Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Omtale av informasjonssaker og særlige tema

I St.prp. nr. 1 (2007-2008), del III, redegjøres det for 13 informasjonssaker og 2 saker angående særlige tema.

Som følge av den varslede dialogen mellom Forsvarsdepartementet og personellorganisasjonene i St.prp. nr. 1 (2006-2007), om en ytterligere målretting av ordningen med årlig gratis besøksreiser, gjeninnføres i år to årlige enkeltreiser for befal og deres familie. Dette er et viktig personellpolitisk tiltak. Opphør av ledigplassreiser og en generell nedgang i antall reiser i Forsvaret har frigjort midler til innføring av to besøksreiser (to enkeltreiser) for befal og deres familie.

Etter initiativ fra Forsvarsdepartementet har det vært gjennomført et lønnsprosjekt i Forsvaret, i samarbeid med de største arbeidstakerorganisasjonene. Bakgrunnen for arbeidet har bl.a. vært den kritikk som tidvis er blitt rettet mot Forsvarets lønnssystem. Kritikken har dels vært rettet mot omfanget av feilutbetalinger, dels mot kompleksiteten av Forsvarets særavtaler. Siktemålet med arbeidet har vært å utrede og anbefale muligheter for en forbedret innretning av Forsvarets lønnssystem og tilstøtende driftsområder, med særlig vekt på forenkling og forbedring av tariffsystemet. Oppfølgingen av anbefalingene, bl.a. med sikte på å redusere antallet særavtaler og forenkle de gjenstående, er igangsatt.

Prosjektet kom med en rekke anbefalinger innenfor 14 ulike områder, og anbefalingene vil bli lagt til grunn i det videre arbeidet, bl.a. ved revisjon av Forsvarets særavtaler.

Lønn er en av flere komponenter i en helhetlig personellpolitikk i Forsvaret, og er av betydning i forbindelse med å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Forsvaret må i et stramt arbeidsmarked oppfattes som attraktivt og konkurransedyktig også på lønnsnivå og lønnsutvikling. Selv om Forsvaret har mange ulike personell- og kompetansekategorier, vil det være et overordnet mål at systemet som helhet oppfattes som rettferdig. Forutsigbarhet for den enkelte og for arbeidsgiver er vesentlig, ikke minst i et system som krever forholdsvis ofte skifte av stilling. Både for å redusere ressursbruken ved forvaltningen og for å minske risikoen for feilutbetalinger er enkelhet viktig. Prosjektet har derfor fremmet en rekke forslag for å forenkle avtaleverket og redusere behovet for særordninger. Forsvarsdepartementet vil komme nærmere tilbake til anbefalingene fra prosjektet og den videre oppfølgingen i kommende langtidsplan for Forsvaret.

Forsvarsdepartementet ga ut en handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse i september 2006. De fleste tiltakene i planen er iverksatt i løpet av 2007. Handlingsplanen favner bredt og involverer alt personell i forsvarssektoren. Det er lagt stor vekt på lederforankring i implementeringen av tiltakene for at disse skal få ønsket effekt og understøtte kjernevirksomheten på en best mulig måte.

I mars 2007 ble det etablert en sentral varslingskanal for økonomiske misligheter. Det ble også utgitt felles etiske grunnregler og etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren. Disse er særlig vektlagt i det pågående kampflyprosjektet.

Departementets etiske retningslinjer skal være et verktøy for å sikre ryddighet i samarbeidet mellom Forsvaret og industrien. Dette innebærer at både Forsvaret og næringslivet må etterleve de etiske verdier og normer som Forsvarsdepartementet legger til grunn. Et viktig siktemål med handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse er å øke kunnskap og bevissthet om etiske utfordringer og stimulere til etisk refleksjon. I den sammenheng ga Forsvaret i april 2007 ut et eget hefte for dilemmatrening tilpasset sin virksomhet. Etatene har i tillegg utarbeidet egne planer og retningslinjer for sitt etikkarbeid tilpasset egen virksomhet og behov.

Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), slår fast at kvinner skal kalles inn til sesjon på lik linje med menn, men deltakelsen vil være frivillig. Høsten 2006 ble alle som var født i 1989 innkalt til sesjon i 2007. Ved utgangen av februar 2007 hadde ca. 7 000 kvinner takket ja til frivillig sesjon. Pr. august 2007 hadde totalt 2 398 kvinner møtt på sesjon, og av disse ble 2 241 kjent tjenestedyktige. Innkalling av 1989-årskullet til sesjon fortsetter i løpet av høsten 2007. Det er forventet at frivillig sesjon for kvinner vil gi en økning i antall kvinner som tar førstegangstjenesten fra høsten 2008 med ytterligere økning i påfølgende år. Ettersom førstegangstjenesten i all hovedsak er hovedportalen inn til utdanning i Forsvaret, forventer man en økning i antall kvinnelige befalsskoleelever fra og med høsten 2009.

Internasjonale operasjoner er en integrert og naturlig del av Forsvarets oppgaver, og disponeringsplikten skal sikre Forsvaret forutsigbar tilgang på personell til internasjonale operasjoner. For 2008 er det et mål å få til en jevnere fordeling av byrdene ved tjeneste i internasjonale operasjoner. Det er samtidig et mål å utnytte kompetanse og erfaring fra alle deler av Forsvarets organisasjon. Det vil derfor bli iverksatt økte krav til langsiktighet. Dette innebærer bl.a. at Forsvarets avdelinger vil få et større ansvar for å etablere og følge opp disponeringsplaner for eget personell som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner.

For personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner er retten til økonomisk kompensasjon ved yrkesskade og død styrket sammenlignet med øvrige arbeidstakere i staten og i Forsvaret. Dette er nærmere regulert i en protokoll til en særavtale under hovedtariffavtalen. Personellet er dekket 24 timer i døgnet under opphold i operasjonsområdet. Det tilstås erstatning til personell som blir varig skadet på inntil 65G (ca. 4,3 mill. 2007-kroner), mot normalt etter hovedtariffavtalen opptil 15G (ca. 1 mill. 2007-kroner). De samme rettighetene gjelder personell som omkommer og som har forsørgeransvar. 65G utbetales i slike tilfeller til de etterlatte. For personell som omkommer, men som ikke har forsørgeransvar, utbetales det 4G til dødsboet mot normalt 2G. Personell som pådrar seg psykiske senskader omfattes i praksis ikke av dette regelverket og er henvist til å søke erstatning etter alminnelige erstatningsregler. Dette er en av grunnene til at en interdepartemental arbeidsgruppe, som ble nedsatt av Forsvarsdepartementet i november 2006, foreslår at det etableres et lovfestet objektivt erstatningsansvar for staten ved personskade og død, herunder psykiske senskader, som rammer personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner.

Statens strålevern, i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Forsvarets sanitet, avsluttet i 2007 et toårig utredningsprosjekt knyttet til mulig helserisiko ved arbeid ved Forsvarets radarer. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra ni ulike institusjoner, deriblant to utenlandske, deltok i arbeidet med kunnskapsstatus for yrkesmessig eksponering av ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Denne rapporten konkluderer med at det ikke kan påvises noen sammenheng mellom arbeid ved Forsvarets radarer og risiko for helseskader.

European Defence Agency (EDA) er EUs byrå for fremskaffelse av militære kapasiteter gjennom samarbeid om styrkeplanlegging, materiell-, teknologi- og industrisamarbeid. Norge har som eneste tredjeland inngått en samarbeidsavtale med EDA. Avtalen gir Norge anledning til å delta som fullverdig partner i konkrete prosjekter og programmer, men gir ikke adgang til deltakelse i byråets politiske og strategiske prosesser eller beslutninger.

Samarbeidet med EDA er i positiv utvikling selv om status som tredjeland byr på utfordringer. Norge engasjerer seg på stadig flere områder og er særlig aktiv på teknologisiden, bl.a. i flere prosjekter som ble overført fra Western European Armaments Organisation (WEAO). WEAO ble lagt ned 1. september 2006. Norge deltar i byråets første fellesfinansierte teknologiprogram som har til hensikt å utvikle nye teknologiske konsepter for styrkebeskyttelse. Norge bidrar også med personell for gjennomføring av et prosjekt for utprøving av et system for operativ utnyttelse av taktisk sensorinformasjon.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtok Stortinget bl.a. å benytte Sola som base for de maritime helikoptrene. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), anmodet Stortinget regjeringen om å lokalisere de nye enhetshelikoptrene for Kystvakten i nord, når disse ikke er på fartøy eller under vedlikehold av leverandør, til Bardufoss. Regjeringen ble bedt om å fremme konkrete forslag innen innfasing av de nye enhetshelikoptrene skjer. Videre har Stortinget, ved behandling av Innst. S. nr. 194 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:69 (2004-2005), vedtatt at 337 skvadron skal lokaliseres til Bardufoss. Operativ testing og evaluering av NH-90 planlegges av praktiske grunner gjennomført på Rygge. Valg av Rygge for dette formålet påvirker ikke permanent lokalisering av NH-90.

Regjeringen har gitt rammer for forhandlinger om etablering av nytt avtaleverk mellom Forsvaret og Avinor AS for å etablere en helhetlig, langsiktig og bærekraftig opprettholdelse av nødvendig lufthavn- og luftromskapasitet, og legge til rette for gode løsninger i et totaløkonomisk perspektiv. Ny samarbeidsavtale og samlet nytt avtaleverk skal forelegges Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet i løpet av høsten 2007.

For å ivareta Forsvarets etterspørsel etter dataformidlingskapasitet har Forsvaret etablert og videreutviklet nødvendig dataformidlingskapabilitet som kalles Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur (FKI). FKI består av tre hoveddeler; den mobile, den deployerbare og den stasjonære delen. Som en del av dette har Forsvaret siden midt på 1950-tallet driftet et eget landsdekkende telenett. Dette nettet ble i utgangspunktet etablert for å gi samband til steder der det sivile telenettet ikke hadde tilstrekkelig dekning, samt sørge for sikring av informasjon og robusthet på sambandssiden. Forsvaret leverer i tillegg teletjenester i begrenset omfang til enkelte andre offentlige instanser som del av totalforsvaret. Omleggingen av Forsvaret de senere år har medført endringer i operasjonsmønsteret med stor vekt på mobilitet, deployerbarhet og internasjonale operasjoner. Samtidig har sivil sektor utviklet delvis parallelle robuste telenett. Dette, sammen med den teknologiske utviklingen over tid, har redusert det militære behovet for eget telenett. De fleste NATO-land opererer i dag uten egne militære nett.

FKI er teknologi- og kapitalintensivt, krever anslagsvis mellom 150 og 200 årsverk til drift/vedlikehold og nødvendige investeringer og driftes av FLO. Kostnadene for å holde driften i gang er meget betydelige. I tillegg kommer høye årlige investeringer innenfor et allerede stramt investeringsbudsjett i forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet vil på denne bakgrunn gjennomføre en utredning av to mulige hovedutviklingsretninger for FKI i den hensikt å oppnå betydelige økonomiske besparinger, og tilpasse den nasjonale kommunikasjonsinfrastrukturen til Forsvarets fremtidige behov på en sikker måte. Den ene er en videreføring av FKIs virksomhet i egen regi, men ved å gjennomføre effektiviseringer, herunder å utnytte næringssamarbeid i større grad enn det Forsvaret gjør i dag. En annen utviklingsretning er å overdra hele eller deler av den stasjonære delen av FKI til en ekstern nasjonal aktør som forpliktes gjennom lov og avtaleverk til å levere nødvendige teletjenester til Forsvaret. En slik ekstern aktør vil også være underlagt ansvarsområdene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Post- og teletilsynet. Bak begge utviklingsretningene forutsettes det at ønsket effekt gjennom interneffektivisering alene ikke er mulig eller hensiktsmessig. En økt bruk av det sivile nettet vil kunne gi en betydelig sikkerhetsmessig verdi for den sivile kommunikasjonsinfrastrukturen som følge av Forsvarets krav til sikkerhet. Regjeringen vil prioritere å effektivisere internt i stedet for å sette tjenesten ut til eksterne aktører, dersom dette er mest hensiktsmessig.

Utredningen vil belyse alle relevante forhold, herunder de samlede kostnader, effekter og nytte vurdert i et levetidsperspektiv. Også det samfunnsøkonomiske perspektivet vil bli belyst. Regjeringen vil særlig legge vekt på personellmessige forhold i vurderingen. Hensynet til totalforsvaret, styring og kontroll, forholdet til NATO samt operative forhold, herunder bl.a. fleksibilitet, tilgang på nødvendig kompetanse og leveransesikkerhet vil tillegges betydelig vekt. Et godt, ryddig, konstruktivt og involverende forhold til arbeidstakerne og deres representanter er en forutsetning for å oppnå en vellykket gjennomføring. Arbeidstakerne skal involveres på et tidlig tidspunkt, og i samsvar med lov- og avtaleverk.

LOS-programmet er Forsvarets satsing på nytt felles styringssystem for økonomi, personell og logistikk, og er således et viktig omstillingsverktøy for å nå målene for moderniseringen av Forsvaret i henhold til Stortingets vedtak. Programmet skal bidra til at Forsvaret får felles prosesser på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger.

Innføring av et felles eksternregnskapssystem ble realisert gjennom Leveranseprosjekt 1 i Program Golf. Det vises i denne sammenheng til Innst. S. nr. 175 (2005-2006), jf. St.meld. nr. 10 (2005-2006), samt Innst. S. nr. 224 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 57 (2005-2006). En komplett elektronisk basert løsning for virksomhetsstyring, herunder full understøttelse for forsyningstjeneste, horisontal samhandel, lagerhold og materiellregnskap blir realisert gjennom Økonomiprosjektet. Det vises i denne sammenheng til Innst. S. nr. 87 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 20 (2006-2007).

Økonomiprosjektet er et meget betydelig og høyt prioritert satsingsområde i Forsvaret, med viktige milepæler og leveranser i 2008.

Etter at Økonomiprosjektet er avsluttet, gjenstår det å fullføre realiseringen av felles løsninger innenfor logistikkområdet. Dette prosjektet vil ha som ambisjon å gi Forsvaret en fullstendig logistikkløsning, med bl.a. funksjonalitet for understøttelse av vedlikehold, avansert forsyning og anskaffelse i prosjekt. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget vedrørende dette prosjektet.

Det er ikke fattet anmodningsvedtak for Forsvars­departementet i stortingssesjonene (2005-2006) eller (2006-2007).

Miljøledelse vil i 2008 videreutvikles i alle deler av sektoren slik at grunnlaget for integrering av miljøhensyn i alle plan- og beslutningsprosesser forbedres. Årlig miljøredegjørelse vil utarbeides. Tredjeparts (ekstern) sertifisering av miljøledelsessystemet i deler av virksomheten vil bli vurdert gjennomført.

Miljøredegjørelsen for 2006 beskriver sektorens miljøutfordringer, gjennomførte tiltak og aktuelle tiltak på kort og lang sikt. Høsten 2007 ble det igangsatt et arbeid for å etablere status for sektorens handlingsplan, "Forsvarets miljøvernarbeid". Miljøredegjørelsen og status for sektorhandlingsplanen skal legges til grunn for videre innsats og prioritering av tiltak.

På grunnlag av miljøredegjørelsen for 2006, og som en oppfølging av St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen om et giftfritt miljø - forutsetninger for en tryggere fremtid, St.meld. nr. 26 (2006-2007) Om Regjeringens miljøpolitikk og St.meld. nr. 34 (2006-2007) Om norsk klimapolitikk, skal det rettes særskilt oppmerksomhet mot bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier, ressursforbruk, herunder bruk av energi, og utslipp av klimagasser og andre utslipp til luft.

Forsvaret skal ha miljøinformasjon som er relevant, dokumentert og tilgjengelig, for egen virksomhet og for allmennheten. Forsvaret skal i 2008 forbedre rutiner for å sikre oversikt og kontroll med virksomheten, herunder innsatsfaktorer, produksjonsmidler og produkter, som skader eller kan skade miljøet på kort eller lang sikt.

Innenfor følgende aktivitetsområder skal Forsvaret i 2008 prioritere å forbedre miljøprestasjon med hensyn til klimatiltak spesielt og miljøtiltak generelt: Eiendom, bygg og anlegg, transport, avfallshåndtering og innenfor anskaffelsesvirksomheten.

Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, herunder miljøpolitikken for statlige innkjøp, gjelder for alle anskaffelser. Forsvarssektorens virksomheter skal etablere nødvendig kompetanse for å kunne stille miljøkrav og vektlegge disse ved alle typer anskaffelser. Bl.a. skal det legges vekt på fremtidsrettede løsninger, beste tilgjengelig teknologi og "beste praksis" ved kjøp av varer og tjenester for å fremme miljø- og energieffektivitet.

Pilotprosjektet for innføring av økologisk mat ved Forsvarets kantiner i Midt-Norge er planlagt utvidet til hele landet med målsetting om å nå en andel på 15 pst. økologisk mat innen 2015.

Som en følge av endrede behov tas mange skyte- og øvingsfelt ut av Forsvarets struktur. Betydelig personellinnsats til eksplosivrydding og kostnader knyttet til miljøopprydding vil måtte påregnes over en lengre periode. Hjerkinn skytefelt skal tilbakeføres til sivile formål og inngå i en utvidet verneplan for Dovre, hvilket innebærer fortsatt stor ressursinnsats over flere år.

Miljø- og kulturminnevern skal reflekteres i organisasjon, kompetanse og holdninger ved planlegging og gjennomføring av militær aktivitet og operasjoner i Norge så vel som i utlandet.

Forsvaret skal ha kunnskap om miljøgifter og utlekking av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra bruk av ammunisjon, noe som gir grunnlag for å styrke utvikling og iverksetting av metoder og tiltak for avrenningssikring. Arbeidet med redusert bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og substitusjon av miljøgifter i virksomhetene skal intensiveres. Det skal settes klare mål for redusert bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Forsvarets mål er å øke kildesortering slik at mengde avfall til sluttbehandling ikke overskrider 25 pst. av generert avfallsmengde innen utgangen av 2010.

Forsvaret skal legge vekt på tiltak som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og utslipp av NOx. Fremtidsrettede løsninger, beste tilgjengelig teknologi og beste praksis for å sikre miljøeffektive løsninger, herunder høy energieffektivitet ved anskaffelse og modernisering av eiendom, bygg og anlegg skal ligge til grunn ved gjennomføring av investeringer og aktiviteter i Forsvaret.

Bruk av fossilt brensel til oppvarming skal vurderes, og en planmessig overgang fra bruk av oljekjeler til fornybar energi skal forberedes og igangsettes. Program Energiledelse i Forsvaret har målsetting om å konvertere 55 GWh til fornybar energi i perioden 2007-2010. I tillegg planlegges energiforbruket i Forsvaret i perioden redusert med 83 GWh årlig.

Program for ENØK i Forsvaret omfatter driftstiltak i energiledelsesprogrammet og investeringstiltak for oppgradering av energitekniske anlegg for å redusere energiforbruket og redusere driftskostnadene, herunder oppgradering av strømforsyning og etablering av fjernvarme- og bioenergianlegg. Program for ENØK i Forsvaret vil bli videreført i 2008.

Forsvaret benytter trening i simulator innenfor flere fagfelt. Bruk av simulator gir mulighet for trening på grunnleggende ferdigheter og gjennomføring av mengdetrening uten forbruk av bl.a. drivstoff og ammunisjon. Bruk av simulator gir økt mulighet til å øve på vanskelige elementer man eller ikke får øvd på, som f.eks. brann og andre ulykkessituasjoner. Simulatorbruk må imidlertid kompletteres med trening i reelt miljø. Erfaring tilsier at miljøpåvirkninger i terrenget, forbruk av ammunisjon og utslipp av klimagasser reduseres ved bruk av simulator.

Norge ratifiserte i 2006 avtalen om miljøhensyn ved NATO-ledet militær aktivitet. Forsvaret har lang og god erfaring med miljøvernoffiserer som deltar ved planlegging og gjennomføring av øvelser i Norge. Denne erfaringen skal videreføres og også nyttes ved internasjonale operasjoner. Forsvaret skal også redegjøre for miljøutfordringer og gjennomførte tiltak ved operasjoner i utlandet. Det er en ambisjon å gjennomføre en miljørevisjon av nasjonalt styrkebidrag i Meymaneh, Afghanistan, i 2008.

Forsvaret skal inneha nødvendig kompetanse for å kunne stille relevante miljøkrav til leveranser av tjenester og materiell og håndtering av avfall, herunder farlig avfall, i forbindelse med operasjoner i utlandet. Forsvaret skal gjennomføre tiltak for å minimere avfallsgenerering og redusere bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier i operasjoner i utlandet. Det er økt oppmerksomhet om fremskaffelse, forbruk og avhending av vann ved operasjoner i utlandet og de miljømessige utfordringer dette kan medføre. Vann kan være en knapp ressurs, og det kreves energi for å fremskaffe og behandle vann før og etter bruk. Forsvaret skal vurdere tiltak for å redusere vannforbruk til det strengt nødvendige.

Energiproduksjon ved internasjonale operasjoner til drift av utstyr, oppvarming og nedkjøling produseres ofte i generatoranlegg, hvilket resulterer i lokal forurensning, utslipp av klimagasser, transport av drivstoff og risiko for oljeutslipp. Forsvaret skal vurdere fremtidige løsninger med vekt på energieffektivisering og alternative metoder og utstyr for kraftproduksjon, oppvarming og nedkjøling.

I tillegg til tiltak for å fremme likestilling og å øke kvinneandelen i Forsvaret beskrevet i del I, punkt 3 Hovedmål og prioriteringer, er det besluttet at alle kvinnelige søkere til høyere militære stillinger skal omtales i innstillingen, uavhengig av rangeringen. Representantene i tilsettingsrådene skal ha kunnskap om Forsvarets satsing på likestilling og mangfold og ivareta dette aspektet ved innstillinger og tilsettinger.

Alle Forsvarets skoler skal gi utdanning i kjønnsrelaterte problemstillinger. Undervisningen skal tilpasses de ulike utdanningsnivåene og inngå i forberedelsene til internasjonale operasjoner. Før utreise skal soldatene få opplæring i de spesifikke kulturelle forhold som gjelder for den enkelte operasjon, deriblant forhold knyttet til kjønn og likestilling.

Forsvarets utstyr skal være tilpasset brukerne. Det er avdekket at bekledning og annet utstyr ikke i tilstrekkelig grad har vært tilpasset kvinner. Forsvarets avdelinger er ansvarlige for at kvinner får funksjonelt og tilpasset utstyr, og dette skal følges opp av den enkelte avdeling. Forut for innrykket av kvinner til frivillig verneplikt er det iverksatt et arbeid for å bedre dette, samt gjennomføre nødvendige tilpasninger av eiendom, bygg og anlegg.

Når Forsvaret planlegger og gjennomfører øvelser, skal kjønnsaspektet som hovedregel inngå i øvelsesscenariene. Dette tiltaket skal ytterligere bidra til at kjønnsaspektet blir ivaretatt både i forbindelse med internasjonale operasjoner og i Forsvarets aktiviteter nasjonalt.

Forsvarsdepartementet har utarbeidet en handlingsplan for i de kommende årene å sette fokus på langsiktig arbeid med holdninger, etikk og ledelse, jf. omtalen under del III, punkt 6.3 Iverksetting av handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse. Tiltak for å bidra til økt mangfold og inkludering samt å skape forståelse for dette, er sentralt i handlingsplanen. Aktuelle virkemidler er temakonferanser, dialog med målgruppene, aktiv bruk av intranett og samarbeid med andre virksomheter.

Likestillingssituasjonen i Forsvarsdepartementet og forsvarssektoren for øvrig, er beskrevet i del I, punkt 3.7.4 Mennesker, læring og utvikling og i del I, punkt 4.3 Forsvarsdepartementet. Forsvarssjefen redegjør for likestillingssituasjonen i Forsvaret i sin årsrapport til Forsvarsdepartementet.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) og har ingen merknader.

Forrige kapittelNeste kapittel