Dok. nr. 8:1 (2004-2005) Forslag fra stortingsrepresentanten Åslaug Haga og Jorunn Ringstad om stopp og konsekvensutredning av nedleggelse av trafikkstasjoner som en del av omleggingen av S­tatens vegvesen - Oppfølging av svar

Jeg viser til brev av 08.11.04 fra Stortingets samferdselskomité.

Det arbeidet Statens vegvesen har satt i gang for å skape et bedre og mer desentralisert tjenestetilbud i hele landet er i tråd med Regjeringens ønske om mer effektiv og moderne statsforvaltning. Som vist til tidligere, er arbeidet en del av oppfølgingen av forutsetningene som lå til grunn ved Stortingets behandling av omorganiseringen av Statens vegvesen.

Dagens struktur på tjenestetilbudet vil i økende grad framstå som urasjonell og lite i pakt med de krav samfunnet stiller til en moderne samferdselsetat og det Statens vegvesens kunder etterspør. Det er således hensynet til brukerne som står i fokus for omorganiseringen. Formålet med Statens vegvesens aktivitet på trafikant- og kjøretøyområdet er jo nettopp å tilby brukerne gode tjenester. Dagens tjenester og oppgaver har hatt samme hovedstruktur i flere tiår. De har vært knyttet til lokaliseringen av vegkontor og trafikkstasjoner, selv om rammebetingelsene, tjenestene og oppgavene har endret seg betydelig i løpet av perioden.

Hva blir borte og hva kommer i stedet?

Etaten har som mål å gi trafikantene og brukerne et bedre tilbud. Kundene skal få utført flest mulig tjenester nærmest mulig hjemstedet. Publikum etterspør flere tjenester på internett og Statens vegvesen prioriterer utviklingen av elektroniske tjenester. Gjennom et eget prosjekt skal alle publikumstjenester vurderes i et slikt perspektiv. Det er lagt ned et systematisk og godt arbeid i Statens vegvesen med å utarbeide elektroniske tjenester. Statens vegvesen har som mål å bli en av landets beste og mest kundevennlige etater med et meget desentralisert tjenestetilbud.

Det må selvsagt også tas hensyn til at brukere som ikke kan eller ikke ønsker å bruke elektroniske tjenester skal få et tilbud. Fortsatt vil det være en del tjenester som naturlig vil være geografisk knyttet opp til trafikkstasjonene.

Statens vegvesen tar mål av seg til å være representert i de fleste av landets kommuner der det finnes offentlige servicekontor, gitt at Vegvesenets tjenester etterspørres. Både haller og kontorlokaler vil kunne representere en ressurs for lokalsamfunnet. I de tilfellene der det er aktuelt å legge ned Statens vegvesens virksomhet, er vegvesenet innstilt på å gå inn i et samarbeid med de berørte kommunene og det lokale næringsliv for om mulig å bidra til alternativ virksomhet og en hensiktmessig utnyttelse av eksisterende lokaler.

Dette er vurderinger som ligger til grunn for arbeidet med endret trafikkstasjons- struktur og antall trafikkstasjoner på landsbasis.

Følgende tabell viser antall tjenestesteder som foreslås å få endret tjenestetilbud splittet opp i de ulike tjenester som utføres. Tabellen inneholder ikke oversikt over evt. etableringer i offentlige servicekontor:

Tabellen viser at det er relativt små endringer som blir foretatt i tjenestetilbudet knyttet til registrering av kjøretøy og praktiske og teoretiske førerprøver. I tillegg vil altså Statens vegvesen flere steder tilby denne typen tjenester gjennom andre kanaler enn en trafikkstasjon. Helt konkret kan jeg her vise til at Statens vegvesen ønsker å etablere en egen serviceenhet for trafikant- og kjøretøytjenester i Follo-området til erstatning for trafikkstasjonen i Drøbak. I Numedal går Statens vegvesen inn i et samarbeid med kommunene om deres virtuelle servicesenter. Videre forutsetter jeg at Statens vegvesen skal være tilstede på Kongsberg, Mandal og Moss med tilbud som kan gis fra offentlige servicekontor.

De delene av tjenestetilbudet som er knyttet til bruk av kontrollhaller, reduseres derimot noe. På landsbasis utnyttes i dag mindre enn 50 prosent av hallkapasiteten, noe som sterkt indikerer at strukturen på dagens tjenestetilbud ikke er tilstrekkelig rasjonell og i samsvar med det Statens vegvesens kunder etterspør.

Forvaltningskontroll i hall omfatter teknisk godkjenning av ikke typegodkjente kjøretøy og bruktimporterte kjøretøy i tillegg til godkjenning av kjøretøy som er ombygd, oppbygd eller reparert etter stor skade. Dette er til en viss grad tjenester som ikke er avhengige av en kontrollhall drevet av Statens vegvesen for å kunne tilbys nær kundene. Det ligger som en forutsetning i forbindelse med en reduksjon i antall trafikkstasjoner som tilbyr denne typen tjenester, at det også legges opp til å tilby ambulerende tjenester. Dette kan eksempelvis være at personell fra Statens vegvesen oppsøker større kunder, som verksteder og bedrifter, for å foreta kontrollene i deres lokaler.

Den største reduksjonen i antall tjenestesteder er foreslått knyttet til tilbud om periodisk kjøretøykontroll. Dette er en tjeneste som Statens vegvesen tilbyr i konkurranse med private verksteder og NAFs kontrollstasjoner og hvor det gjennom mange år har vært en nedgang i etterspørselen rettet mot vegvesenet etter denne tjenesten, med en særlig sterk reduksjon de siste årene. Fra 2000 til 2004 er Statens vegvesens markedsandel av denne typen kontroller redusert fra 10,5 til 7,5 prosent. Statens vegvesen ønsker at det skal finnes et offentlig tilbud for periodisk kjøretøykontroll, men for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene må tilbudet i større grad tilpasses den faktiske etterspørselen. Det er i vurderingene av et framtidig tjenestetilbud om periodisk kjøretøykontroll også lagt vekt på om det foreligger et godt privat tilbud av denne tjenesten.

Vedlagte tabeller og kart gir en oversikt over det framtidige tjenestetilbudet.

I tillegg til det som framgår av tabellene og kartet vil jeg nevne at det i Region nord forutsettes at periodisk kjøretøykontroll kan utføres i begrenset omfang i alle haller. Tjenesten defineres imidlertid ikke som en prioritert oppgave, noe som kan medføre ventetid. Videre forutsettes det at Egersund trafikkstasjon beholder en kontrollhall dersom mengden forvaltningskontroller tilsier at dette er rasjonelt ut fra en vurdering av kompetanse og utnyttelsesgrad.

Konsekvenser mht. nedbemanning og publikums tjenestetilbud

Endringene i tjenestetilbudet skal skje i takt med utviklingen og bruken av nye tjenester eller som en konsekvens av at etterspørselen faller bort. Etterspørselen etter tjenestene må være på et visst minimumsnivå for å kunne opprettholdes. Endringer i bemanningen eller tjenestetilbudet vil altså ikke skje før oppgaver faller bort som følge av nye rutiner, nye dataløsninger eller manglende etterspørsel. Konsekvensene av dette kan bli at nedbemanningen innenfor trafikant- og kjøretøyområdet kan gå over noe lengre tid enn det som tidligere har vært forutsatt. I den grad det er mulig, vil regionene gjennomføre endringene i løpet av 2005.

Effektiviseringstiltakene vil blant annet medføre at personell kan frigjøres til andre og mer prioriterte oppgaver, som for eksempel kontrolloppgaver ute på vegene. Gevinstene som følge av effektiviseringen skal brukes innenfor sektoren slik at Statens vegvesen kan tilby bedre tjenester samlet sett. Vegvesenet vil bruke de virkemidlene som står til rådighet i omstillingsarbeidet til å utvikle overtalliges kunnskaper og kompetanse, slik at de skal kunne ta på seg andre oppgaver i og utenfor etaten.

Statens vegvesen har dessuten lagt til grunn at tjenestene skal organiseres og lokaliseres på en slik måte at det er lett å gjøre endringer når behovene endres. Dette innebærer også at de tilsatte må være mer mobile, ettersom tjenestene i størst mulig grad skal utføres der brukerne er. Dette er også en forutsetning for å kunne utnytte spesialistkompetansen i alle deler av landet.

Etter eksempel fra Vägverket i Sverige starter Statens vegvesen også nå et omfattende prosjekt for å vurdere sin informasjon og tjenesteutførelse i et bredere publikums- perspektiv (nasjonal kundetjeneste). Dette betyr at det vil legges meget stor vekt på publikumsservicen når effektivisering av tjenestene vurderes i tiden fremover.

Statens vegvesen skal evaluere trafikant- og kjøretøyområdet i løpet av 2005. De foreslåtte endringer skal bevare og utvide det desentraliserte tilbudet man har i dag. Vegvesenet vil derfor fortsatt prioritere utvikling av nye dataløsninger som effektiviserer og bedrer servicenivået for alle tjenester som Statens vegvesens har ansvar for.

Nærhet til brukerne og overgang til nye tjenester

Jeg mener at endringene det legges opp til i tjenestestrukturen vil ivareta hensynet til nærhet til brukerne. Som nevnt er det jo nettopp dette hensynet som har hovedfokus i den omorganiseringen som nå finner sted. Nåværende tilbud vil i hovedsak bestå inntil de blir avløst av nye tjenester. Med dette forbeholdet mener jeg å få fram at det selvsagt må tas hensyn til etterspørselen etter tjenestene, slik at det kreves et minimumsbehov for opprettholdelse.

I mange tilfeller vil vegvesenets kunder oppleve en større nærhet og bedret tilgjengelighet til de aktuelle tjenestene. Dette skyldes både tilbud om elektroniske tjenester som tidligere har krevd oppmøte på en trafikkstasjon, og utviklingen mot å utføre kontrollene der kundene faktisk er, enten på vegen eller i bedriften. Dessuten legges det opp til en overgang fra trafikkstasjoner til servicekontor. I forbindelse med arbeidet med å tilby tjenester fra offentlige servicekontor, har Statens vegvesen etablert et samarbeid med Foreningen for offentlige servicekontor (FOSK).