8.1 Familie

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 med tiltak som møter den stadig økende gjeldsofferproblematikken."

8.2 Kultur

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 legge fram et opplegg for å frita frivillige organisasjoner for momsbelastningen knyttet til innkjøp, som kan etableres fra og med 2010."

8.3 Justis

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren i løpet av 2009."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for nye lokaler for Politihøyskolen i sammenheng med operativt treningssenter på Østlandet."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av godtgjørings- og kompensasjonsordninger for medlemmer av forliksrådene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009, om å foreta en gjennomgang av driftssituasjonen i politiet."

8.4 Arbeid og sosial

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fjerne avkortingen i pensjon mot arbeidsinntekt for 69-åringer fra 1. januar 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser ellers til disse medlemmers merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) kap. 32.22, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 fremme nødvendige endringer i lov om Statens Pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk av med pensjon før 30. april 2000 blir likebehandlet med øvrige statspensjonister med virkning fra 1. juli 2009."

8.5 Fiskeri

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme en sjøpattedyrmelding."

8.6 Landbruk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en handlingsplan om avbyråkratisering av landbruket."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for eksport av norsk saue- og lammekjøtt."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av virkemidlene i landbrukspolitikken gjennom en "helsesjekk av landbrukspolitikken i Norge"."

8.7 Miljø

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge opp til at klimakvoteloven etter 2012 tildeler CO2-kvote på samme vilkår som EU."

8.8 Helse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at helseforetakene går gjennom sin virksomhet med tanke på effektivisering og konkurranseutsetting av tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre midler til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold, vaskeri, vaktmestertjenester osv."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den totale kapasitet som eksisterer hos private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner blir benyttet."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den totale kapasitet som eksisterer hos private rusinstitusjoner blir benyttet."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning som sikrer at kommunene benytter ledig kapasitet i rusinstitusjoner for rusmiddelavhengige som trenger et døgnkontinuerlig omsorgstilbud."

8.9 Utdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innlemme privatskoler i rentekompensasjonsordningen for skolebygg."

8.10 Utanlandsbudsjett

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremsetter forslag om opprettelsen av et eget utenlandsbudsjett.

Oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer, bl.a. i infrastruktur, satsning på helse og eldreomsorg, og en fremtidsrettet styrking av kompetanse, forskning og utdanning. Dette vil øke effektiviteten i samfunnet.

De fleste anskaffelser fra utlandet vil ikke ha vesentlig effekt på norsk økonomi, og det vil ikke være riktig å hevde at eksempelvis kjøp av sykehusutstyr skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dette vil heller ikke gjelde for bekjempelse av sykdommer på internasjonal basis. Det vil derfor være riktig å skille ut slike anskaffelser og utgifter på et eget utenlandsbudsjett, og ikke regne disse utgiftene med når man ser på hva norsk innenlandsøkonomi kan tåle av innfasing av oljepenger.

Forutsetningen for postene på disse medlemmers utenlandsbudsjett er at de ikke skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dersom noe annet skulle vise seg å være tilfellet, vil vi søke å innrette investeringen på en annen måte, eller foreta en alternativ anskaffelse fra utlandet.

8.11 Etablering av og utviding av fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremsetter forslag om etablering av og utvidelse av fond. På enkelte områder er forutsigbarhet og langsiktig planlegging spesielt viktig. Slik forutsigbarhet og stabilitet sikres best ved etablering av øremerkede fond. Avkastningen av fondene skal finansiere prosjekter.

8.11.1 Fondet for forsking og nyskaping

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt utrykk for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Dette er et dårlig signal overfor næringslivet, og vil ha konsekvenser for fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale konserner vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.

Disse medlemmer vil derfor øke denne posten med ytterligere 22 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån til staten med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet for forskning og nyskaping.

8.11.2 Fond for energi- og petroleumsforsking

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i mange tiår fremover, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning. Petroleumsforekomstene krever stadig mer bruk av teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig. Funnene er generelt mindre, lengre til havs og dypere under havbunnen. Fornuftig utnyttelse av resurser på norsk sokkel forutsetter videre satsing på teknologiutvikling.

Disse medlemmer foreslår at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond fører til at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.

8.11.3 Forskingsfond for fornybar energi

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktige å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke fulgte opp sine løfter om å utforme en fornybarsatsing som er bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens satsing langt dårligere. Disse medlemmer mener en markedsbasert støtteordning er langt å foretrekke fremfor en byråkratisk støtteordning. Når Regjeringen likevel har valgt en fondsbasert løsning, bør fondskapitalen bygges opp langt raskere enn Regjeringen har lagt opp til, slik at forutsigbarheten i fremtidige støttebeløp styrkes.

Krav til energiproduksjon basert på CO2-nøytrale ressurser vil kreve øket forskning. Dette gjelder bl.a. utnyttelse av sol-, vind- og bølgekraft. Hvis Norge ønsker å bli ledende innenfor denne form for energiproduksjon vil det være en forutsetning at det blir stillet midler til rådighet for forskning på disse teknologier.

Disse medlemmer vil derfor øke fondskapitalen med 20 mrd. kroner.

8.11.4 Argentum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre god tilgang på risikokapital for bedrifter i alle faser som sikrer muligheter til videre vekst og markedstilpasninger. I Norge er det lite privat risikokapital grunnet et skattesystem som ikke stimulerer til investeringer i bedriftsetablering. Den internasjonale finansuroen gjør tilgangen på risikokapital ennå svakere og mest sårbare er bedrifter i såkorn- og tidlig vekstfase. Kapitalmangelen er et hinder for videreutvikling av bedrifter og kommersialisering av ideer. Norge er i den situasjon at staten har store mengder kapital og disse medlemmer mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Finansuroen gjør det viktigere enn noen gang at det stilles kapital tilgjenglig gjennom fondskonstuksjoner for å sikre tilgang til kapital for bedrifter i oppstartsfasen og tidlig vekstfase. Disse medlemmer mener at Argentum Fondsinvesteringer AS sin virksomhet etter en fond-i-fond-modell fungerer bra og at dette må videreutvikles. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes betydelig for å sikre mer tilgjenglig kapital i det norske markedet.

8.11.5 Infrastrukturfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at et infrastrukturfond er midler hvor avkastningen øremerkes investeringer i samferdselsinfrastruktur. Fondets årlige avkastning vil utgjøre bærebjelken i en helt nødvendig opptrapping av innsatsen på samferdselsområdet.

I nær fremtid vil fondet, sammen med en rasjonell og kontinuerlig utbygging finansiert av rimelige statlige lån til vegvesen og jernbaneverk resultere i at de vesentligste deler av dagens jernbane og stamveinettet kan oppgraderes på 20 år i stedet for dagens 50–70 års perspektiv – uten bruk av bompenger.

Disse medlemmer foreslår å starte oppbyggingen av slikt fond i 2009, og med 300 mrd. kroner i fondet etter 5 år som mål. Forutsetter vi en avkastning på 4–5 pst. av midlene stiller dette 10–12 mrd. kroner til disposisjon i årlig gjennomsnitt til varig og forutsigbar investering i veinettet, 3–4 mrd. kroner til jernbane og kollektivformål, samt 0,5–1 mrd for å sikre optimal IKT infrastruktur slik nedenstående tabell for 5 år illustrerer.

8.11.6 NTP og prosjektfinansiering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med adgang til lånefinansiering av større, sammenhengende prosjekter kan slike fremskyndes kraftig og realiseres vesentlig raskere, uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Prosjektene nedbetales ved årlige bevilgninger til renter og avdrag i takt med anleggenes levetid. Disse medlemmer foreslår derfor en avsetning øremerket dette. Disse medlemmer forutsetter at eksisterende bompegegjeld slettes i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2008, og at bompengeinnkrevingen fra landets bilister opphører.