Det vises til brev av 30. oktober 2007
med 10 spørsmål i forbindelse med forsvarskomiteens
behandling av St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Svar på spørsmålene
følger vedlagt.
Spørsmål 1
Hva er status for det sikkerhets-
og forsvarspolitiske samarbeid mellom Norge og Island på bakgrunn
av den nylig underskrevne MoU? Hvilke konkrete aktiviteter og tiltak
ser departementet for seg i 2008 som et resultat av den inngåtte
samarbeidsavtalen?
Svar:
Norge og Island undertegnet 26. april 2007 en
MoU som gir rammene for et utvidet bilateralt sikkerhetspolitisk
samarbeid mellom partene, og som bl.a. innebærer at øvingsaktivitet
vil bli lagt til dette interesseområdet. Avtalen faller
naturlig innenfor regjeringens nordområdesatsing.
Et stadig økende aktivitetsnivå i
dette strategisk viktige området berører både
norske og islandske interesser. Samarbeid i denne form blir derfor
viktigere i årene fremover, i takt med økt fokus
på ressursspørsmål og energisikkerhet. Økt
trafikk gjennom de nordlige seilingsleder tilsier også et
styrket behov for maritim årvåkenhet. Regjeringen
anser det som viktig å anspore andre NATO-land, ikke minst
i vårt eget nærområde, til økt
engasjement for å møte de nye utfordringene i
nord.
I kjølvannet av avtalen har det så langt
vært gjennomført både øvelser
og møter med basis i samarbeidsavtalen. Island inviterte
til øvelse Nordic Viking 07 (NV 07) på Keflavik
i august hvor Norge deltok med F-16 kampfly og Orion maritime luftovervåkingsfly
i tillegg til spesialstyrker. Øvelsen omfattet i tillegg
deltagelse fra USA, Danmark, Storbritannia og Latvia. Fra norsk
ståsted var NV 07 en suksess. Denne type øvelser samsvarer
godt med våre intensjoner om at aktiviteter som dette bør
tilstrebes gjennomført i en multilateral ramme gitt at
det gir bedre utbytte enn rent bilaterale øvelser.
Iht. MOU-en tas det sikte på å gjennomføre
halvårlige konsultasjoner på embedsnivå mellom
de berørte departementer. Det første møtet
ble avholdt i Reykjavik 1. oktober 2007.
Av konkrete aktiviteter og tiltak i 2008 vil
man vurdere muligheten for å kunne tilby støtte
til opplæring av islandsk radarpersonell som betjener deres
luftovervåkningssystem - Iceland Air
Defence System (IADS) - i regi av Luftforsvaret fra neste
høst.
I tillegg planlegger Norge å delta
under neste øvelse på Island i Nordic Viking-serien
(NV 08), som gjennomføres i september 2008. Utover dette
vurderes også mulighetene for samarbeid innenfor kystvaktstjenesten.
Fra norsk side legges det til grunn at samarbeidsaktivitetene
med Island ikke skal medføre betydelige ekstrautgifter,
bl.a. ved at aktivitetene skjer som ledd i øvings- og treningsvirksomhet
som likevel skal finne sted.
Spørsmål
2
I St.prp. nr. 1 (2007-2008),
side 30 skriver man at "de utilstrekkelige bevilgningene til materiellinvesteringer medfører
i betydelig grad forsinkelser i videreutvikling og fornyelse av
forsvarsstrukturen ". Departementet bes redegjøre for de
forsinkelser man her sikter til og fremdriftsplanene for større
materiellinvesteringer.
Svar:
Sitatet i spørsmålet er hentet
fra et avsnitt i budsjetteksten som både beskriver endringene
fra 2007 og samlet status for inneværende langtidsperiode: "Budsjettet for materiellinvesteringer reduseres
med 3,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2007 og vil for 2008
være ca. 1,9 mrd. kroner og for perioden 2005-2008 ca.
4 mrd. kroner under det som er lagt tilgrunn for gjeldende langtidsplan.
De utilstrekkelige bevilgningene til materiellinvesteringer medfører
i betydelig grad forsinkelser i videreutvikling og fornyelse av
forsvarsstrukturen." I inneværende langtidsplan
ble det lagt opp til en meget ambisiøs opptrapping av materiellinvesteringsvirksomheten,
bl.a. på grunn av et meget betydelig akkumulert etterslep
på dette området fra forrige langtidsperiode (2002-2005).
Det har vist seg krevende å følge opp disse ambisjonene
fullt ut, også fordi det tar tid å omstille investeringsorganisasjonen
til et betydelig høyere omsetningsnivå. Materiellinvesteringer
er likevel prioritert høyt også i 2008, og det
er totalt avsatt om lag 7,7 mrd. kroner innenfor kapittel 1760, post
45 til dette formålet. I perioden 2005-2008 er det samlet
foreslått bevilget i underkant av 1 mrd. kroner mer til
materiellinvesteringer enn i perioden 2002-2005.
Det lavere materiellinvesteringsnivået
enn forutsatt har i inneværende periode medført
at enkelte prosjekter er blitt skjøvet ut i tid slik at
noe nytt materiell tilføres strukturen senere enn planlagt.
I tillegg til disse forskyvningene kommer uforutsette utfordringer
forbundet med å omsette tildelte investeringsmidler så raskt som ønskelig.
Disse utfordringer har sin årsak både i leverandørforsinkelser
og i lavere gjennomføringshastighet i de organisasjonene
i Forsvaret som planlegger og gjennomfører investeringsprosjektene.
Tiltak er iverksatt både i departementet og i Forsvaret
for å øke omsetningsevnen.
Det har pågått en omfattende
modernisering av soldatutrustningen i Hæren de senere årene
med anskaffelser av nye håndvåpen, personlig bekledning
og utrustning. Avdelinger som tjenestegjør i operasjoner
i utlandet, har prioritet på materiell som anskaffes, og
da spesielt materiell som øker sikkerheten til våre
styrker. Bl.a. er det anskaffet jammere mot eksplosiver som er plassert
langs veier, og det investeres i pansrede personellkjøretøyer.
I tillegg er stridsvogn Leopard 2 innført. Imidlertid er
det fortsatt behov for betydelig materiellmessig fornyelse i Hæren,
bl.a. innenfor områdene indirekte ildstøtte, modernisering
av stridsvognene, anskaffelser av flere pansrede kjøretøy
i tillegg til fortsatt modernisering av soldatenes bekledning og
utrustning.
Av andre områder som er blitt berørt,
kan nevnes logistikkområdet (sanitet og ARBC-beskyttelse),
etterretning og overvåkning (ubemannede luftfarkoster er utsatt,
og materiell til elektronisk krigføring er så langt ikke
anskaffet), havgående logistikkfartøy til fregattene
og informasjonsinfrastrukturen.
Betydningen av de bevilgningsmessige utfordringene
innenfor materiellinvesteringsområdet er blitt midlertidig
redusert ved forsinket innfasing av nye fregatter og maritime helikoptre,
som har ført til lavere utbetalinger enn planlagt i inneværende
planperiode. Det foreslåtte bevilgningsnivået
for 2008 sikrer således gjennomføring av pågående
prosjekter som nye fregatter, nytt sjømålsmissil,
nye transportfly, oppdatering av maritime overvåkingsfly,
oppdatering av ubåter, nye maritime helikoptre, nye pansrede
kjøretøyer, oppdatering av F-16 kampfly med mer.
Samtidig gis det rom for igangsetting av flere nye og viktige prosjekter
for å fortsette den utstyrsmessige fornyelsen av Hæren
og Heimevernet, samt Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Behovet
for fortsatt fornyelse i årene som kommer, er betydelig,
samtidig som utbetalinger til fregattene og de maritime helikoptrene
vil pågå også etter 2008. Dette øker
utfordringene i neste langtidsperiode.
Regjeringen vil i den kommende langtidsplanen,
som legges frem for Stortinget i vårsesjonen 2008, gjennomgå helheten
i Forsvarets utvikling og gi en anbefaling når det gjelder
den videre utviklingen av Forsvaret. Dette innebærer en
beskrivelse av strukturens fremtidige kapasitetsbehov med tilhørende
investeringer. I St.prp. nr. 1 (2007-2008) er det også gitt
en nærmere omtale av de større pågående
godkjente prosjektene og de prosjektene som er fremlagt for Stortingets godkjenning.
Tilsvarende vil de konkrete fremdriftsplaner for nye større
prosjekter bli omtalt i de kommende årlige proposisjoner.
Spørsmål
3
Komiteen viser til at departementet
har besluttet å ikke gjennomføre øvelsen
Cold Response i 2008, og ber om en grundigere redegjørelse
for bakgrunnen for denne beslutningen. I tillegg bes det redegjort
for de reelle besparelsene forbundet med å ikke avvikle øvelsen.
Svar:
Etter anbefaling fra forsvarssjefen vil øvelse Cold Response 2008 ikke bli gjennomført.
En årsak til at øvelsen ikke gjennomføres
er bl.a. at Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen prioriterer
gjennomføringen av Økonomiprosjektet i LOS-programmet
i Forsvaret. Økonomiprosjektet er av avgjørende
betydning for å gjennomføre den pågående
fornyelsen av Forsvaret. Det har som ambisjon å gi Forsvaret
en komplett elektronisk basert løsning for virksomhetsstyring,
herunder full understøttelse for forsyningstjeneste, inklusive horisontal
samhandel, lagerhold og materiellregnskap. Budsjettoverskridelsene
i 2004 og Riksrevisjonens merknader til Forsvarets regnskaper understreker
nødvendigheten av å gjennomføre et slikt
prosjekt uten opphold.
Øvelse Cold Response ville,
hvis gjennomført samtidig med innføringen av Økonomiprosjektet,
trukket på mange av de samme ressursene i en periode som
er avgjørende for Økonomiprosjektet. Økonomiprosjektet
er planlagt innført i april 2008, og det ville være deler
av det samme personellet i Forsvarets logistikkorganisasjon som
skal legge inn og rette data, få opplæring og
stå for innføringen av prosjektet, som skulle støttet
vinterøvelsen. Totalt dreide det seg om ca. 1 000 personell
som var omfattet av både innfasingen av Økonomiprosjektet
og Cold Response 2008.1 tillegg ville øvelsen
ha medført omfattende bevegelser av materiell samtidig
som nytt materiellregnskap innføres. Dette ville ha innebåret
en betydelig risiko for gjennomføringen av Økonomiprosjektet
og kontroll med materiellet.
I tillegg vil Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen, pga.
kostnadsutviklingen forbundet med større øvelser, se
nærmere på syklusen for disse.
Fordi øvelsen ikke gjennomføres
er forsvarsgrenene tilført ekstra øvingsmidler
på 110 mill. kroner, som til en viss grad kompenserer for
bortfallet av øvelsen. For de utenlandske avdelingene som
hadde planlagt med deltagelse på Cold
Response i 2008, er det gitt tilbud om alternativ vintertrening
i Norge. Spesielt for de britiske og nederlandske styrkene på trening
i Norge vil det bli gjennomført en feltøvelse.
I tillegg vil vertslandsstøtten til utenlandske avdelinger
som kommer på trening til Norge, gjennomføres
som planlagt.
Cold Response var
beregnet å koste omtrent 342 mill. kroner i 2008. Øvelse Cold Response 2007 kostet i overkant av
300 mill. kroner.
Spørsmål
4
Departementet bes redegjøre
for Hærens status ved utgangen av 2007 i forhold til den
vedtatte opptrappingsplanen, samt estimert status ved utgangen av 2008.1
hvilken grad anser departementet det som realistisk at man er i
stand til å oppfylle de vedtatte målene?
Svar:
Det har vært en betydelig økning
av antall personell i Hæren siden regjeringen Stoltenberg
II tiltrådte. Økningen siden begynnelsen av 2006
utgjør mer enn 40 pst. ved utgangen av 2007.1 antall betyr
dette at Hæren har økt fra 2 150 til om lag 3
100 årsverk ved inngangen til 2008. Hæren har årlig
ca. 4 200 vernepliktige inne til tjeneste. Budsjettforslaget for
2008 viderefører årsverksforbruk og antall vernepliktige
på dette nivå.
Hæren har de senere år hatt
betydelige leveransekrav, spesielt mht. bidrag til operasjoner i
utlandet. Effekten er at belastningen på Hæren
generelt har vært stor, mens den på medarbeidere
i små fagmiljøer er meget stor.
Materiellmessig har også Hæren
utfordringer da materiell i 2007 og foregående år
er blitt prioritert til løpende leveranser. Regjeringen
foreslår derfor å gi Hæren betydelig
prioritet i 2008, også innenfor en rekke materiellinvesteringsprosjekter,
for samlet sett å kunne sikre videre oppbygging mot de
mål som er satt for inneværende langtidsperiode.
Det har de senere år pågått en omfattende
modernisering av soldatutrustningen i Hæren, med anskaffelser
av nye håndvåpen, personlig bekledning og utrustning.
Videre er det foretatt anskaffelser i spesifikt utstyr som øker
sikkerheten for våre soldater i internasjonale operasjoner,
f.eks. jammere mot eksplosiver plassert langs veier. En betydelig
del av investeringsmidlene for Hæren har i 2007 gått
til prosjekter for anskaffelse av pansrede personellkjøretøy,
bl.a. M-l 13 og IVECO, samt innføring av stridsvogn Leopard
2. Disse tre prosjektene nærmer seg sin avslutning, og
utbetalingene er i 2008 planlagt å ligge på ca.
550 mill. kroner samlet.
Fortsatt har Hæren behov for en betydelig
materiellmessig fornyelse. Dette gjelder bl.a. innenfor områdene
indirekte ildstøtte, modernisering av stridsvogner og anskaffelser
av flere nye pansrede kjøretøy, i tillegg til
fortsatt modernisering av soldatutrustning. Planfasen for fire store
prosjekter avsluttes neste år (jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008)
side 110), og det er planlagt å legge disse frem for Stortinget
for godkjenning i 2008. De fire prosjektene er: Oppgradering av
Leopard 2 stridsvogn, Middelstungt enhetlig panserkjøretøy,
Pansret stridsoppklaringssystem og Landbasert, indirekte ildstøtte.
Det er for tidlig å konkretisere de endelige kostnadsrammer
for disse fire prosjektene, da de for tiden er underlagt ekstern
kvalitetssikring. Prosjektene er store og kompliserte, og vil kreve
en betydelig del av investeringsmidlene de kommende år
Totalt planlegges det investert for i størrelsesorden 830
mill. kroner i landsystemer i 2008.
Det er også utfordringer innenfor EBA-området, mht.
tilstrekkelig kvarter/boliger for befal og vervede, fasiliteter
for vedlikehold og lagring av materiell i daglig bruk (f.eks. flerbrukshaller)
samt tilpasning og modernisering av skyte- og øvingsfelt.
Igangsatte prosjekter, som eksempelvis flerbrukshallene på Setermoen
og Skjold og befalsforlegninger på Rena, vil bedre denne
situasjonen.
En dimensjonerende ambisjon for Hæren, å gjøre Brigade
Nord deployerbar for alle typer internasjonale operasjoner, vil
ikke nås fullt ut i inneværende periode, og kan
derfor først realiseres i neste langtidsperiode.
Spørsmål
5
Det vises til de vedtatte
styrkemål for Heimevernet. Departementet bes redegjøre
for status for oppfyllelsen av disse.
Svar:
Regjeringen legger stor vekt på at
kvalitetsreformen i Heimevernet videreføres. Bemanningen
av det nye Heimevernet har vist en jevn økning fra år
til år i inneværende langtidsperiode. Forsvarsdepartementet
er, selv om enkelte del-målsettinger er skjøvet
noe ut i tid, så langt fornøyd med utviklingen
av HV.
Heimevernets nye organisasjon er på plass,
oppsettingsplan for innsats-, forsterknings- og oppfølgingsstyrker
er godkjent og realisert, og treningssenter for Sjøheimevernet
er etablert. I tillegg har ledelsesapparatet (distriktsstaber, innsats-
og forsterkningsstyrkekommandoer) oppnådd full operativ
kapasitet.
Heimevernets fokus vil i 2008 være
rettet mot trening av alle styrkekategorier, med prioritet til å realisere
full operativ kapasitet for innsatsstyrkene innen utgangen av året.
For de øvrige styrkekategoriene - forsterknings- og oppfølgingsstyrker
- vil dette nivå først kunne nås i begynnelsen
av neste langtidsperiode. For forsterknings- og oppfølgingsstyrkene
vil minimum 50 % av styrken inneha full operativ kapasitet
ved utgangen av 2008, mens det vil igangsettes reorganisering av Sjøheimevernets
struktur. I tillegg gis materiellinvesteringer til Heimevernet høy
prioritet i 2008, med planlagte investeringer i størrelsesorden
450 mill. kroner.
Regjeringen vil også utvide ordningen
med bruk av frivillige HV-soldatef for å støtte
forsvarsgrenenes deltagelse under operasjoner i utlandet. Nyordningen
er basert på at frivillige HV-soldater oppsettes i egne enheter
innenfor HVs oppgavespekter, for deretter eventuelt å bli
overført til forsvarsgrenene for tjeneste i operasjoner.
Dette vil også bidra til å redusere slitasjen
på personellet i andre forsvarsgrener.
Spørsmål
6
I St.prp. nr. 1 (2007-2008),
skriver man at "det vil være nødvendig med en
viss reduksjon i trenings- og øvingsnivået for
forsterknings- og oppfølgingsstyrkene" i Heimevernet. Departementet
bes redegjøre for de planlagte reduksjoner i øvingsaktiviteten.
Svar:
I forbindelse med kvalitetsreformen har generalinspektøren
for Heimevernet og forsvarssjefen prioritert å nå full
operativ kapasitet for Heimevernets innsatstyrker fremfor oppfølgings-
og forsterkningstyrkene (F- og O-styrkene). Ca. 75 pst. av innsatsstyrkene
vil være trent og fullt oppsatt ved utgangen av 2007, mens det
planlegges med full operativ kapasitet for alle innsatsstyrkene
ved utgangen av 2008. For forsterknings- og oppfølgingsstyrkene
planlegges ca. halvparten å gjennomføre trening
i 2008, noe som medfører at oppnåelse av full
operativ kapasitet for den resterende del av Heimevernets F- og
O-styrker skyves til neste langtidsperiode.
Spørsmål
7
I St.prp. nr. 1 (2007-2008)
skriver man at "Sett i et lengre perspektiv bekrefter det samlede
sett av utfordringer på drifts- og investeringssiden at
dagens forsvarsstruktur er for stor i forhold til ressurstilgangen." Er
det slik å forstå at departementet oppfatter dagens budsjettnivå som
konstant?
Svar:
Den aktuelle formulering reflekterer det forhold
at dagens forsvarsstruktur ikke kan videreføres på lengre sikt
med utgangspunkt i en videreføring av dagens budsjettnivå.
Denne langsiktige utfordringen er tidligere beskrevet nærmere
i siste kapittel av St.prp. nr. 42 (2003-2004), som grunnlag for
beslutningen om inneværende langtidsplan. Formuleringen
er ikke et uttrykk for at departementet har tatt stilling til eller
foregriper hvilket budsjettnivå som bør legges
til grunn for den fremtidige utviklingen av Forsvaret. En vedvarende hovedutfordring
er å sørge for en mest mulig forutsigbar balanse
mellom Forsvarets oppgaver, ambisjonsnivå og ressurstilgang.
Dette er spørsmål regjeringen tar på alvor
og vil ha fokus på i arbeidet med neste langtidsplan, med
sikte på å anbefale helhetlige grep som gir et
robust fundament for en videreutvikling av et forsvar som er i størst
mulig grad av økonomisk og funksjonell balanse.
Spørsmål
8
Departementet bes gjøre
rede for årsaker til og konsekvenser av den forsinkede
innfasing av NH-90 helikoptre, samt status for prosjektet. Når
forventer departementet at helikopteret er operativt for det norske forsvaret?
Svar:
Det er tre hovedårsaker til at forsinkelser
i anskaffelsen av NH-90-helikoptrene har oppstått. For
det første er det store utfordringer med hensyn til sertifisering
av NH-90 grunnversjoner. Den maritime versjonen, NATO
Frigate Helicopter (NHF), som Norge har bestilt, er ennå ikke
kvalifisert eller levert til noen av nasjonene. Leverandøren, NATO Helicopter Industries (NHT), har
fremmet forslag til ny leveringsplan på bakgrunn av kvalifiseringsproblemene.
Dette er forhold som også berører de norske helikoptrene.
For det andre er det utfordringer knyttet til
design av nasjonale tilpasninger. Leverandøren har hatt
problemer med å oppfylle kontraktskravene, noe som har
ført til at vi fremdeles ikke har godkjent design på viktige systemer
som bla. utvendige flåter, redningsheis og systemet for
elektronisk krigføring (EK).
For det tredje er det utilfredsstillende kvalitet
på forslag til løsninger og dokumentasjon fra
leverandøren. Dokumenter må avvises, og det må brukes
ressurser på å gjennomgå revisjoner gjentatte
ganger før de får tilstrekkelig kvalitet.
Leverandøren har ansvaret for samtlige
forsinkelser som er nevnt. Forsinkelsene har medført en
belastning på Forsvaret logistikkorganisasjons ressurser
som er langt utover det en kunne forvente, og over en mye lengre
periode enn planlagt.
Status for prosjektet er at det nå er
en 4-års forsinkelse i forhold til kontraktens leveringsplan.
Dette innebærer at første norske helikopter tidligst
leveres i september 2009. Av de grunner som er nevnt over, er det
risiko for at leveringen blir ytterligere forsinket. Forsvarsdepartementet
følger imidlertid dette tett opp overfor leverandøren
for å sikre at dette ikke skjer. Prosjektet forventes likevel å bli
gjennomført innenfor vedtatt kostnadsramme.
De kostnadsmessige konsekvenser av forsinkelsen
er først og fremst knyttet til behovet for å opprettholde operative
Lynx-helikoptre til Kystvakten. På grunn av disse helikoptrenes
tekniske levetid, må gjenværende antall flytimer
for Lynx spres over et større antall år enn planlagt,
noe som gir redusert tilgjengelighet på helikoptre til
Kystvakten i 2008.
Basert på nåværende
leveringsplan vil en initiell operativ kapasitet med 2 besetninger
på NH-90-helikoptre i kystvaktrollen først være
tilgjengelig i 2011. Tilsvarende kapasitet til fregattene vil tidligst
være tilgjengelig i 2012. Full operativ kapasitet for alle
fregattene kan neppe forventes før i 2015.
Personellsituasjonen i selve prosjektet er tilfredsstillende.
Forsinkelsen har imidlertid medført at Forsvaret har utfordringer
knyttet til å beholde teknisk og operativt personell for å operere
fregatthelikoptrene. Usikkerhet knyttet til fremtidig basemønster
har forsterket denne utfordringen ved basen på Sola.
Spørsmål
9
I St.prp. nr. 1 (2007-2008)
vises det til at Norge i mars 2006 undertegnet en samarbeidsavtale
med EDA som gir Norge adgang til å delta i byråets
programmer og prosjekter. Departementet bes redegjøre for
hvilke programmer og prosjekter Norge deltar i, samt hvilke erfaringer
og forventninger departementet har for samarbeidet med EDA.
Svar:
Norge og EDA har inngått en samarbeidsavtale (Administrative
Arrangement - AA) som gir Norge betydelig innsyn i ED As arbeid,
og adgang til deltagelse i konkret og avgrenset virksomhet av betydning for
norsk militær kapasitetsutvikling.
Det er for tidlig å trekke klare konklusjoner
med hensyn til erfaringer og forventninger til det videre samarbeidet
med EDA. Samarbeidsavtalen gir Norge en nødvendig og viktig
mulighet til å delta i konkrete initiativer for militær
kapasitetsutvikling i samarbeid med nære partnere i Europa.
EDA vil være det sentrale forum for slikt samarbeid, men
har så langt lykkes best innenfor forsknings- og teknologiområdet,
blant annet basert på arv fra den tidligere Western European Armaments Organisation (WEAO).
Det er følgelig på dette området at avtalen
har hatt mest å si for Norge, selv om våre rettigheter
er færre og vår deltakelse mindre omfattende enn
i WEAO, hvor vi var medlem og dermed likestilt med de øvrige
landene.
Det er en klar utfordring at Norge, som ikke-medlem av
EU, ikke er representert i EDAs styrende organer. I tillegg til
forsknings- og teknologiprosjektene, har EDA tatt flere initiativer
som på sikt kan lede til felles materiellanskaffelser,
tettere industrielt samarbeid og mer omfattende flernasjonalt militært
samarbeid som også er i tråd med norske behov
og interesser. Disse initiativene er foreløpig i for tidlig
fase til at Norge kan delta.
Norges nåværende deltakelse
i EDAs prosjektvirksomhet er knyttet til forsknings- og teknologiutviklingsområdet,
hvor Forsvarets forskningsinstitutt og norsk industri deltar i teknologiutviklingsprosjekter innen
sensor- og nettverkssystemer, rombaserte overvåkningssystemer,
ubemannede luftfarkoster, undervannssystemer og systemer for beskyttelse
mot masseødeleggelsesvåpen og andre ukonvensjonelle
trusler.
Forsvarsdepartementet vil i tiden som kommer arbeide
videre for at de begrensningene som følger av vår
status i forhold til EDA, kan kompenseres gjennom et best mulig
gjensidig samarbeid basert på en aktiv holdning og konstruktive
bidrag fra norsk side.
Spørsmål
10
I St.prp. nr. 1 (2007-2008)
skriver man at hovedutfordringen for Sjøforsvaret i 2008
vil være å sikre personell og kompetanse til Sjøforsvarets
godkjente struktur med fokus på bemanning av nye fartøyer.
De tiltak og planer departementet skisserer for å nå dette
målet er trukket i betydelig tvil av Riksrevisjonen i Dok.
1 (2007-2008). Hvilke konkrete tiltak har departementet iverksatt
for å sikre personell og kompetanse til Sjøforsvaret,
og hvordan stiller departementet seg til Riksrevisjonens kritikk?
Svar:
Status for bemanning av fregattene er at KNM
Fridtjof Nansen og KNM Roald Amundsen seiler fullt bemannet. Personellet
som skal bemanne tredje fartøy, KNM Otto Sverdrup, gjennomgår
kursing og vil bli klar til å gå om bord ved levering,
tentativt i april 2008.
Treningssenteret, som skal stå for
undersvisning av personellet, har hatt lav bemanning og har derfor
hatt begrenset kapasitet. På grunn av dette har det vært behov
for å kjøpe flere kurs eksternt. Sjøforsvaret
er i ferd med å bemanne opp treningssenteret for å forestå spesifikk
utdanning til de nye fregattene.
Det foreligger detaljerte utdanningsplaner for å dekke
personell- og kompetansebehovet til fregattene. Sjøforsvaret
har blant annet endret sitt utdanningssystem slik at fartøyene
sikres tilstrekkelig personell med riktig fagkompetanse. Kvotene
for opptak ved Sjøkrigsskolen er økt ift. 2006.
Fregattvåpenets personell er etterspurt
i arbeidslivet. Det er liten grunn til å tro at avgangen
til det sivile har stoppet opp, og man må være
forberedt på at dette kan føre til utfordringer
ifm. bemanningen av fartøyene også i fremtiden.
Forsvarsdepartementet tar Riksrevisjonens merknader
alvorlig og vil følge opp de forhold som Riksrevisjonen
tar opp i departementets styring og oppfølging av Forsvaret.