2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

2.1.1.1 Hovedtrekk

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.

Norsk økonomi har nå fire år bak seg med svært høy vekst, godt hjulpet av lave renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringene og en gunstig internasjonal utvikling. Anslagene i denne meldingen bygger på at den økonomiske veksten hos Norges viktigste handelspartnere vil avta litt fra 2007 til 2008. Renteoppgangen gjennom de siste to årene og utflating i oljeinvesteringene tilsier at også oppgangen i norsk økonomi vil dempes neste år. Selv om uroen i internasjonale finansmarkeder har økt usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen, ligger det fortsatt an til at perioden 2004-2008 vil bli den sterkeste sammenhengende vekstperioden siden begynnelsen av 1970-tallet. Gjennom de to siste årene har sysselsettingen økt i rekordtempo, og arbeidsledigheten som nå nesten er kommet ned på det lave nivået fra midten av 1980-tallet, forventes å holde seg lav.

Betydelig tilstrømming av arbeidssøkere fra andre EØS-land har så langt bidratt til å dempe presset i arbeidsmarkedet, og lønns- og prisveksten har vært lavere enn i tidligere høykonjunkturer. Det er nå likevel klare tegn til kapasitetsproblemer i norsk økonomi, med rekordmange ledige stillinger og mangel på kvalifisert arbeidskraft i en rekke næringer. Samtidig er lønnsveksten på vei opp. I en slik situasjon må den økonomiske politikken bidra til at kostnadsnivået holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid.

Sammenliknet med situasjonen under lavkonjunkturen tidlig i dette tiåret er den økonomiske politikken lagt om i strammere retning. Som varslet våren 2005, har Norges Bank de siste årene gradvis økt styringsrenten mot et mer normalt nivå. Samtidig har bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet økt langsommere gjennom de siste tre årene enn i perioden 2001-2004. Dette er i overensstemmelse med handlingsregelen for bruken av petroleumsinntekter, som legger opp til at tempoet i innfasingen av disse inntektene i økonomien bør være mer moderat i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur.

Regjeringen følger handlingsregelen og legger i tråd med tidligere signaler opp til at bruken av petroleumsinntekter også i 2008 skal øke langsommere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi foreslår Regjeringen et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 76,8 mrd. kroner, 7 mrd. kroner under forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter øker med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge tilsvarer dette 1/4 prosentpoeng.

Innenfor denne rammen for bruk av petroleumsinntekter og et uendret skattenivå har Regjeringen i tråd med sitt politiske program prioritert en rekke tiltak for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Samtidig satser Regjeringen bredt på miljø- og energitiltak. I budsjettet fremmer Regjeringen en rekke forslag som vil styrke innsatsen innenfor helsesektoren. Helseforetakene får økte bevilgninger, både til behandling og til investeringer i nye sykehusanlegg. Psykiatriplanen fullføres, tiltakene mot rusmiddelmisbruk styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag om et nytt investeringstilskudd til nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen følger opp den sterke satsingen på barnehager med sikte på full barnehagedekning i løpet av 2008. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt, og foreldrefradraget for pass og stell av barn økes for foresatte med flere enn ett barn. Satsingen på fellesskolen fortsetter med et høyt nivå på bevilgningene til oppfølging av Kunnskapsløftet. Videre fremmer Regjeringen flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet. Regjeringen foreslår også et nytt skattesystem for rederinæringen på linje med de vilkårene sjøfarten har i EU.

2.1.1.2 Hovedhensyn i budsjettpolitikken

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.

En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. I dagens situasjon, der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, er det i tråd med handlingsregelen at bruken av petroleumsinntekter øker langsommere enn forventet fondsavkastning.

Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter til å finansiere offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at bruken av oljeinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel ikke bare balansere ønskene om å løse nye oppgaver i dag mot konjunktursituasjonen, men også mot behovet for at vi i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene vi allerede har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner og etter hvert også til helse, pleie og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte disse utgiftene. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå, vil derimot redusere reservene og gjøre det enda mer krevende å videreføre kvalitet og omfang på velferdstjenestene når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter holdes lavere enn forventet fondsavkastning, vil det bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter inn. Dermed styrkes også den langsiktige bærekraften i budsjettpolitikken.

Arbeidet med en pensjonsreform i tråd med Stortingets beslutning er også et sentralt skritt i retning av bærekraftige statsfinanser. Skal reformen av alderspensjonssystemet virke etter hensikten, må også andre deler av pensjonssystemet utformes slik at incentivene til å stå i arbeid ivaretas. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for å kunne møte behovene for innsats innen helse, pleie og omsorg knyttet til en aldrende befolkning.

2.1.1.3 Budsjettpolitikken i 2008

Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte bruken av petroleumsinntekter raskt og lå i noen år betydelig over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. De siste årene har høye oljepriser bidratt til sterk vekst i fondskapitalen, og gjennom konjunkturoppgangen er bruken av petroleumsinntekter brakt ned under 4-prosentbanen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2007 anslås nå til 68,5 mrd. kroner. Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2007 er anslaget for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge økt med 2,8 mrd. kroner utover det som direkte kan føres tilbake til den sterke konjunkturoppgangen. Dette trekker isolert sett underskuddet ned. På den annen side er underskuddet isolert sett økt med 3,5 mrd. kroner som følge av ny regnskapsmessig føring av helseforetakenes lånefinansierte investeringer, jf. omtale i kapittel 3.2. Når en tar hensyn til disse forholdene, anslås det strukturelle underskuddet for 2007 0,7 mrd. kroner høyre nå enn i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Målt i 2008-kroner anslås det strukturelle underskuddet for 2007 til 71,4 mrd. kroner.

Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2007 er anslagene for kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland justert noe ned framover, som følge av svakere utvikling enn forventet i internasjonale finansmarkeder og en viss styrking av kronen. For 2008 anslås forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland nå til 83,8 mrd. kroner, 9,5 mrd. 2008-kroner over nivået for inneværende år. Dersom oljeprisen holder seg på et høyt nivå, slik det er lagt til grunn i denne meldingen, vil forventet fondsavkastning øke betydelig også i de nærmeste årene framover. Langsiktige budsjettframskrivinger viser likevel et stort udekket finansieringsbehov for offentlig forvaltning utover i dette århundret.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av petroleumsinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter. Norsk økonomi har vokst sterkt i fire år. Sysselsettingen er rekordhøy og arbeidsledigheten er kommet ned på et svært lavt nivå. Det er viktig at denne gode utviklingen ikke undergraves gjennom for høy lønnsvekst. Konjunktursituasjonen tilsier dermed at bruken av petroleumsinntekter øker langsommere enn forventet fondsavkastning i 2008. En slik utforming av budsjettet vil også bidra til å lette de langsiktige utfordringene for statens finanser. I tråd med dette foreslår Regjeringen et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2008 på 76,8 mrd. kroner, som er 7 mrd. kroner under forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter øker med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008, tilsvarende 1/4 prosentpoeng målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Med en slik innretning av budsjettpolitikken ligger det an til at veksten i fastlandsøkonomien vil bevege seg i retning av trendvekst neste år, samtidig som arbeidsledigheten vil holde seg på om lag 2,5 pst. av arbeidstyrken.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2008 kan oppsummeres i følgende punkter:

• – Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 76,8 mrd. kroner. Dette innebærer at bruken av petroleumsinntekter ligger 7 mrd. kroner under 4-prosentbanen.

• – Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til 1/4 prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel av om lag samme størrelsesorden.

• – En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007 på om lag 2 1/4 pst.

• – Uendret skatte- og avgiftsnivå.

• – Det oljekorrigerte budsjettunderskuddetanslåstil 36,4 mrd. kroner.

• – Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 302 mrd. kroner, som er litt lavere enn anslaget for inneværende år.

• – Netto avsetning i Statens pensjonsfond - Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til vel 265 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 344 mrd. kroner.

• – Markedsverdien av Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2008 anslås til 2 467 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 2 094 mrd. kroner. Medregnet innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2008 til 2 594 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke med 327 mrd. kroner i løpet av 2008, til 4 511 mrd. kroner ved utgangen av året.

• – Veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 2,4 pst. regnet i forhold til inntektsnivået for 2007 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007. De frie inntektene øker med 1,5 mrd. kroner, tilsvarende 0,8 pst.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3 i meldingen.

2.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa vil føre ein politikk som byggjer på rettferd og fellesskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen, vil regjeringspartia fornye og utvikle dei offentlege velferdsordningane og fremje eit arbeidsliv der alle kan delta. Fleirtalet vil leggje til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet, innanfor rammer som sikrar at også kommande generasjonar får høve til å dekkje sine behov. Ei slik berekraftig utvikling krev ein ansvarleg politikk med vekt på natur- og miljøomsyn, ei langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, eit robust pensjonssystem og ein sterk offentleg sektor.

Fleirtalet viser til at norsk økonomi no har fire år bak seg med svært høg vekst, godt hjelpt av låge renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringane og ei gunstig internasjonal utvikling. Sjølv om uroa i internasjonale finansmarknader har gjort dei økonomiske utsiktene mindre sikre, ligg det framleis an til at perioden 2004-2008 vil bli den sterkaste samanhengande vekstperioden sidan byrjinga av 1970-talet. Gjennom de to siste åra har sysselsetjinga auka i rekordtempo, og arbeidsløysa som no nesten er kommen ned på det låge nivået frå midten av 1980-talet, er venta å halde seg låg.

Fleirtalet konstaterer at ei markant tilstrøyming av arbeidssøkjarar frå andre EØS-land så langt har gjort sitt til å dempe presset i arbeidsmarknaden, og at løns- og prisveksten har vore lågare enn i tidlegare høgkonjunkturar. Fleirtalet vil likevel peike på at det no er klare teikn til kapasitetsproblem i norsk økonomi, med rekordmange ledige stillingar og mangel på kvalifisert arbeidskraft i ei rekkje næringar. Samtidig er lønsveksten på veg opp. I ein slik situasjon må den økonomiske politikken gjere sitt til at kostnadsnivået held seg innanfor rammer som det konkurranseutsette næringslivet kan leve med over tid.

Fleirtalet vil peike på at pengepolitikken skal gi økonomien eit nominelt ankerfeste gjennom låg og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken. Noregs Bank si rentesetjing skal rettast inn mot ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal omsynet til låg og stabil inflasjon vegast opp mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing. I utøvinga av pengepolitikken skal Noregs Bank vere framoverskodande og ta omsyn til makroøkonomiske anslag og vurderingar. Budsjett- og pengepolitikken må verke saman for å fremje målet om ei stabil utvikling i norsk økonomi.

Fleirtalet viser til at samanlikna med situasjonen under lågkonjunkturen tidleg i dette tiåret, er den økonomiske politikken lagt om i strammare retning. Som varsla våren 2005 har Noregs Bank dei siste åra gradvis auka styringsrenta mot eit meir normalt nivå. Samtidig har bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet auka langsamare gjennom dei siste tre åra enn i perioden 2001-2004. Fleirtalet understrekar at dette er i samsvar med handlingsregelen for bruken av petroleumsinntekter, som legg opp til at tempoet i innfasinga av desse inntektene i økonomien bør vere meir moderat i ein høgkonjunktur enn i ein lågkonjunktur.

Fleirtalet er einig i at handlingsregelen blir lagt til grunn for budsjettpolitikken. I samsvar med tidlegare signal legg fleirtalet opp til at bruken av petroleumsinntekter også i 2008 skal auke langsamare enn forventa realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. For å støtte ei framleis balansert utvikling i norsk økonomi, legg fleirtalet til grunn eit budsjett med eit strukturelt, oljekorrigert underskot på 76,8 mrd. kroner, 7 mrd. kroner under forventa realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Bruken av petroleumsinntekter aukar med 5,4 mrd. kroner frå 2007 til 2008. Målt som del av trend-BNP for Fastlands-Noreg tilsvarer dette 1/4 prosentpoeng.

Innanfor denne ramma for bruk av petroleumsinntekter og eit uendra skattenivå vil fleirtalet i samsvar med sitt politiske program prioritere ei rekkje tiltak for å styrkje fellesskapsløysingane, redusere dei sosiale forskjellane og leggje til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet. Samtidig satsar fleirtalet breitt på miljø- og energitiltak. I innstillinga fremjar fleirtalet ei rekkje forslag som vil styrkje innsatsen innanfor helsesektoren. Helseføretaka får auka løyvingar, både til behandling og til investeringar i nye sjukehusanlegg. Psykiatriplanen blir fullført, tiltaka mot rusmiddelmisbruk blir styrkte og Omsorgsplan 2015 følgd opp med bl.a. forslag om eit nytt investeringstilskot til nye sjukeheimsplassar og omsorgsbustader. Fleirtalet følgjer opp den sterke satsinga på barnehagar med sikte på full barnehagedekning i løpet av 2008. Foreldre­betalinga for barnehageplass blir redusert reelt, og foreldrefrådraget for pass og stell av barn blir auka for føresette med fleire enn eitt barn. Satsinga på fellesskulen held fram med eit høgt nivå på løyvingane til oppfølging av Kunnskapsløftet. Dessutan gjer fleirtalet framlegg om ei rekkje grep som vil styrkje fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet. Fleirtalet foreslår også eit nytt skattesystem for reiarlagsnæringa på linje med dei vilkåra sjøfarten har i EU. Fleirtalet vil nedanfor gå nærare gjennom dei enkelte prioriterte budsjettområda.

Helse- og omsorgsformål

Eit godt helse- og omsorgstilbod er viktig for å sikre gode levekår og høve til livsutfalding for den enkelte. Fleirtalet si innstilling inneber ei vesentleg satsing på helse- og omsorgssektoren. Samla foreslår fleirtalet ein realvekst i løyvingane til helseføretaka med knapt 3,5 mrd. kroner samanlikna med saldert budsjett 2007. Dette legg til rette for ein generell vekst i pasientbehandlinga på 1,5 pst. frå 2007 til 2008 og gir samtidig helseføretaka større rom for å vedlikehalde bygningar og skaffe nytt utstyr. Det blir foreslått ein reell vekst i løyvingane til psykiatri på 940 mill. kroner for å fullføre opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008. Politikken på rusfeltet skal redusere dei negative konsekvensane av rusmiddelmisbruk for enkeltpersonar og for samfunnet. Løyvinga til rusfeltet blir foreslått auka reelt med 125 mill. kroner i 2008. For å følgje opp Omsorgsplan 2015, foreslår fleirtalet eit nytt investeringstilskot til sjukeheimar og omsorgsbustader med heildøgn omsorgsteneste. Fleirtalet si målsetjing er at det skal bli gitt investeringstilskot til 12 000 sjukeheimsplassar og omsorgsbustader i perioden 2008-2015, med ei anslått samla ramme over statsbudsjettet på 6 mrd. kroner fram til 2015. Sidan den noverande regjeringa overtok, har det vore ein sterk vekst i talet på årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Kommuneopplegget legg til rette for vekst også i 2008, og målet om 10 000 nye årsverk innan 2009 er godt innan rekkjevidde.

Barnehagar

Regjeringspartia sitt mål er full barnehagedekning, med høg kvalitet og til låg pris. Fleirtalet foreslår i samsvar med dette ein reell auke i dei øyremerkte løyvingane til barnehagar under Kunnskapsdepartementet sitt budsjett på om lag 2,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det blir med dette lagt til rette for utbygging av fleire nye barnehageplassar slik at full barnehagedekning blir nådd i løpet av 2008. Nominell vidareføring av maksimalprisen for foreldrebetalinga inneber at prisen reelt sett blir redusert med om lag 100 kroner pr. månad. Den økonomiske børa på foreldra blir òg redusert ved at tillegget i foreldrefrådraget for pass og stell av barn blir auka frå 5 000 kroner til 15 000 kroner for kvart barn utover det første.

Natur-, energi- og miljøsatsing

Fleirtalet foreslår ei brei satsing på miljø- og energitiltak. Dei samla miljøløyvingane i budsjettforslaget blir estimert til 24,6 mrd. kroner, som er ein auke på 2,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. I 2008 vil fleirtalet prioritere klima- og energiforsking, sektorvise klimahandlingsplanar, miljøretta bistand, CO2-handtering på Kårstø og Mongstad, energiomlegging og energieffektivisering, fornybar energi, kjøp av klimakvoter og økologisk landbruk. Fleirtalet vil også peike på at fleire av dei foreslåtte endringane i avgiftssystemet, blant anna endringane i bilavgiftene, også gjer sitt til å fremje meir miljøvennleg åtferd.

Tiltak mot fattigdom og tiltak for å få fleire i arbeid

Fleirtalet meiner at det viktigaste tiltaket mot fattigdom er å leggje til rette for at flest mogleg får jobb med ei inntekt dei kan leve av. Fleirtalet foreslår at det samla nivået for arbeidsmarknadstiltak blir halde oppe på om lag 40 000 tiltaksplassar i 2008. Sidan arbeidsløysa er sterkt redusert og talet på yrkeshemma òg viser ein tydeleg nedgang, vil dette styrkje innsatsen vesentleg overfor personar som har problem med å komme i arbeid. Tiltak for yrkeshemma, langtidsledige, ungdom og innvandrarar skal prioriterast. Samtidig foreslår fleirtalet å løyve vel 250 mill. kroner til det nye kvalifiseringsprogrammet som denne hausten er etablert for personar med vesentleg nedsett arbeids- og inntektsevne. Fleirtalet foreslår også ei rekkje andre tiltak mot fattigdom, blant anna auka løyvingar til tiltak for barn og ungdom som er ramma av fattigdom og levekårsproblem, tiltak for dei tyngste rusmiddelmisbrukarane og midlar til å styrkje vaksne sin rett til vidaregåande opplæring. Samla sett inneber framlegga til nye tiltak og styrking av eksisterande tiltak i 2008-budsjettet auka utgifter på til saman 366 mill. kroner. Også tiltak på andre politikkområde, som integre­ring av innvandrarar og psykiatrisatsinga, kan sjåast i samanheng med det målretta arbeidet mot fattigdom.

Kunnskapsløftet - reforma i grunnopplæringa

Betre kvalitet i skulen er eit prioritert område for regjeringspartia. I samsvar med dette foreslår fleirtalet å styrkje opplæringa i barneskulen med i alt 5 veketimar på 1.-4. trinn frå hausten 2008. Ordninga med gratis frukt og grønt, som er innført frå hausten 2007, blir vidareført, og utgiftene i 2008 utgjer om lag 200 mill. kroner. I 2008 blir ordninga med gratis læremiddel i vidaregåande opplæring utvida til også å omfatte vidaregåande trinn 3. Løyvingane til Kunnskapsløftet på om lag 1 mrd. kroner blir vidareført.

Forsking og utvikling

Regjeringa foreslår å auke løyvingane til forsking og utvikling med om lag 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det tilsvarer ein realvekst i FoU-løyvingane over statsbudsjettet på om lag 3 pst. I tillegg foreslår Regjeringa å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner til 66 mrd. kroner. Dette blir anslått å ville auke fondet si avkastning i 2009 med om lag 300 mill. kroner.

Internasjonal bistand

Fleirtalet sitt framlegg inneber at løyvingane til internasjonal bistand blir auka med vel 1,5 mrd. kroner frå saldert budsjett 2007. Bistandsløyvingane vil med det utgjere om lag 22,3 mrd. kroner i 2008, tilsvarande 0,98 pst. av bruttonasjonalinntekt (BNI), mot 0,97 pst. i saldert budsjett 2007. Fleirtalet prioriterer tiltak som fremjar fred og stabilitet, legg grunnlag for økonomisk utvikling, handterer utfordringar knytt til miljø, klima, migrasjon og helse, samt fremjar investering og handel.

Tiltak i nordområda

Nordområda er regjeringspartia sitt viktigaste strategiske satsingsområde. I 2008-budsjettet blir det foreslått auka løyvingar til blant anna prosjektsamarbeidet med Russland, forsking, miljø, petroleumskartlegging og urfolkstiltak. Satsinga i nord omfattar tiltak i dei tre nordnorske fylka, på Svalbard, i havområda og auka samarbeid med andre land i regionen. Den særskilte satsinga på nordområdetiltak aukar med nesten 200 mill. kroner frå saldert budsjett 2007.

Innvandring og inkludering

Fleirtalet foreslår ei vesentleg styrking av utlendingsforvaltninga og auka ressursar til tiltak for integrering av innvandrarar. For å sikre god kvalitet i saksbehandlinga og redusere talet på ubehandla saker, foreslår fleirtalet å auke løyvingane til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Innføringa av eit elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltninga, som starta i 2007 og blir vidareført med auka løyvingar i 2008, vil på sikt kunne gi vesentlege effektiviseringsgevinstar. Handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrarbefolkninga, som blei lagt fram hausten 2007, blir følgd opp med nye tiltak i 2008-budsjettet. Dei nye tiltaka omfattar blant anna styrking av opplæringa i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og nye tiltak mot tvangsekteskap.

Oppfølging av Kulturløftet

Kunst, kultur, idrett og frivillig arbeid er viktig for livskvalitet, fellesskap og utvikling. Fleirtalet foreslår ei auka løyving på vel 0,5 mrd. kroner frå saldert budsjett 2007 til oppfølging av Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innan 2014. Budsjettforslaget for 2008 er i rute i forhold til dette målet.

Justissektoren

I 2008-budsjettet foreslår fleirtalet tiltak for å styrkje kriminalomsorga, politiet, redningstenesta og kriminalitetsofra sine rettar. Løyvingane til kriminalomsorga blir auka for å vidareføre dei kapasitetsutvidingane som er blitt vedteke i inneverande år, og for å etablere ytterlegare nye plassar i 2008. Driftsløyvingane til politiet blir auka, og det blir lagt til rette for å utvide bruken av DNA-analyse i straffesaker. Beredskapen i redningstenesta skal betrast. Det blir foreslått om lag 160 mill. kroner til vedlikehald av eksisterande redningshelikopter, til prosessen for kjøp av nye redningshelikopter og til etablering av døgnkontinuerleg tilstadesvakt med lege ved redningshelikopterbasane på Rygge og Ørland. I tillegg blir det etablert ein ny redningshelikopterbase i Florø driven av Forsvaret. Rettane og hjelpetilbodet til kriminalitetsoffer skal bli betre, blant anna gjennom endringar i valdsoffererstatningslova.

Næringsutvikling og tiltak i distrikta

Fleirtalet legg til rette for auka verdiskaping og utvikling i heile landet og prioriterer derfor tiltak til samferdselsformål, næringsutvikling og tiltak i distrikta. Løyvingane til infrastrukturen for veg og jernbane blir auka ytterlegare frå det høge nivået i 2007-budsjettet. Forslaget inneber at måltalet for både veg- og jernbaneløyvingar i Nasjonal transportplan blir meir enn oppfylt for to år av planperioden 2006-2009. Overoppfyllinga i 2007 og 2008 inneber at om lag 200 mill. kroner av etterslepet frå 2006 er dekt. For å følgje opp planrammene i Nasjonal transportplan, blir det òg foreslått å auke utgiftene til fiskerihamner og farleier med 105 mill. kroner frå saldert budsjett 2007. Forslaget inneber at ein del av etterslepet frå 2006 og 2007 er dekt. Regjeringspartia lanserer ein eigen maritim strategi med forslag om auka løyvingar på til saman 100 mill. kroner over fleire departement sine budsjett. Det blir òg foreslått auka løyvingar til næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering i regi av Innovasjon Noreg. Dessutan blir det foreslått å etablere eit nytt statleg investeringsfond med ein kapital på 2,2 mrd. kroner, der 0,5 mrd. kroner blir øyremerkt marint næringsliv. Fondet skal særleg investere i nye verksemder som er i ein tidleg vekstfase. Fondet skal prioritere områda miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, med særleg vekt på klima- og miljøprosjekt. Jordbruksavtalen for 2008 gir ein vesentleg inntektsauke til jordbruket. Løyvingane til dei særskilte distrikts- og regionalpolitiske tiltaka på Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett blir foreslått auka med 115 mill. kroner frå saldert budsjett 2007.

Kommuneopplegget

Fleirtalet viser til at kommunane og fylkeskommunane er ansvarlege for viktige velferdstenester som barnehagar, skule, barnevern, kommunehelsetenester, pleie- og omsorgstenester, kulturtilbod og tekniske tenester. Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tenester, tilpassa innbyggjarane sine behov, og ein berekraftig kommuneøkonomi er ein føresetnad for eit godt velferdstilbod i heile landet.

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er kraftig betra dei siste åra. Inntektsveksten i 2006 var rekordhøg, med ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter på 12,8 mrd. kroner, tilsvarande 5,6 pst. Den reelle veksten i kommunesektoren sine samla inntekter frå 2006 til 2007 blir no stipulert til 3,0 mrd. kroner eller 1,2 pst.

Fleirtalet sitt budsjettframlegg inneber ein reell vekst i kommunesektoren sine samla inntekter på om lag 6,2 mrd. kroner eller 2,4 pst. frå 2007 til 2008, rekna i forhold til kommunane sine inntekter i 2007 slik dei er omtalte i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Fleirtalet foreslår blant anna auka løyvingar til barnehagesektoren og toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester, utvida timetal i grunnskulen, innfasing av eit nytt kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontora og fullføring av opptrappingsplanen for psykiatri.

Veksten i kommunesektoren sine frie inntekter blir rekna til 1,5 mrd. kroner eller 0,8 pst. i 2008, i forhold til inntektsanslaget for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett 2007. I tillegg vil styrkinga av toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester frigjere knapt 0,5 milliard kroner av dei frie inntektene.

Rekna i forhold til anslag på rekneskap for 2007 der det blir teke omsyn til at skatteanslaget for 2007 er justert opp, inneber budsjettframlegget ein reell auke i dei samla inntektene på om lag 3,9 mrd. kroner frå 2007 til 2008, tilsvarande 1,5 pst. Framlegget til kommuneopplegg inneber at den reelle inntektsveksten frå 2005 til 2008 samla sett kan bli estimert til 8,4 pst. Målt i 2008-prisar tilsvarer det 20,8 mrd. kroner, der 10,2 mrd. kroner er vekst i fire inntekter. Det ligg derfor godt til rette for framleis vidareutvikling av kommunesektoren sitt tenestetilbod.

Endringar i forhold til forslaget frå ­Regjeringa

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringa si satsing mot fattigdom. Fleirtalet støttar Regjeringa si satsing for å få folk tilbake i arbeid, og meiner at dette er det mest grunnleggjande tiltaket for å avskaffe fattigdommen. Fleirtalet understrekar at bustadpolitikken og tiltak innanfor rusfeltet er andre sentrale delar av fattigdomssatsinga. Fleirtalet vil derfor foreslå nokre konkrete tiltak for å styrkje Regjeringa sin innsats mot fattigdom ytterlegare.

Som eit ledd i arbeidet med å betre og forenkle bustøtta foreslår fleirtalet at det blir vedteke ei avvikling av spesielt definerte krav til finansiering for privat leigde bustader for husstandar som tek imot ulike former for stønader, då dette er ei gruppe som i dag har låg inntekt og som på grunn av eit rigid regelverk fell utanfor bustøtteordninga. Dette grepet krev ei styrking på 22 mill. kroner, noko fleirtalet foreslår å løyve. Dessutan foreslår fleirtalet ein auke av kompetansetilskotet med 8 mill. kroner, for å styrkje arbeidet med å framskaffe bustader når innsette kjem ut frå fengselsopphald.

Fleirtalet viser òg til Regjeringa sin opptrappingsplan for rusfeltet. Planen inneheld ei rekkje tiltak for å betre oppfølginga av personar med rusmiddelproblem. Dette er ein viktig del av arbeidet med å nedkjempe fattigdom.

For ytterlegare å styrkje innsatsen på rusfeltet foreslår fleirtalet å auke tilskotet til kommunale rustiltak med 17 mill. kroner utover Regjeringa sitt framlegg. Den auka løyvinga skal forsterke tilbodet til menneske som har sona ferdig fengselsstraff, med særleg fokus på tiltak som kan føre personar tilbake i arbeid.

Fleirtalet foreslår å auke ramma med 8 mill. kroner til styrking av Stifinner´n, eit tiltak innanfor kriminalomsorga som bør utvidast og utviklast, i samsvar med rusmiddelstrategien til kriminalomsorga. Det gir rom for oppretting av 20 nye behandlingsplassar i Tyrilistiftelsen. Samarbeidet mellom Oslo fengsel og Tyrilistiftelsen rundt tilbodet til innsette om å starte ein behandlingsprosess i fengsel for så å fullføre behandlinga i institusjon, er vellykka. Tal frå Oslo fengsel stadfestar nytten av eit godt soningsinnhald i form av behandling, skule, arbeidstrening, ulike program, behandling og systematisk arbeid med soningsavslutning. Styrking av kvaliteten på tilbodet vil føre til færre tilbakefall og nye fengselsopphald.

Fleirtalet understrekar at desse tiltaka til saman styrkjer satsinga mot fattigdom med 55 mill. kroner, der 25 mill. kroner går til tiltak innanfor rusfeltet.

Fleirtalet vil òg peike på kor viktig utdanning og miljø er for framtida. For å styrkje desse områda, foreslår fleirtalet å auke basisløyvingane til universitet, vitskaplege høgskular og høgskular med 20 mill. kroner, auke støtta til Artsdatabanken med 7 mill. kroner og auke satsinga på jernbane med 13 mill. kroner. Fleirtalet foreslår dessutan å auke føringstilskotet, ei viktig og treffsikker ordning for små fiskemottak og kystfiskarar, med 4 mill. kroner og auke støtta til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at samfunnet må bygge på et solid verdifundament, blant annet nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv. Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for de kommende generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves. Begreper som åndsfrihet og toleranse er retningsgivende.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Kristelig Folkeparti og Venstre har sin plassering i sentrum i norsk politikk. I praktisk politikk innebærer sentrumspolitikk bl.a.:

• – satsing på små enheter og kulturelle og menneskelige verdier

• – vern om familie og nærmiljø

• – en familiepolitikk med vekt på valgfrihet og god omsorg

• – satsing på frivillig virksomhet

• – en aktiv distriktspolitikk som bidrar til levende og livskraftige bygder

• – satsing på utdanning og kompetanse

• – ansvar for miljøet, der forvaltertanken og ansvaret for fremtidige generasjoner er styrende

• – balanse mellom offentlig og privat sektor

• – rettferdig fordeling så vel nasjonalt som internasjonalt

Disse medlemmer viser til at et levende folkestyre er en forutsetning for et fungerende demokrati. Et reelt demokrati forutsetter også at personlig frihet og sosial rettferdighet ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse utfordringene Norge står overfor, innenfor den økonomiske politikken så vel som på andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en ny og bedre økonomisk politikk. Prioriteringer som foretas i dette budsjettet, må sees i den sammenheng.

Disse medlemmer mener at skillelinjen i norsk finanspolitisk debatt går mellom Fremskrittspartiet på den ene siden, som er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien og legge til rette for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP), og de øvrige partiene på den andre siden, som i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske politikken og som dermed foretar beskjedne endringer over statsbudsjettet fra år til år.

Disse medlemmer fremmer forslag om bevilgninger på viktige områder og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjettet, forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag samt forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Disse medlemmer mener økonomisk vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser for den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene den kommende eldrebølgen vil medføre.

Dette krever en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt. Samtidig er arbeidsmarkedet stramt, og man må legge til rette for en mer effektiv nyttiggjøring av arbeidskraften og legge til rette for økt tilgjengelig arbeidskraft. Studier har vist at det er store effektivitetstap i norsk økonomi som følge av politisk styrt ressurssløsing. Dette vil disse medlemmer gjøre noe med.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fikk i 2001 flertall for å innføre inflasjonsmål for pengepolitikken. Kommende års anslåtte prisstigning er så lav at det isolert sett ikke skulle tilsi de økninger av renten Norges Bank har foretatt. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at det ikke er samsvar med renteforskriftens bestemmelser og den praksis som følges av Norges Bank, og mener regelverk og praksis bør være i tråd med hverandre. Disse medlemmer vil videre at instruksjonsretten til Regjeringen overfor Norges Bank tas bort.

Dagens budsjettsystem er i mange tilfeller det største hinderet for gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det derfor disse medlemmers mening at det er nødvendig å innføre mer grundig langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger brukt til forbruk, penger som er investert, og penger brukt innenlands og utenlands. Dette påvirker økonomien på ulike måter.

Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2008

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet kutter i sitt alternative budsjett for 2008 kraftig i offentlig forbruk og byråkrati innenfor alle områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer synes er viktige, viser det alternative budsjettet nettokutt på 14,8 mrd. kroner. Bruttokutt er langt høyere.

Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene, og reduserer det totale skattetrykket med 21,4 mrd. kroner. Dette gir en økt innenlands anvendelse av oljepenger med 7,4 mrd. kroner der investeringer er prioritert.

Disse medlemmer prioriterer skattelettelser som kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, redusere subsidier til blant annet jordbruket, øke statlige realinvesteringer og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer arbeidsglede og skaperevne.

Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt overføring til Statens pensjonsfond - Utland (oljefondet) på hele 329 mrd. kroner.

Fremskrittspartiets finanspolitikk

Våren 2001 ble den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger vedtatt av Stortinget. Stortingsflertallet la vekt på at retningslinjer for bruk av oljeinntekter skulle være forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor i det løpende budsjettarbeidet.

Disse medlemmer har hele tiden vært imot handlingsregelen, og mener alle vedtatte statsbudsjett etter innføring av retningslinjene er en erkjennelse av at regelen er uten reell betydning og at den derfor bør avvikles. Disse medlemmer mener at handlingsregelen må erstattes med retningslinjer for vekst i statens utgifter.

En av handlingsregelens største svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer eller offentlig forbruk.

Statens pensjonsfond - Utland ventes å være på 2 467 mrd. kroner ved utgangen av 2008. Netto avsetning i Statens pensjonsfond - Utland, der overføringene til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til om lag 265 mrd. kroner for 2008. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, der også renter og utbytte på kapitalen i fondet er medregnet, anslås til vel 344 mrd. kroner. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2008 anslås til 2 594 mrd. kroner.

Figuren viser forskjellen på forventede oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets omdisponering av oljepenger i 2008. Inkludert utenlandsbudsjettet på 7,5 mrd. kroner foreslår Fremskrittspartiet å anvende 14,9 mrd. kroner mer enn Regjeringen.

Hva er så utslaget for Statens pensjonsfond? Følgende figur illustrerer dette. Den mørkeste stolpen er størrelsen på fondet med Fremskrittspatiets alternative budsjett. Forskjellen er marginal.

Disse medlemmer mener at det også er verdt å merke seg at Regjeringen opererer med en urealistisk lav oljepris på 360 kroner pr. fat, mens oljeprisen nå ligger opp mot 500 kroner pr. fat. Overføringene til fondet for 2008 vil sannsynligvis bli langt høyere enn det som legges til grunn i Regjeringens budsjettdokumenter.

Et mer rettferdig skatte- og avgiftssystem

Disse medlemmer ønsker å innføre et enklere skatte- og avgiftssystem. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastningen er blant de høyeste i verden.

Disse medlemmer vil påpeke at skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på lønn. Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente inntekt. Ser man avgiftene på varene og skatt på lønnen man kjøper varene for under ett (kjøpsmarginalskatten), finner man at skattetrykket for varer som røyk og alkohol kan komme oppi 90-92 pst., og 82-85 pst. på bensin.

Skattebetalerforeningen har gjort beregninger som viser at en gjennomsnittlig skattyter i et kalenderår må jobbe til 22. juli for å kunne betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge i snitt arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et så høyt skatte- og avgiftstrykk ikke under noen omstendighet kan forsvares.

Økt tilgang på arbeidskraft

Disse medlemmer konstaterer at man på enkelte områder har knapphet på arbeidskraft. Da er det viktig å legge forholdene til rette gjennom statsbudsjettet for å frigjøre arbeidskraft innenlands, samtidig som man benytter tilgang på arbeidskraft fra andre europeiske land gjennom EØS-avtalen.

Disse medlemmer foreslår bl.a. økt pasientbehandling ved å øke ressurstilgangen for helseforetakene, ta i bruk ledig kapasitet ved private institusjoner, samt kjøpe behandlingsplasser i utlandet. Dette vil medføre at en rekke mennesker som venter på behandling og av den grunn går på sykelønn, raskere vil komme tilbake til arbeid. Videre ønsker disse medlemmer å redusere inntektsskatten, slik at tilbudet på arbeidskraft øker.

Disse medlemmer foretar samtidig fornuftige investeringer i infrastruktur som bidrar til økt effektivitet for næringslivet og frigjøring av arbeidskraft. Videre ønsker disse medlemmer endringer for uføretrygdede slik at de som har restarbeidsevne, i større grad får muligheten til å stille den til rådighet på arbeidsmarkedet.

Statistisk sentralbyrås beregninger

Disse medlemmer viser til at politikere i andre partier og enkelte fremtredende økonomer i mediene har i flere år hevdet at dersom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter hadde blitt vedtatt, så ville dette blant annet ført til større press i norsk økonomi, høyere inflasjon, noe som igjen ville ha ført til at Norges Bank ville ha satt opp renten. Bakgrunnen for disse påstandene var at Fremskrittspartiet ikke forholder seg til handlingsregelen for innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi.

Til tross for disse medlemmers henvisninger til økonomisk teori og empiriske fakta, fortsatte ovennevnte ubegrunnede påstander å florere i mediene og i det politiske miljøet. På denne bakgrunn besluttet Fremskrittspartiet å oversende sitt alternative statsbudsjett for 2007 til Statistisk sentralbyrå (SSB), slik at byrået kunne benytte sine anerkjente økonomiske modeller for å beregne virkningene av budsjettet.

Disse medlemmer konstaterer at - ikke uventet - viste SSBs beregninger at påstandene fra våre politiske motstandere og deres allierte økonomer var ubegrunnet. SSB slo fast at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett isolert sett ville ha ført til 0,4 pst. nedgang i inflasjonen, noe som igjen ville gitt signaler til Norges Bank om å sette ned renten. Bakgrunnen for denne konklusjonen er først og fremst disse medlemmers villighet til å redusere det offentlige forbruket, noe som ville ført flere folk over fra offentlig byråkrati og ut i verdiskapende virksomhet i privat sektor. Effekten av våre skatte- og avgiftslettelser vil gjøre folk mindre avhengig av offentlige overføringer, samtidig som tilbudet på arbeidskraft vil øke.

Disse medlemmer viderefører og styrker sitt økonomiske opplegg i alternativt budsjett for 2008. Dette innebærer enda større reduksjoner i det offentlige forbruket samtidig som skatte- og avgiftslettelser opprettholdes på tilsvarende nivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge opplever historisk gode tider med sterk vekst i skatteinntektene. En fremtidsrettet næringspolitikk og en ansvarlig økonomisk politikk med vekstskapende skattelettelser under sentrum-høyre-regjeringen la grunnlaget for den positive utviklingen. Vi har nå en unik mulighet til å bygge videre på et samfunn som skaper muligheter for alle - og vi har en forpliktelse til å investere slik at de gode tidene vedvarer.

Manglende evne til å prioritere og fornye

Disse medlemmer viser til at Regjeringen selv med rekordstore skatteinntekter ikke makter å prioritere de store oppgavene: Kunnskap og forskning nedprioriteres, helsekøene vokser og Forsvaret opplever reelle kutt i sine bevilgninger. Regjeringen nedprioriterer også tiltak mot fattigdom. Disse medlemmer mener at Regjeringen viser manglende vilje til å prioritere de store oppgavene, men også manglende evne til å få mer ut av ressursene. Skritt for skritt øker den rød-grønne regjeringen statens makt og omfang, samtidig som det blir mindre rom for frivillige organisasjoner og private aktører. Moderniseringen av offentlig sektor har stoppet opp, og Regjeringens allergi mot private alternativer gjør at folk får dårligere tilbud og mindre valgfrihet. Dette gjelder innenfor helsesektoren, eldreomsorgen, barnevern, skolen, samferdselssektoren og i forhold til pensjonssparing.

Mer enn 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står i dag utenfor arbeidslivet. Samtidig har vi en svært lav registrert arbeidsledighet. Vi har videre en sterk mangel på arbeidskraft. Behovet for arbeidskraft overstiger andelen mennesker som er registrert som arbeidsledige. Et stadig større offentlig forbruk skal finansieres, samtidig som næringslivets forhold forverres på grunn av mangel på arbeidskraft. Tiltak for å få flere fra trygd til arbeid er viktig for å gi flere muligheten til å delta i arbeidslivet og leve et mer selvstendig liv, men det er også viktig fordi samfunnet trenger mer arbeidskraft for å løse flere oppgaver.

Hovedprioriteringer:

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2008 hvor det gjøres følgende hovedprioriteringer:

• 1. Høyre vil investere mer i kunnskap, forskning og infrastruktur, og føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger grunnlag for morgendagens velferd.

• 2. Høyre vil gjøre mer for dem som trenger det mest, og følger opp løftene om mer kvalitet i omsorgen og økt satsing på rehabilitering. Høyre styrker politiet for å skape trygge lokalsamfunn.

• 3. Høyre vil sikre at de gode tidene varer lenger ved å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, spare og realisere gode ideer, og redusere bruken av penger fra pensjonsfondet. Samlet vil dette dempe presset på rente og kronekurs.

Et mer ansvarlig budsjett som øker vekstevnen i økonomien

Disse medlemmer mener det er positivt at arbeidsledigheten fortsetter å gå nedover og at lønnsomheten i næringslivet er god. Utfordringen fremover er økende mangel på arbeidskraft i store deler av Bedrifts-Norge og deler av offentlig sektor. Statistisk sentralbyrå spår nå en arbeidsledighet ned i 2 til 2,5 pst. og en lønnsvekst på 6 pst. i 2008. Det betyr at "kampen" om arbeidskraften øker og at lønnsveksten vil tilta med økt press på kronen og renten som resultat. Da taper bedriftene konkurranseevne i forhold til andre land og lønnskostnadene i offentlig virksomhet "spiser" av velferdstilbudet. Det hjelper lite å satse milliarder på helse hvis det ikke finnes nok mennesker til å gjøre jobben. I denne situasjonen vil et ekspansivt budsjett bidra til å øke presset i økonomien. Regjeringen erkjenner selv at budsjettene for 2007 og 2008 er ekspansive. Det betyr at Regjeringen overlater konjunkturstyringen til Norges Bank - og virkemiddelet vil i så fall være en enda høyere rente. Tiltak som stimulerer til arbeid og som øker tilbudet av arbeidskraft er det aller viktigste som nå kan gjøres for å dempe presset på renten og kronen.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sine alternative budsjetter for 2006, 2007 og 2008 har fremmet en serie forslag som ville ha bidratt til å øke vekstevnen i økonomien og dermed dempet presset på renten og kronekursen. Dette innbefatter strukturtiltak som ville ha økt konkurransen i markedet og tiltak som ville ha bidratt til å modernisere offentlig sektor, tiltak for å øke arbeidstilbudet og tiltak som ville ha stimulert til mer privat sparing. Høyre har også i den kraftige høykonjunkturen vi er inne i valgt å redusere bruken av pengene fra pensjonsfondet i forhold til Regjeringen. For 2008 reduserer Høyre bruken av pengene fra pensjonsfondet med om lag 1,6 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett konkret angir hvor innsparingene foretas. Disse medlemmer reduserer bl.a. overføringene til landbruket, reduserer veksten i offentlig administrasjon og overføringer og reduserer veksten i bistanden. Det fremmes en rekke forslag om økt effektivisering, og innenfor et totalt sett lavere skatte- og avgiftsnivå foreslås noen justeringer bl.a. i mva. for matvarer og redusert fagforeningsfradrag.

Økt premiering av sparing

For å dempe veksten i det private forbruket, og dermed presset på renten, vil disse medlemmer stimulere til økt privat sparing. Regjeringen går motsatt vei ved først å fjerne all skattestimulans knyttet til privat pensjonssparing, for så etter pensjonsforliket akseptere en ny, men svært begrenset ordning. Det er et kraftig angrep på småsparere og alle som tar ansvar for eget liv ved å spare til alderdommen. Det er også et galt signal i en tid hvor det private forbruket er økende og boligmarkedet stiger kraftig. Da bør man stimulere til sparing. Disse medlemmer vil gjeninnføre ordningen med individuell livrente, og utvide den nye private pensjonssparingen til 40 000 kroner i årlig sparebeløp og gjøre ordningen skattemessig gunstigere ved å innføre symmetri i beskatningen (det vil gjøre beskatningen ved uttak gunstigere ved at skatten settes til 28 pst., den samme satsen som brukes som skattefradrag ved innskudd).

For å stimulere spareviljen blant unge, og legge bedre til rette for deres adgang til boligmarkedet, foreslår disse medlemmer en betydelig økning av BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). Det årlige sparebeløpet økes til 20 000 kroner og det maksimale sparebeløp dobles, fra 100 000 kroner til 200 000 kroner.

Formuesskatten virker også som en ekstra skatt på sparing. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om økt skatt på aksjer og aksjefond. Opp mot 1,5 million nordmenn sparer på denne måten. Ikke minst gjennom eierskap i sine egne bedrifter. Regjeringens forslag er derfor både et anslag mot sparing, men også mot det private eierskap i særlig små og mellomstore bedrifter.

Helhetlig strategi for mer arbeidskraft

I 2008 vil både bedriftene og helse- og omsorgssektoren oppleve en økende mangel på arbeidskraft. Det er et viktig prinsipp at det må lønne seg å jobbe. Det er uheldig at mange pensjonister og folk med lave inntekter nesten ikke får noe igjen for økt arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil at langt flere skal få muligheten til å klare seg på egen inntekt. En mer inkluderende satsing på bl.a. eldre og innvandrere, kan utløse en stor reserve av arbeidskraft som bedriftene og samfunnet trenger. Aktivitet må lønne seg mer enn passivitet.

Kampen om arbeidskraften vil øke ytterligere fremover. Bedriftene vil konkurrere seg imellom, men det vil også bli økt konkurranse mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften vil føre til økt lønnsvekst, som igjen vil kunne gi økende rente og sterkere kronekurs. Norske bedrifter vil da få dårligere konkurransevilkår enn andre land og Norge vil få mindre inntekter til velferd. Et høyt lønnsnivå vil ramme kommuneøkonomien og de offentlige velferdstjenestene hardt. Det vil bli vanskeligere for sykehjemmene, barnehagene, skolene og sykehusene å få tak i kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle og unge. Tiltak som øker tilbudet av kompetent arbeidskraft det aller viktigste for å sikre god vekst i økonomien og for å dempe presset på renten.

Disse medlemmer mener det er behov for en helhetlig strategi for å øke tilbudet av arbeidskraft og legger frem en helhetlig strategi med 31 forslag. Strategien omfatter tiltak som får flere fra trygd til arbeid, tiltak som gjør det mer lønnsomt å arbeide, en mer aktiv politikk for å tiltrekke mer utenlandsk arbeidskraft og modernisering av offentlig sektor for å frigjøre arbeidskraft.

Et konservativt ansvar å tenke miljø

Disse medlemmer viser til at Høyre legger forvalteransvaret til grunn for sin politikk. Vi har et ansvar for at kommende generasjoner får et minst like godt utgangspunkt som vi selv har fått. Disse medlemmer tar derfor miljøutfordringene alvorlig, og vil prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Disse medlemmer viser til at Høyre styrker miljøinnsatsen vesentlig i forhold til Regjeringens forslag ved økt forskningsinnsats bl.a. knyttet til klima­forskning, økt støtte til fornybar energi, økt mineral­oljeavgift, økt kollektivsatsing og bedre avskrivningsregler for maskiner med påvist miljøeffekt.

Høyres forslag er:

Økte bevilgninger til forsvaret

Disse medlemmer viser til Regjeringens mang­lende vilje til å prioritere de nødvendige midler til Forsvaret, og manglende evne til å gjennomføre Stortingets forutsetninger for omleggingen av Forsvaret. Det foreslåtte budsjettkuttet, vil innebære at ubalansen mellom Forsvarets ressurser og oppgaver fortsetter å vokse. Resultatet er at moderniseringen av Forsvaret forsinkes - noe Regjeringen selv viser i St.prp. nr. 1. Høyre vil øke bevilgningene til forsvaret med 550 mill. kroner i 2008.

Lavere skatter og avgifter

Målet for Høyres skattepolitikk er at det skal:

• – Lønne seg å jobbe - derfor øker Høyre minstefradragene for vanlige lønnsinntekter

• – Lønne seg å spare - derfor fremmer Høyre flere forslag som premierer sparing

• – Lønne seg å investere - derfor senker Høyre skatten på investeringer i norske arbeidsplasser

Høyres alternative budsjett innebærer skatte- og avgiftsreduksjoner på om lag 3,4 mrd. kroner påløpt og ca. 2,4 mrd. bokført i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen straffer privat eierskap, og øker det statlige eierskapet. Igjen øker Regjeringen den særnorske skatten på privat eierskap i norske arbeidsplasser. Samtidig vil Regjeringen opprette et statlig fond for å bidra med kapital til næringslivet. Det er helt feil vei å gå når Regjeringen straffer privat eierskap og stimulerer statlig eierskap. Høyres skattereduksjoner vil bedre betingelsene for eierskap gjennom å reversere økningen av verdiansettelsene på aksjer og aksjefond, etter at Regjeringen nå fullstendig har fjernet den såkalte "aksjerabatten". Videre vil Høyre stimulere norsk eierskap og næringsliv, og sikre arbeidsplasser gjennom bedre forslag til ny rederibeskatning, økt fiskerfradrag, ved å gå imot økt trygdeavgift for næringsinntekt, ved å øke avskrivningssatser for maskiner med forbedret miljøeffekt, ved å frita fiskeflåten og cruiseskip fra NOX-avgift, ved å øke mulighetene for aksjekjøp i egen bedrift og ved å redusere tollsatser.

Reduksjoner i arveavgiften

Disse medlemmer viser til at de høye bolig- og eiendomsprisene tvinger mange familier til å selge barndomshjem og fritidsbolig ved generasjonsskifte fordi arveavgiften blir for høy. Høyre foreslår derfor nå en ordning med betinget arveavgiftsfritak, slik at den som arver en boligeiendom eller en fritidsbolig og selv tar denne i bruk, slipper å betale arveavgift. Arveavgiften skal først komme til betaling dersom eiendommen selges. Disse medlemmer går inn for at reglene om arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter lettes ytterligere til betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet. Hovedvilkåret i forslaget er at arving eller mottaker må fortsette eierskapet i den familieeide bedrift i minst 10 år. Avgiften reduseres 10 pst. for hvert år.

Mindre stat og mer rom for private ­alternativer

Disse medlemmer viser til at Høyre vil spre makt og ansvar. Et samfunn med en god balanse mellom staten, markedet og det sivile samfunn skaper et bedre grunnlag for utvikling, og sikrer viktige verdier som frihet og mangfold. Disse medlemmer vil fremme konkurranse i markedet og uavhengighet for institusjoner i det sivile samfunn, og bekjempe konsentrasjon av makt - både statlig og privat. Under den rød-grønne regjeringen går utviklingen i feil retning. Skritt for skritt øker den rød-grønne regjeringen statens makt og omfang, samtidig som det blir mindre rom for frivillige organisasjoner og private aktører:

• – Helse og barnevern

• • – Helsekøene vokser og tilbudet innen rehabilitering og opptrening er svekket fordi den rød-grønne regjeringen nedprioriterer og kutter i det private tilbudet. Høyre mener private aktører ikke bare er et supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten, men også en viktig del av det totale pasienttilbudet. Høyre øker støtten til private institusjoner som tilbyr habilitering og rehabilitering, og behandling av rusmiddelavhengige.

  • – Det blir lengre ventetid til laboratorietjenester fordi Regjeringen reduserer kjøp av private tjenester uten at RHF"ene selv har egen kapasitet til å dekke behovet. Høyre mener det er viktig med private laboratorier, og mener vi fortsatt må kjøpe private tjenester.

  • – Barnevernet svekkes fordi den rød-grønne regjeringen nedprioriterer private tilbud. Høyre mener at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med, og vil sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige barnevernet.

• – Samferdsel

• • – Utbyggingen av nye veier går saktere fordi den rød-grønne regjeringen har satt bom for nye OPS-prosjekter, og konkurranseutsettingen i jernbanesektoren har stoppet opp. Det svekker tilbudet til passasjerene. Høyre vil åpne for flere OPS-prosjekter, og økt konkurranse ved utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur for å sikre mer midler til jernbaneinvesteringer.

• – Eierskap i næringslivet

• • – Det statlige eierskapet i næringslivet øker. Den rød-grønne regjeringen har økt statens eierskap i StatoilHydro og kjøpt seg inn i Aker Kværner. Skatten på privat kapital investert i norske arbeidsplasser har økt hvert eneste år under den rød-grønne regjeringen, samtidig opprettes et nytt statlig fond som skal investere i næringslivet. Høyre vil sikre konkurransen i markedet og redusere den særnorske formueskatten som svekker det private eierskapet.

• – Pensjonsordninger

• • – Vilkårene for sparing til egen pensjon har blitt vesentlig dårligere under den rød-grønne regjeringen. I utgangspunktet ville Regjeringen fjerne all premiering av privat pensjonssparing, noe som ville ha gjort Norge til eneste land i Europa uten skattestimulert privat pensjonssparing. Etter pensjonsforliket har Regjeringen akseptert gjeninnføring av et nytt, men svært begrenset tilbud. Høyre vil åpne for brede skattestimulerte spareordninger - primært rettet mot pensjonssparing og boligsparing for ungdom.

• – Frivillige organisasjoner

• • – De frivillige organisasjonene har blitt mer avhengig av støtte fra staten etter at mulighetene til å hente inntekter fra spill har blitt redusert. Høyre vil øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, la "herreløs arv" gå til frivillige organisasjoner og øke grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner.

• – Kirkens eiendommer

• • – Forholdet mellom kirken og staten er fortsatt uavklart. Men den rød-grønne regjeringen har nå slått fast at Opplysningsvesenets fond (kirkens eiendommer) "tilhører staten". Høyre vil sikre kirkens selvstendighet og mener at det er naturlig at fondet tilbakeføres til kirken dersom kirkeordning endres. Fondet er fra gammelt av kirkelig eiendom som har vært gitt eller er ervervet av kirken, og ikke av staten eller samfunnet som helhet.

• – Barnehager og skole

• • – Situasjonen for private barnehager er forverret fordi den rød-grønne regjeringen ikke innfører reell likebehandling av kommunale og private barnehager samtidig som maksprisen svekker barnehagenes muligheter til egeninntekter. Dette kan gå utover mangfoldet og kvaliteten i barnehagene. Høyre vil ha reell likebehandling av private og kommunale barnehager.

  • – Det blir mindre mangfold i Skole-Norge etter at den rød-grønne regjeringen har svekket mulighetene til å starte friskoler, og fjernet kapitaltilskuddet til skolene. Høyre vil åpne for et større mangfold i tilbudet, samtidig som det skal stilles klare krav til skolens kvalitet. Kapitaltilskuddet gjeninnføres.

• – Konkurranse

• • – Det blir mindre konkurranse mellom offentlige og private tjenesteleverandører fordi den rød-grønne regjeringen reverserte sentrum-Høyre-Regjeringens forslag om å innføre nøytral moms i staten. Høyre vil legge til rette for økt konkurranse mellom private og offentlige aktører gjennom like konkurransevilkår.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på et solid verdifundament, slik det er nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv. Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for de kommende generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2008. Dette er et budsjett som har en tydelig kristendemokratisk profil, hvor bekjempelse av fattigdom internasjonalt og nasjonalt, kampen for et bedre miljø, for omsorg og trygge oppvekstvilkår er løftet fram. I langt sterkere grad enn hva som er tilfelle i Regjeringens budsjettforslag, verdsettes verdien av frivillig engasjement i Kristelig Folkepartis budsjettforslag, og betydningen av å satse på kunnskap og levende og vekstkraftige bedrifter som fundamentet for vår velferd får klare konsekvenser for budsjettprioriteringene.

Dette medlem mener at det nå er på høy tid å realisere målet om at 1 pst. av landets verdiskapning, målt ved brutto nasjonalinntekt (BNI), skal bevilges til utviklingsbistand til verdens fattige. Dette medlem er positiv til at Regjeringen trapper opp bistanden med 0,01 pst. til 0,98 pst., men går samtidig inn for en raskere opptrapping. Dette medlem fremmer i dette budsjettet både forslag om å øke bistanden til 1 pst. av BNI, og om ytterligere fjerning av tollmurer som lavinntektsland møter på sin eksport til Norge.

Dette medlem konstaterer at Regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom nasjonalt har vært større i ord enn i handling. Dette medlem støtter de fattigdomstiltak som Regjeringen foreslår, men vil øke innsatsen ytterligere. Derfor foreslår dette medlem flere offensive og målrettede tiltak mot fattigdom i dette budsjettet, slik som økt bostøtte, inntektsgraderte barnehagesatser, og sterkere innsats innenfor rusfeltet.

Dette medlem støtter den økte vektleggingen av grønne skatter som også Regjeringen foreslår, men vil forsterke skatteskiftet fra skatt på arbeid, sparing og frivillighet, til skatt på miljøskadelige utslipp. Et slikt skifte vil trygge miljøet, og stimulere til arbeidsinnsats og investeringer i verdiskapning. Dette medlem ønsker også en sterkere satsing på kollektivtrafikk og forskning på fornybar energi enn hva Regjeringen legger opp til.

Dette medlem etterlyser en forpliktende satsing på kvalitet og innhold i omsorgssektoren fra Regjeringens side. I dette budsjettet prioriterer dette medlem særlig rehabilitering og demensomsorg.

Dette medlem støtter satsingen på nok og gode barnehager til en rimelig pris. Men etter dette medlems syn er ikke dette tilstrekkelig i en god oppvekstpolitikk. Dagens regjering har tilsynelatende et begrenset engasjement for familier som velger andre praktiske ordninger for tilsyn enn det Regjeringen mener de bør velge. Dette medlem foreslår derfor å øke kontantstøtten og øke engangsstønaden ved adopsjon og fødsel. Regjeringen Bondevik II økte pappapermisjonen med to uker. Etter det har pappapermisjonen vært uendret. Det er på høy tid at den videre opptrappingen av fedrepermisjonen tar til, og at fedre får selvstendig opptjeningsrett. Dette medlem legger også inn penger til dette i sitt budsjettforslag. Dette medlem vil også styrke innsatsen overfor de barn og unge som har de aller vanskeligste oppvekstvilkårene i dag, og styrker derfor både barnevern og ettervern i sitt alternative budsjett.

Trygghet er et grunnleggende gode for befolkningen som det er en av statens kjerneoppgaver å sørge for. Dette medlem vil skjerpe kriminalitetsbekjempelsen i forhold til Regjeringens forslag gjennom en styrking av politiets driftsbudsjett.

Dette medlem mener at dersom man virkelig mener alvor med å legge til rette for frivillighet, må det få tydeligere konsekvenser for budsjettprioriteringene enn hva Regjeringen legger opp til. Både på skattesiden og gjennom konkrete bevilgningsforslag vil dette medlem styrke frivillig sektor i Norge.

Dette medlem erkjenner at kunnskap er den aller sikreste premissen for framtidig velferdsutvikling. Dette medlem ønsker derfor å styrke høgskole og universitetssektoren, og stimulere til økt forskning i bedriftenes egne regi gjennom sterkere skattestimulans. Dette medlem trygger også verdiskapningen gjennom å benytte økte inntekter fra miljøavgifter til å lette på andre og miljønøytrale avgifter som næringslivet møter.

Dette medlem mener at Regjeringen har kraftig oversolgt sin satsing overfor kommunesektoren. Regjeringen fortjener honnør for den satsingen i tidligere budsjettår som den faktisk har ansvar for gjennom bevilgningsforslag, men fortier at hovedårsaken til den gunstige utviklingen i kommuneøkonomien fram til 2007 er de gode tidene i økonomien. I 2008 melder store deler av Kommune-Norge at de økte inntektene knapt er nok til å dekke økte kostnader som følge av lønnsutvikling og demografiske endringer. Dette medlem viser til at dette medlem foreslår en styrking av kommunesektorens frie inntekter i sitt alternative budsjett.

Dette medlem legger fram et budsjettforslag med samme strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskudd som Regjeringen. Skatte- og avgiftsopplegget har om lag samme ramme som Regjeringens forslag, men innebærer et sterkere grønt skatteskifte og en sterkere differensiering mellom sunne og usunne produkter. Dette medlem mener at store netto skatte- og avgiftslettelser som ikke er saldert, er det samme som å tvinge framtidige generasjoner til å foreta innstramminger i velferdsordninger som vi selv ikke er i stand til å gjennomføre. En slik politikk vil være usolidarisk i et generasjonsperspektiv.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det framlagte forslaget til statsbudsjett ikke inneholder noen klar politisk retning eller vilje til å løse nåtidens store utfordringer. Rekordhøye inntekter gir store muligheter til å satse på framtida. Derfor er det urovekkende at Regjeringen nedprioriterer høyere utdanning og forskning. Heller ikke vår tids største utfordring - klima - prioriteres tilstrekkelig i Regjeringens budsjettforslag. Regjeringens forslag til statsbudsjett er uten en klar politisk kurs, der alle får litt, og miljø litt mer enn litt, som følge av svært gode tider og rekordstor skatteinngang i 2008. De rekordstore inntektsøkningene fra Fastlands-Norge gjør også at Regjeringen kan legge opp til et relativt stramt budsjett i forhold til handlingsregelen for pensjonsfondet, uten at dette merkes og bevilgningene i realiteten kan økes på samtlige departementers budsjett.

Dette medlem er svært skuffet over at Regjeringen ikke retter opp fjorårets kutt i basisbevilgningene til universitetene og høgskolene. Det satses ikke tilstrekkelig på forskerrekruttering, og det mangler fortsatt 9 mrd. kroner for at Forskningsfondet skal komme på samme nivå som regjeringen Bondevik II foreslo i sitt siste budsjett (2006). Hvileskjæret innen utdanning og forskning fortsetter. Satsingen på barnehageplasser, heldagsskole og frukt og grønt, går på bekostning av høyere utdanning og forskning. Regjeringens budsjettforslag inneholder heller ingen positive nyheter for dem som er opptatt av innovasjon og verdiskaping.

Dette medlem mener det er positive elementer i Regjeringens budsjettforslag innenfor miljøområdet. Den forsiktige økningene i grønne avgifter er bra, men ikke tilstrekkelig, og Regjeringens forslag til budsjett gir ikke det nødvendige løftet som skal til for å møte klima- og miljøutfordringene. Selv om Miljøverndepartementets budsjett øker, er dette bare en nødvendig oppretting av fjorårets kutt. Støtten til fornybar energiproduksjon er for svak, og dette medlem savner ordninger for investeringsstøtte til pilotprosjekt. Selv om Regjeringen bruker om lag det samme beløpet på CO2-håndering av gasskraft som i 2007, gis det ikke en avklaring på om når og hvordan gasskraftverket på Kårstø skal renses. Regjeringen burde dessuten ha tatt større og mer omfattende grep, og vist en reell vilje til å gå fra rød til grønn beskatning.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen heller ikke denne gangen velger å gjøre hverdagen enklere for gründere og selvstendig næringsdrivende. Regjeringens såkalte forbedring av de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende framstår som en ren bløff: Regjeringen later som om de bedrer de sosiale ordningene for de selvstendig næringsdrivende, ved å gi disse en rett til fødselspenger fra 1. juli 2008. Samtidig sendes regningen til de samme gjennom en økning av trygdeavgiften, og for 2008 er denne mye større enn utgiftsøkningen. Regjeringen tar inn 95 mill. kroner, mens de bare gir tilbake 60 mill. tilbake til de selvstendig næringsdrivende. Dette medlem viser til at Venstre har ved flere budsjettbehandlinger foreslått at selvstendig næringsdrivende gis rett til 100 pst. dekning av svangerskapspenger, omsorgspenger og sykepenger under svangerskap. Disse forslagene ble nedstemt av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Det er skuffende fordi dette medlem mener bedre sosiale ordninger kan gi større trygghet og mer motivasjon for flere kvinner til å starte opp for seg selv.

Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen fortsetter en tung satsning på global fattigdom, men samtidig er det grunn til å være skuffet over innsatsen på hjemmebane. Fattigdommen blir definitivt ikke avskaffet med dette budsjettet heller.

Venstres alternative budsjett

Dette medlem viser til at Venstre omprioriterer om lag 12 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2008 fordelt med omtrent like store deler på skatte- og avgiftsopplegget og statsbudsjettets utgifts- og inntektsside.

Venstre har i sitt opplegg den samme budsjettbalansen som Regjeringen, men har et samlet opplegg som vil virke noe mindre ekspansivt på grunn av en netto skatte- og avgiftslette på om lag 750 mill. kroner. Venstre foreslår et samlet skatteskifte fra rød til grønn skatt i sitt opplegg på om lag 3 mrd. kroner.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral omlegging av mva-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår Venstre at det ikke blir moms på frukt og grønt (0-sats), mens det blir full mva-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.

Venstres hovedprioriteringer i budsjettet er økt satsing på utdanning og forskning, på miljø- og klimatiltak og fattigdomsbekjempning. På alle disse områdene foreslår Venstre en påplusning på mer enn 1 mrd. kroner (på hvert område) ut over Regjeringens forslag.

En skole for kunnskap og like muligheter

Dette medlem vil styrke den offentlige skolen, særlig gjennom å gjenreise respekt for læreren og fagkunnskapen. Alle skal ha mulighet til å utnytte sine evner og sin skaperkraft. Dette medlem vil styrke læreren og gi mer ansvar til den enkelte skole. Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Lærerne er bærebjelken i skolen, og dem som utdanner morgendagens innovatører og forskere. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem foreslår derfor en økning i satsingen på skole, utdanning og forskning på vel 1,6 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag, i tillegg til en utvidelse av forskningsfondet på 34 mrd. kroner. I dette inngår bl.a. satsing på kompetanseår og rekrutteringsplan for lærere. Utover dette foreslås det en omprioritering fra kommuner til fylkeskommuner på 500 mill. kroner for å styrke lærertilgangen til videregående skoler, samt å øke lånerammen for vedlikehold av skolebygg med 2 mrd. kroner. For å rette opp Regjeringens "hvileskjær" når det gjelder forskning og høyere utdanning foreslår dette medlem en økning i de samlede bevilgninger på om lag 1,2 mrd. kroner som det framgår av tabellen under.

Mer til dem som trenger det mest

Dette medlem er av den oppfatning at velferdssamfunnet måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. I Norge er det ikke lenger viktigst å gi mer til alle, men å hjelpe enkeltmennesker som trenger det. Dette medlem foreslår derfor en økning på tiltak mot fattigdom på vel 1 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Hovedsatsingene er rusomsorg, forsøk med borgerlønn, offentlig finansiert tannhelse og omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede barn og økt satsing på integrering, tiltak for bostedsløse og økt bostøtte.

En moderne miljønasjon

Dette medlem har som mål at Norge skal være en moderne miljønasjon. Klimaendringer og truslene mot de livsviktige økosystemene må tas på alvor. Venstre er et moderne, løsningsorientert, teknologioptimistisk og ansvarlig miljøparti. Dette medlem vil gi våre barn og barnebarn minst like gode muligheter til ren natur som vi har hatt.

Dette medlem vil peke på at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren primært skyldes forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass. Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien. Dette medlem mener at utfordringene innen energipolitikken må være å bruke energi mer effektivt og å ta i bruk klimavennlig teknologi. Som et ledd i en slik politikk synes dette medlem derfor Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med realiseringen av et CO2-fangstanlegg på Kårstø, muliggjøring av verdikjeder for CO2 og nødvendige avklaringer knyttet til spørsmålet om et statlig engasjement er positivt. Det haster imidlertid med å ta de nødvendige beslutninger som skal sikre at gasskraftverket på Kårstø får renseanlegg innen 2009 slik det er lovet i Soria Moria-erklæringen.

Dette medlem legger betydelig vekt på behovet for miljøvennlig og effektiv bytransport med redusert bilavhengighet og økt satsing på kollektivtrafikk. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene skal stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene, ved å dempe veksten i transportbehovet og øke antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil.

Dette medlem foreslår derfor en kraftig økning i miljø- og klimatiltak på samlet 1,75 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Bl.a. foreslår dette medlem økt satsing på klima- og miljøforskning, økt satsing på kollektivtransport og jernbane, styrket oljevernberedskap, diverse tiltak for ny fornybar energi og alternativt drivstoff og et eget tilskudd til foregangskommuner innefor klimaområdet.

I tillegg kommer en omfattende dreining av skattesystemet i en mer miljøvennlig retning hvor dette medlem foreslår et skifte fra rød til grønn beskatning på om lag 3 mrd. kroner.

Dette medlem foreslår også å styrke kulturminnefondet med 200 mill. kroner. En slik økning ville gitt 10 mill. kroner i økt innsats for å styrke kulturminnevernet i 2009 gitt en fondsavkastning på 5 pst.

Øvrige tiltak

Dette medlem foreslår bl.a. bedrede sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende som ikke finansieres med økt trygdeavgift, økt pappapermisjon med en uke, en økt kultursatsing på om lag 145 mill. kroner, 500 flere kvoteflyktninger, flere sivile stillinger i politiet og økt opptak til Politihøgskolen, reduksjon i Brønnøysundgebyrene med 10 pst. og økt satsing på reiseliv.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Dette medlem foreslår derfor et eget skattefradrag på 3 000 kroner for arbeidstakere mellom 62-67 år, kombinert med full trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. Dette medlem foreslår i tillegg å fjerne trygdeavkortning for 68- og 69-åringer som vil fortsette å arbeide, og ikke bare 67-åringer slik Regjeringen foreslår.

Et enklere og mer miljøvennlig skatte- og avgiftssystem

Dette medlem viser til regjeringen Bondevik IIs skattereform som gir flatere og enklere skatt gjennom en kraftig tilnærming av skattesatsene for arbeid og kapital og fjerning av den kompliserte og urettferdige delingsmodellen. Dermed har vi blant annet sikret skatteregler som belønner investeringer i bedrifter framfor utbytte til eget forbruk. Dette medlems mål for skattesystemet er et enklere, mer effektivt og miljøvennlig skattesystem, som er internasjonalt konkurransedyktig.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter. Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging innenfor en ramme på vel 3 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner slik at dette medlem i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på vel 6 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 754,8 mill. kroner. Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag. Det foreslås økt bunnfradrag i formues­skatten, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av SkatteFUNN-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre endringer i arveavgiften som medfører utsatt arveavgift ved arv av familieeiendommer og fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i bedrifter. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

2.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

2.2.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge av innføring av utbytteskatten, økt minstefradrag og gjennom en mer rettferdig og økt formuesskatt.

Hovedhensynene i skatte- og avgiftspolitikken videreføres i Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter for 2008:

• – Samlede skatter og avgifter opprettholdes på 2004-nivå.

• – Fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen forbedrer fordelingsprofilen i formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget.

• – Systemendringene i skattereformen bevares, bl.a. ved at forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og eierinntekter ikke økes. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge.

• – Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd. Det legges vekt på miljø- og energiavgifter.

• – Overprisede gebyrer reduseres slik at gebyrene i større grad gjenspeiler faktiske kostnader.

Regjeringen fremmer flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet. Blant annet fjernes dagens rabatt på 15 pst. ved formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond. For å motvirke at den relativt sterke prisveksten på boliger igjen øker skjevhetene i formuesskatten, økes ligningsverdiene av bolig, fritidsbolig og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk med 10 pst. Provenyet benyttes til å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 220 000 til 350 000 kroner. Det betyr at ytterligere 180 000 personer, herunder mange pensjonister, vil slippe formuesskatt. I tillegg vil Regjeringen stramme inn den såkalte 80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt.

Dagens rederiskatteordning innebærer at nye investeringer i skipsfart i stor utstrekning foretas i utenlandsregistrerte selskaper i stedet for i Norge. Regjeringen foreslår en ordning hvor selskapene fritas for selskapsskatt, på linje med ordninger i EU-land. Dette vil gjøre det attraktivt å investere i norsk skipsfart. Ved overgang til nye skatteregler for næringen legges det samtidig opp til at to tredeler av rederiselskapenes opparbeidede skatteforpliktelser gradvis innbetales. Den resterende tredelen av skatteforpliktelsene videreføres i det enkelte selskap som en avsetning til fond for miljøtiltak mv. Innkrevingen av skatteforpliktelser fra rederiene vil ha gode fordelingsvirkninger, og provenyet gir rom for å styrke velferdsordningene.

Mens innstrammingene er innrettet slik at de med høye inntekter og formuer får økt skatt, foreslår Regjeringen skattelettelser for brede grupper. I tillegg til å øke bunnfradraget i formuesskatten foreslår Regjeringen å øke foreldrefradraget og fradraget for fagforeningskontingent.

Gjennom Klimameldingen har Regjeringen lagt opp til en ambisiøs klimapolitikk, med kvotekjøp i utlandet og tiltak som reduserer klimagassutslippene hjemme. Regjeringen legger vekt på å benytte sektorovergripende, kostnadseffektive virkemidler som kvoter og avgifter. I Klimameldingen ble det varslet at Regjeringen vil øke miljø- og klimaavgifter mot tilsvarende reduksjoner av andre skatter og avgifter. I tråd med dette foreslår Regjeringen å øke CO2-avgiften for innenriks luftfart, øke grunnavgiften på fyringsolje til nivå med elavgiften, miljødifferensiere årsavgiften, øke dieselavgiften, og midlertidig øke vrakpanten for eldre dieselkjøretøy. Endringene i bilavgiftene vil samlet bidra til å redusere lokale helse- og miljøskadelige utslipp fra bilparken.

Regjeringen foreslår endringer i gebyrer og sektoravgifter tilsvarende en netto lettelse på 254 mill. kroner i 2008. Passgebyret settes ned til kostnadsdekkende nivå, og gebyrene for registrering i Brønnøysund-registrene reduseres med 50 mill. kroner. Regjeringen vil fortsette å redusere overprisede gebyrer i kommende budsjetter.

I tillegg foreslår Regjeringen bl.a. følgende:

• – Skattereglene for vannkraftproduksjon endres med sikte på å stimulere til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, samt å sikre fellesskapet en rimelig del av avkastningen fra kraftverk med høy lønnsomhet.

• – Det innføres en skattefavorisert pensjonsordning fra 2008 med et maksimalt årlig fradragsbeløp på 15 000 kroner, i tråd med pensjonsforliket i Stortinget.

• – Beløpsgrensene som gir fritak for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, økes.

• – Jordbruksfradaget økes, og fradraget for skiferproduksjon økes til samme nivå som jordbruksfradraget.

• – Det innføres plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter på tjenestereiser i utlandet, og nattillegg utover de dokumenterte utgiftene skattlegges.

• – Det innføres et årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden. Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte leilighetsgaver, som er gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup mv.

• – Trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæringene økes med 0,3 prosentpoeng til 11,0 pst. Samtidig bedres foreldrerettighetene for selvstendig næringsdrivende.

• – Avgiften på snus og skråtobakk økes med 10 pst. utover normal prisjustering.

• – Næringsmessig utleie av fritidseiendom blir merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 pst. Siden utleiere får mulighet til å trekke fra inngående moms innebærer forslaget et provenytap for staten.

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen, i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 - lovendringer.

2.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til dei respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) og i Innst. O. nr. 1 (2007-2008).

2.3 Kommuneopplegget for 2008

2.3.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester som barnehager, skole, barnevern, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tjenester, tilpasset innbyggernes behov, og en bærekraftig kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er kraftig forbedret de siste årene. Inntektsveksten i 2006 var rekordhøy, med en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på hele 12,8 mrd. kroner, tilsvarende 5,6 pst. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2006 til 2007 anslås nå til 3,0 mrd. kroner eller 1,2 pst.

Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. kroner eller 2,4 pst. fra 2007 til 2008, regnet i forhold til kommunenes inntekter i 2007 slik de er anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Regjeringen foreslår bl.a. økte bevilgninger til barnehagesektoren og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, utvidet timetall i grunnskolen, innfasing av et nytt kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene og fullføring av opptrappingsplanen for psykiatri.

Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 1,5 mrd. kroner eller 0,8 pst. i 2008, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett 2007. I tillegg vil styrkingen av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester frigjøre knapt 0,5 mrd. kroner av de frie inntektene.

Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2007 er justert opp, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 3,9 mrd. kroner fra 2007 til 2008, tilvarende 1,5 pst. De frie inntektene anslås å avta med 0,8 mrd. kroner reelt (tilsvarende 0,4 pst.), regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007. Forslaget til kommuneopplegg innebærer at den reelle inntektsveksten fra 2005 til 2008 samlet sett kan anslås til 8,4 pst. Målt i 2008-priser tilsvarer det 20,8 mrd. kroner, hvorav 10,2 mrd. kroner er vekst i fire inntekter. Det ligger derfor godt til rette for fortsatt videreutvikling av kommunesektorens tjenestetilbud.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

2.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie, og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser imidlertid at dette tar mer enn ett budsjettår å gjennomføre, og disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er uenig i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene, eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet.

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom i 2008 med 1,4 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Fremskrittspartiet øremerker 1 mrd. kroner ekstra til eldreomsorg, 400 mill. kroner til grunnskolen, og 200 mill. kroner til videregående skole. I tillegg setter disse medlemmer av 160 mill. kroner mer til å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende tjenester. Det er imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få til frem til vi har mulighet til å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen nå etter press fra Fremskrittspartiet har innført en modell som i praksis er en slags stykkprismodell for ressurskrevende tjenester, med innslagspunkt på 800 000 kroner og en kompensasjonsgrad på 85 pst. Disse medlemmer ønsker på sikt å senke innslagspunktet i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang øker disse medlemmer kompensasjonensgraden fra 85 pst. til 90 pst. utover innslagspunktet, og dette innebærer at den totale bevilgningen blir på 2,9 mrd. kroner i 2008.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) (Kommuneøkonomiproposisjonen) der det ble påpekt at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skattøre redusert fra 2,9 pst. til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst. Disse medlemmer ønsker at kommunene skal få beholde mer av kommuneskatten selv istedenfor å bli mer avhengig av statlige overføringer gjennom rammetilskuddet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen reduserte satsen for selskapsskatten fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007. Det innebærer at Regjeringen inndro 1,3 mrd. kroner som er den samlede tilleggsgevinsten for de næringsflinke kommunene i 2007. Disse medlemmer viser til Finansdepartementets svar på spørsmål nr. 246 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 10. oktober 2007, der det kommer frem at en økning i satsen for kommunal selskapsskatt fra 3,5 pst. til 4,25 pst. tilsvarer 1 152 mill. kroner for 2008. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 lar kommunene få beholde mer av selskapsskatten, og vil fremme forslag i tråd med dette.

Disse medlemmer viser til at Sørheim-utvalget foreslår en ordning med vekstkompensasjon til kommuner med høy vekst, og mener dette er et positivt tiltak som kan kompensere for noe av skjevheten i dagens system. Disse medlemmer ser også at utvalget foreslår enkelte endringer disse medlemmer ikke er enige i, og vil komme tilbake til dette når Stortinget får saken til behandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det er bevilget en betydelig økning til kommunene og fylkeskommunene det siste året. Utfordringen er nå først og fremst at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. Disse medlemmer har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.

Disse medlemmer vil imidlertid samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre så mye som 2,8 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.

Disse medlemmer understreker også den økonomiske politikkens generelle betydning for kommuneøkonomien. Vi ser at også kommunen nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært ført de siste årene, først og fremst under den forrige regjering, med stadige oppjusterte anslag av skatteinntektene. Samtidig er kommunen, på samme måte som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Dette hensynet synes det ikke som om Regjeringen er seg bevisst. Norsk økonomi er nå på kokepunktet, og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under den forrige Regjeringen. Disse medlemmer er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter. Disse medlemmer frykter den effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs. Bare for kommunesektoren innebærer 1 pst. renteøkning økte kostnader på anslagsvis 800 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke er økt de siste 2 årene. Til sammenlikning har veks­ten i årsverk innen helse og omsorg økt med 5 pst. de siste to årene. Videregående opplæring står for 2/3 av bruken av fylkeskommunens frie inntekter. Helt fram til 2005-2006 hadde videregående opplæring i fylkeskommunene en nedgang i lærerårsverk samtidig som en hadde en kraftig elevtallsvekst. Selv om det var en viss bedring i 2006 vil underfinansieringen av fylkeskommunen i 2007 slik Regjeringen legger opp til i 2008 etter all sannsynlighet medføre at utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående opplæring, videreføres. Dette medlem vil derfor omdisponere 500 mill. kroner fra kommunene og til fylkeskommunene for å styrke den videregående skolen, og viser i den forbindelse til sine merknader og forslag under pkt. 3.2.18.2.5.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

2.4 Pengepolitikken

2.4.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Pengepolitikken skal gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken. Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 1/2 pst. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Det er nå svært god vekst i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet strammes til. Sammenliknet med det historisk lave nivået i første halvår 2005 er styringsrenten hevet med i alt 3 1/4 prosentpoeng til 5 pst. I Pengepolitisk rapport 2/07 antyder Norges Bank en styringsrente på 5 1/4 pst. ved utgangen av 2007 og på 5 3/4 pst. ved utgangen av 2008. Norges Banks pengepolitiske strategi innebærer at økningen i styringsrenten vil skje gradvis, slik at virkningen av renteendringene og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen kan vurderes. Ved rentemøtet 26. september uttalte Norges Bank at styringsrenten kan bli satt opp mindre enn banken så for seg i juni hvis virkningene av den internasjonale uroen og den sterke kronen blir betydelige.

Det vises til avsnitt 3.4 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken.

2.4.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, punkt 2.1.2.

2.5 Statens pensjonsfond

2.5.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Pensjonsfondet består av to deler, Statens pensjonsfond - Norge (tidligere Folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond). Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond - Utland. Hvert år overføres det et beløp fra fondet til statsbudsjettet som skal dekke det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert budsjett.

I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet fastsetter pensjonsfondets overordnede investeringsstrategi, prinsippene for etikk og eierskapsutøvelse og følger opp den operative forvaltningen. Departementet skal også sørge for at fondet forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Forvaltningen må legge til rette for at også framtidige generasjoner kan få mest mulig nytte av oppspart kapital. Samtidig har staten som investor et medansvar for hvordan selskapene som fondet er investert i, opptrer. Regjeringen legger derfor vekt på at eierskapet i disse selskapene også utøves med sikte på å fremme god og ansvarlig opptreden med respekt for menneskerettigheter og miljø.

I tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2006-2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006, har Finansdepartementet besluttet å øke aksjeandelen i Statens pensjonsfond - Utland fra 40 pst. til 60 pst. Videre har departementet besluttet å inkludere segmentet for små børsnoterte selskaper i fondets referanseportefølje for aksjeinvesteringer. Departementet har startet arbeidet med å endre fondets sammensetning i tråd med disse vedtakene.

Finansdepartementet har mottatt tilrådninger fra Norges Bank, Strategirådet og andre eksterne rådgivere om investering av en andel av Statens pensjonsfond - Utland i eiendom. Tilrådningene som er mottatt, peker entydig i retning av slike investeringer. Eventuelle investeringer vil i stor grad skje i unoterte og mindre likvide markeder. Det reiser utfordringer blant annet knyttet til målingen av avkastning og risiko. Departementet ser behov for å arbeide videre med spørsmål knyttet til den operative gjennomføringen av slike investeringer, herunder utformingen av et hensiktsmessig forvaltningsmandat og bruk av ulike instrumenter og selskapsstrukturer. En vil komme tilbake til Stortinget med denne saken i forbindelse med den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond våren 2008.

På grunnlag av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 49 (2006-2007) Om lov om Folketrygdfondet, vil Folketrygdfondet fra 1. januar 2008 etableres som et særlovselskap. Hovedprinsippene i dagens organisering av Folketrygdfondet videreføres i den nye loven, og det legges ikke opp til endringer i Folketrygdfondets virksomhet eller i forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge. Det nye rammeverket vil synliggjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond - Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen.

Det vises til en nærmere omtale av Statens pensjonsfond i kapittel 5 i meldingen.

2.5.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond - Utland og av Statens pensjonsfond - Norge. Oppbyggingen av kapital i Statens pensjonsfond - Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer i utlandet. Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger i oljeprisen. Midlene i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det "oljekorrigerte budsjettunderskuddet". Avsetningen av fondsmidler inngår i en helhetlig budsjettprosess og synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Fondsoppbyggingen gjenspeiler dermed faktiske overskudd på statsbudsjettet. Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond (anslått til +/ 4 pst.).

Disse medlemmer konstaterer at opprettelsen av Statens pensjonsfond i realiteten kun var en navnreform, og at kapitalen som er bundet opp i fondet ikke er øremerket dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens pensjonsfond.

Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil iht. Regjeringens anslag være på 2 594 mrd. kroner ved utgangen av 2008, hvorav 127 mrd. kroner utgjør Statens pensjonsfond - Norge. Økningen fra 2007 er beregnet å være på 380 mrd. kroner. Regjeringens egne beregninger viser at Statens pensjonsfond vil kunne vokse til 3 000 mrd. kroner innen utgangen av 2009, og at fondet i 2030 vil kunne passere 10 000 mrd. kroner. Pr. innbygger vil dette da utgjøre ca. 2 mill. kroner.

Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene benyttet for en slik etablering, er at Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Disse medlemmer deler Regjeringens betraktninger om at kapitalen i Statens pensjonsfond kun kan benyttes én gang, mens realavkastningen kan brukes hvert år uten at formuesverdien reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot ikke at en slik bruk av petroleumsinntektene nødvendigvis er den mest samfunnsøkonomiske. Disse medlemmer har derfor ved flere anledninger understreket at investeringer i realkapital i form av nasjonal infrastruktur, i svært mange tilfeller vil gi en langt høyere avkastning på sikt enn passivt eierskap i utenlandske bedrifter. Investeringer i eksempelvis samferdselsprosjekter og forskning og teknologiutvikling innenfor petroleumsnæringen vil kunne danne grunnlag for økt økonomisk vekst, og samtidig sikre oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier den dagen olje- og gassforekomstene er ferdig utnyttet.

Stortinget vedtok i juni 2007 at Statens pensjonsfond - Utland kan øke andelen av aksjer i fondet fra 40 pst. til 60 pst., og at investeringen i obligasjoner kan reduseres tilsvarende. Disse medlemmer gikk imot denne endringen.

Disse medlemmer fremhevet i den forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at den historiske fremstillingen av aksjemarkedet gir et lite korrekt bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen hevder å investere i et 100-årsperspektiv endrer ikke dette bildet. Disse medlemmer understreket at de historiske analyser om børsmarkedenes robusthet, som Regjeringen viser til, naturlig nok er trukket ut ifra de av verdens børser som faktisk har overlevd i 100 år. Da gjenstår det svært få børser, og tendensen er å bruke verdens finanssentrum, New York, som eksempel. Disse medlemmer understreker at dersom man gjør en bredere analyse av ekstreme hendelser og effekten av disse i andre land, så vil konklusjonen bli svært annerledes. En majoritet av verdens land har i løpet av siste 100-årsperiode opplevd politiske, sosiale og økonomiske omveltninger som ville ha gjort at samtlige aksjeinvesteringer ville ha gått tapt.

Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende globale investeringsportefølje, anser disse medlemmer at fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne selge seg ut av markeder som står i fare for å bli rammet av indre eller ytre omveltninger. I de tilfeller hvor det "blir trangt i døra" for å komme seg ut av spesifikke selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske styringsstruktur hindre raske og nødvendige beslutninger. Disse medlemmer mener også at Regjeringens risikoanalyse i for stor grad vektlegger de historiske erfaringene som dramatiske hendelser har hatt på utviklingen på verdens børser, og mener Regjeringen undervurderer de potensielle konsekvensene av fremtidige dramatiske hendelser. Spredning av masseødeleggelsesvåpen til land som styres av religiøse ekstremister, gjør at fremtidige historiske hendelser kan ha langt større konsekvenser på verdens finansmarkeder enn hva historisk erfaring gir grunnlag for.

Disse medlemmer stiller seg også tvilende til hvorvidt økt avkastning, for derigjennom å kunne bevilge mer til velferd og samtidig forholde seg til handlingsregelen, er Regjeringens eneste motiv til å øke aksjeandelen i Statens pensjonsfond - Utland. Ikke minst fortoner dette argumentet seg meningsløst i og med at Regjeringen allerede i fjorårets reviderte budsjett valgte å bruke mindre penger enn det handlingsregelen tilsier.

Disse medlemmer ønsker imidlertid å følge rådet fra Norges Bank og åpne for at Statens pensjonsfond - Utland bruker 10 pst. av kapitalen til direkte eierskap i eiendom. Investeringer i eiendom vil bidra til spredning av risiko, og gjøre fondet mer robust for fremtidige svingninger i finansmarkedene. Dette gikk Regjeringen imot. Disse medlemmer registrerer imidlertid til vår tilfredshet at Regjeringen gjennom årets statsbudsjett nå har endret oppfatning, og at Regjeringen varsler at den nå vil se på de operative behovene ved slike investeringer.

I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte fellesskapets verdier på. Disse medlemmer fremmet derfor i juni 2007 forslag om at Regjeringen utreder mulighetene for å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene som foretas gjennom Statens pensjonsfond - Utland.

Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte vår nye ressurs til også å bygge opp et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse medlemmer påpekte at dette kan gjøres ved at det stilles krav til utenlandske forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet i Norge eller at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig som selskapene forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom en slik strategi iverksettes, vil Norge kunne utvikles til å bli Nordens finanssentrum. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil være at også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere seg i Norge.

Frihandel og markedsøkonomi har gjennom tidene hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom. Rigid politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Disse medlemmer har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring for hvordan Regjeringen forsøker å temme markedskreftene gjennom til stadighet å øke omfanget av Statens pensjonsfonds etiske retningslinjer. Rigid og selektiv praktisering av etiske retningslinjer vil ikke være til hjelp for verdens fattige, men tvert imot bidra til mindre vekst og velstand i de landenes som berøres.

Disse medlemmer mener at Regjeringens politikk er i realiteten en form for "etikk-imperialisme", hvor blant annet bedrifter i land som må ta sine beslutninger i lys av sitt globale ansvar, blir pålagt å følge Norges subjektive og selektive syn på etikk. Videre er det betenkelig at bedrifter i land som er på et langt lavere utviklingsnivå enn Norge ikke får nye godt av våre investeringer fordi de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges regjering setter. Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget andre lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde derfor heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene som har til oppgave å overvåke internasjonal handel.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til den meget viktige rolle forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland har for å sikre fremtidens velferd og spesielt pensjonsforpliktelsene til de neste generasjoner. Disse medlemmer ser at flere statsråder i dagens regjering har gitt signaler om at forvaltningen av fondet bør underlegges mer direkte politisk styring. Disse medlemmer mener en slik utvikling er uheldig og vil advare mot dette. Norges Bank har vist god forvaltning av Statens pensjonsfond - Utland, frem til i dag med hensyn til avveining mellom avkastning og risiko. Disse medlemmer ser at andre hensyn enn langsiktig avkastning vil gi overhengende fare for subjektiv overstyring av finanskompetansen i Norges Bank. De etiske retningslinjer for fondet er ment å hindre investeringer i enkeltselskap av andre hensyn enn langsiktig avkastning. Et forenklet anslag på utviklingen i verdien av Statens pensjonsfond - Utland med en årlig avkastning på 0,5 prosentpoeng under dagens forventning på 4 pst., vil kunne utgjøre ca. 500 mrd. kroner i tapt avkastning i 2030.

2.6 Sysselsettings- og inntektspolitikken

2.6.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et overordnet mål for Regjeringen er å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. I dagens økonomiske situasjon, med et svært stramt arbeidsmarked, må den økonomiske politikken rettes mot å øke arbeidsstyrken. Samtidig må det sikres et høyt arbeidskraftpotensial på lengre sikt, fordi aldringen av befolkningen trekker i retning av redusert vekst i arbeidsstyrken. Om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder er nå på ulike helserelaterte trygdeordninger eller tidligpensjoneringsordninger. Det er en betydelig utfordring å redusere tilstrømmingen til disse ordningene. Sysselsettingspolitikken må derfor bidra til å få flere i arbeid, legge til rette for at folk raskere kan bli uavhengige av midlertidige trygdeytelser og hindre utstøting fra arbeidslivet.

I arbeidsmarkedspolitikken vil Regjeringen legge til rette for aktiv jobbsøking og raskere formidling til arbeid. NAV skal sørge for god informasjon, rådgiving og tett oppfølging av den enkelte arbeidssøker. Selv om ledigheten er redusert betydelig, er det fortsatt grupper med svake yrkeskvalifikasjoner som trenger ekstra bistand for å komme i arbeid. Regjeringen ønsker en særlig innsats overfor disse og foreslår at nivået på 11 800 tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere videreføres til 2008. Prioriterte grupper vil være ungdom, langtidsledige og innvandrere. Tiltakene må individtilpasses slik at den enkelte kan få en varig, ordinær tilknytning til arbeidslivet.

Den høye etterspørselen etter arbeidskraft må utnyttes slik at også personer i randsonen av arbeidsmarkedet får prøve seg i yrkeslivet. Regjeringen foreslår å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede arbeidssøkere med 200 plasser til 28 200 plasser i 2008. I lys av at det i det siste året har vært en markert nedgang i antall registrerte yrkeshemmede innebærer dette en klar styrking av den arbeidsrettede innsatsen overfor disse. Innenfor det samlede omfanget av arbeidsmarkedstiltak på om lag 40 000 plasser i 2008 vil det være rom for å sette i gang nye avklarings- og oppfølgingstiltak, etablere det nye kvalifiseringsprogrammet og utvide forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd.

Regjeringen foreslår å innføre en tiltaksgaranti for langtidsledige. Denne garantien skal sikre at arbeidssøkere som har vært helt ledige i mer enn to år og ventestønadsmottakere som har vært helt ledige i mer enn 6 måneder, får tilbud om tiltak. Regjeringen foreslår å avvikle ventestønadsordningen for nye tilfeller fra 1. januar 2008 og for personer som allerede mottar ventestønad fra 1. juli 2008. Siden ordningen mangler en øvre varighetsgrense, gir den svake incentiver til å søke arbeid, og bidrar dermed til å uthule dagpengeperiodens øvre grense på to år. Det stramme arbeidsmarkedet gir nå personer under attføring gode muligheter for å komme i jobb. Regjeringen foreslår derfor å redusere varighetsgrensen for å motta stønad etter endt attføring fra 6 til 3 måneder. Regjeringen foreslår videre å redusere perioden for å kunne motta dagpenger under permittering med 4 uker til 30 uker fra og med 1. januar 2008. Regjeringen har tidligere gjeninnført ferietillegget for arbeidsledige og redusert antall ventedager før en kan motta dagpenger fra fem til fire dager. Det foreslås nå å redusere antall ventedager til tre dager fra 1. januar 2008.

Regjeringen vil satse for å få eldre til å stå i arbeid. Personer mellom 67 og 70 år får i dag avkortet alderspensjonen med 40 pst. av arbeidsinntekt utover 2G. Regjeringen vil foreslå å oppheve avkortingsregelen for 67-åringer fra og med 1. januar 2008.

Sammen med de fleste andre EØS-land innførte Norge i 2004 overgangsordninger for åtte av de ti nye medlemslandene. Reglene innebærer at borgere fra de nye EØS-landene må ha arbeidstillatelse før de kan begynne å arbeide, og det må foreligge tilbud om heltidsjobb med tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som for norske arbeidstakere. Regjeringen vil drøfte overgangsordningene med partene i arbeidslivet.

Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakere og legger dermed et grunnlag for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi.

En koordinert lønnsdannelse der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, har som siktemål at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Etter hvert har kostnadsnivået likevel blitt klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne vil fortsette å øke både i år og neste år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene både i 2008 og de påfølgende årene. Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6 i meldingen.

2.6.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, punkt 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at veksten i norsk økonomi er sterk, og at arbeidsledigheten er lav. Samtidig er lønnsvekst, inflasjon og renter på vei oppover. Det betyr at tiltak som sikrer økt arbeidstilbud og bedre utnyttelse av arbeidskraftressursene blir svært viktig. Det er positivt at arbeidsledigheten fortsetter å gå ned og at lønnsomheten i næringslivet er god. Grunnlaget ble lagt i forrige periode ved at regjeringen Bondevik II førte en næringsvennlig og ansvarlig økonomisk politikk med satsing på forskning og vekstfremmende skattelettelser. I 2008 vil Høyre lansere løsninger som gjør at de gode tidene kan vare lenger.

Disse medlemmer peker på at hovedutfordringen i 2007 og 2008 er økende mangel på arbeidskraft i store deler av Bedrifts-Norge og deler av offentlig sektor. SSB spår nå en arbeidsledighet på 2-2,5 pst. og en lønnsvekst på ca. 6 pst. i 2008. Mangelen på arbeidskraft og svakere konkurranseevne vil etter hvert bremse veksten i økonomien.

Kampen om arbeidskraften vil øke ytterligere fremover. Bedriftene vil konkurrere seg imellom, men det vil også bli økt konkurranse mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften vil føre til økt lønnsvekst, som igjen vil kunne gi økende rente og sterkere kronekurs. Norske bedrifter vil da få dårligere konkurransevilkår enn andre land og Norge vil få mindre inntekter til velferd. Et høyt lønnsnivå vil ramme kommuneøkonomien og de offentlige velferdstjenestene hardt. Disse medlemmer mener at det vil bli vanskeligere for sykehjemmene, barnehagene, skolene og sykehusene å få tak i kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle og unge. For å sikre god vekst i økonomien, og for å dempe presset på renten, er det nødvendig å øke tilbudet av kompetent arbeidskraft.

Helhetlig strategi for mer arbeidskraft

Disse medlemmer mener at det er behov for en helhetlig strategi for å øke tilbudet av arbeidskraft. Denne strategien må omfatte tiltak som får flere fra trygd til arbeid, tiltak som gjør det mer lønnsomt å arbeide, en mer aktiv politikk for å tiltrekke mer utenlandsk arbeidskraft og modernisering av offentlig sektor for å frigjøre arbeidskraft.

Det skal lønne seg å jobbe

Disse medlemmer vil foreslå en rekke med tiltak som kan øke tilgangen på arbeidskraft. Vi må få flere fra trygd til arbeid - det er i dag rundt 700 000 i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidsmarkedet. Noen vil ikke kunne komme tilbake til arbeid, men mange både ønsker og kan komme helt eller delvis tilbake til arbeid dersom det legges bedre til rette for dette. Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltak som skal gi mennesker en ny sjanse til arbeid. Det må bli mer lønnsomt å arbeide for eksempel ved å senke skatten betydelig gjennom høyere minstefradrag på alle lønnsinntekter. Analyser gjort av SSB og internasjonale studier viser at folk med lave og middels inntekter velger å jobbe mer når de får beholde mer av egen inntekt. Videre vil disse medlemmer fjerne avkortingen i pensjon for personer mellom 68 og 70 år som er en utvidelse av Regjeringens forslag. Da blir arbeid mer lønnsomt enn pensjon eller trygd for mange potensielle arbeidstakere. I tillegg får samfunnet beholde en betydelig kompetanse som eldre arbeidstakere besitter. Disse medlemmer tror på skatteincentiver for å øke arbeidstilbudet. Derfor foreslår disse medlemmer å gi et direkte skattefradrag på 6 000 kroner i inntekt for personer mellom 62 og 67 år som velger å jobbe. På den annen side øker vi trygdeavgiften fra 3 til 5,4 pst. for alle AFP-pensjonister. Det tilsvarer en gjennomsnittlig skatteskjerpelse på ca. 2 500 kroner Disse medlemmer mener at dagens ordning med AFP er for gunstig satt opp mot samfunnets mål om at det skal lønne seg å jobbe. Kombinasjonen av våre tiltak vil bidra til at minst 2 500 personer eller rundt 5 pst. færre er innenfor AFP-ordningen i 2008. En ECON-rapport fra 2007 har tilsvarende konklusjoner og skriver bl.a. følgende:

Disse medlemmer mener det er helt galt å vente med slike tiltak til Pensjonsreformen trer i kraft i 2010. I praksis betyr dette at minst 2 årskull med kompetent arbeidskraft dyttes ut av arbeidslivet når samfunnet trenger de mest.

Modernisering av offentlig sektor

Disse medlemmer vil få ny fart på moderniseringen av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren. I vårt alternative budsjett har vi blant annet foreslått utvidelse av OPS-ordningen for veiutbygging, bedre samordning av innkjøp i helseforetakene og en mulighet til å premiere kommuner som slår seg sammen med infrastrukturtiltak og annet. Disse medlemmer tror videre at bedre styring og organisering kombinert med mer konkurranse i deler av offentlig sektor vil frigjøre ressurser til gode formål som kommer borgere til nytte.

Tiltak som kan sikre nødvendig ­arbeidsinnvandring

Disse medlemmer vil peke på at Norge er avhengig av å tiltrekke oss kompetanse fra andre land.

I 2006 og 2007 bidro arbeidstakere fra andre land med helt nødvendig arbeidskraft i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften ville veksten i norsk økonomi stanset opp og renten økt enda mer. De fleste av de som jobber i disse næringene kommer fra EU landene.

Disse medlemmer foreslår å oppheve overgangsreglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene, inkludert for arbeidstakere fra de siste EU-nykommerne Bulgaria og Romania. I tillegg er det behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse til Norge som næringslivet og spesielt helsesektoren trenger fremover.

Det er ingen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Vi betaler relativt lave lønninger for akademikere, spesialister og forskere. Det er viktig å markedsføre Norge for utenlandsk arbeidskraft. Disse medlemmer mener det bør vurderes et bredt omfang av virkemidler for å øke innvandring av kvalifisert arbeidskraft, både fra EU-land, men også fra resten av verden. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen i forhold til land som Canada og Storbritannia, til tross for at Norge årlig kåres til verdens beste land å bo i. I Norge har vi en spesialistkvote for å kunne rekruttere kompetanse fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000 personer og utnyttes ikke fullt ut, men det følger av at kravene til å falle innenfor ordningen er for byråkratiske. Norge er i ferd med å tape den internasjonale konkurransen om kvalifisert arbeidskraft. Dette er urovekkende, særlig i en tid hvor behovet for arbeidskraft i Norge er stort.

En viktig forutsetning for rekruttering av arbeidskraft i utlandet er å overkomme språkbarrierene. Disse medlemmer vil foreslå at det settes i gang flere norskkurs i utlandet. Etter vår vurdering er dette en enkel endring som vil gjøre rekruttering av arbeidskraft lettere. Disse medlemmer vil innføre en mulighet for utenlandske studenter til å kunne arbeide i Norge rett etter endte studier. For at denne arbeidskraften skal være relevant for bedriftene, bør mulig arbeidsperiode være opptil fem år. En slik kompetanse og erfaring vil også være verdifullt for hjemlandet etter endt periode.

Disse medlemmer mener at bedrifter bør kunne forhåndsgodkjennes slik at faglærte/spesialister kan påbegynne arbeidet sitt der, mens UDI saksbehandler søknaden. Det bør innføres et "fast track"-system for forhåndgodkjente bedrifter.

I dagens forskrift er det regulert hvem som kvalifiseres som spesialist for å falle innenfor ordningen. Disse medlemmer mener at det i større grad bør overlates til arbeidsgiverne/bedriften selv å bedømme hvorvidt en arbeidstaker har den rette kompetansen. Det vil fjerne byråkrati og frigjøre ressurser til behandling av mer kompliserte saker.

Disse medlemmer vil fremheve at saksbehandlingstiden og byråkratiet som møter mennesker som vil jobbe i Norge og bedriftene som trenger arbeidskraft er uholdbart. Fra bedrifter meldes det om saksbehandlingstider på opptil 4-5 måneder for arbeidstakerer fra ikke-EU-land. Dette er en klar ulempe for norske bedrifter som er avhengig av utenlandsk kompetanse. Arbeidstillatelse som faglært/spesialist kan gis i opptil tre år, men ikke lenger enn arbeidsforholdets varighet. Fornyelse er en svært byråkratisk prosess, som tar mye tid og gir lange perioder med uavklart situasjon og stress for de det gjelder. Disse medlemmer mener at denne kontrollvirksomheten må kunne forenkles, spesielt for de bedriftene som forhåndgodkjennes.

Disse medlemmer vil vise til at mange av de som får jobb i Norge vil ønske å ha familien med seg. Saksbehandlingstiden for familiesaker er lang. Bedrifter som rekrutterer fra utlandet melder at dette gir økte vanskeligheter ved rekruttering. Å være borte fra familien i flere år i strekk, er belastende for dem det gjelder.

Stadig flere norske bedrifter benytter seg av og har behov for utenlandsk arbeidskraft. Dette gjelder bedrifter som er lokalisert her i Norge, men også i norske bedrifters virksomheter i utlandet. Behovet er ofte stort for at ansatte skal reise mellom Norge og landet hvor arbeidstakeren kommer fra eller det landet virksom­heten er lokalisert. Reisevirksomheten kan være begrunnet i opplæring, oppdrag og møter. Gjeldende visumregler gjør dette vanskelig. Disse medlemmer ønsker at det lages visum med lang varighet, som gir rett til ubegrenset inn- og utreise fra Norge for denne gruppen. Dette må skje innen rammen for våre Schengenforpliktelser. Slike regler vil skape en bedre fleksibilitet for norske bedrifter som er avhengig av spesialister og arbeidstakere fra utenfor EU/EØS området.

Høyres forslag til helhetlig strategi for å øke tilbudet av arbeidskraft:

Det skal lønne seg å arbeide

• 1. Lavere skatt på vanlige lønnsinntekter. 2 500 kroner i økt minstefradrag vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide - f.eks. ved å gå fra deltid til heltid.

• 2. Et ekstra jobbfradrag for eldre arbeidstakere som velger å arbeide fremfor å gå av med AFP-pensjon. For alle mellom 62 og 67 år senker Høyre skatten med 6 000 kroner dersom de arbeider fremfor å pensjonere seg.

• 3. Litt mindre gunstig å gå av med AFP som 62-åring ved at trygdeavgiften økes fra 3 til 5,4 pst.

• 4. Fjerne avkortingen i pensjon for alle fra 67 til 70 år som velger å arbeide. Det betyr at de får beholde alderspensjonen ved siden av arbeidsinntekt.

Fra trygd til arbeid

• 1. Innføre en tax-credit-ordning som skal sikre at det alltid lønner seg å være i heldagsjobb fremfor å være trygdet. For en trygdemottager med flere barn kan overgang til arbeid føre til nedgang i levestandard. I en periode bør en som går fra trygd til arbeid kunne beholde barnetillegget. Kombinert med lavere skatt på lave og middels inntekter vil incentivene for arbeid øke.

• 2. Tiltak for å redusere sykefraværet. Innføre en kontroll av sykemeldte etter 6 måneder som foretas av andre enn fastlegen, f.eks. en trygdelege eller spesialist for å vurdere om vedkommende kan komme tilbake i arbeid i egen eller en annen virksomhet.

• 3. Støtte til tiltak på arbeidsplassen for å unngå langtids sykemelding og uføretrygding.

• 4. Green-card ordning for arbeidssøkere med særskilte behov for tilrettelegging på arbeidsplassen.

• 5. 1 000 flere tiltaksplasser for yrkeshemmede.

• 6. Større mulighet til å bruke attføringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden.

• 7. Mulighet til å gå ned til 20 pst. uføregrad for å kombinere arbeid med trygd.

• 8. Økt satsing på rehabilitering og opptreningsinstitusjoner.

• 9. Innføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.

• 10. Tilby gratis barnehagetilbud til personer under Introduksjonsordningen. Dette vil sikre at flere innvandrere lettere kan komme i jobb.

• 11. Arbeidstrening; Stimulere til lavterskeltilbud som "Grønn omsorg/Inn på tunet" for personer med psykiske utfordringer og rusmisbrukere.

• 12. "Snu i døra" - tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening.

• 13. Bedre tilbud til voksne som mangler basiskompetanse.

• 14. Seniortiltak for realfagslærere og i politiet.

• 15. Avvikle ventelønnsordningen for nye tilfeller.

Økt arbeidsinnvandring

• 1. Aktiv rekruttering av kompetent arbeidskraft utenfor EØS-området og språkkurs arrangert i hjemlandet.

• 2. Snarest mulig å fjerne overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land. Styrke Arbeidstilsynet for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping.

• 3. Innføre et "fast track"-system hvor bedrifter forhåndsgodkjennes og kan rekruttere utenlandsk faglærte/spesialister og gi dem mulighet til å påbegynne arbeidet sitt, mens UDI saksbehandler søknaden.

• 4. Endre reglene for arbeidstillatelse som faglært/spesialist slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.

• 5. Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser

• 6. Vurdere forenkling/endring av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha ektefelle/barn med til Norge

• 7. Åpne for nabolandvisum for russiske statsborgere.

• 8. Styrke samordningen mellom UDI, politiet, utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre saksbehandlingen mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.

• 9. Utrede muligheten for visum med lang varighet, for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokaliser både i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til ubegrenset inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor rammen av våre Schengenforpliktelser.

Modernisere offentlig sektor

• 1. Redusere veksten i offentlig administrasjon og gi ny fart på moderniseringen av offentlig sektor slik at det blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til tjenester innen helse- og omsorgssektoren.

• 2. Utvide OPS-ordningen for veiutbygging, bedre samordning av innkjøp i helseforetakene, stimulere til kommuner til å slå seg sammen, innføre nøytral moms i staten og modernisere bygge- og eiendomsforvaltningen

• 3. Satse mer på It-løsninger i offentlig sektor for å redusere behovet for byråkrati både hos det offentlige og hos bedriftene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er redd at Regjeringen undervurderer behovet for arbeidskraft i framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede i dag problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Signalene Regjeringen har sendt ut etter regjeringsskiftet høsten 2005 går alle i feil retning: Det blir vanskeligere med midlertidige ansettelser og overtidsjobbing, AFP-ordningen som gjør at det lønner seg å gå tidlig i pensjon videreføres i et uklart omfang, overgangsordningene for arbeidsinnvandring for nye EØS-borgere videreføres og private høyskoler som utdanner arbeidstagere det er stor etterspørsel etter - bl.a. innenfor omsorgssektoren - mister støtte og står i fare for å nedlegges. Disse medlemmer ønsker å gå i motsatt retning gjennom å åpne for økt arbeidsinnvandring til Norge, oppheve eksisterende overgangsordninger, gå imot nye ordninger for nye EU-land og å gi næringslivet bedre rammevilkår bl.a. gjennom de endringene i arbeidsmiljøloven som den forrige regjering foreslo.

Disse medlemmer mener at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et av Norges konkurransefortrinn er "rimelig" arbeidskraft med høy utdannelse. Dette må vi utnytte, og derfor må vi legge til rette for at flesteparten av de nye bedriftene som etableres må være innenfor kompetansebasert høyteknologi - gjerne innenfor miljøteknologi.

Disse medlemmer frykter imidlertid at den ekspansive økonomiske politikken - særlig innenfor offentlig sektor - som Regjeringen nå legger opp til, vil medføre svært kostbare lønnsoppgjøre og dermed ytterligere press på rente- og kronekurs.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til Fellesforbundets årsmøte i oktober i år som vedtok å "videreføre det faglig politiske samarbeidet med Arbeiderpartiet" og "gi støtte til det rød/grønne regjeringsalternativet". Det er sikkert hyggelig for Arbeiderpartiet og Regjeringen, men det er åpenbart at Fellesforbundet forventer noe tilbake for en slik støtte - og ikke bare økt fagforeningsfradrag som Regjeringen stadig vekk prioriterer. Dette medlem mener at pengene absolutt kunne og burde vært brukt bedre og annerledes - for eksempel i den interne krigen mellom Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om hvem som egentlig er for å bekjempe fattigdom. På det samme landsmøtet vedtok Fellesforbundet en rekke uttalelser som det skal bli interessant å følge Regjeringens håndtering av. Spesielt i en situasjon der de fleste bransjer i både offentlig og privat strategi sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, vil Fellesforbundet gjøre det enda vanskeligere:

• – Fellesforbundet stiller krav til en minst like god AFP-avtale hvor det bl.a. skal kompenseres for eventuelle framtidige levealderjusteringer og at de spesielle skattefordeler som AFP-pensjonister har i dag skal inngå som en del av statens samlede bidrag til AFP også i framtiden, noe som begge deler må sees på som grunnleggende brutt på intensjonene i pensjonsforliket.

• – Fellesforbundet krever at Regjeringen må bruke retten til å reservere seg mot EUs tjenestedirektiv.

• – og Fellesforbundet er imot arbeidsinnvandring som strategi for å løse arbeidskraftutfordringer i Norge - ja, de hevder sågar at det er "umoralsk om vi i rike Norge skulle ta i bruk en arbeidsmarkedspolitikk som bygger på at vi skal hente arbeidstakere fra andre land for å løse våre utfordringer"

Dette medlem frykter at Fellesforbundets krav bidrar til å forverre arbeidskraftsituasjonen i Norge ytterligere og frykter at Regjeringen velger å imøtekomme enkelte av disse for å vedlikeholde det fagligpolitiske samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og Fellesforbundet.

Dette medlem er glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonen vi står overfor. Dagens AFP-ordning undergraver på sett og vis disse målsetningene, og det er avgjørende at en framtidig AFP-ordning bygger på pensjonsreformens hovedelementer, slik statsministeren ved en rekke anledninger har forsikret Stortinget om. Desto mer overraskende er det at regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti har gått ut med uforbeholden støtte til Fellesforbundets krav til en ny AFP-ordning. Dette medlem mener at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62-67 år slik at det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister årlig.

Dette medlem foreslår videre at det allerede nå tas nødvendige skritt for å bidra til at de som ønsker det, kan arbeide lenger uten å bli straffet økonomisk. Dette medlem støtter derfor Regjeringens forslag om å fjerne trygdeavkortningen for arbeidsinntekt for personer som er 67 år, men ser ingen god grunn til at dette ikke også skal gjelde for de som er 68 og 69 år.

Dette medlem viser for øvrig til merknader som beskriver Venstres alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2 og merknader knyttet til tiltak for å få flere eldre til å stå lenger i arbeid, pkt. 3.2.7.2.5 i denne innstilling.

2.7 Tiltak for å bedre bruken av ressursane i ­samfunnet

2.7.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at våre ressurser tas i bruk fullt ut og anvendes best mulig. Både NAV-reformen og pensjonsreformen har som siktemål å få flere personer til å stå i arbeid. I tillegg til å sikre at flest mulig får delta i arbeidslivet må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet. Evne til å utvikle nye produkter, til å få innpass på nye markeder og til å ta i bruk ny teknologi og nye organisasjonsformer er avgjørende for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg. For å sikre høy avkastning og høye inntekter til fellesskapet, må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt innenfor rammene for en forsvarlig forvaltning. Regjeringen legger særlig vekt på:

• – En effektiv offentlig sektor. Regjeringen vil i høst legge fram sin strategi for fornying av offentlig sektor. Fornyingsstrategien omfatter velferds- og forvaltningstjenester rettet mot innbyggerne, en handlingsplan for IKT for næringslivet og forenk­lingstiltak som kan bidra til økt verdiskaping. Regjeringen vil skape en mer åpen og tilgjengelig forvaltning og mer og bedre velferd innenfor gitte budsjettrammer - særlig for de som trenger det mest. En god og effektiv offentlig forvaltning er også en viktig premiss for økonomisk vekst.

• – Effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse i den delen av økonomien som er egnet for markedsbaserte løsninger. Konkurranseloven er myndighetenes viktigste virkemiddel for å hindre konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller at et dominerende foretak misbruker sin markedsmakt. I noen produktmarkeder er det nødvendig med særskilt regulering utover konkurranseloven for å sikre effektiv ressursbruk eller for å ivareta ulike samfunnshensyn, bl.a. knyttet til utnytting av naturressurser og tilgang til nettverksbaserte tjenester (kraftnett, elektronisk kommunikasjon, jernbane mv.).

• – Økt produktivitet legger grunnlag for økonomisk vekst og økt velferd. Innovasjon favner over flere av de prosessene som bidrar til produktivitetsvekst, bl.a. introduksjon av ny teknologi, anvendelse av forskningsresultater og endringer i organiseringen av næringsliv og offentlig sektor. Regjeringen vil i 2008 legge fram en stortingsmelding om innovasjonspolitikken.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og i offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6 i meldingen.

2.7.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skuffet over Regjeringens strategi for fornying av offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har vært i stand til å tallfeste eller konkretisere sine målsettinger, og isteden bruker nesten 30 sider på formuleringer som at "offentlig sektor skal gå foran", "Norge skal være et foregangsland" og at det "i sterkere grad legges til rette for" ulike ting. Disse medlemmer vil videre påpeke at Regjeringen i 2008 vil bruke 20 mill. kroner på forsøk med redusert arbeidstid i Fornyingsdepartementet, og mener at dette sier en god del om Regjeringens manglende satsning på modernisering av offentlig sektor. Disse medlemmer vil videre vise til at vingeklipping av Konkurransetilsynet er den eneste saken fornyingsministeren har markert seg på i det offentlige rom, og at det derfor fremstår som noe paradoksalt at Regjeringen her trekker frem konkurranseloven.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer - stat og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og det har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes styrke etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring, og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse medlemmer viser til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå vil føre til betydelige besparelser.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, bl.a. i Dokument nr. 8:90 (2003-2004) og Dokument nr. 8:58 (2005-2006). Det kommer stadig signaler om at fylkesmennene i økende grad overprøver det kommunale skjønnet, selv om kommunens fortolkning er i samsvar med gjeldende nasjonale retningslinjer og er fundamentert på lokalpolitisk skjønnsanvendelse. Det er dermed slik at ansatte hos fylkesmennene opptrer som politiske aktører uten at de er folkevalgte i enkelte saker. Dette er uakseptabelt i et demokratisk land. Disse medlemmer viser til at når fylkesmannens rolle begrenses til legalitetskontroll i påvente av opprettelsen av en forvaltningsdomstol, betyr dette at behovet for arbeidskraft og andre ressurser vil bli betydelig redusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at moderniseringsarbeidet i statlig sektor mer eller mindre har stoppet opp under den sittende regjeringen. Dette fører til unødvendig sløsing med statens ressurser og til at arbeidskaften blir brukt feil. Disse medlemmer har fremmet en rekke forslag for å forbedre dette arbeidet. Vårt alternative opplegg ville derfor ikke bare hatt en positiv effekt i 2008, men Disse medlemmer fremmer en rekke forslag som ville ha gitt en nødvendig utvikling i de kommende årene. Disse medlemmer mener at i den økonomiske situasjonen landet er i og situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier at nasjonen nå har en historisk mulighet til å gjennomføre helt nødvendige omstillinger og moderniseringer i offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at flere av våre forslag vil ha stor betydning og effekt over lang tid. I den sammenheng vil disse medlemmer trekke frem forslaget om å starte arbeidet med å forberede en avvikling av fylkeskommunene, innføre en belønningsordning på 150 mill. kroner til kommuner som ønsker å slå seg sammen, rasjonalisere de regionale helseforetakene og overføre makt og ressurser til sykehusene lokalt, forslag om bedre bygge- og eiendomsforvaltning i staten, forslag om å lette arbeidsinnvandringen, samt forslag om nøytral moms i staten og gjennopptaking av arbeidet med regjeringen Bondevik IIs plan for modernisering av offentlig sektor.

2.8 Arbeidet med bærekraftig utvikling

2.8.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (2007-2008)

Vedvarende fattigdom i mange utviklingsland og økende press på jordens økosystemer er de største utfordringene for en bærekraftig utvikling. De rikeste delene av jordens befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke har rom for velstandsvekst uten at miljøets terskelverdier overskrides. Klimaendringer, overbeskatning av naturressurser og tap av biologisk mangfold er synlige tegn på belastningen på miljøet. Miljø- og fattigdomsutfordringene krever endringer i produksjons- og forbruksmønstre, slik at miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet reduseres. I 1987 beskrev Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) en bærekraftig utvikling som følger: "En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene til kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov."

I meldingen legger Regjeringen fram en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Strategien analyserer utfordringer i arbeidet for en slik utvikling, gir en samlet oversikt over Regjeringens prinsipper og mål på området og tar opp rollen ulike aktører kan ha i dette arbeidet.

I tillegg til de temaområdene som så langt er blitt vektlagt i arbeidet med bærekraftig utvikling, løfter Regjeringen fram betydningen av den nordiske modellen. Den nordiske modellen legger til rette for lav arbeidsledighet og små inntektsforskjeller og gir samfunnet omstillingsevne i møte med nye utfordringer, også de som er knyttet til miljø og globalisering.

Norske institusjoner og organisasjoner har bidratt til prosessen med å oppdatere bærekraftstrategien, sist gjennom en offentlig høring av utkast til strategi sommeren 2007. Norske organisasjoner rettet bl.a. oppmerksomhet mot klimapolitikk, biologisk mangfold, internasjonal fattigdom og det offentliges egen rolle i arbeidet med bærekraftig utvikling. Regjeringen har også fått synspunkter fra en gruppe med eksperter fra Sverige og Uganda som i kontakt med svenske myndigheter ble etablert for å evaluere arbeidet og gi råd til norske myndigheter. Mange av innspillene fra evalueringsgruppen og norske organisasjoner følges opp i strategien.

Klimaspørsmålet og fattigdomsbekjempelse står sentralt i arbeidet framover. Regjeringen vil bidra til at det inngås en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Med støtte i kvotesystemet og bruk av miljøavgifter vil Regjeringen overoppfylle Norges forpliktelser under Kyotoavtalen. I tråd med dette foreslår Regjeringen at det bevilges 500 mill. kroner til kjøp av klimakvoter i 2008 og i tillegg gis en fullmakt om kjøp av kvoter ut over dette for inntil 3,6 mrd. kroner. Prosjektene for CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad, som foreslås støttet med 935 mill. kroner i budsjettet for 2008, er også et viktig skritt i bærekraftig retning.

Regjeringens budsjettforslag bringer bevilgningene til utviklingsbistand opp i 0,98 pst. av Norges brutto nasjonalinntekt, samtidig som det foreslår bedre handelsvilkår for fattige land ved at 14 nye land får samme tollfrie adgang til det norske markedet som de minst utviklede landene (MUL). Regjeringen er opptatt av at offentlig sektor må gå foran i arbeidet for en bærekraftig utvikling og har utviklet en handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Et nytt direktorat under Fornyings og administrasjonsdepartementet vil som en av sine oppgaver følge opp denne handlingsplanen. Regjeringen vil også nedsette et ekspertutvalg som skal utrede nærmere hvordan hensynet til bærekraftig utvikling kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser.

I Norge er det et tett og godt samarbeid mellom myndighetene og organisasjonene. Samarbeidet vil bli videreutviklet gjennom en ny møteplass der det legges særlig vekt på aktørenes rolle og ansvar i oppfølging av bærekraftsstrategien.

Norges strategi for bærekraftig utvikling presenteres i kapittel 7 i meldingen.

2.8.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en fri og åpen verdenshandel med frie, åpne økonomier hvor grunnleggende menneskerettigheter blir respektert, er en av de viktigste forklaringene på teknologiske fremskritt og fattigdomsreduksjon.

Disse medlemmer viser til rapporten "Global Inequality Fades as the Global Economy Grows" av professor Xavier Sala-i-Martin ved Columbia University, som fremholder at fattigdomsraten målt ved mindre enn 1 USD pr. dag, falt fra 15,4 pst. av verdens befolkning i 1970 til 5,7 pst. av verdens befolkning i 2000. Dette viser at globaliseringsmotstanderne tar feil, at globaliseringen ikke er et null-sum spill og at det blir stadig mindre inntektsforskjeller i verden.

Disse medlemmer uttrykker bekymring overfor Regjeringens vektlegging av bistand som et utviklingspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer mener president Aboulaye Wade i Senegal har rett når han uttaler at han har "aldri sett et land utvikle seg selv gjennom bistand eller kreditt". Disse medlemmer viser til rapporten RealAid2 utgitt av organisasjonen ActionAid International i juli 2006 som betegner halvparten av bistandsmidlene som blir gitt som såkalt "fantombistand" - bistand som forsvinner og aldri når de fattige. Disse medlemmer viser til en studie i regi av professor Peter Boone ved London School of Economics som har sett på bistand til 97 land over en 20-årsperiode uten å kunne finne noe samsvar mellom bistand og fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer vil i så måte også understreke konklusjonene i artikkelen "Aid Dependence and the Quality of Governance: Cross-country Empirical Tests" av verdensbankforskeren Stephen Knack, som slår fast at bistand tenderer til å forringe kvaliteten på et lands styresett når dette måles som byråkrati, korrupsjon og rettssikkerhet.

Disse medlemmer mener at en bærekraftig utvik­lingspolitikk må bygge på prinsippet om at utvik­lingslandene i fremtiden skal kunne klare seg uten bistand. Disse medlemmer viser til forsker Ivar Gaasland ved Samfunns- og næringslivsforskning som påpeker at en familie på 4 personer kan spare 6 400 kroner i året dersom Norge fjerner all toll på importert mat. Disse medlemmer viser samtidig til en redegjørelse for FNs Generalforsamling 30. oktober 2006 av Gary Clyde Hufbauer fra Peterson Institute for International Economics, som fremhever at 400 millioner mennesker i Afrika, Asia og Latin-Amerika vil hindres i å løftes ut av fattigdommen dersom Doha-runden ikke lykkes. Disse medlemmer mener dette bekrefter at frihandel er en "vinn-vinn"-situasjon både for norske forbrukere og borgere i utviklingslandene.

Disse medlemmer viser til konseptet virtuelt vann som refererer til det volum vann som behøves for å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Disse medlemmer vil i så måte peke på artikkelen "Beyond the Watershed: Avoiding the Dangers of Hydro-Centricity and informing Water Policy" av professor Tony Allan ved School of Oriental and African Studies, om hvordan handel med virtuelt vann i form av landbruksprodukter har avhjulpet vann- og matkriser og bidratt til bærekraftig utvikling i flere land i Midtøsten og Nord-Afrika.

Disse medlemmer understreker at et av de viktigste momentene for å få utviklingsland ut av fattigdommen på, er økt energitilgang. 1,6 milliard mennesker er i dag uten tilgang på elektrisitet i hjemmene sine. Antagelig vil verdens energibehov dobles de neste tiårene. Dette viser viktigheten av å se det økte energibehovet i sammenheng med klimautfordringen. Disse medlemmer vil advare mot et ensidig fokus på energisparetiltak for å innfri klimamål, særlig sett i sammenheng med fattigdomsbekjempelse.

Disse medlemmer ser positivt på kvotekjøp som mekanisme for å innfri Kyotoforpliktelsene. Spesielt er såkalte CDM-prosjekter viktige som bidrag til miljøtiltak og økt energiproduksjon i fattige land og dermed til økt levestandard.

Disse medlemmer er positive til arbeidet mot en ny internasjonal klimaavtale, men vil understreke viktigheten av at denne blant annet må legge stor vekt på teknologiutvikling, for å sikre en bærekraftig utvikling når det gjelder energiproduksjon. Det er også viktig å sikre at en pålegger flere land utslippsrestriksjoner, slik at man unngår at industrien kan flytte sin virksomhet til land utenfor "kyoto-systemet" mens verdens CO2-utslipp opprettholdes.

Disse medlemmer viser til artikkelen "Why Greens Should Love Trade" i det anerkjente tidsskriftet The Economist som fremholder at frihandel bidrar til at jordens ressurser anvendes så effektivt som mulig ettersom varer og tjenester produseres der hvor forutsetningene er best, og bidrar til mindre kostnader og skade på miljøet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008, hvor det foreslås fullt tollfritak på alle varer fra utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar orienteringen til etterretning, men viser til at det var den forrige regjering som først fremmet en nasjonal strategi for en bærekraftig utvikling og som startet prosessen med å lage en oppdatert strategi jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer viser også til at det var den forrige regjering som gav dette arbeidet høy prioritet ved å legge ledelsen og ansvaret for strategien til finansministeren, og at strategien ble utviklet i nært samarbeid med en rekke interesseorganisasjoner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at de viktigste skrittene mot en mer bærekraftig utvikling står og faller med om Stortinget denne sesjonen klarer å bli enige om en mer omfattende og forpliktende klimamelding enn den Regjeringen har lagt fram. Disse medlemmer er derfor glad for at saksordføreren fra Sosialistisk Venstreparti gjennom mediene hilser velkommen kravene fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti til forbedringer i Regjeringens opplegg. Denne innrømmelsen fra saksordføreren viser imidlertid med all tydelighet at det Regjeringen har lagt fram, ikke på langt nær er godt nok.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til merknader som beskriver Venstres alternative statsbudsjett, bl.a. miljøsatsing med om lag 1,75 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag, under punkt 2.1.2 og under rammeområdene 12, 13 og 17 i denne innstilling.