5. rammeområde 23 - Toll
- 5.1 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen, kap. 5511 post 70
- 5.2 Multilaterale forhandlinger i WTO
- 5.3 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene
- 5.4 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)
- 5.5 Forvaltningen av tollregimet for landsbruksvarer
- 5.6 Regelverksendringer
- 5.7 Tekniske endringer i tolltariffen
- 5.8 Andre merknader
Tollinntekter er anslått til å utgjøre 1,486 mrd. kroner i 2004.
Komiteen viser til merknader nedenfor knyttet til toll.
Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på industrivarer fra 1. januar 2004. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2004. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak XI avsnitt I bokstav B under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet stiller seg kritisk til at Regjeringen gjennomfører slike tollettelser uten å sette det inn i en større sammenheng. Disse medlemmer mener derfor at det må foretas grundige konsekvensvurderinger for norsk næringsliv og produksjon, og at tollettelser må ses nøye i sammenheng med forventninger til framtidige forhandlinger i WTO. I forbindelse med disse prosessene bør det legges vekt på hva slags handelspolitikk som tjener utviklingslandene.
Regjeringen foreslår å fjerne om lag 40 tollsatser fra 1. januar 2004. Dette omfatter også mel og pelleter av fisk til dyrefôr. Tiltaket anslås å gi et provenytap på 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført i 2004. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C, samt til vedlegg 3, som gir en detaljert oversikt over hvilke varer som omfattes av forslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak XI avsnitt I bokstav C under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet peker på sin merknad i under punkt 5.1.2, og understreker behovet for grundige konsekvensevalueringer av utslagene av slike tollettelser på norsk næringsliv.
Disse medlemmer peker på den sterke økningen i utgifter til matvarekontroll og dyrehelse etter omleggingen som følge av veterinæravtalen. Disse medlemmer mener det økte kontrollbehovet er en direkte følge av EØS-avtalen, og at de økte kontrollkostnadene må belastes de som benytter seg av mulighetene for å importere produkter av animalsk opprinnelse.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tolltariffer med følgende endringer: De anvendte tollsatser på matvarer av animalsk opprinnelse settes slik at tollinntektene øker med 150 mill. kroner."
De multilaterale forhandlingene i regi av WTO er omtalt i proposisjonens punkt 5.3.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar Regjeringens orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtalen av de multilaterale forhandlingene i WTO og av ministerkonferansen i Cancun i september i år. Disse medlemmer understreker at det er positivt at en rekke fattige land allierte seg i Cancun og greide å stoppe utvidelser av WTO-regelverket som ville vært skadelig for deres utviklingsmuligheter. Disse medlemmer er sterkt kritisk til at Norge har støttet krav fra USA og EU om at de såkalte Singapore-temaene skulle innlemmes i WTO-regelverket. Disse medlemmer vil påpeke at det aldri har vært enighet i WTO om en slik utvidelse. Tvert imot het det i slutterklæringen fra Doha-møtet i 2001 at slike forhandlinger kunne forberedes, men ikke igangsettes uten eksplisitt konsensus på neste ministerkonferanse. De foreslåtte avtalene om investeringer, konkurransepolitikk og fri global konkurranse på offentlige anbud vil både begrense enkeltlands muligheter til å beskytte oppbygging av eget næringsliv, og innebære en vesentlig internasjonal maktforskyvning i favør av store multinasjonale konsern. En rekke u-land har krevd at de eksisterende avtalene må evalueres før det forhandles om en utvidelse til slike nye områder. Disse medlemmer er enige i dette kravet og viser til at det ikke ble oppnådd noen eksplisitt konsensus på ministerkonferansen i Cancun. Disse medlemmer mener derfor at Norge nå må frafalle sin støtte til forhandlinger om Singapore-temaene.
Disse medlemmer viser til at det de siste årene har kommet til syne bred politisk og folkelig motstand mot WTO. Fattige land har vært kritiske til utviklingen internt i WTO, og ofte har WTO-møter blitt møtt av store demonstrasjoner og protester. Hovedinnvendingen mot WTO har vært at hensynet til fri handel settes foran hensynet til utvikling og miljø. Disse medlemmer mener norske myndigheter i WTO-sammenheng må finne andre alliansepartnere enn USA, EU og de mektigste kapitalkreftene. Norge bør søke å være en alliansepartner for den gryende alliansen av u-land i WTO. Norske næringsinteresser kan heller ikke være eneste faktor som avgjør hvordan Norge skal stille seg til utviklingen i WTO. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å arbeide for økt åpenhet rundt prosessene i Verdens Handelsorganisasjon. Disse medlemmer peker i den forbindelse på det omfattende hemmeligholdet rundt de pågående GATS-forhandlingene, og de norske forhandlingsforslagene overfor andre land i forbindelse med disse.
Disse medlemmer vil videre understreke at spørsmål knyttet til miljø, arbeidsliv og menneskerettigheter må bli tatt hensyn til i forhandlingsrundene i langt sterkere grad enn i dag, og da på en måte som ikke fører til økt proteksjonisme mot fattige land. Handelsavtaler må legge til grunn at stater og virksomheter må kunne stille krav om akseptable forhold på disse områdene. Handelsavtaler må også underordnes internasjonale konvensjoner under FN om de samme tema.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til omtalen av WTOs fjerde ministerkonferanse i Doha i november 2001, der det framstilles som om det der ble gjort vedtak om å sette i gang en "bred forhandlingsrunde". Disse medlemmer påpeker at uttrykket "bred forhandlingsrunde" i WTO-sammenheng vanligvis refererer til utvidelse av forhandlingene til å inkludere nye forhandlingstema. Disse medlemmer påpeker at det ikke ble oppnådd enighet i Doha om å inkludere de nye temaene, de såkalte Singapore-temaene, i nye forhandlinger, men at dette eventuelt kun kunne skje gjennom såkalt eksplisitt konsensus. Denne konklusjonen i Doha kom etter påtrykk fra en rekke utviklingsland. Disse medlemmer påpeker at forhandlingsbruddet i Cancun i september 2003 var forårsaket av at utviklingslandene reagerte på at Singapore-temaene ble forsøkt inkludert trass i deres motstand mot dette. De nevnte landene har gjennom en årrekke krevd at eksisterende avtaler om handelsliberalisering må evalueres før forhandlinger om nye temaer kan komme på tale. Disse medlemmer stiller seg sympatisk til dette kravet, og påpeker at det ville være i tråd med god norsk tradisjon for grundige konsekvensutredninger og evalueringer av store reformer dersom man støttet dette kravet fra utviklingslandene.
Disse medlemmer uttrykker enighet i at forutsigbare rammer for handel er særlig viktig for små land i det internasjonale samfunn, men at dette forutsetter at rammene og spillereglene i WTO-systemet legges slik at de sterkeste aktørene ikke kan ta seg til rette. For at dette skal skje, kreves det langt større åpenhet om prosessene og reformer i WTOs prosedyrer og arbeidsform.
Disse medlemmer understreker vedrørende markedsadgang for utviklingslandene at det er spesielt viktig for svært mange av disse landene at de får beholde preferanseordninger. 49 MUL-land nyter i dag godt av toll- og kvotefrihet ved import til Norge. Denne preferanseordningen ville svekkes vesentlig dersom importrestriksjoner skal bygges ned generelt, slik at utviklede land i større grad kan konkurrere med MUL-importen.
Disse medlemmer understreker sterkt at de norske defensive interessene på landbruksområdet i WTO ikke står i motsetning til å støtte utviklingslandenes interesser i forhandlingene. Et stort antall utviklingsland er nettoimportører av mat. Disse landene har sammenfallende interesser med Norge i å kunne skjerme deler av egen matproduksjon. Disse medlemmer forstår at Regjeringens primærposisjon i inneværende runde har vært å skille i WTO mellom matproduksjon for innenlandsk konsum og eksport. Disse medlemmer ber Regjeringen om at den offensivt kommuniserer denne posisjonen i alliansebyggingen i forbindelse med WTO-forhandlingene.
I proposisjonens punkt 5.4.1 omtales nye frihandelsavtaler, og det vises til forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2004 I bokstav A og II. I punkt 5.4.2 omtales forhandlinger med EU på landbruksområdet. I punkt 5.4.3 omtales utvidelse av EØS-avtalen og det vises til forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2004 II tredje ledd. I punkt 5.4.4 omtales kontroll av fiske eksport til EU. I punkt 5.4.5 omtales revisjon av opprinnelsesreglene i Europa. I punkt 5.4.6 omtales utvidelse av det europeiske kumulasjonsområdet til middelhavslandene. I punkt 5.4.7 omtales opprinnelsesforskriften.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak XI avsnitt I bokstav A og avsnitt II under rammeområde 23, og tar for øvrig det som står i proposisjonen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. S. nr. 286 (2002-2003) fra utenrikskomiteen hvor en samlet komité ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget med spørsmålet om å benytte auksjonsprinsippet for fordeling av de tollfrie kvotene innen frukt- og grøntområdet. Tross dette gjennomførte Statens landbruksforvaltning en auksjon på EU-kvoten på epler dagen etter Stortingsvedtaket og vedtok samtidig forskrifter som legger opp til at alle eplekvoter i framtiden skal fordeles gjennom auksjoner.
Disse medlemmer viser til at finansdepartementet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bare omtaler auksjonsprinsippet og hevder at "markedsprisen på det importerte produktet ikke vil påvirkes av fordelingsmetode".
Disse medlemmer viser til at Norges Frukt og Grønnsaksgrossisters Forbund i en henvendelse til komiteen skriver at den auksjon som ble gjennomført for EU-kvoten medførte at det ble betalt auksjonsvederlag fra kr 2,66 til kr 2,71 pr. kg for de 667 tonn som ble lagt ut til auksjon i 2003. Ifølge NFGF vil dette auksjonsvederlaget føre til at epleprisen vil øke med 5-7 kr pr. kg i utsalgspris i butikkene. Dette står i sterk motstrid til det som hevdes i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Disse medlemmer mener det må forhindres at liberalisering av handelen med ernæringsmessige svært gunstige produkter som epler, skal medføre økte priser til forbruker. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at tollsatsene på epler blir administrert i perioden 1. mai t.o.m.1. juni hvert år til 0 kroner, eller at kvotegrunnlaget for epler i fremtiden blir basert på historisk import."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener at den inngåtte artikkel 19-avtalen bidrar til en vridning i tollregimene på landbruksvarer i Norges disfavør. Selv om det åpnes for økt eksport av norske produkter til EU-markedet, vil dette i praksis kun være en teoretisk mulighet, mens økt import av matvarer til Norge i høyeste grad vil være en realitet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil påpeke at dette vil forsterke den allerede eksisterende ubalansen i landbruksvarehandelen mellom Norge og EU. Resultatet av disse forhandlingene innebærer en forskyvning i denne ubalansen i EUs favør på mer enn 200 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at denne belastningen er det norske matprodusenter som må bære. Disse medlemmer mener ubalansen i forhandlingsresultatet er i strid med ordlyden i EØS-avtalens artikkel 19 om at tollreduksjoner skal være gjensidig fordelaktige.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke at en slik endring i praktiseringen av tollvernet for epler som Arbeiderpartiet foreslår kan få betydelige konsekvenser for omsetningen av norske epler. Forslaget vil føre til at større mengder importepler vil ligge på lager når den norske sesongen starter. Allerede i år, med en meget begrenset EU-kvote, synes dette å ha vært tilfelle.
Disse medlemmer mener det er uforsvarlig å ta stilling til så detaljerte endringer i praktiseringen av tollvernet uten at det foreligger et saksframlegg om dette. En praktisering som for øvrig er tillagt Landbruksdepartementet.
Først i 2004, når hele EU-kvoten på 2000 tonn skal fordeles, vil en kunne trekke mer sikre konklusjoner.
Disse medlemmer viser til at alle kvoter innen landbruket nå fordeles etter auksjonsprinsippet. Dette systemet er vesentlig enklere og mer ubyråkratisk enn å fordele etter historisk import. Det stiller også alle aktører likt i adgangen til å kunne importere.
Disse medlemmer vil derfor advare mot det fremlagte forslag.
I punkt 5.5 i proposisjonen omtales tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)
Komiteen tar det som står i proposisjonen til orientering.
I punkt 5.6 i proposisjonen omtales administrative tollnedsettelser, fastsettelse av tollsatser for bearbeidede landbruksprodukter, fordeling av tollkvoter og tollvernet for korn.
Komiteen tar det som står i proposisjonen til orientering.
Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under tolltariffens innledende bestemmelser (tib) § 17 nr. 2 (utenlands bearbeiding) er under vurdering. Finansdepartementet har bedt Toll- og avgiftsdirektoratet foreslå nødvendige regelverksendringer innen 1. desember 2003.
Regler om toll finnes i dag dels i tolloven, dels i Stortingets årlige plenarvedtak om toll og dels i forskrifter vedtatt med hjemmel i tolloven og plenarvedtaket. Det har lenge vært et behov for å se nærmere på strukturen i dette regelverket. Etter et forprosjekt i 1999 besluttet Finansdepartementet i 2001 å nedsette en prosjektgruppe med oppgave å utarbeide forslag til en revidert struktur i tollregelverket. Prosjektperioden ble fastsatt å være 1. desember 2001 til 30. juni 2003. Siktemålet med prosjektet er å utarbeide et høringsutkast til nye lovregler, på bakgrunn av en gjennomgang av hvordan det samlede regelverket bør fordeles på henholdsvis mer varig lovgivning (formell lov), ettårige budsjettvedtak (Stortingets plenarvedtak om toll) og forvaltningens forskrifter. Det har vært lagt til grunn at lovrevisjonen hovedsakelig skal ha teknisk karakter. Prosjektgruppen avleverte sin sluttrapport i juli 2003, med et begrunnet utkast til lov om toll og vareførsel (til erstatning for tolloven av 1966), samt et utkast til plenarvedtak om toll. Rapporten er nå til behandling i departementet. Lovutkastet vil bli sendt på alminnelig høring.
Komiteen tar dette til orientering.
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjettåret 2003 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2004 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varens tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2004 III.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak XI avsnitt III under rammeområde 23.
Komiteen viser til at under høringene i komiteen fra Flyselskapenes Landsforening ble det reist forslag om å endre regelverket for taxfritt salg, slik at det åpner for ankomstsalg eller mulighet for at varer kjøpt ved avreise kan oppbevares på flyplassen og hentes ved ankomst. Formålet vil være å øke salget ved norske flyplasser på bekostning av utenlandske flyplasser og således styrke flyplassenes økonomi.
Komiteen viser til Finansdepartementets svar til komiteen vedrørende dette forslaget, og mener forslaget bør utredes nærmere med sikte på å åpne for en slik mulighet. På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en vurdering av og eventuelt forslag til endring av regelverket for taxfritt salg som kan åpne for ankomstsalg."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Posten Norge tidligere har foreslått å heve grensen for tollfrihet for privatimport av varer fra 200 til 1 000 kroner, slik grensen er for privatimport av gaver. Disse medlemmer viser til at dagens grense har ligget fast i flere år, og at den lave grensen innebærer en betydelig ekstrakostnad ved privatimport av varer. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at grensen for tollfrihet for privatimport av varer heves til 1 000 kroner fra 1. januar 2004. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2004, med følgende endring:
Grensen for privatimport av varer settes til 1 000 kroner fra 1. januar 2004."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet uttrykker skepsis til utfallet av forhandlingene om utvidelsen av EØS, og mener at Polens innspill i de daværende forhandlinger åpner for spørsmålet om ikke Norge kunne oppnådd et langt bedre resultat på markedsvilkårene for fisk og sjømat ved en mer offensiv strategi for tidlig alliansebygging. Disse medlemmer påpeker at avtalen medfører betydelig økte økonomiske bidrag, til tross for at markedsadgangen for fisk og sjømat til de nye medlemslandene i EU innsnevres i forhold til tidligere.