5.1 Tollinntekter (kap. 5511 post 70 og 71)

5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok

Tollinntekter er anslått til å utgjøre 1 784 mill. kroner i 2006.

5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader nedenfor knyttet til toll og til forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2006 samt bevilgningsforslag under kap. 5511 post 70 og 71 i tabell 6.1 i kapittel 6.

5.2 Multilaterale forhandlinger i WTO

5.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Norge deltar aktivt i den pågående forhandlingsrunden ("Doha Development Agenda") i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Som navnet indikerer skal runden ha en sterk utviklingsprofil. Forhandlingene omfatter landbruk, handel med tjenester, markedsadgang for industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter, regelverket for internasjonal handel vedrørende antidumping, subsidier, frihandelsavtaler og tollunioner, handel og miljø, samt oppfølging av utviklingslandenes krav knyttet til eksisterende avtaleverk. Flertallet av medlemslandene i WTO er utviklingsland. Regjeringen legger vekt på at hensynet til utviklingslandene, spesielt de minst utviklede landene, skal ivaretas i forhandlingene.

Etter at ministerkonferansen i 2003 endte uten positivt resultat, ble det klart at det ikke ville være mulig å avslutte forhandlingene innen 1. januar 2005 som forutsatt. I juli 2004 ble det imidlertid oppnådd enighet om et rammeverk med retningslinjer for de videre forhandlingene, med særlig vekt på landbruk og markedsadgang for industrivarer. Retningslinjene fastslår at det for landbruk blant annet skal forhandles videre om nedbygging av handelsvridende støtte til innenlandsk produksjon, avvikling av eksportstøtte og nedbygging av tollsatser. Også for industrivarer skal det arbeides videre med tollreduksjoner. Rammeverket innebar videre at det ble startet forhandlinger om forenkling av handelsprosedyrer. På dette grunnlaget er forhandlingene videreført med et høyt aktivitetsnivå. Målet er at medlemslandene skal bli enige om hovedelementene i en endelig avtale under den neste ministerkonferansen i Hong Kong i desember 2005. I så fall vil Doha-runden kunne avsluttes i løpet av 2006.

For Norge er forhandlingene om det forpliktende, multilaterale handelssystemet viktige. Multilaterale avtaler er det beste virkemiddel mot vilkårlighet, diskriminering, proteksjonisme og den sterkestes rett. Stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen er av avgjørende betydning for å sikre økonomisk vekst og velstandsutvikling. Helheten i systemet må vektlegges selv om Norge ikke får gjennomslag for alle synspunkter og krav.

Viktige områder for Norge er antidumping og lignende handelstiltak. Dagens antidumpingregelverk åpner for misbruk, og for at industrilobbyer i enkelte land kan presse egne myndigheter til å innføre ekstratoll for å ramme import som kan utkonkurrere deres egne produkter. Regjeringen mener derfor at det i forhandlingene må arbeides for at antidumpingregelverket klargjøres, slik at det i framtiden blir mindre skjønnsbasert. Fra norsk side legges det også vekt på forhandlingene om handelsforenkling, som har som mål å gjøre blant annet grensepassering og fortollingsprosedyrer enklere, bedre og mindre kostnadskrevende.

5.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

5.3 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene - GSP

5.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

EU, Sveits og Norge har samordnet opprinnelses­reglene i sine GSP-systemer for blant annet å muliggjøre kumulasjon med opprinnelsesprodukter fra EU, Sveits og Norge som anvendes i produksjon i et utviklingsland. For å sikre ensartet forståelse av felles opprinnelsesregelverk har EU, Sveits og Norge blitt enige om et sett av «forklarende anmerkninger» til den såkalte kumulasjonsordningen. Disse anmerkningene vil innarbeides som en integrert del av det norske GSP-systemet. EU vil i løpet av 2005 og 2006 revidere sitt GSP-system. Toll- og avgiftsmyndighetene følger utviklingen i EU nøye med tanke på eventuelle tilsvarende endringer i det norske systemet.

På oppdrag fra Utenriksdepartementet er det i 2005 gjennomført en uavhengig studie av GSP-ordningen. En interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Utenriksdepartementet vil, blant annet med utgangspunkt i denne studien, gå gjennom GSP-ordningen med sikte på å fremme forslag til ytterligere forenklinger og forbedringer. Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med de pågående forhandlinger i WTO.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

5.4 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

5.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

5.4.1.1 Nye frihandelsavtaler

Norge er en liten og åpen økonomi, og omfattende internasjonal handel er viktig for å sikre landets verdiskaping. Regjeringen mener derfor at en ny WTO-avtale må prioriteres høyt. Stadig flere land inngår imidlertid bilaterale og regionale frihandelsavtaler, noe som kan føre til økt diskriminering av norske eksportører av varer og tjenester på verdensbasis. På områder som f.eks. handel med fisk kan det være vanskelig å få til en liberalisering i WTO som kan motvirke denne potensielle diskrimineringen. EFTAs bilaterale frihandelsavtaler anses derfor som et viktig supplement til WTO for å sikre norsk markedsadgang, herunder for fisk, i de voksende markedene utenfor EU. Det vises til proposisjonens punkt 4.4.1 for en nærmere omtale av nye frihandelsavtaler.

Dersom tidspunktet for iverksettelse av de nye frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, anmoder departementet om Stortingets fullmakt til å iverksette de tollmessige sider av avtalene. Det vises til forslag til vedtak II.

5.4.1.2 Forhandlinger med EU på landbruksområdet

Etter EØS-avtalen artikkel 19 skal avtalepartene med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksråvarer (melk, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis liberalisering. Neste gjennomgang etter EØS-avtalen artikkel 19 starter høsten 2005. Det vises til proposisjonens punkt 4.4.2 for en nærmere redegjørelse av forhandlinger med EU på landbruksområdet.

5.4.1.3 Utvidelsen av EØS-avtalen

Som erstatning for bortfallet av den frie markedsadgangen til de ti nye EU-medlemslandene, fikk Norge blant annet tollfrie EU-kvoter for sild og makrell.

Under forhandlingene om EØS-utvidelsen ble det utestående spørsmålet om transitt gjennom Norge av fisk fanget av EU-fartøy koblet direkte mot en tollfri tilleggskvote for Norge på 2 500 tonn reker. Det pågår en dialog med Kommisjonen for å få en endelig avklaring på disse spørsmålene, slik at transittordningen og rekekvotene kan iverksettes.

EUs tiltredelsestraktat med Bulgaria og Romania ble undertegnet 25. april 2005. Det må derfor forhandles om vilkårene for en EØS-utvidelse. Fra norsk side legges det vekt på at EØS-utvidelsen får virkning fra samme tidspunkt som EU-utvidelsen.

5.4.1.4 EUs forslag om forhåndsvarsling ved inn- og utførsel av varer

Som et ledd i kampen mot helse- og miljøfarer og terrorisme knyttet til vareførsel inn og ut av EU, ønsker Kommisjonen å opprette en felles EU-strategi for risikoanalyser ved inn- og utførsel. Næringslivet i EU- og EFTA-land er i utgangspunktet skeptiske til det foreslåtte systemet med forhåndsdeklarering. Finansdepartementet har gitt uttrykk for dette i høringsuttalelse. Kommisjonen er innstilt på å inngå bilaterale avtaler med Norge og andre berørte tredjeland for å forhindre unødige handelsbarrierer.

5.4.1.5 Laksestriden med EU

I juni 2005 ble den norske oppdrettsnæringen enig med Kommisjonen om en felles forståelse (Framework Understanding) som innebar at de midlertidige antidumpingavgiftene ble erstattet med et system med minstepris etablert under det midlertidige antidumpingtiltaket. I forståelsen mellom næringen og Kommisjonen inngår det også at det midlertidige antidumpingtiltaket, i lys av det endelige utfallet i dumping-undersøkelsen, vil kunne erstattes med et endelig antidumpingtiltak senest 22. januar 2006. Næringen og Kommisjonen vil drøfte innholdet i et eventuelt endelig antidumpingtiltak utover høsten 2005.

5.4.1.6 Kontroll av fiskeeksport til EU

Den såkalte fiskeaksjonen, med kontroll av opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører ved eksport av fisk og fiskevarer til EU, er avsluttet. Toll- og avgiftsetaten har vært i en løpende dialog med Kommisjonen mht. kontrollresultater. Mulige tiltak for å gjenopprette tilliten til opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører som eksporterer fisk til EU er diskutert. Det er enighet om behov for enkelte tiltak og presiseringer av vilkår for utstedelse av opprinnelsesbevis ved eksport.

Som en oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet vil kontroller på eksportområdet generelt bli prioritert fremover, blant annet med tanke på Norges omdømme som eksportnasjon. Toll- og avgiftsetaten vil kontrollere fiskeribransjen med sikte på å avdekke feil avgitte opprinnelseserklæringer og andre typer feildeklareringer i forbindelse med eksport av fisk.

5.4.1.7 Revisjon av opprinnelsesreglene i Europa

Norge har deltatt i en arbeidsgruppe for revisjon av opprinnelsesreglene i det europeiske kumulasjonsområdet (EU, EFTA-landene, Bulgaria, Romania og Tyrkia), nedsatt av Kommisjonen. Gruppens mandat er å utarbeide forslag til forenkling av opprinnelsesreglene i alle de europeiske frihandelsavtalene, herunder EØS-avtalen. Arbeidsgruppen har avgitt sin rapport til Kommisjonen, hvor saken ligger til vurdering.

Kommisjonen har nedsatt en annen arbeidsgruppe med deltakelse fra EFTA-landene. Arbeidsgruppen har studert mulighetene for å etablere en frittstående konvensjon for opprinnelsesregler. Gruppen har avgitt sin rapport til Kommisjonen, hvor saken ligger til vurdering.

EØS-komiteen vil i løpet av høsten vedta endringer av EØS-avtalens protokoll 4 (opprinnelsesreglene), som innebærer at denne protokollen er oppdatert med de nye reglene om EuroMed kumulasjon, jf. punktet like nedenfor.

5.4.1.8 Utvidelse av det europeiske kumulasjonsområdet til middelhavslandene

EU og EFTA-landene har, som et ledd i Barcelona-prosessen ledet av EU, blitt enige om å knytte de andre landene rundt Middelhavet tettere til de europeiske frihandelsavtalene gjennom et sett av identiske opprinnelsesregler.

I løpet av 2005 og 2006 pågår implementeringsfasen, ved at opprinnelsesprotokollene i EØS-avtalen, EFTA-konvensjonen og i alle de andre aktuelle frihandelsavtalene blir erstattet med den nye omforente teksten. Ordningen betegnes som EuroMed-kumulasjonen.

Finansdepartementet har i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet ledd den nødvendige fullmakten fra Stortinget til å gjennomføre de nødvendige tekniske endringene i opprinnelsesreglene i frihandelsavtalene inngått mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av stater.

5.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 5.7.2 der den slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til tollvedtak og tar for øvrig omtalen til orientering.

5.5 Forvaltning av tollregimet for landbruksvarer

5.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det vises til proposisjonens punkt 4.5. for en nærmere redegjørelse om forvaltning av tollregimet for landbruksvarer.

5.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen om forvaltning av tollregimet for landbruksvarer i proposisjonens punkt 4.5 til orientering.

5.6 Regelverksendringer

5.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Utenlands bearbeiding av landbruksprodukter

For å tette en utilsiktet uthuling av importvernet for landbruksvarer ble regelverket for tollbehandling av landbruksvarer som bearbeides i utlandet, endret med virkning fra 1. juli 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005.

Ny opprinnelsesforskrift

Finansdepartementet fastsatte 13. desember 2004 forskrift om preferensielle opprinnelsesregler. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og definerer vilkårene for hvordan en vare kan sies å ha «opprinnelsesstatus» i et bestemt land, og derved tilfredsstille vilkårene for å oppnå en gunstigere tollbehandling enn den ordinære tollbehandlingen et land pålegger varer.

Tollregelverksprosjektet

Arbeidet med et forslag til ny lov om toll og vareførsel og stortingsvedtak om toll er nå i sluttfasen. Forslaget til ny lov vil bli sendt på høring. Lovrevisjonen er hovedsakelig av teknisk karakter. Siktemålet er å gjøre regelverket enklere og mer tilgjengelig. Bakgrunnen for revisjonsarbeidet har vært at det lenge har vært behov for å se nærmere på strukturen i regelverket, og særlig på plasseringen av de materielle reglene om toll i Stortingets årlige budsjettvedtak.

Proviantering

Toll- og avgiftsdirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet et utkast til nytt regelverk for toll- og særavgiftsfri tildeling og oppbevaring av proviant (mat, drikke og tobakk) til skip og luftfartøyer mv. Bakgrunnen for forslaget er et behov for modernisering og forenkling av provianteringsreglene. Utkast til nytt regelverk er nå til vurdering i departementet. Det tas sikte på at forslag til endringer vil bli sendt på høring innen utløpet av 2005.

Som et ledd i en mulig overgang til et nytt regelverk, foreslås det endringer i tolltariffens innledende bestemmelser §§ 20 og 24, samt Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 2 første ledd bokstav c nr. 2 og 3, alkoholfrie drikkevarer mv. § 3 første ledd bokstav c nr. 2 og 3, drikkevareemballasje § 3 første ledd bokstav d nr. 2 og 3, tobakkvarer § 3 første ledd bokstav c nr. 2 og 3, sjokolade- og sukkervarer § 2 første ledd bokstav c nr. 2 og 3 samt sukker mv. § 3 første ledd bokstav c nr. 2 og 3.

Endringene åpner for nytt regelverk, men medfører inntil videre ingen materielle endringer av dagens rettstilstand. Det vises til forslag til vedtak I.

5.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 5.7.2 der den slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til tollvedtak og tar for øvrig omtalen til orientering.

5.7 Tekniske endringer i tolltariffen

5.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjettåret 2005 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2006 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller kun i helt ubetydelig grad, vil påvirke varens tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III.

5.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at grensen for tollfri import har stått uendret siden 1975 og er på 200 kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å justere denne grensen til 1 000 kroner. En slik økning vil i praksis bare bety en konsumprisjustering av denne grensen. Særlig det forhold at Posten tar urimelig høye gebyrer for fortolling, hvilket gjør innfortolling over gjeldende grense uforholdsmessig dyrt taler for en heving av grensen. Prisen for denne tjenesten er pr. 1. august 2005 170 kroner i fortollingspris pr. oppdrag når Posten fortoller for forbrukeren.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette grensen for tollfri import til 1 000 kroner."

Disse medlemmer viser til at endringen først og fremst vil ha provenyvirkning for merverdiavgiften.