Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Rammeområde 23 - direkte skatter og avgifter til folketrygden

Regjeringen Bondevik II foreslår en bevilgning på 12,9 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 108,2 mrd. kroner under post 72.

Regjeringen Stoltenberg II foreslår en bevilgning på 15,985 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 117,682 mrd. kroner under post 72.

Komiteen viser til merknader i punktene nedenfor og for øvrig til sine forslag til skattevedtak og bevilgningsforlag under rammeområde 23.

Skattereformen skal blant annet stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse og bidra til økt likebehandling. Likebehandling av faktisk arbeidsinntekt og fjerning av delingsmodellen, slik regjeringen Bondevik II har foreslått og Stortinget har vedtatt, forutsetter at marginalskatten på arbeid tilnærmes den effektive skatten på aksjeinntekter (vel 48 pst.). Med dagens toppskattesatser og arbeidsgiveravgift er marginalskatten på arbeid opp til 13,3 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på høye utbytter med skjermingsmetoden. Hvis ikke marginalskattesatsene på lønn reduseres tilstrekkelig, vil en ikke oppnå den ønskede likebehandlingen av avkastning av arbeid. Dermed vil det fortsatt være sterke incentiver til å omgjøre faktisk arbeidsinntekt til utbytte når delingsmodellen fjernes fra 1. januar 2006.

Redusert marginalskatt på lønn gjør det mer lønnsomt å arbeide. Lavere marginalskatt på høye lønnsinntekter øker også muligheten for å beholde og tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft til Norge og kan gjøre det mer attraktivt å ta utdanning. Hensyn til fordeling, effektivitet og forenkling gjør at det er bedre med lavere skattesatser kombinert med bredere skattegrunnlag enn høy toppskatt og et skattegrunnlag med mange unntak og særregler. Reduksjonen i toppskatt må derfor også ses i sammenheng med forslagene til utvidelse av blant annet grunnlaget for toppskatten.

Regjeringen Bondevik II foreslår at skattesatsene reduseres i tråd med reformskissen i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. og Skaugeutvalgets forslag. Det innebærer at satsene i trinn 1 og 2 i toppskatten reduseres til henholdsvis 7 pst. og 12 pst. Regjeringen Bondevik II foreslår å videreføre en lavere toppskatt for arbeidstakere bosatt i Nord-Troms og Finnmark, og foreslår at satsen i trinn 1 i toppskatten her reduseres fra 9,5 pst. til 5 pst. Innslagspunktet for toppskatt settes til 400 000 kroner, mens innslagspunktet i trinn 2 opprettholdes på 800 000 kroner. Dette tilsvarer om lag lønnsjustering av Skaugeutvalgets forslag til innslagspunkter, og vil sikre at en skattyter med gjennomsnittlig lønn fortsatt ikke vil betale toppskatt. Gjennomsnittslønnen for en heltidsansatt anslås til om lag 387 000 kroner i 2006.

Antall toppskattytere anslås på usikkert grunnlag å bli redusert med om lag 35 000 personer til om lag 640 000 personer som følge av forslaget. Antall toppskattytere i trinn 2 anslås å øke med vel 7 000 personer til om lag 65 000 personer. Anslagene er svært usikre ettersom det er usikkert hvor mange personer som går ut av toppskatteposisjon når delingsmodellen avvikles og skjermingsmetoden innføres. Det anslås at avviklingen av delingsmodellen for deltakere og aktive aksjonærer isolert sett innebærer at om lag 10 000 personer går ut av toppskatteposisjon i 2006. Noen av disse vil imidlertid med regjeringen Bondevik IIs forslag ha incentiver til å øke utbetaling av lønn og arbeidsgodtgjørelse, slik at de likevel vil betale toppskatt. Det er ikke tatt hensyn til slike tilpasninger i anslaget. Dessuten er det ikke tatt hensyn til eventuelle tilpasninger som følge av at skattesatsen på arbeidsinntekter reduseres samtidig som skattegrunnlaget utvidets. Figur 2.2 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser at antall skattytere som betalte toppskatt, økte nesten hvert år fra 1992 til 2001. Antallet har blitt redusert hvert år under regjeringen Bondevik II.

Det er marginalskatt inklusive arbeidsgiveravgift som er relevant i vurderingen av i hvilken grad faktisk arbeidsavkastning blir forskjellsbehandlet i skattesystemet. En som arbeider i eget aksjeselskap, kan velge å ta ut arbeidsinntekt som lønn og dermed betale arbeidsgiveravgift, eller ta den ut som utbytte og dermed slippe arbeidsgiveravgift.

For å redusere marginalskatten på lønn tilstrekkelig til å oppnå likebehandling, foreslår regjeringen Bondevik II også å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G (om lag 961 000 kroner i 2005). Dette er nødvendig for å motvirke skattetilpasninger.

Regjeringen Bondevik IIs forslag innebærer at den høyeste marginalskattesatsen på lønnsinntekt (inkl. arbeidsgiveravgift) vil bli redusert fra 61,5 pst. til 54,3 pst. Det er om lag samme nivå som ved innføringen av skattereformen i 1992. Lettelsene i toppskatten må også ses i sammenheng med de skisserte innstrammingene og forenklingene, herunder de vedtatte endringene for enkeltpersonforetak og personlige deltakere.

Det er om lag 10 ganger flere lønnstakere i trinn 1 enn i trinn 2 i toppskatten. Når toppskattesatsen reduseres til 7 pst. i trinn 1, vil samlet marginalskatt på dette trinnet bli under 2 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på høye utbytter. Det innebærer at for de fleste skattyterne vil det på marginen ha liten betydning om avkastningen tas ut som lønn eller utbytte. Dersom skattesatsen i trinn 1 settes høyere enn i regjeringen Bondevik IIs forslag, vil de som arbeider i eget aksjeselskap lett kunne unngå en slik økning i toppskatten ved å ta ut reell arbeidsinntekt som utbytte. For å unngå omfattende tilpasninger og uakseptabel forskjellsbehandling av arbeidsinntekter, er det derfor viktig å redusere også toppskattesatsen i trinn 1 tilstrekkelig. Regjeringen Bondevik IIs forslag vil også sikre stor grad av skattemessig likebehandling uavhengig av om virksomheten organiseres som enkeltpersonforetak, deltakerlignet selskap eller aksjeselskap.

Forslaget innebærer at klasse 2 i toppskatten fjernes. Formålet med klasse 2 i inntektsbeskatningen har vært å skattlegge personer med forsørgeransvar (for barn eller ektefelle) lempelig. Det er vanskelig å begrunne at toppskattepliktige skattytere med forsørgeransvar skal ha større skattelempning enn forsørgere med lavere inntekter. Skatteklasse 2 kan også ha en viss negativ virkning på den hjemmeværende ektefellens motiv til å arbeide. Regjeringen Bondevik II mener derfor at lempning i inntektsskatten ved forsørgeransvar bør konsentreres om personfradraget, som er uavhengig av inntektens størrelse.

Lettelsen i toppskatten anslås til om lag 5,6 mrd. kroner påløpt og 4,5 mrd. kroner bokført.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Likebehandling av faktisk arbeidsinntekt og fjerning av delingsmodellen forutsetter at marginalskatten på arbeid tilnærmes den effektive skatten på aksjeinntekter, jf. punkt 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Med dagens toppskattesatser og arbeidsgiveravgift er marginalskatten på arbeid opp til 13,3 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på høye utbytter med skjermingsmetoden. Regjeringen Bondevik II foreslo å redusere toppskattesatsene og fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G. Det reduserer forskjellen mellom marginalskatt på lønnsinntekt og aksjeinntekt til 1,7 prosentpoeng i trinn 1 og 6,1 prosentpoeng i trinn 2. I tillegg ble det foreslått å øke innslagspunktene for trinn 1 i toppskatten til 400 000 kroner og å avvikle klasse 2 i toppskatten. Det samlede provenytapet av disse forslagene er om lag 6,5 mrd. kroner påløpt.

Hensynet til å unngå omgåelser må imidlertid avveies mot fordelingshensyn. Regjeringen Stoltenberg II mener det er rom for skjerpelser i toppskatten i forhold til regjeringen Bondevik II forslag og samtidig beholde systemegenskapene ved skattereformen.

Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor å øke satsen i trinn 1 i toppskatten med 2 prosentpoeng sammenliknet med forslaget til regjeringen Bondevik II, til 9 pst. Dette gir en forskjell i marginalskatt på lønns- og aksjeinntekter på 3,4 prosentpoeng på dette trinnet. Toppskattesatsen i trinn 2 foreslås uendret i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag på 12 pst.

Regjeringen Stoltenberg II foreslår å lønnsjustere innslagspunktet i trinn 1 til 394 000 kroner i 2006. Regjeringen Bondevik IIs forslag om å fjerne klasse 2 i toppskatten opprettholdes. Innslagspunktet i klasse 2 var 393 700 kroner i 2005. Formålet med klasse 2 i inntektsbeskatningen har vært å skattlegge personer med forsørgeransvar (for barn eller ektefelle) lempelig. Det er vanskelig å begrunne at toppskattepliktige skattytere med forsørgeransvar skal ha større skattelempning enn forsørgere med lavere inntekter. Regjeringen Stoltenberg II mener dessuten at skattesystemet bør gjøres mer individrettet.

Innslagspunktet i trinn 2 reduseres fra 800 000 kroner i regjeringen Bondevik IIs opplegg til 750 000 kroner. Det innebærer at om lag 25 000 flere personer betaler toppskatt i trinn 2 enn i dag. Redusert innslagspunkt i trinn 2 øker isolert sett skatten med inntil 1500 kroner for dem som etter endringen må skatte i trinn 2.

Forslaget om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G (om lag 961 000 kroner) opprettholdes. Dette er et viktig bidrag til å få redusert satsforskjellene, og vil ha beskjedne fordelingsvirkninger.

Skjerpelsene i toppskatten anslås til om lag 2,3 mrd. kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner bokført i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Sammenliknet med lønnsjusterte 2005-regler, reduseres skatteinntektene med om lag 3,3 mrd. kroner påløpt og 2,6 mrd. kroner bokført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) til Stortingets skattevedtak § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreunderstreker at reduksjonen i toppskatten både gjennom økte innslagspunkter og reduserte satser, må sees i sammenheng med ønsket om økt skattemessig likebehandling av arbeidsinntekter og kapitalinntekter. En lavere toppskattesats er et sentralt virkemiddel for å redusere gapet i marginalskatten mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter, og lettelsene i toppskatten må sees i sammenheng med innføringen av skatt på høye eieravkastninger gjennom aksjonærmodellen og skjermingsmetoden.

Gjennomsnittslønnen for en heltidsarbeidende anslås for 2006 å være på 387 000 kroner. Disse medlemmer mener at en ikke skal betale toppskatt på vanlige inntekter, og er tilfreds med at innslagspunktet på toppskatten for trinn en klasse l økes fra 381 000 kroner til 400 000 kroner.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0, l og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0, l og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første ledd og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at medregnet forslaget for 2006 har Samarbeidsregjeringens skattepolitikk medført at 265 000 færre nordmenn vil betale toppskatt trinn l i 2006 i forhold til da regjeringen Stoltenberg I forlot regjeringskvartalet i 2001. Samtidig medfører det samlede forslag til endring i toppskattsatsene at om lag 7 000 flere vil betale toppskatt i trinn 2 i 2006.

Minstefradraget for lønnsinntekter økte betydelig i 2005, og over perioden 2002-2005 er det gitt lettelser gjennom økt minstefradrag på i størrelsesorden 6,6 mrd. kroner påløpt, jf. tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Regjeringen Bondevik II foreslår å øke minstefradraget også i 2006. Det vil redusere marginalskatten for mange og stimulere arbeidstilbudet for personer med lavere og midlere lønnsinntekter. Den foreslåtte økningen av minstefradraget må også ses i sammenheng med forslagene til innstramminger og forenklinger i skattesystemet.

Regjeringen Bondevik II foreslår å øke satsen i minstefradraget for lønnsinntekt fra 31 pst. til 33,5 pst. og å øke øvre grense fra 57 400 kroner til 63 700 kroner. Økningen i øvre grense er om lag 4 300 kroner utover lønnsjustering av grensen. Den lønnsinntekten som gir maksimalt minstefradrag, vil dermed øke fra om lag 185 000 kroner i dag til om lag 190 000 kroner. Sammen med nominell videreføring av lønnsfradraget vil denne omleggingen bidra til at anslagsvis 330 000 personer får redusert marginalskatt på lønn. Dette vil kunne bidra til å stimulere til arbeid. Økningen i minstefradraget vil gi en lettelse på inntil om lag 1 200 kroner. Regjeringen Bondevik IIs forslag till økt minstefradrag innebærer en lettelse på vel 2,5 mrd. kroner påløpt og vel 2 mrd. kroner bokført i 2006.

Regjeringen Bondevik II foreslår at øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekter lønnsjusteres fra 49 400 kroner til 51 100 kroner, og at satsen på 24 pst. holdes uendret. Økt minstefradrag i lønn, men ikke i pensjonsinntekt, gjør det isolert sett mer lønnsomt å jobbe enn å motta trygd. Minstefradraget er delvis begrunnet med at det skal dekke utgifter til inntekts ervervelse. Dette tilsier at det bør skilles mellom lønns- og pensjonsinntekter, siden pensjonister i liten grad har slike utgifter. Dessuten er skattereglene for pensjonsinntekter allerede svært gunstige både i forhold til tilsvarende lønnsinntekter og i forhold til skattlegging av pensjonsinntekt i våre naboland. Fremdeles vil skatten på pensjonsinntekt være lavere enn på lønn på alle inntektsnivåer.

Figur 2.4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser hvor mye lavere skatten på pensjonsinntekt er i forhold til skatten på tilsvarende lønnsinntekt i Norge, Sverige og Danmark. Minstefradraget for lønnsinntekter gjelder også for dagpenger, tidsbegrenset uførestønad og rehabiliterings- og attføringspenger. Dette skyldes at disse ytelsene etter gjeldende regler i hovedsak skattlegges som lønnsinntekt. Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 63 700 kroner.

Det vises til forslag til § 7-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.

Regjeringen Bondevik II foreslår å holde det særskilte fradraget i arbeidsinntekt (lønnsfradraget) på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2005 til 2006. Det vil bidra til å redusere marginalskatten på lønn i intervallet 94 925-106 171 kroner. Med Regjeringen Bondevik II sitt forslag til minstefradrag for lønnsinntekter vil det normalt lønne seg for skattytere med under 94 925 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget i lønnsinntekter. Nominell videreføring av lønnsfradraget innebærer isolert sett en skatteøkning på inntil 312 kroner for lønnsinntekter i intervallet 67 200-98 248 kroner regnet i forhold til referansesystemet. Isolert anslås den nominelle videreføringen av lønnsfradraget å gi en innstramming på om lag 40 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet for 2006.

Det gis personfradrag ved beregninger av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 35 400 kroner i klasse 1 og 70 800 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006.

Figur 2.5 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser marginalskatt på lønn eksklusiv arbeidsgiveravgift med regjeringen Bondevik IIs forslag til endringer i toppskatt og minstefradrag for en lønnstaker som lignes i klasse 1. Regjeringen Bondevik IIs forslag innebærer at denne marginalskatten reduseres til 26,4 pst. for lønn mellom 94 900 og 190 100 kroner. Det er anslagsvis 330 000 skattytere som har lønn i dette intervallet. For lønn i intervallet 67 200-94 900 kroner er marginalskatten 35,8 pst., noe som skyldes at lønnsfradraget er større enn minstefradraget i dette intervallet. Over 190 100 kroner vil minstefradraget tilsvare øvre grense, og marginalskatten blir da igjen 35,8 pst. For lønn mellom 400 000 kroner og 800 000 kroner, det vil si trinn 1 i toppskatten, vil marginalskatten på lønn være 42,8 pst. For lønn over 800 000 kroner vil marginalskatten være 47,8 pst.

Det er de siste årene gitt betydelige skattelettelser gjennom økt minstefradrag. I perioden 2002-2005 ble det gitt lettelser i minstefradraget på om lag 6,6 mrd. kroner påløpt. Regjeringen Bondevik IIs forslag for 2006 innebar ytterligere lettelser i minstefradraget på vel 2,5 mrd. kroner. Begrunnelsen for å øke minstefradraget har blant annet vært å gi lettelser også på lave inntektsnivåer i forbindelse med skattereformen.

Lettelser gjennom økt øvre grense i minstefradraget eller økt sats har ulike virkninger for ulike inntektsgrupper. Økt øvre grense gir samme lettelse i kroner for alle skattytere som har inntekt som gir maksimalt minstefradrag (om lag 185 000 kroner i 2005). Satsøkning gir derimot kun lettelser for skattytere med så lav lønnsinntekt at de får minstefradrag etter sats.

Regjeringen Stoltenberg II mener at økningen i øvre grense i minstefradraget bør reduseres noe i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen Stoltenberg II foreslår en øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt på 61 100 kroner. Dette er 2600 kroner lavere enn i den forrige regjeringens forslag. Denne innstrammingen må ses i lys av de store lettelsene som er gitt i form av økt minstefradrag tidligere år, forslaget om betydelig innstramming i toppskatt og formuesskatt og regjeringen Stoltenberg II sin satsing på tiltak som er mer målrettet overfor dem som har de laveste inntektene. Regjeringen Stoltenberg II ønsker også at en større andel av lettelsene i minstefradraget skal komme skattytere med lavere inntekter til gode enn i regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor å øke satsen i minstefradraget til 34 pst. Endringen i minstefradraget gir en skattelettelse på om lag 1,2 mrd. kroner påløpt i forhold til dagens regler. Sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag utgjør det en innstramming på vel 1,3 mrd. kroner.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 5 hva angår lovforslaget vedrørende minstefradraget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts og tollvedtak til Stortingets skattevedtak § 7-3.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) til Stortingets skattevedtak § 7-1 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til den gode fordelingsprofilen i Samarbeidsregjeringens forslag til økt minstefradrag gir. En økt sats på minstefradraget gir reelle skattelettelser for lave og midlere lønnsinntekter, samtidig som lettelsene gis gjennom endringer i en enkel fradragsstruktur. Lavere marginalskatt til disse inntektsgrupper er viktige for å stimulere til økt arbeidsinnsats og å gjøre det lettere for lavinntektsgrupper å arbeide seg ut av et økonomisk uføre. Disse medlemmer finner det gledelig at anslagsvis 330 000 personer med lave lønnsinntekter isolert sett får skattelette på inntil 1 200 kroner i 2006.

Videre vil disse medlemmer vise til at et økt fradrag i bunn er en viktig del av Regjeringens skattereform.

Disse medlemmermener også at økte minstefradrag først og fremst skal være en dekning av utgifter til inntekts ervervelse og at dette gjør det naturlig med et skille mellom lønns- og pensjonsinntekter i forhold til fradragsadgangen. Videre vil et økt minstefradrag stimulere til mer arbeid.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 med følgende endringer:

§ 7-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 63 700 kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 med følgende endringer:

§ 7-1 første ledd, skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 68 000 kroner.

§ 7-3 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 38 000 kroner i klasse 1 og 76 000 kroner i klasse 2."

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 95 300 kroner for enslige og 156 300 kroner for ektepar. Dette betyr at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller netto formue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 125 400 kroner i 2006 uten å betale skatt. Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 125 400 kroner i lønn betale nesten 23 200 kroner i skatt.

For ektepar øker grensen fra om lag 198 600 kroner i 2005 til vel 205 600 kroner i 2006. Et ektepar med 205 600 kroner i samlet lønn vil betale knapt 34 500 kroner samlet i skatt.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2005 til 2006. Dette gir isolert sett en reell innstramming på opptil 190 kroner. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun effekt for dem som har så høy inntekt og/eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Forslaget anslås isolert å gi en provenyøkning på om lag 65 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner bokført.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om skattevedtak § 7-4.

Komiteens medlemmer fra Høvre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at skattenivået for pensjonsinntekter er betydelig lavere enn tilsvarende lønnsinntekter. Skatten på pensjonsinntekter i Norge i intervallet 100 000 - 400 000 kroner er mellom 13 000 og 22 000 kroner lavere enn skatten på tilsvarende lønnsinntekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel 2 og lovendringsforslag i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) der disse medlemmer foreslår at særfradraget for eldre og uføre økes fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.

Det foreslås å redusere formuesskatten med om lag 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006. Det tilsvarer halvparten av den varslede halveringen av formuesskatten over årene 2006 og 2007, jf. skattemeldingen (St.meld. nr. 29 (2003-2004)). Etter det vil regjeringen Bondevik II at formuesskatten skal trappes videre ned med sikte på avvikling.

Nedtrapping av formuesskatten henger nøye sammen med den økte skattleggingen av eieravkastning ved innføring av skjermingsmetoden. Et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil dessuten bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land.

Regjeringen Bondevik II foreslår følgende endringer i formuesskatten:

  • – Klasse 2 i formuesskatten fjernes. Det innebærer at ektefeller, som fortsatt vil bli lignet under ett for formue, får dobbelt bunnfradrag ved beregning av formuesskatten mot ett fradrag med dagens regler.

  • – Den høyeste satsen for formuesskatt til staten fjernes, slik at det blir én sats til staten på 0,2 pst. Satsen for formuesskatt til kommunen opprettholdes på 0,7 pst. Høyeste formuesskattesats reduseres dermed fra 1,1 pst. til 0,9 pst.

  • – Bunnfradraget økes fra 151 000 kroner til 190 000 kroner både i formuesskatten til kommune og stat.

De foreslåtte endringene innebærer at formuesskatten forenkles vesentlig.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.

Skatt på formue har i prinsippet gode omfordelende egenskaper, jf. figur 2.2 i punkt 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), som viser at det gjennomgående er en nær sammenheng mellom størrelsen på en persons inntekt og formue. Regjeringen Stoltenberg II legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken også i fremtiden.

Dagens formuesverdsetting har imidlertid svakheter som svekker fordelingsvirkningene av formuesskatten, og bidrar til dårlig ressursbruk. Mye av skjevhetene i formuesskatten skyldes at ligningstakstene på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom er vesentlig lavere enn markedsverdien. Videre gis det en generell verdsettelsesrabatt på 35 pst. på aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond. Kontanter og bankinnskudd verdsettes til faktisk verdi.

Store forskjeller i verdsettelsen av ulike formuesobjekter innebærer at det ikke er noen entydig sammenheng mellom størrelsen på formuen og betalt formuesskatt. For eksempel betales en stor andel av formuesskatten av pensjonister (om lag 40 pst.). Det skyldes hovedsakelig at pensjonister har en stor andel av formuen i form av bankinnskudd.

Den skjeve verdsettelsen av formuesobjekter gir også sterke incentiver til å vri sparesammensetningen mot objekter som verdsettes lavt, blant annet bolig. Dermed reduseres samfunnets samlede avkastning av sparingen. Verdsetting mer i tråd med markedsverdier vil utvide formuesskattegrunnlaget og gi rom for økte bunnfradrag, noe som bedrer fordelingsprofilen av formuesskatten.

Regjeringen Bondevik II har i budsjettet for 2006 foreslått å redusere formuesskatten med om lag 1,9 mrd. kroner påløpt og 1,5 mrd. kroner bokført i 2006. Forslaget innebærer å fjerne klasse 2 og innføre én sats og ett bunnfradrag i formuesskatten til hhv. stat og kommune. Bunnfradraget er foreslått økt fra 151 000 kroner til 190 000 kroner. Satsen til staten er foreslått på 0,2 pst. (laveste av gjeldende satser) og 0,7 pst. til kommunen (tilsvarende gjeldende sats).

Etter regjeringen Stoltenberg IIs vurdering bør det ikke gis generelle lettelser i formuesskatten i dette budsjettet. Regjeringen Stoltenberg II foreslår i stedet en liten økning i nivået. Regjeringen Stoltenberg II foreslår i hovedsak å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag til lettelser i formuesskatten på vel 1,9 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg II å endre reglene for verdsetting av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) og av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler, samtidig som bunnfradragene økes noe i forhold til forslaget fra den forrige regjeringen.

Ligningsverdiene er kraftig redusert sammenliknet med den sterke utviklingen i boligprisene de senere år. I 2003 ble ligningsverdiene redusert med 5 pst. Fra 2005 ble dessuten fordelsskatten på bolig fjernet. Regjeringen Stoltenberg II foreslår at ligningsverdiene på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) økes med 25 pst. Maksimalgrensen på 30 pst. av markedsverdien for verdsettelse av boliger ("sikkerhetsventilen") videreføres. Sikkerhetsventilen innebærer at skattyter har klageadgang dersom det kan dokumenteres at ligningsverdien overstiger 30 pst. av markedsverdien.

Etter gjeldende regler verdsettes aksjer (børsnoterte og ikke-børsnoterte), grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler til 65 pst. for formuesskatteformål. Den lave formuesverdsettelsen gir sterke incentiver til å plassere kapitalen i slike formuesobjekter i stedet for i for eksempel bankinnskudd som verdsettes fullt ut (100 pst.). Den såkalte ”aksjerabatten” innebærer også tilpasningsmuligheter ved at en kan redusere formuesskatten gjennom å eie formuesobjekter gjennom aksjeselskaper i stedet for å eie dem direkte. Regjeringen foreslår å øke formuesverdsettelsen av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler til 80 pst., dvs. at ”aksjerabatten” reduseres fra 35 pst. til 20 pst.

Bunnfradraget i formuesskatten økes med 10 000 kroner sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag. Det innebærer at bunnfradraget økes fra 151 000 kroner i 2005 til 200 000 kroner i 2006. Dette vil redusere konsekvensene av de skjeve verdsettelsesreglene og bedre omfordelingsegenskapene til formuesskatten.

Regjeringen Stoltenberg II foreslår å videreføre gjeldende regler for trinn 2 i formuesskatten til staten med en sats på 0,4 pst. og innslagspunktet på 540 000 kroner. Avviklingen av klasse 2 i formuesskatten opprettholdes i tråd med forslaget til regjeringen Bondevik II.

De foreslåtte endringene anslås å øke provenyet med om lag 2,2 mrd. kroner påløpt og om lag 1,8 mrd. kroner bokført i 2006 sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag. Forslaget gir en skjerpelse i formuesskatten på om lag 260 mill. kroner påløpt og 210 mill. kroner bokført sammenliknet med lønnsjusterte 2005-regler.

Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Inntektsgruppen med høyest inntekter (10. desil) vil få skjerpelser, mens de andre inntektsgruppene vil få lettelser sammenliknet med lønnsjusterte 2005-regler. I gjennomsnitt får gruppen med høyest inntekt skjerpet formuesskatten med om lag 12 pst. Med regjeringen Stoltenberg IIs forslag vil i overkant av 40 pst. av pensjonistene og andre trygdede få redusert formuesskatten, i hovedsak som følge av økte bunnfradrag. Om lag 40 pst. av pensjonister og trygdede betaler ikke formuesskatt. De resterende knapt 20 pst. får økt formuesskatt som følge av at effekten av økt ligningsverdi på bolig og reduserte aksjerabatter oppveier effekten av økte bunnfradrag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak kapittel 2 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak med de endringer som følger av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) vedrørende §§ 2-1 og 2-3.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer skjevt ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landets verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiskaping. Disse medlemmerhar merket seg med bekymring eksempler på at gründere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen, blir pålagt en høyere formuesbeskatning enn det de har i inntekt.

Som et skritt på veien mot å fjerne formuesskatten, slutter disse medlemmer seg til Samarbeidsregjeringens forslag om å halvere formuesskatten innen 2007 og at halvparten av denne reduksjonen gjennomføres i 2006. Videre støtter disse medlemmer forslagene om å fjerne trinn 2 og klasse 2 i formuesskatten og å øke bunnfradraget fra 151 000 kroner til 190 000 kroner. Ektefeller med skattepliktig formue vil komme særlig godt ut med et slikt forslag fordi de med dette vil få dobbelt bunnfradrag, som er vesentlig høyere enn det felles bunnfradraget de kan få i dag.

Den særnorske formuesskatten har flere alvorlige svakheter som ikke er i samsvar med denne målsetting. Den svekker incentivene til å spare, og gjør det vanskeligere å beholde norsk virksomhet i Norge fordi den rammer bare norske eiere, i tillegg til at den kan forårsake skattemotivert flytting fra Norge. Disse medlemmerunderstreker derfor at det både er viktig å lage en mer rettferdig beskatning av formue og at formueskatten forenkles vesentlig før den endelig kan avskaffes.

Disse medlemmerviser videre til Samarbeidsregjeringens forslag om å innføre aksjonærmodell/skjermingsmetode og mener at nedtrappingen av formuesskatten må sees i sammenheng med dette forslaget. Videre viser disse medlemmer til at et skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil bringe Norge nærmere beskatningspraksis i andre land. Flere land har avviklet formuesskatten, og Norge vil isolert sett fremstå som et mindre attraktivt land å investere i dersom formuesskatten beholdes.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten med 0,2 pst. av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 190 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, er det kattefrie beløpet 380 000 kroner.

§ 2-3 skal lyde:

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatteyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skatteyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 190 000 kroner. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal ha et fradrag i formuen på 380 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i kapittel 2 der disse medlemmergår inn for at formuesskatten blir av­viklet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 med følgende endringer:

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene - oppheves."

Det foreslås endringer i regelverket for telefon m.m., hjemme-PC, hyretillegg og fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen, som til sammen anslås å øke provenyet med vel 1,3 mrd. kroner.

Reglene for beskatning av arbeidsgivers dekning av elektronisk kommunikasjon (fasttelefon, mobiltelefon og bredbånd mv.) foreslås lagt om til en sjablonbeskatningsmodell. Forslaget antas å gi en samlet provenyøkning på 940 mill. kroner påløpt og 755 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 3.

Det foreslås å begrense utgiftene som kan finansieres ved bruttotrekk, til 10 000 kroner over en treårsperiode. Det anslås at provenyøkningen blir om lag 40 mill. kroner påløpt i 2005 og 160 mill. kroner påløpt i 2006. Siden endringen foreslås å få virkning fra midten av oktober 2005, vil den neppe få bokført virkning i 2005. Den samlede bokførte virkningen på 200 mill. kroner vil derfor komme i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 4.

Det foreslås å fjerne det særskilte skattefritaket for hyretillegg, dvs. kostgodtgjørelse til sjøfolk for perioden de er på land, og for fri kost for ansatte på sokkelen. Innstrammingen i skattleggingen av fri kost for ansatte på sokkelen og fjerningen av skattefritaket for mottatt hyretillegg for sjøfolk m.fl. anslås å øke provenyet med om lag 225 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 6.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 3, 4 og 6.

Det foreslås at den maksimale beløpsgrensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner mv. økes til 15 000 kroner fra og med inntektsåret 2006 og at fradragsordningen utvides, slik at også gaver til politiske partier gjøres fradragsberettiget. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å gi en lettelse på 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 2 og 8.

Regjeringen mener at fradragsordningen allerede er gunstig, og at staten ikke bør bidra ytterligere til å betale for private giveres donasjoner. Derfor foreslår Regjeringen å reversere disse forslagene. Det vil øke provenyet med 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.2 og 8.

Det foreslås å øke det høyeste tillatte innskuddsbeløpet pr. år til 20 000 kroner. Lettelsen anslås på usikkert grunnlag til om lag 70 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 2.

Skattefavoriserte spareordninger påvirker kun i liten grad den samlede, private sparingen og medfører i hovedsak bare at sparing flyttes til skattefavoriserte ordninger fra andre former for sparing. På denne bakgrunn foreslår regjeringen Stoltenberg II å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om å øke det årlige sparebeløpet. Dette vil øke provenyet med 70 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført i 2006 sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.4.

Som ledd i EØS-tilpasningen foreslås det å innføre fradragsrett for fysiske personer som er begrenset skattepliktige fra andre EØS-land på lik linje med personer bosatt i Norge. Det foreslås videre at standardfradraget strammes inn ved å redusere satsen fra 15 pst. til 10 pst. samtidig som det innføres et øvre tak på fradraget på 40 000 kroner. Det foreslås i tillegg at antall år midlertidig bosatte i Norge kan motta standardfradrag, reduseres fra inntil fire år til de to første ligningene. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med om lag 90 mill. kroner påløpt og om lag 70 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 9.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 9.

Det foreslås å prisjustere beløpsgrensen med anslått vekst i konsumprisindeksen fra 2005 til 2006 på 1 3/4 pst. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 2.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.1.

I tråd med praksis fra tidligere år legges det opp til at en del særskilte grenser og fradrag holdes nominelt uendret for å gi rom for skatte- og avgiftslettelser på prioriterte områder. Blant annet videreføres sjømanns- og fiskerfradraget, lønnsfradraget, foreldrefradraget, særfradrag for alder og uførhet, fradrag for fagforeningskontingent mv., fradraget for personlige skattytere i Finnmark og Nord-Troms, særskilt fradrag for landbruk mv. og fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler) nominelt uendret. Det foreslås også å beholde grensen i formuestillegget under skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. nominelt uendret. Inkludert samspillsvirkninger mv. anslås dette samlet å gi en innstramming på om lag 230 mill. kroner påløpt og om lag 185 mill. kroner bokført.

Regjeringen Stoltenberg II foreslår at lønnsfradraget for enkeltpersonforetak reduseres fra 20 pst. til 15 pst. av bedriftens lønnskostnader. Forslaget anslås isolert sett å øke skatteinntektene med 40 mill. kroner påløpt og bokført i 2006.

Som varslet i Soria Moria-erklæringen ønsker regjeringen Stoltenberg II å øke fradraget for fagforeningskontingent til det dobbelte av dagens nivå. Hensynet til budsjettsituasjonen tilsier at ikke hele økningen tas i 2006. For 2006 foreslår Regjeringen å øke fradraget for fagforeningskontingent med en firedel av det som er varslet, dvs. fra 1 800 kroner til 2 250 kroner. For en skattyter som er medlem av fagforening, og som betaler en kontingent på over 2 250 kroner, innebærer forslaget en isolert skattelettelse på knapt 130 kroner. Samlet anslås forslaget å gi en skattelettelse på om lag 115 mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag for 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om enkelte nominelt uendrede særskilte grenser og fradrag. Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) punkt 2.6 og 2.8 med hensyn til henholdsvis fradrag for fagforeningskontingent og lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak.

Det foreslås at den maksimale avskrivningssatsen for saldogruppe d økes til 25 pst. Forslaget gir et provenytap på anslagsvis 1 650 mill. kroner påløpt og 360 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 2.

Regjeringen Stoltenberg II foreslår å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag. Det anslås isolert sett å øke skatteinntektene med om lag 1 650 mill. kroner påløpt og 360 mill. kroner bokført i 2006 sammenliknet med forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.3.

Det foreslås at tidsbegrensningen på ti år fjernes fra 2006. Provenyvirkningene av å oppheve begrensningen antas å være ubetydelige. Det foreslås å oppheve regelen om avskjæring av rett til å framføre underskudd ved opphør av næring Det anslås at provenyet vil reduseres med om lag 55 mill. kroner påløpt som følge av endringen. Forslaget har ingen bokført virkning i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 14.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 14.

Det foreslås å gjeninnføre fradragsrett for løpende kostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter (utbytte) mv. fra og med 2005. Forslaget omfatter ikke kostnader til kjøp av aksjer. Provenytapet anslås skjønnsmessig til 100 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 15.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 15.

Det foreslås at det betingede skattefritaket med virkning fra 2006 også skal omfatte realisasjon der festeren kunne kreve tvungen innløsning. Det foreslås dessuten en noe utvidet adgang til å reinvestere gevinsten. Det foreslås også å utvide området for betinget skattefritak til å omfatte gevinst i forbindelse med erstatning til skogeiere ved skogvern etter naturvernloven. Det foreslås at omleggingen skal gjelde fra 2005. Det foreslås videre at den generelle regelen om at reinvestering må skje innen året etter realisasjonsåret forlenges til tre år etter realisasjonsåret. Forslagene anslås å redusere provenyet med 10 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 21.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 21.

Det foreslås at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger skal være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen fra og med inntektsåret 2006. Det foreslås en overgangsregel som innebærer at de aktuelle selskapenes beregnede gevinst ved uttreden kan komme til fradrag i avskrivningsgrunnlagene for selskapenes driftsmidler. Med departementets forslag til overgangsregel anslås den påløpte provenyøkningen ved at selskaper som eier flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. trer ut av rederiskatteordningen på usikkert grunnlag til om lag 100 mill. kroner i 2006. Selskapene er etterskuddspliktige, så den bokførte virkningen vil først komme i 2007. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 19.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 19.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 fremme forbedret forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene."

Næringslivet fikk 696 mill. kroner i støtte gjennom SkatteFUNN for skatteåret 2002 og 1 280 mill. kroner for skatteåret 2003. For 2004 har Norges forsk­ningsråd godkjent om lag 6000 prosjekter med budsjetterte FoU-utgifter på vel 10 mrd. kroner. Den godkjente søknadsmassen gir næringslivet rett til støtte gjennom SkatteFUNN på om lag 1,8 mrd. kroner i alt. Erfaringsmessig vil imidlertid en del prosjekter ikke fullføres, reduseres i omfang eller bli utsatt. Derfor anslår Finansdepartementet et påløpt provenytap for 2004 til om lag 1,6 mrd. kroner. Søknader til Norges forsk­ningsråd så langt i 2005 indikerer at anvendelsen av SkatteFUNN fortsetter på om lag samme nivå. Selv om det nå foreligger et erfaringsgrunnlag fra skatteoppgjørene for 2002 og 2003, og for søknadsbehandlingen til og med 2004, vil det også framover være usikkerhet knyttet til provenytapet av SkatteFUNN.

Ulønnet arbeidsinnsats er ikke fradragsberettiget etter skatteloven, og slik innsats i FoU-prosjekt faller derfor utenfor SkatteFUNN. For 2005 ble det imidlertid innført en rammestyrt tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN-prosjekt. Denne ordningen foreslås videreført i 2006 med en ramme på 30 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører en evaluering av SkatteFUNN for perioden 2002-2006. Underveis i evalueringen skal det legges fram både årsrapporter og tematiske rapporter. Den første årsrapporten, som Statistisk sentralbyrå la fram i mai 2005, gir en beskrivelse av regelverk, statistikkgrunnlag og opplegg for datainnsamling og analyse. Dataene viser at svært mange av foretakene som har søkt og fått innvilget skattefradrag med den nye ordningen, ikke tidligere har vært i kontakt med virkemiddelapparatet for FoU og innovasjon. Det framkommer også at for aksjeselskapene i industri og tjenesteyting som mottok støtte gjennom SkatteFUNN i 2003, utgjorde fradrag og utbetalinger i gjennomsnitt en betydelig andel av påløpt skatt (47 pst.).

Evalueringen som Statistisk sentralbyrå utfører, kan i noen grad belyse spørsmål knyttet til oppfølging og kontroll av SkatteFUNN, men er i større grad rettet mot å påvise virkninger for næringslivet. Finansdepartementet arbeider derfor, i samråd med Nærings- og handelsdepartementet, med å sette i gang en mer inngående evaluering av administreringen og økonomi­-styringen av SkatteFUNN.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar fremstillingen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at ordningen med SkatteFUNN - rett til skattefradrag for kostnader knyttet direkte til forsknings- og utviklingsprosjekter i den enkelte bedrift har vært et viktig og målrettet tiltak for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv. Samlet sett har ordningen medført skattelettelser på over 5 mrd. kroner for skatteårene 2002-2005.

Disse medlemmer tar omtalen om anvendelse, omfang og evaluering av ordningen i St.prp. nr. l til orientering.

Som en del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren for budsjettåret 2006, foreslår regjeringen Bondevik II å øke den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere fra 13,2 pst. i 2005 til 13,6 pst. i 2006, dvs. med 0,4 prosentpoeng, jf. tabell 2.6 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Den fylkeskommunale skattøren foreslås holdt uendret på 3 pst.

Bakgrunnen for forslaget om å øke de kommunale skattørene er Regjeringens mål om å øke skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter til 50 pst. i 2006. I 2005 anslås skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter å utgjøre drøyt 49 pst.

Satsen for fellesskatt til staten for personlig skattytere foreslås redusert med 0,4 prosentpoeng til 11,4 pst. i 2006, slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005. Som en midlertidig ordning blir selskapsskatten utbetalt som en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner i 2005 og 2006.

Fra 2007 skal kommunene tilføres en andel av selskapsskatten basert på innbetalte etterskuddsskatter for inntektsåret 2005 til et felleskommunalt skattefond, som fra samme år er opprettet som en ny, felles kommunal skattekreditor. Satsen for det felleskommunale skattefondet ble for inntektsåret 2005 satt til 4,25 pst. Satsen for fellesskatt til staten ble samtidig redusert med 4,25 prosentpoeng til 23,75 pst.

Skattesatsen for det felleskommunale skattefondet for inntektsåret 2006 vil påvirke hvor mye selskapsskatt som skal tilføres kommunene i 2008. Det foreslås at skattesatsene for det felleskommunale skattefondet og fellesskatten holdes uendret fra inntektsåret 2005 til inntektsåret 2006, dvs. henholdsvis 4,25 pst. og 23,75 pst.

Regjeringen Stoltenberg IIs forslag til kommuneopplegg innebærer 3,8 mrd. kroner i økte frie inntekter til kommunesektoren, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) kapittel 1. Det legges opp til at de økte inntektene skal komme i form av høyere rammeoverføringer og ikke som økte kommunale skatteinntekter.

Den kommunale maksimalskattøren for personlige skattytere i 2006 foreslås redusert med 0,3 prosentpoeng i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet 2006, til 13,3 pst. Den fylkeskommunale maksimalskattøren i 2006 foreslås redusert med 0,1 prosentpoeng i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet 2006, til 2,9 pst. Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,4 prosentpoeng i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet 2006, til 11,8 pst., slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst.

Regjeringen Stoltenberg II vil ha en ny vurdering av inntektssystemet for kommunene i lys av at Inntektssystemutvalget avga sin utredning 10. oktober 2005. I den sammenheng vil det også bli lagt fram en vurdering av om det er hensiktsmessig at selskapsskatt skal være en del av kommunenes inntektsgrunnlag.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005. Selskapsskatten blir utbetalt som en del av rammetilskuddet i 2005 og 2006 etter en såkalt skattesimuleringsmodell. Tilføringen av selskapsskatt i 2005 og 2006 er basert på likningstall for henholdsvis inntektsåret 2002 og 2003, med en kommunal andel som utgjør 4,25 pst. av totalt 28 pst. skatt. Fordelingen på kommuner er basert på en kopling av data for skatt i de enkelte foretakene og sysselsettingens fordeling etter arbeidssted.

Fra og med 2007 la regjeringen Bondevik II opp til å tilføre selskapsskatten via et nytt felleskommunalt skattefond (skattefondsmodell), basert på likningstall og skattører for inntektsåret 2005. Denne modellen la bindinger på det fremtidige systemet og innebar at inntektene fra kommunal selskapsskatt for den enkelte kommune ikke vil være kjent på forhånd. For å unngå de fremtidige bindingene på systemet og sikre at fordelingen av inntekter på den enkelte kommune kan gjøres kjent på forhånd gjennom kommuneproposisjonen, foreslås det at dagens ordning med tilføring via rammetilskudd videreføres inntil kommunal selskapsskatt er nærmere utredet. Denne endringen innebærer at skattørene for det felleskommunale skattefondet reduseres fra 4,25 pst. til null både for inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006. Endringen for inntektsåret 2005 vil bli fremmet i nysalderingen av statsbudsjettet for 2005.

Satsen for fellesskatt til staten økes tilsvarende fra 23,75 pst. både for inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006. En vurdering av om det felleskommunale skattefondet skal inngå i skattelovgivningen og skattevedtakene avgjøres når kommunal selskapsskatt er nærmere utredet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) til Stortingets skattevedtak §§ 3-2, 3-3 og 3-9.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til Samarbeidsregjeringens mål om å øke skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter til 50 pst. i 2006. I 2005 anslås skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter å utgjøre 49 pst. Disse medlemmerstøtter derfor å øke den maksimale kommunale skatteøren for personlige skatteytere fra 13,2 pst. til 13,6 pst., dvs. en økning med 0,4 prosentpoeng. Satsene for fellesskatt til staten for personlige skatteytere reduseres samtidig med 0,4 prosentpoeng slik at samlet skatt på alminnelig inntekt fortsatt utgjør 28 pst.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende endringer:

§ 3-2 skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

  • – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,9 pst.

  • – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,4 pst.

§ 3-3 skal lyde:

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 23,75 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 4,25 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-9 skal lyde:

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 13,6 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser."

Regjeringen Bondevik II foreslår å doble innslagspunktene for betaling av avgift til henholdsvis 500 000 og 1 100 000 kroner for arv og gaver med rådighetsdato 1. januar 2006 og senere. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Regjeringen Bondevik II foreslår videre i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 22 å innføre en rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter.

Forslagene anslås å gi en lettelse på 690 mill. kroner påløpt i 2006. Det antas at forslagene ikke vil ha bokført virkning i 2006. Det skyldes at fristen for å betale avgift på arv (ved privat skifte) er tolv måneder etter rådighetstidspunktet. For gaver er fristen tre måneder, men lang saksbehandlingstid tilsier at det ikke blir nevneverdig provenyøkning av denne endringen i 2006.

Regjeringen Bondevik II foreslo å øke fribeløpet i arveavgiften fra 250 000 kroner til 500 000 kroner og å øke innslagspunktet for høyeste arveavgiftssats fra 550 000 kroner til 1,1 mill. kroner for arv og gave hvor rådigheten er ervervet 1. januar 2006 eller senere. Regjeringen Bondevik II foreslo også å innføre en rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Forslaget innebærer at arveavgiften ved slike generasjonsskifter kan betales i avdrag over sju år rentefritt. Lettelsen som følge av forslagene ble anslått til 690 mill. kroner påløpt i 2006. Den bokførte virkningen kommer først i 2007.

Av fordelingshensyn og av hensyn til mest mulig effektiv skattlegging, vil regjeringen Stoltenberg II videreføre arveavgiften. Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om å doble innslagspunktene i arveavgiften. Det vil øke provenyet med 680 mill. kroner påløpt. Bokført virkning vil først komme i 2007. Forslaget vil særlig innebære en avgiftsskjerpelse for de med de høyeste inntektene, jf. tabell 5.7 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

I lys av Soria Moria-erklæringens punkt om å lette generasjonsskifte i familiebedrifter, opprettholder regjeringen Stoltenberg II forslaget om rentefri betalingsutsettelse. Videre foreslås det, i tråd med regjeringserklæringen, at samboere som har bodd sammen i minst to år, skal likestilles med ektefeller og samboere med felles barn og fritas for arveavgift. Forslagene anslås samlet å redusere skatteinntektene med 10 mill. kroner påløpt i forhold til 2005-regler. Forslaget om å frita samboere som har bodd sammen i minst to år fra arveavgift, er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Skatte- avgifts- og tollvedtak om å bevilge 1 771 mill. kroner på kap. 5506 post 70.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 22 med hensyn til avdragsordning for arveavgift knyttet til overdragelse av virksomhet og kapittel 32 med hensyn til forslaget om å frita samboere som har bodd sammen i minst to år fra arveavgift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006 med de endringer i §§ 4 og 5 som fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringa Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006 med følgende endring:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 500 000 kroner

intet

Av de neste 600 000 kroner

8 pst.

Av overskytende beløp

20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 500 000 kroner

intet

Av de neste 600 000 kroner

10 pst.

Av overskytende beløp

30 pst."

Selvstendig næringsdrivende (utenom primærnæringene) betaler en trygdeavgift på 10,7 pst. på næringsinntekt, mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekter og primærnæringsinntekt. Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt. Næringsdrivende mottar i dag samme pensjonsytelser fra folketrygden som lønnstakere med tilsvarende inntekt.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er etter gjeldende regler 29 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 29 600 kroner og 43 023 kroner. Siden det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale skatt i praksis 30 000 kroner. Dette kalles også "frikortgrensen". Regjeringen foreslår å holde den nedre grensen for å betale trygdeavgift nominelt uendret.

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Fiskeri- og kystdepartementet tilrår i brev av 12. september 2005 at avgiftssatsen blir fastsatt til 3 pst. i 2006. Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3 pst. i 2006. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2006.

Nytt regelverk for den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2004. Det innebar at nullsatsen for arbeidsgiveravgift i Finnmark og Nord-Troms ble opprettholdt, og at satsene som gjaldt i 2003 ble videreført for de deler av fiskeri- og landbrukssektoren som faller utenfor EØS-avtalen. For det øvrige næringslivet, med unntak av transportsektoren, ble satsene som gjaldt i 2003, videreført innenfor den EØS-hjemlede fribeløpsgrensen. I avgiftssonene 3 og 4 ble det innført overgangssatser for foretak som ikke fullt ut skjermes av fribeløpsordningen. De enkelte tiltakene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

For lønnskostnader som ikke er skjermet av fribeløpsordningen, gjelder det en overgangsordning. Denne innebærer at avgiftssatsen økes fra 2005 til 2006 med 1,9 prosentpoeng til 12,1 pst. i sone 3 og med 2,2 prosentpoeng til 11,7 pst. i sone 4. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene som følger av opptrappingen, i sin helhet blir tilbakeført til distriktene gjennom bevilgninger til kompensasjonstiltak over statsbudsjettets utgiftsside. Den isolerte avgiftsøkningen for privat sektor som følger av at avgiftssatsen i sonene 3 og 4 trappes opp, anslås til om lag 465 mill. kroner påløpt i 2006. I tillegg foreslår Regjeringen at det gis en til­sagnsfullmakt, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet.

Som vist til i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak har EU-kommisjonen foreslått at også transportsektoren skal omfattes av regelverket for bagatellmessig støtte. Forslaget er ennå ikke vedtatt. Etter et eventuelt vedtak om å endre kommisjonsforordningen om bagatellmessig støtte, vil tilsvarende regler bli innlemmet i EØS-avtalen etter vedtak i EØS-komiteen. Regjeringen ønsker i størst mulig grad å likebehandle transportnæringen og andre næringer innenfor systemet med differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen antar at et forslag om nedsatt arbeidsgiveravgift innenfor fribeløpet kan fremmes i løpet av 2006. I provenyberegningene er det derfor tatt hensyn til at transportsektoren kommer inn under regelverket for bagatellmessig støtte.

Tabell 2.7 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en samlet framstilling av provenyvirkningen av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften i budsjettet for 2006. Tabellen viser at de økte avgiftsinntektene som følge av omleggingen av ordningen i sin helhet blir tilbakeført til de berørte områdene.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2004, sendte Regjeringen 23. april 2004 notifikasjon til ESA av en ordning med nedsatte regionale avgiftssatser for ikke-konkurranseutsatte bransjer. Notifikasjonen ble lagt fram i sin helhet for Stortingets EØS-utvalg før den ble sendt til ESA.

ESA har fremdeles ikke truffet noen avgjørelse i denne saken. ESA uttrykker imidlertidig i brev av 23. juni 2004 at det er tvilsomt om det notifiserte systemet kan anses å ikke innebære statsstøtte. ESA viser i denne sammenheng til den vide tolkningen av samhandelskriteriet og etablert rettspraksis.

ESA behandlet saken om det generelle systemet med differensiert arbeidsgiveravgift etter gjeldende retningslinjer for regional statsstøtte i EØS. Differensiert arbeidsgiveravgift regnes som driftsstøtte, og gjeldende retningslinjer tillater bare regional driftsstøtte for å dekke ekstra transportkostnader i områder med lav befolkningstetthet.

Kommisjonen skal nå vedta nye retningslinjer for regionalstøtte som vil gjelde i EØS fra 1. januar 2007. Norske myndigheter har deltatt aktivt i det forberedende arbeidet, blant annet med sikte på å kunne gjeninnføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i mest mulig av det tidligere virkeområdet.

En gjeninnføring av ordningen i 2007 må forhåndsgodkjennes av ESA i henhold til de nye, reviderte retningslinjene for regionalstøtte. Kommisjonen la fram et utkast til retningslinjer 15. juli 2005. Dersom formuleringene i Kommisjonens utkast til retningslinjer blir vedtatt, mener Regjeringen at et nytt generelt system med differensiert arbeidsgiveravgift bør kunne omfatte tilnærmet det som i dag er arbeidsgiveravgiftssonene 3 og 4 i tillegg til sone 5.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften utgjør 12,5 pst. på lønnsinntekter over 16 G (om lag 961 000 kroner i 2005). Med Regjeringens forslag til redusert toppskatt, ville høyeste marginalskatt på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift) blitt 58,8 pst. dersom den ekstra arbeidsgiveravgiften ble videreført. Det er om lag 10,6 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på utbytte (vel 48,2 pst.). Denne forskjellen må reduseres vesentlig for å motvirke skattetilpasning blant dem med høye inntekter.

Regjeringen foreslår derfor å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften. Kombinert med lavere toppskattesatser vil det redusere høyeste marginalskatt på lønn (inklusive arbeidsgiveravgift) til 54,3 pst.

Fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G gir et provenytap på om lag 880 mill. kroner påløpt i 2006. Forslaget vil ikke ha budsjettvirkning i 2006 fordi denne ekstra arbeidsgiveravgiften innbetales i siste termin for inntektsåret 2006 og forfaller til betaling i januar 2007.

Det vises også til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 13.

I visse tilfeller vil det foreligge plikt for arbeidsgiver til å svare arbeidsgiveravgift av ytelser til ansatte som ikke har skatteplikt til Norge. I slike tilfeller skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter den alminnelige satsen på 14,1 pst., som også gjelder for ansatte som er skattepliktige til en kommune i sone I. Dette framgikk direkte av vedtaket om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden frem til og med 1999. I avgiftsvedtaket for 2000 ble ordlyden i § 1 bokstav e endret slik at satsen for ikke-skattepliktige arbeidstakere ikke lenger framgår direkte av vedtaket. Det var ikke tilsiktet å endre reglene for denne gruppen. Departementet foreslår derfor en teknisk endring av vedtaket for 2006, i forhold til vedtaket for 2005, slik at satsen på 14,1 pst. for denne gruppen framgår direkte, jf. forslag til § 1 bokstav f.

Bevilgningen på kap. 5700 post 71 foreslås økt med 184 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. 124 mill. kroner skyldes anslagendringer bl.a. for veksten i BNP for Fastlands-Norge og sysselsettingen. 60 mill kroner er en følge av forslaget om å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om å øke avskrivningssatsen på maskiner mv.

Bevilgningen på kap. 5700 post 72 foreslås økt med 217 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. 212 mill. kroner skyldes anslagendringer bl.a. for veksten i BNP for Fastlands-Norge og sysselsettingen. 5 mill kroner er en følge av forslagene om avvikling av skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring og sykdomsutgifter samt arbeidstøy.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 13 vedrørende forslaget om å oppheve den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 og forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å bevilge 69,584 mrd. kroner på kap. 5700 post 71 og 97,917 mrd. kroner på kap. 5700 post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt forslag om å øke avskrivingssatsen på maskiner til 25 pst., samt Regjeringens forslag om å avvikle skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring og sykdomsutgifter samt arbeidstøy, som disse medlemmer går imot, og foreslår som følge av dette en bevilgning på 69,4 mrd. kroner over kap. 5700 post 71, og 97,7 mrd. kroner over kap. 5700 post 72.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens aktive innsats for å få gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift som et regionalpolitisk virkemiddel i deler av landet. Disse medlemmer uttrykker tilfredshet over at det i forbindelse med nye retningslinjer i EØS fra 1. januar 2007 synes som om et nytt generelt system med differensiert arbeidsgiveravgift kan omfatte tilnærmet det som i dag er arbeidsgiveravgiftssonene 3 og 4 i tillegg til sone 5.

Disse medlemmer vil understreke at et rettferdig skattesystem skattlegger like inntekter likt, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16G slik at marginalskattesatsen på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift) og på utbytte blir tilnærmet like.

Selskap som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, betaler skatt bare til staten. Det samme gjelder når skatteplikten for selskapet utelukkende følger av petroleumsskatteloven, jf. loven § 2 annet ledd. Av tredje ledd i § 4-1 Ordinære skatter i Stortingets skattevedtak for 2005 framgår det at selskap som nevnt skal svare skatt med 28 pst. av inntekten, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter skattevedtaket § 3-3. Ved en inkurie ble ordlyden ikke omformulert da § 3-3 ble endret i vedtaket for 2005. Etter endringen sier vedtaket § 3-3 at selskaper skal betale skatt av inntekten med 23,75 pst. til staten og 4,25 pst. til det felleskommunale skattefondet, dvs. til sammen 28 pst. Henvisningen til § 3-3 i § 4-1 kan forstås slik at også selskaper som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven, skal betale skatt til det felleskommunale skattefondet. Dette har ikke vært meningen. For å gjøre det klart at disse selskapene bare skal betale skatt til staten, jf. forutsetningen ovenfor, foreslår departementet at det sies uttrykkelig i skattevedtaket for 2005 § 4-1 tredje ledd at § 3-3 ikke skal gjelde. Det vises til forslag til endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for inntektsåret 2005.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for inntektsåret 2005.

Fordelen av arbeidsgivers dekning av utgifter til arbeidstøy (dresser, drakter, sko og lignende) er skattepliktig som naturalytelse. Fordelen verdsettes i dag til 60 pst. av markedsverdi.

Dagens gunstige ordning kan benyttes for klær som er egnet til bruk både på jobb og i privat sammenheng. Utgifter til slike klær er i utgangspunktet en privat utgift. Reglene kan også medføre at det er mer lønnsomt å gi avlønning i form av naturalytelser fremfor kontant lønn. Regjeringen foreslår at denne gunstige ordningen avvikles fra og med 2006 slik at fordelen verdsettes til full omsetningsverdi. Skattefritaket for fri uniform og annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) foreslås videreført.

Endringen anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med i størrelsesorden 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til eget skatte- og avgiftsopplegg og går imot denne skatteskjerpelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i kapittel 2, og disse medlemmer går imot denne skatteskjerpelsen.

Skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer betalt av arbeidsgiver ble innført i forbindelse med budsjettet for 2003. Intensjonen var å stimulere arbeidsgivere til å bruke denne typen ordninger for raskere å bringe syke og skadede arbeidstakere tilbake i arbeid. Etter Regjeringens syn bidrar også denne særskilte skatteordningen til å uthule og svekke omfordelingen gjennom skattesystemet, samt til en forskjellsbehandling mellom ulike grupper arbeidstakere. På denne bakgrunn foreslås skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer fjernet fra 2006.

En fjerning av skattefritaket på behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer betalt av arbeidsgiver, anslås å øke provenyet med 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag for 2006. Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Ifølge selvangivelsesstatistikken for 2003 var om lag tre firedeler av dem som fikk betalt behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer av arbeidsgiver, i toppskatteposisjon.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 31.

Departementet vil gjennomgå avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner i bygg, herunder å vurdere eventuell utskilling av faste tekniske installasjoner i bygg som egen saldoavskrivningsgruppe og faktisk økonomisk verdifall av slike installasjoner. I praksis kan det være vanskelig å skille mellom kostnaden ved selve bygget og kostnaden ved en teknisk installasjon. Kostnader som er nødvendige både for bygget og installasjonen, må eventuelt fordeles. Det er heller ikke klart hvor grensen mellom bygg og fast teknisk installasjon vil være. En må i vurderingen ta hensyn til behovet for å finne avskrivningssatser som mest mulig gjenspeiler faktisk økonomisk verdifall. I tillegg bør avskrivningsreglene være enkle å administrere både for skattytere og myndigheter. Vurderingen vil derfor kreve nærmere utredning også av lovteknisk gjennomføring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar fremstillingen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved flere anledninger har tatt opp denne problemstillingen og er derfor glad for at departementet vil vurdere avskrivningsreglene med sikte på å gi faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskroppen. Disse medlemmer ser derfor frem til at denne utredningen skal legges frem for Stortinget.

Renten på 5-årige statsobligasjoner inneholder en viss grad av risikokompensasjon. Etter departementets vurdering vil nøytralitetshensynet i skjermingsmetoden være ivaretatt ved å fastsette skjermingsrenten på bakgrunn av en risikofri markedsrente. Det foreslås derfor at skjermingsrenten i stedet knyttes til korte renter og fastsettes på bakgrunn av for eksempel gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler som er en tilnærmet risikofri rente. Siden avkastning tilsvarende risikofri rente skjermes for økt skatt, vil en bevare nøytralitetsegenskapene med hensyn til investeringer og finansieringsformer.

En skjermingsrente lik anslaget på gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler i 2006 tilsvarer en rente på 2,1 pst. for personlige aksjonærer og deltakere (rente etter skatt) og 2,9 pst. for enkeltpersonforetak (rente før skatt). Skjermingsrenten forventes med forslaget å bli noe lavere over tid enn hvis en benytter 5-årige statsobligasjonsrenter. For enkeltpersonforetak vil faktiske gjeldsrenter fortsatt være fradragsberettiget ved beregning av personinntekten. Behandlingen av gjeldsrenter blir dermed tilsvarende som for selskaper, og gir en lempeligere behandling enn om gjelden skulle skjermes med skjermingsrenten.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å øke skatteinntektene med om lag 265 mill. kroner påløpt og om lag 225 mill. kroner bokført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til eget skatte- og avgiftsopplegg og går imot denne skatteskjerpelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen foreslår at skjermingsrenten ikke lenger skal beregnes ut fra 5-årige statsobligasjoner, men skal beregnes av 3-måneders rente på statskasseveksler. Fordi det er priset inn en viss risikokompensasjon i 5-årige statsobligasjoner betyr dette en skatteskjerpelse. Både hensynet til forutsigbarhet og til gode rammevilkår tilsier at en slik endring er uheldig.

Disse medlemmer går derfor imot denne endringen.

Regjeringen foreslår å øke den øvre grensen i jordbruksfradraget med 10 000 kroner til 71 500 kroner i 2006. Denne økningen vil isolert sett gi alle som har en næringsinntekt fra jord- og hagebruk på over 170 210 kroner, en skattelettelse ift. regjeringen Bondevik IIs forslag. Med forslaget vil de som har en næringsinntekt fra jord- og hagebruk på 222 800 kroner eller mer, få maksimalt fradrag. Sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag vil de som oppnår maksimalt fradrag, isolert sett få en skattelettelse på 2 800 kroner i 2006.

Provenytapet av å øke den øvre grensen i jordbruksfradraget med 10 000 kroner til 71 500 kroner, anslås til 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2006.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) punkt 2.7.

Regjeringen foreslår et avgrenset lovforslag som sikrer at det ikke blir uttaksbeskatning i tilfeller hvor det er gitt en gave (vare eller tjeneste) til en frivillig organisasjon som ledd i en innsamlingsaksjon i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Asia. Det foreslås at unntaket gjøres midlertidig for uttak foretatt i perioden 8. oktober 2005 til 31. desember 2005.

Forslaget anslås skjønnsmessig å redusere provenyet med 10 mill. kroner påløpt i 2005. Det antas at forslaget først vil ha bokført virkning i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.) for nærmere omtale av forslaget.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 37.

Regjeringen foreslår en lovregel om at en ved beregningen av arveavgiftsverdien av aksjene i holdingselskapet også skal ta med arveavgiftsverdien av de overførte aksjer og andeler som om disse hadde blitt overdratt direkte til mottaker, tillagt eventuelt kontantvederlag hvis holdingselskapet er nystiftet. Lovendringsforslaget gjelder for overdragelser fra 10. november og ut 2005. Endringen gir ikke bokført provenyøkning i 2005, og den påløpte provenyøkningen i 2005 og bokført i 2006 antas på usikkert grunnlag å være liten. Det vises til Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 34.

I skjermingsmetoden må det fastsettes et skjermingsgrunnlag for aksjene, slik at den andelen av aksjeinntekten som skal skjermes, kan beregnes. For aksjer som i 2005 er overført til et holdingselskap (uten gevinstbeskatning), vil skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien på disse aksjene overføres til aksjene i holdingselskapet. Inngangsverdien vil inkludere RISK-verdiene på de overførte aksjene pr. 1. januar 2005. RISK-verdiene er de endringene i kostprisen på aksjer som gjøres i gjeldende regler for å ta hensyn til den delen av en aksjegevinst/-tap som skyldes at selskapet har holdt tilbake / delt ut skattlagt overskudd. Utbytte som selskapet avsetter i regnskapet for 2005 går til reduksjon i RISK-beløpet pr. 1. januar 2005 og vil dermed påvirke kostprisen og skjermingsgrunnlaget på aksjene i holdingselskapet. Ekstraordinært utbytte vil først gå til reduksjon i RISK-beløpet pr. 1. januar 2006. Denne reduksjonen i RISK-beløpet vil ikke bli overført til aksjene i holdingselskapet.

Ettersom aksjene i det underliggende selskapet på det tidspunktet vil være eiet av holdingselskapet, som vil være omfattet av fritaksmetoden, vil denne utdelingen ikke påvirke skjermingsgrunnlaget i det nye systemet. Aksjonæren vil på denne måten kunne ta ut høye aksjeutbytter i 2005, uten at dette vil påvirke fremtidig gevinstbeskatning på aksjene i det nye systemet. For å unngå slike utilsiktede og uheldige tilpasninger foreslås det at utbytte som er utdelt i 2005, men som ikke har påvirket RISK-beløpet pr. 1. januar 2005, skal redusere inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget på aksjene i holdingselskapet. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 34.

Akkumulert RISK-beløp pr. 1. januar 2006 inngår som en del av inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget på aksjer. Dersom det oppdages feil i fastsettelsen av dette beløpet etter 1. januar 2006, bør det være mulig å rette opp dette slik at skjermingsgrunnlaget blir riktig fastsatt. Det foreslås en overgangsregel om at rettelser av feil ved RISK-beløpet som skjer etter at RISK-reglene er opphevet, dvs. 1. januar 2006, skal føre til at kostprisen og skjermingsgrunnlaget endres. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 35.

I dag er forskutterte sykepenger mv. fra arbeidsgiver til den ansatte arbeidsgiveravgiftspliktig som lønn. Så langt sykepengene er refunderbare, får arbeidsgiveren likevel refundert arbeidsgiveravgiften fra folketrygden, sammen med selve sykepengerefusjonen. Det foreslås av forenklingshensyn å frita refunderbar sykelønn mv. fra arbeidsgiveravgift, slik at også trygderefusjon av slik avgift faller bort. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2006. Dette forenklingsforslaget vil ikke ha netto budsjettmessige konsekvenser for 2006. Det vises til nærmere omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 36.

Med forutsatt virkning for regnskapsåret 2005 er det innført et tosporet regnskapssystem i Norge med adgang for regnskapspliktige til å avlegge foretaksregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som alternativ til anvendelse av norske regnskapsstandarder. Det er forutsatt at valg av regnskapsstandard ikke skal ha skattemessige konsekvenser. Regjeringen foreslår skattemessige nøytraliseringstiltak som i hovedsak innebærer å oppheve dagens regel om at skattyters årsregnskap skal legges til grunn for den skattemessige tidfestingen av inntekter og fradrag (regnskapsprinsippet). I stedet foreslås realisasjonsprinsippet innført som hovedregel for skattemessig tidfesting også for fullt regnskapspliktige fra og med inntektsåret 2005.

Realisasjonsprinsippet er allerede skattelovens hovedregel for tidfesting av inntekt og fradrag, jf. skatteloven § 14-2. Prinsippet innebærer at inntekter skal tidfestes i det år skattyter får en ubetinget rett til ytelsen dersom fordelen innvinnes ved overføring fra andre. For kostnader innebærer realisasjonsprinsippet at fradrag innrømmes det år det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyter til å dekke eller innfri kostnaden. Realisasjonsprinsippet innebærer at kostnader ikke kan føres til fradrag før de faktisk pådras.

For fullt regnskapspliktige gjelder i utgangspunktet regnskapsprinsippet for tidfesting av inntekter og utgifter. Det innebærer at årsregnskapet er avgjørende for den skattemessige tidfestingen, med mindre noe annet er bestemt i skatteloven. I stor utstrekning inneholder også dagens tidfestingsregler for fullt regnskapspliktige unntak fra regnskapsprinsippet, basert på realisasjonsprinsippet. Også for fullt regnskapspliktige vil innføring av realisasjonsprinsippet dermed i hovedsak innebære videreføring av gjeldende skatterett.

Innføring av realisasjonsprinsippet innebærer imidlertid at det ikke gis fradrag i skattegrunnlaget for regnskapsmessige avsetninger til fremtidige utgifter. Forslaget avviker fra den rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en dom av desember 2004 (Shell-dommen). Etter departementets mening gir Shell-dommen ingen tilfredsstillende avklaring av rettstilstanden. Dommen har skapt et selvstendig behov for revisjon av skattereglene på dette punkt. Forslaget er i samsvar med det syn som har vært lagt til grunn i ligningspraksis før Shell-dommen. Påløpte provenyvirkninger i 2005 (bokført 2006) antas derfor å være beskjedne. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgifts­lovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 33.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at visse samvirkeforetak har hatt fradrag for avsetninger til felleseid kapital. Regjeringen Bondevik II fikk i budsjettforliket med Fremskrittspartiet i 2004 flertall for å avvikle denne ordningen.

Flertallet mener at organisering gjennom samvirke, med størst mulig brukernytte som formål er et positivt alternativ til andre selskapsformer, og vil bidra til at eksisterende og nye samvirkeforetak har gode rammevilkår.

Flertallet viser til målsettingene i Soria Moria-erklæringen om utviklingsmuligheter for samvirkemodellen og ny samvirkelov. I forbindelse med arbeidet med ny samvirkelov legger flertallet til grunn at de totale rammevilkårene for samvirkeforetak gjennomgås, herunder skattevilkår og mulighetene til å bygge opp en stabil egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i Fremskrittpartiets alternative budsjett 2005 gikk mot at særskilt fradrag for samvirkeforetak ble fjernet.

Disse medlemmer ser derfor positivt på at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger føringer overfor Regjeringen i denne sak.

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til skattesatser mv. for 2006. For en oversikt over tilsvarende bevilgningsforslag vises til kapittel 6 nedenfor.

Tabell 3.1 Oversikt over forslag til skattesatser for 2006

St.prp. nr. 1 (2005-2006)

St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1

A, SV, Sp

H, KrF, V

FrP

Trygdeavgift

Lønnsinntekt

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

Annen næringsinntekt

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

Pensjonsinntekt mv.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

Nedre grense for å betale trygdeavgift

29 600

29 600 kr

29 600 kr

29 600 kr

39 600 kr

Opptrappingssats

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

Toppskatt

Trinn 1

Sats

7,0 pst.

9,0 pst.

9,0 pst.

7,0 pst.

7,0 pst.

Innslagspunkt

400 000 kr

394 000 kr

394 000 kr

400 000 kr

400 000 kr

Trinn 2

Sats

12,0 pst.

12,0 pst.

12,0 pst.

12,0 pst.

12,0 pst.

Innslagspunkt

800 000 kr

750 000 kr

750 000 kr

800 000 kr

800 000 kr

Skatt på alminnelig inntekt

Personer

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

Personer i Finnmark og Nord-Troms

24,5 pst.

24,5 pst.

24,5 pst.

24,5 pst.

24,5 pst.

Etterskuddspliktige (bedrifter)

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

Personfradrag

Klasse 1

35 400 kr

35 400 kr

35 400 kr

35 400 kr

38 000 kr

Klasse 2

70 800 kr

70 800 kr

70 800 kr

70 800 kr

76 000 kr

Høyeste marginalskatt

Lønnsinntekt, inkl. arbeidsgiveravgift

Trinn 1

49,9 pst.

51,6 pst.

51,6 pst.

49,9 pst.

49,9 pst.

Trinn 2

54,3 pst.

54,3 pst.

54,3 pst.

54,3 pst.

54,3 pst.

Næringsinntekt, høy trygdeavgift 10,7 pst.

Trinn 1

45,7 pst

45,7 pst

45,7 pst

45,7 pst

45,7 pst

Trinn 2

50,7 pst

50,7 pst

50,7 pst

50,7 pst

50,7 pst

Næringsinntekt, trygdeavgift 7,8 pst.

Trinn 1

42,8 pst

42,8 pst

42,8 pst

42,8 pst

42,8 pst

Trinn 2

47,8 pst

47,8 pst

47,8 pst

47,8 pst

47,8 pst

Utbytte og uttak

48,2 pst

48,2 pst

48,2 pst

48,2 pst

48,2 pst

Minstefradrag for lønnsinntekt

Sats

33,5 pst.

34,0 pst.

34,0 pst.

33,5 pst.

33,5 pst.

Øvre grense

63 700 kr

61 100 kr

61 100 kr

63 700 kr

68 000 kr

Nedre grense

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

Minstefradrag for pensjonsinntekt

Sats

24,0 pst.

24,0 pst.

24,0 pst.

24,0 pst.

24,0 pst.

Øvre grense

51 100 kr

51 100 kr

51 100 kr

51 100 kr

51 100 kr

Nedre grense

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

Særskilt fradrag i arbeidsinntekt (lønnsfradrag)

31 800 kr

31 800 kr

31 800 kr

31 800 kr

31 800 kr

Særfradrag for alder og uførhet mv.

19 368 kr

19 368 kr

19 368 kr

19 368 kr

20 376 kr

Skattebegrensningsregelen for pensjonister mv.

Avtrappingssats

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

Skattefri nettoinntekt

Enslig

95 300 kr

95 300 kr

95 300 kr

95 300 kr

95 300 kr

Ektepar

156 300 kr

156 300 kr

156 300 kr

156 300 kr

156 300 kr

Formuestillegget

Sats

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

Grense

200 000 kr

200 000 kr

200 000 kr

200 000 kr

200 000 kr

Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms

Klasse 1

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

Klasse 2

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

Fisker- og sjømannsfradraget

Sats

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

Øvre grense

80 000 kr

80 000 kr

80 000 kr

80 000 kr

80 000 kr

Særskilt fradrag i næringsinntekt for landbruk mv.

Inntektsuavhengig fradrag

36 000 kr

36 000 kr

36 000 kr

36 000 kr

36 000 kr

Sats utover inntektsuavhengig fradrag

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

Maksimalt samlet fradrag

61 500 kr

71 500 kr

71 500 kr

61 500 kr

61 500 kr

Maksimalt fradrag for premie betalt til individuelle pensjonsavtaler (IPA)

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.

1 800 kr

2 250 kr

2 250 kr

1 800 kr

0 kr

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid

Sats, kroner pr. km

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

Nedre grense for fradraget

12 800 kr

12 800 kr

12 800 kr

12 800 kr

12 800 kr

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

15 000 kr

12 000 kr

12 000 kr

15 000 kr

18 000

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Nedre grense

9 180 kr

9 180 kr

9 180 kr

9 180 kr

9 180 kr

Øvre grense

ubegrenset

ubegrenset

ubegrenset

ubegrenset

ubegrenset

Foreldrefradrag for dokumenterte kostnader til pass og stell av barn

Øvre grense

Ett barn

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

Tillegg pr. barn utover det første

5 000 kr

5 000 kr

5 000 kr

5 000 kr

5 000 kr

Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)

Sats for skattefradrag

20 pst.

20 pst.

20 pst.

20 pst.

20 pst.

Maksimalt årlig sparebeløp

20 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

20 000 kr

20 000 kr

Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen

100 000 kr

100 000 kr

100 000 kr

100 000 kr

100 000 kr

Arbeidsgiveravgift

Sone 1 og 2

14,1 pst

14,1 pst

14,1 pst

14,1 pst

14,1 pst

Sone 3

12,1 pst.

12,1 pst.

12,1 pst.

12,1 pst.

12,1 pst.

Sone 4

11,7 pst.

11,7 pst.

11,7 pst.

11,7 pst.

11,7 pst.

Sone 5

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

Ekstra arbeidsgiveravgift over 16 G

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

Lønnsfradraget i delingsmodellen/­skjermingsmodellen for enkeltperson­foretak

20,0 pst.

15,0 pst.

15,0 pst.

20,0 pst.

20,0 pst.

Formuesskatten

Kommune

0 – 200 000 kr

0– 190’ kr

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0– 190’ kr

0,0 pst.

oppheves

200 000 kr og oppover

190’ kr og oppover

0,7 pst.

0,7 pst.

0,7 pst.

190’ kr og oppover

0,7 pst.

oppheves

Stat

Klasse 1

0 – 200 000 kr

0 – 190’ kr

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0 – 190’ kr

0,0 pst.

oppheves

200 000 kr – 540 000 kr

190’ kr og oppover

0,2 pst.

0,2 pst.

0,2 pst.

190’ kr og oppover

0,2 pst.

oppheves

540 000 kr og oppover

0,2 (grensen oppheves)

0,4 pst.

0,4 pst.

0,2 (grensen oppheves)

oppheves

Klasse 2

0 – 181 000 kr

oppheves

oppheves

oppheves

oppheves

oppheves

181 000 kr – 580 000 kr

oppheves

oppheves

oppheves

oppheves

oppheves

580 000 kr og oppover

oppheves

oppheves

oppheves

oppheves

oppheves

Forrige kapittelNeste kapittel