3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjettet

3.1.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Med en sterk og bærekraftig økonomisk utvikling skal miljøoppgavene løses og de økonomiske forskjellene reduseres. Disse formålene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2008.

Helse- og omsorgsformål

Et godt helse- og omsorgstilbud er viktig for å sikre den enkeltes levekår og muligheter til livsutfoldelse. Regjeringens budsjettforslag innebærer en betydelig satsing på helse- og omsorgssektoren. Samlet foreslår Regjeringen en realvekst i bevilgningene til helseforetakene med knapt 3,5 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2007. Dette legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på 1 1/2 pst. fra 2007 til 2008 og gir samtidig helseforetakene større rom for å vedlikeholde og gjenanskaffe bygninger og utstyr. Det foreslås en reell vekst i bevilgningene til psykiatri på 940 mill. kroner for å fullføre opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008. Politikken på rusfeltet skal redusere de negative konsekvensene av rusmiddelmisbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Bevilgningen til rusfeltet foreslås økt reelt med 100 mill. kroner i 2008. For å følge opp Omsorgsplan 2015 foreslår Regjeringen et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste. Regjeringens målsetting er at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008-2015, med en anslått samlet ramme over statsbudsjettet på 6 mrd. kroner fram til 2015. Siden Regjeringen overtok har det vært en sterk vekst i antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Kommuneopplegget legger til rette for fortsatt vekst i 2008, og målsettingen om 10 000 nye årsverk innen 2009 er godt innen rekkevidde.

Barnehager

Regjeringens mål er full barnehagedekning, med høy kvalitet og til lav pris. I budsjettet for 2008 foreslås det i tråd med dette en reell økning i de øremerkede bevilgningene til barnehager under Kunnskapsdepartementets budsjett på om lag 2,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det legges med dette til rette for utbygging av flere nye barnehageplasser slik at full barnehagedekning nås i løpet av 2008. Nominell videreføring av maksimalprisen for foreldrebetalingen innebærer at prisen reelt sett reduseres med om lag 100 kroner pr. måned. Foreldrenes økonomiske belastning reduseres også ved at tillegget i foreldrefradraget for pass og stell av barn økes fra 5 000 kroner til 15 000 kroner for hvert barn ut over det første.

Natur-, energi- og miljøsatsing

I statsbudsjettet for 2008 foreslår Regjeringen en bred satsing på miljø- og energitiltak. Regjeringens miljøsatsing er synlig på de fleste departementers budsjetter. De samlede miljøbevilgningene i budsjettforslaget anslås til 24,6 mrd. kroner, som er en økning på 2,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. I 2008 vil Regjeringen prioritere klima- og energi­forskning, sektorvise klimahandlingsplaner, miljørettet bistand, CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad, energi­omlegging og energieffektivisering, fornybar energi, kjøp av klimakvoter og økologisk landbruk. I tillegg bidrar flere av de foreslåtte endringene i avgiftssystemet, herunder endringene i bilavgiftene til å fremme en mer miljøvennlig atferd.

Tiltak mot fattigdom og for å få flere i arbeid

Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å legge til rette for at flest mulig får jobb med en inntekt de kan leve av. Det samlede nivået for arbeidsmarkedstiltak opprettholdes på om lag 40 000 tiltaksplasser i 2008. Siden ledigheten er vesentlig redusert og antall yrkeshemmede også viser en tydelig nedgang, gir dette rom for en markert styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid. Tiltak for yrkeshemmede, langtidsledige, ungdom og innvandrere skal prioriteres. Samtidig foreslås det å bevilge vel 250 mill. kroner til det nye kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne som etableres høsten 2007. Regjeringen foreslår også en rekke andre tiltak mot fattigdom, herunder økte bevilgninger til tiltak for barn og ungdom som er rammet av fattigdom og levekårsproblemer, tiltak for de tyngste rusmiddelmisbrukerne og midler til å styrke voksnes rett til videregående opplæring. Samlet sett innebærer Regjeringens forslag til nye tiltak og styrking av eksisterende tiltak i 2008-budsjettet økte utgifter på til sammen 336 mill. kroner. Også tiltak på andre politikkområder, som integrering av innvandrere og psykiatrisatsingen, kan ses i sammenheng med det målrettede arbeidet mot fattigdom.

Kunnskapsløftet - reformen i ­grunnopplæringen

Bedre kvalitet i skolen er et prioritert område for Regjeringen. I tråd med dette foreslås det å styrke undervisningen i barneskolen med i alt 5 uketimer på 1.-4. trinn fra høsten 2008. Ordningen med gratis frukt og grønt, som innføres fra høsten 2007, videreføres, og utgiftene i 2008 utgjør om lag 0,2 mrd. kroner. I 2008 utvides ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring til også å omfatte videregående trinn 3. Bevilgningene til Kunnskapsløftet på om lag 1 mrd. kroner, videreføres.

Forskning og utvikling

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forsk­ning og utvikling med om lag 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det tilsvarer en realvekst i FoU-bevilgningene over statsbudsjettet på om lag 3 prosent. I tillegg foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner til 66 mrd. kroner. Dette anslås å øke fondets avkastning i 2009 med om lag 300 mill. kroner.

Internasjonal bistand

Regjeringens forslag innebærer at bevilgningene til internasjonal bistand økes med vel 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2007. Bistandsbevilgningene vil med det utgjøre om lag 22,3 mrd. kroner i 2008, tilsvarende 0,98 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI), mot 0,97 pst. i saldert budsjett 2007. Regjeringen prioriterer tiltak som fremmer fred og stabilitet, legger grunnlag for økonomisk utvikling, håndterer utfordringer knyttet til miljø, klima, migrasjon og helse, samt fremmer investering og handel.

Tiltak i nordområdene

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. I 2008-budsjettet foreslås det økte bevilgninger til blant annet prosjektsamarbeidet med Russland, forskning, miljø, petroleumskartlegging og urfolkstiltak. Satsingen i nord omfatter tiltak i de tre nordnorske fylkene, på Svalbard, i havområdene og økt samarbeid med andre land i regionen. Den særskilte satsingen på nordområdetiltak øker med nesten 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2007.

Innvandring og inkludering

Regjeringen foreslår en betydelig styrking av utlendingsforvaltningen og økte ressurser til tiltak for ­integrering av innvandrere. For å sikre god kvalitet i saksbehandlingen og redusere antall ubehandlede saker foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Inn­føringen av et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen, som ble påbegynt i 2007 og videreføres med økte bevilgninger i 2008, vil på sikt kunne gi betydelige effektiviseringsgevinster. Handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, som ble lagt fram høsten 2007, følges opp med nye tiltak i 2008-budsjettet. De nye tiltakene omfatter bl.a. styrking av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og nye tiltak mot tvangsekteskap.

Oppfølging av Kulturløftet

Kunst, kultur, idrett og frivillighet er viktig for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på vel 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2007 til oppfølging av Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Budsjettforslaget for 2008 er i rute for å nå dette målet.

Justissektoren

I 2008-budsjettet foreslår Regjeringen tiltak for å styrke kriminalomsorgen, politiet, redningstjenesten og kriminalofres rettigheter. Bevilgningene til kriminalomsorgen økes for å videreføre de kapasitetsutvidelsene som er blitt vedtatt i inneværende år, og for å etablere ytterligere nye plasser i 2008. Driftsbevilgningene til politiet økes, og det legges til rette for å utvide bruken av DNA-analyse i straffesaker. Beredskapen i redningstjenesten skal bedres. Det foreslås om lag 160 mill. kroner til vedlikehold av eksisterende redningshelikoptre, til anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre og til etablering av døgnkontinuering tilstedevakt med lege ved redningshelikopterbasene ved Rygge og Ørland. I tillegg etableres det en ny redningshelikopterbase i Florø drevet av Forsvaret. Rettighetene og hjelpetilbudet til kriminalitetsofre skal bli bedre, bl.a. gjennom endringer i voldsoffererstatningsloven.

Næringsutvikling og tiltak i distriktene

Regjeringen legger til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet og prioriterer derfor tiltak til samferdselsformål, næringsutvikling og tiltak i distriktene. Bevilgningene til infrastrukturen for vei og jernbane økes ytterligere fra det høye nivået i 2007-budsjettet. Forslaget innebærer at måltallet for både vei- og jernbanebevilgninger i Nasjonal transportplan mer enn oppfylles for to år av planperioden 2006-2009. Overoppfyllingen i 2007 og 2008 innebærer at om lag 200 mill. kroner av etterslepet fra 2006 er dekket. For å følge opp planrammene i Nasjonal transportplan foreslås det også å øke utgiftene til fiskerihavner og farleder med 105 mill. kroner fra saldert budsjett 2007. Forslaget innebærer at en del av etterslepet fra 2006 og 2007 er dekket. Regjeringen lanserer en egen maritim strategi med forslag om økte bevilgninger på til sammen 100 mill. kroner over flere departementers budsjetter. Det foreslås også økte bevilgninger til næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering i regi av Innovasjon Norge. Videre foreslås det å etablere et nytt statlig investeringsfond med en kapital på 2,2 mrd. kroner, hvorav 0,5 mrd. kroner forbeholdes marint næringsliv. Fondet skal særlig investere i nye bedrifter som er i en tidlig vekstfase. Fondet skal prioritere områdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, med særlig vekt på klima- og miljøprosjekter. Jordbruksavtalen for 2008 gir en betydelig inntektsøkning til jordbruket. Bevilgningene til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske tiltakene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås økt med 115 mill. kroner fra saldert budsjett 2007.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Gul bok.

3.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteen viser til avsnitt 2.1 og 2.2 over når det gjeld det finanspolitiske opplegget for 2007. Komiteen viser vidare til at Stortinget vedtok fordelinga av statsbudsjettet på rammeområde 18. oktober 2007, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008).

Komiteen viser til at det er fremma i alt 7 tilleggsproposisjonar til St.prp. nr. 1 (2007-2008) etter at denne blei lagt fram. I møte i Stortinget 13. november 2007 blei forslaga under dei enkelte kapitla vedtekne fordelt på rammeområde og sendt komiteen i samsvar med vedtak i Stortinget om fordeling til komiteane ved behandlinga av Innst. S. nr. 2 (2007-2008), jf. vedlegg 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bygger den økonomiske politikken på målene om arbeid til alle, en rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Disse medlemmer understreker imidlertid at et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må derfor legge vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet i både offentlig og privat sektor. Dette synes det som om Regjeringen helt har glemt. Det faktum at en satsing på norsk næringsliv må være en hovedpilar i den økonomiske politikken er helt borte i Regjeringens analyser av den økonomiske politikken. Dette føyer seg inn i et større bilde av en regjering som er lite opptatt av næringslivet og som i løpet av sin virketid har fremmet en rekke direkte næringsfiendtlige forslag - spesielt overfor de små bedriftene og selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer viser til at veksten i økonomien nå er stor, at sysselsettingsveksten er rekordhøy og at arbeidsledigheten stuper. Dette skal flere ha æren for, ikke minst den forrige regjeringens bevisste økonomiske politikk. Denne politikken er den rette for å bringe landet videre, og for disse medlemmer er det viktig å legge vekt på gode rammevilkår for norsk næringsliv gjennom videreføring og gjennomføring av skattereformen, satsing på innovasjon og forskning, en god skole og utdanningspolitikk og en aktiv miljøpolitikk hvor næringsutvikling og miljøvennlig atferd gjensidig er avhengig av hverandre og blir et konkurransefortrinn for Norge.

Disse medlemmer viser til at sjelden har grunnlaget for å gjennomføre viktige og riktige endringer av norsk politikk vært bedre enn nå. Gjennom den forrige regjerings møysommelige og langsiktige arbeid er ressursene nå på plass til å gjennomføre en ny og framtidsrettet politikk dersom viljen er til stede. Det ser vi dessverre få eller ingen spor av i forslaget til statsbudsjett for 2008. Den aktive næringspolitikken er helt glemt, det samme er satsing på framtiden - på skole og utdanning og forskning og på en ny giv i miljøpolitikken.

Av hensynet til gode offentlige velferdsordninger på lengre sikt er det også viktig at pensjonsreformen gjennomføres på en god måte og i tråd med intensjonene i pensjonsforliket våren 2007, også når det gjelder en framtidig tidligpensjonsordning til erstatning for dagens AFP.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innebærer i korte trekk kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene, samferdsel, helse, justis og forsvar og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte områder.

Disse medlemmer har foreslått store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer dette i et nettokutt på 14,8 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår en overføring til Statens pensjonsfond - Utland på 329 mrd. kroner. Dette er 14,9 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg, og i beløpet inngår 7,5 mrd. kroner som er ført på et utenlandsbudsjett som vi forutsetter ikke har innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Disse medlemmer anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt. Samlet sett øker disse medlemmer investeringer i real- og finanskapital, og vi gir skatte- og avgiftslettelser på til sammen 21,4 mrd. kroner.

For komiteens medlem fra Venstre er det viktig å satse på en fremtidsrettet næringspolitikk, småbedrifter, miljøvennlig samferdsel, skole, utdanning og forskning og en målrettet politikk som hjelper dem som trenger det mest. Dette medlem viser i så måte til sine respektive merknader og forslag under de ulike rammeområder hvor det samlet foretas omprioriteringer for om lag 12 mrd. kroner med om lag like deler på skatte- og avgiftsopplegget og endringer av budsjettets utgifts- og inntektsside.

Dette medlem mener at det er avgjørende at store deler av den økonomiske veksten brukes på å videreut­vikle det norske velferdssamfunnet. I en global verden med store muligheter, men også krevende konkurranse, er det viktig at noe av den økonomiske veksten også brukes på å styrke rammevilkårene for norsk næringsliv, slik at konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser sikres. Sterke og konkurransedyktige norske bedrifter og arbeidsplasser er en forutsetning for å opprettholde og styrke offentlig og privat velferd på sikt. Satsing på en god skole, FoU og innovasjon er også grunnleggende for å sikre konkurranseevnen og velferden på sikt.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjettet for 2008 etter den vedtekne inndelinga i rammeområde

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning)

3.2.1.1 Samandrag

3.2.1.2 Merknader frå komiteen

3.2.1.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.1.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til kr 13 681 174 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 271 600 000.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader i punkt 3.2.6 hvor alle saker under kommunal- og forvaltningskomiteens ansvarsområde er kommentert samlet, og til disse medlemmers merknader i punkt 2.7.2 vedrørende fornyelse av offentlig sektor.

3.2.1.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 036 074 000 på rammeområde 1, som er kr 916 700 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil begrense fylkesmannens oppgaver. Disse medlemmer vil at fylkesmennene skal konsentrere sin virksomhet om lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn og direktorat som ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle rådgivings- og rettledningsoppgaver ovenfor lokale myndigheter. Det er i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorat, fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene. En kombinasjon av reduksjon av oppgaver og bedre utnyttelse av ressursene gir grunnlag for å redusere bevilgningene.

3.2.1.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner grunnlag for å redusere bevilgningen til investeringer i nye statlige bygg i regi av Statsbygg med 50 mill. kroner, samt å utsette byggeprosjektet utviding av Regjeringskvartalet og Regjeringens representasjonsanlegg med redusering i bevilgingen på 75 mill. kroner. Dette medlem foreslår å redusere tilskuddet til Statens pensjonskasse med 61 mill. kroner som følge av lavere AFP-tilbøyelighet med Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg.

Dette medlem fremmer forslag om å sette sum netto rammeområde til 13 776,77 mill. kroner, som er en reduksjon med 176 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.1.2.5 Merknader frå medlemene i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 530 774 000 under rammeområde 1, som er 422,0 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. For eksempel er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Dette medlem ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbuds­politikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder ­miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning på posten i 2008 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2008. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 50 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger opp til. Dette medlem viser også til at eiendomsmarkedet nå er inne i en litt ustabil periode etter mange års oppgang. Det kan derfor være mange årsaker til at det vil være fornuftig å avvente nye investeringer noe. Dette medlem foreslår derfor at fullmakten til kjøp av eiendom gjennom Statsbygg reduseres med 50 mill. kroner. Samtidig stiller dette medlem seg noe uforstående til at det ikke budsjetteres med noe salg av statlig eiendom i 2008, mens det samtidig foreslås å gi fullmakter gjennom romertallsvedtak på salg inntil 500 mill. kroner. Dette medlem mener derfor det er realistisk å budsjettere med et samlet salg at statlig eiendom på 150 mill. kroner. Dette er forsiktig anslag gitt at det i saldert budsjett 2007 legges opp til et salg på om lag 450 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6 timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. Dagens AFP-ordning undergraver på sett og vis disse målsettingene, og det er avgjørende at en framtidig AFP-ordning bygger på pensjonsreformens hovedelementer, slik statsministeren ved en rekke anledninger har forsikret Stortinget om. Desto mer overraskende er det at regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti har gått ut med uforbeholden støtte til Fellesforbundets krav til en ny AFP-ordning. Dette medlem mener at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62-67 år slik at det anslagsvis vil bli 2000 færre AFP-pensjonister årlig noe som vil gi et redusert statlig bidrag på 122 mill. kroner. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) om skatte- og avgiftsopplegget 2008.

Dette medlem viser videre til at bygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen er det høyest prioriterte bygget på listen over byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren som ikke har fått startbevilgning. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Dette medlem mener det er svært viktig å fortsette den økte utbyggingstakten i sektoren, og foreslår derfor en startbevilgning på 5 mill. kroner til bygg for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, som står fremst på prioriteringslisten. Det samme gjelder for Patologibygget ved Høgskolen i Oslo som dette medlem foreslår at det settes av en startbevilgning på 3 mill. kroner til.

Dette medlem mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Dette medlem understreker Datatilsynets viktige rolle i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang.

Dette medlem peker på at en pris- og lønnsjustering av årets tildelinger til Datatilsynet reelt sett innebærer en nedgang i forhold til saldert budsjett for 2007. Dette medlem mener dette er et helt feil signal og viser til at den informasjons-teknologiske utviklingen holder et tempo og har et omfang som innebærer økt arbeidsbyrde for Datatilsynet. Dette medlem mener det er behov for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunnet og vil peke på at Datatilsynet ikke har noen inntjening. I første omgang foreslår derfor dette medlem å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner.

3.2.1.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar under rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Samandrag

3.2.2.2 Merknader frå komiteen

3.2.2.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa no skal etablere fleire omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar. Fleirtalet er òg nøgd med at ansvaret for gruppa einslege, mindreårige asylsøkjarar over 15 år skal bli overført til barnevernet frå utlendingsstyresmaktene, og at det i budsjettet for 2008 er sett av 5 mill. kroner for å starte arbeidet med overføringa. Fleirtalet føreset at ansvaret for gruppa einslege, mindreårige asylsøkjarar over 15 år blir overført til barnevernet i 2009, så snart det er praktisk mogleg.

3.2.2.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til kr 54 198 515 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 340 407 000.

Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden og foreslår en opptrapping tilsvarende halv oppjustering. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten gjennom evaluering har vist at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Utgiftene til det statlige barnevernet øker stadig. Fra 2005 og til budsjett for 2008, er utgiftene økt med nesten 1 mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall barn under barnevernets omsorg, som igjen kommer som en følge av at barnevernet i for liten grad gir preventiv hjelp og støtte til familiene, noe som igjen fører til at barnevernet må overta omsorgen. Vridningen mot omsorgsovertagelse kommer til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. I tillegg har Regjeringen valgt å redusere tiltak i hjemmet og bruk av private barnevernstjenester, for å kanalisere brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere når statlige tilbud har høyere kostnader enn private, samtidig som private tilbud er like gode eller bedre enn de statlige.

I den grad det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevd. Nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten, mener disse medlemmer at det tilsynet som fylkesmannen gjør, umulig vil kunne nå ut til alle barna.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn."

3.2.2.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 54 024 922 000 på rammeområde 2, noe som er kr 514 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at familien skaper en trygg ramme om barns oppvekst. Disse medlemmer vil derfor sikre familiens mulighet til selvstendighet og valgfrihet i oppdragelsen og i omsorgen.

Disse medlemmer vil påpeke at familieøkonomien påvirkes av finanspolitikken. Det er derfor viktig at den økonomiske politikken ikke bidrar til økt rentepress. Økte avgifter og et høyt skattenivå vil også i stor grad ramme husholdningen. Disse medlemmer vil derfor tilrettelegge for en finanspolitikk hvor noe av den økonomiske veksten brukes på avgiftslettelser og skattelettelser. Videre vil disse medlemmer sørge for at det lønner seg å spare.

Disse medlemmer viser til den brede enigheten som har vært gjennom mange år om å sikre full barnehagedekning. Det er gledelig at dette målet snart er nådd. Det er likevel urovekkende at kvaliteten i barnehagene ikke er blitt ivaretatt i tilstrekkelig grad. Førskolelærermangelen er stor og tilrettelegging for særskilte grupper barn ser ut til å ha blitt prioritert bort for å nå målet om full barnehagedekning i løpet av 2007. Disse medlemmer vil derfor styrke innsatsen i barnehagene i forhold til barn med funksjonshemninger og barn med annet morsmål og/eller språklige ut­viklingsproblemer. Den massive utbyggingen har skjedd i en tid med høye byggekostnader, og dette må vi anta gjenspeiles i overskridelsene i barnehageforliket på 10 mrd. kroner. Det er også grunn til å anta at fokus på massiv utbygging har bidratt til at rehabilitering og renovering av eksisterende barnehager ikke har blitt prioritert. Disse medlemmer mener at det er viktigere å oppnå full barnehagedekning og god kvalitet i tilbudet, enn en lavest mulig makspris for alle. Disse medlemmer foreslår derfor å øke maksprisen med 200 kroner, hvorav ca. 100 kroner vil være en realøkning utover prisvekst. Den vil likevel være om lag 220 kroner lavere enn i 2005. Disse medlemmer foreslår også at alle kommuner skal ha en lavere makspris for familier med lav inntekt og foreslår å bevilge penger til dette over kommunaldepartementets budsjett.

Disse medlemmer ser at det er behov for forsk­ning på barn i barnehage og barn med annen barne­omsorg i de første leveårene. Fortsatt satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for barnet.

Disse medlemmer mener et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Disse medlemmer ser at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med i så måte og vil sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger til barnevernsfeltet får utvikle seg. Disse medlemmer vil derfor at det igangsettes forskning på flere metodiske tilnærminger enn de områder som det i dag kanaliseres forskningsmidler til. Det bevilges 10 mill. kroner til slik forskning. Disse medlemmer vil bedre rammevilkårene for fosterfamiliene og øker bevilgningen til dette formål. For en rekke ungdom i barnevernstiltak kan arbeidstrening være en viktig del av oppholdet for å få kompetanse som bidrar til å forberede til livet som voksen. Disse medlemmer vil etablere en tilskuddordning hvor det kan tildeles midler til de tiltak som har et samarbeid med lokalt næringsliv i forhold til plassering og oppfølging av ungdom i tiltak.

Disse medlemmer finner at det er en overrepresentasjon av barnerike familier som rammes av fattigdom. Det er derfor behov for en differensiering av barnetrygden i forhold til familier med mange barn. Disse medlemmer foreslår å øke barnetrygden for familier med fire barn eller flere med 2 000 kroner pr. år. I fattige familier er det viktig å styrke mulighetene for deltakelse i gode aktiviteter på fritiden. Det vil bli bevilget 10 mill. kroner til en tilskuddsordning hvor barn og unge i særlig utsatte familier kan få dekket utgifter til kontingent ved deltakelse i fritidsaktiviteter i de frivillige organisasjonene. Disse medlemmer ser at det er knyttet store utfordringer til barn og unge i større bysamfunn. Disse medlemmer vil opprettholde et sterkt fokus på denne gruppen og styrker arbeidet på dette området ved å øke bevilgningen med 10 mill. kroner. Disse medlemmer ser at midlene særlig brukes i forhold til tiltak som virker rus- og kriminalitetsforebyggende.

3.2.2.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer forslag om å sette nettorammen på rammeområde 2 til 54 920,4 mill. kroner, noe som er 381,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at i alt 40 400 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2006. Det er en økning på 4,2 pst. Dette medlem foreslår derfor 50 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet, og ytterligere 10 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. Dette medlem foreslår ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem. I tillegg ønsker dette medlem å rette opp Regjeringens forslag til kutt samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på 7 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at et flertall i Stortinget forutsatte at overføringene av ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne skulle påbegynnes ved at det statlige barnevernet skulle overta ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra 1. oktober 2007. Dette medlem har merket seg at overføringen har blitt utsatt til 1. desember 2007. Dette medlem viser til kostnadsberegninger fra Finansdepartementet som viser at de enslige mindreårige asylsøkerne vil få betydelig større ressurser ved en overføring fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, jf. svar på spørsmål nr. 69 fra finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 5. okt 2007. Dette medlem mener det ikke foreligger dokumentasjon fra Regjeringen på at omsorgsansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år ikke kan overføres til barnevernet før i 2009. Dette medlem mener Regjeringen bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september 2008. Dette medlem vil understreke at omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen overføres til barnevernet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der vi foreslår å styrke det statlige barnevernet med 50 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlem viser til Regjeringens kutt i kontantstøtten som videreføres i budsjettforslaget for 2008. Dette medlem foreslår å tilbakeføre kontantstøtten til 2005-nivå fra 1. oktober 2008, noe som betyr at full kontantstøtte vil utgjøre 3 657 kroner. pr. måned. Dette medlem foreslår også å øke engangsstønaden til 1 G fra 1. oktober 2008, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem foreslår å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2008.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem foreslår derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes med en uke til syv uker f.o.m. 1. juli 2008.

Dette medlem viser til at et forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd er avgjørende barns oppvekst. Dette medlem foreslår derfor å styrke familievernet med 10 mill. kroner, noe som både vil gi rom for økt klientbehandling samt midler til kompetanseheving. Dette medlem støtter ikke forslaget om å innlemme tilskuddet til samlivskursene "Godt samliv" i kommunenes rammeoverføringer. Dette medlem mener det er viktig at disse midlene øremerkes for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem foreslår samtidig å styrke de lokale samlivskursene med 1 mill. kroner.

Dette medlem mener at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer oss målet om en barnehageplass til alle som ønsker det. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene, og vil sikre at de private barnehagene minimum får et tilskudd på minimum 86 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager får i offentlig støtte. Dette medlem ønsker også å sørge for at kvaliteten i barnehagene ikke blir glemt mens vi arbeider for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning. Derfor foreslår dette medlem 10 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Derfor foreslår dette medlem 25 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.

3.2.2.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 54 280 322 000 under rammeområde 2, noe som er 258,6 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle og god kvalitet må prioriteres foran lavere pris. Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd med den generelle økonomiske veksten. Dette medlem viser til at Regjeringen prisjusterte oppholdsbetalingen i inneværende års budsjett. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til at statens inntekter øker med 410 mill. kroner. Dette medlem ønsker å benytte dette beløpet til blant annet å foreta et nødvendig løft for forskning og høyere utdanning, til kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager, og til barnehageforskning. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår 30 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehager, 10 mill. kroner til rekruttering og 10 mill. kroner til barnehageforskning.

Dette medlem mener det ikke er en menneskerett å få egne barn, men at barn har rett til å ha foreldre. Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det skal ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår at adopsjonsstøtten opptrappes til 1 G.

Dette medlem viser til at barnevernstjenesten i kommuner med samisk befolkning ofte har problemer med å rekruttere ansatte med samisk språk- og/eller kulturkompetanse. Dette medlem viser til at samiske familier ofte er store og har omfattende nettverk. Dette medlem har derfor tro på at familieråd kan være en viktig metode å benytte i arbeidet med samiske familier i barnevernet. Metoden innebærer at personer i nettverket omkring familien (storfamilien og andre som er viktige for barnet) drøfter og planlegger hva de kan gjøre for å bedre livssituasjonen til barnet. Dette medlem foreslår å bevilge 2 mill. kroner til utviklingsprosjekter for å øke bruken av familieråd med samiske familier i barnevernet.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten avhengig av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til foreldrepenger for fedre med barn født etter 1. juli 2008 som omfattes av slike tilfeller. Dette medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår derfor å øke fedrekvoten med en uke for fedre med barn født etter 1. juli 2008. På sikt ønsker dette medlem at den delen av stønadsperioden som er forbeholdt far (fedrekvoten) skal være på samme nivå som den delen av perioden som er forbeholdt mor (mødrekvoten). Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger.

Dette medlem mener det må gjøres mer for å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere i Norge. Disse barna er i en spesielt sårbar situasjon og de har krav på en god omsorg. Dette medlem viser til at ansvaret for enslige mindreårige under 15 år overføres til barnevernet fra 1. desember 2007. Det er foreløpig uklart for dette medlem om barnevernet har den rette kompetansen til å håndtere de utfordringene et slikt ansvar medfører og om barnevernet får tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte. Dette medlem er fornøyd med at Regjeringen lover å stille strenge krav til kvaliteten ved omsorgssenteret for enslige mindreårige, og at senteret skal ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utrede og ivareta de mindreåriges behov for omsorg, oppfølging, hjelp og støtte. Dette medlem er bekymret over at Regjeringen ikke prioriterer enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Dette medlem stiller seg undrende til om Regjeringens satsing på 5 mill. kroner til forberedelser av overføringen av ansvaret innebærer en tilstrekkelig satsing for å sikre denne gruppens behov for omsorg og trygghet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008, legge fram en egen sak om forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, herunder hvilke krav en overføring av ansvaret for disse til barnevernet stiller til kompetansen og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte."

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for gründere og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem mener det er viktig å legge til rette for at selvstendig næringsdrivende kan kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn. Selvstendig næringsdrivende bør på denne bakgrunn sikres trygderettigheter på linje med andre arbeidstakere. Dette medlem er derfor glad for at Regjeringen foreslår å gi selvstendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G) med virkning fra 1. juli 2008. Dette medlem stiller seg imidlertid uforstående til at en styrking av selvstendig næringsdrivendes rettigheter skal finansieres ved å innføre økt trygdeavgift for den samme gruppen. For 2008 medfører disse endringene en netto besparelse for staten på 35 mill. kroner, hvilket ikke akkurat kan sies å være en styrking av de selvstendig næringsdrivendes totale økonomiske situasjon.

Dette medlem mener at selvstendig næringsdrivende også bør likestilles med andre arbeidstakere når det gjelder sosiale trygderettigheter som sykepenger under svangerskap, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette medlem viser til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner.

Dette medlem mener det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. En likestilling av disse rettighetene vil legge bedre til rette for at flere kvinner vil ha mulighet til å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges samlet 77,5 mill. kroner ekstra til dette formålet.

3.2.2.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Samandrag

3.2.3.2 Merknader frå komiteen

3.2.3.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.3.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til kr 4 333 123 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr 872 408 000.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en liten elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv skal ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener folk gjennom sine valg som forbrukere skal bestemme hva som er gode kulturaktiviteter. Dette er ikke det offentliges oppgave. Disse medlemmer foreslår derfor betydelige kutt innenfor kultur, men legger opp til en forsvarlig nedtrapping.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak, i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode. Derfor foreslår vi ikke kutt i bevilgninger til kulturarven.

Disse medlemmer vektlegger i sin kulturpolitikk tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som f.eks. idrett og musikk.

3.2.3.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 5 086 531 000 på rammeområde 3, noe som er kr 119 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker en offensiv kulturpolitikk der målet er å sikre mangfold og vekstkraft. Høyre bygger sin kulturpolitikk på at kultur har en egenverdi for den enkelte av oss, og at et levende og selvstendig kulturliv er en forutsetning for et skapende samfunn og høy livskvalitet for innbyggerne. Disse medlemmer legger stor vekt på ivaretakelse og tilgjengeliggjøring av kulturarven. Disse medlemmer vil derfor styrke sentrale områder innenfor kulturbudsjettet med et samlet beløp på 30 mill. kroner. Beløpet vil bli anvendt innenfor områder som nevnt nedenfor.

Disse medlemmer vil presisere betydningen av at kulturlivet finansieres fra et mangfold av kilder. Dette vil ha direkte betydning for det mangfoldet som vil vokse frem, i tillegg til at det vil minske kulturlivets avhengighet av staten. I denne sammenheng vil disse medlemmer bidra til bedre å legge til rette for et tettere samarbeid mellom kultur og næring, blant annet gjennom en styrking av virksomheten innenfor organisasjonen "Forum for Kultur og Næringsliv". Det langsiktige målet er her å bidra til at Norge får en godt utbygget kultur og næringslivsorganisasjon.

Disse medlemmer vil styrke de instanser som ivaretar den norske kulturarven. Dette betyr en styrking av museumsfeltet, samt organisasjonene innenfor folkemusikk, folkedans, og håndverk. Disse medlemmer mener det nå er maktpåliggende å komme i gang med ivaretakelsen av de mange arkivene som finnes rundt om i landet, og vil derfor foreslå ekstra bevilgninger til dette. Disse medlemmer ønsker også en styrking av vår klassiske kulturarv. Disse medlemmer mener det er viktig å støtte opp om jubileer og markeringer for sentrale skikkelser i norsk åndsliv og vil særlig henlede oppmerksomheten på de forestående evnementer for Wergeland, Hamsun og Bjørnson.

Disse medlemmer satser på å styrke virksomheten i det frie feltet. Dette betyr en styrking av de frie gruppene innenfor teater og dans samt de frie musikkensemblene. Disse medlemmer ser også festivalene og støtteordningen for lokale konserttiltak som viktige i denne sammenheng.

Disse medlemmer ser at det flerkulturelle samfunn fører til at nye miljøer innen kulturområdet gror frem. Disse medlemmer mener at andre kulturelle uttrykk bidrar til et spennende mangfold, og det er derfor avsatt midler direkte til det arbeidet som gjøres i disse miljøene. Disse medlemmer vil særlig legge vekt på betydningen av å bygge på de initiativer som springer ut fra innvandrergruppene selv slik at det gis rom for å arbeide frem egne utrykk ut fra egne premisser.

Disse medlemmer ser at det frivillige arbeidet rundt omkring i kommunene og i de frivillige organisasjonene er av stor betydning så vel for demokratiet og maktfordelingen i samfunnet, som for den enkelte av oss. Disse medlemmer vil gjennom sin politikk sikre at sektoren gis gode rammevilkår både hva angår muligheten til selv å sikre sitt økonomiske grunnlag, men også hva angår å drive mer rasjonelt og uten overflødig kontroll og byråkrati. Utfordringen er å sikre frivillig sektor sin uavhengighet fra statlig styring og finansiering.

Disse medlemmer mener det finnes altfor mange særnorske avgifter. Avgiften på video/dvd er et godt eksempel. Denne er foreslått til 3,50 kroner pr. enhet for 2008. Disse medlemmer mener at denne avgiften er urimelig for bransjen. Avgiften ble lagt om i 1998 og da var det en forutsetning at avgiften skulle være stabil, men innbetalingen har blitt over tredoblet siden omleggingen. Inntektene fra denne avgiften brukes hovedsakelig til kinoformål og ikke video/dvd formål, og avgiften kommer på toppen av vanlig moms.

Disse medlemmer mener avgiften fører til en vanskelig konkurransesituasjon for den norske video/dvd- bransjen og økt ulovlig nedlasting av filmer og vil derfor primært fjerne hele avgiften. Subsidiært bør den reduseres til et 1998-nivå.

3.2.3.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kunst og kultur har en egenverdi og er viktig for den enkeltes livskvalitet. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.

Dette medlem vil gi et løft for kirkens kulturarbeid og viser til kirkens eget initiativ om å etablere et kulturnettverk med regionale kultursentra. Dette medlem foreslår å bevilge 4,5 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å styrke frivillig sektor, og foreslår å bevilge ytterligere 2,5 mill. kroner til barn og unges kulturaktiviteter på lokalt nivå og 1 mill. kroner til lokalt korarbeid. Dette medlem viser til frivillige organisasjoners arbeid for å ta i bruk nye muligheter i det digitale bakkenettet, og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til Frikanalen utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg der grensen for lønnsplikt for frivillige organisasjoner foreslås økt til kr 5 000, grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås økt til kr 18 000, ogbeløpsgrensen for fritak av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner foreslås økt til henholdsvis kr 50 000 og kr 500 000.

Dette medlem vil styrke arkiv, bibliotek og museum og foreslår en økning til sektoren på 5,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til Utenriksdepartementets kultursatsinger med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at da Stortinget vedtok å innføre automatmonopol, ble det samtidig vedtatt at frivillige organisasjoner skulle få 933 mill. kroner fra Norsk Tippings fond som kompensasjon for bortfall av gevinstautomater. Dette medlem registrerer at Regjeringen bruker mye av fondspengene til ombygging av gevinstautomatene. Dette medlem foreslår at hele dette fondet fordeles til frivillige lag og organisasjoner i 2008, uavhengig av om organisasjonene har hatt inntekter fra gevinstautomater eller ikke.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fordele alle pengene i Norsk Tippings fond til frivillige lag og organisasjoner i 2008."

Dette medlem viser til at det som følge av momsreformen i 2001 ble vedtatt en momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Dette medlem merker seg at bevilgningsnivået for 2007 fører til en prosentvis avkorting for alle kvalifiserte søkere. Organisasjonene får derfor ikke kompensert for innbetalt tjenestemoms i 2006, slik de har krav på. Dette gir uforutsigbarhet og er uheldig for organisasjoner som har belaget seg på full kompensasjon. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for ekstra bevilgninger i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2008 slik at frivillige organisasjoners utgifter til tjenestemoms i 2006 kompenseres fullt ut. Det forutsettes at det i tilbakebetaling av innbetalt tjenestemoms tas høyde for påløpte renter i perioden."

Dette medlem viser til at enkelte nye tjenester er avgiftsbelagt etter 1. juli 2001. Dette dreier seg i hovedsak om overnattingstjenester og innenlands reiser. Enkelte frivillige organisasjoner innbetaler tjenestemoms de derfor med dagens beregning ikke får tilbakebetalt. Alle tjenester som er avgiftsbelagt etter 1. juli 2007 må derfor også tas inn i ordningen, slik at alle frivillige organisasjoner behandles etter de samme prinsippene. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen kompensere for frivillige organisasjoners utgifter til merverdiavgift på alle tjenester som er avgiftsbelagt fra og med 1. juli 2001."

Dette medlem foreslår at nettorammen på ramme 3 settes til 5 221,5 mill. kroner, som er en økning med 16 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.3.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 5 319 331 000 under rammeområde 3, noe som er 113,8 mill. kr mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem merker seg i denne forbindelse at Regjeringen nok en gang ikke følger opp Museumsreformen tilstrekkelig i sitt budsjettforslag, og foreslår derfor å øke bevilgningen til ABM-sektoren med ytterligere 20 mill. kroner for å bedre kunne følge opp denne reformen og styrke museene.

Dette medlem viser i denne forbindelse for øvrig til dette medlems forslag under rammeområde 13 om å bevilge 4 mill. kroner til forberedelse av kulturminneåret 2009, forsterke satsingen på kulturminnevern med 15 mill. kroner samt tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.

Dette medlem vil videre fremheve betydningen av å holde folkemusikken og dansen i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem foreslår derfor å bevilge 1 mill. kroner til organisasjonenes arbeid på feltet. Dette medlem foreslår også 2 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda Dansar til flere fylker. Videre vil dette medlem påpeke at det pr. i dag finnes store ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor å styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet til senterets arkiv. Tilsvarende foreslår dette medlem å styrke arbeidet ved regionale arkiv knyttet til feltet med 1,5 mill. kroner.

Etter dette medlems mening er det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å forsterke biblioteksatsingen med 25 mill. kroner. Summen skal blant annet fordeles på følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek, Biblioteksvar, Norsk Digitalt Bibliotek, investeringsprogram for biblioteklokaler og kompetanseutvikling for ansatte.

Dette medlem ønsker også å utvide innkjøpsordningen for litteratur, og da særlig med tanke på skolebibliotekene. Dette medlem ønsker på generelt grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære. Dette forutsetter at skolebibliotekene har et godt bokutvalg. Av de totalt 1 550 eksemplarene i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur blir pr. i dag 1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen. Det eksisterer ca. 3 600 barne- og ungdomsskoler. Av disse har enkelte bibliotek en fellesløsning med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides til å omfatte alle skolebibliotekene, vil det da måtte kjøpes inn ca. 3 000 flere eksemplarer pr. tittel enn i dag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med om lag 47 mill. kroner pr. år for å kunne dekke alle skolebibliotek i grunnskolen.

Tilsvarende ønsker dette medlem å øke bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene. Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. Dette medlem ønsker å styrke denne ordningen med 3 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend. Dette medlem ønsker også å bevilge 5 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene.

Dette medlem mener det er svært viktig å øke kunnskapen rundt om frivillighetens rolle og betydning i samfunnet. Det er således et behov for styrket forskning knyttet til frivillighet. Dette medlem har merket seg at det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet er avsatt en relativt beskjeden oppstartsbevilgning knyttet til et slikt forskningsprogram, og foreslår i tråd med Venstres øvrige satsing på forsk­ning og kunnskap å øke bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner. Dette medlem legger til grunn at dette bare er igangsettingen av et mer omfattende program.

Etter dette medlems mening er det viktig å opprettholde både antall distriktsbokhandlere, samt breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Dette medlem merker seg at Regjeringen etter initiativ fra Venstre har opprettet en ordning med bokhandlerstøtte i distriktene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dette medlem er fornøyd med dette, men vil styrke ordningen med ytterligere 2 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode. Dette medlem ønsker også å styrke bevilgningen til den flerkulturelle avisen Utrop med 1 mill. kroner.

Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet, men vil i tillegg til ovenstående øke støtten til følgende tiltak ut over Regjeringens forslag:

• – Driftstilskudd til Samien Sijte: 0,2 mill. kroner

• – Videreføring av byggeprosessen ved Agder naturmusem og botaniske hage: 2 mill. kroner

• – Sikre fremdrift i prosjekteringsfase for nybygg ved Varanger museum - Vadsø museum/Ruija Kvenmuseum 0,5 mill. kroner

• – Styrke musikkarbeid blant barn og unge i Norsk ungdomssymfoniorkester: 0,3 mill. kroner.

• – Sikre Oslo Camerata driftstilskudd og fast plass på statsbudsjettet: 0,8 mill. kroner.

• – Styrke forberedelses-arbeidet til Hauge/Tveitt-jubileet: 0,2 mill. kroner.

• – Forberedelse til markering av Bjørnson-året 2010: 1,5 mill. kroner.

• – Styrking av arbeid relatert til Den kulturelle skolesekken gjennom Norsk Scenekunstbruk: 1,5 mill. kroner.

• – Videreutvikling og drift av KIK-databasen v/ Kunstnernes Informasjonskontor: 0,3 mill. kroner.

• – Styrke bevilgningen til Stavanger symfoniorkester: 1 mill. kroner.

• – Oppstartsbevilgning til nasjonalt dokumentasjonssenter for performance ved Kunstbanken - Hedmark Kunstsenter: 1,5 mill. kroner.

• – Kompensere for lavt tilskudd i forhold til publikumstall ved Haugesund teater: 1,5 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen til klubbstøtteordningen for å bidra til mer grasrotaktivitet i norsk rock: 1 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført økte midler i løpet av de to siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett - all den tid den såkalte styrkede kommune­økonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette medlems forslag om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.

Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner pr. avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. tre-fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene som frigjøres ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt satsing på kultur.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i forskriftene for produksjonstilskudd for aviser slik at det blir satt et maksimaltak på kr 30 000 000 for hvor mye en enkeltavis kan motta i produksjonstilskudd."

3.2.3.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Samandrag

3.2.4.2 Merknader frå komiteen

3.2.4.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Fleirtalet understrekar at det er eit sentralt skattepolitisk prinsipp at all arbeidsinntekt blir skatta likt, uavhengig av om fordelen blir ytt i form av pengar eller som naturalyting. Fleirtaletlegg til grunn, slik det er signalisert i proposisjonen, at Finansdepartementet i forskriftene vil fastsetje skjermingsordningar for arbeidstakarar som må bu i område med særleg høgt leigenivå og at det ikkje vil bli fastsett fordel i tilfelle av overnatting i felt eller anna enkel innkvartering som ikkje har preg av eigen bustad.

Fleirtalet har merka seg den uroa som er formidla frå enkelte departement over konsekvensane denne saka har for deira utsende tilsette. Fleirtalet har òg merka seg at Regjeringa har signalisert vilje til å imøtekome krav om nødvendige budsjettiltak for å kompensere meirkostnader. Fleirtalet ber om at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget, seinast i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2008, med ei sak om slik budsjettmessig kompensasjon for departement som blir vesentleg påverka av saka. Fleirtalet legg til grunn at denne kompensasjonen skal dekkje ikkje bare statlege arbeidsgivarar sine direkte meirkostnader i form av auka arbeidsgivaravgift med vidare, men òg budsjettkostnadene ved å yte full kompensasjon til dei tilsette for skattebøra. Fleirtalet meiner at innfasinga av denne skattlegginga, fram til og med inntektsåret 2010, bare bør skje for tilsette som blir sende ut til tenestestad i utlandet, eller som får ny tenestad i utlandet, etter at dei nye reglane er iverksette. Dette vil lette handteringa av dei moglege kompensasjonskrava som vil kunne utløysast av denne skatteendringa. Fleirtalet foreslår derfor at ei slik gradvis innfasing blir lagt til grunn for innføringa av nye skattereglar. Frå og med inntektsåret 2011 vil dei nye reglane gjelde sjølv om den tilsette vart send til tenestad i utlandet før 2008.

3.2.4.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til kr 16 932 594 250, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 9 679 054 750.

Disse medlemmer mener norsk utenrikspolitikk skal ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske og økonomiske interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands så vel som utenlands. En av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid - som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

En utenrikstjeneste som ivaretar norske interesser

Det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser. Derfor er det også viktig at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres behov, og norske strategiske og økonomiske interesser.

Økt fokus på nordområdene

Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til nordområdene - gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til nordområdetiltak med 50 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner øremerkes bekjemping av tuberkulose og HIV/AIDS i Nordvest-Russland.

En bærekraftig utviklingspolitikk

Disse medlemmers utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og å skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom blant annet å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, satsning på helse og utdanning, kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner og globale fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt satsning på bruk av mikrokreditt og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.

Ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling kjennetegner dessverre situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. De minst utviklede landene (MUL-land) er preget av en negativ spiral hvor bistand utgjør den vesentligste inntektskilden til landet, samtidig som det internasjonale finansmarked og private næringsliv vegrer seg for å investere i markeder med høy risiko. Disse medlemmer ber Regjeringen om å utrede ulike aspekter rundt etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i disse landene.

Fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må bygge på prinsippet om at U-landene i fremtiden skal klare seg uten bistand. Fremskrittspartiet mener at frihandel er en "vinn-vinn" situasjon både for U-landene og for norske borgere. Av den grunn foreslår Fremskrittspartiet å fjerne toll på varer fra alle utviklingsland (DAC-listen), jf. Fremskrittspartiets forslag til vedtak om tollavgifter i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

Behov for FN-reform

Disse medlemmer mener det er viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den rollen FN spiller og de oppgaver FN er satt til å ivareta - FN må både bli mer relevant, mer effektiv og mer fokusert. Fremskrittspartiet ser med bekymring på utviklingen i FNs Menneskerettighetsråd, og vil følge denne nøye.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet og muligheten for etablering av et fond for investeringer i det private næringsliv i MUL-land. Fondsforvaltningen settes ut til den eller de som er best egnet. Fondet bør kunne investere i eksisterende bedrifter samt delta i etableringen av nye bedrifter. Det søkes å finne mekanismer for å inkludere norske bedrifter i prosjekter der dette er naturlig."

3.2.3.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 26 044 649 000 på rammeområde 4, som er kr 567 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil øke utviklingsbistanden med nær 1 mrd. kroner i forhold til statsbudsjettet for inneværende år. Det er en reduksjon på 558 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Samtidig foreslår disse medlemmer å fjerne toll for u-land som eksporterer varer til Norge slik at de får et bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Uten å styrke de fattige landenes mulighet til å delta i den globale økonomien vil vi ikke kunne nå FNs tusenårsmål. Fattigdomsreduksjon og utviklingseffekt må fortsatt være retningsgivende for bistanden. Det må stilles krav til en positiv utvikling mot demokrati og respekt for menneskerettighetene i samarbeidslandene. Klimaendringene rammer de fattigste landene hardest. Disse medlemmer mener mer av bistanden må innrettes mot å støtte utviklingslandenes arbeid for å tilpasse seg klimaendringene. Disse medlemmer vil videreføre sitt krav om bedre kontroll og evaluering av bistanden.

Disse medlemmer mener utviklingsmålene må integreres sterkere i utenriks-, forsvars- og handels­politikken. Afrika forblir en hovedprioritet for u-hjelpen, men innsatsen å for bekjempe konflikt og å skape utvikling må koordineres bedre, både i Afrika og andre steder. Afghanistan må fortsatt ha en høy utviklings­politisk prioritet for å bidra til NATOs innsats for sikkerhet og stabilitet i landet.

Internasjonal handel har løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom, men dette har bare vært mulig gjennom god markedsadgang til i-landene. De minst utviklede landene har i dag tollfritak for eksport til Norge. Det er fortsatt usikkert hvorvidt WTO-forhandlingene vil bli gjenopptatt og gi de resterende utvik­lingslandene bedre adgang til de globale markedene. Disse medlemmer vil inkludere alle lavinntektsland i ordningen for tollfritak. Også India, Pakistan, Nigeria og Vietnam innrømmes dermed tollfrihet.

Utviklingen i nordområdene og den økte interessen for Arktis krever en styrket nordområdestrategi. Disse medlemmer vil styrke norsk utenrikspolitisk forskning knyttet til nordområdene med særlig vekt på Russland og på globale klima og energiforhold. Styrket forskningssamarbeid med arktiske land kan også bli et viktig utenrikspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer vil opprette et forskningsfond i regi av Arktisk Råd. Disse medlemmer vil trappe opp støtten til organisasjoner og samarbeidstiltak med det sivile samfunn i Russland.

3.2.4.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2008 innfrir målet om 1 pst. av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistanden, styrker innsatsen for fattigdomsreduksjon i pakt med FNs tusenårsmål og legger fram nye forslag for å øke u-landenes handel.

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å legge ned det norske generalkonsulatet i Minneapolis. Dette medlem vil beholde det for å videreføre viktig nettverksbygging innen næringslivssamarbeid, forskning og utdanningssamarbeid mellom Norge og det store kjerneområdet for norsk innvandring til Amerika.

Det er historisk når Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke utviklingsbistanden til 1 pst. av forventet brutto nasjonalinntekt. De fem store bistandsorganisasjonene har rettet skarp kritikk mot Regjeringen for at den i sitt budsjettforslag for 2008 ikke oppfylte Regjeringens eget mål, men nå gjør altså Kristelig Folkeparti det. Konkret foreslås en påplussing på 458 mill. kroner på bistandsrammen.

De som vinner mest på Kristelig Folkepartis rammeøkning, er fattige land i Afrika som får flere hundre millioner mer - dels i stat-til-stat-bistand og dels gjennom frivillige organisasjoner. De frivillige organisasjonene får over 200 mill. kroner mer, hovedsakelig til langsiktig utviklingssamarbeid. Bistanden via inter­nasjonale utviklingsorganisasjoner vil Kristelig Folkeparti øke med over 100 mill. kroner. Dessuten vil Kristelig Folkeparti gjennom omdisponeringer øke bistanden til Afghanistan mer enn Regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser videre til at i Kristelig Folkepartis budsjettalternativ økes innsatsen betydelig for å nå FNs tusenårsmål for utdanning og helse, ikke minst for barn og kvinner. Grunnskole for alle og styrket kvalitet gjennom økt lærerutdanning står sentralt i skolesatsingen, sammen med undervisningstilbud for barn i konfliktområder. Om lag halvparten av Kristelig Folkepartis rammeøkning går til skole og helse.

Dessuten styrker Kristelig Folkeparti innsatsen for landbruksutvikling og den miljørettede bistanden. Bevaring av regnskog, biologisk mangfold og vann foreslås styrket med sikte på en bedre oppfølging av Regjeringens handlingsplan for miljørettet bistand.

Dette medlem er tilfreds med at Kristelig Folkeparti i budsjettforslaget har fått gjennomslag for fjerning og reduksjon av toll for en rekke utviklingsland, men foreslår at Regjeringen neste år tar større skritt for å bedre lavinntektslands adgang til det norske markedet. Etter dette medlems syn er det landets inntektsnivå, ikke befolkningstall, som bør avgjøre preferansebehandlingen, og foreslår derfor å legge inn 70 mill. kroner til å innvilge full tollfrihet til fire befolkningsrike land med om lag samme gjennomsnittlige inntektsnivå som de landene som Regjeringen har foreslått fullt tollfritak for.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem at nettorammen for rammeområde 4 settes til 27 067,1 mill. kroner, som er 455,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

3.2.4.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 26 577 649 000 under rammeområde 4, noe som er 34 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil i tillegg omdisponere om lag 91 mill. kroner innfor de samme rammer, og vil bl.a. understreke betydningen av å opprettholde en høy kvalitet på bistanden. Dette er viktig med hensyn til fremme effektivitet og for å kunne sikre en politisk oppslutning om relativt høye bevilgninger til bistand også i fremtiden. Det foreslås derfor en økt bevilgning på 25 mill. kroner til Norad. Denne skal øremerkes uavhengig kvalitetssikring og evaluering. Dette anses som vitalt for å kunne lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttende bistandsprosjekt. Denne lærdommen bør på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Generelt mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering av bistanden bør øke i takt med veksten til bistandsbudsjettet.

Dette medlem viser til arbeidet som de politiske partiene på Stortinget nedlegger gjennom Norsk senter for demokratistøtte (NDS) for å fremme demokrati og forståelse for demokratiske prosesser i søsterpartier i den tredje verden. Dette vurderes som et viktig praktisk og jordnært arbeid for å fremme demokrati, og foreslås gitt en økt bevilgning på 3 mill. kroner. NDS ble i 2006 omorganisert for å gi de politiske partiene større innflytelse, men også ansvar forbudet med bruken av disse pengene. Dette medlem vurderer det som positivt.

Dette medlem viser til Regjeringens økte satsing på 480 mill. kroner til klima- og miljøtiltak i utvik­lingsland. Av dette er 400 mill. kroner tenkt å gå til ulike klimatiltak, mens 80 mill. kroner skal gå til å følge opp andre miljøtiltak i tråd med Regjeringens "Handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid". Sistnevnte innebærer en nedprioritering, noe dette medlem ikke ønsker. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges ytterligere 30 mill. kroner til oppfølging av denne handlingsplanen. Da miljørettet utvik­lingssamarbeid ikke har noe eget kapittel i budsjettet, foreslås opprettet et nytt kapittel for "Miljørettet utvik­lingssamarbeid". Det foreslås at alle bevilgninger som går til dette formål samles her, da det vil bidra til bedre synliggjøring av den totale satsingen på dette området. I dag er satsingen fordelt utover en rekke kapitler, noe som gir dårlig oversikt.

Dette medlem viser til innsatsen som norske NGO-er nedlegger, både som operatør av konkrete prosjekter, som pådrivere og som "vaktbikkjer". NGO-ene har dessuten en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som er av stor betydning. Videre har ikke økningen i bevilgningen til sivilt samfunn økt i takt med økningen i bistandsbudsjettene i senere år. Dette medlem foreslår derfor 25 mill. kroner ekstra til det sivile samfunn.

Dette medlem viser til den utilstrekkelige kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land. Dette medlem er opptatt av å styrke denne kontakten - mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. Det foreslås derfor opprettet et eget utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige organisasjoner, herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner, og politiske partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land etter murens fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell. Dette medlem foreslår at det bevilges 3 mill. kroner til et slikt program.

Dette medlem viser til betydningen av økt handel for å fremme utvikling og bekjempe fattigdom. Erfaring viser at det ofte ikke er nok å bygge ned tollmurer for å få i gang økt import fra utviklingsland. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen med 5 mill. kroner til tiltak for å fremme utviklingslands handelskompetanse og eksport.

Dette medlem viser videre til forslag framsatt under rammeområde 20 om å øke GIEKs u-landsordning fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner for å gi norske bedrifter økte muligheter til å investere i fattige land.

Dette medlem viser til Regjeringens økte satsing på Latin-Amerika som langt på vei er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden da de fleste landene i regionen er mellominntektsland. Videre bidrar den til en ytterligere geografisk spredning av bistanden, noe som kan gå på bekostning av effektivitet.

Dette medlem viser til den relativt store økningen som Regjeringen foreslår gitt til Verdensbanken og regionale banker og fond. Dette medlem foreslår reduksjoner i disse økningene som ikke er større enn at økningen blir på størrelse med eller større enn den generelle økningen i bistandsbudsjettet.

Dette medlem mener at hvert land og folk, representert ved sine folkevalgte organer, skal så langt mulig bestemme sine egne utviklingsmål og strategier. Dette medlem vil at Norge skal unngå å bruke sin makt som viktig donor og samarbeidspartner til å presse egne ideer om god utviklingspolitikk på fattige land. Norsk støtte skal ikke gjøres avhengig av bestemte politiske veivalg utover krav om nulltoleranse for korrupsjon, demokratiske institusjoner og prosesser, likestilling og respekt for menneskerettigheter, og at utviklingsstrategiene ikke skal gå på bekostning av minoriteters interesser eller på andre måter begrense andres frihet. Dette medlem vil at Norge skal styrke de folkevalgte organers myndighet til å bestemme utviklingsstrategier, og vil unngå at bistandssamarbeid og andre relasjoner til fattige land undergraver folkevalgte myndigheter og parlamenter. Støtte til og samarbeid med frivillig sektor må ikke føre til et ubalansert forhold der sivilsamfunnsaktører får en viktigere posisjon enn folkevalgte organer.

3.2.4.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Samandrag

3.2.5.2 Merknader frå komiteen

3.2.5.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.5.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til kr 15 158 132 000, som er en økning i forhold til Regjeringen på kr 753 000 000.

Disse medlemmer mener at Regjeringens budsjettforslag vil ikke bedre tryggheten for folk flest. Det gis i budsjettforslaget ikke rom for høyere aktivitet innen justissektoren. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at politiet ikke har ressurser til å rykke ut ved hendelser.

Flere polititjenestemenn

Norge er i dag i bunnsjiktet når det gjelder politidekning i Norden. I følgende oversikt over politidekning i forhold til folketall som viser antall innbyggere pr. politibetjent, kommer Norge dårligst ut:

Med et langstrakt land med mange tettsteder, bør Norge ha som ambisjon å ha best politidekning i Norden. Skal vi komme opp på nabolandenes nivå, trenger vi om lag 1 900 flere politifolk.

Disse medlemmer vil øke politiets driftsbudsjett med til sammen 400 mill. kroner neste år. Dette sikrer at flere politifolk blir ansatt og muliggjør at eldre erfarne politifolk gis tilstrekklig tilbud til å stå lenger i tjeneste. I tillegg er det nødvendig å bruke langt flere sivilt ansatte i politiet, slik at politiutdannet personell kommer ut i operativ tjeneste.

Politiet har også et enormt etterslep på investering i moderne utstyr og hjelpemidler. Dette gjelder ikke minst bilparken. Disse medlemmer vil derfor opprette et nasjonalt investeringsbudsjett for politiet på 500 mill. kroner fordelt over 2 år, og et for Oslo-politiet på 60 mill. kroner fordelt over samme periode.

Soningskøer

Disse medlemmer støtter ikke de virkemidlene Regjeringen bruker for å redusere soningskøene. Regjeringen har bare flyttet problemet fra innsiden av murene til utsiden av murene ved økt bruk av prøveløslatelser, ekstraordinære rabatter og samfunnstraff. Dette strider mot den alminnelige rettsoppfatningen og fratar domstolen rollen som straffeutmåler.

Disse medlemmer mener det er behov for flere lukkede soningsplasser og foreslår derfor forsering av et nytt fengsel i Halden, og øker bevilgningen for dette fengselsbygget med 50 mill. kroner. I tillegg ønsker disse medlemmer å igangsette prosjektet med lukkede plasser i Indre Salten, og foreslår 10 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer foreslår 120 mill. kroner til å øke kriminalomsorgens driftsmidler i tråd med økt bruk av lukkede plasser, og legge til rette for bruk av nedlagte forsvarsannlegg og utvidelser i allerede eksisterende fengsler.

Disse medlemmer er sterkt uenig i bruken av hjemmesoning som erstatning for fengsel, og mener fotlenker kun skal brukes som et kontrollverktøy av personer som er ute på prøve.

Domstolene

Domstolene er samfunnets viktigste organ for å fastslå innbyggernes rettigheter og plikter. En effektiv straffesakskjede fordrer at man har domstoler som har kapasitet til å ta unna saksmengden innen rimelig tid. Lang ventetid på en rettsavgjørelse er dårlig samfunnsøkonomi og er negativt for dem som avventer en straffedom. I tillegg trenger vi domstoler og domslokaler som er tilpasset funksjonshemmede og som er moderne og hensiktsmessige. Disse medlemmer vil derfor styrke domstolene og rettapparatet med til sammen over 30 mill. kroner.

Offeromsorg

For disse medlemmer er det viktig å ha omsorg for de som blir ofre for kriminalitet. Disse medlemmer viser til at man flere ganger har fremmet forslag om å opprette et offer- og pårørendeombud. Disse medlemmer vil også i år bevilge 2 mill. kroner for å opprette et ombud for kriminalitetsofre og deres pårørende.

Redningstjeneste

Disse medlemmer er videre opptatt av å ha en effektiv og god redningstjeneste. Dette er spesielt viktig for Kyst-Norge. Vi ønsker fortsatt å ha en næring som er knyttet til havet. Det er viktig å gi mennesker som har havet som arbeidsplass en god trygghet. Disse medlemmer ønsker også redningstjeneste som har et godt internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer øker derfor bevilgningen til redningstjenesten med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren i løpet av 2008."

"Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette prosjekt med å leie soningsplasser i gjerningspersonens opprinnelsesland, eller i andre land med ledig soningskapasitet."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som tillater private å forestå fengselsdrift. Slik privat fengselsdrift skal gjelde for kortere dommer hvor forholdene ikke er ekstraordinære."

"Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på tjenestekjøretøy for politiet fra og med 1. januar 2009."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette forsøk med elektrosjokkpistoler i politiet."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet."

"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for et nytt lokale for spesialenhetene og alternativ plassering av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for politioperative disipliner i Oslo."

"Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 fremlegge en beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede som er idømt særreaksjoner eller varetektssurrogat."

3.2.5.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 14 591 132 000 på rammeområde 5, som er kr 186 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener trygghet i hverdagen er en forutsetning for god livskvalitet. Folk skal og må ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås. I dag opplever mange at politiet ikke kan rykke ut når de rapporterer om hendelser. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt. Regjeringens forslag til politibudsjett innebærer en realnedgang for 2008. I en situasjon hvor mangelen på politifolk rundt omkring i landet er prekær, er det svært alvorlig at Regjeringen ikke er villig til å sette inn tiltak for å avhjelpe situasjonen. Disse medlemmer vil styrke politiets evne til å forebygge og avdekke alvorlig kriminalitet, og foreslår derfor å bevilge 163 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Det er viktig at en del av midlene benyttes til strakstiltak, som å ansette flere sivile i etaten for å frigjøre politifaglig kapasitet til operativ tjeneste. Disse medlemmer vil styrke politiet i Kirkenes spesielt slik at utvidet åpningstid på den norsk- russiske grensen på Storskog kan ivaretas uten at dette rammer den ordinære polititjenesten i distriktet. 40 mill. kroner skal gå til Oslo Politidistrikt som har særlige utfordringer knyttet til gjengkriminalitet.

Disse medlemmer peker på at det i dag pensjoneres mange politifolk når de er 57 år gamle. Flere vil trolig kunne stimuleres til å stå lenger i jobb dersom de tilbys fordeler i form av ekstra ferie, høyere lønn eller mindre belastende vaktordninger. Seniorene i politiet sitter på verdifull erfaring og kunnskaper som politiet vil kunne ha glede av lenger dersom man er villig til å satse aktivt på denne gruppen. Disse medlemmer vil derfor øremerke 5 mill. kroner til konkrete tiltak som fører til at flere politifolk velger å stå i tjeneste ut over vanlig pensjonsalder.

Disse medlemmer viser til hensynet til samfunnets sikkerhet som tilsier at det behov for flere soningsplasser, herunder varetektskapasitet, både åpne og lukkede plasser. Disse medlemmer vil ha økt fokus på innholdet i soningen. Vellykket rehabilitering innebærer at den domfelte må sikres tett oppfølging og hjelp, både under soningen og den første tiden etter løslatelsen. Slik kan vi på sikt også redusere antall arbeidsuføre.

Disse medlemmer er uenige i Regjeringens prioritering, der det settes av nærmere 40 mill. kroner til et forsøksprosjekt med elektronisk soning i hjemmet. Disse medlemmer mener dette vil være et tilbud som først og fremst vil komme de mest ressurssterke domfelte til gode. Disse medlemmer mener forsøket bør begrenses til å omfatte de yngste lovbryterne, og bevilger 9,4 mill. kroner til dette. Disse medlemmer vil i tillegg prioritere å styrke kriminalomsorgen med 15 mill. kroner for å sikre bedre oppfølging for de som trenger det aller mest. Midlene skal gå til tiltak som bidrar til rehabilitering og tilbakeføring av straffedømte.

Disse medlemmer vil også fremheve den betydelige innsatsen private og frivillige organisasjoner gjør for å hjelpe straffedømte tilbake til samfunnet og den bistand de gir til familier i en vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer vil styrke bevilgningene til de frivillige organisasjonene innenfor sektoren med 15 mill. kroner.

SLT - samarbeid

Disse medlemmer vil styrke barns rettslige stilling. Barn og unge er en særlig viktig gruppe, der målet er å holde de yngste unna kriminalitet og fange opp og snu dem som er i ferd med å innlede en kriminell løpebane. Samfunnets reaksjon må være rask og tydelig. Mange kommuner har med suksess adoptert SLT-modellen og etablert et forpliktende samarbeid med politiet og andre aktører i lokalmiljøet. Disse medlemmer vil bidra til økt tverrfaglig samhandling mellom ulike etater og hjelpetjenester for barn og tydeliggjøring av ansvaret for oppfølging av barn og familier i krise. SLT-samarbeidet representerer kanskje noe av det beste forebyggende arbeidet for barn og unge i risikosonen. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å stimulere samarbeids- prosjekter på kommunenivå og til å spre kunnskap om gode erfaringer og prosjekter rundt om i landet. Disse medlemmer vil også fremheve det viktige arbeidet som gjøres i Konfliktrådene, spesielt i relasjon til barn og ungdom. Disse medlemmer ønsker økt bruk av konfliktråd, også overfor lovbrytere under den kriminelle lavalder, og bevilger derfor 2 mill. kroner ekstra til konfliktrådene på neste års budsjett.

Barnehus er et målrettet tiltak som skal samlokalisere ulike tjenester for barn som har vært utsatt for vold og overgrep. Det ser nå omsider ut til at det første Barnehuset vil åpne i Bergen denne høsten, men det har etter disse medlemmers mening tatt altfor lang tid å få dette på plass. Disse medlemmer vil gjøre ordningen med Barnehus til et landsdekkende tilbud, og er glad for at Regjeringen vil utvide dette til å dekke større deler av landet. Samtidig er det uholdbart med en situasjon der ett Barnehus, lokalisert på Hamar, skal dekke hele det sentrale østlandsområdet. Disse medlemmer bevilger derfor ytterligere 5 mill. til dette tiltaket til etablering av et sjette Barnehus, som skal lokaliseres i Oslo- området. Disse medlemmer bevilger i tillegg 1 mill. kroner til Stine Sofie-stiftelsens arbeid for å styrke barns rettssikkerhet.

Identifisering av ofre for internettrelaterte overgrep

Barn verden over utsettes hver dag for grufulle overgrep, der dokumentasjon på disse blir spredt gjennom Internett. Svært få av disse barna blir identifisert slik at de kan hjelpes ut av misbruket, selv om overgriperne og de som sprer materialet i mange tilfeller får sin straff. Identifiseringsarbeidet av disse barna er svært vanskelig, og krever tett internasjonalt politisamarbeid. Disse medlemmer er kjent med at gruppen som jobber med Internett-relaterte overgrep og menneskehandel på Kripos er godt rustet for identifiseringsarbeidet. Disse medlemmer vil derfor øremerke 5 mill. kroner til dette.

3.2.5.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 14 488,1 mill. kroner på rammeområde 5, som er en økning på 83 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem ser på trygghet i hverdagen som en grunnleggende forutsetning for god livskvalitet. Derfor er det viktig at politiets ressurser gir rom for både å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt å opprettholde befolkningens tillit til politietaten. Det er særlig viktig med økt innsats mot organisert kriminalitet, menneskehandel samt vold og seksuelle overgrep mot barn. I tillegg er det viktig å unngå at politiet blir nødt til å foreta prioriteringer som går på folks retts­følelse løs, som f.eks. gjentatte henleggelser i saker med kjent gjerningsmann. For å styrke politiets innsats på disse områdene, foreslår dette medlem å øke bevilgningen til politietaten med 78 mill. kroner.

Norge har dårligst politibemanning i Skandinavia. Dette medlem mener det er behov for en mer offensiv politikk for å styrke rekrutteringen, sørge for at nyutdannede kommer ut i jobb, få inn flere sivile i avlastende roller og få seniorene til å stå lengre i arbeid. Dette medlem vil særlig understreke behovet for å legge til rette for en aktiv seniorpolitikk i politiet ved å gi den enkelte politimester bedre virkemidler for å holde på de mest erfarne medarbeiderne i noen år til.

Kriminalomsorgen skal hjelpe de innsatte til et kriminalitetsfritt liv etter endt soning. Dette medlem vil understreke betydningen av det arbeid frivillige organisasjoner gjør for å hjelpe innsatte og tidligere innsatte. Dette medlem ønsker å styrke disse organisasjonenes arbeid med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil framheve viktigheten av å styrke oppfølgingen av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold. Planene om å gjøre ordningen med Barnas Hus landsdekkende, er positive. Dette medlem ser det imidlertid som en stor mangel at det i Regjeringens opplegg for 2008 ikke er lagt opp til etablering av et slikt tilbud i det folkerike Oslo/Akershus området.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere et Barnas Hus i Oslo/Akershus-området i løpet av 2008."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for nye lokaler for Politihøgskolen i sammenheng med operativt treningssenter på Østlandet."

3.2.5.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 14 483 432 000 under rammeområde 5, som er 78,3 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener justispolitikkens kjerneområde er å videreutvikle en liberal rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Dette medlem mener staten har en grunnleggende oppgave i å håndheve lov og orden og gi borgerne trygghet for liv og eiendom. Den enkelte skal føle trygghet for at lovbrudd vil bli etterforsket og påtalt.

Dette medlem viser til at politiet må ha en bemanning som står i forhold til de oppgavene de skal utføre. Dette medlem er bekymret for at Regjeringen ikke har fremmet en langsiktig bemanningsplan for politiet der man samlet vurderer behovet for personell i et lengre tidsperspektiv. Dette medlem viser til at politiet har en rekke kjerneoppgaver knyttet til trygghetsskapende arbeid, opprettholdelse av ro og orden og kriminalitetsbekjempelse. Sammenlignet med Sverige og Danmark har norsk politi flere roller utover kjerneoppgavene. Politiet i Norge har for eksempel oppgaver innen sivil rettspleie, utlendingsforvaltning samt redningstjeneste og annen krisehåndtering. Slike oppgaver gir politiet en lokal forankring og innebærer at norsk politi er tilgjengelig. Men det medfører også at politiets ressurser presses. Etter dette medlems syn er det behov for økt satsing på politiet, særlig for å styrke utetjenesten og arbeidet mot organisert - herunder økonomisk - kriminalitet. Utetjenesten har en aktiv rolle i lokalmiljøet som det er viktig å styrke.

Dette medlem mener det er viktig å planlegge langsiktig for å møte disse utfordringene og foreslår at Politihøgskolen øker opptaket til ca. 550 elever pr. år. Etter 10 år vil dette gi en økning på ca. 2 100 politifolk. Dette medlem ønsker derfor å øke Politihøgskolens bevilgning med 9,1 mill. kroner. Dette medlem har merket seg departementets svar om at dette vil kunne påkreve kostnader for leie av lokaler. Dette medlem forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan slike lokaler kan sikres.

Dette medlem viser videre til at sivile innen politiet kan overta flere oppgaver for å frigjøre politistillinger som for eksempel: Transport av fanger, arrestforvarere, forsterkede kontortjenester og sivile spesialister i støttefunksjoner. Det er samtidig nødvendig å øke antall politijurister. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at politiet øker rekrutteringen av sivile stillinger og politijurister med ca. 90 personer i året. Det foreslås at det bevilges 54 mill. kroner til politiet utover det som er foreslått i Regjeringens budsjett. Dette medlem viser til at en slik økning vil gi ca. 900 nye stillinger etter 10 år. Dette medlem ønsker at minst 1/4 av disse stillingene besettes i Oslo-området, og viser til at Oslo som storby har særlige utfordringer når det gjelder den organiserte kriminaliteten. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at det av disse 54 mill. kroner bevilges 13,5 mill. kroner til Oslo-politiet mer enn det Regjeringen legger opp til for å frigjøre stillinger i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, gjengkriminalitet og for å styrke politiets gateinnsats. Dette medlem vil peke på at den foreslåtte økningen av opptaket på Politihøgskolen og økte sivile stillinger vil føre til at politiet tilføres 3 000 nye stillinger over en tiårsperiode. Når det gjelder den generelle driftsituasjonen i politiet forutsetter dette medlem at Regjeringen gjennomgår denne og kommer tilbake med nødvendige tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Dette medlem mener det ikke er noen generell opplagt sammenheng mellom strengere straffer og mindre kriminalitet. Straff skal virke preventivt og hindre gjentakelse. Straffen skal vise at samfunnet ikke aksepterer adferd som bryter demokratisk vedtatte lover og regler. Etter dette medlems syn bør straffen bidra til å føre lovbryteren tilbake til samfunnet som en lovlydig borger. Dette medlem mener vellykket rehabilitering forutsetter kontakt med mennesker.

Dette medlem er glad for at Regjeringen forsøker ulike tiltak for å redusere soningskøen, men mener hjemmesoning med elektronisk kontroll bryter med viktige prinsipielle sider ved straffesystemet. Dette medlem mener muligheten for hjemmesoning kan skape en klassejustis og viser til at mange i Norge ikke engang har et hjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at de rundt den dømte blir delaktige i straffen på en uheldig måte. Dette medlem vil også understreke at en elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktende menneskelige relasjoner som er helt avgjørende for en vellykket rehabilitering. For dette medlem er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøre opp straffen sin med samfunnet. Dette medlem ønsker derfor å kutte 40 mill. kroner i bevilgningene til igangsetting av et landsdekkende forsøksprosjekt med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. I stedet mener dette medlem at det må satses på friomsorg og andre rehabiliterende tiltak. Dette medlem mener muligheten for åpne soningsmuligheter, promilleprogrammer og samfunnsstraff burde bygges ut mer, og foreslår å bevilge 20 mill. kroner ekstra til kriminalomsorgen til dette formålet. Videre mener dette medlem at Alternativ til Vold (ATV) bør utvides ytterligere og foreslår å bevilge 2 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag til denne stiftelsen.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett har prioritert en startbevilgning på 5 mill. kroner til nytt rettsbygg i Gulating Lagmannsrett. Dette medlem viser til at rettsbygningen er i svært dårlig forfatning og at manglende rettssaler har ført til at straffesaker har blitt avholdt i provisoriske lokaler i flere år. Denne situasjonen ivaretar verken sikkerheten for ansatte eller den verdighet som tiltalte, fornærmede og vitner har krav på.

Dette medlem vil peke på at det mangler lukkede fengselsplasser og celler til forvaringsdømte. Dette medlem har tidligere påpekt at et nytt fengsel i Indre Salten ville avhjulpet denne mangelen. For at byggingen av et permanent fengsel på Fauske skal kunne komme i gang så fort som mulig forutsetter dette medlem at Regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med en konkret fremdriftsplan for prosjektet, særlig med hensyn til klargjøring av tomtealternativ. Dette medlem viser til forslag under pkt. 8.1 nedenfor.

Dette medlem mener gebyrer for offentlige tjenester ikke skal være fordekte, generelle avgifter, men gå til å dekke kostnaden for tjenester. Dette medlem mener høye gebyrer først og fremst bør brukes til å avgiftsbelegge det man vil ha mindre av. Dette medlem mener det gir et galt signal med høye gebyrer for å få behandlet søknad om statsborgerskap, familieinnvandring, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Dette medlem mener vi trenger flere som søker om statsborgerskap, ikke færre. Videre viser dette medlem til at vi har mangel på arbeidskraft og at lave gebyrer kan være ett av mange tiltak som gjør Norge noe mer attraktivt for utenlandske arbeidstakere. På denne bakgrunn mener dette medlem gebyrene for å få behandlet søknad om statsborgerskap, familieinnvandring, arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser bør senkes med 25 pst. Venstre har derfor i sitt alternative budsjettforslag foreslått å bevilge 28,2 mill. kroner til dette formålet.

3.2.5.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig), under kommunal- og forvaltnings­komiteen

3.2.6.1 Samandrag

3.2.6.2 Merknader frå komiteen

3.2.6.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med ein større gjennomgang av bustøtteordninga, ikkje minst for å betre støtta for grupper som i dag fell utanfor ordninga. Fleirtalet meiner at bustøtta er eit fundament i den sosiale bustadpolitikken og såleis viktig i nedkjempinga av fattigdom. I noverande regelverk for bustøtte er det for nokre grupper stilt krav til finansiering, funksjon og areal for bustaden. Dette kan framstå urimeleg for dei som er fattige og fell utanfor ordninga. Fleirtalet foreslår derfor at det som eit ledd i å betre og forenkle bustøtta, med verknad frå 1. januar 2008, blir vedtatt ei avvikling av kravet til finansiering for privat leigde bustader for husstandar som mottar attførings- eller rehabiliteringspengar, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsavgrensa uførepensjon, eller personar som har sosialstønad som einaste inntekt. Fleirtalet viser til at dette er ei gruppe som i dag har låg inntekt og som på grunn av eit rigid regelverk fell utanfor bustøtta. Kommunal- og regionaldepartementet har talfesta dette til 22 mill. kroner, og fleirtalet vil derfor styrkje dette området med 22 mill. kroner.

Fleirtalet viser vidare til at det i dag blir gitt tilskot til prosjekt som blant anna støttar opp under målet om at ingen skal måtte vere i mellombelse løysingar ved lauslating frå fengselsopphald. I dag blir det gitt tilskot til prosjekt der føremålet er å utvikle gode samarbeidsformer og avtalar mellom kriminalomsorg og kommune. Fleirtalet vil derfor styrkje dette arbeidet med 8 mill. kroner. Denne tilleggsløyvinga skal brukast til auka innsats for å framskaffe bustader (pilotprosjekt).

Fleirtalet sluttar seg elles til opplegget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår at ramma blir sett til kr 9 813 718 000, som er ein auke på kr 30 000 000 i forhold til Regjeringa sitt forslag.

3.2.6.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til kr 7 120 438 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 2 663 280 000.

Disse medlemmer mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer enn et budsjettår å gjennomføre, og vi må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som vi er uenig i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet.

Én ekstra øremerket milliard til eldreomsorg

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2008 med 1,4 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer øremerker 1 mrd. kroner ekstra til eldreomsorg, 400 mill. kroner til grunnskolen og 200 mill. kroner til videregående skole. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få til frem til vi har mulighet til å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Ressurskrevende tjenester

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen nå etter press fra både kommunesektoren og Fremskrittspartiet har innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell med innslagspunkt på kr 800 000 og en dekningsgrad på 85 pst. for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer ønsker på sikt å endre innslagspunktet i denne finansieringsordningen til kr 400 000 pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang økes kompensasjonsgraden til 90 pst., og disse medlemmer fremmer i tillegg verbalforslag om å senke innslagspunktet.

Innvandring

Disse medlemmer ønsker å føre en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk slik Danmark og Nederland har ført de siste årene. Hvis Fremskrittspartiets forslag på dette området hadde fått flertall i Stortinget, hadde Norge fått en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere som i løpet av kort tid ville ha redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til lukkede mottak og hjemsendelse.

Sametinget

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er vår grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra staten.

Datatilsynet

Datatilsynet står overfor en formidabel jobb fremover, blant annet knyttet til spørsmål om datalagring. Disse medlemmer er derfor uenig med Regjeringens opplegg som innebærer en reell nedgang i midler til Datatilsynet i 2008, og bevilger derfor 1 mill. kroner ekstra.

Konkurranseutsetting og effektivisering

Disse medlemmer mener at det ligger et stort og uutnyttet potensial for innsparinger i offentlig sektor gjennom effektivisering og konkurranseutsetting, og har flere ganger fremmet forslag om en generell ordning med momskompensasjon for kommunene. En slik ordning ble faktisk innført fra 1. januar 2004, og var ment å gi private og kommunale tjenestetilbydere like rammevilkår. Dette skulle gjøre det lettere for kommunene å konkurranseutsette egnede tjenesteområder, men ordningens innretning har dessverre vist seg å være utilskrekkelig. EFTAs overvåkningsorgan ESA har dessuten kommet til at dagens kompensasjonsordning er i strid med statsstøtteregelverket. Disse medlemmer har derfor fremmet forslag Dokument nr. 8:84 (2006-2007) om at kommunale virksomheter etter hvert skal omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket som gjelder for private virksomheter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senke innslagspunktet i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra kr 800 000 til kr 600 000 i statsbudsjettet for 2009, samtidig som den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. På sikt senkes innslagspunktet til kr 400 000 pr. bruker."

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten tilbakeføres til 4,25 pst."

3.2.6.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 588 218 000 på rammeområde 6, som er kr 195 500 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er behov for sterkere fokus på integrering, og særlig i den første fasen knyttet til språkopplæring og arbeid. I den forbindelse mener disse medlemmer at det er særlig viktig å ha fokus på kvinner og barn. Høyre vil fremme en rekke nye tiltak for å forsterke introduksjonsarbeidet, og vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 prioritere å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder tilbud om gratis plass fra og med høsten 2008, utvide tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringene til å gjelde hele landet og utvide retten til norsk­opplæring til gjelde 500 timer.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen (eller er i arbeid/utdanning). Dette vil styrke introduksjonsarbeidet ovenfor kvinner og barn. Disse medlemmene foreslår derfor å øke bevilgningen til integreringstilskudd med kroner 30,3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det er viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidlig tidspunkt. I dag er det prøveordninger i 11 av de 12 kommunene med høyest innvandringsbefolkning, pluss Tromsø, med å prøve ut kartleggingsverktøyet Språk 4. Dette innbærer både en språkkartlegging og veiledning av foreldrene om hvordan de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk. Ordningen er ikke spesiell for personer med innvandrerbakgrunn, men omfatter alle barn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i takt med kunnskapen enn får fra evalueringen i de kommunene som ordningen allerede er innført.

Disse medlemmer viser til at det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Regjeringen Stoltenberg II reduserte imidlertid kommunenes mulighet til å selv utvikle lokale gode løsninger i dette arbeidet ved å kutte i tilskuddsordningen for lokale introduksjonstiltak.

3.2.6.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig med et sterkt og målrettet fokus på integrering av innvandrerbefolkningen. Dette medlem vil spesielt fremheve de frivillige organisasjonene som viktige medspillere i dette arbeidet. Disse organisasjonene sitter på en unik kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte seg av. Dette medlem foreslår at bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet økes med 5 mill. kroner.

Dette medlem er svært skuffet over Regjeringens manglende innsats for en sosial boligpolitikk. Egen bolig er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til bostøtte med 90 mill. kroner slik at de mest vanskeligstilte i boligmarkedet som i dag faller utenfor bostøtteordningen, kan inkluderes i ordningen.

Dette medlem vil understreke at spørsmålet om eierskapet til Opplysningsvesenets fond skal vurderes i forbindelse med en avgjørelse av forholdet mellom stat og kirke. Dette medlem viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Dette medlem viser til at Regjeringen ikke viderefører rentekompensasjonsordningen for kirkebygg til tross for at kirkene har et stort behov for oppussing. Dette medlem foreslår å videreføre ordningen med 500 mill. kroner. Dette medlem mener også det er behov for å videreføre ordningen med rentekompensasjonsordningen til skoleanlegg, og foreslår derfor å øke denne investeringsrammen med 1 mrd. kroner

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 6 settes til 10 021,5 mill. kroner, som er en økning på 237,8 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.6.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 856 518 000 under rammeområde 6, noe som er 72,8 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling er viktig. Dette må skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene. Det finnes etter hvert et stort antall prosjekter å vise til i lokal mobilisering og stedsutvikling. Noen, slik som i (Lucky) Næroset i Hedmark, har sågar greid å mobilisere og skape utvikling i hovedsak uten offentlig støtte.

Dette medlem vil derfor kutte i Regjeringens satsing på småsamfunn med 45 mill. kroner da dette allerede er en del av statens satsing gjennom fylkeskommunene.

Dette medlem vil innenfor satsingen på såkalte småsamfunn prioritere å opprettholde den målrettede MERKUR-satsingen, tilskudd til distriktsbokhandlere og 35 mill. kroner i ny støtteordning for små ny­etablerte vekstbedrifter i distriktspolitiske virke­områder (NYVekst).

Dette medlem vil videre prioritere satsingen på bygdebyggere, i et samarbeid med NHO. Tiltak som kan støtte opp under gründere og skape ringvirkninger av deres pågangsmot og kunnskaper er viktig.

Dette medlem ser ikke behovet for å opprette et eget kompetansesenter for distriktsutvikling og foreslår derfor å kutte derfor 16 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at ordningen med rentekompensasjon for skoleanlegg ble opprettet av regjeringen Bondevik II i 2002. I Soria Moria-erklæringen sa Regjeringen at de vil videreføre og styrke denne utlånsordningen for skolebygg. I budsjettforslaget for 2008 sier imidlertid Regjeringen at pengene som er avsatt er brukt opp allerede i 2007, og viser til at kommunesektoren er blitt betydelig styrket de siste årene. Dette medlem viser til at ordningen har vært svært populær og at mange elever og kommuner har hatt glede av ordningen. Fortsatt står mange kommuner og fylkeskommuner foran store investeringer i nybygg og ombygginger. Ikke minst gjelder dette fylkeskommunene, som opplever stor vekst i elevtallet i videregående skole og en stadig utvikling og tilpasning av yrkesfagutdanningen. Dette medlem viser til forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

Dette medlem registrerer at lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke er økt de siste to årene. Til sammenlikning har veksten i årsverk innen helse og omsorg økt med 5 pst. de siste to årene. Dette viser at skolen blir nedprioritert i kampen om knappe ressurser og at det er behov for insentiver for å sikre lokale investeringer i skolen. Dette medlem frykter at bortfall av rentekompensasjonsordningen vil føre til en ytterligere nedprioritering av skolesektoren, i form av at færre nye skoler blir bygd og færre skoler blir rehabilitert. For mange elever vil dette svekke retten til et godt læringsmiljø, som Stortinget lovfestet i 2003.

Venstre viderefører derfor ordningen med rentekompensasjon for skoleanlegg i sitt alternative budsjett for 2008 ved å øke investeringsrammen fra 15 til 17 mrd. kroner og foreslå å bevilge 57 mill. kroner ekstra i rentekompensasjon. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag ytterligere omdisponerer 500 mill. kroner fra kommunene og til fylkeskommunene for å styrke den videregående skolen. Dette medlem viser også til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2008 innfører en ordning med behovsprøvd stipend for læremidler i den videregående skolen på til sammen 74,7 mill. kroner, som erstatning for Regjeringens opplegg med gratis/lån av læremidler i videregående skole. Dette vil være en langt mer målrettet ordning som treffer dem som trenger det. I Venstres opplegg vil elever i videregående skole kunne motta inntil 600 kroner pr. måned i stipend til læremidler. Sammen med en innfasing av kompetanseår for lærere på 100 mill. kroner, 175 mill. kroner på rekruttering av lærere samt flere andre tiltak inneholder Venstres alternative budsjett forslag en betydelig satsing på skolen sammenliknet med Regjeringens forslag.

Dette medlem vil arbeide for at Norge ivaretar både juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker på flukt. Dette medlem viser til at en kvoteflyktning er et menneske som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent som flyktning av FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. Dette medlem mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten fra 1 200 til 1 700. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 26,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker en aktiv integreringspolitikk og viser til at gode norsk- og samfunnskunnskaper er viktig for å kunne integreres i det norske samfunnet. Dette medlem viser til at mange kommuner har vanskeligheter med å gjennomføre en norskopplæring med forsvarlig kvalitet og tilstrekkelig omfang. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å styrke rammen for skjønnstilskudd, og foreslår på denne bakgrunn at posten økes med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter dette medlems syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk bedre og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Dette medlem viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller. På denne bakgrunn foreslår Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner mer enn Regjeringen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering.

Dette medlem registrerer at enkelte kommuner har spesielle utfordringer med å integrere flyktninger. Dette medlem er positiv til Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, men mener at det er viktig at man, i samarbeid med Oslo kommune, de berørte bydeler og frivillige organisasjoner setter av en betydelig sum frie midler som kan brukes til viktige lokale tiltak. Dette medlem mener at det er et behov for å prioritere bydelen Søndre Nordstrand i Oslo utover det Regjeringen foreslår i handlingsplanen. Bydel Søndre Nordstrand er den bydelen i Oslo som har høyeste andel minoritetsspråklige, over 40 pst., der hovedvekten kommer fra ikke-vestlige land.

Dette medlem registrerer at også Drammen kommune har spesielle utfordringer knyttet til integrering av flyktninger. Dette medlem øker derfor posten til kommunale innvandrertiltak med 15 mill. kroner i sitt alternative budsjett i forhold til det som følger av Regjeringens forslag. Hensikten er å fremme byutvikling, styrke nærmiljøet og god integrering i bydel Søndre Nordstrand i Oslo og i Drammen kommune.

Dette medlem er lite imponert over Regjeringens satsing på å begrense fattigdommen i Norge. Det som i følge finansministeren kunne gjøres "med et pennestrøk" før valget i 2005 er tydeligvis mye mer komplisert enn som så, eller så har de svært dårlige penner i Finansdepartementet om dagen. I sitt alternative budsjett foreslår Venstre en samlet satsing på fattigdom fordelt på flere ulike rammeområder på om lag 1 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker å prioritere mer til de som trenger det mest. Alle skal ha rett til egen bolig. Det store flertallet i befolkningen vil være i stand til å skaffe seg bolig selv, men en del vanskeligstilte har problemer med å bo og å komme seg inn på boligmarkedet. Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for de som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Mange rusmisbrukere har etter opphold på avrusningsinstitusjon eller soning problemer med å skaffe seg bolig i rusfrie miljøer. Uten fast adresse er det svært vanskelig å skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet. For å bli rehabilitert og komme seg ut av ulike typer rusmisbruk er derfor egen bolig av stor betydning. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosialboliger, til tross for disse behovene har flere kommuner valgt å selge unna sosialboliger.

Det er på dette grunnlag behov for å prioritere flere midler til bostøtte og boliger for vanskeligstilte. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 60 mill. kroner til økt bostøtte for vanskeligstilte.

3.2.6.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar under rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Arbeid og sosial), under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Samandrag

3.2.7.2 Merknader frå komiteen

3.2.7.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.7.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til kr 243 684 828 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 820 700 000.

Disse medlemmer mener Regjeringens fattigdomssatsing har vist seg svært mangelfull, også i forslaget til statsbudsjett for 2008. Regjeringen har ikke tatt i bruk de virkemidler som ville kunne løse problemene for mange fattige i Norge. Disse medlemmer legger i sitt alternative forslag til statsbudsjett også frem flere forslag som vil redusere arbeidsledigheten, samt øke produktiviteten og effektiviteten i arbeidslivet.

Flere i jobb

Viktige tiltak for å redusere antall fattige i Norge er reduksjoner i skatter og avgifter. Det må være lønnsomt å ta i bruk sin arbeidsevne enten denne er begrenset eller fullt tilstede. Det må stilles krav om at de som har en restarbeidsevne skal utnytte denne, men det må også finnes hjelpe- og støttetiltak som kan medvirke, og legge til rette for, en overgang fra en passiv tilværelse som trygdemottager til en mer aktiv livssituasjon. Disse medlemmer foreslår derfor 120 mill. kroner til tiltak for å begrense antall mennesker som havner på uføretrygd.

Mange funksjonshemmede, som er avhengige av trygdeytelser, ønsker en mulighet til å delta i arbeidslivet og skaffe seg sosiale kontakter. I mange andre land, både i Europa og USA, er det stort fokus på funksjonshemmedes muligheter til å være aktive samfunnsborgere. I Norge har mulighetene til å kvalifisere og aktivisere denne gruppen vært dårlig utnyttet. Lønnstilskudd, tilrettelegging av arbeidsplassen, assistenter, transportmuligheter og andre tilpasninger må tas i bruk. Det er også viktig at de som ikke har mulighet til å vende tilbake til arbeidslivet, som er avhengig av trygdeytelser til livsopphold, får rettigheter til ytelser som det er mulig å leve nøkternt av i Norge.

Gjennom at flere folk får arbeid og at de usosiale avgiftene reduseres vil færre bli fattige, og flere komme seg ut av fattigdommen. Hvis staten reduserer de byrder staten selv pålegger de som har minst, og som forsterker problemene, ville en oppnå mye.

Bedret hverdag for pensjonister - minstepensjonen økes til 2 G

Disse medlemmer anser at grunnbeløpet, og dermed pensjonsytelsene, ved de aller fleste trygdeoppgjør siden 1967 har vært underregulert. Grunnbeløpet skal etter disse medlemmers mening reguleres på linje med lønnsutviklingen for yrkesaktive og vi har foreslått at store deler av etterslepet skal innhentes slik at pensjonistene ikke sakker ytterligere akterut i kjøpekraftutviklingen. Derfor foreslår disse medlemmer at minstepensjonen økes til 2 G.

Gifte/samboende pensjonister er nå nærmere en likestilling med enslige pensjonister etter at disse medlemmer gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003 fikk gjennomslag for en større likestilling. Disse medlemmer har alltid ment at de som har opparbeidet seg en pensjonsrettighet gjennom et langt liv, ikke skal få redusert sin grunnpensjon men motta sin opparbeidede og rettmessige pensjon uansett sivil status.

Pensjonister som velger å stå i arbeid ut over pensjonsalderen skal ikke få sin pensjon redusert i forhold til inntekten. Disse medlemmer foreslår derfor at også 68- og 69-åringer skal kunne tjene penger uten å få pensjonen avkortet.

Raskere tilbake til arbeidslivet ved sykdom

Disse medlemmer mener at dagens lange ventetid for behandling er kostbar og helt unødvendig. Kjøp av helsetjenester er en effektiv måte å redusere utgiftene og ventetidene på. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til kjøp av helsetjenester og tilbakeføre ansvaret for ordningen til NAV. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere utgiftene til medisinsk rehabilitering.

Hjelp tilbake til arbeidslivet

I løpet av de siste årene har antall personer som mottar uføreytelser økt sterkt. Fra 2002 til 2006 økte antallet med 35 494 personer, en økning på over 12 pst. Utgiftene økte med ca. 3 mrd. kroner fra 2005 til 2006 og er anslått til å øke med ca. 4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Mer enn 350 000 personer ventes å være mottakere av uføreytelser i 2008.

Svært mange av dem som er mottagere av ytelser fra trygden har en restarbeidsevne, stor eller liten, som de ikke får utnytte til tross for at mange av dem ønsker å være yrkesaktive. I 2006 var NAV-kontorene i kontakt med litt over 8 000 uførepensjonister for å drøfte muligheten for å komme tilbake til arbeid eller øke arbeidsinnsatsen, ifølge St.prp. nr. 1 (2007-2008). Nesten 5 000 av disse ønsket å komme tilbake i arbeid mens bare 2 700 kom tilbake i arbeid på heltid, deltid eller trappet opp innsatsen.

Disse medlemmer mener det må settes inn en større innsats for å hjelpe så mange som mulig tilbake til en aktiv tilværelse. Deltakelse i arbeidslivet, med den sosiale ramme som følger med arbeidssituasjonen, er en svært viktig del av livskvaliteten for de aller fleste og bidrar til en mer verdig og tilfredsstillende tilværelse i tillegg til muligheten for en bedre økonomisk situasjon. Det er ikke tilfredsstillende at bare 2 700 av de 5 000 som ga uttrykk for at de ønsket å være i arbeid fikk muligheten til det.

Det må være et mål å få flere til å delta i ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd og å prøve seg i arbeidslivet med hvilende pensjonsrett. I St.prp. nr. 1 (2007-2008) står det følgende om forsøket med lønnstilskudd: "Den største utfordringen har vært å rekruttere deltakere til forsøket." Det må etter disse medlemmers mening være en plikt for de stønadsmottakere som har en restarbeidsevne å delta i tiltak og aktiviseringsforsøk som presenteres for dem gjennom individuell plan. Slik plan bør foreligge for alle som kan forventes å ha en restarbeidsevne, stor eller liten.

Etter disse medlemmers mening må det også ytes en større innsats for å forhindre nyrekruttering til uførhet. Uføreytelser skal kun tilståes på bakgrunn av medisinske kriterier basert på objektive funn. Sosiale kriterier, arbeidsmarkedsvariasjoner, økonomiske forhold eller lignende må ikke være grunnlag for uføreytelser. I et land med gode sykelønnsordninger og en aktiv arbeidsmiljølov, som sannsynligvis er blant de beste i verden, burde det være grunnlag for en stor, yrkesaktiv befolkning. Gjennom en helsepolitikk som ikke fører til lange ventetider, manglende rehabiliteringstiltak og som innebærer rask oppfølging, mener Fremskrittspartiet det er mulig å begrense tilgangen på uføre og legge til rette for raskere tilbakevending til arbeidslivet. Det siste året er et stort antall rehabiliteringsplasser gått tapt fordi de regionale helseforetakene (RHF) har unnlatt å inngå avtaler med private tilbydere. Full utnyttelse av den samlede kapasiteten i Helse-Norge ville ha gitt bedre forebygging også mot uførhet, slik disse medlemmer ser det.

Når sykdom og uførhet, hel eller delvis, oppstår er det maktpåliggende å komme i gang med tiltak, behandling, rehabilitering eller trening så raskt som mulig for å forhindre at tilstanden utvikler seg negativt over tid. Det må derfor være et krav at NAV utarbeider individuell plan som følges opp og utvikles ved behov. Det må også være en plikt for stønadsmottageren å følge opp de tiltak som settes i verk.

Kontakten mellom NAV og mottagere av uføreytelser må styrkes slik at NAV følger brukerens situasjon og brukeren får den informasjon og støtte han/hun har behov for. Det bør derfor innføres en plikt til samtale/møte mellom bruker og NAV med jevne mellomrom, kanskje minst en gang i året, for å kartlegge situasjonen. I dag er kontakten minimal etter at ytelsen er tilstått og NAV har liten oversikt over brukerens situasjon og utvikling. Ifølge St.prp. nr. 1 (2007-2008) har 22,7 pst. av uførepensjonistene med 100 pst. uførepensjon arbeidsinntekt i tillegg til pensjonen. Overfor denne gruppen bør det settes i gang tiltak for å vurdere om arbeidsinnsatsen kan utvides. Alle som mottar uføreytelser, også de med 100 pst. uførepensjon, bør etterprøves minst hvert 4. år for en vurdering av en eventuell endring i situasjonen som kan styrkes eller forbedres ved hjelpetiltak eller annen innsats fra NAV.

Etter disse medlemmers mening er det gode muligheter til å begrense omfanget av uførepensjonister/mottagere av uføreytelser. Det er en uholdbar situasjon at en så stor del av befolkningen i yrkesaktiv alder er registrert som uføre, særlig i en situasjon der det er stort behov for arbeidskraften.

Det er viktig at de som opplever sykdom og uførhet har et trygt og forutsigbart tilbud fra det offentlige som kan dekke basale behov, gi verdighet og en økonomisk trygg hverdag som gir mulighet til å klare seg selv og ta seg av sine nærmeste. Skal det være mulig å gi et tilstrekkelig og verdig tilbud til dem som ikke har noen mulighet til å klare seg selv, må de som har mulighet til å bidra med egen innsats forventes å gjøre det.

Gravferdsstøtte

Den generelle gravferdsstøtten ble fjernet fra 1. januar 2003. Disse medlemmer ønsker at alle pårørende uansett økonomisk evne skal få gjennomføre en verdig begravelse for sine nærmeste. Gravferdsstønadens beløp ligger langt under de faktiske kostnader for en begravelse og derfor bør den behovsprøvde gravferdsstøtten økes til 25 000 kroner, og innrettes på en slik måte at det i tillegg innføres et bunnfradrag på 50 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at uførepensjon/tidsbegrenset uførestønad tildeles utelukkende på medisinske kriterier."

"Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning der alle som mottar uføreytelser, både permanente og midlertidige, etterprøves minst hvert 4. år."

"Stortinget ber Regjeringen innføre krav til mottakere av uføreytelser om deltakelse i tiltak, arbeidstrening eller opplæring basert på individuell plan i samarbeid med NAV."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at NAV innfører individuell plan for alle mottakere av uføreytelser som har en mulig restarbeidsevne."

3.2.7.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 244 316 228 000 på rammeområde 7, som er kr 189 300 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringens har nedjustert sine ambisjoner når det gjelder kampen mot fattigdom. Der hvor Soria Moria-erklæringen fastslo at den rød-grønne regjeringen skal utrydde fattigdom, har årets statsbudsjett valgt å moderere både forventinger og innsats. Regjeringen fremholder i sitt budsjett det nye Kvalifiseringsprogrammet som det viktigste tiltak i fattigdomsbekjempelsen. Disse medlemmer deler Regjeringens syn på at arbeidslinjen er den mest sentrale veien ut av en fattigdomssituasjon og at tiltak for å hjelpe mennesker ut i arbeid i så henseende kan være å karakterisere som et fattigdomstiltak. I denne sammenheng viser disse medlemmer således til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås en styrking av arbeidsmarkedstiltakene som er rettet mot yrkeshemmede. Det må dog fastslås at Regjeringens målrettede innsats mot fattigdom er redusert i dette budsjettet. Ser en bort i fra de påplusninger som skjer i Kvalifiseringsprogrammet står en tilbake med en samlet innsats som er den laveste i dette århundre. Høyre styrker fattigdomssatsingen med 416 mill. kroner.

Noe av det som er mest utfordrende når det gjelder fattigdomsbekjempelse, er å være målrettet. I den norske tradisjonen med universalisme i alle sammenhenger har dessverre utviklingen av velferden ført til at mange ikke har fått være med på velstandsutviklingen og at et stort antall nordmenn lever i fattigdom. Dette er et nederlag for det som i mange sammenhenger karakteriseres som verdens beste land å bo i. For å bekjempe dagens klasseskille er det viktig å gjøre det mulig for flere av de som står utenfor arbeidsmarkedet å komme helt eller delvis tilbake i jobb. Det er i tillegg slik at mange av de som ikke er i arbeid kanskje heller ikke har mulighet til å være i arbeid. Når en skal målrette fattigdomssatsningen er det derfor viktig å vinkle prioriteringene over for den gruppen av vanskeligstilte som i dag ikke er arbeid og som kanskje heller ikke vil komme i arbeid. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, som i langt større grad enn Regjeringens forslag legger opp til å bedre levekårene for denne gruppen.

Barn og unge er særlig utsatt når de lever i fattigdom. Sosiale forskjeller har en tendens til å gjenta seg i generasjoner, og disse medlemmer ser det derfor som riktig å styrke innsatsen over for fattige barn og unge, slik at disse ikke skal falle fra i utviklingen, men ha samme muligheter som barn av mer velstående foreldre. Særlig viktig er det å forhindre at fattige barn og unge rekrutteres til miljøer som er preget av rus og kriminalitet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det legges inn en styrking av tiltak overfor barn og unge på til sammen 20 mill. kroner.

Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen Stoltenberg II i et budsjett der det har vært rom for vekst på nesten alle områder, ikke har ønsket å prioritere en ytterligere styrking av bostøtteordningen. Bostøtten er et av de mest målrettede virkemidlene for å sikre at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en passende og nøktern bolig. Regjeringen Bondevik II gjennomførte hver år betydelige forbedringer i ordningen, og disse medlemmer mener at dette arbeidet må fortsette. Derfor vil disse medlemmer foreslå en konkret opptrappingsplan for bostøtten. Den starter med å fjerne det såkalte finansieringskravet for hustander med mottakere av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fra og med 1. januar 2008. Finansieringskravet innebærer at disse personene er ekskludert for å få bostøtte til privat eide boliger. Dermed møter de en ekstra offentlig skapt barriere i et ellers allerede tøft boligmarked. Neste steget er å fjerne funksjonskravet til boligene for samme gruppe fra og med 1. juli 2008. Dette innbærer at denne gruppen heller ikke kan leie/eie leiligheter som ikke har separat stue/oppholdsrom, kjøkken, bad og soverom. For enslige i denne gruppen som bor i de større byene er dette et urimelig krav. Dette kravet er også til hinder for kommunene til å ­etablere fleksible kollektive botilbud til denne gruppen. Videre vil disse medlemmer foreslå at finansieringskravet, arealkravet og funksjonskravet fjernes for de andre gruppene i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Unntaket er funksjonskravet for husstander med mer enn en voksen og ett barn. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fjerne finansieringskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fra og med 1. januar 2008."

"Stortinget ber Regjeringen fjerne funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon, eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fra og med 1. juli 2008."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 avvikle funksjonskravet, arealkravet og finansieringskravet i bostøtteordningen for alle grupper med unntak av funksjonskravet for husstander med barn under 18 år (barnefamilier)."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen avslutter strategien "På vei til egen bolig" som ble igangsatt av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å evaluere måloppnåelsen med strategien, men mener det er feil å avslutte dette arbeidet nå før evalueringen er ferdig. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til å nå målsettingen i "På vei til egen bolig" med 15 mill. kroner og foreslår at strategien videreføres til etter evalueringen er gjennomført. Pengene skal brukes på å nå målsetningen knyttet til redusert bruk av hospits. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen forsterke og videreføre strategien "På veg til egen bolig" frem til etter at evalueringen er gjennomført og ny strategi etablert."

I familier med sterkt presset økonomi er det behov for å sikre at barna likevel gis anledning til å delta i fritidsaktiviteter i nærmiljøet. Disse medlemmer vil i den anledning bevilge 10 mill. kroner ekstra til kommunene øremerket det formål å sikre at de minst bemidlede gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer viser til at Høyre fremmer flere forslag for å bekjempe fattigdom og årsaker til fattigdom. Blant Høyres viktigste forslag er:

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett reduserer tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 4,862 mill. kroner, og at reduksjonen skal realiseres gjennom en styrking av støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Det registreres videre at tildelingen til fattigdomstiltak videreføres som i 2007. Disse medlemmer viser til at barn og unge i større bysamfunn er særlig utsatte i situasjoner preget av fattigdom. Derfor burde Regjeringens prioritering ikke være et kutt i posten og en passiv videreføring av nivået fra 2007, men derimot en styrking. Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er et viktig bidrag for å gi barn og unge som lever i fattigdom bedre muligheter for sosial utvikling, for at de skal ha fritidsaktiviteter og ikke minst for å forhindre rekruttering til miljøer som er preget av rus og kriminalitet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås en styrking på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er et nederlag for velferdssamfunnet når unge mennesker henvises til sosialhjelp som det eneste grunnlaget for livsopphold. Der hvor velferdssamfunnet burde bidra med hjelp til aktivisering, arbeidstrening og en sjanse til arbeid, møtes fremdeles altfor mange med en passiv stønad. Disse medlemmer mener det bør være en mål­setting at ingen skal motta økonomisk sosialhjelp som en passiv ytelse, og viser i den sammenheng til Høyres merknader i Innst. O. nr. 2 (2007-2008), hvor alle mottagere av økonomisk sosialhjelp skal få en individuell plan og møtes med en forventning om arbeid og aktivitet, selv om en ikke skal inn på Kvalifiseringsprogrammet.

Som ledd i forebygging av fattigdom viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett, hvor 10 mill. kroner avsettes til "Snu i døra"-prosjekter for unge sosialhjelpsmottagere, samt 10 mill kroner til skjermede tiltak for arbeidstrening av mennesker som sliter med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, for eksempel Grønn omsorg. Bevilgningene skal øremerkes hhv. av de midler som er avsatt til ordinære arbeidsmarkedstiltak og til skjermede tiltak.

Disse medlemmer viser i tillegg til Høyres merknad under pkt. 2.6.2 hvor det fremlegges en omfattende liste med 31 tiltak på flere områder for å øke arbeidstilbudet, inkludere flere i arbeidslivet og reformere deler av offentlig sektor.

3.2.7.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer forslag om at nettorammen på rammeområde 7 settes til 244 821,2 mill. kroner, som er 315,7 mill. kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at det er en overordnet målsetting for arbeids- og sosialpolitikken å få flere til å stå i arbeid. Selv om arbeidsledigheten er rekordlav, er det et stort potensial for å øke arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede, blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn, og blant seniorer.

Dette medlem er fornøyd med Regjeringens forslag om å fjerne avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt for 67-åringer, men mener at slik avkorting bør fjernes også for 68- og 69-åringer. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslås denne avkortingen fjernet. Dette medlem viser også til forslaget i Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg om et eget inntektsfradrag for seniorer i alderen 62-67 år. Disse forslagene vil samlet bidra til at flere velger å arbeide framfor å velge tidligpensjon, og flere vil velge å kombinere arbeid og pensjon også etter fylte 67 år.

Dette medlem registrerer med forbauselse at Regjeringen velger å kutte i tiden personer kan motta attføringspenger etter endt attføring, med den begrunnelse at det skal få personer tidligere tilbake til jobb. Dette medlem tror ikke at personer "velger" å motta attføringspenger i 6 måneder etter endt attføring fordi stønaden er så høy, men tror at det for mange faktisk er nødvendig. Som et ledd i en aktiv politikk for å bekjempe fattigdom, vil derfor dette medlem opprettholde dagens regelverk og har prioritert dette i Kristelig Folkepartis budsjettforslag.

Dette medlem viser til at selv om antallet registrerte yrkeshemmede hos NAV har falt noe, er det fortsatt et bekymringsfullt høyt antall mennesker som står i kø for å komme inn i et tilpasset attføringsløp. Dette medlem er enig i at en i dagens arbeidsmarked må satse på kortvarige og arbeidsrettede attføringstiltak. Men dette må ikke finansieres ved å skjære betydelig ned på tilbudene til den gruppen mennesker som vil trenge lengre kvalifiseringsløp og sammensatt bistand for å kunne lykkes i å komme tilbake til arbeidslivet på varig basis. Dette medlem foreslår derfor å øke antall arbeidsmarkedstiltak rettet særlig mot yrkeshemmede arbeidssøkere med 500 på årsbasis. Dette medlem viser videre til at arbeidsledigheten ventes å fortsette å falle fra dagens allerede rekordlave nivå, og mener at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak som ikke er rettet særlig mot yrkeshemmede arbeidssøkere, kan reduseres noe. I Kristelig Folkepartis budsjettforslag anbefales det derfor at Regjeringen legger til grunn et lavere ambisjonsnivå for disse arbeids­markedstiltakene i annet halvår, lik en reduksjon på 500 tiltak, og samtidig kommer tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2008 med en ny vurdering av bevilgningsbehovet.

Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag krever inn økt trygdepremie fra alle selvstendig næringsdrivende, og benytter dette provenyet til å innføre 100 pst. dekning for svangerskapspenger og fødsels- og adopsjonspenger opptil 6 G for samme gruppe. Dette medlem viser til at de tidligere regjeringspartier i flere år har arbeidet for å likestille selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap og fødsel med ordinære arbeidstakere. Dette må også omfatte sykepenger, omsorgspenger, og pleie- og opplæringspenger.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram lovforslag som fra 1. juli 2008 gir selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, rett til:

• – 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes."

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår å redusere antall uker en permittert kan motta dagpenger, fra 34 til 30 uker. Med bakgrunn i utviklingen i permitteringer, mener dette medlem at det bør være forsvarlig nå å avvikle den særskilte forskriften om dagpengeplikt ved permittering, og i stedet legge til grunn lovens normalkrav om dagpengeperiode på 26 uker. Dette medlem viser videre til at fiskeindustrien har særskilt liberale regler for dagpengeperiode ved permittering, og mener at utviklingen i arbeidsmarkedet tilsier at også disse reglene skjerpes inn, fra dagpengeperiode på 2 år til 1 år. Dette medlem støtter for øvrig Regjeringens forslag om å innføre dagpengerett fra første dag i permitteringsperioden for arbeidstakere i fiskeindustrien.

3.2.7.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 244 252 528 000 under rammeområde 7, noe som er 253 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at deltakelse i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for at den enkelte borger på egen hånd kan sikre seg og sin familie mot fattigdom og sosial ekskludering. Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II gjennom sitt målrettede arbeid la grunnlaget for den positive utvikling vi i dag ser i med et arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten går langt fortere nedover enn tidligere antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Det har ikke vært registrert lavere arbeidsledighet siden 1988. På grunn av den svært gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår derfor dette medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2500 i 2008. Enkelte grupper har imidlertid stadig problemer med å komme inn i arbeidslivet. Dette medlem foreslår derfor å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede med 200, til en samlet kostnad av 28 mill. kroner, hvor 24 mill. kroner foreslås bevilget innenfor rammeområde 15.

Den gunstige arbeidsmarkedssituasjonen medfører etter dette medlems syn at det også er naturlig at en rekke ordninger justeres i takt med utviklingen på arbeidsmarkedet, dette gjelder for eksempel permitteringsordningen, lønnsgarantiordningen og enkelte av ordningene knyttet til dagpengeutbetaling.

Dette medlem viser til at Stortinget tidligere har uttrykt at det "normale" skal være at folketrygden betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere. Ut fra konjunktursituasjonen er det der riktig å gå tilbake til det "normale" kravet på 26 uker.

I 2006 var nedgangen i antall dagpengemottagere på 37 pst., og denne utviklingen har fortsatt i 2007 med en ytterligere nedgang på 35 pst. sammenlignet med året før. Dette medlem foreslår også at ansatte i fiskeindustrien skal ha samme permitteringsregler som annen industri. Dette må sees i sammenheng med forslaget knyttet til økt lønnsomhet ved at fiskefradraget nesten dobles.

Dette medlem registrerer at Regjeringen også i sitt forslag til statsbudsjett foreslår en reduksjon i permitteringsperioden.

Dette medlem viser videre til at regjeringen Bondevik II foreslo for 2006 to innstramminger og en utvidelse i lønnsgarantiordningen, som ville gi redusert administrasjon men dekke lønnskrav. Samlet ville det gi over 90 mill. kroner i helårlig inndekning. Kun utvidelsen ble vedtatt, til en helårskostnad på 115 mill. kroner. Dette medlem foreslår å gjennomføre alle de foreslåtte endringene i budsjettet for 2008. Kombinert med at utviklingen i antallet konkurser er fallende, fra 5072 i 2003, 4297 i 2004 og 3502 i 2005 og i 1. halvår 2006 med ytterligere 27,1 pst., så finner vi det riktig å beholde bevilgningen til lønnsgarantiordningen på samme nivå som i 2006, på 440 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i dag finnes rundt 5000 mennesker som ikke har bosted, og mange av de blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer, og dette medlem har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor.

Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Dette medlem ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi denne gruppen et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 15 mill. kroner til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for bostedløse.

Dette medlem ser at enslige foreldre i overgangsfaser har behov for økte stønader. Disse behovene kan være midlertidige ved forhold som utdanning og omsorg for små barn. Dette medlem vil derfor foreslå en styrket bevilgning med 15 mill. kroner til overgangsstønad.

Dette medlem viser til at Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn skal det være en personlig handlingsplan som bør være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være med å sette et mål for sin aktivitet, som ikke må være ensbetydende med lønnsarbeid, men kan romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til å hjelpe seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse.

Dette medlem viser til at en økning i inntektene til sosialhjelpsmottagere vil gi verdighet til en gruppe mennesker som i dag altfor ofte er passive klienter. Det er tid - og ressurskrevende å gå fra kontor til kontor og hele tiden redegjøre for sine behov. En økning i denne gruppens inntekter vil gi mange mulighet til å bruke tiden annerledes, og dette i seg selv vil ha positive effekter som vanskelig lar seg måle i kroner og øre. Dette medlems løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønn skaper mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner for mer individorienterte løsninger, som er dette medlems visjon.

Dette medlem ønsker derfor som et første steg å prioritere en prøveordning som gir langtidsmottagere av sosialhjelp en borgerlønn på 2,5 G. Prøveprosjektet skal i første omgang prøves ut i en del kommuner innenfor en samlet ramme på 300 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kvalifiseringsprogrammet i NAV og foreslår å kutte tiltaket med 180 mill. kroner som overføres til ny borgerlønnsordning. Dette medlem mener at ordningen med borgerlønn er bedre siden det ikke skiller ut et a- og b-lag blant sosialhjelpsmottagerne, og vil være mer treffsikkert for den gruppen som trenger det mest.

Dette medlem viser til at familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig å ha oversikt over. Dette medlem ønsker et forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.

Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.

Dette medlem vil gjerne påpeke at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette er grunnleggende for et hvert menneske. Problemet er slik dette medlem ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien for ordningen.

Dette medlem viser til at den forskjellige standarden som det henvises til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. Dette er bakgrunnen for forslag om å sette en standard for omsorgslønn og gjøre denne kjent og ubyråkratisk i den enkelte kommune.

I dag er det slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger innenfor helse og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.

Dette medlem ser omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 70 mill. kroner ekstra til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.

Dette medlem viser til at Arbeidstilsynet har fått en rekke nye oppgaver etter innføringen av Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte). Dette medlem vil styrke Arbeidstilsynets mulighet til å gjennomføre kontroller på arbeidsplasser for å sørge for at regelverket knyttet til helseskadelige kjemikalier blir overholdt. Derfor foreslås posten styrket med 4 mill. kroner.

Dette medlem viser til det store antall helseskader knyttet til kjemikalier og helsefarlige stoffer som en rekke arbeidsplasser underlagt Petroleumstilsynet møter. Dette medlem foreslår derfor å styrke Petroleumstilsynet med 4 mill. kroner.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. Dagens AFP-ordning undergraver på sett og vis disse målsettingene, og det er avgjørende at en framtidig AFP-ordning bygger på pensjonsreformens hovedelementer, slik statsministeren ved en rekke anledninger har forsikret Stortinget om. Desto mer overraskende er det at regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti har gått ut med uforbeholden støtte til Fellesforbundets krav til en ny AFP-ordning. Dette medlem mener at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62-67 år slik at det anslagsvis vil bli 2000 færre AFP-pensjonister årlig, noe som vil gi et redusert statlig bidrag på 46 mill. kroner over post 666.70. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007-2008) om skatte- og avgiftsopplegget 2008.

Dette medlem foreslår videre at det allerede nå tas nødvendige skritt for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide lenger uten å bli straffet økonomisk. Dette medlem støtter derfor Regjeringens forslag om å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for personer som er 67 år, men ser ingen god grunn til at dette ikke også skal gjelde for de som er 68 og 69 år og bevilger derfor 213 mill. kroner for å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for alle mellom 67 og 70 år.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer hvert år under støtteordningen "Tilskudd til biler" under grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. Etter dagens retningslinjer har en stønadsmottaker rett til stønad til ny bil etter 11 år. Samtidig vet vi at bilparken stadig blir bedre og at gjennomsnittelig levetid for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene endres slik at stønadsmottakere får rett til stønad til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing på om lag 230 mill. kroner det første året etter endringen trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette medlem er derfor glad for at Regjeringen foreslår å gi selvstendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 prosent dekning (inntil 6 G) med virkning fra 1. juli 2008. Dette medlem stiller seg imidlertid uforståelig til at en styrking av selvstendig næringsdrivendes rettigheter skal finansieres ved å innføre økt trygdeavgift for den samme gruppen. For 2008 medfører disse endringene en netto besparelse for staten på 35 mill. kroner, hvilket ikke akkurat kan sies å være en styrking av de selvstendig næringsdrivendes totale økonomiske situasjon.

Dette medlem foreslår derfor at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. juli 2008 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av svangerskapspenger (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av fødsels- og adopsjonspenger (inntil 6 G)

• d) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• e) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes. Dette medlem viser til forslag om nødvendige lovendringer knyttet til dette i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

3.2.7.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Samandrag

3.2.8.2 Merknader frå komiteen

3.2.8.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.8.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til kr 33 125 762 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 2 000 000 000.

Disse medlemmer mener det er viktig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer mener Forsvarets bevilgninger i lang tid ikke har stått i forhold til oppdragene Stortinget pålegger Forsvaret å løse. Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig styrkning av forsvaret med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden.

I de senere år er det oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene. At Norges grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende krise.

Hæren

Disse medlemmer er opptatt av at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag de er pålagt. Det er behov for økt trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde et troverdig forsvar. Samtidig er det en klar dreining mot et større fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. Videre er det et akutt behov for nye befal til Hæren for å løse de oppgaver Hæren er pålagt.

Sjøforsvaret og Luftforsvaret

Sjøforsvaret og Luftforsvaret er i den situasjon at det er til stadighet aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Disse medlemmer er svært opptatt av at Norges tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig, noe som medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell.

Forsvaret er i ferd med å innføre nye fregatter og dette medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler. Forberedelsene til innfasing av nye motortorpedobåter (MTB) vil også belaste Sjøforsvarets budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Sjøforsvaret har også utfordringer med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte.

3.2.8.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 31 575 762 000 på rammeområde 8, som er kr 450 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31,54 mrd. kroner, hvilket innebærer et reelt kutt på 172,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2007. Disse medlemmer registrerer at forsvarsbudsjettet under denne Regjeringen heller ikke i år fremstår som et prioritert område. Disse medlemmer viser til at Høyre styrket forsvarsbudsjettet for 2007, og vil foreslå en ytterligere styrking på 550 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at Regjeringens mang­lende vilje til å prioritere de nødvendige midler til Forsvaret og den manglende evne til å gjennomføre Stortingets forutsetninger for omleggingen av Forsvaret, er svært uheldig. Forslaget til kutt i forsvarsbudsjettet vil innebære at ubalansen mellom Forsvarets ressurser og oppgaver fortsetter å vokse. Disse medlemmer anser at det åpenbare resultatet er at moderniseringen av Forsvaret forsinkes - noe Regjeringen selv viser i St.prp. nr. 1. Disse medlemmer anser dette som et meget uheldig signal ved inngangen til en ny langtidsperiode.

3.2.8.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at den store omstillingen som Forsvaret de siste årene har vært gjennom, skal gi Norge et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhets- og forsvarpolitisk virkemiddel. Dette medlem mener det har vært viktig at omstillingen er basert på et så bredt flertall som mulig i Stortinget, da dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet. Dette medlem viser til at de strukturelle endringene er nødvendige for et tidsriktig forsvar, tilpasset dagens trusselbilde. Det er viktig å ha et troverdig nasjonalt forsvar som er tilpasset de nye sikkerhetsutfordringene. Dette medlem understreker i den sammenheng at beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og at Forsvaret i større grad enn i dag skal innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder i nord. Dette medlem vil understreke at forsvarsbudsjettet bør sikre en høyest mulig operativ evne. Det er viktig med balanse mellom investeringsmidler og driftsutgifter. Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang må stå i forhold til hverandre. Dette medlem viser for øvrig til NOU 2007:15 Et styrket forsvar og Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007, og avventer derfor Regjeringens forslag til nytt langtidsprogram.

Dette medlem vil peke på at forsvars- og sikkerhetspolitikken skal sikre trygghet for norske borgere, norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet er diffust og uforutsigbart. Dette medlem vil i den sammenheng understreke behovet for godt samarbeid mellom Forsvaret og sivile krefter i samfunnet. Dette medlem viser til at helhetssyn og samarbeid må være grunnlaget for et nytt totalforsvarsbegrep der de militære og de sivile ressursene ses i sammenheng. Det er nødvendig for å opprettholde et organisert og funksjonsdyktig samfunn, og for å beskytte befolkningen og samfunnets verdier. Dette medlem understreker at det er viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap.

Dette medlem vil peke på den viktige innsatsen som norske styrker bidrar med i internasjonale operasjoner. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å bidra til internasjonal fred og stabilitet, og peker på at operasjonene også bidrar til styrking av Norges sikkerhetspolitiske stilling. Dette medlem vil videre understreke den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars- og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale operasjoner må være folkerettslig forankret gjennom FNs sikkerhetsråd. Dette medlem vil understreke at NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og er tilfreds med at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i NATO, og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll og konfliktforebygging.

Dette medlem viser til at Regjeringens krav til salg av forsvarseiendommer er betydelig redusert fra 2007 til 2008, og mener at det bør være grunnlag for å justere forsiktig opp kravet om realisering av eiendommer som Forsvaret ikke lenger har bruk for. Videre mener dette medlem at situasjonen i bygge- og anleggsmarkedet gjør det aktuelt å forskyve noe av byggeaktiviteten i Forsvaret noe ut i tid.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 8 settes til 30 965,8 mill. kroner, som er 160 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

3.2.8.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 30 904 562 000 under rammeområde 8, som er 221,2 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at norsk sikkerhet ivaretas best gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i en rettferdig internasjonal utvikling. Det er viktig at norsk sikkerhetspolitikk er helhetlig i sin tilnærming til potensielle trusler og at det har et variert utvalg av sikkerhetspolitiske virkemidler. Økende gjensidig avhengighet preger det globale forholdet mellom stater. Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er derfor viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem mener at norsk sikkerhetspolitikk må utformes slik at vi er i stand til å forsvare våre grunnleggende sikkerhetsinteresser, også sammen med våre allierte. De sikkerhetspolitiske omgivelsene vil i fremtiden være mer diffus. Sikkerhetspolitikken må derfor ta høyde for et bredt og mer sammensatt risikobilde som kjennetegnes av glidende overgang mellom fred, konflikt og krig. Trusler kan oppstå og utvikle seg raskt og uten særlig forvarsel. Ikke-statlige aktører kan true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter. En bredere forståelse av sikkerhetsbegrepet har stor betydning for de oppgaver militære styrker kan bli satt til.

Dette medlem viser til at hovedformålet med den pågående omstillingen i Forsvaret er bedre operativ evne gjennom utviklingen av et mer moderne og fleksibelt forsvar som bedre er i stand til å samvirke og operere sammen med allierte, både ute og hjemme.

Dette medlem viser til at Regjeringen legger opp til en reell økning av posten nybygg og nyanlegg i forsvaret med 442,4 mill. kroner korrigert for priskompensasjon begrunnet med økte byggekostnader og at en vil legge til rette for en saktest mulig oppstart av diverse investeringstiltak. Dette medlem har forståelse for at en vil i gang med investeringer så raskt som mulig, men mener at disse kan faseforskyves noe, og foreslår derfor å halvere økningen i posten.

3.2.8.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Samandrag

3.2.9.2 Merknader frå komiteen

3.2.9.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.9.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til kr 3 832 599 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 102 500 000.

Disse medlemmers næringspolitikk bygger på at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse som gir gode samfunnsmessige løsninger. En betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, deregulering og konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi. Disse medlemmers næringsbudsjett legger opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en skjerpet global konkurranse. Det skal satses målrettet og langsiktig på områder der Norge har særlige forutsetninger så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Disse medlemmers aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv og mener Regjeringens innsats på dette området er svak og sterkt rammer muligheten for utvikling av bedrifter fra idé til produksjon. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en betydelig styrking av Argentum fondsinvesteringer og forslag om opprettelse av nye fond for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet og mener betydelig midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme og skape grunnlag for videre vekst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at en fondsordning som alternativ til NOx-avgift blir etablert senest innen 1. februar 2008."

3.2.9.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 3 681 099 000 på rammeområde 9, som er kr 254 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst er den beste garantien for å oppnå felles velferd. Nærings­politikken må stimulere til omstilling og den må tilby konkurransedyktige rammebetingelser med våre naboland. Økt satsing på forskning og utvikling, bedre infrastruktur, styrking av forenklingsarbeidet og gode handelsavtaler er sentrale elementer sammen med konkurransedyktige skattebetingelser for å oppnå økt vekst. I budsjettet for 2008 legger Høyre frem en rekke forslag som vil legge et godt grunnlag for nye arbeidsplasser og fortsatt god vekst i økonomien.

En fremtidsrettet næringspolitikk

Disse medlemmer mener at Regjeringen svekker verdiskapingen og arbeidsplassene når den også neste år øker skatten på privat kapital som investeres i norske bedrifter. Forslaget om å fjerne den såkalte aksjerabatten rammer familieeide og privat eide bedrifter. Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringen gjør svært lite for å bedre tilgangen på arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft bremser veksten og presser opp bedriftenes kostnader. I sitt alternative budsjett fremmer derfor Høyre en rekke forslag som vil øke arbeidstilbudet både gjennom å gjøre det mer lønnsomt å arbeide, gjennom å hjelpe mennesker som helt eller delvis er trygdet tilbake til arbeidslivet og gjennom å øke muligheten for arbeidsinnvandring.

Reiselivsnæringen er en stor og viktig næring, og bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Reiseliv er en global bransje som er i sterk vekst. For at Norge skal få sin del av veksten er det viktig at vi er synlige i utlandet. Disse medlemmer ønsker å videreføre veksten ved å øke profileringen av Norge til 245 mill. kroner, som er 30 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. 5 mill. kroner av økningen skal øremerkes Nordområdene. Disse medlemmer viser til at NOx-avgiften rammer turistnæringen fordi cruiseskipene unngår norske havner for å slippe avgiften. Disse medlemmer av hensyn til turistnæringen foreslår derfor Høyre å frita cruisenæringen for avgiften første halvår i påvente av at Regjeringen i samarbeid med næringene skal finne en løsning.

Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge er viktige bidrag for å øke forskningen i bedriftene. Disse medlemmer er sterkt kritisk til Regjeringens "hvileskjær" på forskning og foreslår å øke bevilgningene til forsknings- og utviklingskontrakter med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Den økte bevilgningen skal blant annet gå til å styrke utviklingsarbeidet innen miljøteknologi og maritim sektor. Dette kommer i tillegg til at Høyre i sitt alternative budsjett øker forskningsinnsatsen betydelig både over Energidepartementets og kunnskapsdepartementets budsjetter.

Norsk sjøfartsnæring er global og konkurranseutsatt. Norge må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å ha en norsk sjøfartsnæring i fremtiden. Regjeringens forslag til overgangsordning til nytt skattesystem omtales annet sted i innstillingen. Disse medlemmer er tilfreds med at det foreslås et nytt og mer konkurransedyktig skattesystem for norske rederier, men er meget kritisk til overgangsordningen som Regjeringen har foreslått. Norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier og en meget viktig ressurs som styrker tilhørigheten for maritime bedrifter til Norge. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å ha ordninger som stimulerer rederier til å ha norske sjøfolk i nøkkelstillinger. Dette er med på å videreutvikle den maritime kompetansen. Kompetansemodellen er en modell som gir støtte til maritimt utdannet mannskap i nøkkelstillinger som innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR er omfattet av modellen. Disse medlemmer vil erstatte dagens nettolønnsordning og refusjonsordning som er mindre treffsikker på å sikre maritim kompetanse med Kompetanse­modellen som krever en bevilgning som er 317 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Det er i all hovedsak ikke maritimt personell på utenlandsfergene som er utelatt fra Kompetansemodellen i forhold til nettolønnsordningen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen på politisk og faglig grunnlag har valgt å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker. Regjeringen har satt andre hensyn enn konkurranse og forbrukernes beste først. Disse medlemmer er meget kritisk til Regjeringens overkjøring av Konkurransetilsynet. Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA), som er lokalisert sammen med Konkurransetilsynet, behandler klager om brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener at sekretariatet til KOFA må styrkes for å kunne få ned restansene og fylle sine oppgaver med å ilegge gebyrer ved direkte ulovlige anskaffelser. Selv om saksbehandlingstiden har blitt redusert den siste tiden er målsettingene langt fra nådd, og disse medlemmer mener en permanent høyere bevilgning må til for at KOFA skal være i stand til å fylle sine oppgaver. Et sterkt og selvstendig konkurransetilsyn er viktig for å føre kontroll med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningen til hhv. Konkurransetilsynet og KOFA utover Regjeringens forslag med 5 mill. kroner og 3 mill. kroner.

3.2.9.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at verdiskaping er grunnlaget for velferd. Difor er næringspolitikk avgjerande for Kristelig Folkeparti. Denne medlemen meinar at næringslivet må byggjas nedanifrå, og at politikarane si viktigaste rolle er å leggja til rette for gode og påreknelege rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gje trygge arbeidsplassar og overskot til fordeling til viktige fellesskapsgodar.

Denne medlemen ønskjer difor eit skattesystem som ikkje øydelegg for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Me treng ein velfungerande arbeidsmarknad som balanserar omsynet til fleksibilitet i næringslivet og sentrale rettar for arbeidstakarane. Det er naudsamt med verksam konkurranse i næringslivet for å få ei god utnytting av ressursane i samfunnet og for å unngå at monopolmakt blir samla på få hender. Ikkje minst er me avhengige av å ha ein kunnskapsbasert skule, og best mogleg høgare utdanning og forsking, for å ta vare på vår viktigaste ressurs, menneska.

Denne medlemen syner til at det i Kristelig Folkeparti sitt alternative skatte- og avgiftsopplegg er foreslått å auka rammene til SkatteFUNN med 25 pst. for å leggja til rette for forsking og innovasjon i næringslivet. Det vert foreslått å retta opp Regjeringa sitt kutt i avsetjinga til Brukarstyrt Innovasjonsarena, slik at overføringa vert auka med 26,4 mill. kroner. Kristelig Folkeparti har foreslått at det opprettast eit NOx-fond i forståing med næringslivet, under føresetnad om at mål om reduksjon av miljøutslepp skal vidareførast.

Næringslivet vil òg tena på framlegget om ein gradvis avskriving av arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrifter, reverseringa av Regjeringa sitt framlegg om auka trygdeavgift for sjølvstendige næringsdrivande, likestilling mellom sjølvstendige nærings­drivande og arbeidstakarar òg når det gjeld svangerskapspengar/omsorgspengar, 2 pst. auka avskrivingssats for maskiner og utstyr, at Regjeringa sitt framlegg om auka kraftverksbeskatning vert avvist og at det leggjast opp til mindre innkrevjing av rederiskatt ved å la 75 pst. av skattekreditten verte eigenkapital. Når det gjeld nettolønnsordninga for sjøfolk inneber Kristelig Folkeparti sitt opplegg ein overgang til kompetansemodellen. Dette vil sikra sysselsetting av maritimt utdanna mannskap i NIS- og NOR-registra. Denne medlemen strekar under at det må finnas særskilde løysingar for frakteflåten i denne samanhengen. Vidare foreslåast ein reduksjon i Innovasjon Noreg sine nettverks- og profileringsprogram, mellom anna for å finna rom for dei beskrivne skatte- og avgiftstiltaka.

Denne medlemen foreslår difor at nettoramma for rammeområde 9 vert sett til 3 603,1 mill. kroner, som er ein reduksjon på 332 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt framlegg.

3.2.9.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 2 621 099 000 under rammeområde 9, noe som er 1 314,0 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem understreker viktigheten av at Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre arbeidsplasser og velferd. Gode vilkår kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode næringsnøytrale rammevilkår for alle deler av næringslivet. Dette medlem ønsker generelle lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere og kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige støttepappratet og de offentlige midlene skal rettes inn mot deler av systemet der det private kapitalmarkedet ikke kan fungere. Dette medlem mener det er avgjørende å følge handlingsregelen for bruk av norske oljepenger, fordi uansvarlig offentlig pengebruk gir høy rente og en sterk norsk krone som vil være ødeleggende for norsk konkurranseutsatt næringsliv.

Dette medlem har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap. Dette medlem stiller seg uforstående til statens bruk av 4,8 mrd. kroner til å kjøpe aksjer i Aker Kværner, noe som er en ren gavepakke til Kjell Inge Røkke som fortsatt beholder like stor kontroll over selskapet som tidligere. Det er også et oppkjøp som gjør at vi får en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd, uten at det har vært en prinsipiell debatt rundt det i det hele tatt. Det synes ikke som dette faktum bekymrer Regjeringen og regjeringspartier, og i det framlagte budsjettforslaget foreslås statens eiermakt i norsk næringsliv ytterligere styrket gjennom opprettelsen av et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner, samtidig som det spredte private eierskapet svekkes gjennom avvikling av den såkalte aksjerabatten og innstramming i 80 prosentregelen. Dette er ikke en politikk dette medlem støtter og Venstre går i sitt alternative budsjett mot disse forslagene.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslår dette medlem derfor å bruke 75 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen fjernet i 2006 og å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner. I tillegg forslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner eller 14 pst. økning av Regjeringens forslag til budsjett.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av Internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår derfor å bruke 41 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistret med 10 pst.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningen blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen. Spesielt i en situasjon med et meget stramt arbeidsmarked virker det direkte ulogisk at staten skal bruke milliardbeløp på subsidiering gjennom skattefritak for en enkeltnæring. Dette vises i realiteten også igjen i Regjeringens forslag til statsbudsjett der bevilgningene til nettolønnsordningen foreslås økt med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 pst., med begrunnelsen i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, hvilket jo er et paradoks i seg selv all den tid ordningen ble til for å holde lønnsnivået nede.

Dette medlem viser videre til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 7, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 80 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 16, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, lettelse i arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regjeringen, nærmere omtalt under rammeområde 22. Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.

3.2.9.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Samandrag

3.2.10.2 Merknader frå komiteen

3.2.10.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at føringstilskotet er eit viktig nærings- og distriktspolitisk verktøy. Ordninga er viktig for små fiskemottak, foredlingsbedrifter og for kystfiskarar. Fleirtalet foreslår derfor å styrkje føringstilskotet med 4 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag.

Fleirtalet sluttar seg elles til opplegget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår at ramma blir sett til kr 592 446 000, som er ein auke på kr 4 000 000 kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag.

3.2.10.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til kr 563 776 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 24 670 000.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets fiskeripolitikk bygger på at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindringer og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør at overføringer og særlige reguleringer blir unødvendige. Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet og regelverk forenklet, så mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av regler og subsidieordninger.

Det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr som er hensyntatt i vårt budsjettforslag vil bidra til økt vekst i kystområdene. Disse medlemmer mener at fisk- og havbrukssektoren er pålagt for mange og høye særavgifter og vi fremmer derfor forslag om betydelig reduserte avgifter som vil legge grunnlag for ytterligere vekst for næringene. Det er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

3.2.10.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 483 446 000 på rammeområde 10, noe som er kr 105 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at norsk fiskerinæring de seneste årene har oppnådd lønnsomhet og har kunnet gjøre nødvendige nyinvesteringer som følge av en politikk som har stimulert til økt lønnsomhet. Flåteleddet har gjennom ulike struktureringsordninger fått muligheten til å øke kvotegrunnlaget pr. båt. Dette er en politikk det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år. Norsk fiskerinæring har siden valget i 2005 blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum, bidrar til å svekke lønnsomheten. 2006 var et rekordår for Norsk sjømatnæring målt i eksportverdi, og det var første året at eksportverdien av oppdrett var høyere enn verdien på villfanget fisk. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å legge tilrette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene og at norske myndigheter sikrer stabil og forutsigbar markedsadgang for norsk sjømat.

Disse medlemmer merker seg de betydelige utfordringene fiskerinæringen har med å rekruttere fiskere som følge av stor etterspørsel fra blant annet offshorenæringen. Regjeringens systematiske svekkelse av lønnsomheten i fiskerinæringen gjennom blant annet NOx-avgift, strukturfrys, distriktskvoter, skjerpede leveringsforpliktelser har ytterligere økt disse problemene. Offshorenæringen har høy lønnsomhet, høy vekst og full nettolønn til samtlige sjøfolk. Disse medlemmer mener fiskerfradraget som sist ble økt til 80 000 kroner under regjeringen Bondevik II må økes til 150 000 kroner for å kompensere for rekrutteringsproblemene som fiskeflåten opplever som følge av en styrket nettolønnsordning og et meget stramt arbeidsmarked.

Disse medlemmer er sterkt kritisk til at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter fra desember 2006 om å gå i dialog med næringene som er rammet av NOx-avgiften med tanke på å få på plass miljøfond eller en forpliktende miljøavtale. Måten avgiften kreves inn på i dag gir tilnærmet ingen miljøeffekt og fører til lengre transport ved at råstoffet leveres i utenlandske havner. Dette taper både miljøet og norske industribedrifter på. Disse medlemmer viser til eget forslag om å gi fritak til og med første halvår for fiskeri- og cruisenæringene som rammes hardest av Regjeringens symbolavgift. Hvis ikke Regjeringen har klart å få på plass en avtale innen Revidert nasjonalbudsjett for 2008 vil disse medlemmer på nytt vurdere å gi fritak videre.

Disse medlemmer ønsker større frihet og mer produksjon i oppdrettsnæringen. Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring. På grunn av streng norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både med USA, EU og Russland har norsk oppdrettsnæring lavere markedsandeler enn vi kunne hatt, og får ikke ta stor nok del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres høyt. Særnorske reguleringer må ikke være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende sjømatnasjoner. Disse medlemmer mener at norskekysten skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og mener det må lyses ut 20 nye oppdrettskonsesjoner a 5 mill. kroner. Det vil gi en produksjonsøkning på omlag 2 pst. Konsesjonene skal fordeles etter en runde med prekvalifisering av potensielle kjøpere og fordeles ved loddtrekning.

3.2.10.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti strekar under at fiskeri- og havbruksnæringa er avgjerande for verdiskaping og sysselsetting langs kysten.

Denne medlemen syner til Kristelig Folkeparti sitt alternative skatte- og avgiftsopplegg, der det mellom anna vert gjort framlegg om å auka fiskarfrådraget frå 80 000 kroner til 150 000 kroner. Dette vert gjort for å betra den utfordrande arbeidskrafttilgongen i fiskerinæringa. Denne medlemen foreslår òg at det opprettas eit NOx-fond i forståing med næringslivet med verknad frå 1. juli 2008, under føresetnad om at målet om reduksjon av miljøutslepp skal vidareførast.

Denne medlemen sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til nettoramme for rammeområde 10.

3.2.10.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 538 446 000 under rammeområde 10, noe som er 50 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem ser at kystflåten i et samarbeid med reiselivsnæringen kan bidra til å utvikle nye reiselivsprodukter. Slik opplevelsesturisme kan bidra til å styrke grunnlaget for å opprettholde en sterk kystflåte. For å lykkes med disse omstillingene er det behov for økt tilgang på risikokapital. Dette for å sikre nyskaping, produktutvikling, og satsing på eksportfremmende tiltak. Det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av Regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette paradokset blir ikke mindre av at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nettolønnsordningen for sjøfolk med 380 mill. kroner, en økning på nesten 30 pst., med begrunnelsen i en sterk økning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen, samtidig som Regjeringen foreslår en nominell videreføring av bl.a. fiskerfradraget, som i realiteten innebærer en skatteskjerpelse for denne gruppen. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen og samtidig øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 150 000 kroner og på denne måten styrke rekrutteringen til og rammebetingelsen for fiskerinæringen.

Dette medlem mener at det fortsatt er store uutnyttede muligheter innenfor oppdrettsnæringen og legger til grunn at det vil være mulig å selge nye oppdrettskonsesjoner også i 2008 på samlet om lag 50 mill. kroner.

3.2.10.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 10

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Samandrag

3.2.11.2 Merknader frå komiteen

3.2.11.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det arbeidet som blir gjort av Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Fleirtalet foreslår å støtte Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk med ei overføring på 1 mill. kroner.

Fleirtalet sluttar seg elles til opplegget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår at ramma blir sett til kr 13 116 099 000, som er ein auke på kr 1 000 000 i forhold til Regjeringa sitt forslag.

3.2.11.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til kr 6 900 229 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 6 214 870 000.

Disse medlemmer mener i motsetning til Regjeringen at landbrukspolitikken må legges opp slik at det utvikles en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse i en situasjon der importvernet vil falle. Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet som har vært mislykket fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Dagens politikk medfører at hvert år forsvinner det mellom 2 000-3 000 produksjonsenheter. Totalt antall jordbruksbedrifter har gått ned fra 99 000 til 51 000 i perioden 1989 til 2006. Landbrukspolitikken har hatt som konsekvens betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der et sentralt element vil være å styrke den private eiendomsretten og næringsfriheten. Landbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse.

Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette avvikles, som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den finansierer. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet og som avskaffer deler av det sosialistiske styringssystemet som lenge har utarmet den norske landbruksnæringen. Disse medlemmer fremmer forslag om å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og subsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet og vi foreslår en ordning med én milliard i omstillingstøtte for landbruket.

Disse medlemmer vil med dette forslaget legge til rette for næringsdrivende som ønsker en overgang til en mer markedsrettet produksjon og som vil benytte sine produksjonsmuligheter. Kombinasjonen av en målrettet omstillingsstøtte med en mulighet til å utnytte produksjonskapasiteten på gården vil skape en robust norsk landbruksnæring med et bedre inntekstgrunnlag enn det dagens regulerte økonomi kan tilby. Disse medlemmer visert til at Fremskrittspartiets landbrukspolitikk vil legge et godt grunnlag for både små og store matvareprodusenter som ønsker å utnytte de produksjonsmulighetene markedet gir i et tett samspill med norske forbrukere. Styrket konkurranse i det norske matvaremarkedet vil bedre forbrukerens innflytelse på produksjonen og medføre et bredere vareutvalg.

3.2.11.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 11 206 099 000 på rammeområde 11, noe som er kr 1 909 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker en fremtidsrettet landbruksnæring over hele landet. Det kan vi oppnå gjennom omstilling og nytenking. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring kan brukes til å gjøre norsk jordbruk mer robust og konkurransedyktig med våre naboland. Disse medlemmer mener jordbrukspolitikken må bli mer fremtidsrettet og viser til Dokument nr. 8:79 (2006-2007) om en fremtidsrettet jordbrukspolitikk fremmet av Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Gunnar Gundersen og Ivar Kristiansen. Hovedelementene i forslaget er at norske bønder i større grad skal være selvstendig næringsdrivende med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett til verdiene på det enkelte bruk. Dagens overregulerte støttesystem koster mye og gir lav lønnsomhet for bøndene, og likevel rask nedgang i bruk og årsverk. Nedgangen i sysselsettingen i jordbruket gjør at det er det viktig å satse på andre virkemidler som stimulerer til bosetting i distriktene. Reiselivsnæringene er i sterk vekst og vil kunne skape ny næring i kjølvannet av strukturrasjonaliseringen i jordbruket. Nytenkning på andre områder har også potensial til å stimulere til ny næring. Virkemidler som stimulerer til dette er blant annet penger til markedsføring av Norge som turistmål, høyere avskrivningssatser for miljøinvesteringer i industrien, satsing på forskning i små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet SkatteFUNN, veibygging og satsing på økt kraftproduksjon.

Disse medlemmer vil vise til Åknesprosjektet i området rundt Geirangerfjorden, og det viktige sikringsarbeidet som ble igangsatt av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener Regjeringen bevisst har trenert det videre arbeidet med å få varslingssystemet på plass, og at det derfor umiddelbart må tilføres økonomiske midler til døgnkontinuerlig overvåking. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at det bevilges 16 mill. kroner til døgnkontinuerlig overvåking. For utfyllende merknad om Åknesprosjektet vises det til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2007-2008).

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse. Det er også viktig å frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien. Disse medlemmer reduserer bevilgningene til landbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner.

En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene til Landbrukets utviklingsfond med 330 mill. kroner. Reduksjonen i de direkte overføringene til jordbruksnæringen er på 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene, hvis man ser det i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte til jordbruket på ca. 19 mrd. kroner.

3.2.11.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti ønskjer eit aktivt landbruk i alle delar av landet. Dette er eit viktig virkemiddel for å oppretthalda hovudtrekka i busettingsmønsteret og eit levande kulturlandskap. Dette inneber at ein må leggja til rette for ein variert bruksstruktur som både tar omsyn til tradisjonelle familiebruk og gjer moglegheit for ulike samarbeidsformer.

Denne medlemen vil gje større valfridom for aktive jordbruksverksemder. Samtidig skal det satsas på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gje grunnlag for ein meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon over heile landet.

Denne medlemen sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til nettoramme for rammeområde 11.

3.2.11.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 105 099 000 under rammeområde 11, som er 10 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale og miljøvennlige tilskuddsordninger.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene. Dette medlem viser i så måte til forslaget fra Lars Sponheim og André N. Skjelstad om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom (Innst. O. nr. 43 (2005-2006)).

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Dette medlem foreslo også dette i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret 2007-2008 i Stortinget våren 2007. Dette medlem viser videre til at det nå er produksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspørselsunderskuddet er på om lag 150 millioner liter melk, noe som er identisk med det volum melk som går med til produksjon av ost til eksport som subsidieres med kr 1,39 pr. liter. Det vil derfor på alle måter være bedre at produksjonsunderskuddet dekkes ved å avvikle eksportsubsidiene.

Dette medlem viser videre til at Regjeringen etter at den tiltrådte har kommet med en rekke nye innrømmelser i de pågående WTO-forhandlingene som vi få konsekvenser for norsk landbruk- og norsk landbrukspolitikk i årene som kommer. Dette er innrømmelser som er nødvendige for å komme fram til en avtale og som dette medlem støtter. Det er imidlertid på sin plass å minne om at landbruksministerens parti, Senterpartiet, omtalte den forrige regjerings WTO-innrømmelser, som var langt mindre vidtgående enn det dagens regjering er villig til å gi, som "en dramatisk siste hilsen fra Venstre og Kristelig Folkeparti til bygde-Norge".

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til å gjøre det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie kvote og maksimalkvoten for enkeltbruk bør økes. Dette medlem ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. Dette medlem vil oppheve de geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter og oppheve begrensningene i antall deltakere. Det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter, for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon.

Dette medlem mener videre at de virkelig store utfordringene for norsk landbrukspolitikk er knyttet til den utviklingen vi nå ser internasjonalt, både i forhold til WTO-forhandlingene, men ikke minst det forhold at vi står overfor en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet. OECD anslår i en rapport at verdens matvarepriser kommer til å stige mellom 20 og 50 pst. det kommende tiåret og at stigende priser på basisvarer som korn og melk kan føre til sosial uro og politiske problemer. Eksemplene er mange: Hveteprisene på verdensmarkedet har steget med 50 pst. på kort tid, og verdens kornlagre rekker bare til 50 dagers forbruk, det er de minste reserver verden har hatt på minst hundre år (bortsett fra under de to verdenskrigene). Melkeprisene i Europa har steget med 86 pst. i år. Prisen på egg forventes å stige med 50-60 pst. i Australia i høst og i Etiopia har kjøttprisene steget med 50 pst. det siste året. I tillegg kommer den kraftige økningen i etterspørsel etter kjøtt (spesielt svin) i Kina og India. Det sier seg selv at når etterspørselen øker i to land som utgjør nesten 40 pst. av jordens befolkning, blir konsekvensene dramatiske. Dette er en utvikling som også vil få betydelige konsekvenser også for Norge og norsk landbrukspolitikk.

Dette medlem støtter en omlegging som gir kommunene ansvaret for kostnadene knyttet til vaktgodgjøringen for veterinærer som deltar i klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, men stiller seg avventende til om det er behov for en egen tilskuddspost utover dette til stimuleringstiltak for å sikre generell tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Dette medlem vil avvente den nye ordningen med kommunalt ansvar for klinisk veterinærvakt før det eventuelt bevilges midler til en slik ordning.

Dette medlem mener også at verdiskapingsprogrammene for mat og skog er viktige for å øke nyskaping og entreprenørskap innenfor disse områdene. Imidlertid er det en erkjennelse at de samlede tilsagn til det trebaserte innovasjonsprogrammet har vært om lag 15 mill. kroner under den bevilgede ramme de siste årene. For inneværende år er det pr. 1. november gitt tilsagn om 18,6 mill. kroner innenfor en samlet ramme på om lag 35 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til programmet reduseres tilsvarende det forbruket det har vært på de siste årene. Dette medlem vil vise til Åknesprosjektet i området rundt Geirangerfjorden og det viktige sikringsarbeidet som ble i gangsatt av regjeringen Bondevik II. Det er nå viktig at det etableres varslingssystemer og døgnkontinuerlig overvåking. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 16 mill. kroner til et nasjonalt senter for sikring lokalisert til Stranda kommune.

3.2.11.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 11

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Samandrag

3.2.12.2 Merknader frå komiteen

3.2.12.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.12.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til kr  100 035 802 000, som er en utgiftsreduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 889 400 000.

Disse medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Det er behov for en mer målrettet og handlekraftig tilnærming både på energi og petroleumsområdet.

Forskning på fornybar energi og Thorium

Disse medlemmer viser til at økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig bidrag for å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Dessverre er dagens støtteordning til fornybar energi feilslått, både ved at støttenivået er utilstrekkelig og at systemet er feil.

Disse medlemmer foreslår å satse på fornybar energi gjennom å øke fondet for energi- og petroleumsforskning med 10 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår også å sette av 10 mill. kroner til Thoriumsforskning i 2008. Norge har store forekomster av grunnstoffet Thorium og man bør forske mer på hvilke muligheter for energiproduksjon som er knyttet til dette stoffet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter."

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå støtteordningen for fornybar energi, og fremlegge sak med vurderinger for potensialet i et grønt sertifikat marked med Sverige, samt endringer i støttenivået for Regjeringens eksisterende støtteordning."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere avviste vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem tiltak for å stimulere til oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk."

3.2.12.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr -98 956 402 000 på rammeområde 12, som er kr 190 000 000 mer på utgiftssiden enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting i årene fremover gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse.

Disse medlemmer tar de globale klimautfordringene på alvor. Disse medlemmer har merket seg at energiproduksjon og forbruk globalt sett er den viktigste kilden til utslipp av klimagasser. Disse medlemmer har merket seg at det Internasjonale Energibyrået (IEA) i sitt referansescenario anslår at verdens energietterspørsel vil dobles frem mot 2030, og at fossilt brensel vil dekke om lag 80 pst. av det globale energibehovet i 2030. Disse medlemmer har merket seg at dette kan medføre at utslippene av CO2 vil øke med 14 milliarder tonn sammenlignet med 2004. Dette er ikke bærekraftig. Skal vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine økende energibehov i årene fremover, og kan løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi så vel som CO2-håndtering av fossile energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at Norge har et stort potensial for produksjon av fornybar energi. Men disse medlemmer konstaterer også at støtteordningene for fornybar energi i Norge ikke er tilstrekkelige til å utløse mange nye prosjekter innen fornybar energi. Disse medlemmer viser her blant annet til at 9 av 10 vindkraftprosjekter har blitt lagt til side etter at regjeringen Stoltenberg II vinteren 2006 valgte å bryte forhandlingene med Sverige om et grønt sertifikatmarked, og i stedet foreslo en nasjonal støtteordning for ny fornybar energi. Disse medlemmer vil ha en betydelig styrking av satsingen på fornybare energikilder i Norge, og foreslår å øke bevilgningene til fornybar energi med 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår videre å styrke Grunnfondet for fornybar energi med 10 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener at forskning og utvikling av nye fornybare energikilder og CO2-håndtering for fossile energikilder er viktige elementer for å øse klimautfordringene. Disse medlemmer har merket seg at på begge disse viktige forskningsområdene har Regjeringen ikke foreslått budsjettøkning i 2007. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til forskningsprogrammene RENERGI (nye fornybare energikilder) og Climit (miljøvennlig gasskraftteknologi) med til sammen 50 mill. kroner. Denne økningen i energiforskningen kommer i tillegg til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en kraftig økning i satsingen på kunnskap, forskning og utvikling som vil komme energi- og miljøforskningen til gode.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Stoltenberg II har foreslått en betydelig skatteskjerpelse i kraftverksbeskatningen. Denne skatteskjerpelsen rammer blant annet småkraftverk gjennom at nedre grense for grunnrenteskatt er senket fra 5 500 kVA til 1 500 kVA. Videre har regjeringen Stoltenberg II foreslått å fjerne risikotillegget ved beregning av normalavkastning for grunnrenteskatt, noe som medfører at en rekke kraftprosjekter vil få negativ nåverdi med gjeldende avkastningskrav i næringen, og dermed ikke vil bli realisert. Begge disse skatteskjerpelsene kan redusere produksjonen av fornybar energi i Norge, og dermed bidra til økte klimagassutslipp.

Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra ca. 100 mill. kroner årlig til nær 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der regjeringen Bondevik II uttalte et ambisjonsnivå på å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Stoltenberg II dessverre ikke har et like offensivt ambisjonsnivå når det gjelder petroleumsrettet forskning som regjeringen Bondevik II hadde, og har holdt bevilgningene til petroleumsrettet forskning omtrent uendret i de to budsjettene Regjeringen har lagt frem. Disse medlemmer vil videreføre en sterk økning i petroleumsrettet forskning og utvikling, og foreslår en økt satsing på petroleumsrettet forskning med 50 mill kroner.

3.2.12.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke innsatsen innen energiomlegging og forskning på ny fornybar energi i forhold til Regjeringens forslag.

De globale klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Norge må ta sin rettmessige del av kostnadene knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner i Norge og utlandet.

Dette medlem vil peke på at det er nødvendig med en sterkere satsing på ny fornybar energi enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er realisert. Det er viktig å realisere nye prosjekter som kan bidra til å dekke behovet for kraft i framtida. Dette medlem mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha bidratt til å utløse ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem, og det er derfor ønskelig at Regjeringen gjenopptar forhandlingene med Sverige om etablering av en slik ordning. I påvente av et sertifikatmarked, må imidlertid støtteordningene for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon, er det nødvendig å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering samtidig som støttesatsene økes betydelig. Dette medlem vil foreslå å øke Grunnfondet til 30 mrd. kroner i 2008, og ytterligere til 40 mrd. kroner i 2009. Dette medlem vil også foreslå en økt bevilgning på 2 mill. kroner til konsesjonsbehandling i NVE.

Dette medlem mener det er nødvendig å øke bevilgningene til energiforskningen, spesielt forskning på ny fornybar energi. Det bør satses på forskningsområder der Norge allerede har et fortrinn men hvor manglende finansielle ressurser gjør det vanskelig å opprettholde eller utvikle vår posisjon. Disse områdene stemmer overens med Lavutslippsutvalgets teknologipakke og Nasjonal handlingsplan for klimaforskning. Det bør være et mål at energiforskning skal ligge på samme nivå som petroleumsforskningen. Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningen til RENERGI med 100 mill. kroner, totalt 200 mill. kroner, og foreslår et mindre kutt på PETROMAKS og DEMO 2000.

Dette medlem vil også foreslå å øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 40 mill. kroner. Dette vil gi en utjevning til 76 000 nettkunder i Distrikts-Norge med høy nettleie, og dette bevilgningsnivået vil i stor grad løse utfordringen med utjevning av nettleien.

I henhold til forvaltningsplanen for nordområdene er det viktig å få kartlagt miljøressursene og de geologiske forhold. Spesielt er det viktig å få kartlagt miljøet utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette medlem mener imidlertid det er forsvarlig å gå saktere fram i kartleggingen av de geologiske forhold i området, og foreslår derfor en videreføring av bevilgningsnivået fra inneværende år.

Dette medlem foreslår en netto ramme på  99 144,4 mill. kroner for rammeområde 12, som er en utgiftsøkning på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.12.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde 12 settes til kr  98 964 402 000, som er en utgiftsøkning på 182,0 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Venstres hovedprioritet i energipolitikken er å bidra til å omstille Norge til et klimavennlig samfunn. Skal vi løse de internasjonale klimautfordringene, kreves det at rike land tar en lederolle i arbeidet med å vise fattige land at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien for å redusere utslippene. Dette medlem vil vektlegge betydningen av å jobbe for å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlige løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Som et ledd i en slik politikk synes dette medlem derfor Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med CO2-håndtering er positivt. Dette medlem vil imidlertid påpeke at det haster å få på plass de nødvendige avklaringer for hvordan midlene skal benyttes i forhold til fremdrift om fullskala CO2-håndtering ved gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø slik Regjeringen har lovet.

Energisparing og energiomlegging vil bidra til å frigjøre kraft og redusere utslippene. Dette medlem vil derfor øke satsingen på tilskudd til energisparing i husholdningene med 50 mill. kroner. Samtidig er det behov for å bygge ut ny kraft for å sikre forsyningen og redusere utslippene. Dette medlem vil påpeke at Regjeringens ordning for støtte til fornybar energiproduksjon ikke gir tilstrekkelig støtte eller rom for å utløse mange av de positive prosjektene som ligger på vent. Dette medlem foreslår derfor å gjenoppta arbeidet med et felles svensk-norsk sertifikatmarked, og at støttenivåene økes til et nivå som utløser produksjon i påvente av en eventuell enighet med Sverige.

Dette medlem har merket seg Regjeringens "hvileskjær" innen forskningen. Dette medlem vil understreke at ny teknologi og videreutvikling av eksisterende løsninger er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å omstille samfunnet til et lavutslippsamfunn, jf. lavutslippsutvalgets innstilling, NOU 2006:18. Dette medlem vil påpeke at den mang­lende innsatsen innen forskningen blant annet er en betydelig svakhet i Regjeringens politikk innen klimaområdet. Vi har sett en rekke eksempler på at pilotprosjekter innen fornybar energi flytter til utlandet fordi det ikke finnes støtte til slike prosjekter i Norge. Dette medlem vil derfor foreslå å opprette en egen ordning med investeringsstøtte til pilotanlegg innen fornybar energi, slik som havmøller, bølgekraft og tidevannsenergi, med ramme på 100 mill. kroner og styrke forskningsinnsatsen innen fornybare energikilder over RENERGI-programmet med 200 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å styrke satsingen på energisparing, energiomlegging og fornybar varmeproduksjon over Enova SF. For å gi tilstrekkelige finansielle rammer og forutsigbarhet i dette arbeidet, vil dette medlem foreslå å øke kapitalinnskuddet til Grunnfond for fornybar energi og effektivisering med 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil påpeke betydningene av videre drift ved Norsk oljemuseum. Dette medlem vil vise til at museet i dag drives med lav andel statlige tilskudd i forhold til andre museer det er naturlig å sammenligne med. Norsk Oljemuseum bruker i dag av egenkapitalen for å sikre drift. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 2 mill. kroner til driftstilskudd til Norsk Oljemuseum.

Dette medlem mener at Norge er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner der hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok Stortinget ikke å tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. I lys av dette foreslår dette medlem derfor å kutte bevilgningene til seismiske undersøkelser med 140 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre et mindre kutt i prosjektene PETROMAKS og DEMO 2000 på samlet 30 mill. kroner.

3.2.12.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 12

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Samandrag

3.2.13.2 Merknader frå komiteen

3.2.13.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.13.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til kr 3 066 493 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 11 180 000.

Disse medlemmer viser til at grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk er blant annet følgende:

• – Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere.

• – Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

• – Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

• – Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en "museumsvokter" i miljøpolitikken.

Disse medlemmer mener en spekulativ bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak. Regjeringens NOx-avgift er et godt eksempel på dette. Disse medlemmer mener fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.

Disse medlemmer viser til at bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring i enkelte elver fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge og at det fortsatt er elver som har behov for kalking hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang. Derfor prioriterer disse medlemmer å styrke kalkingsbevilgningene i håp om at dette vil medføre at laksen returnerer til flere elver tidligere, enn tilfellet ville vært ved å følge Regjeringens opplegg. Disse medlemmer er glade for at Regjeringen i årets budsjett styrker bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men mener det fortsatt ikke er tilfredsstillende for å sikre villaksen gode levekår for fremtiden. En forutsetning for å nærme seg en fullføring av gyrobekjempelsen i 2015, er at en sperre i Driva blir fullført i 2008, derfor øker disse medlemmer gyrobevilgningen med 40 mill. kroner.

Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor betydning for villaksforvaltningen. Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til Regjeringens vilje til å la NINAs Villaksforskningsstasjon på Ims gå tapt og setter i sitt alternative budsjett av midler til fortsatt drift.

Det har lenge vært en uttalt målsetting fra et stort flertall på Stortinget å øke satsningen på maritim- og kystkultur. Denne målsetningen støtter disse medlemmer og prioriterer derfor å bevilge mer penger til fartøyvern, fartøyvernsentra og kystkultur enn det Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer mener at en størst mulig del av miljøforskningen bør finansierers gjennom oppdragsforskning og ikke gjennom store grunnbevilgninger til noe favoriserte forskningsinstitusjoner. Inntil en opprydding i disse store og unødvendige basis-/grunnbevilgningene er gjennomført, mener disse medlemmer at det er riktig å kutte noe i de totale bevilgningene.

Disse medlemmer støtter ambisjonen om å stoppe reduksjon av artsmangsfoldet innen 2010, men stiller seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeledes er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført "Levende skog"-standard og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener at en vernepause er på sin plass og at tiden og ressursene nå heller bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Derfor kutter disse medlemmer kraftig i de poster på Regjeringens budsjett som er avsatt til ­etablering av nytt vern.

Det blir stadig tydeligere at den rovdyrpolitikken stortingsflertallet ønsker å føre blir mindre og mindre akseptert i befolkningen og mer og mer uforenelig med utmarksbeite og opprettholdelse av livskvalitet i distriktene, særlig langs svenskegrensen. Løsningen på dette problemet er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen, det er å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk.

3.2.13.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 3 040 313 000 på rammeområde 13, som er kr 15 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer legger forvalteransvaret til grunn for sin politikk. Vi har et ansvar for at kommende generasjoner får et minst like godt utgangspunkt som vi selv har fått. Disse medlemmer tar derfor miljøutfordringene alvorlig, og vil prioritere tiltak som gir reelle miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett styrker miljøinnsatsen vesentlig i forhold til Regjeringens forslag ved økt forskningsinnsats bl.a. knyttet til klimaforskning, økt støtte til fornybar energi, økt mineraloljeavgift, økt kollektivsatsing og bedre avskrivningsregler for maskiner med påvist miljøeffekt.

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Skal vi sikre det biologiske mangfoldet, må vi også sikre områdene der artene lever. Disse medlemmer viser til at nær halvparten av de 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlisten over truede arter lever i skog. Vern av skog er derfor sentralt i arbeidet for å bevare vårt biologiske mangfold. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II innledet et konstruktivt arbeid med berørte skogeiere gjennom frivillig vern av skog for å verne verdifull skog uten et høyt konfliktnivå. Disse medlemmer mener at dette verdifulle arbeidet bør videreføres. Disse medlemmer er derfor bekymret over at regjeringen Stoltenberg II ikke har foreslått å styrke arbeidet med nytt skogvern, men bare holdt bevilgningene til dette nominalt uendret fra 2007. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke arbeidet med nytt skogvern med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på at lakseparasitten Gyrodactylus salaris ("gyro") er en alvorlig trussel mot villaksen i norske vassdrag. Disse medlemmer viser til at å sikre villaksen gjennom bekjempelse av denne parasitten var et satsingsområde for regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil videreføre denne satsingen, og foreslår å øke bevilgningene til bekjempelse av "gyro" med 2 mill. kroner mer utover Regjeringens forslag.

For å beskytte laksen mot farene fra sur nedbør foreslår disse medlemmer dessuten å styrke bevilgningene til kalking og lokale fiskeformål med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår derfor å øke støtten til å ta vare på våre kulturminner med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.

3.2.13.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer som gir økte midler til viktige områder som skogvern, vern av biologisk mangfold, kulturminnevern, miljøovervåking og klimainformasjon.

Dette medlem mener behovene for økt innsats innen kulturminnevernet er godt dokumentert, og vil på denne bakgrunn foreslå en kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner. Regjeringen har i sitt budsjettforslag for 2008 ikke satt av penger til Kulturminnefondet.

Dette medlem mener videre at det er behov for å øke bevilgningene til nytt skogvern med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 104,48 mill. kroner. Skogvernet er helt avgjørende for greie å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 slik Stortinget har vedtatt. I Regjeringens budsjettforslag er bevilgningene til skogvern (barskog) redusert med 18 mill. kroner i forhold til inneværende år.

Dette medlem mener videre det er behov for økt innsats på områder som bevaring av fjellrev og miljøovervåking og miljødata. Det foreslås også å øke bevilgningen til klimainformasjonskampanjen (Klimaløftet) med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Klimaløftet skal bidra til å skape forståelse, engasjement og lyst til å være med på et større klimaløft i befolkningen, og slik bidra til å redusere nasjonale utslipp av klimagasser.

Regjeringen har i sitt budsjettforslag satt av 50 mill. kroner til økt vrakpant for gamle dieselbiler. Ordningen med økt vrakpant er av Regjeringen beregnet til å gjelde 30 000 biler, men det er grunn til å anta at det riktige antallet er nærmere 5 000. Dette medlem foreslår derfor å redusere avsetningen til økt vrakpant i budsjettet med 22 mill. kroner til totalt 28 mill. kroner.

Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag om en nettoramme på 3 055,3 mill. kroner i ramme­område 13.

3.2.13.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 3 372 313 000 under rammeområde 13, som er 317,0 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Dette innebærer en forpliktelse til å skape et økologisk likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet er livsgrunnlaget. Å hegne om dette er avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster. Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Klimautfordringen er en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Dette medlem vil at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og vi skal ta en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn. Norges troverdighet som pådriver er avhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar til utvikling av teknologi og viser at det er mulig å frikoble økonomisk vekst fra utslipp av klimagasser. Til tross for at Regjeringen har forsøkt å fremstille satsingen innenfor klima- og miljøområdet som ambisiøs, inneholder ikke Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 de nødvendige bevilgningene for å nå opp til ambisjonene. Dette medlem vil vise til Venstres forslag under andre rammeområder som bidrar til et samlet skatteskifte fra rød til grønn skatt på om lag 3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise til at Venstre foreslår økt innsats innen klima- og miljøtiltak med totalt 1 459,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag under følgende rammeområder:

Dette medlem er skuffet over Regjeringens forslag til bevilgning under rammeområde 13, som i prinsippet kun har bidratt til oppretting av kuttene over Miljøverndepartementet i fjor. Dette medlem vil derfor foreslå en kraftig opptrapping av satsingen på miljøområdet.

Dette medlem legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Det er avgjørende for et levende demokrati å ha ressurssterke organisasjoner for å forsvare interesser det i utgangspunktet ikke er knyttet økonomiske inntekter til. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til miljø- og kulturvernorganisasjonene med 2 mill. kroner

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok Stortinget ikke å tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig grunnlag vil dette medlem peke på at det er svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til kartlegging og innhenting av kunnskap om sjøfugl over SEAPOP-programmene med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av norsk forskning i nordområdene. Til tross for godt utbygd infrastruktur og tidligere satsinger har norske forskerdøgn generelt sett gått ned i Ny-Ålesund de siste årene. Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund er unikt i verdenssammenheng, blant annet i forhold til å måle luftforurensning. Forskningen her har i den senere tid ligget på et kapasitetsminimum. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, sluttet Stortinget seg til at forvaltningen av villaksen i fremtiden skal være kunnskapsbasert. Den aktiviteten som foregår ved forskningsstasjonen på Ims er helt avgjørende for å nå dette målet. På denne bakgrunn foreslår dette medlem 4 mill. kroner til å styrke forskningsinnsatsen ved Zeppelin-observatoriet, med sikte på å øke antall norske forskerdøgn i Ny-Ålesund og 3 mill. kroner til å fortsette aktivitetene ved forskningsstasjonen på Ims.

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene gjennom bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem er særlig bekymret for bevaringen av det biologiske mangfoldet. I tråd med vedtak som ble gjort på toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg høsten 2002 om å redusere tapsraten for biologisk mangfold betraktelig innen 2010, ble det gjennom behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) vedtatt at Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Regjeringens forslag til kutt i skogvernet bidrar ikke til å nå dette målet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til skogvernet med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem foreslår en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem kan ikke se at Regjeringen har avsatt tilstrekkelige prosjektmidler til kulturminneåret 2009, noe dette medlem finner svært underlig. Dette medlem mener at Regjeringen bør engasjere seg aktivt i denne markeringen, fremfor bare å bevilge midler over for eksempel riksantikvarens budsjettkapittel. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å bevilge 4 mill. kroner for å forsterke forberedelsene til markeringsåret.

Dette medlem vil vise til Stortingets behandling av kulturminnemeldingen St.meld. nr. 16 (2004-2005), Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor Stortinget sluttet seg til meldingens klare anbefaling om å øke de årlige tilskuddene iht. Riksantikvarens behovsanalyse. Regjeringen Bondevik II fulgte opp denne anbefalingen og økte bevilgningene til Riksantikvaren betydelig i sitt forslag til statsbudsjett for 2006. Dette medlem er derfor skuffet over at fjorårets sterke opptrapping ikke følges tilstrekkelig opp i budsjettet for 2008. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til de store oppgavene Statens forurensingstilsyn har i forhold til å kontrollere miljøskadelige utslipp. Dette medlem vil derfor styrke SFTs mulighet til å gjennomføre kontroller, samtidig som tilsynet også bør styrkes for å kunne påse at regelverket knyttet til helseskadelige kjemikalier blir overholdt. Derfor foreslår dette medlem å øke satsingen med 4 mill. kroner.

Dette medlem har registrert at det i flere områder er uenighet mellom ulike organisasjoner om kostnadene og potensialet innenfor ulike klimatiltak. Det er nødvendig for beslutningstakere å ha et godt grunnlag å fatte vedtak på innenfor klimaområdet. Dette medlem vil legge vekt på betydningen av et godt og til enhver tid oppdatert faglig grunnlag for tiltakskostnadene, potensialet og gjennomførbarheten av ulike klimatiltak. Dette medlem foreslår derfor å styrke SFTs arbeid med klimatiltaksanalyser med 15 mill. kroner

Dette medlem er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn på høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensing som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til at FNs klimapanel har slått fast at vi allerede i dag ser klimaendringene, at de er et resultat av menneskelig aktivitet og at endringene kan føre til store negative konsekvenser og at det haster å få utslippene ned. En rekke studier viser dessuten at det vil være langt rimeligere å gjennomføre tiltak i dag, fremfor å møte de negative konsekvensene i fremtiden. Rapporten "Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler potensial og barrierer" utarbeidet av CICERO, Senter for klimaforskning, konkluderer med at kommunene sitter på virkemidler som kan bidra til å redusere utslippene med inntil 15 pst.

Dette medlem mener derfor kommunene har en sentral rolle i norsk klimapolitikk og at dette har blitt for lavt prioritert til nå. Dette medlem foreslår økte tilskudd til klimakommuner som skal fungere som storstilte demonstrasjonsprosjekter for hvordan man i kommunene, gjennom samarbeid mellom det offentlige, innbyggerne og lokalt næringsliv kan redusere utslippene av klimagasser. Effektive transportløsninger, utvikling av fornybare energikilder, løsninger for behandling av avfall og nytenkning innen rasjonell ­arealplanlegging er eksempler på tiltak og løsninger som kan utvikles gjennom ordningen. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 200 mill. kroner til tilskudd til klimakommuner.

3.2.13.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 13

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget mv.), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Samandrag

3.2.14.2 Merknader frå komiteen

3.2.14.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

3.2.14.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes til kr 1 464 717 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 15 500 000.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til partigruppene på Stortinget. En analyse av tilskuddet for årene 2005 og 2006 tilsier at dagens nivå gir partigruppene en forholdsvis romslig økonomi og gruppene har til dels store summer på bok som er oppspart fra tidligere år. Stortinget finansierer gruppene romslig, samtidig som reglene for hva tilskuddene kan benyttes til er vesentlig innsnevret. Fremskrittspartiet foreslår derfor å redusere tilskuddet til partigruppene med 15,5 mill. kroner.

3.2.14.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 1 415 217 000 på rammeområde 14, som er kr 65 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.14.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.14.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 1 430 217 000 under rammeområde 14, som er 50 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår en kraftig økning i bevilgningen til innkjøp av nye leiligheter for Stortingets ansatte i 2008. Dette medlem vil ikke argumentere mot et slikt behov, men mener at hoveddelen av et slikt innkjøp godt kan vente til 2009. Ikke minst med tanke på et urolig boligmarked, og et prisfall på denne type leiligheter de siste måneder, kan det faktisk også vise seg at en slik utsetting kan bli lønnsom.

3.2.14.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 14

3.2.15 Rammeområde 15 (Helse), under helse- og omsorgskomiteen

3.2.15.1 Samandrag

3.2.15.2 Merknader frå komiteen

3.2.15.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stifinner´n er eit tverretatleg og tverrdepartementalt tilbod som har vore i drift i snart 15 år. Dette er eit tiltak innanfor kriminalomsorga som fleirtalet meiner bør utvidast og utviklast, i samsvar med rusmiddelstrategien til kriminalomsorga. Samarbeidet mellom Oslo fengsel og Tyrilistiftelsen rundt tilbodet til innsette om å starte ein behandlingsprosess i fengsel for så å fullføre behandlinga i institusjon, er vellykka. Tal frå Oslo fengsel stadfestar nytten av eit godt soningsinnhald i form av behandling, skule, arbeidstrening, ulike program, behandling og systematisk arbeid med soningsavslutning.

Fleirtalet meiner at ei utviding av Stifinner´n sitt sonings- og behandlingstilbod, med ein raskare og meir individuelt tilpassa progresjon, framleis skal ha fokus på å hjelpe rusmiddelavhengige, på kriminalitet, vald og psykisk helse. Fleirtalet foreslår å auke ramma med 8 mill. kroner til styrking av dette arbeidet. Styrking av kvaliteten på tilbodet vil føre til færre tilbakefall og nye fengselsopphald. Forslaget inneber at ein frigjer rundt 35 soningsplassar i Oslo fengsel, og opprettar 20 nye behandlingsplassar i Tyrilistiftelsen.

Fleirtalet viser òg til Regjeringa sin opptrappingsplan for rusfeltet. Planen inneheld ei rekkje tiltak for å betre oppfølginga av personar med rusmiddelproblem. Dette er ein viktig del av arbeidet med å nedkjempe fattigdom. For ytterlegare å styrkje innsatsen for denne gruppa og mot fattigdom, foreslår fleirtalet å auke tilskotet til kommunale rustiltak med 17 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag. Den auka løyvinga skal forsterke tilbodet til menneske som har sona ferdig fengselsstraff, med særleg fokus på tiltak som kan bringe folk tilbake i arbeid. Støtta bør blant anna bli gitt til tiltak av typen "Lønn som fortjent" i regi av Kirkens Bymisjon.

Fleirtalet sluttar seg elles til opplegget frå Regjeringa.

Fleirtalet foreslår at ramma blir sett til kr 114 496 608 000, som er ein auke på kr 25 000 000 i forhold til Regjeringa sitt forslag.

3.2.15.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 settes til kr 116 378 658 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 907 050 000.

Disse medlemmer ser med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes økonomi og utfordringene knyttet til ventelister og helsekøer. Bare det siste året er det blitt 20 000 flere mennesker i helsekø, og antallet er nå kommet over 200 000. Disse medlemmer ønsker derfor å gjennomføre en rekke omfattende tiltak for å styrke og bedre denne sektoren i sitt alternative budsjett for 2008.

Disse medlemmer foreslår å øke sykehusenes budsjett for 2008 med 1,7 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, samtidig som private tilbydere likestilles med det offentlig helsevesen. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 60 pst.

Disse medlemmer ser i likhet med Regjeringen behovet for effektivisering knyttet til spesialisthelsetjenesten, og mener det er svært mye ugjort i denne forbindelse. Disse medlemmer ønsker derfor å legge ned de regionale helseforetakene, og opprette et statlig sykehusdirektorat. Dette vil føre til store effektiviseringsgevinster, samtidig som de geografiske forskjellene knyttet til grad og kvalitet av behandling den enkelte mottar vil bli visket ut. Videre må helsevesenet organiseres slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes til pasientrelatert arbeid i større grad, fremfor administrativt arbeid. I tillegg ønsker disse medlemmer å slette deler av sykehusenes gjeld, for å bedre likviditeten og det økonomiske fundamentet.

På investeringssiden foreslår disse medlemmer å skille dette ut fra det ordinære basistilskuddet, for på den måten å skaffe en bedre oversikt over nødvendige bevilgninger knyttet til både nyinvesteringer, vedlikehold, og gjenanskaffelse. For budsjettåret 2008 ønsker disse medlemmer å øke investeringstilskuddet til de regionale helseforetakene med 400 mill. kroner.

Raskere rehabilitering

Disse medlemmer har merket seg at hver sjette rehabiliteringsseng har forsvunnet under dagens regjering, noe som står i sterk kontrast til deres egen regjeringserklæring. Disse medlemmer ønsker å øremerke 300 mill. kroner til rehabiliteringsformål, slik at kapasiteten hos både offentlige, private, og ideelle institusjoner kan benyttes og behovet for disse tjenestene dekkes. Rehabilitering er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som livskvaliteten for den det gjelder øker betydelig. Rehabilitering er et høyt prioritert området for Fremskrittspartiet, og det er derfor en storstilt satsning på dette området i budsjettet for 2008.

Flere sykehjemsplasser

Disse medlemmer er svært misfornøyd med det nye investeringstilskuddet knyttet til bygging av sykehjem og omsorgsboliger, og mener innrettingen er slik at dette blir nok en omsorgsboligreform, lik den utviklingen vi fikk etter 1997. Disse medlemmer har merket seg at det i dag mangler 16 000 sykehjemsplasser dersom man skal oppnå dekningsgraden Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer vil derfor ha sterk fokus på sykehjemsbygging, og vil innrette investeringstilskuddet på en slik måte at det er lønnsomt for kommunene å bygge sykehjemsplasser.

Reduserte egenandeler

Disse medlemmer mener Regjeringen svikter dem som har det vanskeligst i samfunnet, så også i helsevesenet. Regjeringens løfter om å redusere egenandeler i helsevesenet er ikke gjennomført, snarere tvert imot. Disse medlemmer vil derfor justere ned egenandelstak 1 til kr 1 500, fremfor en økning til kr 1 740 slik Regjeringen har foreslått. Dagens egenandelstak er på kr 1 660.

Økt medisinsk forskning

Disse medlemmer er av den oppfatning at den medisinske forskningen i Norge er på et for lavt nivå. Det vil derfor foreslås en økning til forskningen på til sammen 100 mill. kroner, herunder presiseres det at diabetes-, dements, kreft-, ADHD-, og stamcelle­forskning er prioriterte grupper.

Langsiktige virkninger

Det er dyrt og uverdig å la pasienter stå i kø. Disse medlemmer ønsker å avkrefte myten om at vår helsepolitikk kun baserer seg på økte overføringer til sykehus og andre helseinstitusjoner. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at det er dyrt å la pasienter vente i månedsvis på behandling. I denne venteperioden vil selvsagt staten ha store utgifter knyttet til trygde- og sykepengeutbetalinger. En sterk satsning på helsesektoren, både økonomisk og organisatorisk, ved blant annet å benytte kapasiteten hos private og ideelle tilbydere, vil over tid redusere de offentlige utgiftene betydelig. Det vil med andre ord være samfunnsøkonomisk fornuftig å satse på helse, hvis man ser budsjettene over en lengre periode.

Videre er det anslått fra departementets side, at sammenslåingen mellom Helse Sør og Helse Øst, vil gi en langsiktig innsparing på mellom 600-800 mill. kroner årlig. Disse medlemmer ser ingen grunn til å ha en helseregion for 50 pst. av befolkningen, mens man opprettholder 3 helseregioner for de resterende 50 pst. Ved å legge ned de regionale helseforetakene, og opprette et statlig sykehusdirektorat, vil samfunnet tjene store summer, samtidig som det ikke lenger vil være den enkeltes bostedsadresse som er avgjørende for hvilket helsetilbud man mottar.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å skille ut eiendomsmassen knyttet til de regionale helseforetakene i et eget selskap."

"Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret for syketransporten og rehabiliteringstjenesten til NAV-systemet."

"Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret for TNF-hemmerne og MS-medisinen til NAV-systemet."

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre PSA-screening som en obligatorisk ordning for risikogrupper."

3.2.15.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 114 996 108 000 på rammeområde 15, noe som er kr 524 500 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer legger vekt på at alle skal ha tilgang til kvalitativt gode helsetjenester uavhengig av hvor man bor, alder, kjønn og diagnose. Det er et offentlig ansvar å sørge for å sikre nødvendig tjenester til alle. Disse medlemmer viser til at det fremdeles er for lang ventetid for nødvendig helsehjelp både innen somatikk og psykiatri. Videre mener disse medlemmer det er bekymringsfullt at køene nå har begynt å vokse igjen, særlig fordi regjeringen Bondevik II klarte å redusere køene år for år.

Disse medlemmer vil understreke at private aktører ikke bare er et supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten, men også en viktig del av det totale pasienttilbudet. Disse medlemmer vektlegger behovet for og nødvendigheten av at den offentlige helsetjenesten benytter seg av den kompetansen de private aktørene representerer, samt den ledige kapasiteten de tilbyr. Gjennom et konstruktivt samarbeid mellom offentlige og private aktører, vil kvaliteten og tilgjengeligheten til behandlingstilbudet bli bedre, og pasientenes valgfrihet øke. Avtaler som inngås mellom de regionale helseforetakene og de private aktørene må ta høyde for behandlingens reelle kostnad.

Selv om den norske helsetjenesten over år er kåret til blant de beste i verden, mener disse medlemmer det er et stort forbedringspotensial både når det gjelder tjenestenes kvalitet og innhold, helsetjenestens ressursbruk og styringssystemer og pasientenes valgfrihet, medbestemmelse og tilgang til nødvendig og relevant informasjon om tilbudet. Disse medlemmer mener videre det er et forbedringspotensial når det gjelder håndtering av feil og mangler innenfor helsevesenet, og vil i den forbindelse vise til de unødige belastninger dette medfører for den enkelte pasient, men også den ressurssløsing dette innebærer for samfunnet som helhet.

Disse medlemmer mener det er stort behov for å styrke tilbudet innen rehabilitering, habilitering og rusbehandling. Fortsatt er det mange udekkede behov, og kapasitet og tilbud er ikke godt nok. Dette er etter disse medlemmers vurdering nødvendig for å gi flere mennesker en mulighet for å øke sin funksjonsevne etter sykdom eller skade, og dermed kunne delta aktivt i arbeids- og yrkesliv. Disse medlemmer understreker at Høyres satsing legger til rette for at også pasienter som ikke er sykemeldte skal få et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, herunder funksjonshemmede barn. Disse medlemmer viser til den fremlagte opptrappingsplan for rusfeltet. Disse medlemmer mener innholdet i opptrappingsplanen ikke innfrir forventninger som er skapt. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke veksttakten innenfor rusfeltet dersom vi skal klare å tilby en svært sårbar og utsatt gruppe den hjelp og behandling den trenger. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til habilitering og rehabilitering, herunder tiltak for rusmiddelavhengige med 550 mill kroner.

Disse medlemmer mener videre det er et stort behov for kvalitetsløft i omsorgstjenestene, herunder et kunnskapsløft i sektoren. For mange er uten fagkompetanse, det kreves økt legedekning, økt tilgang på spesialister og økte ressurser til forskning på demens. Disse medlemmer foreslår en økning på 50 mill. kroner i tillegg til å styrke etter- og videreutdanning til personell i pleie og omsorgsektoren med 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag som skal gå til økt kompetanse, mer forskning på demens og bedre omsorg ved livets slutt. Pengene foreslås bevilget over kommunaldepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til svar fra Helse- og omsorgsdepartementet på spørsmål nr. 91 om effektivisering av de regionale helseforetakene. Der fremkommer det at potensialet ved samordning er stort. For eksempel er estimert besparelse ved etablering av felles lønns- og innkjøpsfunksjoner å være 200 mill. kroner pr. år. I svaret vises det videre til en arbeidsgruppe som skal presentere en sluttrapport om dette ved utgangen av 2007. Det er grunn til å tro at rapporten vil dokumentere et betydelig potensial for bedre ressursutnyttelse mellom regionene i forhold til blant annet samordning av stabs- og støttefunksjoner på tvers av de regionale helseforetakene. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at kr 100 mill. kroner utover det Regjeringen allerede har budsjettert med vil være et moderat anslag på effekten av samordnings- og effektiviseringspotensialet. Dette vil etter disse medlemmers vurdering klart styrke helsetilbudet ved at ressurser vris fra administrasjon til pasientbehandling.

Disse medlemmer viser til at trinnprismodellen ble innført 1. januar 2005 for å redusere prisene på byttbare legemidler. En rapport fra Statens Legemiddelverk fra 2006 konkluderer med at prisnivået på generiske legemidler i Danmark og Sverige er lavere enn i Norge, og at apoteknæringen har god avkastning på salg av generiske legemidler. Disse medlemmer mener dette gir grunnlag for endringer i dagens trinnprismodell. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) der det foreslås å øke trinnsatsen for trinnprismodellen i trinn to fra 1. januar 2008, slik at prisreduksjonen økes fra 55 pst. til 65 pst. for legemidler med omsetning under 100 mill. kroner, og fra 75 pst. til 80 pst. for legemidler som har omsetning over 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener det sistnevnte kan reduseres til 85 pst. En slik endring i trinnprismodellen vil ifølge Helse- og omsorgsdepartementet gi en besparelse for folketrygden i 2008, kap. 2751, post 70 Legemidler på ca. 150 mill. kroner i forhold til gjeldende regelverk for 2007. Høyres forslag vil derfor gi en innsparing på 70 mill. kroner utover Regjeringens foreslag. Disse medlemmer viser til at innsparingen legger til rette for økt satsing på habilitering og rehabilitering, samt bedre kvalitet i omsorgstjenestene. Det vises til at Apotekforeningens har påpekt at prisen på patenterte legemidler er lavere i Norge enn i andre nordiske land, og at det foregår en kryssubsidiering mellom generiske og patenterte legemidler. På bakgrunn av dette imøteser disse medlemmer den varslede gjennomgangen av legemiddelprisene, som grunnlag for å sikre at den statlige refusjonen for legemidler er rimelig.

3.2.15.2.4 Merknader frå medlemen i komiteen frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener alle skal ha likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Dette må sikres gjennom et helhetlig tjenestetilbud, uavhengig av nivåer og avdelinger. Omsorg for mennesker som trenger helse- og omsorgstjenester må prioriteres sterkere, siden utfordringene vil bli stadig større i årene fremover. Det vil være dobbelt så mange eldre over 67 år i 2050, sammenliknet med i dag. Dette medlem mener dette må håndteres med fokus på innhold og kvalitet i tjenestene, i tillegg til økt kapasitet. Dette kan best sikres gjennom en tverrpolitisk forpliktende plan for eldreomsorgen. Dette medlem mener den nylig fremlagte Demensplanen som det redegjøres for i budsjettproposisjonen, må følges opp med økonomiske satsinger, og dette medlem foreslår stimuleringstilskudd for opprettelse av skjermede enheter for demente, stimuleringstilskudd for opprettelse av tilrettelagte dagtilbud for hjemmeboende demente og kompetansehevingstiltak, til sammen 135 mill. kroner utover Regjeringens forslag, der 100 mill. kroner går over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, ramme 6. Dette medlem foreslår ytterligere 50 mill. kroner til kompetanseheving i eldreomsorgen innen bemanning, utvikling av hjemmebasert omsorg, lindrende behandling for døende og forskning, og påpeker at en tverrpolitisk forpliktende eldreplan vil sikre at disse tiltakene trappes ytterligere opp i årene fremover.

Dette medlem mener helse- og omsorgstjenestene skal preges av en helhetlig tenkning med fokus på forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Det er viktig å se hele mennesket. Derfor bør det være et mangfoldig tjenestetilbud, for å dekke ulike menneskers behov. Ideelle og frivillige organisasjoner og institusjoner bidrar positivt i den sammenheng. Dette medlem mener den opptrappingsplanen for rusfeltet som Regjeringen nå omsider har lagt frem, mangler en tilstrekkelig økonomisk opptrapping for å gi et bedre helse- og omsorgstilbud for rusmiddelavhengige. Dette medlem foreslår ytterligere satsing på rusfeltet, gjennom økte midler til forebyggende arbeid i regi av frivillige organisasjoner, økt tilskudd til tiltak for barn av rusmiddelavhengige og psykisk syke, økt tilbud for rusmiddelavhengige i ideelle institusjoner, og tilskudd til kultur- og fritidstiltak for å sikre bedre oppfølging etter behandling. Dette utgjør til sammen en satsing på 40 mill. kroner.

Dette medlem mener habiliterings- og rehabiliteringsfeltet trenger et sterkere fokus i årene fremover. Å redusere lidelse og øke livskvalitet er viktige mål, samtidig som dette er god samfunnsøkonomi. Redusert behov for behandling, pleie, medisiner og større mulighet til å klare seg selv eller være i arbeid, er ønskede effekter av god habilitering og rehabilitering. Dette bør komme alle til gode, slik også Regjeringen tar til orde for i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011, som ble lagt frem i høst. Dette medlem er derfor kritisk til at Regjeringen satser for ensidig på at rehabilitering skal rettes mot dem som er sykemeldt fra arbeid, siden dette utestenger kronisk syke, mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldre og folk som er i arbeid. Dette medlem foreslår derfor å styrke habilitering og rehabilitering i helseforetakene, herunder bruk av tjenester fra private og ideelle opptreningsinstitusjoner, samt økt satsing på behandlingsreiser til utlandet.

Dette medlem foreslår utgiftsreduksjoner gjennom reduksjon av apotekenes avanse med ett prosentpoeng. Videre foreslår dette medlem å øke egenandelstak I og samtidig fjerne egenandelene for kronisk syke, uføretrygdede og minstepensjonister. Prosjektet "Raskere tilbake, tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte" har hatt en treg start, og midlene for inneværende år vil ikke bli brukt opp. Prosjektet synes også krevende å administrere. Dette medlem foreslår derfor kutt i bevilgningen til prosjektet med 200 mill. kroner, og viser til en bredere satsing på habilitering og rehabilitering, som beskrevet ovenfor.

Dette medlem viser til rapporter fra Sosial- og helsedirektoratet og Legeforeningen fra 2007 som viser at fokus på økonomi helt ned på avdelingsnivå på sykehusene er styrende for prioritering og kvalitet i helsetjenestene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) var ment som et styringsverktøy for de regionale foretakene, og ikke som et prioriteringsverktøy for lønnsomme og ulønnsomme pasienter. ISF-systemet brukes til å legge krav om inntjening ved de enkelte tjenesteytende avdelinger. Dette kan også være til hinder for et helhetlig pasienttilbud, og dermed for bedre samhandling mellom avdelinger og nivåer i helsetjenestene, noe som er en av de største utfordringene i helsetjenestene i dag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd for 2007, akkumulerte gjeld og økonomiske styring, og presentere nødvendige forslag for Stortinget i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2008."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette en bred utredning av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn dagens stykkprissystem fanger opp behovet for helhet i tjenestekjeden fra forebygging og primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste og rehabilitering."

Dette medlem foreslår at nettorammen i rammeområde 15 settes til 114 450,6 mill. kroner, som er 21 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

3.2.15.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 114 751 108 000 under rammeområde 15, noe som er 279,5 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til de som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial ulikhet i helse er et voksende problem og henger nøye sammen med fattigdom. Det er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp og behandling til de som alt for ofte faller utenfor også i helsevesenet. Rusmisbrukere må få bedre behandling og nødvendig helsehjelp.

Det viktigste forebyggende helsearbeidet skjer ved at det enkelte menneske tar et personlig ansvar for eget liv og helse. Stat og kommune har på sin side et klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at kronikere, rusmisbrukere og mennesker med funk­sjonsnedsettelse får en bedre hverdag. Regjeringens budsjett prioriterer i liten grad rehabilitering, og har ikke blitt det løftet for rehabiliteringsområdet som ble varslet.

For å frigjøre ressurser til de som trenger det mest, mener dette medlem at de mange som i all hovedsak er friske og har god økonomi bør kunne akseptere noe høyere egenandeler for helsetjenester, eksempelvis høyere egenbetaling for legekonsultasjoner og medisiner, mens andre grupper skjermes helt.

Dette medlem foreslår å effektivisere administrative systemer gjennom felles innkjøpsordninger i de regionale helseforetakene etter modell av Helse Sør, og budsjetterer med en besparing på 100 mill. kroner som følge av dette. Dette medlem viser til at Helse Sør har spart anslagsvis 200 mill. kroner på en slik omlegging og effektivisering.

For å frigjøre ressurser til de som trenger det mest, bør de mange som i all hovedsak er friske og har god økonomi kunne akseptere noe høyere egenandeler for helsetjenester, eksempelvis høyere egenbetaling for legekonsultasjoner og medisiner. Kroniske pasienter bør fortsatt skjermes gjennom tak på egenbetaling. Det bør også være ordninger som skjermer storforbrukere av mange ulike tjenester slik at de samlede egenandelene ikke blir for høye. Dette medlem foreslår derfor å øke egenandelen for legekonsultasjoner med 10 pst., men samtidig beholde nivået på egenandelstak 1 i tråd med Regjeringens budsjettforslag. Et slik forslag må sees i sammenheng med en betydelig økt satsing på bl.a. tiltak for rus, tannhelse og rehabilitering på samlet vel 600 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått å redusere prisen på byttbare legemidler gjennom å øke trinnprismodellen med 5 prosentpoeng i St.prp. nr. 1 (2007-2008), og budsjetterer med en innsparing på 80 mill. kroner som følge av dette. I tillegg blir pasientenes egenbetaling redusert med 33 mill. kroner. Dette medlem mener det er rom for en ytterligere reduksjon og foreslår derfor å heve trinnsatsen i trinnprismodellen med 10 prosentpoeng fra 1. januar 2008, fra 55 pst. og 75 pst., til hhv. 65 pst. og 85 pst.

Dette medlem er kjent med at endringer i trinnprismodellen krever forskriftsendring og høring og ber Regjeringen iverksette dette i tråd med forslaget.

I tillegg vil dette medlem redusere apotekavansen med 1 prosentpoeng.

Dette medlem ønsker bedre styring av helse­foretakene og en større bevilgning til pasientrettede tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press i stadige omstillings­prosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette medlem mener det er behov for en større satsing på rehabilitering og foreslår at helseforetakene settes i stand til å kjøpe flere rehabiliteringsplasser for å hjelpe de mange som står i kø. Dette medlem prioriterer en større satsing på barne- og ungdomspsykiatri. Det er svært uheldig at barn og unge står lenge i kø for å få nødvendig behandling. For å møte utfordringene slik de nå fremstår innenfor psykiatrien, må alle ledd i tiltakskjeden styrkes på tvers av profesjoner og omsorgsnivå. Det må opprettes flere plasser i akuttpsykiatrien samtidig med økt satsing på psykiatrisk legevakt, samt dagsentre og hjemmebasert psykiatrisk oppfølging. Det psykiske helsearbeidet må etableres nærmest mulig der folk bor. Derfor prioriterer dette medlem større bevilgninger til helseforetakene innenfor området på til sammen 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til ulike tiltak for rusmisbrukere med 240 mill. kroner.

Dette medlem viser til at helsesøstertjenestene mange steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester på til ungdom. Mange unge har i dag problemer med eget kroppsbilde og behov for råd og veiledning gjennom ungdomstiden. Det er mange unge som sliter med psykiske vansker og som bør møtes på lavest mulig nivå i helsevesenet. Helsesøstertjenesten fanger opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som ­etableres til ungdom og som andre deler av helsevesenet ofte går glipp av. Dette medlem foreslår derfor 20 mill. kroner i økte bevilgninger til styrking av helsesøstertjenesten.

Dette medlem vil legge til rette for mer forskning på allmennmedisin og alderspsykiatri. Det er et stort behov for mer kunnskap innenfor disse områdene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til disse områdene med henholdsvis 5 og 2,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at i aldersgruppen unge mellom 10-19 år, går nå 12 370 på medisiner mot ADHD. Norge har et høyt forbruk av disse medisinene og ligger på topp i Norden sammen med Island.

Dette medlem viser til at det foreligger liten kunnskap om ADHD, både hva gjelder årsakene til ADHD, sykdommen som sådan og sykdomsforløpet. På dette grunnlag vil dette medlem foreslå å bevilge 5 mill. kroner til forskning på ADHD.

Dette medlem mener det er urimelig at tannbehandling er atskilt fra annen medisinsk behandling, og ønsker en offentlig refusjonsordning på lik linje med fastlegeordningen. Forskningsrapporter peker på at dårlig tannhelse er sosialt stigmatiserende og årsak til store smerter. Nyere forskning tyder også på at dårlig tannhelse kan være medvirkende årsak til hjerte- og karlidelser. Dette medlem ønsker derfor en gradvis overgang til en offentlig refusjonsordning hvor utsatte grupper blir prioritert i første omgang. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bruke 170 mill. kroner til økt offentlig finansiering av kostnadene knyttet til tannbehandling for disse gruppene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en opptrappingsplan for innføring av offentlig finansiering av tannhelsen."

Dette medlem viser til at det forebyggende helsearbeidet må ha konkrete målsettinger om å redusere skader og fallulykker hos eldre mennesker. Dette krever at forebyggingsperspektivet er en integrert del av samfunnsplanleggingen. Eldre har ulike behov. Tilbudene og ytelsene eldre mennesker mottar, må derfor i størst mulig grad tilpasses den enkelte. Eldre som får vanskeligheter med å klare seg selv, må i den grad de selv er i stand til det få velge mellom hjemmebasert omsorg, eldreboliger i tilknytning til fellestjenester eller institusjon, eller institusjonsbasert omsorg.

Alle som trenger hjelp i hverdagen, må få nødvendig bistand når de trenger det. Det gjelder så vel hjemmetjenester som plass i sykehjem eller omsorgsbolig.

Dette medlem mener at et tilbud om enkle vaktmestertjenester er et ledd i det forebyggende arbeidet som setter eldre mennesker i stand til å leve et verdig liv i sitt eget hjem så lenge helsen tillater det. En styrking av tilbudet om hjelp til enkle dagligdagse gjøremål vil være skade- og fallforbyggende, og en mulighet for å hindre lårhalsbrudd og andre fallulykker som rammer mange eldre. I første omgang foreslår derfor dette medlem å styrke dette tilbudet med 20 mill. kroner.

3.2.15.3 Oppsummering av forslaga til rammesummar for rammeområde 15

3.2.16 Rammeområde 16 (Kirke, utdanning og forskning), under kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

3.2.16.1 Samandrag