6.1 Kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak

6.1.1 Sammendrag

Kap. 1560 post 22 Samordning av IKT-politikken dekkjer utgifter til samordning av IKT-politikken. Det vert foreslått løyvd 60,899 mill. kroner til posten i 2008.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet utformer IKT-politikken og har eit hovudansvar for at innsats og prioriteringar på IKT-området støttar opp om ein heilskapleg politikk og fremjar utviklinga på IKT-området. Samordningsansvaret som departementet har for IKT-politikken inneber m.a. å:

• – vere pådrivar i høve til andre departement på IKT-området og støtte opp om aktivitetar i regi av desse departementa

• – identifisere og følgje opp sektorovergripande spørsmål knytte til informasjonssamfunnet og initiere og koordinere tiltak av tverrgåande karakter

• – arbeide for samordning av IKT-arkitekturen i offentleg sektor medrekna standardisering og felles grunndata

• – samordne breibandspolitikken

• – vere pådrivar for utviklinga av elektroniske tenester i offentleg sektor

• – følgje opp Nasjonale retningsliner for informasjonstryggleik

• – for å medverke til utbreiing av ein tryggleikskultur for heile det norske samfunnet

• – arbeide for å etablere ein offentleg infrastruktur for elektronisk ID og elektroniske signaturar, og sjå til at den vert teke i bruk.

• – arbeide for etablering av universelt utforma IKT-løysingar i samfunnet

• – utarbeide oversikter og statistikk for utvikling av den samla IKT-politikken

• – koordinere internasjonal deltaking på IKT-området

• – tilrettelegge for meir vidarebruk av offentleg informasjon

• – arbeide for auka bruk av fri programvare i offentleg sektor og stimulere framvekst av løysingar basert på fri programvare

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil i 2008 særleg ha merksemda retta mot oppfølginga av St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle. Kvart fagdepartement er ansvarleg for å nå målsetjingane i stortingsmeldinga og eNorge2009-planen på sine område.

I tråd med meldinga ynskjer departementet mellom anna å styrkje arbeidet med å realisere ei døgnopen elektronisk forvaltning. Gode og sikre offentlege elektroniske tenester trengst for å kunne realisere dette målet.

Post 50 Breiband vert foreslått løyvd med 10,0 mill. kroner i 2008. 2007 var siste virkeår av programperioden 2005-2007. Tildelinga frå Høykom i september 2007 av 100 mill. kroner frå Revidert nasjonalbudsjett 2007 inneber oppfølging som vil vare inn i 2008. Sidan breibandsdekninga no nærmar seg 100 pst. og det enno ikkje er klårt kor høg dekninga vil vere etter at dei prosjekta som er sett i gang er ferdige, vil programmet i 2008 primært drive oppfølging av prosjekter som er sett i gang, medverke til å måle verknadene av prosjekta og å summere og synleggjere kunnskap frå prosjekta.

6.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at prioriterte tiltak i St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle, jf. Innst. S. nr. 158 (2006-2007), følges opp.

Flertallet viser til at den første undervegsrapporten for eNorge 2009 viser en markant framgang med å nå målet med et IKT-samfunn for alle. Flertallet er fornøyd med at Norge er i fremste rekke internasjonalt med tilgang på Internett, offentlige tjenester på nett, utbredelse av mobilteknologi og bruk av IKT i industri og næringsliv.

Flertallet understreker at politikken må utformes på en slik måte at den gir gode muligheter for innovasjon og utvikling gjennom nyetablering av bedrifter. Like viktig er å gi eksisterende bedrifter gode rammevilkår til videre utvikling innenfor sitt område.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser positivt på at Regjeringen mener at utvikling og gjennomføring av en helhetlig og samordna IKT-politikk er nødvendig for å nå målet om et informasjonssamfunn for alle.

Dette flertallet viser til Regjeringens storsatsing på utbygging av bredbånd for å kunne tilby alle i hele landet høyhastighets bredbåndstilknytning. Dette er viktig både for bosetning og eksisterende og nyskapende næringsvirksomhet. Som følge av denne innsatsen står Norge nå foran full bredbåndsdekning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringspartiene forsøker å fremstille det som man vil ha oppnådd full bredbåndsdekning innen utgangen av 2007. Det er grovt misvisende. I den grad dekningen er blitt forbedret siden høsten 2005, skyldes dette i hovedsak kommunale og fylkeskommunale bevilgninger. Det er forøvrig fortsatt mange hvite hull. Det vises til merknadene i St.meld. nr. 17 (2006-2007) "IKT-meldingen" for ytterligere kommentarer til bredbåndsdekning og kvalitet. Disse medlemmer viser ellers til den meget omfattende kritikken av Regjeringens IKT- og moderniseringspolitikk i Dagens Næringsliv den 26. november 2007.

Disse medlemmer viser til at flere av høringsinstansene under den åpne budsjetthøringen, herunder Abelia og IKT-Norge, gav klart uttrykk for at det fortsatt vil være flere store hvite flekker også i 2009. Disse medlemmer viser til at målinger foretatt av Teleplan våren 2007 knyttet til dekningsgrad, ble gjort på kommunenivå og ikke på husstandsnivå og at enkelte innbyggere derfor ikke fanges opp av målingene.

Disse medlemmer viser til Høykom-midlene som ble innført av regjeringen Bondevik I, og at Høykom-programmet har vært svært viktig for bredbåndsutbygging i Norge. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for sterk bredbåndssatsing i Norge. Disse medlemmer understreker at uviklingen innenfor IT og bredbånd skjer i høyt tempo, og mener det er lite tilfredsstillende at Høykom-sekretariatet, som en viktig kompetansebase og rådgivningsinstitusjon særlig overfor offentlige forvaltningsorgan og som et virkemiddel for å få opp etterspørselen etter tjenester for Internett, foreslås avviklet.

Moderisering av offentlig sektor

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Regjeringens mål om full bredbåndsdekning i 2007 ikke vil bli innfridd. Disse medlemmer påpeker at selv med de bevilgningene som ble gitt i 2007 og lovet for 2008, vil sannsynligvis målet heller ikke nås i 2008. Disse medlemmer vil videre peke på at den hastigheten som Regjeringen har lagt til grunn som minimum (640 kb), er under det de fleste operatørene definerer som minimum av hva man kan betrakte som funksjonelt bredbånd. Disse medlemmer viser til at for å komme opp på det nivået som operatørene definerer som minimum, må Stortinget bevilge et høyere beløp. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at modernisering av offentlig sektor har stoppet opp med den rødgrønne regjeringen.

Disse medlemmer vil effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater, og viser til sine respektive alternative budsjetter der det derfor er fremmet forslag om å redusere bevilgningene på enkelte utgiftsområder.

Åpne standarder

Komiteen mener det er viktig at det skjer en koordinert utvikling av IKT-infrastruktur og støtter Regjeringens fokus på bruk av åpne standarder. Komiteen viser til at det er utarbeidet en katalog over standarder til bruk i offentlig sektor og at disse er foreslått obligatoriske og/eller tilrådde for denne sektoren. Komiteen ser det som viktig at arbeidet med åpne standarder holder fram. Åpne standarder vil også legge til rette for åpen systemarkitektur og øke muligheten til bruk av fri programvare.

Komiteen støtter at det blir bevilget 10 mill. kroner til arbeidet med åpne standarder og fri programvare i 2008.

Fri programvare

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen av å benytte fri programvare og er enig med departementet i at arbeidet er knyttet opp mot vilkår for å kunne føre en preferansepolitikk for fri programvare. Flertallet viser til at Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare ble etablert sommeren 2007, og at senteret skal ha som mål å bedre kompetansen og informasjonstilgangen knyttet til bruk av fri programvare. Dette vil uten tvil styrke bruken av fri programvare. Flertallet støtter at 4 mill. kroner av foreslått bevilgning til åpne standarder og fri programvare tildeles Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare.

Bedre elektronisk samhandling mellom kommunal sektor og staten

Komiteen har merket seg at KS opplyser at det i en gjennomsnittlig kommune er 80-100 ulike IKT-systemer. Dette sammen med de statlige IKT-systemene gir store utfordringer i grenseflata mellom stat og kommune. Komiteen understreker viktigheten av at det arbeides aktivt med å fjerne problemer med at IKT-systemer ikke "snakker" sammen.

Komiteen støtter at det som minimum avsettes 5 mill. kroner til dette arbeidet i 2008.

6.2 Kap. 1561 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

6.2.1 Sammendrag

Kap. 1561 post 70 Tilskot til internasjonale program vert foreslått løyvd med 22,5 mill. kroner i 2008, og gjeld program i regi av EU som Noreg kan ta del i etter EØS-avtalen, og som er knytt til utviklinga av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning.

Løyvinga dekkjer òg tilskot til andre IKT-relaterte aktivitetar og samarbeidsområde og dekning av utgifter til nasjonale ekspertar i EU-kommisjonen og nasjonale oppfølgingsaktivitetar.

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen ser positivt på Norges deltakelse i det omfattende samarbeidet som er i EU på IKT-området gjennom deltakelse i ulike EU-programmer. Dette kan gi viktig erfaringsgrunnlag og kunnskaps- og erfaringsdeling mellom landene innenfor IKT-politikken, og medvirke til videre utvikling av de felleseuropeiske offentlige tjenestene. Samtidig bidrar dette samarbeidet til å oppfylle viktige målsettinger i IKT-politikken i Norge, som å tilrettelegge for digital samhandling i og med offentlig sektor, bruk av åpne standarder og åpen kildekode og felles tiltak for sikker kommunikasjon.

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget legger opp til deltagelse i tre EU-programmer:

• – CIP (rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon)

• – IDABC (Elektroniske tjenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggere)

• – ENISA (Europeisk nettverks- og informasjonssikkerhetsnivå).

Komiteen registrerer at Norge i 2007 sluttet seg til EUs nye rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP), og ser fram til resultatene av arbeidet med å bruke IKT som virkemiddel for fornyelse av offentlig sektor og som pådriver for økonomisk vekst.

6.3 Kap. 1562 Elektronisk samhandling og forenkling av forretningsprosessar

6.3.1 Sammendrag

Post 70 Tilskot NorStella vert foreslått løyvd med 1,4 mill. kroner i 2008. NorStella sitt arbeid som pådrivar for betre elektronisk samhandling i og med offentleg sektor, og forenkling av forretningsprosessar i næringslivet nasjonalt og internasjonalt, er viktig for heile samfunnet.

6.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det arbeidet NorStella gjør som pådriver for bedre elektronisk samhandling i og med offentlige sektor, og forenkling av forretningsprosesser i næringslivet nasjonalt og internasjonalt. Flertallet understreker viktigheten av dette arbeidet.

6.4 Kap. 1563 IKT-tryggleik

6.4.1 Sammendrag

Post 70 Tilskott til Norsk senter for informasjonssikring (NORSIS) vert foreslått løyvd med 4,0 mill. kroner i 2008. NORSIS har som overordna mål å betre tryggleiken og gjere informasjons- og kommunikasjonsteknologi i samfunnet mindre sårbar.

6.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteen ser det som viktig å høyne bevisstheten og kompetansen vedrørende IKT-sikkerhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter de mål og strategier som NORSIS arbeider etter.