Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
må settes fortgang i fremdrift knyttet til nytt fengsel
i Indre Salten/Fauske, og fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2008,
med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre
Salten/Fauske, særlig med hensyn til avklaring av
tomt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremsetter
forslag om opprettelsen av et eget utenlandsbudsjett.
Oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer, bl.a.
i infrastruktur, satsning på helse og eldreomsorg, og en
fremtidsrettet styrking av kompetanse, forskning og utdanning. Dette
vil øke effektiviteten i samfunnet.
De fleste anskaffelser fra utlandet vil ikke
ha vesentlig effekt på norsk økonomi, og det vil
ikke være riktig å hevde at eksempelvis kjøp
av sykehusutstyr skaper vesentlig press i norsk økonomi.
Dette vil heller ikke gjelde for bekjempelse av sykdommer på internasjonal basis.
Det vil derfor være riktig å skille ut slike anskaffelser
og utgifter på et eget utenlandsbudsjett, og ikke regne
disse utgiftene med når man ser på hva norsk innenlandsøkonomi
kan tåle av innfasing av oljepenger.
Forutsetningen for postene på Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett
er at de ikke skaper vesentlig press i norsk økonomi. Dersom
noe annet skulle vise seg å være tilfellet, vil
vi søke å innrette investeringen på en annen
måte, eller foreta en alternativ anskaffelse fra utlandet.
UTENLANDSBUDSJETTET
- utgifter til investeringer og tiltak utenfor Norge | |
FINANS: Klimakvoter (overført
fra kap. 638) | 515 |
HELSE: Sykehusutstyr | 400 |
HELSE: Behandling i utlandet | 100 |
NÆRING: Markedsføring
av Norge, bl.a. som vinterdestinasjon | 700 |
JUSTIS: Investeringsbudsjett
politiet | 100 |
UTENRIKS: Sykdomsbekj.
i utlandet (HIV, tuberkulose, malaria, HVP-vaksinasjon etc.) | 1 000 |
KUNNSKAP: Utstyr til universiteter
og høyskoler | 480 |
SAMFERDSEL: Riksveiinvesteringer
utført av utenlandske entreprenører | 4000 |
SAMFERDSEL:
Investeringer i jernbane utført av utenlandske entreprenører | 200 |
SUM | 7 495 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at på enkelte områder er forutsigbarhet og
langsiktig planlegging spesielt viktig. Slik forutsigbarhet og stabilitet
sikres best ved etablering av øremerkede fond. Avkastningen
av fondene skal finansiere prosjekter. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om opprettelsen av flere nye fond.
Disse medlemmer ser på petroleumsvirksomheten
som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for
vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren
blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret,
og vil være av stor betydning for en videre utvikling av
vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning.
Disse medlemmer foreslår
at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der
avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter.
Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform
for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet
forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt,
bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen
av et slikt fond fører til at staten tar sitt nødvendige
ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være
utgifter til bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge.
Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere
fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskapning.
Disse medlemmer mener Regjeringens
forslag er et tydelig signal på at en ikke prioriterer
forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt utrykk
for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten
for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal
gå til forskning innen år 2010. Dette er et dårlig
signal overfor næringslivet, og vil ha konsekvenser for
fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av
store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering
av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale
konserner vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk
uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.
Disse medlemmer vil derfor øke
denne posten med ytterligere 34 mrd. kroner i forhold til Regjeringens
forslag. Gitt en rentesats på 5 pst. vil en økning
på 34 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning
til forskningsformål på om lag 1 700
mill. kroner i 2009, utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fondet for forskning og nyskapning plasseres som kontolån
til staten med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års
bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være
nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen
og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet
for forskning og nyskapning.
Oppbyggingen av et infrastrukturfond, dvs. midler hvor
avkastningen øremerkes investeringer i samferdselsinfrastruktur
vil kunne utgjøre bærebjelken i en helt nødvendig
opptrapping av innsatsen på samferdselsområdet.
Hensikten er å etablere varig, sikker og forutsigbar finansiering
for infrastrukturprosjekter over flere år.
I nær fremtid vil fondet, sammen med
en moderat økning av ordinære, årlige
bevilgninger til investering i samferdsel resultere i at de vesentligste
deler av stamveinettet kan oppgraderes på 20 år,
i stedet for dagens 50-årsperspektiv, uten bruk av bompenger.
Videre skaper planen rom for utbygging av viktige deler av det øvrige
riksveinettet, og ikke minst vil det innenfor samme 20-års
perspektiv kunne investeres tungt i oppgradering av dagens jernbaneinfrastruktur.
Disse medlemmer foreslår å starte
oppbyggingen av et slikt fond i 2008 med en avsetning på 60
mrd. kroner med et nivå på 300 mrd. kroner som
mål. Forutsetter vi en avkastning på 5 pst. av
midlene, og en mulig fordeling av avkastningen med 70 pst. veginvestering,
25 pst. kollektiv/jernbane samt 5 pst. til IKT/bredbånd
kan det til investeringer disponeres følgende i løpet
av 5 års jevn avsetning:
År | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | Videre årlig |
Årlig avsetning
(mrd. kroner) | 60 | 60 | 60 | 60 | 60 | 0 |
Akkumulert fond (mrd. kroner) | 60 | 120 | 180 | 240 | 300 | 300 |
Årlig avkastning
(mill. kroner) | 3000 | 6000 | 9000 | 12000 | 15000 | 15000 |
- Veier | 2100 | 4200 | 6300 | 8400 | 10500 | 10500 |
- Jernbane/kollektiv | 750 | 1500 | 2250 | 3000 | 3750 | 3750 |
- IKT/Bredbånd | 150 | 300 | 450 | 600 | 750 | 750 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for å øke grensen for oppgaveplikt for arbeidstjenester
i hjemmet til 15 000 kroner. En økning av denne
grensen vil medføre at arbeid som i dag faller inn under
definisjonen "svart arbeid" blir lovlig og vil i stor grad gjøre
skattepliktige "vennetjenester" og lignende lovlig skattefritt.
Bestemmelsen ligger i Forskrift 30.12.1983 nr. 1974 om
begrensning av lønnsoppgaveplikten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen heve
den skattefrie grense for arbeid i hjemmet til 15 000 kroner."