Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Stortinget og underliggende institusjoner |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | 4 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 800 000 |
|
Justis- og politidepartementet |
451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap | 512 383
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 505 344 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 2 339 000 |
| 70 | Overføringer til
private | 4 700 000 |
|
Forsvarsdepartementet |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 333 386
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 319 113 000 |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | 14 273 000 |
1710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg | 989 000
000 |
| 24 | Driftsresultat | -511 000 000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | 1 500 000 000 |
1716 | | Forsvarets
forskningsinstitutt | 150 191
000 |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | 150 191 000 |
1719 | | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | 610 796
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 360 594 000 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
| 18 000 000 |
| 71 | Overføringer til
andre, kan overføres | 57 202 000 |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett, kan overføres | 175 000 000 |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat | 1 834
280 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 620 280 000 |
| 50 | Overføringer Statens
Pensjonskasse, kan overføres | 208 000 000 |
| 70 | Renter låneordningen, kan overføres | 6 000 000 |
1723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet | 103 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 103 900 000 |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarsstaben | 2 174
458 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 174 458 000 |
1731 | | Hæren | 3 967
421 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 967 421 000 |
1732 | | Sjøforsvaret | 2 846
940 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 846 940 000 |
1733 | | Luftforsvaret | 3 406
254 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 406 254 000 |
1734 | | Heimevernet | 1 082
867 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 082 867 000 |
1735 | | Etterretningstjenesten | 834 347
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 834 347 000 |
1740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon | 2 500
807 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 500 807 000 |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg | 8 854
548 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45 | 881 255 000 |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres | 10 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 7 693 293 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan
overføres | 260 000 000 |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs
investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres,
kan nyttes under
kap. 1760 post 44 | 10 000 000 |
1790 | | Kystvakten | 842 563
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 842 563 000 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | 31 835
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 31 835 000 |
1792 | | Norske
styrker i utlandet | 732 090
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 732 090 000 |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål | 244 489
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 223 589 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner, kan overføres | 19 500 000 |
| 72 | Overføringer til
andre | 1 400 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 8 | 32
057 355 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap | 136 228
000 |
| 1 | Gebyrer | 109 977 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 26 251 000 |
4700 | | Forsvarsdepartementet | 200 000 |
| 1 | Diverse inntekter | 200 000 |
4710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg | 152 000
000 |
| 47 | Salg av eiendom | 152 000 000 |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat | 2 418
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 216 000 |
| 70 | Renter låneordning
| 202 000 |
4723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet | 2 700
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 700 000 |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben | 39 677
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 39 677 000 |
4731 | | Hæren | 3 465
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 3 465 000 |
4732 | | Sjøforsvaret | 23 140
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 23 140 000 |
4733 | | Luftforsvaret | 58 180
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 58 180 000 |
4734 | | Heimevernet | 1 796
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 1 796 000 |
4740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon | 225 244
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 225 244 000 |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg | 273 230
000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsinntekter | 273 230 000 |
4790 | | Kystvakten | 375 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 375 000 |
4792 | | Norske
styrker i utlandet | 10 124
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 10 124 000 |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål | 2 316
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 316 000 |
4799 | | Militære
bøter | 500 000 |
| 86 | Militære bøter
| 500 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 8 | 931
593 000 |
| | | |
| | Netto
rammeområde 8 | 31 125
762 000 |
Norge står overfor en rekke regionale
og globale utfordringer. I et globalisert verdenssamfunn er sikkerhetspolitikk
mindre knyttet til geografi og geografiske avstander enn noen gang
tidligere. De største sikkerhetspolitiske utfordringer
Norge står overfor, har sitt utspring i forhold som strekker
seg ut over landegrenser.
De største regionale utfordringene
er knyttet til de store norske havområdene i nord. I all
hovedsak er dette utfordringer av ikke-militær natur og
knyttet til utnyttelsen av naturressursene i området. Samtidig
er området fortsatt av stor militærstrategisk
betydning, og dette kan føre til utfordringer av sikkerhetspolitisk
art. En fortsatt stabil utvikling i nord, basert på en
konsekvent og forutsigbar norsk politikk i området, samt
et konstruktivt samarbeid både med Russland og våre allierte
og partnerland, er sentrale mål for Regjeringen. Forsvaret
er gjennom sin evne til overvåkning, suverenitetshevdelse
og myndighetsutøvelse, et av Regjeringens viktigste redskap
for å forfølge dette målet.
Russland har de siste årene hatt en
meget kraftig økonomisk vekst pga. store overskudd fra
eksport av olje og gass, og landet fremstår nå som
en sterk og selvbevisst stormakt i internasjonal politikk. Det russiske
forsvaret er vesentlig styrket. På samme tid er Russlands interne
utvikling mot et fungerende demokrati preget av motstridende tendenser
og av økt maktsentralisering. Det knytter seg stor spenning
til presidentvalget i 2008. Norges forhold til Russland på det
sikkerhets- og forsvarspolitiske området har de siste årene
hatt en positiv utvikling, og dagens Russland medfører
behov for å utdype samarbeidet også på forsvarsområdet.
De globale utfordringene vi står overfor
knytter seg særlig til internasjonal terrorisme, statssammenbrudd, spredningen
av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende missiler,
men også interetniske, interreligiøse og regionale
konflikter. I tillegg kommer en økende tendens til at enkelte
stater igjen hevder nasjonale interesser på en måte
som skaper konfliktpotensial av mer symmetrisk karakter. Internasjonale
organisasjoner som FN, NATO, EU og Den afrikanske union (AU) blir derfor
stadig viktigere for å hindre og håndtere alvorlige
kriser og væpnede konflikter som truer internasjonal fred
og sikkerhet. På samme tid har Kina, India og Russland
vokst frem som stadig tyngre aktører i internasjonal politikk.
Kinas posisjon som økonomisk, politisk og militær
maktfaktor i Asia og globalt, er raskt økende. De siste årene
har Kina også tatt en mer aktiv rolle i internasjonal politikk
bl.a. ved sin deltagelse i FN-operasjoner i Afrika.
Regjeringens mål er en FN-ledet verdensorden.
FNs rolle som overordnet global aktør skal styrkes, og NATO
skal fortsatt være garantist for kollektiv sikkerhet og
det sentrale forum for transatlantisk dialog og samarbeid. Samtidig
arbeider Regjeringen aktivt for at EU styrker sin rolle på det
sikkerhets- og forsvarspolitiske plan i harmoni med NATO.
Som en sentral del av vårt arbeid for å styrke
FN og NATO er det viktig for Regjeringen at Norge bidrar aktivt
til å styrke begge organisasjoners evne til krisehåndtering,
gjennom en helhetlig og integrert tilnærming.
Norsk deltagelse i flernasjonale militære
operasjoner i utlandet styrker internasjonal og dermed også norsk sikkerhet,
demonstrerer Norges solidaritet med det internasjonale samfunn og
bidrar til å oppfylle de forpliktelser vi har påtatt
oss som medlem av FN og NATO. Det er en forutsetning for vår
deltagelse i utenlandsoperasjoner at de er forankret i et klart
og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag,
slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter.
I 2008 tar Regjeringen sikte på å videreføre
Norges internasjonale engasjement, med særlig fokus på innsatsen
i Afghanistan, og samtidig styrke vår FN-innsats. Norge
og Sverige har tilbudt en felles ingeniøravdeling til FN-/AU-operasjonen
i Darfur-provinsen i Sudan.
Det nordiske sikkerhets- og forsvarspolitiske
samarbeidet er omfattende, og prioriteres høyt både
på politisk og fagmilitært nivå. Norge
vil delta i den svenskledede EU-innsatsstyrken som er på beredskap
i 2008 og planlegges i 2011. Samarbeidet med de nordiske land knyttet
til sikkerhetssektorreform er godt og har bidratt til å omstille
og bygge opp en selvstendig forsvarssektor i de baltiske land. Den
norske og den svenske forsvarssjefen har fremlagt en mulighetsstudie
for et felles norsk-svensk samarbeid om frembringelse av militære kapasiteter.
De to forsvarssjefenes forslag vil bli videre vurdert i tilknytning
til arbeidet med langtidsproposisjonen for perioden 2009-2012.
Gjennom Nordsjøstrategien samarbeider
Norge tett med Danmark, Nederland, Storbritannia og Tyskland. Samtidig
søker vi deltagelse i EU-samarbeidet innenfor sikkerhets-
og forsvarspolitikken. Det viktigste for Norge i denne sammenheng
er at dette samarbeidet utvikler seg koordinert med, og mest mulig
komplementært til NATO.
I kapittel 2 til St.prp. nr. 1 (2007-2008) gir
Regjeringen en detaljert og utfyllende redegjørelse for
sikkerhetspolitiske utfordringer og utviklingstrekk, samt norske
hovedprioriteringer.
Regjeringen viderefører omleggingen
av Forsvaret som regjeringen Stoltenberg I igangsatte ved fremleggelsen
av St.prp. nr. 45 (2000-2001) "Omleggingen av Forsvaret i perioden
2002-2005". Regjeringen legger vekt på å videreutvikle
et moderne, fleksibelt og bærekraftig norsk forsvar, som
kan bidra til å ivareta Norges sikkerhet, interesser og
verdier. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004)
"Den videre modernisering av Forsvaret i perioden 2005-2008" (gjeldende
langtidsplan), beskriver forsvarspolitikken i perioden 2005-2008.
Regjeringen følger opp arbeidet med å gjennomføre
vedtatt langtidsplan for Forsvaret med utgangspunkt i Regjeringens
politiske plattform og de forsvarspolitiske hovedprioriteringer
som det er bred politisk enighet om. 2008 representerer det siste året
i inneværende planperiode.
Regjeringen legger til grunn, i tråd
med Soria Moria-erklæringen, at nordområdene er
Norges viktigste strategiske satsingsområde, og vil fortsatt
innrette Forsvaret mot å håndheve suverenitet
og sikre stabilitet i nord, inkludert våre havområder.
Beredskap langs kysten søkes fortsatt prioritert høyt,
likeså er Forsvarets bistand til miljøovervåkning
og maritimt redningsarbeid prioriterte oppgaver.
I samsvar med Soria Moria-erklæringen
prioriterer Regjeringen også for 2008 å videreføre
omstillingen ved å kanalisere mest mulig ressurser mot
operativ drift og modernisering av styrkestrukturen gjennom materiellinvesteringer.
I tillegg vil Regjeringen, innenfor rammen av omstillingen, prioritere
virksomheten slik at Forsvarets oppgaver løses best mulig.
Dette vil samlet sett også gi det beste utgangspunktet
for Forsvarets utvikling i kommende langtidsperiode 2009-2012.
Moderniseringsprosessen fortsetter i 2008 med
vekt på i størst mulig grad å realisere
målene fastsatt i langtidsplanen for perioden 2005-2008,
jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004).
De organisatoriske hovedtrekkene skissert i langtidsplanen er på plass,
innfasing av nytt materiell pågår og interne prosesser
forbedres og effektiviseres. Hæren gjennomfører
betydelig personelloppbygging, mens Sjøforsvaret, herunder
Kystvakten, er i ferd med å innfase nye og moderne kapasiteter.
Luftforsvaret er blitt betydelig modernisert gjennom de senere år.
Heimevernet har gjennomført vesentlige deler av kvalitetsreformen,
og Etterretningstjenesten og andre fellestjenester er blitt vesentlig
styrket. Planlagte nye NH-90-helikoptre, nye transportfly og oppgraderte
maritime overvåkningsfly er under anskaffelse. Samlet sett
innebærer dette en omfattende fornyelse av Forsvaret som
har bedret evnen til å gjennomføre politisk pålagte
oppgaver.
Norske bidrag til NATOs fredsoperasjoner på vegne av
FN i Afghanistan opprettholdes på et høyt nivå,
og det planlegges for å iverksette et vesentlig økt
bidrag til FNs fredsbevarende virksomhet i Afrika. Det legges til rette
for at vesentlig flere kvinner kan velge å tjenestegjøre
i Forsvaret, og de økonomiske godtgjørelsene for de
vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten,
er økt hvert år i langtidsperioden. Det iverksettes omfattende
tiltak for ytterligere å bedre grunnlaget for en god og
forsvarlig økonomistyring.
Det legges i budsjettforslaget til grunn at
den omfattende omstillingen av logistikk- og støttevirksomheten som
er vedtatt for perioden 2005-2008, i betydelig grad er gjennomført
ved utgangen av 2008. Anslagsvis 85 pst. (2,2 mrd. kroner) av de
2,6 mrd. kroner som Forsvarsdepartementet har lagt til grunn skal
frigjøres innenfor årlig drift, forventes realisert
innen utgangen av 2008. Av dette står Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)
for den klart største andelen. Innenfor FLO er det lagt
til grunn i budsjettet at 90 pst. av det krav som er satt med hensyn
til frigjøring av ressurser, vil være nådd
ved utgangen av 2008. Dette innebærer at ca. 840 mill.
kroner er frigjort innenfor FLO eksklusiv regionale støttefunksjoner.
Dersom man også tar med det som er lagt til grunn skal
være frigjort innenfor regionale støttefunksjoner
(349 mill. kroner av totalt 406 mill. kroner), forventes hele 1,2
mrd. kroner av de nevnte 2,2 mrd. kroner å komme fra disse
to områdene. I tillegg er det også frigjort betydelig
med eiendom, bygg og anlegg (EBA) innenfor de samme to områdene.
Målet om reduksjoner i Forsvarsbyggs
husleie- og renholdspriser, samt kostnadsreduksjoner innenfor prosjektledelse
og administrasjon av bygge- og eiendomsprosjekter, anses å ville
bli nådd i samsvar med de krav som er satt. Også innenfor
områder som utgjør utdanning, kompetanse og skoler,
samt generelle kutt i reiser, kurs og representasjon, er det frigjort
betydelige midler i samsvar med de krav som er satt.
Det vil fortsatt være områder
og økonomisk-administrative delmål der det gjenstår
betydelige utfordringer sett i forhold til gjeldende langtidsplan.
Bl.a. gjelder dette årsverksmålet, der budsjettforslaget
for 2008 innebærer at antall årsverk overstiger
målet, nedfelt i St.prp. nr. 42 (2003-2004), på maksimalt
rundt 15 000 i Forsvaret ved utgangen av 2008. Videre er
det innenfor øverste ledelse vurdert at kun en begrenset
andel av de forutsatte besparelser vil være realisert.
Effekten av en videreutvikling av øverste ledelse er da
ikke tatt hensyn til. Når det gjelder reduksjon i antallet
utenlandsstillinger, forventes i underkant av 20 pst. realisert,
slik at det her gjenstår ca. 160 mill. kroner ved utgangen
av 2008. Innenfor FLO og regionale støttefunksjoner legges
det til grunn at det også vil gjenstå ca. 160
mill. kroner. Videre legger budsjettforslaget for 2008 til grunn
at det samlet for perioden vil være investert for om lag
4 mrd. kroner mindre i nytt materiell enn det som var planlagt for
2005-2008. Forsvarets bruk av EBA ved utgangen av 2008 vil trolig
også være noe høyere enn det som var
forutsatt.
Den finansielle utviklingen, driftsutviklingen
og noe forsinket omstilling øker Forsvarets mer langsiktige utfordringer.
Dette gjelder fremfor alt behovet for å sikre og ytterligere
styrke balansen mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang, ved
at det også skapes en mest mulig forutsigbar ramme for
den videre utvikling av Forsvaret. Sentrale materiellsystemer faller
for levetiden i perioden frem mot 2020. Dette vil medføre behov
for betydelige investeringer og dermed vanskelige prioriteringer.
Samtidig blir Forsvaret stilt overfor økte krav og utfordringer
knyttet til summen av de oppgaver som skal løses hjemme
og ute. Dette øker presset på aktivitet og ressurser.
Det er viktig å sikre en langsiktig
balanse mellom Forsvarets operative virksomhet, struktur og bevilgninger.
Dette understreker behovet for fortsatt omstilling i Forsvaret.
Arbeidet med å modernisere og tilpasse Forsvaret til nye
og endrede rammebetingelser må videreføres ut
over inneværende planperiode, der ytterligere omstillingsvedtak
vil måtte iverksettes, for å kunne opprettholde
et bærekraftig og relevant forsvar også på lengre
sikt. Disse utfordringene står sentralt i arbeidet med
den kommende langtidsplanen for Forsvaret.
Som et ledd i grunnlagsarbeidet for kommende
langtidsplan gjennomfører forsvarssjefen sin Forsvarsstudie
07. Regjeringen har oppnevnt et bredt sammensatt og rådgivende
forsvarspolitisk utvalg. Anbefalingene fra disse parallelle prosessene,
som vil foreligge høsten 2007, vil være viktige
innspill til Regjeringens arbeid med kommende langtidsplan. Regjeringens
konkrete prioriteringer og anbefalinger for den videre utviklingen
av Forsvaret etter 2008, forutsettes fremmet for Stortinget senvinteren
2008 gjennom fremleggelsen av forslag til langtidsplan for perioden
2009-2012.
Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for
2008 viderefører et høyt finansielt nivå.
Dette vil gjøre det mulig å følge opp
den pågående forsvarsomstillingen med betydelig
kraft, og de fleste mål som er satt for inneværende
langtidsperiode, vil bli nådd. Forsvarets operative evne
vil bli ytterligere forbedret, ved at de fleste styrkekategorier
vil holde et fortsatt høyt øvings- og treningsnivå,
eller delta i operasjoner hjemme eller ute. Dessuten vil en lang
rekke avdelinger tilføres nytt moderne materiell. Særlig
Hæren vil bli tilført betydelig økte
driftsmidler. Effektiviseringen av logistikk- og støttevirksomheten
og vridningen av ressurser mot materiellfornyelse og operativ drift
videreføres. Satsingsområdene i Soria Moria-erklæringen
vil bli fulgt videre opp, spesielt når det gjelder tilstedeværelse
og aktivitet i nordområdene, men også når
det gjelder norsk militær deltagelse i internasjonale operasjoner. Målet
om forbedret evne til å vedlikeholde bidrag til internasjonal
krisehåndtering over tid, skal følges opp med
høy prioritet. I sum anser Regjeringen at dette vil danne
et solid utgangspunkt for nødvendige omstillings- og moderniseringstiltak
også i langtidsperioden 2009-2012.
Forslaget til budsjett for 2008 ligger samlet
sett reelt 0,6 pst. under saldert budsjett for 2007. Sammenlignet med
de finansielle forutsetninger som langtidsplanen 2005-2008 legger
til grunn, ligger budsjettet for 2008 3,2 pst. under det planlagte årlige
gjennomsnittsnivået for perioden. For perioden sett som
helhet, innebærer dette en samlet tildeling på rundt
98 pst. av det som ble lagt til grunn i gjeldende langtidsplan.
Historisk sett gir dette en langt bedre finansiell oppfyllelse enn
i tidligere langtidsperioder, i hvert fall etter den kalde krigens
slutt. En viktig forskjell fra tidligere perioder er imidlertid
at Forsvarets handlingsrom for å håndtere årlige
budsjettendringer er betydelig redusert gjennom de senere års
nedskalering av Forsvarets struktur og fredstidsorganisasjon.
Budsjettforslaget for 2008 fordeler seg med
22 067 mill. kroner til drift og 9 473 mill. kroner
til investeringer. Regjeringen har ut fra en helhetlig vurdering
kommet frem til at denne fordelingen mellom drift og investering
er den som best ivaretar hensynet til både fortsatt strukturell
fornyelse og operative leveranser, og som dermed også gir
det beste utgangspunktet for de kommende år.
Investeringsbudsjettet, eksklusive NATO-investeringer,
styrkes totalt sett med 1,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett
2007 - med særlig prioritet til eiendoms- og byggeinvesteringer
(EBA) for å sikre tilstrekkelig fremdrift i den videre
moderniseringen av Forsvaret. Budsjettet for materiellinvesteringer
reduseres med 3,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2007 og
er 1,9 mrd. kroner under det 2008-nivå som er lagt til
grunn for gjeldende langtidsplan. Akkumulert underdekning for materiellinvesteringer
i langtidsperioden vil utgjøre om lag 4 mrd. kroner, hvilket
i betydelig grad medfører forsinkelser i videreutvikling
og fornyelse av forsvarsstrukturen. Forslaget til samlet driftsbudsjett
for forsvarssektoren for 2008 ligger over 300 mill. kroner høyere
enn det som er lagt til grunn i langtidsplanen. Pga. for høyt
driftsnivå tidligere i perioden ligger samlet tildeling
til drift i langtidsperioden på om lag 1,2 mrd. kroner
over det planlagte nivået.
Forsvaret vil med det foreslåtte budsjett
reelt opprettholde et driftsnivå på om lag 2007-nivå ved
at det i 2008 gjennomføres effektiviseringer og innsparinger som
gir et noe lavere kostnadsnivå enn i 2007. Sett i lys av
driftssituasjonen har det vært vurdert å foreta
ytterligere økt tildeling på drift utover det
nivået som nå er lagt for 2008, ved å omprioritere
mer fra investering. Imidlertid ville dette både øke
etterslepet på materiellinvesteringssiden i inneværende
periode og også øke utfordringene i neste langtidsperiode,
da Forsvarets investeringsbehov vil være meget stort også i årene som
kommer. Både Hæren og Luftforsvaret står
foran en omfattende fornyelse av sitt materiell. I forhold til planlagt
utvikling for 2005-2008 er det materiellinvesteringer som i det
vesentligste er blitt nedprioritert. Regjeringen har i valget mellom
på kort sikt å prioritere økt driftstildeling
eller fortsatt strukturell fornyelse, lagt spesiell vekt på å opprettholde
nivået på investeringer for å videreføre
Forsvarets modernisering.
Etter anbefaling fra forsvarssjefen vil øvelsene
Cold Response 2008 og Gemini ikke bli gjennomført i 2008. En årsak
til at Cold Response ikke gjennomføres er bl.a. at Forsvarsdepartementet
og forsvarssjefen prioriterer gjennomføringen av Økonomiprosjektet
i LOS-programmet i Forsvaret. I tillegg vil Forsvarsdepartementet
og forsvarssjefen, pga. kostnadsutviklingen forbundet med disse øvelsene,
se nærmere på syklusen for større øvelser.
Selv om øvelsene ikke gjennomføres, vil forsvarsgrenene
tilføres øvingsmidler som til en viss grad kompenserer
for bortfall av øvelsene. Vertslandsstøtten til
utenlandske avdelinger som kommer på trening i Norge, gjennomføres
som planlagt.
Hærens budsjett prioriteres også i
2008 og får en betydelig reell styrking sammenlignet med
saldert budsjett for 2007. Det har vært en betydelig økning
av personell i Hæren siden regjeringen Stoltenberg II tiltrådte. Økningen
siden begynnelsen av 2006 vil utgjøre over 40 pst. ved
utgangen av 2007. Hæren skal i 2008 som et minimum videreføre
nivået på antall årsverk som det legges
opp til ved utgangen av 2007, noe som vil gi Hæren i gjennomsnitt
flere årsverk i 2008 enn i 2007. Dette innebærer
likevel at målene for den planlagte oppbyggingen av Hæren
først kan nås tidlig i neste langtidsperiode.
Aktiviteten i nordområdene har fortsatt prioritet.
Kravet om at Hæren ved avsluttet langtidsperiode skal
være i stand til å stille et bidrag til operasjoner
i utlandet med et bataljonsstørrelsesengasjement i en 3-5 års
periode ligger fast. Hæren vil også i 2008 være største
nasjonale bidragsyter til flernasjonale operasjoner, med hovedvekt
på International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan.
Sjøforsvarets budsjett videreføres
på omtrent samme nivå i 2008 som i 2007. Innfasing
av de nye fregattene av FN-klassen og Skjold-klasse missiltorpedobåter
vil bli prioritert, samtidig som øvrige systemer videreføres.
Innfasingen av de nye fartøyene medfører en midlertidig
lavere seilingsaktivitet inntil disse fartøyene er operative.
Seilingsaktivitet i nordområdene skal gis prioritet. Innfasingen
av de maritime helikoptrene er forsinket, og første leveranse
er planlagt til 2009. Dette medfører at Lynx fortsatt må driftes.
Luftforsvarets budsjett får en liten
reell reduksjon i bevilgningen sammenlignet med saldert budsjett
for 2007. Da de fleste avdelinger i Forsvaret også i 2008 vil
nyte økonomisk fordel av effektivisering innenfor Forsvarsbygg
og Forsvarets logistikkorganisasjon, vil imidlertid også Luftforsvarets
budsjett bli reelt styrket. Prioritet gis til maritim luftovervåkning
og kampfly, med spesiell vekt på nordområdene.
I 2008 forventes at ett nytt transportfly av typen C-130 J
er overlevert.
Heimevernets budsjett videreføres med
en liten økning sammenlignet med saldert budsjett for 2007.
I Heimevernet er de organisatoriske tiltakene knyttet til kvalitetsreformen
på plass. Øving av innsatsstyrken gis prioritet,
men det vil være nødvendig å tilpasse
trenings- og øvingsnivået innenfor forsterknings-
og oppfølgingsstyrkene. Dette medfører at det ønskede
treningsnivået ikke fullt ut vil være gjennomført
ved utgangen av 2008. Imidlertid legges det stor vekt på å fortsette
den materiellmessige fornyelse innenfor Heimevernet også i
2008.
Kystvaktens budsjett videreføres på samme
nivå som saldert budsjett 2007. Kystvaktens struktur er
under modernisering gjennom en planmessig utskifting av eldre fartøyer.
I tråd med Regjeringens nordområdesatsing skal
aktivitet prioriteres til nord.
Bevilgningene til støttefunksjoner
under budsjettkapitlet for fellesinstitusjoner og -utgifter under
Fellesstaben prioriteres og øker derfor betydelig sammenlignet
med saldert budsjett for 2007. Dette gjelder eksempelvis behov knyttet
til Forsvarets sanitet bl.a. for bedre å kunne støtte
operasjoner i utlandet og unngå for store belastninger
på personellet.
Foreslått ramme på budsjettkapitlet
for å dekke merutgifter knyttet til norske styrker i utlandet
tillater videreføring av Norges langsiktige bidrag også i
2008. Regjeringen legger vekt på å videreføre
vår betydelige deltagelse i pågående
internasjonale fredsoperasjoner med stor vekt på Afghanistan.
ISAF vil være et hovedsatsingsområde for norske
styrkebidrag også i 2008. Regjeringen legger samtidig vekt
på å sikre handlefrihet og fleksibilitet for hurtig å kunne
håndtere endrede rammebetingelser og stille relevante styrkebidrag
til eventuelle nye operasjoner. Regjeringen vil, i tråd
med Soria Moria-erklæringen, aktivt støtte FNs
fredsoperasjoner i 2008, og særlig øke fokus på Afrika
og Sudan. Norge og Sverige har tilbudt en felles ingeniøravdeling til
FN-/AU-operasjonen i Darfur, og vil komme tilbake med utgiftsbehov
og inndekning dersom forutsetningene for et slikt bidrag blir ivaretatt.
Bidrag til FNs observatørmisjoner videreføres
på dagens nivå. Det samme gjør bidraget
til Multinational Force of Observers (MFO) i Sinai. Bidrag til Kosovo
Force (KFOR) i Kosovo og NATOs nærvær i Sarajevo
i Bosnia videreføres i 2008, mens bidrag til EUs operasjon
Althea i Bosnia termineres. Bidraget til Operation Active Endeavour
(OAE) planlegges redusert i 2008.
Den videre utviklingen og tilpasningen av Forsvarets logistikkorganisasjon
både når det gjelder effektiv logistikkunderstøttelse
og frigjøring av ressurser videreføres i 2008.
Imidlertid tilsier den totale driftssituasjon et noe redusert behov
for logistikkunderstøttelse og derav også mindre
leveranser fra FLO. Like fullt blir det en stram driftssituasjon
i FLO. Prioritet skal gis til materiellinvesteringer, innføringen
av LOS-programmet i Forsvaret og forbedret materiellforvaltning. Innføring
av LOS-programmets styringssystem for økonomi, personell
og logistikk (Økonomiprosjektet) i 2008 vil være
et betydelig tiltak for å legge til rette for økonomistyringen
i Forsvaret. Det skal foretas utrangering av eiendom, bygg og anlegg,
samt en betydelig utrangering av overflødig materiell.
Investeringsaktiviteten opprettholdes for å sikre
tilstrekkelig fremdrift i den nødvendige moderniseringen av
Forsvaret. Materiellinvesteringsvirksomheten i 2008 vil i hovedsak
være rettet inn mot de investeringsbeslutninger som omfattes
av gjeldende langtidsplan. Hoveddelen av investeringsmidlene i 2008
vil gå med til å videreføre prosjekter
der leveransene allerede er påbegynt. Fregattprosjektet
vil fortsatt være Forsvarets største enkeltinvestering
i 2008. Andre hovedsatsinger i 2008 vil være Skjold-klasse
missiltorpedobåter, nye sjømålsmissiler,
pansrede kjøretøykapasiteter til Hæren,
enhetshelikoptre og oppgradering av F-16 kampfly. I tillegg vil
anskaffelse av nye transportfly medføre vesentlige utbetalinger
i 2008.
Bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg vil
i 2008 i hovedsak bli benyttet til å gjennomføre
prioriterte prosjekter knyttet til oppbygging av Hæren
og innføring av nye kapasiteter, til effektivisering av
virksomheten, til tiltak som er knyttet til å oppfylle
krav i lover og forskrifter og til gjenanskaffelse av eiendom, bygg og
anlegg som har nådd sin tekniske levealder. I tillegg skal
bevilgningen benyttes til å gjennomføre eiendoms-,
bygge- og anleggsprosjekter som det er behov for som følge
av anskaffelse av nytt materiell og for tilrettelegging for flere
kvinner til Forsvaret.
Forsvarets oppgaver omfatter både nasjonale
og flernasjonale oppgaver. De fleste av Forsvarets kapasiteter skal
kunne brukes både alene og sammen med andre, både
hjemme og ute. Det skal derfor tilstrebes at det ikke er noe skille
mellom personell og kapasiteter for hhv. nasjonale og flernasjonale
oppdrag og oppgaver.
Det er etablert to sett med oppgaver. Ett sett
som skal være dimensjonerende for styrkestrukturen, og
ett sett som ikke skal være dimensjonerende, men som skal løses
i den grad det er mulig innenfor gitte budsjettrammer og med de
kapasiteter som er etablert for å løse de dimensjonerende
oppgavene.
Oppgaven omfatter å fremskaffe beslutningsgrunnlag
på nasjonalt nivå for politisk og militær
ledelse, ved hjelp av Etterretningstjenesten, Luftforsvarets maritime
overvåkningsfly og kontroll- og varslingstjeneste, Kystradarkjeden
og Kystvakten. Spesialstyrkene bidrar etter nærmere ordre.
Taktisk etterretning og overvåkning fra alle enheter aggregeres
og settes sammen til et løpende situasjonsbilde, som også benyttes
som nasjonalt beslutningsgrunnlag.
Kapasitet til maritim overvåkning og
innhenting vil bli noe redusert i 2008 fordi den pågående
oppgradering av P-3 Orion gir mindre tilgjengelighet på maritime
overvåkningsfly. Bl.a. for å sikre fortsatt overvåkning
av nordområdene på minst samme nivå i
2008 som i 2007, vil de maritime overvåkningsflyene ikke delta
i Operation Active Endeavour (OAE) i 2008. Kystvakten må i
tillegg tilpasse sin aktivitet og sitt seilingsmønster
til de nye fartøyene som settes i drift.
Forsvaret skal bidra til å sikre norsk
suverenitet og bevare nasjonal integritet og ha evne til å reagere
mot krenkelser over hele territoriet. Håndtering av større eller
vedvarende krenkelser faller under oppgaven episode- og krisehåndtering.
Virksomheten i 2008. For å håndheve
norsk suverenitet må Forsvaret ha evne til å forebygge
krenkelser, oppdage krenkelser tidlig og reagere på disse
på en troverdig måte. Dette krever tilstedeværelse
av Forsvarets strukturelementer til lands, til sjøs og
i luften. Det vil bli lagt vekt på å opprettholde
jagerflyberedskap, og å videreføre kontroll med
fremmede militære fartøy og fly, samt med ikke-militære
fartøyers anløp og ferdsel i norsk territorialfarvann.
Suverenitetshevdelse skal ha prioritet, med vekt på nordområdene.
Dette skal gi en høyere operativ aktivitet i nordområdene,
enn utenfor kysten av Sør-Norge. Suverenitetshevdelse på land
er også en liten, men prioritert oppgave, som primært løses
av Grensevakten.
Forsvaret skal ivareta myndighetsutøvelse
knyttet til beskyttelse av norske avgrensede suverene rettigheter og
håndhevelse av norsk lov på de områder
Forsvaret er tildelt slik myndighet. Forsvarets myndighetsutøvelse
er knyttet til oppsyns- og kontrollvirksomhet på vegne
av andre offentlige etater, og utøves i fredstid primært
av kyst- og grensevakt. Myndighetsutøvelse retter seg i
prinsippet mot private rettssubjekter og er basert på internrettslig
lovgrunnlag.
Virksomheten i 2008. Forsvaret utøver
i stor grad slik myndighet på vegne av, eller i nært
samråd med, andre offentlige etater. Utfordringen mot norsk
regime i havområdene er klart størst i Fiskevernsonen,
men også ressursforvaltningen i internasjonalt farvann
i våre nærområder er under press, bl.a.
ved ulovlig, uregistrert og urapportert (UUU)-fiske. Forsvarsdepartementet
legger i 2008 vekt på å opprettholde evne til
adekvat og forutsigbar reaksjon på overtredelser i norsk
jurisdiksjonsområde. Kystvakten vil være myndighetenes viktigste
kontroll- og håndhevelsesmyndighet i havområder
under norsk jurisdiksjon. Grensevaktens aktivitetsnivå vil
tilfredsstille bl.a. Schengen-kravene.
Forsvaret skal bidra til å håndtere
nasjonale sikkerhetspolitiske episoder og kriser (herunder terrorangrep),
som i sin helhet ledes av norske politiske myndigheter, og som ikke
er av et slikt omfang at Regjeringen vil søke å involvere
alliansen.
Virksomheten i 2008. For å forebygge
at kriser oppstår i vårt nærområde
vil Forsvarsdepartementet legge vekt på evne til tydelig
og forutsigbar handlemåte, for at hendelser ikke utvikler
seg til episoder eller kriser. Dersom en hendelse likevel skulle
utvikle seg til en episode eller en krise, legger Regjeringen vekt
på å ha egnede midler for krisehåndtering
til disposisjon på kort varsel, herunder et utvalg av militære
styrker.
Hæren opprettholder beredskap for krisehåndtering knyttet
til Brigade Nord. Det samme gjør Heimevernet, men grunnet
noe mindre trening av forsterknings- og oppfølgingsstyrken
enn ønskelig, vil utholdenheten svekkes. Heimevernets kvalitetsreform
vil således ikke nås fullt ut i 2008.
De første fregattene vil bli tilgjengelige
for begrensede operasjoner i 2008, etter en omfattende utrustnings-
og oppøvingsperiode, men vil mangle sjømålsmissil
og helikopter. Tilgjengelige Orion maritime overvåkningsfly
prioriteres til å løse oppgaver i nordområdene.
Kampfly vil opprettholde omtrent samme antall flytimer som i 2007.
Forsvaret skal, sammen med våre allierte,
kunne møte trusler, anslag og angrep på Norge
og øvrige NATO-nasjoner. Dette omfatter konvensjonelle angrep,
angrep med masseødeleggelsesvåpen, samt andre
typer angrep som skaper eller truer med å skape så omfattende
skade at det er aktuelt for NATO å iverksette kollektive
mottiltak.
Virksomheten i 2008. Forsvarets operative struktur har
sin opprinnelige begrunnelse i denne oppgaven. Enkelte strukturelementer,
som f.eks. Kystvakten og redningshelikoptre, er primært
opprettet for å løse andre oppgaver, men også disse
skal kunne bidra til oppgaven dersom Norge eller våre allierte
skulle bli angrepet. Forsvarets hovedaktivitet relatert til oppgaven
kollektivt forsvar består derfor i å etablere
vedtatt struktur med tilstrekkelig operativ evne. Disse kapasitetene
skal også kunne inngå i alliansen iht. de forpliktelser
Norge har påtatt seg. Grensevakt og vakt av Kongehuset
videreføres på 2007-nivå, likeledes luftmilitær beredskap
med kampfly (F-16).
Fra norsk side prioriteres deltagelse i NATOs
reaksjonsstyrke (NATO Response Force - NRF). NRF er et av alliansens
viktigste og mest fleksible verktøy for rask krisehåndtering,
både i og utenfor NATO-området. NRFs oppgaver
omfatter også mulig støtte ifm. humanitære
katastrofer, der NATO kan gi verdifulle bidrag. Norge melder inn
bidrag til alle NRF-kontingenter, og beredskap til NRF opprettholdes
i 2008 i samsvar med gjeldende styrkeinnmelding.
Bidrag til NATOs stående minerydderstyrke
prioriteres til annet halvår hvor styrken inngår
i NRF. Norge deltar også aktivt i utviklingen av NATOs
fellesprosjekt for luftbåren bakkeovervåkning,
Alliance Ground Surveillance (AGS). AGS er en høyt prioritert
kapasitet i NATO, og skal utvikles til en NATO-eiet og -operert
styrke.
Forsvaret skal kunne bidra med militære
kapasiteter også i krisehåndteringsoperasjoner
utenfor rammen av artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Dette gjelder
bl.a. alle typer fredsoperasjoner, fra preventiv stabilisering til fredsoppretting.
Krisehåndteringen skal i all hovedsak foregå sammen
med andre, primært i en FN- eller NATO-ramme. Regjeringen
tilstreber nasjonalt og internasjonalt en best mulig samordning
av politisk, militær, humanitær og utviklingsmessig
innsats.
Virksomheten i 2008. Regjeringen legger vekt
på å videreføre vår betydelige
deltakelse i pågående internasjonale fredsoperasjoner
med stor vekt på Afghanistan. Regjeringen vil, i tråd
med Soria Moria-erklæringen, aktivt støtte FNs
fredsoperasjoner i 2008, og særlig øke fokus på Afrika
og Sudan. Det planlegges med å videreføre norsk
deltagelse i FN-operasjonen UNMIS i Sør-Sudan i 2008. Øvrige
bidrag til FNs operasjoner videreføres på dagens
nivå. Det samme gjør bidraget til Multinational
Force of Observers (MFO) i Sinai.
NATO Response Force (NRF) og NATOs stående maritime
styrker kan også nyttes til krisehåndtering utenfor
rammen av Atlanterhavspaktens artikkel 5.
Norge deltar militært i EUs forsvarssamarbeid,
bl.a. ved å stille bidrag til Nordic Battle Group (NBG),
som er en militær reaksjonsstyrke under EUs konsept for innsatsstyrker
(EU Battle Group - EUBG). Det norske bidraget er i hovedsak bidrag
til sanitetsavdelinger, transportledelse og stabsoffiserer. Bidrag
til NBG settes på beredskap første halvår
2008 som forpliktet overfor Sverige.
Bidrag til KFOR i Kosovo og NATOs nærvær
i Sarajevo i Bosnia videreføres i 2008, mens bidrag til
EUs operasjon Althea i Bosnia termineres.
Bidraget til Operation Active Endeavour (OAE) planlegges
redusert. De siste årene har Norge bidratt med et maritimt
overvåkningsfly og en ubåt, hver i 3-4 måneder
i året. I 2008 planlegges det med bidrag av en ubåt
i en tilsvarende lang periode.
De oppgaver som her er nevnt er oppgaver som
innbefatter:
Forsvaret vil få redusert tilgjengelighet
på enkelte operative kapasiteter i oppgaveløsningen
i 2008. Dette skyldes flere forhold. Det pågår
omfattende vedlikehold/fornyelse av viktige våpensystemer
og plattformer i Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det vil
også være nødvendig å foreta
aktivitetsmessige justeringer pga. en vedvarende høy belastning
på deler av personellet.
Innenfor ressurser avsatt til øving
og trening vektlegges øving og trening av styrkebidrag
til internasjonale operasjoner, spesielt når det gjelder
mobilitet, interoperabilitet og styrkebeskyttelse, herunder trusler
som representeres ved improviserte eksplosiver. For Norge gjelder
dette spesielt våre bidrag til pågående
operasjoner, reaksjonsstyrker, bidrag til NATO Response Force (NRF),
bidrag til FN og Nordic Battle Group. I dette ligger også tilrettelegging
for eventuelt fremtidig samarbeid med partnernasjoner i NATO-ledede
operasjoner. Centre of Excellence - Cold Weather Operations (COE-CWO)
er etablert ved Fellesoperativt hovedkvarter og vil være
vesentlig i NATOs transformasjon innenfor fagfeltet operasjoner
i kaldt vær.
Stortinget besluttet gjennom behandlingen av
Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og
Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), en
betydelig omorganisering og nedbemanning av Forsvarets øverste
ledelse. Forsvarssjefen og de strategiske funksjoner i Forsvarets
overkommando ble integrert i Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando
nedlagt og Forsvarsstaben opprettet som en gjennomføringsstab
for forsvarssjefen, der også generalinspektørene
inngår. Det er også gjennomført en omfattende
omorganisering av Forsvarets operative ledelse, som nå består
av Fellesoperativt hovedkvarter utenfor Stavanger, med Landsdelskommando Nord
i Bodø underlagt. I inneværende langtidsplan,
jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004),
ble det lagt til grunn en ytterligere videreutvikling og effektivisering
av den nasjonale strategiske (Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben)
og den operative ledelsen.
Erfaringene med dagens ledelsesmodell er i stor
grad positive, og den har lagt til rette for en bedre styring av forsvarssektoren.
Samtidig er det fortsatt et potensial for forbedringer, herunder
ytterligere klargjøring og forenkling av styrings- og ansvarslinjer
mellom Forsvarsdepartementet og ledelsesnivåene i Forsvaret. Videre
er innsparingsmålene knyttet til ledelsesstrukturen ikke
fullt ut innfridd. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet derfor Regjeringen
at det skulle igangsettes en helhetlig gjennomgang av den øverste
ledelsen av Forsvaret. Hovedsiktemålet er å oppnå en
ytterligere forbedret politisk-strategisk styring, samt bidra til å realisere
resterende deler av de innsparingsmål som tidligere er
lagt til grunn. Et ytterligere mål for arbeidet er, i tråd
med Soria Moria-erklæringens målsetting om å motvirke
sentralisering og oppnå en bedre geografisk fordeling av
statlig virksomhet, å se på muligheter for å desentralisere
funksjoner som i dag utøves fra Oslo, samt å bidra
til å styrke Regjeringens nordområdepolitikk.
Dette arbeidet pågår fortsatt.
Det fokuseres på å videreutvikle den eksisterende
ledelsesmodellen for å legge ytterligere til rette for
en bedre strategisk styring og kontroll av sektoren, klarere styringslinjer
og ansvarsforhold og tydeligere rolle- og funksjonsinndeling mellom
nivåene, både i den strategiske og operative ledelsen.
Det vil bli lagt vekt på å gi
forsvarssjefen forbedret støtte i etatssjefsrollen, samtidig
som generalinspektørenes gjennomførings- og resultatansvar
blir tydeliggjort. I denne sammenheng vil det bli vurdert ulike modeller
for den videre utvikling av ledelsesstrukturen.
Ledelse av operasjoner generelt, herunder også utenlandsoperasjoner,
krav til hurtig reaksjon i krisesituasjoner, samt den politiske
oppmerksomhet rundt dette, forsterker behovet for ytterligere videreutvikling
og effektivisering av den operative ledelsen. Det ses særlig
på hvordan operasjoner, både nasjonale og internasjonale,
kan planlegges og styres på en bedre måte.
Regjeringen tar sikte på å legge
frem helheten av tiltak og endringer for å videreutvikle
den øverste ledelsen i den kommende langtidsproposisjonen
senvinteren 2008.
I kapittel 3.7.4 til St.prp. nr. 1 (2007-2008)
redegjør Regjeringen for personellpolitikken i Forsvaret,
hvor det blant annet vises til at innkalling av vernepliktige mannskaper
til førstegangstjeneste i 2008 videreføres på omtrent
samme nivå som 2007. Ved god seleksjon og godt mottak av
personellet ved avdelingene vil frafallet reduseres, og antallet
som gjennomfører tjenesten, antas å øke
noe sammenlignet med foregående år. Innkalling
til frivillig sesjon for kvinner har fått en god start.
Det forventes at antall jenter som stiller til sesjon i 2008, vil
bli minst like høyt som i 2007. Dimisjonsgodtgjørelsen økes
til 25 000 kroner med virkning fra 1. januar 2008.
Videre fastslåes det at Forsvaret skal
sørge for at veteraner fra internasjonale operasjoner får
den oppfølgingen de trenger, enten det gjelder erstatningssaker, generell
rådgivning eller støtte til å løse
praktiske problemer. Dette er bakgrunnen for at det er satt i gang
en rekke ulike tiltak for å styrke oppfølgingen.
Det foreslås bl.a. å lovfeste rett til oppfølging
fra Forsvaret etter endt tjeneste, økt satsing på forskning
og ytterligere kompetanseheving av sivilt helsevesen. Det konstateres
videre at eksisterende regler for beregning av pensjon og erstatningsreglene
ved yrkesskade, ikke alltid er egnet til å fange opp skader
og sykdommer de tjenestegjørende risikerer å bli
utsatt for. På denne bakgrunn foreslås det bl.a.
innført et lovfestet objektivt erstatningsansvar i relasjon
til personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner.
Forsvarsdepartementet vil prioritere en rask oppfølging
av forslagene.
Forsvarets sanitet har, gjennom Nasjonal militærmedisinsk
poliklinikk (NMP), et ansvar for å følge opp helsespørsmål
for veteraner. Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet
har kommet frem til en omforent modell for oppfølging av
veteraner. I løpet av 2008 skal nødvendige ressurser
etableres i Forsvarets sanitet slik at Forsvaret skal kunne ta sin
del av oppfølgingsansvaret. Dette omfatter bl.a. at veteranene
skal kunne motta psykiatrisk og psykosomatisk oppfølging
i ett år etter avsluttet tjeneste. NMP og Forsvarets regionale
stressmestringsteam skal stå for dette. Når Forsvarets
ansvar for veteranene avsluttes etter ett år, vil det sivile
helsevesenet overta behandlingsansvaret.
Forsvarsdepartementet vil vurdere behovet for
et eget veteransenter som kan brukes til rekreasjon og samlinger
for veteraner.
I kapittel 3 til St.prp. nr. 1 (2007-2008) gir
Regjeringen en mer detaljert og utfyllende redegjørelse
for sine hovedmål, virkemidler og prioriteringer i forsvarspolitikken.
Det påpekes at Forsvarsdepartementet benytter strategisk
målstyring for styre og følge opp utviklingen i
de overordnede mål slik de ble fastlagt gjennom Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003-2004). Hensikten er å avdekke eventuelle avvik ift.
langtidsplanens mål for operativ struktur, slik at korrektive
tiltak eventuelt kan iverksettes.
En oversikt over de enkelte strukturelementer
i Forsvaret er gitt i de påfølgende tabeller,
og en nærmere beskrivelse av de enkelte elementer er gitt
i kapittel 3.7.1 til St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Operative felleselementer
Strukturelementer | Måltall | Tiltak 2008 |
Fellesoperativt hovedkvarter | 1 | Videreføres |
Landsdelskommando Nord | 1 | Videreføres |
Territoriell kommandostruktur | 13 | Videreføres, del
av HVs territorielle kommandostruktur (HV-distrikter) |
Forsvarets spesialstyrker
(Hærens jegerkommando, Marinejegerkommandoen og 720-skv) | 1 | Videreføres |
Etterretningstjenesten | 1 | Videreføres |
Felles ISTAR-enhet (Modulbasert
ISTAR-enhet, Kystjegerkommando og UAV-enhet) | 1 | Etablering av kapasitet
med elementer fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. |
Luftbåren bakkeovervåking
(Alliance Ground Surveillance) | 1 | Deltar aktivt i utviklingen
av NATOs fellesprosjekt |
Strategisk sjøtransport | 1 | Flernasjonal løsning
videreføres |
Strategisk lufttransport | 1 | Flernasjonal løsning
videreutvikles |
Deployerbar logistikkstøtte
(FLO Logbaser) | 3 | Tilpasses planlagte styrkebidrag
i 2008 |
Transportenhet | 1 | Kun en tropp settes opp
og trenes i 2008 |
Kapasitet for militære
informasjonsoperasjoner
og informasjonsbeskyttelse | 1 | Videreutvikles |
ARBC-vernkompani | 1 | Videreføres (inngår
i Brig N) |
Felles KKIS-enhet | 1 | Videreutvikles |
Fleksible sanitetsmoduler | 1 | Kapasiteten tilpasses operative
behov i 2008. |
Kjemisk analyselaboratorium | 1 | Stasjonær verifikasjonsenhet
videreføres ved FFI. |
Sivil-militær
koordineringsenhet (CIMIC-kompani) | 1 | Videreføres |
PSYOPS-enhet | 1 | Videreføres |
Eksplosiv ryddeenhet (EOD-kompani) | 1 | Videreføres |
Vertslandsstøttebataljoner | 2 | Videreføres |
Sivilrekvirerte fartøy | 3 | Antall vurderes |
Landstyrker
Strukturelementer | Måltall | Tiltak 2008 |
Mekanisert infanteribrigadekommando
(Brigade Nord Brig N) | 1 | Videreføres |
Mekanisert infanteribataljon | 2 | Videreføres, Telemark
bataljon (TMbn) og Bn 2 inngår i Brig N. TMbn utgjør
hovedelementet i Hærens HRF-styrke |
Panserbataljon | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
Sambandsbataljon | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
Sanitetskompani | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
MP-kompani | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
Artilleribataljon | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
CSS-bataljon | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
Ingeniørbataljon | 1 | Videreføres, inngår
i Brig N |
Mobil taktisk landkommando
(MTLK) | 1 | Videreføres |
Modulbasert ISTAR-enhet | 1 | Viderutvikles, inngår
i Brig N |
Maskin- og konstruksjonskompani | 1 | Videreføres, inngår
i ingeniørbataljonen |
Bro- og oversettingskompani | 1 | Videreføres, inngår
i ingeniørbataljonen |
Grensevakt | 1 | Videreføres |
HM Kongens Garde | 1 | Videreføres |
Forsvarets spesialkommando/
Hærens jegerkommando | 1 | Videreføres (inngår
i Forsvarets spesialstyrker) |
Innsatsstyrker (HV) | 5 000 | Videreutvikles |
Forsterknings- og oppfølgingsstyrker
(HV) | 45 000 | Videreutvikles |
Sjøstyrker
Strukturelementer | Måltall | Tiltak 2008 |
Fregatter Fridtjof Nansen-klasse
med NH-90
maritime helikoptere | 5 | Fartøy nr. 3 leveres.
Leveranse av maritime helikoptre er forsinket |
MTB Hauk-klasse | 0 | 2 fartøyer i strukturen
første halvår 2008. Utrangering av alle
Hauk-klasser i løpet av andre halvår 2008 |
MTB Skjold-klasse | 6 | 3 fartøyer leveres
i 2008 |
Ubåter Ula-klasse | 6 | Videreføres |
Mineryddere | 6 | Videreføres |
Logistikk-, kommando- og
støttefartøy | | Nytt logistikkfartøy
under utredning, KNM Tyr og KNM Valkyrien videreføres.
For øvrig en sammensatt struktur bestående av
flere mindre kapasiteter |
Kystjegerkommando | 1 | Videreføres |
Minedykkerkommando | 1 | Videreføres |
Marinejegerkommando | 1 | Videreføres (inngår
i Forsvarets spesialstyrker) |
Taktisk maritim kommando | 1 | Videreutvikles |
Kystvakt Svalbard-klasse | 1 | Videreføres |
Kystvakt Nordkapp-klasse | 3 | Videreføres |
Ytre kystvakt | 7 | Videreføres |
Indre kystvakt | 5 | Nye fartøyer av
Nornen-klassen anskaffes |
Sjøheimevernsenheter | 4 | 2 SHV-grupper etabl. i
2008. 2 stk. Nornen-
klasse fartøyer |
Luftstyrker
Strukturelementer | Måltall | Tiltak 2008 |
F-16 kampfly | 48+9 | Gjennomgår planlagt
oppgradering. |
C-130 transportfly | 4 - 6 | Transportkapasitet videreføres
med redusert kapasitet inntil permanent kapasitet er anskaffet |
DA-20 Jet Falcon EK-fly | 2+1 | Videreføres |
Sea King redningshelikoptre | 12 | Videreføres |
UAV-kapasitet | - | Forberedes for etablering |
Varsling og taktisk kontroll | 2 | CRC Mågerø og
CRC Sørreisa videreføres |
Luftvern (NASAMS) | 2 | Ett deployerbart batteri
og ett mobiliserbart batteri |
Basesett (logistikkstøtte
og styrkebeskyttelse) | 2 | Videreføres |
P-3 C/N Orion | 4+2 | Videreføres, vingeskift
og oppgradering i prosess |
NH-90 maritime helikoptre | 6 | Anskaffelse av NH-90 forsinket.
Mottak og innfasing av nye helikoptre forberedes |
Lynx maritime helikoptre | 4 | Inntil 4 Lynx videreføres
også etter 2008, inntil NH-90 er faset inn |
Bell-412 Transporthelikoptre | 12 | Videreføres |
Bell-412 Støtte
spesialstyrke | 6 | Videreutvikles og oppgraderes |
Luftheimevernsenhet | 1 | Videreføres |
Luft-til-luft-tanking | | Leies inn ved behov |
Regjeringens budsjettforslag legger opp til
et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31 540
mill. kroner og en inntektsramme på 798 mill. kroner. Utgiftsrammen
reduseres reelt med 173 mill. kroner (0,6 pst.) sammenlignet med
saldert budsjett for 2007. Budsjettet er fordelt med 7 693
mill. kroner til materiellinvesteringer, 1 780 mill. kroner
til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og
totalt 22 067 mill. kroner til drift av forsvarssektoren.
I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter
innarbeidet i utgiftsrammen.
En detaljert rapport fra virksomheten i året
2006 er gitt i St.prp. nr. 1 (2007-2008), kapittel 4.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet
Bendiks H. Arnesen, Torbjørn Jagland og Signe Øye,
fra Fremskrittspartiet Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Per
Ove Width, fra Høyre lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bjørn Jacobsen, viser til at Norge står
overfor en rekke regionale og globale utfordringer og at i et globalisert
verdenssamfunn er sikkerhetspolitikk mindre knyttet til geografi
og avstander enn noen gang tidligere.
Komiteen viser også til
at de største regionale utfordringer er knyttet til de
store havområdene i nord, men er enig med Regjeringen i
at utfordringene i all hovedsak er av ikke-militær natur. Komiteen understreker
likevel at Forsvaret er et meget viktig redskap for å sikre
en fortsatt stabil utvikling i nord.
Komiteen er enig i at FNs rolle
som overordnet global aktør må styrkes og understreker
NATOs fundamentale rolle som garantist for kollektiv sikkerhet og som
det sentrale forum for transatlantisk dialog og samarbeid.
Komiteen mener videre at Norge
må demonstrere vilje og evne til å ta ansvar for
egen sikkerhet og raskt kunne møte eventuelle akutte sikkerhetsutfordringer, både
nasjonalt og gjennom deltagelse i internasjonale operasjoner. Komiteen noterer
at Norge har en rekke utfordringer i nordområdene og støtter
at Forsvarets tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene
opprettholdes på et høyt nivå.
Komiteen viser til at Norge deltar
i flere internasjonale operasjoner og dermed bidrar til å oppfylle
de forpliktelsene vi har påtatt oss som medlemmer i FN
og i NATO. Komiteen vil fremheve den helt sentrale rolle
NATO spiller for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og vil vektlegge
betydningen av at Norge, sammen med allierte land, tilstreber å opprettholde
alliansens relevans i møte med nye utfordringer.
Deltagelsen i ISAF i Afghanistan er den viktigste operasjonen,
og komiteen vil fastholde at Norge har et langsiktig
perspektiv på sin deltagelse. Komiteen viser
til at det norske bidraget er betydelig i forhold til størrelsen
på vårt forsvar.
Komiteen viser til at 2008 er
siste året i denne langtidsplanperioden. Forsvaret har
vært gjennom en periode med betydelige omstillinger, og komiteen erkjenner
at belastningen på Forsvarets organisasjon har vært
stor. Hovedinntrykket er imidlertid at omstillingen har vært
både nødvendig og vellykket og at Forsvaret har
bedret evnen til å gjennomføre de pålagte oppgaver.
Komiteen peker imidlertid på at
omstillingene ikke er sluttført og at en i neste langtidsplanperiode
må sørge for fullt samsvar mellom oppgaver, struktur
og ressurser. Komiteen har merket seg at enkelte
deler av omstillingen er noe forsinket og at dette øker
Forsvarets langsiktige utfordringer.
Komiteen vil vise til at så vel
Forsvarssjefens studie - FS07 - og innstillingen fra Forsvarspolitisk
utvalg peker på at en fortsatt budsjettutvikling for Forsvaret fra
1990 og frem til i dag, vil bety en gradvis nedbygging og avvikling
av Forsvaret som følge av synkende kjøpekraft.
Komiteen vil av den grunn understreke
behovet for at det etableres en langsiktig balanse mellom Forsvarets
oppgaver, struktur og økonomi.
Komiteen viser til det pågående
arbeidet med en ny langtidsmelding for Forsvaret for perioden 2009-2012
og vil komme tilbake til en rekke av de mer langsiktige spørsmål,
som det ellers ville være naturlig å behandle
i forbindelse med budsjettet, i den sammenheng.
En viktig del av en langtidsplan
er det bevilgningsnivået en er blitt enige om. Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser
til at forslaget for 2008 ligger 3,2 pst. under det planlagte årlige
gjennomsnitt for perioden. For perioden som helhet innebærer
det 98 pst. av det som ble lagt til grunn i gjeldende langtidsplan.
Dette innebærer beløp i milliardklassen
og disse medlemmer har merket seg at investeringene
i nytt materiell er blitt ca. 4 mrd. kroner mindre enn forutsatt.
Disse medlemmer har også merket
seg at øvelser og trening i 2008 ikke ligger på det
nivå disse medlemmer mener er ønskelig.
Disse medlemmer vil derfor peke
på at bevilgningen for 2008 ikke kan danne grunnlag for
den økonomiske ramme for neste langtidsplanperiode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at den finansielle
forutsetningen for 2005-2008 bygger på et stabilt videreført
bevilgningsnivå på 29,5 mrd. 2004-kroner (31,8
mrd. 2007-kroner). Utviklingen i perioden viser en samlet bevilgningsmessig
oppfylling på ca. 98 pst. I tillegg forventes det at ca.
6,3 mrd. kroner av totalt 7,6 mrd. kroner vil være frigjort
fra logistikk- og støttevirksomheten, og at dette er midler
som har kommet operativ virksomhet og materiellinvesteringer til gode.
Når det gjelder investeringer vil disse medlemmer vise
til at det i perioden 2005-2008 forventes å være
investert 29 mrd. 2007-kroner til materiellinvesteringer (av totalt
planlagt 35 mrd. 2007-kroner), og ca. 6,4 mrd. 2007-kroner til EBA
(av totalt planlagt 4,7 mrd. 2007-kroner).
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 (2007-2008) og Regjeringens forslag og prioriteringer som
er omtalt i denne. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
gjennom dette budsjettet viderefører den planlagte omstillingen
av Forsvaret, samtidig som Regjeringen fortsetter å følge
opp Soria Moria-erklæringens ambisjoner for nordområdene
og våre forpliktelser overfor FN og NATO. Samtidig erkjenner disse medlemmer at
Forsvaret står overfor store utfordringer blant annet på driftssiden,
og at det derfor er helt nødvendig å fortsette
arbeidet med moderniseringen, blant annet gjennom den nye langtidsplanen
som kommer neste år.
Disse medlemmer vil fremheve
at Forsvaret i større grad skal innrettes mot å håndheve
suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder,
og at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et
høyt nivå nord. Samtidig skal det legges til rette
for økt deltakelse i internasjonale operasjoner som er
forankret i et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent
folkerettslig grunnlag. Disse medlemmer er tilfreds
med at Norges betydelige militære bidrag i Afghanistan
vil fortsette i 2008, og at Norge i samarbeid med Sverige har tilbudt
en ingeniøravdeling til FN-/AU-operasjonen i Darfur-provinsen
i Sudan. Videre er disse medlemmer tilfreds med at
Regjeringen legger opp til å komme tilbake til med tilleggsbevilgninger
til ikke-påregnelige internasjonale operasjoner, blant annet
i forbindelse med en eventuell iverksetting av bidraget til Sudan.
Disse medlemmer vil fremheve
at Regjeringen prioriterer fortsatt moderniseringen av Forsvaret
og den operative virksomheten. Disse medlemmer merker
seg at effektiviseringer og redusert behov for avgangsstimulerende
personelltiltak gir rom for en samlet netto driftsinnsparing på 0,6
prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2007, og at driftsbudsjettet
foreslås til totalt 22 067 mill. kroner i 2008.
Av prioriteringer for 2008, vil disse medlemmer vise til
at Hærens budsjett prioriteres og foreslås gitt
en betydelig reell styrking sammenlignet med 2007. Videre at støttefunksjoner
som bl.a. Forsvarets sanitet, også gis en betydelig reell
styrking. Forøvrig viser disse medlemmer til
at Regjeringens forslag til budsjetter for de øvrige forsvarsgrenene,
inkludert Kystvakten og Heimevernet, også vil få reelle
styrkinger gjennom effektiviseringer i Forsvarsbygg og Forsvarets
logistikkorganisasjon.
Videre vil disse medlemmer fremheve
at Regjeringens forslag til samlet investeringsbevilgning er på 9 473
mill. kroner, og at dette eksklusiv NATO-investeringer, vil styrke
investeringsbudsjettet totalt sett med 1,7 pst. sammenlignet med
2007. Disse medlemmer merker seg at investeringsaktiviteten
i 2008 rettes inn mot større pågående
prosjekter som nye fregatter, nye missiltorpedobåter, nye
sjømålsmissiler, nye transportfly, nye maritime
helikoptre, nye pansrede kjøretøyer, og oppdatering
av P-3 Orion maritime overvåkningsfly og F-16, med mer.
Samtidig er disse medlemmer fornøyd med
at det gis rom for igangsetting av flere nye og viktige prosjekter
blant annet for å fortsette den utstyrsmessige fornyelsen
av Hæren og Heimevernet, samt Forsvarets informasjonsinfrastruktur. Disse
medlemmer merker seg også at det gjennomføres
betydelige bygningsmessige tiltak, blant annet militært
treningsanlegg på Haakonsvern, flerbrukshall på Skjold
og undervisnings- og ledelsesbygg på Setermoen.
Disse medlemmer vil også vise
til at antall mannskaper til førstegangstjenesten videreføres
på 2007-nivå, og antall jenter som stiller til
sesjon i 2008 forutsettes å bli minst like høyt
som i 2007, noe som innbærere at kvinneandelen i førstegangstjenesten
kan øke.
Disse medlemmer er forøvrig
fornøyd med at dimisjonsgodtgjørelsen i 2008 er
foreslått økt til 25 000 kroner fra og
med 1. januar 2008 for mannskaper som har gjennomført
12 måneders førstegangstjeneste, og vil fremheve
at siden 2005 er denne godtgjørelsen dermed økt
med 67 pst., fra 15 000 til 25 000 kroner.
Avslutningsvis vil disse medlemmer fremheve at
Forsvarets musikk er en viktig tradisjons- og kulturbærer
i Forsvaret, og er fornøyd med at Forsvarets musikk får
en ytterligere økning i bevilgning på 2 mill. kroner
i forhold til Revidert nasjonalbudsjettet for 2007.
Disse medlemmer er tilfreds med
Regjeringens budsjettforslag på 31,5 mrd. kroner for 2008
og støtter derfor Regjeringens forslag og prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse
medlemmer er videre opptatt av at Forsvaret må være
av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Disse
medlemmer mener dette best kan sikres ved å beholde
et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord,
med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene
i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle
forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har
ansvar for, i tillegg til de rike fiskeforekomstene i norske farvann. Disse medlemmer ser
at Norges uavklarte grense- og ansvarsforholdene i disse områdene øker
risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig
at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil
kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende
krise. Disse medlemmer minner om at helt siden Norge
tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet
til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO
gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde
dette, økte også våre forpliktelser på dette
området tilsvarende. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av denne type engasjement innenfor et nivå som
er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og
materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale
forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre
en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I
denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre
og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at
de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres
slik at båndene styrkes.
Disse medlemmer mener at de viktigste
elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk
militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig
er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet
i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. NATO er hjørnestenen
i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse
medlemmer vil likevel peke på betydningen av at
Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid
som utvikles i EU. Spesielt er det viktig at Norge deltar
i europeiske materiellprosjekter der det er mulig og hensiktsmessig. Disse
medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst
mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring
i befolkningen, dette kan best sikres gjennom et vernepliktsforsvar. Disse medlemmer mener
at det er viktig å stimulere til at flest mulig gjennomfører
førstegangstjeneste, og at førstegangstjenesten
er meningsfull. Profesjonalitet er noe som i større grad
aktualiseres gjennom Forsvarets nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres
til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste
og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av
at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile,
må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den
største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne
gruppen må i større grad ivaretas. Disse
medlemmer vil understreke at Forsvaret i tiden som kommer
har behov for et militært nærvær i de
ulike deler av landet. Dette er også viktig med tanke på så vel
strategiske verdier som sikring av forankring overfor befolkningen
i de ulike landsdeler. Dette vil bidra til å sikre en videreføring
av folkeforsvaret. Disse medlemmer er svært
oppgitt over den manglende vilje i Stortinget til å bevilge
nok midler til Forsvaret. Disse medlemmer synes det
er beklagelig at Forsvaret i år etter år blir
pålagt oppgaver det fra Stortingets side ikke er vilje
til å finansiere. Disse medlemmer ser også de
enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt
anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse
medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell
ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse
vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), jf.
St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at en nødvendig forutsetning for gjennomføringen
av en langtidsplan er at de årlige bevilgningene blir som
forutsatt. Dette medlem erkjenner at denne forutsetning
ikke er blitt oppfylt og vil peke på at avviket øker for
hvert år. Denne utviklingen må stoppes. Dette medlem viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo
en ramme som stoppet nedgangen, og at Høyre i sitt alternative
budsjett for 2008 gjør det samme ved å foreslå en økning
på 550 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
nå er en betydelig forskjell i de forutsatte og faktiske
bevilgninger til investeringer og viser til at Høyre i
sitt alternative budsjett har fordelt denne økningen med
2/3 på investeringer og 1/3 på bygg
og anlegg.
Dette medlem viser til at også andre
formål har et bevilgningsnivå som ligger under
det forutsatte og har særlig merket seg at omfanget av øvelser
for Heimevernets mannskaper ikke er tilfredsstillende. Omstillingene
i Heimevernet er vellykkede og dette medlem mener
jevnlige øvelser bygger opp under dette positive resultatet. Dette
medlem vil derfor fordele økningen noe annerledes
enn indikert i finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2007-2008),
jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008), ved at kap. 1734 tilføres
50 mill. kroner og kap. l710 tilføres 133 mill. kroner.