4.1 Innledning

4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 3.1 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og tabell 2.8 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser gjeldende satser for særavgifter og forslag til satser for 2006 fra henholdsvis regjeringen Bondevik II og regjeringen Stoltenberg II. Alle satsene er i utgangspunktet justert opp med 1 3/4 pst. fra 2005 til 2006 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader og forslag til vedtak om merverdiavgift og særavgifter samt bevilgningsforslag nedenfor.

4.2 Måling av administrative byrder knyttet til særavgiftene

4.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tidligere i år gjennomførte Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet, et prosjekt hvor de administrative byrdene som pålegges næringslivet gjennom særavgiftene ble målt. Målingene ble gjort av konsulentselskapet Oxford Research, etter den såkalte standardkostnadsmetoden. For nærmere omtale av prosjektet vises det til St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, og rapporten fra Oxford Research - Måling av næringslivets regelverkskostnader knyttet til særavgiftene.

I rapporten presenteres det også flere forenklingstiltak som har til hensikt å redusere næringslivets administrative byrder knyttet til særavgiftene. Tiltakene er en oppsummering av innspill som Oxford Research mottok fra bransjen under sitt arbeid, og er ikke utredernes forslag til endringer. Toll- og avgiftsdirektoratet vurderer disse forslagene til forenklingstiltak og andre tiltak som kan redusere administrative byrder knyttet til særavgiftene. Departementet vil ta stilling til den videre oppfølging når direktoratets tilbakemelding foreligger.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av dette arbeidet for å oppnå effektiviseringer som gir samfunnsøkonomiske gevinster. Disse medlemmer viser også til at Stortinget har bedt regjeringen gjennomgå systemet og reglene for innførselsmerverdiavgift, og at det her ligger et effektiviseringspotensiale på 330 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner for staten alene dersom man innfører et system med "snudd avregning".

4.3 Virkemidler mot utslipp av NOx

4.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Etter Gøteborg-protokollen har Norge forpliktet seg til å redusere og begrense de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx), svoveldioksid (SO2), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (VOC). Den største utfordringen er å oppfylle forpliktelsen om å redusere NOx-utslippene ned til et årlig utslipp på maksimalt 156 000 tonn fra 2010. NOx-utslippene må i så fall reduseres med om lag 30 pst. fra nivået i 2004, og i overkant av 22 pst. i forhold til forventet utslipp i 2010.

I St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ble det varslet at kostnadseffektive og fleksible løsninger, blant annet avgift differensiert etter utslipp av NOx, skulle utredes nærmere.

En rekke sektorer bidrar til utslipp av NOx. Sjøfart og fiske sto i 2003 for om lag 40 pst. av de samlede utslippene, mens olje- og gassvirksomheten sto for om lag 22 pst. Utslipp fra veitrafikken og industrien utgjorde henholdsvis 19 pst. og 9 pst. Analyser viser at de rimeligste tiltakene for å redusere utslippene av NOx er innenfor sjøfart og fiske, men at også NOx-tiltak i fastlandsindustrien og på energianlegg på kontinentalsokkelen kan være kostnadseffektive. I stortingsproposisjonen om samtykke til ratifikasjon av protokollen (St.prp. nr. 87 (1999-2000)) ble marginalkostnaden for reduksjon av NOx-utslipp beregnet til mellom 10 og 20 kroner pr. kg NOx. Nyere analyser tyder på at de samlede kostnadene ved å oppfylle forpliktelsen innen 2010 kan bli større enn tidligere antatt. Regjeringen legger derfor stor vekt på at forpliktelsen oppfylles til lavest mulig kostnader.

Finansdepartementet har derfor satt i gang et arbeid for å utrede kostnadseffektive virkemidler mot utslipp av NOx i samarbeid med berørte departementer.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.4 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, (kap. 5507 post 71, 72, og 74)

4.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, ekskl. CO2-avgift, er anslått til 192,6 mrd. kroner i 2006, fordelt på 71,5 mrd. kroner under post 71, 120,5 mrd. kroner under post 72 og 600 mill. kroner under post 74.

4.4.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Det foreslås å sette ned bevilgningen på kap. 5507, post 74 med 100 mill. kroner til 500 mill. kroner. Bakgrunnen er ny informasjon om forskyvning av innbetalingen i 2006.

4.4.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter) fastsettes i Stortingets skattevedtak kapittel 4. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul Bok om dette og til forslaget om bevilgning på 71,5 mrd. kroner under post 71 og 120,5 mrd. kroner under post 72.

Komiteen viser videre til at inntektene under post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 500 mill. kroner under post 74.

4.5 Merverdiavgift (kap. 5521 post 70)

4.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul Bok og St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

4.5.1.1 Merverdiavgift

Merverdiavgift er anslått til å utgjøre 157,8 mrd. kroner i 2006. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006.

4.5.1.2 Nøytral merverdiavgift for ­stats­forvaltningen

I 2005-budsjettet (Gul bok) varslet Regjeringen at en ordning med nettoføring av merverdiavgift for ordinære forvaltningsorganer vil bli foreslått i statsbudsjettet for 2006. Ordningen utformes ved at ordinære forvaltningsorganer ikke belastes betalt merverdiavgift i regnskapene på sine budsjettkapitler. Betalt merverdiavgift posteres i stedet på en særskilt utgiftspost (kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter) i statsregnskapet. Nettobudsjettering av merverdiavgift innebærer i utgangspunktet reduserte utgifter for virksomheter som omfattes av ordningen. For å sikre en budsjettnøytral omlegging er derfor bevilgningen til de berørte forvaltningsorganene i utgangspunktet redusert tilsvarende disse organenes forventede utgifter til merverdiavgift i 2006. Samlet er omfanget av ordningen beregnet til i størrelsesorden 4,9 mrd. kroner ved innføring i 2006. Dette er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet medregnet folketrygden (Gul bok).

4.5.1.3 Kompensasjon for merverdiavgift for helseforetak mv.

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, varslet Regjeringen at den ville komme med forslag til en kompensasjonsordning som nøytraliserer merverdiavgiften for helseforetak mv. i budsjettet for 2006. Finansdepartementet utarbeidet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet et forslag til en slik ordning. Forslaget var på høring sommeren 2005.

I høringsnotatet ble det lagt opp til at kompensasjonsordningen skal være provenynøytral. Dette innebærer at antatt samlet merverdiavgiftskompensasjon trekkes inn ved å redusere overføringene til helseforetakene. Departementene foreslo i høringen at ordningen også bør omfatte enkelte private virksomheter som produserer spesialisthelsetjenester etter avtale med regionale helseforetak.

Kompensasjonen for helseforetak mv. ble i høringsnotatet foreslått gjennomført ved å utvide den eksisterende kompensasjonsordningen for kommunesektoren. For helseforetak mv. ble det imidlertid lagt opp til å holde investeringer utenfor ordningen. Begrunnelsen var at helseforetakene er inne i en periode med relativt høyt investeringsnivå, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre et nøytralt, varig trekk i overføringene på statsbudsjettet. Etter å ha vurdert høringsuttalelsene, mener Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet at en ordning med kompensasjon for merverdiavgift for helseforetak må omfatte investeringer. Som nevnt er dagens nivå på investeringsaktiviteten relativt høyt, og det er store forskjeller i investeringsaktiviteten mellom regionale helseforetak. Dette gjør det svært vanskelig å få til et nøytralt, varig trekk i overføringene på statsbudsjettet. Alternativet er justeringer av trekket i flere omganger (både av nivået og mellom regionene), noe som ikke bare vil gi uheldige incentivvirkninger, men også vil fremstå som uhensiktsmessig. På bakgrunn av dette mener Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet at innføring av en ordning med merverdiavgiftskompensasjon for helseforetakene bør utsettes til investeringsnivået i helseforetakene har kommet ned på et mer normalt nivå.

4.5.1.4 Øke merverdiavgiftssatsen på matvarer

Regjeringen foreslår at merverdiavgiftssatsen for matvarer økes til 13 pst. fra 1. januar 2006. Blant annet basert på de tidligere erfaringene fra endringer i merverdiavgiftssatsen for matvarer - og også med støtte i økonomisk teori - er det grunn til å forvente at ikke hele satsøkningen vil slå ut i økte priser til forbruker. Satsøkningen vil gi et merproveny på om lag 1 250 mill. kroner påløpt og 1 040 mill. kroner bokført. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift.

4.5.1.5 Øke lav sats i merverdiavgiften

Den laveste satsen i merverdiavgiftssystemet er på 7 pst., og gjelder persontransport mv., kino og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Regjeringen foreslår at denne satsen økes fra 7 til 8 pst. fra 1. januar 2006. Endringen vil gi et merproveny på om lag 220 mill. kroner påløpt og om lag 185 mill. kroner bokført. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift.

4.5.1.6 Forenkle regelverket for merverdi­avgiften

I 2004 utførte konsulentfirmaet Rambøll Norge AS en måling av næringslivets administrative kostnader knyttet til merverdiavgiftsregelverket. Målingen pekte på enkelte elementer i regelverket som særlig byrdefulle og anslo de årlige administrative kostnadene til om lag 3 500 kroner pr. virksomhet.

Departementet finner målingen interessant, og mener den gir et godt utgangspunkt for forbedringer. Det arbeides for tiden med ulike forslag som vil kunne bidra til å forenkle merverdiavgiftsregelverket. De mest sentrale forslagene knytter seg til en teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, og til spørsmålet om det skal innføres snudd avregning ved innførsel av varer til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Det er lagt opp til at utkast til revidert merverdiavgiftslov vil bli sendt ut på bred høring i løpet av 2006.

Når det gjelder vurderingen av forslaget om å innføre snudd avregning ved innførsel av varer til bruk i avgiftspliktig virksomhet, vil dette bli nærmere utredet av en arbeidsgruppe.

4.5.1.7 Avvikle merverdiavgiftsunntaket for overnatting

Utleie av fast eiendom, herunder romutleie i hotellvirksomhet, er unntatt fra merverdiavgiftsområdet. I Ot.prp. nr. 1 (2005-2006), punkt 25.2 er det gitt en nærmere redegjørelse for forslaget om å innføre redusert sats på overnattingstjenester mv. og formidling av slike tjenester. I lovproposisjonen er det også gitt en omtale av den nærmere avgrensningen av området med redusert sats og de nødvendige endringene i merverdiavgiftsloven. For øvrig vises det til § 3 nr. 2 bokstav c og ny bokstav f i forslag til vedtak om merverdiavgift.

4.5.1.8 Merverdiavgift på kultursektoren - unntak for dansetilstelninger

Stortinget har bedt Regjeringen sørge for at dansetilstelninger med levende musikk unntas fra merverdiavgiftsplikt fra 1. januar 2006. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å unnta dansetilstelninger med levende musikk fra merverdiavgift. Forslaget antas å gi et provenytap på i størrelsesorden 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført. Saken er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006), punkt 25.4.

4.5.1.9 Merverdiavgift på teletjenester i utlandet

Departementet foreslår at avgiftsplikten ved bruk av mobile terminaler knyttes til den private brukerens bosted. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2006. Endringen gjennomføres ved en forskriftsendring, men på grunn av provenykonsekvensene legges saken fram for Stortinget.

Forskriftsendringen vil innebære at bruk av mobiltelefon i utlandet for abonnenter bosatt i Norge blir avgiftspliktig i Norge. Målet er å sikre sammenfall med regelverk og praksis i EU, slik at null- eller dobbeltbeskatning unngås. På usikkert grunnlag kan endringen anslås å gi et merproveny på i størrelsesorden 150 mill. kroner årlig. Dette utgjør om lag 125 mill. kroner bokført ved iverksettelse fra 1. januar 2006.

4.5.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

4.5.2.1 Merverdiavgift

Merverdiavgift er anslått til å utgjøre 157,5 mrd. kroner i 2006. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006. Dette er 300 mill. kroner lavere enn regjeringen Bondevik IIs anslag. Bl.a. medfører nedjustering av anslaget for veksten i privat konsum en reduksjon av provenyet med 435 mill. kroner, mens forslaget om å utsette iverksettelsen av forslaget om å oppheve unntaket for merverdiavgift på overnatting og formidling av slike tjenester øker provenyet med 135 mill. kroner, jf. omtale like nedenfor.

4.5.2.2 Merverdiavgift på overnatting

Regjeringen Bondevik II foreslo å oppheve unntaket for merverdiavgift på overnattingstjenester og formidling av slike tjenester og ilegge dem en lav sats på 8 pst. fra 1. januar 2006. Regjeringen Stoltenberg II opprettholder regjeringen Bondevik IIs forslag, men på bakgrunn av et ønske fra bransjen foreslår regjeringen Stoltenberg II å utsette iverksettelsen av forslaget fra 1. januar til 1. september 2006. Dette vil gi bedriftene bedre tid til å omstille seg, men kan også øke faren for enkelte uheldige tilpasninger, f.eks. at investeringer og store innkjøp kan bli utsatt. Utsettelsen til 1. september 2006 vil øke provenyet med 135 mill. kroner påløpt og bokført i 2006 sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

4.5.2.3 Nøytral merverdiavgift for stats­forvaltningen

Store deler av offentlig sektor er utenfor merverdiavgiftsområdet, og har derfor ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Merverdiavgiften kan derfor gjøre at det fremstår som økonomisk mer fordelaktig å produsere enkelte støttetjenester (f.eks. renhold, vask og vedlikehold) med egne ansatte fremfor å kjøpe disse tjenestene med merverdiavgift fra private leverandører.

I kommunesektoren har det siden 1995 vært ulike kompensasjonsordninger, og fra 1. januar 2004 ble det innført en generell kompensasjonsordning. For å nøytralisere merverdiavgiften for statsforvaltningen foreslo regjeringen Bondevik II en ordning med nettoføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Det antas at eventuelle fordeler av en nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen er begrenset Det antas også at det er færre områder i statlig sektor hvor det er aktuelt med egenproduksjon enn det er i kommunesektoren.

Regjeringen Bondevik II la opp til en provenynøytral omlegging, der bevilgningene til forvaltningsorganenes investeringer og drift skulle reduseres tilsvarende deres forventede utgifter til merverdiavgift i 2006. Omfanget av ordningen er beregnet til om lag 4,9 mrd. kroner i 2006. Blant annet som følge av at grunnlaget for reduksjonen i drifts- og investeringsbevilgningene er basert på regnskapstall tilbake til 2004, knytter det seg stor usikkerhet til om ordningen blir budsjettnøytral over tid.

Regjeringen foreslår at ordningen med nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen ikke blir innført i 2006. Forslaget har ingen netto provenykonsekvenser.

4.5.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 25 vedrørende lovendringer på merverdiavgiftsområdet, og i Budsjett-innst. S. I punkt 6.2. med hensyn til forslaget om nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul Bok og St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 med de endringer i vedtakets § 3 som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), samt forslaget om å bevilge 157,5 mrd. kroner på kap. 5521 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringa Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 med følgende endring:

§ 3 skal lyde:

§ 3

Fra 1. januar 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

• b) tjenester som gjelder persontransport,

• c) romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,

• d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

• e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,

• f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c."

Disse medlemmer viser til sitt forslag om endringer i merverdiavgiften § 3 og foreslår en bevilgning på 157,8 mrd. kroner over kap. 5521 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner Regjeringens forslag om å øke den lave merverdiavgiftssatsen, som blant annet omfatter kino og allmennkringkastingsvirksomhet, fra 7 pst. til 8 pst. underlig fra en regjering som hevder de satser på kultur. At samme merverdiavgiftsøkning, fra 7 pst. til 8 pst., også omfatter persontransport viser med all tydelighet at den varslede satsningen på kollektivtransport uteblir. Videre er forslaget om å øke merverdiavgiften på matvarer med 2 prosentpoeng fra 11 pst. til 13. pst. lite sosialt. Avgiftsøkningen på mat rammer særlig de med lavest inntekt, som også bruker en stor andel av det de tjener på mat.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 med følgende endringer:

§ 2

Fra 1. januar 2006 skal det betales 11 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• – legemidler,

• – vann fra vannverk,

• – tobakkvarer,

• – alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

Fra 1. januar 2006 skal det betales 7 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• – kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

• – tjenester som gjelder persontransport,

• – romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,

• – transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

• – tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,

• – formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c."

En økning på hele 2 prosentpoeng innebærer en innstramming som er langt større enn den skattelette Regjeringen gir de laveste inntektene. Disse medlemmer går imot begge forslagene.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å utsette innføringen av merverdiavgift for hoteller fra 1. september. Dette er i tråd med hva bransjen selv ønsket, og disse medlemmer støtter derfor forslaget.

Disse medlemmer viser til at mat som spises på restaurant er gjenstand for full merverdiavgiftssats på 25 pst., mens mat som kunden tar med seg i dag er belagt med 11 pst. (foreslått 13 pst.) mva. Disse medlemmer mener dette er en uheldig avgrensning som er vanskelig å kontrollere og dessuten ressurskrevende. Disse medlemmer foreslår at også at mat som spises på restaurant, belegges med mellomsatsen som disse medlemmer har foreslått satt til 11 pst., jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 1 (2005-2006).

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen inkludere mat på restauranter, kafeer og lignende i mellomsatsen for merverdiavgift med virkning fra 1. juli 2006."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å innføre merverdiavgift på teletjenester i utlandet. Disse medlemmer er imot en slik økning av avgiftsgrunnlaget, og mener dette dessuten bidrar til å skape unødvendige tilpasninger. På denne bakgrunn går disse medlemmer mot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det ifølge tilleggsproposisjonen ikke planlegges å innføre nettoføring av merverdiavgift. Disse medlemmer mener dette er uheldig fordi det vanskeliggjør konkurranseutsetting. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag.

Når det gjelder forenkling i regelverket for merverdiavgiften viser disse medlemmer til Dokument nr. 8:57 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 190 (2004-2005) der Stortinget har bedt Regjeringen gå igjennom regelverket for innførselsmerverdiavgift. Dagens ordning som innebærer innbetaling av merverdiavgift ved innførsel som senere refunderes samme beløp, koster ifølge rapport fra KPMG (2005) samfunnet over 330 mill. kroner. Systemet koster staten alene over 100 mill. kroner. Effektiviseringspotensialet er altså betydelig. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet nå jobber med problemstillingen. Disse medlemmer vil i tilknytning til dette arbeidet presisere at dette ikke dreier seg om delbetaling, men innbetaling og reduksjon av samme beløp på tilgodehavende. Disse medlemmer mener et system med "snudd avregning" hadde vært en fornuftig løsning.

Disse medlemmer viser til at de i Revidert nasjonalbudsjett 2004 tok forbehold om at Regjeringen la frem et forslag til momskompensasjonsordning for helseforetakene som ikke medførte konkurransevridninger i disfavør av private produsenter av helsetjenester, både de med offentlige tilskudd, og de som opererer uten offentlig tilskudd. I Nasjonalbudsjettet for 2005 uttrykte disse medlemmer skuffelse over at Regjeringen ikke hadde greid å komme frem til en ordning som kan iverksettes. Disse medlemmer registrerer at ordningen utsettes, og mener fremdriften i dette arbeidet er lite tilfredsstillende.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 155,065 mrd. kroner på kap. 5521 post 70.

4.6 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

4.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Utvalget som vurderte provenyberegninger for særavgiftene på grensehandelsutsatte varer, foreslo at det ved beregning av avgiftsinntekter til staten eksplisitt bør tas hensyn til blant annet priser på alkoholholdige drikkevarer i våre naboland, jf. NOU 2003:17 Særavgifter og grensehandel. På oppdrag fra Finansdepartementet har Statistisk sentralbyrå utarbeidet en modell som tar direkte hensyn til blant annet grensehandel. Modellen ble tatt i bruk i arbeidet med budsjettet for 2005. Senere er det arbeidet med å videreutvikle modellen, blant annet ved å oppdatere tall for grensehandel.

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres fra 2005 til 2006. Regjeringen foreslår også at avgiftsvedtaket for avgift på alkohol endres slik at alkoholstyrken angis med én desimal, mot to i dag, jf. forslag til vedtak § 1 første ledd bokstav b.

I den svenske budsjettproposisjonen for 2006, som ble lagt fram 20. september 2005, ble det ikke foreslått endringer i avgiftene på brennevin, vin og øl. Dette innebærer en nominell videreføring av disse avgiftene. Det ble imidlertid foreslått å innføre en tilleggsavgift på rusbrus. Departementet vil fortsatt følge med på avgiftsutviklingen i våre naboland.

4.6.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Som følge av regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å reversere regjeringen Bondevik II sitt forslag om å fjerne den resterende grunnavgiften på engangsemballasje er bevilgning under kap. 5526 post 70 redusert med 90 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik II sitt forslag.

4.6.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på alkohol.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på 9 653 mill. kroner under kap. 5526 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter regjeringen Stoltenberg II sitt forslag til alkoholavgifter for 2006, men er mot å reversere regjeringen Bondevik II sitt forslag om å fjerne den resterende grunnavgiften. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 9 743 mill. kroner over kap. 5526 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd punkt A og B skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• a) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 4,23 pr. volumprosent og liter.

• b) Annen alkoholholdig drikk:

• • 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 2,75 pr. volumprosent og liter.

  • 2. med alkoholstyrke:

  • til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter,

  • over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,51 pr. liter,

  • over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 9,88 pr. liter."

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 8,533 mrd. kroner på kap. 5526 post 70.

4.7 Vinmonopolavgiften m.m. (kap. 5527 post 72 og 73)

4.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven § 5-2 og § 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2004, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2005 og vil utgjøre 28,2 mill. kroner.

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) om en bevilgning på 300 000 kroner under kap. 5527 post 72 og 28,2 mill. kroner under kap. 5527 post 73.

4.8 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

4.8.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer prisjusteres fra 2005 til 2006.

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak om vedtak om avgift på tobakksvarer, og en bevilgning på 7 151 mill. kroner under kap. 5531 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,66 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,66 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,66 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,53 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,53 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0253 pr. stk. av innholdet i pakningen."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 6,711 mrd. kroner på kap. 5531 post 70.

4.9 Motorvognavgiftene

4.9.1 Omlegging av bilavgiftene i mer miljø­vennlig retning

4.9.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

For å følge opp Stortingets anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), ble det satt ned en arbeidsgruppe i 2002. Gruppen skulle utrede et nytt system for engangsavgiften for biler, og også se på forholdet mellom engangsavgiften og andre bilavgifter. Arbeidsgruppen vurderte muligheten for å erstatte slagvolum med CO2-utslipp som beregningsgrunnlag for engangsavgiften. Arbeidsgruppen anbefalte ikke dette på kort sikt. Dette var blant annet begrunnet med en mulig overgang til dieselbiler med høyere lokale utslipp til luft og med avgiftstekniske problemer. Samtidig mente arbeidsgruppen at CO2-utslipp kunne vært aktuelt som avgiftsgrunnlag på noe lengre sikt.

CO2-utslipp blir allerede i dag priset gjennom CO2-avgiften på drivstoff. Departementet mener likevel at CO2-utslipp som avgiftsgrunnlag i engangsavgiften vil gi et ytterligere incentiv til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp. En slik omlegging vil samtidig gjøre avgiftssystemet mer enhetlig, ved at en ikke vil trenge spesialbehandling av ny motorteknologi. Det er imidlertid en del praktiske problemer knyttet til en omlegging, blant annet at opplysninger om CO2-utslipp mangler for en del kjøretøy. Disse problemene bør nå kunne løses, slik at engangsavgiften kan knyttes til CO2-utslipp fra 2007. Det synes i første rekke aktuelt å erstatte en eller begge motorkomponentene (slagvolum og effekt) med CO2-utslipp.

I motsetning til CO2-utslipp, som er avhengig av drivstofftype og -forbruk, er lokale utslipp av NOx og partikler mer teknologiavhengig. Dieselbiler og eldre bensinbiler er de mest forurensende, mens nyere biler har lave lokale utslipp. En miljødifferensiering av årsavgiften kan bidra til en nyere og mer miljøvennlig bilpark. Departementet foreslår en miljødifferensiering av årsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 7,5 og 12 tonn. Dette gjøres ved at vektårsavgiften utvides til å gjelde alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 7,5 tonn. Se nærmere omtale nedenfor. I tråd med det som ble varslet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, vil departementet arbeide videre med å vurdere endringer i årsavgiften for kjøretøy under 7,5 tonn.

4.9.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering her og viser for øvrig til sine merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forslaget særlig rammer lastebilnæringen hardt. Disse medlemmer mener avgiftsøkningen er unødvendig og går imot Regjeringens forslag, jf. disse medlemmers merknader nedenfor.

4.9.2 Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)

4.9.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Forslag

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene.

Vrakpantavgift

Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften. Avgiften er på 1 300 kroner, og ble siste gang økt i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2006. Ved levering av kjøretøy til vraking utbetales en vrakpant, som for tiden er på 1 500 kroner pr. kjøretøy. Vrakpantordningen er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Miljøverndepartementet.

Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) innebærer at produsenter og importører av kjøretøy gradvis tar over ansvaret for innsamling og håndtering av kasserte kjøretøy fram mot 2007. Produsentansvaret skal gjelde fullt ut fra 2007, og tilskuddet til oppsamlingssystemet for biler vil bli avviklet. Regjeringen tar sikte på at også dagens statlige avgifts-/panteordning blir avviklet. Dette forutsetter imidlertid en godkjenning av et bransjeorganisert system som ivaretar miljøvernmyndighetenes krav, blant annet til innsamlingsgrad og miljømessig forsvarlig behandling. Dette er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Miljøverndepartementet.

Bruksfradrag

Det har i lengre tid pågått en dialog mellom Finansdepartementet og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om hvilke bindinger som ligger i EØS-avtalen når det gjelder den avgiftsmessige behandlingen av brukte kjøretøy som importeres, jf. omtale i St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005. ESA har i en grunngitt uttalelse (reasoned opinion) konkludert med at de norske bruksfradragene er i strid med EØS-avtalen. Som redegjort for i Revidert nasjonalbudsjett 2005, har Finansdepartementet satt i gang et arbeid for å følge opp ESAs grunngitte uttalelse. Bestemmelsene om bruksfradrag i Finansdepartementets forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner må endres. Dette arbeidet pågår nå for fullt. Et utkast til nye regler vil på vanlig måte bli sendt på høring. Departementet arbeider for at dette skal kunne skje så raskt som mulig. Som vist til i Revidert nasjonalbudsjett 2005, vil en slik omlegging komplisere avgiftsberegningen og innebære store kostnader knyttet både til etablering og drift av det nye systemet. Endringene antas imidlertid ikke å få vesentlige virkninger på inntektene fra engangsavgiften.

4.9.2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Engangsavgift for mindre lastebiler

Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å skaffe staten inntekter, men den skal også ivareta hensynet til sikkerhet og miljø. Gjennom en progressiv satsstruktur er det også lagt vekt på fordelingshensyn. I engangsavgiftssystemet er næringskjøretøy skjermet noe, blant annet ved at det ikke betales engangsavgift for lastebiler. Varebiler klasse 2 avgiftslegges med en prosentandel av personbilavgiften. Det er ikke et krav at kjøretøyet faktisk skal brukes i næring for å oppnå disse avgiftsfordelene.

Den avgiftsmessige behandlingen av lastebiler gjør det gunstig å benytte slike kjøretøy også til privat kjøring. Over halvparten av lastebilene mellom 3,5 og 7,5 tonn som blir førstegangsregistrert i Norge, er store, amerikanske biler, som oftest firehjulsdrevne. Noen av disse kjøretøyene har originalt en tillatt totalvekt under 3,5 tonn, men bygges om slik at totalvekten økes og kjøretøyet kan registreres som avgiftsfri lastebil i Norge.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen Stoltenberg II å innføre engangsavgift på lastebiler med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn. Satsen settes til 20 pst. av personbilavgiften, dvs. samme sats som varebiler klasse 2. Ved denne endringen vil en fjerne den avgiftsmessige forskjellsbehandlingen av lastebiler og varebiler. Det antas også at den private bruken av lastebiler vil bli noe redusert, og at man i større grad kjøper bil ut fra behov og ikke basert på hva som er avgiftsmessig mest gunstig. På svært usikkert grunnlag kan det anslås en provenyøkning på om lag 300 mill. kroner påløpt og 270 mill. kroner bokført. Lastebiler med tillatt totalvekt over 7 500 kg vil fortsatt være fritatt for engangsavgift. I denne sammenheng vises det bl.a. til at det antas å være lite praktisk å benytte så store lastebiler til privat kjøring.

Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning i budsjettet for 2007. I forbindelse med en slik omlegging er det også naturlig å vurdere satsforskjeller og avgrensinger mellom næringskjøretøy og personkjøretøy.

4.9.2.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om engangsavgift på motorvogner med de endringer i § 2 Avgiftsgruppe b som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og en bevilgning på 17 259 mill. kroner under kap. 5536 post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for engangsavgift på motorvogner med følgende endring:

Avgiftsgruppe b skal lyde:

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Disse medlemmer viser til sitt forslag om engangsavgift på motorvogner og foreslår en bevilgning på 16 989 mill. kroner over kap. 5536 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

Avgiftsgruppe b:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 0 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 3 091 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 15,537 mrd. kroner på kap. 5536 post 71.

4.9.3 Årsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 72)

4.9.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å prisjustere satsene for årsavgiften for 2006.

Fra 1. januar 2006 foreslås det å utvide vektårsavgiften til å gjelde alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 7,5 tonn. Utvidelsen gjelder hovedsakelig lastebiler, trekkbiler og kombinerte biler med tillatt totalvekt mellom 7,5 og 12 tonn, som overføres fra årsavgiftssystemet til systemet for vektårsavgift. Disse betaler i dag 1 785 kroner i årsavgift. I tillegg gjelder det enkelte kjøretøy som i dag betaler full årsavgift (2 815 kroner), bl.a. campingbiler og minibusser, jf. nærmere omtale nedenfor. Forslaget vil redusere provenyet fra årsavgiften med om lag 9 mill. kroner.

Under behandlingen av budsjettet for 2004 vedtok Stortinget at den tidligere trafikkskadeavgiften etter folketrygdloven skulle avvikles og innlemmes i henholdsvis årsavgiften og vektårsavgiften. En del kjøretøy som tidligere betalte trafikkskadeavgift var ikke omfattet av årsavgiften eller vektårsavgiften. For disse kjøretøyene ble det derfor innført årsavgift med lav sats på 350 eller 175 kroner. Det foreslås et par mindre endringer som følge av denne omleggingen. Provenyvirkningene av forslaget er tilnærmet lik null.

4.9.3.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Økt årsavgift

Regjeringen Stoltenberg II foreslår å øke årsavgiften for laste- og trekkbiler og enkelte mindre busser med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn til nivået for årsavgiften på personbiler (2 865 kroner i 2006). Det er lite som taler for at disse bilene bør ha lavere årsavgift enn ordinære personbiler og varebiler. Dette innebærer at årsavgiften for disse kjøretøyene øker med om lag 1 000 kroner. Dette øker provenyet med om lag 40 mill. kroner påløpt og bokført i 2006.

I 2005 ilegges mopeder, traktorer og veterankjøretøy en årsavgift på 180 kroner, mens avgiften for f.eks. snøscootere og drosjer er på 360 kroner pr. kjøretøy. Regjeringen foreslår å fjerne den lave satsen i årsavgiften, slik at alle de nevnte kjøretøyene betaler en årsavgift med en prisjustert sats på 365 kroner i 2006. Dette gir et merproveny på om lag 85 mill. kroner påløpt og bokført i 2006.

4.9.3.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med de endringer i § 1 som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og en bevilgning på 7 758 mill. kroner under kap. 5536 post 72.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for årsavgift på motorvogn mv. med følgende endring:

Avgiftsgruppe d og f skal lyde:

• d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

• f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

Nr. 4 skal lyde:

• 4. kr l 815 av

• a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg:

• • – lastebiler

  • – trekkbiler

• b) busser som ikke faller inn under nr. l bokstav d.

Nr. 5 h) skal lyde:

• h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 4 bokstav a.

Nr. 6 skal lyde:

• 6. kr 185 av:

• • a) mopeder,

  • b) traktorer,

  • c) motorvogner som er 30 år eller eldre."

Disse medlemmer viser til sitt forslag om års­avgift på motorvogner og foreslår en bevilgning på 7 633 mill. kroner over kap. 5536 post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener årsavgiftene generelt er for høye. Disse medlemmer merker seg særlig Regjeringens forslag om å doble personskadeavgiften og kalle det "årsavgift" for traktorer, mopeder og veterankjøretøy. Regjeringens forslag vil særlig ramme ungdom, og veteranbilentusiaster som gjør et bevarings- og vedlikeholdsarbeid av historisk verdi. Slike biler benyttes heller ikke nevneverdig mye. En stadig økende årsavgift på denne typen kjøretøy minsker insentivene for å bevare slike kjøretøy i kjørbar stand.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

For 2006 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

• 1. kr 2 565 av:

• • a) personbiler,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler,

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e) kombinerte biler,

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr 0 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr 1 282 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr 1 815 av:

• • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3500 kg:

  • – lastebiler

  • – trekkbiler

  • b) busser som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.

• 5. kr 365 av:

• • a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

  • b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

  • e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

  • f) motorredskap,

  • g) beltekjøretøy,

  • h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 4 bokstav a,

• 6. kr 0 av:

• • a) mopeder,

  • b) traktorer,

  • c) motorvogner som er 30 år eller eldre."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 6,879 mrd. kroner på kap. 5536 post 72.

4.9.4 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

4.9.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Satsene foreslås prisjustert i 2006. Fra 1. januar 2006 foreslås det å utvide vektårsavgiften til å omfatte alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 7,5 tonn. Forslaget vil gi en provenyøkning for vektårsavgiften på om lag 12 mill. kroner påløpt og bokført.

4.9.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak om vedtak om vektårsavgift og en bevilgning på 353 mill. kroner under kap. 5536 post 73.

4.9.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

4.9.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert fra 2005 til 2006.

Omregistreringsavgiften er en særnorsk avgift. Brukte kjøretøyer som innføres til Norge er ikke pålagt omregistreringsavgift ved førstegangsregistrering i Norge. Omregistreringsavgiften bidrar derfor til at importerte og norske bruktbiler blir behandlet ulikt i avgiftssystemet. De fleste EU-land, deriblant Sverige og Danmark, har i stedet merverdiavgift på avansen ved omsetning av brukte kjøretøyer. Når det gjelder andre brukte varer enn brukte kjøretøyer, innførte Norge et system med merverdiavgift på avanse i 1997. Departementet vurderer å sende på høring et forslag om å innføre merverdiavgift på avansen også ved bruktbilomsetning. Et slikt system kan helt eller delvis erstatte dagens omregistreringsavgift.

4.9.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak om vedtak om omregistreringsavgift og en bevilgning på 2 045 mill. kroner under kap. 5536 post 75.

4.9.6 Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

4.9.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at satsene prisjusteres fra 2005 til 2006.

4.9.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på bensin, og en bevilgning på 9 088 mill. kroner under kap. 5536 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): 1,99 kroner,

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): 2,03 kroner,

• c) for annen bensin: 2,03 kroner."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 5,335 mrd. kroner på kap. 5536 post 76.

4.9.7 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

4.9.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at avgiftene prisjusteres for 2006.

4.9.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift), og en bevilgning på 5 344 mill. kroner under kap. 5536 post 77.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til fremdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): 1,28 kroner,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): 1,28 kroner,

• c) for annen mineralolje: 1,33 kroner."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 2,674 mrd. kroner under kap. 5536 post 77.

4.10 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

4.10.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiften foreslås prisjustert for 2006.

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak om vedtak om avgift på båtmotorer og en bevilgning på 310 mill. kroner under kap. 5537 post 71.

4.11 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

4.11.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at forbruksavgiften på elektrisk kraft prisjusteres fra 2005 til 2006.

Industrien ilegges el-avgift med redusert sats på 0,45 øre pr. kWh, som tilsvarer minimumssatsen etter Energiskattedirektivet.

På samme måte som i Energiskattedirektivet, er el-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser ikke omfattet av el-avgiften. I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri ikke omfattes av avgiftsplikten.

I utgangspunktet unntar ikke Energiskattedirektivet treforedlingsindustri fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kWh. ESAs retningslinjer om miljøstøtte åpner imidlertid for fritak fra minstesatsen for energiintensive bedrifter dersom disse gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram. I regi av Olje- og energidepartementet er det derfor utarbeidet et program for energieffektivisering. Programmet ble godkjent av ESA i juni 2005. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har etablert en søknadsprosedyre for treforedlingsbedrifter som ønsker å delta i programmet, og flere bedrifter har søkt om deltakelse. Disse vil få fritak fra minstesatsen fra 1. juli 2004 dersom NVE godkjenner søknadene.

EFTAs overvåkningsorgan ESA fattet den 30. juni 2004 vedtak om at industriens fritak for el-avgift var å anse som ulovlig statsstøtte. I avgjørelse 21. juli 2005 ga EFTA-domstolen ESA medhold i at industriens tidligere fritak for el-avgift anses som statsstøtte. I tillegg fikk ESA medhold i at støtten ble ulovlig fra 1. januar 2002, som var den aksepterte gjennomføringsfristen for å tilpasse eksisterende støtteordning til de nye miljøstøtteretningslinjene. Avgjørelsen endrer ikke ESAs tidligere aksept av at industrien har vært i såkalt god tro fram til 6. februar 2003. Det er derfor bare støtte mottatt etter dette tidspunktet og fram til 1. januar 2004, da alt næringsliv ble fritatt for el-avgift, som skal tilbakebetales.

Ifølge ESAs vedtak skal industrien etterbetale et beløp pr. kWh tilsvarende minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv (0,45 øre pr. kWh). Regjeringen har tidligere gitt uttrykk for at reglene for bagatellmessig støtte - som innebærer at foretak kan motta om lag 800 000 kroner over en treårsperiode - vil bli benyttet fullt ut. På den måten vil antall foretak som må foreta etterbetaling reduseres. Det tas sikte på at etterbetalingsvedtak overfor den enkelte støttemottaker vil bli fattet i løpet av høsten.

I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005), fattet Stortinget 9. desember 2004 følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen signalisere langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder avgiftsfritak for gjenvunnet energi, for å få utløst investeringer på området."

Etter Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 2 bokstav a er kraft som er produsert i energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker, fritatt for avgift. Vedtak om avgiftsplikt og fritak for avgift fattes av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Dette gjelder både el-avgiftsfritaket for gjenvunnet energi og merverdiavgiftsfritaket for elektrisk kraft og energi levert fra alternative energikilder til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Troms og Nordland, jf. merverdiavgiftsloven § 16 nr. 9. Det foreligger ingen planer om å foreslå innskrenkninger i dagens fritak.

4.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft, og en bevilgning på 6 327 mill. kroner under kap. 5541 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 9,05 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 5,854 mrd. kroner på kap. 5541 post 70.

4.12 Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)

4.12.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at avgiften prisjusteres fra 2005 til 2006.

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv., og en bevilgning på 602 mill. kroner under kap. 5542 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med 0,351 kroner pr. liter."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 519 mill. kroner under kap. 5542 post 70.

4.13 Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

4.13.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

For 2006 foreslås det at avgiften og refusjonssatsen prisjusteres.

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak Om miljøavgifter på mineralske produkter mv. C. Avgift på smørolje mv. og en bevilgning på 93 mill. kroner under kap. 5542 post 71.

4.14 CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70)

4.14.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

CO2-avgift på mineralolje

Ulike avgiftssatser for ulike bruksområder kompliserer CO2-avgiftssystemet. Dette gjelder blant annet for skip som transporterer både personer og gods. Mens innenriks godstransport til sjøs er ilagt lav sats, er persontransport til sjøs ilagt ordinær sats. Skip som både transporterer personer og gods må derfor foreta en fordeling mellom gods- og passasjertransport. Den lave avgiftssatsen for innenlandsk godstransport til sjøs kan også være problematisk i forhold til EØS-avtalen, fordi utenlandsregistrerte skip som driver godstransport langs norskekysten blir ilagt full sats.

Regjeringen foreslår derfor at de reduserte avgiftssatsene som omfatter mineralolje til godstransport i innenriks sjøfart, nasjonal luftfart og supplyflåten oppheves. Forslaget innebærer at disse sektorene blir ilagt CO2-avgift som svarer til den generelle satsen for mineralolje (0,53 kroner pr. liter i 2006). Forslaget vil øke statens inntekter fra avgiften på mineralolje med om lag 210 mill. kroner påløpt og 190 mill. kroner bokført i 2006. Det foreslås at den generelle satsen for CO2-avgiften på mineralolje prisjusteres fra 2005 til 2006.

Sildemel-, fiskemel- og treforedlingsindustrien har halv CO2-avgift ved bruk av mineralolje. Den reduserte satsen for treforedling har blitt vurdert som offentlig støtte under EØS-avtalen. I vedtak av 15. desember 2004 godkjente imidlertid ESA (EFTAs overvåkningsorgan) denne satsen sammen med fritaket for grunnavgiften på fyringsolje fram til 31. desember 2010. Det foreslås at den halve satsen for disse industriene videreføres i 2006.

CO2-avgift på bensin

Det foreslås at CO2-avgiften på bensin prisjusteres fra 2005 til 2006. Nasjonal luftfart og supplyflåten ilegges en redusert CO2-avgiftssats ved bruk av bensin. Det foreslås å oppheve den reduserte CO2-avgiftssatsen for nasjonal luftfart og supplyflåten. Oppheving av den reduserte satsen antas å ha begrensete provenyvirkninger.

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten foreslås prisjustert i 2006.

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2006 og en bevilgning på 3,6 mrd. kroner under kap. 5508 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak Om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter og en bevilgning på 4 269 mill. kroner under kap. 5543 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens forslag blant annet vil føre til at flyfrakt blir dyrere og stiller seg derfor negative til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,53 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,79 pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: kr 0,32 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,27 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,29 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2 skal lyde:

Der det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd etter § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

• 1. Mineralolje til bruk i

• • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • c) Godstransport i innenriks sjøfart.

• 3. Bensin til bruk i

• • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 2 i Regjeringens forslag til vedtak blir § 3, med tilsvarende forsyvning til og med § 9 som blir § 10."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 4,059 mrd. kroner på kap. 5543 post 70.

4.15 Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

4.15.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Norge er i henhold til Gøteborg-protokollen forpliktet til å redusere de samlede utslippene av svoveldioksid (SO2), til 22 000 tonn innen 2010. For å bidra til at Gøteborg-protokollen oppfylles på en mer kostnadseffektiv måte, foreslås det å oppheve den lave SO2-avgiften for supplyflåten og luftfart. Forslaget innebærer at provenyet øker med om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført i 2006. Den forholdsvis begrensede provenyvirkningen skyldes at drivstoff som benyttes i luftfarten har lavt svovelinnhold og faller under grensen for avgiften. Endringen vil forenkle avgiftssystemet ved at alle anvendelser betaler samme SO2-avgift. Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje prisjusteres i 2006.

4.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. Svovelavgift og en bevilgning på 97 mill. kroner under kap. 5543 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens forslag blant annet vil føre til at flyfrakt blir dyrere og stiller seg derfor negative til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om B. svovelavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• 1. Generell sats

• 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.

• 2. Redusert sats, jf. § 2 3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2 skal lyde:

Der det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd etter § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

• a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.

• b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 2 i Regjeringens forslag til vedtak blir § 3, med tilsvarende forskyvning til og med § 9 som blir § 10."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 77 mill. kroner på kap. 5543 post 71.

4.16 Miljøavgifter i landbruket, kap. 5545 post 71

4.16.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet

Det blir lagt til grunn uendret avgiftsnivå for 2006.

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet om en bevilgning på 75 mill. kroner under kap. 5545 post 71.

4.17 Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

4.17.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiftssatsene på utslipp av de enkelte stoffene er fastsatt ut fra beregnet miljøskade. Det vises til vedtaket § 3. Avgiftssatsene for 2006 foreslås prisjustert.

Avgiften på avfall til deponier er differensiert ut fra deponiets miljøstandard. For 2006 foreslås avgiftssatsene prisjustert.

4.17.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts og tollvedtak til vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall og en bevilgning på 467 mill. kroner under kap. 5546 post 70.

4.18 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier (kap. 5547 post 70 og 71)

4.18.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å prisjustere avgiften i 2006.

4.18.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) og en bevilgning på 2 mill. kroner under kap. 5547 post 70, samt 2 mill. kroner under kap. 5547 post 71.

4.19 Miljøavgift på klimagasser (kap. 5548 post 70)

4.19.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å prisjustere avgiften i 2006.

4.19.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og prefluorkarboner (PFK) og en bevilgning på 147 mill. kroner under kap. 5548 post 70.

4.20 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

4.20.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, vurderte departementet sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser. Departementet konkluderte med at en ikke kan se at sjokoladeavgiften medfører noen vesentlig konkurranseulempe for norsk sjokolade- og sukkervareindustri. Derimot ble det pekt på avgrensningsproblemer og at disse ikke kan løses uten å fjerne avgiften. I forbindelse med Stortingets behandling av saken, jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2004-2005), ble det vedtatt følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og grundig vurdering av sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og fremme forslag for å motvirke konkurransevridning mellom produsenter av svært like produkter, både norske og utenlandske."

Departementet har på nytt vurdert endringer i avgiften for å motvirke konkurransevridningen. Siden avgiften kun er avhengig av produktet og uavhengig av hvor produksjonen skjer, kan en ikke hevde at avgiften vrir konkurransen mellom norske og utenlandske produsenter. Derimot vil avgiften påvirke etterspørselen mellom avgiftsbelagte varer og nære substitutter som ikke er omfattet av avgiften.

Departementet mener det er svært lite hensiktsmessig å utvide eller justere avgiftsgrensene, og viser til vurderingene som tidligere er gjort om dette. Den ulike avgiftsmessige behandlingen kan, som nevnt i Revidert nasjonalbudsjett 2005, etter departementets mening kun avhjelpes gjennom en full avvikling av avgiften. I lys av Stortingets gjentatte vedtak om problemene knyttet til sjokolade- og sukkervareavgiften, har Regjeringen lagt stor vekt på å finne en løsning. I 2006 er det samtidig nødvendig å gjennomføre vesentlige lettelser på andre områder, særlig for å følge opp skattereformen. Etter en samlet vurdering foreslår derfor Regjeringen at sjokolade- og sukkervareavgiften fjernes 1. desember 2006, og fram til dette holdes reelt uendret. Forslaget vil dermed ikke få bokført virkning i 2006. Det påløpte provenytapet blir om lag 95 mill. kroner i 2006.

4.20.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Reversere avviklingen av avgiften på sjokolade- og sukkervarer

Særavgiften på sjokolade- og sukkervarer omfatter sukkervarer og godterier som tyggegummi, karameller, pastiller og sukkertøy, både med og uten innhold av sukker. Avgiften omfatter også sjokolade og andre næringsmidler som inneholder kakao.

I St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005 redegjorde regjeringen Bondevik II, etter anmodning fra Stortinget, for sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser. Regjeringen Bondevik II konkluderte med at en ikke kunne se at sjokoladeavgiften medførte noen vesentlig konkur­-ranseulempe for norsk sjokolade- og sukkervareindustri. Derimot ble det pekt på at avgiftens avgrensningsproblemer ikke kunne løses uten å fjerne avgiften.

I forbindelse med Stortingets behandling av saken ble regjeringen Bondevik II bedt om å foreta en ny og grundig vurdering av sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og fremme forslag for å motvirke konkurransevridningen mellom produsenter av svært like produkter.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak konkluderer regjeringen Bondevik II med at det er svært lite hensiktsmessig å utvide eller justere avgiftgrensene, og at den ulike avgiftsmessige behandlingen kun kan avhjelpes gjennom en full avvikling av avgiften. Regjeringen Bondevik II foreslo å avvikle sjokolade- og sukkervareavgiften fra 1. desember 2006, og fram til dette holde satsen reelt uendret gjennom en prisjustering til 16,07 kroner pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

Departementet er enig i at sjokolade- og sukkervareavgiften byr på avgrensningsproblemer, og at den behandler ulike former for søtsaker og snacks forskjellig. Hensynet til et enklere regelverk og likebehandling kan tale for å fjerne sjokoladeavgiften. En fjerning av sjokoladeavgiften fra 1. desember 2006 vil imidlertid i sin helhet bli belastet budsjettet for 2007 og skaper dermed uheldige bindinger før øvrige deler av 2007-budsjettet er vurdert. Regjeringen Stoltenberg II ser også behov for å vurdere de ernæringsmessige konsekvensene av å avvikle avgiften. Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor at avviklingen av sjokoladeavgiften fra 1. desember 2006 tas ut av budsjettet for 2006. Dette gir ingen bokført virkning i 2006, men en påløpt provenyøkning på 95 mill. kroner i 2006.

4.20.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. med de endringer i § 1 første punktum som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og en bevilgning på 1 113 mill. kroner under kap. 5555 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende endring:

§ l første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2006 til og med 30. november 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,07 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,113 mrd. kroner på kap. 5555 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den avgåtte regjeringen Bondevik II foreslo å avvikle denne avgiften pr. 1. desember 2006. Underlig nok valgte de å prisjustere avgiften for årets første elleve måneder. Disse medlemmer ønsker ikke denne prisjusteringen frem til fjerning.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade og sukkervarer mv. med følgende endringer:

§ 1 første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2006 til og med 30. november 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med 15,79 kroner pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,099 mrd. kroner på kap. 5555 post 70.

4.21 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. (kap. 5556 post 70)

4.21.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at drikkevarer tilsatt sukker skal avgiftslegges, mens drikkevarer uten tilsatt sukker, inkludert drikkevarer som er tilsatt søtstoff og drikkevarer som inneholder naturlig sukker, ikke skal avgiftslegges. Nærmere avgrensninger, blant annet hva som anses for å være tilsatt sukker, vil bli fastsatt i forskrift.

Omleggingen av avgiften medfører at flere produkter som i dag er avgiftspliktige, f.eks. vann tilsatt kullsyre og/eller smaksstoff og ulike lettbrusvarianter, vil bli fritatt fra avgift. Forslaget innebærer videre at en del kullsyrefrie produkter som i dag er fritatt fra særavgiften, f.eks. saft, nektar, kakao/sjokoladedrikker og melkeprodukter som er tilsatt sukker, vil bli avgiftspliktige. Det vises til forslag til vedtak §§ 1 og 2.

Kullsyre til bruk i hjemmeproduksjon er i dag avgiftsbelagt med en egen sats pr. kg kullsyre. Avgiften på kullsyre foreslås avviklet, da det avgjørende for avgiftsplikten nå skal være om drikkevaren er tilsatt sukker. Avgiften på sirup som er tilsatt sukker, og som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., foreslås videreført. Dagens fritak for varer i pulverform foreslås også videreført ut fra avgiftstekniske hensyn.

Avgiften på alkoholholdig drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol vil fortsatt avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer. Drikkevarer som f.eks. øl i klasse a vil derfor kun avgiftslegges dersom de er tilsatt sukker.

Avgiftssatsen foreslås prisjustert fra 2005 til 2006. Omleggingen innebærer en lettelse på om lag 220 mill. kroner påløpt og 200 mill. kroner bokført.

4.21.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Reversere omleggingen av avgiften på ­alkoholfrie drikkevarer

I regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett for 2006 foreslås avgiften på alkoholfrie drikkevarer lagt om. Ifølge forslaget skal drikkevarer tilsatt sukker avgiftslegges, mens drikkevarer uten tilsatt sukker, inkludert drikkevarer som er tilsatt kunstig søtstoff og drikkevarer som inneholder naturlig sukker, unntas fra avgiftsplikt. Forslaget innebærer at flere produkter som i dag er avgiftspliktige, f.eks. vann tilsatt kullsyre og ulike lettbrusvarianter, vil bli fritatt fra avgift. Samtidig vil en del produkter som i dag er fritatt fra avgiften, f.eks. saft, nektar og melkeprodukter tilsatt sukker, bli avgiftspliktige.

En svakhet ved den foreslåtte avgiften er at den ikke er differensiert etter sukkerinnholdet. Drikkevarer som er tilsatt beskjedne mengder sukker, får samme avgift som drikke som er tilsatt mye sukker, og blir samtidig dyrere enn drikke som ikke er tilsatt sukker. Før avgiften eventuelt legges om bør derfor både den helsemessige virkningen og eventuell uheldig konkurransevridning utredes nærmere. Blant annet vil Viten­-skapskomiteen for mattrygghet legge fram en risikovurdering av kunstig søtede drikkevarer som vil bidra til bedre innsikt i helsevirkningene av slike drikkevarer. Regjeringen foreslår derfor at regjeringen Bondevik IIs forslag om å legge om avgiften på alkoholfrie drikkevarer reverseres. Dette vil gi en provenyøkning på om lag 220 mill. kroner påløpt og 200 mill. kroner bokført i 2006.

Provenyet reduseres imidlertid samtidig med 5 mill. kroner som følge av forslaget om å reversere forslaget om å avvikle grunnavgiften på engangsemballasje.

4.21.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. og en bevilgning på 985 mill. kroner under kap. 5556 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for alkoholfrie drikkevarer mv. med følgende endringer:

§ l skal lyde:

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker, pr. liter salgsvare: kr 1,61,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,81.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsen, herunder om hvilke typer sukker som omfattes av avgiftsplikten,

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § l B nr. 2 bokstav a.

§ 2 skal lyde:

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.

§ 3 skal lyde:

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• c) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur.

• d) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4 skal lyde:

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5 skal lyde:

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6 skal lyde:

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 skal lyde:

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ l og 2.

§ 8 skal lyde:

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 790 mill. kroner over kap. 5556 post 70.

4.22 Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiftssatsen foreslås prisjustert for 2006.

4.22.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om vedtak om avgift på sukker mv. og en bevilgning på 222 mill. kroner under kap. 5557 post 70.

4.23 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

Grunnavgiften kan ikke regnes som en miljøbegrunnet avgift. Grunnavgiften bidrar til en utilsiktet forskjellsbehandling av produsenter som tapper på engangsemballasje og andre produsenter. En avvikling av grunnavgiften vil gi likere konkurransevilkår i markedet for drikkevarer og dermed legge grunnlag for en bedre ressursfordeling. Grunnavgiften bidrar også til økt grensehandel med drikkevarer tappet på engangsemballasje.

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble grunnavgiften på PET-flasker (plastflasker) vedtatt fjernet fra 1. juli 2005. Andre typer engangsemballasje, f.eks. bokser, ilegges grunnavgift også etter 1. juli.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har senest i 2004 stilt spørsmål vedrørende den norske grunnavgiften, jf. EØS-avtalen artikkel 14. På bakgrunn av tidligere uttalelser fra ESA kan forskjellsbehandling av ulike typer engangsemballasje (fritak for plastflasker, men avgift på boks) være særskilt problematisk.

Regjeringen foreslår at grunnavgiften på engangsemballasje avvikles helt fra 1. januar 2006. Dette gir et provenytap på 370 mill. kroner påløpt.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71-74)

Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnader ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Miljøavgiften blir differensiert etter emballasjens innhold og art. Differensieringen etter innhold avspeiler sannsynligheten for at emballasje kan havne som søppel i naturen. Drikke som det har vært antatt at primært drikkes i hjemmet, f.eks. melk og juice, er derfor unntatt fra avgiften. Øvrige drikkevarer blir ilagt en miljøavgift differensiert etter materialtype. Miljøavgiften er også gradert etter returandel, slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats etter returandelen.

Utvalget av melkeprodukter og juice har økt. Det synes å ha skjedd en produktutvikling og et endret forbruksmønster som peker i retning av at en større andel melk og juice mv. drikkes utenfor hjemmet enn tidligere. Siden dette øker sannsynligheten for at emballasjen havner som søppel i naturen, er det ikke grunnlag for å opprettholde avgiftsunntaket for disse drikkevarene.

Som omtalt ovenfor, reduseres miljøavgiften etter fastsatt returandel når drikkevareemballasjen inngår i et godkjent retursystem. Ved en returandel på 95 pst. faller miljøavgiften bort. Graderingen etter returandel stimulerer bransjen til å utvikle retursystemer som sikrer en høy innsamlingsgrad. Returandelen for drikkekartonger er fra 1. juni 2005 fastsatt til 65 pst. En returandel på 65 pst. vil gi en miljøavgift for drikkekartonger på om lag 40 øre pr. enhet i 2006. Dersom melk og juice mv. tas med i avgiftsgrunnlaget, er det rimelig å anta at dette motiverer bransjen til å bedre retursystemene slik at returandelen for drikkekartonger øker. Det vil i så fall innebære en ytterligere reduksjon av miljøavgiften.

Regjeringen foreslår at fritaket fra miljøavgiften på drikkevareemballasje for juice mv., melk og melkeprodukter, drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter fjernes, jf. forslag til vedtak § 2 første ledd. Dette gir en provenyøkning på om lag 295 mill. kroner påløpt i 2006.

4.23.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. I 2005 er avgiften på 0,91 kroner pr. enhet. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble grunnavgiften på PET-flasker (plastflasker) vedtatt fjernet fra 1. juli 2005. Andre typer engangsemballasje, f.eks. bokser, ilegges grunnavgift også etter 1. juli. Regjeringen Bondevik II har foreslått å avvikle grunnavgiften helt fra 1. januar 2006.

Etter EØS-avtalen kan forskjellsbehandling mellom engangs- og ombruksemballasje kun aksepteres dersom ombruksemballasje er mer miljøvennlig enn engangsemballasje. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har senest i 2005 stilt spørsmål om den norske grunnavgiften på engangsemballasje.

I felleserklæringen fra Soria Moria har regjeringspartiene signalisert at de ønsker å gjeninnføre grunnavgiften på engangsemballasje. Regjeringen foreslår derfor å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om å fjerne den resterende grunnavgiften. I tillegg foreslår Regjeringen at grunnavgiften på plastflasker gjeninnføres. Samlet gir dette en provenyøkning på om lag 490 mill. kroner bokført på kap. 5559 post 70. Netto gir dette en provenyøkning på om lag 430 mill. kroner påløpt og 395 mill. kroner bokført i 2006 sett i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag, når en tar med anslått provenytap på produktavgiften for alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer, som følge av endringer i grunnavgiften.

4.23.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgifter på drikkevareemballasje, med de endringer som fremkommer av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), med unntak av §§ 1, 2 og 3 og en bevilgning på 279 mill. kroner under kap. 5559 post 71, 74 mill. kroner under kap. 5559 post 72, 70 mill. kroner under kap. 5559 post 73 og 44 mill. kroner under kap. 5559 post 74.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til §§ 1, 2 og 3 samt en bevilgning på 532 mill. kroner under kap. 5559 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ l skal lyde:

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• a) Glass og metall kr 4,54

• b) Plast kr 2,74

• c) Kartong/papp kr l, 13

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2 skal lyde:

§ 2

Unntatt fra avgift er emballasje som inneholder følgende alkoholfrie drikkevarer:

• a) varer i pulverform,

• b) morsmelkerstatning.

§ 3 første punktum skal lyde:

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på drikkevareemballasje: (bokstav a til e blir stående)"

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 42 mill. kroner på kap. 5559 post 70.

4.24 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

4.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiftsplikt inntrer ved tinglysing av et dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften er på 2,5 pst. av salgsverdien. Det foreslås ingen satsendringer i avgiften for 2006.

4.24.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om dokumentavgift, og en bevilgning på 4 517 mill. kroner under kap. 5565 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst 250 kroner.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med 1 000 kroner pr. hjemmelsoverføring."

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 4,095 mrd. kroner under kap. 5565 post 70.

4.25 Totalisatoravgift (kap. 5571 post 70)

4.25.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet

Under posten føres inntekter fra avgift på totalisatorspill. For 2006 foreslås en bevilgning under posten på 96 mill. kroner. I forslaget er det lagt til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen.

4.25.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet om en bevilgning på 96 mill. kroner under kap. 5571 post 70.

4.26 Avgift til staten av apotekenes omsetning, (kap. 5577 post 70)

4.26.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet

For 2006 foreslås en avgiftsinngang på 150,313 mill. kroner gjennom å legge en avgift på 1,3 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris på legemidler.

4.26.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet til vedtak om avgift på legemiddelomsetning og en bevilgning på 150,313 mill. kroner under kap. 5567 post 70.

4.27 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (kap. 5578 post 70, 71 og 72)

4.27.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringen foreslår at det bevilges 74,784 mill. kroner under post 70 Registreringsavgift, 54,754 mill. kroner under post 71 Kontrollavgift og 2,134 mill. kroner under post 72 Refusjonsavgift.

4.27.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet om bevilgninger på 74,784 mill. kroner under post 70 Registreringsavgift, 54,754 mill. kroner under post 71 Kontrollavgift og 2,134 mill. kroner under post 72 Refusjonsavgift.

4.28 Avgifter i telesektoren (kap. 5583 post 70)

4.28.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Frekvensavgifter

For disponering av frekvenser i 900 og 1800 MHz-båndene, bestemmes frekvensavgiften av tildelt frekvensmengde. I konsesjonene er det stilt vilkår om at konsesjonærene skal betale årlig frekvensavgift på 200 000 kroner pr. dupleks-kanal (2 x 200 kHz) pr. år for den initielle tildelingen. Det foreslås at denne satsen videreføres i 2006.

Det foreslås at avgiften for disponering av frekvenser for 3G på 20 mill. kroner pr. konsesjon, videreføres i 2006.

Telenors konsesjon til etablering og drift av mobilkommunikasjonssystemet NMT 450 løp ut 31. desember 2004. Frekvensene ble derfor fordelt ved auksjon 8. juni 2004. I frekvenstillatelsen ble det stilt vilkår om betaling av årlig frekvensavgift med 4,5 mill. kroner. Det foreslås at denne satsen videreføres i 2006.

For 2005 utgjør årlige frekvensavgifter i alt om lag 110 mill. kroner. For 2006 anslås årlige frekvensavgifter til om lag 130 mill. kroner i alt.

Nummeravgifter

En sluttbruker som har fått tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift pr. nummer varierer fra 25 000 til 100 000 kroner pr. år. Provenyet fra nummeravgifter anslås til drøyt 10 mill. kroner i 2006. Det vises til forslag til vedtak.

4.28.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på frekvenser og en bevilgning på 142,5 mill. kroner under kap. 5583 post 70.

4.29 Oversikt over forslag til særavgiftssatser

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til særavgiftssatser for 2006. For en oversikt over de tilhørende bevilgningsforslagene vises til kapittel 6 nedenfor.

Tabell 4.1 Oversikt over forslag til avgiftssatser for 2006