Tabell 8.1 Oversikt over Statens pensjonsfond - Utland
Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
Utgifter i hele kroner |
Statens pensjonsfond - Utland |
2800 |
|
Statens pensjonsfond - Utland |
301 773 000 000 |
|
50 |
Overføring til fondet |
301 773 000 000 |
|
|
Sum utgifter |
301 773 000 000 |
Inntekter i hele kroner |
Statens pensjonsfond - Utland |
5800 |
|
Statens pensjonsfond - Utland |
36 418 000 000 |
|
50 |
Overføring fra fondet |
36 418 000 000 |
|
|
|
|
|
|
Sum inntekter |
36 418 000 000 |
|
|
Netto |
265 355 000 000 |
Tabell 8.2. Tabellen viser
de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som
motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond
- Utland post 50 Overføring til fondet.
| | | (i
1 000 kr) |
| Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
(2007-2008) |
| 5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 128 200 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 180 000 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 300 000 |
+ | 5509 | Avgift på utslipp
av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 800 000 |
+ | 5685 | Aksjer i Statoil ASA | 15 773 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 26 300 000 |
= | 2800 | Statens
pensjonsfond - Utland | 301 773 000 |
Komiteen viser til de respektive
fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007-2008). Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om å bevilge 301 773,0 mill.
kroner under kap. 2800 post 50 for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond
- Utland og Statens pensjonsfond - Norge. Oppbyggingen av kapital
i Statens pensjonsfond - Utland er for en vesentlig del omgjøring
av olje- og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer
i utlandet. Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger
i oljeprisen. Midlene i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig
overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget.
Overføringen dekker det "oljekorrigerte budsjettunderskuddet".
Avsetningen av fondsmidler inngår i en helhetlig budsjettprosess
og synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Fondsoppbyggingen
gjenspeiler dermed faktiske overskudd på statsbudsjettet.
Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer
at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid
skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen
av Statens pensjonsfond (+/- 4 pst.).
Opprettelsen av Statens pensjonsfond var i realiteten kun
en navnereform, og kapitalen som er bundet opp i fondet er ikke øremerket
dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er
prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid
at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets
midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse
medlemmer støtter derfor ikke dagens struktur eller
uavklarte formål i Statens pensjonsfond.
Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil
i henhold til Regjeringens anslag være på 2 594
mrd. kroner ved utgangen av 2008, hvorav 127 mrd. kroner utgjør Statens
pensjonsfond - Norge. Økningen fra 2007 er beregnet å være
på 380 mrd. kroner. Regjeringens egne beregninger viser
at Statens pensjonsfond vil kunne vokse til 3 000 mrd.
kroner innen utgangen av 2009, og at fondet i 2030 vil kunne passere
10 000 mrd. kroner. Per innbygger vil dette da utgjøre
ca. 2 mill. kroner.
Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember
2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens petroleumsfond
og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene
benyttet for en slik etablering er at Statens pensjonsfond skal understøtte
statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter
og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens
petroleumsinntekter.
Disse medlemmer deler Regjeringens
betraktninger om at kapitalen i statens pensjonsfond kun kan benyttes
en gang, mens realavkastningen kan brukes hvert år uten
at formuesverdien reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot
ikke at en slik bruk av petroleumsinntektene nødvendigvis
er den mest samfunnsøkonomiske. Fremskrittspartiet har
derfor ved flere anledninger understreket at investeringer i realkapital
i form av nasjonal infrastruktur i svært mange tilfeller
vil gi en langt høyere avkastning på sikt enn
passivt eierskap i utenlandske bedrifter. Investeringer i eksempelvis
samferdselsprosjekter og forskning og teknologiutvikling innenfor
petroleumsnæringen vil kunne danne grunnlag for økt økonomisk
vekst, og samtidig sikre oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier
den dagen olje- og gassforekomstene er ferdig utnyttet.
Stortinget vedtok i juni i år at Statens
pensjonsfond - Utland kan øke andelen av aksjer i fondet
fra 40 pst. til 60 pst., og at investeringen i obligasjoner kan
reduseres tilsvarende. Fremskrittspartiet gikk imot denne endringen.
Disse medlemmer fremhevet i den
forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at
den historiske fremstillingen av aksjemarkedet gir et lite korrekt
bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen
hevder å investere i et 100-års perspektiv endrer
ikke dette bildet. Fremskrittspartiet understreket at de historiske
analyser om børsmarkedenes robusthet, som Regjeringen viser
til, naturlig nok er trukket ut i fra de av verdens børser
som faktisk har overlevd i 100 år. Da gjenstår
det svært få børser, og tendensen er å bruke
verdens finanskapital, New York, som eksempel. Disse medlemmer understreker
at dersom man gjør en bredere analyse av ekstreme hendelser
og effekten av disse i andre land, så vil konklusjonen
bli svært annerledes. En majoritet av verdens land har
i løpet av siste 100-års periode opplevd politiske,
sosiale og økonomiske omveltninger som ville ha gjort at
samtlige aksjeinvesteringer ville ha gått tapt.
Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende globale
investeringsportefølje anser disse medlemmer at
fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne
selge seg ut av markeder som står i fare for å bli rammet
av indre eller ytre omveltninger. I de tilfeller hvor det "blir
trangt i døra" for å komme seg ut av spesifikke
selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske styringsstruktur
hindre raske og nødvendige beslutninger. Disse medlemmer mener
også at Regjeringens risikoanalyse i for stor grad vektlegger
de historiske erfaringene som dramatiske hendelser har hatt på utviklingen
på verdens børser, og mener Regjeringen undervurderer
de potensielle konsekvensene av fremtidige dramatiske hendelser.
Spredning av masseødeleggelsesvåpen til land som
styres av religiøse ekstremister gjør at fremtidige
historiske hendelser kan ha langt større konsekvenser på verdens
finansmarkeder enn hva historisk erfaring gir grunnlag for.
Disse medlemmer stiller seg også tvilende
til hvorvidt økt avkastning, for derigjennom å kunne bevilge
mer til velferd og samtidig forholde seg til Handlingsregelen, er
Regjeringens eneste motiv til å øke aksjeandelen
i Statens pensjonsfond - Utland. Ikke minst fortoner dette argumentet
seg meningsløst i og med at Regjeringen allerede i fjorårets
reviderte budsjett valgte å bruke mindre penger enn det
Handlingsregelen tilsier.
Disse medlemmer ønsker
imidlertid å følge rådet fra Norges Bank
og åpne for at Statens pensjonsfond - Utland bruker 10
pst. av kapitalen til direkte eierskap i eiendom. Investeringer
i eiendom vil bidra til spredning av risiko, og gjøre fondet
mer robust for fremtidige svingninger i finansmarkedene. Dette gikk Regjeringen
imot. Disse medlemmer registrerer imidlertid til
vår tilfredshet at Regjeringen gjennom årets statsbudsjett
nå har endret oppfatning, og at Regjeringen varsler at
den nå vil se på de operative behovene ved slike
investeringer.
I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond
- Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse
medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte
fellesskapets verdier på. Disse medlemmer fremmet
derfor i juni i år forslag om at Regjeringen utreder mulighetene
for å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med
bakgrunn i investeringene som foretas gjennom Statens pensjonsfond
- Utland.
Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag
er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte
vår nye ressurs til også å bygge opp
et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse medlemmer påpekte
at dette kan gjøres ved at det stilles krav til utenlandske
forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet i Norge eller
at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig som selskapene
forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom
en slik strategi iverksettes vil Norge kunne utvikles til å bli
Nordens finanskapital. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil være
at også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere
seg i Norge.
Frihandel og markedsøkonomi har gjennom
tidene hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom.
Rigid politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Disse
medlemmer har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring
for hvordan Regjeringen forsøker å temme markedskreftene
gjennom til stadighet å øke omfanget av Statens
pensjonsfonds etiske retningslinjer. Rigid og selektiv praktisering
av etiske retningslinjer vil ikke være til hjelp for verdens
fattige, men tvert imot bidra til mindre vekst og velstand i de
landene som berøres.
Regjeringens politikk er i realiteten en form
for "etikk-imperialisme", hvor blant annet bedrifter i land som
må ta sine beslutninger i lys av sitt globale ansvar blir
pålagt å følge Norges subjektive og selektive
syn på etikk. Videre er det betenkelig at bedrifter i land
som er på et langt lavere utviklingsnivå enn Norge
ikke får nyte godt av våre investeringer fordi
de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges regjering setter.
Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget
andre lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde
derfor heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene
som har til oppgave å overvåke internasjonal handel.
Tabell 8.3. Fastsetting
av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond
post 50 Overføring fra fondet.
| | (i 1 000 kr) |
| Kap. 2800 Statens pensjonsfond
- Utland | 301 773 000 |
+ | Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner og overføring
til Statens pensjonsfond - Utland, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008)
og Budsjett-innst. S. I (2007-2008) | -265 355 000 |
= | Kap. 5800 Statens pensjonsfond
- Utland | 36 418 000 |
Komiteen viser til bevilgningsforslaget
for kap. 2800 post 50 under pkt. 8.1.2 og viser videre til at Stortinget
27. november 2007 fattet rammevedtak for 23 rammeområder,
jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). For at statsbudsjettet kan
gjøres opp i balanse, foreslås det at kap. 5800
post 50 bevilges med 36 418,0 mill. kroner, jf. tabell
8.3. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens
forslag.
Komiteen viser til forslag under
pkt. C. Statens pensjonsfond - Utland i kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under pkt. 8.1.2.