Det tradisjonelle skille mellom nasjonale og
internasjonale sikkerhetsutfordringer er visket ut. Manglende stabilitet
i andre deler av verden berører også vår
nasjonale situasjon. Dette har gitt økt fokus på behovet
for fredsoppretting, stabilisering og gjenoppbygging også langt
borte fra våre tradisjonelle operasjonsområder.
Hjelp til stabilisering, gjenoppbygging og demokratisering
innebærer behov for så vel humanitær
som militær bistand, samt hjelp til utvikling av institusjoner som
politi og rettsvesen. Militær tilstedeværelse
er ofte en grunnleggende forutsetning for at humanitær
hjelp kan komme frem, samtidig som humanitær hjelp vil bidra
til utvikling og vil kunne redusere behovet for militær
tilstedeværelse over tid. Militær og humanitær hjelp
samt støtte til sivil institusjonsbygging utgjør
derfor en naturlig helhet i internasjonal sikkerhetspolitikk.
Et forsvar med reell forsvarsevne betyr et forsvar som
kan brukes der krig og krise truer nasjonalt og internasjonalt.
Erfaringer fra internasjonale operasjoner hever kvaliteten på vårt
nasjonale forsvar og er en forutsetning for vår evne til å operere
sammen med våre allierte. Dette sikrer at vi i en gitt
situasjon er i stand til å motta alliert hjelp til Norge.
Allierte operasjoner forutsetter interoperabilitet og samtrening
mellom allierte styrker, som derved er en forutsetning for NATOs
fremtidige relevans som solidarisk forsvarsallianse. Det nasjonale
forsvar er helt avhengig av vår evne til rask reaksjon
i egne områder, noe vi kan sikre oss gjennom jevnlig trening
og operasjonserfaring med våre allierte.
Norge må evne å stille hurtigreagerende
og relevante styrker til de operasjoner NATO påtar seg,
og vi må tilrettelegge for trening og øving som
er mest mulig tilpasset de operasjoner vi kan måtte delta
i. I prinsippet bør de fleste av våre kapasiteter
i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret kunne delta
raskt i allierte operasjoner så vel ute som hjemme.
Det er i Norges interesse at våre allierte
trener og øver i Norge. Dette gir trygghet gjennom alliert
tilstedeværelse og bidrar til å sikre høy
kvalitet på våre styrker. Fraværet av
stasjonære NATO-styrker øremerket for Norge nødvendiggjør
tilrettelegging for alliert tilstedeværelse ved andre virkemidler.
Her er NATOs nye hovedkvarter JWC på Jåtta og
alliert samtrening i Norge viktig.
Et internasjonalt hurtigreagerende allianseforsvar nødvendiggjør
at hele Forsvaret får økt operativ fokus. Støttestrukturen
må kunne støtte den spisse enden fullt ut også i
reelle operasjoner, og støttepersonellet må være
like hurtigreagerende som den operative siden av innsatsstyrkene.
Regjeringen vil komme med forslag som styrker denne evnen i neste
langtidsplan.
Forsvaret er pålagt betydelige bemanningskutt
og reduksjon i bygningsmasse gjennom avhending/salg. For å kunne
redusere med 5 000 årsverk er det helt avgjørende å kunne
organisere Forsvaret på en annen måte, med økt
vekt på den spisse enden. En viktig del av nedbemanningen
er halveringen av forsvarsledelsen fra 1 600 til 800 personer og
opprettelsen av et integrert sivilt/militært departement
ved Akershus festning fra 1. august 2003. Tilsvarende vil det være
nødvendig å avhende overflødig bygningsmasse
for å frigjøre midler til nyinvesteringer i utstyr
og fleksible bygningsløsninger.
Moderniseringen av det norske forsvaret har
som hovedmålsetting å øke vår
operative evne. Vi må derfor unngå å investere
i bygningsmasse og utstyr som ikke gir oss moderne kapasiteter tilpasset
krav til interoperabilitet og deployerbarhet. Samtidig må driftsmidler dreies
fra faste kostnader i bygninger og personell til aktivitet som gir
reell forsvarsevne. Dette er bakgrunnen for de omorganiseringer
som gjøres og som må videreføres. Den
spisse enden skal styrkes, og andre strukturer slankes. Dette vil
gi økt forsvarsevne for de midlene som utgjør
forsvarsbudsjettet. Forsvarsbygg skal ha økt fokus på salg
av overflødig bygningsmasse, samt utvikling av nye flerbrukskonsepter
og lette, flyttbare gjenbruksløsninger som kan tilpasses
skiftende behov.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) skal
konsentrere sin virksomhet om det som er unikt for Forsvaret. Forsvarsgrenene
er kunder som i størst mulig grad stilles fritt med hensyn
til om de vil kjøpe tjenester fra FLO eller andre leverandører.
Dette vil være dimensjonerende for FLOs videre organisering
og tilknytningsform. Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmål i
neste langtidsplan.
Forsvaret skal legge økt vekt på rekruttering,
men ha økt fleksibilitet med hensyn til hvilke kontrakter
som inngås med Forsvarets personell. Krigsskolene og Forsvarets øvrige
utdanningssystem skal være høykvalitets utdanningsinstitusjoner
som kvalifiserer studentene for så vel sivile som militære
stillinger. Videre skal krigsskolene kunne tilsvare bachelorgrad
i det sivile utdanningssystemet. Det kan ikke lenger være
automatikk i at utdannelse i Forsvaret medfører fast ansettelse. Det
vil, som i dag, være behov for både kortsiktige
og langsiktige kontrakter for Forsvarets personell. Dette vil Regjeringen
komme tilbake til i neste langtidsplan.
Det er viktig at gjennomføring av 12
måneders verneplikt gis betydelig statusheving. Det er
et klart mål at halvparten av de vernepliktige gjennomfører
førstegangstjenesten. De som gjennomfører 12 måneders tjeneste,
gis en betydelig økning av dimisjonsgodtgjørelsen.
Dette vil bli presentert i den nye langtidsplanen. Fra 2004 gis
et tillegg på ca. 1 000 kroner pr. person som en start
på denne opptrappingen. Hæren, Sjøforsvaret
og Luftforsvaret rekrutterer det antall vernepliktige som de trenger, øvrige
vernepliktige tilbys tjeneste i HV knyttet til territorialforsvaret.
NATO fattet i november 2002 tre vedtak for å sikre sin
fortsatte sentrale plass i det internasjonale sikkerhetssamarbeid:
– Ny og
slankere kommandostruktur med mer effektive kommandolinjer. I den
nye strukturen har NATO-hovedkvarteret i Stavanger, på Jåtta
fått ansvar for transformasjon av alliansen som det viktigste
europeiske fotavtrykket til Allied Command Transformation (ACT)
i Norfolk.
– Nye NATO-kapasiteter gjennom
Prague Capabilities Commitment (PCC) skal øke NATOs operative
evne gjennom blant annet økt strategisk transportflykapasitet, økt
kapasitet til strategisk sjøtransport, økt lufttankingskapasitet
og økt luft-til-bakke overvåkingskapasitet. Norge
har forpliktet seg til felles anskaffelser av slike kapasiteter
til langt lavere kostnad enn om vi skulle anskaffe disse som rene
nasjonale kapasiteter.
– Å opprette en hurtig
reaksjonsstyrke (NATO Response Force - NRF) basert på hvert
enkelt lands reaksjonsstyrker (i Norge FIST-H/-L/-S).
Norge har meldt inn nisjekapasiteter fra alle forsvarsgrener. Telemark
bataljon planlegges å inngå i det tysk-nederlandske
korps som del av NRF.
Internasjonale operasjoner har et eget budsjettkapittel,
kap. 1792, fordi flernasjonale operasjoner i stor grad har vært
tilleggsfinansiert og ikke i samme grad har vært ansett
som en del av Forsvarets ordinære virksomhet. Etter hvert
som flernasjonale operasjoner bemannes fra Forsvarets innsatsstyrke
(FIST), dvs. i stor grad stående styrker, vil behovet for
tilleggsfinansiering minke noe og utgiftene vil i større
grad belastes forsvarsgrenenes budsjetter.
For å redusere kostnadene ved internasjonale
operasjoner, utdanning, vedlikehold og anskaffelser har Forsvarsdepartementet
definert en "Nordsjøstrategi" som sikter mot at Norge sammen
med nærmeste samarbeidspartnere i NATO utvikler kostnadseffektive
løsninger. Eksempler er Sjøforsvarets samarbeid
med landene rundt Nordsjøen, Luftforsvarets samarbeid med
Danmark og Nederland (European Participating Air Forces - EPAF)
og samarbeidet mellom Norge og det tysk-nederlandske korps på hærsiden.
Gjennom en aktiv politikk for å rekruttere
og beholde dyktige medarbeidere i alle ledd, vil Forsvaret mye bedre
kunne realisere sine ambisjoner for transformasjon så vel
nasjonalt som i alliansen. Omleggingen av det norske forsvaret gjennomføres
i høyt tempo også i 2004 som grunnlag for neste
langtidsperiode. Norges ambisjon er å bidra til et styrket
NATO hvor de transatlantiske bånd forsterkes gjennom fornyelse
og økt relevans. For å muliggjøre dette
legger Regjeringen opp til å fremskynde neste langtidsperiode
ett år. Langtidsdokumentet fremmes våren 2004
for perioden fra 2005 til og med 2008.
Internasjonal politikks dagsorden er endret,
og internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen
og langtrekkende våpensystemer, informasjonsangrep, samt
alvorlig internasjonal kriminalitet representerer sikkerhetsutfordringer
som gjør det nødvendig å legge et bredere
globalt perspektiv til grunn for norsk sikkerhet. Norges sikkerhetsinteresser
var tidligere definert innenfor det euro-atlantiske området. Fordi
betydningen av geografisk avstand således er blitt mindre,
svekkes et geografisk betinget perspektiv som kriterium for ivaretakelse
av norsk sikkerhet. Nye sikkerhetspolitiske omgivelser, grenseoverskridende terrorisme
og den teknologiske utviklingen krever andre typer militære
kapasiteter enn før. Dette forutsetter en militær
transformasjon også i Norge. Uten en vellykket omstilling
blir Forsvaret ikke tilstrekkelig effektivt og i økende
grad irrelevant, når det settes på prøve
av de nye sikkerhetspolitiske utfordringene som preger den globale
tidsalder.
NATO har spilt en aktiv rolle for samlingen
av Europa og for at gamle skillelinjer er erstattet av bredere samarbeidsmønstre.
For å kunne spille en aktiv rolle også i fremtiden,
må NATO fortsatt ha troverdig evne til å ivareta
alliansens oppgaver. NATO utvikles derfor langs tre akser: Den politiske,
ved at nye medlemmer inviteres og nye samarbeidsformer utvikles; den
strukturelle ved at nye kapasiteter utvikles samtidig som kommandostrukturen
er blitt mer strømlinjeformet og funksjonell; og den operative
ved at NATO engasjerer seg der tidens sikkerhetsutfordringer finnes, også i
områder utenfor Europa.
Utviklingen innenfor EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk,
og det bredere transatlantiske forholdet, er av stor betydning for
norsk utenrikspolitikk. Regjeringen legger stor vekt på at
NATOs rolle som transatlantisk konsultasjonsorgan styrkes.
Flernasjonalt samarbeid vil få økt
betydning som utviklingsstrategi for Forsvaret. Et utdypet og bredt anlagt
samarbeid med et begrenset antall nære allierte, såkalte
strategiske partnere, vil kunne gi betydelige synergieffekter. Videre
vil utviklingen av nisjekapasiteter være viktig for alliansen,
blant annet fordi Norge som et lite land ikke er i stand til å stille
med store militære enheter i flernasjonale operasjoner
utenfor Norge. Nisjekapasiteter er i første rekke høyt
spesialiserte styrkekomponenter som vil inngå i allierte
styrkepakker og bidra i et bredt spekter av operasjoner. Økt
fokusering på slike spesialiserte kapasiteter innebærer
med andre ord økt rollespesialisering og arbeidsdeling
innad i NATO. For å kunne bidra positivt til den kollektive
sikkerhet, må Forsvaret både kunne løse
nye typer av oppdrag og stille kapasiteter på kort varsel
som lar seg innpasse inn i større flernasjonale formasjoner.
Fraværet av en enkelt dimensjonerende
trussel gjør at Forsvaret må ivareta flere ulike
roller. Ivaretakelse av disse rollene påvirker hvilke kapasiteter
og hvilken kompetanse Forsvaret må ha, samt hvilke oppgaver
det må være i stand til å løse.
Forsvarets økte rolle for å bidra til samfunnssikkerhet,
inkludert å forebygge og bekjempe terrorisme, samt behovet
for å kunne støtte sivil gjenoppbygging i kriseområder
der Norge deltar i en fredsoperasjon, illustrerer denne endringen.
Forsvaret vil i 2004 følge opp tredje året
i planperioden 2002-2005. Målet for perioden ligger fast; å legge grunnlaget
for et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne. Forsvaret
skal løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen
med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag. Det vektlegges at
det er blitt større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale
sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker
som kreves.
Innsparingsmålene for omleggingen som
ble presentert i forsvarsbudsjettene for 2002 og 2003, ligger fast
i 2004. Driftsutgiftene for Forsvaret skal innen utløpet
av planperioden reduseres med minimum to mrd. kroner pr. år
sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Dette skal realiseres
bl.a. gjennom nedbemanning og salg av arealer til markedspris. Forsvaret skal
innen utgangen av 2005 redusere antall årsverk med minimum
5 000 sammenliknet med antallet pr. 1. september 2000, og antall
kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg (EBA) skal reduseres med minimum
to millioner netto.
Omleggingsarbeidet er i rute med hensyn til
gjennomføringen av strukturtiltak og tiltak for å ta
ut driftsinnsparinger. Fokus i det videre arbeidet med å konkretisere
og realisere innsparingsmålet på 2 mrd. kroner i
2005, vil i særlig grad bli rettet mot effektivisering knyttet
til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), realisering av gevinster
gjennom Program Golf, forsterket innsats for å sikre ytterligere
netto årsverkreduksjoner og identifisering av ytterligere
kvadratmeter EBA til utrangering og avhending til markedspris. Det
budsjetterte måltallet for 2004 er å oppnå driftsinnsparinger
på 1,8 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten
omlegging. For å nå dette innsparingsmålet
må fremdriften i de ovennevnte effektiviseringstiltak opprettholdes.
Særlig er nødvendige avklaringer ift. organisering
og effektiviseringen av FLO tidskritisk for å oppnå innsparingene.
Forsvarsgrenene er generelt kommet lengre i sin effektivisering
enn støttefunksjonene, og fokus settes nå på sistnevnte
for å kunne prioritere de operative ledd og den "spisse
ende".
Denne regjeringen la til rette for en budsjettøkning
til Forsvaret på 1 mrd. kroner i 2002, ved behandlingen
av gjeldende langtidsplan, i tillegg til ca. 1 mrd. kroner ekstra
til internasjonale operasjoner etter 11. september 2001.
Selv med budsjettreduksjoner på ca.
1 pst. i løpet av 2003, knyttet til behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett for 2003, er et høyt nivå videreført
i 2003. Regjeringen foreslår for 2004 å videreføre
det reelle budsjettnivået i forhold til det faktiske budsjettnivået
i 2003 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett
for 2003. Det høye budsjettnivået opprettholdes
og videreføres dermed også i 2004.
Regjeringen legger ikke opp til den opptrapping
av budsjettet for 2004 som det ble skissert i gjeldende langtidsplan.
Dette gjøres av hensyn til arbeidet med neste langtidsplan
som legges frem for beslutning våren 2004, og helheten
i statsbudsjettet. Det er usikkerhet knyttet til relevansen av enkelte
investeringsprosjekter i forhold til Forsvarets langsiktige strukturutvikling.
Strukturen for inneværende periode videre-føres
likevel i henhold til Stortingets vedtak.
Planlagte investeringsutbetalinger i 2004 for
ca. 1,1 mrd. kroner vil bli forskjøvet til 2005 og neste
planperiode. I tillegg er utbetalinger til Skjold MTB-er planlagt økt
med ca. 1,2 mrd. kroner mer enn det som var forutsatt for planperioden
2002-2005. Ytterligere prosjekter for tilsvarende beløp
må forskyves til neste planperiode. Alt i alt er derfor
enkelte prosjekter som var planlagt for igangsettelse eller videreføring
i 2004 og 2005, utsatt til etter Stortingets behandling av kommende
langtidsplan. Investeringsprosjekter som prioriteres for den pågående
forsvarsomleggingen, som er vesentlig for å oppfylle fastsatte
NATO-styrkemål, eller som det ikke er satt spørsmålstegn
ved i det pågående planarbeid, er søkt
skjermet for utsettelser.
I tillegg er det i forståelse med Stortinget,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), åpnet for at
beslutningene i NATO om Prague Capabilities Commitment (PCC) bl.a.
vil kunne medføre enkelte omrokkeringer mellom investeringer
i inneværende periode og investeringer som tidligere var
forutsatt å komme i neste planperiode.
Forskyvningen av enkelte investeringsprosjekter fører
til at deler av moderniseringen av Forsvaret som var planlagt gjennomført
eller startet opp i denne planperioden, forskyves til neste planperiode,
og noen utbetalinger knyttet til MTB Skjold og PCC-tiltak fremskyves
fra neste til denne.
Regjeringen vil legge frem en ny langtidsplan
for Forsvaret med sikte på stortingsbehandling i juni 2004. Regjeringen
tar sikte på at neste langtidsplan skal gjelde fra og med
2005 t.o.m. 2008, dvs. 1 år før gjeldende langtidsplan
utgår, slik at disse planverkene overlapper og kan virke
gjensidig forsterkende i 2005. På den måten sikres
maksimalt tempo i omstillingen.
Forsvaret skal i 2004 ha nødvendige
kapasiteter innenfor operativ virksomhet og videreføre
det flernasjonale engasjementet innenfor rammene av politiske beslutninger.
Fokus settes på reell evne og effekt fremfor volum og antall.
Aktiviteter innenfor kjernevirksomhetene skal opprettholdes på et
tilstrekkelig høyt nivå. NATO-styrkemål
vil i det alt vesentlige bli fulgt opp.
En sentral del av den pågående
omleggingen er å innrette og prioritere investeringene
mot oppbygging og etablering av den vedtatte strukturen nasjonalt,
og internasjonalt gjennom NATO.
Som i 2003 er nye fregatter samlet sett det
største enkeltprosjektet. Det satses også betydelige
ressurser på luftforsvarsstyrker hvor videreføringen
av helikopteranskaffelsen er det største enkeltprosjektet.
I tillegg er det satt av betydelige ressurser til prosjekt for erstatning
av kampfly. For Hærens del går investeringsmidlene
i hovedsak med til å videreføre allerede påbegynte
prosjekter. Videre har Forsvarets satsing på styrket evne
til militært samvirke med allierte resultert i et anskaffelsesprogram
for Taktisk datalink 16 (TDL-16). En forsert anskaffelse av TDL-16
til de nye fregattene og 20 kampfly av typen F-16 ble vedtatt våren 2003.
For investeringer i eiendommer, bygg og anlegg (EBA)
skal tilgjengelige ressurser i perioden frem til 2005 prioriteres
mot omlegging og tiltak rettet mot styrkeproduksjon for flernasjonale
operasjoner og nødvendige EBA-tiltak knyttet til innføring
av nye materiellsystemer.
Transformasjon er høyt prioritert nasjonalt
og i NATO. Hensikten med militær transformasjon er å sikre
reell forsvarsevne gjennom å tilpasse våre militære
kapasiteter slik at de er best mulig egnet til å møte aktuelle
sikkerhetsutfordringer og til å løse Forsvarets oppgaver,
ikke minst i en flernasjonal sammenheng hjemme og ute.
Norsk deltakelse i utviklingen av NATO Response Force
(NRF) vil bli en prioritert operativ virksomhet for utvalgte styrker,
ikke minst for Forsvarets innsatsstyrke (FIST). Forsvarets operative
hovedkvarter på Jåtta er tillagt ansvaret for
koordinering av alliert trening i Norge. Her er samlokaliseringen
med Joint Warfare Centre (JWC) en viktig faktor. I denne forbindelse vil
det bli søkt å legge en del av treningen og øvingen av
NRF til Norge, blant annet som del av virksomheten ved alliert kompetansesenter
for operasjoner under vinterforhold (AKOV). Norsk støtte
til denne delen av transformasjonsvirksomheten vil ha høy
prioritet for utvikling av norske styrker og for å legge
forholdene til rette for militær transformasjon på bred
basis i NATO.
Et annet prioritert område innen militær
transformasjon vil være å sikre at norske deployerbare
styrker har hurtig reaksjonsevne, gripbarhet og relevans for å kunne
møte aktuelle sikkerhetsutfordringer.
Rammen til flernasjonale operasjoner reduseres
til 700 mill. kroner. Dette skjer bl.a. fordi etablering av FIST
betyr økt bruk av styrker som allerede er disponert og
i noen grad finansiert til utenlandsoppdrag. Dette er i tråd
med målet om at utenlandsoppdragene etter hvert i sterkere
grad kan baseres på forsvarsgrenenes ordinære
virksomhet, for å kunne utnytte de samlede forsvarsressursene
mest mulig effektivt. NATO har signalisert en betydelig nedtrapping
av engasjementet på Balkan fra 1. juli 2004. I denne sammenheng
vil det bli aktuelt å foreta en nedbemanning av vårt
KFOR-bidrag bl.a. i samarbeid med øvrige nordiske land.
Strukturen i Kystvakten i 2004 vil videreføres
på 2003-nivå. Justisdepartementet vil overta budsjettansvaret
for Redningshelikoptertjenesten fra og med budsjettåret
2004.
Verneplikten er en del av forsvarskonseptet.
I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur, er behovet
for antall innkalte til førstegangstjeneste blitt redusert.
Det er et mål at minst 50 pst. av årskullet skal gjennomføre
førstegangstjeneste etter at omleggingen er sluttført.
Stortinget har tidligere gitt tilslutning til en lavere gjennomføringsprosent
i omleggingsperioden 2002-2005.
Verneplikten generelt, og kostnadskrevende statushevende
tiltak for vernepliktige spesielt, tas inn i en helhetlig vurdering
i arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret. De økonomiske
konsekvenser av tiltakene vil her bli belyst. Det er likevel satt
av 30 mill. kroner i 2004 til statushevende tiltak for vernepliktige.
Dette gjelder økt tjenestetillegg med virkning fra 1. juli
2003, samt at de vernepliktige som gjennomfører tolv måneders
førstegangstjeneste blir prioritert gjennom økt
dimisjonsgodtgjørelse med ca. 1 000 kroner pr. person.
Regjeringens budsjettforslag legger opp til
et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 29 391 mill.
kroner og en inntektsramme på 694 mill. kroner. Budsjettet
er fordelt med 7 399 mill. kroner til materiell-investeringer,
2 177 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte
EBA-investeringer og totalt 19 814 mill. kroner til drift av Forsvaret.
Det er avsatt 700 mill. kroner til flernasjonale operasjoner i 2004.
I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter
innarbeidet i utgiftsrammen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre,
Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil
Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff
Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til
proposisjonen og vil understreke de nye utfordringene Forsvaret
står overfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
at forsvarspolitikken skal trygge hverdagen til den vanlige mann og
kvinne i Norge blant annet gjennom samarbeid mellom sivilt og militært
beredskap. Et forsvar som lett kan innpasses i styrkestrukturen
til NATO, som på sin side skal komme oss til unnsetning
dersom det oppstår en krisesituasjon i Norge. Forsvarspolitikken
skal ivareta og reflektere hvordan Forsvaret kan ivareta og løse
de oppgaver som den sikkerhetspolitiske rammen krever.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at en ny global situasjon og nye trusselbilder etter Berlinmurens
fall i 1989 og terroranslaget mot USA 11. september 2001, nødvendiggjør
en helt annen nasjonal forsvarsstruktur og nye relasjoner internt
i NATO alliansen. Dette flertallet vil videre vise
til at et forsvar med reell forsvarsevne, betyr et forsvar som kan
brukes der krig og krise truer både nasjonalt og internasjonalt. Dette
flertallet vil understreke at manglende stabilitet, fattigdom,
undertrykking, terror og spredning av masseødeleggelsesvåpen
i andre deler av verden også berører sikkerheten
i Norge.
Dette flertallet vil vise til
at omorganiseringen av Forsvaret har lagt til grunn at endringene
i de sikkerhetspolitiske utfordringene krever en struktur med moderne,
fleksible og tilpassningsdyktige militære kapasiteter.
Norske militære styrker må ha høy taktisk og
strategisk forflytningsevne.
Komiteen vil vise
til at Norges langstrakte kyst og tilstøtende havområder
krever omfattende kystovervåkning. Det dreier
seg om potensielle terroranslag mot olje- og gassinstallasjoner,
oljefrakt, atomlekkasje og beskyttelse av fiskerinæringene. Komiteen vil
videre vise til at det er fra havet Norge har skaffet seg sine største
rikdommer - og opplevd de største katastrofer. Næringer
med maritim tilknytning står til sammen for en stor andel
av norsk verdiskapning og danner grunnlaget for velstandsutviklingen. Komiteen vil
understreke at Norge forvalter et maritimt jurisdiksjonsområde
som er syv ganger større enn vårt landterritorium.
Dette krever et tett sivilt/militært samarbeid
og sterk maritim tilstedeværelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er innforstått
med at når svært mange stasjonære kontroll-
og utkikksposter er nedlagt eller ligger i møllpose, må store
deler av kystovervåkningen foregå fra mobile enheter.
Det vises i den forbindelse til Innst. S. nr. 11 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 82 (2002-2003) om bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter,
og til Innst. S. nr. 14 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 6 (2003-2004)
om innleie av slepefartøy for Nord-Norge.
Flertallet viser til proposisjonens
understrekning av samspillet mellom militær tilstedeværelse
i Norge, deltakelse i internasjonale operasjoner og alliert trening
i Norge. Til sammen bidrar dette til å sikre høy kvalitet
på våre styrker. Flertallet har
merket seg at fraværet av NATO-styrker øremerket
for Norge nødvendiggjør tilrettelegging for alliert
tilstedeværelse ved andre virkemidler. Her er NATOs nye
hovedkvarter Joint Warfare Centre på Jåtta og
alliert samtrening i Norge viktig. Flertallet vil
videre vise til NATOs toppmøte i Praha i november 2002,
med vedtak om bl.a. Prague Capabilities Commitments (PCC), NATO Response
Force og tiltak mot masseødeleggelsesvåpen.
Her ligger også utfordringer for Norge i NATOalliansen.
Komiteen viser til
proposisjonens understrekning av at grenseoverskridende terrorisme
har skapt en ny sikkerhetspolitisk dagsorden. Dette får
blant annet de konsekvenser at skillet mellom nasjonal og internasjonal
sikkerhet viskes ut og at tiltak for samfunnssikkerhet får økt
betydning. Komiteen viser til Innst. S. nr. 9 (2002-2003),
jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), der komiteen blant annet legger økt
vekt på militært-sivilt samarbeid, økt
vekt på etterretning og ber om en fornyet gjennomgang av
beredskapslovgivningen. Komiteen er enig i at Norges
forsvars- og sikkerhetspolitiske virkemidler må tilpasses
nye utfordringer. Komiteen har merket seg at flernasjonalt
samarbeid vil få økt betydning som utviklingsstrategi
for Forsvaret, bl.a. med et utdypet og bredt anlagt samarbeid med
et begrenset antall allierte, såkalte strategiske partnere. Komiteen vil
særskilt trekke frem det såkalte Nordsjøsamarbeidet.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) og til de målene
for omstillingen som er lagt inn i budsjettene for 2002 og 2003. Komiteen har
merket seg at omstillingen av den militære organisasjonen
er i rute. Komiteen har også merket seg
at fokus i det videre omstillingsarbeidet i særlig grad
vil bli rettet mot effektivisering av Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO) og andre støttefunksjoner. Komiteen vil
bemerke at Forsvarets støttefunksjoner har et etterslep
i forhold til omstruktureringen av den militære organisasjonen.
I tråd med Stortingets ønske
vil Regjeringen legge frem en ny langtidsplan for Forsvaret med
sikte på stortingsbehandling i juni 2004. Komiteen har
merket seg at neste langtidsplan skal gjelde fra 1. januar 2005
i stedet for 2006, for å sikre maksimalt tempo i omstillingen
og rask iverksettelse av strukturelle vedtak. Komiteen har
ingen innvendinger mot dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil vise til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2003),
der Stortinget la til grunn en ramme på 118,039 mrd. 2002-kroner
for perioden 2002-2005 for å oppnå den nødvendige
balanse mellom struktur, volum og finansiering.
Flertallet vil videre vise til
at det fremlagte budsjett innebærer et etterslep for perioden
i forhold til Stortingets vedtak. Flertallet har
merket seg at Regjeringen vil følge opp Stortingets intensjoner
i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), og at dette kan ivaretas ved mer
effektiv bruk av midler til operative aktiviteter. Flertallet har
videre merket seg at blant annet fremskyndingen av neste planperiode,
innebærer at planlagte investeringer på 1,1 mrd.
kroner i 2004 er utsatt i påvente av beslutninger som Stortinget
vil fatte ved behandling av neste langtidsplan våren 2004.
Flertallet viser til at det blant
NATOs medlemsland er det Norge som bruker mest på forsvar per
innbygger, etter USA. Flertallet viser til at Norge
får anerkjennelse i NATO for dette, samt for den omstilling
og modernisering av Forsvaret som Norge gjennomfører. Norge
brukes i mange sammenhenger som eksempel i NATO på hvordan
små land kan gi relevante og viktige bidrag.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil også påpeke
at Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002),
var ment å sikre forutsigbarhet, ro og stabilitet i gjennomføringen
av omstillingsarbeidet. Dette flertallet mener at
den vedtatte militære strukturen i stor grad bør
videreføres og forutsetter at kommende langtidsproposisjon
primært vil være knyttet til en videre modernisering
av styrkestrukturen, rasjonalisering av Forsvarets støttefunksjoner,
samt spørsmål knyttet til verneplikt, sesjon for
kvinner, omorganisering av Heimevernet, befalsordningen i Forsvaret,
inkludert utdanningssystemet og produksjon av relevante styrker for
dagens utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står ovenfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre
må Forsvaret være av en slik karakter at det lett
kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres ved å beholde et
grunnleggende Forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord,
men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden.
Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske
situasjon utfra ulike kriterier. Det grunnleggende forhold i denne
sammenheng er vår plassering i den strategiske geografi.
Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne
benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om
sjørutene i Nord-Atlanteren eller for å hindre
fienden i å gjøre det samme. I første
verdenskrig avskrekket et sterkt norsk forsvar noen fra å ta
seg til rette. I annen verdenskrig ble det et kappløp om å fylle
det tomrommet som den norske nedrustningen på 1930-tallet
hadde skapt. Dette forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den
russiske oppbyggingen på Kola etter 2. verdenskrig ført
til at vi like utenfor vår stuedør i nord har
fått den eneste konsentrasjon av militær slagkraft
som kan ødelegge store deler av USA og Europa på kort
tid. Etter Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor
Russlands væpnede styrker, og på grunn av den
teknologiske utviklingen, er den relative betydning for Russland
av nordområdene økende.
En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår
og som utvikler et øst/vest- perspektiv (for eksempel
Kina /Taiwan), vil på denne bakgrunn umiddelbart
medføre økt spenning og sensitivitet i nord. Dette
vil kunne skje meget raskt.
I tillegg er det i de senere år oppdaget
store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene
vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene.
At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker
risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være
sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne
ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker
inn allierte. Den stadig mer pågående holdning
fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes
i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.
Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten
har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale
fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement
til også å gjelde dette, økte også våre
forpliktelser på dette området tilsvarende. Det
er dessuten særlig i små lands interesse at det
utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig
"politiapparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes
mens de er små, før de eskalerer og eventuelt
får et øst/vest-perspektiv som av ovennevnte
grunner umiddelbart vil medføre konsekvenser for oss. Det
er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi
være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner
gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.
Disse medlemmer viser til utviklingen
i NATO og at det har kommet advarsler fra amerikansk side om at
manglende europeisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser
for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den nye amerikanske
administrasjonen gjennomgår nå det amerikanske
forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen
av en ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger
for de amerikanske militære styrker kan innebære
at USA reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår
sikkerhetspolitiske stilling.
Disse medlemmer vil derfor peke
på det uheldige dersom Norge øker sin allianseavhengighet
i tilfelle kriser i vårt eget nærområde,
uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre
i tiden som kommer.
Disse medlemmer viser til den
misnøye med Norges forsvarsanstrengelser som har kommet
frem i NATO, og at dette både går på ressurstilgangen
og på at den nå vedtatte strukturen blir for liten
i forhold til Norges behov og NATOs forventninger.
Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig målestokk
på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland i alliansen.
Norges del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990, mens
den i 2000 kom ned på 1,9 pst. og at den etter prognosene
vil bli liggende der i kommende år dersom de signaler som
er gitt blir fulgt opp i forhold til budsjettene for perioden frem
til 2005. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Disse
medlemmer vil minne om at minimumskravet til NATOs søkerland
er at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør
store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet.
Det burde etter disse medlemmers mening være
en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen.
Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til
minimum 2 pst. av BNP, dvs. 31,2 mrd. kroner (2002-kroner). Fremskrittspartiet
vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomi
relatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt
BNP, slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme
virkning som andre land vi sammenligner oss med. Fremskrittspartiet
mener at vi likevel, som nasjon, vil bli vektet av andre land på dette
sammenligningsgrunnlag.
Disse medlemmer mener at bilaterale
forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre
en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I
denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre
og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter
at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres
slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene
i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk
militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig
er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet
i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. En videreføring
og utvikling av andre bilaterale avtaler er også fortsatt
viktig. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets-
og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil
likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig
feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør
med det for øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling
av samtrening og øving for styrker fra europeiske land.
Forsvaret bør ha følgende
oppgaver:
– Militær
tilstedeværelse i prioriterte områder
– Etterretning og overvåking
av norske interesseområder
– Suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse
– Krisehåndtering i norske
områder
– Forsvar av norske områder
og tilrettelegging for å møte utfordringer mot
norsk sikkerhet sammen med allierte
– Sikring av vitale samfunnsfunksjoner
– Internasjonalt engasjement
– Annen samfunnsnyttig bruk av
forsvaret
Disse medlemmer vil påpeke
at omleggingen av Forsvaret på flere områder er
påkrevet. På andre områder blir det nasjonale
Forsvaret svekket, noe som neppe kan være i NATOs interesse,
en organisasjon som Norge bør han det aller beste forhold
til. Disse medlemmer mener det forsvarspolitiske
forliket svekker det nasjonale forsvaret.
Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept
som følgelig også gjelder utformingen av det norske
forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker
må omstilles for å kunne løse et bredt
spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte
konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer.
I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur
siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike
beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til mer langsiktig
gjenoppbygging dersom det skulle bli påkrevet.
Evne til effektivt engasjement, deployering
og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet
som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker,
blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig
kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning
og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse
kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet,
utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til
oppbygging og mobilisering.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at den eneste måten å ivareta Forsvarets behov
for midler i forhold til oppgaver og utfordringer de står
ovenfor, er å øke rammen til det nivå som
lå til grunn for den vedtatte struktur, og viser derfor
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og rammeområde
8:
Kap. | Post | Formål: | Forslag fra FrP |
Utgifter
i hele kroner |
1700 | | Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4700) | 253 187
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 245 474 000 |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | 7 713 000 |
1710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) | 1 061
341 000 |
| 24 | Driftsresultat | -709 000 000 |
| 47 | Nybygg og
nyanlegg, kan overføres | 1 770 341
000 |
1719 | | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | 572 769
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 257 048 000 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet | 20 000 000 |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | 108 604 000 |
| 71 | Overføringer til
andre, kan overføres | 55 117 000 |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett, kan overføres | 132 000 000 |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720) | 1 202
847 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 202 847 000 |
1723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 4723) | 94 139
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 94 139 000 |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarsstaben (jf. kap. 4725) | 2 570
767 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 434 129 000 |
| 50 | Overføring til
Statens Pensjonskasse, kan overføres | 127 753 000 |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | 8 885 000 |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | 5 070
000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 070 000 000 |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | 3 080
000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 080 000 000 |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | 3 900
000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 900 000 000 |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | 1 200
000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 200 000 000 |
1735 | | Etterretningstjenesten
| 671 057
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 671 057 000 |
1740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon (jf. kap. 4740) | 1 508
754 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 508 754 000 |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | 8 515
284 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45og 47 | 709 228 000 |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres | 66 700 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 7 399 256 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan
overføres | 210 100 000 |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram
for sikkerhet, kan overføres, kan
nyttes under kap. 1760, post 44 | 130 000 000 |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | 693 574
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 693 574 000 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | 23 862
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 23 862 000 |
1792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 4792) | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 187 540
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 143 978 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner, kan overføres | 40 500 000 |
| 72 | Overføringer
til andre | 3 062 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 8 | 29
913 404 000 |
| | | |
Forslag
til finansiering over utenlandsbudsjettet |
| 90 | Fond
for materiellanskaffelser fra utlandet | |
1792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 4792): | |
| 1 | Driftsutgifter | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for en grunnleggende gjennomgang av hvilke funksjoner
det norske forsvaret skal fylle, og hva som skal være Forsvarets
sentrale oppgaver. Dette medlem viser til at framleggelsen
av militærfaglig utredning i desember 2003 og ny langtidsplan
for Forsvaret som skal behandles i Stortinget våren 2004,
vil danne et godt utgangspunkt for en slik gjennomgang.
Dette medlem er imidlertid uenig
i den sterke vektleggingen av utviklingen av nisjekapasiteter for bidrag
i internasjonale operasjoner, ikke minst på bakgrunn av
at de kapasiteter som utvikles synes å være innrettet
mot offensive operasjoner og ikke mot fredsbevarende oppdrag. Dette
medlem mener at den sterke vektleggingen av deltakelse internasjonalt
har flere problematiske sider. For det første er det problematisk
om Norge på denne måten signaliserer at vi aksepterer
militære løsninger på konflikter i økende grad,
og gir aksept til USAs sikkerhetsstrategi for forebyggende angrep.
For det andre er det problematisk om deltakelse i internasjonale
operasjoner går på bekostning av oppgaver og ansvar
for det norske forsvaret i våre egne områder. Dette
medlem viser til at det å sørge for sikkerhet
i forhold til et spekter av trusler i nordområdene og langs
kysten, ikke bare er en oppgave av nasjonal betydning for Norge,
men forvaltning av et internasjonalt ansvar Norge har på grunn
av de store fiskeri- og petroleumsressursene, på grunn
av de store naturområdene med sårbart miljø og
på grunn av vårt naboskap med Russland som stormakt
i øst. For det tredje mener dette medlem at
deltakelse i internasjonale offensive operasjoner kan føre
til økt usikkerhet for Norge som kan være sårbar
i situasjonen som storeksportør av strategisk
viktige olje- og gassressurser.
Dette medlem mener Norge som
et lite land med betydelig ansvar for ressurs- og havområdeforvaltning bør
prioritere oppgaver knyttet til ivaretakelsen av dette ansvaret,
samt deltakelse i FN-godkjente internasjonale operasjoner av fredsbevarende
og stabiliserende karakter. Dette medlem mener at
en slik omprioritering av hovedoppgavene for det norske forsvaret både
vil innebære en bedre trygging av vår sikkerhet, og
et mindre kostnadskrevende forsvar. Dette medlem viser
til at satsingen på kapasiteter til deltakelse i offensiv
krigføring virker sterkt kostnadsdrivende for Forsvaret,
og viser i denne sammenheng til planene om innkjøp av nye
kampfly med en samlet pris på minst 40 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at det
2 år etter terrorangrepene mot USA og den påfølgende
vektleggingen av militær bekjempelse av terrorisme, er
terrortrusselen mot vestlige land og interesser betydelig, noe ikke minst
selvmordsaksjonene i Istanbul i november 2003 viser. Dette
medlem mener at det har vært lagt for stor vekt
på muligheten for å bekjempe terror med militære
virkemidler, og at det nå er nødvendig at Norge tar
til orde overfor USA om en omlegging av særlig den amerikanske
sikkerhetsstrategien. Dette medlem viser til at amerikanske
myndigheter så okkupasjonen av Irak som et ledd i kampen
mot terror, og mener at krigen mot Irak har ført til en økende
terrorfare. Det synes å være stor fare for, og
sannsynlighet for, at terrorgrupper søker til Irak som
de ser som en arena for kamp mot USA og Vesten. Dette medlem mener
kampen mot terror må føres med et bredt spekter av
virkemidler, og at en forutsetning for å lykkes er at det
skapes politiske løsninger på konflikter som bidrar til å rekruttere
terrorister. Dette gjelder i første rekke Israel/Palestina-konflikten,
og Israels aggressive og ekspansive handlinger i de okkuperte områdene
bidrar til å rekruttere til terror.
Dette medlem er uenig i at Norge
skal avgi styrker til NATO Response Force (NRF) og viser til argumentasjonen
ovenfor.
Dette medlem mener at Kystvaktberedskapen
og sikkerheten langs kysten må styrkes, og viser i denne sammenhengen
blant annet til den dramatiske økningen i russisk oljefrakt
langs norskekysten, samt behovet for en solid ivaretakelse av Forsvarets
oppgaver i forbindelse med ressursforvaltning. Dette medlem viser
til Innst. O. nr. 76 (2002-2003) hvor det ble vedtatt å utvide
Norges sjøterritorium fra 4 til 12 nautiske mil for å styrke
sikkerheten til sjøs, og understreker at for at målsettingen
med dette skal nås, må det gis tilstrekkelig ressurser
til at et utvidet territorium kan overvåkes og norsk suverenitet
håndheves. Dette medlem er enig i at det
er nødvendig med et tett sivilt/militært
samarbeid og maritim tilstedeværelse i forvaltningen av
vårt sjøterritorium, samt at det må eksistere
klare ansvarsforhold og tilstrekkelig beredskap i forhold til de
alvorlige situasjonene som kan oppstå ved den svært
omfattende frakten av olje langs kysten vår.
Dette medlem vil peke på at
det synes å etablere seg en økende ubalanse i
Forsvarets økonomi ved at det fremdeles ikke er samsvar
mellom Stortingets strukturvedtak for Forsvaret og vedtatte budsjettrammer,
og viser i denne sammenheng til vedtaket om bygging av nye Skjold-klasse
MTB-fartøy som vil bli en betydelig økonomisk
belastning. Dette medlem understreker behovet for
en forsvarsplanlegging som tar utgangspunkt i klart definerte og
reelle behov, og at det ikke må legges avgjørende
vekt på andre forhold ved vedtak om investeringer, noe dette
medlem mener var tilfellet da vedtaket om nye MTB-fartøy
ble gjort et halvt år før ny langtidsplan skal
vedtas.
Dette medlem legger til grunn
en helhetlig tilnærming til forsvar og sikkerhet, og mener
at Norge må legge økt vekt på at også konfliktforebygging, arbeid
for å fremme menneskerettigheter, rettferdig fordeling,
humanitær bistand og styrking av folkeretten bidrar til å trygge
freden og styrke vår sikkerhet. Dette medlem viser
til at dette er bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative statsbudsjett foreslo en betydelig overføring
av midler fra forsvarsbudsjettet til utenriksbudsjettet for å styrke
konfliktforebygging og fredsinnsats. Dette medlem viser videre
til Innst. S. nr. 232 (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti
forslo en ramme på 100 mrd. kroner i perioden 2002-2005,
og at Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
følger opp dette ved å legge til grunn en ramme
for 2004 på 4,4 mrd. kroner lavere enn flertallets. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i hovedsak
vil dekke inn dette kuttet ved å redusere bevilgningene
til en rekke investeringsformål, men at en fra Sosialistisk
Venstrepartis side også la til grunn et kutt i bevilgningen
til Hæren på 500 mill. kroner. Dette medlem mener
at dagens sikkerhetspolitiske situasjon innebærer behov
for et langt mindre omfattende landforsvar, og stiller seg kritisk
til den sterke vektleggingen på å klargjøre
styrker for NATO.
Dette medlem mener det er rom
for betydelige innsparinger i de norske forsvarsutgiftene, men konstaterer
at det ikke er flertall for Sosialistisk Venstrepartis forslag til
ramme for dette budsjettområdet. Dette medlem vil
av den grunn ikke fremme eget forslag til rammefordeling og vil
stemme imot den foreliggende innstillingen under voteringen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at budsjettet for 2004 tydeliggjør en politikk hvor
sikkerhetsutfordringer hjemme blir nedprioritert til fordel for
deltagelse i internasjonale operasjoner og store utstyrsinvesteringer.
Senterpartiet mener at Forsvarets hovedoppgave er å forsvare
norsk territorium. I tillegg skal Norge være en aktiv samarbeidspartner
i internasjonal krisehåndtering, først og fremst
innen en FN-ramme. Bidrag til internasjonal krisehåndtering
må ikke gå utover evnen til å forsvare
norsk territorium. Senterpartiet er bekymret over utviklingen som
på sikt kan føre til at Norge får for
liten kapasitet til suverenitetshevdelse og overvåking
av landets store havområder.
For at Norge skal ha et troverdig nasjonalt
forsvar som er i stand til å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene
norske territorier kan bli utsatt for, anser dette medlem det
som uakseptabelt å nedprioritere Hæren og Heimevernet
på den måten det legges opp til i forsvarsbudsjettet
for 2004. Dette medlem foreslo derfor å opprettholde
bevilgningene til Hæren og Heimevernet på 2003-nivå.
Dette medlem viser til forslag
om å styrke kap. 1790 Kystvakten med 10 mill. kroner. Oppgavene
Kystvakten forventes å løse har økt betydelig.
Ressursene som er stilt til disposisjon er knappe. Det er ønskelig med
en klar økning av havgående fartøyers patruljedøgn
i 2004.
Dette medlem viser videre til
Senterpartiets alternative forsvarsbudsjett der det ble foreslått å kutte 300
mill. kroner på kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg.
Dette er den summen som forventes utbetalt til Gråfjell
- Regionfelt Østlandet for 2004. Videre foreslo Senterpartiet å redusere
bevilgningen på kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg. Dette utgjør den summen som forventes utbetalt
til fregatter for 2004.
Dette medlem konstaterer at det
ikke var flertall for Senterpartiets prioriteringer på dette
budsjettområdet. Dette medlem vil av den
grunn ikke fremme eget forslag til rammefordeling og vil stemme
imot det foreliggende forslag til budsjettramme.
Dette medlem viser også til
hovedmerknader under punkt 7.4, samt merknader under de enkelte kapitler
der dette medlems prioriteringer fremgår.