Regjeringen Bondevik II fremmet i mars 2004
forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld.
nr. 29 (2003-2004) Om skattereform (skattemeldingen) og Innst. S.
nr. 232 (2003-2004). Reformen ble fulgt opp med konkrete forslag
i budsjettet for 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak, og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2005, jf. Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte-
og avgiftslovgivingen mv. I skattemeldingen ble det lagt opp til
at reformen skulle fases inn over budsjettårene 2005, 2006
og 2007.
Det overordnede målet med skattereformen
er et mer effektivt skattesystem gjennom økt likebehandling
og redusert skatte- og avgiftsnivå. Et effektivt skattesystem
er viktig for å sikre høyest mulig verdiskaping. Bedrifts-
og kapitalbeskatningen bør innrettes slik at samfunnsøkonomisk
lønnsomme investeringer blir gjennomført. Dette
krever blant annet forutsigbarhet, stabile regler og stor grad av
skattemessig likebehandling av ulike næringer og investeringer.
En stor arbeidsstyrke og tilstrekkelig tilgang på høyt
utdannet arbeidskraft er viktig for vekst og omstilling i næringslivet.
Også utfordringene knyttet til økende fremtidige pensjoner
og aldersrelaterte kostnader til helse og omsorg krever at arbeidskraftressursene
utnyttes godt. Lavere marginalskatter på arbeid kan styrke
arbeidstilbudet.
Regjeringen Bondevik II legger vekt på bruk
av miljøavgifter. Riktig prising av miljøskadelige
aktiviteter bidrar til bedre ressursbruk ved at forurensende aktiviteter
begrenses på en kostnadseffektiv måte. Samtidig kan
inntektene fra miljøavgiftene benyttes til å redusere
skatter og avgifter som har negative virkninger på ressursbruken.
Regjeringen Bondevik II sitt forslag innebærer
nye netto skatte- og avgiftslettelser i 2006 på om lag
2,8 mrd. kroner bokført. Samlede netto skatte- og avgiftslettelser
utgjør nesten 4,2 mrd. kroner bokført i 2006 inkludert
virkninger for budsjettet i 2006 av vedtak for 2005. Påløpte
skatte- og avgiftslettelser for 2006 utgjør nær
6,7 mrd. kroner.
Skattereformen bygger videre på prinsippene
fra reformen i 1992 med lave satser, brede skattegrunnlag som bidrar
til at alle reelle inntekter blir skattlagt, og stor grad av nøytralitet
mellom næringer og investeringer. Reformen sikrer at kapital
kan overføres skattefritt mellom selskaper (fritaksmetoden),
og at kun avkastning utover risikofri rente får høyere
skatt enn 28 pst. (skjermingsmetoden). De vedtatte reglene innebærer også stor
grad av nøytralitet mellom ulike finansieringsformer og
stor grad av skattemessig likebehandling uavhengig av om virksomheten
organiseres som enkeltpersonforetak, deltakerlignet selskap eller aksjeselskap.
Fritaksmetoden kombinert med skjermingsmetoden m.m. sikrer at den
norske skattleggingen av aksjeinntekter er i samsvar med EØS-avtalen.
Skal skattesystemet bli allment akseptert, bør
inntekter fra arbeid skattlegges likt, enten de er opptjent av en lønnstaker,
aktiv eier i eget aksjeselskap eller personlig næringsdrivende.
Med regjeringen Bondevik IIs forslag vil marginalskattesatsene på aksje-
og arbeidsinntekter bli om lag de samme. Det er dette som gjør
det mulig å fjerne delingsmodellen.
Skattereformen innebærer lavere marginalskatt
for de aller fleste arbeidstakere. Forskning viser at særlig arbeidstakere
med lave og middels inntekter vil øke arbeidstilbudet når
marginalskatten synker. Lavere marginalskatt kan dermed styrke tilgangen
på arbeidskraft til bedriftene. For arbeidstakere med relativt
høy inntekt er arbeidstilbudet på kort sikt mindre
påvirkelig, men lavere marginalskatt på høye
inntekter vil redusere motivene til å unndra og omgå skatt.
Små og mellomstore bedrifter vil ofte
være avhengige av kapital fra innenlandske investorer.
Høy skatt på sparing kan derfor begrense tilgangen
på kapital for denne delen av næringslivet, slik
at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke
blir gjennomført. Sett i sammenheng med innføringen
av skjermingsmetoden, som fører til økt skatt
på aksjeinntekter, er det en forutsetning for reformen
at formuesskatten trappes ned. Dette er nødvendig for at
den samlede beskatningen av kapital ikke skal øke, noe
som ville være stikk i strid med utviklingen i andre land.
Reformen bygger på at formuesskatten skal halveres i løpet
av 2006 og 2007, og deretter trappes videre ned med sikte på avvikling.
I skattereformen er det lagt vekt på å forenkle
og rydde opp i skattesystemet. Det er også fornuftig av hensyn
til likebehandling og omfordeling. Særlig personbeskatningen
kjennetegnes av særregler som ikke alltid er godt begrunnet.
Disse snevrer inn skattegrunnlaget, svekker omfordelingen gjennom
skattesystemet, gjør det vanskeligere å holde
lave skattesatser samt øker kompleksiteten og kostnadene
ved skattlegging.
I Norge utgjør indirekte skatter en
relativt høy andel av de offentlige inntektene. Skaugeutvalget
pekte på at dette er fornuftig, og foreslo en viss økning
av forbruksavgifter for å finansiere lettelser i inntektsbeskatningen.
Utvalget begrunnet en slik vridning mot indirekte beskatning med
at skatt på forbruk ikke påvirker beslutninger
om sparing, og at deler av skattebyrden blir belastet andre inntekter
enn lønn. Ved gjennomføringen av skattereformen
i budsjettene for 2005 og 2006 er det en viss forskyvning av skattebyrden
fra arbeid til forbruk, blant annet som følge av økningen
av den alminnelige satsen i merverdiavgiften fra 1. januar 2005
og ytterligere foreslåtte skjerpelser i merverdiavgiften
i 2006. Regjeringen fortsetter i budsjettforslaget for 2006 arbeidet
med opprydding og forenkling av særavgifter.
Oppfølgingen av skattereformen står
sentralt i regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag for
2006:
– Toppskatten
reduseres fra 12 pst. til 7 pst. i trinn 1 og fra 15,5
pst. til 12 pst. i trinn 2. Dette er nødvendig
blant annet for å unngå for stor forskjellsbehandling
av arbeids- og kapitalinntekter når delingsmodellen avvikles
og skjermingsmetoden innføres fra 2006 i tråd
med Stortingets vedtak. Med dagens satser vil skatt på faktisk
arbeidsinntekt for personlige aksjonærer og deltakere fortsatt være
mye lavere enn på tilsvarende lønnsinntekt. Regjeringen
foreslår at også grupper som ikke betaler toppskatt,
skal få redusert marginalskatt, slik at det blir mer lønnsomt å arbeide.
Med forslaget til redusert toppskatt og økt minstefradrag
i 2006, vil i underkant av 1 million personer få redusert
marginalskatt. Anslagsvis 290 000 færre personer vil betale
toppskatt i 2006 enn i 2001.
– For å hindre at den
samlede kapitalbeskatningen økes når skjermingsmetoden
innføres, må formuesskatten trappes ned. Regjeringen
foreslår at halvparten (om lag 1,9 mrd. kroner påløpt)
av den varslede halveringen av formuesskatten gjennomføres
i 2006.
– Regjeringen Bondevik II ønsker
også å videreføre arbeidet med å rydde
opp i og forenkle skattesystemet slik Skaugeutvalget anbefalte.
I 2006 foreslås det blant annet forenkling og innstramming
i hjemme-PC-ordningen og i skattlegging av telefon m.m. betalt av
arbeidsgiver.
Med regjeringen Bondevik II sitt forslag til
skatte- og avgiftsopplegg for 2006 er hovedelementene i skattereformen
på plass, i tråd med planen som ble skissert i skattemeldingen.
Ifølge reformskissen gjenstår nå ytterligere
lettelser i formuesskatten, samtidig som arbeidet med å forenkle
og rydde opp i skattesystemet bør videreføres.
Et sentralt mål med skattereformen
er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter. Det
krever ytterligere reduksjon i toppskattesatsene i 2006. Regjeringen
foreslår at toppskattesatsene reduseres med 5 prosentpoeng
i trinn 1 og 3,5 prosentpoeng i trinn 2, i samsvar med reformskissen.
Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 5,6 mrd. kroner
påløpt i 2006.
Regjeringen Bondevik II foreslår også å fjerne
den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter
over 16 G. Dette er nødvendig for å redusere
marginalskatten på høye lønnsinntekter
og dermed motvirke skattetilpasninger.
Med regjeringen Bondeviks forslag til reduksjon
i toppskatt og fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekt
over 16 G, vil marginalskatten på lønn
(inklusiv arbeidsgiveravgift) reduseres til 49,9 pst. i trinn 1
og 54,3 pst. i trinn 2 i toppskatten. For de fleste skattytere vil
det dermed på marginen ha liten betydning om avkastningen
tas ut som utbytte, som får en marginalskatt på om
lag 48,2 pst., eller som lønn. Til sammenlikning var høyeste
marginalskatt på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift)
56,1 pst. etter gjennomføringen av skattereformen i 1992.
Lettelsene i toppskatten må også ses
i sammenheng med den vedtatte skjermingsmetoden og utvidelser i skattegrunnlagene,
herunder innstramminger i blant annet hjemme-PC-ordningen og skattereglene
for telefon m.m. De fleste skattyterne som vil bli berørt
av regjeringen Bondevik IIs forslag til innstramminger, betaler
toppskatt i dag.
Også i 2006 legger regjeringen Bondevik
II betydelig vekt på at skattytere med midlere og lave
lønnsinntekter skal få redusert skatt. Det foreslås å øke
minstefradraget for lønnsinntekter ved at satsen økes
fra 31 pst. til 33,5 pst. og øvre grense økes
fra 57 400 kroner til 63 700 kroner. Økt
minstefradrag anslås å gi en skattelettelse på vel
2,5 mrd. kroner påløpt i 2006. Med regjeringen
Bondevik IIs forslag vil samlede lettelser som følge av økt
minstefradrag for lønnsinntekter være vel 9 mrd.
kroner i perioden 2002-2006.
Avvikling av delingsmodellen og innføring
av skjermingsmetoden er vedtatt med virkning fra 2006. Skjermingsmetoden
innebærer at forskjellige virksomhetsformer skattlegges
etter samme hovedprinsipp. Utdelt overskudd etter selskapsskatt
som overstiger skjermingsfradraget (som tilsvarer risikofri avkastning), blir
skattlagt med 28 pst. hos den personlige aksjonæren/deltakeren.
Den marginale skattesatsen på utdelinger blir da om lag
48,2 pst. Enkeltpersonforetak skal fortsatt skattlegges løpende
og ikke ved uttak. Gjeld blir skjermet med faktiske gjeldsrenter.
Uskjermet avkastning skattlegges som personinntekt, det vil si med
trygdeavgift og eventuell toppskatt.
Provenyet av å innføre skjermingsmetoden
for aksjeinntekter og avvikle delingsmodellen m.m. anslås
på svært usikkert grunnlag til 2,5 mrd. kroner
påløpt i 2006. Endrede skatteregler for enkeltpersonforetak
og personlige deltakere anslås isolert sett å øke
provenyet med i størrelsesorden 1,3 mrd. kroner påløpt
i 2006.
Regjeringen Bondevik II har tidligere lagt opp
til å halvere formuesskatten innen 2007. Det foreslås
at halvparten av denne reduksjonen gjennomføres i 2006. Samtidig
forenkles formuesskatten ved at både trinn 2 og klasse
2 i formuesskatten fjernes. Ektefeller med skattepliktig formue
kommer særlig godt ut med regjeringen Bondevik II sitt
forslag til endringer i formuesskatten. Det skyldes at ektefellene
nå vil få dobbelt bunnfradrag (fjerning av klasse
2), som er vesentlig høyere enn det felles bunnfradraget
de får i dag. Lettelsen i formuesskatten anslås
til vel 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006.
Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved at
skattepliktig inntekt samsvarer med faktisk inntekt. Dette tilsier
at alle inntekter, også naturalytelser, skal inngå i skattegrunnlaget,
mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag
gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil
dermed redusere effektivitetskostnadene ved skattlegging. Skattegrunnlag
som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold, er dessuten en
forutsetning for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig
likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal ha den tilsiktede
fordelingsvirkningen.
Regjeringen Bondevik II foreslår enkelte
innstramminger i 2006 som samlet beløper seg til vel 1,3
mrd. kroner påløpt. Det vil bidra til å finansiere
skattereformen og forenkle skattesystemet. Forslagene omfatter blant
annet økt skattlegging av arbeidsgivers dekning av telefon
m.m. og innstramming i reglene for hjemme-PC. I tillegg foreslår
regjeringen Bondevik II på nytt å fjerne skattefritaket
for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og for
hyretillegg for sjøfolk m.fl. Sistnevnte endringer vil
sikre likebehandling i forhold til andre arbeidstakergrupper som
i dag må betale skatt på slike ytelser.
Halveringen av merverdiavgiftssatsen på matvarer fra
1. juli 2001 synes ikke fullt ut å ha kommet forbrukerne
til gode. Reduksjonen av satsen fra 12 pst. til 11. pst. fra 1. januar
2005 har ikke gitt påviselig lavere matvarepriser til forbruker.
Regjeringen Bondevik II foreslår å øke
merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 11 pst. til 13 pst.
Det foreslås også å øke den
laveste satsen i merverdiavgiften fra 7 pst. til 8 pst., samtidig
som overnattingstjenester tas inn i merverdiavgiftssystemet med
en sats på 8 pst. Forslaget gir store administrative forenklinger
og løser nye avgrensningsproblemer som følger
av en nylig avsagt dom i Høyesterett ("Porthuset-dommen").
I tillegg er det foreslått å innføre
merverdiavgift på bruk av mobiltelefon i utlandet for abonnenter
hjemmehørende i Norge.
Samlet gir disse endringene en provenyøkning
på om lag 1,4 mrd. kroner påløpt i 2006.
Regjeringen Bondevik II foreslår også en ordning
med nettobudsjettering av merverdiavgift for statsforvaltningen.
Forslaget innebærer at det ikke lenger vil være
avgiftsmessig motiv til å produsere enkelte tjenester med
egne ansatte fremfor å kjøpe tjenestene med merverdiavgift
fra private aktører. Omleggingen vil være provenynøytral.
Regjeringen Bondevik II foreslår at
de reduserte satsene for CO2- og SO2-avgift, som omfatter innenriks godstransport
til sjøs, supplyflåten og nasjonal luftfart, justeres
opp slik at de tilsvarer den generelle avgiftssatsen for mineralolje.
Dette vil øke provenyet med om lag 230 mill. kroner påløpt
i 2006. Videre foreslås det å differensiere årsavgiften
for kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 7,5
og 12 tonn etter hvilke miljøkrav de oppfyller. Den største
utfordringen i henhold til Norges forpliktelse etter Gøteborg-protokollen
er å oppfylle forpliktelsen til å redusere NOx-utslipp. Finansdepartementet har derfor
satt i gang et arbeid for å utrede kostnadseffektive virkemidler
mot utslipp av NOx i samarbeid med berørte
departementer.
Blant annet for å følge opp
Sem-erklæringen foreslår regjeringen Bondevik
II å
– øke
avskrivningssatsen for maskiner mv. til 25 pst. Forslaget anslås å gi
en lettelse på 1 650 mill. kroner påløpt
i 2006.
– doble innslagspunktene for betaling
av arveavgift til 500 000 kroner i trinn og 1,1 mill. kroner
i trinn 2 samt innføre betalingsutsettelse for arveavgift
i familiebedrifter. Forslagene anslås å gi en
lettelse på om lag 690 mill. kroner påløpt
i 2006.
– øke den årlige
grensen for sparing i BSU-ordningen. Forslaget anslås å gi
en skattelettelse på 70 mill. kroner påløpt
i 2006.
– avgrense avgiften på alkoholfrie
drikkevarer til drikke tilsatt sukker. Endringen innebærer
reduserte avgifter på om lag 220 mill. kroner påløpt
i 2006.
– avvikle avgiften på sjokolade-
og sukkervarer fra 1. desember 2006. Forventet påløpt
avgiftslettelse anslås til 95 mill. kroner i 2006.
– øke øvre grense
for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000
kroner og innlemme gaver til politiske partier i fradraget. Forslaget
vil gi en skattelettelse på anslagsvis 25 mill. kroner påløpt
i 2006.
– avvikle grunnavgiften på engangsemballasje
for drikkevarer og utvide grunnlaget for miljøavgiften på drikkevareemballasje.
Samlet vil dette gi en avgiftslettelse på om lag 75 mill.
kroner påløpt i 2006.
– endre skattereglene ved innløsning
av festet tomt og ved frivillig vern av skog. Forslagene innebærer en
lettelse i 2006 på anslagsvis 10 mill. kroner påløpt.
– tilpasse rederiskattereglene
til nytt EØS-regelverk. Som følge av dette må riggselskap
tre ut av den særskilte ordningen for skattlegging av rederier. Forslaget
anslås å øke provenyet med 100 mill. kroner
påløpt i 2006.
– innføre fradragsrett
for personer fra andre EØS-land på lik linje med
personer fra Norge og stramme inn i det særskilte standardfradraget.
Forslaget innebærer en innstramming på anslagsvis
90 mill. kroner påløpt i 2006.
Overgangsordningen for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften
innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng
i sone 3, til 12,1 pst., og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 11,7
pst., fra 2005 til 2006.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.
Tabell 1.1 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser de beregnede provenyvirkningene av
regjeringen Bondevik IIs forslag til skatte- og avgiftsendringer
for 2006.
Tabell 1.2 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser anslagene for bokførte skatte-
og avgiftsinntekter for 2006 samt tall for de to foregående årene,
fordelt på kapittel og post.
Tabell 1.3 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser bokførte provenyvirkninger
som følge av nye forslag til regelendringer for 2006, fordelt på kapitler
og post.
Tabell 1.4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak gir en samlet oversikt over hovedgruppene
av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar
inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene
er anslått til om lag 830 mrd. kroner i 2005, hvorav om
lag 86 pst. tilfaller staten, 11 pst. kommunene og 2 pst. fylkeskommunene.
Skattereformen skal styrke grunnlaget for vekst
og velferd ved å stimulere til arbeid og legge grunnlag
for bedre ressursbruk. Reformen skal fases inn over tre år (2005,
2006 og 2007).
Skattesystemet skal jevne ut inntekter på ulike
nivåer (vertikal fordeling). For at de progressive skattesatsene skal
bidra til omfordeling av inntekt på en effektiv måte,
må den skattepliktige inntekten tilsvare den faktiske inntekten.
Et sentralt element i reformen er derfor at like inntekter skal
skattlegges mer likt (horisontal fordeling).
I dag beskattes kapitalinntekt med en langt
lavere marginalskatt enn arbeidsinntekt. For personlig næringsdrivende
og i aksjeselskaper der de ansatte eier en betydelig andel, har
det derfor vært nødvendig å gjennomføre
en administrativ deling av inntekten i en kapitalinntektsdel og
en personinntektsdel (delingsmodellen). Delingsmodellen klarer imidlertid
bare i begrenset grad å forhindre at reelle arbeidsinntekter kan
omdannes til kapitalinntekter. Innføring av skjermingsmetoden
fra 2006, kombinert med redusert marginalskatt på arbeidsinntekter,
reduserer i betydelig grad forskjellen i marginalskatt på kapitalinntekter
og arbeidsinntekter. Dermed vil det ikke lenger være særlige
motiver til å omdanne arbeidsinntekt til kapitalinntekt
og en oppnår også stor grad av likebehandling
av faktiske arbeidsinntekter. Samtidig vil det ikke lenger være
behov for delingsmodellen. Dersom marginalskatten på arbeidsinntekt
ikke reduseres tilstrekkelig, vil en fritt kunne utnytte denne satsforskjellen
fordi det med reformen ikke vil være noen regler for deling
av inntekt opptjent i egen virksomhet i kapital- og arbeidsinntekt.
Det er lagt vekt på at skattereformen
skal ha en balansert fordelingsprofil slik at inntektsgrupper på alle nivåer
får skattelettelser. For å redusere skatten for lønnstakere
som ikke betaler toppskatt og samtidig styrke incentivene til å arbeide,
foreslår Regjeringen at minstefradraget for lønnsinntekter økes
vesentlig også i 2006.
Formuesskatten er i dag lite treffsikker fordi
den avhenger av hvordan formuen er plassert. Formuesskatten bidrar
til at avkastningen etter skatt av sparing reduseres slik at incentivene
til sparing svekkes, samtidig som svakhetene i verdsettelsesreglene
innebærer en samfunnsøkonomisk uheldig vridning
i sparingens sammensetning. Lavere skatt på sparing kan
bl.a. bedre kapitaltilgangen til små og mellomstore bedrifter
som ofte vil være avhengige av norske investorer. Regjeringen
Bondevik II ønsker derfor å legge økt
vekt på å skattlegge kapitalinntekter som tas
ut av selskapssektoren fremfor å skattlegge kapitalbeholdningen.
I skattereformen har regjeringen Bondevik II lagt opp til at formuesskatten
skal halveres i løpet av 2006 og 2007, og deretter trappes
videre ned med sikte på avvikling.
Med forslaget for 2006 er viktige deler av skattereformen
på plass. Av administrative og provenymessige årsaker
har det vært nødvendig å fase inn reformen over
tre år. Reformen er imidlertid en helhet. For å kunne
gi et mest mulig riktig bilde av fordelingsvirkningene av hele reformen,
presenteres derfor de samlede fordelingsvirkningene av skatteendringene
knyttet til skattereformen i 2005, skatteforslaget for 2006 og den
varslede reduksjonen i formuesskatten i 2007. Fordelingsvirkningene
vil også være avhengig av atferdsendringer som
følge av reformen. Det er ikke tatt hensyn til slike tilpasninger
i beregningene, med unntak av at det er forutsatt en viss økning
i utbytteutbetalinger i forhold til nivået i 2006.
I dagens system er det som nevnt mulig og lønnsomt å tilpasse
seg slik at reelle arbeidsinntekter skattlegges som kapitalinntekter
med en langt lavere sats. For å øke den horisontale
likheten i skattesystemet må marginalskatten på kapitalinntekter
og arbeidsinntekter tilnærmes. Denne utjevningen av skattesatser
skjer først og fremst ved å innføre 28
pst. skatt på høye aksjeinntekter til personer.
Det innebærer at den samlede skatten på høy
aksjeavkastning økes med om lag 20,2 prosentpoeng til drøyt
48 pst. I tillegg reduseres toppskattesatsene og den høyeste
arbeidsgiveravgiftssatsen fjernes. Dette reduserer den effektive
marginalskatten på lønn fra 2004 til 2006 med
inntil 10,4 prosentpoeng, fra 64,7 pst. til 54,3 pst. På lavere
lønnsnivåer reduseres skatten på grunn
av økt minstefradrag.
Tabell 5.2 og 5.3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser forskjell i skatt med 2004-regler
og med skattereformen mellom henholdsvis en ikke-delingspliktig
aksjonær og en lønnstaker, og en delingspliktig
næringsdrivende og en lønnstaker.
Figur 5.2 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser fordelingsvirkninger av hovedelementene
i skattereformen målt i forhold til 2004-reglene. Figuren
indikerer at skattereformen i gjennomsnitt vil gi skattelettelser
i alle inntektsdesiler, og at gjennomsnittsskatten også etter
reformen vil være klart stigende i inntektsdesilene.
De som i dag har omgått delingsreglene
og personer som mottar høy avkastning på aksjer,
kan få store skatteskjerpelser ved innføring av
skjermingsmetoden. Mange av disse vil være i den høyeste
inntektsdesilen. Samtidig vil det i denne inntektsgruppen være
personer som får betydelige skattelettelser som følge
av den reduserte skatten på lønnsinntekter.
Tabell 5.4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser eksempler på endringer i skatt
med reformen for ulike nivåer på lønnsinntekt.Tabellen viser
at økt minstefradrag gir relativt store lettelser for lave
og midlere lønnsinntekter. Lettelsen øker inntil lønnsinntekten
når om lag 190 000 kroner, som tilsvarer inntekten
hvor en når øvre grense i minstefradraget med
reformen.
Fra 400 000 kroner slår også lettelsene
i toppskatten inn. Skattytere med høye arbeidsinntekter
kan få betydelige lettelser i toppskatten på lønnsinntekter,
men samtidig økt skatt på aksjeavkastning og arbeidsinntekter
som i dag er omgjort til kapitalinntekter. For høyinntektsgruppen
generelt er gjennomsnittlige lettelser som følge av reformen
små.
Figur 5.3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser sammensetningen av inntekter på ulike
inntektsnivåer. Figuren viser at andelen lønnsinntekt
synker når bruttoinntekten øker. Figuren indikerer at
skatt på aksjeinntekter har potensielt sterkere fordelingsvirkninger
enn skatt på lønn, i den forstand at skatten på aksjeinntekter
i større grad betales av personer med høy bruttoinntekt.
Figur 5.4 og tabell 5.5 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak oppsummerer hovedtrekkene i fordelingsvirkningene
av Regjeringens forslag for 2006 sammenlignet med referansesystemet (lønnsjustert
2005-regler). Figur 5.4 viser beregnet gjennomsnittsskatt (sum skatt
i pst. av bruttoinntekten) i forslaget og i referansesystemet (2005-reglene),
fordelt på inntektsdesiler. Figuren viser at gjennomsnittsskatten
stiger markert med størrelsen på inntekten både i
referansesystemet og i forslaget.
Beregningene indikerer at skatteforslaget for
2006 vil gi skattelettelser til alle inntektsgrupper i gjennomsnitt.
Samtidig bevares den progressive strukturen i skattesystemet. Det
vil fortsatt være en betydelig omfordeling gjennom skattesystemet
med forslaget. Lettelsene er minst i 1. og 10. inntektsdesil.
Den gjennomsnittlige skattelettelsen i pst. av bruttoinntekten er liten
for gruppen med høyest inntekter. Dette til tross for at
lettelsene i toppskatt og formuesskatt isolert sett er størst
for denne gruppen. Det skyldes særlig innstrammingene som
følge av skjermingsmetoden for personlige aksjonærer
og næringsdrivende. Inntektsgruppen med de laveste inntektene
betaler lite skatt både før og etter reformen,
og blir i liten grad påvirket av endringene i skattereglene.
Denne gruppen betaler i hovedsak kun trygdeavgift, og det foreslås
ikke endringer i denne. De får imidlertid en liten lettelse
gjennom lavere formuesskatt og økt minstefradrag.
Tabell 5.5 viser gjennomsnittlig endring i skatt
og avgift fordelt på inntektsdesiler. Tabellen illustrerer
at skatte- og avgiftsforslaget for 2006 i gjennomsnitt vil gi lettelser
i alle inntektsdesiler. Netto skatte- og avgiftslettelse som er
inkludert i tabell 5.5, er vel 4,4 mrd. kroner. Forslaget til lettelser
i arveavgiften er ikke medregnet, jf. tabell 5.5.
Høyeste effektive marginalskattesats
på lønn reduseres fra 61,5 pst. i 2005 til 54,3
pst. i 2006 med forslaget. Store deler av denne lettelsen tilfaller
personer i den øverste inntektsdesilen. Som nevnt vil mye
av disse lettelsene motvirkes av at det først og fremst
er personer med relativt høye inntekter som får
skjerpelser som følge av skjermingsmetoden. Dette skyldes
blant annet at skatten på aksjeinntekter i stor grad betales
av personer med høye inntekter, og at takreglene fjernes
når delingsmodellen avvikles. Takreglene gir i dag store skattelettelser
til dem med høye inntekter fra næringsvirksomhet.
Tabell 5.6 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser at forslaget til formuesskatt isolert sett
vil gi lettelser til alle inntektsgrupper, og at lettelsene er relativt
jevnt fordelt i inntektsdesilene. Økt bunnfradrag kombinert
med forslaget om at ektepar får dobbelt bunnfradrag, sikrer
at også husholdninger med relativt lav nettoformue får
formuesskattelettelse. Lettelsene i formuesskatten er likevel høyest
i 10. inntektsdesil. Det henger dels sammen med at det er
relativt mange i denne gruppen som har positiv formue, dels at det
er relativt mange som har høy nettoformue og som dermed
får betydelig formuesskattelettelse når satsen
reduseres. Tabell 5.6 viser også endringer i formuesskatt
fordelt på et utvalg sosioøkonomiske grupper.
Personen med høyest inntekt i husholdningen avgjør
hvilken sosioøkonomisk gruppe husholdningen tilhører.
For den sosioøkonomiske gruppen trygdede fremgår
det av tabellen at store deler av formuesskattelettelsen tilfaller
inntektsgrupper med lav gjennomsnittsinntekt.
Regjeringen Bondevik II foreslår å doble
innslagspunktene for betaling av avgift på arv og gave
fra 250 000 kroner og 550 000 kroner til henholdsvis 500 000
kroner og 1 100 000 kroner. Tabell 5.7 i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser avgiftslettelser
fordelt etter bruttoinntekt og størrelsen på arv
eller gave til arvelaters eller givers barn og foreldre. Det går
fram at alle som mottar arv eller gave vil få lettelse,
uavhengig av inntektsgruppe. Lettelsen er stigende med størrelsen
på arv og gave. Tabellen viser videre at hovedtyngden av
mottakere av arveavgiftspliktig arv eller gave har en bruttoinntekt
under 400 000 kroner, dvs. under regjeringen Bondevik IIs forslag
til innslagspunkt for trinn 1 i toppskatten for 2006. Gjennomsnittlig
avgiftslettelse er imidlertid størst for den høyeste
inntektsgruppen, ettersom det er relativt flere i denne gruppen
som mottar høye gave- eller arvebeløp.
Skatte- og avgiftsreglene har en rekke unntak
og særordninger som reduserer inntektene til staten. Slike provenytap
kalles skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet
finnes skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en
skatt eller avgift som er høyere enn det som følger
av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene og skattesanksjonene
er dermed et uttrykk for at graden av likebehandling i skatte- og
avgiftssystemet kan økes.
Hensikten med å presentere en oversikt
over skatteutgifter og skattesanksjoner er ikke å vurdere
hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel
for å oppnå et gitt mål. Skatteutgifter
kan, på samme måte som direkte overføringer
og reguleringer, være uttrykk for politiske prioriteringer.
For eksempel kan skatteutgiftene knyttet til de særskilte
skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng
med målet om spredt bosetning. Tilsvarende må flere
av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes
som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten
kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.
I punkt 4.6.2 i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet
er referansesystemet og beregningsmetoden beskrevet. I punkt 4.6.3
og 4.6.4 i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet gis det
en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet
til henholdsvis skattereglene og avgiftsreglene. I punkt 4.6.5 i
St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet omtales provenytapet
ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger.
Følgende hovedhensyn ligger til grunn
for regjeringen Stoltenberg IIs forslag til endringer i skatte-
og avgiftsopplegget for 2006:
– Bringe
skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivå i
tråd med Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria,
hvorav hoveddelen av revisjonen skjer i 2006.
– Bidra til stabilitet og forutsigbarhet
ved å beholde og bygge på systemmessig viktige
elementer i skattereformen.
– Styrke fordelingsprofilen i
budsjettet sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.
– Utvide skattegrunnlagene slik
at de i større grad gjenspeiler faktiske økonomiske
forhold.
Regjeringen Stoltenberg II varslet i Soria Moria-erklæringen
at den vil videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået
fra 2004. Dette gir rom for å øke skatte- og avgiftsnivået
med om lag 4,9 mrd. kroner fra 2005. Regjeringen legger opp til
at hoveddelen av denne økningen, 3,0 mrd. kroner, gjennomføres
i 2006. Det gir et bokført beløp på 2,2
mrd. kroner på budsjettet for 2006. Sammenliknet med forslaget
fra forrige regjering, øker Regjeringen skatter og avgifter
med 6,4 mrd. kroner bokført og 9,7 mrd. kroner påløpt.
Regjeringen Stoltenberg II sitt forslag innebærer likevel
at de fleste vil få skattelettelser i 2006.
Sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg
vil regjeringen Stoltenberg IIs forslag samlet sett gi en omfordeling
fra de som har mye til de som har mindre, samtidig som hensynet
til et effektivt skattesystem ivaretas. Hovedtrekkene i forslaget
er:
– Lettelsen
i toppskatten og minstefradraget reduseres med 3,6 mrd. kroner i
forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Det vil likevel bli
lettelser sammenliknet med 2005. De med lavere inntekter vil få en
større andel av lettelsene i minstefradraget enn med regjeringen
Bondevik IIs forslag.
– Regjeringen følger
ikke opp regjeringen Bondevik IIs forslag om lettelser i skatt på formue
og arv, men foreslår å øke formuesskatten
med 260 mill. kroner. Formuesskatten gis imidlertid en mer sosial
profil enn i dag ved at bunnfradraget økes og klasse 2
fjernes, samtidig som verdsettingen av aksjer, grunnfondsbevis,
verdipapirfondsandeler, bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom økes. Dermed
blir det større samsvar med markedsverdier.
– Det innføres utbytteskatt
(skjermingsmetoden) slik Stortinget har vedtatt. Skjermingsmetoden
vil øke provenyet med vel 4 mrd. kroner i 2006 sammenliknet
med 2005-regler når en også tar hensyn til Regjeringens
forslag om endringer i fastsettelsen av skjermingsrenten.
– Sammenliknet med regjeringen
Bondevik IIs forslag strammes næringsbeskatningen inn med
om lag 1,9 mrd. kroner. Mesteparten av innstrammingen er knyttet
til reversering av forslaget om å øke avskrivningssatsen
på maskiner til 25 pst.
– Regjeringen Bondevik IIs forslag
om å utvide skattegrunnlag som ledd i skattereformen beholdes, herunder
forslaget om endring i skattleggingen av telefon betalt av arbeidsgiver
og forslaget om innstramming i hjemme-PC-ordningen.
– Det gjennomføres innstramminger
i avgiftene med til sammen om lag 1,3 mrd. kroner sammenliknet med
regjeringen Bondevik IIs forslag.
Regjeringen Stoltenberg IIs mål for
skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra
til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen
i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Det
legges også vekt på å unngå at
skattesystemet påfører skattyterne og myndighetene
store administrative kostnader. For å oppfylle disse målene
må skatte- og avgiftspolitikken være helhetlig
og bygge på enkelte gjennomgående prinsipper med
færrest mulig unntak.
Et godt skattesystem kjennetegnes ved at skattegrunnlagene
gjenspeiler faktiske økonomiske forhold. Brede skattegrunnlag
kombinert med lave satser gir lavere kostnader for samfunnet enn
kombinasjonen høye formelle satser og smale skattegrunnlag.
Særskilte fradragsordninger bidrar i tillegg til å gjøre
skattesystemet mer komplisert, og har ofte uheldige fordelingsvirkninger
ettersom de i praksis benyttes mest av høyinntektsgrupper.
Brede skattegrunnlag er dermed også en forutsetning for
at personer med lik inntekt skal skattlegges likt, og for at progressiviteten
i skattesatsene skal ha den tilsiktede fordelingsvirkningen. Prinsippet
om at skattegrunnlagene skal gjenspeile reelle inntekter ble klart
etablert med skattereformen i 1992. Endringene den gangen og i etterfølgende år
har utvidet skattegrunnlaget slik at det er blitt bedre samsvar
mellom skattbar og faktisk inntekt. Regjeringen vil videreføre
denne politikken.
Skattesystemet skal ivareta viktige fordelingshensyn.
Dette skjer blant annet ved å skattlegge arbeidsinntekter
og pensjoner progressivt, det vil si at gjennomsnittsskatten er
høyest for dem med høyest inntekter. Samtidig
bør skattesystemet bidra til gode beslutninger om arbeidsdeltakelse,
utdanning og yrkesvalg. Lavere skatt på lave og middels
inntekter kan stimulere til økt arbeidsdeltakelse og gir
bedre fordeling. Skattesystemet kan imidlertid bare i begrenset grad
løse problemer knyttet til særlig lav inntekt,
fordi personer med de laveste inntektene betaler relativt lite skatt.
Mange med vedvarende lav inntekt kjennetegnes ved at de har svak
tilknytning til arbeidsmarkedet. Regjeringen Stoltenberg II legger
derfor vekt på at skatteregler utformes slik at det samlet
sett skal lønne seg å arbeide.
Også formuen påvirker forbruksmulighetene
og skatteevnen til den enkelte. Figur 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) illustrerer at det gjennomgående er en nær
sammenheng mellom størrelsen på en persons skattemessige
formue og inntekt. Sammenhengen mellom reell formue og inntekt er
trolig enda sterkere. Formue skattlegges blant annet gjennom formuesskatten, arveavgiften
og eiendomsskatten. Etter regjeringen Stoltenbergs syn bør
skatter på formue fortsatt spille en sentral rolle for å oppnå en
mer rettferdig fordeling, noe som er bakgrunnen for at regjeringen
Stoltenberg II ikke legger opp til generelle lettelser i arveavgift
og formuesskatt i dette budsjettet.
Bedrifts- og kapitalbeskatningen må bidra
til høyest mulig verdiskaping. Ulike næringer
og investeringer bør derfor i stor grad skattlegges likt.
Dette krever bl.a. at alle reelle overskudd blir skattlagt. Reglene
må innrettes slik at bedriftenes investeringer bidrar til økt
verdiskaping i samfunnet, og ikke er skattemessig motiverte. Skattlegging
av alle reelle overskudd gir betydelige inntekter til fellesskapet
uten at skattesatsen trenger å settes høyere enn
det som er forsvarlig i en liten, åpen økonomi.
I bedrifts- og kapitalbeskatningen må det
dessuten legges særlig vekt på forutsigbarhet.
Manglende stabilitet kan påvirke bedriftenes investeringer
på en uheldig måte og svekke verdiskapingen.
I næringer med ressursrente er det
viktig å sikre fellesskapet en høy andel av den
ekstra avkastningen som oppstår. Petroleumsskattesystemet
og SDØE sikrer staten en stor andel av de høye
inntektene på kontinentalsokkelen uten å hindre
at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir
gjennomført. Det er også etablert regler som sikrer
at grunnrenten i kraftsektoren skattlegges. Manglende skattlegging
av grunnrentenæringer ville innebære at store
verdier ble overført til private eiere uten noen god økonomisk
begrunnelse.
Miljøavgifter og omsettelige utslippskvoter
bidrar til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter
og til å motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig
atferd. En sikrer også at miljøproblemene blir løst
til lavest mulige kostnader, samtidig som inntektene fra miljøavgifter
og salg av kvoter kan benyttes til å redusere andre skatter
og avgifter som fører til dårligere ressursbruk.
Slike virkemidler samsvarer også med prinsippet om at forurenseren
skal betale og vil derfor være en viktig del av regjeringen
Stoltenberg IIs skatte- og miljøpolitikk. På miljøsiden
ligger det for eksempel en stor utfordring i å oppfylle
Norges forpliktelse etter Gøteborg-protokollen. Forpliktelsen
krever at NOx-utslippene reduseres med 30 pst. innen 2010. Finansdepartementet
utreder derfor en avgift differensiert etter utslipp av NOx i samarbeid
med berørte departementer. I tillegg tas det sikte på å endre
bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning i 2007-budsjettet.
Regjeringen Stoltenberg II mener at differensiert arbeidsgiveravgift
er vårt viktigste regionalpolitiske virkemiddel. Virkemiddelet
er direkte rettet mot å styrke sysselsetting og bosetting
i distriktene. Regjeringen Stoltenberg II vil derfor arbeide for å gjeninnføre
et generelt system med differensiert arbeidsgiveravgift i så stor
del som mulig av det tidligere virkeområdet, gitt de rammer
som settes av de nye retningslinjene for regionalstøtte
i EØS. Regjeringen Stoltenberg II vil komme tilbake med
forslag om hvordan dette bør følges opp.
Følgende hovedhensyn ligger til grunn
for regjeringen Stoltenberg IIs forslag til endringer i skatte-
og avgiftsopplegget for 2006:
– Bringe
skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivået
i tråd med Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria,
hvorav hoveddelen av reverseringen skjer i 2006.
– Bidra til stabilitet og forutsigbarhet
ved å beholde og bygge på systemmessig viktige
elementer i det eksisterende skatte- og avgiftssystemet og i skattereformen.
– Styrke fordelingsprofilen i
budsjettet sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.
– Utvide skattegrunnlagene slik
at de i større grad gjenspeiler faktiske økonomiske
forhold.
Regjeringspartiene varslet i Soria Moria-erklæringen at
regjeringen Stoltenberg II i kommende stortingsperiode vil videreføre
det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Dette gir
rom for å øke skatte- og avgiftsnivået
med 4,9 mrd. kroner fra 2005. Regjeringen Stoltenberg II legger
opp til at hoveddelen av denne økningen, 3 mrd. kroner,
gjennomføres i 2006. Det gir et bokført beløp
på 2,2 mrd. kroner på budsjettet for 2006. Sammenliknet
med forslaget fra forrige regjering, øker regjeringen Stoltenberg
II skatter og avgifter med 6,4 mrd. kroner bokført og 9,7
mrd. kroner påløpt.
Regjeringen Stoltenberg II vil følge
opp hovedtrekkene i reformen av inntektsbeskatningen. Det vil bidra til økt
skattemessig likebehandling, bedre ressursbruk og trygging av velferden.
Inntektsbeskatningen er i store trekk i tråd med både
Skatteutvalgets forslag og regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen
Stoltenberg II mener at det er viktig med et skattesystem som er
basert på gode økonomiske prinsipper, og som har støtte
fra et bredt politisk flertall, for å sikre stabile og forutsigbare
rammebetingelser for næringsvirksomhet i Norge.
Skattereformen av 2006 bygger i stor grad på de samme
prinsippene som skattereformen av 1992. Skattereformen av 1992 var
basert på et prinsipp om å ha brede skattegrunnlag
som sikrer skattemessig likebehandling, nøytralitet i bedrifts-
og kapitalbeskatningen og skattesatser som ikke er for høye.
Den brede politiske og prinsipielle forankringen av skattereformen
fra 1992 er trolig den viktigste årsaken til at hovedtrekkene
i skattesystemet har ligget noenlunde fast etterpå.
Målet med skattereformen av 2006 er
først og fremst å finne en erstatning for delingsmodellen,
som har gitt opphav til skatteomgåelser og vært
lite stabil. Delingsmodellen er blitt endret en rekke ganger etter
1992, og den har ikke vært i stand til å håndtere
den store og økte forskjellen i skattleggingen av arbeids-
og kapitalinntekter.
Resultatet har vært omfattende skattetilpasning
som har svekket de reelle fordelingsvirkningene av skattesystemet
vesentlig. Det har eksempelvis vært en kraftig vekst i
antall aksjeselskaper etter 1992, samtidig som andelen av aksjeselskapene
som er skattlagt under delingsmodellen, har falt. Andelen som ikke
er underlagt deling, er særlig lav i aksjeselskaper uten
ansatte, og den er også lavere i aksjeselskaper med kun én ansatt
enn i selskaper med 2-20 ansatte. Videre er det en relativt liten
andel av de aksjeselskapene som fortsatt er underlagt deling, som
har positiv beregnet personinntekt. Det virker lite rimelig at de
aller fleste aktive eiere ikke har en målbar positiv avkastning
av sin arbeidsinnsats.
Det er derfor grunn til å tro at disse
forholdene i betydelig grad skyldes tilpasninger til delingsmodellen, blant
annet med sikte på å få reelle arbeidsinntekter
til å bli skattlagt som aksjeinntekt. Boks 2.1 i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer hvor lønnsomt
slik skattetilpasning er med dagens regler, og at dette gir opphav
til stor ulikhet i beskatningen av reelt sett like inntekter. Det
fremgår blant annet at en person som tjener 2,4 mill. kroner
i året, kan mer enn halvere den samlede skatten ved å omgå delingsmodellen.
Det kan gjøres ved å opprette et aksjeselskap
og ta inn en passiv eier. På den måten vil inntekten
skattlegges som aksjeutbytte og ikke som lønnsinntekt,
noe som vil redusere skatten med vel 700 000 kroner. Tilsvarende
kan en megler med 5 mill. kroner i arbeidsavkastning, eksempelvis
ved å opprette et indre selskap, få redusert skatten
med om lag 1,6 mill. kroner. Motivene til slike omgåelser
er særlig sterke for personer med høye arbeidsinntekter.
Den svært ulike skattleggingen av like
inntekter som dagens regler gir muligheter for, kan undergrave tilliten til
skattesystemet. Figur 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
illustrerer at skattleggingen av aksjeinntekter i 1992 og 2004 var
vesentlig lavere enn skatten på både lønns-
og næringsinntekter, og at det også var en klar
forskjell i skatten på lønnsinntekt og næringsinntekt.
Det er disse satsforskjellene som gir opphav til skattetilpasningen.
Den vedtatte skjermingsmetoden sammen med Regjeringens forslag om å redusere
de høyeste skattesatsene på lønn, løser
langt på vei dette problemet. Med regjeringen Stoltenberg
IIs forslag blir det liten forskjell mellom de høyeste
marginalskattesatsene på aksjeinntekter, næringsinntekter
og lønnsinntekter, jf. figur 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006). Den høyeste skattesatsen på lønnsinntekt
blir noe lavere enn etter skattereformen i 1992.
Figuren viser også at det fortsatt
ville vært mulig å spare betydelige beløp
i skatt gjennom skattetilpasning dersom de høyeste skattesatsene
på lønnsinntekter hadde blitt holdt på samme
nivå som før skattereformen (2004-nivå).
Dette fremgår også av boks 2.1 i St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006) ved å sammenligne skatt for lønnstaker
og aksjonær etter 2004-regler.
Regjeringen Stoltenberg IIs forslag innebærer
at de som i dag har sluppet unna med lav skatt ved å tilpasse seg
delingsmodellen, nå må betale skatt på linje
med andre lønnstakere. Dette vil styrke den reelle omfordelingen
gjennom skattesystemet. Videre innebærer skjermingsmetoden
at det innføres skatt på blant annet aksjeutbytte
og gevinster, samtidig som delingsmodellen erstattes av en skjermingsmetode
også for næringsdrivende. Samlet sett anslås
skjermingsmetoden å øke skatteinntektene med vel
4 mrd. kroner i 2006. Etter noen år forventes skjermingsmetoden å innbringe
om lag 5 mrd. kroner.
Det er et viktig mål med reformen å sikre
at personer på samme inntektsnivå betaler om lag
like mye skatt. Det forutsetter at skattesatsene på høye
arbeidsinntekter reduseres. Regjeringen vil derfor ikke endre regjeringen
Bondevik IIs forslag om å senke det høyeste trinnet
i toppskatten til 12 pst. Regjeringen Stoltenberg II foreslår
imidlertid at lettelsene i toppskatten reduseres med om lag 2,3
mrd. kroner påløpt sammenliknet med regjeringen
Bondevik IIs forslag. Det vil likevel være lettelser sammenliknet
med 2005-regler på 3,3 mrd. kroner. Lettelsen i skatten
på høye lønnsinntekter må som
nevnt ses i sammenheng med at det innføres skatt på aksjeinntekter
og forslaget til endringer i formuesskatten som særlig
vil gi økt skatt for dem med høye inntekter.
I tråd med Soria Moria-erklæringen
legger regjeringen Stoltenberg II vekt på at skattesystemet
i sterkere grad enn i dag skal bidra til rettferdig fordeling. Regjeringen
mener at personer med høye kapitalinntekter og høy
formue bør bidra mer til fellesskapet. Samtidig må skattesystemet
utformes slik at ressursene brukes godt og gir høyest mulig
avkastning for samfunnet. Det vil trygge velferden. Regjeringen
Stoltenberg II legger derfor vekt på at forslaget til skatte-
og avgiftsopplegg både skal støtte opp under skattereformen
og ivareta hensynet til en mer rettferdig fordeling.
Figur 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer
at det gjennomgående er en nær sammenheng mellom
størrelsen på en persons skattepliktige formue
og inntekt. Sammenhengen mellom reell formue og inntekt er trolig
betydelig sterkere fordi de med høye formuer har sterke
incentiver til å plassere formue i objekter som verdsettes
lavt. Skatt på formue er dermed et egnet virkemiddel i
fordelingspolitikken.
Etter regjeringen Stoltenberg IIs vurdering
er det ikke nødvendig å gi omfattende lettelser
i formuesskatten for å nå målene med
skattereformen. Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor
at regjeringen Bondevik IIs forslag til lettelser reverseres, og
at samlet formuesskatt i stedet økes noe sammenliknet med
gjeldende regler. Samtidig legges det opp til enkelte endringer som
vil gjøre formuesskatten mer effektiv som virkemiddel i
fordelingspolitikken. Regjeringen Stoltenberg II foreslår
blant annet at verdsettingen av formue i større grad enn
i dag skal gjenspeile reelle verdier. Det vil bidra til økt
skatt for grupper med reelt sett store formuer, men som betaler
relativt lite formuesskatt fordi de har valgt å investere
i aktiva som verdsettes lavt i skattesammenheng. Slike skattetilpasninger
er dessuten dårlig samfunnsøkonomi. Samtidig foreslår
regjeringen Stoltenberg II å øke bunnfradragene
utover forslaget til regjeringen Bondevik II, noe som først
og fremst vil være til fordel for dem med lave formuer. Laveste
bunnfradrag foreslås dermed økt fra 151 000 til
200 000 kroner.
Figur 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
hvordan inntekten er sammensatt i ulike inntektsintervaller.
Figuren viser at for personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt
dominerer aksjeinntekter. Lønn og pensjon utgjør
i gjennomsnitt bare om lag en tredel av bruttoinntekten for disse.
Det betyr at innføringen av skjermingsmetoden, som bl.a.
innebærer økt skatt på utbytte, vil styrke
omfordelingen gjennom skattesystemet. Innføringen av skjermingsmetoden
fra 2006 gir økt proveny på vel 4 mrd. kroner
i 2006 og enda mer over tid. I tillegg foreslår regjeringen
Stoltenberg II skjerpelser i formuesskatten og toppskatten på henholdsvis
om lag 2,2 mrd. kroner og 2,3 mrd. kroner sammenliknet med regjeringen
Bondevik IIs forslag, jf. tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006). Også disse endringene bidrar til å bedre
fordelingsprofilen i budsjettet.
Fordelingsanalysene i punkt 2.5 i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser at tidelen av befolkningen med høyest
inntekt får økt skatt både sammenliknet
med regjeringen Bondevik IIs forslag og gjeldende regler. Det skyldes
at omleggingen av formuesskatten og innføring av skjermingsmetoden
samlet sett har større betydning for høyinntektsgruppene
enn reduksjonen i toppskatt. Disse beregningene inkluderer ikke
virkningen av å reversere forslaget om økte bunnfradrag
i arveavgiften, noe som styrker fordelingsvirkningen sammenliknet
med regjeringen Bondevik IIs forslag ytterligere.
Brede skattegrunnlag er god fordelingspolitikk
og bidrar til mer effektiv ressursbruk. Skattereformen i 2006 bygger
i likhet med skattereformen i 1992 på prinsippet om at
skattegrunnlagene både i nærings- og personbeskatningen
skal gjenspeile faktiske økonomiske forhold. Bare personer
med skattepliktig inntekt kan dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet,
og høyinntektsgrupper har normalt de største fradragene og
mottar mest naturalytelser. Skattesystemet bør innrettes
slik at all avlønning skattlegges likt, uavhengig av om
den ytes i form av kontanter (lønn) eller naturalytelser.
Dette prinsippet er viktig for å unngå at skattegrunnlaget
uthules, og at omfordelingen gjennom skattesystemet svekkes.
Regjeringen Stoltenberg II opprettholder derfor regjeringen
Bondevik IIs forslag til grunnlagsutvidelser, og reverserer i all
hovedsak forslagene som snevrer inn skattegrunnlagene. Blant annet
opprettholdes forslaget om å endre skattleggingen av telefon
betalt av arbeidsgiver og innstrammingen i hjemme-PC-ordningen.
Tabell 2.4 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
provenyvirkningene i 2006 av de enkelte endringsforslagene sammenliknet
med regjeringen Bondevik IIs forslag, mens tabell 2.5 i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser endringer sammenliknet med
lønns- og prisjusterte 2005-regler (referansesystemet for
2006). Samlet innstramming i 2006 er 9,7 mrd. kroner påløpt
og om lag 6,4 mrd. kroner bokført i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag. Av dette utgjør innstramminger i
toppskatt og minstefradrag om lag 3,6 mrd. kroner påløpt,
mens reversering av lettelser i skatt på formue og arv
beløper seg til om lag 2,9 mrd. kroner påløpt.
Sammenliknet med referansesystemet for 2006
innebærer forslaget skatteskjerpelser på om lag
3 mrd. kroner påløpt og 2,2 mrd. kroner bokført.
Litt forenklet er referansesystemet for skatt 2005-regler, men der
alle inntektsgrenser m.m. er justert til 2006-nivå med anslått
lønnsvekst på 3 1/2 pst. En
slik oppjustering innebærer at en skattyter som har en årlig
lønnsvekst tilsvarende anslått lønnsvekst,
vil ha den samme gjennomsnittsskatten i referansesystemet for 2006
som i 2005. I referansesystemet er alle mengdeavgifter justert med
anslått prisvekst fra 2005 til 2006 på 1 3/4
pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett
uendret fra 2005 til 2006.
Tabell 2.6 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
bokførte provenyvirkninger av regjeringen Stoltenberg IIs
forslag til regelendringer regnet i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag for 2006, fordelt på kapitler og post.
Tabell 2.7 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2006 inkludert
de endringene regjeringen Stoltenberg II foreslår. Tabellen
viser også reglene for 2005 og endring i pst. fra 2005
til 2006. Ved lønnsjustering fra 2005 til 2006 blir de
generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen
kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten
på 3 1/2 pst. For øvrig vises
det til forslag til skattevedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Tabell 2.8 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
gjeldende avgiftssatser og forslag til satser for 2006. Alle satsene
er i utgangspunktet justert opp med 1 3/4 pst.
fra 2005 til 2006 for å ta hensyn til forventet prisstigning.
Små avvik fra dette skyldes avrundinger.
I dette avsnittet belyses fordelingsvirkningene
av regjeringen Stoltenberg II sitt forslag til skatteopplegg. Regjeringen
Stoltenberg II mener at personer med høye kapitalinntekter
og formuer bør bidra mer til fellesskapet. Flere av regjeringen
Stoltenberg II sine forslag vil særlig medføre
en skatteskjerpelse for de med høye inntekter og formuer.
Samlet utgjør forslag som særlig berører
høyinntektsgruppene, en innstramming på drøyt
4,7 mrd. kroner påløpt sammenliknet med regjeringen
Bondevik IIs forslag, jf. tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006).
Det er gjennomført beregninger av fordelingsvirkninger
av det samlede skatteopplegget for 2006, målt i forhold
til lønnsjusterte 2005-regler (referansesystemet for 2006)
og forslaget til statsbudsjett som ble fremlagt av regjeringen Bondevik
II. Beregningene viser at fordelingsprofilen er bedret ift. regjeringen Bondevik
IIs forslag. Øverste inntektsgruppe får betydelige
skjerpelser med forslaget både i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag og sammenliknet med lønnsjusterte
2005-regler. Dette skyldes at omleggingen av formuesskatten og innføring
av skjermingsmetoden mer enn oppveier virkningen av redusert toppskatt
for disse. Sammenliknet med forslaget til regjeringen Bondevik II
bidrar også endringene i toppskatten til å forbedre
fordelingsprofilen.
Regjeringen Stoltenberg IIs øvrige
budsjettopplegg bidrar også til å styrke fordelingsprofilen,
bl.a. gjennom ytterligere senket maksimalpris i barnehager til 2 250
kroner pr. måned, økt bostøtte, økte
barnetillegg for mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger og
redusert egenandelstak II for helsetjenester.
Beregningene knyttet til skatteendringene er
utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell
LOTTE. Modellen er basert på et utvalg skattytere fra inntekts- og
formuesundersøkelsen fra 2003, fremført til 2006. Dette
innebærer at beregningene er usikre. Usikkerheten blir
forsterket av at enkelte anslag og forutsetninger er skjønnsmessig
fastsatt, blant annet knyttet til skjermingsmetoden. Beregningene
omfatter kun endringer som kan knyttes direkte til personer. Endringer
knyttet til bedriftsbeskatningen er ikke med i beregningene. Enkelte
skatteendringer kan ikke kjøres i LOTTE, herunder en del
endringer knyttet til naturalytelser. Samlet proveny av endringene
som er inkludert i beregningene, er knapt 6,2 mrd. kroner påløpt
sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.
Figur 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
skatt målt i pst. av bruttoinntekt med forslaget i forhold
til lønnsjusterte 2005-regler og regjeringen Bondevik IIs
forslag. I fordelingen er personene inndelt i 10 like store grupper
etter husholdningens bruttoinntekt. Det er tatt hensyn til forsørgeransvar
og stordriftsfordeler i denne inndelingen (såkalte forbruksenheter),
slik at en illustrerer hvilken virkning skatteendringene har på forbruksmulighetene
til hvert enkelt husholdningsmedlem. Metoden er nærmere beskrevet
i boks 5.2 i St.prp nr. 1 (2004-2005) Skatte- avgifts- og tollvedtak.
Figuren viser at nesten alle inntektsgrupper får om lag
uendret eller en liten reduksjon i skatt sammenliknet med lønnsjusterte
2005-regler. Unntaket er de 10 pst. av befolkningen med høyest
inntekt, som får økt gjennomsnittsskatten med
nesten ett prosentpoeng. Avgiftsøkningene trekker isolert
sett i retning av en viss avgiftsskjerpelse, men slik at økningen
regnet i kroner er størst i de øverste inntektsgruppene.
Netto er det små endringer i samlet skatt og avgift for
alle inntektsgrupper unntatt den øverste.
Tabell 2.10 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
fordelingsvirkningene av skatteopplegget for personer på ulike
inntektsnivåer. Disse beregningene illustrerer den faktiske
gjennomsnittlige skatteendringen for alle personer 17 år
og eldre i de nevnte inntektsintervaller, dvs. at en ikke gjør
noen justering for husholdningsstørrelse mv. Tabellen gir
dermed et bedre bilde på endringen i faktisk skattebelastning
for hvert enkelt person som følge av de foreslåtte
regelendringene enn figur 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006),
men den gir et noe dårligere bilde av hvilke effekter dette
vil ha på forbruksmulighetene til den enkelte. I tillegg
må en ta i betraktning at antall personer innenfor hvert
inntektsintervall varierer sterkt, i motsetning til i en desilfordeling.
Tabellen viser at forslaget i gjennomsnitt innebærer om
lag uendret skatt eller en skattelettelse i forhold til lønnsjusterte
2005-regler for de fleste personer med bruttoinntekt under 1 mill.
kroner. For personer med bruttoinntekt under 300 000 kroner
skyldes dette i hovedsak økt minstefradrag og økt
bunnfradrag i formuesskatten. Mellom 300 000 kroner og
450 000 kroner er samlet skatt om lag uendret med forslaget.
For personer med bruttoinntekt over 450 000 kroner trekker
endringene i formuesskatten og skjermingsmetoden for aksjonærer
i retning av økt skatt, mens endringene i toppskatten og
minstefradraget trekker i retning av lavere skatt. For de med en
bruttoinntekt under 1 mill. kroner er nettovirkningen i gjennomsnitt
en lettelse, mens personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt
får en betydelig skjerpelse ved at gjennomsnittsskatten øker
fra 31,9 pst. til 34,3 pst.
I forhold til forslaget til regjeringen Bondevik
II innebærer regjeringen Stoltenberg II sitt forslag en
innstramming på alle inntektsnivåer. Innstrammingen øker
imidlertid med inntekten, og er i gjennomsnitt størst for
de med en bruttoinntekt over 750 000 kroner.
Tabell 2.11 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
endring i formuesskatt med forslaget i forhold til lønnsjusterte
2005-regler og i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til
formuesskatt. Sammenliknet med 2005-nivå innebærer
endringene i formuesskatten en skatteøkning på om
lag 260 mill. kroner. Fordelingsprofilen styrkes sammenliknet med
gjeldende regler. Det gjøres ved å øke
bunnfradragene og oppheve skatteklasse 2, samtidig som formuesverdien
på bolig, fritidseiendom, annen fast eiendom og aksjer økes.
Dette har samlet sett en positiv fordelingsvirkning fordi andelen
formue plassert i aksjer er størst for personer med høy
inntekt. Samtidig innebærer økte bunnfradrag redusert
skatt for pensjonister og andre som har en stor del av formuen som
bankinnskudd. For øverste inntektsgruppe medfører
forslaget til formuesskatt en gjennomsnittlig skjerpelse på om
lag 2 600 kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs
forslag og 1 000 kroner sammenliknet med gjeldende regler.
Tabell 2.12 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
typeeksempler på samlet virkning av skatteopplegget for
alle personer (lønnstakere, pensjonister, næringsdrivende)
for noen utvalgte nivåer for samlet bruttoinntekt. Tabellen
viser også anslag for hvor mye av skatteendringen som skyldes
henholdsvis endringer i toppskatt og minstefradrag, skatt på aksjeinntekter
og formuesskatt. Det understrekes at dette er usikre anslag, selv
om informasjon fra blant annet selvangivelsesstatistikken og inntekts-
og formuesundersøkelsen er benyttet for å gjøre
eksemplene så realistiske som mulig. Det understrekes videre
at eksemplene er basert på informasjon om gjennomsnittlig
lønnsinntekt, aksjeinntekt og formue på de ulike
inntektsnivåene. De faktiske utslagene for en person med
inntekt på dette nivået vil avhenge blant annet
av hvordan vedkommendes inntekt og formue er sammensatt. På grunn
av muligheter for tilpasninger er det spesielt knyttet usikkerhet
til utbyttebeskatningen. Usikkerheten er særlig stor på høye
inntektsnivå hvor typeeksemplene kan skjule store individuelle
forskjeller. For eksempel vil personer som i dag har tilpasset seg
ut av delingsmodellen, trolig ha relativt lavt skjermingsgrunnlag
med skjermingsmetoden. Disse vil da kunne få en betydelig
større skatteskjerpelse enn tabellen tilsier. Store investorer
vil på den annen side normalt ha et relativt stort skjermingsgrunnlag.
De vil da i mindre grad blir berørt av utbytteskatten.
Tabellen bekrefter bildet fra tabell 2.10 i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). For en bruttoinntekt under
1 mill. kroner innebærer forslaget en lettelse i forhold
til lønnsjusterte 2005-regler. Endringene i toppskatten
og minstefradraget trekker i retning av redusert skatt på alle
inntektsnivå, men mest for høye inntekter. Skjermingsmetoden
(skatt på utbytte) og formuesskatt trekker i retning av økt
skatt. Særlig gjelder dette for skjermingsmetoden på svært
høye inntektsnivå. Økt bunnfradrag i
formuesskatten innebærer at personer med lav bruttoinntekt
(som også har relativt lav nettoformue) isolert sett får
en lettelse.
Komiteen viser til sine merknader
nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 1 (2005-2006)
og Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil arbeide for et skattesystem som gir stabile inntekter til fellesskapet,
bidrar til rettferdig fordeling, et bedre miljø, fremmer
sysselsettingen i hele landet og som bedrer økonomiens
virkemåte. Skattesystemet skal sterkere enn i dag bidra
til en mer rettferdig inntektsfordeling i samfunnet. Det skal innføres
skatt på aksjeutbytte. Flertallet vil gjennomføre
de vedtatte endringene i skattesystemet.
Flertallet mener at kampen mot
skatteunndragelser skal skjerpes. Det betyr blant annet en gjennomgang
av skjerpede regler for internprising for konsern.
Flertallet vil sørge
for stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår
for næringslivet, og vil i stortingsperioden videreføre
det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Innenfor
dette nivået er det rom for å skape en bedre fordeling
og tiltak som kan fremme vekst og sysselsetting.
Flertallet ber Regjeringen gjennomgå skatte-
og avgiftssystemet med sikte på å foreta endringer,
for å fremme miljøvennlig atferd. Dette skal skje
innenfor en provenynøytral ramme.
Flertallet konstaterer at internasjonaliseringen
av økonomi og produksjon skaper skattekonkurranse landene
imellom. Dette setter begrensninger for hvordan vi kan utforme vårt
skatte- og avgiftssystem uten å svekke næringslivets
konkurransemuligheter. Flertallet mener at det må finnes
beskatningsformer som gjør det vanskelig å unndra
seg beskatning gjennom tilpasninger eller utflagging. Derfor vil flertallet arbeide
for internasjonale skatteavtaler som begrenser muligheten for skatteunndragelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte-
og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver: Skaffe inntekter til det
offentlige for å finansiere velferdsgoder, omfordele og
utjevne forskjeller i inntekt og formue, og bidra til en effektiv
bruk av samfunnets ressurser.
Disse medlemmervil
understreke at et rettferdig skattesystem skattlegger like inntekter
likt, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Skattereformen medfører
en betydelig forbedring på dette området. Videre
er det nødvendig med et system som ikke åpner for
mange forsøk på omgåelser og tilpasninger,
og sikrer at de med høye inntekter/formuer bidrar
mer til fellesskapet enn de med lave inntekter/formuer.
Disse medlemmerviser
til at forbedring av skatte- og avgiftssystemet gjennom skattereformen skissert
i St.meld. nr. 29 (2003-2004) er en sentral del av den økonomiske
politikken som Samarbeidsregjeringen førte og som disse
partier vil videreføre i de kommende årene. De
overordnede målsetninger er et bedre og mer rettferdig
skattesystem, et redusert skatte- og avgiftsnivå som bidrar
til økt verdiskapning og at fordelingspolitiske hensyn
ivaretas. Det er viktig at de skattemessige rammebetingelsene er
mest mulig stabile og forutsigbare. Derfor er det viktig at skattereformen
bygger videre på prinsippene om brede skattegrunnlag og
lave skattesatser fra reformen i 1992, og at innføring
av aksjonærmodellen fra januar 2006 sees i sammenheng med
halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007 og
deretter nedtrapping med sikte på avvikling, slik at kapitalbeskatningen
samlet sett reduseres.
Disse medlemmermener
det er nødvendig å kombinere forbedringer i skattesystemet
med skattelettelser.
Disse medlemmerer
glad for at delingsmodellen nå er avviklet. For at en slik
avvikling skal være hensiktsmessig, må marginalskattesatsen
på høye arbeidsinntekter og aksjeinntekter være
rimelig lik. Aksjonærmodellen skiller seg vesentlig fra
et klassisk system med full dobbelbeskatning av utbytte, ved at avkastning
tilsvarende risikofri rente skjermes for skatt. Fritaksmodellen,
med fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper,
sikrer at kjedebeskatning unngås, og at kapitalmobiliteten øker.
Dette stimulerer til økt verdiskaping. Disse medlemmer støtter
på dette grunnlaget også forslaget om å innføre en
tilsvarende skjermingsmetode for personlige aksjonærer,
personlige deltakere og enkeltpersonforetak. Disse medlemmergår imot forslaget fra Regjeringen
om å skjerpe beskatningen av selvstendig næringsdrivende,
ved at toppskatten reduseres, lønnsfradraget reduseres
og skjermingsrenten strammes inn, sammenlignet med Samarbeidsregjeringens
forslag.
Disse medlemmerviser
til at formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer
skjevt ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar
bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten,
selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landet
verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den
reduserer incentivet til grundervirksomhet og verdiskaping. Disse
medlemmer har merket seg med bekymring eksempler på at
grundere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen, blir
pålagt en høyere formuesbeskatning enn det de
har i inntekt.
Det er eksempler på at gründere
som har lånefinansiert formuesskatten har erfart at bedriften
deres går konkurs. Formuen som var i bedriften de startet
er borte, men gjelden de måtte ta opp for å betale
formuesskatten, varer ved. Formuesskatten virker på denne måten
inn slik at færre våger å starte for
seg selv, noe som over tid gir færre nye jobber i privat
sektor og mindre vekst og velstand.
Disse medlemmerslutter
seg til Samarbeidsregjeringens forslag om å halvere formuesskatten
innen 2007 og at halvparten av denne reduksjonen gjennomføres
i 2006. Videre støtter disse medlemmer forslagene om å fjerne
trinn 2 og klasse 2 i formuesskatten. Ektefeller med skattepliktig
formue vil komme særlig god ut med et slikt forslag fordi
de med dette vil få dobbelt bunnfradrag, som er vesentlig
høyere enn det felles bunnfradraget de kan få i
dag. Disse medlemmergår
imot Regjeringens forslag om å øke formuesverdsettelsen
av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfond og å øke
ligningstaksten for bolig, fritidseiendommer og annen fast eiendom.
Disse medlemmermener
at forenkling av skattesystemet er et viktig mål, både
av hensyn til skattyter og skattemyndighetene. Skattereformen er
en helhet som muliggjør flere viktige forenklinger.
Disse medlemmervil
peke på at skattereformen sikrer at våre skatteregler
er i samsvar med EØS-forpliktelsene. Den usikkerheten som
råder rundt dagens system vil nå bli borte. Dette
er helt nødvendig. Ved gradvis å redusere formuesskatten,
innføre utbytteskatt og redusere skatten på arbeid,
bringer vi Norge på linje med de fleste landene i Europa. Disse
medlemmer har under debatten om reformer av skattesystemet
ikke merket seg andre skattemodeller enn Regjeringens forslag, som
sikrer at EØS-avtalens forpliktelser er ivaretatt.
Disse medlemmervil
påpeke at for å sikre grunnlaget for å videreutvikle
den norske velferdsmodellen, bør også skattesystemet
stimulere til økt og lengre yrkesdeltagelse. Derfor er
det sentralt at marginalskattesatsen reduseres på alle
arbeidsinntekter. I en balansert reform må også skatten
på lavere inntekter reduseres slik Samarbeidsregjeringen
legger opp til i sitt budsjettforslag ved å øke
minstefradraget.
Disse medlemmerstøtter
Samarbeidsregjeringens avgifts- og skatteprofil og vil peke på at
dette innebærer en viktig og nødvendig oppfølging
av prinsippene i skattereformen gjennom likere beskatning av arbeids-
og kapitalinntekter og et skatteskifte fra skatt på inntekt
til skatt på forbruk. Oppfølging av skattereformen
med bl.a. økt minstefradrag, lettelser i toppskatten og
reduksjon i formuesskatten og samtidig innføring av aksjonærmodell/skjermingsmetode
utgjør samlet sett 3,7 mrd. kroner bokført og
5,9 mrd. påløpt og sikrer at alle inntektsgrupper
får lavere skatt på arbeid.
Disse medlemmervil
videre understreke at store deler av de samlede skattelettene som
Samarbeidsregjeringen har gjennomført har kommet norsk næringsliv,
og dermed norske arbeidsplasser til gode. Dette har gitt gode resultater
med et rekordstort antall nordmenn i arbeid og antall nyetableringer
av bedrifter. Forslagene om å øke avskrivningssatsene
for maskiner mv. og innføre betalingsutsettelse for arveavgift
i familiebedrifter er en videreføring av denne politikken
som har gitt dokumenterte resultater.
Opprydning og forenkling av skattesystemet er
viktig også på personinntekt. Disse medlemmerviser til at det ofte er grupper med
høye inntekter som har størst fordel av fradrag
og særregler. Disse medlemmer mener at omfanget
av særskilte inntektsfradrag bør være
begrenset, og at de særfradrag som skal eksistere bør
ha gode begrunnelser. Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved
høy grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig
inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser,
bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til
erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør
det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere
kostnadene ved beskatning. Dette tilsier blant annet at det som oftest
ikke er hensiktsmessig med særfradrag som omfatter en stor
del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske
forhold er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal
behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene
skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.
Disse medlemmerstøtter
Samarbeidsregjeringens forslag til innstramminger i enkelte særfradrag
for å forenkle skattesystemet. Forenklingene omfatter bl.a. økt
skattlegging av arbeidsgivers dekning av telefon m.m. og innstramming
i reglene for hjemme-PC i tillegg til fjerning av skattefritaket
for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og for
hyretillegg for sjøfolk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen legger opp til et svært høyt skatte-
og avgiftstrykk. Regjeringens betydelige skatte- og avgiftsskjerpelser
for 2006 medfører at Norge er blant de landene i verden
med høyest skatte- og avgiftsnivå.
Disse medlemmer er bekymret for
de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået
får for norsk næringsliv. Et høyt skatte-
og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye
lønnsoppgjør, noe som både påvirker
prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter
har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter,
vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser,
noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen.
Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter
for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor
at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft
og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av
arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres
ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige
tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget
for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte-
og avgiftsreduksjon.
Disse medlemmer mener at det
er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant de høyeste
i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av
markedene tilsier begge at skattenivået både kan
og bør reduseres kraftig.
Disse medlemmer mener i utgangspunktet
at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større
grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift
kan være en betaling for en tjeneste, men også en
fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål
og hensikt er å bringe penger inn i statskassen.
Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde
for staten, men nivået er for høyt. Disse
medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi
et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av
dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked.
Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige
typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor
grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige. Hvis Norge over
tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere
og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke
ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene.
Det viktigste med profilen idisse
medlemmersopplegg for inntektsskatt
i år 2006 er innføring av høyere personfradrag
og minstefradrag som har størst effekt for lavere og middels
store inntekter. Derfor foreslår Fremskrittspartiet at
personfradraget blir øket fra kr 34 200
til kr 38 000 i klasse I, og fra kr 68 400
til kr 76 000 i klasse II. Dette vil gi en skattelette
for alle berørte på kr 1 064
i klasse I og kr 2 128 i klasse II. Disse
medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes
fra kr 63 700 til kr 68 000.
Dette vil gi en skattelette på opp motkr 1 204.
Disse medlemmermener
det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større
del av egne inntekter. I tillegg til dette vil skattelette stimulere
til økt tilbud av arbeidskraft, fordi den enkelte da får
mer igjen for å jobbe ekstra. Skattelettelser bidrar også til
at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte
kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge
grunnlaget for økt økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.
Disse medlemmer støttet
aktivt at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte
"frikortgrensen" ble økt ved forrige budsjettbehandling
fra kr 23 400 til kr 30 000.Disse medlemmermener likevel at denne økningen
ikke var stor nok og foreslår derfor at den gradvis økes
ytterligere til kr 50 000, fordelt over to budsjettår.
Dette betyr atdisse medlemmer foreslår
en økning til kr 40 000 i 2006-budsjettet.
En økning av denne grensen vil gjøre det mer lønnsomt å ta
deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter.
Det er derfor grunn til å tro at en
slik oppregulering vil øke arbeidstilbudet innenfor de
grupper som i dag har svært liten eller ingen inntekt.
Disse medlemmer er glade for
at vi i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2005 fikk gjennomslag for å heve særfradraget
for alder og uførhet fra kr 18 360 til
kr 19 368.
Særfradraget for eldre har vært
underregulert i mange år. Disse medlemmer mener
at de eldre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års
manglende regulering, og foreslår derfor at fradraget økes
med ytterligere kr 1 000 fra kr 19 368
til kr 20 376.
Disse medlemmergikk
i sitt alternative budsjett imot forslaget om å skjerpe
skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som
ble fremmet i statsbudsjettet for 2005, medførte at kravet
til utgifter ble hevet fra kr 6 120 til kr 9 180,
samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Forslaget har
medført store problemer spesielt for diabetikere som nå må dokumentere sine
utgifter. Et slikt dokumentasjonskrav vil skape merarbeid for både
skattyter og ligningskontor.
Disse medlemmergår
derfor inn for at personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene
overstiger kr 9 180, kan velge mellom et standardfradrag
på kr 9 180 eller å dokumentere
faktiske utgifter ved hjelp av kvitteringer. En slik sjablonregel
vil forenkle hverdagen spesielt for diabetikere som alle kan sannsynliggjøre
at sykdomsutgiftene overstiger dette beløpet.
Disse medlemmer viser til at
fordelen av arbeidsgivers dekning av utgifter til arbeidstøy
er skattepliktig som naturalytelse. Fordelen verdsettes i dag til 60
pst. av markedsverdi.
Regjeringen foreslår at denne fordelen
skal verdsettes til 100 pst. av markedsverdi. Disse medlemmer er
sterkt uenig i en slik skatteskjerpelse og vil stemme imot.
Disse medlemmer viser til at
skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer
ble innført etter initiativ fra Fremskrittspartiet i forbindelse med
budsjettet for 2003. Ordningen har stimulert tilt at arbeidsgiverne
har kunnet bruke denne typen ordninger for å bringe syke
og skadede arbeidstakere raskere tilbake i arbeid. Disse
medlemmerer svært skuffet over
at Regjeringen foreslår å fjerne denne positive ordningen
og vil derfor gå inn for at ordningen blir opprettholdt.
Disse medlemmer viser til at
den ekstra arbeidsgiveravgiften utgjør 12,5 pst. på lønnsinntekter
over 16 G (om lag 961 000 kroner i 2005). Med
Regjeringens forslag til redusert toppskatt, jf. avsnitt 2.2.1,
ville høyeste marginalskatt på lønn (inklusiv
arbeidsgiveravgift) blitt 58,8 pst. dersom den ekstra arbeidsgiveravgiften
ble videreført. Det er om lag 10,6 prosentpoeng høyere
enn marginalskatten på utbytte (vel 48,2 pst.). Denne forskjellen
må reduseres vesentlig for å motvirke skattetilpasning
blant dem med høye inntekter.
Disse medlemmerstøtter
derfor å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften for lønnsinntekter
over 16 G.
Disse medlemmer viser til at
det ved forskriftsendring i 1997 ble innført skattefritak
ved kjøp av PC-utstyr når dette helt eller delvis
finansieres gjennom trekk i arbeidstakerens bruttolønn
(bruttotrekkordningen). Det innebærer at kjøp
av PC subsidieres tilsvarende marginalskatten på lønn.
Ordningen innebærer redusert skatt både for lønnstaker,
som får redusert sin skattepliktige bruttolønn,
og for arbeidsgiver, som får redusert grunnlaget for betaling
av arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen for skattefritaket var et ønske
om å bygge opp den generelle IT-kompetansen hos arbeidstakerne. Ordningen
ble formelt regelfestet fra 2002.
Det anslås at i størrelsesorden
300 000 arbeidstakere i dag har avtale om bruttotrekk for
finansiering av PC-kjøp. Det betyr at det inngås
om lag 100 000 avtaler årlig. Ordningen har i
så måte vært svært vellykket.
Regjeringen ønsker å videreføre
bruttotrekkordningen, men foreslår å begrense
utgiftene som kan finansieres ved bruttotrekk, til 10 000
kroner over en treårsperiode.
Tilbakemeldinger fra ulike høringsinstanser
tyder på at innføring av et tak på 10 000
kroner vil redusere omfanget av denne ordningen dramatisk. Dette
vil igjen også medføre at datakompetansen på sikt
blir svekket. Disse medlemmerønsker
derfor å gå imot et tak på 10 000
kroner og vil stedet støtte forslaget fra IKT Norge om
et tak på 30 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
avgående regjering igjen foreslår å avvikle
skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen og
hyretillegg. Dette er en skatteskjerpelse som Fremskrittspartiet
har vært imot hele tiden og som vi også til slutt
greide å presse Regjeringen til å reversere. Disse
medlemmer reagerer sterkt på at ny regjering bryter
sine løfter og unnlater å rette opp denne skatteskjerpelsen.
Disse medlemmer vil gå imot
denne endringen. Disse skattereglene må sees på som
en del av lønnsvilkårene for sjøfolk
og sokkelarbeidere. Ved å innføre skatteplikt
på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre
at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis
på sikt vil medføre økte lønnskrav.
Uansett vil denne skatteskjerpelsen gi et økonomisk tap
for enten arbeidstaker eller arbeidsgiver.
På bakgrunn av dette går disse
medlemmer imot skatteøkningen for sjøfolk
og sokkelarbeidere.
Disse medlemmerer
positiv til at maksimal årlig BSU sparing økes
fra kr 15 000 til kr 20 000
og støtter forslaget fra avgående regjering. En
slik endring vil gjøre det lettere for unge å spare
opp egenkapital til sin første bolig. Forslaget fra ny
regjering om at BSU likevel ikke skal økes, er derfor et
skritt i feil retning.
Disse medlemmermener
derimot at det nå er på tide å heve taket
fra kr 100 000 til kr 150 000,
og vil fremme forslag om at Regjeringen legger frem forslag om dette
i forbindelse med behandlingen av Revidert budsjett for 2006.
Disse medlemmermener
at forslaget fra avgående regjering om at beløpsgrensen
for maksimalt fradrag til frivillige organisasjoner mv. økes
fra kr 12 000 til kr 15 000
pr. år, er et skritt i riktig retning. Forslaget fra ny
regjering om at fradraget skal beholdes på kr 12 000
er uheldig. Disse medlemmermener derimot
at beløpsgrensen må økes ytterligere
med kr 3 000 og foreslår derfor at beløpsgrensen
settes til kr 18 000.Disse
medlemmerslutter seg også til forslaget
om at også gaver til politiske partier gis rett til fradrag.
Disse medlemmerviser
til at Regjeringen foreslår å øke fradraget
for betalt fagforeningskontingent fra kr 1 800
til kr 2 250. Til tross for økningen
utgjør et slikt fradrag en svært begrenset skattelette
for den enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både
for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor.Disse medlemmergår derfor inn for at dette
fradraget fjernes.
Disse medlemmerviser
til at Regjeringen foreslår at skattesatsen i lønnstrekkordningen
på Svalbard økes fra 8 pst. til 12 pst. Samlet
skatt på lønn økes dermed til 19,8 pst.
Regjeringen begrunner økningen med blant annet at dette
er nødvendig for å unngå at aksjeskattleggingen
omgås gjennom lønnsuttak.
Disse medlemmer går
sterkt imot denne økningen. Skatteskjerpelsen vil åpenbart
medføre at det blir mindre attraktivt å ta jobb
på Svalbard. Disse medlemmer frykter derfor
at denne skatteskjerpelsen vil skape mange negative konsekvenser
og går derfor imot forslaget.
Disse medlemmerviser
til at overgangsregler for riggbeskatningen var gjenstand for behandling
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for inneværende år.
Finansdepartementet foreslo da ingen særlige overgangsregler
for de selskaper som ble rammet av endringen, men antydet at man
ville vurdere dette nærmere. Finanskomiteen la i forbindelse
med behandlingen av saken vekt på behovet for overgangsregler (Innst.
O. nr. 125 (2004-2005)):
"Komiteen vil understreke at det er behov for overgangsregler,
og at i utformingen av disse må norske selskapers rammevilkår
og konkurransemuligheter vektlegges. Det er viktig at
kompetansen og arbeids-plassene knyttet til de norske riggselskapene
får mulighet til å bli i Norge og videreutvikles
her."
Stortinget vedtok med utgangspunkt i dette følgende:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet
for 2006 å fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn
til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir
urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i
overgangsårene."
Disse medlemmerkonstaterer
at Regjeringens forslag til overgangsregler i statsbudsjettet for
2006 bare innebærer en viss forlengelse av periodiseringen av
selskapenes gevinst beregnet ved uttreden. Ordinært inntektsføres
en beregnet gevinst over gevinst- og tapskonto med 20 pst. årlig.
Regjeringen foreslår i stedet en overgangsregel
som innebærer at det aktuelle selskapenes beregnede gevinst
ved uttreden går til fradrag i de nye avskrivningsgrunnlagene
for selskapenes driftsmidler. Skip avskrives årlig med
14 pst. I realiteten innebærer således Regjeringens
forslag en reduksjon av inntektsføringen fra 20 pst. årlig
til 14 pst.
Den foreslåtte overgangsregelen vil
dermed kun i begrenset grad redusere den årlige skattebelastningen, mens
egenkapitalen fortsatt vil være gjenstand for en urimelig
belastning. De foreslåtte overgangsregler er således
ikke i overensstemmelse med Stortingets vedtak.
Flyttbare petroleumsinnretninger eid utenfor
rederiskatteordningen i Norge avskrives med 14 pst. pr. år. Disse
medlemmerkonstaterer at dette
i internasjonal sammenheng er en meget lav avskrivningssats. Til
sammenligning avskrives tilsvarende innretninger i Sverige med 30
pst., mens de avskrives med 25 pst. i Storbritannia, 25 pst. i Danmark
og med 28,13 pst. i Frankrike. Disse medlemmer vil
på bakgrunn av dette legge frem forslag om at Regjeringen
legger frem ytterligere forbedringer i overgangsordningene for riggrederiene.
Disse medlemmerviser
til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d
(personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar
mv.) avskrives med inntil 20 pst. Dette er lavere enn i de fleste
andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er
derfor skuffet over at Regjeringen ikke følger opp forslaget
fra avgående regjering om at den maksimale avskrivningssatsen
for saldogruppe d økes til 25 pst. Forslaget gir
et provenytap på anslagsvis 1 650 mill. kroner
påløpt og 360 mill. kroner bokført i
2006. Disse medlemmer er opptatt av å legge
best mulig til rette for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring
av avskrivningssatser er et viktig bidrag for at norsk næringsliv
skal kunne hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d økes
til 25 pst.
Disse medlemmer er uenig i forslaget
om at lønnsfradrag i beregnet personinntekt skal reduseres fra
20 pst. til 15 pst. En slik endring vil gjøre det tyngre å drive
enkeltpersonsforetak i Norge, og vil derfor gjøre mange
norske arbeidsplasser i små virksomheter utrygge. Disse
medlemmer vil derfor gå imot denne skatteskjerpelsen.
Disse medlemmerregistrerer
at Regjeringen foreslår at skjermingsrenten ikke lenger
skal beregnes ut fra 5-årige statsobligasjoner, men skal
beregnes av 3 månedersrente på statskasseveksler.
Fordi det er priset inn risikokompensasjon i 5 årige
statsobligasjoner, betyr dette en skatteskjerpelse. Både
hensynet til forutsigbarhet og til gode rammevilkår tilsier
at en slik endring er uheldig.
Disse medlemmer går
derfor imot denne endringen.
Disse medlemmer viser til at
vi i vårt alternative statsbudsjett har foreslått
betydelige skattelettelser og ser derfor ikke noe behov for å gi
bøndene en ekstra skattelettelse i form av at jordbruksfradraget økes. Disse
medlemmer støtter derfor avgående regjering
sitt forslag her.
Etter gjeldende regler avskrives faste tekniske
installasjoner i et bygg under ett med bygget. Disse medlemmer har
ved flere anledninger tatt opp denne problemstillingen og er derfor
glad for at departementet vil vurdere avskrivningsreglene med sikte
på å gi faste tekniske installasjoner høyere
avskrivningssatser enn selve bygningskroppen. Disse medlemmer ser derfor
frem til at denne utredningen skal legges frem for Stortinget.
Disse medlemmerviser
til at avgående regjering foreslo å redusere formuesskatten
med om lag 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006. Det
tilsvarer halvparten av den varslede halveringen av formuesskatten
over årene 2006 og 2007, jf. skattemeldingen (St.meld.
nr. 29 (2003-2004)).
Nedtrapping av formuesskatten henger nøye
sammen med den økte skattleggingen av eieravkastning ved innføring
av skjermingsmetoden. Et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen
fra formue til inntekt vil dessuten bringe de norske reglene nærmere
skattleggingspraksis i andre land. Av EØS-landene har Norge,
Sverige, Finland, Frankrike, Island, Spania, Luxemburg og Liechtenstein
formuesskatt. Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike
har avviklet formuesskatten i løpet av de siste ti årene.
Island avvikler formuesskatten fra og med 2006, og den finske regjeringen
har som mål å fjerne formuesskatten i 2006. Disse
medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning
som bør fjernes. Formuesskatten svekker også norsk
næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta
ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For
privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større
del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har
vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld. Disse
medlemmer er derfor skuffet over at sittende regjering ikke følger
opp disse beskjedne kuttene i formuesskatt og tvert imot skjerper
formuesskatten. Disse medlemmer mener at forslaget
fra avgående regjering ville åpenbart vært
et skritt i riktig retning, men ikke langt nok. Disse medlemmer vil
derfor i sitt alternative statsbudsjett gå inn for at formuesskatten
fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006.
Disse medlemmerviser
til at begrenset skattepliktige fysiske personer har i dag - i tillegg
til minstefradrag og personfradrag m.m. - rett til et særskilt
standardfradrag på 15 pst. av den arbeidsinntekten som inngår
i grunnlaget for minstefradraget. Midlertidig bosatte som ikke har
til hensikt å bo her mer enn fire år, har tilsvarende
fradragsrett. Standardfradraget erstatter blant annet fradrag for
arbeidsreiser, merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder
losji og besøksreiser og fradrag etter EØS-reglene
for pendlere, særfradrag for uførhet, sykdomskostnader
og alder m.m. Standardfradraget har ingen øvre grense.
Om lag 54 000 personer krevde standardfradrag i 2003. Forslaget
anslås på usikkert grunnlag å øke
provenyet med om lag 90 mill. kroner påløpt og
om lag 70 mill. kroner bokført i 2006.
Standardfradraget ble innført av forenklingshensyn fordi
skattemyndighetene mangler dokumentasjon over hvilke kostnader skattyterne
hadde i forbindelse med sitt arbeidsopphold i Norge. Hensynet til
forenkling taler etter disse medlemmerssyn for at standardfradraget videreføres
i sin gjeldende form. Disse medlemmer frykter at
innstramming vil medføre at det blir mindre attraktivt å bo
i utlandet og arbeide i Norge. Disse medlemmer går
derfor imot Samarbeidsregjeringens forslag om å redusere
satsen fra 15 pst. til 10 pst. og går også imot
at det innføres et øvre tak på fradraget
på 40 000 kroner.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til
FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private
forskningen som er mindre i Norge. Disse medlemmer ser
på forskning og utvikling som en investering i fremtiden,
og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer
tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv
til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter
derfor fullt ut Hervikutvalgets forslag der bedriftene får
trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning
der bedriftene får trekke fra 18-20 pst. av FoU-utgifter,
er selvsagt et skritt i riktig retning. Disse medlemmer er
likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger,
er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse
medlemmer vil derfor følge utviklingen nøye
og fortløpende vurdere forbedringer som stimulerer til
FOU.
Dette sparer du i skatt
med Fremskrittspartiet (alle tall i forhold til Regjeringens forslag)
Ytterligere personskattelettelse
generell del | 4 408 mill. kroner |
Reduksjon i toppskatt trinn
1 fra 9 % til 7 % | 1 845 mill. kroner |
Frikortgrensen økes
til kr 40 000 | 88 mill. kroner |
Formueskatten avvikles | 6 710 mill. kroner |
Ikke redusere standardfradraget
for EØS-borgere fra 15 til 10 % | 70 mill. kroner |
Hjemme-PC-ordning, tak økes
fra 10 000 til 30 000 kr | 140 mill. kroner |
Justere fradragssatser
som er videreført nominelt | 72 mill. kroner |
Gjeninnføre valgfritt
sjablonfradrag for mennesker med diabetes | 80 mill. kroner |
Ikke pålegge skatteplikt
for kost for sjøfolk og sokkelarbeidere | 180 mill. kroner |
Fagforeningsfradraget fjernes | 665 mill. kroner |
Særfradraget for
alder og uførhet økes | 70 mill. kroner |
Øke fradraget
for gaver til frivillige organisasjoner til 18 000 kr | 20 mill. kroner |
Øke årlig
innskuddsbeløp for BSU til 20 000 kr | 55 mill. kroner |
Næringsbeskatning,
herunder økning i avskr. maskiner 25 % | 595 mill. kroner |
Samspilleffekter med virkning
for trygdeavgift og arbeidsgiveravgift | 401 mill. kroner |
Total reduksjon av skatter | 14 070 mill. kroner 1) |
1) I tillegg kommer
14 835 millioner kroner i avgiftslettelser.
Skattelettelser i inntektsskatten,
virkning i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag:
Din inntekt | Lettelser ifht 2005
med Stoltenberg II | Lettelser ifht 2005
med Bondevik II | Lettelser ifht 2005
med FrP |
50 000 | 0 | 0 | 1 300 |
100 000 | 952 | 476 | 1 540 |
150 000 | 1 596 | 1 050 | 2 114 |
200 000 | 1 372 | 1 764 | 3 752 |
250 000 | 1 372 | 1 764 | 4 032 |
300 000 | 1 372 | 1 764 | 4 032 |
350 000 | 1 372 | 1 764 | 4 032 |
400 000 | 3 112 | 4 044 | 6 312 |
450 000 | 4 612 | 6 544 | 8 812 |
500 000 | 6 112 | 9 044 | 11 312 |
550 000 | 7 612 | 11 544 | 13 812 |
600 000 | 9 112 | 14 044 | 16 312 |
650 000 | 10 612 | 16 544 | 18 812 |
700 000 | 12 112 | 19 044 | 21 312 |
750 000 | 13 612 | 21 544 | 23 812 |
800 000 | 13 612 | 24 044 | 26 312 |
850 000 | 15 362 | 25 794 | 28 062 |
900 000 | 17 112 | 27 544 | 29 812 |
950 000 | 18 862 | 29 294 | 31 562 |
1 000 000 | 20 612 | 31 044 | 33 312 |
1 050 000 | 22 362 | 32 794 | 35 062 |
1 100 000 | 24 112 | 34 544 | 36 812 |
1 150 000 | 25 862 | 36 294 | 38 562 |
1 200 000 | 27 612 | 38 044 | 40 312 |
1 250 000 | 29 362 | 39 794 | 42 062 |
Inntektsskatt- oversikt
over satser og beløpsgrenser
| 2005 | Stoltenberg | Bondevik II | FrP |
Toppskatt | | | | |
Sats trinn 1 | 12% | 9% | 7% | 7% |
Terskel trinn 1 | 381 000 | 394 000 | 400 000 | 400 000 |
Sats trinn 2 | 15,5% | 12% | 12% | 12% |
Terskel trinn 2 | 393 700 | 750.000 | 800 000 | 800 000 |
| | | | |
Personfradrag kl
1 | 34 200 | 35 400 | 35 400 | 38 000 |
| | | | |
Minstefradrag | 31% | 34% | 33,5% | 33,5% |
Øvre grense | 57 400 | 61 100 | 63 700 | 68 000 |
| | | | |
Formuesskatt
til kommune/stat | | | | |
bunnfradrag kl1/kl2 | 151 000/181 000 | 200 000/ kl 2 opphevet | 190 000/ kl 2 opphevet | Formuesskatten opphevet |
satser opp til 540 | 0,9% | 0,9% | 0,9% | Formuesskatten opphevet |
satser over 540 | 1,1% | 1,1% | 0,9% | Formuesskatten opphevet |
| | | | |
Fagforeningsfradrag | 1 800 | 2 250 | 1 800 | 0 |
Særfradrag alder | 18 360 | 19 368 | 19 368 | 20 376 |
Disse medlemmer viser til at
Norge har et utall mer eller mindre godt begrunnede avgifter. Noen
har historisk begrunnelse, noen blir begrunnet ut fra miljøhensyn,
og andre er rent fiskale.
Disse medlemmer ønsker å foreta
en opprydding i de ulike avgiftene med sikte på å fjerne
de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk
betydning, skaper økt byråkrati og stort sett
bare er til irritasjon for folk flest. Uansett mener disse
medlemmer at avgiftstrykket er for høyt og vil
redusere dette merkbart. Disse medlemmer er spesielt
opptatt av å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte
varer.
Regjeringen foreslår å øke
de reduserte satsene på 11 pst. og 7 pst. til henholdsvis
13 pst. og 8 pst. Disse medlemmer mener at dette
er et forslag som vil virke usosialt fordi de med laveste inntektene
vil få den hardeste belastningen. Spesielt en økning
av den såkalte matmomsen er usosial fordi en lavinntektsfamilie
bruker en langt større del av sin inntekt på mat
enn en høyinntektsfamilie gjør. Disse medlemmer stemmer
derfor mot denne skjerpelsen.
Private mobilabonnenter bosatt i Norge blir
pr. i dag ikke belastet merverdiavgift når telefonen benyttes
i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Departementet foreslår
at avgiftsplikten ved bruk av mobile terminaler knyttes til den
private brukerens bosted. Dette betyr en betydelig avgiftsøkning
for bruk av mobiltelefon i utlandet. Disse medlemmer synes
denne økningen er dårlig begrunnet og går
imot endringen.
Når det gjelder forslaget om innføring
av merverdiavgift på hotellovernatting, er disse
medlemmer enig i dette men foreslår i tråd
med ønsker fra bransjen at endringen først blir
iverksatt fra 1. september 2006.
Denne utsettelsen er nødvendig for
at bransjen skal kunne omstille seg til de nye reglene.
Disse medlemmer støtter
derfor den sittende regjering sitt forslag på dette punkt.
Det eksisterer i dag et kunstig skille mellom
såkalt matmoms og merverdiavgift som betales på restaurant og
kafeer. Dette gir det utslag at mat som spises på stedet
blir belastet med 25 pst. merverdiavgift, mens mat som tas med og
spises utenfor salgssted kun blir ilagt 11 pst. merverdiavgift.
Et slikt skille skaper avgrensningsproblemer og betydelige kontrollbehov. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for at også mat som spises på restauranter
og kafeer blir ilagt 11 pst. merverdiavgift.
Disse medlemmer vil støtte
avviklingen av den såkalte "dansemomsen". Avgrensningen
mellom merverdiavgift på dansearrangement og merverdiavgiftsfritaket
for konserter har skapt kontrollproblematikk og unødvendige
problemstillinger. Innføring av like regler her er åpenbart
en riktig endring.
Disse medlemmer har tidligere
foreslått å likestille dagspresse og ukepresse
når det gjelder merverdiavgift. Dagspressen har i dag en
nullsats som gjør at de kan trekke fra all inngående
merverdiavgift uten å beregne utgående merverdiavgift,
mens ukepressen betaler full merverdiavgift. Dette er en betydelig
subsidiering av dagspressen som kommer i tillegg til pressestøtten.
Disse medlemmer mener at en slik
forskjellsbehandling er urimelig i en tid hvor dagspresse
og ukepresse nærmer seg hverandre i form og innhold, og
på mange måter blir mer og mer like.
Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om at Regjeringen legger frem sak om dette i forbindelse med
Revidert budsjett for 2006.
Disse medlemmer går
inn for å heve grensen for tollfri import fra 200 kroner
til 1 000 kroner. Siden denne grensen har stått
uendret siden 1975, vil en slik økning i praksis bare bety
en konsumprisjustering av denne grensen.
Elavgift for husholdningene er en usosial avgift
som rammer blindt, og som alle må betale, uavhengig av inntekt
og betalingsevne. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier,
og mulighetene til å spare på strømmen
er begrenset i et kaldt land som Norge. Ikke minst gjelder det de
ca. 500 000 husholdningene som ikke har annen oppvarming
enn strøm i boligene sine.
Disse medlemmer foreslår å redusere
elavgiften for husholdningene med 1 øre pr. kWh
fra 1. januar 2005 slik at avgiften blir redusert fra Regjeringens
forslag på 10,05 øre til 9,05 øre.
Avgiften på fyringsolje må sees
i sammenheng med elavgiften fordi el og olje er alternativer til
oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendring for den ene
vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert
på forskjeller i avgiftene. Disse medlemmer vil
at avgiftene skal virke konkurransenøytralt og vil derfor
foreslå å redusere fyringsoljeavgiften tilsvarende
en 1 øres reduksjon av elavgiften.
Disse medlemmer ser det som viktig
at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg
en sikker og miljøvennlig bil, basert på den enkeltes
behov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom
en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker
blir nødt til å kjøpe en mindre og mer uhensiktsmessig
bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land
som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge.
Bilen er en selvfølgelig og nødvendig
del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten
vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid
og fritid.
I et land med store avstander og spredt bosetting
er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte
det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i
distriktene hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis
må være, mye dårligere enn i byene.
Det særnorske avgiftsnivået
legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten
til kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Det er et
faktum at norske bilister av økonomisk nødvendighet,
ofte har biler som ikke dekker transportbehovet, er gamle og trafikkfarlige,
og har unødvendig høye utslipp.
Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige
og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Dette vil disse
medlemmer gjøre noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner.
Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken,
noe som ville være et viktig miljøtiltak på bilsiden.
Nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Det
har i de siste årene vært en rivende utvikling på passiv
sikkerhet i biler, og det bør ikke være slik at norske
bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt
i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.
Det er den kraftige progresjonen innen alle
tre avgiftskomponenter som fører til at vi i Norge har
en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende
bilparker. Dette er svært beklagelig når en vet at
dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn
når det gjelder miljøgevinster, og at systemet
lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen
som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement,
men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum
kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall
hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter,
så kan en på en enkel og ukontrollerbar måte
manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører
til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet er åpenbar.
Disse medlemmer ønsker å redusere
progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften
som styrer familienes bilvalg.
Disse medlemmer vil foreslå en
gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 10 pst.
som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje
med gjennomsnittet i Europa.
Disse medlemmer er bekymret for
den høye alderen på bilparken i Norge. En gammel
bilpark medfører både økt forurensning
og redusert sikkerhet i forhold til en nyere bilpark. I tillegg
til forslaget om redusert engangsavgift går derfor disse
medlemmer inn for at vrakpanten økes fra kr 1 500
til kr 6 000 med virkning fra 1. juli
2006. Sist gang vrakpanten ble øket, medførte
dette at gjennomsnittsalderen på bilparken gikk markert
ned. Vi forventer at en økning av vrakpanten ville gitt
liknende utslag i dag.
Disse medlemmer viser til at
drivstoffavgiftene skal, ved siden av å være en
ren fiskal avgift, bidra til å redusere de "samfunnsmessige
kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres
av brukerne. Dette er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi
man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den
verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde
man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling
i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut.
Avgiftene på bensin og diesel påvirker
i liten grad kjørelengde og kjøremønster.
Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av
avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av
kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene
rammer ikke bare den enkelte trafikant, men er også i betydelig
grad med på å øke kostnadene for norsk
næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået,
og er med på å svekke vår konkurranseevne.
Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi
utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2-avgiften på bensin langt høyere
enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer.
I dieselavgiften inngår miljøkostnadene
ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking
av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad.
Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale
miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i
andre sektorer vil ha.
Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff
er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker
endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster.
Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin-
og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn
eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til
ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I
1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler.
Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere
utslipp en eldre biler, men fremdeles mangler en stor del av bilparken
slikt renseutstyr.
Nye og renere dieselmotorer har også gitt
miljøgevinster og betydelige reduksjoner blant annet i
partikkelutslippene.
En økt utskifting av bilparken ville
føre til ytterligere reduksjoner. Disse medlemmer mener
det vil være fornuftig å stimulere til dette gjennom
tiltak som:
– en betydelig økning
av vrakpanten
– kreve montering av renseutstyr
– redusere årsavgiften
for biler med renseutstyr
– redusere engangsavgiften ved
kjøp av nye biler
Til tross for at bensinavgiften ble noe redusert
i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når
det gjelder bensinavgifter.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens
største oljeeksportører, med enorme inntekter,
kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land.
Norge har store avstander og spredt bosetting,
noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra
belastning, særlig for de som har valgt å bosette
seg i distriktene.
Disse medlemmer ser på bilen
som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid
og fritid.
Ved å redusere bensinavgiftene og derved
avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen
i spredt bebygde områder.
Disse medlemmer foreslår
derfor å senke særavgiftene for bensin med kr 2,11
pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften:
Produkt | Avgift med
regjeringen | Avgift med
FrP | Du sparer |
Svovelfri bensin | kr 4,10 pr. liter | kr 1,99 pr. liter | kr 2,11 pr. liter |
Lavsvovlet bensin | kr 4,14 pr. liter | kr 2,03 pr. liter | kr 2,11 pr. liter |
(Alle beløp er ekskl. mva, dette betyr
at avgiftsreduksjonen inkl. mva utgjør kr 2,64)
Disse medlemmer mener at Norge
med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten av Europa,
bør benytte sine muligheter som stor oljeeksportør
til å minimalisere de avstandsulempene norske produsenter
har fra naturens hånd. Det er meningsløst at Norge
som Europas største eksportør av energi ikke skal
benytte seg av dette naturlige fortrinnet til å minimalisere
de betydelige avstandsulempene Norge har i forhold til resten av
Europa.
Avstanden til markedene er store, og påfører
norske bedrifter store kostnader.
Jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert, jo større blir
de konkurransemessige ulempene.
Disse medlemmer ønsker
at bedriftene skal etablere seg der forholdene best ligger til rette
for det, og mener det blir galt når staten, gjennom høye
dieselavgifter øker bedriftenes avstandskostnader i stedet
for å minke dem.
Disse medlemmer foreslår
derfor at avgiften på diesel reduseres med kr 1,69
pr. liter:
Produkt | Avgift med
regjeringen | Avgift med
FrP | Du sparer |
Svovelfri diesel | kr 2,97 pr. liter | kr 1,28 pr. liter | kr 1,69 pr. liter |
Lavsvovlet diesel | kr 3,02 pr. liter | kr 1,33 pr. liter | kr 1,69 pr. liter |
(Alle beløp er ekskl. mva, dette betyr
at avgiftsreduksjonen inkl. mva utgjør kr 2,11)
Forslaget om å avvikle redusert sats
for CO2 og SO2 er
en unødvendig avgiftsskjerpelse som vil slå negativt ut
for store grupper. Disse medlemmer går imot denne økningen.
Årsavgiften for personbiler har økt
kraftig de senere årene, og Regjeringen foreslår
en økning også for neste år. Disse
medlemmer ønsker å gå motsatt
vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn
til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt
urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere årsavgiften
for biler med 300 kroner i forhold til 2005, samt fjerne den for
campingvogner. Disse medlemmer foreslår
også betydelige reduksjoner for årsavgifter på campingvogn,
MC, moped og traktor.
Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel,
også for mange et middel til rekreasjon. Disse medlemmer ser
ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen i
avgifter på motorsykler. Disse medlemmer fikk
for 3 år siden til en betydelig reduksjon av årsavgiften
for motorsykkel, og vil i år foreslå en omlegging
og forenkling av engangsavgiften på motorsykkel slik at
stykkavgiften fjernes og effektavgiften halveres.
Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon. Årsavgiften
settes til 50 pst. av årsavgiften for personbiler.
Disse medlemmer er overrasket
over at årsavgift på moped og traktor er mer enn
doblet i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer går
imot denne økningen.
Disse medlemmer vil på nytt
fremme forslag om at årsavgiften for campingvogn fjernes:
Produkt | Avgift med
regjeringen | Avgift med
FrP | Du sparer |
Årsavgift bil | kr 2 865 | kr 2 355 | kr 510 |
Årsavgift campingvogn | kr 955 | kr 0 | kr 955 |
Årsavgift MC | kr 1 615 | kr 1 178 | kr 437 |
Årsavgift traktor | kr 365 | kr 180 | kr 185 |
Årsavgift moped | kr 365 | kr 180 | kr 185 |
Omregistreringsavgiften ble i sin tid innført
i stedet for et system med merverdiavgift.
Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt
fort fra intensjonene, bl.a. ved at avgiftene i flere år
er blitt økt langt utover prisstigningen. Dette er altså i
Norge en ren fiskalavgift, i motsetning til i mange andre land hvor
avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen.
Disse medlemmer mener avgiften
er urimelig høy, og vil foreslå en reduksjon på 20
pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.
Disse medlemmer ser med uro på utviklingen
i handelslekkasjen til utlandet.
Riktignok er det noe uenighet om omfanget av
grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Anslag
fra HSH antyder at omfanget kan komme opp i 10 mrd. kroner i 2005,
hvilket betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg
til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser i Norge.
Det er ingen tvil om at ved siden av høye
matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske
avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin,
sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange
nordmenn drar over grensen for å handle. Denne handelslekkasjen
rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen
til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk
side har måttet legge ned.
Disse medlemmer vil gjøre
noe med denne utviklingen på den eneste måten
som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået
mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer".
Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske
avgiftsnivået til nivået i våre naboland,
i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor
foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon
i alle disse avgiftene.
Disse medlemmer viser til at
et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår at Sverige reduserer
brennevinsavgiften med 40 pst. I tillegg innførte Sverige,
Danmark og Finland EUs tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som
medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol
kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Hvis ikke Norge
reagerer på alle disse endringene med å tilpasse
sine alkoholavgifter, vil prisforskjellen og problemene øke
i tiden fremover.
Det særnorske avgiftsnivået
på alkohol og tobakk skaper også andre og minst
like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel.
Det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig
omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen
av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling
av alkohol og tobakk. Regjeringens og stortingsflertallets alkoholpolitikk
har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og
høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken
helt ut av kontroll.
Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen
av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling,
hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert
og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer
sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned
i 12-13 års alder. De siste års riktignok beskjedne
reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu
denne utviklingen.
Disse medlemmer mener derfor
at det høye avgiftsnivået har påført
oss et betydelig samfunnsproblem.
Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel
fungerer ikke, og står nå trolig for under 50
pst. av brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket
av brennevin stammer fra lovlig tax-free-handel, mens resten kommer
fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten
stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig,
til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store
fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt
har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer
norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har
etter hvert fått et betydelig omfang, og Tollvesenet beslaglegger
hvert år stadig større kvanta. Nyere forskning
viser også at narkotiske stoffer nå er så mye
billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer
skjer en overgang fra for eksempel øl som rusmiddel til
narkotika.
Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom
Norge og resten av Europa.
Problemet lar seg løse ved en kraftig
reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere
avgiften på alkohol ned til svensk nivå over 2 år
og å gradvis redusere tobakksavgiftene ned fra dagens nivå.
Når det gjelder virkninger på statens
avgiftsinntekter, finnes det noe erfaringsmateriale både
fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin
med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Dette førte
til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig
ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner
en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets
avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert.
1. januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst.
Vinmonopolets salg av brennevin har økt slik at statens
inntekter ikke har gått ned.
Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger
på dette område ikke er i stand til å ta
inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse.
I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i
forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert
med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross
for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året
etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full
momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene.
Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør
nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt
handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt
smugling og hjemmebrenning.
Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk
på linje med våre naboland, vil trolig både
smuglingen og hjemmebrenningen bli sterkt redusert.
Ingen land i Europa som har brennevinspriser
under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.
Disse medlemmers forslag til
alkoholavgifter:
Produkt | Avgift med
Regjeringen | Avgift med
FrP | Du sparer |
En flaske pils(0,5) | kr 10,29 | kr 6,17 | kr 4,12 |
En flaske vin(12 %) | kr 38,54 | kr 28,90 | kr 9,64 |
En flaske sterkvin | kr 70,65 | kr 52,99 | kr 17,66 |
En flaske sprit(40 %) | kr 197,40 | kr 148,05 | kr 49,35 |
(inkl. mva)
Produkt | Avgift med
Regjeringen | Avgift med
FrP | Du sparer |
En pakke sigaretter | kr 46 | kr 41,40 | kr 4,60 |
En pakke tobakk(50 g) | kr 115 | kr 103,50 | kr 11,50 |
(Inkl. mva)
Fremskrittspartiets forslag for å redusere
grensehandelen:
– Alle alkoholavgifter
ned til svensk nivå innen 2007
– 10 pst. reduksjon av tobakksavgiftene
– Fjerning av sjokolade- og sukkervareavgiften.
Disse medlemmer ser på arve-
og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den.
Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til
verdier som allerede har vært beskattet flere ganger. Spesielt
er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide
bedrifter og fast eiendom som boliger og hytter hvor det ofte må taes
opp betydelige lån for å betale statens andel.
Disse medlemmer var positive
til at avgående regjering sitt forslag om å doble
innslagspunktene for betaling av avgift til henholdsvis 500 000
og 1 100 000 kroner for arv og gaver med rådighetsdato
1. januar 2006 og senere. Vi er selvfølgelig tilsvarende
skuffet for at denne lettelsen er reversert av den nye regjeringen.
Det er derimot positivt at den sittende regjering
står fast på forslaget om å innføre
en rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte
i familiebedrifter. Forslaget innebærer at arveavgiften
ved slike generasjonsskifter kan betales i avdrag over 7 år
rentefritt. Ordningen vil omfatte små foretak som definert
i regnskapsloven og enkeltpersonforetak som ikke har regnskapsplikt.
For å avgrense ordningen til familiebedrifter, må arvelater
eller giver (eller dennes ektefelle eller samboer) eie minst 25
pst. av foretaket før overdragelsen. Kreditten faller bort
hvis over halvparten av foretaket realiseres eller virksomheten
legges ned.
Disse medlemmer vil derfor gå inn
for at bunnfradragene dobles og at forslaget om rentefrihet ved generasjonsskifter
blir vedtatt i budsjettet 2006 og vil videre arbeide for ytterligere
reduksjoner ved senere budsjettbehandlinger.
Dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten",
er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til
statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov
for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller
andre grunner, og er derved med på å redusere
fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke
minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i
tillegg til høye boliglån ta opp dyre
topplån for å betale avgift til staten.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
dokumentavgiften med 10 pst. (fra 2,5 pst. til 2,25 pst.), som ledd
i en nedtrapping.
Disse medlemmer vil også be
Regjeringen utrede muligheten for å frita førstegangsetablerere
fra dokumentavgiften og legge dette frem for Stortinget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006.
I tillegg til de avgifter som er nevnt ovenfor,
støtter disse medlemmer forslaget om å fjerne
grunnavgiften på engangsemballasje. Forslaget er fornuftig fordi
avgiften ikke lenger kan ansees som en miljøavgift og fordi
den virker konkurransevridende. Fjerning av avgiften vil også bety
lavere priser for forbrukerne. Disse medlemmer er
skuffet over at sittende regjering går inn for at denne
avgiften skal beholdes.
Disse medlemmer vil i tillegg
til ovennevnte fremme følgende andre forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om lik merverdiavgift på aviser og ukeblad. Sak
legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 og
må inneholde forslag både innenfor en provenynøytral ramme
og med 0 pst. merverdiavgift på alt."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om økning av taket for BSU-sparing fra kr 100 000
til kr 150 000. Forslag fremmes i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2006."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fremme forslag om endring
av skatteloven § 14-4 slik at skattepliktige kan foreta
utgiftsføring av FOU-utgifter i det året de påløper."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
muligheten for å frita førstegangsetablerere fra
dokumentavgift og legge dette frem for Stortinget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
og legge frem sak om at treforedlingsindustrien blir tatt inn i
kvotesystemet i forhold til CO2-avgift."
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang og vurdere HFK-avgiften spesielt i forhold til varme- og
kuldebransjen."