisk likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet
er livsgrunnlaget. Å hegne om dette er avgjørende for vår eksistens.
Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet,
selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster.
Dette medlem ønsker en framtidsrettet
miljøpolitikk hvor Norge skal være et foregangsland og bidra til
å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor
tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser,
miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Norge har et nasjonalt ansvar
for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt
og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet,
ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og
tilgang til natur.
Klimautfordringen er en av de største utfordringene
menneskeheten står overfor. Norge skal være en pådriver i det internasjonale
klimaarbeidet, og vi skal ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle
et godt, klimavennlig samfunn. Norges troverdighet som pådriver
er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling
av teknologi og viser at det er mulig å frikoble økonomisk vekst
fra utslipp av klimagasser.
Dette medlem er glad for at det
ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007)
Norsk Klimapolitikk, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse
mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer.
Regjeringen har også i sitt budsjettforslag en økt satsingen på
klima- og miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Dette
medlem mener imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger
opp med de nødvendige tiltak for å nå de klimamålene som har fått
bred tilslutning.
Som det framgår av tabellen under, forslår dette medlem en
kraftig økning i miljø- og klimatiltak på samlet 1,26 mrd. kroner
utover Regjeringens forslag. Blant annet foreslår dette medlem økt
satsing på klima- og miljøforskning, en kraftfull satsing på kollektivtransport,
jernbane og trafikksikkerhet, diverse tiltak for ny fornybar energi
og innenfor klimaområdet. I tillegg forslår Venstre et samlet skatteskifte
fra rød til grønn skatt i vårt alternative opplegg på om lag 3 mrd.
kroner.
Miljø- og
klimatiltak (mill. kroner) | |
Forskning klima/miljø
| 120,0 |
Miljøovervåking
| 40,0 |
Villaks | 10,0 |
Friluftstiltak
og ‑aktiviteter | 60,0 |
Opprydningstiltak,
SFT | 20,0 |
Miljøkartlegging,
forvaltningsplanen | 30,0 |
Lavenergi-programmet
| 5,0 |
Fjerning/tømming
av skipsvrak | 50,0 |
Trafikksikkerhetstiltak,
rassikring og vedlikehold | 285,0 |
Jernbane | 600,0 |
Bybane, Nord-Jæren
| 6,0 |
Ungdomsrabatt
NSB og annen kollektivtrafikk | 34,0 |
Riksvegfergetjenester | 7,0 |
Kulturminnefondet
| 200,0 |
Fondet
for fornybar energi | 10 000,0 |
Ingen
petroleumsaktivitet (seismiske undersøkelser) utenfor Lofoten og
Vesterålen | |
Avvikle
ordningen med gratis utslippskvoter av CO2 | |
SUM MILJØ, KLIMA ETC. (ekskl.
fondsavsetning) … | 1 267,0 |
Dette medlem mener
at alle mennesker skal ha frihet og et verdig liv. Velferdsstaten
skal bidra til dette, som borgernes solidariske system for rettferdighet
og trygghet. De grunnleggende forutsetningene for et godt liv skal
være der for alle, uavhengig av de ulikheter vi fødes inn i og de
tilfeldigheter som livet selv rammer oss med mens vi lever.
Velferdssamfunnet er mer enn det stat og kommune
sørger for av velferdstjenester. Mange frivillige fellesskap representerer
en varme og nærhet det offentlige aldri kan eller skal erstatte.
Det sosiale engasjementet i det sivile samfunnet utløser flere ressurser,
det er mer oppfinnsomt enn det offentlige og det bryr seg om hjelpetrengende
som ikke har fått plass i offentlige planer. Til grunn for alt ligger
det personlige ansvaret hver enkelt har for seg selv og sine medmennesker.
Det kan ingen velferdsstat erstatte.
Dette medlem mener likevel at
det ikke er noen tvil om at vi innen helse- og sosialpolitikken
må prioritere mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer
og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial
ulikhet i helse er et voksende problem og henger nøye sammen med fattigdom.
Det er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp
og behandling til de som altfor ofte faller utenfor også i helsevesenet. Rusmisbrukere
må få bedre behandling og nødvendig helsehjelp.
Dette medlem vil understreke
at vi har alle et ansvar for mennesker rundt oss. Det offentlig
kan aldri kompensere fullt ut for virkningene av omsorgssvikt, misbruk
eller andre problemer, men må i større grad ta ansvar og sette inn
tiltak der hvor foreldre eller andre pårørende ikke makter omsorgsoppgaver. Ingen
velger sin barndom. Det offentlig skal gripe inn ved omsorgssvikt,
mishandling eller overgrep mot barn, samt når det foreligger alvorlige
atferdsvansker hos barn eller ungdom. Men det offentlige har også
et forebyggende ansvar. I dag preges det forebyggende arbeidet for
barn og unge av sektorisering, manglende helhetlig tenkning og svak
ledelse, og lav politisk status. Mulighetene for at et forebyggende
opplegg skal lykkes, avhenger ofte av forhold som fritidsmuligheter,
utdanning og tilgang til en stabil arbeids- og boligsituasjon.
I de fleste norske kommuner er det ulike instanser som
skal ta seg av det forebyggende arbeidet, uten noe koordinerende
eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor
å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for
å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett for 2009 foreslår vel 1 mrd. kroner mer
til ulike målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom, enn det Regjeringen
legger opp til i sitt opplegg, slik det framgår av tabellen under.
Tiltak for
å bekjempe fattigdom (mill. kroner) |
Diverse boligtiltak
(inkl. økt nedbetalingstid i Husbanken) | 110,0 |
Økte tilskudd
til frivillige organisasjon som arbeider med barn i | |
lavinntektsfamilier/barnevern/integrering | 35,0 |
Div tiltak i skolen
for å hindre drop-out fra skolen. (leksehjelp, hjem-skole, deltakelse
for alle, skrive og lesevansker) | 117,5 |
Flere tiltaksplasser
yrkeshemmede | 30,8 |
Rusomsorg | 205,0 |
Gratis tannhelse,
fattige | 150,0 |
Omsorgslønn til
foreldre med funksjonshemmede barn | 70,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 50,0 |
Rehabilitering | 250,0 |
Støttekontakter | 30,0 |
Ettervern, barnevernet
til 23 år | 25,0 |
Tilskudd til lokale tiltak
for å hjelpe mennesker ut av fattigdom | 50,0 |
SUM FATTIGDOMSTILTAK | 1 123,3 |
Dette medlem viser til satsingene
gjengitt innenfor hovedsatsingsområdene næringsliv, forskning, miljø
og klima og fattigdomsbekjempelsen i tabellene foran. I tillegg
fremmer Venstre i sitt alternative statsbudsjett forslag til en
rekke andre satsinger og omprioriteringer. Dette medlem foreslår bl.a.
et krafttak for å øke kompetanse hos og rekruttering av lærere,
økt pappapermisjon med to uker og selvstendig opptjeningsrett for
fedre, en økt kultursatsing på om lag 150 mill. kroner, 500 flere
kvoteflyktninger, flere sivile stillinger i politiet, og fjerne avkorting
av pensjon for 69-åringer som velger å stå i arbeidslivet. Det vises
for øvrig til merknader til de ulike rammeområdene i denne innstilling
for en mer detaljert beskrivelse av samtlige av Venstres forslag til
endringer i statsbudsjettet for 2009. Samlet foreslår Venstre påplusninger
og omprioriteringer på 5,35 mrd. kroner i Venstres alternative budsjett.
Andre tiltak
og satsinger (utdrag) (mill. kroner) |
Tiltak for økt
kompetanse og rekruttering, lærere | 550,0 |
Økt adopsjonsstøtte
til 1G | 15,1 |
Økt pappaperm
med 2 uker og selvstendig opptjeningsrett for fedre fra 1.7.2009
(påløpt) | 600,0 |
Div. tiltak barnehager
(økt likebehandling private, økt rekruttering førskolelærer, forskning) | 172,0 |
Div. kulturtiltak | 148,2 |
500 flere kvoteflyktninger | 36,9 |
Fjerne avkortning
av alderspensjon for 69-åringer | 170,0 |
Likebehandling
av statspensjonister | 122,0 |
Ulike tiltak for
norske soldater i Afghanistan | 50,0 |
Flere stillinger
i politiet | 66,0 |
Behovsprøvd læremiddelstipend
i videregående skole | 183,5 |
Dette medlem er skuffet
over at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging
av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning, men
heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Konsekvensen
av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap
i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte,
private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise
og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet, burde politikken
vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i
ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder
som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig
omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitiv
nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring, at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret og den omtalte finanskrisen, tilsier en langt mer offensiv omlegging
enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid,
og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra
rød til grønn skatt på om lag 3 mrd. kroner.
Dette medlem foreslår videre
endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3
mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe
6 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 876 mill.
kroner. Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten
og økning i minstefradrag. Det foreslås økt bunnfradrag i formuesskatten,
styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet,
styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig
næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes,
at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig
investering i ny næringsvirksomhet, og dette medlem går
imot alle Regjeringens forslag til målrettede skatteskjerpelser
for næringslivet. På den annen side foreslår dette medlem en
rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig
adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper
av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på 5 000 kroner for arbeidstakere mellom
62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister.
Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon
mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av merverdiavgiftssystemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår vi at det
ikke blir lav merverdiavgift på frukt og grønt (8 pst.), mens det
blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig
drikke og at den generelle matmomsen økes med 1 prosentpoeng. Som
et ledd i en slik omlegging støtter ikke Venstre Regjeringens forslag til
kraftig økning i avgiftene på alkoholholdige drikkevarer. En økt
merverdiavgiftssats er etter Venstres syn et bedre virkemiddel.
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2009 er som følger:
Skatte- og
avgiftsopplegget (mill. kroner) | |
Økt minstefradrag
i lønnsinntekt med 1 000 kr til 71 350 kr | -470,0 |
Økt innslagspunkt
i toppskatt trinn 1 til 455 000 kr | -850,0 |
Heve fradragsgrensen
for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kr | -20,0 |
Øke skattepliktig
fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kr | -36,0 |
Øke det årlige
sparebeløpet i individuell pensjonsspareordning til 40 000 kr | -135,0 |
Øke fradragssatsen
i BSU-ordningen fra 20 til 28 pst. og øke totale ramme til 200 000
kr | -190,0 |
Gjeninnføre skattefritak
for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter mv. | -20,0 |
Eget skattefradrag
på 5 000 kr for aldersgruppen 62-67 år som bare mottar lønnsinntekt | -240,0 |
Øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kr | -13,0 |
Øke beløpsgrensen
for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr | -60,0 |
Halvering av fradraget
for fagforeningskontingent | 540,0 |
Flatt foreldrefradrag
20 000 kr | 35,0 |
Økte skatteinntekter
som følge av å fjerne avkortning mot inntekt 69-70 år | 50,0 |
Økte skatteinntekter som følge
av 1 000 færre AFP-pensjonister | 90,0 |
Sum skattelette,
lønnsinntekt | -1 390,0 |
| |
Økt bunnfradrag
i formuesskatten til 500 000 kr | -200,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt
på 5 pst. i formuesbeskatning av aksjer | -200,0 |
Gjeninnføre formuesskattfritaket
for midler plasser i individuelle livrenter | -100,0 |
Gå mot Regjeringens
forslag til å øke ligningsverdien av bolig med 10 pst. | -230,0 |
Gå mot Regjeringens forslag
om å fjerne 80-prosentregelen | -380,0 |
Sum skattelette,
formuesskatt | -1 110,0 |
| |
Fjerne hele arveavgiften | -340,0 |
"Herreløs arv" tilfaller frivillige
org. | -3,0 |
Sum endringer,
arveavgift | -343,0 |
| |
Økte avskrivningssatser
saldogruppe d til 23 pst | -280,0 |
Økte avskrivningssatser
på fiskefartøy til 20 pst | -35,0 |
Innføre en egen
KapitalFUNN-ordning (business angels) | -240,0 |
Innføre rett til
minstefradrag for selvstendig næringsdrivende | -50,0 |
Gå mot Regjeringens
forslag til å øke ligningsverdiene av næringseiendom | -320,0 |
Skattefunn: Heve
prosjektgrensene til 8 mill. kr for bedriftsinterne og 10 mill.
kr for eksterne
prosjekter | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne
ordningen om maksimal timesats på 500 kr | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne
begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 |
Gå mot Regjeringens
innstramminger i fritaksmetoden | -25,0 |
Halv arbeidsgiveravgift, nye
lærlinger fra 1. juli 2009 | -45,0 |
Sum endringer,
næringsbeskatning | -1 195,0 |
| |
Økt autodieselavgift
10 øre literen | 200,0 |
Øke grunnavgiften
i fyringsolje med 10 øre literen | 120,0 |
Oppheve redusert
sats i grunnavgift for fyringsolje for treforedlingsindustri og
pigmentindustri | 60,0 |
Økt CO2-avgift
på mineralske produkter med 15 øre literen | 900,0 |
Avvikle ordningen
med gratis utslippskvoter av CO2 og pålegge utslippene CO2-avgift | 1 200,0 |
Økt CO2-avgift
på innenlands flytransport 25 øre literen | 100,0 |
Økt CO2-avgift på sokkelen
10 øre pr. tonn | 111,0 |
Sum endringer,
økte miljøavgifter | 2 691,0 |
| |
Lav mva-sats frukt
og grønt | - 600,0 |
Full mva-sats
på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer | 710,0 |
Øke matmomsen
med ett prosentpoeng | 550,0 |
Gå mot Regjeringens
forslag om økt avgift på alkoholfrie drikkevarer | - 550,0 |
Økte tobakksavgifter
med 5 pst. | 195,0 |
Økt trygdeavgift AFP, fra 3
til 5,4 pst. | 95,0 |
Sum øvrige
skatte- og avgiftsendringer | 400,0 |
| |
SUM TOTALT
SKATTE- OG AVGIFTSOPPLEGGET 2009 | - 876,0 |
Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår ulike innsparingstiltak/omprioriteringer
på om lag 5,82 mrd. kroner. I tillegg foreslår Venstre samlet 433,2
mill. kroner i økte inntekter gjennom økt utbytte og salg av eiendom.
Av store innsparingstiltak foreslår dette
medlem å avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk. I en situasjon
med et fortsatt stramt arbeidsmarked, mener dette medlem det
er helt feil politikk å subsidiere enkelte arbeidstagere og grupper
på denne måten. Videre foreslår Venstre en faseforskyvning i Statsbygg,
avvikling av de seismiske undersøkelsene i Nordland VII og Troms
II, og en prisjustering av oppholdsbetalingen i barnehagene. I tillegg
foreslås det 1 250 færre ordinære tiltaksplasser enn det Regjeringen
legger opp til og enkelte innstramminger i, lønnsgarantiordningen
og avvikling av ventelønnsordningen i staten, samt diverse større
eller mindre kutt i ulike utgiftsposter i statsbudsjettet. Enkelte
kutt må sees i direkte sammenheng med omprioriteringer/utgiftsøkninger
innenfor samme område. Det gjelder for eksempel innenfor utenriks/bistand
og det gjelder satsing på flere og bedre lærere heller enn økt timetall i
skolen.
Kutt, omprioriteringer
og økte inntekter (mill. kroner) | |
Ikke forsøk med
6 timers dag | 12,0 |
Utskilling og
salg av gamle Statskonsult | 40,0 |
Redusert bevilgning
til elektronisk ID | 20,0 |
Nominell videreføring
av partistøtten | 14,2 |
Mindre bevilgninger
til AFP (1000 færre AFP-pensjonister) | 74,0 |
Div. faseforskyvninger,
Statsbygg | 100,0 |
Prisjustering
av oppholdsbetaling i barnehager | 358,5 |
Redusert basisbevilgning
likestillings- og diskrimineringsombudet | 7,0 |
Avvikle den kulturelle
spaserstokken | 20,0 |
Nominell videreføring,
tilskudd til kultur- og informasjonsformål, UD | 12,4 |
Omprioritere bistand
fra Latin-Amerika bistand til andre formål | 130,0 |
Omprioritere timetallsutvidelse
i grunnskolen til satsing på lærere mv | 715,3 |
Kutte forsøk med
elektronisk hjemmesoning | 40,0 |
Mindre bevilgning
til utvidelse av DNA-register | 30,0 |
Div. mindre distriktstiltak
under KRD | 87,5 |
1250 Færre ordinære
tiltaksplasser | 192,5 |
Avvikle ordningen
med ventelønn i staten | 21,0 |
Forenklinger i
lønnsgarantiregelverket | 35,0 |
Innstramming i
ordningen "støtte til bil" | 270,0 |
Avvikle ordningen
med tilskudd til omstillingskommuner, Forsvaret | 2,0 |
Avvikle nettolønnsordningen
for sjøfolk | 1 465,0 |
Avvikle tilskudd
til skogbilveier og skogplanting under LUF | 70,0 |
Fjerne eksportstøtte
for bearbeidede landbruksvarer og til osteproduksjon | 36,4 |
Ingen seismiske
undersøkelser i Nordland VII og Troms II | 244,4 |
Avvikle ordningen
for kjøp av klimakvoter SFT | 13,2 |
Nominell videreføring
av støtten til partigruppene på Stortinget | 12,3 |
Omprioritere bevilgninger
til kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner | 24,0 |
Halvering av reduksjonen
i legemiddelomsetningsavgiften | 45,0 |
Endre ordningene
med gratis læremidler og utstyrsstipend i videregående skole | 560,0 |
Avvikle ordningen
med frukt og grønt skolestart høsten 2009 | 95,0 |
Samordningstiltak
helseregioner | 150,0 |
Momsnøytrale innkjøp
i staten | 250,0 |
Ostehøvelkutt
i departementene | 200,0 |
Mindre kjøp av
klimakvoter | 307,5 |
Regjeringspartienes ymse-omprioriteringer | 100,0 |
Sum kutt
omprioriteringer | 5 817,8 |
Salg av forsvarseiendommer | 130,0 |
Økte renter, Husbanken | 1,2 |
Økt utbytte Statkraft, Argentum
og Flytoget | 302,0 |
Sum økte
inntekter | 433,2 |
| |
SUM ØKTE
KUTT/OMPRIORITERINGER OG ØKTE INNTEKTER | 6 351,0 |
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er
å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme verdiskaping og sysselsetting i hele landet
og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter
tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene
og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet
bedret som følge av utbytteskatten, en mer rettferdig formuesskatt
og høyere minstefradrag. I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet
blitt tydeligere.
Ved å videreføre systemendringene i skattereformen
innenfor et stabilt skatte- og avgiftsnivå sikrer Regjeringen forutsigbarhet
i skattesystemet, slik at det skal være attraktivt å investere i
og drive næringsvirksomhet i Norge. Innenfor disse rammene ivaretar Regjeringens
forslag til endringer i skatter og avgifter for 2009 følgende hovedhensyn:
Fordelingsprofilen
i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen vil forbedre formuesskatten ved
å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget. Arveavgiften gjøres mer
rettferdig ved å begrense rabatten på ikke-børsnoterte aksjer, øke innslagspunktene
og halvere de høyeste avgiftssatsene.
Skatte- og avgiftssystemet skal fremme
miljøvennlig atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig
retning videreføres.
Regjeringen har allerede økt skatten betydelig
for dem med høye formuer og høy inntekt. Viktigst er endringene
i formuesskatten, der aksjerabatten er fjernet og 80-prosentregelen,
som først og fremst begrenser formuesskatten for de rikeste, er
strammet inn.
Fordelingsprofilen i formuesskatten styrkes ytterligere.
Gjennomsnittlig ligningsverdi av næringseiendom økes fra 25 pst.
til 40 pst. av markedsverdi, i hovedsak gjennom å innføre en ny metode
for å verdsette næringseiendom. Videre foreslås å øke ligningsverdiene
av bolig og fritidseiendom med 10 pst.
Regjeringen vil fjerne 80-prosentregelen. Det
er ikke rimelig at mange med svært høye formuer skal betale formuesskatt
etter minstesatsen på 0,8 pst., mens andre med relativt begrensede
formuer skal betale høyeste formuesskattesats på 1,1 pst.
Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000 til
470 000 kroner for enslige og fra 700 000 til 940 000 kroner for
ektepar. Det betyr at mange med relativt små skattepliktige formuer,
herunder pensjonister som i stor grad har formuen plassert i bankinnskudd,
vil slippe formuesskatt. Om lag 110 000 færre vil betale formuesskatt
med Regjeringens forslag. Om lag 60 000 av disse er pensjonister.
Forslagene til endringer i formuesskatten innebærer
en samlet innstramming på om lag 1,2 mrd. kroner. Dette provenyet
brukes til en vesentlig reduksjon i arveavgiften. Denne avgiften
innbrakte om lag 2,5 mrd. kroner i 2007.
Mangelfull likebehandling innenfor dagens arveavgift
svekker avgiftens legitimitet. Et hovedproblem er rabatten på 70 pst.
ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige
selskap og kommandittselskaper. Den høye rabatten innebærer at arveavgiften
vil avhenge av hvordan overføringen er organisert. Forskjellsbehandlingen
kommer særlig de rikeste til gode, som ofte har store deler av formuen
sin plassert i ikke-børsnoterte aksjer. Regjeringen foreslår å redusere
rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler fra 70 pst. til
40 pst. og begrense rabatten til et arveavgiftsgrunnlag for slike
aksjer og andeler på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker.
Regjeringen foreslår å halvere de høyeste arveavgiftssatsene,
redusere de laveste satsene og øke fribeløpet og innslagspunktet
i trinn 2 vesentlig. Satsene reduseres fra henholdsvis 8 og 20 pst.
til 6 og 10 pst. for barn og foreldre og fra henholdsvis 10 og 30 pst. til
8 og 15 pst. for andre mottakere. Fribeløpet økes fra 250 000 til
470 000 kroner, og innslagspunktet i trinn 2 økes fra 550 000 til
800 000 kroner. Avdragsordningen for familiebedrifter utvides til
ikke bare å omfatte små foretak, og avdragsperioden økes fra 7 til
12 år.
Regjeringen foreslår enkelte endringer i grunnlagene
for skattlegging av inntekter til personer. Herunder utvides ordningen
med boligsparing for ungdom (BSU), og fradraget for fagforeningskontingent, fiskerfradraget
og reisefradraget økes.
De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesbeskatningen
vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 600 000
kroner. Også endringene i arveavgiften vil ha gode fordelingsvirkninger. Basert
på arveavgiftsundersøkelsen for 2005 anslås det på usikkert grunnlag
at om lag 90–95 pst. av alle personer som betalte arveavgift det
året, ville fått lavere avgift med de foreslåtte endringene.
Regjeringen fortsetter å legge om engangsavgiften
på motorvogner i miljøvennlig retning ved å justere CO2-komponenten
i engangsavgiften slik at incentivene til å kjøpe biler med utslipp
under 120 gram per kilometer styrkes. I tillegg innføres et nytt trinn
som innebærer at biler med høyere CO2-utslipp enn 250 gram per kilometer
får økt avgift. Omleggingen vil bidra til at bilparken i framtiden
kan ha lavere utslipp enn i dag.
Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere
omtalt i kapittel 4 i meldingen og i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget
2009 – lovendringer.
Komiteen viser til
dei respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2008–2009) og i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for
viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester,
pleie- og omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester.
Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tjenester tilpasset
innbyggernes behov, og en god kommuneøkonomi er en forutsetning
for et godt velferdstilbud i hele landet.
Regjeringen satser på kommunene. For treårsperioden
2006–2008 sett under ett har kommunesektorens samlede inntekter
økt reelt med 2,6 pst. i gjennomsnitt per år, mot en gjennomsnittlig
årlig vekst på 2,2 pst. per år gjennom de foregående 15 årene. Den reelle
veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2007 til 2008 anslås
nå til 3,2 mrd. kroner eller 1,2 pst.
Regjeringens budsjettforslag for 2009 viderefører
en sterk satsing på kommunesektoren. Forslaget innebærer en reell
vekst i kommunesektorens samlede inntekter på vel 8,4 mrd. kroner
eller 3,0 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter
i 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008. I tillegg til vekst i kommunesektorens
frie inntekter foreslår Regjeringen økte bevilgninger til bl.a.
barnehagesektoren, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende
tjenester, kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene, omsorgsboliger
og sykehjemsplasser, rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
og utvidelse av timetall i grunnskolen.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås
til i underkant av 4,7 mrd. kroner fra 2008 til 2009 regnet i forhold
til inntektsanslaget for 2008 i Revidert nasjonalbudsjett 2008.
Av dette er 160 mill. kroner knyttet til en økning i satsen i de
statlige veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk sosialhjelp.
Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i
kommunesektorens inntekter – både frie inntekter og samlede inntekter
– som ligger vel 1/2 mrd. over øvre grense i de intervallene som
ble signalisert i Kommuneproposisjonen 2009.
Regnet i forhold til anslag på regnskap for
2008, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2008 er justert
opp, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene
på om lag 7,3 mrd. kroner, eller 2,6 pst. De frie inntektene anslås
reelt sett å øke med 3,5 mrd. kroner eller 1,7 pst. regnet i forhold
til anslag på regnskap for 2008.
Forslaget til kommuneopplegg innebærer at den reelle
inntektsveksten i denne stortingsperioden samlet sett kan anslås
til 10,9 pst. Målt i 2009-priser tilsvarer det 28,6 mrd. kroner,
9 mrd. kroner mer enn veksten gjennom forrige stortingsperiode.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3
i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapskatten lokalt. Det vil
motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk,
og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som
kan brukes til lokal velferd. Regjeringen har fratatt kommunene
denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil omgjøre dette vedtaket slik at
kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet
ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes
Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Dagens
modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og
kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse
medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret
for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har
gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil
sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig
av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser
imidlertid at dette tar mer enn et budsjettår å gjennomføre, og disse
medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem
som disse medlemmer er imot.
Disse medlemmer øker kommunenes
økonomiske handlingsrom i 2009 med 4,9 mrd. kroner i forhold til
Regjeringens opplegg, og øremerker betydelige beløp til eldreomsorg,
skole og vedlikehold av kommunale bygg og kommunal infrastruktur
knyttet til grunnleggende velferdstjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er på linje med Regjeringen når det gjelder Regjeringens
budsjettforslag for kommunesektoren for 2009. Det er en kjennsgjerning
at det har vært en betydelig inntektsvekst til kommunesektoren de
siste årene. Problemet er at inntektene bare er den ene siden av
regnskapet. Den andre er utgiftene. Selv om inntektsveksten under
dagens regjering har vært på snaut 21 mrd. kroner i perioden til
nå, har utgiftsveksten vært større.
Både i 2008 og i anslagene for 2009 er lønnsveksten
i kommunesektoren langt høyere enn den veksten Regjeringen baserer
sine anslag, og dermed overføringene til kommunene på. Utgiftene
vokser raskere enn inntektene; et faktum Regjeringen og regjeringspartiene
etter disse medlemmers mening mer eller mindre lukker
øynene for. Det samme gjelder kostnadene knyttet til et særnorsk høyt
rentenivå. Når den norske styringsrenten ligger et prosentpoeng
høyere enn land det er naturlig å sammenligne seg med, betyr det
også en merkostnad for kommunesektoren på om lag 800 mill. kroner årlig.
Disse medlemmers svar på dette
er ikke enda mer penger enn det Regjeringen lover, men et statsbudsjett
som gjør jobb nummer én som er å få ned renten. Dessuten er disse
medlemmer opptatt av å se på muligheten til effektivisering
og til å tenke nytt. 1 pst. effektivisering i kommunesektoren kan
gi en gevinst på om lag 3 mrd. kroner. Vi må derfor være villige
til å se på struktur, organisering og produksjon for å få best mulig
effekt og utnytte fellesskapets midler på best mulig måte.
Under dagens regjering har omtrent all forsøksvirksomhet
og modernisering stoppet opp. Kommunal sektor i Norge trenger å
tenke nytt. Vi trenger modernisering og optimalisering. I de 45
årene som har gått siden dagens kommunestruktur blei fastsatt har
samfunnet gjennomgått store endringer. Kommunestrukturen har likevel
i store trekk vært uendret. Kommunestrukturen av 1964 står i sterk
kontrast til de reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområdene i Norge
i dag. Det gjør mange av dagens kommuner ute av stand til å utføre
flere velferdsoppgaver, samt være en reell samfunnsutvikler med
et helhetlig grep om blant annet næringsutvikling, miljøpolitikk
og arealdisponering.
Disse medlemmer ønsker derfor
en ny kommunereform der flere offentlige oppgaver blir flyttet fra
stat til kommune. Disse medlemmer mener at en modell
der en styrer i stort og slipper løst i smått, kombinert med en
konkretisering over hvilke oppgaver som skal flyttes, er den mest
hensiktmessige løsningen for å sikre et sterkt lokaldemokrati tilpasset dagens
og framtidens utfordringer. Det nye kommunekartet i Norge vil etter
en slik reformprosess innebære større kommuner med betydelig større
ansvar for velferdstjenester og helsevesen enn dagens kommuner.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til forslag om tilsagnsfullmakt under Kommunal- og regionaldepartementet
om tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen
med inntil 150 mill. kroner, nærmere omtalt i pkt. 4.3 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre forslår
derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene.
Dette er beregnet til å utgjøre 8 720 mill. kroner. Disse
medlemmer viser for øvrig til at Høyre legger seg på om
lag samme ramme for kommunene som Regjeringen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at den særskilte tiltakspakken mot ledighet
som dette medlem foreslår, vil gi kommunene et betydelig
økt handlingsrom både til å forsere nybygging/ombygging av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger, og til å trappe opp helt nødvendig vedlikehold
av skoler og andre offentlige bygg. Dette medlem foreslår
å øke utlånsrammene i låneordningen for skoler/svømmehaller og kirker med
2,7 mrd. kroner, og i tillegg innføre en egen tilskuddsordning for
offentlige bygg og allmennyttige bygg eid av frivillige organisasjoner
på til sammen 2,4 mrd. kroner. Dette er etter dette medlems oppfatning
både fornuftig motkonjunkturpolitikk og et håndslag til viktige
velferdsoppgaver som utføres i kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlem fra Venstre vil
også vise til Venstres forslag om å gi kommunene rett til å velge
å få all finansiering fra staten som frie midler, uten øremerking. Dette
medlem ønsker også å styrke grunnlaget for de frie inntektene
til kommunene ved å opprettholde selskapsskatten og gi en friere
lokal skattøre. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv
og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter
vil kommunene få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal
velferd. Regjeringen har dessverre fratatt kommunene denne muligheten
til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.
Pengepolitikken skal gi økonomien et nominelt ankerfeste
gjennom lav og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel
inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken. Norges
Banks rentesetting skal rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene
som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal hensynet
til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet
i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges
Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten
knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og
pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling
i norsk økonomi.
Siden juni 2005 er styringsrenten hevet med
i alt 4 prosentpoeng til 5 3/4 pst. I Pengepolitisk rapport 2/08
fra juni i år antyder Norges Bank at styringsrenten kan nå en topp
på mellom 5 3/4 og 6 pst. i 4. kvartal i år, for deretter å gå litt
ned gjennom 2009.
Det vises til avsnitt 3.4 i meldingen for nærmere omtale
av pengepolitikken.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
disse medlemmers merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett,
pkt. 2.1.2.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknader og tabeller som beskriver Venstres alternative budsjett,
pkt. 2.1.2. i denne innstilling. Dette medlem mener
at Venstres alternativ som innebærer en målrettet satsing på forbedring
av rammevilkårene for norsk næringsliv bl.a. gjennom skatte- og avgiftslette
og en gjennomgripende omlegging av hele økonomien i en mer miljøvennlig
retning, heller enn en ensidig økning av offentlige utgifter og
skatteskjerpelser for næringslivet slik Regjeringen legger opp til,
vil være et bedre virkemiddel for at styringsrenten skal kunne gå
ytterligere ned.
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig
sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge
langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Pensjonsfondet består av to deler, Statens pensjonsfond – Norge
(tidligere Folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond – Utland (tidligere
Statens petroleumsfond). Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres
i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland. Den årlige overføringen
fra fondet til statsbudsjettet skal dekke det oljekorrigerte underskuddet,
slik det anslås i nysaldert budsjett.
I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget
gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet
fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative
forvaltningen i Norges Bank (Statens pensjonsfond – Utland) og Folketrygdfondet
(Statens pensjonsfond – Norge). Fondet skal forvaltes med sikte
på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Slik
kan også framtidige generasjoner få glede av petroleumsinntektene.
Samtidig har staten som investor et medansvar for hvordan selskapene
fondet er investert i, opptrer. Regjeringen legger derfor vekt på
at eierskapet i disse selskapene utøves med sikte på å fremme ansvarlig
opptreden med respekt for menneskerettigheter og miljø.
I stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2006, St.meld. nr. 24 (2006–2007), varslet Regjeringen at den
ville evaluere de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond
– Utland. Formålet med evalueringen er å vurdere om retningslinjene
har virket etter hensikten, bevare bred politisk oppslutning om
retningslinjene, samt fange opp innspill som kan være med på å styrke
fondets profil som en samfunnsansvarlig investor. Regjeringen tar
sikte på å legge vurderingene fram for Stortinget våren 2009.
I St.meld. nr. 24 (2006–2007) og St.meld. nr.
16 (2007–2008) la departementet opp til flere endringer i investeringsstrategien
for Statens pensjonsfond – Utland. Fondets aksjeandel er vedtatt
økt fra 40 pst. til 60 pst., referanseindeksen for fondets aksjeinvesteringer
er besluttet utvidet med små selskaper og framvoksende markeder,
og det er lagt opp til å plassere inntil 5 pst. av fondets kapital
i eiendomsinvesteringer.
Gjennom føringen av disse endringene er omtalt i
kapittel 5 i meldingen, som også gjør rede for avkastningen av investeringene
i Statens pensjonsfond i en periode preget av uro i finansielle
markeder.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland
og Statens pensjonsfond – Norge. Oppbyggingen av kapital i Statens
pensjonsfond – Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje-
og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer i utlandet.
Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger i oljeprisen. Midlene
i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet
etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det "oljekorrigerte
budsjettunderskuddet". Avsetningen av fondsmidler inngår i en helhetlig
budsjettprosess og synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter.
Fondsoppbyggingen gjenspeiler dermed det faktiske
overskuddet på statsbudsjettet. Retningslinjene for budsjettpolitikken
(handlingsregelen) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning
av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslått til
4. pst. av realkapitalen.
Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember
2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens petroleumsfond
og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene benyttet for
en slik etablering var at Statens pensjonsfond skal understøtte
statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter
samt underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Opprettelsen av Statens pensjonsfond var i realiteten
kun en navnereform, og kapitalen som er bundet opp i fondet er ikke
øremerket dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er
prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid
at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets
midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter
derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens pensjonsfond.
Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil iht.
Regjeringens anslag utgjøre 2 915 mrd. kroner ved utgangen av 2009.
Økningen fra 2008 er beregnet å være på 501 mrd. kroner. Regjeringens
egne beregninger viser at Statens pensjonsfond innen 2015 vil nærme
seg 5 000 mrd. kroner. Per innbygger vil dette da utgjøre ca. 1
mill. kroner.
Disse medlemmer deler Regjeringens betraktninger
om at kapitalen i Statens pensjonsfond kun kan benyttes en gang,
mens realavkastningen kan brukes hvert år uten at formuesverdien
reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot ikke at en slik bruk
av petroleumsinntektene nødvendigvis er den mest samfunnsøkonomisk
lønnsomme. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger understreket
at investeringer i realkapital i form av nasjonal infrastruktur
i svært mange tilfeller vil gi en langt høyere avkastning på sikt
enn passivt eierskap i utenlandske bedrifter. Investeringer i eksempelvis samferdselsprosjekter
og forskning og teknologiutvikling innenfor petroleumsnæringen vil
kunne danne grunnlag for økt økonomisk vekst, og samtidig sikre
oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier den dagen olje-
og gassforekomstene er ferdig utnyttet.
Stortinget vedtok i juni i fjor at Statens pensjonsfond
– Utland kan øke andelen av aksjer i fondet fra 40 pst. til 60 pst.,
og at investeringen i obligasjoner kan reduseres tilsvarende. Disse
medlemmer gikk imot denne endringen.
Disse medlemmer fremhevet i den
forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at
den historiske fremstillingen av aksjemarkedet gir et lite korrekt
bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen
hevder å investere i et 100 års perspektiv endrer ikke dette bildet. Disse
medlemmer understreker at dersom man gjør en bredere analyse
av ekstreme hendelser og effekten av disse i andre land, så vil
konklusjonen bli svært annerledes. En majoritet av verdens land
har i løpet av siste 100 års periode opplevd politiske, sosiale
og økonomiske omveltninger som ville ha gjort at samtlige aksjeinvesteringer
ville ha gått tapt.
Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende
globale investeringsportefølje anser disse medlemmer at
fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne selge seg ut av markeder
som står i fare for å bli rammet av indre eller ytre omveltninger.
I de tilfeller hvor det "blir trangt i døra" for å komme seg ut av
spesifikke selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske
styringsstruktur hindre raske og nødvendige beslutninger. Disse
medlemmer mener også at Regjeringens risikoanalyse i for
stor grad vektlegger de historiske erfaringene som dramatiske hendelser
har hatt på utviklingen på verdens børser, og mener Regjeringen
undervurderer de potensielle konsekvensene av fremtidige dramatiske hendelser.
Den globale finanskrisen som verden i dag opplever
viser at Regjeringens beslutning om å øke pensjonsfondets risikoprofil
var svært uklok. Pensjonsfondet har tatt store tap på sine investeringer
i aksjemarkedet, mens fondets investeringer i mindre risikoutsatte
statsobligasjoner har gitt en positiv avkastning også i disse turbulente
tider.
Fremskrittspartiet ønsker følgende investeringsprofil
på Statens pensjonsfond – Utland: 50 pst. obligasjoner – 40 pst.
aksjer – 10 pst. eiendom.
I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond
– Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse
medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte
fellesskapets verdier på. Fremskrittspartiet fremmet derfor i juni
i fjor forslag om at Regjeringen utreder mulighetene for å etablere et
norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene som foretas
gjennom Statens pensjonsfond – Utland.
Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag
er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte vår nye
ressurs til også å bygge opp et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse
medlemmer påpekte at kan dette gjøres ved at det stilles
krav til utenlandske forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet
i Norge eller at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig
som selskapene forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom
en slik strategi iverksettes vil Norge kunne utvikles til å bli
Nordens finanssentrum. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil være at
også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere seg
i Norge.
Frihandel og markedsøkonomi har gjennom tidene
hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom. Rigid
politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Fremskrittspartiet
har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring for hvordan
Regjeringen forsøker å "temme" markedskreftene gjennom til stadighet
å øke omfanget av Statens pensjonsfonds etiske retningslinjer. Rigid
og selektiv praktisering av etiske retningslinjer er ikke til hjelp
for verdens fattige, men bidrar tvert imot til mindre vekst og velstand
i de landenes som rammes.
Regjeringens politikk er i realiteten en form
for "etikk-imperialisme", hvor blant annet bedrifter i land som
må ta sine beslutninger i lys av sitt globale ansvar blir pålagt
å følge Norges subjektive og selektive syn på etikk. Videre er det
betenkelig at bedrifter i land som er på et langt lavere økonomisk
utviklingsnivå enn Norge ikke får nye godt av våre investeringer
fordi de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges regjering
setter. Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget andre
lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde derfor
heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene som
har til oppgave å overvåke internasjonal handel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
disse medlemmers merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett,
pkt. 2.1.2.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et
hovedmål for Regjeringen er å legge til rette for et inkluderende
arbeidsliv der alle kan delta. Selv om det nå er tegn til avmatning
i norsk økonomi, forventes arbeidsmarkedet å være relativt stramt
også i tiden framover. Sysselsettingspolitikken er viktig både i arbeidet
med å mobilisere ubenyttede arbeidskraftreserver og for å styrke
tilknytningen til arbeidsmarkedet for grupper i randsonen av yrkeslivet.
Ikke minst er dette viktig på lengre sikt, fordi aldringen av befolkningen
trekker i retning av redusert vekst i arbeidsstyrken. Samtidig er
sykefraværet og andelen uføretrygdede høyt i Norge sammenliknet
med gjennomsnittet for andre OECD-land. Om lag 1/5 av befolkningen
i yrkesaktiv alder er i dag på ulike helserelaterte ordninger eller
AFP. Dette tilsier at det er et potensial for økning i yrkesdeltakelsen.
Regjeringen vil legge til rette for aktiv jobbsøking
og formidling til arbeid. Arbeids- og velferdsetatens virkemidler
må innrettes mot tett oppfølging og nødvendig bistand til arbeidssøkere.
Arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe personer som har behov for å forbedre
sine kvalifikasjoner og som trenger særskilt bistand for å komme
i arbeid. Slike tiltak inngår derfor som sentrale elementer i Regjeringens
handlingsplan mot fattigdom, herunder kvalifiseringsprogrammet,
og i handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.
Regjeringens budsjettforslag gir rom for et samlet tiltaksnivå på
om lag 68 000 plasser i 2009. Det foreslåtte tiltaksnivået gir rom
for økt tiltaksinnsats overfor deltakere på kvalifiseringsprogrammet,
samt en utvidelse av forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd.
Regjeringen ønsker å styrke innsatsen overfor ungdom ved å innføre
en garanti fra 2009 som skal sikre at personer i aldersgruppen 20–24
år som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer,
tilbys arbeidsmarkedstiltak. Dessuten videreføres ungdomsgarantien
som innebærer at personer under 20 år uten jobb eller skoleplass,
skal tilbys arbeidsmarkedstiltak.
Det foreslås å innføre en ny midlertidig inntektssikringsordning
– arbeidsavklaringspenger – som erstatning for dagens rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Det tas sikte på
at denne endringen trer i kraft 1. mai 2009. Dette skal bidra til
å lette stønadsforvaltningen og dermed frigjøre ressurser for oppfølgingsarbeidet
i Arbeids- og velferdsetaten.
Regjeringen ønsker å stimulere til forlenget arbeidsinnsats
blant eldre arbeidstakere. Med dagens regelverk reduseres alderspensjonen
med 40 pst. av arbeidsinntekt over to ganger grunnbeløpet for 68-
og 69-åringer. Regjeringen fjernet avkortingsregelen for 67-åringer
fra 1. januar 2008, og foreslår nå å følge opp denne endringen ved
å oppheve avkortingsreglene for 68-åringer fra 1. januar 2009. Dette
er i tråd med de prinsippene en har lagt vekt på i pensjonsreformen,
der det vil bli innført fleksibel pensjonering fra 62 år basert
på nøytral justering av årlig pensjon og uten avkorting mot eventuell
arbeidsinntekt.
Etter EØS-utvidelsen i 2004 har arbeidsinnvandringen
fra de nye EØS-landene økt sterkt. Dette har bidratt til å redusere
presstendensene i arbeidsmarkedet og forlenget konjunkturoppgangen.
I stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som ble lagt fram i vår,
foreslo Regjeringen en rekke tiltak for å sikre fortsatt god tilgang
på arbeidskraft fra utlandet. Tiltakene sikter bl.a. mot et enklere
og mer oversiktlig regelverk, en forenklet søknadsprosedyre og bedre informasjon,
og vil dermed gjøre det enklere både for arbeidsinnvandrerne selv
og for bedriftene som ønsker å rekruttere. Det er stor usikkerhet
knyttet til arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene framover.
Overgangsreglene som Norge sammen med de fleste andre EØS-land innførte
i 2004, utløper 1. mai 2009, med unntak av de som gjelder for Bulgaria
og Romania. Regjeringen anser det som viktig at arbeidsinnvandrere
tilbys ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Som en videreføring og forsterking
av arbeidet som ble varslet i Soria Moria-erklæringen, og som har
fått form blant annet gjennom den eksisterende handlingsplanen mot
sosial dumping fra mai 2006, legger Regjeringen nå fram en ny handlingsplan
mot sosial dumping.
Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt
til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet
enn de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske
landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad
og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet
gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag
for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi.
En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i
konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen
holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på
konkurranseutsatt virksomhet over tid. Etter hvert har kostnadsnivået blitt
klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene
i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne
vil fortsette å øke både i år og neste år. Hensynet til en balansert
utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for gjennomføringen
av inntektsoppgjørene både i 2009 og de påfølgende årene. Regjeringen
understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes
eget ansvar.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet
er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at den norske økonomien nå står
foran et vendepunkt. En lang periode med økonomisk vekst er i ferd
med å snu, og alle rapporter og analyser tyder på økt arbeidsledighet
og en markert økning i antall konkurser i norsk næringsliv. Disse
medlemmer stiller seg derfor noe undrende til at Regjeringen
har lagt fram et budsjettforslag for 2009 som i realiteten innebærer
at finanskrisen ikke i nevneverdig grad skal få konsekvenser for
Norge. Ekstra spesielt blir det etter disse medlemmers syn
at Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olaf Lundteigen på
radioprogrammet "politisk kvarter" 11. november i år kritiserer
opposisjonen for ikke å gjøre mer for å møte krisen når vi ser hvordan
finanskrisen har utviklet seg, fordi Regjeringen har lagt fram "et
budsjett ut i fra sin tids forutsetning."
Disse medlemmer imøteser på denne
bakgrunn regjeringspartienes tiltak utover Regjeringens forslag
for å møte finanskrisen.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et av verdens høyeste kostnadsnivå. Dette stiller ekstra krav
til omstillingsevne og kompetanse. I en situasjon hvor de internasjonale
markedsforholdene vil bli mer krevende, er det viktig å iverksette
tiltak som styrker bedriftenes internasjonale konkurranseevne.
Det foreliggende forslag til statsbudsjett er
etter disse medlemmers syn ikke godt nok tilpasset situasjonen.
Det gir en ekspansiv effekt gjennom økt aktivitet særlig i offentlig
sektor, men er i for liten grad tilpasset behovet for å styrke det
private næringslivets evne til å møte utfordringene fremover. Heller
ikke i krisetider er all pengebruk god pengebruk.
Disse medlemmer stiller seg spesielt undrende
til at Regjeringen fortsetter sitt målrettede angrep på norske bedriftseiere.
Regjeringens medisin med å stramme inn skatteskruen overfor de som
vil investere og eie i norske bedrifter er helt feil i dagens situasjon
med uro på børser og finanskrise. For disse medlemmer er
det åpenbart at Regjeringen ønsker å redusere privat eierskap i
norsk næringsliv, med den konsekvens det vil ha for sysselsettings-
og inntektspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett, avsnitt 2.1.2 over.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at utfordringen i norsk økonomi helt siden 2005 har vært mangel
på hender og ikke på penger. Mangelen på arbeidskraft har presset
opp både kostnader og renter. Nå snur de økonomiske utsiktene. For
2009 og 2010 varsles nå økende arbeidsledighet i Norge. Norge sliter
allerede med et omfattende utenforskap i norsk arbeidsliv, med over
700 000 mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet.
Mange av dem er bare midlertidig ute av arbeidsmarkedet. Men det
er urovekkende at en økende andel ser ut til å være stengt ute på
varig basis.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett fremmer en rekke tiltak for å skape
et bedre, tryggere og mer inkluderende arbeidsliv. Noe av det viktigste
Høyre gjør er å føre en skatte- og næringspolitikk som bidrar til
å trygge arbeidsplassene og legge til rette for å skape nye. De som
risikerer å miste jobben i 2009 trenger en ny jobb, ikke en tiltaksplass.
Tall fra SSB underbygger at skattelette gjør at vi jobber mer og
forbruker mer, noe som er viktig for å stimulere aktivitet i økonomien.
Av denne grunn fungerer i praksis Regjeringens skatteskjerpelser
som et angrep på norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det er
viktig at bedriftene har tilgang på kvalifisert og kompetent arbeidskraft
– også i trangere økonomiske tider. Det gjelder også for offentlig
sektor. Derfor satser Høyre på kvalifiseringstiltak, rekruttering,
basiskompetanse i arbeidslivet og seniortiltak. "Program for basiskompetanse
i arbeidslivet" er et viktig og nødvendig tiltak for å sikre at
voksne med manglende ferdigheter innen lesing, skriving, regning
og bruk av IKT kan få hjelp. Programmet ble opprettet av regjeringen
Bondevik II og er særlig rettet mot dem med lavest utdanning. Disse
medlemmer foreslår å øke bevilgningen til dette formålet
med hele 100 mill. kroner. Gode og trygge arbeidsplasser oppstår
også i dårligere tider, og da må det satses politisk på at det finnes
folk som kan ta disse jobbene. Det er å sløse med samfunnets ressurser
når arbeidsledige ikke kan ta gode og lønnsomme jobber, fordi de
mangler nødvendig kompetanse.
Disse medlemmer vil
belønne aktivitet, ikke passivitet. Disse medlemmer vil
øke minstefradraget med 3 500 kroner. Dette er et skattekutt som både
styrker økonomien til de lavtlønte, og som gjør det mer lønnsomt
å arbeide mer – for eksempel ved å gå fra deltid til heltid. Det
skal også bli lettere å kombinere trygd og arbeid. Disse
medlemmer vil satse på tiltak for å få ned sykefraværet.
Disse medlemmer vil gjøre det
mer attraktivt for eldre å holde seg lenger i arbeid. Derfor fjerner disse
medlemmer avkortingsregelen også for 69-åringer, og gir
en skattelette på 6 000 kroner for alle mellom 62 og 67 år som velger
å jobbe. Dette vil motvirke at stadig flere går av med AFP allerede
ved 62 år. Det er betydelige samfunnsøkonomiske gevinster ved at
eldre blir stående lenger i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
det fortsatt er et behov for kompetent arbeidskraft i flere sektorer, både
i det private og offentlige. Modernisering av offentlig sektor er
et viktig tiltak for å bruke ressursene mer effektivt, og frigjøre
arbeidskraft til bl.a. tjenester innen helse og omsorgssektoren.
Her vil behovet øke dramatisk i årene fremover. I tillegg fremmer
vi konkrete seniortiltak innenfor skole og politi, samt rekrutteringstiltak
for å få lærere fra andre yrker inn i skolen. Norge må sikre nødvendig arbeidsinnvandring,
og gjøre oss til et attraktivt land for forskere og kompetente arbeidere
som kan bidra til å løfte norske bedrifter og forskningsmiljøer. Disse
medlemmer foreslår å oppheve overgangsreglene som gjelder
arbeidstakere fra de nye EU-landene. Disse medlemmer vil
gjøre det enklere for bedrifter å hente kompetent arbeidskraft og
innføre et "fast track"-system for forhåndsgodkjente bedrifter og
for forskere.
Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag fremmer 32 tiltak
for å skape et tryggere og mer inkluderende arbeidsmarked. Disse
tiltakene må også sees i sammenheng med de positive effektene Høyres
skatte- og næringspolitikk vil ha for arbeidsmarkedet.
Det skal lønne seg
å jobbe
1. Øke minstefradraget
med 3 500 kroner – skattekutt på vanlige lønnsinntekter.
2. Innslagspunktet i toppskatten trinn
1 økes fra 441 000 kroner til 455 000 kroner.
3. 6 000 kroner i skattekutt til eldre
arbeidstakere mellom 62 og 67 som velger å arbeide fremfor gå av
med AFP-pensjon.
4. Litt mindre gunstig å gå av med AFP
som 62-åring ved at trygdeavgiften økes fra 3,0 pst. til 5,4 pst.
5. Fjerne avkortingen i pensjon for både
68- og 69-åringer som velger å arbeide, så de får beholde pensjonen
ved siden av arbeidsinntekt.
Fra trygd til arbeid
6. Innføre en "tax-credit"-ordning
som sikrer at det alltid lønner seg å være i jobb, fremfor å være
trygdet. For en trygdemottager med flere barn kan overgang til arbeid
føre til nedgang i levestandard. I en periode bør en som går fra
trygd til arbeid kunne beholde barnetillegget. Kombinert med lavere
skatt på lave og middels inntekter vil incentivene for arbeid øke
betydelig.
7. NAV-utvidelse av trygdelegeordningen, omorganisering
av praksis. Tiltak mot langtidssykefravær og uføretrygding. Utvidet bruk
av trygdeleger. Trygdeleger kommer inn i trygdeløpet tidligere,
uføretrygd som lønnstilskudd utvides, m.m.
8. Tiltak for trygdede og uføre, tiltak
på arbeidsplassen, prosjektstøtte til tiltak på arbeidsplass for
å unngå uføretrygding og langtids sykemelding.
9. Flere tiltaksplasser for yrkeshemmede.
10. Program for basiskompetanse i arbeidslivet styrkes
med 100 mill. kroner.
11. Arbeidstrening: stimulere til lavterskeltilbud som
Grønn omsorg/Inn på tunet for psykisk syke og rusmisbrukere.
12. "Snu i døra"-tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere
arbeidstrening.
13. Tilskuddsordning for barnevernsbarn
med tiltak i bedrift.
14. Mulighet for å gå ned til 20 pst. uføregrad
for å kombinere arbeid med trygd.
15. Økt satsing på rehabilitering og opptreningsinstitusjoner.
16. Innføre skattefritak for fordelen av
arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.
17. Avvikle ventelønnsordningen for nye
tilfeller.
Tiltak for å redusere sykefraværet
18. Aktivt tiltak
i samarbeid mellom bedrift og NAV etter 3 måneders fravær.
19. Arbeidsevneavklaring innen seks måneders fravær,
for å finne svar på om den sykmeldte kan komme tilbake til tidligere
arbeidsplass.
20. Ny vurdering etter 6 måneders fravær,
sykemelding foretas av annen lege enn fastlegen (trygdelege)
21. Etter seks måneders sykefravær: Aktiv
attføring for overgang til annet arbeid enn det en er sykmeldt fra.
22. Større bruk av attføringsmidler i sykefraværsperioden.
23. Gradert sykmelding som hovedregel,
med fokus på friskmelding – "hvor frisk er du, og hva kan "vi" bidra
med for at du skal fortsette i arbeid?"
24. Større ansvarliggjøring av den som
sykmelder, sterkere sanksjoner overfor den som bryter sykmeldingsvilkårene.
Tiltak for å skaffe arbeidskraft og kompetanse
25. Seniortiltak
for realfagslærere.
26. Rekrutteringstiltak lærere i andre
yrker.
27. Studielånsavskriving lærerstudenter.
28. Seniortiltak i politiet.
29. Tilby gratis barnehagetilbud til personer under
Introduksjonsordningen. Dette vil gjøre at flere innvandrere lettere
kan komme i jobb.
30. Snarest mulig fjerne overgangsreglene
i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.
31. Innføre et "fast-track"-system hvor
bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekrutter utenlandske faglærte/spesialister
og gi dem mulighet til å begynne å arbeide mens UDI behandler søknaden,
og tilsvarende for forskere.
32. Halvere arbeidsgiveravgiften for nye
lærlinger fra 1. juli.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til de kraftige endringene i prognosene
for den økonomiske utviklingen som både Statistisk sentralbyrå,
Norges Bank, og også IMF og OECD har foretatt i tiden etter at statsbudsjettet
ble lagt fram. Det er svært sannsynlig at statsbudsjettet er bygget
på prognoser som er for optimistisk når det gjelder utviklingen
i 2009 og 2010. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti gjentatte ganger etter at statsbudsjettet ble lagt fram
har etterlyst en revidert tiltaksplan mot økt ledighet, uten at
Regjeringen har etterkommet oppfordringen. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti på ingen måte er alene om en slik oppfordring. Dette
medlem viser for eksempel til uttalelsen fra forbundsstyret
i Fellesforbundet 28. oktober, hvor det heter:
"Etter forbundsstyrets syn er det helt nødvendig at
det utarbeides en beredskapsplan som raskt kan settes i verk dersom
de dystre utsiktene framover slår til."
Som det aller første tiltaket Fellesforbundet anbefaler
i en slik plan, er:
"Øke investeringene i bygg og anlegg med særlig vekt
på rehabilitering. Det kan legges inn mer midler til flere omsorgsboliger,
studentboliger og barnehager, og flere områder enn skolebygg og
svømmeanlegg bør komme inn under ordninga med rentefri lån. Det
er et stort behov for rehabilitering av offentlige bygg. Økte statlige
midler kan framskynde nødvendig rehabilitering og gi snarlig positiv
sysselsettingseffekt. Her kan tiltak komme i gang svært raskt. Husbankens
lånerammer bør utvides. Ytterligere økning i bevilgningene til samferdsel
kan bidra til at flere planlagte prosjekter virkeliggjøres raskere."
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett inneholder akkurat de tiltakene
som etterlyses. Hovedelementet i Kristelig Folkepartis satsing mot
økt ledighet er økte vedlikeholds- og investeringsmidler både til
kommunesektoren og til samferdselsetatene, økte tilskudd til bygging
av omsorgsboliger, og en sterk økning av rammene for Husbankens
rentefrie lån til rehabilitering/investeringer i skolebygg/svømmehaller
og kirkebygg. Kristelig Folkeparti deler Fellesforbundets oppfatning
om at dette vil være et målrettet tiltak mot ledighet som kan iverksettes
raskt, gi rask sysselsettingseffekt, og uansett være en meget fornuftig anvendelse
av offentlige midler.
Dette medlem viser også til at
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett inneholder flere andre
elementer som kan stimulere til sysselsetting. Det satses betydelig
på lærlinger, både gjennom reduksjon av arbeidsgiveravgift og økte
tilskuddssatser. Det foreslås reduserte avskrivningssatser, for øvrig
også i tråd med anbefalingene fra Fellesforbundet. Og det stimuleres
sterkere til arbeid gjennom skattesystemet for grupper som det er
grunn har et arbeidstilbud som er særlig sensitivt for skatteendringer
– som studenter (gjennom økt frikortgrense) og seniorer (gjennom
skattefradrag for personer uten pensjonsinntekt i alderen 62–67
år, og fjerning av avkorting av pensjon mot inntekt for aldersgruppen 69–70
år).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at vi trenger en målrettet satsing på framtiden; et gjennomgripende
skatteskifte i miljøvennlig retning, satsing på forskning innenfor
miljø, klima og næringsutvikling og en konsentrert satsing på vekst
i klima- og miljøarbeidsplasser. Dette medlem har som
målsetting å få utviklet en like god leverandørindustri innenfor
klima og fornybar energi som vi har for olje og gass-sektoren.
Dette medlem etterlyser en reell
vilje til omstilling til en grønnere økonomi hos Regjeringen.
Dette medlem viser til at Venstre
derfor har lagt opp til en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene
for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt i sitt alternative
statsbudsjett. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige
næringslivet kombinert med en gjennomgripende satsing på utdanning
og forskning.
Dette medlem viser også til at
Venstre i sitt alternative budsjett fremmer en rekke tiltak for
å sikre eksisterende arbeidsplasser og legge til rette for å skape
nye. Venstre forslår mange tiltak for å bedre rammebetingelsene
for næringsliv og småbedrifter, bl.a. skattelettelser for næringslivet,
KapitalFUNN-ordning, økte satser i Skattefunn, økte avskrivingssatser,
eget minstefradrag for selvstendig næringsdrivende, lavere arbeidsgiveravgift
for lærlinger, samt reversering av alle næringsfiendtlige skatteskjerpende
forslag fra Regjeringen med en samlet påløpt ramme på 3,7 mrd. kroner.
Videre foreslår Venstre gjeninnføring av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats
i SkattFUNN-ordningen, økt næringsrettet forskning med 350 mill.
kroner utover Regjeringens forslag, styrking av de sosiale rettighetene
for selvstendig næringsdrivende, økt satsing på reiselivstiltak
og reduksjon i gebyrer fra Brønnøysundregistrene. I tillegg foreslår
Venstre en rekke tiltak som stimulerer til arbeidsinnsats gjennom
endringer i skatte- og trygdesystemene.
Etter dette medlems syn vil disse
tiltakene i sum være langt mer målrettet for å opprettholde en høy
sysselsetting og legge til rette for at flere nye bedrifter kan
startes, enn Regjeringens målrettede symbolpolitikk om "å ta de
rike". Resultatet av Regjeringens politikk er færre bedrifter, færre arbeidsplasser
og økt ledighet.
Full sysselsetting og god vekst i økonomien
krever at vi tar ressursene i bruk og anvender dem best mulig. Arbeidskraften
er vår viktigste ressurs. Det er derfor viktig at flest mulig får
delta i arbeidslivet. Både NAV-reformen og pensjonsreformen har
som siktemål å få flere personer til å stå i arbeid. Videre må det
legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet
og god lønnsomhet. For å sikre høy avkastning og inntekter til fellesskapet
må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig
effektivt innenfor rammene av en forsvarlig forvaltning.
En effektiv bruk av ressursene avhenger av at
de er priset riktig. Bruk av miljøressurser som ikke er belagt med
avgifter eller priset gjennom et kvotesystem, kan medføre at verdiskaping
og produktivitet overvurderes. Et revidert norsk kvotesystem for
klimagasser trådte i kraft i 2008 og vil innebære at markedets kvotepris
vil være utslippskostnaden for de aktivitetene som er omfattet.
Regjeringen legger særlig vekt på:
Fornying av offentlig
sektor, både bedre tjenester og mer effektiv ressursutnyttelse.
Regjeringens strategi for fornyingsarbeidet som ble lagt fram høsten
2007, bygger på åpenhet, medvirkning og deltakelse fra innbyggerne.
Å legge til rette for innovasjon i næringslivet
og offentlig sektor. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått
en betydelig økning i bevilgningene til forskning og utvikling,
jf. omtalen av viktige prioriteringer på budsjettets utgiftsside.
Regjeringen vil legge fram stortingsmeldinger om henholdsvis innovasjon
og forskning.
Effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse
i den delen av økonomien som er egnet for markedsbaserte løsninger.
Konkurranseloven er viktig for å hindre konkurransebegrensende avtaler
mellom foretak eller at et dominerende foretak misbruker sin markedsmakt.
I noen produktmarkeder er det nødvendig med særskilt regulering
utover konkurranseloven for å sikre effektiv ressursbruk eller for
å ivareta ulike samfunnshensyn, bl.a. for utnytting av naturressurser og
tilgang til nettverkstilknyttede tjenester (elektrisitet, elektronisk
kommunikasjon, jernbane mv.).
Forenkling av offentlig regelverk. Forenklingstiltak
og elektroniske tjenester bidrar til å redusere administrative kostnader,
til større forutsigbarhet for brukerne og til mer effektiv gjennomføring
av offentlige tiltak. Nærings- og handelsdepartementet la fram handlingsplanen
"Tid for nyskaping og produksjon" i august 2008, med over 120 konkrete
tiltak for forenkling av regelverk som berører næringslivet.
Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i
produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel
6 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at det er et viktig politisk
mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved
å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte
innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet,
samt å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer ønsker å etablere
en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat
og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene
hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og
det har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes
styrke etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring,
og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave
som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse
medlemmer viser til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå
vil føre til betydelige besparelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves
av byråkrater hos Fylkesmannen på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol
som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at Fylkesmannens
innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.
Disse medlemmer mener det må
være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke
er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det
voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på
grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse
medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter
i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering
og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse
dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige
virksomheter. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til sitt forslag om uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13
(2006–2007) og forslaget om nøytral merverdiavgift i Dokument nr.
8:84 (2006–2007).
Disse medlemmer ønsker å reformere
statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig
at staten gjennom Statsbygg eier eiendommer og bygg for 30 mrd.
kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at dette
er en oppgave som private aktører i det frie markedet kan gjøre
billigere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å
sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og budsjetterer
med 1 mrd. kroner i salgsinntekter i 2009.
Disse medlemmer ønsker en omlegging
av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert
regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel
synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold.
Bærekraftig utvikling innebærer å ivareta den nåværende
generasjons behov uten å undergrave mulighetene for kommende generasjoner
til å tilfredsstille sine behov. FN har slått fast at hovedutfordringene
for en slik utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det
biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning
av miljøgifter. For å takle miljø- og fattigdomsutfordringene må miljøbelastningen
fra økonomisk aktivitet reduseres. Regjeringen ønsker at Norge skal
være et foregangsland for miljø og bærekraftig utvikling.
I meldingen rapporterer Regjeringen om sitt arbeid
for bærekraftig utvikling, herunder oppfølgingen av bærekraftstrategien
som ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet 2008. Indikatorene for utviklingen
i økonomien, sysselsettingen og den menneskelige kapitalen utvikler
seg positivt. Sysselsettingen har økt sterkt og arbeidsledigheten
er lav. Inntektsfordelingen er blant de jevneste i verden, men det
har vært en svak tendens til økende ulikhet de siste to tiår.
Klimaspørsmålet og fattigdomsbekjempelse vil stå
sentralt i bærekraftarbeidet i tiden framover. I 2007 la Regjeringen
fram en klimamelding med ambisiøse mål. Med utgangspunkt i denne
ble det i januar 2008 inngått et forlik om klimapolitikken mellom
regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. I
forliket sluttet partiene seg til klimameldingen, og det var enighet
om ytterligere styrking av ambisjoner, mål og virkemidler.
Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelse under
Kyoto-avtalen. Fra og med 2008 omfattes om lag 70 pst. av de norske
klimagassutslippene av økonomiske virkemidler. Regjeringen vil bevilge
inntil 3 mrd. kroner årlig til arbeid mot avskoging i utviklingsland.
Regjeringen bidrar aktivt i det internasjonale arbeidet
med å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale i København
høsten 2009, som omfatter så mange land og sektorer som mulig. Den
nye avtalen bør innrettes slik at 2-gradersmålet kan nås og inkludere
tiltak mot avskoging, samarbeid om teknologi og tilpasning til klimaendringer.
En vesentlig del av kostnadene bør bæres av industrilandene.
Å ta vare på naturen og sikre det biologiske mangfoldet
henger nøye sammen. Internasjonalt vil tiltak mot avskoging bidra
til å bevare mange arter.
Norsk bistand har aldri tidligere økt så mye beløpsmessig
fra et år til et annet som i forslaget til statsbudsjett for 2009.
Forslaget innebærer at bistanden økes til 26,2 mrd. kroner, som
utgjør 1 pst. av anslått BNI. Nominelt utgjør økningen 3,9 mrd.
kroner, eller 17,5 pst., målt i forhold til nivået i saldert budsjett
2008. Handelen med utviklingsland har også økt de siste årene.
Regjeringen ønsker å videreutvikle et godt samarbeid
mellom organisasjoner og myndigheter om bærekraftig utvikling. Det
er derfor opprettet et nytt forum for diskusjon av spørsmål knyttet
til oppfølgingen av bærekraftstrategien. Fangst og sikker lagring
av karbon, bærekraftig forbruk og næringslivets rolle i arbeidet
har vært blant temaene i 2008.
Regjeringens arbeid for bærekraftig utvikling
er omtalt i kapittel 7 i meldingen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre tar omtalen fra Regjeringen til etterretning
og konstaterer at klimaforliket som Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre etter lang tautrekking fikk regjeringspartiene med på,
har medført en betydelig vekst i satsingen på miljø- og klimatiltak
i forslaget til statsbudsjett for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at konseptet bærekraftig utvikling ofte brukes for å forsvare statlige
intervensjoner i markedet, herunder mer byråkrati, reguleringer,
kartellisering og proteksjonisme.
Disse medlemmer vil understreke
at konseptet bærekraftig utvikling er blitt kritisert fra flere
hold for med hensikt å være vagt samt vanskelig å definere. Disse
medlemmer vil samtidig ta avstand fra de som hevder at økonomisk
vekst er et nullsumspill, både i forhold til u-landene og i forhold
til fremtidige generasjoner. Økonomisk vekst står ikke i motsetning
til bærekraftig utvikling. Det er dens forutsetning.
Disse medlemmer viser i så måte
til følgende uttalelse fra Indira Gandhi på FNs miljøkonferanse
i Stockholm i 1972: "poverty is the greatest polluter and the struggle
against poverty is also a struggle for a better environment".
Bærekraftig utvikling må ikke bli et hinder
for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon ved å frata u-landene
mulighetene til utvikling. Disse medlemmer vil understreke
at de verste miljøtruslene mot menneskeheten er ikke et resultat
av teknikk og velstand, men en konsekvens av fraværet av disse.
Disse medlemmer vil understreke
sammenhengen mellom eiendomsrettigheter og bærekraftig utvikling.
Fravær av eiendomsrettigheter gjør at mange fattige mennesker ikke
kan ekspandere og dermed komme seg ut av fattigdom. Afrika og Latin-Amerika
er de to områdene hvor eiendsomsrettigheten står svakest. Bærekraftig
utvikling er bare mulig i samfunn preget av rettsikkerhet og hvor
eiendomsrettighettighetene er beskyttet av loven.
Disse medlemmer mener at en fri
og åpen verdenshandel med frie, åpne økonomier hvor grunnleggende
menneskerettigheter blir respektert, er en av de viktigste forklaringene
på teknologiske fremskritt og fattigdomsreduksjon.
Disse medlemmer viser til rapporten
"Global Inequality Fades as the Global Economy Grows" av professor
Xavier Sala-i-Martin ved Columbia University, som fremholder at
fattigdomsraten målt ved mindre enn 1 USD per dag falt fra 15,4
pst. av verdens befolkning i 1970 til 5,7 pst. av verdens befolkning
i 2000. Dette viser at globaliseringsmotstanderne tar feil, at globaliseringen
ikke er et nullsumspill og at det blir stadig mindre inntektsforskjeller
i verden.
Det er disse medlemmers mening
at en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at
utviklingslandene i fremtiden skal kunne klare seg uten bistand. Disse
medlemmer viser til forsker Ivar Gaasland ved Samfunns-
og næringslivsforskning som påpeker at en familie på fire personer
kan spare 6 400 kroner i året dersom Norge fjerner all toll på importert
mat. Disse medlemmer viser samtidig til en redegjørelse
for FNs Generalforsamling 30. oktober 2006 av Gary Clyde Hufbauer fra
Peterson Institute for International Economics, som fremhever at
400 millioner mennesker i Afrika, Asia og Latin-Amerika vil hindres
i å løftes ut av fattigdommen dersom Doha-runden ikke lykkes. Disse
medlemmer mener dette bekrefter at frihandel er en "vinn-vinn"
situasjon både for norske forbrukere og borgere i utviklingslandene.
Disse medlemmer mener handel
med virtuelt vann i form av landbruksprodukter har avhjulpet vann-
og matkriser og bidratt til bærekraftig utvikling i flere land i
Midtøsten og Nord-Afrika.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) foreslår å sette av 1 796 795
kroner til miljø og bærekraftig utvikling. Det er disse medlemmers generelle
mening at utslippsreduserende tiltak bør iverksettes i land hvor kostnadseffektiviteten
er størst. Regjeringens klima- og skogsatsing reiser imidlertid
flere viktige problemstillinger knyttet blant annet til nasjonalt
eierskap versus donorkontroll, fungibilitet, korrupsjon, måling
av effekter samt kausalitet. Det er disse medlemmers mening at
disse problemstillingene ikke i tilstrekkelig grad belyses i Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2009. Det er videre disse medlemmers oppfatning
at Regjeringens satsing bygger på to motstridende hensyn:
"Begrunnelsen for initiativet er at innsatsen vil
gi raske og kostnadseffektive reduksjoner i klimagassutslipp […]
tålmodighet, langsiktighet og vilje til prøving og feiling er viktige
elementer."
Disse medlemmer kan vanskelig
se for seg hvordan raske resultater lar seg forene med langsiktighet
og vilje til prøving og feiling.
Disse medlemmer er kritiske til
Regjeringens sterke fokus på 1-prosentmålet i bistanden og mener
kvalitet heller enn kvantitet bør være den avgjørende målestokken
i det bistandspolitiske engasjementet. Målet må være fattigdomsreduksjon
og utvikling, ikke mest mulig bistand. Disse medlemmer viser
til at frihandel de siste tiårene har løftet millioner av mennesker
ut av fattigdom i land som India, Kina, Malaysia og Thailand. Disse
medlemmer etterlyser studier som finner en klar samvariasjon
mellom bistand og økonomisk utvikling.
Disse medlemmer viser til at
verdens matvaresituasjon har preget nyhetsbildet i 2008 og deler synspunktene
til FNs Generalsekretær Ban Ki-Moon som under møtet i UNCTAD i Ghana
i 2008 advarte at matvarekrisen ikke måtte bli en unnskyldning for mer
proteksjonisme i verdenshandelen. Disse medlemmer viser
til at tilveksten i land som har satset på frihandel har vært tre
til seks ganger større enn i proteksjonistiske land.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens endringer i GSP-systemet i Statsbudsjettet for 2008 innebar
en svært beskjeden provenyeffekt på mellom 4 og 5 mill. kroner.
I så måte viser disse medlemmer til forslag fra Fremskrittspartiet
i St.prp. nr. 1 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009) om å fjerne
toll på varer fra alle utviklingsland (OECD-listen), tilsvarende
en provenyeffekt på 570 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til artikkelen
"Why Greens Should Love Trade" i det anerkjente tidsskriftet The
Economist som fremholder at frihandel bidrar til at jordens ressurser
anvendes så effektivt som mulig ettersom varer og tjenester produseres
der hvor forutsetningene er gode, og bidrar til mindre kostnader
og skade på miljøet.
Disse medlemmer understreker
at utviklingsland i fremtiden vil kreve og har rett til å få den samme
levestandard som vi har i vår del av verden. Dette vil kreve en
dobling i energibehovet i de nærmeste ti årene. En av de viktigste
virkemidlene for å få mennesker ut av fattigdommen på i dag er å
gi dem tilgang til energi. Dette vil føre til store utfordringer
i forhold til klimautfordringen. Disse medlemmer mener
derfor at Norge bør øke produksjonen av ren energi. Dette kan blant
annet gjøres ved å satse på fortsatt utbygging av ny vannkraft.
Det ligger også store potensialer i modernisering og utvidelse av eksisterende
kraftverk og økt utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk. Utbygging
av alternative energikilder slik som vindkraft, bølgekraft, solenergi og
liknende bør også prioriteres.
Disse medlemmer ser positivt
på kvotekjøp som mekanisme for å innfri Kyotoforpliktelsene. Samtidig
er økt bruk av nye fornybare energikilder et viktig bidrag for å
gjøre energibruken mer klimanøytral. Utviklingen og produksjon av
alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder
å skape nye arbeidsplasser.
Disse medlemmer er positive til
arbeidet mot en ny internasjonal klimaavtale, men vil understreke viktigheten
av at denne blant annet må legge stor vekt på teknologiutvikling,
for å sikre en bærekraftig utvikling når det gjelder energiproduksjon.
Norge bør derfor satse på forskning på alternative energikilder.
Det er også viktig at Norge ikke pålegger egen industri strengere
krav enn resten av EU, for å unngå karbonlekkasje til andre land
fordi industrien flytter ut.
Disse medlemmer mener petroleumsnæringen
er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting
i mange regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk
utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og
teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået
på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige,
forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre tar til etterretning at Regjeringen har økt den
samlede bistandsinnsatsen til 1 pst. av BNI. Dette er en måloppnåelse disse medlemmer støtter.
Den store veksten i bistandssatsingen kommer imidlertid i svært
liten grad de fattige i verden til gode, men er et resultat av et
økt antall asylsøkere til Norge og som følge av tiltak mot avskoging
i utviklingsland. Regjeringens forslag til samlet bevilgning til
internasjonal bistand i 2009 er om lag 26,2 mrd. kroner, hvorav
bevilgning til tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland utgjør
1,5 mrd. kroner. Utenom bevilgning til tiltak mot avskoging og skogforringelse
i utviklingsland, innebærer forslaget et bistandsbudsjett på om
lag 24,7 mrd. kroner. Dette utgjør 0,94 prosent av anslått BNI for
2009. Disse medlemmer mener at dette er i lite samsvar
med det som regjeringspartiene selv legger til grunn i klimaforlikets
pkt 3.1 hvor det står:
"Regjeringspartiene legger til grunn at den økte innsatsen
mot avskoging og klimatiltak i utviklingsland ikke skal gå på bekostning
av dagens norske innsats mot internasjonal fattigdom. Nivået for
innsatsen mot internasjonal fattigdom skal holdes på minst samme
reelle nivå som i 2008 i årene framover. Tiltak mot avskoging i
utviklingsland skal komme i tillegg til dette og blir en del av
en økende samlet norsk bistandsramme."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 forslo at
BNI-andelen økes til 0,98 pst. hvorav bevilgningen til tiltak mot
avskoging og skogforringelse utgjorde 225 mill. kroner eller 0,1
pst. av det totale bistandsbudsjettet. Disse medlemmer konstaterer
derfor at innsatsen mot internasjonal fattigdom ikke er på minst
samme reelle nivå i 2009 som det som lå til grunn for statsbudsjettet
i 2008.
Dersom en også ser bort fra den foreslåtte økningen
av flyktningutgifter i Norge som er godkjent som utviklingshjelp
(ODA), utgjør Regjeringens forslag bare 0,88 pst. av anslått BNI
i 2009.
Komiteens medlem fra Venstre mener imidlertid
Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er avtalt. Regjeringen
satser ikke tilstrekkelig på virkningsfulle tiltak for å innfri
de klimamålene som har fått bred tilslutning.
Dette medlem vil peke på at det
er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging St.meld. nr.
8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten, jf. Innst. S. nr. 225 (2005–2006).
Det satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser
i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen
på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette
medlem vil også vise til at Venstre foreslår økt innsats
innen klima- og miljøtiltak på alle rammeområder – totalt 972 mill.
kroner for 2009 – utover Regjeringens forslag, samt en økning i
kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
på 10 mrd. kroner. Dette medlem viser videre til
at Venstre foreslår også en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar
til et samlet skatteskifte på omlag 3 mrd. kroner og å øke kapitaloverføringen
til forskningsfondet med totalt 28 mrd. kroner i en strategisk satsning
på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. Denne satsingen vil være
avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.
Regjeringens politikk bygger på rettferdighet
og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og
utvikles, og Regjeringen vil styrke arbeidslivet som en arena der
alle kan delta. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale
velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes, samtidig
som miljøoppgavene løses og de økonomiske forskjellene reduseres.
Disse formålene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2009.
Barnehager. I løpet
av perioden 2006–2008 er det lagt til rette for etablering av nye
barnehageplasser til 40 000 barn, og det ligger an til at de aller
fleste kommunene vil ha full barnehagedekning ved utgangen av 2008.
Bevilgningene til barnehagene foreslås økt med 2,7 mrd. kroner fra
saldert budsjett 2008. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt
ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2008 til
2009. Regjeringen legger opp til at foreldrebetalingen skal holdes
på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer
1 750 2005-kroner. Lovfestet rett til barnehageplass innføres fra
2009. For å legge til rette for bedre kvalitet i barnehagene foreslår
Regjeringen at studiekapasiteten i førskolelærerutdanningen økes,
og at det opprettes 150 studieplasser i ettårig videreutdanning
i barnehagepedagogikk.
Grunnopplæringen. Regjeringen
vil innføre et varig system for etter- og videreutdanning av lærere og
rektorer, og rekrutteringen til læreryrket skal økes gjennom en
rekrutteringskampanje og andre tiltak. Det foreslås opprettet 180
nye studieplasser innen lærerutdanningen. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet
skal videreutvikles, blant annet gjennom nye kartleggingsprøver
på barnetrinnet og i videregående opplæring. Ordningen med forsterket
opplæring tilføres økte midler, og Regjeringen foreslår mer tid til
fysisk aktivitet på barnetrinnet. Regjeringen foreslår også å innføre
en ny åtteårig rentekompensasjonsordning til investeringer i og
rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Det tas sikte på at ordningen
skal ha en total ramme på 15 mrd. kroner. Det foreslås å innfase
2 mrd. kroner i ordningen i 2009 med en budsjetteffekt på 62 mill.
kroner.
Miljø. Regjeringens
miljøsatsing kommer til uttrykk på mange departementers budsjetter.
Det foreslås økte bevilgninger til CO2-håndtering og til kjøp av
klimakvoter for å oppfylle Kyoto-avtalen. Klimaforliket i Stortinget
følges opp med forslag om økte bevilgninger til blant annet forskning
og utvikling, jernbaneinvesteringer og bedre kollektivtransport
og mindre bilbruk i de større byene. Regjeringens varslede satsing
på tiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland følges
opp. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
foreslås økt med 10 mrd. kroner for å legge til rette for klimavennlig
omlegging av energibruk. I tillegg foreslås bevilgningene på Miljøverndepartements
budsjett økt til en rekke miljøtiltak i Norge, herunder til kulturminner,
bevaring av naturens mangfold og friluftsliv.
Forskning og høyere utdanning. Regjeringen foreslår
en samlet bevilgning til forskning og utvikling på om lag 19,7 mrd.
kroner i statsbudsjettet for 2009. Dette er en økning på nær 1,6
mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Bevilgningene til
høyere utdanning foreslås økt med 1,6 mrd. kroner i forhold til
saldert budsjett 2008. Tilstrekkelig tilgang på personale med doktorgrad
er en forutsetning for målrettet forskning av høy kvalitet, og Regjeringen
foreslår å opprette 200 nye rekrutteringsstillinger. I tillegg foreslås
satsen per stipendiatstilling økt med 25 pst. til 800 000 kroner.
Regjeringen foreslår å opprette regionale forskningsfond med en
samlet kapital på 6 mrd. kroner i 2009. Fondet for forskning og
nyskaping foreslås også økt med 6 mrd. kroner. Økt fondskapital
i 2009 vil bidra til å øke bevilgningene til forskning med knapt
600 mill. kroner i 2010. Regjeringen prioriterer forskningsinfrastruktur
gjennom økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr og igangsetting
av nye byggeprosjekter. Videre følger Regjeringen opp Klimaforliket
med 300 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare
energikilder og karbonfangst og ‑lagring i 2009.
Internasjonal bistand. Regjeringens
forslag innebærer at bevilgningene til internasjonal bistand økes med
3,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008, til 26,2 mrd. kroner.
De foreslåtte bevilgningene tilsvarer 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt
(BNI) i 2009, mot en bistandsandel på 0,98 pst. i saldert budsjett 2008.
Regjeringens varslede satsing på tiltak mot avskoging og skogforringelse
i utviklingsland følges opp.
Helse- og omsorgsformål. Helse-
og omsorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse
og er en hovedforutsetning for et godt samfunn. Regjeringens budsjettforslag
for 2009 vil gi rom for en vekst i helseforetakenes pasientbehandling
på 1,5 pst. fra anslått nivå i 2008. Basisbevilgningen økes med
til sammen 1,1 mrd. kroner for å lette omstillingsutfordringen i
helseforetakene og for å legge til rette for en toårig innfasing
av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene i tråd med
Magnussen-utvalgets innstilling. I tillegg økes bevilgningene til
helseforetakene med om lag 3,9 mrd. kroner fra saldert budsjett
2008 til dekning av økte pensjonskostnader. Opptrappingsplanen for
rusfeltet følges opp med en økning av bevilgningene fra 2008 til
2009 på 300 mill. kroner. Hovedsatsingsområdene i Omsorgsplan 2015,
herunder målet om 12 000 nye omsorgsplasser, følges aktivt opp i
2009-budsjettet. Regjeringen foreslår at det kan gis tilsagn om
investeringstilskudd til 1 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger
i 2009.
Innvandring og integrering. Regjeringen
foreslår en rekke tiltak for bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen,
herunder en bedre utlendingsforvaltning, økt kvalitet på tilbudet
i statlige mottak og et bedre tilbud til enslige mindreårige asylsøkere.
Arbeidet med et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen
videreføres og driftsbevilgningene til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda
foreslås økt med henholdsvis 177 mill. kroner og 110 mill. kroner
fra saldert budsjett 2008. Vertskommunetilskuddet videreføres på
et høyt nivå og integreringstilskuddet til kommunene foreslås økt
til 551 500 kroner for å bidra til kommunenes integreringsarbeid.
For å bidra til et godt tilbud til enslige mindreårige asylsøkere
tas det sikte på å etablere flere nye omsorgssentre for enslige
mindreårige asylsøkere under 15 år i 2008 og 2009.
Næringsliv. Regjeringen
legger til rette for en framtidsrettet næringsutvikling. Innsatsen
innen forskning og innovasjon styrkes blant annet gjennom økte bevilgninger
til utvikling av ny miljøteknologi og oppretting av et nytt designprogram.
Regjeringens maritime strategi og reiselivsstrategien følges opp. Det
foreslås økte bevilgninger til marin bioprospektering og til utbedring
av fiskerihavner. Innsatsen mot ulovlig, uregulert og urapportert
fiske trappes opp. Jordbruksavtalen for 2009 gir grunnlag for en videre
positiv utvikling i næringen og forsterker distriktsprofilen i næringspolitikken.
Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder,
forskning og utvikling av teknologi for karbonfangst- og lagring,
og en markert styrking av kapasiteten på konsesjonsbehandlingen
i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Næringsutvikling
i nord prioriteres gjennom blant annet en forsterket ressurskartlegging
i 2009.
Samferdselstiltak. Regjeringen
foreslår å bevilge nærmere 2,4 mrd. kroner mer i 2009 enn de årlige økonomiske
rammene for Nasjonal transportplan 2006–2015 (NTP) skulle tilsi.
Med dette forslaget vil bevilgningene til veg, jernbane og havner
ha fått et betydelig løft. For perioden 2006–2009 sett under ett vil
bevilgningene for veg og jernbane være nærmere 1,9 mrd. 2009-kroner
høyere enn de økonomiske planrammene i NTP. Bevilgningene til riksvegferjene
og rassikring av vegene har økt betydelig mer enn forutsatt i NTP.
Ingen tidligere regjering har oppfylt NTP-rammene. Klimaforliket
mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
følges opp på samferdselsområdet med forslag om økte bevilgninger
til jernbanen, etablering av Transnova-prosjektet og en dobling
av bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og
mindre bilbruk i byområdene.
Kultur. Gjennom en
historisk styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål gjennomfører
Regjeringen Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter
skal gå til kulturformål innen 2014. I forhold til saldert budsjett
2008 foreslår Regjeringen en samlet økning i bevilgningene til oppfølging
av Kulturløftet med vel 748 mill. kroner. Med dette er Regjeringen
i rute med opptrappingen av Kulturløftet.
Tiltak mot fattigdom. Det aller viktigste tiltaket mot
fattigdom er å legge til rette for at flest mulig som kan arbeide,
får jobb med en inntekt de kan leve av. Regjeringen legger derfor
opp til et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene i 2009. Innsatsen
overfor deltakere på kvalifiseringsprogrammet styrkes. Regjeringen
vil legge om og styrke bostøtteordningen. I budsjettet for 2009
foreslås det en bevilgningsøkning på 303 mill. kroner til innfasing
av ny bostøtteordning fra 1. juli. Fullt innfaset vil det nye bostøtteregelverket
medføre økt bostøtte på om lag 1 mrd. kroner årlig. Også tiltakene
mot rusmisbruk er viktige for å bedre levestandarden for vanskeligstilte. Regjeringen
foreslår videre å øke satsene i de statlige veiledende retningslinjene
for utmåling av stønad til livsopphold med 5 pst. i tillegg til
ordinær regulering i tråd med antatt vekst i konsumprisindeksen.
I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen en samlet økning
av bevilgningene til tiltak mot fattigdom på vel 1,2 mrd. kroner.
Som følge av den ekstraordinære økningen i folketrygdens minstepensjon
i trygdeoppgjøret for 2008 økes utbetalingene til dette formålet med
1,25 mrd. kroner i 2009.
Nordområdene. Norsk
nordområdepolitikk har som mål å trygge nasjonal suverenitet, sikre
stabilitet i området, fremme ansvarlig forvaltning av ressursene,
trygge miljøet og sikre norske økonomiske interesser. I 2009-budsjettet
foreslås det økte bevilgninger til blant annet oljevernberedskap,
MAREANO-prosjektet, slepebåtberedskap og på områder som miljø, reiseliv,
kultur og kunnskapsinfrastruktur. Regjeringen foreslår en økning
i bevilgningene til nordområdene med 514 mill. kroner fra saldert
budsjett 2008.
Forsvaret. I langtidsplanen
for Forsvaret, som nylig er vedtatt i Stortinget, er det lagt til
grunn at forsvarsbevilgningene i perioden 2009–2012 skal trappes
opp med 800 mill. kroner. Regjeringens budsjettforslag for 2009
innebærer at en allerede i det første året av langtidsplanperioden
gjennomfører halvparten av denne bevilgningsopptrappingen.
Foreldrepermisjon blant
fedre. Å øke fedres bruk av foreldrepermisjon er sentralt
for å styrke fedrenes omsorgsrolle. Utvidelse av fedrekvoten er
det mest effektive tiltaket for å øke fedres bruk av foreldrepermisjon.
Regjeringen foreslår derfor å utvide fedrekvoten fra seks til ti
uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med
1. juli 2009. To av ukene legges til som en forlengelse av den samlede stønadsperioden,
mens de to andre ukene tas av den delen av stønadsperioden som i
dag er til fordeling mellom foreldrene.
Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er
nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteen viser til avsnitt 2.1
og 2.2 over når det gjeld det finanspolitiske opplegget for 2009. Komiteen viser
vidare til at Stortinget vedtok fordelinga av statsbudsjettet på
rammeområde 23. oktober 2008, jf. Innst. S. nr. 4 (2008–2009).
Komiteen viser til at det er
fremma i alt 5 tilleggsproposisjonar til St.prp. nr. 1 (2008-2009)
etter at denne blei lagt fram. I møte i Stortinget 3. og 13. november
2008 blei forslaga under dei enkelte kapitla vedtekne fordelt på
rammeområde og sende komiteen i samsvar med vedtak i Stortinget
om fordeling til komiteane ved behandlinga av Innst. S. nr. 4 (2008–2009),
jf. vedlegg 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmers alternative statsbudsjett innebærer i korte
trekk kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene,
samferdsel, helse, justis og forsvar og reduksjon av offentlige
utgifter til ikke-prioriterte områder.
Disse medlemmer har foreslått
store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer
dette i et nettokutt på 8,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår en overføring
til Statens pensjonsfond – Utland på 414 mrd. kroner. Dette er 31
mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg, og i beløpet inngår
9,3 mrd. kroner som er ført på et utenlandsbudsjett, som vi forutsetter
ikke har innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.
Disse medlemmer anser investeringer
i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag
til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt. Samlet sett øker vi
investeringer i real- og finanskapital, og vi senker skatter og
avgifter med til sammen 28 mrd. kroner.
Tabellen nedenfor er oppdatert med disse medlemmers behandling
av Regjeringens tilleggsproposisjoner 1–5, samt alternativt posteringsforslag
for de 100 mill. kroner ekstra foreslått av Regjeringen i budsjettbehandlingens
siste fase, og som en samlet opposisjon fant alternativ anvendelse for
innen fattigdomsbekjempelse og forskning.
Komité | Nr. | | St.prp. nr.
1 med Tillegg 1-5 | FrP 2009 |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 12 657 809 000 | 11 311 561 000 (-1 346
248 000) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 59 088 476 000 | 59 101 271 000 (+12 795
000) |
| 3 | Kultur | 5 884 386 000 | 4 942 783 000 (-941 603
000) |
Utenrikskomiteen | 4 | Utenriks | 30 851 810 000 | 19 882 706 000 (-10 969
104 000) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 16 047 716 000 | 16 973 716 000 (+926
000 000) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 12 014 681 000 | 10 030 730 000 (-1 983
951 000) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 262 061 013 000 | 261 137 961 000 (-923
052 000) |
Forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 33 080 122 000 | 35 165 122 000 (+2 085
000 000) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 429 357 000 | 4 471 257 000 (+41 900
000) |
| 10 | Fiskeri | 707 851 000 | 501 331 000 (-206 520
000) |
| 11 | Landbruk | 13 695 799 000 | 7 388 995 000 (-6 306
804 000) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -119 047 266 000 | -119 987 666 000 (-940
400 000) |
| 13 | Miljø | 3 652 843 000 | 3 441 843 000 (-211 000
000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 495 791 000 | 1 465 791 000 (-30 000
000) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 128 979 744 000 | 134 481 416 000 (+5 501
672 000) |
Kirke-, utdannings-
og
forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning
og forskning | 39 205 395 000 | 40 030 617 000 (+825
222 000) |
Transport- og
kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 28 069 337 000 | 33 197 977 000 (+5 128
640 000) |
Finanskomiteen | 18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 72 498 080 000 | 73 825 626 000 (+1 327
546 000) |
| 19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 12 652 841 000 | 12 748 324 000 (+95 483
000) |
| 20 | Eksportkreditt | -591 600 000 | -591 600 000 (0) |
| 21 | Finansadministrasjon
mv. | 29 011 516 000 | 28 416 059 000 (-595
457 000) |
| 22 | Skatter og avgifter | -956 973 449 000 | -928 580 249 000 (+28
393 200 000) |
| 23 | Utbytte | -35 662 252 000 | -33 602 252 000 (+2 060
000 000) |
| | Sum før lånetransaksjoner
og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland | -346 190 000 000 | -324 246 681 000 (+21
943 319 000) |
| | Statens pensjonsfond
– Utland | 346 190 000 000 | 324 246 681 000 (-21
943 319 000) |
| | Lånetransaksjoner mv. | 0 | 0 (0) |
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
følgende bevilgninger under de enkelte rammeområdene
Komité | Nr. | | St.prp. nr.
1 med Tillegg 1-5 | Høyre 2009 |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 12 657 809 000 | 11 580 809 000 (-1 077
000 000) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 59 088 476 000 | 58 577 476 000 (-511
000 000) |
| 3 | Kultur | 5 884 386 000 | 5 747 386 000 (-137 000
000) |
Utenrikskomiteen | 4 | Utenriks | 30 851 810 000 | 30 291 810 000 (-560
000 000) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 16 047 716 000 | 16 246 716 000 (+199
000 000) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 12 014 681 000 | 11 032 981 000 (-981
700 000) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 262 061 013 000 | 261 737 013 000 (-324
000 000) |
Forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 33 080 122 000 | 33 580 122 000 (+500
000 000) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 429 357 000 | 4 098 357 000 (-331 000
000) |
| 10 | Fiskeri | 707 851 000 | 702 851 000 (-5 000 000) |
| 11 | Landbruk | 13 695 799 000 | 11 665 799 000 (-2 030
000 000) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -119 047 266 000 | -119 017 266 000 (+30
000 000) |
| 13 | Miljø | 3 652 843 000 | 3 528 843 000 (-124 000
000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 495 791 000 | 1 465 791 000 (-30 000
000) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 128 979 744 000 | 129 209 744 000 (+230
000 000) |
Kirke-, utdannings-
og
forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning
og forskning | 39 205 395 000 | 39 956 395 000 (+751
000 000) |
Transport- og
kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 28 069 337 000 | 29 048 337 000 (+979
000 000) |
Finanskomiteen | 18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 72 498 080 000 | 72 314 080 000 (-184
000 000) |
| 19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 12 652 841 000 | 11 852 841 000 (-800
000 000) |
| 20 | Eksportkreditt | -591 600 000 | -591 600 000 (0) |
| 21 | Finansadministrasjon
mv. | 29 011 516 000 | 28 921 516 000 (-90 000
000) |
| 22 | Skatter og avgifter | -956 973 449 000 | -952 197 749 000 (+4
775 700 000) |
| 23 | Utbytte | -35 662 252 000 | -35 942 252 000 (-280
000 000) |
| | Sum før lånetransaksjoner
og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland | -346 190 000 000 | -346 190 000 000 (0) |
| | Statens pensjonsfond
– Utland | 346 190 000 000 | 346 190 000 000 (0) |
| | Lånetransaksjoner mv. | 0 | 26 100 000 000 (+26 100 000 000) |
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti fremmer i denne innstilling forslag om følgende
bevilgninger på de enkelte rammeområdene:
Komité | Nr. | | St.prp. nr.
1 med Tillegg 1-5 | KrFs alternative statsbudsjett
2009 |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 12 657 809 000 | 12 655 309 000 (-2 500
000) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 59 088 476 000 | 59 321 676 000 (+233
200 000) |
| 3 | Kultur | 5 884 386 000 | 5 902 386 000 (+18 000
000) |
Utenrikskomiteen | 4 | Utenriks | 30 851 810 000 | 31 164 810 000 (+313
000 000) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 16 047 716 000 | 16 181 216 000 (+133
500 000) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 12 014 681 000 | 14 854 981 000 (+2 840
300 000) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 262 061 013 000 | 262 133 113 000 (+72
100 000) |
Forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 33 080 122 000 | 33 080 122 000 (0) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 429 357 000 | 3 853 357 000 (-576 000
000) |
| 10 | Fiskeri | 707 851 000 | 707 851 000 (0) |
| 11 | Landbruk | 13 695 799 000 | 13 695 799 000 (0) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -119 047 266 000 | -119 117 266 000 (-70
000 000) |
| 13 | Miljø | 3 652 843 000 | 3 697 343 000 (+44 500
000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 495 791 000 | 1 495 791 000 (0) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 128 979 744 000 | 132 552 244 000 (+3 572
500 000) |
Kirke-, utdannings-
og
forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning
og forskning | 39 205 395 000 | 39 527 895 000 (+322
500 000) |
Transport- og
kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 28 069 337 000 | 29 069 337 000 (+1 000
000 000) |
Finanskomiteen | 18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 72 498 080 000 | 68 916 980 000 (-3 581
100 000) |
| 19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 12 652 841 000 | 12 552 841 000 (-100
000 000) |
| 20 | Eksportkreditt | -591 600 000 | -591 600 000 (0) |
| 21 | Finansadministrasjon
mv. | 29 011 516 000 | 29 031 516 000 (+20 000
000) |
| 22 | Skatter og avgifter | -956 973 449 000 | -956 732 149 000 (+241
300 000) |
| 23 | Utbytte | -35 662 252 000 | -35 944 752 000 (-282
500 000) |
| | Sum før lånetransaksjoner
og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland | -346 190 000 000 | -341 991 200 000 (+4
198 800 000) |
| | Statens pensjonsfond
– Utland | 346 190 000 000 | 341 942 200 000 (-4 247
800 000) |
| | Lånetransaksjoner mv. | 0 | 0 (0) |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre foreslår et alternativt statsbudsjett for 2009 som
er en målrettet satsing på det nyskapende miljø- og klimavennlige
næringslivet, forskning, miljøvennlig samferdsel og fattigdomsbekjempelse
blant barn og unge, nærmere omtalt under pkt. 2.1.2 i denne innstilling. Dette
medlem foreslår å omprioritere ca. 11,5 mrd. kroner i forhold
til Regjeringens forslag med om lag like store deler fordelt på
skatte- og avgiftssiden og statsbudsjettets utgiftsside innenfor
et samlet nøytralt opplegg når det gjelder overføringer fra Statens
pensjonsfond – Utland.
Dette medlem fremmer i denne
innstilling forslag om følgende bevilgninger på de enkelte rammeområder:
Komité | Nr. | | St.prp. nr.
1 med Tillegg 1-5 | Venstres alternative budsjett
2009 |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 12 657 809 000 | 12 433 609 000 (-224
200 000) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 59 088 476 000 | 58 961 076 000 (-127
400 000) |
| 3 | Kultur | 5 884 386 000 | 6 022 586 000 (+138 200
000) |
Utenrikskomiteen | 4 | Utenriks | 30 851 810 000 | 30 839 210 000 (-12 600
000) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 16 047 716 000 | 16 052 716 000 (+5 000
000) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 12 014 681 000 | 12 024 431 000 (+9 750
000) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 262 061 013 000 | 262 064 713 000 (+3 700
000) |
Forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 33 080 122 000 | 33 002 122 000 (-78 000
000) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 429 357 000 | 3 301 557 000 (-1 127
800 000) |
| 10 | Fiskeri | 707 851 000 | 707 851 000 (0) |
| 11 | Landbruk | 13 695 799 000 | 13 589 399 000 (-106
400 000) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -119 047 266 000 | -119 170 266 000 (-123
000 000) |
| 13 | Miljø | 3 652 843 000 | 3 772 974 000 (+120 131
000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 495 791 000 | 1 483 491 000 (-12 300
000) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 128 979 744 000 | 129 555 744 000 (+576
000 000) |
Kirke-, utdannings-
og
forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning
og forskning | 39 205 395 000 | 40 946 295 000 (+1 740
900 000) |
Transport- og
kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 28 069 337 000 | 29 047 337 000 (+978
000 000) |
Finanskomiteen | 18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 72 498 080 000 | 71 358 080 000 (-1 140
000 000) |
| 19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 12 652 841 000 | 11 744 841 000 (-908
000 000) |
| 20 | Eksportkreditt | -591 600 000 | -591 600 000 (0) |
| 21 | Finansadministrasjon mv. | 29 011 516 000 | 28 704 016 000 (-307
500 000) |
| 22 | Skatter og avgifter | -956 973 449 000 | -956 097 449 000 (+876
000 000) |
| 23 | Utbytte | -35 662 252 000 | -35 964 252 000 (-302
000 000) |
| | Sum før lånetransaksjoner
og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland | -346 190 000 000 | -346 211 519 000 (-21
519 000) |
| | Statens pensjonsfond
– Utland | 346 190 000 000 | 346 211 519 000 (+21
519 000) |
| | Lånetransaksjoner mv. | 0 | 0 (0) |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 (2008–2009) |
| | |
Utgifter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
20 | Statsministerens
kontor | 76 220 |
21 | Statsrådet | 146 600 |
24 | Regjeringsadvokaten
| 61 100 |
1500 | Fornyings- og
administrasjonsdepartementet | 233 500 |
1503 | Midler til opplæring
og utvikling av tillitsvalgte | 113 086 |
1510 | Fylkesmannsembetene
| 1 343 379 |
1521 | Direktoratet for
forvaltning og IKT | 252 825 |
1522 | Departementenes
servicesenter | 455 932 |
1523 | Tilskudd til kompetanseutvikling
| 14 000 |
1530 | Tilskudd til de
politiske partier | 337 203 |
1541 | Pensjoner av statskassen
| 21 700 |
1542 | Tilskudd til Statens
Pensjonskasse | 8 357 000 |
1543 | Arbeidsgiveravgift
til folketrygden | 921 000 |
1546 | Yrkesskadeforsikring
| 94 000 |
1547 | Gruppelivsforsikring
| 126 000 |
1570 | Datatilsynet | 27 955 |
1571 | Personvernnemnda
| 1 650 |
1580 | Byggeprosjekter
utenfor husleieordningen | 1 065 490 |
1581 | Eiendommer til
kongelige formål | 61 586 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet
| 7 000 |
2445 | Statsbygg | 1 218 531 |
2470 | Statens Pensjonskasse | 315 910 |
| Sum utgifter
rammeområde 1 | 15 251 667 |
| | |
Inntekter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
3024 | Regjeringsadvokaten
| 7 600 |
4510 | Fylkesmannsembetene
| 149 961 |
4521 | Direktoratet for
forvaltning og IKT | 7 620 |
4522 | Departementenes
servicesenter | 90 887 |
4546 | Yrkesskadeforsikring
| 127 000 |
4547 | Gruppelivsforsikring
| 47 000 |
4581 | Eiendommer til
kongelige formål | 131 |
5445 | Statsbygg | 900 000 |
5446 | Salg av eiendom,
Fornebu | 23 600 |
5470 | Statens Pensjonskasse
| 17 059 |
5607 | Renter av boliglånsordningen
i Statens Pensjonskasse | 1 223 000 |
| Sum inntekter
rammeområde 1 | 2 593 858 |
| Sum netto
rammeområde 1 | 12 657 809 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
meiner det er positivt at Regjeringa legg opp til at ein skal kunne
velje lang fastrente for dei som ønskjer meir føreseielege økonomiske
forhold, som når det blir innført 20 års fastrentetilbod i Husbanken.
Basert på erfaringar på dette området, ber fleirtalet om
at Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 vurderer ei slik
ordning også for Lånekassen. Fleirtalet sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 1 settes til 11 311 561 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 1 346 248 000 kroner.
Disse medlemmer viser til våre
merknader i pkt. 3.2.6 hvor alle saker under kommunal- og forvaltningskomiteens
ansvarsområde er kommentert samlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes
til 11 580 809 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 1 077 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser i denne
anledning til sine merknader i pkt. 2.1.2 om Høyres alternative budsjett,
samt pkt. 3.2.18 der rammetilskudd mv. til kommunesektoren behandles.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti viser til forslaget fra dette medlem i Budsjett-innst.
S. nr.1 (2008–2009) om et flatt skattefradrag for alle i alderen
62–67 år som ikke samtidig mottar trygd eller pensjon. Dette
medlem antar at dette vil redusere antallet AFP-pensjonister
i 2009 med 250 i forhold til Regjeringens anslag, og finner derfor
grunnlag for å redusere bevilgningen til Avtalefestet Pensjon med
12,5 mill. kroner. Dette medlem vil framskynde oppstarten
av byggeprosjektet Høgskolen i Bergen, og setter av 10 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem fremmer forslag
om å sette sum netto rammeområde til 12 655,3 mill. kroner, som
er en reduksjon på 2,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
12 433 609 000 kroner under rammeområde 1, som er 224 200 000 kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig
sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter
skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt
barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette
medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges
utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.
Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig
sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres
for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i
offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer
og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at
det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere
mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil
særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har
et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.
Vi har også gode eksempler på forbrukersamvirker og som kan brukes
i større grad i fellesskapets nytte.
Dette medlem mener at det er
en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting.
Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en
tjeneste til private. Dette medlem ser i liten grad
privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester.
Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at
det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får
de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem
som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner,
private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting
viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.
Dette medlem vil at private og
offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser
av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene
og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i
staten.
Dette medlem viser til at offentlig
forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som
skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører.
Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling
av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som
det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige
innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre
tjenester i stat, fylker og kommuner.
Dette medlem viser til at det
bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer
under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en
mindre bevilgning i 2009 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser
på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse
med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene
fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse
med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for
2009. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges
100 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det
Regjeringen legger opp til, bl.a. en liten faseforskyvning i framdriften
på nytt regjeringsbygg, RS. Dette medlem vil imidlertid understreke
at det er viktig at planene for nytt veksthus til Naturhistorisk
museum på Tøyen (Universitetet i Oslo) blir realisert, og at departementet
bidrar til dette. Målet må være at bygget skal stå klart i forbindelse
med 200-årsjubileet for opprettelsen av universitetet i 2011. Dette
medlem foreslår derfor 10 mill. kroner til prosjektering
og oppstart i 2009.
Dette medlem viser videre til
at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter
og offentlig sektor i Norge. Selv om vi går inn i en tid med noe
økt arbeidsledighet vil dette forbli en stor utfordring for mange
bransjer og sektorer. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv.
Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i
tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven
skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting.
Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet
og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en
arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger
med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør
i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver
kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger
ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning
av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet
og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 12 mill. kroner til forsøk
med 6 timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.
Dette medlem er glad for at de
nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti
har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig
og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet
er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende
at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer,
dersom vi skal løse den store arbeidskraftutfordringene vi står
overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen, mener dette
medlem at det må være en målsetting å redusere antall nye
AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett
en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister
og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år slik at det anslagsvis
vil bli 1 000 færre AFP-pensjonister årlig noe som vil gi et redusert
statlig bidrag på 50 mill. kroner. Det vises for øvrig til merknader
og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) om skatte- og avgiftsvedtak
for 2009 og Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om skatte- og avgiftsopplegget
2009 – lovendringer.
Dette medlem mener at et sterkt
personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet.
Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn.
Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking
og inngripen i privatlivet. Dette medlem vil vise
til at personvernet i dag enten står under et sterkt press eller
er på vikende front på mange områder. Dette medlem mener
personvernet særlig trues på helse-, justis- og samferdselsområdet. Internasjonal
bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt,
gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, registrering
av helseopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett
og bortfall av anonyme/sporløse alternativer er eksempler på at
personvernet trues.
Dette medlem understreker Datatilsynets
viktige rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig
flere områder og i stadig økende omfang.
Dette medlem vil videre peke
på at den informasjonsteknologiske utviklingen holder et tempo og har
et omfang som innebærer en økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette
medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner
som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil vise til
at Datatilsynet ikke har noen inntjening. I første omgang foreslår derfor dette
medlem å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner.
Dette medlem har registrert at
det har vært en relativt stor, årlig økning i partistøtten de siste
årene. Når dette medlem tar til orde for moderasjon
på andre områder er det naturlig at de politiske partiene går foran. Dette
medlem foreslår derfor en nominell videreføring av den økonomiske
støtten til de politiske partiene noe som vil medføre en samlet
innsparing på 14,2 mill. kroner i 2009.
Dette medlem støttet ikke innlemmingen
av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi),
men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte
like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn
et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at
dette burde være gjort og foreslår å skille ut og selge det gamle
Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil
kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2009.
Dette medlem registrerer at Regjeringen mener
det endelig er tatt skritt framover i arbeidet med eID og at det
er tid for å starte implementering i et visst omfang i statlige
etater. Dette er et arbeid dette medlem støtter,
men det er lite trolig at det vil kunne brukes så mye som 80 mill.
kroner til dette i 2009. Dette medlem foreslår derfor
å redusere bevilgningene med 20 mill. kroner i 2009, men er åpen
for å justere dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
dersom det skulle vise seg at Regjeringens anslag tegner til å bli
korrekte.
| St.prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 12 657 809 000 | 12 657 809 000 | 11 311 561 000 | 11 580 809 000 | 12 655 309 000 | 12 433 609 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1 Tl.
nr. 1–5 | | 0 | -1 346 248 000 | -1 077 000 000 | -2 500 000 | -224 200 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 (2008–2009) |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | Barnehager | 24 314 940 |
800 | Barne- og likestillingsdepartementet
| 117 900 |
840 | Krisetiltak | 260 093 |
841 | Samliv og konfliktløsning
| 31 535 |
842 | Familievern | 315 017 |
843 | Likestillings-
og diskrimineringsnemnda | 2 247 |
844 | Kontantstøtte
| 1 472 000 |
845 | Barnetrygd | 14 590 000 |
846 | Forsknings- og
utredningsvirksomhet, tilskudd mv. | 59 442 |
849 | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | 48 574 |
850 | Barneombudet | 10 309 |
852 | Adopsjonsstøtte
| 20 045 |
854 | Tiltak i barne-
og ungdomsvernet | 650 123 |
855 | Statlig forvaltning
av barnevernet | 4 650 765 |
856 | Barnevernets omsorgssenter
for enslige mindreårige asylsøkere | 384 150 |
857 | Barne- og ungdomstiltak
| 211 318 |
858 | Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet | 201 041 |
859 | EUs ungdomsprogram
| 6 893 |
860 | Forbrukerrådet
| 94 137 |
862 | Positiv miljømerking
| 4 532 |
865 | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | 25 151 |
866 | Statens institutt
for forbruksforskning | 25 660 |
867 | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet | 7 449 |
868 | Forbrukerombudet
| 19 533 |
2530 | Foreldrepenger | 12 856 500 |
| Sum utgifter
rammeområde 2 | 60 379 354 |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
3842 | Familievernet
| 900 |
3854 | Tiltak i barne-
og ungdomsvernet | 35 623 |
3855 | Statlig forvaltning
av barnevernet | 997 622 |
3856 | Barnevernets omsorgssenter
for enslige mindreårige asylsøkere | 254 000 |
3858 | Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet | 433 |
3859 | EUs ungdomsprogram | 2 300 |
| Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 290 878 |
| Sum netto
rammeområde 2 | 59 088 476 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 2 settes til 59 101 271 000 kroner, som er en økning i
forhold til Regjeringen på 12 795 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker å pris-
og kostnadsjustere barnetrygden og foreslår en opptrapping tilsvarende
halv oppjustering. Kontantstøtten har gjennom evaluering vist at
den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har
gjort seg nytte av ordningen.
Utgiftene til det statlige barnevernet øker
stadig. Fra 2005 og til budsjett for 2009 er utgiftene økt med over
en milliard kroner. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall
barn under Barnevernets omsorg, som igjen kommer som en følge av
at Barnevernet i for liten grad gir preventiv hjelp og støtte til
familiene, noe som igjen fører til at Barnevernet må overta omsorgen.
Vridningen mot omsorgsovertagelse kommer til tross for at Regjeringen
ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet.
I tillegg har Regjeringen valgt å redusere tiltak i hjemmet og bruk
av private barneverntjenester, for å kanalisere brukerne over i
statlige tilbud. Det blir dyrere når statlige tilbud har høyere
kostnader enn private, samtidig som private tilbud er like gode
eller bedre enn de statlige.
I den grad det er en reell økning av antall
barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke
at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig
og påkrevd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
om etablering av et statlig barnevernstilsyn."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes
til 58 577 476 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 511 000 000 kroner.
Familien er samfunnets viktigste fellesskap
og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Familien skaper
og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst. Disse medlemmer vil
derfor sørge for at familien gis mulighet til selvstendighet, innflytelse
over og valgfrihet i oppdragelsen, omsorgen og utdanningen.
Disse medlemmer er opptatt av
at familienes økonomi påvirkes av finanspolitikken. Økte avgifter og
et høyt skattenivå vil i stor grad ramme familieøkonomien. Disse
medlemmer vil derfor tilrettelegge for en finanspolitikk
hvor noe av den økonomiske veksten brukes på å senke skatteregningen.
I en tid med finanskrise og nedgangskonjunktur er det av avgjørende
betydning at finanspolitikken innrettes på en slik måte at arbeidsplasser
sikres og at renten holdes på et nivå som husholdningene er i stand
til å håndtere. Disse medlemmer viser til at en stimulerende
næringspolitikk og investeringer for fremtiden vil prege Høyres
alternative budsjett, hvilket bidrar til å opprettholde velferden
og sikre at færre faller utenfor samfunnet i nedgangstider. Disse medlemmer vil
at det skal lønne seg å spare og ta ansvar for egen fremtid. Med
dette som utgangspunkt dannes en god familiepolitikk.
Disse medlemmer ønsker at alle
barn skal ha et tilbud om barnehageplass, og er glade for at målet om
full barnehagedekning snart er nådd. Det er likevel urovekkende
å se at utbyggingen har skjedd i et slikt tempo at kvaliteten i
barnehagene ikke er blitt ivaretatt i tilstrekkelig grad. Den massive
utbyggingen har skjedd i en tid med høye byggekostnader og det er
grunn til å anta at fokus på nye plasser har bidratt til at rehabilitering
og renovering av eksisterende barnehager ikke har blitt prioritert.
Førskolelærermangelen er stor og tilrettelegging for særskilte grupper
barn har ikke blitt viet tilstrekkelig oppmerksomhet i form av konkrete
tiltak. Den økning som har vært i antallet dispensasjoner fra kravet
om kvalifisert personale i barnehagene er ikke tilfredsstillende, og
det kreves umiddelbare tiltak for å få til tilstrekkelig pedagogisk
bemanning. Disse medlemmer vil derfor øke antallet
studieplasser for førskolelærere. Det er også nødvendig, mener disse
medlemmer, å satse på språkstimulerende tiltak for barn med
annet morsmål eller forsinket språkutvikling.
Regjeringens politikk tilrettelegger for avvikling av
en rekke private barnehager. Disse medlemmer mener
private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet,
utvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse og effektiv
ressursutnyttelse og vil derfor arbeide for full likebehandling mellom
offentlige og private barnehager. Disse medlemmer viser
til at det er behov for forskning på barn med barnehage som omsorgsform
og barn med annen barneomsorg i de første leveårene. Disse medlemmer vil
derfor avsette 10 mill. kroner til forskning med det mål å avdekke
fordeler og ulemper ved opphold i barnehage i forhold til annen
omsorg for barn i alderen ett til tre år. Fortsatt satsing på kontantstøtte
må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for
sine barn og hva som er til det beste for barnet.
Disse medlemmer mener et godt
barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud,
med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Det er et sterkt
behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren kommer
ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Private institusjoner
og tiltak har mye å bidra med i så måte, og disse medlemmer vil
sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige
barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger
til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil
derfor at det igangsettes forskning på flere metodiske tilnærminger
enn de områder som det i dag kanaliseres forskningsmidler til.
Disse medlemmer viser til at
det er en overrepresentasjon av barnerike familier som rammes av fattigdom.
Det er derfor behov for en differensiering av barnetrygden i forhold
til familier med mange barn. Disse medlemmer foreslår
å øke barnetrygden for familier med fire barn eller flere med 2 000
kroner per år. Barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet
til å delta i aktiviteter i fritiden. Disse medlemmer foreslår,
også i år, å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling
av kontingenter ved deltakelse i frivillige lag og organisasjoner
for barn og unge fra ressurssvake hjem. Det er viktig at velferdsordninger
kanaliseres til de grupper i befolkningen som trenger det mest,
og disse medlemmer vil derfor innføre gradert foreldrebetaling
for å sikre at ressurssvake familier kan nyte godt av et barnehagetilbud
til en lavere pris enn makspris.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mange barn har behov for hjelp fra
det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem foreslår
derfor 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke
det statlige barnevernet og ytterligere 10 mill. kroner til ettervern
av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. Dette
medlem foreslår ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for
utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem. Dette
medlem viser til at Regjeringen tidligere har tatt sikte
på å overføre ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne over
15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009, mens overtakelsen
nå er utsatt på ubestemt tid. Dette medlem mener
Regjeringen bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2009 som innebærer at ansvaret for de
enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene
til barnevernet fra 1. september 2009. Dette medlem vil
understreke at omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne over
15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen
overføres til barnevernet.
Dette medlem vil understreke
at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette
medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette
medlem vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge
arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlem foreslår
å øke kontantstøtten til 4 000 kroner. pr. måned fra 1. juli 2009. Dette
medlem foreslår også å øke engangsstønaden til 1 G fra 1. juli
2009, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger
bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet. Dette medlem viser
til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og
at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment
å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet
til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å
øke adopsjonsstøtten til 1 G fra 1. januar 2009.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter
også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette
medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får
mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem foreslår
derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvote uavhengig av mors
yrkesdeltakelse før fødsel. Dette medlem mener at
hver av foreldrene skal gis fødselspenger på basis av egen opptjening. Dette
medlem mener en utvidelse av permisjonen av hensyn til fars
kontakt med barnet bør forbeholdes far. Dette vil også gjøre unge
kvinners og menns tilknytning til arbeidslivet mer lik. Dette medlem foreslår
derfor at fedrekvoten utvides fra seks til ti uker f.o.m. 1. juli
2009 og at dette gjøres ved å forlenge foreldrepermisjonstida med
fire uker.
Dette medlem mener familievernets
forebyggende arbeid er uvurderlig, og viser til at et forpliktende
foreldreskap og godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd
er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem vil
styrke familievernkontorene slik at de både kan drive mekling og forebyggende
arbeid. Dette medlem foreslår derfor å styrke familievernet
med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at flere familier
kan få mer og bedre hjelp. Dette medlem viser videre
til at det er stor etterspørsel etter samlivskurs på lokalplan. Dette
medlem ønsker at flest mulig skal få et tilbud og foreslår
en bevilgning på 10 mill. kroner mer enn Regjeringen har foreslått. Dette
medlem ønsker også å øremerke midler til samlivskurs for førstegangsforeldre
fremfor at disse finansieres via rammeoverføringer til kommunene. Dette
medlem mener det er viktig at disse midlene øremerkes for
å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs
i hele landet
Dette medlem vil understreke
at det er viktig at kvaliteten i barnehagene ikke blir glemt mens
vi arbeider for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning.
Derfor foreslår dette medlem 10 mill. kroner ekstra
til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere. Dette medlem synes
ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette
medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig
behandling av de private og de kommunale barnehagene ved å bevilge
100 mill. kroner utover Regjeringens forslag dette formålet. I tillegg
vil vi dette medlem sikre barnehageplass til alle
som ønsker det, uavhengig av økonomi. Derfor foreslår dette
medlem 25 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser
for foreldrebetaling i barnehagene.
Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk
skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet,
og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd
fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester.
Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan
de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Derfor foreslår dette
medlem å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden
etiskforbruk.no.
Dette medlem vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme med en sak til
Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 som
innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere over
15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september
2009."
Dette medlem vil fremme forslag
om å bevilge 59 321,7 mill. kroner på rammeområde 2 familie og forbruker,
noe som er 233,2 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
58 961 076 000 kroner under rammeområde 2, som er 127 400 000 kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i
at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsningene
som passer dem best. For dette medlem er respekt
for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de
siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig
at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den
enkelte velger.
Dette medlem viser til at flere
barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en
forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig
i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager,
men mener at plass til alle, god kvalitet og økt økonomisk likebehandling
mellom private og kommunale barnehager må prioriteres foran lavere
pris.
Dette medlem foreslår derfor
at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd med den generelle
prisveksten, noe som vil medføre en økning i maksimalprisen på 100
kroner pr. måned. Dette medlem viser i denne forbindelse
til at Regjeringen foretok en slik prisjustering i statsbudsjettet
for 2007. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til at statens
utgifter reduseres netto med 345,5 mill. kroner. Dette medlem ønsker
heller å omprioritere denne summen til blant annet å foreta et nødvendig løft
for kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager,
til barnehageforskning, økt økonomisk likebehandling av barnehager
og til høyere utdanning.
Dette medlem viser til at vi
står overfor store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren,
og at det per i dag er en betydelig underdekning i antall førskolelærere.
Etter dette medlems syn er tilfredsstillende pedagogisk
dekning avgjørende for kvaliteten i barnehagene. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 25 mill. kroner til en rekrutterings- og kompetansehevingspakke
for å øke antallet kvalifiserte førskolelære. I tillegg ønsker dette
medlem – i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning
– å bevilge 10 mill. kroner til FoU-tiltak innenfor barnehagesektoren.
Dette medlem viser til private
og kommunale barnehager forskjellbehandles i dagens tilskuddsystem.
Kommunen hvor en privat barnehage er etablert har per i dag plikt
til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet utgjør
minst 85 pst. av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar
i offentlige tilskudd. Dette medlem mener på prinsipielt
grunnlag at private og kommunale barnehager skal ha økonomisk likeverdig
behandling, og vil understreke at dette også var et sentralt element
i barnehageforliket.
Dette medlem mener at det er
behov for en gradvis opptrapping slik at man på sikt vil oppnå full økonomisk
likebehandling av private og kommunale barnehager. På denne bakgrunn
vil dette medlem, som et første ledd i opptrappingen,
foreslå å bevilge 134 mill. kroner, tilsvarende en økning på to
prosentpoeng, til økt økonomisk likebehandling av private og kommunale
barnehager. Dette innebærer at private barnehager vil få minst 87
pst. av tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlige
tilskudd.
Dette medlem mener det ikke er
en menneskerett å få egne barn, men at barn har rett til å ha foreldre. Dette
medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede
er satt til verden må få like gode økonomiske vilkår som biologiske
foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter
som biologiske foreldre. Det skal ikke være en økonomisk byrde å
adoptere. Dette medlem foreslår derfor at adopsjonsstøtten
økes til 1 G og bevilger 15,1 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem mener det er viktig
at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det
nåværende systemet er utformet er fedrekvoten avhengig av at barnets
mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette
medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger,
inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til foreldrepenger
for fedre med barn født etter 1. juli 2009 som omfattes av slike
tilfeller. Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av
mor og far i regelverket om foreldrepenger. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 15 mill. kroner til dette. Dette medlem mener
videre det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med
nyfødte barn som mødrene, og foreslår å øke fedrekvoten med to uker
for fedre med barn født etter 1. januar 2009.
Dette medlem viser til at ungdom
som har vært under barnevernets omsorg ser ut til å klare seg dårligere
enn andre ungdommer etter fylte 18 år. Ungdom som går ut av barnevernet
er i risiko for marginalisering på områder som utdanning, arbeid, bolig
og inntekt. I tillegg er det risiko for rusmisbruk, kriminalitet
og psykiske problemer. Dette medlem mener på denne
bakgrunn at det må satses mer på ettervernet.
Dette medlem mener det er avgjørende
at barnevernets tilbud til ungdommer ikke plutselig opphører ved
oppnådd myndighetsalder. Dette medlem viser til at
barnevernets omsorg i dag opphører ved fylte 18 år. I barnevernloven
§ 4-15 er det bestemt at barneverntjenesten, i samarbeid med barnet,
skal vurdere om det skal fortsette eller iversette tiltak etter at
barnet fyller 18 år. Selv om kommunene skal vurdere ettervernstiltak
og det nå foreslås en utvidet plikt til begrunnelse når tiltak fra
barnevernet opphører ved 18 år, mener dette medlem at
dette ikke er tilstrekkelig for å sikre ettervernet. Dette
medlem er kjent med at det er ulik praksis i kommunene på ettervernsiden.
Dette medlem mener at den beste
måten å sikre at ungdommer får en tilstrekkelig oppfølging etter
18 år er å lovfeste en slik rett til ettervern fram til fylte 23
år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
25 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at basisbevilgningen til
Likestillings- og diskrimineringsombudet for 2009 er økt med 9 mill.
kroner utover prisjustering. Dette medlem ser at
det er behov for noe mer ressurser i forbindelse med endringene
i diskrimineringslova og iverksetting av ny diskriminerings- og
tilgjengelighetslov fra 1. januar 2009, men kan ikke se at det er behov
for 9 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem foreslår
derfor å kutte 7 mill. kroner i basisbevilgningen. Dette
medlem mener Likestillings- og diskrimineringsombudet gjør
en god jobb i arbeidet for økt likestilling, blant annet ved å avdekke
diskriminerende forhold og ved å drive informasjonsarbeid. Dette
medlem peker likevel på at det er mange som arbeider med
likestilling på frivillig basis og at det er viktig å støtte dette
arbeidet. Dette medlem ønsker derfor å øke bevilgningen til
frivillige organisasjoner som jobber med likestillingsarbeid med
1 mill. kroner.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 59 088 476 000 | 59 088 476 000 | 59 101 271 000 | 58 577 476 000 | 59 321 676 000 | 58 961 076 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1–5 | | 0 | 12 795 000 | -511 000 000 | 233 200 000 | -127 400 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1–5
(2008–2009) |
| | |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | Kultur- og kirkedepartementet | 116 484 |
305 | Lotteri- og stiftelsestilsynet | 62 146 |
314 | Kultur og samfunn | 25 940 |
315 | Frivillighetsformål | 345 271 |
320 | Allmenne kulturformål | 596 426 |
321 | Kunstnerformål | 363 862 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | 378 892 |
323 | Musikkformål | 807 070 |
324 | Scenekunstformål | 1 358 133 |
325 | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 130 193 |
326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 705 594 |
328 | Museums- og andre
kulturvernformål | 807 853 |
329 | Arkivformål | 265 811 |
334 | Film- og medieformål | 603 150 |
335 | Pressestøtte | 301 895 |
337 | Kompensasjon for kopiering
til privat bruk | 37 910 |
| Sum utgifter
rammeområde 3 | 6 906 630 |
| | |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
3300 | Kultur- og kirkedepartementet | 63 |
3305 | Inntekter fra
spill, lotterier og stiftelser | 881 639 |
3320 | Allmenne kulturformål | 98 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | 100 |
3323 | Musikkformål | 32 404 |
3324 | Scenekunstformål | 20 000 |
3325 | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | 36 670 |
3326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 7 986 |
3329 | Arkivformål | 8 700 |
3334 | Film- og medieformål | 34 584 |
| Sum inntekter
rammeområde 3 | 1 022 244 |
| Sum netto
rammeområde 3 | 5 884 386 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til behandlinga av St. meld. nr. 14 (2006–2007), Frivillighet
for alle, jf. Innst. S. nr. 104 (2007–2008) der ein samla komité understrekar
kor viktig det er å auke grunnstøtta til frivillige organisasjonar. Fleirtalet meiner
auka grunnstøtte vil gi organisasjonane større rom for å setje i
gang aktivitetar i tråd med eigne prioriteringar og vedtekne planar. Fleirtalet ser
det som sentralt å auke løyvingane til barn og unge, og vil derfor
auke løyvingane med 8 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag. Fleirtalet støttar
elles forslaget frå Regjeringa.
Fleirtalet foreslår på denne
bakgrunnen at rammeområde 3 blir auka med 8 mill. kroner frå 5 884 386 000
kroner til 5 892 386 000 kroner samanlikna med forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 3 settes til 4 942 783 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 941 603 000 kroner.
Disse medlemmer er opptatt av
kultur, men ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Disse medlemmer ønsker
ikke at en liten elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler
kun til glede for egen snever krets, eller at politikere skal bestemme
hva som er god eller dårlig kultur. Disse medlemmer vil
la folk bestemme selv.
Regjeringens stadige økning av kulturbudsjettet fører
ikke til kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig
grad selv skal ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener
dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest
mulig.
Disse medlemmer mener folk gjennom
sine valg som forbrukere skal bestemme hva som er gode kulturaktiviteter.
Dette er ikke det offentliges oppgave. Disse medlemmer foreslår
derfor betydelige kutt innenfor kultur, men legger opp til en forsvarlig
nedtrapping.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at pengene
det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre
at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren
ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode. Derfor har
vi heller ikke foreslått kutt i bevilgninger til kulturarven.
Disse medlemmer vektlegger i
sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige
lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for
eksempel idrett og musikk. Disse medlemmer mener
at frivillige lag og organisasjoner skal få fritak for merverdiavgift.
De ideelle og humanitære lag og organisasjoner fyller en nyttig samfunnsfunksjon.
Frivillig sektor bør derfor få gode og forutsigbare rammebetingelser,
fri for politisk styring.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes
til 5 747 386 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 137 000 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker en offensiv
kulturpolitikk der målet er å sikre mangfold og vekstkraft. Disse
medlemmer viser til at Høyre bygger sin kulturpolitikk på
at kultur har en egenverdi for den enkelte av oss, og at et levende
og selvstendig kulturliv er en forutsetning for et skapende samfunn
og høy livskvalitet for innbyggerne. Disse medlemmer legger
stor vekt på ivaretakelse og tilgjengeliggjøring av kulturarven. Disse
medlemmer vil derfor styrke sentrale områder innenfor kulturbudsjettet med
et samlet beløp på 30 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig og sunt at kulturlivet finansieres fra et mangfold av kilder.
Dette vil ha direkte betydning for det mangfoldet som vil vokse
frem, i tillegg til at det vil minske kulturlivets avhengighet av
staten. Disse medlemmer vil derfor bidra til bedre
å legge til rette for et tettere samarbeid mellom kultur og næring,
blant annet gjennom en styrking av virksomheten innenfor organisasjonen
"Forum for Kultur og Næringsliv". Det langsiktige målet er her å
bidra til at Norge får en godt utbygget kultur og næringslivsorganisasjon.
Disse medlemmer vil styrke de
instanser som ivaretar den norske kulturarven. Dette betyr en styrking
av museumsfeltet, samt organisasjonene innenfor folkemusikk, folkedans,
og håndverk. Nå er det maktpåliggende å komme i gang med ivaretakelsen
av de mange arkivene som finnes rundt om i landet, og disse
medlemmer vil derfor foreslå ekstra bevilgninger til dette. Disse
medlemmer ønsker også en styrking av vår klassiske kulturarv.
Det er viktig å støtte opp om jubileer og markeringer for sentrale
skikkelser i norsk åndsliv og vil særlig henlede oppmerksomheten
på de forestående evnementer for Knut Hamsun og Bjørnstjerne Bjørnson.
Disse medlemmer vil styrke virksomheten
i det frie feltet. Dette betyr en styrking av de frie gruppene innenfor
teater og dans samt de frie musikkensemblene. Festivalene og støtteordningen
for lokale konserttiltak er også viktige i denne sammenheng.
Det flerkulturelle samfunn fører til at nye
miljøer innen kulturområdet gror frem. Disse medlemmer mener
at andre kulturelle uttrykk bidrar til et spennende mangfold, og
det er derfor avsatt midler direkte til det arbeidet som gjøres
i disse miljøene. Disse medlemmer vil særlig legge
vekt på betydningen av å bygge på de initiativer som springer ut
fra innvandrergruppene selv, slik at det gis rom for å arbeide frem
egne utrykk ut fra egne premisser.
Disse medlemmer ser at det frivillige
arbeidet rundt omkring i kommunene og i de frivillige organisasjonene
er av stor betydning så vel for demokratiet og maktfordelingen i
samfunnet, som for den enkelte av oss. Disse medlemmer vil
gjennom sin politikk sikre at sektoren gis gode rammevilkår både
hva angår muligheten til selv å sikre sitt økonomiske grunnlag,
men også hva angår å drive mer rasjonelt og uten overflødig kontroll
og byråkrati. Utfordringen er å sikre frivillig sektor sin uavhengighet
fra statlig styring og finansiering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener kunst og kultur har en egenverdi og er
viktig for den enkeltes livskvalitet. Dette medlem vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra
til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil
føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig
som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener
kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og
det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det
profesjonelle kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser
til at deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for
den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener
den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst
og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i
mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner,
lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser
til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale
lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter
av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk,
ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil
gi et løft for kirkens kulturarbeid og foreslår å bevilge 7,5 mill.
kroner til dette formålet, herunder 4 mill. kroner til kirkens arbeid
med å etablere et kulturnettverk. Dette medlem understreker
betydningen av å sikre videre drift av Kulturkirken Jacob i Oslo.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette
medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og
lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv, og foreslår
å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til frivillig barne- og ungdomsarbeid
på lokalt nivå.
Dette medlem viser til frivillige
organisasjoners arbeid for å ta i bruk nye muligheter i det digitale bakkenettet,
og foreslår å bevilge 1 mill. kroner til Frikanalen utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at Regjeringens
løfter om avklaringer vedrørende momsregelverket for frivillige
organisasjoner, er erstattet med upresise løfter om en generell
opptrapping av tilskudd til frivilligheten. Dette medlem mener
det er nødvendig med avklaringer i denne saken, og at det nå må
komme på plass et system som fritar frivillige organisasjoner for den
belastningen de påføres som følge av moms på varer og tjenester.
Dette medlem viser til at de
kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen
hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt
for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det
profesjonelle nivå. Dette medlem mener barn og unge
skal ha mulighet til å gå på kulturskole uavhengig av foreldrenes økonomi. Dette
medlem foreslår derfor at det opprettes en ny tilskuddsordning
som skal bidra til flere gratisplasser i de kommunale kulturskolene. Dette
medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil peke på det
økende engasjementet for opera i hele landet, og at det har ligget
inne som en forutsetning i Bjørvikavedtaket at distriktsoperaene
skal styrkes parallelt med satsingen på Den Norske Opera og Ballett. Dette
medlem viser til at bevilgningene til distriktsoperaene
ikke står i forhold til forventningene og mener distriktsoperaene trenger
et løft. Dette medlem foreslår å bevilge 4 mill.
kroner til distriktsoperaene.
Dette medlem mener det er kritikkverdig
at det enda ikke er etablert en støtteordning for privatarkiv, og
foreslår at det bevilges 2 mill. kroner til dette.
Dette medlem viser for øvrig
til merknad under pkt. 2.1.2, foreslår at bevilgningen på rammeområde
3 settes til 5 902,4 mill. kroner, som er 18 mill. kroner høyere
enn hva Regjeringen foreslår.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
6 022 586 000 kroner under rammeområde 3, som er 138 200 000 kroner
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er
selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn.
Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk
kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt
samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill
mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere
og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske
prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.
Dette medlem vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn.
Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.
Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for
å ta vare på disse. Dette medlem viser i denne forbindelse
bl.a. til dette medlems forslag under rammeområde
13 om å tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.
Museumssektoren er også svært viktig i denne sammenheng. Dette
medlem viser til at museene gjennom flere år har vært gjennom
et omfattende reformarbeid, og at en av utfordringene i tiden som kommer
er å styrke den faglige delen av museumsreformen. Dette medlem mener
også det er svært viktig å komme i gang med utviklingen av en plan
for samlingsforvaltning- og formidling innenfor museumssektoren,
og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette.
Dette medlem vil videre fremheve
betydningen av å holde folkemusikken og -dansen i hevd. Det er viktig
at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd gis
økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem foreslår
derfor å bevilge 2 mill. kroner til organisasjonenes arbeid på feltet,
samt Riksscenen. Dette medlem foreslår også 1 mill.
kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda Dansar. Videre vil dette
medlem påpeke at det per i dag finnes store ressurser i
form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye av
dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet,
og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette
medlem foreslår derfor å styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk
og folkedans sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings-
og sikringsarbeid knyttet til senterets arkiv. Samlet vil dette medlems satsing
på folkemusikk- og dans innebære en styrking av feltet med 3,5 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Oslo
Internasjonale Kirkemusikkfestival siden oppstarten i 2003 har utviklet
seg i positiv retning både musikalsk og organisatorisk, og i dag
fremstår som ledende i sitt slag i landet. Likevel har denne festivalen
et langt mindre budsjett enn festivaler det er naturlig å sammenligne
seg med, og således har begrensede økonomiske rammer. Etter dette
medlems mening er det behov for at festivalen skal få større
økonomisk forutsigbarhet, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge
1,5 mill. kroner til festivalen over kap. 323 post 78.
Etter dette medlems mening er
det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene
er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen.
Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og
annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for
kunnskap og informasjon. I påvente av den varslede stortingsmeldingen
om bibliotek foreslår dette medlem å bevilge 18,2
mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant
annet fordeles på følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek (3,2
mill. kroner), investeringsprogram for biblioteklokaler (5 mill.
kroner) og kompetanseutvikling for ansatte (10 mill. kroner).
Dette medlem ønsker på generelt
grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet
skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning,
og for å lære seg å lære. Dette medlem har med interesse
merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) varsler igangsettelsen av
et eget program for skolebibliotekutvikling. Dette medlem er
imidlertid også opptatt av å sikre skolebibliotekene har et godt
og oppdatert bokutvalg, noe som ikke er tilfelle per i dag.
Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur garanterer per
i dag innkjøp av 1 550 eksemplarer av hver innkjøpte tittel av barne-
og ungdomsbøker. Av de totalt 1 550 eksemplarene blir per i dag
1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene
i grunnskolen. Ifølge SSB eksisterer det om lag 3 100 barne- og
ungdomsskoler i Norge. Av disse har enkelte bibliotek en fellesløsning
med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides til å omfatte
alle skolebibliotekene, vil det måtte kjøpes inn om lag 2 500 flere
eksemplarer per tittel enn i dag, noe som forutsetter en økt bevilgning
på 39 mill. kroner per år.
Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne
garanterer tilsvarende for innkjøp av 1 000 bøker, og disse blir
fordelt til de 807 folkebibliotekene. De resterende bøkene blir
fordelt blant annet til høgskoler med norsk- og lærerutdanning,
nordiske bibliotek og universiteter i utlandet med norskundervisning.
Videregående skoler har også anledning til å søke om bøker fra denne
ordningen, og de får innvilget søknadene i stor utstrekning. Det
er per i dag totalt om lag 453 videregående skoler. Om lag 55 av disse
får allerede per i dag bøker fra innkjøpsordningene etter søknad.
Totalt vil en utvidelse av innkjøpsordningen for skjønnlitteratur/voksne
til videregående skoler koste om lag 16 mill. kroner per år.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge
55 mill. kroner for å utvide innkjøpsordningen for litteratur til
å omfatte alle skolebibliotek i grunn- og videregående skole.
Tilsvarende ønsker dette medlem å
øke bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning
for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny
norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene.
Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays, biografier,
reiseskildringer og dokumentarlitteratur. I henhold til Regjeringens
forslag vil det kunne kjøpes inn inntil 67 titler i 2009, noe dette
medlem mener er for lite. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bevilge 6,8 mill. kroner, noe som muliggjør at
det kan bli kjøpt inn inntil 100 sakprosatitler i 2009.
Dette medlem mener det er viktig
å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge
til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om
sitt virke, særlig i etableringsfasen. I økonomiske nedgangstider
er dette spesielt viktig. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 10,6 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend.
Dette medlem ønsker også å bevilge
5 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene og
de varierte kulturuttrykkene disse representerer.
Dette medlem merker seg at Regjeringen
i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet varsler
at de vil gjennomgå forskriften om stipend basert på gjennomført
kunstutdanning, bl.a. med sikte på å vurdere og inkludere kunstutdanninger
som i dag ikke omfattes av forskriften. Det tas ifølge budsjettproposisjonen
sikte på at en ny forskrift får virkning for studenter som uteksamineres våren
2009. Dette medlem er kjent med at scenografistudentene
ved Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) ikke omfattes av gjeldende forskrift,
til tross for at tilsvarende utdanninger omfattes av denne, jf.
Dokument nr. 15:974 (2007–2008). Dette har som konsekvens at avgangsstudentene
ved scenografiutdanningen ved KHiO våren 2008 ikke fikk stipend
basert på gjennomført kunstutdanning, noe dette medlem finner
urimelig all den tid de ville mottatt et slikt stipend dersom de
var studenter ved for eksempel scenografiutdanningen ved Høgskolen
i Østfold. Dette medlem foreslår på den bakgrunn
å bevilge 0,3 mill. kroner slik at også disse studentene vil kunne
få stipend basert på gjennomført kunstutdanning.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke kunnskapen rundt om frivillighetens rolle og betydning
i samfunnet. Det er således et behov for styrket forskning knyttet
til frivillighet. Dette medlem har merket seg at
det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet er
avsatt en relativt beskjeden bevilgning knyttet til dette forskningsprogrammet,
og foreslår i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning og kunnskap
å øke bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med
friluftsformål og -tiltak rettet mot barn og unge. Både sett i forhold
til bredde- og folkehelseperspektivet er dette svært viktig. Etter dette
medlems mening er friluftsformål ikke blitt tilstrekkelig
prioritert i de senere års budsjettprosesser, og vil på denne bakgrunn
foreslå å øke bevilgningen til friluftsaktivitet i regi av frivillige
organisasjoner med 20 mill. kroner. Dette medlem viser
i denne forbindelse til at tilsvarende økning til friluftstiltak
foreslås over rammeområde 13, slik at samlet bevilgning til friluftstiltak
utover Regjeringens forslag utgjør 40 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke viktigheten
av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle
og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne
ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre
er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter
får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt
norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle
institusjonene med 6 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette
vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du
Store Verden!, Mela – Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til
gode.
Dette medlem viser til Regjeringens
gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført
økte midler i løpet av de to siste budsjettperiodene, og mener på
denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner
til Den kulturelle spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett
– all den tid den såkalte styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig
for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette
medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen,
noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette medlems forslag
om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i
regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.
Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt
kulturløft. Dette medlem merker seg at Regjeringen
følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet, men vil i tillegg
til ovenstående øke støtten til følgende tiltak utover Regjeringens
forslag:
Sikre videre fremdrift
i forbindelse med planene om et eget teaterbygg for Beaivvás Sámi
Teáhter: 3 mill. kroner.
Oppstartsbevilgning knyttet til Samisk
kunstmuseum i Karasjok: 3 mill. kroner.
Sikre Oslo Camerata driftstilskudd og fast
plass på statsbudsjettet: 0,8 mill. kroner.
Forberedelse til 150-årsmarkeringen for
Knut Hamsuns fødsel i 2009: 0,5 mill. kroner.
Forberedelse til markering av Bjørnson-året 2010:
0,5 mill. kroner.
| St.prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 5 884 386 000 | 5 892 386 000 | 4 942 783 000 | 5 747 386 000 | 5 902 386 000 | 6 022 586 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1–5 | | 8 000 000 | -941 603 000 | -137 000 000 | 18 000 000 | 138 200 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
| | |
Utgifter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
100 | Utenriksdepartementet
| 1 607 927 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | 25 035 |
104 | Kongefamiliens
offisielle reiser til utlandet | 8 248 |
115 | Kultur-, norgesfremme-
og informasjonsformål | 95 567 |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | 3 018 533 |
118 | Nordområdetiltak
mv. | 310 618 |
140 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 962 518 |
141 | Direktoratet for
utviklingssamarbeid (Norad) | 185 836 |
144 | Fredskorpset | 45 000 |
150 | Bistand til Afrika
| 2 843 500 |
151 | Bistand til Asia
| 1 038 600 |
152 | Bistand til Midtøsten
| 500 000 |
153 | Bistand til Latin-Amerika
| 246 500 |
160 | Sivilt samfunn
og demokratiutvikling | 1 729 000 |
161 | Næringsutvikling
| 452 750 |
162 | Overgangsbistand
(gap) | 724 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | 2 445 000 |
164 | Fred, forsoning
og demokrati | 1 783 725 |
165 | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | 712 000 |
166 | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | 1 796 795 |
167 | Flyktningtiltak
i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 1 992 556 |
168 | Kvinner og likestilling
| 300 000 |
169 | Globale helse-
og vaksineinitiativ | 1 560 000 |
170 | FN-organisasjoner
mv. | 4 117 420 |
171 | Multilaterale
finansinstitusjoner | 2 035 800 |
172 | Gjeldslette og
gjeldsrelaterte tiltak | 270 000 |
480 | Svalbardbudsjettet | 129 852 |
| Sum utgifter
rammeområde 4 | 30 936 780 |
| | |
Inntekter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
3100 | Utenriksdepartementet | 84 970 |
| Sum inntekter
rammeområde 4 | 84 970 |
| Sum netto
rammeområde 4 | 30 851 810 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner det er viktig å styrkje arbeidet til frivillige organisasjonar,
forskingsmiljø og andre som jobbar med fred og konfliktløysing.
Noreg har eit mangfald av fredsorganisasjonar som bidreg med informasjon
og er møteplassar for eit breitt folkeleg engasjement. Fredsrørsla
kan vise til stor aktivitetsauke og aukande søknad om opplysningsmidlar
for fred. Fleirtalet vil derfor styrkje fredsorganisasjonane
og opplysningsarbeidet for fred med 1 mill. kroner.
Som følgje av at det blir løyvt 15 mill. kroner
til opplæring av einslege mindreårige asylsøkjarar, blir ODA-godkjende
utgifter auka med 9,45 mill. kroner under rammeområde 4. Dette er
ei teknisk føring som blir motsvart av ein tilsvarande reduksjon
under rammeområde 16.
Fleirtalet støttar elles forslaget
frå Regjeringa.
Fleirtalet foreslår på denne
bakgrunnen at rammeområde 4 blir auka med 10,45 mill. kroner frå 30 851 810 000
kroner til 30 862 260 000 kroner samanlikna med forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 4 settes til 19 882 706 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 10 969 104 000 kroner.
Disse medlemmer mener norsk utenrikspolitikk
skal ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske og økonomiske
interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter og
ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands
så vel som utenlands. En av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken
er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning,
varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende
menneskerettigheter.
Det er nødvendig å innrette norsk
utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser. Derfor
er det også viktig at de norske utenriksstasjonene får de ressurser
som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette
hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert
på norske borgeres behov, og norske strategiske og økonomiske interesser. Disse
medlemmer vil ta til ordet for en gjennomgang av den norske
ambassade- og konsulatstrukturen for å sette søkelyset på i hvilken
grad den støtter opp om dette.
Nordområdene er viktig for Norge
både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil
derfor gjennom en egen Nordområdesatsing arbeide for en betydelig
mer aktiv politikk i forhold til Nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværelse
i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og
fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser. Disse
medlemmer vil styrke bevilgningene til nordområdetiltak med
50 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner øremerkes bekjemping av
tuberkulose og HIV/AIDS i Nordvest-Russland.
Disse medlemmer utviklingspolitikk
tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag
for vekst og utvikling gjennom blant annet å bygge ned toll- og
handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter
for det brede lag av befolkningen, satsning på helse og utdanning,
kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner og globale
fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt satsning på bruk av
mikrokreditt og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati,
rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand
for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.
Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling
kjennetegner dessverre situasjonen for millioner av mennesker i
verden i dag. De minst utviklede landene (MUL-land) og flere lavinntektsland
er preget av en negativ spiral hvor bistand utgjør den vesentligste
inntektskilden til landet, samtidig som det internasjonale finansmarked
og private næringsliv vegrer seg for å investere i markeder med
høy risiko. Disse medlemmer ber Regjeringen om å
utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer
i det private næringsliv i disse landene.
Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må
bygge på prinsippet om at u-landene i fremtiden skal klare seg uten
bistand. Disse medlemmer mener at frihandel er en
"vinn-vinn" situasjon både for u-landene og for norske borgere.
Finans- og matkrise må derfor ikke bli unnskyldninger for å innføre mer
proteksjonisme i verdenshandelen. Av den grunn foreslår disse
medlemmer å fjerne toll på varer fra alle utviklingsland
(OECD-listen).
Disse medlemmer mener
det er viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den
rollen FN spiller og de oppgaver FN er satt til å ivareta – FN må
både bli mer relevant, mer effektiv og mer fokusert. Disse
medlemmer ser med bekymring på utviklingen i FNs Menneskerettighetsråd,
og vil følge denne nøye.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Riksrevisjonen
utføre en forvaltningsrevisjon av bistanden."
"Stortinget ber Regjeringen bidra med midler
til finansiering av arbeidet med brannskadde barn i Etiopia gjennom
Burn Care Foundation."
"Stortinget ber Regjeringen om å legge frem
en oversikt over alle norske subsidieordninger for å belyse i hvilken
grad de understøtter en samstemt norsk utviklingspolitikk."
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede ulike aspekter
rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv
i u-land."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes
til 30 291 810 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 560 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener at norsk
utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med sikkerhets-, energi-,
utviklings-, handels- og Europapolitikken. Den økende graden av
regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer
for et lite land med en åpen økonomi. Den pågående uroen i verdens finansmarkeder
er et godt eksempel på dette. Det er behov for klare politiske prioriteringer
fra Regjeringen og Stortinget, og en stor grad av realisme og klart fokus
på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger
i utenrikspolitikken.
Disse medlemmer mener at internasjonalt samarbeid
er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer.
Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO
og EØS og opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående
og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere,
eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser
og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske
innsatsen utenfor Norges grenser.
Disse medlemmer støtter fullt
ut et norsk medlemskap i EU – så snart som mulig. Den politiske og
økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er
i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk,
gjennom dagens finansieringsordninger, men også politisk og med
full medbestemmelsesrett i Europa.
Disse medlemmer har notert seg
Regjeringens forslag til bevilgninger som den anser som deler av
satsningen i nordområdene. I den forbindelse vil disse medlemmer vise
til St.meld. nr. 30 (2004–2005) om nordområdene, som Stortinget
sluttet bredt opp om. Disse medlemmer vil trappe
opp bevilgningene til folk-folk-samarbeid med Russland i tillegg
til forskning og kompetanseutvikling i og om nordområdene. Disse
medlemmer ønsker at nordområdesatsingen skal være noe mer
enn en samling løsrevne initiativer som tilfeldigvis finner sted nord
for Trøndelag, og viser til Høyres alternative budsjett, som med
en sterkt økt satsing på samferdsel, forsvar og skattelette til
næringslivet leverer helhetlige løsninger på viktige økonomiske
og strategiske utfordringer i nord.
Disse medlemmer har
merket seg at den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen
på bistandsbevilgningene, gjerne i prosent av bruttonasjonalinntekten,
som kjennetegnet på en god politikk for fattigdomsbekjempelse. Disse
medlemmer anser at denne forestillingen heller kan ha svekket effekten
av bistanden: Når målet er økte budsjetter, kan behovet for å evaluere
resultater og forbedre innsatsen lett bli mindre. Norske myndigheter
har heller ikke prioritert kunnskap om hvordan bistand virker. Disse
medlemmer noterte at NORAD leverte sin første, helhetlige
resultatrapport i 2007, etter mer enn 40 år med norsk bistandsinnsats.
NORAD kunne i rapporten ikke gi entydige svar på om bistanden virker
etter hensikten.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere
enn i prosentandeler av BNI. Et viktig kriterium vil være om Norge
greier å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. Disse
medlemmer mener at flere virkemidler må tas i bruk og politikkområder
må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling
og fattigdomsreduksjon. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal
yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav.
Disse medlemmer har likevel merket
seg FNs målsetting om at industrilandene skal bidra med 0,7 pst.
av bruttonasjonalinntekten til utviklingshjelp og registrer at Norge
er allerede langt over dette måltallet, mens gjennomsnittet blant
giverlandene er under 0,5 pst. Samtidig som nivået på norsk bistand fortsatt
bør være høyt, er det riktig å gi økt oppmerksomhet til andre politiske
virkemidler som kan bidra til utvikling. Disse medlemmer har
notert seg at Regjeringen anser at den i 2009 vil nå sitt mål om
å benytte 1 pst. av BNI til bistand, men merker seg at nær 80 pst.
av Regjeringens økning innenfor rammeområdet går til flyktningtiltak
i Norge, godkjent som utviklingshjelp, og til miljø- og bærekraftig
utvikling gjennom bevaring av regnskog. Disse medlemmer viser
til at ideen om avsetning av midler til bevaring av regnskog opprinnelig
var Høyres idé, som fikk bred støtte gjennom klimaforliket. Disse medlemmer vil
likevel vise til merknaden i avtalen om klimaforliket hvor Høyre,
sammen med Kristelig folkeparti og Venstre, uttaler at dette klimatiltaket bør
anses som atskilt fra utviklingshjelp. Disse medlemmer anser
derfor at Regjeringen reelt sett kun kan sies å ha oppfylt sitt
mål om 1 pst. av BNI til utviklingshjelp ved hjelp av regnskapstekniske
grep.
Disse medlemmer vil særlig understreke viktigheten
av handel for å skape utvikling og bekjempe fattigdom. Høye tollmurer
kombinert med bistand er som å ta med den ene hånden og gi med den
andre. Internasjonal handel har allerede løftet flere hundre millioner
mennesker ut av fattigdom. Mens man i Norge med rette er stolt av
sin innsats innen bistand, opprettholdes proteksjonistiske handelsvilkår
overfor u-landene som Norge ikke kan være bekjent av. Som en start
vil disse medlemmer fjerne tollsatser for utviklingsland
på DAC liste, også over 75 millioner innbyggere som eksempelvis inkluderer
India og Pakistan.
Disse medlemmer er bekymret over
at forhandlingene om WTO-avtalen ser ut til å ha brutt sammen, og
vil be Regjeringen om aktivt å bidra til at forhandlingene videreføres
og ferdigstilles med et positivt resultat. I en tid med massiv finansiell
uro og store utfordringer internasjonalt, er det viktigere enn noen
gang å opprettholde et velfungerende multilateralt frihandelsregime.
Disse medlemmer anser næringsutvikling
i fattige deler av verden som en avgjørende drivkraft for varig
økonomisk utvikling og vil understreke viktigheten av å prioritere
innvesteringer og tilrettelegging for næringsvirksomhet som en del
av utviklingspolitikken.
Disse medlemmer vil øke bevilgningene
til tradisjonell utviklingshjelp med 230 mill. kroner utover saldert
budsjett for 2008. FNs tusenårsmål, der fattigdomsreduksjon står
høyest, må fortsatt være retningsgivende for bistanden. Samtidig
vil disse medlemmer til enhver tid vurdere forholdene
for demokrati, respekt for menneskerettigheter og godt styresett
i mottakerlandene før ytterligere bistand gis. Korrupsjon og unødvendig
byråkrati må reduseres og fjernes. Den norske bistandsforvaltningen
må kontinuerlig drive evaluering og forbedring, samtidig som disse
medlemmer ser at det er rom for en effektivisering av bistandsforvaltningen.
Disse medlemmer ønsker at bistand
til Afrika skal forbli hovedprioriteten innenfor den direkte utviklingshjelpen.
Samtidig er bistand til Afghanistan av avgjørende betydning for
å bidra til at Afghanske myndigheter, i samarbeid med det internasjonale
samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever bedre tjenester,
som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. Institusjonsoppbygging
må intensiveres og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for
å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll over hele landet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at finanskrisen, klimaendringene og fattigdomskløften
viser nødvendigheten av en offensiv, rettferdig og bærekraftig utenrikspolitikk.
Gjennom et sterkt internasjonalt engasjement må vi fremme de verdier
som vi ønsker skal prege verdenssamfunnet og ivareta norske interesser.
I dette arbeidet trenger vi en handlekraftig utenrikstjeneste og
et utenriksbudsjett som gir ressurser nok til å oppnå resultater.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i fjorårets finansinnstilling foreslo å øke bistanden
til utviklingslandene til 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI).
For 2009 foreslår Kristelig Folkeparti å øke bistanden ytterligere
– til 1,01 pst. av BNI. I motsetning til Regjeringens budsjettforslag
vil Kristelig Folkeparti dermed oppfylle løftet fra Soria Moria-erklæringen
om å gå inn for at "bevilgningene til utviklingssamarbeid når målet
om 1 prosent av BNI og at innsatsen deretter trappes ytterligere
opp i perioden".
Dette medlem viser til at den
sterke økningen i forventet BNI fra 2008 til 2009 har bidratt til
en uvanlig stor rammeøkning for bistandsbudsjettet. Dette
medlem må imidlertid konstatere at halvparten av rammeøkningen
går til oppholdsutgifter for asylsøkere og flyktninger i Norge,
mens mesteparten av den resterende økningen brukes til å betale
det nye klima- og skogprosjektet.
Konsekvensen er at Regjeringens budsjettforslag inneholder
reelle kutt for en lang rekke av de klassiske bistandskapitlene,
blant annet får en rekke land mindre overføringer via regionbevilgningene
og det blir reell nedgang for hjelp ved naturkatastrofer, humanitær
bistand i konfliktsituasjoner, vaksine og helsebistand, fred, forsoning
og demokratitiltak samt gjeldslette.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti har vært en pådriver for regnskogsprosjektet, og bidro
til at det kom med i klimaforliket på Stortinget i januar 2008 selv
om prosjektet ikke lå inne i den klimamelding Regjeringen la fram
noen måneder tidligere. FNs klimakonvensjon forutsetter at klimatiltak skal
skje addisjonelt i forhold til bistanden. Det er etter dette
medlems syn ikke godt nok ivaretatt når så mange sentrale
budsjettkapitler for økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse
kommer ut med reelle kutt. Dette medlem mener det
er behov for en nærmere avklaring av prinsippet om addisjonalitet og
en større økning enn Regjeringen har foreslått.
Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative
budsjett å fjerne en rekke budsjettkutt og samlet styrke innsatsen
i de fattige landene med 550 mill. kroner. Inndekning skjer ved
å øke bistandsrammen med 331 mill. kroner og omdisponere 237 mill.
kroner fra tiltak for asylsøkere i Norge til bistandstiltak i fattige utviklingsland.
Geografisk og tematisk kan Kristelig Folkepartis viktigste
ekstrasatsinger oppsummeres slik:
– Afrika: 450 mill. kroner.
Den samlede bistanden til Afrika styrkes med nærmere
450 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner kommer som direkte påplusning
på regionbevilgningen til Afrika.
– Norske frivillige organisasjoners bistand:
150 mill. kroner.
Støtten til de frivillige organisasjonenes langsiktige bistand har fått en synkende
andel av bistandsrammen hvert år under den rødgrønne regjeringen. Kristelig
Folkeparti foreslår nå 100 mill. kroner mer enn Regjeringen til
dette budsjettformål og 5 mill. kroner mer til Fredskorpset. Den
økte nødhjelpen går også i stor grad via frivillige organisasjoner.
Samlet gir det vel 150 mill. kroner ekstra.
– Nødhjelp: 100 mill. kroner.
Regjeringen foreslår reelle kutt både for humanitær
bistand, hjelp ved naturkatastrofer og støtte til FNs høykommissær
for flyktninger. Kristelig Folkeparti øker derfor slike nødhjelpsformål
i u-land samlet med ca. 100 mill. kroner.
– Utdanning: 150 mill. kroner.
Støtten til grunnutdanning, særlig for jenter,
økes markant gjennom UNICEF og Verdensbankens "Fast Track Initiative
– Utdanning for alle”. Også en andel av økningen til regionbevilgningen
for Afrika og støtten til frivillige organisasjoner går til utdanning. Samlet
betyr dette ca 150 mill. kroner mer til bistand til utdanning. Mesteparten
går til Afrika.
– Helse og vaksiner: 100 mill. kroner.
Bevilgningen til GAVI økes med 50 mill. kroner for
å opprettholde realverdien. Andre budsjettposter økes også slik
at samlet helsebistand øker med ca. 100 mill. kroner.
– Landbruk og matvaresikkerhet: 70 mill. kroner.
Ved påplusninger til internasjonal landbruksforskning,
Verdens matvareprogram, regionbevilgningen til Afrika og frivillige
organisasjoner økes slik bistand med 75 mill. kroner.
– Fred, forsoning og demokrati: 50 mill. kroner.
– Gjeldslette: +35 mill. kroner.
Dessuten foreslår Kristelig Folkeparti nye steg for
å bedre markedsadgangen for produsenter i fattige land. Kristelig
Folkeparti fremmer forslag om å fjerne toll på varer fra Vietnam,
India, Pakistan og Nigeria, og anviser i sitt alternative budsjett
inndekning for de reduserte tollinntekter som følger at dette tiltaket
for økt u-landshandel.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere forslaget
fra det offentlig nedsatte Utviklingsutvalget om opprettelse av
et større fond for investeringer i lavinntektsland, særlig Afrika
og de minst utviklede land (MUL), finansiert av midler som ikke
hentes fra bistandsbudsjettet."
Dette medlem foreslår at bevilgningen
under rammeområde 4 settes til 31 164,8 mill. kroner, som er en
økning på 313 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
30 839 210 000 kroner under rammeområde 4, som er 12 600 000 kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem har som overordnede
mål for utenrikspolitikken å få til en mer rettferdig fordeling, å
styrke menneskerettigheter og demokrati verden over og å fremme
respekten for internasjonal lov og rett. Det sosialliberale målet
om økt frihet for alle, innebærer en kamp for global omfordeling
av ressurser.
Globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet
flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang
tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet
velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser
overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater,
og fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder.
Men omtrent en milliard mennesker har liten eller
ingen nytte av globaliseringen. Noen blir til og med fattigere og
marginalisert. Dette medlem vil at det utvikles rettferdige,
globale regler som gjør at fattige land og folk får de største fordelene
og i størst mulig grad unngår negative konsekvenser av globalisering.
Dette medlem mener bistand er
nødvendig for å hjelpe enkelte land ut av fattigdom. Det er et mål
at alle får del i den globale velstandsutviklingen og at bistand
bidrar til å sikre en bedre fordeling i enkelte utviklingsland.
Bistand må gå til å sikre rent vann, egen matproduksjon, nødvendig
helsetjenester, gi mennesker god utdanning og bygge opp infrastruktur.
Det er spesielt viktig å styrke kvinners rettigheter, herunder tilgang
på skolegang og helsetjenester. Norsk bistand må også gå til undervisning
og helseopplysning som kan redusere overbefolkning og til å sikre
utvikling av stabile demokratiske regimer som beskytter menneskerettighetene.
Bedre kvalitet på bistand er viktig fordi dårlig bistand
kan gjøre stor skade i utviklingsland. Dessuten vil dårlig bistand
undergrave det politiske grunnlaget for å yte bistand fra Norge.
Utviklingsland selv skal styre og eie sin utvikling. Men Venstre mener
det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt for grunnleggende
menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til
en positiv utvikling.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
foreslå å omdisponere samlet 130 mill. kroner i forhold til Regjeringens
bistandssatsing, og vil i den anledning understreke betydningen
av å opprettholde en høy kvalitet på bistanden. For å sikre en bred
politisk oppslutning om relativt høye bevilgninger også i fremtiden,
er det viktig å kunne vise til effektivitet og konkrete resultater. Dette
medlem foreslår derfor økte bevilgninger på 20 mill. kroner
til Norad og 20 mill. kroner til forskning, kompetanseheving og
evaluering. Disse skal øremerkes uavhengig kvalitetssikring og evaluering
med sikte på å lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller
avsluttende bistandsprosjekt. Denne lærdommen skal på en systematisk
måte inngå i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Videre
skal bevilgningene brukes til å videreutvikle nye tilnærmninger
og metoder for evaluering og kvalitetssikring, både på nasjonalt
nivå og i samarbeid med ande likesinnede giverland. Mottaker av
bistand bør i større grad trekkes med i dette arbeidet. Generelt
mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring
og evaluering bør øke i takt med veksten i bistandsbudsjettet.
I Regjeringens forslag til budsjett har Afrika
fått en betydelig mindre vekst (3,6 pst.) enn Asia (28,4 prosent)
og Midt-Østen (104,1 pst.). Dette svekker relativt sett satsingen
på fattigdomsbekjempelse i Afrika, en trend Regjeringen har fulgt
opp over flere år. Dette medlem vil øke bevilgningen
til Afrika med 50 mill. kroner. Når det gjelder den betydelige økningen
i bevilgninger til Asia og Midt-Østen, nærmere bestemt til Afghanistan
og de palestinske områdene, stiller dette medlem seg
bak dette, men peker samtidig på den begrensede forvaltningskapasitet
som finnes, spesielt i Afghanistan.
Dette medlem mener at norske
NGOer har en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som er
av stor betydning. De nedlegger en stor innsats, både som operatør
av konkrete bistandsprosjekter, som pådriver og som "vaktbikkje".
De har imidlertid ikke mottatt økte bevilgninger i takt med økningen
i bistandsbudsjettene i senere år. Dette medlem foreslår
derfor 19 mill. kroner ekstra til det sivile samfunn. Det vises
for øvrig til at frivillige organisasjoner, som har flerårige avtaler
med Norad, ikke har anledning til å overføre midler fra ett år til
det neste. De må avvente nytt tilsagn fra Norad for hvert nye kalenderår,
som ofte ikke kommer før i februar. Det kan gi insentiv til overforbruk
før nyttår, samtidig som det fører til lav aktivitet i påvente av
Norad-tilsagn etter nyttår. Begge deler fører til redusert effekt av
bistandsmidlene.
Dette medlem vurderer det arbeidet
de politiske partiene på Stortinget nedlegger gjennom Norsk senter
for demokratistøtte (NDS) for å fremme demokrati og forståelse for
demokratiske prosesser i søsterpartier i utviklingsland som et viktig
praktisk og jordnært arbeid for å fremme demokrati. Dette medlem foreslår
en økt bevilgning på 1 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser videre til
Regjeringens forslag til statsbudsjett hvor bevilgningen til overgangsbistand
holdes uendret. Denne skal brukes til å støtte utvikling og stats-
og fredsbygging i sårbare land som søker å arbeide seg ut av voldelige
konflikter eller som har vært utsatt for omfattende naturkatastrofer.
Dette anses som viktig for å lindre menneskelig nød, og behovet
for slik hjelp forventes å øke i fremtiden. Dette medlem foreslår
en økning på 20 mill. kroner til overgangsbistand.
Dette medlem er bekymret for
den utilstrekkelige kontakten mellom den vestlige verden og muslimske
land. Dette medlem er opptatt av å styrke denne kontakten
– mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier,
næringsliv mv. Det foreslås derfor opprettet et eget utvekslings-
og samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige
organisasjoner, herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner,
og politiske partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land
etter murens fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell.
Bevilgningene til Afrika, Asia, Midt-Østen og Latin-Amerika
gis som regionbevilgninger og ikke som landbevilgninger i Regjeringens
forslag. Dette gir Regjeringen større mulighet til å styre bevilgningene
inn mot konkrete land og mot politisk prioriterte områder, mens
Stortinget får en tilsvarende mindre innflytelse. Dette medlem er
noe skeptisk til dette da det kan gå på bekostning av faglige og
langsiktige kriterier i forvaltningen av bistand.
Dette medlem mener at Regjeringens
satsing på bistand til Latin-Amerika som langt på vei er ideologisk
begrunnet. Denne satsingen bidrar til å svekke fattigdomsorienteringen
i bistanden da de fleste landene i regionen er mellominntektsland. Videre
bidrar den til en ytterligere geografisk spredning av bistanden,
noe som er blitt påpekt i OECDs siste gjennomgang av norsk bistand. Dette
medlem foreslår derfor at bevilgningen til bistanden til Latin-Amerika
reduseres med 130 mill. kroner.
Dette medlem viser til at posten
tilskudd til kultur-, norgesfremme og informasjonsformål over Utenriksdepartementets
budsjett foreslås økt med 22 pst., uten at det er nærmere redegjort
for hva denne økningen skal benyttes til i departementets budsjettproposisjon. Dette
medlem foreslås derfor at posten reduseres med 12,4 mill.
kroner tilsvarende en nominell videreføring av posten.
Dette medlem vil arbeide for
at Norge ivaretar både juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker
på flukt. Dette medlem viser til at en kvoteflyktning
er et menneske som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent
som flyktning av FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs høykommissær
for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette
kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere
flyktninger.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. Dette
medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger
fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten
med 500 fra 1 200 til 1 700 i løpet av 2009. Dette medlem foreslår
derfor at det netto bevilges 46,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn
det som følger av Regjeringens forslag, under rammeområde 6. En
slik økning av kvoteflyktninger vil også medføre at den samlede
norske bistandsinnsatsen økes med 36,9 mill. kroner som følge av ODA-godkjente
utgifter knyttet til flere kvoteflyktninger.
| St.prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 30 851 810 000 | 30 862 260 000 | 19 882 706 467 | 30 291 810 000 | 31 164 810 000 | 30 839 210 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1–5 | | 10 450 000 | -10 969 103 533 | -560 000 000 | 313 000 000 | -12 600 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
| | |
Utgifter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
61 | Høyesterett | 69 083 |
400 | Justisdepartementet
| 266 526 |
410 | Tingrettene og
lagmannsrettene | 1 428 038 |
411 | Domstoladministrasjonen
| 65 556 |
413 | Jordskiftedomstolene
| 191 530 |
414 | Forliksråd og
andre domsutgifter | 151 656 |
430 | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | 3 070 358 |
432 | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) | 185 327 |
440 | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | 8 212 849 |
441 | Oslo politidistrikt
| 1 614 601 |
442 | Politihøgskolen
| 331 458 |
445 | Den høyere påtalemyndighet
| 122 948 |
446 | Den militære påtalemyndighet
| 5 389 |
448 | Grensekommissæren
| 5 192 |
450 | Sivile vernepliktige
| 77 046 |
452 | Sentral krisehåndtering
| 10 492 |
455 | Redningstjenesten
| 727 537 |
460 | Spesialenheten
for politisaker | 29 926 |
462 | Tinglysing | 180 811 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. | 758 949 |
467 | Norsk Lovtidend
| 3 853 |
468 | Kommisjonen for
gjenopptakelse av straffesaker | 13 621 |
470 | Fri rettshjelp
| 650 767 |
471 | Statens erstatningsansvar
| 131 810 |
472 | Voldsoffererstatning
og rådgiving for kriminalitetsofre | 185 269 |
473 | Statens sivilrettsforvaltning
| 31 271 |
474 | Konfliktråd | 50 366 |
475 | Bobehandling | 55 920 |
| Sum utgifter
rammeområde 5 | 18 628 149 |
| | |
Inntekter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
3400 | Justisdepartementet
| 81 |
3410 | Rettsgebyr | 178 739 |
3413 | Jordskiftedomstolene
| 19 576 |
3430 | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | 65 953 |
3432 | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) | 835 |
3440 | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | 1 067 832 |
3441 | Oslo politidistrikt
| 26 489 |
3442 | Politihøgskolen
| 21 704 |
3450 | Sivile vernepliktige,
driftsinntekter | 27 643 |
3455 | Redningstjenesten
| 19 779 |
3462 | Tinglysing | 1 147 372 |
3470 | Fri rettshjelp
| 3 132 |
3473 | Statens sivilrettsforvaltning
| 209 |
3474 | Konfliktråd | 1 089 |
| Sum inntekter
rammeområde 5 | 2 580 433 |
| Sum netto
rammeområde 5 | 16 047 716 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringa sitt arbeid innanfor fattigdom og rusomsorg. Fleirtalet ønskjer
å styrkje innsatsen innanfor rusfeltet ytterlegare ved å løyve 5
mill. kroner meir til rusmeistringseiningar i fengsla. Halvparten
av dette beløpet blir løyvt over rammeområde 5. Slike einingar eksisterer i
dag, mellom anna i Bergen fengsel, på Bretvedt og i Bodø. Desse
einingane gir rusavhengige tilbod om å bruke soningstida til behandling.
Spesielt er det viktig å styrkje innsatsen overfor unge innsette.
Fleirtalet viser til Ot.prp.
nr. 48 (2007–2008) Lov om endringer i straffeloven 1902 og straffeprosessloven
(kriminalisering av kjøp av seksuell omgang eller handling mv.),
og Innst. O. nr. 3 (2008–2009) vedrørende kriminalisering av kjøp
av seksuell omgang eller handling. Fleirtalet er
einig i at prostitusjon må motarbeidast med mange tiltak og foreslår
at det blir sett av 10 mill. kroner under Justisdepartementets budsjett.
Desse midlane blir øyremerkte ein prosjektpott der ulike organisasjonar
og etatar kan søkje om støtte til prosjekt/tiltak som kan hjelpe kvinner
og menn ut av prostitusjon.
Fleirtalet foreslår i tillegg
ein auke på 3 mill. kroner som skal øyremerkast politiet sitt arbeid
med å prioritere etterforsking av brot på det kommande lovforbodet.
Fleirtalet viser til prosjektrapport
om politiressursar datert 10. september 2008 frå ei arbeidsgruppe
i Buskerud beståande av politiet og ordførarar i kommunar det gjeld,
der ein tilrår oppretting av ei ny tenestestilling over Justisdepartementets
budsjett for å vareta politifaglege oppgåver knytt til forvaltninga
av naturreservata i området. Fleirtalet foreslår
1 mill. kroner til ei slik stilling med tilhøyrande kontor og utstyr.
Stillinga blir knytt til lensmannskontoret i Sigdal eller Rollag.
Fleirtalet støttar elles forslaget
frå Regjeringa.
Fleirtalet foreslår på denne
bakgrunnen at rammeområde 5 blir auka med 16,5 mill. kroner frå 16 047 716 000
kroner til 16 064 216 000 kroner samanlikna med forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 5 settes til 16 973 716 000 kroner, som er en økning i
forhold til Regjeringen på 926 000 000 kroner.
Politiet opplever en bemanningskrise.
Det innebærer at politiet i flere tilfeller ikke har personell til
å rykke ut på oppdrag. Denne situasjonen er bekymringsfull.
Disse medlemmer vil satse på
politiet og tilføre nok ressurser til å oppnå en gjennomsnittlig
nordisk politibemanning på kortest mulig tid. Disse medlemmer ønsker
derfor å utvide bevilgningene til drift av etaten med 330 mill.
kroner og 115 mill. kroner til politiet i Oslo.
Politiet har et enormt etterslep på investering
i moderne utstyr og hjelpemidler. Disse medlemmer vil
derfor opprette et investeringsbudsjett over 2 år på 600 mill. kroner
fordelt på politiet i Oslo og resten av landet.
Disse medlemmer ser
det store etterslepet på vedlikehold i norske fengsler og ønsker
å styrke bevilgningen til dette formålet med 70 mill. kroner.
Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til
frivillige organisasjoner, som "Way back" og liknende som står klar
og hjelper de kriminelle etter endt soning. Disse organisasjonene
gjør en viktig innsats for å gi løslatte en meningsfylt til værelse etter
endt soning. Det er derfor av betydning å gi dem økonomisk handlingsrom.
Disse medlemmer ønsker
å igangsette arbeidet med å gi Gulating Lagmannsrett tidsriktige, moderne
og sikre lokaler. Disse medlemmer foreslår derfor
å bevilge 50 mill. kroner utover Regjeringens oppstartsbevilgning.
Videre mener disse medlemmer det
er viktig å få kartlagt sikkerhetsnivået i norske domstoler og samtidig
få klarhet i hvilke utbedringsbehov det er i forhold til sikkerhet. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at Stortinget ber Regjeringen
igangsette dette utredningsarbeidet.
For disse medlemmer er
hensynet til kriminalitetens offer og pårørende viktig. Disse
medlemmer har derfor fremmet forslag flere ganger om å opprette
et offer- og pårørendeombud. Disse medlemmer vil
også i år bevilge 2 mill. kroner for å opprette et ombud for kriminalitetsofre
og deres pårørende.
Disse medlemmer ønsker å vise
stor anerkjennelse til den jobben Stine Sofies Stiftelse gjør og ønsker
derfor å støtte deres arbeid. Disse medlemmer ønsker
derfor å bevilge 2 mill. kroner til denne og lignende typer organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede sikkerhetsnivået
ved norske domstoler, samt utrede nødvendig utbedringsbehov."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som
tillater private å forestå fengselsdrift. Slik privat fengsel skal
gjelde korte dommer inntil 90 dager der det ikke foreligger ekstraordinære
forhold."
"Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på
tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar 2010."
"Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette prosjekt
med å leie soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland,
eller i andre land med ledig soningskapasitet."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi
for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og
økonomisk kriminalitet."
"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for
et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plassering av et
moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner
i Oslo."
"Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av fremskutt
prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2009 fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale
omsorgstiltak ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede som er
idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat."
"Stortinget ber Regjeringen foreta en politistudie etter
modell fra Forsvaret."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes
til 16 246 716 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 199 000 000 kroner.
Disse medlemmer vil føre en justispolitikk som
sikrer folks trygghet i hverdagen. Trygghet er et grunnleggende
velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet.
Disse medlemmer er svært bekymret
over utviklingen i politietaten der meldinger fra hele landet viser
at beredskapen er tydelig svekket og at politiet i stadig flere
tilfeller ikke har kapasitet til å følge opp lovbrudd og henvendelser
fra publikum. Politiet er samfunnets siste forsvarspost mot vold
og kriminalitet. En utvikling med stadig flere polititomme rom skaper
utrygghet. Politiets driftsbudsjetter må derfor styrkes slik at
politiet settes i stand til å gjøre den jobben de skal gjøre.
Disse medlemmer er svært kritiske
til at Regjeringen heller ikke i 2009 har vært villig til å satse
på politiet. Forslaget til driftsbudsjett er av samtlige politiorganisasjoner
blitt karakterisert som katastrofalt. Disse medlemmer mener
Regjeringen og justisministeren må mangle oversikt når det i pressemeldinger
knyttet til politibudsjettet uttrykkes at man er fornøyd med sin
politisatsing. Disse medlemmer reagerer også med
undring når justisministeren og lederen i justiskomiteen uttaler
til media at politikrisen er medieskapt og samtidig stempler politiets
advarsler som useriøse. Alvoret i situasjonen understrekes av at
flere politimestere har slått alarm fordi de mener vaktlistene er
uforsvarlig tynt bemannet, og særlig i helgene når behovet for politiets
tilstedeværelse er størst. Disse medlemmer er kjent
med at anstrengte driftsbudsjetter har medført økt bruk av vakanser. Disse
medlemmer mener det fremlagte budsjettet bekrefter at Regjeringen
ikke tar folks trygghet for seg og sine på tilstrekkelig alvor.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke driftsbudsjettene
i politiet med 220 mill. kroner. Disse medlemmer støtter
økt opptak til politihøyskolen, men vil vise til at dette ikke vil
få effekt før om tre år. Disse medlemmer vil videre
vise til at nye arbeidstidsbestemmelser sommer 2007 tappet politiet
for 120 årsverk uten at det ble iverksatt tiltak for å kompensere
for dette tapet. Disse medlemmer er derfor opptatt
av at det i tillegg må settes inn strakstiltak for å bedre driftssituasjonen
i politiet nå, og konstaterer at justisministeren i lengre tid har vendt
det døve øret til og unnlatt å engasjere seg for å finne en løsning
på den alvorlige bemanningskrisen i politiet. Disse medlemmer vil
påpeke at Høyre en rekke ganger har etterlyst handling fra justisministeren
uten at statsråden har vist vilje og evne til å prioritere politiet.
Regjeringen har passivt sett på at dagens bemanningskrise bygget
seg opp.
Disse medlemmer mener det haster
å ta grep for å sikre en ansvarlig bemanning i politiet slik at folk
kan ha trygghet i hverdagen – og vite at politiet er der når man
trenger det. Følgende strakstiltak vil kunne gi umiddelbar positiv
effekt:
1. Nasjonale seniortiltak
for å stimulere erfarne politifolk til å stå lenger i jobbene sine.
2. Ansette flere sivile som kan avlaste
politiet for oppgaver sivilt ansatte kan utføre.
3. Systematisk oppfølgning av tilrådningene
i "Politiet mot 2020".
4. Opptaket ved PHS må videreføres på et
høyt nivå og det må settes inn tiltak for å hindre frafall etter utdanning.
5. Styrking av Økokrim for mer effektivt
å kunne forebygge og følge opp flere saker.
6. Opphør av vakanser slik at flest mulig
politistillinger til enhver tid er besatt.
Disse medlemmer vil vise til
veksten i byråkratiet i statsforvaltningen og foreslår å omdisponere midler
innenfor Justisdepartementets område for bl.a. å kunne følge videre
opp og gjøre ordningen med støttesenter for fornærmede i straffesaker
landsomfattende. Disse medlemmer vil trappe opp bevilgningene
til frivillige og ideelle organisasjoner som gjør en svært viktig
jobb innenfor ulike deler av justissektoren, og vil omdisponere
midler fra elektronisk soning for å kunne legge til rette for etablering av
rusmestringstilbud ved flere fengsler for å hjelpe flere innsatte
til å bli kvitt sine rusproblemer og få til vellykket rehabilitering
og et kriminalitetsfritt liv etter soning.
Disse medlemmer mener at god
forebygging er god justispolitikk, og viser til at Høyre vil styrke barnevernet,
sørge for en mer målrettet fattigdomsbekjempelse og styrke rusomsorgen.
Disse medlemmer er videre opptatt
av å sette inn flere tiltak for å forebygge og følge opp unge lovbrytere
og vil i denne sammenheng legge til rette for etablering av tilpassede
soningstiltak for denne gruppen flere steder i landet og i tillegg
til Oslo og Bergen som Regjeringen har vist til. Disse medlemmer mener
dessuten det er viktig raskt å legge til rette for økt bruk av konfliktråd,
herunder såkalte stormøter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser på trygghet i hverdagen som en grunnleggende
forutsetning for god livskvalitet. Derfor er det viktig at politiets
ressurser gir rom for både å forebygge og bekjempe kriminalitet,
samt å opprettholde befolkningens tillit til politietaten. Det er
særlig viktig med økt innsats mot organisert kriminalitet, menneskehandel
samt vold og seksuelle overgrep mot barn. I tillegg er det viktig
å unngå at politiet blir nødt til å foreta prioriteringer som går
på folks rettsfølelse løs, som for eksempel gjentatte henleggelser
i saker med kjent gjerningsmann. For å styrke politiets innsats
på disse områdene foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til politietaten med 60 mill. kroner.
I tillegg ønsker dette medlem å
styrke politiets arbeid mot organisert økonomisk kriminalitet gjennom
å øke bevilgningen til Økokrim med 7 mill. kroner.
Oslo-politiet står overfor særlige utfordringer som
hovedstadspoliti. Dette er ikke tilfredsstillende tatt høyde for
i Regjeringens budsjettforslag. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen til Oslo Politidistrikt med 15 mill. kroner.
Norge har dårligst politibemanning i Skandinavia,
og per 1. oktober 2008 stod over 410 stillinger ubemannet i politi-
og lensmannsetaten. Dette medlem mener det er behov
for en mer offensiv politikk for å styrke bemanning og rekruttering,
sørge for at nyutdannede kommer ut i jobb, få inn flere sivile i
avlastende roller og få seniorene til å stå lengre i arbeid. Dette
medlem vil særlig understreke behovet for å legge til rette
for en aktiv seniorpolitikk i politiet ved å gi den enkelte politimester
bedre virkemidler for å holde på de mest erfarne medarbeiderne i
noen år til.
Kriminalomsorgen skal hjelpe de innsatte til
et kriminalitetsfritt liv etter endt soning. Dette medlem vil
understreke betydningen av det arbeid frivillige organisasjoner
gjør for å hjelpe innsatte og tidligere innsatte. Dette medlem ønsker
å styrke disse organisasjonenes arbeid med 5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem viser til at ordningen
med fri rettshjelp er avgjørende for rettssikkerheten til personer
med dårlig økonomi. Ordningen kunne imidlertid ha vært bedre for
enslige personer. Dette medlem vil derfor heve inntektsgrensen
slik at enslige som har en årsinntekt på inntil 255 000 kroner kan
benytte seg av ordningen med fri rettshjelp.
Dette medlem viser for øvrig
til merknad under pkt. 2.1.2, og foreslår å bevilge 16 181,2 mill. kroner
på rammeområde 5, som er en økning på 133,5 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
16 052 716 000 kroner under rammeområde 5, som er 5 000 000 kroner
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener justispolitikkens
kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar
både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten
har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne
trygghet for liv og eiendom. Den enkelte skal føle trygghet for
at lovbrudd vil bli etterforsket og påtalt. Dette medlem registrerer
at det er en vanskelig ressurssituasjon for politiet flere steder
i landet.
Dette medlem viser til at politiet
må ha en bemanning som står i forhold til de oppgavene de skal utføre. Dette
medlem viser til at politiet har en rekke kjerneoppgaver
knyttet til trygghetsskapende arbeid, opprettholdelse av ro og orden
og kriminalitetsbekjempelse. Sammenlignet med Sverige og Danmark
har norsk politi flere roller utover kjerneoppgavene. Politiet i
Norge har for eksempel oppgaver innen sivil rettspleie, utlendingsforvaltning samt
redningstjeneste og annen krisehåndtering. Slike oppgaver gir politiet
en lokal forankring og innebærer at norsk politi er tilgjengelig.
Men det medfører også at politiets ressurser presses. Etter dette
medlems syn er det behov for økt satsing på politiet, særlig
for å styrke utetjenesten som har en aktiv rolle i lokalmiljøet.
Dette medlem viser til at sivile
innen politiet kan overta flere oppgaver for å frigjøre politistillinger,
som for eksempel transport av fanger, arrestforvarere og forsterkede
kontortjenester. Det er samtidig nødvendig å øke antall politijurister.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem at politiet
øker rekrutteringen av sivile stillinger og politijurister. Det foreslås
at det bevilges 66 mill. kroner til politiet utover det som er foreslått
i Regjeringens budsjett. Dette medlem viser til at
Oslo politidistrikt har særlige utfordringer ved siden av de tradisjonelle politioppgavene
har Oslo politidistrikt, blant annet når det gjelder organisert
kriminalitet. Dette medlem foreslår derfor at det
av disse 66 mill. kroner bevilges 22 mill. kroner til Oslo-politiet
utover det Regjeringen legger opp til. Denne økningen vil gi Oslo
politidistrikt 44 nye sivile stillinger som kan frigjøre politiutdannet
personell til operativt arbeid.
Dette medlem er glad for at Regjeringen
forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning
med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved
straffesystemet. Dette medlem mener muligheten for
hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge
ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at
de pårørende til den dømte blir delaktige i straffen på en uheldig
måte. Dette medlem vil understreke at en elektronisk
lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som
er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette
medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre
opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker
derfor å kutte 40 mill. kroner i bevilgningene til etableringen
av forsøk med straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Dette medlem viser til at politiet
fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under
etterforskningen. Dette medlem er enig i at DNA kan
være et effektivt redskap for å oppklare forbrytelser. Dette
medlem mener imidlertid at registeret i sin nåværende form
er for vidtgående. Dette medlem er bekymret for en
utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker
derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette
medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 30
mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
å styrke den juridiske grunnforskningen og vil derfor videreføre krafttak
for juridisk forskning i samarbeid med Forskningsrådet. Dette
medlem bevilger 4 mill. kroner til denne videreføringen.
Dette medlem mener det er viktig
at asylsøkere som får endelig avslag på sin søknad blir returnert
raskt. Rask retur er viktig både av hensyn til de enkeltmenneskene
som har fått avslag og for å bevare asylinstituttets legitimitet. Dette
medlem vil derfor bevilge 5 mill. kroner til dette utover
Regjeringens forslag.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 16 047 716 000 | 16 064 216 000 | 16 973 716 000 | 16 246 716 000 | 16 181 216 000 | 16 052 716 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1–5 | | 16 500 000 | 926 000 000 | 199 000 000 | 133 500 000 | 5 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 (2008–2009) |
Utgifter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
500 | Kommunal- og regionaldepartementet
| 162 350 |
502 | Valgutgifter | 42 500 |
551 | Regional utvikling
og nyskaping | 2 116 450 |
552 | Nasjonalt samarbeid
for regional utvikling | 418 700 |
554 | Kompetansesenter
for distriktsutvikling | 21 500 |
580 | Bostøtte | 2 887 600 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak
| 779 600 |
582 | Rentekompensasjon
for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg | 1 035 400 |
585 | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus | 7 000 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | 2 076 300 |
587 | Statens bygningstekniske
etat | 57 000 |
650 | Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet | 160 970 |
651 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | 3 609 620 |
652 | Kontaktutvalget
mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene | 5 600 |
653 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 1 557 140 |
670 | Nasjonale minoriteter
| 14 786 |
680 | Sametinget | 208 435 |
681 | Tilskudd til samiske
formål | 10 412 |
682 | Galdu - Kompetansesenter
for urfolks rettigheter | 2 911 |
684 | Internasjonalt
fag- og formidlingssenter for reindrift | 3 290 |
690 | Utlendingsdirektoratet
| 3 030 805 |
691 | Utlendingsnemnda
| 250 537 |
2412 | Den norske stats
husbank | 338 000 |
2426 | SIVA SF | 36 500 |
| Sum utgifter
rammeområde 6 | 18 833 406 |
| | |
Inntekter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
3585 | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus | 430 |
3587 | Statens bygningstekniske
etat | 21 000 |
3651 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | 70 220 |
3653 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 103 580 |
3670 | Nasjonale minoriteter
| 4 000 |
3680 | Sametinget | 4 700 |
3690 | Utlendingsdirektoratet
| 1 419 930 |
5312 | Den norske stats
husbank | 18 800 |
5316 | Kommunalbanken
AS | 3 100 |
5326 | SIVA SF | 5 800 |
5606 | Finnmarkseiendommen
| 165 |
5613 | Renter fra SIVA
SF | 34 000 |
5615 | Renter fra Den norske stats
husbank | 5 133 000 |
| Sum inntekter
rammeområde 6 | 6 818 725 |
| Sum netto
rammeområde 6 | 12 014 681 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 6 settes til 10 030 730 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 1 983 951 000 kroner.
Disse medlemmer mener
dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig.
Dagens modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang
og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse medlemmer ønsker
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger
fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne
får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de
bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar
mer enn et budsjettår å gjennomføre, og vi må derfor ta utgangspunkt
i et finansieringssystem som disse medlemmer ønsker
å endre.
Disse medlemmer øker
kommunenes økonomiske handlingsrom i 2009 med 4,9 mrd. kroner i forhold
til Regjeringens opplegg. Denne påplusningen skyldes flere forhold.
Disse medlemmer er bekymret over
vedlikeholdsetterslepet i kommunal sektor, og ønsker å sette av
3 mrd. kroner til vedlikehold av kommunal infrastruktur og bygninger
knyttet til lovpålagte tjenester. En nyere undersøkelse fra Multiconsult
og PriceWaterhouseCoopers dokumenterer at det vil koste 142 mrd.
kroner å sette alle kommunale bygninger i stand, og 94 mrd. kroner
hvis man aksepterer litt dårligere standard. Det er imidlertid viktig
å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste
vi kan få til frem til vi har mulighet til å innføre differensiert
stykkpris av grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer setter
i tillegg av midler til 2400 nye sykehjemsplasser og 600 nye omsorgsboliger,
samtidig som investeringstilskuddet økes til 800 000 per nye sykehjemsplass.
Dette utgjør 1 891 mill. kroner ekstra på rammeområde 6. Disse medlemmer utvider
dessuten rammen for rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg
med 6 mrd. kroner i 2009, dvs. 4 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. I tillegg utvides rammen for kirkebygg med 1,6 mrd. kroner.
En ytterligere grunn til at disse medlemmer foreslår
å øke kommunenes rammer er for å kompensere for at Regjeringens
anslag for skatteveksten ikke tar hensyn til virkningene av finanskrisen.
Disse medlemmer øker innbyggertilskuddet til
kommunal sektor for å kompensere for at Regjeringens anslag for
skatteveksten ikke tar hensyn til virkningene av finanskrisen. Det
må forventes en dempet vekst i økonomien og dermed også skatteinngangen
til kommunene neste år.
Investeringer | Regjeringen | FrP-økning,
kommunal | Totalt |
Økt investeringsramme
2009, rentekompensasjon
skole- og svømmeanlegg | 2,0 mrd. | 4,0 mrd. | 6,0 mrd. |
Økt investeringsramme
2009, rentekompensasjon
kirkebygg | 800,0 mill. | 800,0 mill. | 1,6 mrd. |
Investeringstilskudd,
sykehjemsplasser og
omsorgsboliger 2009 | 279,4 mill. | 1,9 mrd. | 2,2 mrd. |
Øremerkede midler,
vedlikehold av kommunal
infrastruktur | 0,0 mrd. | 3,0 mrd. | 3,0 mrd. |
Igangsetting av bygging, Gulating
lagmanssrett | 20,0 mill. | 50,0 mill. | 70,0 mill. |
| 3,1 mrd. | 9,7 mrd. | 12,8 mrd. |
Disse medlemmer er imot innlemming
av øremerkede midler knyttet til opptrappingsplanen for psykiatri,
og tilbakefører derfor 3,6 mrd. kroner. Dette har ingen nettoeffekt
for norske kommuner.
Disse medlemmer ønsker
på sikt å endre innslagspunktet i finansieringsordningen for ressurskrevende
tjenester til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik
at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til
grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over
en periode på flere år. I første omgang økes kompensasjonsgraden
til 90 pst., og disse medlemmer fremmer i tillegg
verbalforslag om å senke innslagspunktet.
Innvandrings- og integreringsområdet
er den store budsjettvinneren i Regjeringens statsbudsjett for 2009,
for eksempel øker de UDIs budsjettposter med 134 pst. til 3 mrd.
kroner. Regjeringen har i sine budsjetter lagt til grunn at det
kommer 15 000 asylsøkere til Norge i 2009, dvs. minst 4 ganger så
mange som Danmark og Finland til sammen. Disse medlemmer har
i motsetning til Regjeringen som mål å begrense innvandringen til
Norge, og har utarbeidet et komplett forslag til ny norsk utlendingslov
der norske interesser går foran. Hvis disse medlemmers forslag
på dette området hadde fått flertall i Stortinget, hadde Norge fått
en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere som i løpet
av kort tid ville ha redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig.
Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke
ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang
allerede første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i
bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningene til
bygging av lukkede mottak og hjemsendelse.
Disse medlemmer har satt opp
følgende "langtidsbudsjett" for utviklingen av direkte innvandringsrelaterte
kostnader med Fremskrittspartiets politikk:
Regjeringen 2009 | 8 557 063 |
FrPs alt. budsjett 2009 | 5 716 403 |
FrP-regjering 2010 | 3 188 843 |
FrP-regjering 2011 | 2 349 832 |
FrP-regjering 2012 | 1 743 488 |
FrP-regjering 2013 | 1 128 391 |
Disse medlemmer er
prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ,
og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er vår grunnleggende
oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell
eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn
til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av
prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes
med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra staten.
Disse medlemmer mener
at det ligger et stort og uutnyttet potensial for innsparinger i
offentlig sektor gjennom effektivisering og konkurranseutsetting. Disse
medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet,
og mener at det er unødvendig at staten gjennom Statsbygg eier eiendommer
og bygg for 30 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie
markedet kan gjøre billigere og bedre. Disse medlemmer ønsker
derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse,
og budsjetterer med 1 mrd. kroner i salgsinntekter i 2009.
Disse medlemmer ønsker en omlegging
av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert
regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel
synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold.
Datatilsynet står overfor en formidabel jobb fremover,
blant annet knyttet til spørsmål om datalagring. Disse medlemmer bevilger
derfor 2 mill. kroner ekstra til Datatilsynet i 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senke innslagspunktet
i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra 835 000
kroner til 600 000 kroner i statsbudsjettet for 2010, samtidig som
den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn
for den statlige kompensasjonen. På sikt senkes innslagspunktet
til 400 000 kroner pr. bruker."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes
til 11 032 981 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 981 700 000 kroner.
Disse medlemmer mener det er
behov for sterkere fokus på integrering, og særlig i den første fasen
knyttet til språkopplæring og arbeid. Det er særlig viktig å fokusere
på kvinner og barn. Disse medlemmer vil fremme en
rekke nye tiltak for å forsterke introduksjonsarbeidet, og i statsbudsjettet for
2008 prioritere å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder
tilbud om gratis plass fra og med høsten 2009, utvide tilbudet om
språkkartlegging av alle 4-åringene til å gjelde hele landet og
utvide retten til norskopplæring til å gjelde 500 timer.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne
omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er
å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning
av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller
utdanning. Dette vil legge bedre til rette for integrering av kvinner
og barn i det norske samfunnet.
Grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for
barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor anser disse medlemmer det
som viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på
et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som
gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn
med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at
ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i takt med kunnskapen
som oppnås som en følge av gjennomførte evalueringer.
Disse medlemmer viser til at
det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Disse
medlemmer ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.
Disse medlemmer viser til at
budsjettets prognoser for 2008 var at ca. 5 500 asylsøkere ville komme
til Norge. Prognosene nå viser nesten det tredobbelte, dvs. at ca.
15 000 personer vil søke om asyl. Det kan være flere årsaker til
økningen. Den viktigste synes å være at Regjeringen har sendt uklare
signaler til omverdenen, noe som har bidratt til et inntrykk av
at norsk politikk er blitt liberalisert. Disse medlemmer viser
til at Høyre har advart mot dette, blant annet fordi vi har fryktet
at enda flere fattige mennesker selger sine eiendeler i håp om et nytt
liv i Norge, for deretter å oppdage at de ikke oppfyller kriteriene
for opphold. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
presenterte flere forslag i høst som skulle bidra til å redusere
antallet søkere til Norge, en målsetting som ikke reflekteres i
nedjusterte prognoser for 2009.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har fremmet flere forslag som vil redusere asylstrømmen til
Norge, som for eksempel å øke underholdskravet slik at nivået kommer
opp på et mer realistisk nivå, stramme inn regelverket for alderstesting
og DNA-undersøkelse, utarbeide flere returavtaler slik at utsendelse
av grunnløse søkere går raskere etc. Høyre har også foreslått å
reversere innføringen av det utvidede flyktningbegrepet vedtatt
i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) Utlendingsloven. Disse
medlemmer mener nøkternt innsparingsproveny vil være om
lag 700 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare politikk,
og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse
innenfor fagfeltet. Relevant i denne sammenheng er å utvikle egne
kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, og som kan
spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som for eksempel
returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere,
kvalifisering mv.
Disse medlemmer mener Norge bør
ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Denne
gruppen står dårligst stilt og har det tyngste utgangspunktet for
å starte et nytt liv. Disse medlemmer mener vår kvote
med overføringsflyktninger bør økes med 500.
Komiteens medlem fra
Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig med
et sterkt og målrettet fokus på integrering og integrering av innvandrerbefolkningen. Dette
medlem vil spesielt fremheve de frivillige organisasjonene
som viktige medspillere i dette arbeidet. Disse organisasjonene sitter
på en unik kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte
seg av. Dette medlem foreslår at bevilgningen til
tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på
innvandrerfeltet økes med 5 mill. kroner.
De siste årene har vi sett en markant økning
i arbeidsinnvandringen til landet. Dette medlem viser
til at Rogaland er den regionen etter Oslo som har flest arbeidsinnvandrere,
uten at det er opprettet et Servicesenter for arbeidsinnvandrere
i Stavanger som det er gjort i Oslo. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 5 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser til at det
store flertallet av arbeidsinnvandrerne kommer fra Polen. En høy
andel av disse er katolikker og går regelmessig i Den Katolske Kirke.
Dette har medført at kirken betjener et mangedoblet antall mennesker
enn tidligere og et større behov for midler til å ivareta det økende
ansvaret. Dette medlem ser derfor behovet for å bevilge 1
mill. kroner i tilskudd til Den katolske Kirkes integreringsarbeid.
Dette medlem viser til at det
rapporteres om økende tilfeller av vold rettet mot kvinner i asylmottak. Dette
medlem ønsker derfor å øremerke 5 mill. kroner på UDIs budsjett
til asylmottak til opprettelse av eget Kvinnemottak som et tilbud
til utsatte kvinnelige asylsøkere som ønsker det.
Dette medlem registrerer at Regjeringen gjeninnfører
rentekompensasjonsordningen til kirke og skolebygg. Dette
medlem mener derimot at rammen for låneordningen ikke er
tilstrekkelig for å fylle behovet og øker derfor rammen for låneordning til
skolebygg fra 3 mrd. kroner til 5 mrd. kroner i 2009 og øker rammen
til låneordning for kirker fra 0,8 mrd. kroner til 1,5 mrd. kroner.
Bevilgningen økes derfor med henholdsvis 93 mill. kroner og 21,7 mill.
kroner. Dette medlem viser til den alvorlige finanssituasjonen
og mener det er behov for en ny tilskuddsordning for vedlikehold
av offentlige bygg og bevilger 2,4 mrd. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til udekkede
behov i eldreomsorgen og bevilger derfor 329,6 mill. kroner ekstra
slik at tilsagnsrammen i 2009 øker med 1 044 mill. kroner, fra 522
mill. kroner til 1 566 mill kroner, fra 1000 til 3000 sykehjemsplasser
og omsorgsboliger.
Dette medlem foreslår at nettorammen
for rammeområde 6 settes til 14 855,0 mill. kroner som er en økning
på 2 840,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
12 024 431 000 kroner under rammeområde 6, som er 9 750 000 kroner
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil arbeide for
at Norge ivaretar både juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker
på flukt. Dette medlem viser til at en kvoteflyktning
er et menneske som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent
som flyktning av FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs høykommissær
for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette
kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere
flyktninger.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. Dette
medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger
fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten
fra 1 200 til 1 700. Dette medlem foreslår derfor
at det netto bevilges 46,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at integreringsarbeid
må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken
må etter dette medlems syn i større grad basere seg
på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser
til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger,
men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk bedre og
få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener
frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større
grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at
flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere
som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. På denne
bakgrunn foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge
10 mill. kroner mer enn Regjeringen til frivillige organisasjoner
som jobber med integrering.
Dette medlem mener Utlendingsdirektoratet har
for lang saksbehandlingstid, særlig for asylsaker. Dette
medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for
å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling
er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette
medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak
for å redusere saksbehandlingstiden. Dette medlem viser
til at det legges opp til at antall saksbehandlerårsverk i UDI foreslås
på et nivå som tilsvarer antallet ansatte ved utgangen av 2008.
Med økte asylankomster kommer det til å bli en stor utfordring å
få ned restansene. Dette medlem mener det er på tide
å få på plass elektronisk saksbehandling og mener 20 mill. kroner
i 2009 er for lite for å modernisere og effektivisere saksbehandlingen
i UDI. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at
bevilgingen økes med 10 mill. kroner for snarest å få på plass elektronisk saksbehandling
i UDI.
Dette medlem mener at en målrettet
satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement
for lokal utvikling er viktig. Dette må i hovedsak skje på grunnlag
av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret
for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og
sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Fylkene
bør derfor være de som koordinerer og prioriterer hvilke prosjekter
som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra
til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre enn subjektiv
forskjellsbehandling enn å prøve å bygge opp under lokal mobilisering
flest mulig steder.
Dette medlem vil bevilge totalt
87,5 mill. kroner mindre enn Regjeringens foreslåtte vekst på 182,4
mill. kroner til regional utvikling og nyskaping. Mindrebevilgningen
gjelder i hovedsak øremerkede statlige symbolsatsinger i distriktene,
som småsamfunnssatsingen og Kompetansesenter for distriktsutvikling. Dette
medlem var mot å opprette et eget kompetansesenter for distriktsutvikling
og foreslår derfor å kutte 21,5 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil innenfor satsingen
på såkalte småsamfunn prioritere å styrke den målrettede MERKUR-satsingen,
tilskudd til distriktsbokhandlere og støtteordningen for små nyetablerte vekstbedrifter
i distriktspolitiske virkeområder (NYVekst). Når det gjelder MERKUR-satsingen
så har dette medlem merket seg ønsket om å gjøre endringer
i Innovasjon Norges vilkår for støtte. Små butikker i utkantene
blir med dagens vilkår beregnet som for små til å falle inn under
vilkårene. Disse butikkene kan likevel være gode forretninger og
en fornuftig investering, ikke minst når det gjelder å samordne
flere servicetjenester og forretningsområder i utkanter. En må derfor
se nøyere på vilkårene for små forretninger og krav til avkastning
for disse i utkantene. Dette medlem vil imidlertid
ivareta og videreføre tradisjonelle samiske næringer som utmarksnæringer
(lakse- og innlandsfiske og jakt), duodji og kombinasjonsnæringer
og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til et slikt tiltak.
Dette medlem viser til at ordningen
med rentekompensasjon for skoleanlegg ble opprettet av regjeringen
Bondevik II i 2002. I Soria Moria-erklæringen sa Regjeringen at
de vil videreføre og styrke denne utlånsordningen for skolebygg. Dette
medlem konstaterer at Regjeringen tok et "hvileskjær" i rentekompensasjonsordningen
i 2008, men at den nå foreslås gjeninnført fra 2009. Dette
medlem registrerer at lærerdekningen i grunnskole og videregående
skole ikke er økt de siste tre årene. Til sammenlikning har veksten
i årsverk innen helse og omsorg økt med over 5 pst. de siste tre
årene. Dette viser at skolen blir nedprioritert i kampen om knappe ressurser
og at det er behov for insentiver for å sikre lokale investeringer
i skolen. Dette medlem støtter derfor gjeninnføringen
av ordningen med rentekompensasjon for skoler og kirkebygg. Mange
kommuner og fylkeskommuner står foran store investeringer i nybygg
og ombygginger. Ikke minst gjelder dette for fylkeskommunene, som
opplever stor vekst i elevtallet i videregående skole og en stadig
utvikling og tilpasning av yrkesfagutdanningen.
Dette medlem ønsker å prioritere
mer til de som trenger det mest. Vi har over 5 000 bostedsløse i Norge.
I tillegg sliter med mange med å skaffe seg og beholde en bolig.
Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe
seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for de som har
hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende
å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort
behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter
i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og
det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem er
glad for Regjeringens forslag om å øke bostøtte og endre kriteriene
for å få bostøtte. Det er likevel viktig å påse at støtten kommer
de som trenger den tilgode, og ikke går rett i kommunekassa ved
at de øker husleie i kommunale boliger tilsvarende. Dette
medlem viser også til at det er gjennomført mer enn 5 500
tvangssalg av borettslagsboliger i 2007 og til nå i 2008. Mange
av disse gjelder såkalte lavinnskuddsboliger. Dette rammer mange
unge. For å forebygge antallet unge gjeldsslaver foreslår dette
medlem å utvide nedbetalingstiden på startlån fra 20 til
30 år. Sammen med økt bostøtte vil dette kunne redde mange fra tvangssalg
av egen bolig. Dette medlem vil også gjøre det mulig
for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum.
Mange er i stand til å betale månedlig leie, men ikke i stand til
å reise et depositum på 20–30 000 kroner for en leiebolig.
Dette medlem viser til at Venstres
alternative budsjett styrker tiltak i boligsektoren med 53 mill. kroner
mer enn Regjeringens forslag. Det er viktig å stimulere kommunene
til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil
innføre en ordning for "hjemkjøp", som gjør det mulig å starte med et
leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale
avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også
viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo
og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene
øker betraktelig de neste 10 årene. Dette medlem mener
det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden
og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å
profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet.
Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden
i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av
internett, og dette medlem mener det er et enkelt
og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette
medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn
i leiesektoren og utfordrer Regjeringen på en politikk for å bidra
til å etablere disse.
Dette medlem er for øvrig bekymret
for det store antallet byggfeil i byggenæringa. Av et samlet byggemarked
på 180 mrd. kroner årlig, gjelder 50 mrd. kroner en omsetning som
ikke er søknadspliktige tiltak. Dette markedet og disse tiltakene
er det ingen kompetansekrav eller kontrolltiltak innen. Dette
medlem registrerer at bransjen selv ønsker kompetansekrav. Dette
medlem setter derfor av 5 mill. kroner til kunnskapsutvikling
og en utredning i 2009 for å utrede kompetansekrav og et minimumskrav
til små foretak innen byggfagene. Det er viktig å presisere at dette
ikke vil eller skal gå utover muligheten til å gjøre arbeid på egen
eiendom.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 12 014 681 000 | 12 014 681 000 | 10 030 730 000 | 11 032 981 000 | 14 854 981 000 | 12 024 431 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1–5 | | 0 | -1 983 951 000 | -981 700 000 | 2 840 300 000 | 9 750 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
| | |
Utgifter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
600 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
| 222 236 |
601 | Utredningsvirksomhet,
forskning m.m. | 225 880 |
604 | NAV-reform og
pensjonsreform | 1 956 593 |
605 | Arbeids- og velferdsetaten
| 8 633 883 |
606 | Trygderetten | 60 228 |
621 | Tilskudd til sosiale
tjenester og sosial inkludering | 808 553 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak
| 6 228 970 |
635 | Ventelønn | 230 000 |
640 | Arbeidstilsynet
| 413 200 |
642 | Petroleumstilsynet
| 190 400 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt
| 91 500 |
646 | Pionerdykkere
i Nordsjøen | 13 000 |
648 | Arbeidsretten,
Riksmeklingsmannen m.m. | 19 800 |
660 | Krigspensjon | 675 600 |
664 | Pensjonstrygden
for sjømenn | 638 000 |
666 | Avtalefestet pensjon
(AFP) | 1 230 000 |
667 | Supplerende stønad
til personer over 67 år | 300 000 |
847 | Tiltak for personer
med nedsatt funksjonsevne | 203 492 |
2540 | Stønad under arbeidsledighet
til fiskere og fangstmenn | 30 000 |
2541 | Dagpenger | 5 103 000 |
2542 | Statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs mv. | 320 000 |
2620 | Stønad til enslig
mor eller far | 3 797 300 |
2650 | Sykepenger | 32 614 928 |
2652 | Medisinsk rehabilitering
mv. | 9 040 000 |
2653 | Ytelser til yrkesrettet
attføring | 10 565 000 |
2655 | Uførhet | 59 267 000 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. | 8 823 600 |
2670 | Alderdom | 109 753 000 |
2680 | Etterlatte | 2 467 350 |
2686 | Gravferdsstønad
| 130 000 |
2690 | Diverse utgifter | 260 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 7 | 264 312 513 |
| | |
Inntekter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
3605 | Arbeids- og velferdsetaten
| 152 000 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak
| 1 000 |
3635 | Ventelønn | 53 200 |
3640 | Arbeidstilsynet
| 25 000 |
3642 | Petroleumstilsynet
| 80 000 |
5701 | Diverse inntekter
| 1 821 900 |
5704 | Statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs mv. | 100 000 |
5705 | Refusjon av dagpenger | 18 400 |
| Sum inntekter
rammeområde 7 | 2 251 500 |
| Sum netto
rammeområde 7 | 262 061 013 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at tiltak på rusfeltet er ein viktig del av arbeidet mot
fattigdom. Fleirtalet viser til at ei av hovudutfordringane
for personar med rusproblem er å skape eit meiningsfullt tilvere
som rusfri etter rehabilitering. Det er ofte nødvendig med tett
oppfølging over lang tid. Fleirtalet viser til at
mange frivillige organisasjonar gir gode lågterskeltilbod innan
butrening og fritidsaktivitetar. Det er viktig å gi frivillige organisasjonar høve
til å vidareutvikle slike tiltak. Fleirtalet foreslår
derfor å styrkje dette arbeidet med 10 mill. kroner.
Fleirtalet viser til at forsøksordninga
med servicehundar er avslutta. Servicehundar er eit relativt nytt
hjelpemiddel for personar med nedsett funksjonsevne i Noreg. Fleirtalet meiner
enkeltpersonar sine svært positive erfaringar med servicehund, samt
vellykka ordningar i andre land, gir grunnlag for å støtte eit forsøksprosjekt. Fleirtalet meiner derfor
det er behov for eit forsøk med slike hundar i offentleg regi, og
foreslår å løyve 3 mill. kroner til dette tiltaket.
Fleirtalet viser til behovet
for å styrkje arbeidet for vanskelegstilte utført av frivillige
organisasjonar. Fleirtalet foreslår derfor å løyve
0,5 mill. kroner til Aleineforeldreforeininga og 0,5 mill. kroner
til Gjeldsofferalliansen.
Fleirtalet støttar elles forslaget
frå Regjeringa.
Fleirtalet foreslår på denne
bakgrunnen at rammeområde 7 blir auka med 14 mill. kroner frå 262 061 013 000
kroner til 262 075 013 000 kroner samanlikna med forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 7 settes til 261 137 961 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringen på 923 052 000 kroner.
Disse medlemmer legger
i sitt alternative budsjett for 2009 frem forslag og endringer av
rammene som har som hovedmål å få større deler av befolkningen ut
i arbeid. Dette gjelder både den delen av befolkningen som står
i kø for å få seg arbeide, men ikke minst de som i dag mottar en
eller annen form for trygd fra det offentlige. Det å ha en arbeidsplass
å gå til, hel eller i deltid, er en verdi i seg selv som gir selvtillit,
og en viktig sosial arena å delta i. Det betyr ikke at de som er
syke eller de som ikke kan delta i arbeidslivet skal det. For disse
medlemmer er det viktig at de som kan arbeide deltar i arbeidslivet
med den arbeidskraft de kan bruke. Ved at flest mulig av de som
kan det er ute i arbeide legger man forholdene bedre til rette for
at de som ikke kan arbeide, kan motta en trygd som det er mulig
å leve av.
I budsjettforslaget legger disse medlemmer til
rette for at dette skal kunne skje, blant annet gjennom å senke
skatte- og avgiftsnivået. Dette øker etterspørselen av varer og
tjenester, noe som igjen vil føre til høyere aktivitet i økonomien.
Gjennom å øke bevilgningene til samferdselsformål
vil flere fra bygg- og anleggsbransjen kunne få seg arbeid. Dette
er en bransje hvor det er varslet, fra blant annet Maskinentreprenørenes
Forbund (MEF), at det vil bli en betydelig økning i arbeidsledigheten som
en følge av finanskrisen. Et slikt tiltak vil i tillegg til den
kortvarige gevinsten være med på å styrke Norsk næringsliv på lang
sikt på grunn av nedgang i fraktkostnadene. En opprusting av offentlige bygg
vil også gi både kortvarige og langvarige gevinster i arbeidsmarkedet.
Gjennom disse medlemmers satsing
på rask behandling av personer som er sykemeldt, både gjennom behandling
i helsevesenet og gjennom rehabiliteringstiltak vil en kunne spare
store beløp på sykepengeutbetalinger. Disse medlemmer ser
ingen grunn for at personer over lang tid skal gå sykemeldt fordi
de må vente på behandling. Mange som i dag mottar uføretrygd har
ingen mulighet til å gå tilbake til arbeidslivet, og skal heller
ikke det. De som derimot har en restarbeidsevne, eller som har havnet
på uføretrygd uten at de selv ønsker det vil disse medlemmer hjelpe
tilbake til arbeidslivet. Dette skal skje gjennom opplæring, arbeidsutprøving
og bruk av hjelpemidler. En stor gruppe som er utestengt fra arbeidslivet
er de som har en eller annen form for funksjonshemming. Gjennom
å fjerne egenandelen bedrifter må betale for kjøp av hjelpemidler,
samt å etablere et fond som skal hjelpe til med å legge til rette
for universell utforming, vil mange av denne gruppen kunne komme
tilbake til arbeide. En økning av disse budsjettpostene vil gi store
besparelser i utgiftene til trygdeytelser, samtidig som mange gjennom
deltagelse i arbeidslivet vil få et bedre liv.
For disse medlemmer er
seniorpolitikk særdeles viktig. Derfor ønsker disse medlemmer at de
som velger å arbeide utover pensjonsalderen skal ha muligheter til
det uten å få avkortet pensjonen mot inntekten. For disse
medlemmer er det uforståelig at pensjonister mellom 69 og
70 år skal få redusert pensjon hvis de tjener over 2 ganger grunnbeløpet (G=kr 70 256
pr. 1. mai 2008).
Mange pensjonister, spesielt minstepensjonister sliter
med å betale sine daglige utgifter. Disse medlemmer ønsker
derfor at minstepensjonen for gifte og enslige pensjonister settes
til 2 G, og at grunnpensjonen ikke avkortes hvis en er gift eller samboer.
Dette vil bidra til å redusere fattigdomsproblemene for mange. For disse
medlemmer er det viktig at de som gjennom et langt liv har
spart opp til sin pensjon får sin rettmessige utbetaling. Det er
derfor uakseptabelt at økningen til enslige minstepensjonister finansieres
med å gi de øvrige pensjonistene en lavere lønnsvekst enn arbeidstagere
ellers i landet. Disse medlemmer ønsker at alle pensjonister skal
ha minst samme lønnsvekst som arbeidstagere ellers har, og fremmet
derfor forslag under behandlingen av trygdeoppgjøret i juni d.å.
om en regulering av grunnbeløpet tilsvarende lønnsveksten. Økningen til
2 G for landets minstepensjonister skal, etter disse medlemmers mening,
ikke betales av dem som har opptjent rett til tilleggspensjon men
finansieres med friske midler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
permitteringsordningen utvides til 42 uker fra 1. januar 2009."
"Stortinget ber Regjeringen øke pensjonen for alle
minstepensjonister til 2 G fra 1. mai 2009."
"Stortinget ber Regjeringen fjerne ordningen med
egenandel på hjelpemidler på arbeidsplass for selvstendig næringsdrivende
fra 1. januar 2009."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
å fjerne loven om supplerende stønad til personer over 67 år for
nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2009."
"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig gjennomgå
lover og forskrifter som Arbeidstilsynet håndhever med sikte på
og fjerne unødvendige lover, samt å forenkle eksisterende lovverk
og forskrifter."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
til endringer i Tjenestemannsloven om å avvikle ordningen med ventelønn
fra 1. januar 2009 for nye tilfeller."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at forvaltningen
av helserefusjoner fra folketrygden blir liggende hos NAV."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes
til 261 737 013 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 324 000 000 kroner.
Disse medlemmer vil gi dem som
faller utenfor en ny sjanse. Det må være en prioritert politisk oppgave
å løfte mennesker ut av en trygdetilværelse, og over til arbeid. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen har hatt en historisk
god mulighet til å gi mennesker en ny sjanse i arbeidslivet i de
årene den har sittet med makten. Likevel opplever Norge i 2008 fremdeles
en situasjon hvor mer enn 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står
utenfor arbeidslivet. Når vi nå går inn i en tid med økt usikkerhet
i arbeidslivet og økende arbeidsledighet, betyr dette at de menneskene
som nå har størst hjelpebehov vil være enda lenger unna en ny sjanse
nå enn i de foregående budsjettår. Disse medlemmer mener
denne situasjonen kunne vært motvirket gjennom en bedre prioritering
de foregående årene, og viser i den anledning til Høyres alternative
budsjett for henholdsvis 2007 og 2008.
Disse medlemmer mener at mange
av de som i 2009 står i fare for å miste jobben i hovedsak er kvalifiserte
for arbeid. Dette skiller dem fra mange av de 700 000 menneskene
som i dag står utenfor arbeidslivet, som i større grad har behov
for målrettede tiltak og individuell oppfølgning. Disse medlemmer viser
til at de som står i fare for å miste jobben i 2009 trenger en ny
jobb – ikke nye tiltak. I Høyres alternative budsjett legges det
derfor opp til en politikk for å skape flere nye jobber gjennom
en næringspolitikk som styrker rammevilkårene for næringslivet,
og gjennom en skattepolitikk som bidrar til økt vekst og økt sysselsetting.
For å unngå at flere faller ut av arbeidsmarkedet på grunn av sviktende
basiskunnskap, ønsker disse medlemmer å øke bevilgningen
til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet med 100 mill.
kroner.
I arbeidsmarkedspolitikken vil disse
medlemmer nok en gang velge å prioritere de menneskene som
har størst behov for hjelp. Dette innebærer en omdreining av tiltaksmidlene
over på yrkeshemmede. Da Regjeringen overtok i 2005 var det om lag 90 000
yrkeshemmede, og like mange registrerte arbeidsledige. I 2008 er
antallet arbeidsledige sterkt redusert, til et nivå i overkant av
40 000, mens antallet yrkeshemmede fremdeles er meget høyt, og ligger på
83 000. Dette viser at de yrkeshemmede ikke har klart å nyttiggjøre
seg det gode arbeidsmarkedet i samme grad som ordinære arbeidssøkere.
I en situasjon med økende ledighet i 2009 mener disse medlemmer at
det vil være et ekstra stort behov for å prioritere denne gruppen.
Selv med de økte prognosene for arbeidsledighet i 2009, så vil antallet
ledige i Norge være på et forholdsvis lavt nivå. For å holde arbeidsledigheten
lav er arbeidsledige i 2009 avhengige av et nytt jobbmarked, ikke
et nytt tiltaksmarked.
Disse medlemmer viser til at
vi ved inngangen til budsjettåret 2009 er ett år unna IA-avtalens utløp.
Med andre ord skal man innen 31. desember 2009 ha nådd målsetningene
i IA-avtalen om en reduksjon av sykefraværet med 20 pst. i forhold
til 2001. Man er lengre unna å nå denne målsetningen på flere år.
Regjeringen legger i sitt budsjettforslag til grunn en ytterligere
økning i sykefraværet i 2009. Dette mener disse medlemmer er
bekymringsfullt, da sykefravær over lang tid er den viktigste veien
inn i permanent utenforskap. Et høyt sykefravær fører mange mennesker
ut i en lang trygdetilværelse. For den enkelte og for samfunnet
er det viktig at denne utviklingen snus. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett prioriterer å styrke behandlingsmulighetene
for sykmeldte, både gjennom en økt satsning på rehabilitering, på
en styrking av trygdelegeordningen og på en egen bevilgning til
å forhindre uføretrygding på den enkelte arbeidsplass. Disse
medlemmer mener disse prioriteringene vil påvirke sykefraværet,
slik at vi i 2009 vil forvente en reduksjon i sykepengeutbetalingene
i forhold til det opplegget Regjeringen legger til grunn.
I sin tiltredelseserklæring sa Regjeringen at
den skulle avskaffe fattigdommen i Norge. Disse medlemmer mener
velgerne, og Stortinget, hadde all grunn til å oppfatte at dette
skulle skje i Regjeringens mandatperiode, som utløper ved det kommende
stortingsvalget. Regjeringen er ikke i nærheten av å lykkes med
å innfri dette løftet. Disse medlemmer viser til
at Høyres alternative budsjett prioriterer fattigdomstiltak som
er målrettede:
Boligformål – gjeninnføre
"På vei til egen bolig"-ordningen.
Styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.
Støtte til lokale tiltak for å hjelpe mennesker
ut av fattigdom
Arbeidstreningstiltak for psykisk syke,
rusmisbrukere og unge sosialhjelpmottakere.
Gradert barnehagepris i flere kommuner.
Støtte til barnerike familier.
Tilskuddsordning for barnevernsbarn med
tiltak i bedrift.
Støtteordninger til betaling av kontingent
til deltakelse i fritidsaktiviteter for barn fra særlig ressurssvake
hjem (via NAV).
Dette ville bidra til en langt mer konkret fattigdomssatsning
enn Regjeringens opplegg.
I sitt budsjettforslag fjerner Regjeringen den urettferdige
avkortningen i pensjon for 68-åringer som jobber ved siden av. Det
er gledelig at enda flere mennesker i Norge stimuleres til arbeid,
og disse medlemmer vil derfor vise til at en enhetlig
opposisjon i Stortinget har tatt initiativ til å fjerne all avkortning
ved flere anledninger, senest i Dokument nr. 8:68 (2007–2008). Det
rød-grønne flertallet stemte nok en gang ned dette forslaget. Disse medlemmer finner
det oppsiktsvekkende at regjeringspartiene stemmer ned gode forslag
fra opposisjonen, og heller fremmer disse som egne forslag ved senere
anledninger. Ytterligere oppsiktsvekkende er det at Regjeringen,
når den skal fremme tidligere nedstemte forslag, ikke klarer å fjerne
avkortningen for både 68- og 69-åringene i 2009. Regjeringens forslag
innebærer dessverre at det i Norge i 2009 fremdeles vil være et
helt årskull med kompetente seniorer som diskrimineres inntektsmessig
på grunn av alder. Disse medlemmer foreslår å avvikle
all urettferdig avkortning i pensjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at selvstendig næringsdrivende fikk rett
til foreldrepenger på samme måte som arbeidstakere fra 1. juli 2008,
riktignok finansiert ved at trygdepremien ble økt med 0,3 pst. fra
1. januar 2008. Men fortsatt diskrimineres selvstendig næringsdrivende
når det gjelder rett til sykepenger, pleie- og opplæringspenger
og omsorgspenger i forbindelse med graviditet og fødsel. Dette
medlem ønsker, på samme måte som både i 2007 og 2008 å gi
denne gruppen de samme rettighetene som andre, med 1. januar 2009
som virkningsdato, og vil foreslå at bevilgningen til sykepenger,
pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger til selvstendig næringsdrivende
settes opp med i alt 14,1 mill. kroner. Dette medlem viser
til lovforslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og til anmodningsforslag
i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009).
Dette medlem vil også sørge for
at løftene til ordinære alderspensjonistene om å fjerne all avkorting
av pensjon mot arbeidsinntekt blir innfridd en gang for alle, og
foreslår derfor at avkortingen fjernes med virkning fra 1. januar
2009 også for aldersgruppen 69-70 år. Dette medlem viser
til lovforslag om dette i Innst. O. nr. 1 (2008–2009), og har satt
av 170 mill. kroner til dette i sitt alternative budsjett.
Dette medlem er skuffet over
at Regjeringen har avvist å gjøre noe med det problem at personer som
er avhengig av pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger i lengre
tid for å ta seg av alvorlig syke barn i egen familie, i dag blir
stående på samme nominelle stønadsnivå i hele stønadsperioden. Dette
medlem foreslår at pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger
indekseres med den årlige prosentvise G-regulering når en har mottatt
slik stønad i mer enn 12 måneder, og setter av 7 mill. kroner til
dette.
Dette medlem viser til at mange
funksjonshemmede etterspør muligheten til å ha servicehunder, på
samme vilkår som blinde i dag har førerhunder. Dette vil gi økt
livskvalitet. Dette medlem foreslår å bevilge 11
mill. kroner til dette formålet i 2009.
Dette medlem viser til at det
er ekstremt usannsynlig at målet i IA avtalen om 20 pst. reduksjon
i sykefraværet fra 2001 til 2009 vil bli møtt. Regjeringens omtale
av sykefraværet i St.prp. nr. 1 (2008–2009) viser at det er et betydelig
problem at mange av de dialogmøtene som skulle vært holdt hhv. etter
12 uker og 6 måneder av sykefraværet, ikke avholdes. Dette er beklagelig,
all den tid sykefraværet fortsatt er høyt, og dialogmøtene er ment
å være et viktig redskap for å få sykefraværet ned. Som et tiltak for
å få opp antallet dialogmøter ønsker dette medlem nå
å innføre en betinget rett for arbeidsgivere til fortsatt å belaste
folketrygden med 100 pst. av sykepengeansvaret i perioden 12 uker–6
måneder, men under forutsetning av at det faktisk er avholdt dialogmøte
med arbeidstaker. Tilsvarende ønsker dette medlem at
retten til 100 pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes
av arbeidstaker etter 6. måned, betinget av at arbeids - og velferdsetaten
faktisk har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten
oppmerksom på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist.
Dersom det er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke trengs avholdes,
skal retten fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker.
Dersom betingelsene for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette
medlem å sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst.,
gjeldende overfor arbeidsgiver i perioden 12. uke–6. måned, og overfor
arbeidstaker i perioden 6–12 måned. Samtidig vil dette medlem styrke
bevilgningen til arbeids- og velferdsetaten med 25 mill. kroner
for å forbedre oppfølgingen av sykemeldte, herunder øke ressursbruken
på dialogmøter etter 6. måned.
Dette medlem viser for øvrig
til merknad under pkt. 2.1.2, og foreslår at bevilgningen under rammeområde
7 settes til 262 133,1 mill. kroner, som er 72,1 mill. kroner høyere
enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
262 064 713 000 kroner under rammeområde 7, som er 3 700 000 kroner
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem understreker at
vi har alle et ansvar for mennesker rundt oss. Det offentlig kan aldri
kompensere fullt ut for virkningene av omsorgssvikt, misbruk eller
andre problemer, men må i større grad ta ansvar og sette inn tiltak
der hvor foreldre eller andre pårørende ikke makter omsorgsoppgaver. Ingen
velger sin barndom. Det offentlig skal gripe inn ved omsorgssvikt,
mishandling eller overgrep mot barn, samt når det foreligger alvorlige
atferdsvansker hos barn eller ungdom. Men det offentlige har også
et forebyggende ansvar. I dag preges det forebyggende arbeidet for
barn og unge av sektorisering, manglende helhetlig tenkning og svak ledelse, og
lav politisk status. Mulighetene for at et forebyggende opplegg
skal lykkes, avhenger ofte av forhold som fritidsmuligheter, utdanning
og tilgang til en stabil arbeids- og boligsituasjon.
I de fleste norske kommuner er det ulike instanser som
skal ta seg av det forebyggende arbeidet, uten noe koordinerende
eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor
å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for
å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
Dette medlem konstaterer
at stadig flere arbeidstagere går usikre tider i møte. Alle rapporter tyder
nå på at ledigheten går langt fortere oppover enn tidligere antatt
og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse
med statsbudsjettet for 2009. Tidligere erfaringer har vist at det
er de med kortest tilknytning til arbeidsmarkedet som først får
problemer både med å komme ut i arbeid, og beholde arbeid. Yrkeshemmede
er blant de med størst problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette
medlem foreslår derfor å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede
med 200, til en samlet kostnad av 30,8 mill. kroner.
Dette medlem peker på at Regjeringen
i sine prognoser for arbeidsmarkedet legger opp til at arbeidsløsheten
vil være lav. En naturlig konsekvens vil da være at behovet for
ordinære tiltaksplasser ikke skulle være så stort. Dette
medlem foreslo 2 500 færre ordinære tiltaksplasser enn Regjeringen
i statsbudsjettet for 2008. Dette medlem vil på bakgrunn
av de usikre tider vi nå går inn i halvere dette kuttet til 1 250
plasser og vurdere antallet ordinære tiltaksplasser på nytt i forbindelse
med Revidert nasjonalbudjett våren 2009 dersom situasjonen tilsier det.
Dette medlem mener en moderne
og framtidsrettet næringspolitikk handler om å legge til rette for
det nye næringslivet vi skal leve av i fremtiden. Det handler om
forenkling og om fleksibilitet – ikke minst for gründere og selvstendig
næringsdrivende. Dette medlem vil sørge for at det
blir like naturlig for kvinner som for menn å frigjøre seg fra en arbeidsgiver
og starte for seg selv. Derfor må det lages gode sosiale ordninger
for gründere og selvstendig næringsdrivende. Fordi vi er avhengig
av at flere skal sikre morgendagens velferd, vil dette medlem styrke
selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter ved å øke potten
for sykepenger for selvstendig næringsdrivende med 13,4 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag. Omsorgs- og pleiepenger ved
barns sykdom m.m. foreslås økt med 10 mill. kroner.
Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivende på
sykepenger og omsorgs- og pleiepenger er i dag 65 pst., den foreslåtte
økningen vil innebære 100 pst. dekning.
Dette medlem viser til tidligere
vedtak i lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor
ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar
2006. Dette medlem mener fortsatt at denne ordningen
bør avvikles og viser til forslag om dette i Innst. O. nr. 1 (2008–2009)
om skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Dette
medlem viser også til de forenklinger i lønnsgarantiregelverket
som regjeringen Bondevik foreslo i St.prp. nr. 1 (2005–2006) og
foreslår at disse endringene trer i kraft fra 1. januar 2009. Samlet
vil endringene i henholdsvis ventelønns-ordningen og endringer i
lønnsgarantiregelverket kunne gi en forventet innsparing på 56 mill.
kroner i 2009.
Dette medlem viser
til at en vesentlig del av de som ikke har bosted, blir definert
som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse
og sammensatte problemer, og dette medlem har tillit
til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor. Denne
gruppen er de aller fattigste i Norge. Tilrettelagte boliger vil
derfor være vesentlig for å bekjempe fattigdom. Dette medlem vil
derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner
som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken
hjelp man må gi. Dette medlem ønsker å bidra til
å få bostedsløse vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette
er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige
hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så
ubyråkratisk måte som mulig. Skjeve boliger er et dansk konsept som
har blitt et svært vellykket lavterskel botiltak.
Dette medlem peker på at mange
rusavhengige har svært dårlige boforhold. Uten fast adresse er det
svært vanskelig å komme seg ut av misbruk og avhengighet, skaffe
seg arbeid og komme seg videre i livet. Det brukes svært mye penger
på eksempelvis akuttavrusning i Norge, men etter opphold på avrusning
så sendes mange tilbake til svært dårlig bomiljøer, hospitser eller
i verste fall ut på gata.
Dette medlem tror at "skjeve
boliger" kan bidra til å avhjelpe noe av denne situasjonen og være et
trinn på vei til egen bolig. Det er egne boenheter, men som ligger
noenlunde samlet. De har tilsyn av en vaktmester og sosialarbeider,
men ingen pleie. Dette medlem viser til at dette
bare er tenkt for de som ikke som ikke klarer andre botiltak, og
som faller gjennom i alle andre ordninger.
Dette medlem mener at tilbudet
kan driftes av både frivillige og offentlige aktører. De som flytter inn
i slike boliger, greier ofte å bevege seg inn i neste trappetrinn
og ut i en normal tilværelse. Dette har hatt stor suksess i Danmark. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 25 mill. kroner
til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedløse
og de med dårlig boevne.
Videre ønsker dette medlem en
satsing på støttekontakter for å hjelpe barn og unge fra lavinntektsfamilier.
En styrket støttekontakttjeneste kan ha mange positive effekter
i en vanskelig hverdag. En trygg voksen eller ungdom som kan bidra
med aktiviteter kan videre gi det enkelte barn økt selvtillitt. Økt
tilgang på gode støttekontakter gir mulighet for deltagelse i fritidsaktiviteter
som ellers ville vært vanskelig å delta i. Det er i dag vanskelig
å rekruttere støttekontakter. På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen
med 30 mill. kroner. Tiltakene for støttekontakt og lavterskel boligtiltak
foreslås dermed bevilget til en samlet kostnad på 55 mill. kroner.
Dette medlem konstaterer at foreldre
med lav inntekt går langt i å skjerme barna for virkningen av dårlig
økonomi. Dette bekreftes blant annet i NOVA rapport nr. 11/04. Det
er imidlertid et problem at barn i lavinntektsfamilier deltar i
mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter enn barn i familier
flest. Utstyr som ski, fotball, snowboard, skøyter mv. koster. Dette stigmatiserer
disse barna og kan føre til mindre deltagelse i samfunnet også på
andre områder. Mange frivillige organisasjoner arrangerer ferie-
og fritidstilbud og sørger for utstyr. En rekke aktiviteter i skole er
imidlertid ikke gratis, noe som ofte forhinder disse barna i å delta.
På dette grunnlag og for å gi alle barn mulighet til å delta foreslår dette
medlem å bevilge 25 mill. kroner til tilskudd til frivillige
organisasjoner som sørger for ferie- og fritidsaktiviteter.
Dette medlem viser til at familier
med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker
at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det
finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig
å ha oversikt over. Dette medlem ønsker et forenklet
byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.
Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe
seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg
til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å
orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler
og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet,
mener dette medlem at det bør tilrettelegges et godt
hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.
Dette medlem vil gjerne påpeke
at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre
dette er grunnleggende for et hvert menneske. Problemet er slik dette
medlem ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er lite
brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales
og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien
for ordningen.
Den forskjellige standarden som det henvises
til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt
for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet
knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og
utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. I dag er det slik
at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger
innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig
å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn
eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå,
eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.
Dette medlem ser omsorgslønn
for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform
som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe
noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette
medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men
være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke
at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være
hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 70 mill. kroner ekstra
til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.
Dette medlem viser videre til
at Venstre og øvrige opposisjonspartier prioriterer å bruke 50 mill. kroner
av de 100 mill. kronene som regjeringspartiene har tatt fra ymseposten
og spredt utover en rekke lokale markeringssaker, til en målrettet
satsing på fattigdom gjennom en egen tilskuddsordning til lokale tiltak
for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett foreslår samlet over 1 mrd. kroner
i målrettet fattigdomsbekjempelse, spesielt rettet mot barn og unge
fordelt på ulike bevilgninger først og fremst på rammeområdene 8,
15 og 16 som det framgår av følgende tabell:
Tiltak for
å bekjempe fattigdom (mill. kroner) |
Diverse boligtiltak
(inkl. økt nedbetalingstid i Husbanken) | 110,0 |
Økte tilskudd
til frivillige organisasjon som arbeider med barn i | |
lavinntektsfamilier/barnevern/integrering | 35,0 |
Div tiltak i skolen
for å hindre drop-out fra skolen. (leksehjelp, hjem-skole, deltakelse
for alle, skrive og lesevansker) | 117,5 |
Flere tiltaksplasser
yrkeshemmede | 30,8 |
Rusomsorg | 205,0 |
Gratis tannhelse,
fattige | 150,0 |
Omsorgslønn til
foreldre med funksjonshemmede barn | 70,0 |
Styrking av helsesøstertjenesten | 50,0 |
Rehabilitering | 250,0 |
Støttekontakter | 30,0 |
Ettervern, barnevernet
til 23 år | 25,0 |
Tilskudd til lokale tiltak
for å hjelpe mennesker ut av fattigdom | 50,0 |
SUM FATTIGDOMStiltak | 1 123,3 |
Dette medlem konstaterer
at Regjeringen gjennom sitt forslag til budsjett for 2009 gir et
inntrykk av å ha fjernet trygdeavkortningen for alle mellom 67 og
70 år mens realiteten er at de kun har tatt 68-åringene. Dette
medlem hadde en forventning om at dette ville skje allerede
ved årets budsjett ikke minst fordi pensjonsforliket forskyves til
2011. Dette medlem foreslår at det allerede nå tas
nødvendige skritt for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide
lenger uten å bli straffet økonomisk. Dette medlem støtter
derfor Regjeringens forslag om å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt
for personer som er 68 år, men ser ingen god grunn til at dette
ikke også skal gjelde for de som er 69–70 år og foreslår derfor
å bevilge 170 mill. kroner for å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt
for alle mellom 67 og 70 år.
Dette medlem er glad for at de
nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti
har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig
og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet
er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende
at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer,
dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor.
I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen, mener dette medlem at
det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister.
Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer
i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere
i aldersgruppen 62–67 år slik at det anslagsvis vil bli 1 000 færre
AFP-pensjonister årlig, noe som vil gi et redusert statlig bidrag
på samlet 74 mill. kroner, hvorav 24 mill. kroner over Arbeids-
og inkluderingsdepartementets budsjett. Det vises for øvrig til
merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) om skatte-
og avgiftsvedtak for 2009 og Innst. O. nr. 1 (2008-2009) om skatte-
og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Dette medlem viser til at Høyesterett
23. mai 2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i saken om
statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla
sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet var at Stortinget våren
2000 gjorde et vedtak om en endring i lov om Statens Pensjonskasse som
har ført til at en statspensjonist som gikk av 30. april 2000, får
51 pst. pensjon av sluttinntekten, mens en som gikk av dagen etter
med samme inntekt og innbetaling, får de lovbestemte 66 pst. Dette medlem viser
videre til at denne saken har vært behandlet av flere ulike rettsinnstanser
hvor bl.a. Oslo Tingrett 25. oktober 2005 gav saksøkerne medhold
begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen av de to gruppene (før
eller etter 1. mai 2008) bygde på en lovteknisk feil.
Dette medlem påpeker antallet
personer dette dreier seg nå er anslagsvis under halvparten av de opprinnelige
5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt synkende på grunn
av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe. Dette
medlem mener ikke at det er grunnlag for å gi kompensasjon eller
endre vedtaket med tilbakevirkende kraft, men at Lov om Statens
Pensjonskasse endres med virkning fra 1. januar 2009 slik at alle
likebehandles uavhengig av pensjonsdato. En slik lovendring vil
ha en provenyeffekt i 2009 på 122 mill. kroner og gradvis reduseres
ettersom tallet av gjenlevende av denne gruppen statspensjonister
blir mindre.
Dette medlem viser til nødvendige
lovendringsforslag knyttet til avkorting for 69-åringer og likebehandling
av statspensjonister i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Dette medlem viser til at støtteordningen "Tilskudd
til biler" under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. gir rett
til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir
bedre og at levetiden øker. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere
får rett til stønad til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi
en innsparing på om lag 270 mill. kroner det første året etter endringen
trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 262 061 013 000 | 262 075 013 000 | 261 137 961 000 | 261 737 013 000 | 262 133 113 000 | 262 064 713 000 |
Avvik fra St.prp.
nr. 1 Tl. nr. 1–5 | | 14 000 000 | -923 052 000 | -324 000 000 | 72 100 000 | 3 700 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
Utgifter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
42 | Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret | 5 300 |
451 | Samfunnssikkerhet
og beredskap | 543 715 |
1700 | Forsvarsdepartementet
| 354 094 |
1710 | Forsvarsbygg og
nybygg og nyanlegg | 667 562 |
1716 | Forsvarets forskningsinstitutt
| 153 870 |
1719 | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | 687 124 |
1720 | Felles ledelse
og kommandoapparat | 2 091 392 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet
| 108 333 |
1725 | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarsstaben | 2 393 548 |
1731 | Hæren | 4 275 893 |
1732 | Sjøforsvaret | 3 093 100 |
1733 | Luftforsvaret
| 3 711 208 |
1734 | Heimevernet | 1 009 790 |
1735 | Etterretningstjenesten
| 893 028 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
| 2 938 011 |
1760 | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg | 8 829 817 |
1790 | Kystvakten | 889 104 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten
| 42 557 |
1792 | Norske styrker
i utlandet | 1 042 542 |
1795 | Kulturelle og allmennyttige
formål | 277 323 |
| Sum utgifter
rammeområde 8 | 34 007 311 |
Inntekter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
3451 | Samfunnssikkerhet
og beredskap | 142 222 |
4700 | Forsvarsdepartementet
| 209 |
4710 | Forsvarsbygg og
nybygg og nyanlegg | 22 000 |
4720 | Felles ledelse
og kommandoapparat | 2 469 |
4723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet
| 2 819 |
4725 | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben | 40 590 |
4731 | Hæren | 3 545 |
4732 | Sjøforsvaret | 23 672 |
4733 | Luftforsvaret
| 95 518 |
4734 | Heimevernet | 1 837 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
| 230 931 |
4760 | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg | 348 000 |
4790 | Kystvakten | 384 |
4792 | Norske styrker
i utlandet | 10 124 |
4795 | Kulturelle og
allmennyttige formål | 2 369 |
4799 | Militære bøter | 500 |
| Sum inntekter
rammeområde 8 | 927 189 |
| Sum netto
rammeområde 8 | 33 080 122 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 8 settes til 35 165 122 000 kroner, som er en økning i
forhold til Regjeringens forslag på 2 085 000 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og
et forsvar som bygger på de utfordringer vi står ovenfor i dagens
og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt
av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses
de ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette
best kan sikres ved å beholde et grunnleggende Forsvar med kjerneoppgaver
på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene
i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle forekomster
av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for, i tillegg
til de rike fiskeforekomstene i norsk farvann. Disse medlemmer ser
at Norges uavklarte grenselinjer i disse områdene øker risikoen for
konflikter og kriser. Det er ønskelig at Norge kan håndtere slike
kriser med egne ressurser. Dette fordi det vil kunne virke eskalerende
dersom vi trekker inn allierte i en innledende fase.
Disse medlemmer tar innover seg
at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har vi vært forpliktet
til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn
for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også
våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense
operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps-
og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale
forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets-
og forsvarspolitisk hjørnestein.
Disse medlemmer ønsker en større
grad av fokus på nordområdene og økt tilstedeværelse inklusive Finnmark.
Disse medlemmer er
genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et
forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan
best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Det må stimuleres til større
grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste.
Disse medlemmer er opptatt av
at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare
arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i
Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas.
Disse medlemmer ser
og de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av
materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse
medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke
vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse
vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene. Disse medlemmer vil
vise til at Regjeringen igjennom sin vedtatte langtidsplan la opp
til et større forsvarsbudsjett og en større Hær enn hva vi ser resultater
av i det fremlagte forslaget til forsvarsbudsjett, dette er et klart
budskap om at Regjeringen ønsker å videreføre virkeligheten om at
forsvarets virksomhet underfinansieres og således vil måtte stå
ovenfor nye innsparinger og nedleggelser i fremtiden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å opprette en
ny bataljon på linje med Telemarksbataljonen. Dette for å avlaste
norske soldater i skarp utenlandstjeneste, og for å styrke Forsvarets
tilstedeværelse på norsk territorium."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes
til 33 580 122 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 500 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 prioriterer å styrke forsvarsbudsjettet
med 500 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Både forsvarsledelsen
og Regjeringen har gitt tydelige signaler om at budsjettsituasjonen
for 2009 og 2010 vil medføre betydelige utfordringer på driftssiden. Disse
medlemmer mener det er svært viktig med tilstrekkelige driftsmidler
til våpengrenene og Heimevernet for å opprettholde operativ virksomhet.
At Regjeringen gjennom sitt budsjettforslag legger opp til at det
ikke skal foregå øvelser i Heimevernet utover for innsatsstyrkene
mener disse medlemmer er spesielt bekymringsfullt.
Disse medlemmer oppfatter at
det er en grad av enighet rundt hovedlinjene i forsvarspolitikken. Ved
behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012
(Innst. S. nr. 318 (2007–2008)) fremkom imidlertid en betydelig
uenighet mellom Regjeringen og opposisjonen både i forhold til bevilgningsnivå
og prioriteringer. Disse medlemmer mener at en rekke
av de vedtak som Regjeringen drev igjennom med knapt flertall i
Stortinget vil ha uheldige konsekvenser for Forsvaret. Disse medlemmer er
særlig kritiske til Regjeringens informasjon vedrørende usikkerheten
rundt de økonomiske planforutsetningene for langtidsperioden. Disse
medlemmer har liten tro på en del av de økonomiske forutsetningene
Regjeringen legger til grunn for årets budsjett og for langtidsplanen,
og disse medlemmer viser til at Høyre av den grunn ikke
var villige til å inngå noe forsvarsforlik med regjeringspartiene
i juni 2008. Disse medlemmer mener også at det ikke
er tatt tilstrekkelig hensyn til Høyres innsigelser rundt dette
i årets forsvarsbudsjett.
Regjeringen har samtidig valgt å se bort i fra
de merknader flertallet i Forsvarskomiteen kom med vedrørende Stortingets
behov for mer spesifikk informasjon om sentrale økonomiske spørsmål
og faktorer. I Innst. S. 318 (2007–2008), vedrørende de prinsipper
som må legges til grunn for forsvarsbudsjettets videre utvikling,
uttalte flertallet i forsvarskomiteen:
"Det understrekes at Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjoner
må gis et tilstrekkelig og vesentlig mer spesifikt grunnlag enn
i dag for kunne vurdere de enkelte kostnadselementer og ta stilling
til tverrprioriteringer som gjøres i det enkelte år. Det må videre
gjøres mulig for Stortinget å følge opp og kontrollere avvik gjennom
de årlige budsjetter. Dette er avgjørende prosesser som ikke utelukkende
kan finne sted internt gjennom iverksettingsbrev."
Og videre:
"Det gis årlig kompensasjon for den reelle pris og lønnsstigning
på forsvarsområdet. Det må spesifikt redegjøres for denne i de årlige
budsjetter. Flertallet vil igjen understreke den helt avgjørende
betydning av at så skjer."
Disse medlemmer mener at disse
forhold ikke er tilstrekkelig adressert i årets budsjett, og mener
Regjeringen heller har lagt frem et budsjett hvor helt avgjørende
innsatsfaktorer og økonomiske vurderinger kun vurderes i generelle
og innholdsløse vendinger.
Regjeringens budsjettforslag legger opp til
et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 33 458 mill. kroner,
hvilket i følge Regjeringen innebærer en økning på 620 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett for 2008. Disse medlemmer finner
det positivt at Regjeringen i sitt siste budsjettforslag endelig
finner rom for en budsjettøkning, og dermed bryter med den økonomiske
trend Regjeringen ellers har stått for i forsvarspolitikken. Samtidig
er usikkerheten i de økonomiske planforutsetningene for Forsvaret
fortsatt en utfordring. Disse medlemmer anser uansett
at Regjeringens forslag til økning ikke er tilstrekkelig. Den såkalte
bevilgningsøkningen på 268 mill. kroner til operasjoner i utlandet
medfører i realiteten en videreføring av dagens bevilgningsnivå til
utenlandsoperasjoner, da reelle utgifter på dette kapitlet tidligere
år har vært dekket inn utenfor rammen. Ulike omstillings- og flyttekostnader
i forbindelse med langtidsplanen er i liten grad tatt hensyn til i
budsjettforslaget fra Regjeringen.
Disse medlemmer frykter derfor
at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres
med Regjeringens forslag til budsjettet for 2009.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Norge trenger et forsvar for å ivareta
det grunnleggende og tidløse ansvar: å skape sikkerhet for staten,
befolkningen og samfunnet samt beskytte og fremme våre verdier og
interesser. Dette medlem viser til at et moderne,
militært forsvar krever høyt spesialisert kompetanse og avansert materiell
på mange sektorer og nivåer. Det må videreføres med kontinuerlige
og langsiktige investeringer i kompetanse og materiell. Dette
medlem vil vise til at det er politisk enighet om hovedinnholdet både
i de forsvarspolitiske målene og om et forsvarskonsept der Forsvaret
skal utvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk
virkemiddel, der det tilstrebes en balanse mellom Forsvarets oppgaver,
struktur og ressurstilgang. Virksomheten skal baseres på et nært
samarbeid med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som praktiseres
i tråd med Forsvarets behov. Fokus skal være på å sikre og fremme
norske interesser, gjennom å kunne håndtere et bredt spekter av
utfordringer nasjonalt og internasjonalt.
Dette medlem vil videre vise
til at Forsvaret har omstilt og nedbemannet siden 1990, og at Forsvaret
i denne perioden har gjennomført en av de største omstillinger i
offentlig sektor i Norge. Dette medlem vil understreke
at det har vært en krevende, men nødvendig omstilling. Norge har
gått fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. Det er tatt
grep for å få bedre samsvar mellom oppgaver, struktur og økonomiske
ressurser. Dette medlem mener det har vært viktig
at omstillingen er basert på et så bredt flertall som mulig i Stortinget,
da dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet.
Dette medlem vil i den sammenheng
vise til at det er en lang tradisjon for å ha bred forsvarspolitisk
enighet i Stortinget. Dette medlem beklager at Langtidsplanen
som Regjeringen la fram våren 2008 ble vedtatt uten et bredt flertall.
Dette medlem vil peke på at forsvars-
og sikkerhetspolitikken skal sikre trygghet for norske borgere,
norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet
er diffust og uforutsigbart. Dette medlem vil i den
sammenheng understreke behovet for godt samarbeid mellom Forsvaret
og sivile krefter i samfunnet. Dette medlem understreker
at det er viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for
styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær
og sivil beredskap.
Dette medlem vil videre peke
på den viktige innsatsen som norske styrker bidrar med i internasjonale
operasjoner. Dette medlem mener Norge har et ansvar
for å bidra til internasjonal fred og stabilitet, og peker på at
operasjonene også bidrar til styrking av Norges sikkerhetspolitiske
stilling. Dette medlem vil videre understreke den
nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars- og utenrikspolitikk.
Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning basert
på FN-pakten, og internasjonale operasjoner må være folkerettslig
forankret gjennom FNs sikkerhetsråd. Dette medlem vil
understreke at NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk
og er tilfreds med at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap
i NATO, og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk
dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll
og konfliktforebygging.
Dette medlem viser til betydningen
av at HVs avdelinger holder et tilfredsstillende øvings- og treningsnivå. Dette
medlem vil i den sammenheng sette spørsmålstegn ved at Regjeringen
i budsjettforslaget legger opp til redusert øvingsnivå i Heimevernet
i 2009. Dette medlem frykter negative konsekvenser
av at det ikke legges opp til å øve forsterknings- og oppfølgingsstyrken
i 2009.
Dette medlem støtter Regjeringens
forslag om å bevilge 33 080,1 mill. kroner som netto rammesum på
rammeområde 8 forsvar.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
33 002 122 000 kroner under rammeområde 8, som er 78 000 000 kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at Norges
ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever både et selvstendig
norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid.
Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser
i store havområder legger også føringer for norsk sikkerhetspolitikk.
Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene
rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Dette krever en
sammensatt og sterk tilstedeværelse i nordområdene.
Dette medlem mener at Forsvaret
må være en responseffektiv og dynamisk organisasjon. Innenfor de
politiske målene og de økonomiske og etiske rammene satt av Stortinget,
må forsvaret stå så fritt som mulig til å strukturere og organisere
seg selv. Plasseringen av militære styrker og stasjoner skal ikke
brukes som et distriktspolitisk virkemiddel. Dette medlem mener
det er viktig at vi har et Heimevern over hele landet som har et
territorielt ansvar, men som også kan bistå militær tilstedeværelse
i utsatte områder. Det er fortsatt et stort behov for landstyrker som
også kan bidra i operasjoner i utlandet. Dette medlem vil
derfor understreke viktigheten av arbeidet med å styrke Hærstyrkene.
Dette medlem mener Norge fortsatt
bør delta aktivt i internasjonale militære operasjoner. Dette bør skje
ut fra en vurdering av hver enkelt operasjon basert først og fremst
på hensynet til fred og frihet i den aktuelle region. Også militære
og politiske forpliktelser og kapasitet i Norge må vektlegges. For Norge
må det være et bærende prinsipp at internasjonale militære operasjoner
ikke skal skje uten et mandat fra FN. De militære operasjonene må
koordineres tett med humanitær og utviklingsmessig bistand. Militære
operasjoner uten FN-mandat kan bare godtas i helt ekstreme tilfeller,
der det kan forhindre etnisk rensing og folkemord.
Dette medlem viser til at pågående
og krevende militære operasjoner utenlands krever mye av våre mannskaper.
Erfaringene viser dessverre at slike operasjoner vil påføre enkelte
soldater skader og senskader. Det påligger et moralsk og kollektivt
ansvar for å ivareta de som har gjort en slik innsats for fellesskapet
og som i etterkant får eller kan få problemer. Forsvaret og samfunnet
for øvrig er i økende grad blitt oppmerksom på faren for og utbredelsen
av senskader – også de psykiske – knyttet til deltakelse i slike
operasjoner, herunder posttraumatisk stresslidelse. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner utover
Regjeringens forslag til bedre oppfølging av personell både på tjenestestedet
og etter endt tjeneste.
Dette medlem stiller seg noe
undrende til at Regjeringen ikke viderefører samme tempo og nivå mht.
salg av forsvarseiendommer som tidligere og kun foreslår et inntektskrav
på 22 mill. kroner i 2009. Dette medlem foreslår
å videreføre samme tempo og nivå mht salg av forsvarseiendommer
som Regjeringen selv foreslo i statsbudsjettet for 2008. Dette medlem foreslår
derfor at de estimerte inntektene for salg av forsvarseiendommer
økes med 130 mill. kroner og opprettholder inntektskravet på 152
mill. kroner slik Regjeringen selv foreslo i statsbudsjettet for
2008.
Dette medlem kan ikke se at det
er behov for tilskudd til omstillingskommuner da det ikke er forventet
omstillinger i Forsvaret som får direkte negative konsekvenser for
noen kommuner i 2009. Posten på 2 mill. kroner foreslås derfor omprioriterert
til målrettet satsing på næringsutvikling i Finnmark under rammeområde
6.
Dette medlem viser til flere
funn av udetonerte bomber, miner og granater fra andre verdens krig
i enkelte kommuner i Finnmark som har skapt stor usikkerhet i nærmiljøet. Dette
medlem foreslår dermed at det avsettes 4 mill. kroner til
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap slik at arbeidet
med å avdekke og uskadeliggjøre udetonerte bomber, miner og granater
kan komme i gang.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 33 080 122 000 | 33 080 122 000 | 35 165 122 000 | 33 580 122 000 | 33 080 122 000 | 33 002 122 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1–5 | | 0 | 2 085 000 000 | 500 000 000 | 0 | -78 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 (2008–2009) |
Utgifter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
900 | Nærings- og handelsdepartementet
| 250 905 |
901 | Styret for det
industrielle rettsvern | 201 000 |
902 | Justervesenet
| 83 500 |
903 | Norsk Akkreditering
| 25 200 |
904 | Brønnøysundregistrene
| 503 100 |
905 | Norges geologiske
undersøkelse | 162 700 |
906 | Bergvesenet med
Bergmesteren for Svalbard | 22 700 |
907 | Sjøfartsdirektoratet
| 298 200 |
908 | Skipsregistrene
| 20 000 |
909 | Tiltak for sysselsetting
av sjøfolk | 1 750 000 |
913 | Standardisering
| 26 700 |
922 | Romvirksomhet
| 466 300 |
924 | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 61 200 |
929 | Norsk Designråd
| 36 000 |
934 | Internasjonaliseringstiltak
| 244 000 |
937 | Svalbard Reiseliv
AS | 2 100 |
938 | Omstillingstiltak
| 1 000 |
950 | Forvaltning av
statlig eierskap | 10 700 |
953 | Kings Bay AS | 40 000 |
1550 | Konkurransetilsynet
| 85 277 |
2421 | Innovasjon Norge | 1 214 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 9 | 5 504 582 |
Inntekter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet
| 115 |
3901 | Styret for det
industrielle rettsvern | 196 500 |
3902 | Justervesenet
| 54 600 |
3903 | Norsk Akkreditering
| 19 300 |
3904 | Brønnøysundregistrene
| 469 200 |
3905 | Norges geologiske
undersøkelse | 42 000 |
3906 | Bergvesenet med
Bergmesteren for Svalbard | 2 300 |
3907 | Sjøfartsdirektoratet
| 184 900 |
3908 | Skipsregistrene
| 16 600 |
3961 | Selskaper under
NHDs forvaltning | 47 500 |
4550 | Konkurransetilsynet
| 210 |
5325 | Innovasjon Norge | 42 000 |
| Sum inntekter
rammeområde 9 | 1 075 225 |
| Sum netto
rammeområde 9 | 4 429 357 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 9 settes til 4 471 257 000 kroner, som er en økning i forhold
til Regjeringen på 41 900 000 kroner.
Disse medlemmers næringspolitikk
bygger på at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet
basert på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduksjon
av skatte- og avgiftstrykket, offentlig byråkrati samt deregulering vil
ha en dynamisk effekt på norsk økonomi. Disse medlemmers næringsbudsjett
legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte
utfordringene i en global økonomi der det nå er en finanskrise og
der både etablerte bedrifter og næringsvirksomhet i oppstartsfasen
opplever kapitaltørke. Norge har en kapitalrik stat, og det er viktig
at det nå stilles kapital til disposisjon i form av fondskonstruksjoner
som på en profesjonell måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang
i norsk økonomi. Disse medlemmers aktive næringspolitikk
innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet
virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter
og fondskonstruksjoner.
Disse medlemmer mener at privat
næringsliv har dårlige kår i Norge med dagens regjering som fullstendig
ser bort fra behovet for forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser
for små og mellomstore bedrifter. Rammebetingelsene er preget av
skjemavelde, byråkrati og et skattenivå som er økende. Disse
medlemmer vil sikre rammebetingelser for små- og mellomstore
bedrifter som legger grunnlag for videre vekst og forutsigbarhet
gjennom lavere skatter og avgifter og et enklere regelverk.
Disse medlemmer vil minne om
forslaget fremmet i eierskapsmeldingen om å opprette et infrastrukturfond
av betydelig størrelse for å sikre en konkurransedyktig infrastruktur.
Dette er en forutsetning for at bedrifter skal kunne utvikle seg
og skape arbeidsplasser i større omfang over hele landet. Disse
medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette
for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning
og at Konkurransetilsynet gis rammevilkår som gjør det mulig effektivt
å håndheve regelverket.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv, og
mener Regjeringens innsats på dette området er svak og sterkt rammer
muligheten for utvikling av bedrifter fra ide til produksjon. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om en betydelig styrking av Argentum fondsinvesteringer
og forslag om opprettelse av tre nye fond etter modell av Argentum
for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv.
Disse medlemmers forslag til
budsjett for 2009 vil synliggjøre en politikk hvor enkelmennesker
og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet, senest i statsbudsjettet
for 2010."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte
på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges
til Nærings- og handelsdepartementet."
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten
av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning
som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter
har behov for økt kapitalstyrke."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes
til 4 098 357 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 331 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst
er den beste garantien for å oppnå felles velferd. Næringspolitikken
må stimulere til investeringer og den må tilby konkurransedyktige
rammebetingelser. I budsjettet for 2009 legger disse medlemmer frem
en næringslivspakke som skal bidra til å sikre arbeidsplasser og
styrke norske bedrifter med en konjunkturnedgang på trappene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen kom til dekket bord i 2005 med en historisk oppgangskonjunktur
under oppseiling. En fremtidsrettet næringspolitikk og en ansvarlig
økonomisk politikk med vekstskapende skattelettelser under regjeringen Bondevik
II la grunnlaget for den positive utviklingen. Selv med rekordstore
skatteinntekter har ikke Regjeringen maktet å prioritere investeringer
som i større grad kunne rustet landet til å møte nedgangstider. Disse
medlemmer vil påpeke at NHOs Konkurranseevnebarometer 2008
viser at Norge har tapt terreng i forhold til våre viktigste handelspartnere siden
2005. Norge gjør det blant annet dårligere på de områdene som Stortinget,
gjennom handlingsregelen, har bestemt seg for å satse på: infrastruktur,
forskning og utdanning, samt vekstskapende skattelettelser. I målingen
oppnår Norge ingen plasseringer blant de tre beste på noen politikkområder.
Videre har NHO gjennomgått utøvelsen av handlingsregelen for bruk
at petroleumsinntekter i statsbudsjettet. I regjeringen Stoltenberg
Is egen innstilling om handlingsregelen, heter det eksplisitt at
økt bruk av petroleumsinntekter bør anvendes til områdene utdanning og
forskning, samferdsel og skatte- og avgiftsletter. Disse
medlemmer er tilfreds med at ifølge NHOs beregninger utnyttet
Bondevik II-regjeringen om lag 90 pst. av det økte handlingsrommet
til de politikkområder Stortinget definerte som vekstfremmende i 2001,
mens Regjeringen bare har utnyttet ca. 15 pst. til vekstfremmende
formål.
Disse medlemmer ser at Norge
står overfor tøffere tider. Veksten i økonomien har stoppet opp, investeringene
går ned og arbeidsledigheten går opp. SSB anslår i sine seneste
prognoser en langvarig internasjonal konjunkturnedgang. Disse
medlemmer viser til at prognosene forutsetter at myndighetene
ute og hjemme lykkes med å gjenopprette tilliten i kredittmarkedene.
Bedriftene har hatt problemer med å få kapital fra bankene, noe
som resulterte i den såkalte krisepakken på 350 mrd. kroner til bankene.
Samtidig er også muligheten til å reise kapital på børsen nå svært
liten. Tall fra Oslo Børs viser at der emisjoner i aksjemarkedet
på Oslo Børs i 2007 beløp seg til 53,7 mrd. kroner, beløp de seg
til 12,1 mrd. kroner per 20. oktober 2008. Emisjoner i Oslo Børs’
obligasjonsmarkeder beløp seg i 2007 til 174 mrd. kroner, beløp
de seg til 112 mrd. kroner per 20. oktober 2008.
Disse medlemmer mener det er
tvingende nødvendig for norsk økonomi, norske arbeidsplasser, norsk
vekst, velstand og vårt offentlige velferdssystem at det tas grep
for å styrke norske bedrifter. Høyre helhetlige næringslivspakke
består av flere konkrete tiltak som vil bedre rammevilkårene for bedriftene
og deres ansatte, i tillegg til at Høyre vil føre en politikk med
fokus på generelt gode rammevilkår og en kamp mot særnorske regler
og det norske skjemaveldet. Formålet er i første hånd å sikre bedriftene
lønnsomhet, stimulere til investeringer og å sikre arbeidsplassene.
Dersom man lykkes med å trygge norske bedrifter vil dette igjen
medføre skatteinntekter og bidra til å trygge velferdsstaten.
Disse medlemmer foreslår
at det opprettes to nye landsdekkende såkornfond, ett på Vestlandet
og ett i innlandet. På grunn av finanskrisen er næringslivets tilgang
på kapital vesentlig begrenset. Gjennom såkornfond bidrar staten,
sammen med private investorer, til bedre kapitaltilgang for små-
og mellomstore bedrifter. Bevilgningen tilsvarer 84 mill. kroner for
2009.
Forsknings- og utviklingskontrakter
i regi av Innovasjon Norge er, sammen med Skattefunn-ordningen,
viktige bidrag til å øke forskningen i bedriftene. Disse
medlemmer er sterkt kritiske til Regjeringens "hvileskjær"
på forskning. I et tøft marked vil de bedrifter som har gode muligheter
til innovasjon ha et konkurransefortrinn. Disse medlemmer foreslår
125 mill. kroner i tillegg til Regjeringens opplegg.
Brukerstyrt innovasjonsarena støtter
de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjektene med størst antatt
verdiskapingspotensial. Dette er viktig, spesielt i usikre tider,
og disse medlemmer foreslår 25 mill. kroner i tillegg
til Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer peker
på at reiselivsnæringen er en stor og viktig næring som bidrar med mange
fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Det er viktig at
Norge er synlige i utlandet. For å videreføre veksten og ruste næringen
til nedgangskonjunkturen bør profileringen av Norge styrkes. Disse
medlemmer foreslår 30 mill. kroner i tillegg til Regjeringens
opplegg, hvor 10 mill. kroner øremerkes nordområdene.
Disse medlemmer viser
til at Skattefunn ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II
som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen,
og avleverte sluttrapport i januar 2008. Evalueringen viser blant
annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen
i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har
økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som
ikke hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid,
og at forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner
høyere enn uten Skattefunn. Disse medlemmer mener
ulønnet egeninnsats skal gi rett til Skattefunn-støtte, og viser
til Representantforslag nr. 102 (2007–2008) når det gjelder de øvrige
forslag til å styrke ordningen. Disse medlemmer foreslår
å styrke Skattefunn med nær 0,5 mrd. kroner.
Ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift
er positivt fordi det bidrar til medeierskap, men det er også positivt
fordi erfaringen viser at når ansatte eier aksjer i bedriften, bygger
det ned skillene mellom eier og ansatte og bidrar til større fellesskap
på arbeidsplassen. I møte med dårligere økonomiske tider er det også
en viktig erfaring at medeierskap kan anspore til ekstra innsats
og hindre nedleggelser. Disse medlemmer vil øke det
skattefrie beløpet ved kjøp av aksjer i egen bedrift fra 1 500 kroner
til 8 000 kroner.
I en periode hvor investeringene
faller betydelig i industrien og annet næringsliv, er en økning
av avskrivningssatsen fra 20 til 25 pst. på maskiner og utstyr (saldogruppe
d) et målrettet tiltak. Det har vært prioritert fra norsk næringsliv
under en rekke budsjettbehandlinger etter at regjeringen Bondevik
II foreslo denne økningen i forslaget til statsbudsjett for 2006.
Regjeringen videreførte ikke forslaget, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005–2006). I Sverige er satsen 30 pst. Disse medlemmer prioriterer
å stimulere til investeringer i norske arbeidsplasser inn i en usikker
periode. Det tilsvarer en skattereduksjon for bedriftene på ca 2
mrd. kroner.
Disse medlemmer går
mot skjerpelsene i arveavgift og formuesskatt for familiebedrifter
og annet næringsliv. Det er uklok næringspolitikk å øke skatten
i en periode hvor privat eierskap bør styrkes for å hindre nedskalering
av investeringer her hjemme. Høyre fjerner i dette budsjettet hele
arveavgiften. Disse medlemmer viser for øvrig til
sitt helhetlige skatteopplegg omtalt i pkt. 2.2 over.
Disse medlemmer vil
fremheve at norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier,
og en meget viktig ressurs som styrker tilhørigheten for maritime
bedrifter i Norge. Disse medlemmer mener det er viktig
å ha ordninger som stimulerer rederier til å ansette norske sjøfolk.
Dette er med på å vedlikeholde og videreutvikle vår maritime kompetanse. Disse
medlemmer har registrert at næringsorganisasjonene har påpekt
at ordningene for norske sjøfolk ofte endres, og at det er behov
for stabilitet og forutsigbarhet. Disse medlemmer mener
derfor det er riktig at nettolønnsordningen består. Disse
medlemmer vil likevel understreke at nettolønnsordningen
har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer,
blant annet norske fiskere, og at det er tungtveiende samfunnsmessige hensyn
som tilsier at nettolønnsordningen begrenses noe. Disse medlemmer foreslår
derfor at refusjonsutbetalingen per sysselsatt begrenses til 135 000 kroner,
dvs. en reduksjon på 505 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser
til at ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå ble det gjort
offentlige innkjøp i 2006 for ca. 315 mrd. kroner. Omfanget av offentlige
anskaffelser tilsier at det har stor samfunnsmessig betydning at
dette skjer på en effektiv, ryddig og profesjonell måte. Regjeringen
er gjentatte ganger kritisert av Riksrevisjonen for brudd på anskaffelsesregelverket. Disse
medlemmer vil øke bevilgningene til Konkurransetilsynet
og Klagenemnda for offentlige anskaffelser med til sammen 10 mill.
kroner, for å sørge for at hensynet til forbruker, gjennomsiktighet
og maktspredning ikke blir satt til side. Disse medlemmer mener
en permanent høyere bevilgning må til for at KOFA skal være i stand
til å fylle sine oppgaver. Et sterkt og selvstendig konkurransetilsyn
er viktig for å føre kontroll med konkurranseforholdene i norsk
økonomi. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen
til hhv. Konkurransetilsynet og KOFA utover Regjeringens forslag
med 7 og 3 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Kristelig Folkeparti strekar
under at verdiskaping er grunnlaget for velferda. Difor er næringspolitikk
avgjerande for Kristelig Folkeparti. Denne medlemen meinar
at næringslivet må byggjas nedanifrå, og at politikarane si viktigaste
rolle er å leggja til rette for gode og påreknelege rammevilkår
for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gje trygge arbeidsplassar
og overskot til fordeling til viktige fellesskapsgodar.
Kristeleg Folkeparti ønskjer difor eit skattesystem
som ikkje øydelegg for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet.
Me treng ein velfungerande arbeidsmarknad som balanserar omsynet
til fleksibilitet i næringslivet og sentrale rettar for arbeidstakarane.
Det er naudsamt med verksam konkurranse i næringslivet for å få
ei god utnytting av ressursane i samfunnet og for å unngå at monopolmakt
blir samla på få hender. Ikkje minst er me avhengige av å ha ein
kunnskapsbasert skule, og best mogleg høgare utdanning og forsking,
for å ta vare på vår viktigaste ressurs, menneska.
Denne medlemen viser til finanskrisa
som har ramma Noreg, og til Kristeleg Folkeparti sitt forslag om
ei tiltakspakke for å leggja til rette for høgare verdiskaping og
låg arbeidsløyse. Denne pakka vil stimulera økonomien med 6,6 mrd.
kroner, og går til ekstra bygging og vedlikehald av vegar, jernbane, skular,
symjeanlegg og kyrkjer, 2000 nye sjukeheimsplassar, utsetting av
regjeringas forslag til auka formuesskatt og arveavgift for næringslivet,
auka avskrivingssatsar på maskinar, fartøy, lastebilar og driftsbygningar
i landbruket med meir enn 2 prosentpoeng, og redusert arbeidsgjevaravgift
på lærlingar med 25 pst. samanlikna med dagens nivå. Kristelig Folkeparti
sitt alternative skatte og avgiftsopplegg vil innebera ein samla,
påløpt reduksjon i skattar og avgifter på 4,4 mrd. kroner.
Denne medlemen viser til Kristeleg
Folkeparti sitt forslag om å auka rammene til Skattefunn med 25
pst., og å auka forskingsfondet med 25 mrd. kroner, for å leggja
til rette for forsking og innovasjon i næringslivet. Næringslivet
vil også tena på framlegget om ein gradvis avskriving av arveavgifta ved
generasjonsskifte i familiebedrifter og likestilling mellom sjølvstendige
næringsdrivande og arbeidstakarar òg når det gjeld svangerskapspengar/omsorgspengar.
Kristelig Folkeparti føreslår dessutan ei nødvendig styrking av
MAREANO-programmet med 3 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementet
sitt budsjett, for å betra grunnlaget for revisjonen av forvaltingsplanen
frå Barentshavet og områda utanfor Lofoten og Vesterålen i 2010.
Når det gjeld nettolønnsordninga for sjøfolk inneber Kristeleg Folkeparti
sitt opplegg ein overgang til kompetansemodellen, og å setta tak
for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikra
sysselsetting av maritimt utdanna mannskap i NIS- og NOR-registra.
Kristeleg Folkeparti foreslår òg ein reduksjon i Innovasjon Noreg
sine nettverks- og profileringsprogram, mellom anna for å finna
rom for dei beskrevne skatte- og avgiftstiltaka.
Denne medlemen foreslår difor
at nettoramma for rammeområde 9 vert sett til 3 853,4 mill. kroner
som er ein reduksjon på 576 mill. kroner i forhold til Regjeringa
sitt framlegg.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
3 301 557 000 kroner under rammeområde 9, som er 1 127 800 000 kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at det for
å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår
for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats
for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere
og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet
må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor
tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.
Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige
og møte framtidas utfordringer.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører
og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap
i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole
må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i
en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor
viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital
gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans
for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på
forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for
2009. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige
næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig
organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere
i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende
næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale
såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital
på 1 mrd kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private
investorer med 500 mill. kroner. Direkte effekt over statsbudsjettet
i 2009 blir avsetning til tap (25 pst./125 mill. kroner) og tilskudd
til drift av selskapet (20 mill. kroner).
Dette medlem mener det offentlige
bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder
der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, næringsrettet
forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing
på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette
medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette
bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn
som Regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med
300 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en
stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår
en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av Regjeringens forslag
til budsjett. Dette medlem viser til en økning på
50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter
(IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge. Det er et stort behov for
modernisering av offentlig sektor, og dette medlem mener
det er svært viktig at offentlig sektor moderniseres slik at den
er i stand til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre på
best mulig måte. En økning i OFU-midler vil bidra til dette. IFU-ordningen
skal tjene som et strategisk virkemiddel til utvikling av konkurransedyktige
produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale
og internasjonale kundebedrifter og til utvikling av industrielle
nettverk og miljøer. Dette medlem vil påpeke at de
dystre økonomiske tidene vi går inn i fordrer at vi er i stand til
å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet opp mot det internasjonale
markedet.
Dette medlem mener at mange offentlige regler,
skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte
regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet",
og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle
hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover
og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk
av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 90,2 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet
til Brønnøysundregistrene med 20 pst.
Dette medlem mener at den sjøfartskultur som
er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres
gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige
nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv.
Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige
for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med
lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen
for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for
landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.
Dette medlem mener en av hovedutfordringene
i tiden fremover blir å ta vare på og gi små- og mellomstore bedrifter mulighet
for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne
for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser,
og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet
gode arbeidsplasser.
Dette medlem vil derfor vise
til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende
under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a.
350 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde
16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a.
økning i avskrivningssatsene, fjerning av arveavgiften, økt fribeløp
for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger
og dobling i beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen samt reversering
av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regjeringen,
nærmere omtalt under rammeområde 22 og i Budsjett-innst S. nr. 1
(2008–2009). Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et
moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også
i framtiden. Dette medlem vil også vise til en ny
ordning for å styrke norsk næringsliv, KapitalFUNN-ordning, også
omtalt under rammeområde 22 og i Budsjett-innst S. nr. 1 (2008–2009).
Denne ordningen skal gi mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer
i selskaper, gitt at investeringen holdes i minimum 3 år og at investor ikke
er tilknyttet selskapet.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2009 en samlet påløpt satsing på framtidens næringsliv på over
4,6 mrd. kroner som følger (alle tall i mill. kroner):
Tiltak for
næringsliv, gründere og småbedrifter (mill. kroner) | |
Skattelettelser
overfor næringslivet, bl.a. KapitalFUNN-ordning, økte satser i Skattefunn, økte
avskrivningssatser, samt reversering av alle "næringsfiendtlige"
skatteforslag fra Regjeringen (påløpt) | 3 697,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-ordningen | 40,0 |
Næringsrettet
forskning | 350,0 |
Styrke selvstendig
næringsdrivendes sosiale rettigheter | 23,0 |
Div. tiltak for
å få eldre (+62 år) til å stå lenger i arbeid (netto) | 190,0 |
Økt reiselivssatsing
| 50,0 |
Forskning- og
utviklingskontrakter, Innovasjon Norge | 50,0 |
20 pst. reduksjon
i Brønnøysund-registrene | 90,2 |
Klimatek: Nytt investeringsselskap
for investering i klimateknologi, klimagründere mv. | 145,0 |
Innføre
ordning med momsnøytrale innkjøp i staten | |
SUM NÆRINGSLIV/SMÅBEDRIFTER | 4 635,0 |
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 4 429 357 000 | 4 429 357 000 | 4 471 257 000 | 4 098 357 000 | 3 853 357 000 | 3 301 557 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1 Tl.
nr. 1–5 | | 0 | 41 900 000 | -331 000 000 | -576 000 000 | -1 127 800 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1-5 (2008-2009) |
Utgifter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
1000 | Fiskeri- og kystdepartementet | 119 661 |
1001 | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | 8 970 |
1030 | Fiskeridirektoratet | 333 720 |
1050 | Diverse fiskeriformål | 254 490 |
2415 | Innovasjon Norge, fiskeri-
og andre regionalpolitiske tiltak | 75 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 10 | 791 841 |
Inntekter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
4000 | Fiskeri- og kystdepartementet | 6 260 |
4030 | Fiskeridirektoratet | 22 530 |
5575 | Sektoravgifter under Fiskeri-
og kystdepartementet | 55 200 |
| Sum inntekter
rammeområde 10 | 83 990 |
| Sum netto
rammeområde 10 | 707 851 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 10 settes til 501 331 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til Regjeringens forslag på 206 520 000 kroner.
Fiskerinæringens rammevilkår preges av en sammenblanding
av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig
for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener
at fiskerinæringens rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og
at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse
medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres
til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett
til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje
på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs
kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert
på å sikre konkurransefrihet innen næringen, og dagens mengde av
reguleringer, forskrifter, regler og støtteordninger.
Disse medlemmers fiskeripolitikk
bygger på at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindringer
og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør at overføringer
og særlige reguleringer blir unødvendige. Selv om det har skjedd
mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved
at næringsavtalen er opphevet og regelverk forenklet, mener disse
medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for
langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av
våre marine ressurser.
Det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen
sjøpattedyr, og slike produkter er en viktig eksportartikkel for
Norge. Disse medlemmer vil legge grunnlag for øket
fangst av sjøpattedyr, og fremmer i budsjettet forslag om kortsiktige
aktive tiltak for å stimulere til et øket uttak samtidig som det må
arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.
Fiskeri- og havbruksnæringen er i åpen internasjonal
konkurranse og er en av våre viktigste eksportnæringer. Fortsatt
vekst for næringen forutsetter at rammebetingelsene gir muligheter
for dette. Regjeringens politikk med stadig høyere gebyrer og særavgifter
samt et offentlig byråkrati som er voksende, demper vekstmulighetene.
Disse medlemmer legger derfor
i dette budsjettet frem forslag om betydelige reduksjoner i særavgifter
for næringen som vil gi grunnlag for ny vekst og omfattende reduksjoner
i regelverk og byråkrati.
Disse medlemmer mener det er
behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til
fiskeri og havbruksnæringen og mener disse midlene skal fordeles
etter hva som er næringsmessig fornuftig og ikke blandes sammen
med distriktspolitikk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve forskrift
om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en sak
om å opprette et nedfiskingsfond for kongekrabbe som en oppfølging
av St.meld. nr. 40 (2006–2007) Om forvaltning av kongekrabbe."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes
til 702 851 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 5 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
norsk fiskerinæring de seneste år har vært i endring. Flåteleddet har
gjennom ulike struktureringsordninger kunnet øke kvotegrunnlaget
per båt. Dette har gitt økt lønnsomhet og muliggjort nødvendige
nyinvesteringer. Dette er en politikk som det har vært bred politisk støtte
til de siste 25 år. Norsk fiskerinæring er siden valget i 2005 påført
en rekke tiltak og reguleringer, som har svekket lønnsomheten. Disse
medlemmer mener at det å legge til rette for lønnsomhet
i alle ledd i sjømatnæringene, og at norske myndigheter i større
grad må bidra til å sikre stabil og forutsigbar markedstilgang.
Disse medlemmer er fornøyde med
at Regjeringen nå har økt fiskerfradraget til 150 000 kroner, noe
Høyre lenge har fremhevet betydningen av. Dette er viktig for å
kunne kompensere for rekrutteringsproblemene som fiskeflåten opplever
på grunn av en sterk nettolønnsordning og et stramt arbeidsmarked.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar
under at fiskeri- og havbruksnæringa er avgjerande for verdiskaping
og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at ei god norsk fiskeriforvalting
ført under skiftande regjeringar har gjort at fiskebestandane no
er særs høge og at oppdrettsnæringa går godt. Denne medlemen er
tilfreds med at Regjeringa no aukar fiskarfrådraget til 150 000
kroner, slik Kristeleg Folkeparti gjorde i sitt alternative statsbudsjett
allereie i fjor. Kristeleg Folkeparti føreslår også ei nødvendig
styrking av MAREANO-programmet med 3 mill. kroner over Fiskeri-
og kystdepartementet sitt budsjett (under rammoområde 16), for å
betra grunnlaget for revisjonen av forvaltingsplanen frå Barentshavet
og områda utanfor Lofoten og Vesterålen i 2010. Denne medlemen er
skuffa over at Regjeringa ikkje har fremma forslag om eit desimeringsfond
på fangst av små kongekrabbe. På Kunnskapsdepartementets budsjett
føreslår Kristeleg Folkeparti etter innspel frå Fiskarlaget ei auke
i tilskottet til "Sikkerhetsopplæring for fiskere".
Denne medlemen stør framlegget
frå Regjeringa om ein netto rammesum på rammeområde 10 på 707,85
mill. kroner.
Denne medlemen fremmar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å leggja fram
forslag om å oppretta eit desimeringsfond for fangst av små kongekrabbe."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
707 851 000 kroner under rammeområde 10, som er det som samme som
følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Norge
med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over
store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har
vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig
enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst
og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri,
havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra
naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom
generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil
utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig
sjømatnæring.
Dette medlem mener det er en
forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine
handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren
må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig,
bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener
imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen
av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom
nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser
slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige.
Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks
med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være
en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter
må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale
avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i
Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem er positiv til at
det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt
vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles
mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum
(MTB).
En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra
til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten, og vil
således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også preger
Norge. Dette medlem mener at en vekst via økning
i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til at de mest
bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttegjort. En økning i konsesjonsvolumet
vil for den enkelte oppdretter kun bli realisert hvis oppdretteren
har tilgang til lokaliteter som har bærekraft for en økt produksjon. Dette medlem mener
en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold
til å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.
Dette medlem er positiv til veksten
i oppdrett av torsk og den økende etterspørselen, og ser at dette er
ei næring som kan gi mange arbeidsplasser langs kysten. Dette
medlem mener at veksten i næringen, bør følge føre-var-prinsippet
slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning
av torske-lus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av
oppdrettsanleggene, for å hindre at de lokale kysttorsk stammene
kan rammes av sykdom eller blandes genetisk med oppdrettstorsken.
Dette medlem mener at nettolønnsordningen for
sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og
over til øvrig skipsfart på grunn av Regjeringens grove forskjellsbehandling
mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen
og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig
i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen. Dette
medlem vil videre styrke lønnsomheten i næringen ved å øke
avskrivningssatsene på fiskefartøy til 20 pst., jf. forslag om dette
i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009)
Regjeringen satser kraftig på oljeleting gjennom seismiske
undersøkelser i sårbare havområder. Dette medlem støtter
ikke Regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten
og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder
for en rekke fiskearter, nærmere beskrevet under rammeområde 13.
Fiskeindustrien i Lofoten og Vesterålen har meldt om en reduksjon
på 70 pst. av landinger av sei og blåkveite, etter den seismiske
skytingen startet. Den seismiske aktiviteten har utløst en rekke
konflikter mellom fiskere og oljenæringen, som på hver sin side
hevder å ha rett til bruke havområdet.
Dette medlem mener Regjeringens
håndtering av denne konflikten har vært lite tilfredsstillende,
og ber Regjeringen følge opp sin egen St.meld. nr. 8 (2005–2006)
om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten, Innst. S. nr. 225 (2005–2006), hvor det fremgår
at fiskeinteresser og gytevandringer går foran oljeaktivitet.
Dette medlem vil ta til orde
for at Regjeringen så snart som mulig får på plass et desimeringsfond for
skadet eller liten kongekrabbe. Da denne krabben i dag er lite omsettelig,
er det positivt at Regjeringen har bedt Innovasjon Norge se på kommersiell
bruk av denne krabben. Dette medlem vil understreke
at det haster å få på plass en ordning, slik at liten og skadet
krabbe faktisk blir tatt med til land, og ikke blir kastet over
bord. Dette for å få ned bestanden av kongekrabbe og hindre videre
spredning utenfor den kommersielle sonen, beskrevet i St.meld. nr.
40 (2006–2007) om forvaltning av kongekrabbe.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 707 851 000 | 707 851 000 | 501 331 000 | 702 851 000 | 707 851 000 | 707 851 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1–5 | | 0 | -206 520 000 | -5 000 000 | 0 | 0 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
Utgifter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
1100 | Landbruks- og
matdepartementet | 130 187 |
1112 | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 160 227 |
1115 | Mattilsynet | 1 174 102 |
1138 | Støtte til organisasjoner
m.m. | 26 591 |
1139 | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | 34 410 |
1141 | Kunnskapsutvikling
m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket | 110 574 |
1143 | Statens landbruksforvaltning
| 340 615 |
1144 | Ressursforvaltning
og miljøtiltak i landbruket | 6 097 |
1147 | Reindriftsforvaltningen
| 60 795 |
1148 | Naturskade - erstatninger
og sikring | 97 000 |
1149 | Verdiskapings-
og utviklingstiltak i landbruket | 53 256 |
1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | 12 416 056 |
1151 | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 97 000 |
1161 | Statskog SF - forvaltningsdrift
| 23 226 |
| Sum utgifter
rammeområde 11 | 14 730 136 |
Inntekter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
4100 | Landbruks- og
matdepartementet | 501 |
4112 | Kunnskapsutvikling
og beredskap m.m. på matområdet | 18 127 |
4115 | Mattilsynet | 136 042 |
4138 | Støtte til organisasjoner
| 2 401 |
4143 | Statens landbruksforvaltning
| 33 480 |
4147 | Reindriftsforvaltningen
| 34 |
4150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | 79 200 |
5576 | Sektoravgifter under Landbruks-
og matdepartementet | 764 552 |
| Sum inntekter
rammeområde 11 | 1 034 337 |
| Sum netto
rammeområde 11 | 13 695 799 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til det arbeidet som blir gjort av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Fleirtalet foreslår
å støtte Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk med ei løyving på 1 mill.
kroner.
Fleirtalet støttar elles forslaget
frå Regjeringa.
Fleirtalet foreslår på denne
bakgrunnen at rammeområde 11 blir auka med 1 mill. kroner frå 13 695 799 000
kroner til 13 696 799 000 kroner, samanlikna med forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 11 settes til 7 388 995 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på 6 306 804 000 kroner.
Disse medlemmer mener at det
landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle en robust
matproduksjon over hele landet som offensivt kan møte internasjonal
konkurranse i en situasjon der importvernet bortfaller. Disse
medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget
ikke har tatt et oppgjør med en landbrukspolitikk som er langt fra
å nå målsettingene som er satt knyttet til bosetting, sysselsetting
og inntektsnivå.
Mens landbruksnæringen har vært igjennom omveltninger
over en årrekke og der 2000–3000 produksjonsenheter legges ned hvert
år, er rammebetingelsene for næringen de samme med detaljreguleringer
og produksjonsbegrensninger. Landbrukspolitikken har hatt som konsekvens
betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser
på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene. Totalt har antall
jordbruksbedrifter gått ned fra 99 000 til 49 000 i perioden 1989
til 2007.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell
der et sentralt element vil være å styrke den private eiendomsretten
og næringsfriheten. Disse medlemmer fremmer i dette
budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge
for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett
og rett til å styre egen produksjon.
Konkurranse er den viktigste forutsetning for
et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som
hindrer dette avvikles som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver
som den finansierer.
Disse medlemmer fremmer en rekke
forslag for å styrke bondens næringsfrihet som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer
konkurranse. Disse medlemmer mener fri etablering
i alle produksjoner må gjenopprettes og vil kun beholde produksjonsbegrensninger
som sikrer miljøet som krav om spredeareal for gjødsel og regler
som sikrer et godt dyrevern.
I en nedtrappingsfase for støttetiltak og subsidier kan
bevilgninger gis over statsbudsjettet, og det foreslås en ordning
med et milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket som skal
bidra til omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer mener det eksisterende sosialistiske
jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene styres av utdaterte tilskudds-
og reguleringsordninger, skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem.
Jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner
som søker et marked i friest mulig konkurranse og disse medlemmer legger
til rette for dette gjennom rammebetingelser som skaper nye muligheter
for matproduksjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving
av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
avvikling av dagens kvoteordning for melk."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke begrenses
til kommune, fylke eller regionnivå, men som gjøres landsomfattende."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling
av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om regulering av ervervsmessig
husdyrhold."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)."
"Stortinget ber Regjeringen åpne for økt import av
økologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse varene."
"Stortinget ber Regjeringen ta et initiativ
for å videreutvikle prosjektet Ny nordisk mat"."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes
til 11 665 799 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 2 030 000 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker en fremtidsrettet landbruksnæring
over hele landet. En robust næring er avhengig av omstilling og
nytenkning. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring
må møtes med tiltak som gjør landbruket mer robust og konkurransedyktig.
Norske bønder må i større grad være selvstendig næringsdrivende
med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell
eiendomsrett til verdiene ved det enkelte bruk. Disse medlemmer vil
peke på at dagens støttesystem til tross for mange gode intensjoner
gir lav lønnsomhet for bøndene og rask nedgang i bruk og årsverk.
Disse medlemmer mener at for
å opprettholde bosettingen i distriktene er det viktig også å satse
på andre virkemidler. Reiselivsnæringene er i sterk vekst og vil
kunne skape ny næring i kjølvannet av strukturrasjonaliseringen
i jordbruket. Virkemidler som stimulerer til dette er blant annet
markedsføring av Norge som turistmål, satsing på forskning i små
og mellomstore bedrifter, veibygging og økt kraftproduksjon. Det
blir feil å legge ansvaret for bosetting i distriktene ensidig over
på en landbruksnæring som er i omstilling og som har behov for tiltak
som gir økt effektivitet.
Disse medlemmer mener det er
realistisk og nødvendig gradvis å redusere overføringsnivået til jordbruket. Disse
medlemmer reduserer overføringene til jordbruksbyråkratiet
med 30 mill. kroner. Et system som krever én byråkrat pr. 15 bonde,
må reformeres. Disse medlemmer viser til at en stor del
av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke er spesifikt
øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslår å
redusere direkte overføringene til jordbruksnæringen med rundt 2
mrd. kroner. Disse medlemmer vil fremheve at dette
må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger
hindringer på de i næringen som ønsker å satse. Høyre vil oppheve
boplikten, fordi den er et sterkt inngrep i den enkeltes rett til
å velge sin egen bopel og i eiendomsretten. Disse medlemmer vil oppheve
priskontrollen på landbrukseiendommer fordi den bidrar til å gjøre
bøndene fattigere, og fordi den hemmer bosetningen og investeringene
i distriktene. Disse medlemmer vil oppheve delingsforbudet
i jordloven, fordi det fratar aktive bønder råderett over egen eiendom
og gjør risikoen ved nyinvesteringer med pant unødvendig stor. Disse
medlemmer vil styrke det kommunale selvstyret, og reversere
innstrammingene regjeringen Stoltenberg II har gjort i plan- og
bygningsloven. Disse medlemmer er uenig i at Statens
Landbruksforvaltning skal kunne overprøve fylkeslandbruksstyrene
i saker om omdisponering.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti ønskjer
eit aktivt landbruk i alle delar av landet. Dette er avgjerande
for å oppretthalda hovudtrekka i busettingsmønsteret og eit levande kulturlandskap.
Det inneber at ein må leggja til rette for ein variert bruksstruktur
som både tar omsyn til tradisjonelle familiebruk og gjer moglegheit
for ulike samarbeidsformer. Denne medlemen vil gje større
valfridom for aktive jordbruksverksemder. Samtidig skal det satsas
på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gje grunnlag for
ein meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon over heile
landet.
Denne medlemen viser til at landbruket
har lenge hatt utfordringar knytt til investeringar i ny drift.
Samstundes er det no stort behov for å stimulera bygg- og anleggssektoren.
Kristeleg Folkeparti føreslår difor ei landbrukspakke i samband
med budsjettet for auka investeringane i landbruket. For det første
vil Kristeleg Folkeparti auka avskrivingssatsen for driftsbygningar
i landbruket (gruppe g) frå 4 til 6 pst. Driftsbygningar i landbruket
har større verdifall samanlikna med andre produksjonsbygg, og den skattemessige
avskrivingstida slik den er i dag er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske
og 100 år lengre i Noreg enn for tilsvarande bygg i Sverige og Danmark
ifølgje Bondelaget. Den lave avskrivingssatsen er særs hemmande
for investeringsevna i norsk landbruk og gjev stor likviditetsbelastning
ved større investeringar. For det andre vil Kristeleg Folkeparti at
landbruket skal få høve til å søka om midlar til nyinvesteringar
frå dei kommunale næringsfonda. I dag har dei kommunale næringsfonda
ikkje høve til dette, trass i at målet til næringsfonda ifølgje
Kommunal- og regionaldepartementet er "å styrke kommunenes mulighet
til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes
forutsetninger og muligheter." Desse tiltaka vil bety ein viktig
forskjell for bønder over heile landet som no vurderar om dei har
råd til å gjera heilt nødvendige nye investeringar i gardsdrifta.
Denne medlemen sluttar seg til
Regjeringa sitt framlegg til nettoramme for rammeområde 11.
Denne medlemen fremmar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å leggja fram
forslag om at landbruksnæringa skal få høve til å søka om midlar
til nyinvesteringar frå dei kommunale næringsfonda på lik line med
næringslivet elles."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
13 589 399 000 kroner under rammeområde 11, som er 106 400 000 kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at landbruket
skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde
et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn
og for å sikre trygg mat.
Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av
det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser
på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar.
Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass
innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad
utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten
direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold
i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning
og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk.
Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.
I tillegg til å produsere mat og trevirke, må
landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige
lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette
medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå,
men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger.
Dette medlem vil ha en mer aktiv
bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak
er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre
bosetting og økt mangfold på bygdene. Dette medlem viser
i så måte til forslaget fra Lars Sponheim og André N. Skjelstad
om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom
Innst. O. nr. 43 (2005–2006)).
Dette medlem vil sikre Norge
et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen
av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten
til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern.
Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av
den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles
forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for
å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår
derfor at bevilgningene til eksportstøtte for bearbeidede landbruksvarer
på 36,4 mill. kroner avvikles, og at det samme skjer med de norske
eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo
også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret
2008–2009 i Stortinget våren 2008. Dette medlem viser
videre til at det nå er produksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet
er på om lag 150 mill. liter melk, noe som er identisk med det volum melk
som går med til produksjon av ost til eksport som subsidieres med
kr 1,39 pr. liter. Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet dekkes
ved å avvikle eksportsubsidiene.
Dette medlem viser videre til
at Regjeringen etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye innrømmelser
i de pågående WTO-forhandlingene som vi få konsekvenser for norsk
landbruk og norsk landbrukspolitikk i årene som kommer. Dette er
innrømmelser som er nødvendige for å komme fram til en avtale og
som dette medlem støtter.
Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets
lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der
de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre
det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang
av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.
Dette medlem ønsker å videreføre
jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom
bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres
til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes
i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede
forhandlinger innenfor det korporative system.
Dette medlem ønsker en gradvis
oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Dette medlem ønsker
også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske
rammer. Dette medlem vil oppheve de geografiske begrensningene
for deltakelse i samdrifter og oppheve begrensningene i antall deltakere.
Det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter, for
å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det
fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon.
Dette medlem mener videre at
de virkelig store utfordringene for norsk landbrukspolitikk er knyttet
til den utviklingen vi nå ser internasjonalt, både i forhold til
WTO-forhandlingene, men ikke minst det forhold at vi står overfor
en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser
på verdensmarkedet. OECD anslår i en rapport at verdens matvarepriser
kommer til å stige mellom 20 og 50 pst. det kommende tiåret og at
stigende priser på basisvarer som korn og melk kan føre til sosial uro
og politiske problemer. Dette er en utvikling som også vil få betydelige
konsekvenser også for Norge og norsk landbrukspolitikk.
Dette medlem er kritisk til at
Regjeringen har valgt å innlemme skog, for å pynte på regnskapet over
de totale CO2-utslippene i Norge. Dette er noe som eksperter advarer
sterkt mot. Det er også svært omstridt i andre land å bruke den
naturlige CO2-veksten i skog for å "pynte" på eget utslippsregnskap. Dette
medlem har registrert en kraftig omlegging av virkemidlene
og tilskuddsordningene til skogsbilveier og granplanting under denne
Regjering. Det var ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra
et miljømessig perspektiv avviklet eller reduserte dramatisk. Dette
medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi
skal sette miljøhensyn foran andre hensyn og foreslår å redusere
tilskuddene til denne type aktivitet med 70 mill. kroner.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 13 695 799 000 | 13 696 799 000 | 7 388 995 000 | 11 665 799 000 | 13 695 799 000 | 13 589 399 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1 Tl.
nr. 1–5 | | 1 000 000 | -6 306 804 000 | -2 030 000 000 | 0 | -106 400 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1–5 (2008–2009) |
Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
1800 | Olje- og energidepartementet | 182 174 |
1810 | Oljedirektoratet | 468 800 |
1820 | Norges vassdrags-
og energidirektorat | 615 080 |
1825 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 692 500 |
1830 | Forskning | 601 800 |
1832 | Internasjonalisering | 22 350 |
1833 | CO2-håndtering | 1 856 800 |
1870 | Petoro AS | 252 000 |
2440 | Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 26 700 000 |
2490 | NVE Anlegg | 5 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 12 | 31 396 504 |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
4800 | Olje- og energidepartementet | 2 700 |
4810 | Oljedirektoratet | 58 900 |
4820 | Norges vassdrags-
og energidirektorat | 122 650 |
4825 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 431 000 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet | 136 000 |
4833 | CO2-håndtering | 91 800 |
4860 | Statnett SF | 220 |
5440 | Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten | 149 600 000 |
5490 | NVE Anlegg | 500 |
| Sum inntekter
rammeområde 12 | 150 443 770 |
| Sum netto
rammeområde 12 | -119 047 266 |
| | |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner det er behov for å styrkje kompetansen på energieffektivisering
og miljøvennleg energiomlegging i heile byggjenæringa. Fleirtalet viser
til at det vil vere svært viktig å oppgradere heile byggjenæringa
og alle utdanningsinstitusjonane for å kunne få auka energisparinga
i bygningar. Om lag 40 pst. av netto innanlands sluttforbruk av
energi er i bygningsmassen.
Lågenergiprogrammet er eit samarbeid mellom staten
og byggjenæringa. Samarbeidspartnarar i programmet er representantar
frå Byggenæringens Landsforening, Arkitektbedriftene, Statsbygg, Enova,
Husbanken, Byggteknisk Etat og NVE.
Programmet skal hjelpe bedrifter og byggherrar
i gang med å etablere prosjekt som tek i bruk byggløysingar for
framtida.
Fleirtalet er positive til at
ei næring beståande av 300 000 tilsette i små og mellomstore bedrifter
her får høve til å heve kompetansen for å kunne møte ny byggstandard,
krav frå styresmakter og ikkje minst krav frå forbrukarar. 97 pst.
av bedriftene har under 20 tilsette og vil derfor ikkje kunne sitje
med ein eigen administrasjon som tek seg av dette. Fleirtalet meiner
at Lågenergiprogrammet også vil kvalifisere for støtte frå Enova
til prosjektmidlar, og vil derfor auke løyvingane til drift av Lågenergiprogrammet med
3 mill. kroner.
Fleirtalet viser til den verdien
Telemarkskanalen har som nasjonalt kulturminne, reiselivsfyrtårn og
flaumsikringsanlegg. Telemarkskanalen står framfor store opprustingskostnader
dei neste åtte åra. Fleirtalet foreslår på denne
bakgrunnen å løyve 2 mill. kroner til dette arbeidet.
Fleirtalet støttar elles forslaget
frå Regjeringa.
Fleirtalet foreslår på denne
bakgrunnen at utgiftene under rammeområde 12 blir auka med 5 mill.
kroner frå ‑119 047 266 000 kroner til ‑119 042 266 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 12 settes til ‑119 987 666 000 kroner, som er en utgiftsreduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på 940 400 000 kroner.
Disse medlemmer vil utvikle Norge
som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn
for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Dette
bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker
tilgang til energi til en fornuftig pris. Disse medlemmer jobber
for å etablere et industrikraftregime etter "fransk modell", som
gir industrien mulighet til å investere i kraftproduksjon og ta
ut kraft til selvkost. Disse medlemmer vil fremme forslag
om dette i forbindelse med energi- og miljøkomiteens innstilling
til budsjettet.
Disse medlemmer legger i budsjettet
vekt på å stimulere til økt kraftproduksjon. Konsesjonsbehandlingen
må forenkles og til dels overføres til lokale myndigheter, slik
at køene kan reduseres. Sammen med innføring av et teknologinøytralt,
grønt sertifikatsystem kan en rekke lønnsomme og gode prosjekter
realiseres. Disse medlemmer vil samtidig satse på
å utvikle nye energiteknologier over et bredt spekter. Umodne teknologier
må videreutvikles før de bygges ut i stor skala. Norge bør øke kompetansen
rundt kjernekraft.
Disse medlemmer vil arbeide aktivt
for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling
og nyskapning. Staten må ha et overordnet myndighetsansvar for infrastruktur
for gass, tilsvarende det staten har for strøm. Disse medlemmer vil
legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjenglig
teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer støtter
arbeidet på Mongstad med å utvikle teknologi for CO2-rensing gjennom
forskning og bygging av pilotanlegg. Prosjektet på Kårstø bør derimot skrinlegges
i sin nåværende form, og pengene brukes på bedre energi- og miljøprosjekter
andre steder.
Disse medlemmer legger opp til
en offensiv og robust petroleumspolitikk og med strenge miljøkrav.
Konsesjonstildelingene må igjen inn i forutsigbare runder, og man
må stimulere bransjen til å satse på norsk sokkel. Disse
medlemmer vil øke statens ansvar for FoU innen petroleumsnæringen,
og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for
å sikre langsiktigheten i denne forskningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner,
hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter."
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en proposisjon
om kraftsituasjonen i Midt-Norge, der man bl.a. utreder en "negativ
auksjonsordning" for å stimulere til utbygging av ny kraft samt
bruk av redusert el-avgift for helt eller delvis å kompensere strømkunders
ekstrautgifter."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes
til ‑119 017 266 000 kroner, som er en utgiftsøkning i forhold til
Regjeringens forslag på 30 000 000 kroner.
Disse medlemmer vil føre en fremtidsrettet energipolitikk
som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning i hele landet. Disse
medlemmer trapper opp satsingen på forskning og utvikling
for økt verdiskaping fremover gjennom en offensiv utnyttelse av
våre naturressurser og vår spisskompetanse. Disse medlemmer tar
de globale klimautfordringene på alvor. Energiproduksjon og forbruk globalt
sett er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser. For å unngå
en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland
og nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte
sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig
satsing på fornybar energi og CO2-håndtering fra fossile energikilder.
Klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer mener at støtteordningene for
fornybar energi i Norge ikke er tilstrekkelige til å utløse mange
nye prosjekter som kan utnytte vårt potensial for produksjon av
ny fornybar energi. Hele 9 av 10 vindkraftprosjekter har blitt lagt
til side etter at Regjeringen i 2006 valgte å bryte forhandlingene med
Sverige om et grønt sertifikatmarked. Disse medlemmer påpeker
at det er en meget uheldig utvikling. Under forhandlingene mellom
regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om
et klimapolitisk forlik i Stortinget vinteren 2007/2008 ble det
enighet om at Regjeringen skulle ta opp igjen forhandlingene om
et felles marked for grønne sertifikater med Sverige. Så langt har
det ikke kommet noe ut av disse forhandlingene. I klimaforliket var
det enighet om at dersom det ikke lykkes å komme frem til et resultat
om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, ville Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen
for fornybar elektrisitet. Ordningen må innrettes slik at den over
tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi i Norge
i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville
gitt. Disse medlemmer mener samtidig at ordningen må
innrettes slik at den gir mest mulig ny kraftproduksjon igjen for
den offentlige støtten. På dette punktet konstaterer disse
medlemmer at Regjeringen ikke har innfridd klimaforliket.
Forskning og utvikling av nye fornybare energikilder
og CO2-håndtering for fossile energikilder er viktige elementer
for å løse klimautfordringene. Basert på blant annet Høyres prioriteringer
i klimaforliket er satsingen på forskning og utvikling innen fornybare
energikilder og karbonfangst og -lagring økt med 300 mill. kroner
i statsbudsjettet for 2009. Disse medlemmer viser
til at verdens samlede energibehov er økende, og sikker tilgang
til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst
og velstandsutvikling i u-landene. 1,6 mrd. mennesker mangler i
dag tilgang på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden
skal oppnå økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så
er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning.
Selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle
i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået
(IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som kull,
olje og gass vil fortsatt være de klart viktigste forsyningskilder.
Disse medlemmer vil legge til
rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for
verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper
i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen
ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene
til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig
måte er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling.
Under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet
til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet
for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Regjeringen Bondevik
II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene
til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne
stortingsperioden. Det er svært skuffende at Regjeringen ikke deler denne
ambisiøse målsettingen. Etter at de i statsbudsjettene for 2007
og 2008 kun har opprettholdt samme nivå som i 2006, har Regjeringen
i statsbudsjettet for 2009 tatt et skritt tilbake og redusert bevilgningene
til petroleumsforskning til 360 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at Regjeringens "hvileskjær"
innen petroleumsforskingen er uheldig. Disse medlemmer vet
at forskning og utvikling gir grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet
på kontinentalsokkelen. FoU er også en konkurransefaktor for norsk
petroleumsnæring. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal
konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og
kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget
for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv,
etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Disse
medlemmer viser til at vi må bygge videre på det internasjonale
fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil
gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke
internasjonale posisjoner og vekstpotensial.
Disse medlemmer mener det er
en tydelig sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til
forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond.
Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode
vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene
på sokkelen. Derfor vil disse medlemmer gå imot Regjeringens
reduksjon i bevilgningene til petroleumsforskning, og foreslår
å øke bevilgningene med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag, slik at bevilgningene kommer opp på samme nivå som i statsbudsjettet
for 2008.
Fusjonen mellom Statoil og Hydro sommeren 2007
medførte en omfattende endring i norsk petroleumspolitikk. Disse
medlemmer mener StatoilHydro har fått en svært dominerende
posisjon på norsk kontinentalsokkel. I forhold til mangfold og konkurranse
på sokkelen, representerer fusjonen betydelige utfordringer. For
å kompensere for den tapte konkurransen, mener disse medlemmer det er
nødvendig å styrke blant annet Petoro for å styrke alternative kompetansemiljøer
i norsk petroleumsvirksomhet.
Også regjeringspartiene delte synet om at fusjonen
mellom Statoil og Hydro gjorde det nødvendig å styrke Petoro. Disse
medlemmer viser her til Innst. S. nr. 243 (2006–2007) der
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sa følgende:
"(...) i saker som er sentrale for SDØE, og hvor
de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser med Petoro
eller velger ikke å sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen
i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative
forslag, kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre egne utredninger
knyttet til utvalgte strategiske problemstillinger. Flertallet mener
en konsekvens av dette innebærer en styrking av Petoro."
På bakgrunn av dette er det skuffende at Regjeringen
i statsbudsjettet for 2009 ikke har foreslått noen reell styrking
av Petoro. Sett i forhold til før fusjonen mellom Statoil og Hydro
er bevilgningene til Petoro reelt sett omtrent uendret.
Det er trolig at petroleumsvirksomheten vil
flytte nordover etter hvert som produksjonen fra de modne olje-
og gassfeltene i Nordsjøen har nådd toppen, mens det fortsatt er
umodne og uutforskede områder i Barentshavet og det nordlige Norskehavet.
Ved utbyggingen av nye olje- og gassfelt har det vært tradisjon
for å vektlegge regionale ringvirkninger og kompetansebygging av
lokalt næringsliv gjennom leverandørutviklingsprogrammer. Ved behandling
og godkjenning av framtidige utbyggingsplaner mener disse
medlemmer det må legges opp til løsninger som gir lokal
verdiskaping. Etter hvert som petroleumsaktiviteten i økende grad
vil foregå i nordområdene, må dette få konsekvenser når det gjelder
fremtidig utvikling, verdiskaping og sysselsetting på land der selskapene
aktivt bruker og utvikler de baseorganisasjonene som allerede er
etablert i nord. Tilsynsaktiviteten skal være tilpasset aktiviteten
til enhver tid. Disse medlemmer følger opp de forrige
års satsing på oljevernberedskap med nye 15 mill. kroner utover
Regjeringens forslag. Disse medlemmer ber derfor
Regjeringen utrede hvordan Petroleumstilsynet og tilsynsoppgavene
best kan ivaretas når petroleumsaktiviteten øker i de nordlige havområdene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Petroleumstilsynets
tilsynsoppgaver best kan ivaretas når petroleumsaktiviteten øker
i de nordlige havområdene, enten ved opprettelse av et avdelingskontor
i Harstad eller på annen måte."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil øke bevilgningene til fornybar energi, elektrisitetssparing
i husholdninger og Lavenergiprogrammet i forhold til Regjeringens
forslag, og halvere bevilgningen til seismikkinnsamling i havområdene
utenfor Lofoten og Vesterålen.
De globale klimaendringene er vår tids største politiske
utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene
av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal
greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Norge må
ta sin rettmessige del av kostnadene knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner
i Norge og utlandet.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til
statsbudsjett for 2009 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger
vi som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette
medlem ønsker spesielt å løfte frem de økte bevilgningene
til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst
og -lagring, som er et direkte resultat av klimaforliket. Samtidig
er det skuffende at Regjeringen velger ikke å oppfylle klimaforlikets
klare enighet om å trappe opp satsingen på det nylig etablerte Lavenergiprogrammet.
Med dette som bakgrunn foreslår dette medlem en bevilgning
på 5 mill. kroner i driftstilskudd til Lavenergiprogrammet.
Dette medlem vil peke på at det
nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi
enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger
for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for
utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene
er realisert. Det er viktig å realisere nye prosjekter som kan bidra
til å dekke behovet for kraft i framtida. I påvente av Regjeringens
arbeid med etablering av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige
må støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig
å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette
medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med
10 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Dette vil øke
avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 450 mill. kroner i 2009,
som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom
Energifondet.
Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag
en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing
i husholdninger. Ordningen ble etablert under ENOVA i 2006, og har
så langt mottatt nesten 25 000 søknader. Køen for å få støtte er
lang, og støttebehovet overgår de midlene Regjeringen stiller til
disposisjon. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger med
20 mill. kroner.
I henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten er det viktig å få kartlagt både miljøressursene
og de geologiske forholdene. Regjeringen har i sitt budsjettforslag
satset betydelig mer på geologiske undersøkelser i form av seismikkskyting
enn på miljøkartlegging. Bevilgninger til MAREANO-programmet er
langt lavere enn forutsatt da programmet startet, og miljøkartleggingen
er derfor forsinket. Dette vil kunne bety at revisjonen av forvaltningsplanen
må utsettes. Dette medlem vil derfor foreslå å redusere
bevilgningen til seismikkinnsamling i Nordland VII og Troms II med
100 mill. kroner. Dette medlem vil samtidig foreslå
å øke bevilgningen til MAREANO over Miljøverndepartementets budsjett
med 3 mill. kroner. Tilsvarende økning er også gjort på budsjettet
til Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.
Dette medlem foreslår også å
øke bevilgningen til vedlikehold av Halden- og Telemarkkanalen med
5 mill. kroner.
Dette medlem foreslår en netto
ramme på ‑119 117,3 mill. kroner for rammeområde 12, noe som er
en utgiftsreduksjon på 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
‑119 170 266 000 kroner under rammeområde 12, som er en utgiftsreduksjon
på 123 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Venstres
hovedprioritet i energipolitikken er å omstille Norge til et klimavennlig
samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker
energiforsyning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene,
kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med
å vise fattigere land at det er mulig å kombinere lave utslipp med
et høyt velstands- og velferdsnivå.
Dette medlem mener Norge har
store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi
i energiforsyningen og industrien for å redusere utslippene. Dette
medlem vil vektlegge betydningen av å jobbe for å bruke
energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlig løsninger og utvikle
nye klimavennlige teknologier for framtiden. Dette medlem synes
det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen
om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, jf. Innst. S. nr. 145
(2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete
tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser til at
Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og
miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Dette medlem mener
imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er
avtalt og det som er nødvendig for å nå de klimamålene som har fått
bred tilslutning. Dette medlem vil påpeke at Regjeringens
alternativ til ordning med grønne sertifikater ikke er bred nok
og ikke er virkningsfull nok til å utløse den mengden ny fornybar
energiproduksjon som en ordning med grønne sertifikater ville gitt.
Regjeringen følger ikke opp satsingen på energieffektive bygg gjennom
næringssamarbeidet Lavenergiprogrammet. Dette medlem synes
Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med CO2-håndtering
er positivt. Dette medlem vil imidlertid påpeke at det
haster med å få på plass de nødvendige avklaringer for hvordan bevilgningen
skal benyttes i forhold til fremdrift om fullskala CO2-håndtering
ved gasskraftverkene.
Dette medlem foreslår et offensivt
opplegg med grønt skatteskifte med redusert skatt på arbeid og økte
skatter på utslipp og miljøskadelig adferd innenfor en ramme på
om lag 2,7 mrd. kroner. Som en konsekvens øker driftsutgiftene over
statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumssektoren
med 67 mill. kroner.
Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging
vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette
medlem vil vise til at Venstre foreslår å øke kapitalen
i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 10
mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og
energisparing.
Dette medlem mener at Norge er
avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning
og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen
er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge
har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og
mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne
på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn
til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri
og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en
politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer
gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest
sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer.
Dette medlem vil peke på at det
er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging St.meld. nr.
8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten, jf. Innst. S. nr. 225 (2005–2006).
Det satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser
i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen
på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
Venstre foreslår å kutte bevilgningene til seismiske undersøkelser
i sårbare havområder med 200 mill. kroner, og hvor Venstre foreslår
å øke satsingen på kartlegging av bunnforhold og miljøverdier i
sårbare havområder over rammeområde 13 med til sammen 50 mill. kroner.
Utviklingen på norsk sokkel har i flere tiår
vært preget av den beinharde og fruktbare konkurransen, rivaliseringen
og uenigheten mellom Statoil og Hydro. Etter etableringen av StatoilHydro
står Petoro som SDØE-forvalter overfor færre valgmuligheter. Dette
krever en styrking av Petoro ettersom selskapet ikke lengre kan
spille på de ulike innfallsvinklene og konkurransen mellom Statoil
og Hydro. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
styrke Petoro med 5 mill. kroner.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | -119 047 266 000 | -119 042 266 000 | -119 987 666 000 | -119 017 266 000 | -119 117 266 000 | -119 170 266 000 |
Avvik fra St.prp.
nr. 1 Tl. nr. 1–5 | | 5 000 000 | -940 400 000 | 30 000 000 | -70 000 000 | -123 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1–5 (2008-2009) |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1400 | Miljøverndepartementet | 569 731 |
1410 | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | 461 676 |
1425 | Vilt- og fisketiltak | 78 942 |
1426 | Statens naturoppsyn | 167 755 |
1427 | Direktoratet for
naturforvaltning | 934 270 |
1429 | Riksantikvaren | 404 260 |
1432 | Norsk kulturminnefond | 43 680 |
1441 | Statens forurensningstilsyn | 621 854 |
1445 | Miljøvennlig skipsfart | 3 000 |
1447 | Miljøhensyn i
offentlige innkjøp | 8 000 |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk | 378 823 |
1471 | Norsk Polarinstitutt | 210 738 |
1472 | Svalbard miljøvernfond | 11 550 |
2465 | Statens kartverk | 12 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 13 | 3 906 279 |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
4400 | Miljøverndepartementet | 1 253 |
4410 | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | 4 000 |
4425 | Refusjoner fra
Viltfondet og Statens fiskefond | 78 942 |
4426 | Statens naturoppsyn | 1 138 |
4427 | Direktoratet for
naturforvaltning | 15 268 |
4429 | Riksantikvaren | 5 059 |
4432 | Norsk kulturminnefond | 43 680 |
4441 | Statens forurensningstilsyn | 64 017 |
4471 | Norsk Polarinstitutt | 39 954 |
4472 | Svalbard miljøvernfond | 125 |
| Sum inntekter
rammeområde 13 | 253 436 |
| Sum netto
rammeområde 13 | 3 652 843 |
| | |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det dei siste åra er brukt betydelege beløp på kjøp
og tilrettelegging av friluftsareal. For at folk skal kunne få tilgang til
desse områda, er det nødvendig at dei blir rydda og haldne ved like,
og at tilgjenget til områda blir sikra. Fleirtalet foreslår
derfor å løyve 5 mill. kroner til dette arbeidet.
Fleirtalet støttar elles forslaget
frå Regjeringa.
Fleirtalet foreslår på denne
bakgrunnen at rammeområde 13 blir auka med 5 mill. kroner frå 3 652 843 000
kroner til 3 657 843 000 kroner, samanlikna med forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 13 settes til 3 441 843 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på 211 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
blant annet følgende er grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk:
Norsk industri og
næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig
for industrien å håndtere. (Beste tilgjengelige teknologi (BAT).)
Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer
må løses globalt.
Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.
Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.
Disse medlemmer mener en spekulativ
bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet,
da inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak. Disse
medlemmer vil styrke næringslivets miljøinnsats ved å samarbeide med
industrien om miljøtiltak, fremfor å tømme næringslivet for kapital
og svekke konkurranseevnen gjennom høye miljøavgifter. Klimakvoteloven
må endres slik at den gir rammevilkår på linje med EU, også etter
2012.
Bevaring og styrking av landets villaksbestander er
en prioritert oppgave for disse medlemmer. Derfor
prioriterer disse medlemmer å styrke kalkingsbevilgningene
i håp om at dette vil medføre at laksen returnerer til flere elver
tidligere, enn tilfellet ville vært ved å følge Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer mener Regjeringens
budsjett ikke er tilfredsstillende for å bekjempe Gyrodactylus salaris.
En forutsetning for å nærme seg en fullføring av gyrobekjempelsen
i 2016 er at bygging av en laksesperre i Driva blir påbegynt i 2009,
derfor øker disse medlemmer gyrobevilgningen med 20
mill. kroner. Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen i elv
er av stor betydning for villaksforvaltningen.
Disse medlemmer fremmet i 2007
et omfattende forslag for å kutte CO2-utslipp. CO2-reduserende tiltak
må innrettes der de gir størst nytte på lang sikt. Dette gjelder
både i prioriteringen mellom umiddelbare tiltak og langsiktig forskning,
så vel som geografisk og sektormessig gjennomføring av tiltak. Disse
medlemmer er positive til å utvikle CO2-verdikjeder så vel
som å øke produksjonen av fornybar energi og stimulere til en mer
miljøvennlig og effektiv infrastruktur.
Næringslivet har vist vilje og evne til å kutte
uønskede utslipp, og bør stimuleres til videre aktivitet i Norge
gjennom konkurransedyktige rammevilkår. Avgifter og restriksjoner
som medfører karbonlekkasje må unngås.
Det har lenge vært en uttalt målsetting fra
et stort flertall på Stortinget å øke satsningen på maritim- og kystkultur.
Regjeringen beveger seg i årets budsjett i riktig retning men disse
medlemmer prioriterer å bevilge mer penger til kystkultur
enn Regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer støtter satsningen
på å etablere konkrete handlingsplaner for aktivt artsvern, samt
redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse
medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket
i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill.
kroner.
Disse medlemmer er skeptiske
til omfattende, passivt arealvern. Det har vært drevet hogst til lokal
industri og eksport i Norge i århundrer, og artsmangfoldet tilknyttet
norsk skog er i liten grad påvirket negativt av dette. I tillegg
har norsk skogbruk innført en "Levende skog"-standard, og endringene
i skogbruket har medført økt nedfallsskog og dødskog. Disse
medlemmer ønsker derfor en vernepause og vil prioritere
ressursene til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og
samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner
for allerede vernede områder. Disse medlemmer kutter derfor
i de poster på Regjeringens budsjett som er avsatt til etablering
av nytt vern.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes
til 3 528 843 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 124 000 000 kroner.
Disse medlemmer tar miljøutfordringene
og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil
prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive
og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk
av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.
En stor del av budsjettøkningen på 810 mill.
kroner brukes til administrasjon og drift av departementet og underliggende
direktorater. Disse medlemmer vil i stedet omdisponere
en del av disse midlene til direkte innsats for miljøet. Den største
utfordringen verden står ovenfor er trusselen om alvorlige menneskeskapte
klimaendringer. FNs klimapanel (IPCC) slår i sin 4. hovedrapport
fast at den globale gjennomsnittstemperaturen er i ferd med å nå
et nivå vi aldri har opplevd så lenge det har bodd mennesker på
jorden. De vitenskapelige data slår fast med økende sikkerhet at
vi står overfor en alvorlig trussel om farlige, menneskeskapte klimaendringer.
FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen
kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses
til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens
utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015
og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Disse
medlemmer mener derfor det er avgjørende at det oppnås enighet
om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser på
klimatoppmøtet i København i 2009. Samtidig er det nødvendig med
nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.
Mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets
eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er
utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse
medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende
generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon
av vern og bærekraftig bruk. Norge har et særskilt ansvar for å
ta vare på den nordatlantiske villaksen. Villaksen er i dag truet
fra en rekke kanter, slik som lakseparasitten Gyrodactylus Salaris,
lakselus og sur nedbør. Til tross for tidligere løfter om en styrking
av bevilgningene til kalking, har Regjeringen valgt å holde bevilgningene
til kalking nominelt uendret i statsbudsjettet for 2009. Disse
medlemmer foreslår å styrke bevilgningene til kalking og
lokale fiskeformål med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med
hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er
historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp
i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. I stedet foreslås
det i statsbudsjettet for 2009 en reduksjon i bevilgningene til
oppryddingstiltak i forurensede sedimenter med 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne
posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder
og havner for farlige miljøgifter. Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede
sedimenter med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette innebærer en styrking på 20 mill. kroner i forhold til 2006-nivå.
Disse medlemmer mener vern av
fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv
og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den
politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke støtten til å ta vare på våre kulturminner med 10 mill.
kroner utover Regjeringens forslag. Videre foreslår disse
medlemmer å øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner i
2009.
Disse medlemmer foreslår en ytterligere omlegging
av bilavgiftene med reduserte avgifter ved kjøp av de mest miljøvennlige
bilene. Det skal lønne seg å velge miljøvennlig. Disse medlemmer viser
for øvrig til miljøtiltak i pkt. 2.2 om skatt og avgift.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer
som bidrar til økt innsats innen kulturminnevern, friluftslivstiltak,
kjøp og forvaltning av friluftsområder, og miljøkartlegging i havområdene
utenfor Lofoten og Vesterålen.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til
statsbudsjett for 2009 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger
vi som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette
medlem vil herunder spesielt peke på økningen i bevilgningen
til klimainformasjonskampanjen "Klimaløftet, samt bevilgningene
til arbeidet med de internasjonale klimaforhandlingene.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har utpekt 2009 til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet
å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset.
På denne bakgrunn er det skuffende at Regjeringen ikke følger opp
Stortingets vedtak fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) jf. Innst. S.
nr. 227 (2004–2005) om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen
i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4
mrd. kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. I Regjeringens budsjettforslag
mangler det fortsatt 200 mill. kroner for å nå målsetningen på 1,4
mrd. kroner. Dette medlem foreslår derfor en kapitalavsetning
til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner.
Dette medlem ønsker en sterkere
satsing på sikring og forvaltning av friluftsområder enn det Regjeringen
legger opp til. I Regjeringens budsjettforslag for 2009 er midlene
til forvaltning av friluftsområder redusert med 10 mill. kroner,
mens midlene til sikringskjøp er på samme nivå som i 2007. Med fallende
eiendomspriser ligger det nå til rette for en skikkelig satsing
på tilbakekjøp av strandeiendommer langs kysten. Dette medlem foreslår
derfor en økning av midlene til sikring og forvaltning av friluftsområder
med til sammen 20 mill. kroner, samt økning på 5 mill. kroner til
forvaltning av skjærgårdsparker.
Dette medlem mener også at det
er behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet
er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte.
Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen,
og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette
medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak
med 7 mill. kroner.
I henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og
havområdene ut Lofoten er det viktig å få kartlagt både miljøressurser
og geologiske forhold. Regjeringen har i sitt budsjettforslag satset
betydelig mer på geologiske undersøkelser i form av seismikk enn
på miljøkartlegging. Regjeringen har så langt ikke greid å følge
opp med store nok bevilgninger til MAREANO-programmet, og miljøkartleggingen
er derfor forsinket. Dette vil kunne bety at revisjonen av forvaltningsplanen
må utsettes. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen
til MAREANO over Miljøverndepartementets budsjett med 3 mill. kroner.
Tilsvarende økning er også gjort på budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet
og Fiskeri- og kystdepartementet.
Dette medlem foreslår også midler
til styrking av olje- og klimakompetansen i SFT, samt støtte til
en utstilling ved norsk villreinsenter sør.
Dette medlem foreslår en netto
ramme på 3 697,3 mill. kroner for rammeområde 13, som er 44,5 mill.
kroner høyere enn hva Regjeringen legger til grunn i sitt forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
3 772 974 000 kroner under rammeområde 13, som er 120 131 000 kroner
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Å hegne om miljøet og naturen er avgjørende for vår
eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan
gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker en framtidsrettet
miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være
et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land
kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken:
Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette
medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse
miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt
miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs-
og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang
til natur.
Klimautfordringen er en av de største utfordringene
menneskeheten står overfor. Dette medlem vil at Norge
skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og vi
skal ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig
samfunn. Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer
egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og viser at det
er mulig å frikoble økonomisk vekst fra utslipp av klimagasser. Dette
medlem synes det var positivt at det ble bred enighet om
klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk,
jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet
og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser
til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima-
og miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Dette medlem mener
imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er
avtalt. Regjeringen satser ikke tilstrekkelig på virkningsfulle
tiltak for å innfri de klimamålene som har fått bred tilslutning.
Dette medlem vil peke på at det
er en vesentlig ubalanse i Regjeringens oppfølging St.meld. nr.
8 (2005–2006) om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten, jf. Innst. S. nr. 225 (2005–2006).
Det satses kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser
i sårbare havområder, mens Regjeringen ligger langt etter i satsingen
på kartlegging av miljøverdiene i de sårbare områdene. Dette
medlem foreslår å kutte bevilgningene til seismiske undersøkelser
i sårbare havområder med 200 mill. kroner over rammeområde 12. Forvaltningsplanen
skal rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes
status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig
grunnlag vil dette medlem peke på at det er svært
viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene.
Det vil være avgjørende for miljøinteressene. Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningene til kartlegging og innhenting av kunnskap om
sjøfugl over SEAPOP-programmet og kartlegging av bunnforhold gjennom MAREANO-programmet
med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem har merket seg mange
organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak
for bevaring av villaksen. Levende lakseelver er viktige for å bevare
det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i
distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen,
og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte
våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår
derfor en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene
med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen
og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre
friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet
for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem foreslår
en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 40 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Dette medlem er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn
på høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensing
som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen
har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen. Dette
løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og
sjøbunn med 20 mill. kroner.
Regjeringen har opprettet en ordning i regi
av SFT med salg av klimakvoter til privatpersoner og bedrifter.
Det finnes allerede en rekke aktører, både miljøorganisasjoner og
private firma, som driver salg av klimakvoter. Flere er bekymret
for hvordan de skal kunne fortsette sin virksomhet når Regjeringen satser
tungt på dette markedet. Den naturlige løsning ville være å la de
ulike aktørene bidra til et mangfold av tjenester, og at staten
begrenser sin rolle til å sørge for nødvendig kvalitetssikring med
den hensikt å ivareta forbrukernes interesser og å bidra til effektive klimatiltak.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere
de budsjetterte inntektene og utgiftene over rammeområdet til denne
virksomheten.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette
medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra
Regjeringen.
Dette medlem vil blant annet
vise til at Regjeringen har åpnet opp for at midlene fra kulturminnefondet
skal gå til flere oppgaver – uten å øke fondets størrelse samtidig.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke overføringene
til kulturminnefondet med 200 mill. kroner fra 2009.
Dette medlem vil også vise til
at Venstre foreslår økt innsats innen klima- og miljøtiltak på alle rammeområder
– totalt 972 mill. kroner for 2009 – utover Regjeringens forslag,
samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar
energi og energieffektivisering på 10 mrd. kroner:
Miljø- og
klimatiltak | |
Forskning klima/miljø
| 120,0 |
Miljøovervåking
| 30,0 |
Villaks | 10,0 |
Friluftstiltak
og -aktiviteter | 60,0 |
Opprydningstiltak,
SFT | 20,0 |
Miljøkartlegging,
forvaltningsplanen | 30,0 |
Lavenergi-programmet
| 5,0 |
Fjerning/tømming
av skipsvrak | 50,0 |
Jernbane | 600,0 |
Bybane, Nord-Jæren
| 6,0 |
Ungdomsrabatt
NSB og annen kollektivtrafikk | 34,0 |
Riksvegfergetjenester | 7,0 |
Kulturminnefondet
| 200,0 |
Fondet
for fornybar energi | 10 000,0 |
Ingen
petroleumsaktivitet (seismiske undersøkelser) utenfor Lofoten og
Vesterålen | |
Avvikle
ordningen med gratis utslippskvoter av CO2 | |
SUM MILJØ, KLIMA ETC. (eksl.
fondsavsetning) | 972,0 |
I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak
med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte
på omlag 2,7 mrd. kroner, 972,0 mill. kroner i bevilgninger for
2009 og fondsavsetninger på totalt 10,2 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre
foreslår å øke kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt
28 mrd. kroner i en strategisk satsning på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Denne satsingen vil være avgjørende for å nå målsetningene i klimapolitikken.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 3 652 843 000 | 3 657 843 000 | 3 441 843 000 | 3 528 843 000 | 3 697 343 000 | 3 772 974 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1–5 | | 5 000 000 | -211 000 000 | -124 000 000 | 44 500 000 | 120 131 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 (2008–2009) |
Utgifter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
1 | H.M. Kongen og
H.M. Dronningen | 152 212 |
2 | H.K.H. Kronprinsen
og H.K.H. Kronprinsessen | 21 289 |
41 | Stortinget | 902 470 |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen | 42 300 |
44 | Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste | 7 670 |
51 | Riksrevisjonen | 420 400 |
| Sum utgifter
rammeområde 14 | 1 546 341 |
Inntekter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
3041 | Stortinget | 48 250 |
3051 | Riksrevisjonen | 2 300 |
| Sum inntekter
rammeområde 14 | 50 550 |
| Sum netto
rammeområde 14 | 1 495 791 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 14 settes til 1 465 791 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på 30 000 000 kroner.
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til partigruppene
på Stortinget. En analyse av tilskuddet for årene 2005 og 2006 tilsier
at dagens nivå gir partigruppene en forholdsvis romslig økonomi
og gruppene har til dels store summer på bok som er oppspart fra
tidligere år. Stortinget finansierer gruppene romslig, samtidig
som reglene for hva tilskuddene kan benyttes til er vesentlig innsnevret. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere tilskuddet til partigruppene
med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes
til 1 465 791 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 30 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser i denne
anledning til disse medlemmers merknader i pkt. 2.1.2
om Høyres alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om
å bevilge 1 495,8 mill. kroner under rammeområde 14.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
1 483 491 000 kroner under rammeområde 14, som er 12 300 000 kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at det
har vært en betydelig opptrapping av den økonomiske støtten til
partigruppene på Stortinget. Dette har vært nødvendig for at partigruppene
skal møte nye og mer omfattende arbeidsoppgaver og ha nødvendige
midler til "motekspertise" i den grad det er nødvendig. Imidlertid har
de fleste partigruppene nå så god økonomi at de fleste har gode
likviditetsreserver. Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn at støtten til partigruppene får et "hvileskjær" i 2009
og at støtten videreføres på samme nominelle nivå som i 2008. En
slik endring vil medføre en innsparing på 12,3 mill. kroner.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 1 495 791 000 | 1 495 791 000 | 1 465 791 000 | 1 465 791 000 | 1 495 791 000 | 1 483 491 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1–5 | | 0 | -30 000 000 | -30 000 000 | 0 | -12 300 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 (2008–2009) |
Utgifter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
700 | Helse- og omsorgsdepartementet
| 148 536 |
701 | Forskning | 224 122 |
702 | Helse- og sosialberedskap
| 72 132 |
703 | Internasjonalt
samarbeid | 59 375 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
| 949 719 |
712 | Bioteknologinemnda
| 8 021 |
715 | Statens strålevern
| 106 727 |
716 | Statens institutt
for rusmiddelforskning | 36 514 |
718 | Alkohol og narkotika
| 176 005 |
719 | Folkehelse | 239 600 |
720 | Helsedirektoratet
| 790 588 |
721 | Statens helsetilsyn
| 75 467 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning
| 120 490 |
723 | Pasientskadenemnda
| 30 479 |
724 | Helsepersonell
og tilskudd til personelltiltak | 252 011 |
725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten | 100 340 |
726 | Habilitering,
rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige | 138 847 |
727 | Tannhelsetjenesten
| 65 878 |
728 | Forsøk og utvikling
mv. | 74 565 |
729 | Annen helsetjeneste
| 262 160 |
732 | Regionale helseforetak
| 102 654 675 |
737 | Kreftregisteret
| 87 496 |
742 | Kontrollkommisjonene
og andre utgifter under psykisk helsevern | 37 665 |
743 | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helse | 695 668 |
744 | Tvungen omsorg
for psykisk utviklingshemmede | 53 741 |
750 | Statens legemiddelverk
| 189 809 |
751 | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak | 62 541 |
760 | Utredningsvirksomhet
mv. | 25 230 |
761 | Tilskudd forvaltet
av Helsedirektoratet | 1 960 523 |
2711 | Spesialisthelsetjenester
mv. | 3 135 100 |
2751 | Legemidler mv.
| 8 956 600 |
2752 | Refusjon av egenbetaling
| 3 959 500 |
2755 | Helsetjeneste
i kommunene mv. | 5 266 500 |
2790 | Andre helsetiltak | 285 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 15 | 131 301 624 |
Inntekter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
3703 | Internasjonalt
samarbeid | 18 270 |
3710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
| 251 886 |
3715 | Statens strålevern
| 41 935 |
3716 | Statens institutt
for rusmiddelforskning | 2 112 |
3720 | Helsedirektoratet
| 3 789 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning
| 4 631 |
3723 | Pasientskadenemnda
| 500 |
3724 | Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell | 17 923 |
3725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten | 120 |
3732 | Regionale helseforetak
| 1 865 000 |
3750 | Statens legemiddelverk
| 115 543 |
3751 | Apotekvesenet og legemiddelfaglige
tiltak | 171 |
| Sum inntekter
rammeområde 15 | 2 321 880 |
| Sum netto
rammeområde 15 | 128 979 744 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringa sitt arbeid innanfor fattigdom og rusomsorg. Fleirtalet ønskjer
å styrkje innsatsen innanfor rusfeltet ytterlegare ved å løyve 5
mill. kroner meir til rusmeistringseiningar i fengsla. Halvparten
av dette beløpet blir løyvt over rammeområde 15. Slike einingar
eksisterer i dag, mellom anna i Bergen fengsel, på Bretvedt og i
Bodø. Desse einingane gir rusavhengige eit tilbod om å bruke soningstida
til behandling. Spesielt er det viktig å styrkje innsatsen overfor
unge innsette.
Fleirtalet vil understreke kor
viktig ei god primærhelseteneste er for helsa og tryggleiken til
folk. Heile 90 pst. av befolkninga får si behandling i primærhelsetenesta.
Tiltak for å betre legesituasjonen generelt og spesielt der denne
er for dårleg, må derfor prioriterast høgt. Fleirtalet vil
understreke at det er den enkelte kommune sitt ansvar å sikre nødvendig kapasitet
i allmennlegetenesta. Etablering av interkommunal legevakt har vist
seg å vere eit godt tiltak for å styrkje rekrutteringa av legar
til distrikta. I dag deltek 317 kommunar i eit interkommunalt legevaktsamarbeid;
ein auke frå 300 i 2006. Fleirtalet har merkt seg
at den nye tilskotsordninga for etablering eller utviding av interkommunale
legevaktssamarbeid har gitt støtte til bare åtte av dei 26 som søkte
i 2008. Fleirtalet ser det som positivt at interessa
er så stor. Fleirtalet vil ut frå dette foreslå at
løyvinga til dette formålet blir auka med 3 mill. kroner.
Fleirtalet viser til at Institutt
for Sjelesorg ved Modum Bad har eit viktig lågterskeltilbod for
menneske som ikkje treng psykiatrisk behandling, men som treng livshjelp
for lettare å komme gjennom andre typar utfordringar. Personar som
bruker tilbodet kjem ofte fordi dei slit med sorg, konfliktar, sekterisme,
sjølvmordstankar, at dei er einsame, utbrende o.a.
Ved å øyremerke 1 mill. kroner i 2009 kan Institutt
for Sjelesorg utvide verksemda til fleire brukargrupper, avhjelpe
køane i det offentlege behandlingsapparatet og drive betre opplysningsarbeid,
mellom anna i forhold til sekterismeproblematikken. Fleirtalet vil
støtte opp om dette viktige tilbodet og foreslår derfor at det blir
løyvt 1 mill. kroner til tiltaket.
Fleirtalet støttar elles forslaget
frå Regjeringa.
Fleirtalet foreslår på denne
bakgrunnen at rammeområde 15 blir auka med 6,5 mill. kroner frå 128 979 744 000
kroner til 128 986 244 000 kroner, samanlikna med forslaget frå
Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 15 settes til 134 481 416 000 kroner, som er en økning
i forhold til Regjeringens forslag på 5 501 672 000 kroner.
Disse medlemmer ser
med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes økonomi, økende
ventelister og ventetider. Disse medlemmer ønsker
å skape et helhetlig helsevesen og det er viktig at de forskjellige
institusjonene og helsenivåene samarbeider for å sikre at pleiende
får den hjelp de trenger, der de trenger den. Disse medlemmer vil
derfor satse helhetlig på både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester,
men også innenfor rehabilitering, rusomsorg og habilitering. Det
er uholdbart at om lag 230 000 mennesker står i helsekø i et av
verdens rikeste land.
Disse medlemmer ønsker derfor
å gjennomføre omfattende tiltak for å styrke og bedre helsesektoren
i sitt alternative budsjett for 2009. Disse medlemmer foreslår
å øke sykehusenes budsjett for 2009 med 2 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag, noe som medfører at disse medlemmer fjerner
den resterende skjevfordelingen mellom de ulike helseforetakene.
I tillegg foreslår disse medlemmer å likestille private
og offentlige tjenestetilbydere, noe som medfører at den totale
kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Dette vil føre til
kortere ventelister og ventetider.
For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes
også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 60 pst.
Disse medlemmer ser i likhet
med Regjeringen behovet for effektivisering knyttet til spesialisthelsetjenesten,
og mener det er svært mye ugjort i denne forbindelse. Disse
medlemmer ønsker derfor å legge ned de regionale helseforetakene,
og opprette et statlig sykehusdirektorat. Dette vil føre til store
effektiviseringsgevinster, samtidig som de geografiske forskjellene
knyttet til grad og kvalitet av behandling den enkelte mottar, blir
fjernet. Videre må helsevesenet organiseres slik at medisinsk personell (leger,
sykepleiere, etc.) benyttes til pasientrelatert arbeid i større
grad. Disse medlemmer er av den oppfatning at leger
og sykepleiere skal behandle pasienter fremfor å utføre administrativt
arbeid. Disse medlemmer mener derfor det må ansettes merkantilt
ansatte til å utføre en god del av det administrative arbeidet som
i dag utføres av helsepersonell. Disse medlemmer ønsker
videre å slette deler av sykehusenes gjeld, for å bedre likviditeten og
det økonomiske fundamentet til foretakene.
Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen kun legger opp til en videreføring av
kjøp av private/ideelle rehabiliteringsplasser i 2009, noe som ikke
er tilfredsstillende all den tid hver sjette rehabiliteringsplass
er forsvunnet under den sittende regjering.
Disse medlemmer ønsker å øremerke
300 mill. kroner til rehabiliteringsformål, slik at kapasiteten
hos både offentlige, private, og ideelle institusjoner kan benyttes
og behovet for disse tjenestene dekkes. Rehabilitering er svært
samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som livskvaliteten for den
det gjelder øker betydelig. Rehabilitering er et høyt prioritert
området for disse medlemmer, og det er derfor en
storstilt satsning på dette området i budsjettet for 2009.
Disse medlemmer er
svært misfornøyd med investeringstilskuddet knyttet til bygging
av sykehjem og omsorgsboliger, og mener 500 nye sykehjemsplasser
er alt for lite. Disse medlemmer vil øke investeringstilskuddet
og rammen, slik at det kan bygges 2 400 nye sykehjemsplasser, og
600 omsorgsboliger i 2009.
Regjeringens løfter om å redusere
egenandeler i helsevesenet er ikke gjennomført, snarere tvert imot. Regjeringen
foreslår en rekke egenandelsøkninger i 2009, noe disse medlemmer går
imot. Disse medlemmer vil i tillegg justere ned egenandelstak 1
til 1 500 kroner, fremfor en økning til 1 780 kroner slik Regjeringen
har foreslått.
Disse medlemmer er
av den oppfatning at den medisinske forskningen i Norge ikke holder
et tilfredsstillende nivå. Disse medlemmer vil derfor
foreslås en økning til forskningen på til sammen 100 mill. kroner,
herunder presiseres det at diabetes-, dements-, kreft-, ADHD- og
stamcelleforskning er prioriterte grupper.
Disse medlemmer mener
psykiatritilbudet i Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne
bli tilfredsstillende. Disse medlemmer er derfor
svært bekymret over at Regjeringen fjerner de øremerkede tilskuddene
på om lag 6,5 mrd. kroner, og overfører dette som rammeoverføringer
til kommuner og regionale helseforetak. Dette kan medføre at psykiatritilbudet
svekkes. Disse medlemmer ønsker derfor å videreføre
psykiatriplanen med øremerkede midler i 2009, samt styrke området
med ytterligere 250 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret
for syketransporten og rehabiliteringstjenesten til NAV-systemet."
"Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret
for TNF-hemmerne og MS-medisinen til NAV-systemet."
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for
å innføre PSA-screening som en obligatorisk ordning for risikogrupper."
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren
2009 fremme forslag om innlemmelse i egenandelstak 2-ordningen for
personer med særlig høye utgifter, og personer med dårlig betalingsevne,
knyttet til sykdom/skade i munnhulen."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 fremme forslag om å erstatte de regionale helseforetakene
med et statlig sykehusdirektorat."
"Stortinget ber Regjeringen, i løpet av vårsesjonen
2009, legge frem en sak knyttet til finansiering av vedlikeholdsetterslepet
av medisinsk utstyr og bygningsmasse ved norske sykehus."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 settes
til 129 209 744 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 230 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener at den
offentlige helsetjenesten må sikre at pasientene får nødvendig helsehjelp
av god kvalitet når de har behov for det.
Helsetjenesten setter inn store ressurser på
å redde liv, og kan redde stadig flere etter eksempelvis hjerteinfarkt,
slag og ulykker. Mange pasient opplever imidlertid at de ikke får
et nødvendig opptreningsopplegg. Dette betyr tapte muligheter for mange
mennesker, som dermed blir avhengige av omsorgstjenester og trygd. Disse
medlemmer viser til at en undersøkelse utført av SINTEF
viser at tilbudet om habilitering og rehabilitering svikter i mange
ledd. Til tross for at det er avdekket store mangler i tilbudet
om habilitering og rehabilitering, har Regjeringen ikke foreslått
noen styrking av dette feltet denne stortingsperioden.
Disse medlemmer mener at den
neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering
og rehabilitering. Dette vil sikre at flere mennesker får mulighet
til å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Denne
satsingen er en investering i mer frihet og bedre livskvalitet for mange
mennesker. Samtidig er dette god samfunnsøkonomi fordi det gir
flere mennesker mulighet for å delta i arbeidslivet og reduserer
behovet for omsorgstjenester. Disse medlemmer vil
øremerke 600 mill. kroner av bevilgningen til helseforetakene til bedre
tilbud om habilitering og rehabilitering.
Pasienter i Norge opplever et byråkratisk og
fragmentert helsetilbud. Mange, særlig syke eldre, blir sendt som
pakkepost mellom sykehus, sykehjem og bosted. Dette mener disse
medlemmer at skyldes for dårlige helsetjenester der folk
bor, blant annet i sykehjem. Norge er i verdenstoppen når det gjelder bevilgninger
til helsetjenesten. Vi har et høyere antall sykehussenger og flere
leger og sykepleiere i sykehus enn andre europeiske land. Det høye
forbruket av sykehustjenester fører imidlertid ikke til bedre helse for
befolkningen. Disse medlemmer viser til at undersøkelser
foretatt av Helse- og omsorgsdepartementet viser at bedre helse-
og omsorgstilbud i kommunene kan føre til at antall liggedøgn i
sykehus kan reduseres med 10 pst.
Disse medlemmer mener at vi må
flytte litt mer på legene og litt mindre på pasientene. Det må utvikles
flere desentraliserte helsetilbud som distriktsmedisinske sentre.
Det må etableres flere tilbud i samarbeid mellom helseforetak og
kommuner for å gi pasientene et mer helhetlig tilbud. Helseforetakenes
virksomhet må omstilles i retning av mer desentralisert og oppsøkende
virksomhet for å understøtte den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
eksempelvis innenfor geriatri, rehabilitering og behandling av kronisk
syke. Dette vil sikre at pasientene får bedre helsehjelp der de
bor, og redusere belastningen med lang reisevei, hyppige reinnleggelser
og opphold i sykehuskorridorene. Samtidig vil dette føre til bedre
ressursbruk i helsesektoren. Regjeringen har foreslått 1 094 mill.
kroner til økt aktivitet i helseforetakene. Disse medlemmer vil
øremerke 400 mill. kroner av denne bevilgningen til samhandlingstiltak
og utvikling av desentraliserte helsetilbud for å gi pasientene
bedre helsehjelp der de bor.
Disse medlemmer viser til at
til tross for en formidabel vekst i bevilgningene til helse, har
helsekøen økt med 40 000 pasienter under regjeringen Stoltenberg
II. Dette skyldes særlig Regjeringens ideologiske motstand mot bruk
av private aktører. Regjeringen har blant annet kuttet ned på det
offentliges bruk av private opptreningsinstitusjoner med 53 700
oppholdsdøgn og 69 plasser i private rusinstitusjoner. Pasientene
betaler en høy pris for denne ideologiske kjepphesten gjennom unødvendig
ventetid for nødvendig behandling. Disse medlemmer mener
at Regjeringens kutt i private tilbud også har ført til en klassedelt
helsetjeneste der de pasientene som har god økonomi kan kjøpe seg
plass i private tilbud. De som har dårlig økonomi må stille seg
bakerst i den offentlige køen.
For disse medlemmer er det meningsløst
at pasienter venter på behandling mens behandlingsplasser står ledige. Disse
medlemmer vil kutte helsekøen og sikre at pasientene får
raskere helsehjelp for det offentliges regning gjennom økt samarbeid
med private aktører som har ledig kapasitet. Helseforetakene må
pålegges å kjøpe tjenester av private aktører innenfor sine rammer,
slik at helsekøene og ventetidene kan reduseres. De øremerkede midlene
til habilitering og rehabilitering skal benyttes til kjøp av flere
tjenester fra private opptreningsinstitusjoner og rusinstitusjoner.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi brukerne et
bedre tilbud. Derfor foreslår disse medlemmer å øke
bevilgningen til dette formålet med 250 mill. kroner utover Regjeringens
forslag. Denne bevilgningen vil legge til rette for arbeidet med
kompetanseutvikling blant ansatte i sektoren samt økt bemanning
av leger og annet helsepersonell på sykehjem. Det øremerkes midler
til å sikre at sykehjemsleger skal få samme lønn som sykehusleger.
Videre skal bevilgningen sikre bedre rehabiliteringstilbud og tannhelsetjenester,
samt bedre omsorg ved livets slutt.
Disse medlemmer viser til at
et tverrregionalt utredningsarbeid har synliggjort et betydelig effektiviseringspotensial
knyttet til samordning av stabs- og støttefunksjoner mellom de regionale
helseforetakene. Disse medlemmer forutsetter fortgang
i denne prosessen og legger til grunn at dette kan frigjøre 150
mill. kroner til pasientbehandling i 2009.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener alle skal ha likeverdig tilgang til helse-
og omsorgstjenester. Dette må sikres gjennom et helhetlig tjenestetilbud,
uavhengig av nivåer og avdelinger. Omsorg for mennesker som trenger helse-
og omsorgstjenester må prioriteres sterkere, siden utfordringene
vil bli stadig større i årene fremover. Det vil være dobbelt så
mange eldre over 67 år i 2050, sammenliknet med i dag. Dette
medlem mener dette må håndteres med fokus på økt kapasitet og
på innhold og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. De sykeste
eldre har behov for sykehjemsplass for å få den hjelpen de trenger. Dette
medlem mener Regjeringens forslag om 1 000 omsorgsplasser
ikke står i forhold til behovene, og foreslår å øke med 2 000 plasser
utover Regjeringens forslag, til 3 000. Dette innebærer at det gis
en tilsagnsramme på 1 566 mill. kroner, og en bevilgning i 2009
på 329,6 mill. kroner. Kulturtiltak i regi av frivillige organisasjoner
som "Livsglede for eldre" er viktig for å sikre innhold i hverdagen
for eldre mennesker, og dette medlem foreslår 5 mill.
kroner til dette.
Dette har konsekvenser for sykehusenes økonomi
gjennom å sikre raskere utskrivelse av utskrivningsklare pasienter
og redusere antallet korridorpasienter, og dermed kunne behandle
raskere og redusere pasientkøene.
Dette medlem mener Demensplanen
må følges opp med et stimuleringstilskudd på 50 mill. kroner for
opprettelse av tilrettelagte dagaktivitetstilbud for mennesker med
demens som bor hjemme. Kun 6,5 pst. av hjemmeboende demenspasienter
har et slikt tilbud. Til sammen utgjør satsingen på eldreomsorg
384,6 mill. kroner utover Regjeringens forslag (der 329,6 mill.
kroner går over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett).
Dette medlem mener helse- og
omsorgstjenestene skal preges av en helhetlig tenkning med fokus
på forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Det er
viktig å se hele mennesket. Dette medlem viser til
rapporter fra Helsedirektoratet fra 2007 som viser at fokus på økonomi
helt ned på avdelingsnivå på sykehusene er styrende for prioritering og
kvalitet i helsetjenestene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) var
ment som et styringsverktøy for de regionale foretakene, og ikke
som et prioriteringsverktøy for lønnsomme og ulønnsomme pasienter.
ISF-systemet brukes til å legge krav om inntjening ved de enkelte
tjenesteytende avdelinger. Dette kan også være til hinder et helhetlig
pasienttilbud, og dermed for bedre samhandling mellom avdelinger
og nivåer i helsetjenestene, noe som er en av de største utfordringene
i helsetjenestene i dag.
Dette medlem mener at habiliterings-
og rehabiliteringsfeltet trenger et sterkere fokus i årene fremover.
Sykehusenes økonomiske situasjon må ikke gå ut over dette. Sykehusene
må gis rammevilkår slik at det kan gjøres langsiktige grep for å
prioritere og omstille sin virksomhet, basert på medisinfaglige
vurderinger, til beste for pasienten. Å redusere lidelse og øke
livskvaliteten er et viktig mål, samtidig som dette er god samfunnsøkonomi,
og styrket tilbud innen behandlingsreiser for kronisk syke kan hjelpe
mennesker til dette. Dette medlem foreslår 10 mill.
kroner til dette. Redusert behov for behandling, pleie, medisiner,
og større mulighet til å være i arbeid er ønskede effekter av god
rehabilitering. Dette medlem mener bruk av private, ideelle
rehabiliteringsinstitusjoner må øke, og prioriterer 100 mill. kroner
av helseforetakenes basisbevilgning til dette.
Det er behov for fortsatt satsing på psykisk
helse, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Dette
medlem foreslår derfor at midlene til dette ikke skal inn
i rammene til kommuner og helseforetak.
Rusavhengige må sikres verdige rammer. Ledig kapasitet
i ideelle private rusinstitusjoner blir meningsløst når behov for
disse er stort. Dette medlem foreslår derfor 50 mill.
kroner for å utnytte ledig kapasitet i rusomsorgen. Kommunene må
gis økonomiske insentiver for å benytte ledig kapasitet i private
ideelle rusinstitusjoner, slik at det blir et alternativ til å henvise
til behandling i spesialisthelsetjenesten, noe som ikke koster kommunene
noe.
Dette medlem foreslår samtidig
noen begrensede bevilgningsreduksjoner, blant annet reduksjon av
apotekenes avanse med 1 prosentpoeng, sammenlignet med nivået i
2008. Dette medlem vil derfor forsterke Regjeringens
innsparing på dette område fra 10 mill. kroner til 70 mill. kroner. Dette
medlem savner en vurdering av innføringen av HPV-vaksine
satt opp mot andre tiltak, og foreslår derfor å bruke 55 mill. kroner
på å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten, fremfor innføring
av HPV-vaksine. Dette medlem mener også at folk flest
bør kunne akseptere å betale noe høyere egenandeler for medisiner.
Samtidig er det behov for å utvide de fritaks-/skjermingsordninger,
som i dag kun gjelder barn under 12 år og minstepensjonister. Dette
medlem mener at skjermingsordningene bør utvides slik at andre
grupper med svært lav inntekt, for eksempel personer som ikke har
annen inntekt enn sosialhjelp, bør slippe egenandeler helt eller
få sterkt reduserte egenandeler. I en samlet justering av egenandelssatsene
som skissert overfor, mener dette medlem at det er
grunnlag for å kunne redusere bevilgningen på dette området med
i alt 75 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av sykehusene samlede driftsunderskudd for 2008, akkumulerte gjeld
og økonomiske styring og presentere nødvendige forslag for Stortinget
i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2009."
"Stortinget ber Regjeringen igangsette en bred utredning
av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn dagens stykkprissystem
fanger opp behovet for helhet i tjenestekjeden fra forebygging og
primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste og rehabilitering."
Dette medlem viser for øvrig
til merknad under pkt. 2.1.2, og foreslår at nettorammen i rammeområde
15 settes til 132 552,2 mill. kroner, som er 3 572,5 mill. kroner
høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
129 555 744 000 kroner under rammeområde 15, som er 576 000 000
kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere
mer til de som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og
bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial ulikhet
i helse er et voksende problem og henger nøye sammen med fattigdom.
Det er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp
og behandling til de som alt for ofte faller utenfor også i helsevesenet. Offentlige
myndigheter har et særlig ansvar for å forhindre at sosial ulikhet
overføres gjennom generasjoner. Barn som lever under dårlig oppvekstkår
og med dårlig helse må sikres god behandling på et tidlig tidspunkt.
Forebyggende helsehjelp er derfor svært viktig for å hindre sosial
ulikhet. Rusmisbrukere må få bedre behandling og nødvendig helsehjelp.
Dette medlem har derfor valgt
en omfattende satsing på helsesøstertjeneste, rehabilitering, rus
og tannhelse for utsatte grupper.
Stat og kommune har på sin side et klart ansvar for
å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for
helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid
er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og
sørge for at kronikere, rusmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse
får en bedre hverdag. Regjeringens budsjett prioriterer i liten
grad rehabilitering, og Regjeringen har dermed ikke oppfylt sitt
løfte om at rehabilitering skulle bli det nye satsingsområde.
Dette medlem ønsker en styrket
tverrfaglig spesialisert rusbehandling og overfører derfor midlene
i de kommunale ruspolitiske handlingsplanene til andre rustiltak.
På dette grunnlag foreslås posten redusert med 24 mill. kroner.
Dette medlem mener at frivillige
organisasjoner er gode på å få mye aktivitet ut av ressurssene de får
tildelt. Derfor omfordeles midlene på posten "den kulturelle spaserstokken"
og må sees i sammenheng med økte bevilgninger til kulturtiltak for
eldre på ramme 3. På dette grunnlag foreslås bevilgningen kuttet
med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Regjeringen
i sitt forslag til budsjett reduserer legemiddelomsetningsavgiften
med 90 mill. kroner som et ledd i å oppfylle målsetningen om at
sektoravgifter skal reflektere kostnader ved spesifikke formål innenfor
sektoren. Dette medlem foreslår å halvere denne reduksjonen
av avgiften med 45 mill. kroner.
Dette medlem mener at de som
er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling og rehabilitering.
Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem
som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant
annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må styrkes. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til ulike tiltak
for rehabilitering og rusmisbruk med 50 mill. kroner.
Dette medlem er skuffet over
Regjeringens manglende satsing på rehabilitering overfor kronikere
og rusavhengige. Manglende rehabilitering av rusmisbrukere fører
til at mange mennesker går til grunne, tidlig død og overdosedødsfall.
Mange rusavhengige sliter med psykiske lidelser i tillegg. Det er
derfor svært viktig å øke kapasiteten for tverrfaglig spesialisert
behandling. I dag er det lang ventetid og mer enn 4000 står i kø
for behandling.
Langt flere kronikere og syke kunne hatt en
bedre hverdag og deltatt i arbeidslivet hvis innsatsen på rehabiliteringsområdet
var blitt økt.
Dette medlem ønsker bedre styring
av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede tiltak
innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen
helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press
i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette
medlem mener det er behov for en større satsing på rehabilitering
og foreslår at helseforetakene settes i stand til å kjøpe flere
rehabiliteringsplasser for å hjelpe de mange som står i kø. Dette medlem prioriterer
en større satsing på barne- og ungdomspsykiatri. Det er svært uheldig
at barn og unge står lenge i kø for å få nødvendig behandling. For
å møte utfordringene slik de nå fremstår innenfor psykiatrien, må
alle ledd i tiltakskjeden styrkes på tvers av profesjoner og omsorgsnivå.
Det må opprettes flere plasser i akuttpsykiatrien samtidig med økt satsing
på psykiatrisk legevakt, samt dagsentre og hjemmebasert psykiatrisk
oppfølging. Det psykiske helsearbeidet må etableres nærmest mulig
der folk bor.
Dette medlem foreslår derfor
en betydelig økning utover Regjeringens satsing på rehabilitering og
tiltak for rusavhengige til en samlet kostnad av 405 mill. kroner.
Dette medlem viser til at helsesøstertjenestene
mange steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten er en
god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd
og tjenester på til ungdom. Mange unge har i dag problemer med eget kroppsbilde
og behov for råd og veiledning gjennom ungdomstiden. Det er mange
unge som sliter med psykiske vansker og som bør møtes på lavest
mulig nivå i helsevesenet. Helsesøstertjenesten fanger opp mange
problemstillinger gjennom det tillitsforhold som etableres til ungdom
og som andre deler av helsevesenet ofte går glipp av. Helsesøster
og helsestasjonstjenesten har vide muligheter for å drive oppsøkende
virksomhet helt fra spedbarnsstadiet og derved god mulighet for
å gi råd å sette inn hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt før alvorlige
problemer utvikler seg. Dette medlem foreslår derfor
en betydelig satsing på 50 mill. kroner i økte bevilgninger til
styrking av helsesøstertjenesten.
Dette medlem mener det er urimelig
at tannbehandling er atskilt fra annen medisinsk behandling, og
ønsker en offentlig refusjon. Forskningsrapporter peker på at dårlig
tannhelse er sosialt stigmatiserende og årsak til store smerter.
Nyere forskning tyder også på at dårlig tannhelse kan være medvirkende
årsak til hjerte- og karlidelser. Dette medlem ønsker
derfor en gradvis overgang til en offentlig refusjonsordning hvor
utsatte grupper blir prioritert i første omgang. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bruke 150 mill. kroner til økt offentlig finansiering
av kostnadene knyttet til tannbehandling for disse gruppene.
Dette medlem viser for øvrig
til Venstres alternative statsbudsjett for 2009 hvor det samlet foreslås
en rekke målrettede tiltak mot fattigdomsbekjemping innenfor en
samlet ramme på vel 1 mrd. kroner. Detaljert oversikt er nærmere
gjengitt under pkt. 3.2.7.2.5 under rammeområde 7.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 128 979 744 000 | 128 986 244 000 | 134 481 416 000 | 129 209 744 000 | 132 552 244 000 | 129 555 744 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1 Tl.
nr. 1–5 | | 6 500 000 | 5 501 672 000 | 230 000 000 | 3 572 500 000 | 576 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1–5 (2008-2009) |
Utgifter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
200 | Kunnskapsdepartementet
| 224 388 |
220 | Utdanningsdirektoratet
| 247 801 |
221 | Foreldreutvalget
for grunnopplæringen | 8 777 |
222 | Statlige grunn-
og videregående skoler og grunnskoleinternat | 124 572 |
223 | Samisk utdanningsadministrasjon
| 33 290 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen
| 1 127 494 |
226 | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 1 007 539 |
227 | Tilskudd til særskilte
skoler | 62 345 |
228 | Tilskudd til private
skoler mv. | 2 581 197 |
229 | Andre tiltak | 12 433 |
230 | Kompetansesentre
for spesialundervisning | 675 816 |
252 | EUs program for
livslang læring | 187 697 |
253 | Folkehøyskoler
| 619 078 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring
| 198 969 |
255 | Tilskudd til freds-
og menneskerettssentre mv. | 50 974 |
256 | Vox - Nasjonalt
senter for læring i arbeidslivet | 54 041 |
257 | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 38 570 |
258 | Analyse og utviklingsarbeid
| 38 066 |
270 | Studium i utlandet
og sosiale formål for studenter | 299 758 |
271 | Universiteter
| 13 151 993 |
272 | Vitenskapelige
høyskoler | 1 220 669 |
275 | Høyskoler | 7 912 780 |
276 | Fagskoleutdanning
| 343 277 |
281 | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler | 969 083 |
283 | Meteorologiformål
| 282 646 |
285 | Norges forskningsråd
| 1 427 291 |
286 | Forskningsfond
| 929 517 |
287 | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 211 195 |
288 | Internasjonale
samarbeidstiltak | 1 317 065 |
310 | Tilskudd til trossamfunn
m.m. | 158 261 |
340 | Kirkelig administrasjon
| 538 984 |
341 | Presteskapet | 819 255 |
342 | Nidaros domkirke
m.m. | 50 398 |
920 | Norges forskningsråd
| 1 233 300 |
1020 | Havforskningsinstituttet
| 558 150 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene
| 176 050 |
1022 | NIFES | 132 900 |
1023 | Fiskeri-, havbruks-
og transportrettet FoU | 460 800 |
1137 | Forskning og innovasjon
| 382 180 |
2410 | Statens lånekasse for utdanning
| 10 325 310 |
| Sum utgifter
rammeområde 16 | 50 193 909 |
Inntekter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
3200 | Kunnskapsdepartementet
| 3 247 |
3220 | Utdanningsdirektoratet
| 11 916 |
3221 | Foreldreutvalget
for grunnopplæringen | 276 |
3222 | Statlige grunn-
og videregående skoler og grunnskoleinternat | 7 069 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen
| 109 139 |
3230 | Kompetansesentre
for spesialundervisning | 62 559 |
3256 | Vox - Nasjonalt
senter for læring i arbeidslivet | 10 285 |
3281 | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler | 10 |
3286 | Forskningsfond
| 3 368 260 |
3287 | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 21 500 |
3288 | Internasjonale
samarbeidstiltak | 3 843 |
3340 | Kirkelig administrasjon
| 36 693 |
3341 | Presteskapet | 18 782 |
3342 | Nidaros domkirke
m.m. | 17 468 |
4020 | Havforskningsinstituttet
| 272 000 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene
| 54 000 |
4022 | NIFES | 79 062 |
5310 | Statens lånekasse
for utdanning | 149 100 |
5617 | Renter fra Statens lånekasse
for utdanning | 6 763 305 |
| Sum inntekter
rammeområde 16 | 10 988 514 |
| Sum netto
rammeområde 16 | 39 205 395 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner det er viktig å satse på utdanning for barn og unge. Fleirtalet vil styrkje
arbeidet mot fråfall i den vidaregåande skulen. Det er eit stort
problem både for den enkelte og for samfunnet at så mange elevar
ikkje fullfører vidaregåande opplæring. Det er svært viktig med
tidleg innsats. Yrkesrettleiing i ungdomsskulen er avgjerande for
at ungdom skal velje rett utdanningsprogram i vidaregåande skule
og for at det tidleg skal bli klart om elevar har behov for eit
alternativt opplæringsløp. For å styrkje denne innsatsen vil fleirtalet foreslå
å auke løyvinga til karrieresentra som er oppretta i alle fylka,
med 17 mill. kroner.
Fleirtalet viser til at det store
talet på mindreårige asylsøkjarar har gjort at det er blitt oppretta omsorgssenter
i fleire kommunar. Kommunane som har teke på seg dette store ansvaret,
har utfordringar knytt til kostnadene for grunnskuleutdanninga for desse
barna. Dette er barn som treng ekstra oppfølging, også i skulesamanheng. Fleirtalet går
derfor inn for at satsen for støtte til grunnskuleopplæringa for
mindreårige einslege asylsøkjarar blir auka frå 1. januar 2009. Fleirtalet foreslår
at det blir løyvt 15 mill. kroner til dette formålet.
Fleirtalet viser til det omfattande
tilbodet innan desentralisert høgare utdanning som er organisert
gjennom Studiesenteret.no. I samarbeid med universitet og høgskular
organiserer Studiesenteret.no eit breitt tilbod innan ulike studium. Fleirtalet er kjent
med at Studiesenteret.no pr. i dag organiserer meir enn 100 studietilbod,
der ein ved hjelp av moderne teknologi når ut til lokale studiesenter
i meir enn 50 kommunar og i 10 fylke. Studietilboda blir organiserte
gjennom ein partnarskap mellom Studiesenteret.no og dei respektive
høgskulane og universiteta.
Fleirtalet konstaterer at ved
å bruke samtidskommunikasjon mellom dei enkelte studiesentra, er det
mogleg å tilby felles forelesingar, kollokvium osv. sjølv om studentane
er spreidde over heile landet. Ved å bruke moderne teknologi gjennom
nettverket kan universitet og høgskular på denne måten tilby desentraliserte
studietilbod til studentar over heile landet og ikkje bare vere
avgrensa til studiestader i eigen region eller landsdel.
Fleirtalet vil understreke kor
viktig det er med desentraliserte universitets- og høgskuletilbod,
som for mange er einaste realistiske alternativ for å verkeleggjere
ønske og behov for etter- og vidareutdanning. Fleirtalet meiner
Studiesenteret.no i denne samanhengen representerer eit verdifullt
supplement til dei desentraliserte tilboda som er organiserte direkte
gjennom høgskulane.
Fleirtalet meiner det er nødvendig
å etablere ei god finansiering av Studiesenteret.no. Fleirtalet foreslår
derfor å løyve 2 mill. kroner i tilskot til drift av Studiesenteret.no.
Fleirtalet ønskjer å prøve ut
ulike modellar for ein skuledag med god samanheng mellom skule og skulefritidsordning
(SFO). Målet er at SFO-aktivitetar skal byggje opp under gode læreprosessar
i skulen. Det er derfor vesentleg å utforske korleis skule og SFO
kan organiserast i samanheng. Det er også eit mål for utprøvinga
at ho over tid skal bidra til å styrkje kvaliteten og redusere prisen
i SFO.
I utprøvinga er det aktuelt å sjå på ulike alternative
modellar for å inkludere leksehjelp, fysisk aktivitet, måltid og
andre aktivitetar. Forsøka bør sjåast i samanheng med forsøka med
ny og meir heilskapleg skuledag som blei gjennomført i skuleåret
2007/2008.
Fleirtalet foreslår ei løyving
på 6 mill. kroner til tiltaket.
Fleirtalet er oppteke av at samfunnet tek utgangspunkt
i eit breitt kunnskapsomgrep for å ruste barn og unge for framtida.
I denne samanhengen speler kunst og kultur ei viktig rolle, og Norsk
kulturskuleråd som består av 410 norske kommunar, er ein viktig
aktør i utviklinga av dette tilbodet. Fleirtalet foreslår
derfor å auke støtta til utviklingsarbeid for kulturskulane gjennom
Norsk kulturskuleråd med 3 mill. kroner.
Fleirtalet viser til at Regjeringa
har foreslått auke i løyvingane til universitet og høgskular med om
lag 1,6 mrd. kroner i 2009, mellom anna ei reversering av reduksjonen
i basisløyvinga til institusjonane som blei gjort i budsjettet for
2007. Lønnsveksten i det statlege tariffområdet frå 2007 til 2008
blei vesentleg høgare enn lønnsvekstanslaga som låg til grunn for
budsjettet for 2008. Også i tidlegare år har den faktiske lønnsveksten
for universiteta og høgskulane vore avvikande frå anslaga som har
vore lagt til grunn, både høgare og lågare. Pensjonskostnadene for
2009 er like fullt om lag på det nivået som blei føresett då universiteta
og høgskulane gjekk over til å bli nettobudsjetterte.
Fleirtalet ber Regjeringa vurdere
om det er behov for å sjå nærmare på budsjetteringsprinsippa for
universitets- og høgskulesektoren og komme tilbake med ei slik vurdering
i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Som følgje av at det blir løyvt 15 mill. kroner
til opplæring av einslege mindreårige asylsøkjarar, blir ODA-godkjende
utgifter auka med 9,45 mill. kroner under rammeområde 4. Dette er
ei teknisk føring som blir motsvart av ein tilsvarande reduksjon
under rammeområde 16.
Fleirtalet støttar elles forslaget
frå Regjeringa.
Fleirtalet foreslår på denne
bakgrunnen at rammeområde 16 blir auka med 33,55 mill. kroner frå
39 205 395 000 kroner til 39 238 945 000 kroner, samanlikna med
forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 16 settes til 40 030 617 000 kroner, som er en økning i
forhold til Regjeringens forslag på 825 222 000 kroner.
Disse medlemmer mener
Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen
når det gjelder kvalitet og læringsresultater, og innsatsen må gjenspeile
at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive.
Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren,
men resultatet plasserer oss ikke like tydelig blant verdens ledende
nasjoner. Kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen
til å videreføre Norges velstand etter oljealderen, og det er nødvendig
med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor
utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.
I budsjettforslaget fra Regjeringen satses det
for lite på utdanning og forskning i forhold til de uttalte målsettingene.
Disse medlemmer foreslår sterkt
satsing på høyere utdanning og forskning, bedre kvalitet i grunnopplæringen,
tilpasset undervisning og økt vedlikehold av skolebygg og kirker. Disse
medlemmer foreslår også innført en egen finansieringsordning
for fagskoler for å sikre kompetansebygging også innen pleie- og
omsorgssektoren. Disse medlemmer foreslår videre
å gi alle skoleelever i grunnskolen gratis frukt og grønt, samt
gratis leirskole en gang i løpet av grunnskolen. Disse medlemmer foreslår
også en styrking av det kirkelige demokrati og prestens mulighet
for tilstedeværelse i menigheten.
Regjeringens påstand om at skolen
nyter godt av økte overføringer til kommunesektoren er ikke dokumentert. Disse
medlemmer har over flere år øremerket midler til grunnskolen,
men mener primært at grunnskoleopplæring skal finansieres gjennom
et statlig stykkprisfinansieringssystem hvor pengene følger eleven
til den skolen eleven velger å gå på. Inntil et slikt system er
på plass mener disse medlemmer at det er nødvendig
å øremerke deler av bevilgningene til kommunene til satsning på
grunnskole og bedre kvalitet i opplæringen. Derfor foreslår disse
medlemmer å øremerke 500 mill. kroner til grunnskolen.
Disse medlemmer vil legge ned
fylkeskommunen og finansiere videregående opplæring gjennom en stykkprisfinansieringsordning,
hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger. Disse medlemmer mener
elevtallsveksten i videregående skole og nødvendigheten av at fylkeskommunens
aktivitet, så lenge den eksisterer, må konsentreres om å gi bedre
opplæring på videregående nivå. Disse medlemmer foreslår
derfor å øremerke 200 mill. kroner til videregående opplæring.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem
i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten
betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven selv velger. Det
legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private
skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og
differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring."
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om oppjustering
til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift og med opptrappingsplan
for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret
studiefinansiering, slik at staten garanterer for studielån i ordinære
banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres til kun å
håndtere stipendordninger for elever og studenter, samt administrering
av garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse for utdanning
reduseres i samsvar med ovenstående."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen
sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet
med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering,
normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende
ordning med rentekompensasjon som brukes for skolebygg også vurderes
for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål knyttet
til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares i saken."
"Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med
kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet
og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet
av en periode på fem år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
å fjerne merverdiavgiften på digitale læremidler i grunnopplæringen
og i høyere utdanning."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget
om å justere målene for forskningsandel av BNP til henholdsvis 1,4
pst. for staten og 1,6 pst. for de private."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 16 settes
til 39 956 395 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 751 000 000 kroner.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å satse på kunnskap og forskning for å sikre morgendagens
velferd. For disse medlemmer er det uforståelig at
Regjeringen ikke har utnyttet sitt historisk store handlingsrom
til å investere for fremtiden. Disse medlemmer viser
til at Høyre i alle sine alternative budsjetter har prioritert kunnskap
og forskning. Under den rød-grønne regjeringen har bevilgningene
til universiteter og høyskoler blitt kuttet dramatisk, og målsetningen
om at staten skal bruke 1 pst. av BNP til forskningsformål innen
2010 er fortsatt langt unna å bli nådd. For næringslivets forskningsandel
synes det ikke å være ambisjoner hos Regjeringen om å følge opp
målsetningene i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning.
Disse medlemmer viser til at
disse medlemmer over rammeområde 9 (næring) foreslår å øke satsingen
på næringsrettet forskning.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative budsjett viser en klar prioritering av kunnskap
og forskning. En sterk opptrapping av kapitalen i Fondet for forskning
og nyskaping, etablering av et eget fond på 10 mrd. kroner for vitenskaplig
utstyr, styrking av basisbevilgningen til universiteter og høyskoler
og flere stipendiat- og post. doc.-stillinger er satsinger som er
med på å ruste Norge for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II innførte "Ny sjanse"-programmet for å bidra
til å gi grunnleggende kompetanse i arbeidslivsregi til mennesker
med svake lese-, skrive- og regneferdigheter. Programmet er videreført
av Regjeringen under navnet "Program for basiskompetanse i arbeidslivet",
men det omsøkte beløpet er langt større enn bevilgningen. Spesielt
når arbeidsmarkedet blir strammere, vil de som har mangelfulle grunnleggende
ferdigheter få utfordringer knyttet til å beholde jobben. Disse
medlemmer foreslår derfor en stor satsning på programmet,
og foreslår en økning i bevilgningen på 100 mill. kroner Dette er
et særlig viktig tiltak i den økonomiske situasjonen Norge nå befinner
seg i.
Disse medlemmer mener den norske
skolen er god, men fortsatt står overfor betydelige utfordringer.
Om lag 20 pst. av elevene går ut av grunnskolen uten å kunne lese
og skrive ordentlig. 34 pst. av elevene slutter eller fullfører
uten å bestå videregående opplæring. Skolen skal gi muligheter for
alle. Derfor er det svært viktig at skolen evner å prioritere det
viktigste først. Det tydelige fokuset på de grunnleggende ferdighetene
som ble innført gjennom reformen Kunnskapsløftet, er et avgjørende
bidrag for å sikre at skolen ruster elevene for videre utdanning
og arbeids- og samfunnslivet.
For disse medlemmer er det svært
viktig å styrke skolens innhold. Under regjeringen Bondevik II ble
timetallet økt med 12 uketimer. Regjeringen har fortsatt utvidelsen
av skoledagen, men det er behov for ytterligere utvidelse. Derfor
foreslår disse medlemmer å utvide timetallet med
to timer i basisfagene. Dette er ikke mulig å gjennomføre uten å
rekruttere flere lærere, og for å sette i verk seniortiltak som
beholder lærerne lenger i skolen. Disse medlemmer viderefører
sine forslag om å satse på sommerskoletilbud og leksehjelp for flere
elever.
Disse medlemmer vil understreke
at den viktigste innsatsfaktoren i skolen er læreren. Faglig sterke
og motiverte lærere med høye ambisjoner på vegne av alle elevene
er nøkkelen til godt læringsutbytte. Vi har mange dyktige lærere
i dag, men vi trenger flere lærere i skolen. Disse medlemmer viser til
at regjeringspartiene de siste årene har stemt ned en rekke forslag
fra Høyre og andre opposisjonspartier for å bedre rekrutteringen
av lærere og bidra til systematisk kompetanseheving for lærere.
På grunn av at over halvparten av lærerne i skolen er over 50 år,
at rekrutteringen til allmennlærerutdanningen er halvert på ti år
og at mange unge lærere slutter i yrket etter kun få år, har vi
å gjøre med en raskt voksende rekrutteringsutfordring. Dette har
ikke Regjeringen villet ta inn over seg. De tiltakene som nå foreslås
i budsjettet kommer sent og er ikke omfattende nok.
Disse medlemmer viser til at
alle partier på Stortinget i april inngikk en avtale om ny kirkeordning.
En forutsetning for å gjennomføre de demokratireformene Stortinget
gikk inn for, er at det bevilges mer penger til gjennomføringen. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen ikke tar dette ansvaret. Disse
medlemmer foreslår derfor at det settes av 30 mill. kroner
til demokratireformene i kirken.
Ikke bare læreryrket, men også presteyrket opplever
store rekrutteringsutfordringer. Disse medlemmer mener
det er svært viktig å sikre at kirken får mulighet til å utføre
de mange oppgavene som den forventes å utføre. Da er det viktig
å rekruttere flere prester. Disse medlemmer foreslår
å øke bevilgningene til presteskapet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil styrke barns livskvalitet og oppvekstvilkår
ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien
må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste felleskap. Skolen
skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene og utruste for
livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene
vi kan gjøre er å investere i kunnskap. Norge skal være en ledende
kunnskapsnasjon. Dette medlem mener vi nå må ut av
hvileskjæret Regjeringen har innført i utdanningspolitikken. Vi har
forutsetningene, men da må det satses både på skole, høyere utdanning
og forskning.
Dette medlem viser til at Regjeringen
vil øke timetallet på småskoletrinnet med 2 uketimer i tillegg til
de 5 uketimene som ble innført høsten 2008. Dette medlem mener
det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende
timer gir bedre læring og på å øke antall lærere i skolen. Dette
medlem vil omprioritere disse midlene: 500 mill. kroner
til å opprette 1 000 nye lærerstillinger for å øke lærertettheten
i skolen og 200 mill. kroner til å få andre yrkesgrupper inn i ungdomstrinnet,
som helsesøstre, rådgivere, miljøarbeidere og lignende. Videre foreslår dette
medlem å bevilge 25 mill. kroner til forsøk med mentorordning
for nyutdannede lærere.
Dette medlem mener at manglende
mestring og motivasjon får sitt utslag på ungdomsskoletrinnet. Derfor
foreslår dette medlem å bevilge 70 mill. kroner til
kvalitetsutvikling i ungdomsskolen.
Dette medlem mener at antall
elever som ikke fullfører videregående skole er bekymringsfullt. Samfunnet
har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdannelse og arbeid.
Det foregår mye gode lokale tiltak på skolene for å snu denne utviklingen.
Derfor foreslår dette medlem å opprette en tiltakspost
på 30 mill. kroner hvor det kan søkes støtte til gode lokale tiltak
for å gi unge mennesker mulighet til å fullføre skoleløpet.
Dette medlem viser til at det
er i de yrkesfaglige studieretningene at vi ser størst frafall,
og at de som ikke får lærlingeplass er i enda større risiko for ikke
å fullføre. Derfor mener dette medlem at lærlingetilskuddet
bedriftene får for å ta inn lærlinger bør økes. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 38 mill. kroner for å øke tilskuddet med 2 000
kroner pr. plass. I tillegg foreslår dette medlem å
øke tilskuddet til lærlinger med særskilte behov med 5 mill. kroner.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen forslår å gjenopprette rentekompensasjonsordningen for
skolebygg som de fjernet i budsjett for 2008. Dette medlem viser
til at flere skolebygg i dag er i svært dårlig forfatning, noe som
går utover læringskvaliteten hos elevene og arbeidsmiljøet for lærerne. Dette
medlem mener et godt skolebygg legger til rette for god
trivsel og læring. Undersøkelser viser at over halvparten av skolebyggene
ikke er i tilfredsstillende stand. Dette medlem mener
derfor det er behov for en langt større bevilgning til oppussing
for å møte dette problemet. Når det offentlige skal hindre økt arbeidsledighet
ved økt byggaktivitet i egen sektor, er det etter dette medlems mening
verdifullt å benytte sjansen til bl.a. å bedre skolebyggene. Derfor
bør lånerammen til kommuner og fylkeskommuner økes med ytterligere
3 mrd. kroner til 5 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at rentekompensasjonsordningen
bare gjelder kommunale og fylkeskommunale skoler og ikke friskoler. Dette
medlem vil understreke at friskolene også har store utfordringer
knyttet til sine bygningsmasser og foreslår derfor å bevilge 15
mill. kroner for å opprette et husleietilskudd. Dette medlem mener
at også friskoler bør ha anledning til å nyte godt av rentekompensasjonsordningen
for skolebygg i og med at de har de samme utfordringene som den
offentlige skolen. Det viktigste er etter dette medlems mening å
sikre alle elever et godt arbeidsmiljø.
Dette medlem viser til at Regjeringen
i budsjettforslaget ikke har tatt tilstrekkelig høyde for økte lønns-
og pensjonsutgifter for friskolene. Kostnadsveksten vil være om
lag 81,6 mill. kroner. Dette medlem mener derfor
at Regjeringen snarest må komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering
av økningen i premiesatsen på pensjonsinnbetalinger og høyere reell
lønnsvekst for å unngå realnedgang i bevilgningene til friskolene.
Dette medlem mener et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 14 mill. kroner til et prøveprosjekt i hvert fylke der
det på en utvalgt skole opprettes en stilling som skal styrke samarbeidet
mellom hjem og skole. Prøveprosjektet skal koordineres av Foreldreutvalget
for grunnskolen. Dette medlem har videre merket seg
at FUGs mandat er endret til også å omfatte hjem-skole samarbeid
i videregående opplæring. Dette medlem mener dette
vil gi et behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger
i utvalget. I tillegg skal det på plass ny IKT-struktur og det er
behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslår dette
medlem å øke bevilgningen til FUG med 2 mill. kroner.
Dette medlem mener relasjonsbygging
og konfliktløsning er viktig i et familieliv. Dette medlem ønsker
å utvide faget Mat og Helse slik at det også kan inkludere samliv. Dette
medlem mener dette kan bli et verktøy barnet kan ta med
seg videre for å skape gode relasjoner og samliv. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 1 mill. kroner slik at Samlivssenteret på Modum
Bad kan utvikle et undervisningsopplegg for dette.
Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 8 mill. kroner for
å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand og i Valle. Folkehøgskolene
driver allerede i dag et viktig arbeid knyttet til frafallsproblematikken. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 5 mill. kroner til Folkehøgskolerådet for å kunne
utvikle målrettede tiltak for å hjelpe flere som dropper ut av videregående
skole tilbake til studiene.
Dette medlem viser til at nedgangen
i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de
senere år vil kunne medføre at det er vanskeligere for studenter
med barn og studere. Dette medlem er bekymret for
hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter,
og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Dette medlem mener vi må satse
på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem viser
til at universitet og høyskoler får en realnedgang i sine budsjetter
til tross for at Regjeringen forslår å ta inn siste halvdel av hvileskjæret.
Kostnadsveksten grunnet økte lønns- og pensjonsutgifter er i størrelsesorden
440 mill. kroner. Dette medlem er redd for at sektoren
blir påført nye hvileskjær fra Regjeringen i og med at dette ikke
dekkes inn i forslag til budsjett. Dette medlem mener
derfor at Regjeringen snarest må komme tilbake til Stortinget med
en nærmere vurdering av økningen i premiesatsen på pensjonsinnbetalinger
og høyere reell lønnsvekst for å unngå realnedgang i bevilgningene
til universitets- og høyskolesektoren. Dette medlem foreslår
å øke forskningsfondet med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette
medlem viser til at Universitetet i Stavanger og Universitet
i Agder har endret status fra regionale høgskoler til universitet. Dette
medlem viser videre til at de som statlige høgskoler har
hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige
høgskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Universitetet
i Stavanger og Universitetet i Agder med til sammen 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til Regjeringens
kutt på private høyskoler. Dette medlem vil peke
på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge
og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006), jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2005–2006), har satt flere institusjoner i en vanskelig
situasjon. Dette medlem viser videre til at 3 høgskoler
som i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli høgskoler, får
lavere tilskudd enn om de hadde forblitt friskoler. Dette
medlem foreslår å bevilge 6,6 mill. kroner for å rette opp
kuttene.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende,
misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem vil følge opp det
brede stat/kirke-forliket som er inngått mellom alle partiene i Stortinget
og foreslår derfor å øke bevilgningen til Den norske Kirkes demokratireform
med 30 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene.
Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 20 mill. kroner til opprettelse av 40 nye prestestillinger
for å sikre at prestetjenesten i prostiene ikke blir svekket på
grunn av prostenes endrede oppgaver i forbindelse med prostereformen.
Dette medlem viser til at Regjeringen
igjen kutter i overføringene til kirkelig virksomhet i kommunene,
denne gangen med 20 mill. kroner. Dette medlem viser
til at dette forverrer den økonomiske situasjonen for mange av de
lokale menighetene rundt om i landet. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen til fellesrådene med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at mange
kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil
advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets
fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Dette
medlem har merket seg at Regjeringen forslår å gjenopprette
rentekompensasjonsordningen for skolebygg som de fjernet i budsjett
for 2008. Dette medlem mener imidlertid at det er
behov for en sterkere satsning og vil øke rammen for låneordning
til kirker med 0,7 mrd. kroner til 5 mrd. kroner i 2009. Dette vil
også stimulere til økt byggeaktivitet i offentlig sektor.
Dette medlem viser til at Stiftelsen
Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er et nasjonalt
og økumenisk ressurs- og kompetansested for kirkelige miljøer, og
et møte- og samtalested for kvinner og menn med overgrepserfaring. Dette medlem viser
til at ressurssenteret gjennom prosjektet Adam, ønsker et økt fokus
på å også gi menn med overgrepserfaringer et kirkelig tilbud. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen til ressurssenteret med 2 mill. kroner for å
gi en stilling til prosjektet Adam samt gi senteret bedre og mer
forutsigbare rammebetingelser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest komme tilbake
til Stortinget med en nærmere vurdering av økningen i premiesatsen
på pensjonsinnbetalinger og høyere reell lønnsvekst for å unngå
realnedgang i bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren."
"Stortinget ber Regjeringen snarest komme tilbake
til Stortinget med en nærmere vurdering av økningen i premiesatsen
på pensjonsinnbetalinger og høyere reell lønnsvekst for å unngå
realnedgang i bevilgningene til de private skolene."
Dette medlem viser for øvrig
til merknad under pkt. 2.1.2, og foreslår å bevilge 39 527,9 mill. kroner
på rammeområde 16, noe som er 322,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
40 946 295 000 kroner under rammeområde 16, som er 1 740 900 000
kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring,
høyere utdanning og forskning.
Dette medlem vil særlig
understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå.
Forskning og utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig
betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er
det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida –
på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet – også i økonomiske
nedgangstider.
De senere års økonomisk oppgangstider har muliggjort
en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette medlem konstaterer
at så ikke har skjedd. Dette medlem viser til at
de nåværende regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og
gjennom Soria Moria-erklæringen har erklært at de vil satse på kunnskap
– så langt har presentert tre budsjetter som samlet sett i svært
liten grad følger opp ambisjonsnivået som det er bred politisk enighet om,
jf. bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004–2005).
Etter dette medlems syn har Regjeringen
stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk, og
konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping og en lavere evne
til å finansiere fremtidig velferd. Det er fint at Regjeringen har
fått en egen statsråd for forskning og høyere utdanning, men dette medlem kan
ikke se større endringer enn at Regjeringen nå forsøker å rette
opp deler av sin egen feilslåtte politikk fra tidligere budsjettår.
Det kan knapt kalles en offensiv satsing.
Dette medlem registrerer at det
i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett
for 2009 ble forsøkt skapt et inntrykk av at det såkalte "hvileskjæret"
knyttet til reduksjon i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler
nå er reversert. Dette er i beste fall bare en del av sannheten.
I etterkant av budsjettfremleggelsen har det fremkommet informasjon
om at universitetene og høyskolene står foran kraftige budsjettkutt
på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter som Regjeringen ikke
har tatt høyde for – eller informert Stortinget tilfredsstillende
om – i sitt forslag til statsbudsjett for 2009.
Universitets- og høyskolerådet (UHR) har beregnet
de økte lønns- og pensjonskostnadene til å være om lag 600 mill.
kroner. Ifølge Kunnskapsdepartementets egne tall, jf. bl.a. Dokument
nr. 15:157 (2008–2009), er summen om lag 440 mill. kroner. Uansett
blir dette kostnader Regjeringen ikke har tatt hensyn til i sitt
budsjettforslag, og den omtalte reverseringen av hvileskjæret innebærer
i realiteten at universiteter og høyskoler blir påført ytterligere
ett til to nye hvileskjær.
Dette kan ikke sees på som noe annet enn et alvorlig
anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst
sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter
med å følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes
og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 220 mill.
kroner til for å kompensere for økte lønns- og pensjonsutgifter
i universitets- og høyskolesektoren, og vil følge dette ytterligere
opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.
Dette medlem merker seg for øvrig
at det i den senere tiden har oppstått en diskusjon knyttet til målet
om at norsk forskningsinnsats skal utgjøre 3 pst. av BNP, hvorav
1 pst fra offentlige kilder, og at Regjeringen har sådd tvil om
at disse ambisjonene skal ligge fast. Dette medlem legger
til grunn at målet skal beholdes, jf. bl.a. statsråd Aaslands formuleringer
i Stortinget 15. oktober 2008.
Dette medlem viser til at budsjettforslaget
for 2009 innebærer en realvekst på ca. 4 pst. for forskningsområdet,
jf. bl.a. NIFU STEPs rapport 35/2008. Dette er om lag ett prosentpoeng
høyere realvekst enn fjorårets budsjettforslag, men etter dette
medlems mening er dette fortsatt for svakt sett i lys av ambisjonene
nedfelt i den gjeldende forskningsmeldingen.
Videre er det fortsatt et faktum at en betydelig andel
av "veksten" for forskningsområdet knyttes til økt kontingent til
EU s rammeprogram – som i overveiende grad finansieres av økt avkastning
fra Fondet for forskning og nyskaping. Dette medlem vil påpeke
at forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen
i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning
og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen
– de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond
som skal finansiere allerede eksisterende poster. Dette medlem vil
advare sterkt mot denne utviklingen.
Dette medlem mener videre at
den foreslåtte økningen i forskningsfondet heller ikke på noen måte kan
karakteriseres som offensiv. Dette medlem foreslår
i stedet å styrke fondsbeholdningen med 28 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og økningen
på 28 mrd. kroner vil – gitt en rentesats på 5 pst. – medføre en
ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,4 mrd. kroner
i 2010 utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil
understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for
stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene,
forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det
som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for
strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Dette medlem merker seg at Regjeringen
i sitt forslag avsetter 80 mill. kroner over Norges forskningsråds
(NFR) budsjett for 2009 til viteskapelig utstyr, og at deler av
fondsavkastningen f.o.m. 2010 øremerkes vitenskapelig utstyr. Dette
medlem vil understreke at institusjonene sliter med et sort
etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig
utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at
man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning
og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å styrke utstyrssatsingen over NFRs budsjett med
ytterligere 100 mill. kroner. Samlet sum til vitenskapelig utstyr
over NFRs budsjett i 2009 vil da være 180 mill. kroner.
Videre foreslår dette medlem å
styrke Norges forskningsråd med ytterligere 156,7 mill. kroner, hvorav
50 mill. kroner foreslås som en generell styrking av rådets programmer
med fokus på individuell prosjektstøtte, 100 mill. kroner foreslås
til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak,
og 6,7 mill. kroner skal finansiere den offentlige andelen av 50
nye nærings-phd. Totalt foreslår dette medlem at
det opprettes stillinger tilsvarende 60 nærings-phd. i 2009.
Dette medlem merker seg videre
at det i Regjeringens forslag er satt av midler til i alt 201 nye rekrutteringsstillinger
i 2009, og at bevilgningssatsen økes med 25 pst. for de nye stillingene.
Av de foreslåtte stillingene for 2009 er 166 rene stipendiatstillinger,
hvorav 10 er nærings-phd. og 5 er knyttet til nordområdesatsingen,
jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet.
Dette er positivt, men på langt nær nok – særlig sett
i sammenheng med tidligere års nullvekst og brudd på opptrappingsplanen
for stipendiater. Dette medlem vil understreke at
behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort
og vil øke betydelig i årene som kommer. NIFU STEP har anslått behovet
for å være 520 nye stipendiater årlig frem til 2016 dersom man skal
nå det såkalte en-prosent-målet om offentlig finansiert FoU. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 137 mill. kroner til opprettelse av ca. 369 nye
stipendiatstillinger utover Regjeringens forslag. Samlet foreslår dette medlem at
det opprettes ca. 520 stipendiatstillinger i 2009, i tillegg til
nordområdestipendiater og nærings-phd.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til
å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 17,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til
opprettelse av ca. 65 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2009.
Samlet foreslår dette medlem at det opprettes 100
nye postdoktorstillinger i 2009.
I økonomiske nedgangstider er det særlig viktig
å satse på næringsrettet forskning med henblikk på fremtidig verdiskaping
og innovasjon. Dette medlem vil derfor blant annet
foreslå å bevilge 40 mill. kroner på å gjenopprette ordningen med
tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som Regjeringen fjernet
i 2006. I tillegg ønsker dette medlem å øke beløpsgrensene
i Skattefunn-ordningen, jf. omtale under rammeområde 22. Videre
vil dette medlem styrke den næringsrettede forskningen,
herunder brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og ordningen med Forsknings-
og utviklingskontrakter, med til sammen 400 mill. kroner.
Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov
for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert
som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid
på høyeste nivå og føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.
For å styrke dette arbeidet foreslår dette medlem å
bevilge 2,7 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem merker seg videre
at Regjeringen foreslår å bevilge 3 mill. kroner som bidrag til finansiering
av bachelor i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø (UiT). Dette
medlem mener en slik bevilgning er for lite, og forslår
å bevilge ytterligere 10 mill. kroner for å fullfinansiere bachelor-utdanningen
i luftfartsfag ved UiT.
Dette medlem viser videre til
at Høgskolen i Gjøvik er i gang med bygging av et testlaboratorium for
universell utforming og har Norges eneste doktorgradsstipendiat
på universell utforming. Det er allerede etablert et samarbeid med
flere brukerorganisasjoner om medfinansiering og utprøving. Dette medlem viser
til at regjeringen Bondevik II konkurranseutsatte Gjøvik-banen og
stilte strenge krav til universell utforming til driveren. Denne
strekningen kan sees på som en pilotstrekning for universell uforming
av jernbanen. Gjøvik kommune er for øvrig blant kommunene som er
valgt ut som piloter i kommunesektoren. Det ligger derfor godt til
rette for å utvikle et kompetansemiljø med nasjonal betydning innen
universell utforming nettopp på Gjøvik. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å bevilge 5 mill. kroner til opprettelsen av et nasjonalt
forskningssenter for universell utforming ved Høgskolen i Gjøvik.
Dette medlem foreslår en økning
i satsingen på forskning og høyere utdanning på 1,5 mrd. kroner utover
Regjeringens forslag, hvorav 1,1 mrd. kroner er direkte merbevilgninger
over statsbudsjettet utover Regjeringens forslag. Dette medlem følger på
denne måten opp Venstres alternative budsjetter fra 2007 og 2008
som begge hadde en betydelig økt satsing på forskning med over 1
mrd. kroner mer enn det som ble sluttresultatet ved hjelp av regjeringspartiene
i Stortinget.
Økt satsing
på forskning | |
Økte beløpsgrenser
Skattefunn (påløpt) | 442,0 |
Gjeninnføring
av tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn | 40,0 |
Næringsrettet
forskning | 350,0 |
Forskning- og
utviklingskontrakter, Innovasjon Norge | 50,0 |
Basis-kompensasjon
universitet og høyskoler | 220,0 |
369 nye stipendiat-stillinger
| 137,0 |
65 nye postdoc-stillinger
| 17,3 |
50 nye nærings-phd
| 6,7 |
Norges Forskningsråd
| 50,0 |
Utstyrsetterslep
| 100,0 |
Forskning klima/fornybar
energi | 100,0 |
Forskning miljøvennlig
drivstoff/hydrogen | 20,0 |
Div. mindre tiltak | 37,5 |
Forskningsfondet
| 28 000,0 |
SUM FORSKNING/HØYERE
UTDANNING (ekskl. fondsavsetning) | 1 570,5 |
Dette medlem viser
bl.a. til Venstres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006–2007)
og vil ytterligere understreke betydningen av studentbarnehager.
Studentbarnehager har vært og er et viktig virkemiddel for å gi
alle lik rett til høyere utdanning, blant annet fordi ordningen
gir studenter med barn muligheten til å være heltidsstudenter. Studentbarnehager
er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er tilpasset studerende
foreldres behov for fleksibilitet. Dette medlem vil
understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing ikke nødvendigvis tilfredsstiller
studentenes behov for et særskilt barnehagetilbud. Videre mener dette
medlem at det er en forunderlig diskrepans fra Regjeringens
side å satse betydelige midler på barnehager, men i for liten grad
å sikre tilbudet ved studentbarnehagene. Tilskuddet til studentbarnehagene
er et viktig studentpolitisk virkemiddel som er med på å sikre lik
mulighet til utdanning og bedre velferd for studenter med barn. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til
studentbarnehager med 5 mill. kroner. I tillegg foreslår dette
medlem å styrke velferdstilbudet i regi av studentsamskipnadene,
med særlig henblikk på psykisk helse, med til sammen 5 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke viktigheten
av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem merker seg
at Regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre
utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå)
i land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra
en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2005–2006). Dette medlem mener det er viktig
at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet
til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 0,4 mill. kroner til gjeninnføring
av utdanningsstøtte til første års utdanning i de berørte landene.
Dette medlem vil videre påpeke
at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte
til det såkalte "freshman-året". Dette har vært en medvirkende faktor
til at antallet norske studenter i USA har vært sterkt synkende
i alle årene etter 1985. Etter dette medlems mening
er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig
sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke
bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi. Dette medlem foreslår derfor
å bevilge 9,8 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året
i USA.
I tråd med satsingen på forskning
og høyere utdanning vil dette medlem samtidig understreke betydningen
av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er
en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner, som
skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv.
Dette medlem mener det er av
avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn-
og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende
behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt,
og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil
derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere
sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem vil i denne
sammenheng også påpeke at man i Sverige har lansert "Lärarlyftet";
en omfattende kompetansehevingsreform der videreutdanning er det
bærende element.
Dette medlem mener – i likhet
med en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. Innst.
S. nr. 15 (2006–2007) – at det er behov for en systematisk ordning
som varetar hensynet om faglig oppdatering for norske lærere på
en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag, og vil i denne sammenheng
vise til forslagene fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006)
om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående
skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere
i grunn- og videregåendes skole.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) viderefører bevilgningen på
om lag 400 mill. kroner knyttet til kompetanseheving for lærere
som lå inne i Kunnskapsløftet for å etablere et "varig system for
vidareutdanning for lærarar" og skolelederutdanning. Det er således
ikke snakk om noen ny satsing i bevilgningssammenheng.
Dette medlem har i denne forbindelse
merket seg den nylig fremlagte strategien "Kompetanse for kvalitet
– strategi for videreutdanning av lærere", hvor det blant annet
fremgår at finansiering av videreutdanningen skal dekkes med 80
pst. bidrag fra stat og lokal skoleeier, mens 20 pst. skal dekkes
av den enkelte lærer. Videreutdanningsordningen som Regjeringen
går inn for skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig.
Dette medlem merker seg at Regjeringen
med dette i noen grad etterkommer Venstres ønske om å få på plass
en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene
i ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette
medlem vil understreke at Venstre har som ambisjon at alle
lærere på alle trinn skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning
ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal
skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis
skal innfases.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag til
kompetanseheving av lærere, noe som ut fra strategien skissert ovenfor
potensielt vil kunne gi om lag 70 pst. flere lærere muligheten til
kompetansehevende videreutdanning uten reduksjon i lønn, gitt en tilfredsstillende
vikarsituasjon og kapasitet i høyskole- og universitetssystemet.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor
i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje
fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på
alvor. Dette medlem merker seg at det i St.prp. nr.
1 (2008–2009) er satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike rekrutteringstiltak
i 2009. Dette medlem mener at en slik satsing er
for liten, gitt de store utfordringene man står overfor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen
for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever. I ovennevnte representantforslag
påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen
av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen
inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed
få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles
strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel
gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend.
For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving
hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak
for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 200 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av
forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Spesiell
vekt skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke
potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for
å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Dette medlem vil understreke
at Venstres forslag om økte bevilgninger til kompetanseheving og rekruttering
av lærere, medregnet Regjeringens forslag, utgjør om lag 1 mrd.
kroner.
Elevbedrifter og gründervirksomhet i skolen
har en samlende virkning på elever og gir alle like muligheter til
å delta. Praktiske og nyttige prosjekter fremmer deltagelse og selvtillit
hos de som deltar uten at det stigmatiserer. Samtidig er det et
ønske om å få i gang kantiner drevet av elever ved mange skoler. Dette
medlem ønsker å stimulere til dette, og foreslår å bevilge
25 mill. kroner til et proveprosjekt knyttet til elevdrevne kantiner.
Det forutsettes at midlene ikke skal brukes til å ansette kantinepersonell ved
den enkelte skole.
Mange ulike instanser rundt om i kommene skal ta
seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer,
uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker
derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder
for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å
prøve ut prosjekter med koordinering barnevern, helsetjeneste og
skole rundt den enkelte elev for om mulig å hindre frafall fra skolen. Dette
medlem vil i første omgang bevilge 50 mill. kroner til disse
tiltakene.
En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet,
alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen
skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom
barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår
å bevilge 25 mill. kroner til prøveordningen.
Dette medlem vil videre påpeke
at det med tanke på Kunnskapsløftet er et stort behov for å utvikle
nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder
læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til
de som har det som andrespråk. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen med til sammen 5 mill. kroner for å styrke
produksjonen av samiske læremidler (3 mill. kroner) og bedre vilkårene
for samiske lærebokforfattere og ‑produsenter (2 mill. kroner).
Dette medlem viser til det viktige
arbeidet som utføres i forbindelse med samarbeidet mellom skole
og hjem, og vil understreke at dette er et område som behøver ytterligere
styrking for å gi barn et best mulig utbytte av opplæringa, jf.
bl.a. Innst. S. nr. 164 (2006–2007). Dette medlem vil
i denne forbindelse særlig vise til det viktige arbeidet Foreldreutvalget
for grunnskolen (FUG) gjør. På denne bakgrunn ønsker dette
medlem å styrke tilskuddet med 2,5 mill. kroner.
Dette medlem er opptatt av å
bevare gamle handverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen
i fjorårets budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet hvor
bl.a. følgende ble påpekt:
"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.
Bruken av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla
til relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."
Dette medlem merker seg at Regjeringen
i fjorårets budsjett bevilget 5 mill. kroner til stipend for å styrke
tradisjonelle handverksfag, men mener at det behøves et betydelig
løft for at ikke disse fagene skal gå tapt. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner
i 2009.
Dette medlem viser videre til
at det i 2006 ble gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen
for utvikling av musikk- og kulturskoler, og at evalueringen viste
at ordningen har ført til økt kulturell og musikalsk aktivitet i
kommunene. Dette medlem mener at dette er en viktig
ordning som det bør satses ytterligere på. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
styrke satsingen på musikk- og kulturskoler over Kunnskapsdepartementets
budsjett med 2,5 mill. kroner.
Dette medlem mener også at det
er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten,
og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av
skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr.
16 (2006–2007). På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
styrke rådgivningstjenesten med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å styrke satsingen på leksehjelp med 10 mill. kroner.
Dette medlem ønsker også å styrke
elevorganisasjonens arbeid som talerør for norske elever. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til drift og tiltak i Elevorganisasjonens regi med 0,3 mill. kroner.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor
imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler i Regjeringens
forslag, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler
i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr.
måned, og er et mye mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger
det mest.
Dette medlem ønsker heller ikke
å prioritere utvidet timetall i grunnskolen, all den tid vi står
overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving
blant lærere. I statsbudsjettet for 2008 ble det innført fem ekstra
uketimer, og i statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen to
uketimer ekstra øremerket fysisk aktivitet. Dette medlem vil
heller omprioritere Regjeringens bevilgninger på disse områdene
til en målrettet satsing på kompetanse og rekruttering av lærere,
jf. omtale ovenfor. Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet
foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen
60 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige
organisasjoner – utover Regjeringens forslag, jf. forslag under
rammeområdene 3 og 13.
Dette medlem går videre imot
Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2009. Dette medlem mener at
det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og
hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å innføre
full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig
innfører lav mva.-sats for frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde
22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig
helse- og forbrukerpolitisk grep.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen følger opp Venstres tidligere forslag om å gjeninnføre rentekompenasjonsordningen
for skolebygg, noe dette medlem mener er en fornuftig
prioritering fra Regjeringens side. Dette medlem er
imidlertid kjent med at rentekompensasjonsordningen p.t. kun gjelder
kommunale og fylkeskommunale anlegg, og at privatskoler således
ikke omfattes av ordningen. Dette medlem mener på
prinsipielt grunnlag at også elever og tilsatte ved privatskoler
bør ha anledning til å nyte godt av en slik ordning, all den tid
bygningsmassen ved disse skolene gjennomgående ikke er vesentlig
forskjellig i forhold til den offentlige skolen.
Dette medlem viser
til det brede forliket om stat/kirke i Stortinget våren 2008, og
at det er en forutsetning i forliket at det skal gjennomføres en
demokratireform i Den norske kirke. Dette medlem merker
seg at Regjeringen har satt av ca. 5 mill. kroner til Kirkerådet
og bispedømmeråden i forbindelse med reformen. Dette medlem mener
en slik bevilgning er for lite, og foreslår å øke bevilgningen til
arbeidet med demokratireformen med ytterligere 10 mill. kroner.
Det forutsettes at Regjeringen fortsetter arbeidet med reformen
i dialog med Kirken, og kommer tilbake til Stortinget med en egen
sak om demokratireformen.
Dette medlem har videre merket
seg det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot
vold og overgrep. Dette medlem er kjent med at ressurssenteret
har behov for økte driftsmidler, og foreslår derfor å bevilge 0,3
mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser til at det
har blitt vanskeligere å få fylt ledige prestestillinger på grunn
av økt prestemangel. Dette medlem mener Den norske kirke
vil få vanskeligheter med å utfylle sin funksjon som folkekirke
dersom kirken mangler de prester som skal til for å ta seg av menighetene,
og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til prestetjenesten.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 39 205 395 000 | 39 238 945 000 | 40 030 616 967 | 39 956 395 000 | 39 527 895 000 | 40 946 295 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1 Tl. nr.
1–5 | | 33 550 000 | 825 221 967 | 751 000 000 | 322 500 000 | 1 740 900 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 (2008–2009) |
Utgifter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
456 | Direktoratet for
nødkommunikasjon | 561 110 |
1062 | Kystverket | 1 708 290 |
1070 | Samfunnet Jan
Mayen | 36 200 |
1300 | Samferdselsdepartementet
| 159 000 |
1301 | Forskning og utvikling
mv. | 238 200 |
1310 | Flytransport | 519 900 |
1311 | Tilskudd til regionale
flyplasser | 13 400 |
1313 | Luftfartstilsynet
| 167 500 |
1314 | Statens havarikommisjon
for transport | 50 200 |
1320 | Statens vegvesen
| 17 035 700 |
1330 | Særskilte transporttiltak
| 727 900 |
1350 | Jernbaneverket
| 7 073 200 |
1351 | Persontransport
med tog | 1 724 700 |
1354 | Statens jernbanetilsyn
| 37 300 |
1380 | Post- og teletilsynet
| 205 100 |
1560 | Spesielle IKT-tiltak
| 17 463 |
1561 | Internasjonalt
IKT-samarbeid og utviklingsprogram | 20 149 |
1562 | Tilskudd til elektronisk
samhandling og forenkling av forretningsprosesser | 5 238 |
1563 | IKT-sikkerhet | 4 176 |
| Sum utgifter
rammeområde 17 | 30 304 726 |
Inntekter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
3456 | Direktoratet for
nødkommunikasjon | 9 563 |
4062 | Kystverket | 664 181 |
4070 | Samfunnet Jan
Mayen | 4 445 |
4300 | Samferdselsdepartementet
| 2 300 |
4313 | Luftfartstilsynet
| 115 800 |
4320 | Statens vegvesen
| 461 200 |
4350 | Jernbaneverket
| 510 300 |
4380 | Post- og teletilsynet
| 170 600 |
5619 | Renter av lån
til Oslo Lufthavn AS | 257 000 |
5624 | Renter av Svinesundsforbindelsen
AS | 40 000 |
| Sum inntekter
rammeområde 17 | 2 235 389 |
| Sum netto
rammeområde 17 | 28 069 337 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 17 settes til kr 33 197 977 000, som er en økning i forhold
til Regjeringens forslag på kr 5 128 640 000.
Bevilgningene til investeringer utgjør 14,6
mrd. kroner og mer enn dobler Regjeringens satsing. I tillegg foreslås
det bevilget 500 mill. kroner til betjening av statlige lån til
vei- og jernbaneetatene slik at investeringsprosjekter kan startes
og gjennomføres kontinuerlig. Denne bevilgningen dekker forsert igangsetting
og fremdrift av investeringsprosjekter for minimum 10–15 mrd. kroner
avhengig av avskrivningstid, og innfører prosjektfinansiering i norsk
samferdsel. Samlet vil avkastningen fra infrastrukturfondet og årlige
statlige utlån til prosjektfinansiering sikre moderniseringen av
Norges samferdselsnett i løpet av en periode på 25 år, og helt uten bruk
av bompengefinansiering.
Disse medlemmers alternative
samferdselsbudsjett er derved et verktøy for fornyelse og modernisering
av samferdselssektoren. Ny organisering og nye virkemidler innenfor
organisasjon, gjennomføring og finansiering gir rask fremdrift mot
effektive sikre og miljøvennlige samferdselsnett. Dette sikrer mobilitet,
konkurranseevne, lønnsomhet og sikkerhet for liv og helse innenfor
transportsektoren inn i neste NTP-periode.
Disse medlemmer prioriterer følgende hovedgrep:
Kraftig økning i
veiinvestering og vegvedlikehold i tråd med disse medlemmers primærforslag
ved behandlingen av Nasjonal Transportplan for perioden 2006–2015.
Ekstra innsats innenfor vedlikehold.
Etablering av et infrastrukturfond med
en første avsetning på 60 mrd. kroner. Avkastningen øremerkes realinvesteringer
i infrastruktur fordelt til vei, kollektiv-/jernbaneinfrastruktur
og til IKT/bredbåndsinfrastruktur.
Omdanning av vegvesen, jernbaneverk og
kystverk til selskaper som med rimelige, statlige lån kan gjennomføre
effektiv, kontinuerlig og forutsigbar utbygging uavhengig av de
årlige statsbudsjetter (prosjektfinansiering).
Midler fra et utenlandsbudsjett hvor anlegg
av fast infrastruktur importeres fra utenlandske entreprenørselskaper
med lave innenlandske etterspørselsvirkninger.
Det er ingen grunn til at Norge som nasjon skal slite
med virkningene av dårligere standard på samferdselen enn våre naboland
og resten av Europa. Tvert imot tilsier vårt lands beliggenhet,
våre lange transportstrekninger internt og til våre viktigste markeder
at vi sørger for effektiv kommunikasjon og reduserte avstandsulemper
for næringsliv og befolkning.
Et infrastrukturfond er midler hvor avkastningen øremerkes
investeringer i samferdselsinfrastruktur. Fondets årlige avkastning
vil utgjøre bærebjelken i en helt nødvendig opptrapping av innsatsen
på samferdselsområdet.
I nær fremtid vil fondet, sammen med en rasjonell
og kontinuerlig utbygging finansiert av rimelige statlige lån til
vegvesen og jernbaneverk resultere i at de vesentligste deler av
dagens jernbane og stamveinettet kan oppgraderes på 20 år i stedet
for dagens 50–70 års perspektiv – uten bruk av bompenger.
Disse medlemmer foreslår å starte
oppbyggingen av slikt fond i 2009, og med 300 mrd. kroner i fondet
etter 5 år som mål. Forutsetter vi en avkastning på 4–5 pst. av
midlene stiller dette 10–12 mrd. kroner til disposisjon i årlig
gjennomsnitt til varig og forutsigbar investering i veinettet, 3–4
mrd. kroner til jernbane og kollektivformål, samt 0,5–1 mrd. kroner for
å sikre optimal IKT infrastruktur slik nedenstående tabell for 5
år illustrerer.
År | | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | Videre årlig: |
Årlig avsetning (mrd.
kr) | | 60 | 60 | 60 | 60 | 60 | 0 |
Akkumulert fond (mrd.
kr) | | 60 | 120 | 180 | 240 | 300 | 300 |
Årlig avkastning (mill.
kr) | | 3 000 | 6 000 | 9 000 | 12 000 | 15 000 | 15 000 |
Veier | 70 pst. | 2 100 | 4 200 | 6 300 | 8 400 | 10 500 | 10 500 |
Jernbane/koll. | 25 pst. | 7 50 | 1 500 | 2 250 | 3 000 | 3 750 | 3 750 |
IKT/Bredbånd | 5 pst. | 150 | 300 | 450 | 600 | 750 | 750 |
Med adgang til lånefinansiering av større, sammenhengende
prosjekter kan slike fremskyndes kraftig og realiseres vesentlig
raskere, uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Prosjektene nedbetales
ved årlige bevilgninger til renter og avdrag i takt med anleggenes
levetid. Disse medlemmer foreslår derfor en avsetning
øremerket dette. Disse medlemmer forutsetter at eksisterende
bompengegjeld slettes i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet
for 2008, og at bompengeinnkrevingen fra landets bilister opphører.
| 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Statlige lån til prosjektfinansiering (mrd.
kroner) | 10 | 20 | 20 | 20 | 20 |
Rammene for vedtatt plan 2006–2015 er for små –
mer må bevilges alt i 2009 slik disse medlemmer alt
den gang foreslo. Regjeringen foreslår å øke samferdselsbudsjettet,
men svikter på veiinvesteringer ved at etterslepet i forhold til
Nasjonal transportplan 2006–2015 – etter Regjeringens fulle fire
år – fortsatt vil være på 623 mill. kroner. Det er i tillegg oppsiktsvekkende
at det ikke bevilges nok rassikringsmidler, eller midler til vedlikehold
av veinettet med den følge at forfallet på veiene utvikler seg videre
neste år.
Disse medlemmers budsjettforslag
for 2009 retter opp Regjeringens manglende satsning på riksveinettet
og sørger for forbedring av sikkerhet for liv og helse, fremkommelighet
og den økte konkurranseevne for næringslivet som et tidsmessig og
kapasitetsmessig oppgradert veinett gir. Regjeringens budsjettforslag
for 2009 befester at Regjeringens såkalte satsing på veinettet bygger
på en galopperende utvikling i innkrevingen av bompenger, som nå
fremstår helt ute av kontroll. Mens Regjeringens forslag til veibevilgninger
øker med 10 pst. (tilsvarende siste års kostnadsutvikling), øker
bilistenes bompengeskatt med det dobbelte; med over 20 pst. til
over 6 mrd. kroner. Det tjener Regjeringen til liten ære at halvparten
av statens investeringer i veinettet finansieres av en særskatt
på nødvendig mobilitet. Disse medlemmer anser det
helt unødvendig å basere det aller meste av nye investeringer i
riksveinettet på bompengefinansiering, og direkte urimelig å benytte slike
midler til andre formål enn de er innkrevd til, slik landets nåværende
regjering gjør.
Selv den livsviktige økningen i rassikringsmidler finansierer
Regjeringen nå med bompenger, og mens Regjeringens totale ytelser
ligger på under halvparten av behovet foreslår disse medlemmer å bevilge
den milliarden fagmiljøene mener er minimumsbehovet i 2009, ved
mer enn å doble Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser
derfor til disse medlemmers merknader i innstillingen
til Nasjonal Transportplan 2006–2015, som også ble videreført i disse
medlemmers alternative forslag til samferdselsbudsjett for
2006, 2007 og 2008. De dokumenterte behovene innenfor veisektoren
på ingen måte er blitt mindre, og disse medlemmer viderefører disse
medlemmers primærforslag i NTP.
Disse medlemmer ønsker
å opprettholde et godt flytilbud i hele landet. Dette tilbudet må
basere seg på konkurranse og til en hver tid være tilpasset det
reelle behov for flytransport.
Disse medlemmer mener luftfartsavgiftene må
tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter fremfor tilbakeføring
til statskassen som utbytte, og at Avinors lufthavnmonopol må avsluttes. Disse medlemmer mener
at når ulønnsomme flyplasser opprettholdes, må dette gjøres ved
bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom et system hvor
andre flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift slik systemet
har vært frem til i dag.
Disse medlemmer satser
på jernbanen der denne har sin styrke; godstransport over lange
distanser og persontransport i tettbefolkede områder. De foreslåtte
jernbaneinvesteringene faller i høy grad innenfor disse definisjoner,
og omfatter i høy grad ferdigstilling av pågående prosjekter. Regjeringens forslag
ligger noe over 400 mill. kroner for lavt til å oppfylle avtalen
dagens regjeringspartier inngikk med disse medlemmer om
NTP 2006–2015.
Disse medlemmer mener konkurranse
også om persontransporten, i likhet med godstransporten vil gi bedre
kvalitet til lavere pris for brukerne og det offentlige. Når disse
medlemmer ønsker å redusere statens kjøp av persontransport
fra NSB som helt unødvendig finansiere selskapets monopolvirksomhet,
henter vi ut til passasjerene deler av den effektiviseringsgevinsten
som innføring av fri konkurranse om persontransport på bane vil
gi. De gevinster for det offentlige og for passasjerene som konkurranseutsettingen
av Gjøvik-banen dokumenterte som mulig, skal realisere også for
andre strekninger ved å gjøre konkurranse om beste tilbud til en
hovedregel i all kollektivtransport. Avtaleforhold og omstrukturering
medfører at dette ikke vil ha full virkning for disse medlemmers forslag
til statsbudsjett for 2009, men vil ligge til grunn for NTP 2010–2019.
Disse medlemmers bevilgninger
til samferdselsinfrastruktur gir rom for en omfattende utvikling
av knutepunkter som effektiviserer både den enkelte transportform
og samspillet mellom disse. Dette bidrar sterkere enn noe annet
budsjettforlag har vist, til bedre tilrettelegging for sjøtransport,
reduserte omlastinger og en reell reduksjon av andelen gods som
kjøres på veinettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om endring
i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet
behandles som investering og ikke som årlig utgift, for å sikre
at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårige finansieringsvedtak."
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond
pålydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og
avkastningen øremerkes realinvesteringer i veinettet, jernbane-
og kollektivnettet samt bredbånd/IKT-infrastrukturen med forutsigbar
og varig finansiering av infrastruktur-investeringene som overordnet
mål."
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette
for at veg-, bane- og kystetatene kan prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid. Stortinget legger til grunn at dette skal tilrettelegge
for å realisere effektive, sikre og miljøvennlige samferdselsnett
i løpet av 20 år."
"Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøk med
samlet utbygging av store samferdselsprosjekter for å sikre deltagelse
av internasjonale entreprenører og ber Regjeringen bruke statlige
reguleringsmyndighet for å sikre nødvendig planavklaring og full statlig
prosjektfinansiering av forsøkene. Stortinget peker på strekningen
Gardermoen–Otta som aktuell strekning for et slikt forsøk."
"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem stortingsmelding
om skipsvrak langs kysten."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen
av et Statens Transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn
og kontroll innenfor samferdselssektoren."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 17 settes
til 29 048 337 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 979 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
forbedret infrastruktur og mer moderne samferdselsløsninger øker mobiliteten
og bidrar til å tilfredsstille de transportbehov som finnes i samfunnet.
Dette bidrar til vekst og utvikling i hele landet. Disse
medlemmer understreker viktigheten av gode veier. Store
avstander og spredt bosetting gjør Norge som nasjon avhengig av
gode transportløsninger. En godt utbygget og vedlikeholdt infrastruktur
gir enkeltmennesker frihet til å kunne forflytte seg på en effektiv
og sikker måte innenlands og til utlandet. Infrastrukturen er samtidig viktig
for at bedrifter i hele landet skal være konkurransedyktige. Dette
gjelder både ved at bedriftene lettere kan tiltrekke seg arbeidskraft,
og gjennom reduserte kostnader for å nå markedene.
Disse medlemmer mener veibygging
både er god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Bedre veier
er også avgjørende for å komme videre mot visjonen om null drepte
og alvorlig skadde i trafikken. I økonomiske nedgangstider må vi
bidra til å redusere arbeidsledigheten i bl.a. bygg- og anleggssektoren
gjennom økt satsing på veibygging. Den statlige andelen av vei-investeringene
må økes. Manglende investeringer til vei i forhold til målsettingene i
Nasjonal transportplan må bevilges på budsjettet for 2009. Disse
medlemmer vil derfor øke bevilgningene til vei-investeringer
med 1 mrd. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.
I tillegg vil disse medlemmer etablere
et vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 40 mrd. kroner for
å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av
vei- og jernbanenettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere et
vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 40 mrd. kroner. Den årlige
avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger, og
benyttes til å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold
av vei- og jernbanenettet."
Gode kollektivløsninger er viktig for et smidig transportsystem. Disse
medlemmer viser til den svært vellykkede satsingen fra regjeringen
Bondevik II med den såkalte belønningsordningen. Disse medlemmer vil
ha sterkere satsing enn Regjeringen på kollektivtrafikk i de store
byene, for å redusere bilbruk og øke kollektivandelen. Statlig tilskudd til
kollektivtrafikk i distriktene kan ikke kompensere for bedre og
sikrere veier. Disse medlemmer øker bevilgningen
til belønningsordningen i byene med 30 mill. kroner i 2009. I tillegg
prioriterer disse medlemmer å finansiere en ungdomsrabatt
på 50 pst. på NSB og øvrige kollektivtilbud i hele landet.
Disse medlemmer er opptatt av
å finne nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging,
drift og vedlikehold av veianlegg. Disse medlemmer ser
at Regjeringens varslede modell for bygging av infrastruktur, "prosjektfinansiering", er
skrinlagt. Disse medlemmer mener dette gjør det enda
viktigere å jobbe videre med bygging av vei gjennom offentlig-privat
samarbeid (OPS). Erfaringene fra de første OPS-prosjektene som er
fullført er så gode, bl.a. med halvert byggetid og bedre kostnadskontroll,
at modellen bør videreføres på egnede strekninger.
Disse medlemmer mener konkurranse
i jernbanesektoren er viktig for å sikre et best mulig tilbud til
brukerne med de ressursene som er tilgjengelige. For eksempel har
økt konkurranse innen persontransport på Gjøvik-banen har vært en
stor suksess. Gjøvik-banen har etter konkurranseutsettingen fått
et tilbud med mye bedre kvalitet, stor økning i antall avganger
og universell utforming slik at den nå er tilgjengelig også for
funksjonshemmede. Mer bruk av anbud med kontraktsvilkår og sanksjoner,
kan vise seg å være et mer egnet og effektivt verktøy for å sikre
den offentlige tjenestekvalitet med hensyn til f.eks. universell
utforming, fremfor lovfesting av rettigheter. Disse medlemmer foreslår
konkurranseutsetting av persontransport på jernbane på flere strekninger
som i dag drives av NSB.
Disse medlemmer har fremmet forslag
om en handlingsplan for flere krysningsspor på jernbanen. Med flere
krysningsspor vil vi øke kapasiteten i jernbanenettet. Dette vil
øke mulighetene til å overføre mer av godstrafikken fra vei over
på jernbane. Under forrige regjeringsperiode ble det gjennomført en
rekke tiltak som medførte en økning i godstransport på jernbane
med 80 pst. i løpet av 4 år. Disse medlemmer ønsker
økt konkurranse ved utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens
infrastruktur for å sikre økte midler til jernbaneinvesteringer.
Konkurranseutsetting er ikke noe nytt i jernbanesektoren. Tall fra
Jernbaneverket for de siste årene viser at det aller meste av Jernbaneverkets
investeringsbudsjett og en stor andel av vedlikeholdsbudsjettet
har vært konkurranseutsatt. Den omstilling og konkurranseutsetting
som Stortinget vedtok høsten 2004, og som ble satt i verk i 2005,
førte til lavere kostnader for flere vedlikeholdsoppdrag på jernbanenettet.
Innsparte midler som følge av konkurranseutsetting, bør brukes til
å styrke jernbanen. Sikkerhet skal fortsatt være et statlig ansvar
og ha prioritet nummer én.
Disse medlemmer vil ha en sterkere
satsing på oljevernberedskap langs kysten og foreslår å bevilge
15 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Kystnaturen er sårbar,
og omfattende forurensning kan få langvarige økologiske, trivselsmessige
og økonomiske konsekvenser. Det forekommer årlig en rekke sjøfartsulykker
langs norskekysten. Disse medlemmer anerkjenner den
meget samfunnsnyttige rollen som Redningsselskapet har ved å bidra
til øket sikkerhet for alle som ferdes på sjøen. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningene til Redningsselskapet i forhold til Regjeringens
forslag.
For transport over lengre avstander og til mer spesialiserte
oppgaver er luftfarten og skipsfarten viktige og nødvendige for
nasjonen. Disse medlemmer vil bidra til at disse
næringene får gode vilkår, slik at de reisende og all last skal
kunne transporteres på en sikker og effektiv måte også i fremtiden. Disse
medlemmer mener også at gode og pålitelig post- og telekommunikasjonstjenester
er av stor betydning for alle. Post i butikk har gjennom lokalisering
og åpningstider gjort kjernetilbudet til Posten mer tilgjengelig
for folk flest. Konkurranse mellom bedrifter innenfor tele- og datatjenester
har gitt kundene stadig bedre og rimeligere tjenester. I Norge har vi,
relativt sett, stor faglig tyngde innen IKT-næringen, både generelt
og innenfor spesialiserte sektorer. Disse medlemmer ønsker
å bidra til at denne kompetansen består og kan vokse, både ved å
gi bedrifter lavere skatter og avgifter, og ved å stimulere til
økt forskning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at samferdsel er et viktig satsingsområde
for Kristelig Folkeparti, og viser til at følgende hovedmål ligger
til grunn for Kristelig Folkepartis prioriteringer på samferdselsområdet:
Framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn.
Dette medlem viser til at framkommelighet
er et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for næringslivet
og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede, og
at satsing på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling
og verdiskaping. Dette medlem mener samferdselssektoren
lider under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med
dårlige veier og sviktende kollektivtilbud som resultat. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til samferdselsformål
med 1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem peker på at trafikksikkerhet står
sentralt i Kristelig Folkepartis samferdselspolitikk og viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag der bevilgningene
til utbedring av rasutsatte strekninger økes med 150 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem peker
på at rasfaren på norske veier er til stor belastning for befolkningen,
og at rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Dette
medlem understreker at det er nødvendig med raskere tempo
i sikringen.
Dette medlem mener klimatrusselen
må tas på alvor og peker på at transport utgjør en av de største
utfordringene for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene
fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens
energiforbruk er stort og økende. Dette medlem mener jernbanen
er nøkkelen i et bærekraftig transportsystem og foreslår å øke bevilgningen
til jernbaneformål med 300 mill. kroner. Dette medlem vil
prioritere persontransport i tett befolkede områder og videre at det
må bygges flere krysningsspor for å legge til rette for mer gods
over på bane.
Kollektivtransport er mange steder ikke et reelt alternativ
til bil. Dette medlem mener derfor det må satses
på flere, bedre, og sikrere veier. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen til vedlikehold og investering i veinettet på
450 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem vil legge til rette
for at flere som ønsker det kan velge sykkel som fremkomstmiddel.
Det trengs flere gang- og sykkelveger, særlig i byer og tettsteder,
og disse må planlegges og bygges parallelt med nye veganlegg. Dette
medlem mener det bør opprettes en statlig belønningsordning for
gang- og sykkelvei. Ordningen må ha som formål å påvirke transportplanleggingen
i kommuner og fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging
for gående og syklende. Dette medlem foreslår 100
mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelvei, etter modell fra den statlige belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Ordningen
skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og
fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging for
gående og syklende."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen
sak der omorganisering av Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket
til statsforetak vurderes."
"Stortinget ber Regjeringen utrede modell for statlig
låneordning for samferdselsformål, og legge dette frem for Stortinget
i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019."
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av hvordan nye, større investeringsprosjekter kan
prosjektfinansieres for å sikre rasjonell og sammenhengende utbygging
av prosjektene."
Dette medlem foreslår å bevilge
29 069,4 mill. kroner på rammeområde 17, noe som er 1 mrd. kroner
høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
29 047 337 000 kroner under rammeområde 17, som er 978 000 000 kroner
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at samferdselssektoren må
ta sin del av ansvaret for å redusere de nasjonale klimagassutslippene.
Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er derfor å intensivere
utbyggingen av en konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig
og ressurssparende gods- og persontrafikk. Dette er sammen med å
sikre et sikkert transportsystem for alle en av de viktigste nasjonale
oppgavene i de kommende årene.
Dette medlem synes det er positivt
at Regjeringen har valgt å videreføre arbeidet med å utrede høyhastighetstog
i Norge, men vil peke på at det haster å få en konkret plan for
hvordan satsingen skal innrettes og finansieres. Dette medlem viser
til at en rekke aktører peker på at en satsing på høyhastighetstog
kan starte allerede i dag, gjennom en offensiv oppgradering og fornyelse
av det eksisterende jernbanenettet. Dette medlem vil
særlig peke på betydningen av å få realisert InterCity-triangelet
med dobbeltspor og prosjekter som bidrar til vesentlig redusert
reisetid på de lengre strekningene. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å øke bevilgningene til jernbanen med 600 mill. kroner
hvorav 100 mill. kroner avsettes til økt innsats til drift og vedlikehold
i Oslo-området.
Dette medlem mener at det er
tatt en rekke positive initiativer til økt satsing på bybane i storbyene. Dette
medlem peker på at flere byer er i oppstartsfase/planfase
for bygging av skinnebaserte kollektivtiltak, og understreker igjen
at utbygging av skinnebaserte kollektivløsninger i og nær de største byene
bør samordnes med Jernbaneverket for å sikre god prosjekt- og kostnadsstyring.
Dette medlem vil peke på at det
arbeides lokalt med planer om en bybane/kombibane på Nord-Jæren.
Denne banen er tenkt knyttet opp til, og skal fungere i samspill
med dobbeltsporet og lokaltogtrafikken på Jærbanen. Dette
medlem mener at staten ved Regjeringen og Jernbaneverket
har et hovedansvar for å gjøre en teknisk sammenkopling av bybane
og jernbane mulig. På denne bakgrunn vil dette medlem bevilge
6 mill. kroner til arbeidet med planlegging av bybane på Nord-Jæren.
Dette medlem vil også peke på
behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk.
Det er særlig viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og
miljøvennlige drivstoff. Regjeringen Bondevik II trappet regelmessig
opp bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen
hydrogen og biodrivstoff. Dette medlem foreslår å
øke bevilgningene til formålet med 20 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem mener det er viktig
å opprettholde en høy vegstandard med hensyn på trafikksikkerhet
og fremkommelighet i byområdene og distriktene. Dette medlem har
ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av trafikkproblemene
i byområdene, men det er nødvendig å intensivere arbeidet med bedre
vedlikehold, fysiske midtskiller og rassikring på riksveg og stamvegnettet
dersom vi skal nå målet om null skadde og drepte i trafikken. Regjeringen
ligger etter i satsingen på trafikksikkerhet. Detter er skuffende.
Flere kilometer med fysiske midtdelere, flere gang- og sykkelveger
og økt innsats innen rassikring er avgjørende for å nå målene. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til bygging
av fysiske midtdelere, 100 mill. kroner til en belønningsordning
for kommunene til å satse på trygge skoleveger gjennom økt innsats
på blant annet gang- og sykkelveger, økt innsats innen rassikring med
100 mill. kroner og økt innsats innen vedlikehold av vegnettet med
35 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Flere steder i landet
er man bekymret over fergetilbudet. Dette medlem har
merket seg denne uroen og vil på denne bakgrunn styrke fergetilbudet
med 9 mill. kroner utover Regjeringen forslag.
Dette medlem legger vekt på føre-var-prinsippet
i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge
forurensing. Flere stader langs kysten ligger det "tikkende miljøbomber";
vrak som inneholder miljøskadelige stoffer som kan får alvorlige
konsekvenser for det marine miljøet dersom det ikke ryddes opp.
Regjeringen har så lang vist en altfor passiv holdning i forhold
til å ta tak i dette arbeidet. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å øke innsatsen innen fjerning og tømming av vrak
som utgjør en miljøtrussel med 50 mill. kroner.
Dette medlem registrerer at tidligere
HØYKOM-midler, bevilget over statsbudsjettet til Nasjonalt prosjekt
elektronisk byggesaksbehandling er avviklet. Prosjektet, som har
vært et spleiselag mellom næringsaktører, KS og staten, vurderes
så langt som svært vellykket i de 41 forsøkskommunene, og erfaringene
kan bidra til å effektivisere saksbehandlingen av byggesaker i alle
kommuner. De er imidlertid avhengig av statens bidrag for å fullføre
prosjektet og bringe erfaringene ut. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å videreføre prosjektet med en bevilgning på 2 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at Regjeringen
som en oppfølging av klimaforliket foreslår økte bevilgninger til
belønningsordningen for kollektivtrafikken i sitt budsjettforslag
for 2009. Dette vil styrke kollektivsatsingen i de store byene. Dette
medlem er imidlertid skuffet over at man ikke også satser
tyngre på øvrig kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår derfor
å innføre ungdomskort med 50 pst. rabatt i kollektivtrafikken over
hele landet og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til
persontransport med tog på 6 mill. kroner. Dette medlem vil i
den forbindelse vise til Venstres forslag over rammeområde 18 om
et rammetilskudd til kommunesektoren på 28 mill. kroner. Dette
medlem vil peke på at Venstres satsing på en trygg og mer
miljøvennlig transportsektor summerer seg opp til totalt en påplusning
på vel 1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp | 28 069 337 000 | 28 069 337 000 | 33 197 977 000 | 29 048 337 000 | 29 069 337 000 | 29 047 337 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1 Tl.
nr. 1–5 | | 0 | 5 128 640 000 | 979 000 000 | 1 000 000 000 | 978 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1
(2008–2009) |
Utgifter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
571 | Rammetilskudd
til kommuner | 51 353 889 |
572 | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | 17 859 191 |
575 | Ressurskrevende tjenester | 3 285 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 18 | 72 498 080 |
| Sum inntekter
rammeområde 18 | 0 |
| Sum netto
rammeområde 18 | 72 498 080 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 18 settes til kr 73 825 626 000, som er en økning i forhold
til Regjeringens forslag på kr 1 327 546 000.
Disse medlemmer viser til våre
merknader til Kommuneopplegget for 2009, pkt. 2.3, og til våre merknader
til rammeområde 6, pkt. 3.2.6.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 18 settes
til 72 314 080 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 184 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig at kommunene får beholde deler av selskapskatten lokalt.
Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet
næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene
få høyere skattinntekter som kan brukes til lokal velferd. Regjeringen
har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter
og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik
at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet
ble støtte av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes
Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse
medlemmer forslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten
tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 8 720
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
kommuneopplegget for 2009 baserer seg på Regjeringens nye inntektssystem
for kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at
Høyre tok flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk
enighet om inntektssystemet for kommunesektoren fordi det da ville
være større mulighet for at kommunene hadde fått et system som var
forutsigbart, enkelt og rettferdig. Regjeringen har imidlertid valgt
å vedta et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene
selv.
Disse medlemmer understreker
at ettersom systemet nå avviker betydelig fra inntektssystemet i 2008
og Høyres alternativ, er det svært komplisert å fremme disse
medlemmers alternative system på alle områder. Disse
medlemmer vil henvise til hovedtrekkene i vårt alternative
inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde
ordningen med å tilbakeføre deler av selskapskatten til kommunene.
Ettersom Regjeringen har fjernet ordningen, er det nå ikke mulig
å få beregnet disse medlemmers alternative forslag
på kommune nivå.
Regjeringen har forlatt målet om at kommunene skal
finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Dette målet er
nå satt til 45 pst. Disse medlemmer mener at målet
fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre burde ha
vært satt høyere som følge av dette. Kommunene burde beholde en
større del av egne skatteinntekter lokalt. Disse medlemmer viser
til at Høyre både i 2006, 2007 og 2008 har foreslått et høyere skattøre
enn Regjeringen. Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå
er endret vil forslag om høyere skattøre ha andre fordelingsmessige
virkninger enn under det tidligere systemet. Disse medlemmer vil
derfor be Regjeringen i kommuneopplegget for 2010 om å komme tilbake
med et inntektssystem for kommunesektoren som baserer seg på: 1.
Målsettingen om 50 pst. finansiering gjennom egne skatteinntekter
2. høyere kommunalt skattøre, og 3. tilbakeføring av deler av selskapskatten.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2009 innebærer i realiteten
en videreføring av det økonomiske handlingsrommet for 2008. Det
innebærer et nøkternt og stramt opplegg. Disse medlemmer viser
til at Høyre som varslet i kommuneøkonomiproposisjonen vil fremme
et alternativt opplegg som innbærer om lag den sammen økonomiske
handlefriheten som Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer understreker
at om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne
rammen må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet
på tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene. 1 pst. effektivisering
av kommunesktoren frigjør 3 mrd. kroner til kvalitetsforbedringer.
Kommuneopplegget for 2009 bygger på svært usikre
faktorer. Det viktigste for kommunenes handlefrihet er hvordan det
går for næringslivet og den enkelte skatteyter. Disse medlemmer mener
at en økonomisk politikk som skaper trygghet for hus, hjem og jobb
er også det som sikrer de beste forholdene for at kommunene kan
skape gode velferdstjenester. Regjeringen overtok en kommunesektor
i 2005 med utgifter under kontroll, voksende inntekter og som satte
av over 3 pst. til fremtidige investeringer og utrygge tider. Etter
to år med reduserte frie inntekter, resultater under 3 pst. og økende
forventningskrise er kommunene dårligere rustet til å møte tøffere økonomiske
tider. Skatteanslaget i statsbudsjettet er svært usikkert, kommunene
står ovenfor usikre pensjonsutgifter og rentenivået er fortsatt
høyt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
har foreslått å innlemme midlene som har vært knyttet til opptrappingsplanen
for psykisk helse i rammeoverføringene til kommunene. Dette
medlem er ikke enig i dette, og viser til omtalen av dette under
kapittel 3.2.15. Dette medlem viser også til at Kristelig
Folkeparti ønsker å opprettholde satsingen på samlivskurs som et
øremerket tilskudd, og vil trekke dette ut av kommunerammen. Kommunenes samlede
inntekter påvirkes ikke av denne omposteringen.
Dette medlem viser til omtalen
av Kristelig Folkepartis omprioritering mellom økt timetall og voksentetthet
i skolen under rammeområde 16, og vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i sin styringsdialog med
kommunene legge til rette for at de midler som i 2009 er tenkt benyttet
til 5 flere uketimer innført høsten 2008 og 2 flere uketimer som
innføres høsten 2009, kan omprioriteres med henholdsvis 500 mill. kroner
til å ansette 1000 flere lærere og 200 mill. kroner til å ansette
flere yrkesgrupper på ungdomstrinnet som rådgivere, helsesøstre
og miljøarbeidere."
Dette medlem foreslår at bevilgningen
under rammeområde 18 settes til 68 917,0 mill. kroner, som er 3 581,1
mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
71 358 080 000 kroner under rammeområde 18, som er 1 140 000 000
kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
De fleste av Venstres endringsforslag under
rammeområde 18 er knyttet til et annet syn på utfordringene, og
dermed en annen prioritering enn Regjeringens, når det gjelder grunn-
og videregående skole.
Dette medlem er ikke nødvendigvis
prinsipielt mot å utvide timetallet i grunnskolen, men mener dette
blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte lærere.
Etter dette medlems mening er mangelen på lærere
den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner
en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig
på alvor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen
for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 550 mill. kroner til å styrke videreutdanning og
rekruttering av lærere, og om lag 125 mill. kroner på øvrige tiltak
i grunn- og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene
på å utvide timetallet i grunnskolen.
Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet
foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen
60 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige
organisasjoner – utover Regjeringens forslag, jf. forslag under
rammeområdene 3 og 13.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative budsjett for 2009 innfører en ordning med behovsprøvd
stipend for læremidler i den videregående skolen med en kostnadsramme
på 183,5 mill. kroner, som erstatning for Regjeringens opplegg med gratis/lån
av læremidler i videregående skole og et mindre ikke-behovsprøvd
utstyrsstipend for alle. Dette vil være en langt mer målrettet ordning
som treffer dem som trenger det. I Venstres opplegg vil elever i
videregående skole kunne motta inntil 600 kroner pr. måned i stipend
til læremidler.
Dette medlem går videre imot
Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2009. Dette medlem mener at
det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og
hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet
ved å innføre innfører full mva. på brus og sterkt sukkerholdige
drikkevarer, og samtidig innfører lav merverdiavgiftssats for frukt
og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele
befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk
grep.
Dette medlem støtter Regjeringens
løfte i Soria Moria-erklæringen om å innføre en ordning med ungdomskort
på all offentlig kollektivtransport som innebærer 50 pst. rabatt
på prisene, men beklager at Regjeringen heller ikke på dette område
innfrir sine egne løfter. Dette medlem viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å innføre en ordning
med 50 pst. rabatt for ungdom, noe som medfører en økt bevilgning
til fylkeskommunene med 28 mill. kroner.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 72 498 080 000 | 72 498 080 000 | 73 825 626 000 | 72 314 080 000 | 68 916 980 000 | 71 358 080 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1 Tl. nr.
1–5 | | 0 | 1 327 546 000 | -184 000 000 | -3 581 100 000 | -1 140 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1–5 (2008-2009) |
Utgifter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) |
2309 | Tilfeldige utgifter | 13 188 074 |
| Sum utgifter
rammeområde 19 | 13 188 074 |
Inntekter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige inntekter | 535 233 |
| Sum inntekter
rammeområde 19 | 535 233 |
| Sum netto
rammeområde 19 | 12 652 841 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader i kapittel 2 og under rammeområda 3, 4,
5, 7, 11, 12, 13, 15 og 16 og foreslår ein reduksjon i avsette midlar til
rammeområde 19 med 100 mill. kroner i forhold til forslaget frå
Regjeringa.
Fleirtalet foreslår på denne
bakgrunnen at rammeområde 19 blir redusert med 100 mill. kroner frå
12 652 841 000 kroner til 12 552 841 000 kroner, samanlikna med
forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 19 settes til 12 748 324 000 kroner, en økning på 95 483 000 kroner
i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til Regjeringens tilleggsproposisjoner nr. 1–5 til statsbudsjettet
hvor Regjeringen justerer disse mot Ramme 19 Tilfeldige inntekter
og utgifter. Disse medlemmer støtter ikke alle Regjeringens
justeringer i tilleggsproposisjonene, blant annet ikke konsesjonsavgift
for fiskeoppdrett. Disse medlemmer foreslår å motpostere
endringene mot ymseposten, og forutsetter at inndekning kan finnes
innenfor denne rammen.
Disse medlemmer mener ligningsmyndighetenes
maktforhold i forhold til skatteyter i mange tilfeller fører til
en urimelig situasjon for skatteyter. Flere skjønnsligningssaker
har vært groteske eksempler på dette. Disse medlemmer ønsker
derfor en gjennomgang på dette området.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå ligningsmyndighetenes
saksbehandlingsrutiner i forbindelse med skjønnsligning, og legge
frem forslag om at bevisbyrden i skjønnsligningssaker legges på
ligningskontorene, og ikke på skattyter."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 19 settes
til 11 852 841 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 800 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener videre
at innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II i
sitt siste i budsjettopplegg foreslo å innføre en ordning med nøytral
moms i statsforvaltningen.
Bare de siste ukene er det framlagt rapporter
om at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner dersom private bedrifter
får lov til å konkurrere om ikke-medisinske tjenester som renhold,
snømåking og matlaging ved de tre største sykehusene i Oslo. En forutsetning
for at en slik konkurranse om ikke-medisinske tjenester skal finne
sted, er at det innføres en ordning med moms-nøytrale innkjøp i
staten.
Disse medlemmer viser til Høyre
i sitt alternative budsjett foreslår flere tiltak og reformer som kan
lede til innsparinger for det offentlige. Der kan nevnes særlig
effektivisering i helseforetakene, nøytral moms i staten og modernisert
bygg- og eiendomsforvaltning.
Disse medlemmer foreslår å budsjettere
innsparingene her under Tilfeldige utgifter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at regjeringspartiene på Stortinget foreslår å redusere rammeområde
19 med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse
medlemmer foreslår tilsvarende reduksjon, jf. merknad under
pkt. 2.1.2 over.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti gir sin tilslutning til flertallets forslag om
å redusere bevilgningen under rammeområde 19 med 100 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, til 12 552,8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
11 744 841 000 kroner under rammeområde 19, som er 908 000 000 kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til forslag
om å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 208
mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde
11. Dette medlem viser i tillegg til at det i de
siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den
offentlige forvaltningen, så også i forslaget for 2009. Effekten
av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak
av lønnsposter, er anslagsvis 2 mrd. kroner. På denne bakgrunn foreslår dette
medlem en generell innsparingsfullmakt i statsbudsjettets
driftsutgifter på 200,0 mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at
regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre
en ordning med nøytral moms i statsforvaltningen.
Bare de siste ukene er det framlagt rapporter
om at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner dersom private bedrifter
får lov til å konkurrere om ikke-medisinske tjenester som renhold,
snømåking og matlaging ved de tre største sykehusene i Oslo, og
at A-hus mener at det er et innsparingspotensiale i antall liggedøgn
på 25 mill. årlig bare de ansatte blir flinkere til å vaske hendene.
En forutsetning for at en slik konkurranse om ikke-medisinske tjenester
skal finne sted er at det innføres en ordning med momsnøytrale innkjøp
i staten.
Dette medlem legger derfor opp
til et samlet innsparingspotensiale på 400 mill. kroner ved å innføre
en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten og bedre samordning
mellom helseregionene. En slik innsparing foreslås teknisk plassert
under kap. 2309.01 Tilfeldige utgifter.
Dette medlem viser videre til
at regjeringspartiene foreslår en reduksjon på 100 mill. kroner, fordelt
på en rekke mindre økning i utgiftspostene på typiske lokale markeringssaker. Dette
medlem viser i så måte til alternativ bruk av disse midlene
til næringsrettet forskning og tiltak mot fattigdom beskrevet under
pkt. 2.1.2 i denne innstilling.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1-5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 12 652 841 000 | 12 552 841 000 | 12 748 324 000 | 11 852 841 000 | 12 552 841 000 | 11 744 841 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-5 | | -100 000 000 | 95 483 000 | -800 000 000 | -100 000 000 | -908 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 (2008–2009) |
Inntekter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) |
5460 | Garanti-instituttet for eksportkreditt
| 591 600 |
| Sum utgifter
rammeområde 20 | 0 |
| Sum inntekter
rammeområde 20 | 591 600 |
| Sum netto
rammeområde 20 | -591 600 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 20 settes til 591 600 000 kroner, som er det samme som
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre slutter seg
til forslaget fra Regjeringen.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | -591 600 000 | -591 600 000 | -591 600 000 | -591 600 000 | -591 600 000 | -591 600 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1–5 | | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 (2008–2009) |
Utgifter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
1600 | Finansdepartementet
| 323 200 |
1602 | Kredittilsynet
| 247 300 |
1605 | Senter for statlig
økonomistyring | 300 000 |
1608 | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | 20 700 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten
| 1 313 300 |
1618 | Skatteetaten | 4 360 700 |
1620 | Statistisk sentralbyrå
| 655 700 |
1632 | Kompensasjon for
merverdiavgift | 15 140 000 |
1634 | Statens innkrevingssentral
| 249 800 |
1637 | EU-opplysning
| 4 500 |
1638 | Kjøp av klimakvoter
| 731 400 |
1650 | Statsgjeld, renter mv. | 20 497 800 |
| Sum utgifter
rammeområde 21 | 43 844 400 |
Inntekter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
4600 | Finansdepartementet
| 12 300 |
4602 | Kredittilsynet
| 1 800 |
4605 | Senter for statlig
økonomistyring | 36 900 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten
| 270 300 |
4618 | Skatteetaten | 104 100 |
4620 | Statistisk sentralbyrå
| 186 800 |
4634 | Statens innkrevingssentral
| 1 656 500 |
4638 | Salg av klimakvoter
| 2 565 000 |
5491 | Avskrivning på
statens kapital i statens forretningsdrift | 652 562 |
5603 | Renter av statens
kapital i statens forretningsdrift | 55 822 |
5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | 9 290 800 |
| Sum inntekter
rammeområde 21 | 14 832 884 |
| Sum netto
rammeområde 21 | 29 011 516 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 21 settes til 28 416 059 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på 595 457 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere
driftsutgiftene til finansadministrasjon, og mener det er rom for
å hente ut effektiviseringsgevinster. I mange tilfeller er systemene
konstruert tungvint og irrasjonelt, noe som koster både næringslivet
og det offentlige store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
arveavgiften, og ønsker derfor ikke å bevilge midler til et nytt
system for arveavgift til Skatteetaten. Disse medlemmer foreslår
også tollreduksjoner som vil redusere arbeidsmengden i Toll- og
avgiftsetaten.
Disse medlemmer foreslår også
som et ledd i å avvikle Senter for statlig økonomistyring (SSØ) langt
lavere bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener
statlige virksomheter heller kan anskaffe økonomistyringssystemer
fra det private næringsliv fremfor at dette skal gå igjennom SSØ.
Disse medlemmer mener det skal
svært gode grunner til at utgiftene til offentlig administrasjon skal
øke utover lønns- og kostnadsutviklingen. Disse medlemmer registrerer
videre at Regjeringen over år begrunner sine kostnadsøkninger ut
i fra behovet for mer effektive datasystemer. Slike påståtte effektiviseringsgevinster
har imidlertid ikke blitt synliggjort de påfølgende budsjettårene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 21 settes
til 28 921 516 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 90 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett gjennomgående har redusert veksten
i utgifter til offentlig administrasjon. Disse medlemmer understreker
at Høyre også i år foreslår å styrke Kredittilsynet, for å bedre
tilsyn og kontroll med kreditt- og finansinstitusjonene i markedet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til de store forventningene som finanskrisen
har skapt til økt tilsyn med finansinstitusjoner fra Kredittilsynets
side. Dette medlem mener at et topp kvalifisert og
effektivt tilsyn er en nødvendig forutsetning for at finansmarkedet
skal fungere som forutsatt og utføre sin avgjørende funksjon som
kanal for kapital til og mellom aktørene i næringslivet. Dette
medlem mener at Kredittilsynet må styrkes med mer enn bare
tillitserklæringer, og ønsker å bevilge 5 mill. kroner ekstra til
dette formålet.
Dette medlem viser også til at
driftssituasjonen i Skatteetaten er svært presset, noe som kan få potensielt
svært negative konsekvenser for skatteinnkrevingen. Innbetalt skatt
er selve livsnerven i finansieringen av det norske velferdssamfunnet.
På dette grunnlag ønsker dette medlem å bevilge 15
mill. kroner ekstra til å styrke Skatteetaten. Av forsiktighetsgrunner
har dette medlem ikke budsjettert med at dette medfører
økte skatteinntekter til staten.
Dette medlem foreslår at rammesummen
på rammeområde 21 settes til 29 031,5 mill. kroner, som er 20 mill.
kroner over Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
28 704 016 000 kroner under rammeområde 21, som er 307 500 000 kroner
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2
-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale
klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene
kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten
av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas
nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet
for 2007 og for 2008 har vært kritisk til Regjeringens budsjettering
når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt vært budsjettert
med kjøp for over 600 mill. kroner i 2007 og 2008, mens det samlet
kun er kjøpt faktiske kvoter for under 1 mill. kroner; 873 000 kroner.
Dette medlem mener at Regjeringen
fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås
å sette av 715 mill. kroner til dette i 2009. Basert på tidligere
erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter Regjeringen vurderer
tvilsomt blir godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, foreslår dette
medlem at posten reduseres med 307,5 mill. kroner.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 29 011 516 000 | 29 011 516 000 | 28 416 059 000 | 28 921 516 000 | 29 031 516 000 | 28 704 016 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-5 | | 0 | -595 457 000 | -90 000 000 | 20 000 000 | -307 500 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 (2008–2009) |
Inntekter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
5501 | Skatter på formue
og inntekt | 187 100 000 |
5506 | Avgift av arv
og gaver | 2 200 000 |
5507 | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | 252 600 000 |
5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 2 400 000 |
5511 | Tollinntekter
| 2 313 000 |
5521 | Merverdiavgift
| 205 000 000 |
5526 | Avgift på alkohol
| 11 474 000 |
5531 | Avgift på tobakkvarer
| 7 618 000 |
5536 | Avgift på motorvogner
mv. | 45 903 000 |
5537 | Avgifter på båter
mv. | 351 000 |
5541 | Avgift på elektrisk
kraft | 6 574 000 |
5542 | Avgift på mineralolje
mv. | 1 360 000 |
5543 | Miljøavgift på
mineralske produkter mv. | 4 740 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 715 000 |
5547 | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | 5 000 |
5548 | Miljøavgift på
klimagasser | 270 000 |
5549 | Avgift på utslipp
av NOx | 50 000 |
5555 | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer | 1 150 000 |
5556 | Produktavgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 686 000 |
5557 | Avgift på sukker
| 196 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje
| 1 286 000 |
5565 | Dokumentavgift
| 6 390 000 |
5568 | Sektoravgifter
under Kultur- og kirkedepartementet | 42 796 |
5572 | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | 181 828 |
5574 | Sektoravgifter
under Nærings- og handelsdepartementet | 1 200 |
5578 | Sektoravgifter
under Miljøverndepartementet | 11 425 |
5580 | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | 245 500 |
5582 | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | 6 500 |
5583 | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | 203 200 |
5700 | Folketrygdens inntekter | 214 900 000 |
| Sum utgifter
rammeområde 22 | 0 |
| Sum inntekter
rammeområde 22 | 956 973 449 |
| Sum netto
rammeområde 22 | -956 973 449 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 22 settes til ‑928 580 249 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på 28 393 200 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2008–2009) og Innst. O. nr. 1 (2008–2009) for en nærmere
gjennomgang av Fremskrittspartiets prioriteringer innen rammeområde
22 (Skatter og avgifter).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 22 settes
til ‑952 197 749 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 4 775 700 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Høyres
merknader til Rammeområde 22 Skatter og avgifter under kapittel
4 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til presentasjonen av Kristelig Folkepartis
alternative skatte- og avgiftsopplegg i avsnitt 2.1.2 over, et samlet
opplegg som medfører en bokført skatte- og avgiftslettelse på 313,8
mill. kroner. Dette medlem viser også til forslag
om å fjerne avkorting av pensjon mot inntekt for 69–70-åringer, samt
forslaget om å gi et flatt skattefradrag til alle mellom 62 og 67
år som ikke mottar trygde eller pensjonsinntekter. Disse forslagene
vil bidra til å øke arbeidstilbudet, noe som gir grunnlag for å
øke anslaget på skatteinntekter med 72,5 mill. kroner samlet.
På den bakgrunn vil dette medlem foreslå
at inntektsbevilgningen under rammeområde 22 settes til ‑956 732,1
mill. kroner, noe som innebærer en redusert skatteinnbetaling på
241,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde
22 settes til ‑956 097 449 000 kroner, noe som er en reduksjon på
876 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem er skuffet over
at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging
av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning, men
heller fortsetter med en sympolpolitikk om å "ta de rike". Konsekvensen
av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap
i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte,
private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise
og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken
vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i
ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder
som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig
omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring, at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret og den omtalte finanskrisen tilsier en langt mer offensiv omlegging
enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter. Dette
medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig
adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative
budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 3 mrd.
kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og
omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner
slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens
skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 6 mrd. kroner,
med en netto skatte- og avgiftslette på 876 mill. kroner. Bl.a.
foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning
i minstefradrag. Det foreslås økt bunnfradrag i formuesskatten,
styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet,
styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig
næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes,
at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig
investering i ny næringsvirksomhet, og dette medlem går
mot alle Regjeringens forslag til målrettede skatteskjerpelser for
næringslivet. På den annen side foreslås det en rekke økninger i
avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd
i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper
av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på 5 000 kroner for arbeidstakere mellom
62 og 67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister.
Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon
mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette
medlem at det ikke blir lav moms på frukt og grønt (8 pst.),
mens det blir full merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt
sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.
Som et ledd i en slik omlegging støtter ikke dette medlem Regjeringens
forslag til kraftig økning i avgiftene på alkoholholdige drikkevarer.
En økt merverdiavgiftssats er etter dette medlems syn
et bedre virkemiddel. Dette medlem viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) og Innst. O. nr. 1 (2008-2009)
for en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag til
endringer i skatte- og avgiftsopplegget.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | -956 973 449 000 | -956 973 449 000 | -928 580 249 000 | -952 197 749 000 | -956 732 149 000 | -956 097 449 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1 Tl.
nr. 1–5 | | 0 | 28 393 200 000 | 4 775 700 000 | 241 300 000 | 876 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr. 1 (2008–2009) |
Inntekter
rammeområde 23 (i hele tusen kroner) |
5611 | Aksjer i NSB AS
| 221 000 |
5616 | Aksjeutbytte i
Kommunalbanken AS | 35 000 |
5625 | Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge | 579 000 |
5630 | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | 8 700 |
5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet
| 56 802 |
5651 | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og matdepartementet | 950 |
5652 | Innskuddskapital
i Statskog SF | 5 000 |
5656 | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | 17 184 000 |
5680 | Innskuddskapital
i Statnett SF | 595 000 |
5685 | Aksjer i StatoilHydro
ASA | 16 940 000 |
5692 | Utbytte av statens kapital
i Den nordiske investeringsbank | 36 800 |
| Sum utgifter
rammeområde 23 | 0 |
| Sum inntekter
rammeområde 23 | 35 662 252 |
| Sum netto
rammeområde 23 | -35 662 252 |
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 23 settes til ‑33 602 252 000 kroner, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på 2 060 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener statseide
selskaper ikke må bli gjenstand for så store utbytter at det går ut
over investeringsevnen. Disse medlemmer foreslår
derfor en reduksjon i Regjeringens foreslåtte utbytte fra Entra.
I tillegg ønsker disse medlemmer at det ikke tas
utbytte fra DnB NOR, og vil at staten som eier på generalforsamlingen
foreslår at utbytte ikke tas. Dermed budsjetterer disse medlemmer heller
ikke med utbytte fra DnB NOR. Det vises i den sammenheng til disse
medlemmers merknader og forslag fremmet i Innst. S. nr.
12 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 23 settes
til ‑35 942 252 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 280 000 000 kroner.
Disse medlemmer foreslår å ta
ut utbytte fra selskapene NSB (80 pst.), Vinmonopolet AS (75 pst.),
Flytoget AS (75 pst.) og Statkraft SF (40 pst.), hvilket innebærer
en forsiktig økning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at utbytte fra Flytoget AS bør budsjetteres
med 75 pst. av resultatet, i tråd med de generelle retningslinjene
for statlig utbyttepolitikk.
Dette medlem viser til omtalen
i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet av hvordan
utbyttet fra Statkraft er fastsatt for 2009. Regjeringen har valgt
å trekke inn 2,5 mrd. kroner i utbytte av et engangsoverskudd på
18 mrd. kroner knyttet til en bytteavtale med E.ON, og opplyser samtidig
at salgsgevinsten i realiteten er en akkumulert opptjening fra tidligere
år. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå en
svært forsiktig oppjustering av utbyttekravet fra Statkraft i 2009,
og foreslår at dette økes med 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Dette medlem foreslår at inntektene
under rammeområde 23 økes med 282,5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag, til ‑35 944,75 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde
23 settes til -35 964 252 000 kroner, noe som er en økning på 302 000
000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem legger til grunn
at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Argentum, Statkraft
og Flytoget enn det Regjeringen legger opp til. Samlet foreslår dette
medlem derfor økt utbytte på til sammen 302 mill. kroner.
| St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | -35 662 252 000 | -35 662 252 000 | -33 602 252 000 | -35 942 252 000 | -35 944 752 000 | -35 964 252 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1–5 | | 0 | 2 060 000 000 | -280 000 000 | -282 500 000 | -302 000 000 |
Komité | Nr. | | St.prp. nr. 1 med Tillegg 1–5 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 12 657 809 | 12 657 809 (0) | 11 311 561 (-1 346 248) | 11 580 809 (-1 077 000) | 12 655 309 (-2 500) | 12 433 609 (-224 200) |
Familie- og kulturkomiteen | 2 | Familie og forbruker | 59 088 476 | 59 088 476 (0) | 59 101 271 (+12 795) | 58 577 476 (-511 000) | 59 321 676 (+233 200) | 58 961 076 (-127 400) |
| 3 | Kultur | 5 884 386 | 5 892 386 (+8 000) | 4 942 783 (-941 603) | 5 747 386 (-137 000) | 5 902 386 (+18 000) | 6 022 586 (+138 200) |
Utenrikskomiteen | 4 | Utenriks | 30 851 810 | 30 862 260 (+10 450) | 19 882 706 (-10 969 104) | 30 291 810 (-560 000) | 31 164 810 (+313 000) | 30 839 210 (-12 600) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 16 047 716 | 16 064 216 (+16 500) | 16 973 716 (+926 000) | 16 246 716 (+199 000) | 16 181 216 (+133 500) | 16 052 716 (+5 000) |
Kommunal- og forvaltningskomiteen | 6 | Innvandring, regional utvikling
og bolig | 12 014 681 | 12 014 681 (0) | 10 030 730 (-1 983 951) | 11 032 981 (-981 700) | 14 854 981 (+2 840 300) | 12 024 431 (+9 750) |
Arbeids- og sosialkomiteen | 7 | Arbeid og sosial | 262 061 013 | 262 075 013 (+14 000) | 261 137 961 (-923 052) | 261 737 013 (-324 000) | 262 133 113 (+72 100) | 262 064 713 (+3 700) |
Forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 33 080 122 | 33 080 122 (0) | 35 165 122 (+2 085 000) | 33 580 122 (+500 000) | 33 080 122 (0) | 33 002 122 (-78 000) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 429 357 | 4 429 357 (0) | 4 471 257 (+41 900) | 4 098 357 (-331 000) | 3 853 357 (-576 000) | 3 301 557 (-1 127 800) |
| 10 | Fiskeri | 707 851 | 707 851 (0) | 501 331 (-206 520) | 702 851 (-5 000) | 707 851 (0) | 707 851 (0) |
| 11 | Landbruk | 13 695 799 | 13 696 799 (+1 000) | 7 388 995 (-6 306 804) | 11 665 799 (-2 030 000) | 13 695 799 (0) | 13 589 399 (-106 400) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -119 047 266 | -119 042 266 (+5 000) | -119 987 666 (-940 400) | -119 017 266 (+30 000) | -119 117 266 (-70 000) | -119 170 266 (-123 000) |
| 13 | Miljø | 3 652 843 | 3 657 843 (+5 000) | 3 441 843 (-211 000) | 3 528 843 (-124 000) | 3 697 343 (+44 500) | 3 772 974 (+120 131) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 495 791 | 1 495 791 (0) | 1 465 791 (-30 000) | 1 465 791 (-30 000) | 1 495 791 (0) | 1 483 491 (-12 300) |
Helse- og omsorgskomiteen | 15 | Helse | 128 979 744 | 128 986 244 (+6 500) | 134 481 416 (+5 501 672) | 129 209 744 (+230 000) | 132 552 244 (+3 572 500) | 129 555 744 (+576 000) |
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen | 16 | Kirke, utdanning og forskning | 39 205 395 | 39 238 945 (+33 550) | 40 030 617 (+825 222) | 39 956 395 (+751 000) | 39 527 895 (+322 500) | 40 946 295 (+1 740 900) |
Transport- og kommunikasjonskomiteen | 17 | Transport og kommunikasjon | 28 069 337 | 28 069 337 (0) | 33 197 977 (+5 128 640) | 29 048 337 (+979 000) | 29 069 337 (+1 000 000) | 29 047 337 (+978 000) |
Finanskomiteen | 18 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 72 498 080 | 72 498 080 (0) | 73 825 626 (+1 327 546) | 72 314 080 (-184 000) | 68 916 980 (-3 581 100) | 71 358 080 (-1 140 000) |
| 19 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 12 652 841 | 12 552 841 (-100 000) | 12 748 324 (+95 483) | 11 852 841 (-800 000) | 12 552 841 (-100 000) | 11 744 841 (-908 000) |
| 20 | Eksportkreditt | -591 600 | -591 600 (0) | -591 600 (0) | -591 600 (0) | -591 600 (0) | -591 600 (0) |
| 21 | Finansadministrasjon mv. | 29 011 516 | 29 011 516 (0) | 28 416 059 (-595 457) | 28 921 516 (-90 000) | 29 031 516 (+20 000) | 28 704 016 (-307 500) |
| 22 | Skatter og avgifter | -956 973 449 | -956 973 449 (0) | -928 580 249 (+28 393 200) | -952 197 749 (+4 775 700) | -956 732 149 (+241 300) | -956 097 449 (+876 000) |
| 23 | Utbytte | -35 662 252 | -35 662 252 (0) | -33 602 252 (+2 060 000) | -35 942 252 (-280 000) | -35 944 752 (-282 500) | -35 964 252 (-302 000) |
| | Sum før lånetransaksjoner og overføring
til og fra Statens pensjonsfond - Utland | -346 190 000 | -346 190 000 (0) | -324 246 681 (+21 943 319) | -346 190 000 (0) | -341 991 200 (+4 198 800) | -346 211 519 (-21 519) |
I sammenheng med budsjettet for 2009 foreslås det
bestillings- og tilsagnsfullmakter for i alt 42 804 mill. kroner,
mot 45 200 mill. kroner i 2008.
Forslagene til bestillingsfullmakter utgjør
i alt 27 981 mill. kroner, mot 34 714 mill. kroner i 2008. Under
Forsvarsdepartementet er det foreslått bestillingsfullmakter på
26 735 mill. kroner, mot 33 695 mill. kroner i 2008. Det fremmes
forslag om tilsagnsfullmakter på i alt 14 823 mill. kroner, mot
10 487 mill. kroner i 2008. Utover fullmaktene i tabell 4.1 nedenfor
(tabell 6.1 i proposisjonen), eksisterer det enkelte tilsagnsfullmakter
uten en beløpsramme, for eksempel en fullmakt som hjemler at Statens
lånekasse for utdanning kan gi tilsagn om støtte for vårhalvåret
2010 etter de samme satser som for høsthalvåret 2009.
Tabell 4.1 Oversikt over
bestillingsfullmakter og tilsagnsfullmakter
| | | | 1 000 kroner |
Kap. | Post | Betegnelse | Bestillings-fullmakter | Tilsagns-
fullmakter |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner: | | |
| 72 | EØS-finansieringsordningen
| | 3 400 000 |
| 73 | Den norske finansieringsordningen
| | 2 700 000 |
| 74 | Bilaterale samarbeidsprogram
med Bulgaria og Romania | | 350 000 |
118 | | Nordområdetiltak
mv.: | | |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland | | 188 000 |
161 | | Næringsutvikling: | | |
| 70 | Næringsutvikling
| | 550 000 |
166 | | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | | |
| 73 | Klima- og skogsatsing
| | 1 500 000 |
220 | | Utdanningsdirektoratet: | | |
| 70 | Tilskudd til læremidler
mv. | | 20 000 |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen: | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 120 000 |
270 | | Studier i utlandet
og sosiale formål for elever og studenter: | | |
| 75 | Tilskudd til bygging
av studentboliger | | 220 800 |
285 | | Norges forskningsråd: | | |
| 52 | Forskningsformål | | 37 500 |
320 | | Allmenne kulturformål
| | |
| 73 | Nasjonale kulturbygg
| | 647 800 |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom: | | |
| 50 | Kunst i offentlige
rom | | 13 000 |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten: | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 40 000 | |
551 | | Regional utvikling
og nyskaping: | | |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling, kompensasjon for
økt arbeidsgiveravgift | | 100 000 |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak: | | |
| 75 | Boligtilskudd
til etablering, tilpasning og utleieboliger | | 204 300 |
| 78 | Kompetansetilskudd
| | 86 400 |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | | |
| 64 | Investeringstilskudd
| | 642 600 |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak: | | |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere
| | 2 606 150 |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt: | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 180 000 | |
761 | | Tilskudd forvaltet
av Helsedirektoratet: | | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester
| | 1 000 |
920 | | Norges forskningsråd: | | |
| 50 | Tilskudd | | 107 500 |
1062 | | Kystverket: | | |
| 30 | Nyanlegg og større
vedlikehold | 287 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 000 | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg
| | 20 000 |
1148 | | Naturskade – erstatninger
og sikring: | | |
| 71 | Naturskade, erstatninger
| | 27 200 |
1350 | | Jernbaneverket: | | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold
og investeringer | 700 000 | |
1380 | | Post- og teletilsynet: | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 000 | |
1400 | | Miljøverndepartementet: | | |
| 78 | Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola | | 218 500 |
1426 | | Statens naturoppsyn: | | |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 6 500 | |
1427 | | Direktoratet for
naturforvaltning: | | |
| 30 | Statlige erverv,
båndlegging av friluftsområder | | 80 000 |
| 32 | Statlige erverv,
fylkesvise verneplaner | | 34 700 |
| 34 | Statlige erverv,
nasjonalparker | | 185 000 |
| 35 | Statlige erverv,
nytt skogvern | | 140 000 |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre
| | 2 000 |
| 79 | Kompensasjon ved
flytting av oppdrettsanlegg | | 6 750 |
1429 | | Riksantikvaren: | | |
| 72 | Vern og sikring
av fredete og verneverdige kulturminner og
kulturmiljøer | | 35 000 |
| 73 | Brannsikring og
beredskapstiltak | | 2 000 |
| 74 | Fartøyvern | | 8 000 |
| 77 | Verdiskapingsprogram
på kulturminneområdet | | 2 000 |
1441 | | Statens forurensningstilsyn: | | |
| 39 | Oppryddingstiltak
| 25 000 | |
1700 | | Forsvarsdepartementet: | | |
| 73 | Forskning og utvikling
| | 14 000 |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarsstaben: | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 80 000 | |
1731 | | Hæren: | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 900 000 | |
1732 | | Sjøforsvaret: | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 800 000 | |
1733 | | Luftforsvaret: | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 1 440 000 | |
1734 | | Heimevernet: | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 150 000 | |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon: | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 300 000 | |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg: | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 125 000 | |
| 44 | Fellesfinansierte
bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel | 150 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 20 000 000 | |
| 48 | Fellesfinansierte
bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel | 350 000 | |
| 75 | Fellesfinansierte
bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram
for sikkerhet | 100 000 | |
1790 | | Kystvakten: | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 2 200 000 | |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten: | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 90 000 | |
1792 | | Norske styrker
i utlandet: | | |
| 1 | Driftsutgifter
| 50 000 | |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon: | | |
| 50 | Overføring til
Energifondet | | 400 000 |
| 74 | Naturgass | | 20 000 |
1830 | | Forskning: | | |
| 50 | Norges forskningsråd
| | 33 000 |
2421 | | Innovasjon Norge: | | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter
| | 100 000 |
Kilde: Finansdepartementet
For 2009 bes det om fullmakt til å gi nye garantier
innenfor følgende totale garantirammer under disse ordningene:
Utenriksdepartementet | |
Import fra utviklingsland
| 50 mill. kroner |
Nærings-
og handelsdepartementet | |
Innovasjon Norge
| 180 mill. kroner |
GIEK | |
Alminnelig garantiordning
| 60 000 mill. kroner |
Eksport/investering
i utviklingsland | 2 100 mill. kroner |
Byggelån innenfor
skipsbyggingsindustrien | 5 000 mill. kroner |
Finansdepartementet | |
Den nordiske investeringsbank | |
Grunnkapital til
Den nordiske investeringsbank | 716 mill. euro |
Prosjektinvesteringslån
| 341 mill. euro |
Miljølån | 63,5 mill. euro |
Olje-
og energidepartementet | |
Gassco AS | 1 000 mill. kroner |
Kilde: Finansdepartementet
Det vises for øvrig til spesifisert oversikt
over statens garantiansvar og utbetalinger i 2007 i St.meld. nr.
3 (2007–2008) Statsrekneskapen for 2007, vedlegg 4.
Økonomireglementet for staten med tilhørende utfyllende
bestemmelser fastsetter normalvilkår for statlige garantier. Normalvilkårene
er basert på tidligere generelle behandlinger i Stortinget av garantisaker,
senest på grunnlag av Dokument nr. 3:6 (1995–1996), jf. Innst. S.
nr. 218 (1995–1996). Stortinget har imidlertid akseptert unntak
fra normalvilkårene for flere av de eksisterende ordningene. Det
forutsettes at de tidligere godtatte unntakene kan legges til grunn
også for garantier som gis i 2009. De nærmere vilkårene for de enkelte
garantiordningene er for øvrig omtalt i departementenes fagproposisjoner.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at det var stor oppslutning blant landets
lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektet mellom regjeringen Bondevik
II og KS prosjektet "Fremtidens kommunestruktur". Et flertall av
deltakerne mente at det var behov for endringer i kommunestrukturen
og mange kommuner var inne i positive prosesser for å finne frem
til gode lokale løsninger. Dette arbeidet har stoppet opp etter
regjeringsskiftet. Kommuner som mener dagens struktur er et problem for
å løse de oppgavene de har overfor sine innbyggere, opplever at
det ikke er noen drahjelp fra sentrale myndigheter for å sette denne
problemstillingen på dagsorden. Tvert imot har Regjeringen fjernet
de stimuleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å få til positive
og frivillige prosesser. For igjen å få satt fokus på de utfordringene
dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåing,
vil disse medlemmer foreslå å avsette 150 mill. kroner
på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i tilsagnsfullmakt
til dette formålet. Pengene skal kunne gis til kommuner som frivillig
slår seg sammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak som kan
oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing. Det kan
f.eks. være veier og broer som fører til at kommunene knyttes bedre
sammen, bredbåndsutbygging eller etablering av servicekontorer som
sikrer nærhet til de viktige kommunale tjenestene.
Disse medlemmer viser til forslag
om endring av tilsagnsfullmakt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009),
rammeområde 18.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt forslag i denne
budsjettinnstillingen om å øke tilsagnsrammen for ombygging/nybygging
av sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2009, slik at det gis rom
for 3 000 nye plasser. Dette medlem viser også til
forslaget om å øke investeringsrammene i låneordningene for skolebygg/svømmehaller
og kirker med henholdsvis 2 og 8,8 mrd. kroner. Forslag om endring
av tilsagnsfullmakt og investeringsrammer på disse områdene vil
bli fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009) fra kommunal-
og forvaltningskomiteen.
Anslag på regnskap til utgiftsbevilgninger i
statsbudsjettet for 2008 utgjør 1 278,3 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner
og overføringer til Statens pensjonsfond – Utland. Dette er 129,5
mrd. kroner høyere enn det budsjettet som Stortinget vedtok i fjor høst.
Hovedårsaken til økningen er høyere anslag på overføringer til Statens
pensjonsfond – Utland, jf. nærmere omtale i pkt. 7.1.4 i proposisjonen.
Utenom utgifter til petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner
og overføring til Statens pensjonsfond - Utland anslås utgiftene
9,0 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Dette skyldes i stor
grad tilleggsbevilgninger som ble vedtatt i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2008 på 6,0 mrd. kroner. Merutgiftene som ble vedtatt
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008, var i hovedsak
knyttet til økte pensjonsutgifter i helseforetakene, merutgifter
i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjøret våren 2008 bl.a. som
følge av at anslaget for lønnsveksten fra 2007 til 2008 ble anslått
høyere i Revidert nasjonalbudsjett 2008 enn i Nasjonalbudsjett 2008,
og økte utgifter til momskompensasjon til kommunene. I anslag på
regnskap for 2008 er det nå innarbeidet en forventet ytterligere
økning i utgiftene på 2 mrd. kroner. Dette skyldes flere forhold,
men særlig anslås utgiftene til momskompensasjonsordningene for kommunene
og frivillige organisasjoner høyere enn lagt til grunn for bevilgningsvedtaket
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008. Videre anslås nå
utgiftene til de regelstyrte stønadsordningene i folketrygden noe
høyere enn tidligere lagt til grunn, og Regjeringen har i St.prp.
nr. 80 (2007–2008) fremmet forslag om netto økte utgifter som følge
av økt antall asylsøkere. Samlet sett anslås utgiftene med dette
2 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn etter Stortingets behandling
av bevilgningsendringer i første halvår. I tillegg er anslagene
for dagpenger og renteutgifter oppjustert med til sammen 1 mrd.
kroner. Utover dette er det i anslag på regnskap for 2008 lagt til grunn
at tilleggsbevilgninger som fremmes 2. halvår og som isolert sett
bidrar til å svekke budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse
av øvrige utgifter.
I saldert budsjett ble det bevilget 10,8 mrd.
kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen ble økt
med 2,0 mrd. kroner våren 2008, blant annet for å ta høyde for økte
utgifter til reguleringen av pensjoner mv. i folketrygden fra 1. mai
2008. Utgiftene til reguleringen fra 1. mai 2008 ble høyere enn lagt
til grunn for bevilgningen på kap. 2309 i saldert budsjett 2008
som følge av at det ble tatt hensyn til at lønnsveksten fra 2006
til 2007 ble høyere enn antatt ved fastsettelsen av grunnbeløpet
fra 1. mai 2007. I anslag på regnskap er det lagt til grunn at bevilgningene
til lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret mv. dekkes ved reduksjon
av kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret mv.
er gjennomført, og de bevilgningsmessige konsekvensene av disse
oppgjørene er i anslag på regnskap fordelt på en rekke kapitler
og poster. Dette forklarer at nivået på driftsutgiftene er redusert
i forhold til saldert budsjett, ettersom kap. 2309 i sin helhet
er bevilget som driftsutgifter, mens merutgiftene knyttet til trygdeoppgjøret
bidrar til å øke overføringene på statsbudsjettet.
I nysalderingsproposisjonen for 2008, som fremmes
senere i høst vil det bli fremmet forslag om nedsettelse av bevilgningen
på kapittel 2309.
De samlede inntektene på statsbudsjettet for 2008
anslås nå til 1 263,6 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og
overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland. Dette er en økning
på 130 mrd. kroner i forhold til det budsjettet som Stortinget vedtok
i fjor høst. Økningen skyldes i stor grad at anslagene for inntektene
fra petroleumsvirksomheten settes opp med 125,2 mrd. kroner i forhold
til anslaget i saldert budsjett 2008. I tillegg settes anslagene
for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge opp med 29,4
mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte overføringer fra
Statens pensjonsfond – Utland til statsbudsjettet som følge av at
det oljekorrigerte budsjettunderskuddet nå anslås 22,6 mrd. kroner lavere
enn i saldert budsjett.
Inntekter utenom petroleumsinntekter, lånetransaksjoner
og overføring fra Statens pensjonsfond – Utland anslås nå å bli
31,4 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.
Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge
er satt opp med 29,4 mrd. kroner. De reviderte tallene for 2008
er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter
og avgifter hittil i år, samt nye anslag for bl.a. sysselsetting,
etterspørsel og lønns- og prisvekst. Direkte skatter og folketrygdavgifter
er økt med 26,2 mrd. kroner. Inntektene fra merverdiavgiften er
økt med om lag 5,3 mrd. kroner, mens øvrige særavgifter og toll
samlet sett er satt ned med 2,1 mrd. kroner.
Utenom skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er
anslaget for øvrige inntekter økt med 1,9 mrd. kroner. Siden Stortinget
vedtok budsjettet for 2008 i fjor høst har utbyttebetalinger økt
med 3,8 mrd. kroner. Salg av klimakvoter som var planlagt i 2008
utsettes til 2009, og dette reduserer inntektene med 1,0 mrd. kroner
i 2008. I tillegg er renteinntektene er satt ned med 0,7 mrd. kroner.
Tilbakebetalinger mv. av lån forventes nå å
bli 60,9 mrd. kroner, som er 0,2 mrd. kroner høyere enn i saldert
budsjett 2008.
Folketrygdens inntekter og utgifter er medregnet i
statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov, som framkommer
ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens
utgifter, dekkes ved et statstilskudd fastsatt gjennom et eget vedtak.
Ved salderingen av statsbudsjettet for 2008 samtykket Stortinget
i at det anslåtte finansieringsbehovet på 61,8 mrd. kroner ble dekket.
Tilleggsbevilgninger som er vedtatt hittil i
år, øker utgiftene under folketrygden med 6,2 mrd. kroner. For 2. halvår
legges det til grunn en netto økning i bevilgningene på 100 mill.
kroner under folketrygden medregnet utgifter til dagpenger. Folketrygdens inntekter
fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli 9,2 mrd.
kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Folketrygdens finansieringsbehov anslås derfor nå
til 58,7 mrd. kroner. I nysalderingsproposisjonen vil det bli fremmet
forslag til vedtak om folketrygdens finansieringsbehov i 2008 basert
på anslagsendringer mv. gjennom året.
Petroleumsvirksomhetens inntekter fratrukket petroleumsvirksomhetens
utgifter danner netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten.
Inntekts- og utgiftselementene som inngår i petroleumsvirksomhetens
inntekter og utgifter er fastsatt i § 3 i lov om Statens pensjonsfond.
Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av andelen
av investeringer på sokkelen som dekkes av statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og overføringer til
Statens petroleumsforsikringsfond.
Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås
nå til om lag 23,9 mrd. kroner i 2008. Dette er 2,4 mrd. kroner
lavere enn i saldert budsjett. Det er lavere utgifter til investeringer
som bidrar til de reduserte utgiftene, mens økte utbetalinger til
Statens petroleumsforsikringsfond trekker noe i motsatt retning.
Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat,
avskrivninger og renter, og anslås til 184,5 mrd. kroner i 2008.
I saldert budsjett var inntektene fra SDØE anslått til 128,2 mrd.
kroner, noe som innebærer at anslaget er økt med 56,3 mrd. kroner.
Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift
på utvinning, inkludert CO2- og NOx-avgift, samt aksjeutbytte fra
StatoilHydro ASA. Staten har i 2008 mottatt utbytte på om lag 16,9
mrd. kroner fra StatoilHydro ASA. Dette er 1,2 mrd. kroner høyere
enn saldert budsjett. Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten
i 2008 anslås til 247,1 mrd. kroner, medregnet CO2- og NOx -avgift. Anslaget
er 63 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. De økte petroleumsinntektene
skyldes i hovedsak at oljeprisen nå anslås til 585 kroner pr. fat,
mens bevilgningene i saldert budsjett 2008 er basert på en oljeprisforutsetning
på 360 kroner pr. fat.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås
nå til om lag 424,6 mrd. kroner i 2008. Dette er 122,8 mrd. kroner
høyere enn i saldert budsjett 2008.
Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond
– Utland og Statens pensjonsfond - Norge. Statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til
Statens pensjonsfond – Utland. Nettoinntektene fra petroleumsvirksomheten
i 2008 anslås å bli 424,6 mrd. kroner, som er 122,8 mrd. kroner
høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Samlet overføring fra Statens pensjonsfond – Utland
til statsbudsjettet er i saldert budsjett fastsatt til 36,4 mrd.
kroner. Det oljekorrigerte underskuddet for 2008 anslås nå til 13,8
mrd. kroner, som er 22,6 mrd. kroner lavere enn bevilget beløp.
Det er fortsatt usikkerhet knyttet til behovet
for tilleggsbevilgninger i 2. halvår og dermed også anslaget for
det oljekorrigerte underskuddet i 2008. Det vil i nysalderingsproposisjonen
bli fremmet oppdaterte anslag for, og eventuelt forslag om, endret overføring
fra Statens pensjonsfond – Utland til statskassen i 2008.
Kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland anslås nå
til 2 300,0 mrd. kroner ved utløpet av 2008, mens kapitalen i Statens
pensjonsfond – Norge anslås til 114,4 mrd. kroner. Samlet anslås
dermed kapitalen i Statens pensjonsfond til 2 414,4 mrd. kroner
ved utløpet av 2008.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring
fra Statens pensjonsfond – Utland. Statsbudsjettets finansieringsbehov
vil derfor være knyttet til netto utlån og gjeldsavdrag på tidligere
opptatte lån utenom overføringer til Statens pensjonsfond – Utland.
I saldert budsjett 2008 ble brutto finansieringsbehov anslått til
14,9 mrd. kroner. Brutto finansieringsbehov anslås nå til 14,7 mrd.
kroner.
Det er i proposisjonen videre redegjort for
statsregnskapet 1. halvår 2008. I proposisjonen kapittel 8 er det
redegjort for utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside 2000–2008.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
I Gul bok orienteres det årlig om Finansdepartementets
tiltak for å fremme resultatorientert styring, effektiv ressursutnyttelse
og god økonomistyring i staten. Departementet vil i 2008 og 2009
prioritere å videreutvikle rammeverket for statlig økonomistyring,
og å videreutvikle tilbudet av økonomitjenester til statlige virksomheter.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Budsjettframskrivingene skal være helhetlige ved
at utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2010–2012 skal vurderes
for alle poster i statsbudsjettet.
Det legges til grunn følgende hovedprinsipper:
Utgifter til regelstyrte
ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger
av regelverket. Det tas hensyn til bl.a. den demografiske utviklingen
og virkningen av eventuelle regelverksendringer som foreslås gjort
gjeldende i budsjettåret.
Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives
i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder der flere enkeltinvesteringer
inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen på uendret
reelt nivå eller i tråd med tidligere vedtak. I denne sammenheng
anses alle byggeprosjekter under Statsbygg, utenom bygg som inngår
i den såkalte kurantbygg-ordningen, som enkeltstående investeringer.
Det korrigeres for éngangsutgifter og éngangsinntekter
i budsjettforslaget for kommende år. Tiltak på utgifts- eller inntektssiden
som forutsettes satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives
med helårsvirkning.
Øvrige utgifter og inntekter videreføres
i hovedsak på uendret reelt nivå.
I proposisjonen omtales videre de ulike elementene
som vurderes i forbindelse med fremskrivningene av flerårige budsjettkonsekvenser.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet gjennom flere år har etterlyst mer forutsigbarhet
i budsjettpolitikken. En måte å oppnå dette på er å i større grad
innarbeide flerårige budsjettkonsekvenser for bevilgningsvedtak
som fattes. En slik form for langtidsbudsjettering vil kunne bedre
ta høyde for langsiktige konsekvenser av enkeltvedtak, og deres
innvirkning på andre områder i økonomien over tid.
Erfaring tilsier at større enkeltinvesteringer pådrar
seg store drifts- og oppgraderingskostnader gjennom investeringens
levetid, samtidig som investeringen kan få konsekvenser for andre
deler av virksomheten. Et eksempel på dette er de store anskaffelsene
til Forsvaret, hvor det er anslått at anskaffelseskostnaden kun
utgjør 1/3 av kostnaden, mens levetidskostnadene utgjør de resterende
2/3. Dette kommer klart til uttrykk gjennom Forsvarets investering
i nye MTBer og fregatter, hvor det i dag stilles spørsmål ved hvorvidt
Forsvaret har tilstrekkelig økonomiske og personellmessige ressurser
til å drifte båtene. Et annet eksempel vil være eventuell anskaffelse
av nye kampfly, hvor bestykning, drift, vedlikehold og oppgraderinger
vil utgjøre et langt høyere beløp enn den initielle investeringskostnaden.
Disse medlemmer ser også for
seg at langtidsbudsjettering kan være anvendelig innenfor bevilgninger
til helsesektoren, hvor raskere pasientbehandling vil raskere få
folk tilbake i produktivt arbeid. Videre vil langtidsbudsjettering
eksempelvis kunne innarbeide positive økonomiske ringvirkninger
av redusert mottak av asylsøkere. Dette fordi en slik politikk vil
kreve mindre bevilgninger til integreringstiltak og sosiale velferdsutgifter.
Også innenfor skattepolitikken er det ønskelig også
i større grad å utnytte de dynamiske effekter som lettelser i inntekts-
og bedriftsbeskatning gir. Dette gjelder ikke minst mht tilbud av
arbeidskraft, og det faktum at folk flest i større grad blir i stand
til å prioritere sin egen velferd.
Erfaringer fra Storbritannia viser at langtidsbudsjettering
i større grad ansvarliggjør politikerne for de vedtakene som fattes.
Dette skjer ved at regjeringen legger prognosene for den årlige
økonomiske veksten til grunn for sine budsjetter. Dette setter klare begrensninger
for statens utgiftsvekst, samtidig som det ikke tillates å lånefinansiere
til drift. Et slikt system vil sette tæring etter næring, og samtidig
inspirere til økt økonomisk vekst. Disse medlemmer mener
at Norge bør ta lærdom av de erfaringene som gjøres i Storbritannia.
De flerårige effektene av forslaget til statsbudsjett
for 2009 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden.
Det anslås en vekst i utgiftene på om lag 8,8
mrd. kroner fra 2009 til 2010, og ytterligere 5,2 mrd. kroner i
2011 og 4,7 mrd. kroner i 2012. Sett bort fra utgiftsveksten fra
2009 til 2010 er det i hovedsak den forventede utgiftsveksten i
folketrygden som bidrar til utgiftsveksten framover. Utgiftsveksten
i folketrygden som følge av videreføring av gjeldende regelverk
mv., anslås til 18,6 mrd. kroner over treårsperioden, og utgiftene
vokser noe sterkere mot slutten av perioden. Øvrige utgifter er
i beregningene samlet sett anslått å øke med om lag 3,1 mrd. kroner fra
2009 til 2010. Fra 2010 til 2011 går disse utgiftene ned med 1,0
mrd. kroner, mens de går ytterligere ned med 2,0 mrd. kroner fra
2011 til 2012. Det understrekes at framskrivingene blir mer usikre
desto lengre framover i tid de føres, bl.a. fordi flere uforutsette hendelser
da kan bidra til å endre tallene. Metoden for framskrivingene innebærer
også at midlertidige tiltak som fases ut (f.eks. bygg), ikke erstattes
med nye utgifter. Dette bidrar dermed isolert sett til lavere utgifter
utover i perioden for framskrivingene.
I tabell 10.2 i proposisjonen er budsjettframskrivingene
av utgiftene fordelt etter utgiftsartene driftsutgifter, nybygg
og anlegg og overføringer til andre. Som nevnt ovenfor, er det særlig
utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger som bidrar
til økte utgifter de nærmeste årene. I tabell 10.2 i proposisjonen
inngår disse utgiftene i utgiftsarten overføringer til andre, og
det er også for denne utgiftsarten det forventes sterk vekst. I
budsjettframskrivingene reduseres utgiftene til nybygg og anlegg
(investeringer), selv om det foreslås igangsetting av flere nye investeringsprosjekter
i 2009. Dette skyldes i stor grad at det i framskrivingene er lagt
til grunn at investeringsprosjekter som utfases i hovedsak ikke
erstattes av nye investeringsprosjekter. Driftsutgiftene i staten
øker noe gjennom treårsperioden 2010–2012 sammenliknet med budsjettforslaget
for 2009. Dette skyldes i all hovedsak økte utgifter i Statens Pensjonskasse.
På inntektssiden er det i tallene forutsatt
langt færre tiltak som har budsjettmessige konsekvenser i årene
framover. Totalt anslås det en inntektsreduksjon på knapt 4,0 mrd.
kroner under departementene fra 2009 til 2010. Det er særlig reduserte
utbyttebetalinger som bidrar til inntektsreduksjonen fra 2009 til 2010.
For 2011 og 2012 anslås inntektene å holde seg om lag uendret i
forhold til 2010. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.
Samlet viser tallene dermed økte utgifter og
reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen
12,8 mrd. kroner fra 2009 til 2010. Ytterligere budsjettsvekkelse
i 2011 og 2012 utgjør henholdsvis om lag 5,0 og 4,9 mrd. kroner
i forhold til året før.
For gitt skatte- og avgiftssystem øker skatte-
og avgiftsinntektene over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene.
For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene
å styrke budsjettet med om lag 8 mrd. kroner pr. år. Det er da tatt
hensyn til at økte reallønninger trekker i retning av at prisveksten
for statsbudsjettets utgifter er sterkere enn prisveksten for skattegrunnlagene.
Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken
skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i
forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland.
Anslagene i Nasjonalbudsjettet 2009 innebærer at den raske veksten
i fondskapitalen de siste årene vil fortsette noen år til. Forventet
realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland anslås å øke med
i underkant av 13 mrd. 2009-kroner i gjennomsnitt i treårsperioden
2010–2012.
Den anslåtte utviklingen i fondskapitalen i
årene framover er usikker og avhenger bl.a. av oljeprisen, avkastningen
av fondskapitalen og valutakursen. Siden tidlig på 1970-tallet har
det vært flere markerte og uventede endringer i prisnivået på olje,
for eksempel i 1986 og 1998, og store svingninger i internasjonale
kapitalmarkeder. For eksempel bidro svak finansavkastning til at
markedsverdien av fondskapitalen var om lag uendret gjennom første
halvår i år, til tross for betydelig netto tilførsel fra statsbudsjettet.
Bevegelser i den internasjonale verdien på norske kroner vil også
i vesentlig grad påvirke fondskapitalen målt i norske kroner. Det
er imidlertid rimelig å legge til grunn at utviklingen i valutakursen
ikke påvirker den internasjonale kjøpekraften av fondet på lengre
sikt.
Framskrivingene i dette avsnittet legger til
grunn uendret aktivitet i offentlig tjenesteproduksjon, herunder
sysselsetting. Nye bevilgninger knyttet til økt aktivitet som følge
av endringer i befolkningssammensetningen, opptrappingsplaner og
oppfølging av varslede satsinger er ikke regnet med i framskrivingene.
Ved vurderingen av handlingsrommet for 2011 og 2012 må det også
tas hensyn til at usikkerheten i anslagene øker jo lengre fram i
tid en kommer.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av
flerårige budsjettkonsekvenser for følgende saker:
Utgiftsveksten i
folketrygden
Finansieringsordninger under EØS-avtalen
Fondet for forskning og nyskaping og regionale forskningsfond
Nødnett
Ressurskrevende tjenester
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
Bostøtte
NAV-reformen og IKT-pensjonsprosjektet
Innvandring og integrering
Regionale helseforetak
Barnetrygd
Internasjonal romvirksomhet
Altinn II
Statens Pensjonskasse
Byggeprosjekter
Kjøp av klimakvoter
Norske styrker i utlandet
Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
Renteutgifter i forbindelse med økte fondsavsetninger
Inntekter
Utbytte Statkraft
Fondsavsetninger
Utbytte Posten Norge AS og Avinor AS
Tilbakeføringer GIEK
Salg av klimakvoter.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
I framskrivingene tas det kun med framtidige konsekvenser
av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til
Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for
eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader
i Stortinget mv., er derfor ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte
av disse målsetningene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige
bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes Kulturløftet,
kvalifiseringsprogrammet, Omsorgsplan 2015, CO2-håndtering på Kårstø
og Mongstad, klimameldingen og Forsvarets langtidsplan, jf. nærmere
omtale nedenfor.
Regjeringen har som mål at 1 pst. av statsbudsjettets
utgifter skal benyttes til kulturformål innen 2014. Med Regjeringens
forslag til samlede utgifter i 2009-budsjettet, vil en jevn opptrapping
av Kulturløftet tilsi at bevilgningene til kulturformål årlig må
økes med om lag 230 mill. kroner.
Høsten 2007 startet det opp et kvalifiseringsprogram
med tilhørende kvalifiseringsstønad for personer med vesentlig nedsatt
arbeids- og inntektsevne som samtidig står uten eller med svært
begrenset rett til livsoppholdsytelser etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.
Programmet er kommunalt og innfases i takt med etableringen av NAV-kontorer
i kommunene. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 560 mill. kroner
til dekning av kommunenes merutgifter til programmet og stønaden
i 2009, en økning på om lag 330 mill. kroner fra 2008. Utgiftene
til kvalifiseringsprogrammet og ‑stønaden ventes å øke ytterligere
i 2010, da programmet skal være innfaset i alle landets kommuner.
Regjeringen har lagt fram Omsorgsplan 2015 med
en egen kompetanse- og rekrutteringsplan, avtale med KS om kvalitetsutvikling
i kommunene og satsing på omsorgsforskning. I 2008 ble det gitt tilsagn
om 1 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste
gjennom et nytt investeringstilskudd. For 2009 foreslår Regjeringen
at det skal kunne gis tilsagn om ytterligere 1 000 plasser. Det
legges til grunn en målsetting om at det skal gis investeringstilskudd
til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008–2015.
Regjeringen arbeider for å realisere et testanlegg for
CO2-fangst på Mongstad, jf. omtalen i St.prp. nr. 49 (2006–2007)
Om samarbeid om håndtering av CO2. Olje- og energidepartementet
inngikk i juni 2007 en samarbeidsavtale med ulike energiselskaper om
planlegging og forberedelser av testsenteret for CO2-fangst på Mongstad.
Avtalen vil løpe fram til investeringsbeslutningen for testsenteret,
som etter planen skal tas i fjerde kvartal 2008. Samarbeidet danner
grunnlaget for endelig investeringsanslag som vil foreligge i forkant
av investeringsbeslutningen. For budsjettformål legges det til grunn
et samlet investeringsanslag på 3,5 mrd. kroner. Det anslås at om
lag av investeringen vil påløpe i 2009, mens resterende utgifter
antas å påløpe i 2010. En maksimal statlig andel på 80 pst. medfører
utgifter på om lag 920 mill. kroner knyttet til investeringer over statsbudsjettet
i 2009. Det er stor usikkerhet knyttet til statens framtidige utgifter
til testsenteret på Mongstad.
Kvalifiseringsprosessen for bygging av CO2-fangstanlegg
på Kårstø ble kunngjort i 2007. Gassnova skal innen utgangen av
2008 foreta omfattende og grundige forberedende studier av blant annet
tekniske og økonomiske forhold ved et fangstanlegg. I henhold til
kunngjorte kvalifikasjonskriterier skal Gassnova legge fram grunnlag
for investeringsbeslutning for Olje- og energidepartementet høsten
2009. Gasskraftverket på Kårstø har bare vært i full drift i en
kort periode siden det ble satt i drift høsten 2007. I hvilken grad
kraftverket vil settes i produksjon i tiden framover, vil avhenge
av eiernes kommersielle beslutninger. På denne bakgrunn må det forventes
at gasskraftverket på Kårstø vil stå stille i lange tidsrom i flere
år framover. Det kan imidlertid ikke utelukkes at forholdet mellom
gass- og kraftpriser blir slik at det blir produksjon i anlegget.
De erfaringene en får knyttet til driftmønsteret i gasskraftverket
i tiden framover vil imidlertid måtte vektlegges når Regjeringen
skal vurdere investeringsbeslutningen vedrørende CO2-fangstanlegget på
Kårstø. Regjeringen vil ta stilling til investeringsbeslutningen
når beslutningsgrunnlaget foreligger, og eventuelt fremme forslag
om bevilgning til investeringen i en egen stortingsproposisjon.
Regjeringen la fram St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk
klimapolitikk 25. juni 2007. Klimameldingen inneholder bl.a. langsiktige
mål for klimapolitikken, sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise
mål for de sentrale utslippssektorene i Norge. Det er lagt frem
handlingsplaner for petroleum og energi, transport, industri, primærnæringer
og avfall, for kommunalt klimaarbeid og for driften av statlig sektor.
Gjennomføring av tiltakene skissert i Klimameldingen vil kreve betydelige
ressurser over fremtidige års budsjetter. Ved behandlingen av meldingen
i Stortinget ble det inngått er bredt politisk forlik om klimapolitikken.
Den årlige budsjettmessige oppfølgingen og gjennomføringen av tiltakene
i meldingen og klimaforliket i årene framover vil være avhengig
av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Regjeringen
vil komme tilbake til oppfølgingen av enkelttiltakene i de årlige
statsbudsjettene.
I vedtatt langtidspan for Forsvaret for perioden 2009–2012,
jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) er det lagt til grunn at forsvarsbevilgningene
i perioden skal økes med 800 mill. kroner sammenlignet med budsjettet
for 2008. Regjeringen foreslår en økning på 400 mill. kroner i budsjettforslaget
for 2009. Regjeringen vil komme tilbake til den videre oppfylling
av langtidsplanens bevilgningsforutsetninger i budsjettforslagene
for de etterfølgende år.
I tillegg er det på en rekke andre områder varslet økt
innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.
Omtalen ovenfor viser at oppfølging av disse
satsingene i tråd med målsettingene, samlet sett vil kreve betydelige
bevilgningsøkninger. Tallene som er presentert i dette kapitlet
og omtalen av handlingsrommet i budsjettpolitikken på mellomlang
sikt i St.meld. nr. 1 (2008–2009) Nasjonalbudsjettet 2009, viser
at handlingsrommet i budsjettpolitikken er begrenset, og det vil
det bli krevende å følge opp de politiske målsettingene om økt innsats
på ulike områder i perioden 2010–2012.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 med tiltak som
møter den stadig økende gjeldsofferproblematikken."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2009 legge fram et opplegg for å frita frivillige
organisasjoner for momsbelastningen knyttet til innkjøp, som kan
etableres fra og med 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom
strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren
i løpet av 2009."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for nye lokaler for Politihøyskolen i sammenheng med
operativt treningssenter på Østlandet."
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av godtgjørings- og kompensasjonsordninger for medlemmer av forliksrådene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2009, om å foreta en gjennomgang av
driftssituasjonen i politiet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fjerne avkortingen
i pensjon mot arbeidsinntekt for 69-åringer fra 1. januar 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser ellers til
disse medlemmers merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) kap. 32.22,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2009 fremme nødvendige endringer i lov om Statens
Pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk av med pensjon
før 30. april 2000 blir likebehandlet med øvrige statspensjonister
med virkning fra 1. juli 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme en sjøpattedyrmelding."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en handlingsplan
om avbyråkratisering av landbruket."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for
eksport av norsk saue- og lammekjøtt."
"Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av
virkemidlene i landbrukspolitikken gjennom en "helsesjekk av landbrukspolitikken
i Norge"."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge opp til at
klimakvoteloven etter 2012 tildeler CO2-kvote på samme vilkår som
EU."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at helseforetakene
går gjennom sin virksomhet med tanke på effektivisering og konkurranseutsetting
av tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre midler
til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold, vaskeri,
vaktmestertjenester osv."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den totale
kapasitet som eksisterer hos private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
blir benyttet."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den totale
kapasitet som eksisterer hos private rusinstitusjoner blir benyttet."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning som
sikrer at kommunene benytter ledig kapasitet i rusinstitusjoner
for rusmiddelavhengige som trenger et døgnkontinuerlig omsorgstilbud."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innlemme privatskoler
i rentekompensasjonsordningen for skolebygg."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremsetter
forslag om opprettelsen av et eget utenlandsbudsjett.
Oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer,
bl.a. i infrastruktur, satsning på helse og eldreomsorg, og en fremtidsrettet
styrking av kompetanse, forskning og utdanning. Dette vil øke effektiviteten
i samfunnet.
De fleste anskaffelser fra utlandet vil ikke
ha vesentlig effekt på norsk økonomi, og det vil ikke være riktig
å hevde at eksempelvis kjøp av sykehusutstyr skaper vesentlig press
i norsk økonomi. Dette vil heller ikke gjelde for bekjempelse av
sykdommer på internasjonal basis. Det vil derfor være riktig å skille
ut slike anskaffelser og utgifter på et eget utenlandsbudsjett,
og ikke regne disse utgiftene med når man ser på hva norsk innenlandsøkonomi
kan tåle av innfasing av oljepenger.
Forutsetningen for postene på disse medlemmers utenlandsbudsjett
er at de ikke skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dersom noe
annet skulle vise seg å være tilfellet, vil vi søke å innrette investeringen
på en annen måte, eller foreta en alternativ anskaffelse fra utlandet.
UTENLANDSBUDSJETTET – utgifter
til investeringer og tiltak utenfor Norge (kap. 6) (mill. kroner) |
HELSE: Sykehusutstyr | 500 |
FORSVAR: Nyanskaffelser,
utstyr | 2 000 |
KUNNSKAP: Utstyr
til universiteter og høyskoler | 480 |
NÆRING: Markedsføring
av Norge, bl.a som vinterdestinasjon | 1 000 |
JUSTIS: Investeringsbudsjett
politiet | 100 |
SAMFERDSEL: Riksveiinvesteringer
utført av utenlandske entreprenører | 4 000 |
UTENRIKS: Sykdomsbekjempelse
i utlandet, AIDS, malaria, etc. | 1 200 |
SUM | 9 280 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremsetter
forslag om etablering av og utvidelse av fond. På enkelte områder
er forutsigbarhet og langsiktig planlegging spesielt viktig. Slik forutsigbarhet
og stabilitet sikres best ved etablering av øremerkede fond. Avkastningen
av fondene skal finansiere prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i
Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen
fra fondet for forskning og nyskaping.
Disse medlemmer mener Regjeringens
forslag er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet
i den grad som det tidligere er gitt utrykk for. Regjeringen vil
på denne måten bidra til å redusere muligheten for å nå målet om
at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Dette er et dårlig
signal overfor næringslivet, og vil ha konsekvenser for fremtidig
etablering, eller mangel på sådan, av store internasjonale næringslivsaktører. Ved
etablering av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale
konserner vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling
for forskningsvirksomhet i virksomheten.
Disse medlemmer vil derfor øke
denne posten med ytterligere 22 mrd. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån
til staten med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års
bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være nødvendig
å gå gjennom denne forvaltningsformen og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller
for Fondet for forskning og nyskaping.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt
potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren
blir en av Norges viktigste næringer i mange tiår fremover, og vil
være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn,
sysselsetting og verdiskapning. Petroleumsforekomstene krever stadig
mer bruk av teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig. Funnene
er generelt mindre, lengre til havs og dypere under havbunnen. Fornuftig utnyttelse
av resurser på norsk sokkel forutsetter videre satsing på teknologiutvikling.
Disse medlemmer foreslår at det
avsettes et forskningsfond på 10 mrd kroner, der avkastningen av
dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter.
Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for
et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning
bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien
for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt
fond fører til at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen,
og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig
inntektservervelse for staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktige å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i
større grad utnytte energipotensialet innen vann, vind og bio, samt
drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke fulgte opp sine
løfter om å utforme en fornybarsatsing som er bedre enn ordningen
med grønne sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens satsing
langt dårligere. Disse medlemmer mener en markedsbasert
støtteordning er langt å foretrekke fremfor en byråkratisk støtteordning.
Når Regjeringen likevel har valgt en fondsbasert løsning, bør fondskapitalen
bygges opp langt raskere enn Regjeringen har lagt opp til, slik
at forutsigbarheten i fremtidige støttebeløp styrkes.
Krav til energiproduksjon basert på CO2-nøytrale
ressurser vil kreve øket forskning. Dette gjelder bl.a. utnyttelse
av sol-, vind- og bølgekraft. Hvis Norge ønsker å bli ledende innenfor
denne form for energiproduksjon vil det være en forutsetning at
det blir stillet midler til rådighet for forskning på disse teknologier.
Disse medlemmer vil derfor øke
fondskapitalen med 20 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å sikre god tilgang på risikokapital for bedrifter
i alle faser som sikrer muligheter til videre vekst og markedstilpasninger.
I Norge er det lite privat risikokapital grunnet et skattesystem
som ikke stimulerer til investeringer i bedriftsetablering. Den
internasjonale finansuroen gjør tilgangen på risikokapital ennå
svakere og mest sårbare er bedrifter i såkorn- og tidlig vekstfase. Kapitalmangelen
er et hinder for videreutvikling av bedrifter og kommersialisering
av ideer. Norge er i den situasjon at staten har store mengder kapital
og disse medlemmer mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen
til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Finansuroen
gjør det viktigere enn noen gang at det stilles kapital tilgjenglig gjennom
fondskonstuksjoner for å sikre tilgang til kapital for bedrifter
i oppstartsfasen og tidlig vekstfase. Disse medlemmer mener
at Argentum Fondsinvesteringer AS sin virksomhet etter en fond-i-fond-modell
fungerer bra og at dette må videreutvikles. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes betydelig
for å sikre mer tilgjenglig kapital i det norske markedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at et infrastrukturfond er midler hvor avkastningen øremerkes
investeringer i samferdselsinfrastruktur. Fondets årlige avkastning vil
utgjøre bærebjelken i en helt nødvendig opptrapping av innsatsen
på samferdselsområdet.
I nær fremtid vil fondet, sammen med en rasjonell
og kontinuerlig utbygging finansiert av rimelige statlige lån til
vegvesen og jernbaneverk resultere i at de vesentligste deler av
dagens jernbane og stamveinettet kan oppgraderes på 20 år i stedet
for dagens 50–70 års perspektiv – uten bruk av bompenger.
Disse medlemmer foreslår å starte
oppbyggingen av slikt fond i 2009, og med 300 mrd. kroner i fondet
etter 5 år som mål. Forutsetter vi en avkastning på 4–5 pst. av
midlene stiller dette 10–12 mrd. kroner til disposisjon i årlig
gjennomsnitt til varig og forutsigbar investering i veinettet, 3–4
mrd. kroner til jernbane og kollektivformål, samt 0,5–1 mrd for
å sikre optimal IKT infrastruktur slik nedenstående tabell for 5
år illustrerer.
År | | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | Videre årlig: |
Årlig
avsetning (mrd. kr) | | 60 | 60 | 60 | 60 | 60 | 0 |
Akkumulert
fond (mrd. kr) | | 60 | 120 | 180 | 240 | 300 | 300 |
Årlig
avkastning (mill. kr) | | 3
000 | 6
000 | 9
000 | 12
000 | 15
000 | 15 000 |
Veier | 70
pst. | 2
100 | 4
200 | 6
300 | 8
400 | 10
500 | 10 500 |
Jernbane/koll. | 25
pst. | 750 | 1
500 | 2
250 | 3
000 | 3
750 | 3 750 |
IKT/Bredbånd | 5 pst. | 150 | 300 | 450 | 600 | 750 | 750 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at med adgang til lånefinansiering av større, sammenhengende
prosjekter kan slike fremskyndes kraftig og realiseres vesentlig raskere,
uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Prosjektene nedbetales
ved årlige bevilgninger til renter og avdrag i takt med anleggenes
levetid. Disse medlemmer foreslår derfor en avsetning
øremerket dette. Disse medlemmer forutsetter at eksisterende
bompegegjeld slettes i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet
for 2008, og at bompengeinnkrevingen fra landets bilister opphører.
| 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 |
Statlige lån til prosjektfinansiering
(mrd. kroner) | 10 | 20 | 20 | 20 | 20 |
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med tiltak
som møter den stadig økende gjeldsofferproblematikken.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 legge fram et opplegg for å frita frivillige
organisasjoner for momsbelastningen knyttet til innkjøp, som kan
etableres fra og med 2010.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2009, om å foreta en gjennomgang av
driftssituasjonen i politiet.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fjerne avkortingen
i pensjon mot arbeidsinntekt for 69-åringer fra 1. januar 2009.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 fremme nødvendige endringer i lov om Statens
Pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk av med pensjon
før 30. april 2000 blir likebehandlet med øvrige statspensjonister
med virkning fra 1. juli 2009.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen snarest fremme en sjøpattedyrmelding.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen innlemme privatskoler
i rentekompensasjonsordningen for skolebygg.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom
strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren
i løpet av 2009.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen sørge for at helseforetakene
går gjennom sin virksomhet med tanke på effektivisering og konkurranseutsetting
av tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre midler
til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold, vaskeri,
vaktmestertjenester osv.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen sørge for at den
totale kapasitet som eksisterer hos private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
blir benyttet.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen sørge for at den
totale kapasitet som eksisterer hos private rusinstitusjoner blir
benyttet.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning som
sikrer at kommunene benytter ledig kapasitet i rusinstitusjoner
for rusmiddelavhengige som trenger et døgnkontinuerlig omsorgstilbud.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen fremme en handlingsplan
om avbyråkratisering av landbruket.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for
eksport av norsk saue- og lammekjøtt.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av
virkemidlene i landbrukspolitikken gjennom en "helsesjekk av landbrukspolitikken
i Norge".
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen legge opp til at
klimakvoteloven etter 2012 tildeler CO2-kvote på samme vilkår som
EU.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan for nye lokaler for Politihøyskolen i sammenheng med
operativt treningssenter på Østlandet.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av godtgjørings- og kompensasjonsordninger for medlemmer av forliksrådene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 19
A
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 11 311 561 000 |
2 | Familie og forbruker | 59 101 271 000 |
3 | Kultur | 4 942 783 000 |
4 | Utenriks | 19 882 706 467 |
5 | Justis | 16 973 716 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 10 030 730 000 |
7 | Arbeid og sosial | 261 137 961 000 |
8 | Forsvar | 35 165 122 000 |
9 | Næring | 4 471 257 000 |
10 | Fiskeri | 501 331 000 |
11 | Landbruk | 7 388 995 000 |
12 | Olje og energi
| -119 987 666 000 |
13 | Miljø | 3 441 843 000 |
14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 465 791 000 |
15 | Helse | 134 481 416 000 |
16 | Kirke, utdanning
og forskning | 40 030 616 967 |
17 | Transport og kommunikasjon | 33 197 977 000 |
18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 73 825 626 000 |
19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 12 748 324 000 |
20 | Eksportkreditt | -591 600 000 |
21 | Finansadministrasjon
mv. | 28 416 059 000 |
22 | Skatter og avgifter | -928 580 249 000 |
23 | Utbytte | -33 602 252 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra
Statens pensjonsfond – Utland | -324 246 680 566 |
B
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
at permitteringsordningen utvides til 42 uker fra 1. januar 2009.
C
Stortinget ber Regjeringen øke pensjonen for
alle minstepensjonister til 2 G fra 1. mai 2009.
D
Stortinget ber Regjeringen fjerne ordningen
med egenandel på hjelpemidler på arbeidsplass for selvstendig næringsdrivende
fra 1. januar 2009.
E
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om å fjerne loven om supplerende stønad til personer over 67 år
for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2009.
F
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
til endringer i tjenestemannsloven om å avvikle ordningen med ventelønn
fra 1. januar 2009 for nye tilfeller.
G
Stortinget ber Regjeringen opprette en ny bataljon
på linje med Telemarksbataljonen. Dette for å avlaste norske soldater
i skarp utenlandstjeneste, og for å styrke Forsvarets tilstedeværelse
på norsk territorium.
H
Stortinget ber Regjeringen fremlegge en sak
om å opprette et nedfiskingsfond for kongekrabbe som en oppfølging
av St.meld. nr. 40 (2006–2007) Om forvaltning av kongekrabbe.
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
en avvikling av dagens kvoteordning for melk.
J
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk som ikke
begrenses til kommune, fylke eller regionnivå, men som gjøres landsomfattende.
K
Stortinget ber Regjeringen åpne for økt import
av økologisk mat gjennom lavere tollsatser for disse varene.
L
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner,
hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter.
M
Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren
2009 fremme forslag om innlemmelse i egenandelstak 2-ordningen for
personer med særlig høye utgifter, og personer med dårlig betalingsevne,
knyttet til sykdom/skade i munnhulen.
N
Stortinget ber Regjeringen, i løpet av vårsesjonen 2009,
legge frem en sak knyttet til finansiering av vedlikeholdsetterslepet
av medisinsk utstyr og bygningsmasse ved norske sykehus.
O
Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem
i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten
betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven selv velger.
Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og
private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen
og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset
opplæring.
P
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om å fjerne merverdiavgiften på digitale læremidler i grunnopplæringen
og i høyere utdanning.
Q
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget
om å justere målene for forskningsandel av BNP til henholdsvis 1,4
pst. for staten og 1,6 pst. for de private.
R
Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond
pålydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og
avkastningen øremerkes realinvesteringer i veinettet, jernbane-
og kollektivnettet samt bredbånd/IKT-infrastrukturen med forutsigbar og
varig finansiering av infrastruktur-investeringene som overordnet
mål.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme
forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Riksrevisjonen
utfører en forvaltningsrevisjon av bistanden.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen bidra med midler
til finansiering av arbeidet med brannskadde barn i Etiopia gjennom
Burn Care Foundation.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en oversikt
over alle norske subsidieordninger for å belyse i hvilken grad de
understøtter en samstemt norsk utviklingspolitikk.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen om å utrede ulike aspekter
rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv
i u-land.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen utrede sikkerhetsnivået
ved norske domstoler, samt utrede nødvendig utbedringsbehov.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som
tillater private å forestå fengselsdrift. Slike privat fengsel skal
gjelde korte dommer inntil 90 dager der det ikke foreligger ekstraordinære
forhold.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på
tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar 2010.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette prosjekt
med å leie soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland,
eller i andre land med ledig soningskapasitet.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi
for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og
økonomisk kriminalitet.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for
et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plassering av et
moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner
i Oslo.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av fremskutt
prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 fremlegge en beskrivelse og vurdering
av kommunale omsorgstiltak ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede
som er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat.
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen foreta en politistudie etter
modell fra Forsvaret.
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen senke innslagspunktet i
finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra 835 000
kroner til 600 000 kroner i statsbudsjettet for 2010, samtidig som
den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til
grunn for den statlige kompensasjonen. På sikt senkes innslagspunktet
til 400 000 kroner pr. bruker.
Forslag 35
Stortinget ber Regjeringen snarest mulig gjennomgå
lover og forskrifter som Arbeidstilsynet håndhever med sikte på
å fjerne unødvendige lover, samt å forenkle eksisterende lovverk
og forskrifter.
Forslag 36
Stortinget ber Regjeringen sørge for at forvaltningen
av helserefusjoner fra folketrygden blir liggende hos NAV.
Forslag 37
Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet, senest i statsbudsjettet
for 2010.
Forslag 38
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med
sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt
standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet.
Forslag 39
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten
av etablering av ett eller flere strukturfond etter en fond-i-fond-løsning
som forvaltes profesjonelt og som kan bidra når norske bedrifter
har behov for økt kapitalstyrke.
Forslag 40
Stortinget ber Regjeringen oppheve forskrift
om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.
Forslag 41
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving
av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.
Forslag 42
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling
av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om regulering av ervervsmessig
husdyrhold.
Forslag 43
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).
Forslag 44
Stortinget ber Regjeringen ta et initiativ for
å videreutvikle prosjektet "Ny nordisk mat".
Forslag 45
Stortinget ber Regjeringen fremlegge en proposisjon
om kraftsituasjonen i Midt-Norge, der man bl.a. utreder en "negativ
auksjonsordning" for å stimulere til utbygging av ny kraft samt
bruk av redusert el-avgift for helt eller delvis å kompensere strømkunders
ekstrautgifter.
Forslag 46
Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret
for syketransporten og rehabiliteringstjenesten til NAV-systemet.
Forslag 47
Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret
for TNF-hemmerne og MS-medisinen til NAV-systemet.
Forslag 48
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten
for å innføre PSA-screening som en obligatorisk ordning for risikogrupper.
Forslag 49
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 fremme forslag om å erstatte de regionale helseforetakene
med et statlig sykehusdirektorat.
Forslag 50
Stortinget ber Regjeringen fremme sak om oppjustering
til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift og med opptrappingsplan
for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen.
Forslag 51
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret
studiefinansiering, slik at staten garanterer for studielån i ordinære
banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres til kun å
håndtere stipendordninger for elever og studenter, samt administrering
av garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse for utdanning
reduseres i samsvar med overstående.
Forslag 52
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om
byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet med vurdering
og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og
behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med
rentekompensasjon som brukes for skolebygg også vurderes for denne
sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål knyttet til husleie for
nye byggprosjekter behandles og avklares i saken.
Forslag 53
Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med
kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet
og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet
av en periode på fem år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett.
Forslag 54
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om endring
i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet
behandles som investering og ikke som årlig utgift, for å sikre
at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårige finansieringsvedtak.
Forslag 55
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at veg-, bane- og kystetatene kan prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid. Stortinget legger til grunn at dette skal tilrettelegge
for å realisere effektive, sikre og miljøvennlige samferdselsnett
i løpet av 20 år.
Forslag 56
Stortinget ber Regjeringen sette i gang forsøk med
samlet utbygging av store samferdselsprosjekter for å sikre deltagelse
av internasjonale entreprenører og ber Regjeringen bruke statlig
reguleringsmyndighet for å sikre nødvendig planavklaring og full
statlig prosjektfinansiering av forsøkene. Stortinget peker på strekningen
Gardermoen–Otta som aktuell strekning for et slikt forsøk.
Forslag 57
Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem stortingsmelding
om skipsvrak langs kysten.
Forslag 58
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen
av et Statens transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn
og kontroll innenfor samferdselssektoren.
Forslag 59
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå ligningsmyndighetenes
saksbehandlingsrutiner i forbindelse med skjønnsligning, og legge
frem forslag om at bevisbyrden i skjønnsligningssaker legges på
ligningskontorene, og ikke på skattyter.
Forslag fra Høyre:
Forslag 60
A
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning
| 11 580 809 000 |
2 | Familie og forbruker | 58 577 476 000 |
3 | Kultur | 5 747 386 000 |
4 | Utenriks | 30 291 810 000 |
5 | Justis | 16 246 716 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 11 032 981 000 |
7 | Arbeid og sosial | 261 737 013 000 |
8 | Forsvar | 33 580 122 000 |
9 | Næring | 4 098 357 000 |
10 | Fiskeri | 702 851 000 |
11 | Landbruk | 11 665 799 000 |
12 | Olje og energi | -119 017 266 000 |
13 | Miljø | 3 528 843 000 |
14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 465 791 000 |
15 | Helse | 129 209 744 000 |
16 | Kirke, utdanning
og forskning | 39 956 395 000 |
17 | Transport og kommunikasjon
| 29 048 337 000 |
18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 72 314 080 000 |
19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 11 852 841 000 |
20 | Eksportkreditt | -591 600 000 |
21 | Finansadministrasjon
mv. | 28 921 516 000 |
22 | Skatter og avgifter | -952 197 749 000 |
23 | Utbytte | -35 942 252 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra
Statens pensjonsfond – Utland | -346 190 000 000 |
B
Stortinget ber Regjeringen om å etablere et
vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 40 mrd. kroner. Den årlige
avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger, og
benyttes til å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold
av vei- og jernbanenettet.
Forslag 61
Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Petroleumstilsynets
tilsynsoppgaver best kan ivaretas når petroleumsaktiviteten øker
i de nordlige havområdene, enten ved opprettelse av et avdelingskontor
i Harstad eller på annen måte.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 62
A
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning
| | 12 655 309 000 |
2 | Familie og forbruker | 59 321 676 000 |
3 | Kultur | 5 902 386 000 |
4 | Utenriks | 31 164 810 000 |
5 | Justis | 16 181 216 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 14 854 981 000 |
7 | Arbeid og sosial | 262 133 113 000 |
8 | Forsvar | 33 080 122 000 |
9 | Næring | 3 853 357 000 |
10 | Fiskeri | 707 851 000 |
11 | Landbruk | 13 695 799 000 |
12 | Olje og energi | -119 117 266 000 |
13 | Miljø | 3 697 343 000 |
14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 495 791 000 |
15 | Helse | 132 552 244 000 |
16 | Kirke, utdanning
og forskning | 39 527 895 000 |
17 | Transport og kommunikasjon
| 29 069 337 000 |
18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 68 916 980 000 |
19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 12 552 841 000 |
20 | Eksportkreditt | -591 600 000 |
21 | Finansadministrasjon
mv. | 29 031 516 000 |
22 | Skatter og avgifter | -956 732 149 000 |
23 | Utbytte | -35 944 752 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra
Statens pensjonsfond – Utland | -341 991 200 000 |
B
Stortinget ber Regjeringen komme med en sak
til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009
som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere
over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet
fra 1. september 2009.
Forslag 63
Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere forslaget
fra det offentlig nedsatte Utviklingsutvalget om opprettelse av
et større fond for investeringer i lavinntektsland, særlig Afrika
og de minst utviklede land (MUL), finansiert av midler som ikke
hentes fra bistandsbudsjettet.
Forslag 64
Stortinget ber Regjeringa om å leggja fram forslag
om å oppretta eit desimeringsfond for fangst av små kongekrabbe.
Forslag 65
Stortinget ber Regjeringa om å leggja fram forslag
om at landbruksnæringa skal få høve til å søka om midlar til nyinvesteringar
frå dei kommunale næringsfonda på lik line med næringslivet elles.
Forslag 66
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av sykehusene samlede driftsunderskudd for 2008, akkumulerte gjeld
og økonomiske styring og presentere nødvendige forslag for Stortinget
i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Forslag 67
Stortinget ber Regjeringen igangsette en bred utredning
av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn dagens stykkprissystem
fanger opp behovet for helhet i tjenestekjeden fra forebygging og
primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste og rehabilitering.
Forslag 68
Stortinget ber Regjeringen snarest komme tilbake
til Stortinget med en nærmere vurdering av økningen i premiesatsen
på pensjonsinnbetalinger og høyere reell lønnsvekst for å unngå
realnedgang i bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren.
Forslag 69
Stortinget ber Regjeringen snarest komme tilbake
til Stortinget med en nærmere vurdering av økningen i premiesatsen
på pensjonsinnbetalinger og høyere reell lønnsvekst for å unngå
realnedgang i bevilgningene til de private skolene.
Forslag 70
Stortinget ber Regjeringen opprette en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelvei, etter modell fra den statlige belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Ordningen
skal ha som formål å påvirke transportplanleggingen i kommuner og
fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging for
gående og syklende.
Forslag 71
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak der
omorganisering av Jernbaneverket, Statens vegvesen og Kystverket
til statsforetak vurderes.
Forslag 72
Stortinget ber Regjeringen utrede modell for
statlig låneordning for samferdselsformål, og legge dette frem for
Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019.
Forslag 73
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av hvordan nye, større investeringsprosjekter kan
prosjektfinansieres for å sikre rasjonell og sammenhengende utbygging
av prosjektene.
Forslag 74
Stortinget ber Regjeringen i sin styringsdialog med
kommunene legge til rette for at de midler som i 2009 er tenkt benyttet
til 5 flere uketimer innført høsten 2008 og 2 flere uketimer som
innføres høsten 2009, kan omprioriteres med henholdsvis 500 mill. kroner
til å ansette 1000 flere lærere og 200 mill. kroner til å ansette
flere yrkesgrupper på ungdomstrinnet som rådgivere, helsesøstre
og miljøarbeidere.
Forslag fra Venstre:
Forslag 75
A
Rammevedtak
Nr. | Betegnelse | Kroner |
1 | Statsforvaltning
| 12 433 609 000 |
2 | Familie og forbruker | 58 961 076 000 |
3 | Kultur | 6 022 586 000 |
4 | Utenriks | 30 839 210 000 |
5 | Justis | 16 052 716 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling og bolig | 12 024 431 000 |
7 | Arbeid og sosial | 262 064 713 000 |
8 | Forsvar | 33 002 122 000 |
9 | Næring | 3 301 557 000 |
10 | Fiskeri | 707 851 000 |
11 | Landbruk | 13 589 399 000 |
12 | Olje og energi | -119 170 266 000 |
13 | Miljø | 3 772 974 000 |
14 | Konstitusjonelle
institusjoner | 1 483 491 000 |
15 | Helse | 129 555 744 000 |
16 | Kirke, utdanning
og forskning | 40 946 295 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 29 047 337 000 |
18 | Rammetilskudd
mv. til kommunesektoren | 71 358 080 000 |
19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 11 744 841 000 |
20 | Eksportkreditt | -591 600 000 |
21 | Finansadministrasjon
mv. | 28 704 016 000 |
22 | Skatter og avgifter | -956 097 449 000 |
23 | Utbytte | -35 964 252 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra
Statens pensjonsfond – Utland | -346 211 519 000 |
Komiteen viser til
St.meld. nr. 1 (2008–2009), St.prp. nr. 1 (2008–2009) og St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1–5 (2008–2009), og rår Stortinget til å gjere
slike
vedtak:
I
Rammevedtak
For Stortinget si behandling av statsbudsjettet
for 2009 blir det fastsett følgjande rammer for løyvingar i samsvar
med inndelinga i rammeområde vedtekne av Stortinget 23. oktober
2008 og supplert 3. og 13. november 2008:
Nr. | Rammeområde | Kroner |
1 | Statsforvaltning | 12 657 809 000 |
2 | Familie og forbruker | 59 088 476 000 |
3 | Kultur | 5 892 386 000 |
4 | Utanriks | 30 862 260 000 |
5 | Justis | 16 064 216 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling og bustad | 12 014 681 000 |
7 | Arbeid og sosial | 262 075 013 000 |
8 | Forsvar | 33 080 122 000 |
9 | Næring | 4 429 357 000 |
10 | Fiskeri | 707 851 000 |
11 | Landbruk | 13 696 799 000 |
12 | Olje og energi
| -119 042 266 000 |
13 | Miljø | 3 657 843 000 |
14 | Konstitusjonelle
institusjonar | 1 495 791 000 |
15 | Helse | 128 986 244 000 |
16 | Kyrkje, utdanning
og forsking | 39 238 945 000 |
17 | Transport og kommunikasjon | 28 069 337 000 |
18 | Rammetilskot o.a.
til kommunesektoren | 72 498 080 000 |
19 | Tilfeldige utgifter
og inntekter | 12 552 841 000 |
20 | Eksportkreditt
| -591 600 000 |
21 | Finansadministrasjon
o.a. | 29 011 516 000 |
22 | Skattar og avgifter | -956 973 449 000 |
23 | Utbytte | -35 662 252 000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til og fra Statens pensjonsfond - Utland | -346 190 000 000 |
II
St.meld. nr. 1 (2008–2009) – Nasjonalbudsjettet 2009
– blir å leggje ved protokollen.
Budsjettkapitlene og romertallene i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1-5 (2008–2009) fordeles på rammeområder og sendes
de respektive komiteer i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling
til komiteene i Innst. S. nr. 4 (2008–2009). Nye kapitler og romertall
som ikke ble fordelt i Innst. S. nr. 4 (2008–2009), fordeles slik:
St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2008–2009) og
Romertall II, kap. 1050, Ny post 60 Næringskomiteen.
Jeg vil med dette gjøre oppmerksom på at det
er avdekket feil i anslaget for driftsinntekter fra Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) i tallmaterialet
som ligger til grunn for St.prp. nr. 1 (2008-2009) Statsbudsjettet 2009
og St.meld. nr. 1 (2008-2009) Nasjonalbudsjettet 2009. Endringen
har betydning for forslaget til vedtak i St.prp. nr. 1 (2008-2009)
Statsbudsjettet 2009 (Gul bok 2009). I tillegg inngår tallene i
en rekke tabeller og tekstavsnitt i Gul bok 2009 og Nasjonalbudsjettet
2009.
Det er oppdaget at driftsinntektene fra SDØE
er anslått for høyt som følge av at det er benyttet for høye volumtall
i beregningen av inntektene. Dette innebærer at bevilgningsforslaget
på kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhet,
post 24 Driftsresultat er 12 300 mill. kroner for høyt. I Gul bok
2009 er bevilgningen på kap. 5440, post 24 foreslått til 138 400
mill. kroner. Riktig beløp skal være 126 100 mill. kroner. Denne feilen
innebærer at også anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås 12 300 mill. kroner for høyt i 2009. Statens netto kontantstrøm
overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland. Overføringen
fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond – Utland bevilges på
kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland. Dermed er også bevilgningsforslaget
på kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland, post 50 Overføring til
fondet 12 300 mill. kroner for høyt. I Gul bok 2009 er denne bevilgningen
foreslått til 407 140 mill. kroner. Riktig beløp skal være 394 840
mill. kroner.
Olje- og energidepartementet vil fremme forslag til
endringer i statsbudsjettet for 2009 i tilleggsnummer til St.prp.
nr. 1 (2008-2009) i tråd med omtalen ovenfor.
Volumtallene som er benyttet for å beregne inntektene
fra SDØE er for høye også i anslag på regnskap for 2008. Dette innebærer
at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått 10 100
mill. kroner for høyt i 2008. Netto avsetningen fra statsbudsjettet
til Statens pensjonsfond – Utland reduseres tilsvarende.
Nye anslag for inntektene fra SDØE påvirker
en rekke tabeller og tekstavsnitt i Gul bok 2009 og Nasjonalbudsjettet
2009. Hovedtallene i statsbudsjettet for 2008 og 2009 framkommer
i tabell 1.1 i Gul bok 2009 og i tabell 3.2 i Nasjonalbudsjettet 2009.
Nedenfor er de nye tallene for inntektene fra SDØE innarbeidet i
disse tabellene (tall som er endret er markert med fet skrift).
I vedlegg til dette brevet angis det hvilke
tabeller og tekstavsnitt i Gul bok 2009 og Nasjonalbudsjettet 2009
som endres som følge av opprettede tall for inntekter fra SDØE.
I tillegg gis det en oversikt over tall som påvirkes.
Tabell 1.1 Statsbudsjettets inntekter og
utgifter utenom lånetransaksjoner. Mrd. kroner
| | | Saldert
budsjett
2008 | Anslag på
regnskap
2008 |
Forslag
2009 |
1 | | Statsbudsjettets
stilling | | | |
| A | Statsbudsjettets
inntekter i alt | 1 036,8 | 1 178,7 | 1 194,2 |
| A.1 | Inntekter fra
petroleumsvirksomheten | 328,1 | 438,4 | 421,5 |
| A.2 | Inntekter utenom petroleumsvirksomhet
| 708,7 | 740,3 | 772,6 |
| B | Statsbudsjettets
utgifter i alt | 771,4 | 778,1 | 848,0 |
| B.1 | Utgifter til petroleumsvirksomhet
| 26,3 | 23,9 | 26,7 |
| B.2 | Utgifter utenom petroleumsvirksomhet
| 745,1 | 754,1 | 821,3 |
| | Statsbudsjettets
oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) | -36,4 | -13,8 | -48,7 |
| + | Overført fra Statens pensjonsfond
- Utland | 36,4 | 13,8 | 48,7 |
| = | Statsbudsjettets overskudd
før lånetransaksjoner | 0 | 0 | 0 |
2 | | Statens
pensjonsfond | | | |
| | Statens netto
kontantstrøm fra petroleums-
virksomheten (A.1-B.1), overføres til Statens
pensjonsfond – Utland | 301,8 | 414,5 | 394,8 |
| - | Overført til statsbudsjettet
| 36,4 | 13,8 | 48,7 |
| + | Renteinntekter og utbytte i
Statens pensjonsfond | 78,6 | 84,2 | 87,2 |
| = | Overskudd i Statens pensjonsfond
| 344,0 | 484,9 | 433,4 |
3 | | Statsbudsjettet
og Statens pensjonsfond samlet | | | |
| | Overskudd | 344,0 | 484,9 | 433,4 |
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 3.2 Hovedtall i statsbudsjettet og
Statens pensjonsfond. Mrd. kroner
| | Regnskap | | Anslag |
| | 2006 | 2007 | | 2008 | 2009 |
Totale
inntekter | 994,9 | 1030,1 | | 1178,7 | 1194,2 |
1 | Inntekter fra
petroleumsvirksomhet | 376,6 | 337,4 | | 438,4 | 421,5 |
| 1.1 Skatter og
avgifter | 217,3 | 191,2 | | 247,1 | 255,0 |
| 1.2 Andre petroleumsinntekter
| 159,3 | 146,3 | | 191,3 | 166,5 |
2 | Inntekter utenom
petroleumsinntekter | 618,3 | 692,7 | | 740,3 | 772,6 |
| 2.1 Skatter og
avgifter fra Fastlands-Norge | 562,5 | 632,9 | | 679,7 | 702,8 |
| 2.2 Andre inntekter | 55,9 | 59,8 | | 60,6 | 69,8 |
Totale
utgifter | 683,5 | 715,1 | | 778,1 | 848,0 |
1 | Utgifter til petroleumsvirksomhet
| 21,2 | 21,2 | | 23,9 | 26,7 |
2 | Utgifter utenom petroleumsvirksomhet
| 662,3 | 694,0 | | 754,1 | 821,3 |
Overskudd
på statsbudsjettet før overføring til Statens
pensjonsfond – Utland | 311,4 | 315,0 | | 400,7 | 346,2 |
- | Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
| 355,4 | 316,4 | | 414,5 | 394,8 |
= | Oljekorrigert
overskudd | -44,0 | -1,3 | | -13,8 | -48,7 |
+ | Overført fra Statens pensjonsfond
– Utland | 57,4 | 2,8 | | 13,8 | 48,7 |
= | Overskudd på statsbudsjettet
| 13,4 | 1,5 | | 0,0 | 0,0 |
+ | Netto avsatt i
Statens pensjonsfond – Utland | 298,0 | 313,6 | | 400,7 | 346,2 |
+ | Rente- og utbytteinntekter
mv. i Statens
pensjonsfond1 | 64,1 | 78,4 | | 84,2 | 87,2 |
= | Samlet overskudd i statsbudsjettet
og Statens
pensjonsfond | 375,5 | 393,5 | | 484,9 | 433,4 |
1 Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006
som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
s. 63: Tabell 3.2
s. 64: Tabell 3.3 og Tabell 3.4
s. 68: Tabell 3.7
Figur 3.1
Figur 3.2
s. 61: Omtale av netto kontantstrøm, samlet
overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2008
s. 62: Omtale av samlet overskudd i statsbudsjettet
og Statens pensjonsfond og netto avsetning til Statens pensjonsfond-
Utland i 2009
s. 67: Omtale av netto finansinvesteringer
i offentlig forvaltning
s. 195: tabell 1.15
s. 196: tabell 1.16
s. 199: tabell 1.19
s. 200: tabell 1.20
s. 201: tabell 1.21
s. 9: Netto kontantstrømmen
i 2009, samt anslag for fondet ved utgangen av 2008 og 2009 er nevnt
s. 10: Tabell 1.1
s. 14: Tabell 1.3, SDØE inntekter i 2008
og 2009, samt sum inntekter
s. 56: sum utgifter
påvirkes som følge av at kap. 2800 endres
s. 57: Tabell 4.1
s. 60: sum overføringer til andre og tabell
4.4
s. 62: Statsbudsjettets samlede inntekter,
samlede driftsinntekter, driftsinntekter for petroleumsvirksomheten,
tabell 4.6 og tabell 4,7
s. 68: Driftsresultatet fra SDØE, tabell
4.14 og tabell 4.15
s. 69: tabell 4.16
. 70; tabell 4.17
s. 82: Samlede utgifter,
tabell 7.1
s. 83: Samlede inntekter, endring fra saldert
budsjett, inntekter fra petroleumsvirksomheten og tabell 7.2
s. 84: Tabell 7.3, inntektene fra SDØE
- nivå og endring fra saldert
s. 85: Netto kontantstrøm i 2008 - nivå
og endring, statens pensjonsfonds nettoinntekter - nivå og endring,
anslag på kapitalen i SP-U og tabell 7.4
s. 86: Tabell 7.5
s. 212: tabell 1.1
s. 213: tabell 1.2
s. 216: tabell 1.5
s. 219: tabell 1.8
s. 221: tabell 1.10
| Gul bok 2009 | Nå |
Statsbudsjettets
samlede inntekter i anslag på regnskap 2008, inkl.
lånetransaksjoner | 1 263 583 | 1 253 483 |
Statsbudsjettets
samlede inntekter i 2009, inkl. lånetransaksjoner | 1 312 257 | 1 299 957 |
Statsbudsjettets
samlede inntekter i 2008 - endringer fra saldert budsjett 2008 | 129 660 | 119 560 |
Statsbudsjettets
samlede utgifter i anslag på regnskap 2008, inkl.
lånetransaksjoner | 1 278 285 | 1 268 185 |
Statsbudsjettets
samlede utgifter i 2009, inkl. lånetransaksjoner | 1 382 394 | 1 370 094 |
Statsbudsjettets
samlede utgifter i 2008 - endringer fra saldert budsjett 2008 | 129 473 | 119 373 |
Statsbudsjettets
samlede inntekter utenom lånetransaksjoner i anslag på
regnskap 2008 | 1 188 835 | 1 178 735 |
Statsbudsjettets
samlede inntekter utenom lånetransaksjoner i 2009 | 1 206 467 | 1 194 167 |
Økte utgifter
fra saldert budsjett 2008 til 2009, inkl lånetransaksjoner | 233 582 | 221 282 |
Overføringer til
andre i anslag på regnskap 2008 | 1 042 825 | 1 032 725 |
Overføringer til
andre i 2009 | 1 071 620 | 1 059 320 |
Overføringer til
andre - endring fra saldert budsjett 2008 til anslag på
regnskap 2008 | 136 528 | 126 428 |
Sum overføringer
til andre statsregnskap i anslag på regnskap 2008 | 460 876 | 450 776 |
Sum overføringer
til andre statsregnskap i 2009 | 444 676 | 432 376 |
Salg av varer
og tjenester (driftsinntekter) i anslag på regnskap 2008 | 173 865 | 163 765 |
Salg av varer
og tjenester (driftsinntekter) i 2009 | 153 569 | 141 269 |
Salg av varer
og tjenester - endring fra saldert budsjett 2008 | 56 616 | 46 516 |
Inntekter SDØE
i 2008 | 184 500 | 174 400 |
Inntekter SDØE
i 2009 | 161 900 | 149 600 |
Inntekter SDØE
i 2008 - endring fra saldert budsjett | 56 300 | 46 200 |
Driftsinntekter
fra petroleumsvirksomheten i anslag på regnskap 2008 | 162 600 | 152 500 |
Driftsinntekter
fra petroleumsvirksomheten i 2009 | 138 400 | 126 100 |
Sum driftsinntekter
i anslag på regnskap 2008 | 173 865 | 163 765 |
Sum driftsinntekter
i 2009 | 153 569 | 141 269 |
Statens netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i anslag på
regnskap 2008 | 424 599 | 414 499 |
Statens netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2009 | 407 140 | 394 840 |
Statens netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2008 - endring fra
saldert budsjett 2008 | 122 826 | 112 726 |
Inntekter (ekskl.
tilbakebetalinger mv. og overføringer fra Statens
pensjonsfond - Utland) i anslag på regnskap 2008 | 1 188 835 | 1 178 735 |
Inntekter (ekskl.
tilbakebetalinger mv. og overføringer fra Statens
pensjonsfond - Utland) i 2009 | 1 206 467 | 1 194 167 |
Inntekter (ekskl.
tilbakebetalinger mv. og overføringer fra Statens
pensjonsfond - Utland) i 2008 - endring fra saldert budsjett 2008 | 152 076 | 141 976 |
Utgifter (ekskl.
utlån, avdrag på statsgjeld mv.) i anslag på regnskap 2008 | 1 202 679 | 1 192 579 |
Utgifter (ekskl.
utlån, avdrag på statsgjeld mv.) i 2009 | 1 255 117 | 1 242 817 |
Utgifter (ekskl.
utlån, avdrag på statsgjeld mv.) i 2008 - endring fra saldert
budsjett 2008 | 129 502 | 119 402 |
Sum petroleumsinntekter
i anslag på regnskap 2008 | 448 540 | 438 440 |
Sum petroleumsinntekter i 2009 | 433 840 | 421 540 |
| Gul bok 2009 | Nå |
Overskudd før
overføring til Statens pensjonsfond - Utland i anslag på
regnskap 2008 | 410 755 | 400 655 |
Overskudd før
overføring til Statens pensjonsfond - Utland i 2009 | 358 490 | 346 190 |
Overskudd i Statens
pensjonsfond i anslag på regnskap 2008 | 494 955 | 484 855 |
Overskudd i Statens
pensjonsfond i 2009 | 445 690 | 433 390 |
Overskudd i Statens pensjonsfond
i 2008 - endring fra saldert budsjett | 151 000 | 140 900 |
Det opplyses om følgende trykkfeil i St.meld.
nr. 1 (2008-2009) Nasjonalbudsjettet 2009.
I tabell 4.1 skal det til slutt i kolonneoverskriften "Herav
endring i formuesskatt" settes inn fotnote 3.
I tabell 4.4, fotnote 11, skal det til slutt
tilføyes: "Rabatten begrenses fra 2009 til et arveavgiftsgrunnlag
for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker."
I boks 5.3, sjette avsnitt, første setning står
det:
"Med simuleringer basert på de samme forutsetninger
som det ble redegjort for i St.meld. nr. 16 (2007-2008), kan det
anslås at et så dårlig resultat som i perioden juli 2007 - juni
2008 må forventes å inntreffe om lag fem ganger
i løpet av hundre år."
Det skal stå:
"Med simuleringer basert på de samme forutsetninger
som det ble redegjort for i St.meld. nr. 16 (2007-2008), kan det
anslås at et så dårlig resultat som i perioden juli 2007 - juni
2008 må forventes å inntreffe i om lag fem av
hundre år."
I tabell 1.5 oppgis anslaget for "BNP-vekst
hos handelspartnere" i 2008 til 2,0 pst.
Det riktige anslaget er 1,9 pst.
For øvrig vises det til eget brev til Stortingets
presidentskap av 17. oktober 2008 (vår ref. 08/5280 J EAA). Brevet
viser til at det er avdekket feil i anslaget for driftsinntekter
fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE) i tallmaterialet som ligger til grunn for St. prp. nr. 1 (2008-2009)
Statsbudsjettet 2009 og St.meld. nr. 1 (2008-2009) Nasjonalbudsjettet
2009. Endringen har betydning for forslaget til vedtak i St.prp.
nr. 1 (2008-2009) Statsbudsjettet 2009 (Gul bok 2009). I tillegg inngår
tallene i en rekke tabeller og tekstavsnitt i Gul bok 2009 og Nasjonalbudsjettet
2009.
Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2008
Reidar Sandal |
leiar og ordførar |