5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok og St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-99-poster

5.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2008 foreslås bevilget kr 360 000.

Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag II under pkt. C Vedtak utenfor rammesystemet i kap. 11 Komiteens tilråding.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Utenriksdepartementet

For 2008 foreslås bevilget 341,25 mill. kroner under post 95.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)

Post 95 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner frå 1. januar 2008, slik at samla kapital blir 66 mrd. kroner. Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Dette er et dårlig signal overfor næringslivet og vil ha konsekvenser for fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale konserner vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.

Disse medlemmer vil derfor øke denne posten med ytterligere 34 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Gitt en rentesats på 5 pst. vil en økning på 34 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forsk­ningsformål på om lag 1,7 mrd. kroner i 2009, ut over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån til staten med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet for forskning og nyskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at den foreslåtte økningen i forsk­ningsfondet fra Regjeringen ikke på noen måte kan karakteriseres som offensiv. Det er et faktum at en betydelig andel av "veksten" for forskningsområdet knyttes til økt kontingent til EUs rammeprogram - som i overveiende grad finansieres av økt avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. Av den samlede veksten på 431 mill. kroner som følge av 10 nye mrd. kroner i fondskapital fra 2007 går nesten 80 pst. til å finansiere den store økningen i EU-kontingenten for 2008. Disse medlemmer vil påpeke at forskningsfondet - hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen - med dette er redusert til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. Disse medlemmer vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I. (2007-2008) hvor disse medlemmer foreslår å øke Forskningsfondet med 20 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dersom man skal nå målet om å bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010, er man avhengig av å holde et langt høyere tempo på opptrappingen av forsk­ningsinnsatsen enn det Regjeringen legger opp til, ikke minst når det gjelder avsetninger til Fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer foreslår å styrke fondet med 20 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Det vil gi en økt avkastning på om lag 1 mrd. kroner i 2009.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og vil foreslå å øke forskningsfondet med 25 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag om en økning i fondskapitalen på 6 mrd. kroner, slik at samlet kapittel i fondet blir i alt 91 mrd. kroner. Med Regjeringens forslag vil fondskapitalen fortsatt være 9 mrd. kroner lavere enn hva regjeringen Bondevik II foreslo i statsbudsjettet for 2006. Dette medlems forslag i denne innstillingen vil kunne øke bevilgningen til forskningsformål i 2009-budsjettet med 1,2 mrd. kroner ut over hva Regjeringens forslag innebærer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke Forskningsfondet med 34 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Fondet vil etter et slikt forslag utgjort 100 mrd. kroner, og økningen på 34 mrd. kroner ville - gitt en rentesats på 5 pst. - medført en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,7 mrd. kroner i 2009 ut over Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene - forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.5 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007, overslagsbevilgning

Sammendrag fra st.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet

Denne posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tar opp før 2008, jf. omtale av opptrekksrenter ovenfor. I 2006 utgjorde samlede opptrekkrenter 116,8 mill. kroner, se tabellen i kap. 732 post 82.

For 2008 foreslås det budsjettert med 330 mill. kroner i byggelånsrenter for lån tatt opp før 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6 Kap. 921 Statlig investeringsfond

Post 96 Egenkapital

Sammendrag fra st.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringen foreslår å opprette et nytt statlig investeringsfond med egenkapital på 2,2 mrd. kroner til egenkapitalinvesteringer. Det nye investeringsfondet skal organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge. Innovasjon Norges styre vil stå for oppnevningen av investeringsfondets styre, der flertallet kommer utenfra. Administrasjonen i Innovasjon Norge vil ikke være direkte representert i styret. Et egenkapitalinstrument til Innovasjon Norges virkemiddelportefølje vil være et godt supplement til Innovasjon Norges øvrige finansielle virkemidler. En organisering under Innovasjon Norge samsvarer med tanken om at virkemidlene og forvaltningen av dem i større grad skal samles og tilpasses brukerne. For næringslivet betyr dette en god tilgang til fondet gjennom Innovasjon Norges brede kontornett.

Formålet med det nye investeringsfondet er å bidra til å kommersialisere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekter, primært ny­etableringer, ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Investeringsselskapet skal bidra til økt verdiskaping ved å foreta direkte egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i investeringsprosjektene. Investeringene skal foretas på kommersielt grunnlag, og på like vilkår som private investorer. Investeringsfondets eierandeler i prosjektene forutsettes å utgjøre mellom 5 og 49 pst. Fondets andel av kapitalutvidelser skal utgjøre maksimalt 49 pst.

Det nye investeringsfondet skal prioritere de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, i tråd med Soria Moria-erklæringen, og ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Av egenkapitalen på 2,2 mrd. kroner forbeholdes 0,5 mrd. kroner investeringer i marint næringsliv. Investeringsfondet skal benyttes til investeringer med langsiktig perspektiv, og gjerne foretas innenfor teknologiutvikling. Investeringsfokus for fondet skal primært være tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet mot ekspansjonsfasen. Dette er faser i bedriftenes syklus hvor de private aktørene alene ikke i tilstrekkelig grad tilfører innovative bedrifter med internasjonalt vekstpotensial risikovillig, langsiktig kapital. Tidlig fase kjennetegnes ved bedriftenes behov for kapital og finansiell styrke for å gjøre nødvendige markedsinvesteringer, og for å oppnå lønnsomt omsetningsvolum. Finansieringsbehov i ekspansjonsfasen oppstår fordi selskapet er i kraftig vekst og trenger kapital til å finansiere etablering av nye distribusjonskanaler, økt produksjonskapasitet, markedsføring, arbeidskapital eller produktforbedringer.

Avkastningskravet for investeringsfondet skal fastsettes ved bruk av kapitalverdimodellen, og gi en markedsmessig avkastning basert på den risiko fondet skal ta. Staten kan ta utbytte når fondet har et virksomhetsomfang som gjør dette naturlig. Det bør da fastsettes et utbytte til 75 pst. av det regnskapsmessige årsresultat, begrenset oppad til kapitalen selskapet er tilført multiplisert med statens innlånsrente. Utbyttet tilbakeføres staten ved Nærings- og handelsdepartementet.

Det foreslås bevilget 2,2 mrd. kroner til et nytt statlig investeringsfond på statsbudsjettet 2008. Av dette forbeholdes 0,5 mrd. kroner marint næringsliv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er kapitalmangel i Norge for bedrifter i såkorn- og tidlig vekstfase. Disse medlemmer mener det er behov for et offentlig privat samarbeid for å møte denne utfordringen, som også vil bidra til å utløse mer privat risikokapital. Disse medlemmer er skeptiske til det foreslåtte investeringsfondets organisering og innretning, med direkte investeringer underlagt Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til Argentum Fondsinvesteringer AS´ organiseringsmodell etter en fond-i-fond-løsning, som er en mer profesjonell organiseringsform og som viser solide resultater. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag som fremmes under kap. 967 (nytt) om en betydelig styrking av Argentum Fondsinvesteringer for å følge opp investeringsstrategien og forslag som fremmes om utvidelse av Argentum-modellen i form av flere fond knyttet til venture-fasen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag under kap. 921 post 96.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap. Disse medlemmer stiller seg uforstående til statens bruk av 4,8 mrd. kroner til å kjøpe aksjer i Aker Kværner, noe som er en ren gavepakke til Kjell Inge Røkke som fortsatt beholder like stor kontroll over selskapet som tidligere. Det er også et oppkjøp som gjør at vi får en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd, uten at det har vært en prinsipiell debatt rundt det i det hele tatt. Det synes ikke som dette faktum bekymrer regjering og regjeringspartier i det hele tatt, og i det framlagte budsjettforslaget foreslås statens eiermakt i norsk næringsliv ytterligere styrket gjennom opprettelsen av et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner, samtidig som det spredte private eierskapet svekkes gjennom avvikling av den såkalte aksjerabatten og innstramming i 80-prosentregelen. Dette er ikke en politikk disse medlemmer støtter, og disse medlemmer går derfor imot forslaget om å opprette et nytt statlig investeringsfond.

5.7 Kap. 967 Investeringsselskap - Argentum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Argentum Fondinvesteringer AS og mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert godt. Disse medlemmer registrerer at dersom selskapets investeringsstrategi skal kunne realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten.

Disse medlemmer foreslår at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes betydelig. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.8 Kap. 1320 Statens vegvesen - Infrastrukturfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette et infrastrukturfond. Oppbyggingen av et infrastrukturfond, dvs. midler hvor avkastningen øremerkes investeringer i samferdselsinfrastruktur, vil kunne utgjøre bærebjelken i en helt nødvendig opptrapping av innsatsen på samferdselsområdet. Hensikten er å etablere varig, sikker og forutsigbar finansiering for infrastrukturprosjekter over flere år.

I nær fremtid vil fondet, sammen med en moderat økning av ordinære, årlige bevilgninger til investering i samferdsel, resultere i at de vesentligste deler av stamveinettet kan oppgraderes på 20 år, i stedet for dagens 50-års perspektiv, uten bruk av bompenger. Videre skaper planen rom for utbygging av viktige deler av det øvrige riksveinettet, og ikke minst vil det innenfor samme 20-års perspektiv kunne investeres tungt i oppgradering av dagens jernbaneinfrastruktur.

Disse medlemmer foreslår å starte oppbyggingen av et slikt fond i 2008 med en avsetning på 60 mrd. kroner med et nivå på 300 mrd. kroner som mål. Forutsetter vi en avkastning på 5 pst. av midlene, og en mulig fordeling av avkastningen med 70 pst. veginvestering, 25 pst. kollektiv/jernbane samt 5 pst. til IKT/bredbånd, kan det til investeringer disponeres følgende i løpet av 5 års jevn avsetning:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.9 Kap. 1325 Vegfond

Post 95 Vegfond

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og foreslår å opprette et vegfond på 20 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å ta igjen etterslepet i Nasjonal transportplan og sikre midler til å bygge nye veier. Avkastningen som kan benyttes til veiformål fra vegfondet i 2008, vil utgjøre om lag 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004-2005).

Disse medlemmer vil understreke behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner. I Leve med kulturminner varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der Regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk Kulturminnefond, slik at den når 1,4 mrd. kroner i løpet av 2009.

Disse medlemmer viser til at fondskapitalen i 2007 er på 1 mrd. kroner, og at Regjeringen ikke foreslår noen økning av fondskapitalen i budsjettet for 2008. Fondet har mottatt 565 søknader på til sammen 192 mill. kroner i 2007. Fondet har hittil i år innvilget 92 søknader på til sammen 15 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader ovenfor og Høyres alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader ovenfor og sine respektive alternative statsbudsjett, og foreslår å øke kapitalen i kulturminnefondet med 200 mill. kroner, slik at samlet kapital i fondet blir 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.11 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Løyvinga skal dekkje venta utlån til bustadlån til statstilsette utover det som vert dekt av innbetalte avdrag og fondet til Statens Pensjonskasse.

Overslaget for 2008, 1 300 mill. kroner, er sett på grunnlag av oppdaterte prognoser frå Statens Pensjonskasse. Overslaget for 2007 vart auka med 1,0 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett, i hovudsak som følgje av ein vesentleg auke i gjennomsnittleg utbetalt beløp per lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.12 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet

Sammendrag fra st.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

På grunnlag av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 49 (2006-2007) Om lov om Folketrygdfondet, vil Folketrygdfondet fra 1. januar 2008 gjennom egen lov få status som et selvstendig rettssubjekt. Hovedprinsippene i dagens organisering av Folketrygdfondet videreføres i den nye loven om Folketrygdfondet, og det legges ikke opp til endringer i Folketrygdfondets virksomhet eller i forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge. Det nye rammeverket representerer en opprydning i regelverket som også vil synliggjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond - Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen.

Som følge av omdanningen til særlovselskap fra 2008, er det behov for å skyte inn egenkapital i selskapet. Folketrygdfondet kan gjennom sin virksomhet komme i ansvarsposisjon overfor staten, andre kontraktsparter og tredjeparter. Folketrygdfondets ansvar overfor staten knytter seg imidlertid ikke til den generelle verdiutviklingen av de finansielle instrumentene Folketrygdfondet eier som følge av forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge, slik at egenkapitalbehovet framstår som begrenset i forhold til midlene under forvaltning. Sett i lys av Folketrygdfondets oppgaver og ansvar, er det i budsjettforslaget for 2008 innarbeidet forslag om å bevilge 20 mill. kroner i egenkapital til Folketrygdfondet. Med en egenkapital på 20 mill. kroner vil Folketrygdfondet ha en innskutt kapital som oppfyller kravene for ansvarlig kapital for et forvaltningsselskap, som kan være et naturlig sammenlikningsgrunnlag.

Det tas sikte på at selskapet skal betale utbytte på den innskutte ansvarlige kapitalen, hvor den første utbyttebetalingen vil finne sted i 2009. Det vises til nærmere omtale av det nye rammeverket for Folketrygdfondet i Nasjonalbudsjettet 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.13 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på faste innenlandske statslån, avdrag på langsiktige kontolån, og avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner. For 2008 anslås avdragene til under 0,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.14 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 95 Energifondet, fondskapital

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer Regjeringens forslag til satsing på fornybar energi. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke fulgte opp sine løfter om å utforme en fornybarsatsing som er bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens satsing langt dårligere. Disse medlemmer mener en markedsbasert støtteordning er langt å foretrekke fremfor en byråkratisk støtteordning. Når Regjeringen likevel har valgt en fondsbasert løsning, bør fondskapitalen bygges opp langt raskere enn Regjeringen har lagt opp til, slik at forutsigbarheten i fremtidige støttebeløp styrkes. Disse medlemmer vil derfor øke fondskapitalen med 10 mrd. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det haster å trappe opp arbeidet med fornybar energi og energieffektivisering. Norge kan hente ut store potensialer både innen ny produksjon og sparing, som vil gi betydelig bedre miljø og også bedre kraftbalanse i tørrår. Disse medlemmer mener Regjeringens satsing innenfor området er altfor svak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til sine respektive merknader ovenfor og til sine respektive alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke overføringene til Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner i 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi med 20 mrd. kroner i 2008. Dette ville kunne øke bevilgningen til satsingen på fornybar energi i 2009-budsjettet med 960 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.15 Kap. 1830 Forskning - Fond for energi- og petroleumsforskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskaping.

Disse medlemmer foreslår at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forsk­ningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond fører til at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.16 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving

Sammendrag fra st.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på posten dekkjer det totale behovet som Lånekassen har for innlån frå staten til alle låneordningar. Regjeringa foreslår ei løyving under posten på 19,4 mrd. kroner i 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.17 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov i forbindelse med utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Regjeringen foreslår en bevilgning for 2008 på 11 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår en utlånsramme i Husbanken på 13 mrd. kroner i 2008, jf. vedtak IX i proposisjonen.

Husbanken skal supplere kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelig. Husbanken gir lån til vanskeligstilte husstander og til boliger som har tatt hensyn til bl.a. miljø og universell utforming. I tillegg skal Husbanken gi lån til utbedring eller oppføring av boliger i distriktene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene i kap. 11 Komiteens tilråding.

5.18 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

For å finansiere sin utlånsvirksomhet, foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp, eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres, enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. I tillegg skal Innovasjon Norge betale låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a., som inntektsføres under kap. 5325. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansieringen av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2008. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede ordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 34,9 mrd. kroner for 2008. Av dette er om lag 28,4 mrd. knyttet til lavrisikolåneordningen, 5,8 mrd. til risikolåneordningen og 700 mill. kroner til refinansiering av distriktsrettet låneordning. Anslaget på det totale innlånet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2008 eller endring av budsjettet høsten 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.19 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

SIVA SF kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA SF tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326 post 90, jf. nedenfor. Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner under låneposten. Det legges til grunn at SIVAs låneramme ved utgangen av 2008 er 700 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.20 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2008 foreslås bevilget kr 318 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.21 Kap. 3670 Nasjonale minoriteter - avvikling av Romanifolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Romanifolkets fond og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Romanifolkets fond og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007-2008).

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.22 Kap. 3680 Sametinget - avvikling av Samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Samefolkets fond og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007-2008). Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:106 (2006-2007), der Fremskrittspartiet foreslår å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Sametinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.23 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås at det budsjetteres med 400 mill. kroner for 2008 på denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007-2008) i helse- og omsorgskomiteen der Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 400 mill. kroner til økte investeringer i helseforetakene.

5.24 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner. Salg av aksjer skal bruttobudsjetteres, noe som innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer utgifter til meglertjenester og rådgiving i forbindelse med transaksjoner skal budsjetteres under post 96.

Som for 2007 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2008 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.25 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

Det ble vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo Lufthavn AS ved etableringen av Avinor AS. Avdrag skulle begynne å løpe fra og med 2006. Selskapet har betalt avdrag i 2004, 2005, 2006 og 2007. Det er lagt til grunn avdrag på 388,8 mill. kroner i 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

Det er lagt opp til 24 mill. kroner i avdrag på lån i 2008.

Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen er finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden ble lagt til lånet. Lånet utgjorde 745 mill. kroner pr. 31. desember 2006.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles mellom Norge og Sverige. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2008 vil være om lag 62 mill. kroner, hvorav 24 mill. kroner vil gå til avdrag på lån. Det vil i 2008 være behov for noen midler til grunnerverv, etterarbeider og sluttoppgjør i tilknytning til den norske delen av prosjektet, foreløpig stipulert til om lag 5 mill. kroner i 2008. Departementet vil komme tilbake til dette når behovet er nærmere avklart.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 4355 Baneservice AS (jf. kap. 1355)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

I forbindelsen med omdanningen av Baneservice til aksjeselskap 31. januar 2005, ble selskapet gitt et stats­lån med tre års løpetid. Statslånet forfaller til betaling 31. januar 2008. Tilbakebetalingen av lånet utgjør 38,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning, der Forsvaret har overtatt lånene fra banker. Korrigert for priskompensasjon videreføres posten på samme nivå som saldert budsjett for 2007.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Avdrag

Post 91 Tap og avskrivninger

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og renter frå kundane til Lånekassen. Regjeringa foreslår ei løyving på 10,5 mrd. kroner under denne posten for 2008.

Løyvinga på post 91 gjeld tap og avskriving i Lånekassen, jf. kap. 2410 post 73 og 74. Regjeringa foreslår ei løyving på 504 mill. kroner under denne posten for 2008.

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (Konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50. Regjeringa foreslår ei løyving på 4,3 mrd. kroner under denne posten for 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.30 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten blir budsjettert med 9 369 mill. kroner i 2008. Det regnes med at ordinære innbetalinger blir på 4 327 mill. kroner, bruttotap på utlånsvirksomheten på 25 mill. kroner og rentestøtte på 17 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er anslått til 5 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlån Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 35,1 mrd. kroner i avdrag. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2008 eller ved endring av budsjettet høsten 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 2426. SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. SIVA har et låneforfall i statskassen på 100 mill. kroner i 2008. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 100 mill. kroner på SIVAs utestående fordringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Budsjettforslaget for 2008 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på nærmere 5,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.34 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 14,9 mrd. kroner i 2008.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine tidligere merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine tidligere merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under: