Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 19 bl.a. står dette når det gjelder finanskomiteens oppgaver:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd."

Når det gjelder inndelingen av statsbudsjettet i rammeområder, viser komiteen til vedtak i Stortinget 19. oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005) Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte kapitlene og utkast til romertallsvedtak i forslaget til statsbudsjett for 2005, jf. også avsnitt 3.2 i denne innstillingen. Komiteen viser videre til romertall II under kapittel 12 Komiteens tilråding, der det foreslås enkelte endringer under rammeområdene 6, 19, 23 og 24.

Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble lagt fram, er fremmet i alt 7 tilleggsproposisjoner til denne.

I Stortingets møte 9. november 2004 ble forslagene under de enkelte kapitler fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2004-2005).

I St.prp. nr. 1 Tillegg 1-7 (2004-2005) er det fremmet forslag under ett nytt kapittel, samt ni nye romertall. Fordelingen av disse fremgår av sak nr. 8, referat i Stortingets møte 9. november 2004, punkt 8, som følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.

Komiteen viser for øvrig til brev av 29. oktober 2004 fra finansminister Per-Kristian Foss om trykkfeil i St.meld. nr. 1 (2004-2005) Nasjonalbudsjettet 2005. Brevet følger som vedlegg 2 til denne innstillingen.

2. Nasjonalbudsjettet for 2005

2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen

2.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005)

Hovedmålene for den økonomiske politikken

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen har forbedret rammevilkårene for næringsvirksomhet, og vil gjennomføre reformer i skattesystemet og iverksette andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Samtidig må den økonomiske politikken være opprettholdbar på lang sikt. Gjennomføringen av en pensjonsreform er et viktig skritt for å sikre dette.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må bidra til en balansert utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet.

Budsjettpolitikken i 2005

Da Stortinget våren 2001 behandlet retningslinjene for den økonomiske politikken, ble det lagt til grunn at handlingsregelen ville gi rom for å øke bruken av petroleumsinntekter med knapt 26 mrd. 2005-kroner fra 2001 til 2005, og med 49 mrd. 2005-kroner for hele perioden fram til 2010. Svak utvikling i internasjonale finansmarkeder gjennom 2001 og 2002 trakk imidlertid den faktiske avkastningen i Statens petroleumsfond betydelig ned. Dette har bidratt til å redusere anslagene for fondskapitalen, slik at de er lavere enn nivåene en forventet i 2001 i flere år framover, til tross for at oljeprisen nå anslås betydelig høyere enn den gangen. Samtidig er nivået på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for årene 2001-2004 justert opp, blant annet som følge av svakere vekst i skatte- og avgiftsinntektene enn tidligere anslått.

I Nasjonalbudsjettet 2004 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2004 anslått til 50,7 mrd. kroner. Etter dette har det kommet ny informasjon om bl.a. utviklingen i skatter og avgifter som innebærer et høyere nivå på det strukturelle underskuddet. Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004 bidro også til å øke det strukturelle underskuddet med 0,7 mrd. kroner. I denne meldingen anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2004 til 58,2 mrd. 2004-kroner, tilsvarende 60,1 mrd. 2005-kroner.

Anslagene for kapitalen i Statens petroleumsfond for årene framover er oppjustert i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 2004, først og fremst som følge av høyere oljepriser enn tidligere lagt til grunn. Netto kontantstrømmen fra oljevirksomheten anslås nå til om lag 205 mrd. kroner både i 2004 og 2005. Sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett innebærer dette en økning på henholdsvis 46 mrd. kroner i 2004 og 68 mrd. kroner i 2005.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet er kommet opp på et høyt nivå. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2004 ligger ifølge oppdaterte anslag om lag 25 mrd. kroner over forventet realavkastning av Petroleumsfondet, målt i 2005-priser. Over tid må statsbudsjettet være i balanse, inklusive avkastningen fra statens finansformue. For at budsjettpolitikken skal være opprettholdbar, må derfor bruken av oljeinntekter bringes tilbake til banen som følger av handlingsregelen, dvs. at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet må være på linje med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.

Samtidig understreker de betydelige revisjonene av anslagene for det strukturelle underskuddet og kapitalen i Petroleumsfondet gjennom de siste årene at handlingsregelen ikke kan anvendes mekanisk. I retningslinjene som ble forelagt Stortinget våren 2001, understrekes det at svingninger i fondskapitalen og i faktorer som påvirker det strukturelle underskuddet, ikke bør slå direkte ut i budsjettpolitikken i det enkelte år. Dersom en nå skulle bringe bruken av petroleumsinntekter ned på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens petroleumsfond, måtte budsjettpolitikken ha vært strammet kraftig til. En slik brå omlegging av politikken ville ha vært i strid med intensjonen bak retningslinjene om jevn innfasing av oljeinntektene.

Regjeringen legger stor vekt på å gjennomføre en skattereform i tråd med forslagene i St.meld. nr. 29 (2003-2004). Et hovedmål med reformen er å oppnå økt likebehandling av reelle arbeidsinntekter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Netto skattelettelser kombineres med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk, ved at merverdiavgiftssatsene øker med 1 prosentpoeng. Regjeringen legger vekt på at dette skjer innenfor en forsvarlig budsjettmessig ramme, som understøtter den positive utviklingen i norsk økonomi.

Innretningen av budsjettpolitikken de siste par årene har gitt rom for betydelige lettelser i pengepolitikken. En reversering av kronestyrkingen gjennom 2002 har dempet presset på konkurranseutsatt sektor, og lave renter gir nå sterke impulser til vekst i den innen­landske etterspørselen. I den nåværende konjunktursituasjonen, der oppgangen i norsk økonomi er i ferd med å få fotfeste, ville en ny, markert styrking av kronen kunne sette det konkurranseutsatte næringslivet i en meget vanskelig situasjon. Budsjettpolitikken for 2005 må innrettes slik at den bidrar til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting.

De sentrale hensynene som her er nevnt, er reflektert i budsjettopplegget for 2005 på følgende måte:

• – Regjeringen foreslår et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 66,4 mrd. kroner. Dette innebærer at det brukes vel 24 mrd. kroner mer i 2005 enn det en mekanisk anvendelse av handlingsregelen tilsier. Merbruken av oljeinntekter anslås å gå noe ned fra 2004.

• – Budsjettopplegget virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten, når en tar hensyn til sammensetningen av budsjettets inntekts- og utgiftsside.

• – Samlet sett innebærer budsjettforslaget for 2005 netto bokførte skattelettelser på 1,65 mrd. kroner. Reduserte skatter bedrer ressursbruken og virker mindre ekspansivt på økonomien enn en tilsvarende økning i offentlig kjøp av varer eller tjenester. En slik innretning av budsjettpolitikken vil dermed støtte opp under målet om et sterkt, konkurransedyktig næringsliv.

Bruken av petroleumsinntekter i 2005 tilsvarer en forventet avkastning på Petroleumsfondet som nås først mot slutten av dette tiåret. Det er følgelig ikke rom for noen vesentlig økning i bruken av oljeinntekter de nærmeste årene. Det understreker at nye kostnadskrevende satsinger i hovedsak må finansieres med tiltak som reduserer statens utgifter på andre områder. En hovedutfordring blir å bremse den sterke underliggende veks­ten i trygde- og sykdomsrelaterte utgifter, som i økende grad framstår som en binding på budsjettet.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2005 kan oppsummeres i følgende punkter:

• – Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 66,4 mrd. kroner, som er en økning på 6,3 mrd. kroner fra 2004. Anslaget på det strukturelle underskuddet er vel 24 mrd. kroner over forventet realavkastning av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til 2005. Dette innebærer en viss nedgang i merbruken av oljeinntekter i forhold til 2004.

• – Det strukturelle underskuddet, målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, øker med 0,4 prosentpoeng fra 2004 til 2005. Når en tar hensyn til budsjettets sammensetning, virker budsjettet om lag nøytralt på økonomien, jf. omtale i avsnitt 3.2.7.

• – En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på vel 1 3/4 pst. eller i underkant av 11 mrd. kroner regnet i forhold til anslag på regnskap for 2004. Som gjennomsnitt over perioden 2002-2005 anslås utgiftsveksten til 2,1 pst., dvs. noe lavere enn gjennomsnittlig BNP-vekst for Fastlands-Norge i samme periode på 2,2 pst.

• – Skatte- og avgiftsforslag som reduserer bokførte skatter og avgifter med 1,65 mrd. kroner fra 2004 til 2005, inkludert virkningen av vedtak i 2004 som har budsjettvirkning i 2005. Påløpte, nye netto skatte- og avgiftslettelser utgjør om lag 3,3 mrd. kroner.

• – Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås til 74,3 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet dekkes ved en overføring fra Statens petroleumsfond.

• – Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig oljepris i 2005 på 230 kroner pr. fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 204,5 mrd. kroner.

• – Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 130,1 mrd. kroner i 2005. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond anslås til knapt 170 mrd. kroner.

• – Når en tar hensyn til omvurderinger, bl.a. som følge av valutakursendringer, anslås den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond å øke fra 1053 mrd. kroner ved utgangen av inneværende år til 1244 mrd. kroner ved utgangen av 2005.

• – Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning anslås til vel 170 mrd. kroner, tilsvarende 9,8 pst. av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes som kriterium for offentlig finanser i EU-landene. Offentlig forvaltnings nettofordringer anslås til om lag 1550 mrd. kroner, eller vel 88 pst. av BNP, ved utgangen av 2005.

Det er i meldingen redegjort nærmere for den økonomiske utviklingen og utfordringer i den økonomiske politikken.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at det er verdiskaping i fastlandsøkonomien som på sikt er grunnlaget for velferd i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet - både i offentlig og privat sektor. For å skape rom for privat sektor må veksten i offentlige utgifter over tid ikke være større enn veks­ten i fastlandsøkonomien. Disse medlemmer er fornøyd med at den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter over stortingsperioden anslås til å være noe lavere enn gjennomsnittlig BNP-vekst for Fastlands-Norge i samme periode.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringens helhetlige politikk har bidratt til å minske en av hovedårsakene til den svake økonomiske utviklingen den senere tid - det høye norske kostnadsnivået. Regjeringens initiativ overfor partene i arbeidslivet om et inntektspolitisk samarbeid, kombinert med en ansvarlig finanspolitikk, har bidratt til at lønnsveksten nå er mer moderat. Det har gitt rom til at Norges Bank har kunnet redusere renten med 5,25 pst. siden desember 2002. Den historiske lave renten og en svakere, mer konkurransedyktig kronekurs er viktige årsaker til at optimismen nå er tilbake i næringslivet. Regjeringens politikk som har bidratt til moderat lønnsvekst, lav rente og en svakere krone har - sammen med næringslivsrettede skatteletter og en økning av forsk­ning og utvikling på om lag 5 mrd. kroner sammenlignet med nivået i 2001 - bidratt til å sikre og skape arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at sysselsettingen nå er stigende, og at Regjeringens politikk derved har bidratt til at siste nedgangskonjunktur har vært den korteste på tre tiår. Det står i klar kontrast til forrige gang det var nedgangskonjunktur. Fra arbeidsledigheten begynte å stige i 1987 tok det den gang 7 år før denne utviklingen var reversert.

Disse medlemmer viser til at en politikk som legger til rette for at flere kommer i arbeid, er det sikreste og mest varige som kan gjøres for å bekjempe fattigdom. En næringsvennlig og arbeidsplassvennlig politikk er derfor også en god politikk for å bekjempe fattigdom.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag for 2005 er i tråd med handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter, som det var bred enige om i Stortinget ved behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Det åpnes bl.a. for økt bruk av petroleumsinntekter ved konjunkturnedgang for å kompensere for fallende aktivitet i økonomien, og ved uventet fall i verdien av Petroleumsfondet. Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettopplegg virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Det ville etter disse medlemmers syn ikke vært riktig å legge frem et budsjett som virker innskrenkende på den økonomiske aktiviteten, eller som gjennom ekspansivitet ville begrense handlingsrommet for pengepolitikken.

Disse medlemmer viser til at olje og gass er ikke-fornybare ressurser. Vår petroleumsformue tilhører derfor alle generasjoner, også de som ikke er født. Det er derfor viktig å frikoble bruken av petroleumsinntekten fra de løpende innbetalingene til staten.

Regjeringens finanspolitikk bygger på:

• – en politikk for økt verdiskaping

• – en politikk som innebærer en forsvarlig utnyttelse av petroleumsformuen på vegne av kommende generasjoner

• – en politikk som tar høyde for at en i tiårene som kommer skal finansiere en vekst i pensjonsutgiftene som er tre ganger høyere enn snittet i OECD-landene

• – en politikk som unngår ytterligere press mot kronekurs og rente

• – en politikk som har bærekraftig utvikling som mål.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger stor vekt på å gjennomføre en skattereform i tråd med forslagene i St.meld. nr. 29 (2003-2004). Et hovedmål med reformen er å oppnå økt likebehandling av reelle arbeidsinntekter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Det skal lønne seg å arbeide. Derfor mener disse medlemmer at det er fornuftig å gi netto skatteletter kombinert med en viss forskyvning av beskatning fra arbeid til forbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til retningslinjene for den økonomiske politikken som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg, og som fikk tilslutning fra et bredt flertall på Stortinget. Endringene innebar nye retningslinjer både for budsjettpolitikken og pengepolitikken. For beskrivelse av pengepolitikken viser disse medlemmer til sin merknad under punkt 2.4.2.

Disse medlemmer vil peke på at retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at en moderat opptrapping av bruken av petroleumsinntektene tilsvarende den forventede realavkastningen av Statens petroleumsfond. Videre vil disse medlemmer understreke at budsjettpolitikken fortsatt skal brukes aktivt for å jevne ut svingninger i økonomien. Disse medlemmer vil videre peke på at regjeringen Stoltenberg i de nye retningslinjene la vekt på at petroleumsinntektene må brukes på en måte som styrker norsk økonomi.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i 2004 vil bruke 25,1 mrd. kroner mer av oljeinntektene enn det handlingsregelen tilsier, og i 2005 24,3 mrd. kroner mer. Disse medlemmer vil påpeke at i denne regjeringsperioden blir en stor andel av oljeinntektene brukt, og at handlingsrommet i årene framover derfor er betydelig redusert. Disse medlemmer mener at det fortsatt er et viktig mål å ha en moderat opptrapping av bruken av petroleumsinntektene, slik det ble foreslått i retningslinjene for den økonomiske politikken fra regjeringen Stoltenberg. Disse medlemmer mener derfor at det strukturelle budsjettunderskuddet i løpet av noen år igjen må være på linje med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.

Disse medlemmer vil peke at veksten i økonomien er avgjørende for velferden i Norge, og for muligheten til å finansiere et godt offentlig velferdstilbud når andelen eldre i befolkningen øker. Vekstevnen framover vil avhenge av at en stor andel av befolkningen bidrar med sin arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil derfor understreke nødvendigheten av å føre en aktiv politikk for å sikre høy yrkesdeltakelse, lav arbeidsledighet og et mer inkluderende arbeidsliv. Videre vil disse medlemmer peke på at gode offentlige omsorgstjenester er en forutsetning for høy yrkesdeltakelse, særlig blant kvinner.

Disse medlemmer slår fast at veksten i økonomien tiltar, men at det likevel ikke blir færre arbeidsledige. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen er det nå 111000 arbeidsledige. Det er omtrent like mange som i fjor høst, men andelen langtidsledige har økt fra 23 til 26 pst. Disse medlemmer vil peke på at i tillegg til at arbeidsledigheten ikke synker, har yrkesaktiviteten gått ned i løpet av det siste året. Yrkesaktiviteten har ikke vært lavere siden 1996. Siden i fjor høst har det dessuten blitt 14000 flere undersysselsatte kvinner. Det er nå nesten 100000 arbeidstakere som arbeider deltid, men som ønsker å arbeide mer. Nesten 80 pst. av disse arbeidstakerne er kvinner. Disse medlemmer vil videre vise til at siden 1995 har 200000 flere blitt uføretrygdet, mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger, sykelønn eller AFP. Om lag 20 pst. av de som er i yrkesaktiv alder, mottar nå trygd fra det offentlige.

Disse medlemmer legger i sitt alternative budsjett opp til en aktiv arbeidsmarkeds- og næringspolitikk, og foreslår en samlet satsning til dette på nesten 3,5 mrd. kroner. Blant de tiltakene disse medlemmer foreslår, er at permitteringsperioden fortsatt skal være på 42 uker, at arbeidsgiverperioden i permitteringsordningen reduseres til 5 dager, at dagpengeordningen bedres, at nettolønnsordningen for sjøfolk utvides til alle konkurranseutsatte skip i NOR og at det bevilges mer til innovasjon gjennom Innovasjon Norge, SIVA og såkornfondene. Disse medlemmer vil videre bevilge 1 mrd. kroner mer til samferdsel, noe som vil medvirke til bedre vilkår for næringslivets transporter. For å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv går disse medlemmer inn for 3000 flere ordinære tiltaksplasser, for å utvide ordningen med lønnstilskudd for uføretrygdede og for at Rikstrygdeverket skal kjøpe flere operasjoner til sykemeldte. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til endring i sykelønnsordningen er et brudd på avtalen om et inkluderende arbeidsliv, og går derfor imot denne endringen.

Disse medlemmer vil peke på at et høyt utdanningsnivå i befolkningen er et fortrinn for Norge i den internasjonale økonomiske konkurransen, og at det er viktig å bygge videre på dette fortrinnet. Disse medlemmer går derfor blant annet imot Regjeringens forslag om å redusere antall studieplasser i høyere utdanning, gjøre studiefinansieringen dårligere, bygge færre studentboliger og redusere bevilgningen til voksenopplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2005 som har utgangspunkt i Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2001-2005 og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005.

Disse medlemmer viser en alternativ måte å løse de utfordringer Norge står ovenfor, innenfor den økonomiske politikken så vel som de andre samfunnsområdene. Hovedfokus er behovet for en ny økonomisk politikk, og de prioriteringer som foretas i dette budsjett må sees i den sammenheng.

Skillelinjen i norsk økonomisk-politisk debatt går mellom Fremskrittspartiet på den ene siden, som er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien og vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP), og de andre partiene på den andre siden, som i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske politikken, og dermed gjør svært små endringer over statsbudsjettet fra år til år.

Disse medlemmer viser til at målet med Fremskrittspartiets økonomiske politikk er økt vekst i innenlandsk produksjon og inntekt på kort og lang sikt, det vil si økt vekst i BNP. For å oppnå dette er det nødvendig med en omlegging av den økonomiske politikken. Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene, langt bedre rammevilkår for det private næringsliv, reduserte subsidier til bl.a. jordbruket, økte statlige realinvesteringer og effektivisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer fremmer forslag til bevilgninger og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjettet, forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag og forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

For bedre å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å innføre langtidsbudsjettering i Norge. Dagens budsjettsystem synes mer og mer å være det største hinderet for gjennomføring av store og nødvendige reformer. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger brukt til forbruk, penger som er investert og penger brukt innenlands og utenlands, fordi det påvirker økonomien forskjellig.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har lagt vekt på:

• – Skattereduksjoner som øker økonomiens effektivitet og arbeidsinnsatsen, og som får virkning på kjøpekraften og dermed også på fremtidige lønnsoppgjør.

• – Avgiftsreduksjoner som bidrar til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse.

• – Investeringer som bidrar til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse.

• – Lovendringsforslag og reformer som over tid virker effektiviserende og produktivitetsfremmende på norsk økonomi.

Disse medlemmer er ikke tilfreds med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005. Hovedproblemet er den manglende sosiale profilen, samt mangel på tilstrekkelige tiltak for å redusere arbeidsledigheten og øke veksten.

Det er viktig å understreke at det er tilnærmet umulig for en stortingsgruppe med begrenset ressurstilgang sammenlignet med regjeringsapparatet, å gjennomgå hver eneste detalj i det fremlagte statsbudsjettet, for deretter å anvise alternative løsninger. Derfor har disse medlemmer på en del områder anvist retning og utformet forslag som overlater gjennomføringen til Regjeringen.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 danner grunnlaget for vurderingene av norsk økonomisk politikk. Neste års budsjettforslag innebærer fortsatt høy arbeidsledighet, og relativt svak økonomisk vekst i norsk næringsliv. Det er petroleumsinvesteringene og det private forbruket som holder veksten i norsk økonomi oppe. Forbruksveksten rettes også i stor grad mot importerte konsumvarer. Veksten i eksporten av tradisjonelle varer har flatet ut det siste året, og det kan synes som om investeringer i industrien vil falle i tiden fremover. Ifølge en undersøkelse presentert i ukemagasinet Mandag Morgen, anslås det at norske bedrifter i de neste fem årene vil flagge ut 80000 arbeidsplasser. Disse medlemmer mener at den økonomiske politikken må innrettes slik at denne utviklingen motvirkes.

Årlig vekst i budsjettets regelstyrte utgifter til syke, uføre og pensjonister har bidratt til at økt underliggende utgiftsvekst de senere årene. Disse medlemmer savner et større fokus på en omlegging av velferdsordninger fra Regjeringens side som vil bidra til en sterkere arbeidslinje og lavere sykefravær og uføretrygding. Dette må imidlertid gjøres på en slik måte at de som reelt sett er syke eller uføre kan klare å leve av de ytelsene de mottar fra det offentlige. Statsbudsjettet for 2005 kan ikke sies å gå i denne retning, men heller i retning av å svekke rettighetene til de som har det vanskelig i det norske samfunnet. En slik usosial profil kan ikke disse medlemmer stille seg bak.

Følgende figur viser utviklingen i de offentlige utgifters andel av BNP siden 1980. Disse medlemmer er ikke fornøyd med denne utviklingen, som viser at det offentlige vil legge beslag på 57,7 pst. av BNP for 2005.

Dagens politiske debatt knytter seg i stor grad til om hvor mye det er forsvarlig å bruke av oljepengene. Budsjettdiskusjonen ender raskt opp med å konsentrere seg om kortsiktige problemstillinger fremfor langsiktig struktur- og tilbudssidepolitikk. Man fokuserer i all hovedsak på konjunkturproblematikk og hvordan ulike tiltak påvirker dagens ledighetsutvikling. I et lengre perspektiv er det imidlertid klart at det er vekstevnen i økonomien som er avgjørende for utviklingen av velferden i Norge. Innretningen av statsbudsjettet dreier seg i første rekke om eksisterende velferdsordninger, mens rammebetingelsene for næringslivet samlet sett endres lite.

Etter disse medlemmers oppfatning er Regjeringen alt for opptatt av å styre samlet etterspørsel i norsk økonomi, og altfor lite opptatt av å stimulere tilbudet av varer og tjenester.

Disse medlemmer vil påpeke at det er et stort gap mellom samlet norsk etterspørsel og samlet norsk produksjon. I Nasjonalbudsjettet forventes det et stort eksportoverskudd. Det betyr at samlet etterspørsel fra norske husholdninger, bedrifter og offentlig sektor er mindre enn samlet produksjon. Differansen blir solgt til utlandet. Dette gjenspeiler at Norge som nasjon har betydelig høyere sparing enn bruttorealinvestering. Det vil si at vi årlig netto tilfører det internasjonale kapitalmarkedet betydelige midler. Det er derfor ikke sannhetsgehalt i påstanden om at norsk etterspørsel overstiger produksjonen.

Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk legger hovedvekten på å stimulere tilbudssiden, det vil si samlet produksjon. Tilbudssiden skal ikke stimuleres ved å øke etterspørselen, men ved å skape bedre incentiver for sysselsetting, realinvesteringer, nyskapning og produksjon. I den grad omleggingen av finanspolitikken vil medføre økt norsk etterspørsel, vil dette i hovedsak skyldes økt norsk produksjon og inntekt. Eksportoverskuddet vil kun bli redusert i den grad realinvesteringer øker i forhold til samlet sparing. I så tilfelle vil det gjenspeile at det med Fremskrittspartiet vil bli lagt større vekt på å øke real- og humankapitalen enn på å øke offentlig finanskapital.

Etter disse medlemmers oppfatning må derfor budsjett- og konjunkturpolitikk utformes i lys av de langsiktige og strukturelle utfordringer i norsk økonomi. Strukturelle tilbudssidereformer vil gi store velferdsgevinster gjennom vekst i konsumnivå.

Hvis det tradisjonelle fokus på etterspørselsregulering fortrenger implementering av nødvendige effektivitetsskapende tilbudssidereformer, kan prisen i form av tapt vekst og velstand bli høy.

Hovedutfordringen for norsk økonomi er etter disse medlemmers oppfatning først og fremst den økonomiske veksten. Den underliggende veksten i norsk økonomi er fortsatt ikke god nok. Dette først og fremst fordi det er petroleumsinvesteringer og det private forbruket som holder veksten oppe. Forbruksveksten er i stor grad rettet mot importerte konsumvarer og veksten i eksporten av tradisjonelle varer har flatet ut. Det kan derfor synes som om investeringer i industrien vil falle i tiden fremover. Når vi samtidig har mottatt varsler om betydelig utflagging i årene som kommer, er det avgjørende at den økonomiske politikken innrettes annerledes. Prognosene viser også at fremtidige oljeinvesteringer vil falle i de kommende årene. Disse medlemmer mener vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv.

En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser med hensyn til den generelle velferdsutviklingen.

Klarer vi eksempelvis å doble veksten i økonomien vil dette føre til mer enn en fordobling av BNP i et langsiktig perspektiv, og dermed en fordobling av levestandarden.

Dette fordrer en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.

Høyere vekst i BNP gir folk et høyere velferdsnivå. Det høyere velferdsnivået vil synliggjøres gjennom høyere disponible inntekter for husholdningene, og et langt bedre offentlig tjenestetilbud. For å bedre den økonomiske veksten både på kort og lang sikt vil Fremskrittspartiet føre en alternativ økonomisk politikk. En politikk som gir økt økonomisk vekst i BNP.

Økonomisk vekst fremmes av politikk som stimulerer folk til å arbeide, og av politikk som gjør at produktiviteten øker. Produktiviteten vil øke ved at det legges til rette for økte investeringer i norsk økonomi, og at den kapital og arbeidskraft som er tilgjengelig brukes på en mer effektiv måte. Studier har vist at det er enorme effektivitetstap i norsk økonomi som følge av politisk styrt sløsing med ressurser.

Fremskrittspartiets tilbudssidepolitikk:

• – Lavere skatte- og avgiftssatser.

• – Aktiv styrking av produktiviteten i offentlig og skjermet sektor.

• – Aktiv innovasjonspolitikk som styrker innovasjonsnivået og innovasjonsevnen i alle deler av næringslivet.

• – En utdanningspolitikk som gir oss et internasjonalt konkurransedyktig utdanningssystem.

• – En forskningspolitikk som skaper forutsetninger for ny verdiskapning.

• – En infrastrukturpolitikk som sikrer den transportmessige og elektroniske infrastruktur som næringslivet har behov for.

• – En energipolitikk som sikrer stabil tilgang til kraft til konkurransedyktige priser.

• – En arbeidsmarkedspolitikk med vekt på lokale oppgjør som sikrer fleksibilitet og omstilling.

I mange tilfeller er det umulig å styre veksten næringsmessig og bransjemessig ved hjelp av politiske grep. Økonomisk vekst kan komme fra både privat og offentlig sektor, og det kan komme både fra konkurranseutsatt og skjermet sektor. Men disse medlemmer erkjenner samtidig at Norge trenger en langt mer aktiv næringspolitikk. Næringsnøytraliteten slik Regjeringen legger opp til, svekker Norges konkurranseevne i viktige næringer fordi det ikke legges til rette verken for klyngedannelser eller forskningsutvikling som et viktig grunnlag for ytterligere vekst. Norsk konkurranseutsatt virksomhet har liten glede av nøytral konkurranse i Norge, når næringslivet samtidig opplever å ha alt annet enn konkurransedyktige rammebetingelser overfor sine utenlandske konkurrenter.

Disse medlemmer legger stor vekt på å få bedre tjenester fra offentlig sektor gjennom effektivisering, investering og rasjonalisering. Investeringer i offentlig eid realkapital vil øke veksten både i offentlig og privat verdiskapning. Disse medlemmer mener at Regjeringen lar den offentlige realkapital og dermed mange av det offentliges primæroppgaver forvitre. Det må investeres mer i offentlig sektor, spesielt innen helse- og omsorgssektoren, slik at folk flest kan få et bedre tilbud av offentlige tjenester. Konkurranseutsetting vil øke effektiviteten i tjenesteproduksjonen og kan gjennomføres selv om det offentlige har ansvar for finansiering og kvalitetssikring av tjenestene.

Ønsket om å foreta nødvendige investeringer i offentlig sektor må ikke misforstås i den retning at Fremskrittspartiet ønsker en større offentlig sektor. Tvert imot, disse medlemmer er bekymret over den sterke veksten i statens utgifter.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2005 foretas det vesentlige endringer i budsjettets hovedprioriteringer. Fremskrittspartiet kutter betydelig i de løpende statlige utgiftene, men omfordeler samtidig til bl.a. helsevesenet, justissektoren og samferdselssektoren.

Etter disse medlemmers oppfatning er dette høyst nødvendige omprioriteringer. Dette medfører bl.a.:

• – En bedring av den sosiale profilen i budsjettet.

• – En bedring av helsevesenets samlede økonomi og ressursutnyttelse, bl.a. ved økt pasientbehandling som over tid vil frigjøre midler over trygdebudsjettet og føre flere tilbake til arbeidslivet.

• – En bedring av justissektoren, som både øker kriminalitetsbekjempelsen og folks trygghet.

• – En bedring av forsvaret, som er helt nødvendig for å ivareta Norges interesser.

• – En økt satsning på veibygging.

Samtidig reduserer Fremskrittspartiet den samlede skatte- og avgiftsbelastningen med 25,088 mrd. kroner. Dette får gunstige effekter på økonomien fordi:

• – Det blir mer lønnsomt å investere, arbeide og spare, noe som bedrer grunnlaget for vekst i BNP.

• – Varer og tjenester blir rimeligere som følge av avgiftslettelser.

• – Grensehandelen reduseres som følge av avgiftslettelser og bidrar til økt sysselsetting samt mindre smuglig og annen illegal virksomhet som følge av dagens feilslåtte alkoholpolitikk.

Fremskrittspartiet satser også betydelige midler på forskning, veiinvesteringer og andre realinvesteringer som samlet bidrar til å bedre grunnlaget for vekst i BNP.

Disse medlemmer anser dette for å være en vel så nyttig statlig sparing for fremtiden som å ensidig spare i oljefondet. Disse medlemmer flytter derfor noen av midlene som i dag spares gjennom oljefondet til andre fond, som forskningsfondet, og til økte realinvesteringer. Denne omplasseringen av formue innebærer ikke reduserte muligheter til å møte fremtidige forpliktelser, men et annet fokus på samlet sparing. Selv en begrenset økning i den økonomiske veksten på noen promiller vil gi en høyere verdiskapning i fremtiden enn avkastningen av oljeformuen.

Samlet sett vil lavere skatter og avgifter, økt forsk­ning, og vekst i statlige realinvesteringer bidra til økt vekst i norsk økonomi som i sin tur vil føre til økt vekst i produksjon og inntekt og dermed økte inntekter for nasjonen. Dette er viktig fordi det bedrer statens muligheter til å finansiere fremtidige pensjoner og andre velferdsordninger.

En aktiv tilbudssidepolitikk er beste medisin i kampen mot arbeidsledighet.

Disse medlemmer vil føre en økonomisk politikk som reduserer ledigheten og trygger sysselsettingen.

(Kilde: Finansdepartementet)

Disse medlemmer er fortsatt sterkt bekymret over utviklingen i ledigheten.

Tall fra Aetat viser et stabilt arbeidsmarked med en forsiktig nedgang i ledigheten. I september 2004 viser tallene at den gjennomsnittlige arbeidsledigheten var 94000 personer. Ved utgangen av september var det registrert 90000 helt arbeidsledige ved Aetat. Dette utgjør 3,8 pst. av arbeidsstyrken. Ifølge Aetat vil den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i 2004 holde seg på tilnærmet samme nivå som i 2003, på om lag 92000 personer. I 2005 anslår Aetat ledigheten til 85000 helt ledige personer.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet våren 2004 fremmet forslag med en rekke tiltak mot arbeidsledigheten som supplerer de nødvendige skatte- og avgiftslettelser. Knapt noen av forslagene fikk støtte i Stortinget, og disse medlemmer vil fremme mange av forslagene om igjen ved denne budsjettbehandlingen, i håp om at det politiske klimaet er mer positivt innstilt til å gripe fatt i ledighetsproblemet. Forslagene består av både kortsiktige og langsiktige virkemidler. Felles for dem er at de både har positiv sysselsettingseffekt og bidrar til reell langsiktig verdiskapning. Disse medlemmer foreslår investeringer og større innsats innen veisektoren, skolesektoren, justissektoren, markedsføring av Norge som turistland, forskning og utvikling, økt bemanning innen omsorg og tiltak for å sikre kapitaltilgang for næringsutvikling.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om nok en gang å endre permitteringsreglene. Disse medlemmer vil opprettholde permitteringsperioden på 42 uker og vil også foreslå at arbeidsgivers lønnspliktperiode reduseres til 3 dager, som det var før Arbeiderpartiet inngikk budsjettforlik med regjeringspartiene for 2004.

Økningen fra 3 til 10 dager ser ut til å ha gitt størst utslag i forhold til korte permitteringer. Bruken ser ut til å ha blitt redusert betydelig. Bedriftene har i stedet nedbemannet for å unngå forhøyet kostnad ved permittering. Fremskrittspartiet advarte mot denne utviklingen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004.

For øvrig kan flere ting tyde på at bedriftene vil dimensjonere seg ned slik at de bare er rustet til å håndtere gjennomsnittlig ordretilgang. Det vil innebære økt bruk av innleie og midlertidige ansettelser.

Disse medlemmer er tilhengere av fleksible regler for arbeidslivet, men reagerer på at Regjeringen åpent legger til rette for å fortrenge faste ansettelser til fordel for midlertidige ansettelser gjennom innstramminger i permitteringsregelverket.

Det er nødvendig å erkjenne at store deler av norsk næringsliv er utsatt for store svingninger, både i forhold til ordretilgang og sesongvariasjoner. For disse medlemmer er permitteringsreglene en viktig del av et fleksibelt regelverk for arbeidsmarkedet.

Byggenæringen er konjunkturfølsom, og spesielt de ansatte i den utførende delen blir hardt rammet ved store svingninger i aktivitetsnivået i næringen. Det er fortsatt ledighet i denne næringen og det burde derfor være store samfunnsmessige gevinster å hente ved at det offentlige fremskynder igangsettingen av allerede besluttede og nødvendige prosjekter som man uansett konjunktursituasjon ser nødvendigheten av å realisere.

Kvaliteten på veinettet er avgjørende for konkurransekraften i norsk næringsliv. Det er en rekke industribedrifter rundt om i landet og for mange av disse utgjør transportutgifter en stor del av kostnadene. I en trelastindustribedrift som er avhengig av gode veier både for inntransport av tømmer og uttransport av ferdig trelast, utgjør transportutgiftene 15 pst. av de totale kostnadene. Det er nødvendig med en betydelig opprustning av veinettet i Norge. Forsering av noen av disse prosjektene vil bidra til hurtigere bedret infrastruktur, som bedrer økonomiens virkemåte, samt utnytte kompetansen og kapasiteten i anleggssektoren.

Forskning er en investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen, og er derfor viktig også for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringsliv blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter. Norge tar i dag ikke godt nok vare på sine industrielle forskningsmiljøer, som i mange tilfeller befinner seg i verdenstoppen. Vi kan dermed komme til å gi slipp på et viktig konkurransefortrinn. Konsekvensen kan bli at industrien leter etter kunnskap andre steder og svekker sin tilknytning til Norge. Disse medlemmer mener at staten og næringslivet i fellesskap har ansvar for å bygge en nasjonal kunnskapsbase innenfor viktige næringer for Norge. Et eksempel kan være opprettelsen av et statlig energi- og petroleumsforskningsfond. Dersom petroleumsnæringen oppnår stabile rammebetingelser for forskning og utvikling, vil det bidra til å sikre Norges plass i fremste rekke innenfor avansert oljeteknologi og kompetanse. Dette er en forutsetning for også i fremtiden å sikre norske arbeidsplasser i oljeindustrien.

Disse medlemmer ønsker en modell der det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, og hvor avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Dette sikrer forutsigbarhet og legger grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og dette vil i stor grad være utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

Usikkerheten rundt kraftforsyningen skaper økt usikkerhet vedrørende fremtidige investeringer i norsk kraftkrevende industri. Disse medlemmer mener at man i langt større grad må legge til rette for at norsk petroleumsproduksjon også dekker energibehovet nasjonalt, og vil ta avstand fra den pålagte miljøprektigheten som vises for eksempel ved at eksport av gass til utenlandske gasskraftverk er ønsket, mens bygging av miljøvennlige konvensjonelle gasskraftverk i Norge er uønsket.

Behovet for økt tilgang til kraft er av vesentlig betydning for å unngå store prisvariasjoner og fare for strømrasjonering i fremtiden, både for industrien og de private husholdninger. Norge bør spesielt være interessert i å bli mindre avhengig av meteorologiske forhold, enten gjennom ny kraftproduksjon som supplerer vannkraften, eller ved å erstatte strøm med andre varmekilder. Økt bruk av gass dekker begge disse forhold. Gasskraft blir over hele verden sett på som en miljøvennlig og effektiv energikilde, og Norge bør se det enorme potensialet som gassen representerer. En mer offensiv energipolitikk er nødvendig, både for å sikre eksisterende arbeidsplasser og for å skape nye.

Norske myndigheter har vært en aktiv pådriver for å eksportere store volum norsk gass til kontinentet. De høye volumene har gjort det lønnsomt å bygge nødvendige gassrørledninger fra Norge til det europeiske gassmarkedet. Samtidig har man ikke bygget opp tilsvarende infrastruktur i Norge. Den manglende infrastruktur i Norge har gjort at bruken av gass til kraftproduksjon, eller verdiskapning og sysselsetting i næringslivet, er liten.

Naturgass er samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt, men krever store investeringer i infrastruktur. Det kreves høye gassvolumer for at et rørledningsprosjekt skal være lønnsomt. I tillegg er levetiden på et gassrør svært lang, og lånemessig vil avdragene på lån, med langt kortere nedbetalingstid, være svært store de første årene. Kapitalbehovet og risikoen for aktører i næringslivet blir dermed for stor til at det blir bygget særlig infrastruktur. Norsk næringsliv besitter heller ikke tilstrekkelig kapital til å ta dette ansvaret alene.

Disse medlemmer mener derfor at staten må ta en langt mer aktiv rolle i å sikre denne utbyggingen. Myndighetene har en viktig rolle bl.a. i utbygging av vei og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene sikre "hovedveiene" for naturgass til bruk i Norge. Dette kan gjøres ved at myndighetsansvaret for infrastrukturen legges til et statlig selskap med nødvendige ressurser til å bygge ut hovedinfrastrukturen. Dette skal selvsagt gjøres ut fra økonomiske kriterier, slik at midlene tilfaller rørledninger i de områder hvor de gir størst effekt. Utbygging av slik infrastruktur vil skape økt sysselsetting og samtidig være et viktig bidrag til fremtidig verdiskapning.

Disse medlemmer vil, i tillegg til Regjeringens forslag om tre nye såkornfond, også foreslå at det etableres et såkornfond etter samme kriterier, som legges til Stavanger.

Selv om disse medlemmer mener det er viktig å verne om miljøet, må dette skje gjennom internasjonalt samarbeid, og ikke gjennom ensidige nasjonale tiltak. Ensidige tiltak øker kostnadene for viktige deler av norsk næringsliv og svekker dermed deres vekstmuligheter.

Det er mye verdiskapning å hente innenfor turist- og reiselivsbransjen gjennom en internasjonal satsning og merkevarebygging. Disse medlemmer vil forsterke denne satsningen.

Våren 2001 ble den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger vedtatt av Stortinget. Stortingsflertallet la vekt på at retningslinjer for bruk av oljeinntekter skulle være forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor i det løpende budsjettarbeidet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet hele tiden har vært mot handlingsregelen, og mener at Regjeringens statsbudsjett nok gang er en erkjennelse av at regelen kan avvikles. Helt siden den ble innført våren 2001 har handlingsregelen vært trikset med en rekke ganger, avhengig av Regjeringens behov for å løse de ulike budsjettutfordringer. Hovedproblemet med handlingsregelen er at den sterkt begrenser det finanspolitiske handlingsrommet. En av handlingsregelens viktigste svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer og offentlig forbruk. Handlingsregelen har ikke vært overholdt noen gang siden den ble innført.

Disse medlemmer vil derimot ikke ha noen motforestillinger til at handlingsregelen erstattes av en retningslinje for hvor mye statens utgifter kan vokse med fra år til år avhengig av økonomisk vekst og inflasjon. For eksempel med et inflasjonsmål på 2,5 pst. og et mål om økonomisk vekst på 3 pst., kan en naturlig ramme for veksten i statens nominelle utgifter være 4 pst. Da vil offentlige utgifter kunne vokse med reelt sett 1,5 pst. pr. år. Men målsettingen må være at privat sektors andel av økonomien skal vokse mer enn statens økonomi, noe man i dette tilfellet ville oppnådd.

Disse medlemmer synes det er lite heldig at Regjeringen gjennom budsjettbehandlingen ofte foreslår store systemendringer. Disse medlemmer er tilhenger av systemendringer der disse bidrar til en mer effektiv og rasjonell bruk av offentlige midler, men mener at slike endringer bør behandles av Stortinget uavhengig av budsjettbehandlingen, og gjerne på våren. På denne måten sikres en langt mer forsvarlig behandling av viktige reformer og det gjør oppfølgingen av dem mer forutsigbare.

Det er ikke bare mulig, men høyst nødvendig å senke skatte- og avgiftstrykket. Skatter og avgifter medfører samfunnsøkonomisk ineffektivitet, fordi økt verdiskapning fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats ikke reflekteres i tilsvarende økt kjøpekraft for husholdningene og bedriftene. Dermed reduseres tilbudet av arbeidskraft og kapital relativt til en situasjon med lavere skatter og avgifter. Denne såkalte skattekilen er svært høy i Norge på grunn av det høye skatte- og avgiftsnivået. Empiriske studier av det norske arbeidsmarkedet har vist at det er svært mye å hente på økt arbeidstilbud ved en reduksjon av skatten på arbeidsinntekt. Fremskrittspartiets langsiktige mål er et skattesystem med langt lavere, flatere og likere beskatning av arbeids- og kapitalinntekt.

Ovenstående figur viser skatt som andel av BNP for personer og selskaper i 2002 for noen land i Europa. Figuren viser at Norge ligger høyt, sammen med de øvrige skandinaviske landene. Dette er en god illustrasjon på nødvendigheten av å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket for å bedre konkurranseevnen.

Avgiftssystemet har i prinsippet akkurat samme uheldige samfunnsøkonomiske virkning som den progressive og høye beskatningen av arbeidsinntekt. Avgiftene gjør varer og tjenester dyrere enn nødvendig. Økt produksjon fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats reflekteres dermed ikke i tilsvarende kjøpekraft for husholdningene og bedriftene, og reduserer følgelig incentivene til økt innsats.

Avgiftene bidrar i tillegg til en rekke utilsiktede og uheldige konsekvenser både økonomisk og sosialt. Disse medlemmer mener som et grunnprinsipp at ved avgiftsbelegging av produksjon og salg av varer og tjenester må det legges til grunn en generell og lik merverdiavgift. Disse medlemmer har ikke til hensikt å øke merverdiavgiften. En tilnærming til et slikt avgiftssystem vil komme gjennom systematiske avgiftsreduksjoner på varer og tjenester som i dag tillegges store særavgifter utover allmenn merverdiavgift.

Det er nødvendig å skille klart mellom skatte- og avgiftssatser og skatte- og avgiftsinntekter. Selv om en reduksjon i de høye skatte- og avgiftssatsene medfører et fall i skatte- og avgiftsinntektene på kort sikt, er den langsiktige effekten på norsk økonomi motsatt. Dette skyldes at lavere skatte- og avgiftssatser har en dynamisk virkning på økonomien. Når produksjon og inntekt stimuleres, utvides skatte- og avgiftsgrunnlaget. Dermed vil etter hvert statens skatte- og avgiftsinntekter øke selv om satsene er lavere.

Disse medlemmer mener staten forsømmer real­investeringer i offentlig realkapital. For å kunne tilby befolkningen et stadig bedre offentlig tjenestetilbud, er det nødvendig å sørge for offentlig realkapitaldannelse.

Følgende figur viser utviklingen offentlige realinvesteringer som andel av samlet BNP. I de siste årene har offentlige realinvesteringer som andel av BNP vært fallende og i tillegg svært lave. Disse medlemmer vil snu denne utviklingen.

Her tenkes det spesielt på den realkapital som benyttes innen samferdsel, helse og utdanning. Realkapitalen må tas vare på, og den må økes. Dette gjør offentlig tjenesteproduksjon mer effektiv, og det reduserer kostnader i det private næringsliv.

(Kilde: Finansdepartementet)

Det statlige forbruket, det vil si løpende kostnader i offentlig forvaltning, bør ikke kompensere for mang­lende offentlige realinvesteringer. Disse medlemmer er bekymret for en utvikling hvor manglende investeringer oppveies av økte løpende kostnader i drift av offentlig sektor. Disse medlemmer vil derfor prioritere offentlige realinvesteringer fremfor offentlig forbruk. Det vil gi en langt bedre effekt på det offentlige og private tjenestetilbudet, samtidig som det gir en bedre statlig ressursbruk. Disse medlemmer mener det er svært mange områder innen offentlig forvaltning hvor ressursene kan utnyttes mer effektivt. Dette vil redusere det statlige forbruket målt i kroner, uten at det går ut over det reelle offentlige tjenestetilbudet.

Overføringene utgjør en stadig voksende andel av statens utgifter. En må skille mellom stønader til husholdninger og subsidier til næringslivet. Disse medlemmer er generelt negative til næringssubsidier, og mener at økonomiens ressurser må brukes der hvor disse kaster mest av seg i form av reell verdiskapning. Av subsidier til næringslivet utgjør overføringer til landbruket den aller største posten. Disse medlemmer vil kutte betydelig i disse subsidiene. Samtidig vil disse medlemmer kutte importvernet, som skjermer norsk landbruk og gjør mat dyrere enn nødvendig. Reduserte overføringer til landbruket vil frigjøre statlige midler til økt realinvestering. Samtidig vil et kutt i landbruksoverføringene frigjøre mye arbeidskraft og privat kapital for annen og lønnsom produksjon.

Disse medlemmer vil stå ved forpliktelser med hensyn til alle pensjonsrettighetene som arbeidstagerne har opparbeidet seg. Vi vil imidlertid saumfare stønadsordninger og over tid fjerne ordninger som har en utilsiktet skadelig og sosial funksjon. Utover pensjon og uføretrygd skal sosiale stønader fungere som et sikkerhetsnett. Stønadene må ikke fungere slik at de medfører en utstøting fra arbeidslivet og usunn avhengighet av sosiale ordninger. Disse medlemmer vil føre en sosialpolitisk linje som sørger for at flest mulig kommer i lønnet arbeid, men som samtidig fanger opp dem som virkelig trenger et sosialt sikkerhetsnett. Disse medlemmer vil også vurdere et system med arbeidsplikt knyttet til sosiale ytelser.

Svært mye av den økonomiske debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke det åpenbare ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Det særegne med oljeinntektene er den høye avkastningen relativt til ressursinnsatsen, i form av arbeidskraft og investert kapital. I tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte som grunneier og skatteoppkrever og indirekte via statlig eide oljeselskap.

Oljefondet ventes ifølge Nasjonalbudsjettet å være på 1053 mrd. kroner ved utgangen av 2004. Med et samlet overskudd på statsbudsjettet på 130 mrd. kroner (uten renter og utbytte på 40 mrd. kroner) forventes oljefondet å øke til 1244 mrd. kroner ved utgangen av 2005.

Følgende figur viser forskjellen på forventede oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets bruk av oljepenger for 2005.

Fremskrittspartiet vil i sitt alternative statsbudsjett øke bruken av løpende oljeinntekter med 15 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det betyr at bruken av løpende oljeinntekter øker fra Regjeringens forslag på 74,3 mrd. kroner til 89,3 mrd. kroner.

Med Fremskrittspartiets finanspolitiske opplegg vil statsbudsjettets overskudd være på 115 mrd. koner (uten renter og utbytte), og oljefondet kan derfor antas å vokse til ca. 1229 mrd. kroner ved utgangen av 2005.

Følgende figur viser forskjellen på forventede oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets bruk av oljepenger i 2005.

Disse medlemmer vil for øvrig bemerke at gjennom å oppjustere anslaget for oljeprisen med 1 dollar pr. fat vil eksportinntektene fra petroleumsvirksomheten øke med ca. 9 mrd. kroner og statens netto kontantstrøm med ca. 5 mrd. kroner. Dette vil kunne øke real­avkastningen fra oljefondet med ca. 200 mill. kroner. Disse medlemmer forholder seg til Regjeringens anslag, men anser dette for å være moderat.

Disse medlemmer mener at en ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre real- og humankapital. Infrastruktur i form av bredbånd eller veier er eksempler på slik fremtidsrettet investering.

Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille mellom forbruk og investering.

Disse medlemmer vil redusere det statlige forbruket. Disse medlemmer vil også senke skatter og avgifter og øke de offentlige realinvesteringer. Dette har viktige konsekvenser for utviklingen i norsk realkapital og verdien av norsk arbeidsinnsats, og må derfor sees på som en form for investering på lik linje med plassering av oljeinntekter i oljefondet. Fremskrittspartiet vil ikke forbruke oljepengene. Vi investerer.

Disse medlemmer tar med andre ord sterk avstand fra en snever fokusering på konvertering av dagens olje og gass til utenlandske verdipapirer. Hensynet til en helhetlig samfunnsøkonomisk politikk, tilsier at fokus må være rettet mot utviklingen i den totale nasjonalformuen. Avkastningen på nasjonalformuen er landets samlede årlige produksjon og inntekt. Når Fremskrittspartiet har som målsetting å øke vekstraten i BNP, innebærer dette at vår målsetting er en langt høyere nasjonalformue over tid enn det Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å igangsette et arbeid for utvikling av nye makroøkonomiske modeller til å analysere norsk økonomi. Med en makroøkonometrisk modell menes en oversikt over norsk økonomi som er egnet til å gi kvantitative prognoser på utviklingen i viktige samfunnsøkonomiske variabler som produksjon, sysselsetting, rentenivå med mer, gitt ulike forutsetninger om den økonomiske politikken.

De makroøkonomiske modellene MODAG og KVARTS brukes for makroøkonomiske fremskrivninger på kort og mellomlang sikt. I den akademiske litteraturen har modeller av typen MODAG og KVARTS vært utsatt for hard kritikk siden begynnelsen på 1970-tallet.

Kritikken går i hovedsak på tre forhold:

• a) At modellene er av keynesiansk type, det vil si at man antar at økonomien, på grunn av en svikt i den generelle prisdannelsen, på kort og mellomlang sikt er styrt av aggregert etterspørsel, det vil si forbruk, investering og nettoeksport.

• b) At modellene ikke fanger opp endringer i folks adferd når det skjer store og vedvarende endringer i politiske variabler. Modellene egner seg derfor kun til å analysere de makroøkonomiske virkningene av relativt marginale politikkendringer. Ved større endringer i de politiske rammevilkår, for eksempel ved en større omlegging av finanspolitikken, vil folks forventninger og adferd endres på en måte som ikke beskrives godt nok av den kategori makroøkonometriske modeller som MODAG og KVARTS tilhører.

• c) At modellene er svært store disaggregerte verktøy, med svært mange variabler som må bestemmes skjønnsmessig av modellbrukeren. Skjønnsmessig vurdering gjør for eksempel at Finansdepartementet og SSB får ulike prognoser selv om de bruker en og samme modell.

Disse medlemmer viser til at den akademiske makroøkonomi har vært i rivende utvikling siden slutten av 1960-tallet. Den keynesianske teorien om produksjon, sysselsetting og inflasjon har på langt nær den enerådende stilling som den hadde fra 1940-tallet og frem til 1960-tallet. Sentrale ikke-keynesianske hypoteser som har fått stor innflytelse er rasjonelle (modellkonsistente) forventninger, makroøkonomi som tar utgangspunkt i generell likevekt med klarerte markeder, Ricardiansk ekvivalens og realkonjunkturteori. Svært mye av dette blir ikke tatt hensyn til i MODAG og KVARTS (ei heller RIMINI, som er Norges Banks modell). Også rent modelleringsteknisk har det vært en rivende utvikling de siste årene.

I formuleringen av alternativ økonomisk politikk spiller de makroøkonometriske modellene en sentral rolle som premissleverandør. For at de ulike partiene skal få belyst sin økonomiske politikk på en best mulig måte, mener disse medlemmer det er viktig at det stilles til rådighet divergerende modeller.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det igangsettes et arbeid med å utvikle og etablere ulike makroøkonometriske modeller for analyser på kort og mellomlang sikt, som ikke alle faller inn under samme keynesianske kategori.

Statsbudsjettet bestemmer nivået på og sammensetningen av statens utgifter og inntekter. Derfor kan man bruke statsbudsjettet som et redskap til å påvirke aktiviteten i økonomien. Finanspolitikken omfatter alle vedtak som tar sikte på å endre skatte- og avgiftsinntektene, overføringer til private og kommunene, statlig sysselsetting, statens kjøp av varer og tjenester og statlige investeringer.

Finanspolitikken påvirkes selvsagt av budsjettrutiner og parlamentariske forhold. Handlingsfriheten gjennom finanspolitikken er avhengig av mulighetene for omdisponeringer og tidsforskyvninger av midler over statsbudsjettet. Med dagens system innebærer dette at gjennomføringen av vedtatte eller ønskede reformer kan redusere handlefriheten i budsjettpolitikken, fordi man, i hvert fall retorisk, har ambisjoner om å dekke inn reduserte inntekter eller økte utgifter "krone for krone" gjennom budsjettbehandlingen. Dette er i seg selv det største hindret for at vi i dag ikke gjennomfører helt nødvendige reformer i den økonomiske politikken. Vi har et økende behov for å bedre kontrollen med utviklingen av budsjettet, skape mer forutsigbare rammebetingelser for de virksomheter som får sine økonomiske rammer fastlagt gjennom statsbudsjettet og for norsk næringsliv, men også for å få gjennomført omfattende reformer. Mange slike reformer er krevende å få gjennomført i et ettårig budsjettperspektiv, og i mangel på evne til kortsiktig inndekning ender man opp med at reformer legges på is.

Det er også verdt å merke seg at i dag føres statens budsjett og regnskap etter kontantprinsippet, det vil si et system der inntekter og utgifter budsjetteres og regnskapsføres det året de innbetales og utbetales. I bedriftsøkonomiske regnskap fordeles investeringer i realkapital i årlige kapitalkostnader, mens statlige investeringer i dag i sin helhet belastes statsbudsjettet det året investeringen foretas. Statens årlige kostnader ved bruk av realkapital fremkommer dermed ikke av statsbudsjettet eller statsregnskapet. Offentlig regnskapsføring var før andre verdenskrig basert på en målsetting om balanse i de offentlige finanser. Innføring av en aktiv motkonjunkturpolitikk fokuserte på statsbudsjettets rolle for å styre etterspørselen i økonomien, og bruken av kontantprinsippet har derfor sin begrunnelse i etterkrigstidens motkonjunkturpolitikk. De land som har gått over til bedriftsøkonomiske budsjetteringsprinsipper har vært opptatt av reformer i offentlig forvaltning.

Budsjettbehandlingen i Norge er ettårig, ja til dels også halvårlig når man ser hvor mange budsjettkapitler og -poster som det faktisk gjøres endringer i gjennom behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

Internasjonale utviklingstrekk viser at flerårig budsjettering har fått økt utbredelse. Eksempelvis har Sverige innført politisk bindende flerårige budsjetter, mens Nederland har etablert utgiftstak for en 4-årsperiode.

Bindende flerårige vedtak skaper forutsigbarhet, og legger et godt grunnlag for å kunne hente ut effektiviseringsgevinster på mange områder. Utvelgelsen av enkeltaktiviteter for flerårig budsjettering er selvsagt et politisk spørsmål. Men noen områder, hvor perspektivet strekker seg over flere år, åpenbarer seg klart. Investeringsprosjekter innen bygg og anlegg, store omstillingsprosesser i offentlig sektor, gjennomføring av en større skattereform og pensjonsreform, er noen eks­empler.

I de årlige statsbudsjettene som fremlegges av Regjeringen er vi vitne til svært marginale endringer fra år til år. Selv om Stortinget fatter de endelige vedtak om statsbudsjettets innretning og innhold, er det åpenbart at de endringer som skjer gjennom Stortingets behandling av budsjettet et ytterst små, sett i forhold til budsjettets samlede størrelse. Den reelle påvirkningen av budsjettet ligger dermed ikke først og fremst i Stortingets hender, men hos den til enhver tid sittende regjering.

Det er også slik at når Stortinget foretar omprioriteringer i forhold til regjeringens innretning av budsjettet, skjelner man ikke mellom forbruk og investering, ei heller mellom penger brukt innenlands og utenlands. Dette er en svakhet fordi det åpenbart har ulike effekter på norsk økonomi. Fremskrittspartiet mener det er helt nødvendig å ha en grundig politisk debatt i de helt åpenbare svakheter ved dagens budsjettsystem. Dette fordi vi trenger å gjennomføre reformer som over tid vil bidra til å effektivisere offentlig forvaltning og øke vekstevnen i økonomien.

Mange partier har tatt til orde for effektivisering av offentlig sektor, men lite skjer. Man kan heller ikke budsjettere med slik effektivisering, fordi de aller fleste reformvedtak først vil gi innsparingseffekter etter noe tid.

Det er også på høy tid med en grunnleggende skattereform, men en reform med et annet innhold enn det Regjeringen har foreslått. Fordi enhver skattereduksjon oppfattes som en trussel mot statens inntektsside, ser vi også av Regjeringens forslag kun mindre endringer som dermed ikke tilfører økonomien de tilbudssideeffekter noe kraftigere lut kunne bidratt med. Hvis vi derimot hadde hatt et noe lengre budsjettperspektiv, ville det åpnet seg større muligheter for helt nødvendige reformer som i dag fremstår som for kostnadskrevende på kort sikt, bl.a. fordi man kunne veid store initielle skattetap mot langsiktige besparelser gjennom effektivisering av offentlig sektor.

Grunnlaget for norsk verdiskapning er den produksjon som skjer i private bedrifter. Fremskrittspartiets generelle tilbudssidepolitikk vil legge forholdene bedre til rette for privat næringsvirksomhet, ved å øke tilbudet av arbeidskraft, dempe lønnsøkninger, senke avgiftene, en kraftig reduksjon og omlegging av skattesystemet og økte investeringer i forskning, samferdsel og annen offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode.

Det er også behov for langsiktige, stabile og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte vil også legge forholdene bedre til rette for privat lønnsom næringsdrift.

Privat næringsdrift er hemmet av en rekke lover og reguleringer som legger en sterk demper på nyskapning, omstillinger og effektiv drift. Disse medlemmer vil rydde opp i denne lov- og forskriftsjungelen og gjøre hverdagen enklere for bedrifter og entreprenører. Ikke minst de små og mellomstore bedriftene vil nyte godt av et enklere og mer forutsigbart rammeverk for næringslivet.

Norske myndigheter har alt for lenge vegret seg i forhold til å definere og utnytte de komparative fortrinn Norge har, med andre ord hvor vi som nasjon er relativt bedre enn andre nasjoner.

Vi har også alt for mange eksempler på myndighetsskapte hindre som effektivt hindrer lokalt næringsliv fra nyetableringer, utvidelser og videre drift. Særlig fremstår norsk miljøpolitikk i dag som en av de mest næringsfiendtlige i verden. Enten det gjelder tradisjonell norsk industri, fiskerivirksomhet, turisme eller olje/gass er nærnorske miljøbestemmelser en vesentlig årsak til at mange bedrifter ikke tør ta nye investeringer eller vurderer utflagging til land hvor rammebetingelsene er bedre eller på linje med andre konkurrentland.

Selv om Norge er en del av et internasjonalt kapitalmarked, betyr ikke det at egen- og fremmedkapital er tilgjengelig for entreprenører og små bedrifter på betingelser som er internasjonalt konkurransedyktige. Det er reelle transaksjonskostnader knyttet til å koble kapital og produktiv virksomhet. Fremskrittspartiet er derfor opptatt av at det legges til rette for økt privat sparing og kapitaldannelse, noe som vil kreve en omlegging av finanspolitikken. Videre må den statlige kapitalen som er oppspart i norske fond gjøres mest mulig tilgjengelig for norske entreprenører og små bedrifter. Disse medlemmer vil ikke ved formidling av skattebetalernes penger bidra til subsidiering av privat næringsvirksomhet.

Utenlandsk kapital ser i økende grad ut til å sky Norge, grunnet uforutsigbarhet i politisk bestemte rammebetingelser. Når man fra utsiden opplever brå skift i sentrale skattebestemmelser, plutselige endringer som i tillegg får tilbakevirkende kraft, er ikke dette tillitvekkende for investeringer i Norge. Derfor er det også svært sentralt at både næringspolitikken og finanspolitikken spiller på lag.

Arbeidsmarkedet spiller en helt sentral rolle i markedsøkonomien, på linje med kapitalmarkedet. Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved at det i stor grad er organisert etter et korporativt mønster. Spesielt har LO og NHO en dominerende innflytelse på lønnsdannelsen. Dette er uheldig i den grad det medfører at sysselsettingen blir lavere enn den kunne ha vært, og at arbeidskraft ikke blir kanalisert inn i de mest lønnsomme arbeidsplassene. Disse medlemmer vil arbeide for å redusere sentraliseringen i lønnsdannelsen og for å redusere makten til LO og NHO. Fagforbundene fungerer på mange måter som en bremsekloss i forhold til nødvendig rasjonalisering i kommunal sektor.

Det er også slik at den totale belastning for næringslivet ved forarbeid og utfylling av ulike skjemaer i tilknytning til statlige oppgaveplikter utgjorde 6560 årsverk i 2003. Regjeringen opplyser at såkalte samordnings- og forenklingstiltak i statlige etater så langt bare har ført til en reduksjon i belastningen for næringslivet med om lag 52 årsverk i forhold til året før. Det største potensialet for ytterligere lettelser i skjemabelastningen ligger i overgangen til elektronisk innrapportering. AltInn - en internettbasert innrapporteringskanal som forenkler næringslivets byrder ved innrapportering til det offentlige, ble satt i full drift mai 2004. Målsettingen er at denne løsningen skal bli den foretrukne elektroniske kanalen for alle statlige etater som innhenter informasjon fra næringslivet. Løsningen dekker i 2004 over 80 skjemaer til ulike registre. Fremskrittspartiet ser et stort potensial i å videreutvikle slike ordninger, men mener likevel at det også må være en målsetting i større grad å samordne informasjonsinnhentingen.

Disse medlemmer vil også styrke GIEKs garantiordning for utviklingsland gjennom å utvide garantirammen. Rammen som i dag er på 1,5 mrd. kroner er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig kan delta i lønnsomme prosjekter i utviklingsland som krever langsiktig lånefinansiering pga. manglende finansieringsmuligheter fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene. Garantiene har vært brukt til å dekke både kommersielle kreditter, bistandskreditter og investeringsgarantier. Dette skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter. Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdig under GIEKs alminnelige ordning, selv om prosjektene er det.

Disse medlemmer mener at økte garantirammer vil gi en multipliktatoreffekt på norsk bistand ved at de samme garantirammer kan benyttes til å realisere flere prosjekter, i motsetning til ren gavebistand som kun benyttes en gang.

Det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Dette ble påvist av det utvalget som ble ledet av Victor Norman tidlig på 1990-tallet. Utvalget anslo det samlede effektiviseringspotensialet til ca. 130 mrd. kroner årlig i datidens kroneverdi.

Det er særlig grunn til å sette søkelyset på effektiviteten i offentlig sektor. Den har over tid hatt en sterk ekspansjon i Norge og legger beslag på en stadig større del av Norges BNP. Det har ført til et uakseptabelt skatte- og avgiftstrykk, samtidig som det i mange tilfeller ikke er god nok kvalitet på de tjenester offentlig sektor produserer. Hittil har løsningen vært å putte mer penger inn i sektoren, fremfor se på selve organiseringen og effektiviteten. Dette har opprettholdt ineffektive strukturer og gitt samfunnsøkonomisk suboptimale løsninger.

Disse medlemmer er av den oppfatning av myndighetene har et stort ansvar hva gjelder å forvalte folks skattepenger på en forsvarlig måte. Det betyr at ressursene først og fremst må settes inn i tjenesteytende virksomhet, fremfor administrasjon og byråkrati. Dessverre synes utviklingen å gå i motsatt retning.

Effektivitet er først og fremst et spørsmål om å oppnå resultater, fortrinnsvis med mindre ressursinnsats. Disse medlemmer erkjenner at offentlig sektor er noe annet enn en bedrift i vanlig forstand, da den har ansvar for en rekke fellesgoder, inntektsfordeling og ofte opptrer som et korrektiv til privat sektor.

Likevel er det minst tre ulike effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor:

• – kostnadseffektivisering; frembringe offentlige tjenester billigere enn i dag

• – resultateffektivisering; oppnå overordnede politiske mål billigere ved å fordele innsatsen på ulike områder på annen måte enn i dag

• – kost/nytte forbedringer; omprioritere fra områder hvor den siste kronen i innsatsen kaster lite av seg til områder hvor ekstra innsats kaster mye av seg.

Markedsøkonomien har særlig vist oss at konkurranse er et effektivt virkemiddel for å oppnå større effektivisering og ikke minst et godt vare- og tjenestetilbud til rimelige priser. Derfor bør også offentlige tjenester konkurransestimuleres. Det er ingen grunn til at oppgaver som det offentlige har ansvaret for må utføres i offentlig regi. Det offentlige bør konsentrere seg om finansiering av tjenestene og derved overlate til private å produsere dem.

Disse medlemmer vil bruke virkemidler som konkurransestimulering og anbudsrunder for å øke effektiviteten i statlig og kommunal forvaltning. Arbeidet med offentlig effektivisering er stort og møysommelig, og vil gjelde på alle nivåer i offentlig forvaltning. Disse medlemmer er inneforstått med at det i en del tilfeller vil være overgangsperioder hvor markedet tilpasser seg, og hvor effektiviseringstiltak ikke gir umiddelbare effekter.

Dersom private bedrifter og offentlige etater skal konkurrere om oppdrag forutsetter dette at konkurransen er reell. Det vil si at de konkurrerer på like vilkår, noe som ikke er tilfelle i dag. Det er enkelte forhold som gjør at offentlig sektor er skjermet fra reell konkurranse. Det offentlige må få en reell prising av sin tjenesteproduksjon. I dag er det ofte slik at når offentlige tjenester skal prises så er ikke alle kostnader med i kalkylen.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å endre systemet med forvaltning av pensjonsmidler, og ser derfor frem til den bebudede melding fra Regjeringen om et nytt pensjonssystem for Norge.

Disse medlemmer mener at Folketrygdens hovedoppgaver bør være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall og pensjon til yngre barn enn 18 år hvis en eller begge foreldre er døde. Folketrygden bør også sikre alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved sykdom. Disse hovedoppgavene mener Fremskrittspartiet at Folketrygden bør konsentrere seg om å løse på en slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har. Innbetalingene til Folketrygden bør derfor være øremerket til nevnte formål. For å oppnå dette vil Fremskrittspartiet overføre rent sosiale velferdsordninger fra Folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette stedet for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv, og økonomisk støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.

Folketrygdfondet ble opprettet med hjemmel i folketrygdloven av 17.juni 1966 i forbindelse med innføringen av folketrygden. Den delen av folketrygdens inntekter som ikke gikk med til dekning av folketrygdens utgifter, skulle overføres til fondet. I perioden 1967-1979 ble fondet tilført 11,8 mrd. kroner fra folketrygden og tidligere fond. Etter at folketrygdens utgifter begynte å overstige inntektene fra 1979, har disse midlene blitt værende i fondet. I tillegg har fondet vokst med den årlige avkastningen. Folketrygdfondet er i dag fristilt fra folketrygden i den forstand at det ikke blir overført midler til eller fra fondet, og det finnes ikke regler som hjemler bruk av fondet som likviditetsreserve for folketrygden. Det er under ingen omstendighet nok midler i dagens folketrygdfond til finansiering av fremtidige og løpende pensjonsforpliktelser. Fremskrittspartiet vil etter hvert foreslå å innføre et nytt system for finansiering av løpende trygde- og helseutgifter.

Prinsippene og detaljeringen av et slikt system vil Fremskrittspartiet presentere når Stortinget skal behandle ny pensjonsreform.

Disse medlemmer vil likevel påpeke at gjennomsnittsalder ved pensjonering for nye uførepensjonister, AFP-pensjonister eller alderspensjonister samlet sett var 58,1 år i 2003. Dette er urovekkende lavt, i en tid hvor folk lever stadig lenger. Det offentlige regelverket må være utformet på en slik måte at det stimulerer folk til å stå lengst mulig i arbeid. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at det bør foretas en gjennomgang av hele regelverket og praksis i forhold til uføretrygd. Dette for å sikre minst mulig misbruk av offentlige trygdeordninger og ikke minst for å legge til rette for at stadig flere kan komme over fra uføretrygd til lønnet arbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Ventrepartis mål er et rettferdig Norge. I dag øker klasseskillene, og de rikeste blir enda rikere på bekostning av flertallet. Stadig flere lever i fattigdom, selv i et av verdens rikeste land. I rapporten Forskjells-Norge 2004 dokumenterte disse medlemmer at forskjellene har økt under regjeringen Bondevik. Med disse medlemmers alternative statsbudsjett viser vi hvordan denne utviklingen kan snus dersom den politiske viljen er til stede.

I denne stortingsperioden er det gitt 19 mrd. kroner i skattelette - i all hovedsak til dem som hadde mest fra før. I dette budsjettet foreslår Regjeringen å gi ytterligere 2,4 mrd. kroner i skattelettelser - småpenger til vanlige folk, hundretusener til de rikeste. Disse medlemmer går motsatt vei - skattelettelser for alle med vanlige inntekter, mens de rikeste må betale mer.

Arbeidet for å skape full sysselsetting må avløse Regjeringens passive politikk. Alle må gis lik tilgang til gode velferdsordninger ved at velferdsstaten bygges ut og forbedres, ikke bygges ned og privatiseres. En solidarisk velferdspolitikk betyr velferd, rettigheter og omfordeling - ikke veldedighet, tilfeldighet og utdeling.

Et samfunn hvor alle som kan og vil har et arbeid, er det viktigste tiltaket mot fattigdom og økte forskjeller. Arbeid til alle kan bare oppnås gjennom en målrettet politikk.

Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Kamp mot ledighet

Det viktigste enkelttiltaket for å bekjempe økte forskjeller er å hindre arbeidsledighet. Særlig viktig er effektive tiltak mot langtidsledighet. Kampen mot ledighet betyr å koble ledige hender med viktige oppgaver. Disse medlemmers tiltak mot ledighet i budsjettet gir rundt 17000 nye arbeidsplasser, ganske likt fordelt på effekten av ulike næringstiltak og av utvikling av offentlige tjenester.

Barn og unge først

Alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Disse medlemmer skal legge til rette og jobbe for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter.

Disse medlemmer kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under vedvarende fattigdom. Barn i fattige familier blir i økende grad stengt ute fra felles sosiale sammenhenger.

Sammen med å få ledige i arbeid, må det derfor gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene. Disse medlemmer foreslår bl.a. oppfølging av barnehageavtalen med full dekning og maksimalpris på 1750 kroner pr. måned, økt barnetrygd og reduserte priser i SFO.

Framtidsretta skole

Disse medlemmer vil videreutvikle og fornye den offentlige skolen, slik at hver enkelt elev kan utvikle sine faglige og sosiale evner og ferdigheter. Elevene skal ha likeverdige muligheter for læring, ved at opplæringen er tilrettelagt og variert. Dette innebærer undervisning i ulike grupperinger, prosjektarbeid og tettere oppfølging, og mindre tradisjonell kateterundervisning. Skolene skal ha oppdaterte lærebøker, digitale læremidler og nødvendig materiell i både teoretiske og praktiske fag. Derfor går disse medlemmer inn for å bevilge 1000 kroner pr. elev til alternative læringsformer og undervisningsmateriell i grunnskolen, i tilegg til å øke satsingen på IKT med 50 mill. kroner.

Bedret kommuneøkonomi er det viktigste tiltaket for bedre skoler. I tillegg øker disse medlemmer rammene til låneordningen til oppussing og bygging av skoler med 3 mrd. kroner, og det settes av penger til gratis læremidler i videregående skole.

Nok penger til å gjøre jobben

Det er i kommunene at velferden produseres. Uten tilstrekkelige ressurser til skole, helse, trikk, buss og eldre smuldrer velferdsstaten opp. Derfor vil disse medlemmer øke kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler slik at disse medlemmer totalt styrker kommuneøkonomien med 6,5 mrd. kroner i forhold til regjeringen.

Regjeringens forslag til sykehusbudsjett for 2005 setter mange lokalsykehus og lokale akutt- og fødetilbud i fare. Disse medlemmer vil derfor foreslå en styrking av sykehussektoren med 1 mrd. kroner i 2005, samtidig som kravet til økonomisk balanse for helseforetakene skyves ett år ut i tid.

Mange mennesker sliter med mentale problemer, og ventetiden på å få hjelp både lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende. Disse medlemmer gjør tre grep i psykiatrisatsingen:

• 1. Styrking av det lokale behandlingstilbudet.

• 2. Større satsing på barn og unge.

• 3. Integrering av behandlingen av rusmiddelavhengige i det psykiske helsevernet.

Norge som miljønasjon

Miljøvern handler om å forstå at ressursene på jorda er begrensede. Vi kan forbruke dem og gjøre ubotelig skade for kommende generasjoner. Eller vi kan gjenreise Norge som miljøpolitisk foregangsland. Det betyr tiltak for å redusere klimatrusselen gjennom satsing på fornybare energikilder, reduserte klimagassutslipp og en storstilt satsing på jernbane og kollektivtransport. Disse medlemmer har også prioritert tiltak for å sikre de fattigste i verden rent drikkevann, for å verne om naturarven internasjonalt og nasjonalt, og som vil skape miljøvennlige arbeidsplasser gjennom en storsatsing på grønt reiseliv, miljøinnovasjon og fjerning av farlige miljøgifter.

Kamp mot ledighet og økte forskjeller

En arbeidsledighet som ligger stabilt på over 100000 personer er sløsing med samfunnets ressurser. Disse medlemmers økonomiske politikk reduserer ledigheten, gir bedre fordeling, og gjør Norge til et bedre samfunn. Gjennom klare omprioriteringer i forhold til regjeringens budsjett klarer vi dette innenfor samme økonomiske ramme som Regjeringen.

Den økonomiske situasjonen

Privat forbruk øker, mens offentlig sektor mangler penger. Regjeringens forslag til budsjett for 2005 forsterker denne utviklingen med skattelette til de rikeste, rekordlav rente og ekspansiv finanspolitikk. I praksis betyr dette at bilsalget og boligprisene går opp, mens antallet lærere og sykepleiere reduseres og arbeidsledigheten holder seg høy.

Veksten i Norge er brukbar, og mye tyder på at vi har gode tider foran oss. Når Regjeringen allikevel legger opp til et ekspansivt økonomisk opplegg for neste år, gjennom rekordlav rente, ekspansiv finanspolitikk og svært høye oljeinvesteringer, gir dette til sammen en sterk stimulans til aktiviteten i norsk økonomi. Men det gir liten effekt på arbeidsledigheten, samtidig som boligmarkedet og leverandørene til oljevirksomheten trues av overoppheting.

Arbeidskraften er vårt samfunns viktigste ressurs. Som det framkommer i figuren nedenfor, representerer arbeidskraften 80 pst. av landets formue, og er grunnlaget for velferd, identitet, utvikling og fordeling. Arbeid er for de fleste selve nøkkelen til et meningsfylt liv. Det å ha et arbeid er derfor uendelig viktig for den enkelte av oss, men også for å skape gode samfunn. Arbeidsledighet er en ulykke, både for den enkelte og for samfunnet. Det er også en enorm sløsing med samfunnets viktigste ressurs, og er dermed den største trusselen mot velferdsstaten.

I perioden 1998-2001 lå tallet på langtidsledige stabilt på 15000-16000. Nå er antallet økt til 25500, dvs. en økning på 58 pst. fra 2001. Langvarig svekkelse av kontakten med arbeidslivet gir sterkt økt risiko for varig utstøting og en rekke andre problemer av sosial og økonomisk natur. Den sterke økningen i langtidsledigheten er derfor spesielt betenkelig.

Det er også bekymringsverdig at det er få tegn til en vesentlig bedring av ledighetssituasjonen. Finansdepartementet anslår at ledigheten kommer til å synke svakt fra 4,4 pst. (105000) i gjennomsnitt i år til 4,1 pst. (98000) neste år, på tross av relativt høy temperatur i økonomien (Anslag for AKU-ledighet i Nasjonalbudsjettet). SSB regner med en ledighet på 3,8 pst. i 2006. Norges Bank anslår ledigheten til 3,75 pst. i 2007. Det kan følgelig slås fast at en videreføring av dagens politikk vil gi oss en ledighet flere år fram i tid på rundt 100000. Dette er ikke akseptabelt, og mer effektive tiltak for å bekjempe ledigheten er nødvendig.

Den økonomiske politikken Regjeringen fører, stimulerer først og fremst det private forbruket. Her er importandelen høy, og effekten på ledigheten av økning er derfor liten. Det som først og fremst hindrer nedgang i arbeidsledigheten nå, er den svært stramme kommuneøkonomien. På tross av vekst i oppgaver knytta til befolkningens alderssammensetning, går nå sysselsettingen i kommunesektoren ned. Offentlige tjenester er avhengige av folk. Sjøl om det er en viss vekst i produktiviteten i offentlig sektor, handler kutt i offentlig sektor i hovedsak om at kvaliteten på tjenestene i skolen, eldreomsorgen og innefor andre offentlige oppgaver blir dårligere.

Med en kombinasjon av brukbar vekst og høy arbeidsledighet er det nødvendig med en målrettet politikk for å redusere arbeidsledigheten, kombinert med en økonomisk politikk som ikke bidrar til å skape nye ubalanser i økonomien.

Bruk av oljepenger

Mye av debatten om den økonomiske politikken i Norge dreier seg rundt bruken av oljepenger og den såkalte handlingsregelen. I budsjettforslaget for 2005 holder disse medlemmer seg innenfor samme bruk av oljepenger som Regjeringen. Imidlertid er vi skeptisk til en firkantet regel der utforming av finanspolitikken skal knyttes til utviklingen i internasjonale kapitalmarkeder. I nedgangstider bør man bruke penger målrettet for å få hjulene i gang, i gode tider kan man være mer tilbakeholden. I praktisk politikk har partiene som er klare forsvarere av handlingsregelen vist seg å ligge svært nær disse medlemmers holdning til bruk av oljepenger.

66 mrd. kroner er summen av oljepenger som tilføres statsbudsjettet for neste år, opp fra 58 mrd. kroner i år. Dette er også 24 mrd. kroner mer enn handlingsregelen skulle tilsi. På tross av en klart bedret økonomisk situasjon, økes altså bruken av oljepenger med 8 mrd. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener dette er ansvarlig økonomisk politikk, og går inn for samme ramme for bruk av oljepenger som Regjeringen. For å unngå at det bygger seg opp nye ubalanser i enkeltnæringer som boligmarkedet og oljeindustrien, foreslår disse medlemmer målrettede tiltak. Innenfor rammen går disse medlemmer inn for en omfordeling fra privat til offentlig sektor.

Rentenivå og boligpris

Boligprisen har økt med 11,6 pst. siste år. For de som allerede eier sin egen bolig er dette gode nyheter, men kjøp av den første boligen blir vanskeligere. Renta er nå på et historisk lavt nivå, 1,75 pst. Høsten 2002 lå renta på 7 pst. Den kraftige nedgangen er en kraftig stimulans av norsk økonomi, og en viktig del av forklaringen på økningen i boligprisene. Når det blir billigere å låne penger, har boligkjøperne mulighet til å betjene et større lån.

Men renta kommer til å øke igjen. Når og hvor mye er det ingen som vet. SSB har beregnet at 182000 husholdninger vil få problemer med å betale lånet sitt hvis rentenivået øker til 7,5 pst. - altså nivået vi lå på for to år siden.

I denne situasjonen foreslår Regjeringen å fjerne skatten på fordelen av egen bolig. Det betyr at det blir billigere å eie sin egen bolig, noe som vil gi økte boligpriser nokså umiddelbart. Gevinsten ved skattelettelsen vil gå til dagens boligeiere, mens de som skal inn på boligmarkedet for første gang vil møte enda høyere priser. Dette er usosialt.

Husholdningenes gjeld er allerede faretruende høy. Regjeringens politikk for økte boligpriser kombinert med kunstig lav rente øker faren for en ny gjeldskrise.

Pengepolitikken har for øvrig beveget seg i riktig retning. Norges Bank har endret styringsmål fra et ensidig fokus på inflasjonen, til også å ta hensyn til pengepolitikkens effekt på sysselsetting og produksjon. Disse medlemmer setter pris på at sentralbanken lærer av kritikk og tidligere feil.

Oljeinvesteringer

Det forventes sterk vekst i oljeinvesteringene i år og neste år. Fra et allerede høyt nivå på 63 mrd. i 2003 vil nivået øke til 69 mrd. i år og 78 mrd. neste år (2001-kroner). Videre framover forventes det kraftig nedgang til 44 mrd. i 2008. Leverandørindustrien må neste år produsere alt hva remmer og tøy kan klare. Sannsynligvis må arbeidskraft hentes fra andre næringer og utlandet for å få gjennomført oppdragene. Få år senere vil ordrebøkene være tynne, med permitteringer og arbeidsledighet som resultat.

Alternativet til en slik berg- og dalbane i aktivitetsnivået, går disse medlemmer inn for å skyve noen av investeringene som er planlagt for neste år et år eller to fram i tid. Totalt dreier dette seg om 2,75 mrd. kroner i reduserte investeringer for staten, noe som vil gi om lag samme investeringsnivå i 2005 som det forventes i dag. Konsekvensen for norsk økonomi blir et noe lavere tempo i oljeutvinningen, men også mindre problemer med presstendenser i denne sektoren neste år, og bedre utnyttelse av ressursene i sektoren på sikt.

Oppsummering

Til sammen betyr disse tre faktorene at vi nå er inne i en periode med sterk stimulans av norsk økonomi. Det er grunn til å frykte at dette kan skape grunnlag for nye ubalanser i norsk økonomi. Særlig synes faren for en ny gjeldskrise i husholdningene å være til stede. Det er også fare for press i leverandørindustrien til oljesektoren. Den sterke økningen i oljeinvesteringer er ikke bærekraftig, verken i et miljømessig eller i et økonomisk perspektiv.

Likevel ventes arbeidsledigheten bare å synke marginalt. Utfordringen er derfor å finne en dosering av finanspolitikken som gir redusert arbeidsledighet, samtidig som risikoen for en for sterk stimulering av økonomien reduseres.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2005. Senterpartiets opplegg kan oppsummerast slik:

• – Ein meir aktiv finanspolitikk for

• • 1. betre lokal velferd; offentlege velferdstenester: skule, omsorg, kultur,

  • 2. næringspolitikk og betra rammevilkår for privat verdiskaping, og

  • 3. aktiv tilrettelegging for frivillig verksemd; det sivile samfunn.

• – Eit skatte- og avgiftsnivå om lag på 2004-nivå.

• – Positiv sysselsetjingseffekt: 10100 fleire årsverk i 2005.

Gode og nyskapande lokalsamfunn

Norsk økonomi går godt, veksten er høg, det private forbruket stig og situasjonen på arbeidsmarknaden er i ferd med å betre seg. Medan finanspolitikken verkar om lag nøytralt på økonomien, har pengepolitikken dei siste to åra blitt dramatisk endra og monaleg meir ekspansiv: Hyppige nedsetjingar av Noregs Banks styringsrente ned til eit rekordlågt nivå driv, forklarer og dominerer den økonomiske situasjonen og utviklinga i Noreg.

Denne medlemen vil likevel hevde at den norske pengepolitikken har kome inn i ukjende farvatn. Noregs Bank uttaler sjølv at vi har avgrensa røynsler med både såpass låg realrente og like dramatiske omleggingar av pengepolitikken. Målt i forhold til effekten på inflasjonen fungerer renteendringane både svakare og mogelegvis meir langsiktig enn det ein hadde venta, samstundes som sannsynet for finansiell ustabilitet gjer at pengepolitikken neppe kan eller bør gjerast endå meir lempeleg.

Denne medlemen meiner hovudproblemet med den ekspansive pengepolitikken fyrst og fremst skaper ein økonomisk opptur basert på markert auke i privat forbruk og privat gjeldsbelastning - utan at verken arbeidsløysa minskar i same takt eller den samla sysselsetjinga stig monaleg. Til alt overmål fall investeringane i fastlandsbedriftene både i 2002 og 2003. Vi opplever på sett og vis "jobless growth"; ein konsumfest som ikkje i tilstrekkeleg omfang går i hop med nyskaping, nye satsingar, nye jobbar. Eit anna særtrekk ved den økonomiske utviklinga er at offentleg sektor ikkje lenger trekkjer til seg arbeidskraft. Dette kjem delvis av dei stramme økonomiske rammene i kommunane, noko som svekkar den lokale, offentlege velferda, forverrar "basissysselsetjinga" og det samla kompetansenivået i mange kommunar.

Senterpartiet meiner denne utviklinga attpåtil gjev skuv til ytterlegare sentralisering: Flyttestraumar er fyrst og fremst motiverte av forhold på arbeidsmarknaden. Sidan dei lokale arbeidsmarknadene i periferien er meir sårbare enn i sentrum, fører ei svekking av offentleg sektor i Distrikts-Noreg til vonde sirklar og spiralar; køar, press- og opphopingsproblem i meir sentrale strok og utvikling med motsett forteikn i utkantar og andre kantar av landet.

Denne medlemen vil hevde at både samtida og framtida vert skapt - men også vedteken: Politiske val påverkar rammevilkår for individuelle val og tilpassingar. Ulik vektlegging av finans- og pengepolitikk har tilsvarande forskjellige konsekvensar: Medan ein ekspansiv pengepolitikk påverkar "blindt" og i hovudsak privat forbruk, kan ei moderat og sterkare vektlegging av finanspolitisk ansvar gje både sterkare sysselsetjingseffektar og ei anna fordeling mellom offentleg konsum/investeringar og privat forbruk. Dersom ein noko meir ekspansiv finanspolitikk fører til større etterspurnad og økonomisk aktivitet, kan prisane også kome til å auke noko, og lette pengepolitikkens oppgåve med å innfri - vende attende til - det offisielle inflasjonsmålet; 2,5 pst. pluss/minus 1 prosentpoeng.

Senterpartiet ynskjer ein meir aktiv finanspolitikk; sikta inn mot og utforma for betre lokal velferd gjennom auka overføringar til kommunane. På same tid som utvida økonomisk handlingsrom og -fridom betrar det lokale folkestyret; mogeleggjer utforming og tilrettelegging av velferdsgode i tråd med borgarane sine preferansar og idear.

Omlegginga er moderat og ansvarleg, men kostar pengar og krev ekstra ressursar: Difor aukar Senterpartiet det strukturelle, oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet - på godt norsk: meirbruken av oljepengar - noko; med 4,4 mrd. kroner meir enn Regjeringa.

Lokale liv: Fritid, arbeidstid, tid for lokal velferd

Statistisk sentralbyrå sine tidsstudiar viser at folk er vakne om lag 16 timar per døger. Arbeidstid inklusive arbeidsreiser strekkjer seg over 8 timar - og har endra seg lite. Det er fritida som veks og eser ut; fritida varer 1 time lenger no enn for 30 år sidan. Samstundes er tida for lokal velferd også på sett og vis utvida: Born er meir på skule og SFO, fleire bur og lever på alders- og sjukeheimar.

Denne medlemen meiner ein politikk for gode lokalsamfunn såleis bør vere tredelt. Reformer og framlegg må siktast inn mot arbeidstid; mot betring av grunnlaget for privat og offentleg verdiskaping. Politikken må betre rammelvilkåra for eit meiningsfullt sivilt samfunn og fritid; sosialt samvær i og utanfor familien, frivillige kulturproduksjon og -konsum, deltaking i lag og foreiningar, idrett og dugnad. Den lokale velferda kan betrast og styrkjast ved å leggje forholda til rette for sunn og romsleg kommuneøkonomi. Difor ber Senterpartiet til torgs tre hovudsatsingar for gode og nyskapande lokalsamfunn; tre grep som i lag vil styrkje det meiningsberande sivile samfunnet ("frivilligheita"), det private, lokale næringslivet og den offentlege, lokale velferda:

Tabell I. Tre budsjettstrategiar for gode og nyskapande lokalsamfunn

Skattar og avgifter på 2004-nivå; inndekking

Denne medlemen vil hevde at meininga med innkrevjing av skattar og avgifter er å "rydde" realøkonomisk rom for finansiering av offentleg konsum og investeringar og korrigere for marknadssvikt. Skattefinansiert offentleg forbruk og investeringar kan få på plass infrastruktur, kunnskapsproduksjon og helsetenester som - når alt kjem til alt - betrar verdiskapingsgrunnlaget og konkurranseevna jamført med land med lågare skatt og mindre tilbod og produksjon av offentlege velferdsgode.

Opp til eit visst skatte- og avgiftsnivå er det også ein klår empirisk samanheng mellom samla skatteevne og både produktivitet og BNP per capita-nivå: Dei nordiske landa krev inn høge skattar, men figurerer samstundes i toppen av World Economic Forum si liste over konkurransekraftige land.

Bokførte skattar i alt i Noreg var i 2002 lik 43,1 pst. av BNP. I fylgje Statistisk sentralbyrå var det tilsvarande talet for Sverige og Danmark høvesvis 50,6 og 49,4 pst. I EU var det samla skattenivået på 40,5 pst. i gjennomsnitt i 2002. Skattenivået i Noreg ligg med andre ord ein stad mellom EU og dei andre skandinaviske landa.

Senterpartiet meiner det noverande skatte- og avgiftsnivået i Noreg er om lag passande; tilpassa den økonomiske situasjonen. I alternativt budsjett for 2005 gjer Senterpartiet difor framlegg om fylgjande:

Senterpartiet reverserer brorparten av Regjeringa sine skatte- og avgiftsendringar attende til 2004-nivå.

I tillegg prisjusterer vi alkoholavgifter og aukar alle sukkeravgifter som del i ein strategi for betre folkehelse.

Senterpartiet gjer framlegg om eit eige skattefrådrag for einslege med inntekt under 180000 kroner.

Senterpartiet godtek den generelle auken i meirverdiavgifta, men nyttar størstedelen av desse inntektene til å fjerne all moms på mat. Som i Irland, UK og 29 delstatar i USA.

På sikt ynskjer Senterpartiet dessutan å innføre svensk modell for formueskatt, dvs. fritak for formueskatt på arbeidande kapital (næringskapital). Den estimerte effekten av dette er om lag 2,5 mrd. kroner. Denne medlemen vil gjere framlegg om dette i samband med handsaminga av Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Denne medlemen viser til at ein meir aktiv finanspolitikk via auka sysselsetjing medfører auka skatteinngang og reduserte dagpengeutbetalingar. Gjeve 10000 fleire årsverk, kan desse indirekte effektane estimerast til om lag 1,6 mrd. kroner. Samla sett aukar såleis det oljekorrigerte, strukturelle underskotet med 4,4 mrd. kroner.

Mindre fattigdom, meir utjamning

Senterpartiet held fast ved dei fem strategiane i Utjamningsmeldinga frå regjeringa Bondevik I. Denne medlemen meiner behovet for ei mjukare arbeidslinje, ein meir sosial bustadpolitikk, betre offentlege tenester, eit meir finmaska sosialt tryggingsnett og eit meir rettferdig skattesystem har blitt forsterka i inneverande stortingsperiode. I samsvar med desse måla vert Senterpartiets alternative budsjett gjort framlegg om å løyve 240 mill. kroner til både ordinære, spesielle og skjerma arbeidsmarknadstiltak og arbeidsplassar, samt 230 mill. kroner meir til medisinsk rehabilitering. Senterpartiet går også inn for 150 mill. kroner ekstra til etablering og utbetring av leigebustader, og 75 mill. kroner vert sette av for tilskot til auka bustadkvalitet - slik at fleire kan oppleve ein høveleg bustad å organisere liva sine ut frå. Senterpartiet går Regjeringa si usosiale heving av eigendelar i helsevesenet - 1,1 mrd. kroner auka skatt på sjukdom. Denne medlemen meiner Senterpartiets styrking av kommuneøkonomien vil føre til betre offentlege tenester, og spesielt styrkje kommunane sitt førebyggingsarbeid overfor vanskelegstilte born og ungdommar.

Økonomiske effektar av Senterpartiets alternative statsbudsjett

Forskingsavdelinga i Statistisk sentralbyrå har analysert dei makroøkonomiske effektane av hovudelementa i Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett; auka offentleg konsum og investeringar, skatte- og avgiftsendringar og endra overføringar til private.

MODAG-modellen har blitt nytta for å estimere effektane i forhold til Regjeringas framlegg til statsbudsjett. Endringane i dei mest sentrale makroøkonomiske storleikane (2005-effektar) er lista opp nedanfor:

Tabell II. Senterpartiets alternative statsbudsjett; verknadstabell

Denne medlemen tolkar desse resultata slik:

• – Senterpartiet sitt finanspolitiske opplegg har ein klår, men moderat positiv effekt på samla produksjon; bruttonasjonalproduktet er venta å auke med 4,5 mrd. kroner utover anslaget i Nasjonalbudsjettet.

• – Ei endring i og av statsbudsjettet i tråd med Senterpartiet sine framlegg fører samstundes til ei anna fordeling mellom privat og offentleg forbruk: Privat forbruk går svakt ned medan offentleg konsum - både absolutt og målt som del av BNP - aukar noko.

• – Våre endringar kokar ned til ein meir aktiv finanspolitikk, men utan at verken inflasjonen eller pengemarknadsrenta venteleg vil auke.

Sysselsetjingseffekt: Statistisk sentralbyrå har estimert effekten på sysselsetjinga til å vere 10100 nye årsverk. Brorparten - 9500 heilårsstillingar - er spådd å kome til i offentleg sektor, resten i private bedrifter.

Denne medlemen meiner Senterpartiets alternative statsbudsjett er eit ansvarleg opplegg som gjev betre lokal velferd og offentlege tenester i lokalsamfunna. Ei aktiv satsing på privat verdiskaping - betre infrastruktur, lågare skattar og avgifter og betra kapitaltilgang - vil gje positive effektar på mellomlang sikt. I tillegg ynskjer denne medlemen ei meir aktiv tilrettelegging for eit meiningsfullt og vitalt sivilt samfunn: Meir frivillig verksemd og auka aktivitet bortanfor den private marknaden og offentleg byråkrati og regulering. Senterpartiets alternative budsjett inneheld satsingar som aukar sannsynet for ei slik utvikling.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra til at statsbudsjettet for 2005 får en verdikonservativ sentrumsprofil. Kystpartiet ønsker å skape en grunntrygghet for den enkelte og vektlegger de kristne og medmenneskelige grunnverdier. Kystpartiet vil verne om familien, lokalsamfunnet og nasjonen som de beste rammer for menneskenes utvikling. Kystpartiet vil gi folk flest arbeid, medbestemmelse og et godt miljø der de bor og har sine nettverk. Kystpartiet vil verne enkeltmennesket mot overgrep både fra offentlige og private maktkonsentrasjoner. Kystpartiet er imot venstresidens mobbing av folk flest f.eks. gjennom boligskatt. Og Kystpartiet er imot høyresidens mobbing av folk flest f.eks. gjennom utflagging av norske arbeidsplasser og naturressurser.

Dette medlem vil peke på at den nasjonale selvråderetten er en forutsetning for å kunne gjennomføre en slik politikk. Dette medlem mener derfor at Norge snarest bør melde seg ut av EØS og Schengen. Denne EU-tilknytningen er i ferd med å gjøre vårt land til en vasallstat.

Dette medlem vil gjennom skatte- og avgiftspolitikken gjøre det enklere for folk flest å klare seg selv. Dette gjøres ved å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som arbeid, bolig og mat. Avgiftene på det vi vil ha mindre av, som f.eks. overinvestering i nye kontorbygg i Oslo.

Dette medlem vil arbeide for et samfunn i balanse. Kystpartiet ønsker en blandingsøkonomi med en naturlig maktbalanse mellom offentlig og privat virksomhet. Kystpartiet ønsker å sikre veksten i distriktene og minske presset i Oslo. Kystpartiet ønsker å bygge ut et samferdselsnett som dekker hele landet. Det gjelder både på sjøen, på land og med elektronisk kommunikasjon.

Dette medlem vil understreke betydningen av full sysselsetting. Det å kunne klare seg på egen inntekt gjør at den enkelte får en bedre kontroll over sitt eget liv. Det reduserer også behovet for støtte fra det offentlige. Internasjonalt kan man merke rammene. Ressursene og kysten må fortsatt være under nasjonal kontroll. Avgiften på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringsliv konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjer. Kystpartiet foreslår derfor å fjerne matmomsen fra 1.juli 2005. Det gir et prisavslag på mat for forbrukerne på om lag 3,8 mrd. kroner.

Dette medlem konstaterer at norsk økonomi går godt og det er god vekst i økonomien. Tross dette og en svært lav rente som skulle virke ekspansivt, synes ikke dette å virke til særlig nedgang i arbeidsløsheten eller at den samla sysselsetting viser særlig stigning. Hovedproblemet er at den ekspansive pengepolitikken skaper en økonomisk oppgang ved økt privat forbruk og privat gjeldsøkning. Norsk økonomi opplever en konsumfest som ikke i tilstrekkelig grad fører til nyskaping og nye arbeidsplasser. I denne sammenheng må det pekes på at det offentlige, spesielt kommunesektoren, har fått en strammere økonomi som har ført til færre ansettelser. Dette medlem ser det derfor som svært viktig at den kommunale sektoren får tilført mer midler enn det Regjeringen legger opp til slik at sektoren kan løse de oppgaver den er pålagt på en forsvarlig måte.

Dette medlem mener det bør føres en mer aktiv finanspolitikk enn i de senere år. Den finanspolitikken som er ført i de senere år har i stor grad gått ut på å innfase oljepenger i økonomien. De oppgavene som er blitt pålagt pengepolitikken er for store og burde vært understøttet av en mer aktiv finanspolitikk. Dette gjelder også i nåværende situasjon. En svakhet ved pengepolitikken er at virkningen av den er generell, mens en med finanspolitikken kan være mer målrettet.

Dette medlem mener at tross den ekspansive pengepolitikken er det rom for en mer ekspansiv finanspolitikk slik at benyttet større midler enn foreslått av Regjeringen til forskjellige formål bl.a. samferdsel og overføringer til kommunene. Arbeidsløsheten er fremdeles høy i landet. Det er en skam at kommuneøkonomien ikke tillater en verdig eldreomsorg og gode skoler. Det er en skam at sykehusene må skjære ned på sine tilbud. Det er en skam at vi ikke er kommet lenger i vår utbygging av kommunikasjonene i vårt langstrakte land.

Dette medlem viser til at det ofte er slik at tiltak og avgifter som er ment å skulle minske presset i økonomien i pressområdene omkring Oslo, også fører til mindre etterspørsel i geografiske områder som ikke har samme press i økonomien som i Oslo-området. Dette medlem mener derfor at det er større grunn til å differensiere de økonomiske tiltakene etter hvor i landet utslagene gjør seg gjeldende.

Dette medlem viser til at det er en betydelig overinvestering i kontorbygg i Oslo. I dag står det ledig flere hundretusen kvadratmeter kontorlokaler i hovedstaden. Samtidig foreligger det planer om gigantiske nye kontorutbyggingsprosjekter, f.eks. i havneområdene og i Groruddalen. En slik utbygging vil på sikt virke sterkt sentraliserende. Presset på Oslo og avfolkningen i distriktene vil øke.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå en investeringsavgift på nye kontorbygg i Oslo slik at man får dempet den sentraliserende overinvesteringen i slike bygg i landets hovedstad."

Dette medlem mener at skatte- og avgiftslettelsene først og fremst bør komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt. Samtidig styrkes det norske næringslivets konkurranseevne overfor utlandet. Dette medlem vil motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. Trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen er også nøkkelen til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil derfor arbeide for lettelser i beskatningen av egne boliger slik at flest mulig kan bo trygt i egen bolig. Dette medlem har fremmet forslag om lettelser i dokumentavgiften ved kjøp av bolig og vil arbeide for at eiendomsskatten på boliger blir fjernet.

Dette medlem viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

2.2 Skatter og avgifter

2.2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005)

Regjeringen fremmet i mars i år forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform. Endringene bygger i hovedsak på anbefalingene til Skauge-utvalget i NOU 2003:9. Stortingets behandling av forslaget til skattereform gir grunnlag for å iverksette reformen etter hovedlinjene som ble skissert i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver: Skaffe inntekter til det offentlige for å finansiere velferdsgoder, omfordele og utjevne forskjeller i inntekt og formue, og å bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Disse medlemmer vil understreke at et rettferdig skattesystem skattlegger like inntekter likt, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Skattereformen medfører en betydelig forbedring på dette området. Videre er det nødvendig med et system som ikke åpner for mange forsøk på omgåelser og tilpasninger, og at de med høye inntekter/formuer bidrar forholdsvis mer til fellesskapet enn de med lave inntekter/formuer.

Disse medlemmer viser til at forbedring av skatte- og avgiftssystemet gjennom skattereformen skissert i St.meld. nr. 29 (2003-2004) er en sentral del av den økonomiske politikken til Samarbeidsregjeringen. De overordnede målsetninger er et bedre og mer rettferdig skattesystem, et redusert skatte- og avgiftsnivå som bidrar til økt verdiskapning og at fordelingspolitiske hensyn ivaretas. Det er viktig at de skattemessige rammebetingelsene er mest mulig stabile og forutsigbare. Derfor er det viktig at skattereformen bygger videre på prinsippene om brede skattegrunnlag og lave skattesatser fra reformen i 1992, og at aksjonærmodellen som først trer i kraft i januar 2006, allerede vedtas høsten 2004.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å kombinere forbedringer i skattesystemet med skattelettelser. I løpet av Samarbeidsregjeringens tre første år har de samlede skatte- og avgiftslettelser vært på 19,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener at delingsmodellen har store svakheter, og støtter derfor forslaget om å erstatte denne med en skatt på høy eieravkastning, kombinert med en reduksjon av de høyeste marginalskattesatsene på arbeidsinntekt. For å kunne avvikle delingsmodellen, bør forskjellen i marginalskatten på høye arbeidsinntekter og aksjeinntekter reduseres vesentlig. Aksjonærmodellen skiller seg vesentlig fra et klassisk system med full dobbelbeskatning av utbytte, ved at avkastning tilsvarende risikofri rente skjermes for skatt. Fritaksmodellen, med fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper, gjør at kjedebeskatning unngås, og at kapitalmobiliteten øker. Disse medlemmer er svært tilfreds med at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 foreslår å fjerne delingsmodellen, innføre aksjonærmodellen og fritaksmodellen, samt å redusere marginal-skatten på høye arbeidsinntekter gjennom lavere toppskatt. Innføring av aksjonærmodellen må sees i sammenheng med nedtrapping, og på sikt avvikling av formuesskatten slik at kapitalbeskatning samlet sett reduseres.

Disse medlemmer vil understreke at en også for personlig næringsdrivende må finne en modell som bygger på prinsippet tilsvarende aksjonærmodellen. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet har nedsatt et utvalg for blant annet å utrede muligheten for uttaksbasert beskatning av personlig næringsdrivende, i tillegg til den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd. Utvalget skal avgi innstilling innen 15. desember 2004.

Disse medlemmer viser til at formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer skjevt ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landet verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiskaping. Disse medlemmer har merket seg med bekymring eksempler på at gründere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen, blir pålagt en høyere formuesbeskatning enn det de har i inntekt.

Som et skritt på veien mot å fjerne formuesskatten, slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag om å oppjustere bunnfradragene i formuesskatten samt å innføre en felles verdsettingssats for børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond på 65 pst. av markedsverdi. Disse medlemmer vil understreke at å gi en 35 pst. verdisettelsesrabatt på børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond, sikrer likebehandling ved formuesverdisetting av ulike typer børsnoterte aksjer, samt norske og utenlandske aksjer, og er således i tråd med EØS-avtalen.

Disse medlemmer mener at forenkling av skattesystemet er et viktig mål, både av hensyn til skattyter og skattemyndighetene. Forslaget til skattereform er en helhet som muliggjør flere viktige forenklinger. Å fjerne delingsmodellen innebærer i seg selv en forenkling i forhold til dagens system. Fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper medfører videre at RISK-reglene og godtgjørelsessystemet kan avvikles.

Disse medlemmer vil peke på at skattereformen sikrer at våre skatteregler er i samsvar med EØS-forpliktelsene. Den usikkerheten som råder rundt dagens system vil nå bli borte. Dette er helt nødvendig. Ved gradvis å fjerne formuesskatten, innføre utbytteskatt og redusere skatten på arbeid, bringer vi Norge på linje med de fleste landene i Europa. Disse medlemmer har under debatten om reformer av skattesystemet merket seg andre skattemodeller enn Regjeringens forslag, som sikrer at EØS-avtalens forpliktelser er ivaretatt.

Disse medlemmer vil påpeke at for å sikre grunnlaget for å videreutvikle den norske velferdsmodellen, bør også skattesystemet stimulere til økt og le­ngre yrkesdeltagelse. Derfor er det sentralt at marginalskattesatsen reduseres på alle arbeidsinntekter. I en balansert reform må også skatten på lavere inntekter reduseres.

Disse medlemmer støtter Regjeringens avgifts- og skatteprofil og vil peke på at dette innebærer et skatteskifte fra skatt på inntekt til skatt på forbruk. Økningen i minstefradraget og lettelsene i toppskatten utgjør til sammen 7,7 mrd. kroner og sikrer at alle inntektsgrupper får lavere skatt på arbeid. Samlet sett får 1,1 mill. skatteytere redusert marginalskatt med Regjeringens forslag. Dette er viktig for å stimulere til arbeid. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2005 innebærer samlede netto nye skattelettelser i 2005 på 1,65 mrd. kroner bokført og 3,3 mrd. kroner påløpt.

Opprydning og forenkling av skattesystemet er viktig også på personinntekt. Disse medlemmer viser til at det ofte er grupper med høye inntekter som har størst fordel av fradrag og særregler. Disse medlemmer mener at omfanget av særskilte inntektsfradrag bør være begrenset. Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser, bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere kostnadene ved beskatning. Dette tilsier blant annet at det ikke er hensiktsmessig med særfradrag som omfatter en stor del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til innstramminger i enkelte særfradrag for å forenkle skattesystemet. Forenklingene omfatter bl.a. innstramming i fradraget for daglig arbeidsreise, fjerning av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, fjerning av fradraget for forsørgelse, samt fjerning av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og av hyretillegg for sjøfolk m.fl.

Disse medlemmer mener at beregnet inntekt av egen bolig er et lite egnet skattegrunnlag. Fordelsskatten oppfattes som vilkårlig og uforståelig for mange. Disse medlemmer støtter forslaget om å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig fra og med januar 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og forslag til skatteopplegg for 2005, som innebærer om lag uendret skatte- og avgiftsnivået i forhold til 2004. Disse medlemmers skatte- og avgiftsopplegg har en mer rettferdig fordelingsprofil enn det forslaget Regjeringen har lagt fram. I stedet for nye skattelettelser, vil disse medlemmer prioritere mer midler til velferd.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til skatteopplegg i budsjettet for 2005 har en usosial profil. Store lettelser i skatten til de med de høyeste inntektene finansieres ved hjelp av en momsøkning som alle må betale, og ved fjerning av fradrag som særlig treffer enkelte grupper, som pendlerne. Disse medlemmer går derfor imot hovedinnholdet i Regjeringens skatteopplegg.

Disse medlemmer går inn for følgende endringer:

• – Økt minstefradrag

• – Økt bunnfradrag i formuesskatten

• – Økt frikortgrense

• – Økt toppskatt for dem med de høyeste inntektene

• – Innføring av en midlertidig utbytteskatt på 16 pst. i 2005 med bunnfradrag på 10000 kroner

• – Ingen aksjerabatt ved beregning av formuesskatten

• – Avvikling av ordningen med skattefradrag for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver

• – Fjerning av dagens skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

• – Økning av fagforeningsfradraget til 2200 kroner.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om:

• – Nye store lettelser i toppskatten

• – Innstramming i reglene for daglige arbeidsreiser

• – Fjerning av kostfradraget for pendlere

• – Innføring av skatt på fri kost for sokkelansatte og på hyretillegget

• – Innstramming i ordningen med fradrag for store sykdomsutgifter

• – Fjerning av fordelsskatten på egen bolig

• – Økning av merverdiavgiftssatsen (generell sats og reduserte satser)

• – Utvidelse av ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

• – Lavere formuesskatt for de som eier børsnoterte aksjer

• – Innstramming i reglene for landbruket.

Disse medlemmer viser til sin skatte- og avgiftspakke som består av følgende elementer:

Skatt på inntekt

Øvre grense i minstefradraget på lønnsinntekt økes med 9900 kroner, til 57400 kroner, samtidig som satsen øker fra 24 til 31 pst. Dette er et fradrag som kommer alle til gode, men som betyr relativt mest for dem med lave inntekter. Frikortgrensen, som er den nedre grensen for når det skal betales trygdeavgift, økes til 29600 kroner. Det innebærer at for eksempel studenter kan tjene noe mer enn i dag før det skal trekkes skatt.

Innslagspunktene for toppskatten justeres opp med forventet lønnsvekst til 368500 kroner i trinn 1. Innslagspunktet for trinn 2 settes ned fra 906900 kroner til 800000 kroner.

Skattesatsene på henholdsvis 13,5 og 19,5 pst. beholdes som i dag.

Disse medlemmer mener at det fortsatt skal være skattefradrag for utgifter knyttet til inntekts ervervelse, og går inn for å beholde fradraget for daglig arbeidsreise som i dag. Også kostfradraget for pendlere, skattefritak for fri kost på sokkelen og hyretillegget, som Regjeringen vil fjerne, foreslås videreført.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha et velorganisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad, og foreslår å øke fradraget for fagforeningskontingent fra 1800 til 2000 kroner.

Disse medlemmer går inn for å avvikle fradraget for gaver til lag og frivillige organisasjoner.

Dagens ordning med fradrag for store sykdomsutgifter beholdes, noe som innebærer fradrag på 9180 kroner for alle som kan dokumentere sykdomsutgifter over 6120 kroner. Ordningen for diabetikere beholdes som i dag.

Disse medlemmer foreslår å fjerne ordningen med skattefradrag for utgifter til behandling og helseforsikring betalt av arbeidsgiver. Dette er et fradrag disse medlemmer har vært mot siden det ble innført i 2003.

Disse medlemmer vil beholde de særskilte fradragene for landbruket, som Regjeringen foreslår å fjerne. De foreslåtte endringene er uheldige, fordi de vil kunne medføre at generasjonsskifter blir dyrere, og at næringen tappes for kapital.

Skatt på kapitalinntekt og næring

Disse medlemmer foreslår å innføre en utbytteskatt på 16 pst., med et bunnfradrag på 10000 kroner. Disse medlemmer har gitt sin tilslutning til Regjeringens forslag om at aksjonærmodellen innføres i 2006. Denne modellen innebærer at det blir skatt på aksjeutbytte og gevinst. Grunnen til at utbytteskatten ikke innføres allerede i 2005, er at modellen forutsetter etableringen av et aksjonærregister, og dette er administrativt krevende. Det er imidlertid prinsipielt riktig å beskatte utbytte og aksjegevinst, og det foreslås derfor å innføre en midlertidig utbytteskatt allerede i 2005.

Disse medlemmer viser til at departementet foreslår at skjermingsrenten i aksjonærmodellen fastsettes årlig til etterskattverdien av årsgjennomsnittet av statsobligasjoner med fem års løpetid i inntektsåret. Disse medlemmer viser til at en enstemmig komité i innstillingen til Skattemeldingen (Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) ba om at Regjeringen særlig vurderte konsekvensene for grunnfondsbevisenes stilling av å innføre aksjonærmodellen, og om nødvendig foreslo tiltak som sikret at grunnfondsbevis fortsatt fremsto som et reelt alternativ som finansieringsform for sparebankene. Disse medlemmer viser videre til at departementet etter en vurdering har kommet til at grunnfondsbevis ikke trenger ekstra skjerming i aksjonærmodellen. Disse medlemmer er ikke enig i denne vurderingen. I motsetning til aksjer har grunnfondsbeviseierne ikke kontroll over de styrende organer, og heller ikke eierskap til hele kapitalen. For å kompensere for manglende eierskap til hele selskapsformuen har grunnfondsbevisbankene funnet det nødvendig å gi langt høyere utbytte enn aksjeselskapene. En utbytteskatt vil derfor ha en mer negativ effekt for grunnfondsbevis enn for aksjer. Et annet moment som vil endre grunnfondsbevisenes stilling i forhold til aksjer, er forslaget om at også børsnoterte aksjer skal verdsettes til 65 pst. ved beregning av formuesskatt. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å gi grunnfondsbevis enn noe høyere skjermingsrente enn aksjer, for å sikre at grunnfondsbevis fortsatt fremstår som et reelt alternativ som finansieringsform for sparebankene, og at et riktig påslag vil være 2 prosentpoeng.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til eget forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).

Disse medlemmer går inn for å fjerne tak­reglene for ikke-liberale yrker i delingsmodellen. Dette vil gjøre takreglene like for liberale og ikke-liberale yrker.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å innføre fritaksmetoden i 2005. Fritaksmetoden innebærer at det ikke skal betales skatt verken på utbytte som utbetales mellom selskaper, eller på gevinst som oppstår når et selskap selger aksjer i et annet selskap. På den annen side vil selskaper som selger aksjer med tap ikke få fradrag. Metoden er lang på vei lik dagens ordning med godtgjørelse og RISK for selskaper. I likhet med dagens system er formålet med fritaksmetoden å unngå kjedebeskatning i selskapssektoren, men den sikrer i tillegg at vi ikke får problemer i forhold til EØS-lovgivningen. Disse medlemmer mener at det er viktig av praktiseringen av fritaksmetoden følges nøye opp, og at eventuelle skattehull som oppdages tettes så raskt som mulig.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke har foreslått at 10-års begrensningen i retten til underskuddsfremføring ikke foreslås opphevet, men at den star sikte på å komme med forslag om dette senere.

Disse medlemmer har videre merket seg at heller ikke gjeldende regel om bortfall av underskudd ved opphør av næring foreslås opphevet, men at en også tar sikte på å komme med forslag om dette senere.

Disse medlemmer går inn for at ordningen med Skattfunn utvides til også å omfatte ulønnet arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å stimulere til forskning og utvikling i små, nye virksomheter.

Skatt på bolig og annen formue

Disse medlemmer mener at det er riktig å se skatt på formue, boligskatt (skatt på beregnet inntekt av å bo i egen bolig) og eiendomsskatt i sammenheng. I forbindelse med behandlingen av Skattemeldingen våren 2004 (St.meld. nr. 29 (2003-2004)) foreslo Arbeiderpartiet at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering, men dette forslaget fikk ikke flertall. I budsjettet for 2005 går Regjeringen inn for å fjerne boligskatten, samtidig som de starter en gradvis avvikling av formuesskatten. Dette er stikk i strid med anbefalingene fra Skauge-utvalget, og bidrar til å øke dagens sterke skattemessige favorisering av fast eiendom og forsterke incentivet til å plassere kapital i eiendom på bekostning av andre, samfunnsøkonomisk mer lønnsomme investeringer. Disse medlemmer mener det er galt å fjerne boligskatten uten samtidig å vurdere de andre skattene knyttet til bolig, og går derfor imot dette forslaget i denne omgang.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i St.meld. nr. 29 (2003-2004) om Skattereform skriver at eiendomsskattelovens avgrensning er svakt begrunnet, og at avgrensningen av eiendomsskatten i utgangspunktet ikke bør skje etter et skjønnsmessig kriterium, slik dagens regelverk delvis legger opp til. Departementet ser derfor at det kan være behov for å vurdere endringer av eiendomsskattelovens virkeområde med sikte på klare og forutsigelige vilkår for utskrivning av eiendomsskatt. Disse medlemmer er enig i at det er ønskelig med klarere vilkår for utskriving av eiendomsskatt, samtidig som den enkelte kommune skal ha handlefrihet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke kommer med forslag til endring av eiendomsskatteloven i budsjettet for 2005, og ber om at dette følges opp.

Disse medlemmer mener at alle aksjer og grunnfondsbevis bør verdsettes til 100 pst. ved beregning av formuesskatten. Selv med opphevelse av aksjerabatten, vil verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer være relativt lempelig, siden formuesverdien av disse aksjene bygger på skattemessig verdi av selskapets eiendeler i stedet for markedsverdi. Skattelette til aksjeeiere, slik Regjeringen foreslår, vil i stor grad komme dem med høy inntekt og/eller stor formue til gode. I stedet støtter vi forslaget om å øke bunnfradragene i formuesskatten, som vil bety at flere med relativt liten formue slipper å betale formuesskatt.

Avgifter

Disse medlemmer vil beholde dagens merverdiavgiftssatser. Regjeringen foreslår å øke momssatsen med ett prosentpoeng, slik at den generelle satsen blir 25 pst., og satsen på matvarer blir 13 pst. Denne endringen vil bety at alle varer og tjenester blir dyrere. Totalt vil statens inntekter øke med 6 mrd. kroner. Dette er en avgiftsskjerpelse som alle må være med å betale. Den vil ramme dem som har lav inntekt hardest, fordi disse bruker en større del av inntekten sin til forbruk, mens høyinntektsgruppene sparer og investerer mer.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om innføring av merverdiavgift for kino- og filmbransjen, samt at infrastrukturtjenester knyttet til bruk av lufthavner og jernbane blir merverdiavgiftspliktig fra 1.januar 2005.

Disse medlemmer innser at det blir stadig mer problematisk å beholde de særnorske alkoholavgiftene, når landene rundt oss senker sine avgifter, og støtter derfor Regjeringens forslag om ikke å prisjustere drikkevareavgiftene.

Regjeringen går inn for å fjerne fritaket fra vektårsavgift for busser, noe som vil bety en avgiftsskjerpelse for bussene. Disse medlemmer ønsker å satse på kollektivtransport, og går derfor imot at fritaket skal fjernes.

Disse medlemmer mener det er fornuftig å bruke miljøavgifter, og støtter Regjeringens forslag om å innføre miljødifferensiert vektårsavgift.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 10 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005). Disse medlemmer viser videre til sine merknader til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i punkt 3.1.2.2 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke bare er mulig, men høyst nødvendig å senke skatte- og avgiftstrykket. Skatter og avgifter medfører samfunnsøkonomisk ineffektivitet, fordi økt verdiskapning fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats ikke reflekteres i tilsvarende økt kjøpekraft for husholdningene og bedriftene. Dermed reduseres tilbudet av arbeidskraft og kapital relativt til en situasjon med lavere skatter og avgifter. Denne såkalte skattekilen er svært høy i Norge på grunn av det høye skatte- og avgiftsnivået. Empiriske studier av det norske arbeidsmarkedet har vist at det er svært mye å hente på økt arbeidstilbud ved en reduksjon av skatten på arbeidsinntekt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets langsiktige mål er et skattesystem med langt lavere, flatere og likere beskatning av arbeids- og kapitalinntekt.

Ovenstående figur viser skatt som andel av BNP for personer og selskaper i 2002 for noen land i Europa. Figuren viser at Norge ligger høyt, sammen med de øvrige skandinaviske landene. Dette er en god illustrasjon på nødvendigheten av å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket for å bedre konkurranseevnen.

Avgiftssystemet har i prinsippet akkurat samme uheldige samfunnsøkonomiske virkning som den progressive og høye beskatningen av arbeidsinntekt. Avgiftene gjør varer og tjenester dyrere enn nødvendig. Økt produksjon fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats reflekteres dermed ikke i tilsvarende kjøpekraft for husholdningene og bedriftene, og reduserer følgelig incentivene til økt innsats.

Avgiftene bidrar i tillegg til en rekke utilsiktede og uheldige konsekvenser både økonomisk og sosialt. Disse medlemmer mener som et grunnprinsipp at ved avgiftsbelegging av produksjon og salg av varer og tjenester må det legges til grunn en generell og lik merverdiavgift. En tilnærming til et slikt avgiftssystem vil komme gjennom systematiske avgiftsreduksjoner på varer og tjenester som i dag tillegges store særavgifter utover allmenn merverdiavgift.

Det er nødvendig å skille klart mellom skatte- og avgiftssatser og skatte- og avgiftsinntekter. Selv om en reduksjon i de høye skatte- og avgiftssatsene medfører et fall i skatte- og avgiftsinntektene på kort sikt, er den langsiktige effekten på norsk økonomi motsatt. Dette skyldes at lavere skatte- og avgiftssatser har en dynamisk virkning på økonomien. Når produksjon og inntekt stimuleres, utvides skatte- og avgiftsgrunnlaget. Dermed vil etter hvert statens skatte- og avgiftsinntekter øke selv om satsene er lavere.

Disse medlemmer mener at skattelettelser bør merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav inntekt til gode. De fleste vil helst jobbe for sin egen inntekt og leve av denne. Dette gir verdighet og mening. Da må ikke skattesystemet skape tapere. Skattesystemet skal ikke bidra til at friske, arbeidsføre mennesker stenges ute fra arbeidsmarkedet.

Lavere skatter reduserer ikke velferden. Grunnlaget for velferd må skapes gjennom et bærekraftig og inkluderende næringsliv og arbeidsmarked. Lavere kostnad for arbeidskraft gjennom lavere skatter øker konkurransedyktigheten og skaper flere arbeidsplasser. Som følge av dette vil skattegrunnlaget øke, samtidig som en slik skattepolitikk skaper et mer meningsfylt og inkluderende samfunn.

Det gjeldende skatteregimet ble vedtatt i forbindelse med skattereformen i 1992. Reformen medførte en betydelig reduksjon i marginalbeskatningen av lønnsmottagere, men fortsatt har skattesystemet den effekt at særlig de med lavere og midlere inntekter betaler forholdsmessig mye mer i skatt i forhold til andre lønnsmottakergrupper. Dette utleder ikke at skattetrykket bør økes for de med høyere inntekter. Flere har stilt spørsmålstegn ved de store forskjellene mellom lønns- og kapitalbeskatning i Norge. Disse medlemmer mener at en tilnærming mellom disse kan skje gjennom å innføre et flatere skattesystem. Men disse medlemmer vil også understreke at kapitalbeskatningen ikke er én skattetype. Sannheten er at kapitalbeskatningen er svært sammensatt. Disse medlemmer vil advare mot å tro at det er mulig å stoppe kapitalens flyt over landegrensene, og vil understreke at skjerpelser uten tvil vil gjøre det mindre attraktivt å investere i Norge. Det er også viktig å påpeke at de som kun skatter basert på kapitalinntekter, ikke betaler trygdeavgift til staten, og dermed heller ikke opparbeider seg pensjonspoeng.

Disse medlemmer mener i utgangspunktet at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål og hensikt er å bringe penger inn i statskassen. Disse medlemmer er tilhenger av merverdiavgift som virkemiddel for å gi inntekter til statskassen. Særskilte avgifter på ulike produkter på bakgrunn av skadelige ringvirkninger eller lignende, benyttes i stadig større grad som politisk virkemiddel for å styre etterspørselen. Eksempler er alkoholavgifter, tobakksavgifter, dieselavgifter osv. Dette er avgifter som øker prisen på produktene, som medfører reduksjon i omsetning og forbruk - altså etterspørselsstyring. Disse medlemmer vil foreslå å redusere en rekke avgifter, både fordi de ikke oppfyller de krav Fremskrittspartiet mener må stilles til avgifter som økonomisk virkemiddel, men også fordi det generelle avgiftsnivået er for høyt.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Disse medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige.

Hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene.

I dag er skattepolitikken i hovedsak et fordelingspolitisk virkemiddel. Norge har også et system som favoriserer det passive eierskap på bekostning av det aktive, samtidig som de vekstkraftige teknologibedriftene kommer klart dårligst ut.

Verdiskapningsgapet mellom inntekter og samfunnsmessige behov vil øke. Den største utfordringen kommer imidlertid som følge av globaliseringen av økonomien og det faktum at kapital og kompetanse beveger seg fritt over landegrensene. Mange IKT-bedrifter og andre kunnskapsintensive bedrifter selges ut av landet så snart de lykkes, og svært ofte følger gründerne med. En viktig årsak til dette er at denne næringen har langt dårligere rammevilkår i Norge enn i konkurrentland. Internasjonalt konkurransedyktige skattevilkår er en forutsetning for at Norge skal bygge en kunnskapsindustri. Skattesystemet for norske eiere og investorer er i flere sammenhenger generelt dårligere enn i en rekke andre land. Norske investorer som deltar i ny næringsvirksomhet med betydelige investeringsbehov kommer særlig dårlig ut. Skattlegging av formue i Norge øker også risikoen for utenlandske oppkjøp av norsk industri, fordi formuesbeskatningen som regel gjør det billigere å eie norske bedrifter fra utlandet enn fra Norge.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at hovedbegrunnelsen for skatter er å skaffe staten inntektene som er nødvendige for å finansiere det ønskede nivået på offentlige tjenester og overføringer til private. Skattesystemet må derfor sikre det offentlige stabile inntekter på en måte som virker rettferdig, har legitimitet i samfunnet, og som ikke unødig forstyrrer effektiviteten i økonomien. Et godt skattesystem bør innrettes slik at det stimulerer til både rettferdighet, miljøvern og verdiskaping.

Disse medlemmer ønsker et samfunn med sosial rettferdighet. Rapporten "Forskjells-Norge 2004" dokumenterer at sjøl om Norge i internasjonal sammenheng har relativt små forskjeller, finnes det store forskjeller her også. Under den sittende Regjering er det dessuten ført en politikk som øker disse forskjellene.

Skattesystemet er et velegnet virkemiddel for fordeling hvis det innrettes på en god måte. Ved progressive skatter øker andelen skatt med økende inntekt. Med et slikt skattesystem vil de med høye inntekter bidra relativt mer til fellesskapet enn de med lavere inntekter.

Disse medlemmer bygger sin politikk på et økologisk helhetssyn og arbeider for at verdiskapningen skal bli mer bærekraftig, og for at forbruk og produksjon ikke må overskride naturens tålegrenser. Et godt, grønt skattesystem stimulerer til utvikling av mer bærekraftige produksjonsmetoder og bedre bruk av ressursene. De viktigste eksemplene på skatter som på denne måten motvirker negativ adferd, er miljøavgifter og helsemessig begrunnede avgifter. Disse medlemmers skattepolitikk må ses i sammenheng med øvrige næringsutviklingstiltak.

Det er viktig at skattene har legitimitet. At befolkningen stort sett oppfatter at skattene brukes fornuftig og at byrden ved å betale dem fordeles på en rimelig måte, er avgjørende både for omfanget av svart økonomi og for skattesystemets politiske bærekraft i et demokrati.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer et skatteopplegg med følgende hovedelementer:

• – Sterkere bruk av skattesystemet som fordelingspolitisk virkemiddel. I forhold til dagens skatteopplegg gir disse medlemmers skatteopplegg skattelettelser for alle med inntekt opp til 380000 kroner, økning stigende fra null til ca. 1000 kroner for inntekter på opp til 590000 kroner, og kraftig skatteøkning for dem med inntekt over dette. I forhold til Regjeringens forslag er skattelettelsene i bunn omtrent de samme, men økningen blir noe sterkere for inntektsnivå fra 381000 kroner og oppover. I disse tallene er det ikke tatt hensyn til at disse medlemmer går imot forslaget om å øke merverdiavgiften.

• – Disse medlemmer går inn for en grønn skatteveksling der økte skatter på forurensende virksomhet finansierer redusert skatt på arbeid. Totalt øker disse medlemmer miljøavgiftene med 2,3 mrd. kroner. Pengene brukes til å redusere arbeidsgiveravgiften og redusere avstandsulempene i distriktene.

• – Totalt øker disse medlemmer skattene neste år med 4,8 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, med en budsjettvirkning på 3,7 mrd. kroner. Fra dette må man trekke reduserte egenandeler på 1,2 mrd. kroner som er redusert skatt på sykdom, og prisjustering av barnetrygden på 320 mill. kroner. Nettoøkning av skattene i forhold til Regjeringens forslag er dermed 3,3 mrd. kroner, med en budsjettvirkning på 2,2 mrd. kroner. Det betyr omtrent uforandret skattenivå i forhold til skattenivået høsten 2004.

• – Skattenivået for næringslivet utenom rederne er redusert i forhold til Regjeringens forslag.

Sosialistik Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg, reell virkning og budsjettvirkning i forhold til Regjeringen i 2005. Mill. kroner.

Rettferdig fordeling av skattebyrden

Der Regjeringen prioriterer skattelettelser for de høytlønte, setter disse medlemmer av penger til skattelettelser for de med lave og midlere inntekter, mens personer med høy arbeidsinntekt og kapitalinntekter må betale mer skatt. Dette framgår tydelig av tabellen ovenfor som viser hvordan skattelettelser og skatteøkninger fordeler seg. I tabellen nedenfor er det en oversikt over hva dette betyr for den enkelte skattyter.

I denne oversikten er bare endringer i skatt på lønnsinntekt inkludert.

En person med inntekt på 200000 kroner vil få omtrent 500 kroner mindre i skatt med disse medlemmer enn med Regjeringens forslag, mens en person med inntekt på 500000 kroner vil få omtrent 3700 kroner mer i skatt med disse medlemmer. Men i tillegg går disse medlemmer imot økningen i merverdiavgiften. I gjennomsnitt betyr dette en skattelettelse på ca. 1700 kroner pr. person over 17år. Folk flest får derfor skattelettelse med disse medlemmer, mens de med høye inntekter må betale mer skatt.

I tillegg gir tetting av smutthull og innføring av skatt på aksjeutbytte betydelig skatteskjerpelse for Norges rike. Hvordan dette slår ut i praksis går tydelig fram av to figurer som viser fordelingen av hhv. aksjeutbytte og formue i form av uregistrerte aksjer.

Figuren viser med all ønskelig tydelighet at aksjer i uregistrerte selskaper eies av Norges aller rikeste. I dag verdsettes disse i skattesammenheng til 65 pst. av den regnskapsmessige verdien, som ofte er lavere enn markedsverdien. Dette er en sentral brikke i skatteplanleggingen som medfører at virkelig rike mennesker betaler svært lite skatt i Norge. Disse medlemmer foreslår å gjøre dette smutthullet smalere ved at skatteverdien skal være lik ligningsverdien.

Aksjeutbytte er særdeles skjevt fordelt i befolkningen. I 2002 ble det delt ut 42,5 mrd. kroner i utbytte. Av dette gikk 40,8 mrd. kroner (96 pst.) til de 10 pst. rikeste. Dette året var det 233 nordmenn som hadde over 20 mill. kroner i bruttoinntekt. Disse 233 mottok i gjennomsnitt et aksjeutbytte 52 mill. kroner. Deres samlede aksjeutbytte utgjør nesten 30 pst. av alt aksjeutbytte i 2002. Opphevelse av utbytteskatten sparte denne gruppa alene for 1,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår i årets budsjett å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte med sats 17 pst.

Til sammen gir disse medlemmers skatteopplegg en kraftig omfordeling fra dem som har mest i det norske samfunnet, til dem som har minst.

Grønne skatter

Grønne skatter setter en pris på miljøødeleggelser. For eksempel vil en CO2-avgift være en kostnad for alle som bidrar til klimaproblemene. Dette vil stimulere til å velge løsninger som gir mindre klimagassutslipp, og redusere miljøproblemene. Grønn skattekommisjon anbefalte å ta i bruk slike skatter i større grad, og bruke inntektene til å redusere skatten på arbeid. Dette gir en dobbelt gevinst: I tillegg til mindre forurensing, blir det billigere å ansette folk - dermed er dette et bidrag til redusert arbeidsledighet.

Konkret går disse medlemmer inn for følgende grønne endringer i skatteopplegget:

• – El-avgiften økes med 1 øre pr. kWh. Dette skal stimulere til mer strømsparing, og gjøre nye fornybare energikilder mer attraktive. Disse medlemmer går også inn for å utvikle et pliktig grønt sertifikatmarked for fornybar energi.

• – Alle satser i CO2-avgiften økes med 20 øre. Dette vil øke mulighetene for at Norge overholder sine Kyoto-forpliktelser. Det innføres CO2-avgift for luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands.

• – Emballasjeavgiftene økes for å stimulere til mer gjenbruk av emballasje, samt stimulere produksjon med kortere reiseavstand. Grunnavgiften foreslås økt med 20 øre pr. enhet, mens miljøavgiften på glassemballasje økes med 1 kroner pr. enhet.

• – Gjeninnføre kunstgjødselavgiften.

• – Fjerne kjøreveisavgiften på jernbane.

• – Gå inn for skatteendringer som fremmer økt utvinningsgrad i eksisterende brønner på norsk sokkel.

• – Inntektene benyttes til å redusere arbeidsgiveravgiften med 1,5 mrd. kroner, mens distriktene kompenseres for avstandsulemper med fjernet årsavgift for personbiler (arbeidsgiveravgiftssone 3-5) eller redusert årsavgift til 1700 kroner (sone 2). I sone 3-5 settes årsavgiften til 2700 kroner. Totalt er dette en provenynøytral skatteveksling på 2,3 mrd. kroner.

Disse medlemmers grønne skatteopplegg må ses i sammenheng med rekken av positive tiltak som skal stimulere til mer bærekraftig verdiskaping.

Skatt for næringslivet

Disse medlemmer reduserer det totale skattenivået for næringslivet, dersom man ser bort fra opphevelsen av særreglene for rederiene. Disse medlemmer bruker skattesystemet til å stimulere norske bedrifter til framtidsretta omstillinger. Økte miljøavgifter gjør det dyrere å bruke gammel, forurensende teknologi, mens kortere avskrivningstid gjør investeringer i ny teknologi rimeligere. Dermed legges det til rette for fortsatt høy produktivitetsutvikling, som på en bærekraftig måte vil skape grunnlag for fortsatt velstandsutvikling framover. Disse medlemmer øker skatten på overskudd med 0,5 prosentpoeng, til sammen 1440 mill. kroner. Detaljene framgår av tabellen nedenfor.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at skattar og avgifter skal finansiere offentlege velferdsgode og -tenester, utjamne skilnader i inntekt og formue og dessutan korrigere ulike former for marknadssvikt i økonomien.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet støttar dei viktigaste framlegga i skissa til skattereform som Bondevik II-regjeringa fremja i St.meld. nr. 29 (2003-2004). Det er fornuftig at marginalskattesatsane på arbeid og kapital vert jamna ut, på same tid som skatte- og avgiftssystemet framleis skal vere basert på eit breitt skattegrunnlag. Breie skattegrunnlag mogeleggjer isolert sett lågare skattesatsar, noko denne medlemen er gunstig ut frå målet om mest mogeleg effektive skattar. Denne medlemen meiner også at skatte- og avgiftssystemet lyt vere mest mogeleg stabilt over tid, enkelt og lettfatteleg for skatteytarane og i tillegg basert på brei politisk tilslutning. På same tid vil denne medlemen hevde at skatte- og avgiftssystemet bør kunne utformast på eit vis som aukar sjansane for å innfri distriktspolitiske mål, og bør også utgjere ein del av ein aktiv, målretta og desentralisert nærings­politikk. Denne medlemen viser her til eigne merknader i Innst. S. nr. 232 (2003-2004).

Denne medlemen viser til at skatt på eigedom internasjonalt vinn fram som skattetype, medan formue­skatt er i ferd med å verte mindre vanleg. Generelt sett gjer skattekonkurranse og høg kapitalmobilitet det rasjonelt å flytte skattebørene over mot relativt sett mindre flyttbare eller immobile skattegrunnlag. Denne medlemen meiner målet om breie skattegrunnlag ikkje tilseier ei fjerning av all formueskatt. Senterpartiet går difor inn for ei avgrensing av formueskatten, og meiner den svenske modellen - fritak for formueskatt på næringskapital - også bør innførast i Noreg. På usikkert grunnlag er provenyeffekten av denne endringa estimert til 2,5 mrd. kroner. Denne medlemen meiner samstundes at eigedomsskatten framleis bør vere ein lokal, frivillig skatt. Det er like fullt avgjerande at innføring eller endring av lokal eigedomsskatt er legitim og ynskt av eit fleirtal av veljarane. Denne medlemen meiner dette kan sikrast dersom vedtak om innføring av lokal eigedomsskatt eller endring av skattesats vert gjort etter at veljarane har teke stilling til dette i ei lokal folkerøysting. Denne medlemen viser til Sveits, der denne forma for folkestyre institusjonalisert: Nye offentlege prosjekt i alle 26 kantonar som krev (lokal) skatteauke anten må eller kan (gjeve eit visst tal underskrifter) leggjast ut til folkerøysting. Denne mekanismen trer i kraft dersom kostnaden på det aktuelle prosjektet anten overstig ein gjeven sum, eller inneber ein relativ auke av utgiftssida i budsjettet over eit visst nivå. I fem av kantonane - Obwalden, Nidwalden, Glarus, Appenzell ER og Appenzell IR - er det jamvel nok med éi underskrift for å løyse ut folkerøysting om skatteauke. Kjernen i det sveitsiske systemet er sterk veljarkontroll: Folkerøystingsinstituttet sikrar at (lokale) val av skattesatsar i stor grad speglar innbyggjarane sine preferansar. Dermed aukar også sannsynet for at skattane vert oppfatta som bokstavleg talt populære av dei som minske sitt private forbruk til fordel for auka offentlege utgifter.

Denne medlemen viser elles til sine merknader og framlegg i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).

Denne medlemen meiner at fordelsskattlegging av bustad generelt sett kan forsvarast all den tid gjeldsrenter kan førast som frådrag i inntekt. Senterpartiet meiner likevel at vanlege bustader av ordinær standard lyt skjermast for denne forma for skatt, og viser til Innst. S. nr. 143 (1996-97) og Innst. O. nr. 115 (2000-2001).

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sine merknader i kapittel 10.6 til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og til Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

2.3 Kommuneopplegget 2005

2.3.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005)

Kommunesektoren er produsent av mange viktige velferdstjenester. Gjennom moderniseringsprogrammet bidrar Regjeringen til kommunenes arbeid med å modernisere og effektivisere sin virksomhet. Dette arbeidet går langs to hovedlinjer. For det første er det et mål å styrke kommunene ved å øke det handlingsrommet de arbeider innenfor. For det andre vil Regjeringen støtte opp om lokalt utviklingsarbeid i kommunene som bidrar til at kommunene blir mer effektive og bedre tjenesteprodusenter. For å sikre kommuner og fylkeskommuner størst mulig grad av frihet til å tilpasse tjenesteytingen til brukernes behov, mener Regjeringen at rammefinansiering skal være hovedmodellen for finansiering av kommunesektoren.

Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter fra 2003 til 2004 anslås nå til om lag 7 1/4 mrd. kroner, tilsvarende i underkant av 3 3/4 pst. Dette er om lag som anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Veksten i kommunenes inntekter i 2004 er den sterkeste siden 1997.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2005 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på nærmere 2 3/4 mrd. kroner i forhold til det nivået på kommunesektorens inntekter i 2004 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Dette innebærer en sterkere inntektsvekst enn det som ble signalisert i Kommuneproposisjonen 2005. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter er anslått til 1 mrd. kroner, tilsvarende knapt 3/4 pst. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2004 innebærer forslaget en reell økning i de samlede inntektene på vel 1 1/2 pst., tilsvarende knapt 3 1/2 mrd. kroner og en økning i de frie inntektene på om lag 2 mrd. kroner. Den høyere veksten må ses i sammenheng med den anslåtte reduksjonen i skatteinntektene for kommunene i 2004.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen vil vurdere uttrekket knyttet til finansieringen av momskompensasjonen i to runder. Først mellom staten og kommunesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005, hvor det skal sikres at kommunene samlet sett ikke taper. Deretter en andre runde der det rettes opp i feil i forhold til anslagene for hver enkelt kommune, slik at ordningen ikke skal gi utilsiktede omfordelinger.

Flertallet viser også til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der et bredt flertall understreker at ordningen ikke må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å tilbakeføre en del av selskapsskatten fra 2005. Ved å legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping kan kommunene da øke inntektene sine. Samtidig med at en del av selskapsskatten blir tilbakeført, blir systemet for utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene lagt om. Flertallet vil understreke at omleggingen bygger på en avvegning mellom behovet for å styrke incentivene for næringsutvikling og behovet for inntektsutjevning for å sikre grunnlaget for et likeverdig tjenestetilbud.

Flertallet viser til at de vedtatte budsjetter for 2004 og 2005 har gitt kommunene en samlet vekst i de frie inntektene på 9 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke kommunenes viktige rolle i velferdsproduksjonen i landet. Det tilsier at kommunene må ha tilstrekkelig økonomisk handlerom og lokal handlefrihet til å utforme tjenester etter innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at kommunene har hatt en god realvekst i de frie inntektene de siste årene. Disse medlemmer ser likevel at en del kommuner fortsatt har en stram økonomi. Denne situasjonen har utviklet seg over år og har flere årsaker. I tillegg til økte inntekter må derfor bedringer i den økonomiske situasjonen skje gjennom større lokal handlefrihet, forenkling av lover og tilsyn, interkommunalt samarbeid, effektivisering mv.

Disse medlemmer vil også understreke at en generell økonomisk vekst og en lav rente er til fordel for kommunenes økonomi.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i 2004 innførte momskompensasjon for kjøp av tjenester. Formålet med denne ordningen er at momsen ikke skal påvirke kommunenes valg av tjenesteleverandører. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig for ordningen at uttrekk skjer på en tilfredsstillende måte og gir de tilsiktede virkninger om ordningen ikke skal komme i miskreditt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for viktige tjenester for innbyggerne innenfor barnehager, skole, helse og omsorg. Dette krever at kommuner og fylkeskommuner får økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene som befolkningen har behov for.

Disse medlemmer vil peke på at den økonomiske situasjonen for kommunene har forverret seg de siste årene. I de tre siste årene har kommunesektorens skatteinntekter blitt lavere enn det som ble lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt. I 2004 blir svikten i skatteinntektene om lag 2,2 mrd. kroner, mens svikten i 2003 var på hele 3,5 mrd. kroner. 121 kommuner og fylkeskommuner er nå satt under statlig tilsyn.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med 1 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2004 i kommuneproposisjonen. I tillegg får kommunesektoren 190 mill. kroner i økte kostnader til sykelønn som følge av forslaget om endringer i sykelønnsordningen, og denne økningen kompenseres det ikke for. Regjeringen har selv beregnet at utgiftene i kommunesektoren øker med 1,4 mrd. kroner som følge av endringene i befolkningen. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag til veksten i de frie inntektene ikke engang er nok til å dekke disse utgiftene, og det vil bety økte innsparinger og kutt i tjenestene til kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer vil øke kommunesektorens frie inntekter med 3,5 mrd. kroner. Økningen i de frie inntektene vil dels komme fra økt rammetilskudd og dels fra de økte skatteinntektene kommunesektoren får som følger av disse medlemmers skatteopplegg.

Disse medlemmer mener økningen i de frie inntektene på 3,5 mrd. kroner vil gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å styrke kvaliteten i tjenestene og satse mer på barnehager, skole, skolefritidsordning og eldreomsorg.

Disse medlemmer vil peke på at beregninger fra Statistisk Sentralbyrå viser at en økning i kommunesektorens frie inntekter på 3,5 mrd. kroner trolig vil øke sysselsettingen i kommuner og fylkeskommuner med mellom 7000 og 8000 personer. To tredjedeler av disse antas å komme fra ledighetskøen, men økningen gir også kommunene mulighet for å tilby flere ansatte heltidsstillinger.

I tillegg til økningen i de frie inntektene, vil disse medlemmer foreslå å øke de øremerkede tilskuddene med nærmere 600 mill. kroner. Dette er øremerkede tilskudd til blant annet 5000 ekstra barnehageplasser, norskopplæring for asylsøkere, utlånsordningen for skolebøker i den videregående skolen, landslinjer, regional utvikling og kollektivtransport. I tillegg vil disse medlemmer øke lånerammen til opprustning av skolebygg med 2 mrd. kroner.

Disse medlemmers forslag innebærer at skatteinntektene utgjør 50 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.

Disse medlemmer mener det må gjøres et langsiktig arbeid for å rette opp kommunesektorens finansielle situasjon. Under behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2005 gikk Arbeiderpartiets medlemmer i kommunalkomiteen inn for at det må lages en plan for å oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i 2004 innførte momskompensasjon for kjøp av tjenester i kommunesektoren, noe disse medlemmer var imot. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der et bredt flertall understreker at ordningen ikke må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det lages en oversikt over hver enkelt kommune og fylkeskommune i budsjettet for 2006, og at det fremmes forslag om oppretting av eventuelle utilsiktede omfordelinger.

Disse medlemmer viser til at inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere ble omgjort til en statlig skatt i 1999, og Arbeiderpartiet støttet denne omleggingen. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag om å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene vil føre til at inntektsforskjellen mellom kommunene øker. Regjeringen foreslår derfor at selskapsskatten skal inngå i et system med skatteutjevning, men mener at dagens utjevning i inntektssystemet er for sterk. Regjeringen foreslår derfor en ny utjevningsordning for selskapsskatten, såkalt symmetrisk inntektsutjevning. Disse medlemmer mener at dette vil komplisere inntektssystemet unødvendig mye. En endring i inntektsutjevningen bør ses i sammenheng med hele finansieringssystemet for kommunesektoren, og bør inngå i inntektssystemutvalgets arbeid. Disse medlemmer vil gå imot å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene, og viser for øvrig til behandlingen av St.meld. nr. 5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene og omlegging av inntektsutjevningen.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til fordelingen av skatteinntektene mellom staten, kommunene og fylkeskommunene. Når disse medlemmer går imot å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene, må derfor skatteøret for kommunene økes med 1 prosentpoeng fra 13,2 pst. til 14,2 pst.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er blitt enige om å bevilge 2,2 mrd. kroner i nysalderingen 2004 for å kompensere for skattesvikten i kommunesektoren i 2004. Disse medlemmer vil støtte dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under rammeområde 6 og 19 i denne innstilling, samt Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) fra kommunalkomiteen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at Regjeringens kommuneøkonomi, med kortsiktig innsparing, privatisering og nedskjæringer, gir økte forskjeller og fortsatt offentlig fattigdom.

Kommunene må nå legge ned eller kutte i viktige velferdstilbud. Disse medlemmer viser til at dårlig kvalitet eller mangel på offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye, og de med god råd vil søke mot private løsninger. Erfaring viser at imidlertid at privatisering av offentlige tjenester ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige, gode løsninger for befolkningen.

Disse medlemmer vil påpeke at kommunesektoren er landets største arbeidsgiver. For første gang etter krigen falt sysselsettingen i kommunesektoren i fjor på tross av at oppgavene øker og det blir flere gamle over 80 og flere skolebarn. En hovedutfordring framover blir å rekruttere og beholde nok kvalifisert ansatte i helse, velferd, omsorg og utdanning. Utdanningskapasiteten må være på plass, helseskadelige belastninger i arbeidet må fjernes, kvalitet i tjenestene styrkes, og arbeidstidsordningen må legge til rette for rettigheter til heltid og likestilling mellom turnus og skift.

Disse medlemmer mener at dersom en skal oppfylle IA-avtalen, må offentlig sektor sette klare måltall for rekruttering av yrkeshemmede og innvandrere, og finansiering av en slik satsing må synliggjøres i rammene for sektorene.

Disse medlemmer viser til at elevtallet i grunnskolen siden 1977 har økt med 30705 på barnetrinnet og 26822 på ungdomstrinnet, henholdsvis 7,6 pst. og 17,3 pst. Fra skoleåret 2002/2003 og 2003/2004 var det en økning på 7280 elever i grunnskolen. Antall lærere sank i samme periode med 1 641 årsverk, mens antall ufaglærte assistenter økte noe. Dette viser en markant økning i elever og nedgang i antall lærere. Antall elever pr. årsverk øker, mens antall undervisningstimer går ned. Disse medlemmer påpeker at det er svært høy gjennomsnittsalder blant lærere, og at flere nyutdannede lærere går arbeidsløse. Dette kan hindre nødvendig nyrekruttering til yrket. Andel elever i aldersgruppen 16-19 år øker sterkt. Inntektssystemet fanger ikke opp dette, verken når det gjelder investeringer eller drift. Dette er oppgaver som ikke kan utsettes.

Disse medlemmer viser til skattesvikt i på 3,4 mrd. kroner i 2003, og at det ligger an til en svikt på 2,2 mrd. kroner i 2004. Stor arbeidsledighet og svikt i skatteinntektene gjør kommunene har fått sine inntekter sterkt redusert i forhold til forutsetningene da de kommunale budsjettene ble lagt.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen sier at de frie inntektene fra 2003 til 2004 økte med 4 1/4 mrd. kroner. Det meste av denne økningen relaterer seg til at skatten sviktet med 3,4 mrd. kroner i 2003. Det betyr at 3,4 mrd. kroner av den såkalte veksten i realiteten er skattesvikt. Det er kun 1,6 mrd. kroner i økning er igjen. Dette skal gå til å dekke pris og lønnsvekst, økning i befolkning og endring i befolkningssammensetningen (demografi). I realiteten blir det en inntekts­nedgang.

Disse medlemmer vil påpeke at med stor skattevekst i 2003 hadde det ikke blitt vekst å vise til i det hele tatt, men kommunene hadde hatt langt større totalinntekter.

Ut fra en totalvurdering mener disse medlemmer at skattesvikten må kompenseres i nysalderingen av årets statsbudsjett.

Regjeringen erkjenner at kommunale oppgaver har vært underfinansiert i mange år, men fraskriver seg ansvar for å rette opp underskuddet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har heller ikke i år kompensert for faktisk befolkningsvekst, flere tilskudd er ikke prisjustert, utgiftene til ny sykelønnsordningen belastes kommunen, svikt i skatteinntekten kompenseres ikke og nye satsinger mangler finansiering.

Disse medlemmer vil gå inn for en forpliktende plan for å redusere kommunesektorens underskudd.

Disse medlemmer foreslår derfor at kommunenes frie inntekter økes med drøyt 5 mrd. kroner. I tillegg kommer 1,6 mrd. kroner i øremerkede midler.

Disse medlemmer viser til at det foreslås nå store endringer både selskapskatten til kommunene og mer symmetrisk inntektsutjamning Dette kommer samtidig med skattesvikt og svært dårlig kommuneøkonomi. Disse medlemmerviser til at Sosialistisk Venstreparti har vært imot endringer i selskapskatten, men har ønsket mer symmetrisk inntektsutjamning. Under behandlingen av dette i kommuneproposisjonen i vår gikk disse medlemmer imot endringene og henviste disse temaene til det utvalget som er nedsatt for å se på helheten i inntektssystemet. Disse medlemmer mener omlegginger i selskapskatten og inntektsutjamninga må utstå til helheten blir vurdert i forbindelse med behandlingen av Borgeutvalgets innstilling. For Sosialistisk Venstreparti vil rettferdig fordeling, demokratihensyn, fullfinansiering av pålagte oppgaver og økning i rammen være viktige prinsipper for endringer. Flere kommuner og fylkeskommuner skulle etter objektive kriterier hatt høyere overføringer enn de har fått. Dette har sammenheng med at ulike tilskudd finansieres gjennom trekk i innbyggertilskuddet. Derfor bør utvalget også vurdere en finansiering av tilskudd utenfor inntektsfordelingen.

Disse medlemmer har gått imot økningen i skatteandel til 50 pst. Dette har gjort kommunene svært sårbare for skattesvikt, og bidratt til at større forskjeller mellom skattesterke og skattesvake kommuner. En større del lagt på ramma gir bedre forutsigbarhet og styring.

Disse medlemmer gikk imot endringen i ordningen med momskompensasjon. Ordningen belønner kommuner som fremmer privatisering og kompensasjonsordningen fungerer ikke, verken i volum eller fordeling.

Disse medlemmer viser til egne forslag om eiendomsskatt og forsøk med friere kommunalt skattøre i Innst. S. nr. 255 (2003-2004) om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen).

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at Regjeringen, gjennom en uholdbar stram kommuneøkonomi, konsekvent har valgt å nedprioritere den offentlige velferden. Det har gjennom denne Stortingsperioden foregått en kraftig politisk dreining fra felleskapsløsninger til fordel for hele befolkningen, over mot skattelettelser og økt privat forbruk blant de med de høyeste lønningene.

Dette medlem konstaterer at situasjonen i kommune-Norge er dramatisk forverret de senere år. En gjennomgående underfinansiering av kommunesektoren, kombinert med dramatisk skattesvikt over flere år, gjør at mange kommuner ikke lengre er i stand til å sikre et godt nok velferdstilbud til sine innbyggere.

Dette medlem viser til at underskuddet før lånetransaksjoner i kommunesektoren er økt fra 5,5 mrd. kroner i år 2000, til 13,1 mrd. kroner i 2003. I inneværende stortingsperiode har netto driftsresultat for kommunesektoren ligget gjennomgående langt under (mellom 0,5 og 0,9 pst.) anbefalt nivå (3 pst.), en tydelig indikasjon på manglende økonomisk balanse. Kommunenes Sentralforbund anslår underbalansen i kommunesektoren til å være om lag 5,3 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringens makro­økonomske beregninger for skatteinntekter og gevinst av rentenedgang har vært helt urealistisk. For tredje år på rad svikter kommunesektorens skatteinntekter i milliardklassen. I 2003 opplevde kommunesektoren en skattesvikt på 3,4 mrd. kroner, og i inneværende år ser skattesvikten ut til å bli om lag 2,5 mrd. kroner. Kombinert med beskjeden vekst i rammeoverføringene har dette skapt en situasjon hvor spriket mellom oppgaver som skal løses og midler som stilles til disposisjon er blitt større og større.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet tidligere også har fremmet forslag om ekstraordinær kompensasjon for sviktende skatteinntekter, begrunnet med omfanget av skattesvikt og kommunesektorens generelt vanskelige situasjon. Dette medlem varsler med dette at Senterpartiet vil fremme forslag om å kompensere kommunesektoren for sviktende skatteinntekter i inneværende år ved behandling av saldert budsjett. Dette vil være i størrelsesorden 2,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at 118 kommuner og fire fylkeskommuner er for tiden under statlig administrasjon (ROBEK-listen). KOSTRA-tall viser at mer enn 100 kommuner kuttet i bemanningen i 2003. Dette er dramatisk da vi vet at det er økende behov for kommunale tjenester, ikke minst på grunn av flere unge i skolepliktig alder og flere eldre. De siste tre år har driftskostnadene pr. elev blitt redusert med mellom 12 og 15 pst. En slik utvikling bidrar ikke til å nå målsettingene om en bedre og mer individtilpasset skole.

Dette medlem vil advare mot en situasjon der de administrative ressursene i kommunene blir så lave at det reduserer kvaliteten i de øvrige tjenestetilbudet. Det er videre dramatisk at kommunene må nedprioritere viktige oppgaver som næringsutvikling og kulturarbeid. En slik utvikling rammer velferden til folk flest. Tilbud bygges ned og det blir færre hender i omsorgsyrkene og færre lærere på skolene. Utviklingen rammer ikke bare innbyggerne som opplever reduserte tjenester. Dette rammer i høyeste grad kommunalt ansatte og arbeidsledige. Stram kommuneøkonomi bidrar til færre nyansettelser og dermed til å opprettholde et høgt ledighetsnivå. Videre ser vi at antall deltidsansatte i kommunal sektor øker betraktelig. Mange ønsker å jobbe mer, men får ikke mulighet.

Dette medlem viser til nye tall fra Kommunenes Sentralforbund som antyder en kraftig økning i kommunesektoren pensjonskostnader i 2005.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettopplegg for 2005 der det legges til grunn at vi skal ta oss råd i dette landet til en verdig omsorg og en god og gratis skole der folk bor. Senterpartiet godtar ikke at skattelettelser til høgtlønnede er viktigere enn det å hindre nedlegging av skoler og tilbud til eldre og pleietrengende. Senterpartiet ser behovet og ønsker flere lærere og nattevakter, ikke nye kutt. For Senterpartiet er gode lokale velferdstilbud et verdivalg, et spørsmål om hva slags samfunn vi skal ha - og hvor raskt vi skal komme dit.

Dette medlem viser til at Senterpartiet legger opp til følgende grep i kommuneøkonomien:

• – Kompensere kommunesektorens sviktende skatteinntekter med om lag 2,5 mrd. kroner

• – Øke kommunesektorens frie inntekter med 3,5 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg i 2005

• – Øke øremerkede ordninger med 750 mill. kroner utover Regjeringens opplegg.

• – Gå imot de foreslåtte endringene i selskapsskatten

• – Arbeide for en flerårig forpliktende økonomisk opptrappingsplan. Kommunesektoren skal være i balanse i løpet av kommende stortingsperiode.

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet syner til den store rolla som kommunesektoren spelar i kvardagslivet til det einskilte menneske. Skule, kultur, eldreomsorg, barnehage, vasstilførsel og kloakk er viktige oppgåver for kommunane. Det er difor viktig at kommunane er i stand til å løysa dei oppgåvene dei hev på ein god måte slik at einskiltmenneske ikkje verte skadelidne.

Denne medlemen peikar på at oppgåvene til kommunesektoren er mangslungne med oppgåver som er lovpålagte og oppgåver som kommunane står meir fritt i å gjennomføra. Det er ein tendens til at kommunesektoren vert pålagd fleire og fleire oppgåver av regjering og storting utan at det fylgjer med nok midlar til å gjennomføra desse oppgåvene. Desse kan vera lovpålagde eller at det vert gjort vedtak om satsing på ymse områder slik at vert lagt press på kommunesektoren til å setja ressursar inn på sentralt definerte felt.

Denne medlemen vil peike på at ein politikk der kommunesektoren stadig skal ta på seg fleire oppgåver og at standarden skal auke på dei ymse områda må føra til at sektoren må få tilført nok midlar til å utføra oppgåvene. Dette hev ikkje vore tilfelle. Denne medlemen må diverre konstatere at Regjeringa legg opp til ein politikk som gjer at kommunane ikkje får økonomiske ressursar til å setja ut i livet den politikken som Stortinget hev vedteke på ein fullnøyande måte. Resultatet vert at det ein får inntrykk av dårleg oppgåveløysing i sektoren av di det vert eit stort sprik mellom det som vert lova og det som vert utført - av di det ikkje finnast midlar til å setja politikken ut i livet. Det er lett å skjøna at kommunane kan misse tillit når dei langt frå kan leva opp til dei intensjonane som vert stila til dei frå Stortinget si side med dei midlane som vert stilt til disposisjon. Denne medlemen vil ikkje vera med på ein politikk som set kommunesektoren i dårleg ljos på grunn av at sektoren får tilført for små midlar i høve til dei oppgåvene sektoren hev. Denne medlemen peikar på at det er Stortinget som avgjer gjennom vedtak om skattesatsar og overføringar kor store inntekter kommunesektoren skal disponera. Dei inntektene som kjem inn på annan måte er små sett i høve til totale inntekter. Denne medlemen konstaterar at framlegget til statsbudsjettet for 2005 ikkje gjev den auken til kommunesektoren som er turvande for at kommunane skal kunne løysa oppgåvene sine på ein fullnøgjande måte. Regjeringa fylgjer heller ikkje opp det klare vedtaket i Stortinget om at barnehagereforma skal finansierast fullt ut med statlege midlar. Denne medlemen vil difor styrkja kommunesektorens frie inntekter med 12 mrd. kroner utover framlegget til Regjeringa slik at kommunesektoren får betre høve til å oppnå dei måla som samfunnet ventar. Denne medlemen meiner det er eit problem for kommunane at eige skattegrunnlag er for lite. Derfor vil Kystpartiet gjera framlegg om at inntekter av verksemdskattlegginga ikkje skal gå inn i statskassa, men verta kommunal og stadbunden til produksjonskommunen. Denne medlemen konstaterar at Regjeringa gjer framlegg om ei kraftig omfordeling av overføringane til kommunesektoren mellom distrikt og sentrale strøk. Denne medlemen vil gå mot dette - som vil vera med på å utarma utkantkommunane. Utkantkommunane må sikrast ein økonomi slik at dei kan gje ibuarane like gode tenester som andre kommunar i landet. I sitt alternative statsbudsjett for komande år vil difor Kystpartiet mellom anna gjera framlegg om å auka kommunane sine inntekter samstundes som ein gjennom fordelingssystemet tek vare på kommunar med svakt skattegrunnlag. Det vert mellom anna gjort framlegg om å auka dei frie innkomone til kommunane med 6 mrd. kroner meir enn det som ligg i framlegget frå Regjeringa, jf. St. prp. nr. 1 (2004-2005).

2.4 Pengepolitikken

2.4.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005)

Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 1/2 pst. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) understrekes det at Norges Banks rentesetting skal være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Den skal ta hensyn til at det kan ta tid før politikkendringer får effekt, og en bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Over tid er lav og stabil inflasjon en viktig forutsetning for vekst og velstand. Forskriften etablerer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken avveie hensynet til lav og stabil inflasjon opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

Norske renter er nå, i likhet med internasjonale renter, på et historisk lavt nivå. Norges Bank har redusert styringsrenten med i alt 5,25 prosentpoeng siden desember 2002, til 1,75 pst. Rentedifferansen i forhold til utlandet er redusert, og dette har bidratt vesentlig til svekkelsen av kronekursen siden desember 2002.

Tolvmånedersveksten i underliggende inflasjon (KPI-JAE) har så langt i år vært svært lav. Den lave prisveksten må ses i lys av styrkingen av norske kroner gjennom 2001 og 2002 og økende import fra lavkostland, herunder Kina. Videre har bl.a. økt konkurranse innenlands medvirket til å trekke prisveksten ned.

Anslagene i denne meldingen tegner et bilde av norsk økonomi med god vekst i 2004 og 2005. Svekkelsen av kronekursen siden årsskiftet 2002/2003 bidrar isolert sett til å styrke utsiktene for den konkurranseutsatte delen av næringslivet. En svakere krone og sterkere økonomisk vekst ventes gradvis å føre til at prisstigningen tiltar. Det vises til avsnitt 3.4 for nærmere omtale av pengepolitikken.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ved behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001) sluttet et flertall på Stortinget seg til retningslinjer for den økonomiske politikken som innebærer at budsjettpolitikken skal gi en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet. I denne meldingen ble det også trukket opp nye retningslinjer for pengepolitikken, som flertallet på Stortinget stilte seg bak.

Flertallet viser til forskrift om pengepolitikken, fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29.mars 2001, der det i retningslinjene heter at "pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting".

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Disse medlemmer viser videre til at erfaringer under tidligere pengepolitikkregimer har vist at det er vanskelig å finstyre valutakursen. Siden desember 2002 har industriens effektive kronekurs svekket seg med om lag 11 pst. Dette har langt på vei reversert at kronekursen styrket seg gjennom andre halvdel av 2000 og frem til utgangen av 2002, bl.a. på grunn av det høyere rentenivået som fulgte av den høye lønnskostnadsveksten i denne perioden. Disse medlemmer viser til at Norges Bank siden budsjettet for 2003 ble vedtatt i desember 2002 har redusert renten med til sammen 5,25 pst. Foliorenten er dermed nede i 1,75 pst., noe som er et historisk lavt nivå. Viktige faktorer som har redet grunn for det handlingsrom som Norges Bank har benyttet seg av, inkluderer ansvarlige budsjettrammer som gir rom for lettelser i pengepolitikken, mer moderate lønnsoppgjør og den svake veksten i internasjonal økonomi. Disse medlemmer viser til at norske renter nå er lavere enn hos våre handelspartnere. Dette har bidratt vesentlig til svekkelsen av kronekursen siden desember 2002, og derved styrket konkurranseevnen til norsk konkurranseutsatt og eksportorientert næringsliv.

Disse medlemmer mener at de gjeldende retningslinjene for pengepolitikk er vel tilpasset til varierende konjunktursykluser, og gir grunnlag for et godt samspill mellom finans- og pengepolitikken. I tillegg må partene i arbeidslivet sørge for at lønnsveksten ikke kommer ut av kurs.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil videre vise til at Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, men at forskriften samtidig fastlegger at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Dersom konflikt oppstår, må Norges Bank i skjønnsutøvelsen i pengepolitikken foreta en avveining mellom disse to hensynene. I de skjønnsmessige avveiningene må det legges betydelig vekt på hensynet til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting, herunder hensynet til å unngå unødig ustabilitet i kronekursen og dermed i rammevilkårene for konkurranseutsatt sektor.

Disse medlemmer har merket seg at Norges Bank nå åpner for en noe lenger tidshorisont for å nå inflasjonsmålet. Disse medlemmer mener at dette gir økt fleksibilitet i pengepolitikken og er en fornuftig justering.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtalen og sine merknader om den økonomiske politikken under avsnitt 2.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i en markedsøkonomi alltid vil være endringer i de relative priser. Dette er helt nødvendig for å kanalisere ressursene inn i de bransjer hvor de til enhver tid kaster mest av seg. Slike endringer i relative priser må ikke forveksles med inflasjon, det vil si en generell økning i prisnivået. Fremskrittspartiets politikk vil selvfølgelig føre til andre relative priser enn i Regjeringens opplegg, men det er ingen grunn til å hevde at Fremskrittspartiets politikk derfor vil medføre en uønsket økning i det generelle pris­nivået.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet var det første partiet som i Stortinget foreslo innføring av inflasjonsmål for pengepolitikken. Etter at de andre partiene lenge strittet imot, ble inflasjonsmål innført våren 2001.

Disse medlemmer vil gå et skritt videre og har flere ganger foreslått å lovfeste inflasjonsmålet. I dag er inflasjonsmålet kun gitt som en forskrift fra regjeringen til Norges Bank. Dette er ikke et trygt nok institusjonelt fundament for inflasjonsmålet. De internasjonale finansmarkedene vet at regjeringen over natten kan endre inflasjonsmålet. Dermed bakes det innen viss usikkerhetspremie i det norske rentenivået. Ved å lovfeste inflasjonsmålet, blir det vanskeligere å endre inflasjonsmålet, eller å gå tilbake til et kursmål. Dermed vil det internasjonale finansmarkedet få større tiltro til inflasjonsmålet.

I forbindelse med lovfesting av inflasjonsmålet vil disse medlemmer sørge for at den såkalte instruksjonsretten til regjeringen overfor Norges Bank tas bort. Disse medlemmer vil vise til at rutinene for oppnevning av hovedstyremedlemmer til Norges Bank er endret. Dette er bra, selv om disse medlemmer mener dette burde hatt en noe annen innretning.

Disse medlemmer har lenge også ment at Norges Banks ledelse og hovedstyre bør ansvarliggjøres med hensyn til at inflasjonsmålet etterleves. Det er derfor gledelig at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for at Stortinget jevnlig skal informeres av sentralbanksjefen om inflasjonsutsiktene og virkemiddelbruken. Gjennomføringen av pengepolitikken bør skje i åpenhet. Alt dette, sammen med lovfesting av inflasjonsmålet, vil ha en positiv effekt på troverdigheten i pengepolitikken.

Med innføring av inflasjonsmålet har kronen blitt flytende, det vil si at de bilaterale valutakurser fastsettes fritt i valutamarkedet uten at Norges Bank har noen målsettinger om hvor kronekursen skal være, og normalt sett uten intervensjoner fra Norges Bank. Det blir dermed håpløst å gjøre kronekursen til en målvariabel i den økonomiske politikken. Man kan ikke på en og samme tid ha både inflasjonsmål og valutakursstyring.

I det lange løp vil kronekursen endres i tråd med differansen mellom norsk og internasjonal inflasjonsrate. På kort sikt kan kronekursen endre seg av mange ulike faktorer. Det er kjent at oljeprisen, via dens påvirkning på oljeformuen, kan ha en effekt på kronekursen. Med denne effekten virker uavhengig av finanspolitikken.

I det lange løp kan ikke rentenivået settes opp som en politisk målvariabel. Det norske kapitalmarkedet er integrert i det internasjonale kapitalmarkedet, og det vil over tid ikke kunne være noen merkbar forskjell på norsk og internasjonal realrente. I det korte løp kan de være avvik på grunn av imperfeksjoner i kapitalmarkedet og på grunn av virkemiddelbruken til Norges Bank.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets politikk ikke vil føre til en økning i det norske rentenivået. Med hensyn til realrenten, dvs. nominell rente fratrukket forventet inflasjon, er det ikke noen grunn til å hevde at en omlegging av finanspolitikken vil medføre et press på realrenten. Økte realinvesteringer i det private næringsliv utover økningen i privat sparing, vil kunne bli finansiert ved et redusert eksportoverskudd, det vil si ved en viss reduksjon i kapitalutgangen fra Norge. Det er kun ved store imperfeksjoner i kapitalens mobilitet over landegrensene at en økning i realinvesteringene, utover økningen i sparingen vil kunne medføre en viss økning i realrenten. Det er liten grunn til å tro at eventuelle imperfeksjoner er av en betydelig størrelse.

Det er ikke noe entydig sammenheng mellom finanspolitikk og forventet inflasjon. Det er i utgangspunktet kun når eventuelle underskudd på statsbudsjettet finansieres med låneopptak i sentralbanken, at finanspolitikk kan forårsake inflasjon. Dette er ingen aktuell problemstilling i Norge. Inflasjon kommer hovedsakelig av at Norges Bank via banksystemet tilfører økonomien for mye penger i forhold til hva husholdninger og bedrifter vil holde av penger. Det er ikke noen grunn til å tro at Norges Bank skulle ha større problemer med å styre tilførselen av penger til økonomien selv om finanspolitikken legges om i den retning Fremskrittspartiet ønsker. Ergo er det heller ikke noen grunn til å anta at en omlegging av offentlige realinvesteringer skulle medføre en økning i forventet inflasjon og dermed økt nominell rente.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er glade for den omleggingen som har skjedd i norsk pengepolitikk. Fra å ha et enøyd fokus på inflasjon som ga store skadevirkninger på norsk økonomi gjennom høyrentepolitikken i 2001-2002, er Norges Bank nå like mye opptatt av utviklingen i sysselsettingen og resten av norsk økonomi. Resultatet har blitt et rekordlavt rentenivå for å rette opp skadevirkningene av den høye renta Norge hadde fram til 2002. Disse medlemmer understreker at denne omleggingen har vært gledelig og nødvendig, og er i tråd med det disse medlemmer har understreket siden innføringen av mandatet. Mandatet vektlegger valutakurs, produksjon og sysselsetting i tillegg til inflasjon. En klok pengepolitikk må balansere disse fire forholdene, og ikke ha et ensidig fokus på inflasjon.

Kronekursen er helt sentral for lønnsomheten i konkurranseutsatt næringsliv. Høy rente gjennom 2001 og 2002 var en sentral del av forklaringen på styrkelsen av kronekursen. Dette skapte store problemer for konkurranseutsatt næringsliv, og var en av de viktigste bidragsyterne til den økte arbeidsledigheten gjennom 2002 og 2003.

Krona er nå nær bunnrekord mot euro. Men disse medlemmer registrerer at med på lasset har vi fått en kraftig stimulans til økt lånefinansiert privat forbruk. Lav rente betyr romsligere økonomi for alle med lån, og det gjør nye lån billigere. Forskjellen på 7 pst. og 2 pst. rente betyr titusener av kroner for folk med relativt ferske boliglån.

Rentenivået er i løpet av kort tid brukt kraftig først for å stramme inn, og deretter for å få opp aktiviteten i norsk økonomi. Det er ikke likegyldig hvordan man regulerer aktiviteten i økonomien. Ulike tiltak har ulik effekt. Pengepolitikken (renteendringer) virker primært på to måter:

• 1. Gjennom å gjøre norsk krone mindre verdt i forhold til resten av verden.

• 2. Gjennom å gjøre det billigere for nordmenn å låne penger.

Disse medlemmer påpeker at finanspolitikken i større grad kan tilpasses ulike behov i ulike sektorer av økonomien. Redusert rente gir kostnadsbesparelser i økonomien som kan finansiere tiltak overfor de sektorer og deler av landet som sliter hardest. Norge trenger en økonomisk politikk der det er større grad av balanse mellom de ulike virkemidlene vi rår over. Med en mer aktiv finanspolitikk trenger vi ikke benytte like ekstreme virkemidler i pengepolitikken, slik at vi i sum kommer bedre ut.

Dette handler om flere ting enn bekjempelse av arbeidsledighet. Finanspolitikkens abdisering i forhold til konjunkturstabilisering betyr at det i stor grad er konkurranseutsatt sektor som blir stabilisator i økonomien. Disse medlemmer understreker at dette neppe er fornuftig politikk verken på kort eller lang sikt. Det betyr kraftig nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv i dårlige tider, mens det først og fremst er det private forbruket som lar seg stimulere på kort sikt. Resultatet vil bli en uønsket nedbygging av eksportbedrifter, samtidig som det ikke finnes rom i økonomien til en utvikling av offentlige velferdstjenester.

Ut fra dette perspektivet handler kampen mot arbeidsledighet like mye om læringspolitikk. Hva skal vi leve av i Norge i framtida? Disse medlemmer vil peke på at en del av svaret på dette er å legge til rette for fornuftig verdiskapning på områder der vi er eller kan bli best - kunnskapsbasert produksjon der avanserte prosesser gir høy verdiskapning pr. arbeidstime, sjølsagt innenfor en bærekraftig ramme.

Tiltakene som trekkes fram i dette dokumentet oppfyller til sammen disse kravene. Effektive og offensive tiltak mot ledighet, hindrer sløsing med ressurser på kort sikt, samtidig som de legger til rette for lønnsom verdiskapning på sikt. Økt fokus på finanspolitikken gjør ekstreme renteutslag mindre nødvendig.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner den norske pengepolitikken no i større grad enn i 2001-2002 vektlegg andre omsyn enn berre inflasjon. Pengepolitikken tek større omsyn til både sysselsetjing og andre forhold i norsk økonomi, t.d. finansiell stabilitet. Senterpartiet har tidlegare peika på at pengepolitikken må vere pragmatisk og balansere forskjellige økonomiske mål.

Denne medlemen viser til at renta no er sett ned til eit historisk lågt nivå. Dette gjer også at handlingsrommet for pengepolitikken i dag svært avgrensa: Det er verken klokt eller sannsynleg at pengepolitikken skal verte endå meir ekspansiv grunna sjansane for finansiell ustabilitet. Det er difor naturleg at Noregs Bank i større grad enn før styrer etter eit fleksibelt inflasjonsmål, og opnar for å bruke lenger tid på å innfri det talfesta inflasjonsmålet på 2,5 pst.

Denne medlemen vil vise til Statistisk sentralbyrå, som i Økonomiske analyser 1/2004 peikar på at grunnleggjande mekanismar i heile pris- og kostnadsutviklinga i Noreg kan vere i ferd med å verte omfattande og langvarig endra. Aukande import frå lågkostland, tiltakande konkurranse i mange sektorar innanlands og sannsynlegvis lågare inflasjonsforventningar i økonomien, kan gjere at kraftigare lut enn før må til for å auke inflasjonen monaleg. Denne medlemen meiner slike mogelege, strukturelle endringar aktualiserer ei samla evaluering av det noverande pengepolitiske regimet generelt og nivået på det talfesta inflasjonsmålet spesielt.

Denne medlemen viser til at pengepolitikken i dag har fått eit relativt stort ansvar for å stabilisere økonomien og avlaste finanspolitikken. Den ekspansive pengepolitikken dei siste to åra har likevel ikkje fungert heilt tilfredsstillande i så måte. Den låge renta har ført til ein markert auke i privat konsum og gjeldsbelastning, og indirekte til sterkt importvekst. Difor har ikkje situasjonen på arbeidsmarknaden betra seg monaleg, og arbeidsløysa er framleis for høg. Til alt overmål har investeringane falle i takt med rentenedsetjingane. Denne medlemen meiner at ein i den økonomiske politikken bør gje finanspolitikken eit relativt større ansvar for økonomisk stabilisering. Ein målretta og aktiv finanspolitikken vil kunne gje betre sysselsetjingseffektar, og jamvel avlaste pengepolitikkens ansvar for å innfri inflasjonsmålet.

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet ser med glede på at pengepolitikken som vert ført av Norges Bank nå meire er oppteke av sysselsetting og andre tilhøve i norsk økonomi, t.d. finansiell stabilitet som av å halde inflasjonen på om lag 2,5 pst. to år fram i tida. Resultatet har vorte eit rekordlågt rentenivå for å rette på skadeverknadene av den høge renta landet hadde fram til 2002. I Norges Bank sitt mandat vert valutakurs, produksjon og sysselsetting i tillegg til inflasjonsraten lagt vekt på. Ein klok pengepolitikk må balansere desse fire elementa og ikkje ha einsidig fokus på inflasjonen.

Denne medlemen er derfor tilfreds med den endringa som har skjedd i gjennomføringa av pengepolitikken ved at andre element enn inflasjonen skal styre pengepolitikken.

Denne medlemen syner til at den pengepolitikken som vart ført i 2002 og fyrste delen av 2003 førte til at den konkurranseutsette delen av næringslivet mista marknader og at arbeidsløysa auka. Ein stor del av auken i arbeidsløysa skuldast gal pengepolitikk. Høg rente og spesielt ein stor renteskilnad mellom Noreg og utlandet, spesielt EURO-området, gjorde at kursen på den norske krona vart høg, med tilsvarande vanskelegare konkurransevilkår for konkurranseutsette verksemder.

Denne medlemen meiner at røynslene frå dei siste åra med å overlata den kortsiktige stabilisering av økonomien i stor grad til pengepolitikken ikkje har falle godt ut. Rettnok har inflasjonen vore under kontroll, men det manglar mykje på at pengepolitikken har gjeve realøkonomisk stabilitet. Det kan spørjast om det har vore stilt for store krav til pengepolitikken sett i høve til dei verkemidla Norges Bank har.

Denne medlemen vil peike på at pengepolitikken i dag har fått eit stort ansvar for å stabilisere økonomien og avlaste finanspolitikken. Det er grenser for kor mykje ein kan oppnå av målsettingar ved å nytte renteendringar. Elles er rentenivået nå så lågt at handlingsrommet for pengepolitikken i dag er svært avgrensa. Den ekspansive pengepolitikken dei siste åra har ikkje ført til gode nok resultat. Den låge renta har ført til auka privat konsum og gjeldsoppbygging og konsumveksten har vorte meir retta mot import. Dette har ført til at arbeidsløysa ikkje har betra seg monaleg.

Denne medlemen meiner at finanspolitikken har vorte nytta for lite i styringa av den norske økonomien. Det er svært avgrensa kva ein kan oppnå av økonomiske mål ved å nytte pengepolitikken fordi han verkar "blindt". Ein aktiv finanspolitikk må stø under pengepolitikken for å få den beste løysinga av vanskane i den norske økonomien. Ein målretta aktiv finanspolitikk vil kunne gje betre sysselsettingseffektar og avlaste ansvaret til pengepolitikken med å oppnå inflasjonsmålet.

2.5 Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet

2.5.1 Statens petroleumsfond

2.5.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005)

Inntektene i Statens petroleumsfond er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, avkastningen fra fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Denne overføringen tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.

Petroleumsfondet er et finanspolitisk styringsmiddel som synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Ved etableringen av fondet i 1990, da Stortinget vedtok petroleumsfondsloven, ble det lagt vekt på at avsetningen av fondsmidler må inngå i en helhetlig budsjettprosess, slik at fondsoppbygging gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet.

Det har vært bred enighet i Stortinget om fondets investeringsstrategi. Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner. Fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelen i enkeltselskaper er liten, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

En uavhengig ekspertgruppe, ledet av professor Agnar Sandmo, har nylig vurdert anvendelser av Norges kapitalstyrke. En vurdering av hvorvidt deler av Petroleumsfondet burde investeres i norske bedrifter inngikk i mandatet for dette arbeidet. Gruppen finner ikke belegg for å hevde at det er generell knapphet på kapital i norsk næringsliv, og gir sterk faglig støtte til hovedlinjene for forvaltningen av petroleumsinntektene.

Kapitalen i Petroleumsfondet var ved utgangen av juni i år 942,4 mrd. kroner. Ved utgangen av 2004 er fondskapitalen i denne meldingen anslått til om lag 1053 mrd. kroner.

Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett 2004 etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens petroleumsfond. Stortinget stilte seg bak forslaget. Regjeringen vil i løpet av inneværende år oppnevne Petroleumsfondets etiske råd. Rådet skal blant annet gi Finansdepartementet råd om eventuelle konkrete selskaper som bør utelukkes fra Petroleumsfondet i henhold til de etiske retningslinjene.

Det vises til nærmere drøfting av Petroleumsfondet i avsnitt 3.5 i meldingen.

2.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at kapitalen i petroleumsfondet ved utgangen av juni i år var 942,4 mrd. kroner. Petroleumsfondet ventes nå å vokse til om lag 1053 mrd. kroner ved utgangen av 2004 og om lag 1244 mrd. kroner ved utgangen av 2005.

Flertallet viser til at det har vært bred enighet i Stortinget om fondets investeringsstrategi. Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre grunnlaget for fremtidig velferd.

Flertallet viser til at en uavhengig ekspertgruppe, ledet av professor Agnar Sandmo, nylig har vurdert anvendelsen av Norges kapitalstyrke. Ekspertgruppen fant ikke støtte for påstanden om at det er generell knapphet på kapital i norsk næringsliv. Gruppen anbefaler derfor ikke at petroleumsfondet burde investere i norske bedrifter. Flertallet viser til at ekspertgruppen gir sterk faglig støtte til hovedlinjene for forvaltningen av petroleumsinntektene.

Flertallet viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslo etiske retningslinjer for forvaltningen av petroleumsfondet, som Stortinget sluttet seg til. Flertallet er fornøyd med at Regjeringen i løpet av inneværende år vil oppnevne petroleumsfondets etiske råd.

Flertallet viser til at Norge har klart å sette til side om lag halvparten av alle petroleumsinntekter siden produksjonsstart på 70-tallet. Flertallet viser til at petroleumsinntektene tilhører alle generasjoner, også de som ikke er født. Flertallet mener derfor det er viktig at petroleumsfondet forvaltes på en måte som sikrer at også kommende generasjoner får nyte godt av vår ressursrikdom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at oljefondet er i ferd med å passere 1 billion kroner. Det er et betydelig fond også i internasjonal sammenheng, og kan ha en innflytelse i markedene de investerer i. Disse medlemmer er opptatt av at plasseringen av fondet ikke bidrar til å bryte grunnleggende etiske regler, men også at fondet kan plasseres slik at det bidrar til en positiv utvikling i verden.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett vedtok innføring av etiske retningslinjer for petroleumsfondet i tråd med innstillingen til utvalget ledet av professor Hans Petter Graver. Disse medlemmer understreker at dette er en viktig omlegging som sikrer at plasseringen av petroleumsfondet ikke bidrar til å støtte selskaper som har virksomhet som bryter med slike etiske regler, og viser i den forbindelse til sine merknader i kapittel 9 i Budsjett-innst. S. II (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Petroleumsfondet ventes å vokse til over 1000 mrd. kroner ved utgangen av 2004 og 1 244 mrd. kroner ved utgangen av 2005.

Disse medlemmer viser til at det har vært bred enighet i Stortinget om fondets investeringsstrategi, med en forsvarlig forvaltning som innebærer høy avkastning innenfor moderat risiko. Men disse medlemmer vil likevel peke på at svært mye av den økonomiske debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke det åpenbare ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Det særegne med oljeinntektene er den høye avkastningen, relativt til ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og investert kapital. I tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte som grunneier og skatteoppkrever og indirekte via statlig eide oljeselskap.

Disse medlemmer mener at en ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre real- og humankapital. Infrastruktur i form av bredbånd eller veier er eksempler på slik fremtidsrettet investering.

Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille mellom forbruk og investering.

Disse medlemmer vil redusere det statlige forbruket. Disse medlemmer vil også senke skatter og avgifter og øke de offentlige realinvesteringer. Dette har viktige konsekvenser for utviklingen i norsk realkapital og verdien av norsk arbeidsinnsats, og må derfor sees på som en form for investering på lik linje med plassering av oljeinntekter i oljefondet. Disse medlemmer vil ikke forbruke oljepengene. Vi investerer.

Disse medlemmer tar med andre ord sterk avstand fra en snever fokusering på konvertering av dagens olje og gass til utenlandske verdipapirer. Hensynet til en helhetlig samfunnsøkonomisk politikk, tilsier at fokus må være rettet mot utviklingen i den totale nasjonalformuen. Avkastningen på nasjonalformuen er landets samlede årlige produksjon og inntekt. Når Fremskrittspartiet har som målsetting å øke vekstraten i BNP, innebærer dette at vår målsetting er en langt høyere nasjonalformue over tid enn det Regjeringen legger opp til.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at kapitalen i Petroleumsfondet venteleg vil vekse til 1053 mrd. kroner ved utgangen av året, og til om lag 1244 mrd. kroner ved utgangen av 2005.

Denne medlemen viser til at det norske oljefondet verdimessig sannsynlegvis er det største i sitt slag. Alaska Permanent Fund, oppretta i 1976 ved folkerøysting og forankra i delstatens grunnlov, hadde ved utgangen av fyrste halvvår ein fondskapital på om lag 189 mrd. kroner. Kuwaits Reserve Fund for Future Generations, også etablert i 1976, hadde ved utgangen av 2003 ein fondsverdi på om lag 450 mrd. kroner.

Denne medlemen er nøgd med at Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett for 2004 la fram klåre, etiske retningsliner for forvaltninga av den norske petroleumsfondet, og støttar oppnemninga av eit etisk råd for petroleumsfondet.

Petroleumsfondet skal forvaltast på ein forsvarleg måte, der siktemålet er høg avkastning innanfor moderat risiko. Denne medlemen viser til at Senterpartiet tidlegare har gjort framlegg om å redusere aksjedelen av petroleumsfondet sine investeringar til 25 pst. Ein grunn for dette framlegget er og har vore ein preferanse for mindre varierande og meir sikker og føreseieleg avkastning. Ein kontrafaktisk analyse - kva som hadde kunna vore tilfellet - viser at den årlege real­avkastninga med ein slik modell hadde vore 3,6 pst. i tida 1998 til 1. halvår 2004, jf. svar på Senterpartiets spørsmål nr. 72 og svarbrev frå finansministeren dagsett 23.oktober 2004. Sidan 1. januar 1997 har fondets årlege realavkastning til samanlikning vore 3,57 pst. Relativt større investeringar i obligasjonar hadde med andre ord gjeve lik, men meir stabil realavkastning.

Medlemen frå Kystpartiet viser til at kapitalen i petroleumsfondet var på 942,4 mrd. kroner ved utgangen av juni 2004 og at ein reknar med at det vil vera om lag 1053 mrd. kroner ved slutten av 2004. Trass i at mykje av innkomene frå oljesektoren har vorte nytta i norsk økonomi er det som står inne på petroleumsfondet om lag halvparten av alle petroleumsinnkomene sidan produksjonen starta på 1970-talet. Denne medlemen meiner at petroleumsinnkomene høyrer til alle generasjonar også dei som ikkje er fødde. Petroleumsfondet må derfor forvaltast på slik måte at ein sikrar dei generasjonane som kjem del i den naturresursen ein nå tek ut og gjer om i pengar.

Denne medlemen viser til at det i 2001 kom nye retningsliner for bruk av petroleumsfondet, handlingsregelen. Handlingsregelen går ut på at det såkalla strukturelle, oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet skulle tilsvare forventa realavkasting på Statens petroleumsfond som er sett til 4 pst.

Denne medlemen meiner det er ein likskap mellom handlingsregelen og stabiliseringspakta til euro-landa der underskotet på statsbudsjettet høgst skal vera 3 pst. av BNP. Dette har vist seg å vera ei tvangstrøye som hindrar landa i å nytte finanspolitikken til økonomisk stabilisering. Det blir svært avgrensa rom for at den automatiske økonomiske stabilisatoren kan verke fordi landa må kutte kostnader om inntektene til staten sviktar. Tyskland er i ein slik situasjon nå.

Denne medlemen meiner at det i dag ikkje er praktisk mogleg å knyte finanspolitikken så sterkt opp mot avkasinga på petroleumsfondet som handlingsregelen seier. Eit nærliggjande spørsmål er om ein nærmast mekanisk regel verkar fornuftig når svingingane i avkastninga på fondet varierar så sterkt og når det er denne avkastninga meir enn det årlege uttaket synest å verta avgjerande for den framtidige storleiken til fondet. Denne medlemen konstaterer da og at bruken av pengar frå petroleumsfondet ikkje har fylgt handlingsregelen slavisk.

Denne medlemen viser til at på grunn av store svingingar i kronekurs og på den internasjonale aksjemarknaden har det vore vanskeleg å fastsetja storleiken på fondet framover. Denne medlemen viser til dei store endringane i anslaga på Statens petroleumsfond dei siste åra. Dette tyder på at anslaga på petroleumsfondet er uegna som referanseramme for finanspolitikken. I staden kunne trend-BNP for fastlands-Noreg nyttast. Fordelen med denne referanseramma er at det gjev eit grunnlag for å berekne akseptabelt underskot på statsbudsjettet, bruk av oljepengar, som er langt meir stabilt over tid og lettare å lage anslag på. Samstundes blir det større rom til å ta omsyn til konjunkturutviklinga.

Ei endring av handlingsregelen som nemnt ovanfor seier i praksis at det blir lagt større vekt på å få eit stabilt underlag for finanspolitikken, og mindre på å dekke dei framtidige pensjonspliktene til staten ved årlege avsettingar. I periodar med svak avkasting av petroleumsfondet vil det verta avsett mindre, medan det vert avsett meir i tider med høg avkasting. På lang sikt skulle dette ikkje føre til skilnad på avsettingane.

Denne medlemen meiner det verkar fornuftsstridig at verdifallet til petroleumsfondet i 2001 og 2002 skal avgjera kva slags finanspolitikk ein skal føre i åra framover- og spesielt når retningslinene seier at finanspolitikken med handlingsregelen har fått ei mellomlang forankring. Grunnen til at ein legg opp til å halde att nå er tydelegvis at ein kjenner seg bunden av handlingsregelen og fører til at finanspolitikken liknar på den som Tyskland må fylgje pga. stabiliseringspakta i EURO-området. Vi er ikkje medlem av EU og har fridom og økonomisk evne til å føre ein sjølvstendig finanspolitikk. Denne medlemen vil ikkje at handlingsregelen skal bli ein handlings­vegringsregel.

2.5.2 Folketrygdfondet

2.5.2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005)

Folketrygdfondets kapital utgjorde 158,3 mrd. kroner målt til markedsverdi ved utgangen av 2003. Av dette utgjorde plasseringer i egenkapitalinstrumenter 31 mrd. kroner. Knapt 65 pst. av fondets verdipapirportefølje var plassert i stats- og statsgaranterte verdipapirer, og av dette utgjorde kontolån til staten 94 pst.

Folketrygdfondet oppnådde en avkastning på 16,2 pst. i 2003. Over de siste fem årene har fondet gjennomsnittlig hatt en årlig, nominell avkastning av totalkapitalen på 7,3 pst., som er 0,1 pst. høyere enn gjennomsnittlig avkastning i referanseporteføljen.

Investering i unoterte aksjer som skal børsnoteres

I § 5 i reglementet for Folketrygdfondet nevnes alle instrumenter som fondet har adgang til å investere i. Folketrygdfondets adgang til å foreta aksjeinvesteringer er avgrenset til børsnotere aksjer, men plasseringer i unoterte aksjer kan godtas i spesielle situasjoner.

I forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2003 ble fondets adgang til å investere i emisjoner i unoterte aksjer endret. Formålet med endringen var å klargjøre investeringsadgangen i unoterte selskaper. Kravet om at børsnotering skulle skje kort tid etter emisjonen ble erstattet med et krav om notering på OTC-listen som administreres av Norges Fondsmeglerforbund. Det ble også satt en øvre ramme for slike investeringer på 2,5 pst. av aksjerammen.

Folketrygdfondet har i brev til Finansdepartementet av 16. mars 2004 bedt om at premissene for investeringer i unoterte aksjer blir gjort mer fleksible. Fondet viser til at både kravet om at fondets investeringer i unoterte selskaper må gjøres gjennom en emisjon før børsnotering og at selskapene må være notert på OTC-listen virker unødvendig begrensende. Folketrygdfondet ønsker også å avvikle dagens ramme for investeringer i unoterte aksjer på 2,5 pst. av aksjerammen, da dette er selskaper som forutsettes å bli børsnotert og som derved vil inngå i den ordinære aksjeporteføljen.

Erfaringen de siste to årene har vist at enkelte selskaper, som det har vært aktuelt for fondet å investere i, ikke har blitt notert på OTC-listen. Regjeringen foreslår derfor at henvisningen til OTC-listen tas ut av reglementet, siden dette kravet ikke synes som en hensiktsmessig avgrensning av FTFs investeringer i unoterte aksjer. Regjeringen ser at det kan virke unaturlig å begrense investeringer til tilfeller der det utstedes nye aksjer ved emisjon, uten å tillate kjøp av eksisterende aksjer for å f. eks. tilfredsstille krav til spredning av eierskapet. Det foreslås derfor at kravet om emisjon tas ut av reglementet. De to omtalte endringene innebærer ingen generell adgang for Folketrygdfondet til å investere i unoterte aksjer. Slike investeringer skal fremdeles være avgrenset til aksjer i selskaper som har søkt eller har konkrete planer om å søke børsnotering.

Adgangen til å investere i unoterte aksjer bør fortsatt være et unntak som gjør det mulig å investere i enkelte selskaper før børsnotering. Regjeringen mener derfor det fortsatt bør gjelde en maksimalramme som bidrar til å avgrense bruken av investeringsadgangen i unoterte aksjer. For å bidra til at Folketrygdfondet kan foreta investeringer som fondet mener er lønnsomme, foreslår imidlertid departementet å øke rammen fra dagens 2,5 pst. til 5 pst. av aksjerammen.

Det vises forøvrig til forslag til vedtak om endring av reglementet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Statsbudsjettet medregnet folketrygden.

Aksjeandel og investeringer i Norden

Folketrygdfondets brev til Finansdepartementet av 16. mars 2004 inneholder også forslag om å øke rammen for investeringer i aksjer fra 20 til 25 pst., øke rammen for investeringer i ikke-statlige verdipapirer til 40 pst. og å øke maksimalrammen for plasseringer i danske, finske og svenske aksjer fra 20 til 40 pst. av aksjerammen.

Folketrygdfondet er allerede en stor aktør i markedet for norske børsnoterte aksjer, med betydelige eierandeler i enkeltselskaper. Forslaget om økt aksjeandel innebærer derfor at porteføljen for svenske, danske og finske aksjer utvides.

Pensjonskommisjonens utredning (NOU 2004:1) inneholder forslag om å etablere et Statens pensjonsfond basert på dagens Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Pensjonskommisjonen foreslår at Norges Bank, som i dag forvalter Petroleumsfondet, skal ha ansvar for utenlandsplasseringene i det nye Statens pensjonsfond, mens Folketrygdfondet skal ha ansvar for innenlandsplasseringene. Ut fra Pensjonskommisjonens forslag til arbeidsdeling synes det ikke hensiktsmessig å legge opp til endringer som nødvendiggjør økte rammer for utenlandsplasseringer for Folketrygdfondet nå, før organiseringen av Statens pensjonsfond er nærmere avklart. Regjeringen vil i løpet av 2004 legge fram en stortingsmelding basert på pensjonskommisjonens forslag.

2.5.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og viser for øvrig til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener at premissene for at Folketrygdfondet kan investere i unoterte aksjer bør gjøres mer fleksible. Disse medlemmer vil derfor tilrå at det gjøres endringer i henhold til de forslag som framkommer i Folketrygdfondets brev til Finansdepartementet av 16.mars 2004.

Disse medlemmer vil også tilrå at rammen for investeringer i aksjer økes fra 20 pst. til 25 pst., at rammen for investeringer i ikke-statlige verdipapirer økes til 40 pst., og at maksimalrammen for plasseringer i danske, finske og svenske aksjer øker fra 20 pst. til 40 pst. av aksjerammen. Dette er i tråd med de anbefalinger styret i Folketrygdfondet har gjort overfor Finansdepartementet.

Slike endringer i plasseringsreglementet vil gi større fleksibilitet i investeringsarbeidet, sikre bedre risiko­spredning og dermed øke avkastningsmulighetene.

2.6 Sysselsettings- og inntektspolitikken

2.6.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005)

Det norske arbeidsmarkedet fungerer i all hovedsak godt. Yrkesdeltakelsen er høy og arbeidsledigheten er lav i internasjonal målestokk. Den sterke økningen i antall trygdemottakere gir grunn til bekymring. Siden 1995 har til sammen om lag 200000 flere personer kommet over på folketrygdens helserelaterte ytelser, og om lag 20 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar nå trygd fra det offentlige. I årene framover ventes det moderat vekst i arbeidsstyrken. For å sikre vekstevnen i norsk økonomi er det viktig at velferdsordningene utformes slik at de stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. I løpet av de siste årene er det iverksatt en rekke tiltak for å bedre arbeidsmarkedets virkemåte og for å motvirke den kraftige tilstrømmingen til ulike trygdeordninger. Blant annet er varigheten i dagpengeordningen redusert, utdanning som attføringstiltak er mer målrettet og uførestønaden er delt i en varig og en tidsbegrenset stønad. Disse endringene sikter mot å stimulere til arbeid.

For å dempe tilgangen til uføretrygd er det igangsatt et arbeid som skal vurdere prosedyrene for innvilgelse av uføretrygd. Regjeringen vil iverksette forsøk med ulike modeller som skal sikre en mer uavhengig medisinsk vurdering enn det som kan gis av pasientens egen behandlende lege.

Sykefraværet har vokst kraftig de siste ti årene, og Norge er blant de OECD-landene som har høyest sykefravær. Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden og Regjeringen i oktober 2001 for en fireårsperiode. Et delmål er at sykefraværet skal reduseres med 20 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2005. Etter en økning på nær 5 pst. både i 2002 og 2003, ble sykefraværet redusert i 2. kvartal i år. For at målsettingen i intensjonsavtalen skal oppfylles, må sykefraværet likevel reduseres med i overkant av 20 pst. fra dagens nivå. Intensjonsavtalen skal evalueres etter at tall for 2. kvartal 2005 foreligger.

Det økte sykefraværet skyldes i all hovedsak økt langtidsfravær. For å hindre utstøting fra arbeidsmarkedet er det viktig at sykelønnsordningen utformes slik at flest mulig vender tilbake til arbeidslivet etter å ha vært langvarig syk. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at det fra 1. april 2005 innføres et økonomisk medansvar for arbeidsgivere på 10 pst. for den delen av sykeperioden som finansieres over folketrygden. Samtidig foreslås arbeidsgiverperioden redusert fra 16 til 14 dager. Endringen i sykelønnsordningen vil gi et økonomisk incitament for arbeidsgiverne til å iverksette sykdomsforebyggende tiltak, samtidig som innsatsen for å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid blir forsterket.

Hovedmålet for arbeidsmarkedspolitikken er at arbeidsledige raskest mulig skal komme i arbeid. Aetat arbeider aktivt for å stimulere jobbsøkingen. Det foreslås et gjennomsnittlig nivå på 12500 plasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak i første halvår 2005. Prioriterte grupper vil være langtidsledige, ungdom og innvandrere. Nivået på arbeidsmarkedstiltak for andre halvår 2005 vil bli vurdert nærmere i Revidert nasjonalbudsjett 2005. Regjeringen foreslår om lag 24500 plasser i 2005 under de spesielle tiltakene for yrkeshemmede. Dette er i gjennomsnitt om lag 2000 flere tiltaksplasser enn i 2004.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en viktig del av den samlede økonomiske politikken. Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Regjeringen legger samtidig vekt på å videreføre en økonomisk politikk som bidrar til at kostnadsveksten bringes ned på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. Kronesvekkelsen siden desember 2002 har bidratt til å bedre utsiktene for de konkurranseutsatte næringene. Lønnsveksten i norsk industri har avtatt betydelig siden 2002, men kostnadsnivået er fortsatt høyt. Lønnskostnadene i norsk industri har siden 1997 vokst med til sammen 14 prosentpoeng mer enn hos våre handelspartnere regnet i nasjonal valuta. I 2004 anslås den samlede årslønnsveksten til 3 3/4 pst., mens lønnsveksten hos handelspartnerne anslås til 3 pst.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det norske arbeidsmarked i all hovedsak fungerer godt. Selv om yrkesdeltakelsen er høy og arbeidsledigheten lav i internasjonal målestokk, har disse medlemmer vært bekymret over den svake utviklingen på arbeidsmarkedet de senere år. Disse medlemmer viser til at økningen i arbeidsledigheten hadde sitt utspring i den svake internasjonale konjunkturen og den særnorske kostnadsutfordringen de senere årene som følge av høye lønnsoppgjør, høy rente og sterk kronekurs. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringens helhetlige politikk for å skape vekst og arbeidsplasser har begynt å virke. Disse medlemmer er glade for at sysselsettingen har økt med 10000 personer fra 1. til 2. kvartal i 2004, og at den positive utviklingen ventes å fortsette. På årsbasis ventes ledigheten å bli 4,1 pst. i 2005, en nedgang fra 0,3 prosentpoeng fra året før.

Disse medlemmer støtter opp om at Regjeringen legger vekt på å videreføre et inntektspolitisk samarbeid. De særnorske kostnadsutfordringene hadde sitt utspring i at høyere lønnsøkninger de senere år enn hos våre handelspartnere, bidro til en høy rente og sterk krone. Siden 1997 har lønnskostnadene i norsk industri vokst med til sammen 14 prosentpoeng mer enn hos våre handelspartnere. Det er derfor viktig at de mer moderate lønnsoppgjørene de siste to år følges opp. En balansert utvikling i norsk økonomi krever at hensynet til konkurranseevnen må være retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene i 2005 og i årene fremover.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det er viktig at offentlige støtteordninger stimulerer til deltakelse i arbeidslivet fremfor passiv mottakelse av stønader. Forslaget fra Regjeringen om reversering av de midlertidige permitteringsreglene er et forslag i så måte.

Disse medlemmer er bekymret over utviklingen i folketrygdens helserelaterte ytelser. Siden 1995 har antallet personer som mottar folketrygdens helserelaterte ytelser økt med om lag 200000 personer, og om lag 20 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar offentlig trygd. Fortsetter denne utviklingen vil det true velferdsstatens bæreevne. Det er arbeid som er grunnlaget for vår velstand og velferd. Disse medlemmer viser til at Regjeringen de siste årene har iverksatt en rekke tiltak for å stimulere til arbeid. Dette bedrer arbeidsmarkedets virkemåte og styrker samfunnets velstand. Disse medlemmer er positive til at det er igangsatt et arbeid for å vurdere prosedyrene for innvilgelse av uføretrygd, og at Regjeringen i den anledning vil iverksette forsøk med ulike modeller som skal sikre en mer uavhengig medisinsk vurdering enn det som kan gis av pasientens egen behandlende lege.

Disse medlemmer ser med bekymring på at sykefraværet har vokst kraftig de siste ti årene, og at Norge nå er blant de OECD-land som har høyest sykefravær. Reduksjonen i sykefraværet i 2. kvartal er gledelig, med tanke på at sykefraværet økte med nær 5 pst. i både 2002 og 2003. Disse medlemmer har merket seg at for at målsettingen i intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv skal oppfylles, må sykefraværet reduseres med i overkant av 20 pst. fra dagens nivå. Det er i hovedsak økt langtidsfravær som ligger bak det økte sykefraværet. Disse medlemmer er enige i forslag om at det fra 1.juli 2005 innføres et økonomisk medansvar for arbeidsgivere på 10 pst. for den delen av sykeperioden som finansieres over folketrygden. Dette gir et økt incitament for arbeidsgivere til å iverksette sykdomsforebyggende tiltak. Det økte ansvaret for arbeidsgivere kompenseres delvis ved at arbeidsgiveres fulle ansvar for lønn ved korttidssykefravær reduseres med 2 dager. Det blir også utvidet skjermingsmulighet for utbetaling av sykepenger. Mindre bedrifter kan i dag forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden, og denne forsikringsordningen foreslås nå utvidet til å gjelde bedrifter som har lønnsutbetalinger opptil 80 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med å gjøre det lettere for arbeidsledige å komme inn på arbeidsmarkedet, og er følgelig positiv til at Regjeringen foreslår å sette i gang en forsøksordning hvor uførepensjonen kan benyttes som lønnstilskudd. Sammen med muligheten for uførepensjonister til å få tilbake uføretrygden hvis deres erfaring med arbeidslivet er negativ, vil dette senke terskelen for uføretrygdede med restarbeidsevne til å prøve seg på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer er positive til Regjeringens forslag om å øke antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede med 2000 plasser, til 24500 plasser i 2005.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet ble enighet om å forlenge den midlertidige utvidelsen av permitteringsordningen fra 26 uker til 42 uker for alle bransjer, frem til 1.juli 2005, og at det skal foretas en ny vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at vekstevnen framover vil avhenge av at en stor andel av befolkningen bidrar med sin arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil derfor understreke nødvendigheten av å føre en aktiv politikk for å sikre høy yrkesdeltakelse, lav arbeidsledighet og et mer inkluderende arbeidsliv.

Disse medlemmer slår fast at veksten i økonomien tiltar, men at det likevel ikke blir færre arbeidsledige. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen er det nå 111000 arbeidsledige. Det er omtrent like mange som i fjor høst, men andelen langtidsledige har økt fra 23 til 26 pst. Disse medlemmer vil peke på at i tillegg til at arbeidsledigheten ikke synker, har yrkesaktiviteten gått ned i løpet av det siste året. Yrkesaktiviteten har ikke vært lavere siden 1996. Siden i fjor høst har det dessuten blitt 14000 flere undersysselsatte kvinner. Det er nå nesten 100000 arbeidstakere som arbeider deltid, men som ønsker å arbeide mer. Nesten 80 pst. av disse arbeidstakerne er kvinner. Disse medlemmer vil videre vise til at siden 1995 har 200000 flere blitt uføretrygdet, mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger, sykelønn eller AFP. Om lag 20 pst. av dem som er i yrkesaktiv alder, mottar nå trygd fra det offentlige.

Disse medlemmer legger i sitt alternative budsjett opp til en aktiv arbeidsmarked- og næringspolitikk foreslår en samlet satsing til dette på nesten 3,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at i avtalen mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv er det forutsatt at sykelønnsordningen ikke skal endres i avtaleperioden. Så sent som 3.desember 2003 skrev Regjeringen og partene i arbeidslivet under på følgende formulering:

"Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget at det i avtaleperioden gjøres endringer i dagens sykelønnsordning, verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere med mindre alle parter i avtalen er enige om det."

Disse medlemmer mener at endringene i sykelønnsordningen er brudd på avtalen om et inkluderende arbeidsliv, og vil derfor gå imot å endre på sykelønnsordningen. Disse medlemmer mener at det er viktig med et tillitsfullt forhold mellom politiske myndigheter og partene i arbeidslivet og at det derfor er viktig å stå ved inngåtte avtaler.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å sørge for at de som er arbeidsledige, ikke støtes ut av arbeidslivet men får mulighet for å styrke sine kvalifikasjoner og sine muligheter til aktiv arbeidsinnsats i nye jobber. Disse medlemmer viser til at arbeidsdirektøren på et seminar om arbeidsledigheten i Stortingets finanskomité 12.mai 2004 konkluderte med at: "Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på deltakernes framtidige yrkeskarriere - særlig for personer med særskilte problemer på arbeidsmarkedet". Arbeidsdirektøren mente også at erfaringene viser at målrettet innsats overfor arbeidsledige og yrkeshemmede er god samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer vil bevilge penger til 3000 flere tiltaksplasser i 2005.

Disse medlemmermener at det er spesielt viktig at ungdom ikke går arbeidsledige lenge. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre ungdomsgarantien, som skal sørge for at alle ungdommer under 25 år sikres rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. Målet med garantien er å sikre at ingen under 25 år skal bli gående ledige lenger enn 6 måneder uten å få et tilbud om utdanning eller arbeid.

Disse medlemmer viser til at permitteringsperioden i 2005 vil være 26 uker, og at arbeidsgivers periode med lønnsplikt fortsatt vil være 10 dager.

En fersk rapport fra FAFO viser at de nye permitteringsreglene har skapt uro i bedriftene, og at utvidelsen av arbeidsgivernes lønnsplikt til 10 dager har ført til flere oppsigelser.

Disse medlemmer mener at en permitteringsperiode på 26 uker normalt bør være lang nok, men at ordningen bør utvides til 42 uker også i 2005. Grunnen er at det fortsatt er mange arbeidsledige. I en slik situasjon bør en lengre permitteringsperiode tillates for å sørge for at arbeidstakerne fortsatt har en tilknytning til bedriften, slik at verdifull kompetanse ikke forsvinner.

I forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslo Regjeringen å endre permitteringsloven slik at arbeidsgivere som permitterte ansatte, skulle betale lønn i de 30 første dager før den permitterte fikk dagpenger, mot tidligere 3 dager. I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble denne perioden redusert til 10 dager. Disse medlemmer ønsker å redusere denne perioden til 5 dager, slik at arbeidsgiverne blir mest mulig motivert ti å ta permitterte medarbeidere inn på midlertidige oppdrag av en viss varighet.

I 2003 foreslo Regjeringen flere kutt i dagpengeordningen, og fikk flertall for dette sammen med Fremskrittspartiet. Som en følge av dette ble ytelsene strammet betydelig inn og langt færre har nå krav på dagpenger. Arbeidsledighet skaper ofte økonomiske problemer for dem som rammes, og disse medlemmer vil bidra til at det ikke blir verre enn nødvendig. Disse medlemmer vil derfor bedre dagpengeordningen ved å redusere kravet til minsteinntekt fra 1,5 G til 1,25 G og redusere antall ventedager fra 5 til 3 dager.

Disse medlemmer støtter forslag som kan bidra ytterligere til inkludering i arbeidslivet, og mener at lønnstilskudd for uføretrygd vil være et godt tiltak for å hindre utstøting av arbeidslivet og for å gi uføretrygdede en mulighet til å prøve ut arbeidsevnen sin. Disse medlemmermener at tiltaket bør omfatte alle med varig og midleritidig uføretrygd.

I avtalen om inkluderende arbeidsliv forplikter Regjeringen seg til å trappe opp trygdeetatens kjøp av helsetjenester til sykemeldte. Det er i dag nesten 33000 pasienter på venteliste for ortopedisk kirurgi. Disse medlemmer vil bevilge i overkant av 100 mill. kroner ekstra til kjøp av helsetjenester, og anslår at det vil gi en innsparing på nesten 280 mill. kroner dersom midlene brukes til ortopedisk dagkirurgi. Dette forutsetter at trygdeetaten kjøper behandling innenfor ortopedisk dagkirurgi til om lag 6000 sykemeldte pasienter.

I sitt alternative budsjett har disse medlemmer videre en rekke forslag som vil bidra til at det blir etablert nye arbeidsplasser. Disse medlemmer vi blant annet bevilge mer til Innovasjon Norge, styrke den regionale utviklingen, utvide egenkapitalen og lånerammen i SIVA, utvide såkornfondene, støtte utbyggingen av bredbånd, redusere utgiftene i fiskerinæringen og styrke petroleumsforskningen. Disse medlemmer ønsker dessuten å etablere et selskap som skal bygge ut infrastruktur for naturgass, som kan gi grunnlag for ny næringsvirksomhet og utvidelse av eksisterende virksomheter.

Disse medlemmer foreslår 3,5 mrd. kroner mer i frie inntekter i kommunesektoren. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at en slik økning i kommunesektorens frie inntekter trolig vil øke sysselsettingen i kommuner og fylkeskommuner med mellom 7000 og 8000 personer. 2 av 3 av disse vil antakelig komme fra ledighetskøen, men økningen gir også kommunene mulighet for å tilby flere (kvinnelige) deltidsansatte heltidsstillinger.

Disse medlemmer mener at det er viktig å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør bidrar til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har flere forslag som vil gjøre dette samarbeidet vanskeligere. Disse medlemmer vil spesielt peke på at Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 foreslår å endre sykelønnsordningen i strid med avtalen om et inkluderende arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeidsledigheten i Norge er fortsatt høy. For disse medlemmer er det en målsetting å redusere ledigheten, blant annet ved å gi langt større incitamenter til å ta lønnet arbeid ved hjelp av skattelettelser. Det må også i større grad åpnes for privat formidling av arbeidskraft.

Disse medlemmer er opptatt av å øke arbeidsstyrken gjennom tiltak som gjør det mer opportunt å skaffe seg lønnet arbeid. Økt effektiv bruk, både yrkesmessig og geografisk, av den arbeidskraften som til enhver tid er tilgjengelig er viktig for å skape grunnlag for økt vekst. I tillegg må både det offentlige byråkrati og støtten til ulønnsomme arbeidsplasser reduseres. Høyere økonomisk vekst gjennom økt produktivitet legger grunnlaget for generelt høyere lønnsvekst.

Disse medlemmer tar avstand fra en forenklet moderasjonslinje. Det er for eksempel ikke noe mål at timelønnskostnadene skal øke mindre i Norge enn hos våre handelspartnere. Det er i utgangspunktet helt feil å sammenligne timelønnskostnader over landegrensene. Hvis produktiviteten øker, vil lønningene kunne øke, uten at kostnadene pr. produsert enhet i bedriftene øker. For disse medlemmer er det derfor et mål å øke lønningene på samme måte som det er et mål å øke den økonomiske veksten og produktiviteten.

Disse medlemmer er samtidig klar over at LO og andre arbeidstakerorganisasjoner besitter en potensielt stor makt med hensyn til å kunne presse lønnsnivået høyere enn produktivitetsutviklingen gir grunnlag for. Da vil resultatet bli arbeidsledighet eller feil bruk av arbeidskraften. Dette problemet mener disse medlemmer gradvis må løses ved at de lover som regulerer arbeidsmarkedet endres, slik at lønninger i større grad blir bestemt individuelt eller på den enkelte arbeidsplass. Disse medlemmer vil begrense organisasjonenes makt på arbeidsmarkedet. "Solidaritetsalternativet" er et skjørt grunnlag å basere den langsiktige utviklingen i sysselsettingen på.

Disse medlemmer mener at lønnsfastsettelsen i utgangspunktet bør skje lokalt i den enkelte bedrift, og at dette må gjelde både i offentlig og privat sektor. En slik ordning vil styrke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.

Sentral lønnsfastsettelse og detaljerte avtaler bidrar til å redusere de lokale parters ansvar for lønnsdannelsen. En omlegging til en slik inntektspolitikk vil etablere lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Ressurser som i dag går til unødvendig administrasjon, tilsyn og kontroll, må kanaliseres over i tjenesteyting.

Norsk offentlig forvaltning har i for stor grad vært preget av sektorvise krav til likhet i organisering, likhet i økonomiske rammer, og likhet i mål og krav, helt uavhengig av lokale utfordringer og forhold. Det må legges til rette for større differensiering lokalt, også innenfor lønnspolitikken.

Et stivbent forhandlingssystem preget av generelle tillegg til alle, uavhengig av ansvar, innsats og kompetanse, tar ikke hensyn til det offentliges behov for å tiltrekke seg ettertraktet arbeidskraft. Resultatet er en sammenpresset lønnsstruktur og økte forskjeller mellom grupper med høyere utdanning i offentlig og privat sektor. Det har gjort det vanskeligere å få tak i kompetent arbeidskraft. Dette gjelder særlig i yrker som har et alternativ i privat sektor. Har man muligheten, søker man seg gjerne over til en jobb hvor man føler seg skikkelig verdsatt. For yrkesgrupper som ikke har noe alternativ i privat sektor, er det rekrutteringen til yrket som rammes. Dette må stats- og kommunesektoren som arbeidsgiver ta hensyn til i sin lønnspolitikk.

Fordelen med lokale forhandlinger er at de gir bedre samsvar mellom lønn, produktivitet og etterspørsel etter arbeidskraft. De lokale parter kan bruke individuelle vurderinger for å honorere dyktighet, ansvar og innsats. Det gir fleksibilitet og omstillingsevne. Hensynet til faktorer som bare kan bedømmes på arbeidsplassene krever lokal lønnsdannelse. Gjennom lokal lønnsdannelse økes motivasjonen for innsats på den enkelte arbeidsplass, som igjen bedrer produktiviteten både i privat og offentlige sektor, og som legger grunnlaget for styrket konkurranseevne. Argumentene for lokal lønnsdannelse er dermed både geografiske, bransjemessige, utdanningsmessige, produktivitetsmessige og individuelle.

Ifølge Nasjonalbudsjettet har inntektspolitikken et hovedansvar når det gjelder å sørge for at inflasjonen holdes lav og på linje med våre handelspartnere. Inntektspolitikken, altså utfallet av lønnsoppgjørene, kan ikke ha dette ansvaret. Inntektsoppgjørene er av betydning for sysselsettingsutviklingen og påvirker den generelle realøkonomiske utviklingen, men den kan ikke delegeres ansvaret for økonomiens nominelle utvikling. Et ekspansivt lønnsoppgjør vil i større grad føre til redusert sysselsetting og lavere vekst enn det vil føre til høyere inflasjon. Inflasjonsraten er i hovedsak bestemt av pengepolitikken og bestemmes uavhengig av inntektspolitikken.

Internasjonalt er det liten sammenheng mellom lønnsutviklingen og inflasjon. Mange land i eurosonen har høyt lønnsnivå og lav sysselsetting i kombinasjon med lav inflasjon. Videre kan ikke et lønnsoppgjør vurderes som moderat eller ekspansivt uten å ta i betraktning produktivitetsutviklingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en arbeidsledighet som ligger stabilt på over 100000 personer er sløsing med samfunnets ressurser. Disse medlemmers økonomiske politikk reduserer ledigheten, gir bedre fordeling, og gjør Norge til et bedre samfunn. Gjennom klare omprioriteringer i forhold til Regjeringens budsjett klarer vi dette innenfor samme økonomiske ramme som Regjeringen.

Veksten i Norge er brukbar, og mye tyder på at vi har gode tider foran oss. Når Regjeringen allikevel legger opp til et ekspansivt økonomisk opplegg for neste år, gjennom rekordlav rente, ekspansiv finanspolitikk og svært høye oljeinvesteringer, gir dette til sammen en sterk stimulans til aktiviteten i norsk økonomi. Men det gir liten effekt på arbeidsledigheten, samtidig som boligmarkedet og leverandørene til oljevirksomheten trues av overoppheting.

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Arbeid er for de fleste selve nøkkelen til et meningsfylt liv. Arbeidsledighet er en ulykke, både for den enkelte og for samfunnet. Det er også en enorm sløsing med samfunnets viktigste ressurs, og er dermed den største trusselen mot velferdsstaten.

I perioden 1998-2001 lå tallet på langtidsledige stabilt på 15000-16000. Nå er antallet økt til 25500, dvs. en økning på 58 pst. fra 2001. Langvarig svekkelse av kontakten med arbeidslivet gir sterkt økt risiko for varig utstøting og en rekke andre problemer av sosial og økonomisk natur. Den sterke økningen i langtidsledigheten er derfor spesielt betenkelig.

Det er også bekymringsverdig at det er få tegn til en vesentlig bedring av ledighetssituasjonen. Finansdepartementet anslår at ledigheten kommer til å synke svakt fra 4,4 pst. (105000) i gjennomsnitt i år til 4,1 pst. (98000) neste år, på tross av relativt høy temperatur i økonomien.1 SSB regner med en ledighet på 3,8 pst. i 2006. Norges Bank anslår ledigheten til 3,75 pst. i 2007. Det kan følgelig slås fast at en videreføring av dagens politikk vil gi oss en ledighet flere år fram i tid på rundt 100000. Dette er ikke akseptabelt, og mer effektive tiltak for å bekjempe ledigheten er nødvendig.

Den økonomiske politikken Regjeringen fører, stimulerer først og fremst det private forbruket. Her er importandelen høy, og effekten på ledigheten av økning er derfor liten. Det som først og fremst hindrer nedgang i arbeidsledigheten nå, er den svært stramme kommuneøkonomien. På tross av vekst i oppgaver knytta til befolkningens alderssammensetning, går nå sysselsettingen i kommunesektoren ned. Offentlige tjenester er avhengige av folk. Sjøl om det er en viss vekst i produktiviteten i offentlig sektor, handler kutt i offentlig sektor i hovedsak om at kvaliteten på tjenestene i skolen, eldreomsorgen og innefor andre offentlige oppgaver blir dårligere.

Med en kombinasjon av brukbar vekst og høy arbeidsledighet er det nødvendig med en målrettet politikk for å redusere arbeidsledigheten, kombinert med en økonomisk politikk som ikke bidrar til å skape nye ubalanser i økonomien.

Disse medlemmers næringspolitikk skal være basert på to hovedprinsipper: Bærekraftighet og innovasjon. En næringspolitikk basert på disse prinsippene representerer trygge, langsiktige arbeidsplasser, som også bygger på Norges fortrinn i konkurransen med andre land. En næringspolitikk basert på en kombinasjon av innovasjon og bærekraftighet representerer også et område med stort potensial for vekst, som ikke bare trygger eksisterende arbeidsplasser men skaper mange nye - i byene så vel som distriktene. Dette er tvingende nødvendig med en arbeidsledighet som har låst seg fast på et nivå på rundt 100000 mennesker.

Samtidig er utviklingen innen miljøområdet meget uheldig. Utslippene av klimagasser øker kraftig, og tall fra SSB viser at utslippsveksten for det meste økte utslipp fra industri og veitrafikk. Til tross for omfattende og forpliktende internasjonale miljøavtaler øker også utslippene av mange farlige miljøgifter.

Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett øker innsatsen for å nå disse to målene med nærings­politikken.

Verdiskaping dreier seg om å produsere det folk trenger på en mer fornuftig måte. Kampen mot ledighet betyr å koble ledige hender med viktige oppgaver. Disse medlemmers tiltak mot ledighet utgjør rundt 17000 arbeidsplasser.

De viktigste grepene (økning i forhold til Regjeringens forslag)2:

Dette er hovedsatsingene. Til sammen utgjør dette rundt 19000 nye, faste arbeidsplasser. Til fratrekk kommer reduserte investeringer i veibygging i sentrale strøk samt reduserte forsvarsinvesteringer (3,5 mrd. kroner, i hovedsak kutt i anskaffelser), anslått til 1500 arbeidsplasser. Disse medlemmer beholder 2004-nivået på oljeinvesteringene, og antall arbeidsplasser reduseres således ikke i forhold til nivået i 2004.

Disse medlemmer er urolig over den økningen i langtids sykefravær vi har sett i norsk arbeidsliv de siste åra. Det er derfor gledelig at en nå ser tegn til at denne negative utviklinga kan være i ferd med å snu.

1 Anslag for AKU-ledighet i Nasjonalbudsjettet

Disse medlemmer viser i den forbindelse til at nye anslag for sykefraværsutviklinga innebærer at Regjeringens utgiftsanslag på sykepengeområdet kan nedjusteres med vel 2100 mill. kroner.

2 Det er alltid vanskelig å anslå hvor mange arbeidsplasser ulike tiltak vil skape helt nøyaktig, og når - og hvor - effekten vil komme. 1 mill. kan gi alt fra 0,5 til 4 årsverk, avhengig av hvilke sektorer eller tiltak det dreier seg om hvor raskt tiltakene kan settes i verk. Vi har lagt vekt på å presentere forsiktige anslag. Den faktiske sysselsettingsøkningen vil være betraktelig høyere enn våre anslag, fordi vi har ikke regnet med multiplikatoreffekter (hvor mange nye årsverk de nye årsverkene skaper). For eksempel vil Sosialistisk Venstrepartis forslag om rentefrie lån til utskifting av PCB-armaturer kunne skape økt etterspørsel og dermed flere årsverk knytta til Glamox" produksjon a PCB-fri belysning.

Disse medlemmer tar dette som et tegn på at intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) nå begynner å gi positive resultater. Det er derfor avgjørende at alle parter i avtalen forsterker innsatsen for å skape et arbeidsliv som i større grad gir plass til alle. Det er også avgjørende at partene lojalt følger opp forutsetningene i avtalen, og ikke skaper usikkerhet om viljen til å overholde denne. Det er derfor svært uheldig at Regjeringen som én av de tre partene i IA-avtalen, i statsbudsjettet for 2005 foreslår endringer i sykelønnsordningen, til tross for at Regjeringen har forplikta seg til ikke å foreslå endringer i avtaleperioden. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslaget om å utvide arbeidsgivers økonomiske forpliktelser i sykelønnsordningen etter 14 dagers sykemelding. I tillegg til å være et brudd på IA-avtalen, vil forslaget kunne føre til at arbeidsgivere vil vegre seg for å ansette arbeidstakere som har, eller har hatt, noen form for sykdom eller yrkeshemming. En slik utvikling vil være i direkte strid med intensjonene i IA-avtalen.

Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte endringen i sykepengeordningen.

Som et ledd i en videre satsing og en forsterka innsats for et mer inkluderende arbeidsliv, vil disse medlemmer prioritere ressurser til økt bemanning og kompetanseheving i forhold til individuelt tilpassa arbeidsretta rehabilitering. Dette må gjøres ved blant annet å styrke de 19 arbeidslivssentrene i hvert fylke som er oppretta i forbindelse med IA-avtalen. Disse sentrene trenger fortsatt både mer bemanning og mer kompetanse for å kunne gi en optimal effekt i bestrebelsene på å redusere sykefraværet. Ved en økt innsats på dette området vil man kunne få flere tilbake til arbeid og dermed spare penger ved en reduksjon i sykefraværet.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om å øke trygdeetatens driftsmidler med 50 mill. kroner for å oppnå målsettingene i IA-avtalen.

Disse medlemmer vil videre foreslå en reduksjon i utgifter til sykelønn på 200 mill. kroner som et resultat av økte ressurser og økt innsats fra trygdeetatens side i forhold til IA-avtalen.

Disse medlemmer er særlig bekymra over det store og til dels økende sykefraværet i kommunene, spesielt blant ansatte i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Det er all grunn til å anta at en for lav grunnbemanning i disse yrkene fører til en høy arbeidsbelastning og en stressende arbeidshverdag som igjen resulterer i sykdom og langtids sykemeldinger. En hovedårsak til en gjennomgående lav grunnbemanning i denne sektoren, er kommunenes stramme økonomiske situasjon. Dette er en situasjon som har vart over flere år, og som har forverra seg de betydelig de siste åra. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått betydelige økninger i kommunenes frie inntekter. I statsbudsjettet for 2005 vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å øke kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kroner. Denne forbedringen i kommunenes økonomi vil, slik disse medlemmer ser det, skape grunnlag for å gi ansatte bl.a. i pleie- og omsorgssektoren bedre arbeidsforhold og mindre yrkesmessige belastninger ved å kunne ansette flere folk. Dette vil på sikt kunne føre til færre sykmeldinger og dermed innsparinger i sykepengeutgiftene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen igjen foreslår innstramminger i permitteringsreglene, ved å foreslå 26 ukers permitteringsperiode. Disse medlemmer vil peke på at Rapport 459 fra FAFO: "Permittering-Konsekvenser av nye regler", viser at bedriftene har endret sin permitteringspraksis ut fra de nye reglene med 10 dagers lønnsplikt, og stadig uro rundt lengden på permitteringsperioden. Korte permitteringer brukes i mindre grad, og rullerende permitteringer er kuttet i alle undersøkte bedrifter. De nye permitteringsreglene har skapt betydelig uro i bedriftene, og har ført til flere oppsigelser. Usikkerheten rundt hvorvidt 26 ukers dagpengeperiode iverksettes fra 1.januar 2005 har også trekt i retning av oppsigelser.

Innstrammingene rammer både store og små bedrifter når de har det som vanskeligst, og fører til at folk som bedriften trenger, sies opp. Dette rammer kompetanseoppbyggingen og svekker konkurransekraften, både for bedrift og arbeidstaker. Økt bruk av midlertidig ansatte, korte kontrakter og mer innleie er ingen god løsning verken for bedriftene eller for ansatte.

Disse medlemmer vil understreke at det offentliges innsats overfor bedrifter og arbeidstakere må siktes inn på å bidra i vanskelige tider, og fremme langsiktig kompetanseoppbygging og konkurranseevne. Disse medlemmer foreslår derfor at permitteringsreglene bør endres slik at permitteringsperioden blir 42 uker med dagpengerett for arbeidstakere og 5 dagers lønnsplikt for arbeidsgiver.

Disse medlemmer viser til at mange av de som lever på ytelser fra trygden har svært stram økonomi. Disse medlemmer har derfor sett behovet for som et første tiltak at personer som faller inn under ordningene med tidsbegrenset uførestønad, mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger skal motta forsørgertillegg på samme nivå om personer som mottar uførepensjon.

Disse medlemmer mener også det er også behov for å fjerne det begrensende regelverket med tidsbegrensning, aldersgrense og kostnadstak for utdanning som yrkesrettet attføring. Det er behov for mer individtilpassing og regelstyring er ikke hensiktsmessig.

Disse medlemmer vil gå i mot Regjeringen forslag om å kutte ordningen med lønnsgaranti ved konkurs fra 3 til 2 G.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er eit politisk ansvar å leggje forholda betre til rette slik at situasjonen på arbeidsmarknaden kan betrast raskt og effektivt: Ved utgangen av 3.kvartal var 4,6 pst. av arbeidsstyrken utan arbeid, og arbeidsløysa minskar sakte og lite trass i ein historisk sett ekstremt ekspansivt pengepolitikk. Denne medlemen meiner denne situasjonen lyt betrast gjennom aktive, finanspolitiske grep. På kort sikt kan dette gjerast ved å auke offentleg konsum og investeringar. På mellomlang sikt vil ein kunne vente positive sysselsetjingseffektar av betra rammevilkåra for privat verdiskaping. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative budsjett, der ei rekkje tiltak vert skisserte som vil kunne ha ein slik effekt: Auka investeringar i infrastruktur, skatte- og avgiftslette for næringslivet og framlegg som vil betre kapitaltilgangen for private bedrifter og næringsdrivande. Denne medlemen viser til at Senterpartiets alternative statsbudsjett i fylgje Statistisk sentralbyrå sine analysar vil kunne gje 10100 ekstra årsverk i 2005, og ein nedgang i AKU-arbeidsløysa på 0,3 prosentpoeng.

Denne medlemen meiner det er eit viktig politisk mål å leggje forholda til rette for at sjukefråværet kan gå ned. Dette vil ikkje berre auke verdiskapinga, men sannsynlegvis også føre til eit kvalitativt betre samfunn: Gagns arbeid er meiningsskapande og arbeidsmiljø er for mange ein viktig del av deira sosiale nettverk. I tillegg vil ein betre fungerande arbeidsmarknad kunne minske omfanget av relativ fattigdom i Noreg. Denne medlemen vil også vise til at lågare sjukefråvær typisk betrar dei offentlege finansane, og såleis mogeleggjer nye, velferdsfremjande reformer.

Denne medlemen meiner IA-avtala er ei ordning som bør stå ved lag ut avtaletida - sjølv om målet med avtala - 20 pst. nedgang i sjukefråværet i 2. kvartal 2005 jamført med 2. kvartal 2001 - neppe vert innfridd. Det er likevel grunn til å merke seg at sjukefråværet no går drastisk ned; med nesten 9 pst. i 2. kvartal. Dette kan mellom anna kome av at det har teke meir tid enn venta før IA-bedriftene har greidd å fylgje opp avtala; tilpasse seg og utvikle eigna verkemiddel for å setje henne ut i livet. Reint prinsipielt meiner denne medlemen like fullt at ei avtale skal respekterast av alle partar, og går mot dei endringane av avtala som regjeringa har fremja i neste års statsbudsjett.

Senterpartiet meiner at arbeidsmarknadstiltak kan ha ein viktig funksjon dersom dei fører til at arbeidssøkjarane såleis aukar sannsynet for å kome over i reelle jobbar, betrar kompetansen sin og i det heile ikkje misser kontakten med arbeidsmarknaden. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative budsjett, som inneheld framlegg om auka løyvingar til forskjellige arbeidsmarknadstiltak. Spesielt viktig er det å syte for at såkalla svake og utsette grupper gjennom deltaking i veleigna arbeidsmarknadstiltak styrkjer sjansane sine for å vende attende til arbeidslivet.

Denne medlemen meiner vidare det er svært viktig å ha gode attførings- og rehabiliteringsreglar, og er usamd i Regjeringa sine stadige forsøk på innstramingar på det området. Denne medlemen meiner også at permitteringsreglane skal gi høve til permittering i 42 veker og med 3dagars økonomisk ansvar for arbeidsgjevarane.

Denne medlemen viser til at det overordna målet med inntektspolitikken er å påverke lønsdaninga i økonomien. Inntektspolitiske virkemiddel som oppmodingar overfor partane i arbeidslivet og utveksling av informasjon kan fungere, men vil typisk ha usikre effektar. Denne medlemen meiner den sentrale inntektspolitiske utfordringa er å syte for velfungerande institusjonelle råmer kring lønsdaninga. Sentraliserte lønsforhandlingar er godt eigna til å sikre ei lønsdaning som over tid er samfunnsøkonomisk gagnleg. Denne medlemen meiner det er eit politisk ansvar å leggje forholda betre til rette slik at situasjonen på arbeidsmarknaden kan betrast raskt og effektivt: Ved utgangen av 3. kvartal var 4,6 pst. av arbeidsstyrken utan arbeid, og arbeidsløysa minskar sakte og lite trass i ein historisk sett ekstremt ekspansivt pengepolitikk. Denne medlemen meiner denne situasjonen lyt betrast gjennom aktive, finanspolitiske grep. På kort sikt kan dette gjerast ved å auke offentleg konsum og investeringar. På mellomlang sikt vil ein kunne vente positive sysselsetjingseffektar av betra rammevilkåra for privat verdiskaping. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative budsjett, der ei rekkje tiltak vert skisserte som vil kunne ha ein slik effekt: Auka investeringar i infrastruktur, skatte- og avgiftslette for næringslivet og framlegg som vil betre kapitaltilgangen for private bedrifter og næringsdrivande. Denne medlemen viser til at Senterpartiets alternative statsbudsjett i fylgje Statistisk sentralbyrå sine analysar vil kunne gje 10100 ekstra årsverk i 2005, og ein nedgang i AKU-arbeidsløysa på 0,3 prosentpoeng.

Sentraliserte lønsoppgjer har elles vore eit særtrekk ved lønsdaninga i Austerrike, Noreg og Sverige, og har over tid produsert vesentleg lågare arbeidsløysenivå enn i land der lønsdaninga har vore mindre sentralisert.

Denne medlemen viser til den såkalla hovudkursteorien, som tilseier at konkurranseutsett sektor bør vere lønsleiiande i ein liten, open økonomi som den norske. I konkurranseutsett sektor har verksemdene relativt mindre rom enn bedrifter i skjerma, konsumretta sektor til å auke produktprisane for å kompensere for lønsauke utover produktivitetsveksten. Dersom skjerma sektor er lønsleiiande, aukar sannsynet for ein ubalansert lønsvekst som systematisk undergrev konkurranseevna til den konkurranseutsette sektoren. Senterpartiet meiner sjansane for ei slik utvikling aukar ettersom talet på sysselsette i denne sektoren minskar. Dette fordi det politisk kan verte vanskelegare å insistere på at ei stendig minkande minoritet av dei sysselsette skal ha einerett på å vere lønsleiiande.

Medlemen i komiteen frå Kystpartiet syner til at veksten i økonomien aukar, men at det likevel ikke vert færre arbeidslause. Ut frå Arbeidskraftundersøkelsen er det nå 111000 som er utan arbeid. Dette er om lag like mange som for eit år sidan, men andelen som er langtidsarbeidslause har auka frå 23 pst. til 26 pst. Det må vera ei høgt prioritert oppgåva å få redusert talet på arbeidslause personar av fleire grunnar.

Arbeidskraft er ein viktig ressurs og stor arbeidsløyse er ei sløsing med ressursar for samfunnet. Det er heller ikkje berre økonomiske grunnar til at det er negativt med arbeidsløyse, men òg av omsyn til velferd og trivsel. Langvarig arbeidsløyse fører til større utteljingar på budsjett t.d. sosialbudsjettet og for trygdesystemet fordi ein stor del spesielt av dei langtidsarbeidslause ikkje kjem inn i normalt arbeid att.

Denne medlemen er oppteken av at folk får realisere seg gjennom arbeid og ikkje blir utstøytt av arbeidslivet gjennom arbeidsløyse og trygding. Om ein lykkast her er dette ein vinn-vinn-situasjon ved at det skapar fleire gode både for samfunnet og det einskilde menneske. Kystpartiet vil difor i budsjettframlegget sitt fremja fleire framlegg til løyvingar som kan vera med på å få arbeidsløysa raskt ned.

Denne medlemen peikar på at den sterke markeringa på det økonomiske området i Regjeringa sitt budsjett går på institusjonar og regelverk i arbeidslivet. Med den arbeidsmarknadspolitikken som det vert lagt opp til går det mot ei svekking av ambisjonsnivået. Slagkrafta både i høve til tiltaksnivået, breidda i kompetansen og verkeområdet til Aetat vert og svekka.

Denne medlemen vil peika på at Regjeringa ikkje legg opp til nokon særleg auke av dei ordinære arbeidsmarknadstiltaka i 2005. Denne medlemen vil løyve pengar til 3000 fleire tiltaksplassar i 2005 enn det Regjeringa legg opp til. Denne medlemen vil syna til Sverige og satsinga på tiltaksplassar der. Sjølv om tiltaksplassane kan ha utforming og effekt som varierar i kvalitet, har dei vorte sett på som meir og meir viktig i mange land i kampen mot arbeidsløysa.

Denne medlemen meiner den svake tiltakssatsinga og sterkare satsing på marknaden går inn i ein breiare strategi Regjeringa har for verkemåten til arbeidsmarknaden der trygdene skal svekkjast og reguleringar gjennom lov- og avtaleverk skal mjukast opp. Ein slik politikk kan lett føre til dårlegare sosiale tilhøve og heller ikkje gjeva Noreg ein høgre produktivitet.

Dei nordiske landa er fullt på høgde med andre meir marknadsorienterte økonomiar som USA og Storbritannia når det gjeld produktivitet.

Denne medlemen meiner at dei nordiske landa i sin modell framleis har gode verkemiddel i arbeidsmarknadspolitikken også for tida framover. Den nordiske modellen balanserar marknadsøkonomien med ein aktiv stat og andre former for fellesskapsløysingar. Modellen tek omsyn til at marknaden sviktar når det gjeld å dela verdiskapinga mellom ulike sosiale grupper og geografiske område. Eit kjennemerke med modellen har vore eit nært samarbeid mellom styresmaktene og partane i arbeidslivet lokalt og på landsplan. Denne politikken har gjort det mogleg å kombinera moderat pris- og lønsvekst og ein stramt arbeidsmarknad. Denne medlemen er tvilande til nytten av Regjeringa sitt forslag om å utvide retten til mellombels tilsetjing. Denne har vist seg fører til fleire oppseiingar. Det er ikkje sikkert at arbeidsløysa vil bli mindre og det er grunn til å tru at arbeidstakarane får svekka si stilling på arbeidsmarknaden når det gjeld løns- og arbeidsvilkår.

Denne medlemen vil gjera merksam på at Noreg ligg høgt på internasjonale indikatorar for helse og velstand. Velstanden er mykje jamnare fordelt i vårt samfunn enn i andre OECD-land - noko som i stor grad kan tilleggjast den nordiske modellen.

Denne medlemen ser med uro på kva som kan verta fylgjene av at den norske arbeidsmarknaden vart opna for arbeidssøkjarar frå dei 10 nye EU-landa i 2004. Vert talet på arbeidssøkjarar frå EU-landa stor, vil det verke negativt inn på dei norske arbeidsløysetala. Faren for sosial dumping i framtida er stor. Lønnskildnadene vil kunne auke og arbeidsvilkåra verta dårlegare om dei som kjem ikkje får del i det norske lønnsnivået. Denne medlemen meiner mellom anna av desse grunnane at Noreg er best tent med å ikkje vera med i EØS.

Denne medlemen syner elles til sin fraksjonsmerknad i punkt 10.6.

2.7 Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien

2.7.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005)

Produksjonen i Fastlands-Norge utgjør over 3/4 av den samlede verdiskapingen i norsk økonomi i 2004, og denne andelen vil vokse betydelig etter hvert som produksjonen av petroleum går ned. Regjeringen legger derfor avgjørende vekt på å styrke vekstevnen til fastlandsøkonomien og å utnytte landets ressurser så effektivt som mulig.

Økonomier som vokser raskt og har lav arbeidsledighet over tid, er kjennetegnet ved høy omstillingstakt og god evne til å ta i bruk ny teknologi og nye måter å organisere produksjonen på. Evnen til omstilling og innovasjon innebærer at ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg, og at ledige ressurser raskt fanges opp i produktive anvendelser. Regjeringen legger bl.a. vekt på følgende områder for å sikre effektiv ressursutnyttelse og høy vekst:

• – Fortsette arbeidet med å modernisere offentlig sektor, med sikte på økt kvalitet, brukervennlighet og produktivitet, samtidig som ressursene kanaliseres til de områdene der behovene er størst. Bedre kvalitet og effektivitet i offentlig sektor, f.eks. i utdannings- og helsesektoren, har stor betydning også for verdiskapingen i privat sektor. Regjeringen legger stor vekt på å utforme styringssystemer som motiverer til økt produksjon og kvalitet. Private tilbydere skal slippes til på like vilkår der det er hensiktsmessig.

• – Skatter og avgifter påvirker ressursutnyttelsen i økonomien. I St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform skisserte Regjeringen tiltak som vil bidra til økt verdiskaping og vekst. Viktige elementer i reformen er økt likebehandling av inntekter, skatt på høy eierinntekt ved uttak, nedtrapping av formuesskatten og forenkling av skattereglene. Første steg i reformen gjennomføres i 2005, jf. nærmere omtale i kapittel 4 i denne meldingen.

• – Sikre effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse og reguleringsreformer. Den nye konkurranseloven har gitt myndighetene et effektivt virkemiddel for å motvirke konkurranseskadelig atferd. Regjeringen vil høsten 2004 legge fram en stortingsmelding om konkurransepolitikk. Reguleringsreformer kan gi rom for konkurranse på områder der det tidligere bare har vært produksjon i offentlig regi.

• – Innrette næringsstøtten med sikte på å bidra til økt verdiskaping. Dette tilsier bl.a. at støtten bør vris i retning av å styrke forskning og utvikling. Støtteordningen SkatteFUNN er et sentralt virkemiddel i Regjeringens FoU-satsing.

Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien er nærmere omtalt i kapittel 5 i meldingen.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at et viktig formål med den økonomiske politikken er å bedre effektiviteten i økonomien. Ikke minst er det viktig å forbedre effektiviteten i fastlandsøkonomien med tanke på at inntektene fra petroleumsproduksjonen i nær framtid vil begynne å gå ned. Uansett vil fastlandsøkonomien alltid være den største og viktigste i den norske økonomien. Disse medlemmer understreker derfor viktigheten av gode tiltak for å bedre den økonomiske effektiviteten.

Disse medlemmer har i den anledning merket seg at Regjeringens arbeid med et bedre skattesystem, modernisering av offentlig sektor, nye konkurranse- og reguleringsreformer og en næringspolitikk for økt verdiskaping er viktige områder for å oppnå en bedret økonomi. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens arbeid på disse områdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med en mer aktiv og målrettet næringspolitikk for å skape og sikre arbeidsplasser over hele landet, innenfor de juridiske og politiske begrensinger internasjonalt regelverk setter.

Etter disse medlemmers vurdering er det mange muligheter til å drive en langt mer aktiv næringspolitikk enn det Regjeringen legger opp til, bl.a. gjennom Innovasjon Norge og SIVA, gjennom økt satsing på innenlands bruk av gass, NOx-reduksjonsprogrammet, verftsgarantiordningen, bygging av gassferger på norske verft, nettolønn for norske sjøfolk og gjennom en målrettet distriktspolitikk.

Disse medlemmer viser til at et offentlig utvalg har vurdert hvilke muligheter det offentlige har til å drive en aktiv distrikts- og regionalpolitikk innenfor EØS-avtalens rammer, jf. NOU 2004:15.

Disse medlemmer vil understreke at utvalget konkluderer med:

"Utvalet har kartlagt kva for handlingsrom norske styresmakter har innanfor EØS-rammene, og kome til at handlingsrommet på fleire område er stort."

Disse medlemmerforventer at Regjeringen aktivt følger opp utvalgets anbefalinger og utnytter det handlingsrommet Norge har til å drive en aktiv nærings- og distriktspolitikk.

Modernisering av offentlig sektor

Disse medlemmer vil understreke at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være basert på brukernes behov, være av god kvalitet og ha rom for individuelle tilpasninger.

Innholdet og kvaliteten i tjenestene må være bestemmende for valg av organisering og virkemidler.Disse medlemmer deler ikke regjeringens sterke tro på utskillelse og privatisering av offentlig virksomhet som virkemiddel for å oppnå bedre fellesskapsløsninger. Disse medlemmer viser også til at utskillelse av egne resultatenheter kan svekke kompetansen i forvaltningen og peker i den forbindelse på omdanningen av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap som et eksempel på dette.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av politisk styring av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skilles ut og hvor vitale avgjørelser løsrives fra en bredere sammenheng og et helhetlig samfunnsansvar. Fristilling og konkurranseutsetting kan også føre til mer administrasjon og byråkrati. Disse medlemmer viser for eksempel til at det er betydelige kostnader forbundet med innføring av systemer for internfakturering

Disse medlemmer deler ikke Regjeringen sterke tro på konkurranse som et effektivt virkemiddel i alle sammenhenger. Konkurranse som virkemiddel for å nå politiske mål hviler på bestemte forutsetninger, som på mange områder ikke er til stede innen offentlig velferdsproduksjon. Disse medlemmer vil understreke at hensynet til felleskapsløsningene må gå foran når disse kommer i konflikt med konkurransereglene.

Disse medlemmer mener at de offentlige tjenestene skal være gode og effektive. Offentlige servicekontorer, serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgnåpen forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler på modernisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer vil understreke at modernisering og fornyelse skal skje i tett samarbeid med de ansatte. Gode endringsprosesser er avhengige av et samarbeid mellom alle som deltar. Disse medlemmer mener Regjeringen legger opp til det motsatte ved å svekke ordninger som stillingsvernet i tjenestemannsloven, endringer i vart og ventelønnsordningen.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at staten har mulighet til å rekruttere og beholde ansatte med god kompetanse. En svekkelse av de ansattes rettigheter kan bidra til det motsatte. I den utstrekning det er behov for å modernisere tjenestemannsloven må det settes ned et partsammensatt utvalg for å vurdere eventuelle endringer i ordningene for de statsansatte.

Disse medlemmer ønsker å understreke behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og trygge arbeidsforhold.

Disse medlemmer mener at dette bør være en av Moderniseringsdepartementets hovedoppgaver. Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen om et Inkluderende arbeidsliv følges opp i staten.

Oppfølging av handlingsplanen for bærekraftig utvikling

Disse medlemmer mener arbeidet for en bærekraftig utvikling må være gjennomgående i politiske beslutningsprosesser nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser generelt til de merknader Arbeiderpartiets medlemmer har sammen med andre medlemmer fra andre partier til Nasjonal Agenda 21 i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for 2004, Budsjett-innst. S. II (2003-2004). Spesielt vil disse medlemmer vise til flertallets merknad:

"Flertallet viser til at skal arbeidet med bærekraftig utvikling kunne få en større folkelig og allmenn forankring, må både helhet og deler være godt kjent og støttet i befolkningen."

Disse medlemmer viser også til følgende mindretallsmerknad:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke viktigheten av at Nasjonal Agenda bygger på noen langsiktige, overordnede målsettinger for at den skal fungere som et effektivt styringsverktøy. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på nødvendigheten av en endring i forbruks- og produksjonsmønstrene. En grønn økonomi ser livskvalitet, ikke materiell velstand som det sentrale målet. Disse medlemmer viser til at handlingsplanen så langt i hovedsak gjennomgår miljøinnsatsen på ulike sektorer. Det er naturlig med en slik sektororientering, men en sentral utfordring i det videre arbeidet med Nasjonal Agenda er å få frem at vi på alle politikkområder må vurdere de miljømessige konsekvensene på samme måte som de administrative og de økonomiske konsekvensene.

Disse medlemmer mener at handlingsplanen for NA 21 ikke er klar nok når det gjelder selve handlings­delen.

Disse medlemmer vil påpeke at handlingsdelen bør få et høyere konkretiseringsnivå ved neste revisjon. I tråd med dette mener disse medlemmer at Regjeringen ved neste revisjon bør legge vekt på at handlingsplanen skal inneholde konkrete og tidfestede målsetninger, klargjøring av ansvar for å oppnå målene, ressurser satt av for å nå målene samt klargjøring av ansvar for overvåkning og kontroll."

Disse medlemmer viser til at tilbakemeldingen i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 i hovedsak er en gjennomgang av miljøinnsatsen på ulike sektorer. Det er naturlig med en slik sektororientering, men en sentral utfordring i det videre arbeidet med Nasjonal Agenda er å få frem at vi på alle politikkområder må vurdere de miljømessige konsekvensene på samme måte som de administrative og de økonomiske konsekvensene. Disse medlemmer finner likevel grunn til å kommentere noen av de tiltakene Regjeringen omtaler.

Disse medlemmer viser til de dramatiske resultater i Rapporten Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) som nylig ble fremlagt. Rapporten viser at oppvarmingen i Arktiske områder skjer dobbelt så raskt som i verden forøvrig, og kan i verste fall gjøre Arktis isfri om 50 til 100 år. Dette viser at det er all grunn til å ta klimaproblemene på alvor og at disse bare kan løses gjennom et sterkere internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens arbeid for at forberedelser til forhandlinger om internasjonale forpliktelser for årene etter 2012 startes så snart som mulig.

Disse medlemmer viser til at økt skogvern er viktig for å i vareta det biologiske mangfoldet. I en evaluering som er foretatt av NINA og SKOGFORSK, ble det bl.a. konkludert med at større sammenhengende skogområder og en rekke truede, sjeldne og andre spesielle skogtyper er mangelfullt dekket ved dagens vern. Ut fra ulike mål for skogvern anslår rapporten behovet for vern av skog til minst 4,6 pst. av produktivt skog­areal, inkludert allerede vedtatt vernet skog. Disse medlemmer støtter dette målet og mener det er viktigst først å prioritere vern av områdene med høyest verneverdi. Dette forutsetter at det gjennomføres en systematisk biologisk registrering, der både allerede kjente områder kvalitetssjekkes og nye områder kartlegges.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder varslet at den tok sikte på at et forslag til supplering og ferdigstilling av ordningen skal legges frem for Stortinget ved årsskiftet 2003/2004 samtidig med forslag til supplering av Verneplan for vassdrag. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen er sterkt forsinket i arbeidet med ferdigstillelsen og at den nå varsler en fremleggelse først høsten 2005, mens verneplanen for vassdrag blir behandlet ferdig i Stortinget vårsesjonen 2005.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen viser til St.meld. nr. 15(2003-2004) Rovvilt i norsk natur. Disse medlemmer viser til at et flertall i Stortinget gjennom et bredt forlik gjorde vesentlige endringer på flere punkter i forhold til det Regjeringen la opp til i stortingsmeldingen. Disse medlemmer vil understreke at det er dette forliket som må ligge til grunn for i forvaltningen av rovviltpolitikken.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen omtaler beslutningen fra desember 2003 om å gjenåpne Barentshavet for petroleumsvirksomhet og at det ble besluttet at området Nordland VI ikke åpnes for videre petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer vil vise til følgende flertallsmerknader i Innst. S. nr. 249 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten:

"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at spørsmålet om videre petroleumsaktivitet i Nordland VI, Nordland VII og Troms II vil bli vurdert når den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet foreligger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter dette, men vil understreke at arbeidet med denne planen gjennomføres i forhold til planlagt fremdrift."

Disse medlemmer peker på at en bærekraftig utvikling av fiskeressursene er en god investering for både miljø, samfunn og fiskerinæringen. Bærebjelken i forvaltningen av et levende og reproduserende ressursgrunnlag som fisk er, er langsiktighet. Disse medlemmer understreker at en langsiktig, forsvarlig og bærekraftig utvikling av fiskeressursene forutsetter lover og regler, og kunnskap om hvor mye fisk som til enhver tid tas opp. Det foregår innenfor denne næringen som innenfor andre næringer ulovlige aktiviteter. Disse medlemmer er av den oppfatning at det var feil av fiskeriministeren å legge ned "fiskefusktelefonen". Fiskefusktelefonen var et effektivt virkemiddel for myndighetenes ressurskontroll, og burde ikke vært avviklet. Til tross for at det har vært flere omfattende avsløringer av fiskefusk den senere tid, har disse medlemmer erfart at tipstelefonen til ØKOKRIM ikke får tips om den antatte kriminaliteten. Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp problematikken på en seriøs måte og setter inn de virkemidler som måtte trenges for å få bukt på fiskerikriminaliteten.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg for å videreutvikle arbeidet med indikatorene for bærekraftig utvikling, at utvalget har trukket på en bredt sammensatt referansegruppe og at utvalget vil legge frem sin utredning i løpet av 2004. Disse medlemmer legger til grunn at utvalgets arbeid presenteres for Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil revitalisere arbeidet med Lokal Agenda 21 og støtter dette. Disse medlemmer mener det derfor er uheldig at Regjeringen gjennom flere statsbudsjetter har redusert i bevilgningene til Lokal Agenda 21-arbeidet og at det nå er fjernet fra postene i Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer kan heller ikke se at det er en økt satsning på Lokal Agenda 21-arbeidet i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at strukturpolitikk tillegges altfor liten vekt i den økonomiske politikken.

Finanspolitikk er i høyeste grad strukturpolitikk. Nivået på skattesatser, avgiftssatser, støtteordninger osv. påvirker folks adferd med hensyn til sparing, arbeid og investering, og dermed utviklingen i økonomiens tilbudsside. Regjeringen forholder seg altfor passivt til økonomiens langsiktige vekstrate. Selv en liten økning i årlig vekstrate vil få enorm betydning for fremtidig levestandard.

Disse medlemmer vil fremme en rekke forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005. Mange av disse er av en slik karakter at de ikke vil kunne iverksettes umiddelbart, men derfor er det desto viktigere at det fattes vedtak om intensjon fra Stortingets side allerede nå, slik at Regjeringen kan realisere og derved skape større handlingsrom i økonomien i tiden fremover.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringas forslag til bedre effektiviteten i økonomien er mer privatisering, økt konkurranse og lavere skatt for høyinntektsgrupper. Dette er gamle forslag som høyresiden bestandig har forfektet skal øke verdiskapingen. Disse medlemmer viser til at en nylig publisert rapport fra World Economic Forum som fastslår det motsatte. De fire nordiske land er alle blant de seks mest konkurransedyktige i verden. En hovedgrunn til dette er at de nordiske land har høyt skattenivå som brukes til finansiere en velferdsstat med utdanning, helse, infrastruktur mv, som i mange andre land må finansieres av bedriftene selv.

Det finnes ikke noen automatisk sammenheng mellom lav skatt, privatisering, og et lands konkurransekraft. Tvert imot er det grunn til å understreke at en velfungerende velferdsstat er en viktig forutsetning for at en nasjons konkurransedyktighet. Eller som det stod å lese i New York Times:

"Glem myten om den skandinaviske sosialismen og hvordan dens skatter og dyre offentlige helsetjenester ødelegger privat næringsliv. Intet kan være lengre fra sannheten."

I en tilsvarende rapport fra Verdensbanken sier en av rapportens forfattere sitert i The Herald Tribune:

"Vi fant ut at sosial trygghet er godt for næringslivet, det tar byrdene med dyre helsetjenester og forsikringer vekk fra næringslivet, og sikrer en kompetent og utdannet arbeidsstyrke."

Disse medlemmer oppfatter Regjeringas forslag om såkalt effektivisering av økonomien som i stor grad politisk motivert ut fra tradisjonelle høyrestandpunkt, og i liten grad fundert på hvordan moderne samfunn med et høyt lønns og kostnadsnivå, skal møte framtidas utfordringer. Disse medlemmer savner en grundigere gjenomgang av hvordan sikre en velfungerende velferdsstat og et konkurransedyktig næringsliv, og hvordan disse gjensidig er avhengig av hverandre.

Disse medlemmer understreker at fortsatt vekst i velstand og velferdsordninger er avhengig av at landets samlede ressurser blir utnyttet best mulig. Dette handler om å unngå sløsing, og å føre en politikk som stimulerer til produktivitetsvekst.

Produktivitet er et mål på hvor mye som produseres per timeverk. Produktiviteten vokser på grunn av at man tar i bruk bedre måter å produsere på, gjennom ny kunnskap og/eller teknologiske endringer. Vår konkurranseevne avgjøres av om lønningene - korrigert for produktivitetsutvikling - vokser raskere i Norge enn i andre land. Figuren under viser hvordan norsk produktivitet har utviklet seg sammenliknet med noen av våre handelspartnere de siste 20 årene.

Figur: Produktivitetsvekst i en rekke OECD-land 1980-2002

Kilde: KILM 18a- Labour productivity and Unit Labour Costs, Total Economy. ILO, KILM 3rd Edition.

Norge har i perioden hatt en høyere produktivitetsvekst enn de fleste av våre handelspartnere. I forhold til f.eks. Frankrike har Norge i perioden 1980-2003 hatt ni pst. høyere produktivitetsvekst.

Den uten sammenligning viktigste faktoren for fortsatt produktivitetsvekst er god utnyttelse av arbeidskraften. Den utgjør 80 pst. av vår nasjonalformue, og bare små endringer i arbeidstakernes effektivitet vil på få år bety mer enn den samlede oljeformuen. En god politikk for økt velstand må derfor være retta inn mot å øke produktiviteten i arbeidskraften. Dette er en langsiktig oppgave, fordi avkastninger av investeringer i forskning, kompetanse og maskiner ikke gir økt produktivitet over natta.

Arbeidsledighet er i tillegg til å være et problem for dem som rammes, også den verste form for sløsing. Å være arbeidsledig betyr at man ikke bidrar til verdiskapningen, og verdien av arbeidskraften blir raskt redusert når man ikke mottar den stimulansen deltakelse i arbeidslivet innebærer. Langvarig arbeidsledighet gir dessuten sterk økning i sannsynligheten for å bli varig utstøtt fra arbeidslivet. Kampen mot arbeidsledighet er derfor i aller høyeste grad politikk for effektiv ressursutnyttelse på kort og lang sikt.

Mer langsiktig er satsingen på en grønn kunnskaps­økonomi. Utdanning og forskning er investeringer i verdiskaping på lang sikt. Kompetente arbeidstakere som møter framtidas krav til kunnskap, kreativitet og samarbeidsevne er nødvendig for at norsk næringsliv skal klare konkurransen fra utlandet. Økt forskningsinnsats gir grunnlag for nyskaping som er nødvendige for økt verdiskapning.

Grønne skatter og skatter med en helsemessig eller sosialpolitisk begrunnelse - på riktig nivå - stimulerer enkeltpersoner og bedrifter til å gjøre valg som gir en bærekraftig forvaltning av våre naturressurser. Inntektene dette gir skaper rom for å redusere andre skatter og avgifter som gir et effektivitetstap i økonomien. Denne vinn-vinn-situasjonen utnyttes i stor grad i disse medlemmers skatteopplegg.

Samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet svært viktig for at lønnsoppgjøret skal gi et resultat som er bærekraftig på lang sikt. Provokasjoner overfor arbeidstakernes organisasjoner gjennom forslag om lettere adgang til midlertidige ansettelser, er et dårlig grunnlag for godt samarbeid.

I et lite land som Norge er det forholdsvis lett for en aktør å få en dominerende stilling i mange markeder. Det vil gi høyere priser og fortjeneste for den aktuelle bedriften, men fører til at samfunnet samlet sett taper - i noen tilfeller betydelige verdier. Et godt eksempel er ønsket om fusjon mellom DnB og Gjensidige-NOR. Dette er Norges største og tredje største bank, som samlet er blitt svært dominerende i det norske finansmarkedet. For eierne har dette åpenbart vært gunstig, men det er stor fare for at denne gevinsten delvis hentes gjennom høyere priser til kundene enn det vi vil få med to separate banker. Et virksomt offentlig tilsyn med bedrifter med potensiell markedsmakt er derfor også viktig for en effektiv ressursutnyttelse.

Oppfølging av handlingsplanen for bærekraftig utvikling

Disse medlemmer ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for hva den mener er en bærekraftig økonomisk utvikling i Norge i en global sammenheng. Disse medlemmer ber også om av arbeidet med grønn skatteomlegging intensiveres. Regjeringen bes også konkretisere hvordan informasjons- og undervisningsarbeidet for bærekraftig utvikling kan videreutvikles, samt spesielt konkretisere hvordan informasjons- og undervisningsarbeidet kan videreutvikles i forbindelse med FN-tiåret for undervisning om bærekraftig utvikling som starter i 2005.

Disse medlemmer vil understreke at Nasjonal Agenda 21, med et langsiktig perspektiv, må gis forrang for og integreres med andre styringsdokumenter. Spesielt viktig er det at bærekraftig utvikling får en fremskutt plass i helheten i Regjeringens arbeid, også i budsjettpolitikken.

Virkemidler i klimapolitikken - en sammenlikning med andre land

Disse medlemmer viser til den omtale klimapolitikken er gitt på side 152-156 i Nasjonalbudsjettet. Omtalen av avgifter og tallene er egnet til å skape et inntrykk som ikke er riktig. Tabell 5.14 gir inntrykk av at for eksempel Danmark og Sverige har fyringsoljeavgifter langt under EUs minimumsgrense skatt i energi­skattedirektivet som er omtalt i boks 5.3 på side 155.

Disse medlemmer finner det underlig at norske avgifter fyringsolje framstilles som høye sammenliknet med andre land, mens virkeligheten er at den norske avgiften ligger under EUs minimumsnivå.

Disse medlemmer vil peke på at norske energiavgifter til sluttbruker generelt er lavere enn våre naboland. Denne situasjonen gjør at vannbåren varme, bioenergi og nye fornybare energikilder generelt er mindre konkurransedyktig i Norge, enn hva tilfellet er i våre naboland.

Disse medlemmer vil peke på at økt bruk av grønne skatter er et meget effektivt klimatiltak, og nødvendig for å skape en levekraftig næring for nye fornybare energikilder i Norge.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet meiner generelt at politikken skal leggje til rette for betra effektivitet i økonomien, men samstundes balansere dette omsynet opp mot andre mål for samfunnsutviklinga. Det er verken gjeve eller opplagt at maksimal effektivitet er optimalt dersom eit slikt prinsipp skulle stå i strid med andre fullgode politiske mål for samfunnsutviklinga, t.d. gode og livskraftige lokalsamfunn, trygge sosiale nettverk og ålmenne ynske om andre prioriteringar. Det vesentlege er at politikken i størst mogeleg grad må spegle borgarane sine preferansar på ein mest mogeleg representativ måte.

Desse medlemene har merka seg at dei nordiske landa etter World Economic Forum er blant dei ti mest konkurransekraftige landa i verda, i tillegg til m.a. USA, Taiwan og Singapore. Dette viser for det fyrste - for det det er verdt - at rimeleg forskjellige samfunnsmodellar og måtar å organisere samfunnet på kan føre til høg konkurransekraft og effektivitet. Dinest illustrerer oversikta at land med relativt omfattande tilbod og produksjon av offentlege velferdsgode, inkludert utdanning, ikkje utan vidare står tilbake for land med generelt lågare skattenivå og relativt større privat produksjon av slike gode og tenester. Empirisk sett er i alle fall den nordiske modellen - gode offentlege velferdstenester, historisk sett og globalt sett sterk grad av jamstelling mellom mann og kvinne og eit høgt gjennomsnittleg utdanningsnivå - ei form for samfunns-organisering som passar og openbert fungerer i ei tid der effektivitet krev raske omstillingar, stendig nye vis å organisere økonomien på og satsing på og implementering av ny teknologi og kunnskap. Lange periodar med - til tider - sosialdemokratisk hegemoni er ikkje utan vidare den viktigaste byggjesteinen i den nordiske modellen. Desse medlemene vil meine at den liberale rettsstaten, framveksten av folkestyret og demokratiske institusjonar vel så mykje ligg i botnen og til grunn for denne samfunnsutviklinga og -utforminga.

Ny vekstteori hevdar og spår at vekst i moderne økonomiar i stadig større grad skriv seg frå innovasjon, forsking og utvikling; spreiing og implementering av nye patent og kunnskap. Nett det at ny teknologi vert teken i bruk og aktiv spreidd i økonomien er ofte meir avgjerande enn eiga innanlands utvikling av den. Tiltak for å betre effektiviteten i økonomien vanskeleg kan avgrensast til norske forhold aleine, men må ta omsyn til kunnskapsproduksjon og -utvikling internasjonalt. Endringane i den internasjonale arbeidsdelinga, der land som Kina og India spelar ei stendig viktigare rolle, tilseier også ei større satsing på utdannings- og forskingsmessig samkvem med leiande miljø og institusjonar i desse landa.

3. Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005

3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2004-2005)

I 2005-budsjettet har Regjeringen funnet plass til å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden i 2005-budsjettet er:

• – Opptrapping av internasjonal bistand. Regjeringen foreslår en økning av bistandsbevilgningene på 1,6 mrd. kroner i forhold til 2004. Det foreslås en bistandsramme på vel 16,6 mrd. kroner for 2005. Bistandsbudsjettets andel av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) øker dermed fra 0,94 pst. i 2004 til 0,95 pst. i 2005. Utviklingen i bistandsbudsjettets andel av BNI må ses i lys av at anslaget for BNI er kraftig oppjustert blant annet som følge av høyere oljepris enn tidligere lagt til grunn. I 2001 utgjorde bevilgningen til offisiell utviklingshjelp 0,89 pst. av anslått BNI, tilsvarende 12,3 mrd. kroner. Bistandsbevilgningene er økt med 4,3 mrd. kroner fra 2001 til 2005. Regjeringen vil styrke innsatsen for bekjempelse av fattigdom gjennom økt satsing på blant annet utdanning, korrupsjonsbekjempelse og godt styresett, tiltak mot hiv/aids-epidemien, næringsstøtte, fredsbygging og humanitær bistand.

• – Flere barnehageplasser. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til barnehagesektoren under Barne- og familiedepartementets budsjett med om lag 1,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Dette tilsvarer en reell vekst på i overkant av 1 mrd. kroner. I perioden 2002-2004 har Regjeringen økt bevilgningene til barnehagesektoren med om lag 5,5 mrd. kroner nominelt. Regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken er barnehageplass til alle som ønsker det. I tillegg til å videreføre dagens tilskuddsordninger, legger Regjeringen bevilgningsmessig til rette for at 9000 flere barn skal få et barnehagetilbud i 2005. Videre foreslår Regjeringen økte midler til likebehandling av private og offentlige barnehager. Det foreslås en økning av skjønnsmidlene med 230 mill. kroner, slik at private barnehager sikres en offentlig finansiering fra 1.august 2005 som tilsvarer 85 pst. av det de offentlige barnehagene mottar.

• – Styrking av kommuneøkonomien. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på nærmere 23/4 mrd. kroner fra 2004 til 2005, tilsvarende vel 11/4 pst., regnet i forhold til inntektsnivået som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 1 mrd. kroner. Budsjettforslaget innebærer at den samlede inn-tektsveksten er høyere enn lagt til grunn i Kommuneproposisjonen 2005, jf. nærmere omtale nedenfor.

• – Satsing på forskning og innovasjon. I Regjeringens budsjettforslag anslås de samlede forskningsbevilgningene til 14,2 mrd. kroner, som er en økning på om lag 375 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. De totale bevilgningene til forskning over statsbudsjettet er dermed økt med om lag 3,2 mrd. kroner siden 2001. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for forskningsutgifter i bedriftene (SkatteFUNN). SkatteFUNN anslås å gi en skattelettelse på om lag 1,8 mrd. kroner i 2004. Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 3,2 mrd. kroner fra 1.januar 2005. Samlet kapital i fondet blir da 36 mrd. kroner. Nye såkornfond i 2005 på 500 mill. kroner, samt 125 mill. kroner i tapsavsetning, er et ledd i Regjeringens innovasjonssatsing. SkatteFUNN, nye såkornfond, HØYKOM og økte næringsrettede forskningsbevilgninger, herunder til petroleumsforskning, stimulerer til økt forsk­nings- og innovasjonsaktivitet i næringslivet.

• – Kvalitet i grunnopplæringen. Regjeringen foreslår at det bevilges 700 mill. kroner i 2005 for å starte gjennomføringen av reformen i grunnopplæringen som ble presentert i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Om lag 500 mill. kroner av dette skal benyttes til kompetanseutvikling. Timetallet i barnetrinnet i grunnskolen foreslås utvidet med ytterligere fire skoletimer fra høsten 2005. I løpet av perioden 2002-2005 er dermed timetallet i grunnskolen utvidet med til sammen 12 timer.

• – Videre opptrapping av psykiatrisatsingen. Psykisk helse er et viktig satsingsområde for Regjeringen, og det er satt av om lag 4,3 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2005. Sammenliknet med saldert budsjett for 2004 innebærer det en reell økning av driftsbevilgningen på 853 mill. kroner. Veksten i bevilgningene til drift er nesten fordoblet i 2005 sammenliknet med 2004. I perioden 2002-2005 er bevilgningene til psykiatriplanen økt med nesten 23/4 mrd. kroner. Det legges opp til et investeringsnivå i 2005 på vel 700 mill. kroner i forbindelse med psykiatrisatsingen.

• – Styrking av politiet. Regjeringens forslag innebærer en reell økning i bevilgningene til politiet med om lag 250 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Av dette utgjør om lag 100 mill. kroner dekning av helårseffekten av økte driftsmidler til politidistriktene som ble bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. I tillegg er det generelle driftsbudsjettet økt med om lag 100 mill. kroner, som vil gi politiet mulighet til å øke aktiviteten. Det foreslås også økt bevilgning til Politihøgskolen, slik at opptaket kan økes med tre klasser.

• – Tiltak mot fattigdom og rusmisbruk. Det foreslås en opptrapping av bevilgningene til tiltak mot fattigdom med ytterligere 255 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Regjeringen har med dette økt bevilgningene til fattigdomstiltak, inklusive tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne, med vel 1,2 mrd. kroner i perioden 2002-2005. Etter at Samarbeidsregjeringen tilltrådte, er det samlet bevilget om lag 3,2 mrd. kroner til ekstra tiltak mot fattigdom og rusmisbruk over årene 2002-2005. Tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet, prioriteres.

• – Økt satsing på kollektivtransport. Regjeringen prioriterer kollektivtransporten høyt. Samlet er kollektivtransporten reelt styrket med om lag 1,7 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2005 i forhold til saldert budsjett for 2001, dels gjennom avgiftslettelser og dels gjennom økte bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett. I 2005-budsjettet foreslår Regjeringen blant annet økte bevilgninger til Jernbaneverket, styrking av belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk som ble etablert i 2004, og økt kjøp av persontransporttjenester fra NSB.

• – Framtidsrettet miljøinnsats. Regjeringen fører en offensiv miljøpolitikk. Det foreslås økte bevilgninger på flere områder, herunder til friluftsformål, kulturminnevern, opprydding i forurenset grunn og sedimenter og til arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Lofoten-Barentshavet, og til oppfølgingen av EUs rammedirektiv for vann. Det legges opp til at et kvotesystem for klimagasser skal være på plass fra og med 2005. Bevilgningene til nytt skogvern foreslås økt med nær 40 mill. kroner. Miljøinnsatsen styrkes også gjennom endringer i avgiftspolitikken. Det foreslås blant annet å likebehandle nullutslippskjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff, med el-biler i bilavgiftssystemet. Satsingen på nye fornybare energikilder styrkes ved at inntektene til Enova øker med 90 mill. kroner.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Innledning

Komiteen viser til kapittel 2 i denne innstillingen når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2005. Komiteen viser videre til at Stortinget vedtok fordelingen av statsbudsjettet på rammeområder 19. oktober 2004, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005).

Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 (2004-2005) ble lagt frem, er det fremmet i alt 7 tilleggsproposisjoner til denne. I Stortingets møte 9.november 2004 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2004-2005).

I St.prp. nr. 1-7 (2004-2005) er det fremmet forslag under noen nye kapitler og romertall. Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets møte 9.november 2004, sak nr. 8, som følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.

Komiteen viser videre til romertall II under kapittel 12 Komiteens tilråding, der det foreslås enkelte endringer under rammeområdene 6, 19, 23 og 24.

3.1.2.2 Avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, (heretter kalt "avtalepartnerne") er enige om en helhetlig avtale om statsbudsjettet for 2005. Avtalen begrenser seg til statsbudsjettet for 2005.

Flertallet viser til at avtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005, med følgende endringer:

• – Satsen i minstefradraget for lønnsinntekter økes fra 27 pst. til 31 pst.

• – Øvre grense i minstefradraget økes fra 56000 kroner til 57400 kroner

• – Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten reduseres fra 943200 kroner til 800000 kroner

• – Satsen trinn 1 i toppskatten settes til 12 pst.

• – Merverdiavgiften på matvarer settes til 11 pst.

1. Ulønnet arbeidsinnsats - ref. SkatteFUNN.

Flertallet ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forsk­ningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag. Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter.

2. Flertallet ber Regjeringen foreta en gjennomgang av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og komme tilbake til Stortinget i RNB med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt.

3. Sjokolade

Flertallet ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2005 gjennomgå sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og eventuelt fremme forslag til endringer i rammebetingelsene for å motvirke eventuell konkurransevridning mellom norske og utenlandske produsenter.

4. Særavgiftsgjennomgang

Flertallet ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 legge frem en gjennomgang av særavgiftene i Norge, både i lys av avgiftsstrukturen i EU og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprinnelige hensikter om proveny, helse, miljø osv.

5. Flertallet ber Regjeringen om å etablere gode rutiner slik at kommunene får mulighet til å diskutere etablering av asylmottak i kommunen med berørte statlige myndigheter, og for at kommunen skal få mulighet til å komme med uttalelse i forbindelse med en etablering av mottak.

6. Flertallet er kjent med at Regjeringen våren 2005 vil legge fram en stortingsmelding om erfaringene med makspris trinn 1 og innfasing av likeverdig behandling av kommunale og private barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Barne- og familiedepartementet har satt i gang en større undersøkelse av erfaringene fra innføringen av makspris trinn 1 og status for innfasing av likeverdig behandling. Flertallet ber Regjeringen redegjøre for evalueringen i meldingen, og bruke erfaringene som grunnlag for å vurdere eventuelle andre modeller for innfasing av likeverdig behandling, herunder enhetskostnadsprinsippet, samt utarbeiding av nye forskrifter både om foreldrebetaling og likeverdig behandling.

7. Flertallet er kjent med at Finansdepartementet arbeider med en sak om behandlingen av merverdiavgift på interne transaksjoner i frivillige organisasjoner. Flertallet er enige om at det bør finnes en løsning på saken slik at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor merverdiavgiftspliktig omsetning. Flertallet ber Regjeringen gi en orientering om dette i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 2005.

8. Flertallet ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2006 orientere om status og videre planer for byggvedlikehold for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringslovens kap. 9a.

9. Flertallet ber Regjeringen presentere et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

10. Flertallet ber Regjeringen legge frem forslag til Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av Diabetes for Stortinget i løpet av 2005.

11. Flertallet ber Regjeringen arbeide videre med å utvikle en koordinert og helhetlig pårørende- og offer­omsorg i Norge.

12. Flertallet ber Regjeringen foreta nødvendige tiltak for bedre å utnytte kompetansen og arbeidskraften til de politimestrene som ble overflødige i forbindelse med politireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats- og riksadvokaten.

13. Flertallet understreker at ingen vertskommune skal komme dårligere ut per psykisk utviklingshemmet som følge av omleggingen. Regjeringen bes i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 presentere en gjennomgang av hvordan omleggingen har slått ut for den enkelte vertskommune.

14. Flertallet tar ved oppfølgelse av budsjettavtalen forbehold om mindre endringer og justeringer.

15. Under behandlingen av fagbudsjettene forplikter flertallet seg til å sørge for flertall for de endringer som følger av denne avtale. Forutsatt enighet mellom avtalepartnerne kan det foretas endringer innenfor rammen ved fagbudsjettbehandlingen. Hvis det blir aktuelt for noen av avtalepartnerne å inngå flertallsallianser med andre partier om endringer av fagbudsjettene, forutsetter det enighet mellom avtalepartnerne. Videre forplikter avtalepartnerne seg ved fagbudsjettbehandlingen å opptre slik at det ikke blir flertall for forslag som har budsjettkonsekvenser for senere år enn 2005, med mindre det er enighet om dette mellom partene.

Flertallet er enige om at økte utgifter som følge av avtalen dekkes i sin helhet gjennom utgiftsreduksjoner og inntektsendringer.

3.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet støtter ikke den inngåtte budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og viser i den sammenheng til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer mener det er viktig å bidra til gode felleskapsløsninger framfor nye skattelettelser til de som trenger det minst. Å prioritere fellesskapet gir mulighet til å prioritere en god skole, sikre en trygg eldreomsorg og gode velferdstjenester. Disse medlemmer mener av den grunn at det er nødvendig å styrke kommunenes økonomi vesentlig. Disse medlemmer vil sikre oppfølging av barnehageavtalen.

Disse medlemmer anser det som vesentlig å føre en aktiv politikk for verdiskaping og arbeid til alle. Flere mennesker må inkluderes i arbeidslivet, dagens sykelønnsordning må opprettholdes og dagpengeordningen forbedres. Disse medlemmer vil bruke det statlige virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge og SIVA til å føre en offensiv nærings- og distriktspolitikk. Satsing på forskning og på en bedre samferdselspolitikk krever økte bevilgninger.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å bevilge vesentlig mer til sykehusene enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Pasienttilbudet må styrkes, ventelistene reduseres, samtidig som lokalsykehusene må sikres og nedleggelse av sykehusavdelinger unngås. Disse medlemmer ønsker lave egenandeler for medisinsk behandling og medisiner.

3.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til hovedtrekkene i Regjeringens budsjettforslag gjengitt i omtalen foran, samt disse medlemmers merknader under avsnitt 2.1.2 og kap. 10 i denne innstillingen.

3.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener at Regjeringens budsjettforslag er svært høyreorientert og usosialt. Budsjettforslaget innebærerat de som har høye inntekter får mye i skattelette, mens de som har lave og middels høye inntekter får lite i skattelette, men må betale mer for varer og tjenester fordi merverdiavgiften settes opp. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag i tillegg ville ha ført til at mange syke og uføre måtte betale økte egenandeler på medisiner og behandling. En stor andel av syke og uføre lever på en lav pensjon fra folketrygden, og ville ha blitt hardt rammet av egenadelsøkningen.

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer noe større minstefradrag for lønnsinntekter, at noen flere kommer inn under trinn 2 i toppskatten og at satsen i trinn 1 heves. Disse medlemmer vil peke på at profilen i skatteopplegget fortsatt er usosial fordi de med høye inntekter får relativt sett langt mer i skattelette enn de med lave og middels høye inntekter. Disse medlemmer har et skatteopplegg som ikke innebærer en slik favorisering av høytlønte arbeidstakere, men gir skattelette for arbeidstakere med ordinære inntekter.

Disse medlemmer vil peke på at selv om situasjonen i norsk økonomi har bedret seg, er arbeidsledigheten fortsatt like høy som i fjor høst. Disse medlemmer mener at Regjeringen forholder seg passivt til ledigheten, og det kan bidra til at mange arbeidsledige blir varig støtt ut av arbeidsmarkedet. En slik utstøting er en ulykke for dem som blir rammet og er kostbar for samfunnet. Disse medlemmer konstaterer at avtalen med Fremskrittspartiet ikke innebærer en vesentlig mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk enn det Regjeringen har lagt opp til. Med den inngåtte avtalen vil det blant annet bli langt dyrere for pendlerne, og det vil bidra til et mindre fleksibelt arbeidsmarked. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett en rekke tiltak for å sikre høy yrkesdeltakelse, lav arbeidsledighet og et mer inkluderende arbeidsliv.

Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med 1 mrd. kroner, og at det er mindre enn den utgiftsøkningen som følger av endringer i befolkningen. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag betyr kutt i tjenestetilbud i landets kommuner også i 2005. Dette kommer i tillegg til de kuttene som allerede er gjennomført gjennom flere år. Gjennom avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet får kommunesektoren 800 mill. kroner i økte inntekter til neste år. Disse medlemmer vil påpeke at det er en svært beskjeden økning i forhold til de utford­ringer kommunesektorens står overfor. Disse medlemmer vil øke kommunesektorens frie inntekter med 3,5 mrd. kroner. I budsjettavtalen er det enighet om å kompensere kommunesektoren med 2,2 mrd. kroner for sviktende skatteinntekter i 2004, et forslag disse medlemmer vil støtte.

Helseforetakene får 500 mill. kroner ekstra gjennom budsjettavtalen. Disse medlemmer fastslår at det er for lite i forhold til behovene, og vil føre til kutt i pasientbehandlingen og nedleggelse av sykehusavdelinger. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til helseforetakene med 1,5 mrd. kroner til neste år.

Budsjettavtalen innebærer at endringene i sykelønnsordningen utsettes til 1.juli neste år, med en ny vurdering i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil gå imot en endring i sykelønnsordning, en endring som vil være et brudd på inngåtte avtaler med partene i arbeidslivet.

3.1.2.6 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2005 tar utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 samt Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005. Samlet sett foreslår disse medlemmer kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte oppgaver. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foretar store bruttokutt over statsbudsjettet, som etter noe omfordeling resulterer i et nettokutt på 10,088 mrd. kroner. Dette fører til en underliggende utgiftsvekst som er 10,375 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt, og derfor har skilt dette ut. Samlet sett øker disse medlemmer investeringene i real- og finanskapital og foreslår skatte- og avgiftsreduksjoner på til sammen 21,8 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader under andre kapitler i denne innstilling for en nærmere beskrivelse av Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2004, samt vårt syn på utviklingen i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser også til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag til innretning av skatte- og avgiftspolitikken for 2005.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.1.2.7 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget til statsbudsjett for 2005 er et meget høyreorientert og usosialt budsjett. Forslaget er preget av lettelser i toppskatt og formueskatt til de som har mest, økt moms og egenandeler for folk flest, sulteforing av kommuner og fellesforbruket, og passivitet i næring og distriktspolitikken. Et forslag til statsbudsjett preget av klassisk usosial høyrepolitikk. Disse medlemmer viser til at budsjettforliket med Fremskrittspartiet ikke endrer hovedbildet, selv om det har blitt et noe mindre usosialt budsjett. Disse medlemmer viser til at budsjettforliket har et meget begrenset omfang, og at store deler av forliket dekkes inn ved mindreforbruk i folketrygden (2550 mill. kroner) og kutt i ymseposten (1000 mill. kroner). I tillegg til 2200 mill. kroner på årets budsjett som ikke dekkes inn. Disse medlemmer konstaterer at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for endring av ISF-andelen til 60 pst., som vil bidra til uheldige vridninger i sykehusenes prioriteringer på bekostning av vanskelig diagnoserbare sykdommer, pasienter med flere diagnoser, kronikere og psykiatrisatsingen. Disse medlemmer konstaterer videre at helseforetakene må være i økonomisk balanse neste år, noe som vil vanskeliggjøre helseforetakenes mulighet til å redusere helsekøene. Disse medlemmer konstaterer videre at det ikke er tatt offensive grep for å redusere arbeidsledigheten, noe som vil medføre fortsatt høy ledighet i hele neste år. Disse medlemmer frykter at en innlemming av vertskommunetilskuddet vil medføre en reduksjon i kvalitet i omsorgen for psykisk utviklingshemmede over tid, og stiller seg tvilende til at intensjonen i flertallets forslag lar seg gjennomføre. Disse medlemmer viser til disse medlemmers forslag under kapittel 9 i denne innstilling. Disse medlemmer har allerede i vårt alternative budsjett inne de forslag som forliket forbedrer. Disse medlemmer velger derfor å se helt bort i fra endringer framkommet gjennom forliket, både på utgifts- og inntektssiden.

3.1.2.8 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at Regjeringens forslag til statsbudsjett har en svært usosial profil. Regjeringens politikk bidrar til å øke prisen på mat, strøm og mer skatt på sykdom Dette finansierer skattelettelser til dem som har mest fra før, og bidrar til å øke forskjellene.

Dette medlem vurderer Regjeringens forslag til statsbudsjett slik. Folks utgifter til mat økes med 600 mill. kroner. Strømkostnadene økes med 1 mrd. kroner. Egenandelene - skatt på sykdom - økes med 1,2 mrd. kroner. Pendlere gis verre vilkår gjennom en skatteskjerpelse på 620 mill. kroner.

Dette medlem mener Regjeringens opplegg for velferd og helse er svært dårlig. Den foreslåtte veksten i kommunesektoren strekker ikke lenger enn til å nulle ut skattesvikt. Når kostnader til demografiske endringer og nye oppgaver skal finansieres på toppen holder det ikke mål.

Resultatet blir dårligere tilbud til barna i skolen og svekket omsorg for våre eldre og syke.

Dette medlem registrerer at budsjettavtalen mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer en økning av overføringen til kommunene og bedre sosial profil. Dette medlem registrerer videre at det for tredje år på rad blir et forlik i Stortinget som bidrar med mer penger til kommunesektoren enn Regjeringen foreslår. Det er et tankekors at regjeringspartiet Kristelig Folkeparti som ved gjentatte anledninger har fremhevet satsing på kommuneøkonomi som en merkesak for partiet ikke greier å levere i regjering, men må basere seg på hjelp fra opposisjonen i Stortinget.

Dette medlem konstaterer at kompensasjon av sviktende skatteinntekter inneværende år presenteres som en del av budsjettopplegget for 2005. Dette medlem vil understreke at disse midlene positivt vil bidra til å redusere kommunenes regnskapsmessige underskudd i 2004, og dermed gi kommunene inntekter på nivå med det som var forutsatt ved inngangen av året. Disse midlene vil ikke vesentlig bidra til å styrke kommunenes budsjettsituasjon i 2005. Dette medlem vil derfor presisere at opplegget for kommune­økonomien i 2005, hvor budsjettforliket styrker rammene med 800 mill. kroner er for dårlig sett i forhold til de veldokumenterte behov og utfordringer kommunene står overfor.

Dette medlem ser positivt på retningen budsjettavtalen viser når det gjelder sosial profil, matmoms, SkatteFUNN, permitteringsordningene, veginvesteringer, kommunesektoren og låneordninger for kirkebygg. Dette er punkter hvor budsjettavtalen beveger seg i tråd med Senterpartiets prioriteringer. Dette medlem vil understreke at bevegelsene på mange punkter ikke er store nok.

Dette medlem vil videre varsle støtte til følgende endringer i budsjettet jf. budsjettavtalen:

• – Såkornordningen: + 42 mill. kroner

• – Kalking av vassdrag: + 20 mill. kroner

• – SkatteFUNN: + 70 mill. kroner

For øvrig viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjettopplegg.

3.1.2.9 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet er opptatt av å opprettholde en sterk offentlig sektor som sikrer alle i det norske samfunn tilgang på velferdsgoder ut fra behov. Den viktigste utfordringa i offentlig forvaltningspolitikk er å syte for ei tilgjengelig, brukerorientert, helskapelig, effektiv og styrbar forvaltning.

Regjeringens konkurransesamfunn legger vekt på effektivisering og virkemidlene er privatisering av offentlige kjerneoppgaver. Dette medlem mener at ikke alle oppgaver er egnet for privatisering og dermed utsatt for konkurranse. Dette gjelder helse, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning.

Dette medlem viser til Kystpartiets alternative budsjett der det mellom annet er foreslått å øke overføringene til kommunesektoren for å styrke de kommunale tjenestene og øke bevilgingene til sykehusene.

Dette medlem viser til sine øvrige merknader i denne innstillingen og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) og Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2005 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjons­komiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve at den nye konkurranselovgivningen som trådte i kraft 1.mai 2004 gir et meget godt grunnlag for å føre en konkurransepolitikk til beste for forbrukere og små og store bedrifter i alle deler av landet. Regelverket forbyr misbruk av markedsmakt og konkurranseregulerende samarbeid. Konkurransetilsynets muligheter til å avdekke og reagere strengt mot alle former for konkurranseregulerende samarbeid og karteller er styrket. Dette vil styrke forbrukernes stilling og være en hjelp for små og mellomstore bedrifter som ellers kunne blitt stilt overfor lokale monopoler.

Videre vil disse medlemmer understreke departementets bidrag til å etablere effektive og publikumsvennlige IT-løsninger i det offentlige.

Disse medlemmer vil også fremheve departementets satsning på et inkluderende arbeidsliv og en stimulerende personalpolitikk og arbeids- og ansettelsesvilkår som sikrer mobiliteten mellom offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10608304000 kroner, som er 300000000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være basert på brukernes behov, være av god kvalitet og ha rom for individuelle tilpasninger.

Innholdet og kvaliteten i tjenestene må være bestemmende for valg av organisering og virkemidler. Disse medlemmer deler ikke Regjeringens sterke tro på utskillelse og privatisering av offentlig virksomhet som virkemiddel for å oppnå bedre fellesskapsløsninger. Disse medlemmer viser også til at utskillelse av egne resultatenheter kan svekke kompetansen i forvaltningen og peker i den forbindelse på omdanningen av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap som et eksempel på dette.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av politisk styring av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skilles ut og hvor vitale avgjørelser løsrives fra en bredere sammenheng og et helhetlig samfunnsansvar. Fristilling og konkurranseutsetting kan også føre mer administrasjon og byråkrati. Disse medlemmer viser f.eks. til at det er betydelige kostnader forbundet med innføring av systemer for internfakturering

Disse medlemmer deler ikke Regjeringens sterke tro på konkurranse som et effektivt virkemiddel i alle sammenhenger. Konkurranse som virkemiddel for å nå politiske mål hviler på bestemte forutsetninger, som på mange områder ikke er til stede innen offentlig velferdsproduksjon. Disse medlemmer vil understreke at hensynet til felleskapsløsningene må gå foran når disse kommer i konflikt med konkurransereglene.

Disse medlemmer mener at de offentlige tjenestene skal være gode og effektive. Offentlige servicekontorer, serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgnåpen forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler på modernisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at for å sikre gode tilbud og effektiv utnyttelse av ressursene, må også offentlig sektor utvikles og fornyes. Dette krever samordning på tvers av departementene. Disse medlemmer mener at Moderniseringsdepartementet kan ha en viktig oppgave i å samordne dette arbeidet. Disse medlemmer vil også understreke at modernisering og fornyelse skal skje i tett samarbeid med de ansatte. Gode endringsprosesser er avhengige av et samarbeid mellom alle som deltar. Disse medlemmer mener Regjeringen legger opp til det motsatte ved å svekke ordninger som stillingsvernet i tjenestemannsloven, endringer i vart og ventelønnsordningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at staten har mulighet til å rekruttere og beholde ansatte med god kompetanse. En svekkelse av de ansattes rettigheter kan bidra til det motsatte. I den utstrekning det er behov for å modernisere tjenestemannsloven må det settes ned et partsammensatt utvalg for å vurdere eventuelle endringer i ordningene for de statsansatte.

Disse medlemmer ønsker å understreke behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og trygge arbeidsforhold.

Disse medlemmer mener at dette bør være en av Moderniseringsdepartementets hovedoppgaver. Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA) følges opp i staten.

Disse medlemmer viser til at effektiv datakommunikasjon er en stadig viktigere forutsetning for et kostnadseffektivt næringsliv og modernisering av offentlig sektor, med særlig vekt på skole, kommuneadministrasjon og helse. Utbygging av bredbånd til hele landet er utgangpunktet for framtidens distriktspolitikk.

Disse medlemmer mener at utbyggingen av bredbånd blant annet kan skje gjennom at konkurransen i markedet styrkes og ved at den offentlige etterspørselen stimuleres. Erfaringene viser at markedsbasert utbygging alene ikke er tilstrekkelig for å etablere nett som næringsliv og husholdninger det kundegrunnlaget er lite. Derfor mener disse medlemmer det er nødvendig å iverksette tiltak som legger til rette for bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningen til utbygging av bredbånd gjennom Høykom med 5 mill. kroner, fortrinnsvis Høykom-distrikt.

Disse medlemmer viser til at Fylkesmannsembetene har blitt tilført mange nye oppgaver de siste årene. Til tross for dette er bevilgningene for 2005 under nivået i 2003. Disse medlemmer er spesielt bekymret for at tilsynsoppgavene ikke blir godt nok ivaretatt. Dette er oppgaver som ivaretar den enkeltes rettsikkerhet og er derfor viktig i et demokratisk samfunn. Spesielt vil disse medlemmer trekke fram tilsynet med barnevernet. Det er av avgjørende betydning for barna som er i en slik situasjon at kvaliteten på tilbudet er godt nok. Det er derfor viktig at tilsynet fungerer slik at feil og mangler ved tilbud følges opp. Disse medlemmer mener at det må vurderes nærmere om oppgavene til embetene står i forhold til de tilførte midlene.

Disse medlemmer viser til at Moderniseringsdepartementet har et viktig ansvar for forvaltningen av statens eiendommer. Disse medlemmer forutsetter at hurtigregistreringen av Statens kulturhistoriske eiendommer fullføres og at det utarbeides en forvaltningsstrategi for eiendommene. Det er også viktig at Moderniseringsdepartementet tar et koordineringsansvar på tvers av fagdepartementene og bidrar til at landsverneplanene følges opp.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 10636304000 kroner under rammeområde 1, som er 272 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til kr10783304000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr125000000.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre sentrale myndigheter mer oversiktlig for den enkelte innbygger, øke innbyggernes innflytelse og redusere det offentliges utgifter.

Moderniseringsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og kostnadseffektiv som mulig. Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker en igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Moderniseringsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer mener at Moderniseringsdepartementet bør bli en pådriver for å konkurransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departementet bør i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere hvilke aktiviteter som egner seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel, bør departementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner. Hensyn til kontinuitet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet til de ansattes rettigheter, må utredes på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike ordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn fra skattebetalerne. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstagere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ventelønnsordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette er et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det må igangsettes en prosess for å i større grad fordele ansvar innen statsforvaltningen. Budsjettoverskridelser må i større grad få konsekvenser for ansvarlige ledere.

Det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er godt begrunnet. Det voksende byråkrati er en fare for det norske demokrati, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Det er derfor på høy tid med en forvaltningsreform. Offentlige virksomheter må i større grad ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes.

Disse medlemmer ønsker en åpnere forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost/nytte-vurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er nødvendig for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost/nytte-vurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en modell for gevinstdeling ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få beholde noe av gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå eller øker kvaliteten på omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Kongehuset for fremtiden blir mer forutsigbar. Dette kan gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte som Regjeringens lønninger er foreslått gjort.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å opprettholde en sterk offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester for alle ut ifra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet. Regjeringens konkurransesamfunn vektlegger effektivisering og virkemidlene er privatisering av kjerneoppgaver. Disse medlemmer mener at alle områder ikke er egnet for konkurranse. Eksempler på dette er helse, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning. På disse områdene vil samfunnsmessige hensyn være overordnet konkurranse og bli bestemt ut fra politiske valg. Konkurranse er kun ett av flere virkemidler for å oppnå effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse har sine klare begrensninger særlig i forhold til fordeling eller miljøhensyn men i flere tilfeller også i forhold til effektivitetshensyn. Konkurranse sikrer ikke rettferdig fordeling. Dårlig kommuneøkonomi over flere år har ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått dårligere økonomi samtidig som antall oppgaver har økt og er økende. Eksempler på dette er eldrebølgen, økt antall rusmisbrukere, psykiatriske pasienter, økt antall pasienter, og det er gjennomført flere store reformer som ikke er fulgt opp med midler i tilstrekkelig grad. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor og antall kvinner i omsorgsyrker som blir uføretrygdet er svært høyt.

Disse medlemmer vil bemerke at den viktigste ressursen vi har i vår tjenesteyting er de ansatte. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må avskaffes. Det skal være en rettighet å få en heltidsstilling. Skiftarbeid og turnus må likestilles. Det er brudd på likestillingsloven å opprettholde denne forskjellen mellom kvinne- og mannsarbeid. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner må få delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar.

Disse medlemmer vil sette fokus på arbeidsgivers ansvar for å følge den nye likestillingslovens pålegg om å legge frem likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling. Det må i større grad settes i gang prøveprosjekter for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisen i offentlig sektor og det må undersøkes hvorfor offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager på jobben. Forsøk med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Disse medlemmer vil minne om forslaget som ble vedtatt av Stortinget 31.januar 2002 i debatten om statsråd Normans redegjørelse om modernisering av offentlig sektor: "Stortinget ber Regjeringen sikre offentlig sektors evne til å rekruttere og beholde arbeidskraft gjennom likelønn og en offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk". Dette er ikke i tråd med det Regjeringen nå legger opp til i ny embets- og tjenestemannslov. Endringsforslaget fører til en vesentlig svekkelse av de statsansattes stillingsvern, ansettelsesforhold, sikkerhet og trygghet. Det bryter også med utsagnet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) om at det er viktig at offentlig sektor ikke legger beslag på en for stor andel av kompetansen og arbeidskraften for å gi rom for økt verdiskapning.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at det legges til rette for en god og forutsigbar arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere i offentlig sektor. Dette er nødvendig for å yte gode tjenester til innbyggerne våre.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10914304000 kroner, som er 6000000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og gjer framlegg om at rammeområde 1 vert sett til 10923304000 kroner, 15 mill. kroner meir enn budsjettforslaget til Regjeringa.

Denne medlemen vil streke under at den viktigaste utfordringa i offentleg forvaltningspolitikk er å syte for ei tilgjengeleg, brukarorientert, heilskapeleg, effektiv og styrbar forvaltning som skal sikre likeverdige tenestetilbod i heile landet. Offentlege tenester bør ligge så nær brukarane som mogleg.

Denne medlemen vil vise til Senterpartiets alternative budsjett som inneber auka løyvingar til offentleg sektor, mellom anna til sjukehusa og til det offentlege tenestetilbodet i kommunane.

3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å understreke behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og trygge arbeidsforhold. Dette medlem mener at dette bør være en av Moderniseringsdepartementets hovedoppgaver. Det er derfor av avgjørende betydning at avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA) følges opp i staten. Dette medlem er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike ordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn fra skattebetalerne. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstagere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Dette medlem registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette er et resultat av mang­lende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i offentlig forvaltning. Dette medlem mener det må igangsettes en prosess for å i større grad fordele ansvar innen statsforvaltningen. Budsjettoverskridelser må i større grad få konsekvenser for ansvarlige ledere.

Dette medlem er opptatt av å opprettholde en sterk offentlig sektor som sikrer alle i det norske samfunn tilgang på velferdsgoder ut fra behov. Den viktigste utfordringa i offentlig forvaltningspolitikk er å syte for ei tilgjengelig, brukerorientert, helskapelig, effektiv og styrbar forvaltning.

Regjeringens konkurransesamfunn legger vekt på effektivisering og virkemidlene er privatisering av offentlige kjerneoppgaver. Dette medlem mener at ikke alle oppgaver er egnet for privatisering og dermed utsatt for konkurranse. Dette gjelder helse, omsorg, utdanning og offentlig forvaltning.

Dette medlem viser til Kystpartiets alternative budsjett der det mellom annet er foreslått å øke overføringene til kommunesektoren for å styrke de kommunale tjenestene og øke bevilgingene til sykehusene.

Dette medlem foreslår at ramme 1 bevilges med 10608304000 kroner, som er 300000000 kroner mindre enn Regjeringens forslag på 10908304000 kroner.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1

Tabell 3.2 Forslag til netto rammesum for rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov er viktig for gode oppvekstvilkår. Samarbeidsregjeringen vil sikre familiene valgfrihet gjennom kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. Hver enkelt familie skal kunne velge det tilbudet som dekker deres behov for tilsyn av barn.

Disse medlemmer er også glade for at Regjeringen foreslår å øke adopsjonsstøtten fra 23400 til 31090 kroner. Dette er viktig for foreldre som ønsker å ta seg av barn som trenger et nytt hjem.

Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens mål er barnehageplass til alle som ønsker det. Derfor har den statlige finansieringen av barnehagesektoren økt med hele 6,9 mrd. kroner siden 2001. Ved utgangen av 2004 vil 17400 flere barn ha fått barnehageplass etter at Samarbeidsregjeringen tiltrådte. Måltallet for 2005 er nye plasser til 9000 barn. Det tilsier at det i inneværende stortingsperiode vil være 26400 flere barn som har fått barnehageplass. Samtidig har vi prioritert å øke kontantstøtten for at foreldrene skal ha valgfrihet. Med dette har denne Regjeringen ytterligere lagt til rette for at de kan velge slik de selv mener er riktig - gjennom valgfrihet og mulighet for fleksibilitet i omsorgsløsninger og arbeidsliv.

Disse medlemmer vil peke på at selv om det aldri har vært større byggeaktivitet i barnehagesektoren, går svært mange av plassene som bygges til barn som utvider sin plass fra deltid til heltid. Det var pr. september 2004 vel 20000 barn på venteliste, og disse medlemmer merker seg at Regjeringens følger opp den prioriteringen som lå i barnehageforliket ved å prioritere å skaffe plasser til disse. Likebehandling av private og kommunale barnehager er en annen hovedprioritering i Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer er tilfreds med at det tas ytterligere skritt i retning av likebehandling.

Disse medlemmer mener at stabile samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekstvilkår. Det er derfor viktig å prioritere forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape robuste parforhold. Det er spesielt viktig at foreldre med funksjonshemmede barn prioriteres. Disse medlemmer er derfor tilfreds med Regjeringens satsing på samlivskurs som har økt fra 3 til 15 mill. kroner siden 2001.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen også for 2005 har lagt frem et eget likestillingsvedlegg til statsbudsjettet som disse medlemmer forventer blir fulgt opp i kommende år.

Disse medlemmer mener at forbrukerne må ha rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra leverandører og produsenter av varer og tjenester, og mener at dette i særlig grad gjelder for barn.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 2 bevilges med 43219892000 kroner, som er 14600000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker en god og aktiv familiepolitikk. Samtidig er det viktig at barne- og familiepolitikken tar hensyn til at familiebegrepet er i endring og at familier i dag kan ha en annen sammensetning enn det vi har lagt i begrepet kjernefamilie. Disse medlemmer mener det er viktig og positivt at samfunnet legger til rette for ulike valg. Dette må gjøres gjennom tilpassede ordninger som gjør det mulig å kombinere det å ha barn og med jobb eller utdanning. Dette er også god likestillingspolitikk som gir kvinner og menn like muligheter til å delta i yrkeslivet.

Disse medlemmer mener at det må legges til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom. For barnefamiliene er det spesielt viktig å ha forutsigbare og trygge økonomiske rammer. Arbeidsledighet bidrar til det motsatte og kan føre til økonomiske og sosiale problemer som igjen rammer barna. Arbeid til alle er derfor avgjørende for den enkeltes økonomiske trygghet og for å hindre sosiale forskjeller. Velferdssamfunnet skal ikke være for de få, men for alle. Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke har gjort nok i kampen mot nyfattigdom og mener at det framlagte statsbudsjettet skaper større skiller i det norske samfunnet. I tillegg til å få flere i arbeid må det føres en aktiv og målrettet politikk for å bekjempe fattigdom.

Disse medlemmer mener det er viktig at vi har et godt og velfungerende barne- og ungdomsvern. Det vises i den forbindelse til den statlige overtakelsen fra 1.januar 2004. Disse medlemmer er bekymret over at antall barnevernssaker øker. Det er viktig at barna raskt får den hjelp og omsorg som er nødvendig. Disse medlemmer viser også til hvor viktig det er med kontroll og tilsyn av barnevernsinstitusjoner og fosterhjem slik at mangler ved tilbudene fanges opp og blir rettet av ansvarlige myndigheter.

Disse medlemmer viser til at mange krisesentre sliter økonomisk. Det var derfor viktig å sikre disse stor nok offentlig finansiering. Disse medlemmer er derfor glade for at en ny finansieringsordning av krisesentrene er vedtatt i Stortinget. Dette vil sikre det viktige tilbudet sentrene gir til kvinner og barn i svært vanskelige situasjoner.

Disse medlemmer mener at rimelige barnehageplasser til alle som ønsker det er et av de viktigste tiltakene i barne- og familiepolitikken. Disse medlemmer understreker viktigheten av målet om full barnehagedekning. Disse medlemmer peker på at barnehager gir mulighet til sosial utvikling, pedagogisk veiledning og trygghet for det enkelte barn. Barnehager gjør det mulig for foreldre å kombinere arbeid eller utdanning med omsorg for sine barn. Full barnehagedekning gir reell mulighet til å velge omsorgsform for barnet. Disse medlemmer viser til det inngåtte barnehageforliket i Innst. S. nr. 250 (2002-2003). Målet for barnehageforliket var full barnehagedekning i løpet av 2005, men utbyggingen av barnehager har gått tregere enn forutsatt i forliket. Med dagens barnehagepriser vil det på nyåret 2005 mangle anslagsvis 19000 barnehageplasser før behovet er dekket. Dersom prisen settes ned til maksimalt 1750 kroner, vil det anslagsvis mangle ytterligere nesten 7000 plasser.

Disse medlemmer viser til at barnehageforliket satte som mål at ny maksimalpris på om lag 1750 kroner skal tre i kraft fra 1.august 2005. Regjeringen vil utsette prisnedsettelsen og argumenterer med at det nå er viktigere å bygge flere plasser enn å innføre ny maksimalpris. Samtidig reduseres imidlertid målsettingen om nye plasser fra 12000 i år til 9000 neste år. Dette er etter disse medlemmers mening for passivt. For å nå målet om full barnehagedekning raskere, vil vi bygge 14000 plasser til neste år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen skal evaluere innføringen av maksimalpris i barnehagesektoren og legge fram resultatene i egen sak for Stortinget i løpet av våren 2005, slik barnehageforliket forutsetter. Disse medlemmer har som mål å gjennomføre en prisnedsettelse til 1750 kroner 1.august neste år, men vil ta endelig stilling til tidspunktet etter at resultatene av evalueringen er behandlet i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle ordningen. Disse medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten bare synes å virke inn på mødrenes atferd i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre sikt kan bli et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor er mer hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en svært liten økning i den tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører også til at en del barn i familier med sosiale problemer og barn med minoritetsbakgrunn ikke benytter seg av et barnehagetilbud, fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehageplass gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.

Disse medlemmer vil legge vekt på viktigheten av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener det må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener også at dette er viktig i det private næringslivet, og at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn må utlignes. Det offentlige må bidra til at det føres et aktivt likestillingsarbeid i samfunnet. Samtidig skal lovreguleringer hindre forskjellsbehandling og diskriminering. Et eksempel er regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper. Disse medlemmer mener at Regjeringen har forsinket innføringen av slike regler ved å vente og se om bedriftene selv oppfyller målet om 40 pst. kvinner i styrene.

Disse medlemmer mener at det også er viktig å bekjempe fordommer og diskriminering basert på legning og seksuell identitet. Det er derfor viktig at det offentlige bidrar aktivt med økonomisk støtte til prosjekter og organisasjoner som har dette som mål.

Disse medlemmer mener at det må føres en aktiv forbrukerpolitikk som sikrer rettigheter, interesser og gir trygghet. Det er samtidig viktig at forbrukerpolitikken bidrar til vern mot kommersielt press rettet mot barn både i skolen og i samfunnet ellers. Det er viktig at Forbrukerrådet fungerer godt og at den nye organiseringen bidrar til å gi et bedre tilbud.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 41843192000 kroner under rammeområde 2. Dette er 1391,3 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til kr43231633000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr2859000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at familien er et av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsge­vinster både på kort og lang sikt.

Det er svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon.

Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Det er derfor naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger, med 5 mill. kroner til slike kurs, ikke kan forventes å gi noen som helst effekt, annet enn økt bruk av skattebetalernes penger.

Disse medlemmer vil delvis pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil vi også vise til at kontantstøtten, gjennom evaluering, har vist seg å være svært vellykket og har gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

For å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget våren 2004 vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer tror at den ensidige debatten om foreldrebetaling og dekning vil, så snart full dekning er oppnådd, bli avløst av et sterkt fokus på kvalitet i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre langsiktighet både for offentlige og private barnehager, noe som best kan skje ved en reell likebehandling.

Disse medlemmer vil sterkt advare mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også peke på det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barn må ikke brukes som våpen i en foreldrekonflikt, men må høres i de spørsmål som angår dem. De fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldre, og dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. Familievernkontorene må derfor få den nødvendige kompetanse for å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer ikke alltid har det samme nettverk som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgangen til rusmidler er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Disse medlemmer mener det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt er det en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel er det grunn til å ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Det er derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Forbrukerhensyn må stå sentralt. Forbrukerne skal ha mulighet til å nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb.

Disse medlemmer vil også foreslå at det opprettes et eget statlig barneverntilsyn etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barneverntilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen, og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.

Det har ved gjentatte undersøkelser både i Bergen og landet for øvrig vist seg at svært mange barn har lidd overlast ved opphold i institusjon. Senest i Befring-utvalgets rapport slås dette fast. Et uavhengig tilsyn vil både være nødvendig, men også til hjelp for dem som lider overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen. Fremskrittspartiet mener at et slikt tilsyn kan finansieres innenfor de 100 mill. kroner som Regjeringen foreslår til det nye barnevernsdirektoratet.

Disse medlemmer mener også at det bør opprettes en stilling som barnevernsdiakon i tilknytning til den norske bosettingen på Costa del Sol. En slik stilling kan opprettes og finansieres innenfor det nåværende barnevernsbudsjettet. Stillingen kan være en prøveordning med en varighet på 3år. Disse medlemmer har merket seg at det allerede foreligger en søknad fra Menighetssøsterhjemmet om å få opprette en slik stilling.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at alle barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling. Disse medlemmer vil legge til rette for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig av hvor du bor, foreldrenes økonomi eller status. Barnefattigdom skal bekjempes. Disse medlemmer kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever under konstant og vedvarende fattigdom.

Disse medlemmer vil peke på at det viktigste enkelttiltaket for å bekjempe fattigdom og økte forskjeller, er å hindre arbeidsledighet. Barn i inntektsfattige familier blir i økende grad stengt ute fra sosiale sammenhenger. Det er fortsatt dyrt, selv etter innføring av makspris trinn I, for en inntektsfattig barnefamilie å betale for en barnehageplass og eller en plass på SFO, å kjøpe utstyr og å betale medlemsavgifter for barn og unge som skal delta på aktiviteter i fritiden.

Disse medlemmer ser at samtidig med økt arbeidstilknytning, må det derfor gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene til barnefamiliene. Det er blant annet:

Barnehageavtalen med en maksimalpris på 1750 kroner skal gjennomføres fra 1.august 2005.

Barnetrygden skal automatisk prisjusteres hvert år.

Barnehager - et velferdstilbud til alle

Disse medlemmer vil understreke at det er en stor politisk seier for barna, foreldre og barnehageeiere at barnehageavtalen ble vedtatt av et enstemmig Storting i juni 2003. Med små unntak er dette den barnehagepolitikken disse medlemmer har arbeidet for siden 70-tallet, og det er av stor viktighet at barnehagereformen gjennomføres etter intensjonen. Disse medlemmer vil peke på at barnehageavtalen sikrer:

• – Full behovsdekning av barnehageplasser.

• – Rimelige barnehageplasser til alle småbarnsforeldre.

• – Forutsigbare og gode driftsforhold for barnehageeiere og -utbyggere.

• – Søskenmoderasjon og inntektsgradering.

• – Likestilling av barn med spesielle behov med barn med funksjonshemninger.

Avtalen har betydelige konsekvenser for også dette årets budsjett. Totalt er bevilgningene til barnehager økt med 7 mrd. kroner siden 2001 og frem til i dag.

Barnehage er bra for barn. Disse medlemmer vil sikre at en barnehageplass skal være tilgjengelig for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse medlemmer ønsker å gi barna et godt pedagogisk, sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke barnas livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for barnehager, sikrer dette. Barnehageavtalen sikrer en inntektsgradering som ikke skal være dårligere enn dagens ordning. Søskenmoderasjon på 30 pst. for første barn og 50 pst. for barn nummer to og oppover, skal innføres i alle barnehager.

Disse medlemmer ser det som en seier for alle barnehager at så mange foreldre ønsker seg en heldagsplass for barna sine. Men i stedet for å kaste seg rundt og gjennomføre barnehageforliket og sørge for full behovsdekning og gjennomføring av makspris trinn II på 1750 kroner fra 1.august 2005, velger Regjeringen å gå motsatt vei. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår å justere ned behovet for utbygging av barnehageplasser betydelig til 9000 i plasser i 2005, samtidig som det er et betydelig etterslep i utbygging. Samtidig vil Regjeringen utsette innføringen av makspris trinn II, fra 2750 kroner til 1750 kroner. Slik disse medlemmer ser det, velger Regjeringen å utsette makspris trinn II fordi dette vil føre til større etterspørsel, og målet om full utbygging kan derfor ikke nås. Dette er en meningsløs argumentasjon når målet for barnehageforliket er full barnehagedekning til en pris som alle kan betale. Disse medlemmer mener at Regjeringen motarbeider foreldrenes valgfrihet, og skjuler det reelle behovet for barnehager ved å utsette makspris trinn II på 1750 kroner. Disse medlemmer stiller spørsmål ved hvordan Regjeringen skal få oversikt over det reelle behovet for barnehageplasser og planlegge for et riktig antall plasser, når Regjeringen ikke er villig til å se pris og etterspørsel i sammenheng. Disse medlemmer vil sørge for at barnehageavtalen følges opp og vil fortsette å kjempe for at barnehageforliket skal gjennomføres.

Barnetrygden - viktig inntektskilde for barnefamiliene

Disse medlemmer viser til at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, som skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet til barna, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse medlemmer peker på at barnetrygden er den sikreste inntektskilden for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om automatisk prisjustering av barnetrygden og disse medlemmer vil gjøre det samme i årets budsjett.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom viser Regjeringen selv til at barnetrygden er en viktig inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. På tross av denne kunnskapen, lar Regjeringen være å lage flertall med disse medlemmer om prisjustering av barnetrygden. Det betyr et tap for alle barnefamilier, og særlig for de barnefamilier som er inntektsfattige.

Disse medlemmer vil lovfeste at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert budsjettår.

Kontantstøtten - en bremsekloss i likestillingsarbeidet

Disse medlemmer understreker at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått bremseklosser.

Disse medlemmer ser at fattige barnefamilier ikke har råd til å si nei til nesten 4000 kroner pr. måned. Selv om en barnehageplass blir tilbudt gratis, betyr det at lavinntektsgrupper "mister" kontantstøttepengene. Slik disse medlemmer ser det, er det meget uheldig når det er fattigdom og dårlig råd som bestemmer valg av tilsynsordning for barna.

Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten vil langt på vei bidra til å finansiere mange andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole og SFO.

Disse medlemmer vil fjerne kontantstøtten fra 1.januar 2005.

Adopsjonsstøtten - en hjelp til foreldreløse barn

Disse medlemmer mener at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten tilsvare folketrygdens grunnbeløp som utgjør 58788 kroner.

Barnevernet

Disse medlemmer vil understreke at en av de aller viktigste oppgavene i samfunnet er å sikre at alle barn får muligheter til en god oppvekst. For noen barn innebærer det at foreldrene og/eller barna må få bistand fra barnevernet. Nettopp på dette området er det viktig at barnevernet er i stand til å gi den hjelpen disse familiene og barna trenger. Disse medlemmer vil peke på at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Den nye statlige etaten, Statens barne- og familievern (SBF), ble opprettet 1.januar 2004. Fylkeskommunale oppgaver i barnevern- og familievernområdet er overført til SBF. De skal bl.a. videreføre en utvikling av samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien og rusmiddelomsorgen, for å få det inn i fastestrukturer både på regionalt, lokalt nivå og i den enkelte sak. SBF skal også primært ha ansvaret for rekruttering og opplæring av fosterforeldre.

Disse medlemmer vil hevde at barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer, og fornye arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer. Disse medlemmer har foreslått at det etableres et krisesenter for barn og at det opprettes et Barnas Hus, med høy tverrfaglig kompetanse for å sikre barns rettssikkerhet. Disse medlemmer vil poengtere at vi trenger en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt, og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre trenger hjelp fra barnevernet. Forsk­ningsinnsatsen må også økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte. Disse medlemmer vil øke tilskuddet til barne- og ungdomsvernet, frivillige organisasjoner, tiltak for voldsutsatte barn, forskningsinnsatsen med hovedvekten på barnevernet og andre utsatte barnegrupper og familier.

Barns og unges oppvekstmiljø

Disse medlemmer ser at utfordringene når det gjelder barns og unges oppvekstmiljø er store, og at det ikke møtes med en offensiv fra Regjeringens side. Disse medlemmer understreker at barn og ungdomstiltak ikke er økt i takt med lønns- og prisveksten i samfunnet. Disse medlemmer registrerer at det er en økning i overføringene til barn og unge, men det skyldes utelukkende tippemidlene. Samtidig blir de ordinære overføringene fra staten mindre. Slik disse medlemmer ser det, har departementet for andre året på rad brukt tippemidlene for å dekke over en reell reduksjon av den statlige bevilgningene til barn og ungdomstiltak. Disse medlemmer understreker at dette er brudd på stortingsvedtaket om at økningen som følge av tippemidlene skulle skje uten en tilsvarende reduksjon av de ordinære bevilgningene. Disse medlemmer vil poengtere hvor viktig fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er for barn og unge. Det er ekstra viktig med en økonomisk styrking av frivillighetssektoren med gode tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og ungdomstiltak i de større byene, slik at alle barn og unge kan delta på ulike arenaer.

Likestilling

Disse medlemmer ser at dersom kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i alle vesentlige områder i livet, må makt og innflytelse deles likt mellom kvinner og menn, og kvinner og menn må ha samme mulighet til å være økonomisk uavhengig. Kvinner og menn må ha like vilkår og forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid, likelønn, likestilt skift/turnus, like arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn. Disse medlemmer viser til at kvinner har ikke hatt en positiv likelønnsutvikling. Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygde-/pensjonsrettigheter. Disse medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon etc. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Likestillingssenteret, Likestillingsombudet, og mannssenteret REFORM-ressurssenter.

Finansiering av krisesentrene, incestsentrene og voldsforebyggende tiltak

Disse medlemmer vil peke på at finansieringen av krisesentre og incestsentre lenge har vært meget usikker, samtidig som bruken av sentrene har økt. Disse medlemmer understreker at krise- og incestsentre fyller en viktig funksjon for voldsrammede og incestutsatte kvinner og barn.

Krisesentrene har fått på plass en finansiering på 80pst. statlig og 20pst. kommunal, fra 1.januar 2005. Disse medlemmer har arbeidet over lengre tid for å gjøre finansieringen av krise- og incestsentrene til en statlig oppgave. Disse medlemmer ønsker å økonomisk likestille incestsentrene med krisesentrene slik at incestsentrene skal få en tilsvarende offentlig finansiering. Disse medlemmer har også et sterkt fokus på voldsforebyggende tiltak, inkludert tiltak for å avhjelpe konsekvenser av vold i familien.

Forbrukerpolitikk - forbrukermakt mot markedsmakt:

Disse medlemmer erfarer at reklame- og konsumpresset er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt i sitt språk og form. Det kommersielle presset rettet mot barn og unge er massivt. Disse medlemmer er bekymret for at det finnes få "frisoner" hvor barn og unge ikke blir påvirket av reklame eller produktplassering. For å imøtegå det kommersielle presset, mener disse medlemmer at utviklingen må møtes med lover og forskrifter, og med å bevisstgjøre barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler og hensikter.

Disse medlemmer vil gjøre den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra til økt forbruker­innflytelse, en mer forbrukervennlig utvikling, og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn. Disse medlemmer mener derfor at den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og positiv miljømerking.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 bevilges med 41097257000 kroner, som er 2137235000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og gjer framlegg om at løyvingane på rammeområde 2 vert sett til 42382492000 kroner, 852 mill. kroner lågare enn framlegget frå Regjeringa.

Denne medlemen meiner at det å sikre alle barn og unge gode oppvekstvilkår er ein av de aller viktigaste oppgåvene samfunnet står overfor. Gjennom sosial læring, utdanning, og deltaking skal barna lære å ta ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og sjølvtillit. Opne og inkluderande lokalsamfunn er den beste ramma rundt eit godt oppvekstmiljø - det vere seg i byen eller på landet.

Denne medlemen viser til barnehagen som ein viktig arena for sosialisering og læring. Det er eit mål å sikre eit variert og brukartilpassa barnehagetilbod i heile landet, der det blir lagt størst vekt på barnas behov og foreldras ønske. Denne medlemen viser i samband med dette til behovet for at barnehageforliket (jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003) blir følgt opp. Denne medlemen vil særskilt peike på at barnehageforliket fullt ut skal finansierast med statlege midlar.

Denne medlemen vil vidare peike på at utbygginga av barnehageplassar har gått saktare enn føresett. Det gjer at mange foreldre framleis må stå i kø for å få tildelt plass til sine barn. Det er viktig at utbyggarane stimulerast til å auke utbygginga. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort framlegg om å prisjustere investeringstilskotet. Dette er eitt tiltak som vil kunne gjere det meir attraktivt å byggje nye barnehageplassar.

Denne medlemen vil peike på barnetrygda som den største og viktigaste stønadsordninga for barnefamiliane. Barnetrygda er ei universell ordning som gir ein økonomisk tryggleik som er uavhengig av økonomien til foreldra. Denne medlemen vil streke under at Senterpartiet ønskjer overføringar til småbarnsfamiliane som er i takt med prisutviklinga elles i samfunnet. Satsane i barnetrygda har stått stille sidan 1995, og det gjer at den relative verknaden av barnetrygda har blitt mindre. Denne medlemen vil vise til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort framlegg om å prisjustere barnetrygda. Dette medfører ein auke i løyvingane til barnetrygda på 320 mill. kroner.

Denne medlemen vil vidare vise til at intensjonen med kontantstøtte er å gi foreldra meir tid saman med barna. Denne medlemen viser til programmet til Senterpartiet for inneverande periode der det går fram at vi ønskjer ein anna og meir avgrensa kontantstøttemodell som er meir i samsvar med intensjonen med ordninga. Innsparinga blir nytta til å prisjustere barnetrygda, samt til å auke løyvingane på andre område som vil gi tryggare og meir stimulerande oppvekstvilkår for barn og unge. Denne medlemen vil her vise til Senterpartiets alternative budsjett og særskilt til satsingane innafor utdanning, frivillig verksemd og lokalt kulturliv.

Denne medlemen vil vidare peike på dei store kostnadene som er knytt til det å adoptere barn frå utlandet. For Senterpartiet er det viktig å leggje til rette slik at ikkje inntekta til foreldra skal vere avgjerande for mogelegheita til å adoptere barn. Denne medlemen viser til målsettinga til partiet om ei opptrapping av adopsjonsstøtta til eit beløp tilsvarande 1 G per barn. I det alternative budsjettet frå Senterpartiet for 2005 blir det gjort framlegg om å auke neste års løyving til adopsjonsstøtte med 8 mill. kroner utover Regjeringas opplegg som ledd i ei slik opptrapping.

Denne medlemen vil elles vise til Senterpartiets alternative budsjett der det vert gjort framlegg om å auke løyvingane til ei rekkje formål knytt til frivillig arbeid, særskilt blant barn og unge. Desse løyvingane vil auke mogelegheitene for frivillig engasjement både innanfor kulturlivet og i andre samanhenger og vil vere til glede og nytte både for den einskilde og i arbeidet med å skape betre, tryggare og meir inkluderande lokalsamfunn i heile landet.

3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener det er viktig at byggingen av barnehageplasser fortsetter med uforminsket styrke. Tall fra Husbanken tyder på at utbyggingen i 2004 ikke vil nå Stortingets ambisjon om 12000 plasser. Dette medlem mener at den viktigste stimulus for bygging av nye plasser er investeringstilskuddet. Det er også usikkert hvordan merverdiavgiftskompensasjonen vil slå ut i forhold til investeringstilskuddet for nye plasser. Dette medlem viser til de store kostnadene som er forbundet med det å adoptere barn fra utlandet. For Kystpartiet er det viktig å legge til rette slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende for muligheten til å adoptere barn. Dette medlem viser til partiets målsetting om å øke adopsjonsstøtten til et beløp tilsvarende 1G. Som ledd i en opptrapping av tilskuddsatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet fra 23400 kroner pr. barn, slik Regjeringen foreslår, til 35000 kroner pr. barn. Dette medlem har merket seg at det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet er nå inne i en stor omstillingsfase etter at barnevernet fra 1.januar 2004 ble opprettet som Statens barnevern og familievern. Det er vanskelig å forutsi alle konsekvenser av denne omleggingen. Dette medlem ser at barnevernet har behov for en styrking både ressurs-, kompetanse- og personalmessig. Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre/omsorgspersoner trenger hjelp fra barnevernet. Det er spesielt viktig at forskningsinnsatsen brukes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Dette medlem mener det er viktig at byggingen av barnehageplasser fortsetter med uforminsket styrke.

Dette medlem foreslår at ramme 2 bevilges med kr42382492000, som er kr852000000 kroner mindre enn Regjeringens forslag på kr43234492000.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

Tabell 3.4 Forslag til netto rammesum for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Disse medlemmer vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et tilbud som er tilgjengelig i hele landet. Disse medlemmer vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter. Disse medlemmer vil spesielt peke på at kulturskolene skal ha en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Det må være en målsetning at kulturskolene skal være tilgjengelige for alle som ønsker det.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen prioriterer kulturbudsjettet, og at kulturbudsjettet får en realvekst i 2005. Regjeringen har i budsjettet for 2005 foreslått bevilgninger til en del større prosjekter som har vært under arbeid i flere år. Dette gjelder først og fremst Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo, nybygg for Hålogaland Teater og Glomdalsmuseets romaniavdeling. I tillegg bidrar den kulturelle skolesekken til at elever i hele Norge får kulturopplevelser i skolehverdagen. Regjeringen følger opp Kulturmeldingen med et skikkelig kulturløft både lokalt og nasjonalt.

Disse medlemmer mener frivillig virksomhet er en bærebjelke for samfunnet, og det er svært viktig for Regjeringen å legge til rette for at frivilligheten har gode vilkår. Disse medlemmer er tilfreds med Regjeringens ønske om å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig sektor, og viser til at Kultur- og kirkedepartementet overtar ansvaret for frivillig sektor fra 1.januar 2005. Disse medlemmer vil også understreke at Regjeringens forslag om å øke grensa for skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner til 12000 kroner oppfyller et viktig punkt i Sem-erklæringen, og vil gi frivillige organisasjoner økt handlefrihet og befolkningen et bedre tilbud.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 3869444000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet, ikke minst i et samfunn hvor de aller fleste har det materielt sett godt. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige i samfunnsbyggingen. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk.

Disse medlemmer går inn for at det skal satses mer på kunst og kultur enn det Regjeringen legger opp til. Sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har vi utarbeidet Kulturløftet, som er en forpliktende og omfattende satsing på kunst og kultur de kommende ti årene. Kulturløftet har følgende hovedpunkter: 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur, innføring av kulturlov, bedre levekår for kunstnere, kulturskole for alle barn som ønsker det, støtte opp om den norske filmsuksessen, satsing på norsk musikk, løft for dansekunsten, økt satsing på scenekunst - ny støtteordning for faste grupper, økt satsing på det frivillige arbeidet, utvidet kulturell skolesekk - kulturkort for ungdom, styrking av det norske språk - økt satsing på norsk litteratur, økt utsmykking av offentlige rom, gode vilkår for samisk kultur, Norge som flerkulturelt land og satsing på lokale kulturbygg samt ny kulturbåt. Kulturløftet innebærer en kraftig opptrapping av bevilgningene til kultur. Dette følges opp i Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningene til kulturformål med om lag 200 mill. kroner for 2005 utover regjeringsforslag. For Arbeiderpartiet er det viktig at det satses på bredde og mangfold i tilbud og aktiviteter. Dette gjenspeiles i vårt forslag hvor det legges opp til økte bevilgninger på en rekke områder på kulturfeltet.

Disse medlemmer vil understreke den positive betydningen Den kulturelle skolesekken vil ha for barn og unge. Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for alle skolebarn å få profesjonelle kunst- og kulturinntrykk. Dette er av avgjørende betydning for den enkelte elev og interessen for kunst og kultur i fremtiden. Det er viktig å understreke at bevilgningene til Den kulturelle skolesekken skal komme i tillegg og ikke som erstatning til andre bevilgninger på kunst og kulturfeltet.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha gode støtteordninger på det frie scene­kunstområdet. Området omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Disse medlemmer går derfor inn for å etablere en egen støtteordning for dans under norsk Kulturråd. I tillegg foreslås det økninger innenfor teatersektoren.

Disse medlemmer viser til at midlene under Fond for lyd og bilde brukes til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde og skal støtte nyskapende arbeid. Barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold skal bl.a. vektlegges i fordelingen av pengene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil kutte i bevilgningen, men dette går disse medlemmer mot og foreslår i stedet en økning.

Disse medlemmer viser til at de samiske kulturmidlene er lagt til Sametinget. Sametinget har et stramt budsjett og det gjør at det er vanskelig å forvalte de samiske kulturinstitusjoner på en forsvarlig måte. I tillegg er det for lite penger til andre kulturaktiviteter. Disse medlemmene mener at kulturlivet er en viktig kraft for å styrke identiteten, samtidig som det bidrar til levende lokalsamfunn. Kultur og kultturaktiviteter skaper tilhørighet som igjen gir ringvirkninger i form av trivsel og økt livskvalitet. Disse medlemmer går derfor inn for å øke bevilgningene til samiske kulturformål med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer går inn for å bedre levekårene for kunstnere. Disse medlemmer mener det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse blant kunstnere, og at det i 2005 skal bevilges penger til et forprosjekt for dette.

Disse medlemmer viser til utsmykkingsordningen for offentlige bygg. Dette er en viktig ordning som gjør kunst tilgjengelig for mange. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen i 2005. I tillegg går disse medlemmer inn for å øke bevilgningene til kunstmuseene.

Disse medlemmer vil styrke musikkområdet kraftig i forslaget til statsbudsjett for 2005. Disse medlemmer foreslår at det etableres en nasjonal jazzscene og nasjonal folkemusikkscene. Det foreslås å opprette et instrumentfond hvor bl.a. skolekorps skal kunne søke støtte. Innkjøpsordningen for fonogram skal utvides. Disse medlemmer følger opp forslaget, SAMSTEMT, som en rekke organisasjoner innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk. I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningene til regionale operaformål.

Disse medlemmer viser at det er satt i gang en omfattende museumsreform som har som mål å få til en regional konsolidering av museene og etablering av nasjonale nettverk. Det ble laget en opptrappingsplan for bevilgninger. Denne er ikke fulgt opp av Regjeringen. Disse medlemmer går derfor inn for å øke bevilgningen med til sammen 20 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig med tiltak som opprettholder og øker leselysten. Gjennom et samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og skoleverket og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer går derfor inn for ulike tiltak for å styrke dette området. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres en innkjøpsordning for saksprosa for voksne. I tillegg foreslår disse medlemmer at fengselsbibliotekene styrkes.

Disse medlemmer viser til at norsk film har hatt stor suksess både i antall produksjoner og publikum de siste årene. Det må derfor bygges videre på dette. Det er derfor nødvendig å øke midlene som går til produksjon. Samtidig må det satses på å utvikle regionale filmmiljøer. I tillegg foreslås det å innføre en ny filmfestivalordning. Arbeiderpartiet vil derfor øke bevilgningene til filmformål med 35 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at mediepolitikken skal bidra til å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Pressestøtten er et viktig virkemiddel for å sikre et mangfold av aviser som igjen bidrar til vern av ytringsfriheten og økt samfunnsdebatt. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Mange aviser har fått økt sine distribusjonskostnader som en følge av endrede portosatser. Disse medlemmer går derfor inn for å øke pressestøtten med 6 mill. kroner. Disse medlemmer går mot forslaget til ny fordelingsmodell for ymse publikasjoner. En modell som forfordeler enkelte blader og magasiner på bekostning av andre.

Disse medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet, lokal identitet, mangfold i innhold og sikre forsvarlig forretningsmessig virksomhet. Spesielt vil disse medlemmer understreke betydningen av produksjon av norske barneprogrammer.

Disse medlemmer peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av alt frivillig arbeid som legges ned i samfunnet. Det er derfor viktig at lag og organisasjoner har gode og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen. Ordningen har mange søkere og har ført til mye god, lokal aktivitet. Disse medlemmer peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet, skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 17 mill. kroner til ordningen. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Disse medlemmer går inn for å reversere det foreslåtte kuttet.

Disse medlemmer er også bekymret for at den foreslåtte momskompensasjonen ikke er stor nok slik flere organisasjoner har påpekt. Det er viktig at kompensasjonsordningen faktisk dekker de økte kostnadene organisasjonene har som en følge av momsreformen.

Disse medlemmer viser til at idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere i livet. Disse medlemmer viser til at en omlegging av tippenøkkelen som Arbeiderpartiet bidro til, nå fører til en vesentlig økning i anleggsmidler og prosjektmidler til idretten.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 4069044000 kroner under rammeområde 3. Dette er 199,6 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til kr3321790000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr547654000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Det som er god kultur for en person, trenger slett ikke være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Dette dreier seg ikke nødvendigvis om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og opplevende møtes innen.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Kulturen skal være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.

Kulturmidler bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er imot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet. Disse medlemmer stiller seg derfor positiv til skattefradrag for gaver opp til 12000 kroner til frivillige organisasjoner. Dette har Fremskrittspartiet jobbet for lenge og er derfor glad for at Regjeringen foreslår denne utvidelsen, som lovet i Sem-erklæringen.

Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntektskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser. Hovedhensikten med dette er at samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke mer penger på slik kultur som både store grupper og små nisjer finner verdifullt.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, gi publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud, og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidlene.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke, bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.

Disse medlemmer viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Det er uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer vil også peke på at det kan synes som om man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsning som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir svært uforutsigbare rammer for de som har fått lovnader om støtte. Man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har igangsatt, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.

Disse medlemmer vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. I forbindelse med vedtak om ny fordeling av tippenøkkelen ble det satt som forutsetning at man ikke skulle korte inn på midler til kultur og idrett. Det synes gjort når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner. Dette er svært uheldige signaler å gi til de som hadde forventet en vesentlig økning.

Disse medlemmer vil ta avstand fra en kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur. Vi lar folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være nødvendig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby.

Disse medlemmer har merket seg at Norge ikke har ratifisert eller inkorporert i norsk lov FNs konvensjon om stjålne eller illegalt eksporterte kulturskatter. Det kommer tidvis frem at nordmenn mistenkes for handel med slike gjenstander, senest ved å tilby staten å kjøpe kulturskatter fra Afghanistan og Pakistan som kanskje ikke har kommet dem i hende på lovlig vis. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen fremme forslag om ratifikasjon av FNs konvensjon.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil at bevilgningene til kunst og kultur skal styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå. Kunst og kultur skal ikke bare tilhøre de som har råd til å betale selv, men kunne verdsettes av alle uavhengig av både inntekt og hvor man bor i landet. Gjennom å øke bevilgningene vil disse medlemmer bidra til å styrke mangfoldet og øke tilgjengeligheten. Sosialistisk Venstreparti har sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet lansert "Kulturløftet" hvor vi forplikter oss til en kraftig styrking av rammevilkårene for blant annet norske kunstnere, kulturinstitusjoner, norsk film og musikk de nærmeste årene. For å vise at vi mener alvor med dette løftet, foreslår disse medlemmer å øke kulturbevilgningene med 442 mill. kroner for budsjettåret 2005, sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er særlig opptatt av at barns og unges muligheter til å utfolde seg kreativt økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder, malerkurs, amatørteater og andre aktiviteter. De får samtidig oppleve profesjonell kunst i større grad, gjennom en økt satsing på den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer vil også styrke flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.

Disse medlemmer viser til at endringer i tippenøkkelen har gitt betydelig løft i bevilgningene til barne- og ungdomsarbeid og til kulturen. Disse medlemmer vil imidlertid fortsatt arbeide for at stortingsflertallets vedtak om fordelingen av tippemiddeloverskuddet skal gi større økning til den kulturelle skolesekken, Frifond og lokale- og regionale kulturhus. Disse medlemmer har også mottatt flere innspill om at momskompensasjonen til frivillige organisasjoner er mangelfull og slår skjevt ut.

Samtidig ønsker disse medlemmer å øke bevilgningene gjennom bl.a. Norsk kulturfond, Norsk kulturråd og Fond for lyd og bilde, slik at flere kunst- og kulturuttrykk skal få mulighet til å utvikle seg og nå ut til et større publikum, øke støtten til samiske kulturformål, opprette en innkjøpsordning for sakprosa, bygge ut en nasjonal scene for jazz, styrke museumssektoren, styrke lokalt kulturarbeid gjennom økte tilskudd til kulturbygg og utviklingstiltak til folkebibliotekene. Disse medlemmer vil også forbedre kunstnernes levekår, blant annet gjennom flere kunstnerstipend og garantinntekter.

Det er gode tider innen norsk film, og for å beholde og utvikle den positive utviklingen, vil disse medlemmer bedre vilkårene for norske filmmiljøer gjennom økt støtte til Cinematekene og til likestillingstiltak for kvinner i filmproduksjonen.

Det trengs flere kvinner i bransjen i alle ledd av en produksjon. Disse medlemmervil gi filmindustrien et ekstra løft ved å gå imot å fjerne de 15,6 mill. kroner som Regjeringen vil trekke tilbake på grunn av innlemmingen i momssystemet. Disse medlemmer vil øremerke 10 mill. kroner av disse pengene til likestillingstiltak.

Disse medlemmer vil at flest mulig skal få tilgang til norske filmer, både moderne og klassiske filmer. Vi har en betydelig filmarv som skal vises allmennheten, men behandling av disse filmene må skje på en forsvarlig måte. Disse medlemmer vil dessuten støtte en aktiv norsk filmproduksjon som skal profilere og formidle norske filmuttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon og dokumentar.

Disse medlemmer mener at det må legges til rette for et miljø som kan bearbeide og utvikle ideer som ikke først og fremst er basert på ren markedstenkning for å oppnå publikumssuksesser. Vi må sikre plass til en kunstnerisk utvikling i filmutviklingen.

Disse medlemmer vil også styrke satsningen på restaurering av norske filmer. Disse medlemmer peker på at norske filmer av historisk og kulturell verdi er i ferd med fysisk å gå tapt for alltid, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere tilstrekkelig antall meter film per år. Disse medlemmer vil derfor bidra til at uerstattelige filmskatter og kulturdokumentasjon kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke bevilgningene til Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid.

Disse medlemmer vil styrke virksomheten i Cinematekene i Oslo, Bergen og Trondheim, Norsk Filmklubb, samt Animasjonsfilmfestivalen. Alle disse driver et viktig arbeid, som styrker filminteressen og -kunnskapen, og som i stor grad er basert på frivillig innsats.

Disse medlemmer viser til at det har skjedd en sterk annonsevekst i de store meningsbærende avisene, og reklameomsetningen til de tre kommersielle norske TV- kanalene TV2, TVNorge og TV3 øker mye. De fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen har det felles at de ikke har samme annonsegrunnlag som de store riksdekkende avisene, og de får heller ingen del av det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har disse avisene betydelige distribusjonskostnader med portoutgifter. Det samme gjelder for de minste avisene. Disse medlemmer peker på at disse avisene til sammen utgjør en vesentlig del av mangfoldet innen dagspressen i Norge, og vil styrke ytringsfriheten og mangfoldet innenfor en meningskultur gjennom å øke pressestøtten, øke støtten til ymse publikasjoner som går til innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 4300644000 kroner, som er 431200000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort framlegg om å auke løyvingane på rammeområde 3 med 190,15 mill. kroner samanlikna med Regjeringas forslag, til 4059594000 kroner.

Denne medlemen viser til at det i det alternative budsjettet blir lagt opp til tre satsingar innanfor kulturfeltet. Desse satsingane er alle i tråd med Senterpartiets overordna kultursatsing dei siste åra, der vi har lagt vekt på å styrke dei budsjettområda som legg grunnlag for folks eige engasjement og deltaking i lokalt kulturliv.

Den første satsinga gjeld oppfølginga av det kulturløftet Senterpartiet avla saman med Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti ved handsaminga av Kulturmeldinga våren 2004. Kulturløftet inneheldt 15 felles prioriteringar som beskriv korleis dei tre partia vil gi landet ein ny og langt meir offensiv kulturpolitikk enn det dagens regjering står for.

Det viktigaste løftet, og grunnlaget for alle dei andre, er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturføremål innan 2014. Senterpartiet tar det første steget i opptrappinga til dette nivået ved å auke løyvingane til kulturen med 189,15 mill. kroner i det alternative budsjettet for 2005.

Denne auken gir rom for satsing på fleire ulike område. I tillegg til oppfølging av Kulturløftet på viktige område som norsk film, musikk og litteratur, gir dette rom for ei ekstraordinær satsing på to felt: Frivillig verksemd og nynorsk språk og kultur.

Når det gjeld frivillig verksemd legg Senterpartiet i sitt alternative budsjett fram ei eiga heilskapeleg satsing som grip inn på fleire budsjettområde. I tillegg til kulturbudsjettet og barne- og familiebudsjettet er det satsingar innanfor helse- og sosial-, utdannings- og kommunesektoren. Samla sett gir denne satsinga ein auke i løyvingane til frivillig verksemd på 125 mill. kroner. Av desse midlane er 10 mill. kroner tiltenkt oppstart av eit instrumentfond som skal gi tilskot til investering i musikkinstrument i korps og orkester for barn og unge.

Denne medlemen vil streke under at frivillige organisasjonar speler ei sentral rolle i det å aktivisere folk til meiningsfylt, givande og samfunnsnyttig verksemd. Ei auka satsing på frivilligheit vil gi betre livskvalitet for den einskilde og utløyser samtidig ei rekkje ringverknader som gir betre og meir livskraftige lokalsamfunn over heile landet. Denne medlemen vil peike på dette som ei god investering i samfunnsøkonomisk forstand.

Denne medlemen viser til forslag frå Regjeringa i statsbudsjettet for 2005 der frivillige organisasjonar blir tilgodesett med ei løyving på 139,3 mill. kroner til kompensasjon for meirverdiavgift på tenester.

Denne medlemen viser til at det er reist tvil om føresetnaden til Stortinget er fylgt når det gjeld å kompensere organisasjonane fullt ut for meirutgiftene knytt til momsreforma. Denne medlemen meinar at Regjeringa må tar ein grundig gjennomgang av dei innvendingane som er kome fram, blant anna frå Frisam, og at Stortinget gjer høve til å drøfte dette.

Når det gjeld nynorsk språk og kultur, er denne medlemen glad for at Regjeringa i og med Kulturmeldinga signaliserte vilje til auka innsats for nynorsk skriftkultur i tiåret fram mot 200-årsjubileet for Ivar Aasens fødsel i 2013. Denne medlemen viser til Senterpartiets alternative budsjett der partiet følgjer opp si tidlegare satsing på nynorsk språk og kultur ved å løyve i alt 23 mill. kroner ekstra til ei rekkje nynorske institusjonar og prosjekt. Denne medlemen vil trekke fram framlegget om å opprette eit fond for styrking av nynorsk journalistikk og ei ekstraløyving på 5 mill. kroner tiltenkt naudsynte investeringar ved Det Norske Teatret. I tillegg styrker vi viktige institusjonar som Det Norske Samlaget, Dag og Tid, Noregs Mållag og Nynorsk pressekontor. Som eit nytt og viktig litteraturpolitisk tiltak vil vi dessutan legge inn midlar til ei eiga innkjøpsordning for sakprosa. Dette er midlar som vil styrke litteraturfeltet, uavhengig av målform, og som dessutan vil vere eit tiltak som bidreg til eit betre tilbod ved biblioteka.

Oppfølging av museumsreforma er eit område denne medlemen meiner treng særskilt merksemd. Her har det som følgje av manglande løyvingar opparbeidd seg eit stort etterslep i den opptrappingsplanen som er vedteke.

3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet går inn for at det skal satses mer på kunst og kultur enn det Regjeringen legger opp til. Vi støtter det arbeidet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har utarbeidet med Kulturløftet, som er en forpliktende og omfattende satsing på kunst og kultur de kommende ti årene. Kulturløftet har følgende hovedpunkter: 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur, innføring av kulturlov, bedre levekår for kunstnere, kulturskole for alle barn som ønsker det, støtte opp om den norske filmsuksessen, satsing på norsk musikk, løft for dansekunsten, økt satsing på scenekunst - ny støtteordning for faste grupper, økt satsing på det frivillige arbeidet, utvidet kulturell skolesekk - kulturkort for ungdom, styrking av det norske språk - økt satsing på norsk litteratur, økt utsmykking av offentlige rom, gode vilkår for samisk kultur, Norge som flerkulturelt land og satsing på lokale kulturbygg samt ny kulturbåt. Kulturløftet innebærer en kraftig opptrapping av bevilgningene til kultur.

Regjeringen har i budsjettet for 2005 foreslått bevilgninger til en del større prosjekter som har vært under arbeid i flere år. Dette gjelder først og fremst Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo, nybygg for Hålogaland Teater og Glomdalsmuseets romaniavdeling. I tillegg bidrar den kulturelle skolesekken til at elever i hele Norge får kulturopplevelser i skolehverdagen.

Dette medlem er opptatt av at kyst-Norge og distrikts-Norge også skal ha et variert kulturtilbud. Dette medlem har fått opplyst at store deler av Norge ikke er med i turneplaner for frie teatergrupper, orkester, sirkus og ensembler grunnet store avstander og for lite publikum til å forsvare tidsbruken og utgiftene i forhold til inntektene. Dette medlem vil for ordens skyld henvise til at kulturmeldingen som ble fremlagt av kulturminister Lars Roar Langslet, fastslo at sirkus er en viktig del av norsk kultur. Det samme forholdet gjelder musikk og teater. Dette medlem mener det er diskriminering av store deler av det norske publikum at de ikke får tilgang til levende kultur på lik linje med mer sentrale områder. Dette gjelder særlig Nord-Norge. Dette medlem er orientert om at sirkus har deltatt med suksess sammen med kulturskoler i Nord-Norge, pilotprosjekter som bør gi mersmak. Dette medlem vil be om at det blir utarbeidet en transportstøtteordning, eller tilskuerordning som vil gjøre det attraktivt for mobile kulturenheter å holde forestillinger i mer grisgrendte områder. Dette medlem mener at en transportstøtte til turnegrupper og sirkus vil stimulere til besøk av sirkus og turneteater i flere området som er tynt befolket og som har store transportavstander, og går derfor inn for å bevilge 13,5 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem går derfor inn for å øke bevilgningene til samiske kulturformål med 10 mill. kroner.

Dette medlem går inn for å bedre levekårene for kunstnere. Dette medlem mener det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse blant kunstnere, og at det i 2005 skal bevilges penger til et forprosjekt for dette.

Dette medlem viser til utsmykkingsordningen for offentlige bygg. Dette er en viktig ordning som gjør kunst tilgjengelig for mange. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen i 2005. I tillegg går dette medlem inn for å øke bevilgningene til kunstmuseene.

Dette medlem vil styrke musikkområdet kraftig i forslaget til statsbudsjett for 2005. Dette medlem foreslår at det etableres en nasjonal jazzscene og nasjonal folkemusikkscene. Det foreslås å opprette et instrumentfond hvor bl.a. skolekorps skal kunne søke støtte. Innkjøpsordningen for fonogram skal utvides. Dette medlem følger opp forslaget, SAMSTEMT, som en rekke organisasjoner innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk. I tillegg vil dette medlem øke bevilgningene til regionale operaformål.

Dette medlem viser at det er satt i gang en omfattende museumsreform som har som mål å få til en regional konsolidering av museene og etablering av nasjonale nettverk. Det ble laget en opptrappingsplan for bevilgninger. Denne er ikke fulgt opp av Regjeringen. Dette medlem går derfor inn for å øke bevilgningen med til sammen 20 mill. kroner.

Dette medlemmener det er viktig med tiltak som opprettholder og øker leselysten. Gjennom et samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og skoleverket og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Dette medlem går derfor inn for ulike tiltak for å styrke dette området. Dette medlem vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres en innkjøpsordning for saksprosa for voksne. I tillegg foreslår dette medlem at fengselsbibliotekene styrkes.

Dette medlem viser til at norsk film har hatt stor suksess både i antall produksjoner og publikum de siste årene. Det må derfor bygges videre på dette. Det er derfor nødvendig å øke midlene som går til produksjon. Samtidig må det satses på å utvikle regionale filmmiljøer. I tillegg foreslås det å innføre en ny filmfestivalordning. Kystpartiet vil derfor øke bevilgningene til filmformål med 35 mill. kroner.

Dette medlem mener at mediepolitikken skal bidra til å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Pressestøtten er et viktig virkemiddel for å sikre et mangfold av aviser som igjen bidrar til vern av ytringsfriheten og økt samfunnsdebatt. Gjennom pressestøtten ønsker dette medlem å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Dette medlem vil ha en omfordeling av pressestøtten slik at den blir mer rettferdig. 50 pst. av pressestøtten må gå til de 110 lokalavisene som er knyttet til Landslaget for lokalaviser. Ikke 20 pst. slik som i dag. Mange aviser har fått økt sine distribusjonskostnader som en følge av endrede portosatser. Dette medlem mener det er urimelig og grådig at Posten krever opptil kr5.80 pr. dag for å distribuere en avis som Helgeland Arbeiderblad. Posten utnytter sin monopolsituasjon i distriktene. Dette medlem går inn for å øke pressestøtten med 6 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Dette medlem ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet, lokal identitet, mangfold i innhold og sikre forsvarlig forretningsmessig virksomhet. Spesielt vil dette medlem understreke betydningen av produksjon av norske barneprogrammer.

Dette medlem peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår.

Dette medlem viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette kraftig økning til Frifond-ordningen. Dette medlem peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet skulle opprettholdes. Dette medlem mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 8 mill. kroner til Frifond på kulturbudsjettet for 2004. Dette kommer i tillegg til kuttet på budsjettet for inneværende år. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Dette medlem går inn for å reversere det foreslåtte kuttet på 8 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke betydningen av alt frivillig arbeid som legges ned i samfunnet. Det er derfor viktig at lag og organisasjoner har gode og forutsigbare rammevilkår. Dette medlem viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette en kraftig økning i bevilgningene til Frifond-ordningen. Ordningen har mange søkere og har ført til mye god, lokal aktivitet. Dette medlem peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet, skulle opprettholdes. Dette medlemmener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå et kutt på 17 mill. kroner til ordningen. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Dette medlem går inn for å reversere det foreslåtte kuttet.

Dette medlem er også bekymret for at den foreslåtte momskompensasjonen ikke er stor nok slik flere organisasjoner har påpekt. Det er viktig at kompensasjonsordningen faktisk dekker de økte kostnadene organisasjonene har som en følge av momsreformen.

Dette medlem viser til at idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere i livet. Dette medlem viser til at en omlegging av tippenøkkelen som nå fører til en vesentlig økning i anleggsmidler og prosjektmidler til idretten.

Denne medlemen vil peika på verdien av musikkskulane. Dei seinare åra har det vakse fram mange store musikalske talent, og mange av dei er vortne store musikarar/produsentar, både innan klassisk musikk, folkemusikk, elektronika, jazz, blues, Rap, RnB, pop, rock og annen populærmusikk. Mange av dei har vore innom den lokale musikkskulen. Dette viser kor viktig oppgåve musikkskulane har. Her får barn og ungdom undervisning og høve til å perfeksjonera seg under rettleiing av profesjonelle musikarar og musikkpedagogar. Av dei som går der, er det nokon som peikar seg ut med eit serleg stort talent. Det viktige er at dei som peikar seg ut vert tekne hand om av profesjonelle musikarar og pedagogar - og får evna til å utvikla seg til å bli framifrå profesjonelle kunstnarar. Det må nemnast at Noreg har ei rekkje musikarar i dag som er nokon av dei fremste ambassadørane for Noreg i utlandet. Denne medlemenmeinar at musikkskulane er ein viktig lekk i kulturarbeidet - både i bygd og by. Musikkskulane er demokratiske - dei gode talenta på bygdene vert like godt tekne vare på som gode talenta i byane. Denne medlemen vil peika på at somme musikkskular er trua med nedlegging - andre er avvikla. Det er trist dersom denne kultursatsinga, som har gjeve gode resultat, og medvirka til at Noreg har fått mange internasjonale musikkstjerner, ikkje vert sterkare stimulert - men i staden opplever å bli sveltefora - eller avvikla.

Denne medlemen vil peika på at nynorsk som målform er jamstilt med bokmål. Denne medlemenmeiner at nynorsken si rolle i samfunnet er svekka av stadige åtak mot sidemålsstilen. Denne medlemen vil peika på at nynorsk og sidemålsopplæringa er ein viktig lekk i den ålmenne utdanninga i landet, og at denne må styrkjast i staden for å svekkjast. Denne medlemen vil vidare støtta det arbeidet som Vinje-senteret driv for å fremja god nynorsk.

Denne medlemen støtter Kvænsk- og Samisk språkkultur samt taterkulturen og vil auke budsjettet med 15 mill. kroner utover det Regjeringa løyver.

Denne medlemen hev med undring merka seg den manglande viljen til å feira unionsoppløysingi frå stortingsfleirtalet si side. 7.juni 1905 sa svenskekongen Oscar II at han ikkje såg seg istand til å skipa ei ny norsk regjering. Det vart då ei brei semje i Stortinget om at svenskekongen ikkje lenger var norsk konge. Den 12. og 13.august i 1905 røysta 368208 nordmenn for å løysa opp unionen med Sverige, medan 184 nordmenn sa nei. Kvinnene fekk ikkje vera med på denne røystingi da dei ikkje hadde alminneleg røysterett. Dei laga sin eigen underskriftskampanje som støtta unionsoppløysingi. Striden for eit fritt land der me nordmenn kunne styra oss sjølve, var prega av uro, men stor klokskap, serleg frå statsministar Christian Michelsen si side. Då nordmenn skulde røysta over om me skulle ha republikk eller monarki, røysta 259563 nordmenn for å at Noreg skulle verta eit sjølvstendig kongedøme, medan 69. 264 nordmenn røysta for republikk. Denne medlemen ser fram til ei omfemnande hundreårsfeiring for frigjeringi frå Sverige. Denne frigjeringi er viktig for landet og for vår saga. Den gav nordmenn ei ny sjølvkjensle. Tida var prega av Fridtjof Nansen, striden om polane, Noreg som nasjon, og ikkje minst store framtidsvoner. Industrialiseringi, ny oppdagingar og oppfinningar, alt dette gav nordmenn ei kjensle av at landet hadde både kraft og to i seg til å klara seg sjølv, og klara seg godt.

Landet fekk gode og sterke politikarar, som varveitsla den norske sjølvkjensla og det norske sjølvstende. Diktarane og kunstnarane fekk store spelerom. Granskingi og industrireisingi, og ikkje minst kulturlivet, blømde. Denne medlemen er vonbroten over at dei siste Regjeringane ikkje vil stå ved det dei har lova av pengar til denne feiringi. Denne medlemenmeiner det kan vera politiske orsaker til det. Dei sterkaste i Regjeringi meinar tydeleg at norsk sjølvstende og norsk sjølvstendetanke stend i vegen for den politikken dei vil føra, og som vil enda opp med at nordmenn verte styrt frå Europas sameinte statar. Denne medlemenmeiner at dei som tenkjer slik, tenkjer smått. Noreg 2005 skal presentera det moderne Noreg som er tufta på solide norske tradisjonar, men som og hev teke opp i seg tankar og idear frå andre land. Det er denne utviklingi Noreg 2005 skal syna oss, dei skal taka oss med inn i historia til landet, til kulturen, til tankesett og levesett, dei skal ta oss med i utviklingi frå dansk og svensk koloni til ein sterk og sers rik og sjølvstendig nasjon. Denne medlemen har merkja seg at Noreg 2005 har fenge løyvingane til feiringi neste år kutta med 1,5 mill. kroner i Kyrkje- og Kulturdepartementet sitt budsjettframlegg. Denne medlemen meiner dette vitnar om lite innsyn i det storfelte som Noreg 2005 skal bruka jubileumet til. Dette kuttet i løyvingi vert meir alvorleg når det gjeng inn i rekkja av kutt. Dei siste tre til fire åri hev Regjeringane kutta og nytta store delar av løyvingane til hundreårsfeiringa til neste år, til andre ting. Til saman hev Noreg 2005 fått fengje kutta sine budsjett med 23,5 mill. kroner dei siste tri åri. Denne stendige kuttingi hev gjort mange vonbrotne, og hev gjort det vanskeleg for dei som styrer med feiringi å vita kor mykje pengar dei kan nytta på feiringi neste år. Dette er alvorleg da det er dei folkevalde som fyrst løyvde og etter har kutta store summar. Det er alvorleg at mange kunstnarar og andre som har samarbeidd med Noreg 2005, hev fenge øydelagt sitt arbeid av di Stortinget har brote lovnadane sine. Denne medlemen sejer seg leid for at norske kunstnarar og selskap som har teke del i arbeidet med jubileet neste år, hev opplevde å verta svekne og vonbrotne på grunn av politikarar som ikkje vil halda det dei lovar. Denne medlemen gjev framlegg om å løyva 30 mill. kroner meir til Noreg 2005 enn Regjeringa, slik at me kan få ei feiring av det norske sjølvstendet som det sømer seg ein liten, men sterk sjølvstendig nasjon.

Dette medlem mener det er på tide med handling for å skape god norsk TV-dramatikk. Norge har mange store talenter innen film, teater, musikk og litteratur som har vist at de kan lage god TV-dramatikk. En satsing på TV-dramatikk er en svært viktig kultursatsing, og må ses på bakgrunn av det enorme presset den norske kulturen og det norske språkområdet er utsatt for fra det internasjonale kulturområdet. Videre er en satsning på tv-dramatikk viktig som et lokomotiv for næringsutviklingen innen det norske film - og tv-miljøet. Det er viktig å skape større ambisjoner i miljøet, og heve kvaliteten på produksjonene ytterligere. Dette medlem mener det er viktig å påpeke at norske produksjoner stimulerer det norske språket og den norske kulturen. Å satse på norsk TV-drama, betyr å satse på å bygge opp sterke og profesjonelle miljøer både i Oslo og rundt om i landet. For å få det til, må de eksisterende miljøene som er i ferd med å forvitre tilføres oppdrag og kapital. Denne satsingen vil gi oss en kulturell trygghet og fast arbeid for profesjonelle TV-arbeidere, som er en nødvendighet for å skape et godt fundamentert film- og TV-miljø. Dette medlem vil gi honnør til det norske TV-miljøet. Dette er et miljø som har hatt en rivende utvikling de senere årene, og miljøet har mange dyktige aktører innen de fleste fagfelt på området, slik som regi, dramatikk, foto og scenekunst. Dette medlem vil gi honnør til det norske TV-drama - miljøet for at bransjen selv har satt i gang et initiativ som heter EMMY 2007. Dette er en satsing, som skal gjøre Norge anerkjent både i Norge og i utlandet som produksjonsland for gode filmer og TV-serier. Dette medlem mener at erfaringene fra Sverige og Danmark, hvor man har satset sterkt på TV-dramatikk, viser at økonomiske satsinger hever nivået kraftig. Svensk og dansk TV-dramatikk har vunnet EMMY-priser, som er fjernsynsselskapenes svar på Oscar-prisen. Begge landene opplever en enorm interesse for de nye produksjonene fra andre land. Dette bekrefter at Film- og fjernsynsindustrien allerede er en av de største industriene i verden. Dette medlem mener at vi også må utvikle denne industrien i Norge. Dette medlem mener at alt ligger til rette for at også norsk TV-dramatikk kan ta mål av seg til å nå et slikt nivå, hvis det bare blir satset økonomisk på dette området. Et annet forhold er at en slik satsing vil generere penger tilbake til miljøet, og kan bidra til at norske TV-produksjoner kan bli en viktig norsk eksportartikkel. Dette medlem vil særlig påpeke at det er svært viktig å øke støtten til norsk TV-dramatikk fordi det TV-dramatiske produksjonsmiljøet er desentralisert, og fordi TV som medium når ut til alle landets innbyggere, både til de som bor under den høyeste nut, og til de som bor ute ved Barentshavets frådende bølger. De fleste undersøkelser som er foretatt om menneskers TV-bruk, konkluderer med at det er drama folk bruker det meste av sin TV-tid på. Dette medlem ser det som sin oppgave å støtte god norsk dramatikk, som flest mulig av innbyggerne skal kunne ha glede av. I så henseende er TV et unikt medium. Norsk filmutvikling og Norsk filmfond er de rette instansene å bruke når det skal satses på økt utvikling og en ytterligere heving av nivået innen norsk TV-dramatikk. Norsk filmutvikling gjennom økt satsning på kompetansehevning innen tv-dramatikk, og Norsk filmfond gjennom produksjonsstøtte til norske tv-serier. Det bør umiddelbart satses på generell kompetansehevning, og siden følge dette opp gjennom økt bevilgning til produksjon av norsk tv-dramatikk. Dette medlem mener en slik satsning må øremerkes EMMY 2007 og ligge på kr 5 mill. kroner til kompetansehevning gjennom Norsk filmfond, og 100 mill. kroner til produksjon av norsk tv-dramatikk.

Dette medlem vil derfor komme tilbake med forslag om å øke bevilgningen til Norsk Filmutvikling med 5 mill. kroner og over kap. 334 post 50, Norsk Filmfond, med 100 mill. kroner over 334 post 50.

Dette medlemvil påpeke viktigheten av at alle mennesker med talent får sjansen til å utvikle det, også funksjonshemmede. I statsbudsjettet fins i dag øremerkede midler som går til kvinnesatsing, samer og andre minoritetsgrupper. Dette medlem mener at funksjonshemmede er en glemt minoritet når man ser på dem som en ressurs. Dette gjelder både i kulturlivet og i arbeidslivet. Å gi talentfulle funksjonshemmede kunstnere en ekstra stimulans, vil bety mye for anerkjennelsen av mange av de funksjonshemmede kunstnere som elles føler seg utstøtt, ofte på grunn av fysiske hindringer og manglende praktisk tilrettelegging. Dette medlem vil øremerke midler til funksjonshemmede kunstnere. I den harde konkurransen innenfor kunstmiljøene kjemper handikappede kunstnere en ekstra hard kamp, i og med at de må overvinne sitt handikap samtidig som de skal skape kunst. Dette er en ekstra stor utfordring som kan brukes kunstnerlig, hvis de får litt drahjelp fra staten. Dette medlem er orientert om de gode erfaringer man har i andre land med å øremerke noen kunststipend til funksjonshemmede kunstnere. Å ha et handikapp kan i kunsten være en kompetanse, for kunst er å uttrykke hvordan det er å være menneske. Noen funksjonshemmede har utviklet enkelte sanser til å bli svært følsomme, noe som gjør at de kan formidle sterkt sensitivitet. Det kan nevnes at døvheten var med på å utvikle kreativiteten i musikken til Ludvig van Beethoven, til den spanske kunstmaleren Francisko Goya og den norske kunstmaleren Mathias Stoltenberg. Handikappede kunstnere har fascinert omverdenen ved å utvikle nye og spesielle tone- og kunstidentiteter - ja nye kunst- og formspråk, helt enestående kunstuttrykk som til tider har vært og er svært banebrytende. I Norge har vi kunsttalenter som er både tunghørte, døve og blinde - og som i dag blir vansmektet og oversett, i stedet for å få en ekstra stimulans for å få utviklet sitt talent. Vi har også kunstnere som midt i sitt arbeid har fått et handikap. Kunstnere med handikap har sjelden mulighet til å ta annet arbeid ved siden av sin kunstneriske virksomhet. Ofte trenger de stimulans for å fullføre sitt arbeid. En blind forfatter kan trenge hjelp av en bibliotekar eller historiker til å sluttføre researchen i forbindelse med en bok, en pianist og manusforfatter som er døv, trenger praktisk hjelp som han ikke har mulighet til å betale, for å fullføre sitt kunstprosjekt. Handikappede som viser seg å ha store kunsttalent, trenger praktisk hjelp til å utvikle sitt talent. Dette medlem vil gjerne få påpeke at Stortinget bør initiere stipendordninger som er rettet inn mot kunsttalenter og kunstnere med funksjonshemming, kunsttalent som i dag blir oversett og frosset ut av det rigide regelverket vi har i dag. Dette medlem vil komme tilbake med forslag om bevilgning over kap. 321 post (ny) 77 Kunstnerstipend for funksjonshemmede kunstnere på 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at ramme 3 bevilges med 4083444000 kroner, som er 214000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 3869444000 kroner.

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

Tabell 3.6 Forslag til netto rammesum for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er meget tilfreds med at utviklingsbistanden i budsjettforslaget økes og at opptrappingen mot 1 pst. av bruttonasjonalinntekten (BNI) fortsetter. Det innebærer at utviklingsbistand siden 2001 har økt med om lag 4,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til budsjettproposisjonen og er tilfreds med at de senere års satsing på utdanning, hiv/aidsbekjempelse og oppfølging av Johannesburg-toppmøtet om miljø og utvikling fortsetter. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 35 (2003-2004): Felles kamp mot fattigdom - En helhetlig utvik­lingspolitikk. I denne meldingen legges det opp til at norsk utviklingspolitikk i årene som kommer skal basere seg på FNs tusenårsmål som ble vedtatt av FN høsten 2000. Disse medlemmer vil her vise til tusenårsmål nr. 6 som omhandler bekjempelse av hiv/aids, malaria og andre sykdommer. Klarer man ikke å bekjempe spredningen av hiv/aids, vil heller ikke tusenårsmålene kunne nås. Disse medlemmer viser til at FNs målsetting er at disse tusenårsmålene skal være oppfylt innen utgangen av 2015. Afrika er den region som er hardest rammet av hiv/aidspandemien. Mot denne bakgrunn er disse medlemmer særlig tilfreds med at Regjeringen prioriterer de fattigste land og befolkningsgrupper gjennom en bl.a. betydelig økning av bistanden til Afrika.

Disse medlemmer viser til at Verdensbankens (IBRDs) mål er å bekjempe fattigdom gjennom å bistå mottakerland i å oppnå sosial utvikling og bærekraftig vekst. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at bevilgningen til de multilaterale finansinstitusjonene øker med 29 pst. Det er disse medlemmers syn at Regjeringen med dette budsjettforslaget aktivt følger opp strategien "Utdanning som jobb nr. 1." Verdensbanken er den største finansieringskilde for utdanning og i utviklingsland, og banken har en viktig rolle i arbeidet med å nå tusenårsmålet om utdanning for alle innen 2015.

Atomsikkerhet og prosjektsamarbeid med Russland/SUS er etter disse medlemmers oppfatning av meget sentral betydning for norsk utenrikspolitikk. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at arbeidet med atomsikkerhet og radioaktiv forurensning i Russland vil fortsette på et høyt nivå.

Disse medlemmer ser positivt på at utvidelsen av EU og EØS bidrar til en utvidelse av det indre marked og dermed også store muligheter for norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 4 bevilges med 19931066000 kroner, som er 95000000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg budsjettforslaget for Utenriksdepartementet på til sammen 20,168 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett under rammeområde 4, hvor Arbeiderpartiet ønsker å styrke dette rammeområdet med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har videre merket seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand for 2005 er foreslått til 16,6 mrd. kroner og at dette utgjør 0,95 pst. av BNI. Disse medlemmer har merket seg at bistandsbudsjettet øker med 1,6 mrd. kroner. Når det gjelder innretningen, vil disse medlemmer komme tilbake til det under behandlingen av fagproposisjonen.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II foreslår å redusere bevilgningen til bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak i 2005.

Disse medlemmer har videre merket seg at handlingsplanen for søkerlandene til EU blir utfaset i løpet av 2004. Disse medlemmer er i denne sammenheng av den oppfatning at det bør utarbeides en ny handlingsplan for kandidatlandene til EU, og vil komme konkret tilbake til dette under behandlingen av fagproposisjonen. Disse medlemmer mener i tillegg at det er nødvendig å videreføre støtte til bilaterale prosjekter i kandidatlandene Romania og Bulgaria som nå forhandler om medlemskap, og som var en del av handlingsplanen for søkerlandene til EU. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke innsatsområdet søkerlandene tilEU med 5,5 mill. kroner kap. 197 post 70.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II tentativt legger opp til at støtten til prosjektsamarbeid med Russland skal videreføres om lag på linje med fjorårets bevilgning. Disse medlemmer vil her vise til at det russiske helsevesenet har en stor utfordring med å få kontroll over spredningen av smittsomme sykdommer som HIV/AIDS og tuberkulose. Disse medlemmer viser videre til det svært viktige folk-til-folk samarbeidet gjennom Barentssekretariatet. Disse medlemmer er opptatt av å holde nivået på prosjektaktiviteten oppe. I lys av tidligere reduksjoner mener disse medlemmer at det derfor er behov for å styrke prosjektsamarbeidet med Russland/SUS med 20 mill. kroner under kap. 197 post 70. Disse medlemmer mener at det er særlig viktig å legge vekt på prosjekter relatert til helse i Nordvest-Russland og på "folk til folk samarbeidet" gjennom Barentssekretariatet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslår å redusere bevilgningen som går bl.a. til tilskudd til organisasjoner som arbeider innenfor områdene opplysningsarbeid for freden, informasjon om europeisk samarbeid, tilskudd til nedrustningsformål og utenrikspolitisk forskning og utvikling. I lys av det reduserte budsjettforslaget fra Regjeringen og den pågående debatten mener disse medlemmer at det er behov for å styrke bevilgningen til tilskudd innenfor disse områdene med 9 mill. kroner under kap. 100 post 71.

Disse medlemmer viser til at Raftohuset representerer et av de mest livskraftige menneskerettighetsmiljøene utenfor Oslo. For å gjøre driften bærekraftig er det behov for et engangstilskudd, slik at gjelden Raftohuset har kan nedbetales. Disse medlemmer viser til at et flertall i Utenrikskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) anmodet Regjeringen om å vurdere om det kan være grunnlag for at staten kan bidra til saneringen av restgjelden for stiftelsen Raftohuset. Regjeringen har imidlertid ikke imøtekommet denne anmodningen og disse medlemmer mener derfor det er behov for et engangstilskudd til Raftohuset for å gjøre driften bærekraftig og vil derfor styrke kap. 100 post 71 med 2 mill. kroner. Bevilgningen knyttes konkret til Raftohuset for sanering av gjeld.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål med litt i overkant av 3,5 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke bl.a. tilskudd til informasjons- og profileringsprosjekter, samt presentasjon av norsk kunst og kultur i utlandet, herunder støtteordninger som forvaltes av kulturlivets egne organisasjoner. Disse medlemmer er opptatt av en langsiktig styrking av Norges utenrikskulturelle engasjement. I lys av Regjeringens budsjettforslag mener Arbeiderpartiet at det er behov for å styrke bevilgningen som går til tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål med 3,5 mill. kroner under kap. 115 post 70.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 20008666000 kroner under rammeområde 4, som er 17,4 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til kr12059212000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr7966854000.

Utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatning, bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere.

Lederne i flere av landene som mottar norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder fremfor å sørge for mat og skolegang til folket.

Den lave levestandarden i u-landene er først og fremst et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styringsformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste industriland setter en effektiv stopper for import fra u-landene.

Disse medlemmer vil gi honnør til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. I en tid der det er klar tendens til at industriinvesteringene i u-landene synker som følge av at multilaterale selskaper trekker sin aktivitet ut av det de betegner som ustabile regimer, er en demokratiutvikling essensiell.

Disse medlemmer mener at målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette kan best gjøres ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Disse medlemmer vil støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper mv.

Disse medlemmer er oppmerksom på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati. Disse er ofte, iallfall indirekte, finansiert av blant annet norske bistandsmidler.

Makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utvik­lingslandenes landbruk har ført til at tradisjonelt landbruk er skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene. Vestlig bistand av landbruksprodukter på verdensmarkedet har også bidratt til å vanskeliggjøre utviklingslandenes produksjon.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for omprioritering av ressursbruken hvis vi skal skape en tryggere og mer rettferdig verden. Disse medlemmer viser til at kraftig reduksjon av verdens militære utgifter kunne frigjøre midler til økt innsats til konfliktforebygging og fred, og gi mer sikkerhet for pengene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til de kutt Sosialistisk Venstreparti foreslår i forsvarsbudsjettet.

Disse medlemmer peker på at Bush-administrasjonens alenegang ikke har skapt mer sikkerhet, snarere tvert imot. En folkerettsstridig krig mot Irak har bidratt til å øke rekrutteringen til terrorisme, og til å forsterke de gjensidige fiendebildene mellom den muslimske delen av verden og Vesten. Dette er en farlig utvikling. Norge bør derfor etter disse medlemmers mening arbeide for å styrke FN og folkeretten og å finne alternative løsninger til krig i konfliktsituasjoner, og mener at dette også må gjenspeiles i budsjettprioriteringene. For disse medlemmer innebærer dette å styrke FN økonomisk, å bidra i fredsforhandlinger og prosesser, arbeide for nedrustning og atomsikkerhet og bidra til utvikling i den fattige delen av verden. Nasjonalt bør vi i tillegg etter disse medlemmers mening styrke det frivillige opplysningsarbeidet for fred, samt forskning og andre bidrag til konfliktløsning.

Disse medlemmer viser til at situasjonen for palestinerne er stadig under forverring, og det er få utsikter til bedring. Den israelske okkupasjonen, byggingen av muren, militære aksjoner mot palestinske mål og stengte grenser er til hinder for fred og utvikling. Rundt 60 pst. av den palestinske befolkningen lever under fattigdomsgrensa og økonomien er i krise. Selv om de grunnleggende problemene ikke løses gjennom bistand, er det etter disse medlemmers mening viktig å avhjelpe palestinerne situasjon med økt bistand. Disse medlemmer vil derfor påpeke at en varig forbedring er imidlertid ikke mulig uten at den israelske okkupasjonen opphører og man får på plass en rettferdig fredsavtale med Israel.

Disse medlemmer synes det er uheldig at målet om at bistanden skal utgjøre 1 pst. av brutto nasjonalinntekt ikke blir innfridd for 2005, slik regjeringserklæringen for den sittende regjering la opp til. Det trengs betydelige overføringer fra den rike delen av verden for å sikre utvikling og velstandsheving for utviklingsland. Disse medlemmer foreslår at det skal settes av 1 mrd. kroner til et fond for næringsutvikling og oppbygging av næringsrettet infrastruktur i utviklingsland.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 20126366000 kroner, som er 100300000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 4 bevilges med kr19577066000 som er en reduksjon på 449,0 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem har merket seg at budsjettet for 2005 fører oss nærmere FNs anbefaling om å bruke 1 pst. av BNI på bistand. Dette medlem viser til utfordringene forbundet med å nå FNs tusenårsmål. Dette medlem viser videre til at Norge har hatt betydelige ekstrainntekter i 2004 pga. en høyere oljepris enn forventet. Den høye oljeprisen er særlig problematisk for u-landene. Dette faktum, og Norges posisjon som bistandsaktør, tilsier at det er nødvendig å raskt nå målet om 1 pst. av BNI til bistandsformål, samt å arbeide internasjonalt for å motivere til ressursmobilisering.

Dette medlem vil utrede en ordning med utvik­lingsfond for å heve bistanden til 1 pst. av BNI, på sikt 1,5 pst. av BNI.

Bistand skal være et middel til å hjelpe lokalbefolkningen i mottakerlandene til utvikling på egne premisser. Dette medlem understreker derfor viktigheten av at utviklingsprosjekter særlig fokuserer på grunnleggende områder som helse, utdanning, landbruk, menneskerettigheter og demokrati. All bistand bør ha et spesielt blikk på kvinners situasjon.

De siste årene har stadfestet tendensen til at de aller fattigste i verden faller utenfor den økte globaliseringen. Det siste tiåret, som i utstrakt grad har vært preget av globalisering og handelsliberalisering, har vist at forskjellene mellom fattig og rik både globalt og innad i land har økt. Dette medlem mener derfor at nye strategier for utvikling må fokusere mindre på utelukkende økonomisk vekst, og mer på mer rettferdig fordeling av velferd og tjenester. Dette medlem vil understreke at handelsliberaliseringen som skjer innenfor WTOs rammeverk må sees i nær sammenheng med strategier for fattigdomsbekjempelse. Store grupper utviklingsland understreker i WTO-sammenheng et ønske om preferensiell behandling når det gjelder markedsadgang til industriland, kombinert med retten til beskyttelse av innenlandsk produksjon. Dette medlem mener det er rimelig at fattige land får benytte seg av de samme utviklingsstrategiene som Norge og andre utviklede land tidligere har brukt for å bygge opp sine velferdssamfunn. Dette medlem mener Norge må bruke handlingsrommet innenfor WTO for å søke gode løsninger som ivaretar både hensynet til utviklingsland og ønsket om å opprettholde norsk matproduksjon. Dette er land som i likhet med oss er netto matimporterende. Dette medlem viser til at det kan bygges allianser basert på retten til å bestemme over egen matpolitikk, inkludert de tiltak som er nødvendige for å sikre egne innbyggere mat.

I en tid hvor FN og folkeretten er satt under press, er det multilaterale perspektivet i norsk utviklingsbistand viktig. Norge bør fortsatt være en sterk pådriver for å styrke det internasjonale samarbeid generelt og spesielt i FN. Det er positivt at støtten til multilaterale organisasjoner økes, men dette medlem er uenig i den fordelingen av midler som regjeringen legger opp til. Det er behov for en generell gjennomgang i norsk politikk i forhold til balansen mellom støtte til FN-systemet og støtte til Verdensbanken. Dette medlem vil omprioritere midler fra Verdensbanken til FN-systemet. Solide politiske og administrative institusjoner er viktig for å sikre befolkningen sosialt og økonomisk. God utnyttelse av bistanden fordrer at mottakerlandene har administrativ kapasitet til å følge opp hjelpen. FN har et særlig ansvar for å hjelpe til med institusjonsutvikling, og arbeidet på dette feltet bør styrkes. FN bør ha en sentral rolle i å bidra til å etablere funksjonsdyktige stater basert på åpenhet, ansvarlighet, demokrati og menneskerettigheter, samt lov og rett som bærende prinsipper for styre av landene. Det ligger også en vesentlig utfordring framover i å samordne strategier for å bekjempe fattigdom med tiltak for å fremme fred og utvikling. Uten fred og sikkerhet er mulighetene for utvikling svært begrenset. Dette medlem vil framheve at innsats for nedrustning, sikkerhet og arbeid mot konflikter, terror og krig er tett knyttet til arbeidet for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Dette medlem reverserer regjeringens kutt i støtten til opplysningsarbeid for fred og kuttet i støtten til informasjon om europeisk samarbeid. Dette medlem viser til at Norge tidligere støttet et freds- og forsoningsprosjekt i regi av PRIO som hadde som mål å utvikle kontakten både internt i Kypros og å styrke dialogen mellom Hellas og Tyrkia. Dette medlem mener at Norge må utnytte den muligheten vi har til bidra konstruktivt på Kypros, og foreslår at støtten til prosjektet gjeninnføres.

Grensen mot vårt naboland Russland er ikke bare en grense mellom nasjoner, men også en enorm kontrast i levekår og velstand. Norge har et særlig ansvar for å bidra til utvikling og miljøarbeid i våre nærområder. Dette medlem ser det som ytterst viktig at prosjektene innenfor det norsk-russiske samarbeidet videreføres med stor styrke i nordområdene, både i form av folk til folk samarbeid og regionalt samarbeid på myndighetsnivå. Dette medlem er på den bakgrunn uenig i de kuttene Regjeringen legger opp til, og øker bevilgningen til atomsikkerhet og prosjektsamarbeidet med Russland med 25 mill. kroner.

Dette medlem vil i budsjettet for 2005, i forbindelse med 100-årsmarkeringen for norsk uavhengighet, styrke presse-, kultur- og informasjonsarbeidet overfor utlandet med kr16625000.

Dette medlem vil avslutningsvis påpeke et kutt i EØS-finansieringsordningene. Erfaringsmessig har bare deler av det bevilgede beløp kommet til utbetaling innenfor det aktuelle budsjettår. Det har i praksis vært en overbudsjettering på dette området. Dette medlem foretar på den bakgrunn et kutt i finansieringsordningene.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i utenrikskomiteen.

3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil fremheve Norges spesielle ansvar for å ivareta sine interesser i eget nærområde. Utenriksdepartementet bør derfor bygge ut sine administrative ressurser for å håndtere dette. Dette medlem vil foreslå at det opprettes en egen statssekretærstilling for Vestnorden og de polare områder. Norge bør fortsatt delta i megling og krisehåndtering der konfliktnivået er høyt. Men det bør i tillegg legges økt vekt på å forebygge konflikter. Det bør forskes mer på hva som gjør at konfliktnivået i et samfunn plutselig øker sterkt. Dette medlem vil legge spesiell vekt på at alle stater skal få kontroll over sine naturressurser. Fiskerinæringen må være en naturlig del av norsk bistand. Vi har også spesielle forutsetninger for å bistå med å etablere funksjonsdyktige stater styrt av demokratiske institusjoner. Norge betaler en kontingent til EØS som langt overskrider verdien av de toll-lettelser som norsk industri har gjennom avtalen. Norge bør melde seg ut av EØS. Våre bistandsmidler vil komme bedre til nytte f. eks. i Afrika enn i EUs søkerland, som får omfattende støtte fra EU-landene. Dette medlem mener Utenriksdepartementet må prioritere fiskerirettet bistandsarbeid høyere.

Dette medlem har videre merket seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand for 2005 er foreslått til 16,6 mrd. kroner og at dette utgjør 0,95 pst. av BNI. Dette medlem har merket seg at bistandsbudsjettet øker med 1,6 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Raftohuset representerer et av de mest livskraftige menneskerettighetsmiljøene utenfor Oslo. For å gjøre driften bærekraftig er det behov for et engangstilskudd, slik at gjelden Raftohuset har kan nedbetales. Dette medlem viser til at et flertall i utenrikskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2003-2004) anmodet Regjeringen om å vurdere om det kan være grunnlag for at staten kan bidra til saneringen av restgjelden for stiftelsen Raftohuset. Regjeringen har imidlertid ikke imøtekommet denne anmodningen og dette medlem mener derfor det er behov for et engangstilskudd til Raftohuset for å gjøre driften bærekraftig og vil derfor styrke kap. 100 post 71 med 2 mill. kroner. Bevilgningen knyttes konkret til Raftohuset for sanering av gjeld.

Dette medlem vil i budsjettet for 2005, i forbindelse med 100-årsmarkeringen for norsk uavhengighet, styrke presse-, kultur- og informasjonsarbeidet overfor utlandet. For øvrig mener dette medlem at de frie midlene til våre ambassader må økes.

Dette medlem foreslår at ramme 4 bevilges med 19577066000 kroner, som er 449000000 kroner mindre enn Regjeringens forslag på 20026066000 kroner.

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

Tabell 3.8 Forslag til netto rammesum for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Samarbeidsregjeringen har lykkes i sitt systematiske arbeid med å redusere soningskøene. Antallet domfelte i soningskø synker og pr. 15.oktober 2004 var soningskøen nede i 1896 personer, som er det laveste nivået siden 31.desember 2001. Å få sone raskt etter dommen har falt er viktig rehabiliteringsmessig, men også av hensyn til offeret og dets pårørende, og folks generelle rettsoppfatning.

Disse medlemmer vil fremheve at politiet er prioritert i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Politibudsjettet økes med om lag 500 mill. kroner neste år. Dersom man trekker ut beløpet som skal dekke pris- og lønnsvekst, blir politibudsjettet reelt sett styrket med ca. 250 mill. kroner i 2005. Dette sikrer et mer aktivt politi, og gjør politiet bedre rustet i kampen mot kriminalitet, noe som innebærer økt trygghet for folk i Norge.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til domstolene økes med totalt om lag 80 mill. kroner. De økte bevilgningene skal gå til ulike omstillingstiltak i forbindelse med sammenslåing av ulike tingretter og til gjennomføring av det såkalte tinglysningsprosjektet. 10 mill. kroner vil dessuten gå til å styrke saksbehandlingen i domstolene. Det er etter disse medlemmers oppfatning svært viktig å redusere restansene og saksbehandlingstiden i domstolene.

Disse medlemmer viser til at fengselskapasiteten er økt med 320 plasser i perioden 2002-2004. Dette har medvirket til at soningskøen er blitt redusert. Kriminalomsorgen styrkes med 64 mill. kroner neste år.

Disse medlemmer har merket seg at det er lagt inn midler til redningstjenesten for å gjennomføre anbudsrunde med sikte på å etablere ny sivil redningshelikopterbase i Florø. Disse medlemmer legger også vekt på betydningen av et nytt kommunikasjonsnett for nødetatene, og har merket seg at Regjeringen har fremmet en tilleggsproposisjon om nytt nødnett for nødetatene, hvor det tas sikte på at et landsdekkende nett skal være etablert i løpet av 2009.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 5 bevilges med 11576320000 kroner, som er 275000000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kriminalitet skal bekjempes og rettssikkerheten skal ivaretaes. Et helhetlig perspektiv på kriminalitetsbekjempelse med gode forbyggende velferdstilbud og rask reaksjon på kriminelle handlinger bidrar mest effektivt for at alle skal ha trygghet i hverdagen. Disse medlemmer mener at det forebyggende kriminalitetsarbeidet må styrkes.

Bekjempelse av kriminalitet er avhengig av at hele strafferettsapparatet fungerer. I dagens situasjon er strafferettskjeden i ubalanse, det er kø i domstolene og kø for soning. Køen i domstolene og soningskøen er alvorlig fordi køene ødelegger straffens forebyggende virkning på den straffedømte. Ventetid for dom og soning svekker også tilliten til vårt rettsvesen. Køene der skaper også en uholdbar pressituasjon for politiet.

Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke gjør nok for å avvikle soningskøene. Arbeiderpartiet ser med stor bekymring på soningskøen, som var på 1896 personer per 15.oktober 2004. Køen har vokst siden Regjeringen tiltrådte i 2001 og på det meste ventet 2813 i kø. Disse medlemmer ser positivt på den økte bruken av samfunnsstraff og at dette bidrar betydelig til reduksjon av soningskøene.

Disse medlemmer mener det må opprettes flere nye soningsplasser gjennom nybygg og utvidelser av eksisterende anstalter for å redusere køene. I tillegg må driftsmidlene til kriminalomsorg økes for å oppfylle kravene i straffegjennomføringsloven. Å spare på kriminalomsorg kan være dyrere på lang sikt. Gjengangere i rettssystemet og ny kriminalitet øker utgiftene om vi ikke evner å bringe mennesker inn i en kriminalitetsfri tilværelse etter endt soning. Disse medlemmer ser en styrking av fengselsutdanningen som sentral i denne sammenheng.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med økt satsing på forebygging, og bedre soning for rusmisbrukere. Disse medlemmer ønsker bruk av dom til behandling, samt utvidet bruk av alternative soningsformer som samfunnsstraff, ungdomskontakt og konfliktråd.

Disse medlemmer er dessuten bekymret for situasjonen i domstolene. Antall straffesaker som venter på behandling og dom i tingrettene er etter første halvår i år 6914. Etter første halvår i år er det 7482 sivile saker som venter på dom mot 7317 etter første halvår i fjor. Disse medlemmer mener domstolene må tilføres midler til å ta unna restanser. En ny nedbyggingsplan for å fjerne køene må utarbeides.

Disse medlemmer har merket seg at knappe ressurser i politiet de senere år spesielt har gått ut over forholdet til publikum. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke nærpolitiet for bedre å kunne bekjempe hverdagskriminalitet som er viktig for borgernes trygghet. Arbeiderpartiet ønsker en styrking av nærpolitiet for å kunne ha folk på vakt i helgene og delta aktivt i forebyggende arbeid. Dette er avgjørende for tilliten til strafferettssystemet og for at mennesker skal oppleve trygghet i hverdagen. Disse medlemmer ønsker en styrking av den høyere påtalemyndighet.

Disse medlemmer mener at et godt rettshjelpstilbud er et spørsmål om sosial rettferdighet. Økonomiske og sosiale forskjeller skal ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. På denne bakgrunn er disse medlemmer mot at egenandeler på fri rettshjelp gjeninnføres.

Disse medlemmer foreslår følgende økninger innenfor rammeområde 5:

• – Å øke kriminalomsorgens driftsmidler, for å sørge for sikkerhet og fokus på soningens innhold, med 56 mill. kroner.

• – Å starte bygging og prosjektering av nye fengselsplasser i Halden (30,0), Bergen (10,0), Fræna (10,0) og Indre Salten (2,0) med 52 mill. kroner.

• – Å øke driftsmidlene til domstolene med 30 mill. kroner.

• – Å styrke nærpolitiet med 50 mill. kroner til bemanning i helger og for å ivareta lokalpolitiet og bidra til økt fokus på forbyggende arbeid.

• – Å styrke den høyere påtalemyndighet med 4 mill. kroner.

• – Ingen gjennomføring av egenandel på fri rettshjelp med 58 mill. kroner.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 11556320000 kroner under rammeområdet, som er 255 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til kr12374579000, som er en økning i forhold til Regjeringen på kr1073259000.

Disse medlemmer er bekymret for den stadig økende kriminaliteten i samfunnet. Kriminaliteten koster samfunnet enorme ressurser både økonomisk og menneskelig. Disse medlemmer er særlig bekymret for økningen i forhold til fysisk vold og voldtekt. Terskelen for å benytte seg av vold synes stadig lavere og i tillegg blir volden stadig grovere. Dersom de institusjoner samfunnet har til å bekjempe kriminalitet, dvs. politi, rettsvesen og kriminalomsorg, ikke settes i stand til å reagere raskt og hensiktsmessig, vil utviklingen akselerere stadig raskere i gal retning. Ikke minst ser vi dette innen kriminelle subkulturer: i enkelte innvandringsmiljøer, MC-miljøer og narkotikamiljøer. Mang­lende inngripen fører her til at gjengjeldelse og selvtekt erstatter samfunnets verktøy. Ved siden av den grove og økende volden, er også grove voldtekter og seksualforbrytelser et stort problem. Det er viktig at slike saker oppklares raskt. Dette er en type forbrytelse mot mennesker som påfører ufattelige lidelser for ofrene. Det er derfor viktig at politiet får tilstrekkelige verktøy og midler til å etterforske og oppklare slike saker. Samkjøring av de ulike DNA registre og en utviklet adgang til å oppta DNA-profiler i forbindelse med straffesaker vil være viktige virkemidler. Dette vil også kreve større ressurser.

Disse medlemmer mener vi må ha fokus på den organiserte kriminaliteten. Organisert kriminalitet kan omfatte alle typer kriminalitet i forskjellige kombinasjoner. Et særtegn er at denne type kriminalitet ofte er ledet av profesjonelle kriminelle. Den organiserte kriminaliteten er blitt vanskeligere og mer ressurskrevende å etterforske. Politiet har den siste tiden fått flere nye etterforskningsmetoder for å få bukt med denne kriminaliteten. Dette har vært viktig. Likevel vil disse medlemmer presisere at behovet for stadig nye og mer omfattende etterforskningsmetoder har presset seg frem som følge av de andre partienes manglende prioriteringer til politi og lensmannsetaten. Disse medlemmer mener det nå, av rettssikkerhetshensyn for folk flest, må fokuseres mer på å gi politiet de nødvendige menneskelige og materielle ressurser til å forfølge denne kriminaliteten, uten å innføre et stadig mer omfattende overvåkingssamfunn.

Disse medlemmer mener det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten øker. Denne kriminaliteten rammer folk flest. Innen handel og dagligvarebransjen er dette et problem bedriftene og de ansatte ser nærmest daglig. Selv om hver kriminell handling for seg kan være liten av omfang, er summen av denne kriminaliteten enorm. Gapet mellom det politi og rettsvesen har kapasitet til å forfølge, og den kriminalitet man ser i samfunnet i dag, har blitt så stor at en av de viktigste samfunnspilarene i samfunnet, nemlig rettsstaten, er i ferd med å miste sin troverdighet og legitimitet i folks øyne. Disse medlemmer mener den lave oppklaringsprosenten, sammenholdt med for lav straff og for sen straffesanksjon, fører til at stadig flere ser en kriminell løpebane som et alternativ. Manglende tro på samfunnets evne til å løse disse problemer vil bli en stor samfunnsmessig og kriminalpolitisk utfordring i tiår fremover. Dette er en utvikling Fremskrittspartiet ikke kan eller vil sitte stille og se på.

Regjeringen budsjetterer med mindre til politi enn det som var regnskapstallene for 2003. Det er for disse medlemmer helt avgjørende at politiet blir satt ressursmessig i stand til å møte den stadig økende kriminaliteten. Det er tre hovedfaktorer som påvirker kriminaliteten. Den viktigste er oppdagelsesrisiko. Videre er det viktig med rask pådømmelse og reaksjon. Dersom man vet at det er større sjanse for å bli tatt enn for å slippe unna, synes det klart at man vil tenke seg om både to og tre ganger. Dessverre ligger vi sørgelig langt unna en oppklaringsprosent i nærheten av 50 pst. Det at saker blir oppdaget og påtalt er førstevilkår for å få bukt med kriminaliteten.

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen så langt ikke har evnet å følge opp intensjonene i politireformen. I stedet for et politi med mer kontakt med publikum, har tilbakemeldingene vært at det motsatte er realiteten. Det har blitt dårligere tilgjengelighet og folk føler utrygghet. Dette skyldes i hovedsak to forhold: For det første har justisministeren bare gjort halve jobben i politireformen. Reformen forutsatte en ny bemanningsplan som enda ikke er på plass. For det andre er politiet så underbudsjettert at man ikke klarer å gjennomføre reformen som forutsatt. Reformen var ment som et verktøy for å få mer og bedre politi for pengene. Så langt synes det som om Regjeringen tar ut den forventede gevinsten nå for å saldere budsjettet. Dette kan ikke disse medlemmer akseptere, og vil derfor styrke politi- og lensmannsetatenes budsjett.

Det er viktig at påtalemyndigheten settes i stand til effektivt og raskt å følge opp de saker som blir ferdig etterforsket av politiet. Dette på grunn av den tiltaltes rettssikkerhet og hensynet til ofrene. Uansett om man er skyldig eller uskyldig er det en uakseptabel situasjon at man må gå og vente på at saken kan komme opp. Selv om vi har en uskyldspresumsjon i Norge, ser vi i media hvilken belastning det kan være dersom påtalespørsmålet og en eventuell rettslig behandling trekker ut i tid. Et annet moment er at det vil være frustrerende for den enkelte polititjenestemann som har gjort et godt stykke arbeid å se at en god sak strander fordi påtalemyndigheten mangler tilstrekkelige ressurser til en god oppfølging. I tillegg oppleves det som en provokasjon av ofrene for kriminaliteten.

Skal man klare å snu den negative utviklingen, må man drastisk korte ned tiden mellom etterforskning og eventuell pådømmelse. Dette betyr at man må få langt bedre flyt i straffesakskjeden. Skal man lykkes, må kriminalomsorgen og domstolene ressursmessig styrkes. Domstolene sliter med å holde Stortingets fastsatte frister for saksbehandling. Køer i domstolsapparatet er svært uheldig for alle parter og påfører de berørte unødige lidelser. Videre er det et stort behov for opprustning og tilrettelegging av rettssalene i forhold til grupper med spesielle tilpasningsbehov. Disse medlemmer mener også det er stort behov for å øke sikkerhetsnivået i norske rettssaler. Vi ser stadig problemer med vitner og person under tiltale som trues med represalier dersom de forteller sannheten i rettssalen. Sikkerheten økes stadig med væpnede politivakter i forbindelse med større saker. Dette viser et behov for å sikre rettslokalene bedre enn i dag.

Selv med økt satsning, har ikke Regjeringen evnet å få bukt med den stadig voksende soningskøen. Soningskøen er en av de offentlige køer som er mest uheldig for samfunnet. Den rammer domfelte, offer og samfunn. Den domfelte vil ikke få gjort opp for seg og kommet seg videre i livet. Resultatet er ofte at det blir vanskelig å få seg jobb eller bli rehabilitert mens man går og venter på soning. Alternativet blir derfor ofte at domfelte begår nye kriminelle handlinger mens vedkommende står i soningskø. Dette gagner verken samfunnet eller domfelte. I tillegg kommer hensynet til offeret og deres nærstående. Det skaper ikke tillit til rettsstaten å se at gjerningsmenn går fritt rundt i påvente av soning. Disse medlemmer mener man både må sette inn mer ressurser og tenke nytt og innovativt. Disse medlemmer tar sterk avstand fra Regjeringens forslag om stadig økte soningsrabatter, som nå foreslås utvidet til 20 dager for de med dommer lengre enn 6måneder. Forslaget står i sterk kontrast til Regjeringens såkalte ambisjon om å straffe gjengangerkriminelle hardere. Forslaget vil virke motsatt og kun provosere folk flest. Det er avgjørende at de som skal slippes ut etter soning, må sikres langt bedre oppfølging enn i dag. En måte å gjøre dette på er kommunikasjon mellom etater på forskjellig nivå internt i etatene. Man må fjerne hindringer i forhold til informasjon som vil kunne hjelpe og gi tettere oppfølging. En annen måte er å sikre kommunene økonomiske muligheter og hensiktsmessige verktøy for oppfølging.

Disse medlemmer vil vurdere midlertidige tiltak for raskt å få gjort noe med soningskøen. Fremskrittspartiet er derfor positive til å bruke elementbygg. Man bør satse mer på slike løsninger samt forsere en ytterligere bruk av nedlagte forsvarsanlegg der dette skaper bedre løsninger. Det er også behov for flere fullsikkerhetsfengsler i Norge.

Norge har en større gruppe utenlandske borgere som i dag soner dommer i Norge. Dette i en situasjon hvor Norge har stor mangel på soningskapasitet. Disse medlemmer vil derfor at man der dette er mulig sørger for at utenlandske borgere soner i sitt hjemland. Dette kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser i deres hjemland. En slik ordning vil skape mindre press i Norge. Kostnadene ved soning vil i mange tilfeller også bli lavere enn i Norge.

Disse medlemmer vil også åpne for andre løsninger som kan få soningskøene ned. I mange tilfeller er det personer med svært korte dommer som står i soningskø. Det er langt bedre både for samfunnet og den enkelte at man får gjort opp for seg. For korte dommer hvor blant annet behovet for rehabilitering ikke er til stede, vil disse medlemmer åpne for at private skal kunne bygge og drive fengsel etter nærmere fastsatte retningslinjer.

Disse medlemmer ser at behovet for utdannet personell til kriminalomsorgen er økende. Det er ikke noe som tyder på at behovet for å utdanne personell til fengselsvesenet vil gå ned de nærmeste 10år. Men med en økt satsning på kriminalomsorg og flere fengsler ser vi det som helt nødvendig å utdanne flere fengselsbetjenter.

Det må tas langt større hensyn til ofrene og pårørende. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. Det er viktigere at man begrenser de uheldige virkningene av kriminaliteten ved å fokusere mer på offer og pårørendes rolle, enn på den kriminelle. I Norge har dette arbeidet i all hovedsak vært neglisjert. I for stor grad har dette vært overlatt til de få frivillige ildsjeler som har opplevd dette på kroppen, men som har hatt styrke til å gå videre.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at forebygging alltid må være jobb nummer én i kriminalpolitikken. Men når kriminelle handlinger først begås, er det avgjørende at gjerningspersonene møtes med raske reaksjoner. Soningskøer er en trussel mot dette. Disse medlemmer foreslår at det bevilges 187,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kriminalomsorgen, herunder friomsorgen, samt at forslaget om kutt i antall studieplasser for fengselsbetjenter, reverseres.

Disse medlemmer går mot dublering på fengselsceller og midlertidige plasser. Midlene som er foreslått til dette overføres til ordinær drift. Domstolene styrkes med 20 mill. kroner. I tillegg prioriterer disse medlemmer 30 mill. kroner ekstra i støtte til private aktører og frivillige organisasjoner innenfor fengsel og friomsorg, 3 mill. kroner til ulike aktører innenfor fri rettshjelp, og de foreslåtte egenandelsøkningene på fri rettshjelp skal reverseres totalt eller delvis med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at domstolene og kriminalomsorgen er flaskehalsen i straffesakskjeden. Den, etter disse medlemmers mening, nødvendige styrkingen av politibudsjettene bringer straffe­sakskjeden ytterligere i ubalanse så lenge man ikke også prioriterer domstolene og kriminalomsorgen. Politiet må bruke unødig store ressurser på meningsløs aktivitet så lenge de andre leddene i straffesakskjeden sliter så tungt som de gjør. En soningskø på over 2000 personer er dramatisk, det samme er det uansvarlig høye belegget i fengslene. Disse medlemmer vil bygge noe flere lukkede soningsplasser, men også satse tungt på alternativer til fengslene. Det må bygges flere åpne plasser, og det må tilføres mer ressurser til Friomsorgen slik at samfunnsstraffen kan tas ytterligere i bruk og slik at kvaliteten kan bedres.

Disse medlemmer viser til den viktige rollen konfliktrådene spiller, samt at tiltak som ungdomskontrakter og annen type mekling enn konfliktråd må benyttes. Flere bør, etter disse medlemmers mening, slippes ut på 2/3 tid, og Friomsorgen må få en viktig rolle også i oppfølgingen av disse. I tillegg må det satses mer på soning i institusjon, samt i visse tilfeller soningsavbrudd og paragraf 16-soning.

Disse medlemmer vil peke på at tilbudet til innsatte styrkes i disse medlemmers totale opplegg, bl.a. gjelder dette fengselsundervisning, bibliotektilbud og satsing på helsefremmende tiltak og psykiatri. I tillegg er det viktig å understreke at disse medlemmer satser langt mer både på psykiatri, rusbehandling, kommuneøkonomi og barnevern enn det Regjeringen gjør.

Disse medlemmerviser til at ettervernet i Norge er svært mangelfullt. Disse medlemmer ønsker å satse mer på tiltak som Stifinner"n i Oslo fengsel, hvor forholdet mellom fengslet og verden utenfor, er sentralt. Videre burde man gjøre som svenskene og satse på tiltak tilsvarende deres "Krami". Krami innebærer kort sagt at arbeidsgivere som stiller en arbeidsplass til disposisjon for en løslatt fange subsidieres i inntil et halvt år. Det viser seg at dette har vært svært vellykka.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å ta utgangspunkt i den forskningen som finnes når samfunnet skal utforme en god kriminalpolitikk. For eksempel er det fruktbart å se på hva som kjennetegner de som sitter i fengsel i Norge. På den måten kan vi lære av tidligere feil, forebygge bedre, knytte tettere bånd mellom velferds- og kriminalpolitikken, samt få viktig informasjon om hva vi må satse på i sekundærforebyggings- og resosialiseringsprosessen. Disse medlemmer viser til Fafo-rapport nummer 429, levekår blant innsatte, som grovt sagt konkluderer med at fangebefolkningen i Norge har et mangfold av alvorlige problemer, som fattigdom, rus, psykiatri, omsorgssvikt/overgrepshistorikk, arbeidsløshet, boligmangel, og ikke minst manglende utdanning. Noe av den viktigste kriminalpolitikken utmeisles derfor i Utdannings- og forskningsdepartementet, i Kommunal- og regionaldepartementet og i Sosial- og Arbeidsdepartementet.

Disse medlemmer mener at noe av det viktigste i kampen mot den organiserte kriminaliteten er godt politiarbeid, der godt utdannete politifolk samarbeider på tvers av etater og land, der det holdes fokus på nettverk og kamp mot skatteparadiser, korrupsjon og svart arbeid. Det er svært viktig at verdier som er oppnådd som en følge av kriminell aktivitet, inndras. Disse medlemmer er opptatt av at det må også tas høyde for soningsforhold tilpasset mer "kyniske" kriminelle, tilknytta organiserte miljøer. Disse medlemmer vil sørge for at det er tilstrekkelig med ressurser i kriminalomsorgen for å sikre det behovet for mannskap og sikkerhetstiltak som tunge kriminelle medfører når de soner, men det er også viktig å forhindre økt kynisme, psykiske skader og økt fare for rømninger. Det er meningsløst og farlig å slippe mennesker direkte ut på gata etter å ha vært holdt fullstendig isolert fra omgivelsene sine.

Disse medlemmer viser til at kampen mot den organiserte kriminaliteten må prioriteres. Den organiserte kriminaliteten foregår på mange ulike områder, og det er viktig at politiet arbeider samlet på alle de ulike feltene. Rapporten fra arbeidsgruppen etter NOKAS-ranet i Stavanger må følges opp. Videre må det en stor endring til når det gjelder holdninger til trafficking- og prostitusjonsproblematikk. Det er etter disse medlemmers mening totalt uakseptabelt at kvinner som sannsynligvis er sendt hit av organiserte kriminelle miljøer for å prostituere seg, sendes ut av landet - attpåtil for egen regning - fordi de ikke har gyldige papirer. Dette ville etter disse medlemmers mening trolig ikke skjedd dersom kriminaliteten handlet om narkotika eller penger. Disse medlemmermener at kvinnene må gis midlertidig oppholdstillatelse uavhengig av om de har bestemt seg for å samarbeide eller ikke. Det viktigste må være at kvinnene føler seg trygge, helst trygge nok til at de tør å vitne.

Disse medlemmer viser til det økende antallet gjeldsofre. I den forbindelse er det viktig at det jobbes for å hindre at flere får gjeldsproblemer, samtidig som den som likevel havner i en slik situasjon må avhjelpes sine problemer. For høye lån i forhold til betalingsevnen er det grunnleggende problemet for alle med gjeldsproblemer. Tiltak som kan få banker og andre finansinstitusjoner til å foreta grundigere kredittvurderinger og strammere markedsføringslovverk som hind­rer villedende reklame for dyre finansieringstjenester, vil derfor være viktige bidrag til å redusere antallet gjeldsofre på sikt. For dem som allerede er gjeldsofre, må gjeldsordningsloven suppleres med tiltak som gjør det lettere for gjeldsofre å oppnå en ny start. I dag er mange fanget i en spiral hvor de aldri får muligheten til å gjøre seg ferdig med en gjeld de ikke kan betjene. Disse medlemmer viser til dokument nr. 8:66 (2003-2004) om tiltak for å hindre en ny gjeldskrise. Der foreslo disse medlemmer flere tiltak i en tiltakspakke for å hindre ny gjeldskrise.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til at Justis- og politidepartementet året etter at egenandelene for fri rettshjelp er fjernet, velger å gjeninnføre dem, etter en bruttoinntektsmodell der inntektsgrensen settes til 100000 kroner. Departementet skriver selv at det fins et udekket rettshjelpsbehov i befolkningen. Det udekkede behovet øker når de sosiale og økonomiske ressursene avtar, og etterspørselen er størst blant de med lavere inntekt. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at hele fri rettshjelpsordningen må gjennomgås, med sikte på at flere skal omfattes av ordningen. Disse medlemmer legger inn 30 mill. kroner til å redusere egenandelene.

Økning i rettsgebyret de siste årene, kombinert med antallet rettsgebyr som kreves for de forskjellige utførte tjenestene, har ført til store ekstrautgifter for mange enkeltpersoner. Disse medlemmer ønsker å stoppe for denne utviklingen, og legger inn 82 mill. kroner for å reversere Regjeringens forslag om en ytterligere økning i avgiften ved tvangsinndrivelser.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 11640320000 kroner, som er 339000000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at dette medlem foreslår å bevilge ramme 5 med 11576320000 kroner. Det er 275 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem vil framheve den vanskelige økonomiske situasjonen ved landets politidistrikt. Politiet er ikke satt i stand til å løse sentrale oppgaver slik de er beskrevet i politireformen. Reformen skulle gi et bedre politi, ikke et billigere. Flere steder i landet holdes stillinger vakante i et relativt stort omfang. Så mange som 375 stillinger står i dag ledige som følge av budsjettsituasjonen. Dette skjer selv om politiet sier de kunne løst flere oppgaver, dersom de hadde vært i en bedre økonomisk situasjon. Dette medlem mener at politireformen har vært en nødvendig omstilling og omorganisering av politiet. Problemet er at Samarbeidsregjeringen de årene den har sittet ved makten har underfinansiert reformen og operert med for stramme rammer for politiet. Det er nok å minne om at Justisdepartementet i sitt budsjettforslag for 2004, la opp til at politiet skulle få like store bevilgninger i 2004, som de hadde hatt i 2003.

Regjeringen legger for budsjettåret 2005 opp til at politiet skal få en vekst i bevilgningene på i overkant av 200 mill. kroner. Dette er bra, men på langt nær nok. Det generelle kostnadsnivået vil bli høyere til neste år, nye etterforskningsmetoder er ressurskrevende og stillinger står ledige selv med mange uløste oppgaver.

En av politiets sentrale oppgaver er å bidra til lokal velferd, ved å sikre trygghet i hverdagen. Et synlig politi, et politi som deltar i bekymringssamtaler med unge kriminelle og deres foreldre og et politi som har ressurser til å pågripe kjente gjerningsmenn og drive videre etterforskning på basis av etterretningskunnskap vil virke forebyggende og på sikt spare samfunnet for store summer. Samtidig må politiets vaktordninger fungere på en slik måte at politiet raskt kan komme tilstede dersom kritiske situasjoner.

I dag har både brannvesen og ambulanser kortere reaksjons- og utrykningstider enn politiet. Dette medlem mener derfor det kan være god grunn til å vurdere nærmere politiets vaktordning og utrykningstid.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn bl.a. å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 125 mill. kroner. Midlene skal gå til å styrke politi- og lensmannsetaten i distrikts-Norge. Samtidig mener dette medlem at Oslo-politiet har særskilte utfordringer, og vil derfor øke kap. 441 post 1 med 125 mill. kroner.

Dette medlem vil minne om at det i St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble understreket at nærheten til publikum er en sentral verdi å hegne om.

I fase II av politireformen er det foretatt en gjennomgang av antall lensmannsdistrikter og politistasjoner. I statsbudsjettet for 2004 sa Regjeringen klart at det var behov for en sammenslåing av "flere lensmannsdistrikt", men at antall "tjenestesteder" skal opprettholdes. Justisdepartementet konkluderte 24.september i år med at tjenestestrukturen for lensmannskontor og politistasjoner skal opprettholdes, men at det skal finne sted en regional samordning av administrasjonen. Dette medlem er glad for at strukturen skal opprettholdes, men vil sterkt understreke at lensmannskontorene ikke må tappes for oppgaver, dersom en slik desentralisert struktur skal beholde sin slagkraft.

Dette medlem er videre av den oppfatning at bevilgningene til domstolene, og spesielt Oslo tingrett, bør økes. Dette medlem foreslår derfor 25 mill. kroner, på lik linje med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet er bekymret for at kriminaliteten øker. Kriminaliteten koster samfunnet enorme summer både økonomisk og menneskelig.

Dette medlem er særlig bekymret i forhold til økningen i forhold til fysisk vold og voldtekt. Terskelen for å benytte seg av vold synes stadig lavere og i tillegg blir volden stadig grovere. Dersom de institusjoner som samfunnet har til å bekjempe kriminalitet, dvs. politi, rettsvesen og kriminalomsorg, ikke settes i stand til å reagere raskt og hensiktsmessig vil utviklingen akselrere stadig i gal retning. Ikke minst ser vi dette innen kriminelle subkulturer: i enkelte innvandrermiljøer, MC-miljøer og narkotikamiljøer. Manglende inngripen fører til at gjengjeldelse og selvtekt erstatter samfunnets verktøy.

Dette medlem mener at samkjøring av de ulike DNA-registre og en utviklet adgang til å oppta DNA-profiler i forbindelse med straffesaker vil være viktige virkemidler. Dette vil også kreve større ressurser.

Dette medlem mener vi må ha fokus på den organiserte kriminaliteten. Organisert kriminalitet kan omfatte alle typer kriminalitet i forskjellige kombinasjoner. Den organiserte kriminaliteten er blitt vanskeligere og mer ressurskrevende å etterforske.

Dette medlem mener at rettssikkerheten for folk flest må styrkes, og det må å fokuseres på å gi politiet de nødvendige menneskelige og materielle ressursene til å forfølge denne kriminaliteten, uten å innføre et stadig mer omfattende overvåkingssamfunn. Bevilgningene til Rettshjelpskontoret for studenter må økes med 2 mill. kroner for å få dette viktige kontoret for studenter på bena igjen. Dette medlem vil opprette en felles kommisjon for ulykker til sjøs, på land og i luften.

Dette medlem tar sterk avstand fra å innføre soningsrabatter. Forslaget står i sterk kontrast til Regjeringens ambisjon om å straffe gjengkriminalitet hardere.

Dette medlem mener også at det må arbeides internasjonalt for at utenlandske statsborgere som er dømt for kriminelle handlinger, soner i sitt eget hjemland. Dette kan gjøres ved at Norge leier fengselsplasser i deres hjemland.

Dette medlem mener at det er på tide å rette mer fokus på ofrene for kriminalitet og ugjerninger enn på forbryterne. I Norge har det manglet på engasjement for uskyldige ofre for kriminalitet, mens det har vært stort fokus på brutale og avskyelige kriminelle.

Dette medlem foreslår at ramme 5 bevilges med 11843320000 kroner, som er 542000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 11301320000.

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

Tabell 3.10 Forslag til netto rammesum for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av en politikk som medvirker til å sikre bosettingen og verdiskapingen i hele landet. Disse medlemmer er derfor positiv til at Regjeringen varsler at den vil ha fokus på regioner med særlig behov for omstilling som følge av nedlegging av arbeidsplasser og fraflytting.

Disse medlemmer viser til at endringene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift påvirker rammevilkårene for mange virksomheter. Disse medlemmer vil understreke at det er av avgjørende betydning at Regjeringen etablerer gode og treffsikre alternativer for de som blir berørt av omleggingen. Disse medlemmer støtter Regjeringen i at gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste forutsetningen for å få fram lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt verdiskaping. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har innvilget skattelettelser for næringslivet, og ført en økonomisk politikk som kan bidra til å holde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede.

Disse medlemmerer enig i at hovedstrategien for å hjelpe arbeidssøkere som trenger bistand i arbeidssøkingsprosessen, skal være tilbud om aktiv individuell oppfølging fra Aetat. Arbeidsmarkedstiltak skal fortsatt være et viktig virkemiddel overfor særlig utsatte grupper som langtidsledige, langtidsmottagere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom. Regjeringens rekordhøye ressurstilførsel i perioden 2002-2005, der Aetat er bevilget midler til drøye 560, har årsverk sammen med tilleggsbevilgning og rammeoverføring fra trygdeetaten i 2004, tilsvarende i alt 160 stillinger i forbindelse med at vedtaksmyndigheten i saker om yrkesrettet attføring ble samlet i Aetat, gitt grunnlag for å styrke veiledningen og gi tettere oppfølging av arbeidssøkere.

Disse medlemmer støtter Regjeringens hovedmål om at alle skal kunne bo trygt og godt, primært gjennom å medvirke til et velfungerende boligmarked. Disse medlemmer ser det som viktig at Regjeringen gir satsingen for å forebygge og hindre at mennesker bli bostedsløse, høy prioritet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i perioden 2002-2004 har styrket bostøtteordningen med til sammen 352 mill. kroner for å hjelpe personer og familier til å beholde eller skaffe seg en tjenlig bolig. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen har foretatt endringer i bostøtten slik at flere kan motta bostøtte. Dette er f.eks. gjort gjennom å fjerne arealkravet på 40 kvm for barnefamilier, hevet dekningsgraden for kommunalt disponerte utleieboliger, hevet boutgiftstaket i de åtte største byene og innlemmet nyankomne innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet, i bostøtteordningen. Disse medlemmer viser også til at Regjeringens politikk har bidradd til lavere rente, noe som reduserer kostnadene ved bolighold og gjør boligetablering vesentlig lettere.

Disse medlemmer er enig i en politikk som sikrer en regulert innvandring som skal medvirke til en stabil økonomisk og sosial utvikling i Norge. Disse medlemmer slutter seg til intensjonen om at flyktninger primært skal sikres vern i nærområdet, men at Norge skal ta imot vår del av de som ikke kan sikres et slikt vern, og gi de en god og trygg framtid her i landet. Disse medlemmer bifaller målet om å føre en aktiv integreringspolitikk der alle skal ha anledning til å delta i det norske samfunnet på like vilkår. Disse medlemmer har forventninger til at lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere og Regjeringens forslag om obligatorisk norskopplæring, vil bidra til måloppnåelse innen dette feltet.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen gjennom samepolitikken vil verne om, videreutvikle og synliggjøre samiske livsformer, samisk språk, reindrift, samisk kultur og samiske verdier. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har foreslått en økning i bevilgningene til samiske formål på hele 34,8 mill. kroner i 2005.

Disse medlemmer ser det som viktig at Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet og dialogen med de ulike minoritetsgruppene. Disse medlemmer vil i den forbindelse framheve opprettelsen av Romanifolkets fond som har medført at bevilgningen til nasjonale minoriteter økes med 67,2 pst. i 2005.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 6 bevilges med 17551220000 kroner, som er 4800000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietmener Regjeringen ikke gjør nok for å bekjempe den høye arbeidsledigheten. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i gjennomsnitt 111000 arbeidsledige i 3. kvartal 2004, det vil si om lag samme høye nivå som året før. Regjeringens anslag innebærer at arbeidsledigheten målt ved AKU blir på 4,1 pst. i 2005, mot 4,4 pst. i gjennomsnitt for inneværende år. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår et gjennomsnittlig nivå på 11000 ordinære tiltaksplasser i 2005. Dette er nivået er på langt nær nok til å sørge for at de som er ledige ikke støtes ut av arbeidslivet, men får mulighet til å komme tilbake i jobb. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk krever en bred satsing på ulike typer tiltak som yrkespraksis, lønnstilskudd til bedrifter som gir arbeidsledige et tilbud om arbeidstrening, vikarordinger og ordinære opplæringstiltak. Disse medlemmer foreslår derfor å opprette 3000 nye tiltaksplasser i tillegg til Regjeringens forslag.

Det er spesielt viktig at ungdom ikke går arbeidsledige lenge. Andelen arbeidsledige er høyest blant ungdom mellom 20 og 24 år. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å gjeninnføre ungdomsgarantien som skal sørge for at alle ungdommer under 25 år sikres rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. Målet må være at ingen under 25 år skal bli gående ledige lenger enn 6 måneder uten å få et tilbud om utdanning, arbeid eller tiltak. Disse medlemmermener også det er behov for en lignende ordning for de som har vært arbeidsledige i mer enn to år.

Disse medlemmer viser til egne forslag om ungdomsgaranti og garanti for langtidsledige under kapittel 9 i denne innstillingen.

Disse medlemmer understreker at Aetat må være i stand til å gi tett oppfølging til hver enkelt arbeidssøker. Som følge av forslaget om å øke antall tiltaksplasservil disse medlemmer øke bevilgningene til Aetat med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det i en situasjon med høy arbeidsledighet er viktig å satse på regional utvikling og nyskaping. Fylkeskommunene har fått ansvar for regional utvikling, og det er viktig at de har økonomisk handlingsrom til å drive en aktiv politikk på dette området. Disse medlemmer vil derfor styrke bevilgningene til regional utvikling med 43 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å fortsatt legge til rette for sosial boligbygging, og vil styrke Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at den største utfordringen for å lykkes i integreringspolitikken er at innvandrerne som gruppe løftes opp på alle plan: sosialt, politisk, økonomisk og kulturelt. Det norske samfunn er i ferd med å få en klassedeling på etnisk grunnlag. Store deler av innvandrerbefolkningen deltar ikke i det politiske system, har arbeid innen lavtlønnsyrker eller står utenfor arbeidsmarkedet. Tall viser også at innvandrere generelt bor trangere, dårligere og oftere leier framfor å eie egen bolig. Utfordringene vi står overfor er omfattende. Disse medlemmer viser i den forbindelse til tiltak foreslått under arbeid, bolig og utdanning.

Disse medlemmer viser videre til at det er avgjørende for en vellykket integrering at alle kan snakke norsk. Språkbeherskelse er nøkkelen til inkludering og deltakelse. All norskopplæring til asylsøkere ble avviklet fra og med 1.januar 2003. Dette har hatt svært negative konsekvenser for asylsøkere som har blitt gående uvirksomme. Integreringsarbeidet forsinkes og utgiftene til tolketjenester øker. Disse medlemmer vil gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere, og går inn for en ordning hvor det gis norskopplæring til alle inntil det er fattet førstegangsvedtak i asylsaken, og deretter bare for personer som får positivt vedtak om asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer går derfor inn for å øke tilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere med 78 mill. kroner.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 18016820000 kroner under rammeområdet, som er 470,4 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til kr 14 557 140 000, som er en reduksjon i forhold til Re- gjeringen på kr 2 989 280 000.

Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statens pålegg og reformer som har vært underfinansiert, men mange kommuner lider også av å være lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men stadig flere kommuner mener at grensen for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer, er nådd. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner Fremskrittspartiet at det er behov for en ytterligere styrking av kommuneøkonomien, samtidig som forutsigbarhet blir et viktig stikkord.

Disse medlemmer ønsker å føre en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Dette er fakta som via profesjonelle menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i afrikanske byer. Disse medlemmer viser til at dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvenser av den norske innvandringspolitikken. Dagens politikk kan ikke sies å være positiv verken for asylsøkere eller landet som helhet.

Disse medlemmer vil foreslå innstramminger i et naivt regelverk, men vil overholde alle internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre at de som likevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Norge bør også delta i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.

Slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunn foreslår Fremskrittspartiet å redusere bevilgningene på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Dette lar seg ikke gjøre på ett år, og derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunnet ytes særbehandling fra den norske stat.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å iverksette tiltak mot den høye arbeidsledigheten. Disse medlemmer vil føre en økonomisk politikk som fører til høyere økonomisk vekst og som vil gi høyere sysselsetting. Det må være viktigere å tilby arbeidsledige arbeid i stedet for tiltak, og Fremskrittspartiet prioriterer derfor innsatsen deretter.

Disse medlemmer mener det må ytes en særlig omsorg for yrkeshemmede. Dette må være Aetats hovedoppgave. Det er ikke noen sterk begrunnelse for at Aetat skal formidle søkemuligheter til arbeid for arbeidsfriske mennesker. Det er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor grad kan ta seg av.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er feil å kutte språkopplæring til flyktninger og asylsøkere som sitter i mottak i påvente av å få avgjort saken sin. Det er gjennomført endringer i utlendingslovgivningen for antatt grunnløse søknader som behandles i en særskilt 48-timers prosess. Dette medfører at de som nå plasseres i mottak har lang behandlingstid og større sjanse for å få beskyttelse. All forskning viser at språk er en nøkkel til videre integrering og arbeid. Derfor bør de få språkundervisning så raskt som mulig. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 130 mill. kroner.

Etter disse medlemmers mening gjøres det også meget betenkelige endringer i hvem som skal ha tilgang til integreringsprogrammet. Dette rammer de ca. 450 menneskene som kommer til Norge som ledd i familiegjenforening med personer som er gitt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. I tillegg til at den enkelte rammes, vil det trolig føre til at færre kommuner vil ta imot enslige fordi kommunen vil miste integreringstilskuddet. Disse medlemmer foreslår derfor økt bevilgning med 45 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at dette vil behandles utenom budsjettet i Ot.prp. nr. 2 (2004-2005).

Disse medlemmer er imot inneværende års fjerning av støtte til og kravet til egenbetaling for språkopplæring for borgere fra EØS-landene. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 50 (2003-2004).

Disse medlemmer mener det i tillegg må gis en økt satsning i forhold til tolketjenester og en statsautorisering, både for å styrke og for å utvikle tjenesten.

Disse medlemmer foreslår derfor økt bevilgning med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at man har vært meget kritiske til Regjeringens reduksjon av overføringsflyktninger fra 1500 til 750. Når Regjeringen nå for 2005 øker antallet til 1000 er det et steg i riktig retning igjen, men sett i lys av at tallet asylsøkere som har kommet til Norge så langt i 2004 har gått drastisk ned skulle det, etter disse medlemmers mening nå være fullt mulig å øke tallet på overføringsflyktninger tilbake til dit det var, nemlig 1500. Disse medlemmer foreslår derfor økt bevilgning med 56,75 mill. kroner.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av god rettssikkerhet for flyktninger og asylsøkere. Det må sikres tilfredsstillende behandling av søknader i alle instanser, og ved klagebehandling bør flere gis mulighet til å få saken sin behandlet med personlig fremmøte i full nemnd.

Disse medlemmer foreslår derfor økt bevilgning med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener organisasjonene som jobber med innvandring, integrering og inkludering gjør et arbeid av avgjørende betydning. Disse medlemmer vil derfor styrke støtten til slike organisasjoner med 5 mill. kroner.

Regional utvikling

Disse medlemmer vil påpeke at en sterk distriktspolitikk er god næringspolitikk. Regjeringen har bygget ned de distriktspolititiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk er det at den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Sosialistisk Venstreparti har siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til å starte arbeidet med å redde ordningen eller finne fullgode alternativer. Det har ikke skjedd. Regjeringen har vist liten vilje til å benytte det handlingsrommet som er innenfor EØS-avtalen til å beholde mer av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift eller å finne andre måter å gi næringslivet i distriktene bedre vilkår på.

Disse medlemmer vil styrke distriktspolitikken i åra framover og bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift må overkompenseres. Indirekte virkemidler kan være gode, men skal virkningen bli raskt merkbar for den enkelte bedrift, må volumet økes. Bevilgninger gjennom regional- og distriktspolitikken må økes. Det må satses mer på FOU, næringsrettede virkemidler og satsene for avskriving på utstyr og nyanskaffelser i bedriftene må reduseres. Dette for å gi nødvendig nyskaping og bærekraft. Viktige framtidsrettede distriktsnæringen som alternativ fornybar energi, som f.eks. bioenergi, vil gi tusenvis av arbeidsplasser i distriktene, mye miljøvennlig energi og teknologi- og kompetanseutvikling i deler av landet som ikke tar så stor del av dette i dag. I tillegg vil det gi gode muligheter i skog- og landbruksnæringen som har dårlig inntjening i dag, men store biomasseressurser som kan gi store mengder energi. Disse medlemmer viser til en storsatsing på dette under andre kapitler i innstillingen.

Disse medlemmer mener distriktspolitiske hensyn legges til grunn for alle politiske beslutninger, slik som f.eks. bioenergi og annen alternativ miljøvennlig energi, støttes.

Disse medlemmer mener det må utvikles en samarbeids- og synergistrategi til erstatning for Regjeringens konkurransestrategi, som fører til sentralisering og dårlig helhetsresultat. Statens egen virksomhet må pålegges et særlig ansvar for å ta distriktspolitiske hensyn, og samarbeid mellom ulike offentlige etater, sektorer og forvaltningsnivåer må brukes aktivt og målrettet for å oppnå dette.

Disse medlemmer viser til at kommuneøkonomien er svært viktig for distriktspolitikken og at disse medlemmer styrker dette området under ramme 19 med ca. 6,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at regionalt partnerskap, der organisasjonene i næringslivet, kommuner, fylkeskommunen, regional statsforvaltning, ulike kompetansemiljø og frivillige organisasjoner samarbeider om utforming og gjennomføring av planer innenfor etablerte program, er viktig for næringsutvikling. Fylkeskommunen har en ledende rolle i det regionale partnerskapet.

Disse medlemmer vil styrke distrikts- og næringspolitikken ved å bruke handlingsrommet i regional og distriktspolitikken og å øke de lokale, regionale og nasjonale distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer vil derfor styrke kapitlene om regional- og distriktspolitikken på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 240 mill. kroner.

Sametinget

Disse medlemmer viser til at bevilgingene totalt sett til samiske formål over statsbudsjettet ikke er økt de siste åra. Oppgaver er flyttet fra andre deler av forvaltingene til Sametinget. Disse medlemmer støtter dette, men vil påpeke at det i tillegg vil være behov for å gi Sametinget mulighet til å fylle en større oppgave enn i dag. Disse medlemmer viser også til at manglende prisjustering av ulike tilskudd til Sametinget påvirker økonomien negativt.

Disse medlemmer viser til at Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med Finnmark og Troms fylkeskommuner og er i ferd med å inngå lignende avtaler for det sørsamiske området med Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. Det vil være viktig at Sametinget settes i økonomisk stand til å delta i disse regionale partnerskapene.

Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 540 post 50 økes med 5 mill. kroner.

Nasjonale minoriteter

Disse medlemmer viser til økte bevilgninger til Glomdalsmuseet under rammeområde 3 som vil gjøre det mulig å få realisert avdelingen for dokumentasjon og formidling av taterkulturen, slik det var planlagt.

Sosial boligbygging

Disse medlemmer vil at alle skal ha mulighet til å bo godt og trygt til en rimelig pris i forhold til inntekt. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for økning i utbygging av billige utleieboliger til folk som trenger det og som har behov for å leie i en kortere eller lengre periode. Det bevilges ikke nok boligtilskudd til å dekke kommunenes behov for boliger med dårlig råd, flyktninger og bostedsløse. Med Regjeringens budsjett vil det ikke bli bygget en eneste utleiebolig for ungdom neste år fordi tilskuddene vil bli forbeholdt grupper særlig vanskeligstilte. Samtidig kutter Regjeringen i studentboligbyggingen slik at det bare blir bygget 340 studentboliger neste år.

Disse medlemmer vil peke på at høye boutgifter er en avgjørende årsak til privatøkonomiske problemer. Én av fem boligkjøpere har en meget stram økonomi. Mange låner over evne. SSBs Forbruksundersøkelse 2000 viser at bolig fortsatt er den utgiftsposten som tar mest av forbruket i en norsk gjennomsnittshusholdning (23,7 pst.).

Disse medlemmer viser til at Norge ligger langt under EU-gjennomsnittet når det gjelder sosial boligpolitikk. Bare 4 pst. av Norges boliger formidles utenom det kommersielle markedet, mens EU-gjennomsnittet er 18 pst. Sverige og Danmark ligger høyt over Norge, med hhv. 24 og 20 pst. (NOU 2:2002).

Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig. Tall fra SSBs folke- og boligtelling i 2001 viser at tre av fire husholdninger hvor den eldste personen er 24 år eller yngre, leier boligen de bor i. Også i befolkningen generelt øker andelen som leier boligen de bor i. Mens 24 pst. av boligene i 1990 var leid ut, er andelen i dag på 30 pst. Dette gir et større press på leiemarkedet - et leiemarked som stort sett er preget av privat utleie og som antakelig er sterkt prisfølsomt. Det er dobbelt så mange unge med høy boutgiftsbelastning i forhold til middelaldrende. Med høy boutgiftsbelastning menes at boutgiftene utgjør mer enn 25 pst. av inntekt etter skatt. Dette er et faresignal om at når rentene igjen stiger, vil det være mange nyetablerte som kan få problemer.

Disse medlemmer krever en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomisk- og andre vanskeligstilte og foreslår derfor å bruke 370 mill. kroner ekstra på årets statsbudsjett for å få bygget opp mot 3000 ekstra utleieboliger for ungdom, flyktninger og vanskeligstilte. I dag finnes det minst 5100 bostedsløse og 50 av disse millionene skal reserveres utvikling av botilbud til disse.

I tillegg vil disse medlemmer gi mulighet for flere til å motta bostøtte ved å bruke 100 mill. kroner på å heve grensen for hva en barnefamilie kan tjene før de mister bostøtte med 30000 kroner. Dette er ett av de mest målrettede tiltakene for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier. I tillegg vil disse medlemmer bruke av omdisponerte bostøttemidler til å gi alle bostøttemottakere også barnefamilier en dekning for utgifter til lys og varme og til å gi begge foreldre som har delt omsorg for sine barn anledning til å søke om bostøtte. Dette finansieres gjennom reverseringen av bostøtten til kommunale gårder fra 80-70 pst. hvorpå resten overføres til boligtilskuddet. Dette følges nærmere opp i fagbudsjettet.

Disse medlemmer var uenig i at Høyre/Fremskrittsparti-byrådet i Oslo og Regjeringen fjernet 20 mill. kroner fra Indre Oslo-øst satsingen på årets budsjett. Disse medlemmer foreslår derfor en økning av satsingen på Indre Oslo-øst styrkes med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet. Spesielt viktig er det å gi støtte til boliger med livsløpsstandard, energisparende tiltak, og tiltak mot radon. Disse medlemmer vil bruke 40 mill. kroner til dette formålet og er uenig med Regjeringen i at pengene kun skal gå til kompetanseutviklende tiltak. Pengene må også i større grad kunne gis som tilskudd for å få gjennomført prosjekter som ellers ikke ville kunne realiseres og til de lovede tilskuddene til radonforebyggende tiltak som folk gjennomførte i 2003. Husbankens lånerammer holdes på det nivå Regjeringen har foreslått, men disse medlemmer forventer rapport over og anbefaler bevilgninger for å dekke lånebehovet i revidert nasjonalbudsjett.

Arbeidsmarked

For disse medlemmer er kamp mot arbeidsledighet og kamp for et menneskelig og inkluderende arbeidsliv et hovedmål for vår politikk. Menneskene er et lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring mot utstøtning og fattigdom, i tillegg til sosialt nettverk og mulighet til å bruke sine evner og ressurser. Det er derfor fundamentalt viktig både for den enkelte og for landet, at alle menneskers ressurser får utvikle seg og komme til nytte. Dette må være utgangspunkt for statens politikk på alle områder. Arbeidsledighet og et hardere arbeidsliv er ingen nødvendig følge av internasjonalisering. Tvert imot gir ny teknologi og mer effektive produksjonsformer oss mulighetene som skal til for å skape et tryggere og mer menneskelig arbeidsliv dersom dette prioriteres.

Disse medlemmer vil påpeke at norsk næringsliv kan ikke styrke sin konkurranseevne ved lønnsdumping, dårligere arbeidsmiljø og mindre jobbtrygghet, men må styrke seg gjennom kvalitet, kompetanse og miljø. Dette styrker både landet, bedriftene og den enkelte innbygger. Sterkere satsing på utdannings- og forskningspolitikk er ved siden av en aktiv næringspolitikk med vekt på nyskaping, ansvarlig aktivt statlig eierskap og distriktssatsing, viktige strategier for å øke vår konkurranseevne.

Det er behov for forsterket innsats mot svart arbeid, økonomisk kriminalitet, hvitvasking og sosial dumping både nasjonalt og internasjonalt, er helt avgjørende for at seriøse bedrifter som driver lovlig ikke skal tape i kampen mot useriøse aktører og for å sikre at inntektene til fellesskapet bæres av alle. Skatteunndragelser kan bare i Norge beløpe seg til milliarder. Dette velter ansvaret for å finansiere fellesgodene over på andre bedrifter og arbeidstakere, og øker skattenivået for alle.

For å følge opp kampen mot sosial dumping og de allmengjorte tariffavtalene vil disse medlemmer bevilge 10 mill. kroner til Petroleumstilsynet og 5 mill. kroner til Arbeidstilsynet.

A-etat og arbeidsmarkedstiltak

Disse medlemmer vil påpeke at skal en nå målet om et arbeidsliv med plass til alle, må det føres en aktiv politikk der det tas i bruk et bredt spekter av virkemidler. Disse medlemmer viser til den alvorlige situasjonen Norge er i. Mange mennesker er uten arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. Antall registrerte yrkeshemmede øker kraftig og er nå 87236. I tillegg er det registrert 43269 undersysselsatte. Antall uførepensjonister er økt med 3,4 pst. fra september 2003. 1 av 4 yrkeshemmede som ikke er i arbeid, ønsker arbeid. Det er kritikkverdig at Regjeringa passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

Arbeidsmarkedstiltak og utdanning bidrar til at sannsynligheten for å komme i jobb og beholde den øker betraktelig. Tiltakene må være av slik varighet og kvalitet at det er realistisk å kunne få og beholde en varig jobb. Disse medlemmer viser også til fellesforslag med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en ungdomsgaranti og rett til tiltak for de som går ut av dagpengeperioden, som er fremmet under kapittel 9 i denne innstillingen.

Det er behov for å øke antall tiltaksplasser både for ordinære søkere og for yrkeshemmede. Gapet mellom antall tiltaksplasser og antall ledige har økt under denne Regjeringen. Dette har vært kombinert med kutt i offentlige budsjetter som i seg selv har økt ledigheten og gjort det vanskelig å rekruttere arbeidsløse, uføre og andre som trenger å komme i jobb. Det har også økt presset på de som er i jobb, med høyt sykefravær og økt uføretrygding som resultat. Regjeringen sier selv at det er forhold på arbeidsplassen som er viktigste årsak til utstøting, samtidig som de strammer ytterligere inn overfor de som er uten jobb og øker arbeidsgivers kostnader ved å ansette noen med dårlig helse. Dette er det motsatte av IA arbeid.

I det videre arbeidet med IA-avtalen må det legges vekt på tiltak og ordninger som kan sikre funksjonshemmede deltakelse i arbeidslivet. Trygdeetatens arbeidslivssentre må bemannes slik det var forutsatt ved inngåelsen av IA-avtalen.

Disse medlemmer vil øke tiltaksnivået med 6000 fordelt på 3000 på vanlige tiltak og 3000 på tiltak for yrkeshemmede. Dette skal være både tiltak eller utdanning og varig skjermede arbeidsplasser slik at personer som ikke finner en plass i ordinært arbeidsliv, kan få bruke sine evner og ressurser, bidra til verdiskaping og gis en meningsfylt hverdag.

Disse medlemmer foreslår økte bevilgninger til dette med til sammen 510 mill. kroner.

For å gi rom nok bemanning til de nye tiltaksplassene øker disse medlemmer dette kapitelet med 55 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at tiltaksnivået må vurderes igjen i Revidert Nasjonalbudsjett for 2005 og eventuelt økes ytterligere dersom det ikke er nedgang i ledigheten.

Regelverk

Disse medlemmer vil endre finansieringsordningen med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til attføringstiltak slik at en sikrer best mulig oppfølging av den enkelte arbeidløse og nødvendig kompetanseoppbygging i hele bistandsapparatet. Disse medlemmer vil fjerne det begrensende regelverket med tidsbegrensning, aldersgrense og kostnadstak for utdanning som yrkesrettet attføring og gi mer individtilpassing mindre regelstyring.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med 19241670000 kroner, som er 1695250000 kroner mer enn Regjeringen foreslår.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 6 settes til 18525670000 kroner, som er 979,25 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2005 hvor lokal velferd og aktiv næringspolitikk er viktige hovedsatsingsområder, med felles hovedmålsetting: Gode og nyskapende lokalsamfunn i hele Norge.

Dette medlem viser til at en slik strategi også innebærer en langt mer aktiv distriktspolitikk, hvor verdiskaping, velferdsutbygging og samferdsel sees i sammenheng. I en situasjon hvor arbeidsledigheten er høy og næringslivet sliter er det viktigere enn noen gang å satse målrettet på utvikling i hele landet. Senterpartiet ønsker å legge til rette for at sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital kan snus. Gjennom å etablere rammebetingelser som gir folk reell valgfrihet når det gjelder bo- og arbeidssted, mener Senterpartiet det er mulig å sikre bosetting og utvikling over hele landet.

Dette medlem viser til at Regjeringen har bygd ned næringspolitiske og distriktspolitiske virkemidler på en svært lite framtidsrettet måte. Dette gjør at vi nå står dårligere rustet til å komme oss ut av lavkonjunkturen vi er i. Vi vet av erfaring at de næringsrettede di­striktspolitiske virkemidlene har lagt grunnlaget for tusenvis av arbeidsplasser og bedrifter.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til regional utvikling med i alt 300 mill. kroner ut over Regjeringens opplegg. Dette medlem viser videre til at en foreslår å gjeninnføre ordningen med statlig tilskudd til kommunale næringsfond. Vi trenger friske og aktive midler til næringsutvikling på lavest mulig nivå. Det er viktig at midler kan målrettes etter de aktuelle behov raskt og ubyråkratisk. Dette medlem viser til at ordningen med kommunale næringsfond i 2000 bidro til at det ble etablert 970 nye bedrifter og skapt 1810 nye arbeidsplasser gjennom ulike prosjekter med oppstartingsmidler fra kommunale næringsfond.

Dette medlem vil også påpeke at Senterpartiet foreslår å bevilge 225 mill. kroner til boligpolitiske tiltak. Det er stort behov for økte tilskuddsmidler slik at det kan bygges flere utleieboliger. Dette medlem vil også peke på behovet for å øke tilskuddene til boligkvalitet. Denne ordningen er viktig for å stimulere miljø- og kvalitetsmål i boligpolitikken. Den er også viktig fordi man med relativt små midler kan bidra til å legge til rette for eldre og førlighetsvekkede som ønsker å bo hjemme lengst mulig.

Dette medlem viser til de mange forslag Senterpartiet har fremmet for å øke aktiviteten i norsk økonomi og derigjennom få flere hender i arbeid. Senterpartiets alternative budsjett vil i så måte bidra til 10100 flere arbeidsplasser. Dette medlem vil likevel peke på at det er nødvendig å øke antall tiltaksplasser noe ut over Regjeringen sitt forslag. Dette gjelder både ordinære plasser og tiltaksplasser med tilrettelegging. Senterpartiet styrker bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 190 mill. kroner.

Dette medlem er svært bekymret over situasjonen for VTA-bedriftene (varig tilrettelagte arbeidsplasser, og foreslår å øke bevilgningene til investeringer i skjerma tiltak med 40 mill. kroner.

Dette medlem viser også til nødvendigheten av å styrke integreringsarbeidet for asylsøkere og bosatte flyktninger. Dette medlem viser derfor til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å gjeninnføre norskopplæring i asylmottak, fra 1.august 2005.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett legger opp til å styrke Sametingets arbeid med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett legger opp til å styrke Arbeidstilsynet med 15 mill. kroner. Dette er særlig viktig etter at pågangen av arbeidskraft fra de nye EU-landene har økt. Arbeidet mot sosial dumping og ryddige forhold i arbeidslivet må få forhøyet fokus framover.

3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår å tilføre netto 6 mrd. kroner ekstra i frie midler til kommunene i statsbudsjettet for 2005.

Dette medlem mener at økonomien i kommunene og fylkeskommunene er dårlig, for enkelte kommuner katastrofalt dårlig.

Dette medlem føler ikke at Regjeringen har tatt innover seg alvoret i situasjonen med stadig flere kommuner som er fratatt råderetten over sin egen økonomi. I Troms fylke er nærmere halvparten av kommunebudsjettene underlagt Fylkesmannen.

Dette medlem mener at man må ha respekt for lokal forvaltning når Kommune-Norge mener at de i denne situasjonen blir avspist med stadig mindre midler fra Stortinget for å løse stadig større oppgaver. Dette økende presset er en trussel, og bryter med en sterk norsk tradisjon om lokalt selvstyre.

Dette medlem mener de siste årenes stramme budsjetter må sees på som et virkemiddel for å få folk til å bli mer positive til EU.

Dette medlem mener at forvitringen av Kyst- og Bygde-Norge har gått altfor langt, og at det må et krafttak til for å få rettet opp de skjevheter som har oppstått både i privat og offentlig økonomi i distriktene.

Dette medlem viser til at norsk demokratisk tradisjon bygger på lokalt selvstyre. Det skal være makt der folk bor og har sitt daglige virke. Det skal være realiteter å strides om i kommunene. Det skal være balanse mellom lokal og statlig makt. Alt dette er i langsom avvikling gjennom statlig overstyring. Nå er det som om raseringen skal fullføres. Lokal forvaltning flyttes lenger bort fra folkelig makt og staten kan desto lettere styre kommunene.

Dette medlem mener at den politikken flertallet på Stortinget og forskjellige regjeringer har lagt opp til de siste årene kan oppfattes som et korstog mot norske kommuner. Målsettingen fra stortingsflertallet er å presse mange kommuner til å avvikle seg selv. Et flertall på Stortinget tror at man gjør norske borgere en tjeneste ved å frata dem stadig mer innflytelse over sin egen livssituasjon. Det kan virke som om de mener at demokrati er for dyrt. Men alle som vil vite det, vet at demokrati på sikt er mye billigere enn noe annet alternativ.

Dette medlem har inntrykk av at Regjeringen og Stortingets flertall forsvarer hardkjøret mot kommunene og mot lokaldemokratiet med at kommunene er for dyre å drive. Man prøver å innbille folk at tjenestene som kommunene i alle tilfeller må levere, blir billigere dess større kommunene blir. Men aldri har regjeringer eller noe flertall på Stortinget klart å dokumentere at så er tilfelle. Det eneste omorganiseringer av kommuner har ført til hittil, er avvikling av en del sjefsstillinger, mens sjefsstillingene totalt i de store kommunene formerer seg kraftig i et voksende byråkrati.

Dette medlem føler at for mange politikere og ikke minst embetsmenn har fått en fiks idé, som også har preg av stormannsgalskap. Ideen om færre og mye større kommuner vil føre til et gigantisk misbruk av skattebetalernes penger til en formålsløs reform.

Dette medlem vil arbeide kraftig mot en slik utvikling, og vil selvsagt være med på at kommunene samarbeider om tjenester. Men å presse småkommuner sammen til store kommuner ved å stramme inn og skjære kraftig ned på kommunenes skatteinntekter, er dette medlem rett og slett ikke med på.

Dette medlem ser det ikke som sin oppgave å et­ablere et nytt sjefssjikt rundt om i kommunene med formidable lønninger, og samarbeidsformer som kan utvikles til korrupsjon med fantastiske sluttpakker til udugelige ledere. Vi har opplevd at Helse-Norge er blitt en økonomisk og politisk katastrofe for de folkevalgte.

Dette medlem vil ikke ha noe "fjerndemokrati", med økende mistro til politikerne og redusert oppslutning og laber demokratisk deltagelse.

Dette medlem vil ha en utvikling som bygger opp om demokratiet og vanlige folks deltagelse i det politiske livet. Folk bryr seg svært mye om det som skjer rundt om i landet. Alle protestene mot skandalene i Helse-Norge er et klart bevis på dette. Politikk er for alvorlig til bare å overlates stortingsrepresentanter og ledelsen i Kommunenes Sentralforbund, på den måten at stortingspolitikerne lover mer penger hvis Kommunenes Sentralforbund lover å lure kommune- og fylkespolitikerne til å arbeide for større kommuner.

Dette medlem har ingen illusjon om at maktmennesker som kjenner smaken av maktbruk i munnen lar seg tilsnakke. Men om forfallet i det kommunale demokratiet drives videre av bevisst politikk, skal ikke historien skrives som om det skjedde uten advarsel og protest.

Dette medlem skal med hele sitt hjerte og med hele sin kapasitet være med på denne advarselen og protesten og vil ikke vike en tomme når det gjelder å hindre et eventuelt maktovergrep mot Bygde- og Kyst-Norge fra sentralmaktens side.

Dette medlem foreslår at ramme 6 bevilges med 17743420000 kroner, som er 197000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 17546420000 kroner.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

Tabell 3.12 Forslag til netto rammesum for rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger m.m.), under kommunalkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen mot fattigdom og for sosial inkludering. Disse medlemmer mener forslaget om en ny ordning der uførepensjonen i en lengre periode kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister, vil være et svært viktig tiltak for å få flere uførepensjonister tilbake til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet der en er enig om forlengelse av midlertidig utvidelse av permitteringsordningen fra 26 til 42 uker for alle bransjer frem til 1.juli 2005 og til at lønnsplikt for arbeidsgiver ved permittering reduseres fra 10 dager til 5 dager.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det innenfor rammen av tiltaksplasser for yrkeshemmede legges opp til en økning på 300 nye plasser til Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Videre er disse medlemmer tilfredse med at Regjeringen vil styrke Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for bl.a. å styrke kampen mot mobbing i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 7 bevilges med 21928500000 kroner, som er 100000000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 foreslo store kutt i dagpengeordningen, og fikk flertall for disse sammen med Fremskrittspartiet. Dette har gjort at ytelsene er strammet betydelig inn, og langt færre har krav på dagpenger. Disse medlemmer mener det er viktig å begrense den økonomiske belastningen på de som blir arbeidsledige. Disse medlemmer vil derfor trappe opp ytelsene til de arbeidsledige gjennom å redusere antall ventedager for dagpenger fra fem til tre, samt redusere kravet til minsteinntekt fra 1,5 G til 1,25 G. Det vises til disse medlemmers forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

En fersk rapport fra FAFO viser at utvidelsen av arbeidsgivernes lønnsplikt til 10 dager har ført til flere oppsigelser. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i forlik med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2004 fikk redusert Regjeringens forslag om økning i arbeidsgivers periode med lønnsplikt fra 30 dager til 10 dager. I en situasjon med høy ledighet mener disse medlemmer det er viktig å redusere arbeidsgivernes kostnader ved permitteringer, for å forhindre ytterligere oppsigelser og at bedrifter på den måten mister verdifull kompetanse. Disse medlemmer går derfor inn for å redusere arbeidsgivers periode med lønnsplikt fra 10 dager til 5 dager.

Det vises til disse medlemmers forslag om reduksjon av arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2004 og Revidert nasjonalbudsjett 2004, der det ble enighet om å forlenge perioden med permittering midlertidig for alle bransjer fra 26 til 42 uker. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har foreslått å videreføre dette for 2005. I en periode med fortsatt høy arbeidsledighet er det fare for at dette vil bidra til økt ledighet, heller enn at de permitterte får nytt arbeid. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å tillate at bedriftene kan permittere ansatte med dagpenger i 42 uker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005."

Disse medlemmerforeslår å bevilge 22243500000 kroner under rammeområdet, som er 415 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til kr20611500000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr1217000000.

Disse medlemmer har flere ganger pekt på at en annen økonomisk politikk ikke bare er et spørsmål om å stimulere veksten i økonomien, men også et spørsmål om å redusere arbeidsledigheten. Regjeringen budsjetterer med 12,7 pst. reduksjon i dagpengeutgiftene, men disse medlemmer er av den oppfatning at dette ikke er tilstrekkelig offensivt, og heller ikke i samsvar med de reduksjonene som vår politikk ville ha gitt.

Den arbeidsledighet vi i dag er vitne til, er en direkte konsekvens av den økonomiske politikken Regjeringen fører. Disse medlemmer vil også understreke at prognosene for utviklingen i norsk økonomi er relativt gode, noe som skulle tilsi et stort potensial for en reduksjon i antall dagpengemottakere.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett med en økning på ca. 17000 arbeidsplasser. Dette gir grunnlag for å sette ned bevilgningen til dagpenger under kap. 2541 post 40 med 910 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at mange av de som lever på ytelser fra trygden har svært stram økonomi. Disse medlemmer har derfor sett behovet for som et første tiltak at personer som faller inn under ordningene med tidsbegrenset uførestønad, mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger skal motta forsørgertillegg på samme nivå som personer som mottar uførepensjon.

Disse medlemmer mener også det er behov for å fjerne det begrensende regelverket med tidsbegrensning, aldersgrense og kostnadstak for utdanning som yrkesrettet attføring. Det er behov for mer individtilpassing og regelstyring er ikke hensiktsmessig.

Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag om å kutte ordningen med lønnsgaranti ved konkurs fra 3 til 2G.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen igjen foreslår innstramminger i permitteringsreglene, ved å foreslå 26 ukers permitteringsperiode. Disse medlemmer vil peke på at Rapport 459 fra FAFO: "Permittering-Konsekvenser av nye regler", viser at bedriftene har endret sin permitteringspraksis ut fra de nye reglene med 10 dagers lønnsplikt, og stadig uro rundt lengden på permitteringsperioden. Korte permitteringer brukes i mindre grad, og rullerende permitteringer er kuttet i alle undersøkte bedrifter. De nye permitteringsreglene har skapt betydelig uro i bedriftene, og har ført til flere oppsigelser. Usikkerheten rundt hvorvidt 26 ukers dagpengeperiode iverksettes fra 1.januar 2005 har også trukket i retning av oppsigelser.

Innstrammingene rammer både store og små bedrifter når de har det som vanskeligst, og fører til at folk som bedriften trenger, sies opp. Dette rammer kompetanseoppbyggingen og svekker konkurransekraften, både for bedrift og arbeidstaker. Økt bruk av midlertidig ansatte, korte kontrakter og mer innleie er ingen god løsning verken for bedriftene eller for ansatte.

Disse medlemmer vil understreke at det offentliges innsats overfor bedrifter og arbeidstakere må siktes inn på å bidra i vanskelige tider, og fremme langsiktig kompetanseoppbygging og konkurranseevne. Disse medlemmer foreslår derfor at permitteringsreglene bør endres slik at permitteringsperioden blir 42 uker med dagpengerett for arbeidstakere og 5 dagers lønnsplikt for arbeidsgiver, og bevilger 365 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005."

Det vises videre til disse medlemmers forslag om reduksjon av arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 bevilges med 21675000000 kroner, som er 153500000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 7 settes til 21186500000 kroner, som er 642 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Statistisk sentralbyrå har estimert sysselsettingseffekten av Senterpartiets alternative budsjettopplegg til 10100 nye arbeidsplasser. Dette vil kunne gi en reduksjon av utbetalingen av dagpenger på årsbasis på om lag 920 mill. kroner.

Dette medlem mener at IA-avtalen skal respekteres, og går imot Regjeringa sine forslag til endringer i sykepengeordninga. Dette innebærer økte kostnader på statens hånd når en reverserer den ekstra skattebelastningen Regjeringa sitt brudd på avtalen innebærer for næringslivet.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å videreføre dagens permitteringsregler, og løyver 393 mill. kroner til dette formålet. Dette innebærer 42 ukers dagpengerett for arbeidstakere og 3 dagers lønnsplikt for arbeidsgivere.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005."

"Stortinget ber Regjeringen redusere arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra 10 til 3 dager."

3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem frå Kystpartiet viser til dei innstrammingane Regjeringa gjer framlegg om når det gjeld permittering og attføring. Denne medlemen vil vise til at Kystpartiet er ueinig i desse innstrammingane og vil halde på dei reglane som gjeld for 2004. Regjeringa sitt framlegg vil føre til at folk blir sagt opp framfor at dei vert permitterte. Denne medlemen viser til at Kystpartiet går inn for at dagpengar skal gjevast i inntil 42 veker og tre dagars lønnsplikt for arbeidsgjevar.

Denne medlemen vil streka under at det er naudsynleg med yrkesretta attføring for å auke deltakinga i yrkeslivet blant funksjonshemma yrkesdeltaking, og redusera tilgangen til uførepensjon.

Denne medlemen vil vise til at talet på dei som fekk attføringspengar i 2003 økte med om lag 12 pst. samanlikna med 2002. Dette er ei svært rask auke og må møtast med aktive tiltak for å betre arbeidsmiljøet, få lettare tilgang på attføring og kompetanseheving og levelege økonomiske ytingar for dei som er i ein attføringssituasjon. Personar på attføring har som mål å kome attende til arbeidslivet, og skal oppmuntrast til å nytte den arbeidsevne dei har og til å oppnå best mogleg kontakt med det ordinære arbeidslivet. Regjeringa sin politikk har gjort dette arbeidet vanskelegare.

Denne medlemen viser til at Kystpartiet i sitt alternative budsjett legg opp til å heve taket på kostnader for attføringsopplegg, oppretthalde ordninga ein har i dag for rett til attføringspengar i vente på høveleg arbeid, og få eit meir lempeleg regelverk når det gjeld aldersgrense for skulegang som attføringstiltak.

Denne medlemen viser til at Kystpartiet i sitt alternative budsjett vil føre ein mykje meir ekspansiv finanspolitikk enn Regjeringa legg opp til mellom anna ved å tilføre kommunesektoren 6 mrd. kroner meir enn Regjeringa. Dette vil føre til at det vert skapt fleire arbeidsplassar og det vert færre arbeidslause enn med Regjeringa sitt opplegg. Budsjettverknaden av Kystpartiets alternative budsjett fører til ei mindreutbetaling av dagpengar på minst 1,5 mrd. kroner.

Denne medlemen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permitteringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut 2005."

Dette medlem foreslår at ramme 7 bevilges med 20720500000 kroner, som er 1108000000 kroner mindre enn Regjeringens forslag på 21828500000 kroner.

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

Tabell 3.14 Forslag til netto rammesum for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Forsvarets hovedoppgave i kommende år er å forbedre den operative evnen. Omstillingen av Forsvaret skal gi Norge et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhets- og forsvarpolitisk virkemiddel. Videre skal det etableres balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang.

Disse medlemmer understreker at det er avgjørende at de omstillingsmålene Stortinget har satt for perioden 2002-2005 nås for at vi i kommende år skal ha tilstrekkelig med midler til operativ drift, styrkeproduksjon og investeringer. Disse medlemmer har derfor med tilfredshet merket seg at Regjeringen i budsjettet for 2005 legger opp til å nå disse målene.

Disse medlemmer viser til at langtidsplanen av 10.juni 2004 fastsetter ytterligere omstillingsmål for perioden 2005-2008. Blant annet forutsettes det at 56,5 pst. av det totale driftsbudsjettet skal gå til operativ drift og styrkeproduksjon i 2008. Disse medlemmer anser det som avgjørende at omstillingen av Forsvaret fortsetter iht. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), for å sikre fremtidig balanse mellom ressurser og struktur, mellom relevante trusselscenarier og oppgaver og mellom støttefunksjoner og operativ aktivitet som eksempel i form av seilings- og flytimer.

Disse medlemmer viser til at forsvarsbudsjettet er videreført på et høyt nivå. Dette sikrer at omstillingsprosessen i Forsvaret kan fortsette med styrke og tempo iht. tidligere vedtak i Stortinget.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 8 bevilges med 29819430000 kroner, som er 10000000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenbergs forsvarsproposisjon i 2001 og forsvarsforlikene i 2002 og 2004 har ført til den største omstillingen i offentlig sektor noensinne. Disse medlemmer mener det har vært viktig at prosessene er basert på et så bredt flertall som mulig i Stortinget. Det sikrer stabilitet og det nødvendige parlamentariske grunnlaget for de strukturelle endringene som er en forutsetning for et tidsriktig forsvar, tilpasset dagens trusselbilde. Disse medlemmer vil understreke at vi må ha mest mulig operativ evne ut av forsvarsbudsjettet, og at det fortsatt må arbeides for å fjerne ubalansen mellom investeringsmidler og driftsutgifter. Disse medlemmer er videre opptatt av å bedre økonomstyringen i Forsvaret.

Disse medlemmer vil vise til at forsvars- og sikkerhetspolitikk skal sikre trygghet for norske borgere, norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet er diffust og uforutsigbart. Det betinger et økt samarbeid mellom Forsvaret og sivilt beredskap og militær transformasjon for å ligge i forkant av utviklingen og ikke stivne i etablerte tankemønstre.

Disse medlemmer vil vektlegge utviklingen i nordområdene, der Barentshavet og Norskehavet er blant verdens mest produktive havområder. Disse medlemmer er opptatt av samarbeid mellom Forsvaret og Kystverket, økt nærvær av Sjøforsvarets fartøy i nordområdene og fortsatt konsentrasjon av forsvarsanlegg i nord.

Disse medlemmer vil understreke den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars- og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale operasjoner være folkerettslig forankret gjennom FNs sikkerhetsråd. Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) - langtidsproposisjonen, der et flertall går mot forkjøpskrig og preventiv krigføring og at deltakelse i internasjonale operasjoner skal baseres både på legitimitet og legalitet. Disse medlemmer vil understreke at NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Disse medlemmer vil vise til at det i forliket i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), er lagt til grunn en økonomisk ramme for perioden 2005-2008 på 118 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til rapport fra Forsvarsdepartementet om lønnsforholdene i Forsvaret. Innholdet i rapporten er svært kritisk til deler av Forsvarets pengebruk. Ikke minst kommer det fram at Forsvaret har et betydelig innsparingspotensial. Disse medlemmer har notert seg at rapporten selv foreslår at Forsvaret med enkle grep kan spare store beløp. Disse medlemmer foreslår derfor at Forsvarets driftsutgifter reduseres med 100 mill. kroner. I denne sammenheng har disse medlemmer spesielt lagt merke til at Forsvaret alene står for 100000 av statens totalt 300000 hotellovernattingsdøgn.

Disse medlemmer har også notert seg Riksrevisjonens merknader knyttet til Forsvarsdepartementet i Dokument nr. 1 (2004-2005), men er fullstendig klar over at dette dokumentet ikke kommer til behandling i forsvarskomiteen. Disse medlemmer mener likevel at Riksrevisjonens merknader understreker over­nevnte.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 129 (1998-1999), jf. St. meld. nr. 11 (1998-1999), og Innst. S. nr. 2 (2001-1002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) om Regionfelt Østlandet. Disse medlemmer har merket seg at SFT har gitt utslippstillatelse for Regionfelt Østlandet 18.mars 2004, samt at Forsvarsbygg arbeider med å identifisere krav, oppgaver og rutiner knyttet til konsesjonen for Rena Leir, Rødsmoen og Regionfelt Østlandet. Disse medlemmer vil også legge til at den konsesjon som er gitt av SFT nå ligger til behandling i Miljøverndepartementet, og at dette ble understreket i den offentlige høringen Forsvarskomiteen gjennomførte 9.november 2004.

Disse medlemmer vil likevel understreke at de som tidligere vedtatt, støtter den videre utbygging av Regionfelt Østlandet. Disse medlemmer vil nettopp derfor understreke viktigheten av at videre utbygging ikke medfører unødig kritikk. Disse medlemmer vil derfor at det skyves på 200 mill. kroner fra den avsatte posten i budsjettet for 2005 til senere år, slik at de impliserte parter får gjennomført en grundig og fullt ut dekkende vurdering av de konsesjonstillatelser som er nødvendige, samt at Forsvarsbygg - i en ellers krevende periode for etaten - får tilstrekkelig med tid og ressurser til å identifisere de krav, oppgaver og rutiner knyttet til konsesjonen for Rena Leir, Rødsmoen og Regionfelt Østlandet. Disse medlemmer mener at godt forebyggende arbeid kan bidra til å redusere framtidig kritikk mot videre utbygging av feltet, og at feltets bruksområde gjør det nødvendig med en årvåkenhet i forhold til feltets påvikning på naturen.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 29529430000 kroner under rammeområdet, som er 300 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til kr31177627000, som er en økning i forhold til Regjeringen på kr1348197000.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden.

Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske situasjon ut fra ulike kriterier. Det grunnleggende forhold er vår plassering i den strategiske geografi. Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren, eller for å hindre fienden i å gjøre det samme. I andre verdenskrig ble det et kappløp om å fylle det tomrommet som den norske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen på Kola etter 2.verdenskrig ført til at vi like utenfor vår stuedør i nord har fått den eneste konsentrasjon av militær slagkraft som kan ødelegge store deler av USA og Europa på kort tid. Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker, og den teknologiske utviklingen, øker Nordområdenes relative betydning for Russland.

En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår, som utvikler et øst/vest-perspektiv, vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.

Det er i de senere år oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeriforekomstene. At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte. Den stadig mer pågående holdning fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette feltet, økte våre forpliktelser tilsvarende. Det er dessuten særlig i små lands interesse at det utvik­les en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig "politiapparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes mens de er små, før de eskalerer og eventuelt får et øst/vest-perspektiv. Det er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.

Disse medlemmer viser til utviklingen i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende europeisk evne til å ta ansvar, kan få konsekvenser for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den amerikanske administrasjonen gjennomgår nå det amerikanske forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stilling.

Disse medlemmer mener det er uheldig hvis Norge øker sin allianseavhengighet i tilfelle det skulle oppstå kriser i vårt eget nærområde, uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre i tiden fremover.

Disse medlemmer har merket seg at Forsvarets ressurstilgang har vært synkende gjennom flere år.

Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland. Norges del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990, mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. Etter prognosene vil den bli liggende der i kommende år. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Disse medlemmer vil minne om at minimumskravet til NATOs søkerland er at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet. Det burde derfor være en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen. Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til minimum 2 pst. av BNP, dvs. 31,2 mrd. kroner (2002-kroner).

Disse medlemmer vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomi relatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt BNP slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme virkning som andre land vi sammenligner oss med. Disse medlemmer mener likevel at Norge som nasjon vil bli vektet av andre land på dette sammenligningsgrunnlaget.

Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre et viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk fundament. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektivt etterretningssamarbeid. En videreføring og utvikling av andre bilaterale avtaler er fortsatt viktig. NATO er fundamentet i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Fremskrittspartiet vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør med det for øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske land.

Forsvaret bør ha følgende oppgaver:

• – militær tilstedeværelse i prioriterte områder

• – etterretning og overvåking av norske interesseområder

• – suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse

• – krisehåndtering i norske områder

• – forsvar av norske områder og tilrettelegging for å møte utfordringer mot norsk sikkerhet sammen med allierte

• – sikring av vitale samfunnsfunksjoner

• – internasjonalt engasjement

• – annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret.

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept som følgelig også gjelder utformingen av det norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer. I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til mer langsiktig gjenoppbygging dersom det skulle bli påkrevd.

Evne til effektivt engasjement, deployering og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker, blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet, utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til oppbygging og mobilisering.

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forsvarsbudsjettet for første gang økes til over 30 mrd. kroner, og at Norge over tid har vært det NATO-landet som bruker mest penger på Forsvaret pr. innbygger, etter USA. Disse medlemmer mener at de budsjettprioriteringer som stortingsflertallet gjør, ikke møter de reelle truslene samfunnet står overfor i dag, og således binder opp midler som kunne komme til bedre anvendelse og gitt mer sikkerhet på annen måte. Disse medlemmer har notert seg at økningen i forsvarsutgiftene langt på vei skyldes vekst i administrasjonskostnader, store materiellinvesteringer, og til norske bidrag i utlandet.

Disse medlemmer viser til at det forekommer betydelig ressurssløsing i Forsvaret, knyttet til mang­lende kostnadskontroll og feilinvesteringer. Det er fremdeles store muligheter til innsparinger i Forsvaret, uten at dette går ut over den reelle forsvarsevnen.

Disse medlemmer mener at stortingsflertallets investeringer i dyrt militært materiell ikke har noen reell funksjon i forhold til de sikkerhetspolitiske utfordringer Norge står overfor. Innkjøp av Skjoldklasse missiltorpedobåter er et eksempel på dette. MTBene er beregnet til å koste 4,8 mrd. kroner totalt. Et annet eksempel på en svært kostnadskrevende investering er innkjøp av fregatter som har en total kostnadsramme, inkludert utstyr på minimum 20 mrd. kroner. Disse medlemmer kan heller ikke stille seg bak at det skal brukes 70 mill. kroner på utvikling av JSF-kampflyprosjektet.

Disse medlemmer mener at det i forsvarspolitikken må investeres mer i miljø og sivil samfunnssikkerhet, og ønsker å derfor å styrke kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Det er for disse medlemmer et mål å utnytte kystvaktens kapasitet maksimalt. Ifølge svar fra Forsvarsdepartementet på spørsmål nr. 168 fra Sosialistisk Venstreparti, er det mulig å gjennomføre 1272 seilingsdøgn med dagens helikopterbærende fartøyer neste år. Likevel planlegges det kun 880 seilingsdøgn med disse kystvaktsfartøyene neste år. Disse medlemmer vil øke innsatsen for Kystvakten slik at mer av seilingspotensialet utnyttes, også for de øvrige fartøyene. Disse medlemmer ønsker videre å prioritere opprydding av miljøforurensning i forsvarets skytefelt, bl.a. på Hjerkinn neste år, og foreslår økte bevilgninger på dette området, i tillegg til at utbyggingen av regionfelt Østlandet skrinlegges.

Disse medlemmer mener at det til tross for enkelte tiltak i Regjeringens budsjettforslag, ikke finnes et forsvarlig opplegg for helsemessig og psykososial oppfølging av soldater som har vært i utenlandstjeneste for NATO eller FN. Disse medlemmer finner det riktig å sende soldater til klart fredsbevarende oppdrag når vi har kompetanse og kapasitet. Men soldater som sendes ut på denne type oppdrag, må etter disse medlemmers mening sikres en forsvarlig oppfølging etter endt tjeneste under vanskelige og farlige forhold. Disse medlemmer har vært imot flere av de internasjonale oppdragene Norge har påtatt seg, men det må ikke være tvil om at soldatene som sendes ut skal få den oppfølgingen og støtten de har behov for. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til FN Veteranenes Landsforbund, som har lang tradisjon i å drive støttearbeid.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 bevilges med 26799430000 kroner, som er 3030000000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 8 bevilges med 29329430000 kroner. Dette er 500 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

Dette medlem er kritisk til Regjeringens nedprioritering av nasjonale forsvarsoppgaver til fordel for deltagelse i internasjonale operasjoner. Dette medlem ønsker å opprettholde den nasjonale forsvarsevnen og vil derfor kanalisere en større andel av ressursene til Hæren og Heimevernet.

Innenfor Forsvarsramma prioriterer dette medlem i tillegg å øke bevilgningen til Kystvakten. Dette medlem mener det er behov for en klar økning av havgående fartøyers patruljedøgn fremover. Dette medlem mener det må være et mål at et Kystvaktskip skal kunne nå frem til havarerte skip eller andre mål innen fem timer. Dette produktet kan Kystvakten pr. i dag ikke levere på grunn av knappe budsjetter. Det trengs langt flere seilingsdøgn for å kunne nå dette målet. Dette medlem mener også det er nødvendig med kontinuerlig tilstedeværelse av et fartøy i fiskerisonen ved Svalbard.

Dette medlem kutter 500 mill. kroner på Regionfelt Østlandet og nytt ledelsesbygg på Akershus Festning. Dette er prosjekter som dette medlem mener aldri burde vært igangsatt og som gir liten eller ingen forsvarsevne sett i forhold til de store ressursene som investeres i prosjektene. Midlene fra disse prosjektene bør frigjøres og overføres til en styrking av de nasjonale forsvarsoppgavene og mer samfunnsnyttige formål.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i forsvarskomiteen.

3.2.8.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår at ramme 8 bevilges 29829430000 kroner som er det samme som Regjeringens forslag.

Videre foreslår dette medlem å styrke Heimevernet ved at kap. 1734 økes med 94 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener Redningshelikoptertjenesten må styrkes betydelig, for å oppfylle det nødvendige beredskapsnivået, og foreslår derfor at bevilgningen økes med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem mener Regionfelt Østlandet er et godt eksempel på slike uheldige prosjekter. Regionfelt Østlandets kostnadsramme reduseres med 300 mill. kroner.

Dette medlem går imot å nedlegge Forsvarets kystradarstasjoner, og vil øke bevilgningene for å ha en sterk beredskap i nordområdene i samarbeid med en sterk kystvakt.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

Tabell 3.16 Forslag til netto rammesum for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den samlede satsningen på utvikling og forskning i tråd med målsetningene i Sem-erklæringen. Forskningsfondet utgjør nå 36 mrd. kroner, FoU-satsningen under Samarbeidsregjeringen har økt med 3,2 mrd. kroner og SkatteFUNN-ordningen ligger an til å gi for neste år et skattefradrag på ca. 1,8 mrd. kroner. Regjeringen viderefører satsingen på ordningen med skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling (SkatteFUNN).

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag for 2005 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Et livskraftig og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for fremtidig velferd og vekst.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag viderefører den målrettede satsingen på å bedre de generelle rammebetingelser for næringslivet. Regjeringen viderefører en økonomisk politikk som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst. Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor og dermed bidra til økt sysselsetting. Disse medlemmer vil understreke Regjeringens satsning på fornyelse og viser til Regjeringens prioritering av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk som bla. inkluderer entreprenørskap og infrastruktur.

Disse medlemmer viser til satsingen på landsdekkende såkornfond i universitetsbyene Trondheim, Bergen og Oslo. Fondene som hver er på 333 mill. kroner og vil styrke finansieringen av tidligfasen av prosjekter og å skape et miljø mellom forskingsmiljøene og næringslivet mot kommersialisering av ideer og satsninger. Regjeringens satsning på såkorn/venture vil være med på å få opp de spennende og gode prosjektene som vi må bygge vår fremtidige velferd på.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen fortsetter satsingen på forskning og utvikling og at den i 2005 vil legge frem en forskningsmelding som vil fokusere på et mer forskningsintensivt næringsliv, der internasjonalisering og innovasjon/forskning i og for næringslivet vil stå sentralt.

Disse medlemmer viser til Regjeringens mål om å gjøre det enklere å starte opp og drive bedrifter. Arbeidet med elektronisk innrapportering fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del av forenklings- og samordningsarbeidet. Regjeringen vil gjennom det nyopprettede Moderniseringsdepartementet jobbe videre med å innføre elektronisk signatur som vil gi næringslivet en enklere hverdag i tillegg til en rekke andre prosjekter som skal gjøre hverdagen for næringslivet enklere.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag er et budsjett for fortsatt vekst og utvikling som legger grunnlaget for den videre velferden i landet vårt.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, jf. kap. 3.1.2.2 i denne innstilling, og foreslår at rammeområde 9 bevilges med 2510532000 kroner, som er 31500000 kroner høyere enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at en aktiv og målrettet næringspolitikk er viktig for å nå målet om arbeid for alle og høy verdiskapning. Disse medlemmer viser til at det nå er registrert 90000 arbeidsledige mennesker og at arbeidsledigheten har bitt seg fast på ett høyt nivå, til tross for at norsk økonomi er ute av nedgangsperioden og veksten tiltar.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en sterkere innsats innen forskning og utvikling og en sterkere innsats for å få ledige tilbake i arbeid, enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer foreslår derfor tiltak og bevilgninger på i alt 3,5 mrd. kroner til arbeid, næringsutvikling og samferdsel, for å sikre eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Dette omfatter midler til innovasjon og nyskaping, bedre regleverk for permittering, støtte til norske sjøfolk gjennom utvidelse av nettolønnsordningen og videreføring av NOx-reduksjonsprogrammet.

Disse medlemmer vil øke bevilgningen til Inno­vasjon Norge, for å forsterke arbeidet innen utvikling og nyskaping i næringslivet. Det er fortsatt mangel på risikovillig kapital i norsk næringsliv. For å skape vekst og nye arbeidsplasser mener disse medlemmer at staten må bidra med å avlaste risikoen i oppstartsfasen. Undersøkelser har vist oss at det nytter å satse gjennom Innovasjon Norges virkemidler. Dette gir både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster i form av arbeidsplasser over hele landet.

Disse medlemmer vil derfor bevilge i alt 158 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår til Innovasjon Norges programmer for forsknings- og utviklingskontrakter, lån, garantier, stipender og veiledning til bedrifter i idé-, utviklings-, kommersiali-serings- og internasjonaliseringsfasen, kulturbasert næringsutvikling og Innovasjon Møbel, profilering av Norge som reisemål i utlandet, marint innovasjonsprogram og regional utvikling. I tillegg vil disse medlemmer utvide den nye landsdekkende såkornordningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og la de omfatte alle de fem universitetene. Med tilsvarende medfinansiering fra det private, gir det 200 mill. kroner mer i fondene.

Disse medlemmer mener SIVA må få større mulighet til å bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom større rammer enn det Regjeringen legger opp til. SIVA er involvert i ulike næringsprosjekter over hele landet. Blant de aktuelle prosjekter kan nevnes Scanwafer i Årdal, Scancell i Narvik, samt mange andre prosjekter i flere fylker. Disse medlemmer mener en omgjøring av statskasselån til egenkapital bør tas i forbindelse med 2005-budsjettet, og ikke over tre år slik Regjeringen foreslår. I tillegg mener disse medlemmer at lånerammen fortsatt bør være på 970 mill. kroner, for ikke å begrense SIVAs investeringsmuligheter.

Disse medlemmer går inn for at ordningen med SkatteFUNN utvides til også å omfatte ulønnet arbeidsinnsats. Dette vil bidra til å stimulere til forsk­ning og utvikling i små, nye virksomheter.

Disse medlemmer mener det er riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller ha utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte, og det er viktig å ha en del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang sikt.

Disse medlemmer vil ruste opp skipsflåten gjennom å videreføre NOX-reduksjonsprogrammet og bevilger 5 mill. kroner til å videreføre dette programmet i 2005.

Disse medlemmer viser til at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjon, og den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser og verft. Sektoren sysselsetter tusenvis av personer, og mange av disse i bor i distriktene. For at den norske maritime næringen skal opprettholde sin posisjon, må den ha omtrent de samme rammevilkår som i land vi konkurrerer med.

Disse medlemmer understreker at EØS-avtalen åpner for at medlemslandene kan drive en aktiv næringspolitikk og vedta særskilte rammevilkår for den maritime næringen. Utviklingen i EU har indirekte ført til forverrede konkurranseforhold for norske redere og sjøfolk. For å møte den skjerpede konkurransen fra EU, har Norge innført spesielle ordninger for fergerederiene i utenriksfart og for norske offshorefartøyer etter modell fra EU. Disse medlemmer mener det er nødvendig å videreføre disse ordningene og foreslår samtidig å utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsette skip i NOR, bl.a. fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergningsfartøy.

Disse medlemmerforeslår å bevilge 2816332000 kroner under rammeområdet, som er 337,3 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til 2775682000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 296650000 kroner.

Disse medlemmer viser til utviklingen gjennom de siste 25 årene med en kraftig nedbygging av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. I løpet av denne perioden er det knapt blitt etablert nye fastlandsbaserte bedrifter av internasjonalt format, itillegg viser sammenligninger at innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i mange konkurrentland.

Skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne, slik som den økonomiske politikken, forskningspolitikken, utdanningspolitikken, energipolitikken, eierskapspolitikken og skattepolitikken i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken.

Disse medlemmer mener at et av hovedfundamentene i vår politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode samfunnsmessige løsninger. En betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver, og systematisk deregulering som ledd i å finansiere skatte- og avgiftslettelser, vil være positive signaler som kan skape optimisme og investeringslyst i næringslivet.

Disse medlemmer viser til følgende visjon i Regjeringens visjonsplan:

"Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning."

Disse medlemmer konstaterer at det er et enormt gap mellom visjon og virkelighet. Gjennom de siste 25 år har det skjedd en systematisk nedbygging av norsk konkurranseutsatt virksomhet, mange virksomheter sliter med omstillingsproblemer. Det er få kunnskapsbedrifter som skapes, og eksporten av høyteknologiske produkter er lav.

Disse medlemmer deler Regjeringens visjon, men for å lykkes, kreves intet mindre enn en innovasjonsrevolusjon. Da er det nødvendig å endre et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra næringsnøy­tralitet til målrettet satsning, hvis ambisjonen skal innfris helt eller delvis. Flere av de land som har lykkes med å etablere en suksessindustri, som Finland, Irland og USA, har i betydelig grad skapt nye spilleregler der etablerte vekstteorier ikke lenger holder for å hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer viser til at Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi, er et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk. Norge bør utvikle tilsvarende strategier for å kunne innta en tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft. I en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging nødvendig. Derfor vil disse medlemmer gå inn for at det skal satses målrettet og langsiktig på områder der vi har særlige forutsetninger så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere satsning på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og såkorn-, venture- og strukturfond mener vi at vekstraten vil gjenreises. Disse medlemmer vil minne om at en konkurransedyktig infrastruktur f.eks. gjennom veiutbygging, utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle seg og skape arbeidsplasser i noen større omfatning.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv, spesielt i tidlig fase som såkorn- og venturekapital. Den manglende kapitaltilgang skyldes i stor grad at staten legger beslag på betydelige deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet, mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse medlemmer mener betydelige midler må tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper blant annet gjennom ulike fonds som muliggjør at staten og private kan investere i fellesskapet. Disse medlemmer har forventninger om at det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet Innovasjon Norge, skal bli en viktig brikke som en del av en aktiv næringspolitikk.

Fremskrittspartiets alternative budsjett vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer mener innsatsen må forsterkes i forhold til Regjeringens forslag på følgende områder:

• – Satsning på bredbåndsutbygging, basert på bredbåndsteknologi med tilstrekkelig kapasitet, spesielt i de deler av landet hvor det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging

• – Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom forslag om å innføre nettolønn for all konkurranseutsatt skipsfart i NOR

• – Styrking av den landsdekkende innovasjonsordningen Innovasjon Norge, slik at mulighetene til å løfte prosjekter styrkes

• – Forslag om et nytt landsdekkende såkornfond i Stavanger i tillegg til fondene som foreslås etablert i Oslo, Bergen og Trondheim. Fremskrittspartiet foreslår å fjerne distriktsbegrensningen i fondene, slik at alle prosjekter likestilles med hensyn til såkornkapital uavhengig av tilfeldige streker på et kart

• – Forslag om styrking av Argentum gjennom kapitaltilførsel slik at selskapets investeringsstrategi kan realiseres

• – Økt satsning på eksportrettet virksomhet for å bedre konkurransemulighetene i internasjonale markeder

• – Styrket satsning på norsk reiselivsnæring gjennom økte bevilgninger til internasjonal markedsføring av Norge som turistland

• – Økte bevilgninger til statlige utviklingskontrakter. Dette gjelder både offentlige og industrielle forsk­nings- og utviklingskontrakter, som et bidrag til å styrke nyskapningen og konkurransekraften i næringslivet

Disse medlemmer viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som innebærer at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for denne avtalen.

Disse medlemmer mener at budsjettavtalen gir statsbudsjettet for 2005 en mer sosial profil pga. endret skatteopplegg, reversering av foreslåtte egenandelsøkninger, og større satsning på helse og omsorg. Budsjettavtalen fører også til en større satsning på kriminalitetsbekjempelse, næringsutvikling, veibygging og en bedret kommuneøkonomi.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i en innovativ, nyskapende og sunn økonomi er arbeidet for å forene økt bærekraft og flere arbeidsplasser et hovedmål. En politisk satsing på et mer innovativt Norge må derfor følges opp med konkrete og offensive tiltak.

I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2005 er alle næringsrelaterte prioriteringer presentert. Disse medlemmer vil, innenfor samme ramme som Regjeringens forslag, bruke 4 mrd. kroner mer enn Regjeringen på næringstiltak.

Studier viser at det store flertallet av norske næringer og bedrifter i første rekke fornyer gjennom anskaffelse av nytt maskineri. Et viktig element i en offensiv satsing for innovasjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten for maskiner og utstyr, fra fem til fire år, slik at det blir mer lønnsomt å investere i nytt og mer moderne utstyr. Disse medlemmer viser til merknader under skatteopplegget.

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå opp mot OECD-nivå innen 2005, målt i FoU som andel av privat verdiskaping. Regjeringens opplegg innebærer en stans i arbeidet for dette målet, og for første gang en utflating av forskningsinnsatsen. Disse medlemmer øker derfor samla forskningsinnsats med 1,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringen.

Disse medlemmer ønsker å styrke industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 60 mill. kroner, samt utvide Innovasjon Norges låneramme med 400 mill. kroner i rentefrie lån. Disse pengene skal gå til program for miljøteknologi samt et program for distriktsutvikling.

Disse medlemmer registrerer at det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten. Nettene er lagt under hvert sitt departement; Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt fiber og ADSL (næring). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Nærings- og handelsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. Disse medlemmer viser i den anledning til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av utbygging av den digitale infrastrukturen i Norge, vedtak 399, 29.april 2003.

Disse medlemmer foreslår at det skal bevilges 2 mill. kroner til koordinering av den private bredbåndsutbygginga, som i dag skjer i en langt på vei ukoordinert prosess med en rekke uavhengige aktører. HØYKOM-ordninga sørger for bredbåndsutbygging til landets kommuner. Disse medlemmer ønsker å styrke denne ordninga med 31 mill. kroner utover Regjeringas forslag.

Det nordiske designmiljøet er på mange områder verdensledende, og disse medlemmer ønsker å styrke de norske miljøene og norsk konkurranseevne ved å styrke området Næringsretta design med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer er imot nettolønnsordning fordi rederne bør betale det som god, norsk maritim kompetanse koster og ikke dytte denne regninga på staten. I 2004 bruker staten over 1 mrd. kroner på støtte til norske sjøfolk. Derfor kutter disse medlemmer 315 mill. kroner i nettolønnsordninga.

Disse medlemmer har tidligere gått mot SkatteFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går disse medlemmer inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

Disse medlemmer vil stenge Halden-reaktoren, fordi forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende typen atombrensel, MOx. Dette brenselet produseres ved Sellafield-anlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører til store utslipp av radioaktive stoffer til norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast at forskningen på MOx i Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sella­fieldanlegget.

Disse medlemmer vil understreke at tidligere avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i næringssvake områder truet med avfolking, ligger fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak følges opp fra Regjeringen på en skikkelig måte.

Disse medlemmer foreslår å videreføre nærbutikkstøtta på 7 mill. kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre mest marginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de mest spredtbygde delene av landet.

Disse medlemmer øker bevilgningene for følgende tiltak for næringsutvikling, i forhold til Regjeringens forslag:

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 2313032000 kroner, som er 166000000 kroner mindre enn Regjeringen foreslår.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil foreslå rammeområde 9 bevilget med 3418532000 kroner, som er 939,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. I tillegg foreslår dette medlem å tilføre SIVA 100 mill. kroner i egenkapital utover Regjeringens forslag.

Den samla næringssatsingen i Senterpartiets alternative budsjett kommer imidlertid på 4,43 mrd. kroner, fordelt på områdene infrastruktur, målrettet skatte- og avgiftslettelser og bedret kapitaltilgang.

Dette medlem mener at næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn. Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje og utvikling av sterke næringsklynger på områder der Norge har særskilte fortrinn.

Dette medlem vi arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet må vike til fordel for satsing på klart definerte områder.

Økte bevilgninger til infrastruktur

En moderne og velfungerende infrastruktur er en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår, transportkostnadene for næringslivet må derfor reduseres.

Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå en samferdselssatsing på 1,3 mill. kroner og viser til rammeområde 18 der denne satsingen framgår. Videre vil dette medlem styrke bevilgningene til HØYKOM med 100 mill. kroner, som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet.

Målrettede skatte- og avgiftsendringer for næringslivet

Dette medlem vil stimulere til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil dette medlem ha et skattesystem som stimulerer til sparing og investering fremfor forbruk.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår bl.a. følgende endringer i skatte- og avgiftssystemet:

I tillegg vil Senterpartiet fjerne formuesskatt på arbeidende kapital og vil foreslå dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Dette medlem vil videre utvide ordningen med SkatteFUNN til å omfatte ulønnet arbeidsinnsats for enkeltmannsforetak og gründere.

Bedret kapitaltilgang

God tilgang på kapital og en befolkning med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen av landets fremste konkurransefortrinn.

Dette medlem vil derfor bl.a. fremme forslag om følgende endringer i det fremlagte forslag til statsbudsjett:

Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår tre nye såkornfond i Oslo, Bergen og Trondheim. Dette medlem støtter dette forslaget, samtidig som såkornordningen bør utvides til den nye universitetsbyen Stavanger.

Dette medlem viser til at det er over halvannet år siden Stortinget vedtok å etablere en distriktsmilliard, med fire såkornfond i distriktene. Dette medlem mener det er svakt at Regjeringen ikke har større ambisjoner enn at man håper ordningen vil kunne tre i kraft fra høsten neste år. Dette medlem vil fremme forslag om at ordningen etableres fra 1.februar 2005 og viser til Innst. S. nr. 8 (2004-2005) der dette forslaget vil bli fremmet.

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet ber om at Stortinget ser alvoret i den negative utviklingen vi har i distriktene. En rekke av våre minste samfunn vil være borte dersom de foregående 20 årene gjentas en gang til. Dette er så alvorlig at Stortinget må fornye sin nærings- og distriktspolitikk. Dette medlemmener vi må få en mer redelig distriktspolitikk. Mange politikere sier de ønsker å satse på distriktene og opprettholde dagens bosettingsmønster. Men det er liten vilje til å bruke nødvendige virkemidler for å nå dette målet. Dette medlem mener sentraliseringen i Norge betyr at landet sklir mot Oslofjorden. Hovedgrunnen til dette er at distriktspolitikken er forlatt. Dette medlem mener den dramatiske nedbemanningen i Posten kan virke som et eksempel på hvordan Regjeringen og flertallet på Stortinget ser på distriktsarbeidsplasser. Dette medlem mener også at problemene unge fiskere har med å få finansiert båtkjøp, viser hvilken holdning flertallet på Stortinget har til dem som vil satse i distriktene.Dette medlem mener også at nytenking og gründervirksomhet må støttes med betydelig mer kapital enn i dag. Situasjonen for gründere i dag er at man blir oppmuntret til å satse, bryte de bånd man har til fast næringsvirksomhet. Feiler man, opplever man at man ikke engang får en forsvarlig arbeidsledighetstrygd. Det er i korte trekk politikernes prioritering av gründerne. Dette medlem vil bevilge 685 mill. kroner mer til Innovasjon Norges programmer til forskning- og utviklingskontrakter, lån, garantier, stipender og veiledning til bedrifter i idè-, utviklings-, kommersialiserings-, og internasjonaliseringsfasen, kulturbasert næringsutvik­ling og Innovasjon Møbel, profilering av Norge som reisemål i utlandet og marint innovasjonsprogram og regional utvikling. I tillegg vil dette medlem utvide den såkalte såkornordningen med 315 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og la de omfatte alle de fem universitetene. Med tilsvarende medfinansiering fra det private, gir det 630 mill. kroner mer i fondene. Dette medlem mener SIVA må få større muligheter til å bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom større rammer enn det Regjeringen legger opp til. SIVA er involvert i ulike næringsprosjekter over hele landet. Blant de aktuelle prosjekter kan nevnes Scanwafer i Årdal, Scancell i Narvik, samt mange andre prosjekter i flere fylker. Dette medlem mener en omgjøring av statskasselån til egenkapital bør tas i forbindelse med 2005-budsjettet, og ikke over tre år slik Regjeringen foreslår. I tilegg mener dette medlem at lånerammen bør ligge over 970 mill. kroner, for ikke å begrense SIVAs investeringsmuligheter. Dette medlem vil ruste opp skipsflåten gjennom å videreføre NOx-reduksjonsprogrammet og bevilger 15 mill. kroner til å videreføre dette programmet i 2005. Dette medlemviser til at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser og verft. Sektoren sysselsetter tusenvis av personer, de fleste av disse bor i distriktene. For at den maritime næringen skal opprettholde sin posisjon, må den ha omtrent de samme rammevilkår som i land vi konkurrerer med. Dette medlem understreker at Kystpartiet er imot både EU-medlemsskap og EØS-avtalen. Når det er sagt, må det påpekes at Norge er for raske til å implementere nye EØS-regler i sitt regelverk. Dette har fått dramatiske konsekvenser for næringslivet i distriktene. Spanske verft klarte å manipulere seg til byggingen av norske fregatter, noe som førte til tap av kanskje tusen arbeidsplasser i verftsindustrien. I ettertid viste det seg at de ble gitt ulovlig statsstøtte på flere milliarder fra den spanske staten for å få kontraktene. Frafall av differensiert arbeidsgiveravgift, som Regjeringen har bestemt, ifølge den selv på bakgrunn av EØS-direktiv, vil føre til dramatiske nedleggelser av arbeidsplasser i distriktene. Nå viser det seg at Norge kunne ha opprettholdt differensiert arbeidsgiveravgift uten å bryte EØS-avtalen. De puslete ordningene Regjeringen har erstattet differensiert arbeidsgiveravgift med, er mer et irritasjonsmoment for næringslivet i distriktene enn et aktivt incitament. Dette medlem vil derfor enda en gang understreke at EØS-avtalen åpner for at medlemslandene kan drive en aktiv næringspolitikk og vedta særskilte rammevilkår for den maritime næringen. Utviklingen i EU har indirekte ført til forverrede konkurranseforhold for norske redere og sjøfolk. For å møte den skjerpede konkurransen fra EU, har Norge innført spesielle ordninger for fergerederiene i utenriksfart og for norske offshorefartøy etter modell fra EU. Dette medlem vil videreføre disse ordningene og foreslår samtidig å utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk ombord på konkurranseutsatte skip i NOR, blant annet fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter, slepebåter og bergingsfartøy. Dette medlemmener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag og annen marin biomasse. Bestanden av grønlandssel er nå så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Kystpartiet vil i denne sammenhengen vise til forslag i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om Norsk Sjøpattedyrpolitikk:

"Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate heilårlig hausting av grønslandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet og for å utvikla og teste marknader."

Dette medlem er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene. Dette medlem viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten. Kystpartiet er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk og oppdrett, og gebyrkravet på 5 mill. kroner for å få konsesjon på laks og ørret, er lite effektiv og virker svært negativt på en næring hvor store internasjonale aktører har fått satt premissene for hvordan Norge skal utvikle næringen. Konsesjonsordningen bør lettes på, gebyrene må avvikles, og begrensningene skal kun være av forurensingsmessige og veterinære hensyn. Kystpartiet vil arbeide for at de kommunene som har naturgitte forhold for havbruk og oppdrett, skal tilrettelegge slik virksomhet i sine reguleringsplaner for næringsvirksomhet. Forkvoter innen havbruk og oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift, virker svært hemmende for oppdrettsbedrifter med gode lokaliteter, og må derfor avvikles straks. Dette medlem vil at det skal satses stort på oppdrett av marine arter som kveite, torsk, skjell og piggvar. Det er et stort verdiskapningspotensiale i oppdrett av nye arter, som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Dette medlem mener at miljøhensyn vil bli godt ivaretatt på en naturlig måte selv med en svekket innflytelse over forvaltningen av kystområdene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, og natur- og miljøorganisasjoner.

Dette medlemvil også øke den generelle forsk­ningsinnsatsen her i landet med 1,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens budsjett. Dette er i tråd med Stortingets vedtak om å øke den norske forsknings-innsatsen opp mot OECD-nivå innen 2005, målt i FoU som andel av privat verdiskapning. Dette medlemvil øke bevilgningene til HØYKOM med 115 mill. kroner, noe som vil bidra til å gjøre bredbåndsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet. Dette medlemvil øke støtten til drift av forskningsfartøyene med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil fjerne arveavgift på næringsformue.

Dette medlem foreslår at ramme 9 bevilges med 3537032000 kroner, som er 1058000000 kroner mer enn Regjeringens forslag på 2479032000 kroner.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

Tabell 3.18 Forslag til netto rammesum for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag