Varer som kommer i retur til registrerte virksomheter,
får fritak for eller refusjon av avgift dersom visse vilkår
er oppfylt. Dette fremgår i dag av særavgiftsforskriften.
Formelt sett er dette imidlertid fritak på lik linje med
andre fritak fra særavgiftene. Fritaket bør derfor
fremgå av Stortingets avgiftsvedtak for de ulike avgiftene.
Dette skaper også bedre oversikt for brukerne av regelverket.
Regjeringen foreslår derfor å ta dette inn i samtlige
avgiftsvedtak, bortsett fra de fleste av motorvognavgiftene, dokumentavgiften,
sluttbehandlingsavgiften og el-avgiften, der vareretur ikke er aktuelt.
Komiteen er enig i
Regjeringens vurdering om at hjemmelen for fritak for eller refusjon
av avgift på visse vilkår, for varer som kommer
i retur til registrerte virksomheter, bør være
det enkelte skattevedtak, og ikke, som i dag særavgiftsforskriften.
Finansdepartementet har hatt et forslag på høring
om å utvide adgangen til forenklet fortolling til inntil
27 liter alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med
22 volumprosent, i tillegg til 4 liter drikk med alkoholstyrke over
22 til og med 60 volumprosent alkohol. Forslaget innebærer
også en tilsvarende utvidelse av reisendes adgang til å innføre
alkoholholdig drikk til personlig bruk uten særskilt tillatelse fra
Sosial- og helsedirektoratet.
Forslaget forutsetter endringer av Finansdepartementets
forskrift 10. januar 2003 nr. 32 om toll- og avgiftsfri innførsel
og forenklet fortolling av reisegods § 7 og Sosialdepartementets
forskrift 30. november 1995 nr. 937 om engrossalg og tilvirkning
av alkoholholdig drikk mv. § 2-2. Departementene tar sikte
på at nye regler blir satt i verk fra 1. januar 2004.
Det legges samtidig opp til å justere
satsene for forenklet fortolling i tråd med avgiftsendringene
på alkohol og tobakk de siste årene.
Komiteen tar dette til etterretning.
Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten,
ekskl. CO2-avgift, er anslått
til 80 700 mill. kroner i 2003, fordelt på 30 700 mill.
kroner under post 71, 49 100 mill. kroner under post 72, 400 mill.
kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.
Komiteen viser til at satsene
under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue
og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter)
fastsettes i Stortingets skattevedtak kap. 4. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til dette og til forslaget om bevilgning
på 30 700 mill. kroner under post 71 og 49 100 mill. kroner
under post 72.
Komiteen viser videre til at
inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74
(arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes
i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgninger på 400 mill.
kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.
Merverdiavgift er anslått til å utgjøre
134,8 mrd. kroner i 2004.
Komiteen viser til merknader
nedenfor knyttet til merverdiavgift og for øvrig til forslag
til vedtak VII under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn
av dette foreslår disse medlemmer å bevilge
134 788 000 000 kroner på kap. 5521 post 70, som er 12
000 000 kroner lavere enn det beløpet som følger
av Regjeringens forslag. Reduksjonen i merverdiinntektene er et
resultat av å innlemme skiheiser, kabelbaner og lignende
i merverdiavgiftssystemet med en redusert sats på 6 pst. Disse
medlemmer viser til sin merknad i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel
19.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett, og foreslår på denne
bakgrunn å bevilge 134 898 000 000 kroner på kap.
5521 post 70, som er 98 mill. kroner høyere enn beløpet
som følger av Regjeringens forslag. Endringen skyldes dels
en estimert økning i innbetalingen av merverdiavgift på 260
mill. kroner som følge av økt sysselsetting, gitt
Senterpartiets alternative opplegg. I tillegg kommer en reduksjon
i merverdiinntektene som resultat av innlemming av skiheiser, kabelbaner
mv. i mva-systemet med en redusert sats på 6 pst., og en
justering av grensen for mva-plikt til 40 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra
til at budsjettet får en verdikonservativ sentrumsprofil.
Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst komme
på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid.
På denne måten legges forholdene til rette for
at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt.
Dette medlem vil peke på den
samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre en trygg
og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig grad
til å gi verdens befolkning sunn mat. Ressursene og kysten
må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten
på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere
lønnskrav og dermed bedre norsk næringsliv konkurransekraft.
En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen.
Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen
fra 12 til 6 pst. pr. 1. juli 2004. Det gir forbrukerne et betydelig
prisavslag på matvarer.
På denne bakgrunnen fremmer dette
medlem følgende endring i Regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer
med følgende endring:
Nytt III skal lyde:
III
Fra 1. juli 2004 skal avgiftssatsen i § 2
første setning være 6 pst."
Regjeringen foreslår at det innføres
en generell kompensasjon for merverdiavgift for kommunesektoren
fra 1. januar 2004. Ordningen innebærer at kommuner og fylkeskommuner
får kompensert merverdiavgift på alle anskaffelser
til bruk i virksomheten. Kompensasjonen blir finansiert med en tilsvarende
reduksjon i kommunesektorens frie inntekter. Forslaget om en kompensasjonsordning
fremmes i en egen lov som erstatter dagens lov om begrenset kompensasjon
for enkelte tjenester. Den nærmere beskrivelse av ordningen
fremgår av Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget
2004 - lovendringer.
Komiteens viser til
sine respektive merknader under kapittel 20 i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20
(2003-2004) og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en egen sak om innføring av generell momskompensasjonsordning for
kommunene der det spesielt gjøres greie for de administrative
kostnader samt fordelingsvirkningene."
I forbindelse med omtalen av løsninger
som nøytraliserer merverdiavgiften for kommunesektoren
i Revidert nasjonalbudsjett 2003, ble det vist til at Finansdepartementet
hadde vurdert alternative løsninger for statsforvaltningen,
og anbefalte en ordning med nettobudsjettering av merverdiavgift.
Dette innebærer at virksomheten ikke belastes betalt merverdiavgift
i regnskapet, men at merverdiavgiften posteres på en særskilt
utgiftspost på statsregnskapet. Finansdepartementet anbefalte
at ordningen ble begrenset til ordinære forvaltningsorganer
som rapporterer til statsregnskapet.
For å sikre en provenynøytral
omlegging til en nettobudsjetteringsordning, må alle budsjettposter
justeres ned tilsvarende de utgiftene til merverdiavgift som i dag
ligger inne i budsjettrammene. Det finnes ikke tall over betalt
merverdiavgift for forvaltningen. Derfor er størrelsen
på utgifter til merverdiavgift svært usikker. Regjeringen
gikk inn for at trekk for merverdiavgift skal baseres på regnskapsmessig
grunnlag. Regnskapsmessig grunnlag skal etableres gjennom endrede
regnskapsrutiner fra 2004 slik at utgifter til merverdiavgift synliggjøres
i regnskapene. Det er Regjeringens vurdering at statlige virksomheter
fra 2004 kan utnytte funksjonaliteten i regnskapssystemet til å ta
ut rapporter som synliggjør regnskapsført merverdiavgift. De
administrative konsekvensene av den regnskapsmessige omleggingen
antas derfor å bli små.
Finansdepartementet vil gi nærmere
retningslinjer til forvaltningen om hvordan den regnskapsmessige omleggingen
fra 2004 skal gjennomføres. Av forenklingshensyn anbefales
det at regnskapsføringen av merverdiavgift omfatter all
merverdiavgift uten unntak. Oversikt over regnskapsførte
tall for merverdiavgift som kan legges til grunn for trekk kan tidligst foreligge
i mars 2005. Regjeringen vil komme tilbake til et konkret forslag
til en ordning med nettobudsjettering for ordinære forvaltningsorganer
i budsjettet for 2006.
Komiteen tar dette
til etterretning, og viser til sine respektive merknader i Innst.
S. I (2003-2004) punkt 7.3.2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader og forslag til Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt
3.2.18, der disse medlemmer foreslår å innføre
0-sats for merverdiavgift for kollektivtransport fra og med 2005.
Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk,
og unntak og særordninger krever særskilte begrunnelser. Unntaket
fra merverdiavgiftsplikten for persontransporttjenester gir opphav
til en rekke avgrensingsproblemer og konkurransevridninger, jf.
nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004
- lovendringer. For å løse disse problemene foreslår
Regjeringen at det innføres merverdiavgiftsplikt på persontransport.
I sammenheng med dette ønsker også Regjeringen å tilgodese
kollektivtransporten, ved å redusere avgiftsbelastningen
for sektoren. Regjeringen foreslår derfor å innføre
en redusert sats på 6 pst. for persontransport fra 1. mars
2004. Forslaget er beregnet å gi en samlet årlig
lettelse for persontransporten på nærmere 500
mill. kroner.
I Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 19.1 er det
gitt en nærmere redegjørelse for forslaget om å innføre
redusert sats på persontransport og de nødvendige endringer
i merverdiavgiftsloven. I lovproposisjonen er det også gitt
en omtale av den nærmere avgrensningen av områdene
med redusert sats. For øvrig vises det til § 3
nr. 2 i forslag til vedtak om merverdiavgift.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift § 3
nr. 2 og viser for øvrig til sine merknader under punkt
19.1 i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet har kommet til at det må gjøres
et unntak for eiere av verneverdige fartøy som i dag teller
103 fartøy som i en viss utstrekning driver persontransport
i sommerhalvåret. Disse er organisert i Norsk Forening
for Fartøyvern og statusen som verneverdig fartøy
gis av Riksantikvaren. Disse medlemmer mener det
er viktig å støtte det frivillige arbeidet med å bevare
flytende kulturminner, og vil derfor foreslå nødvendige endringer
i forslaget til endring av merverdiavgiftslovgivningen, jf. Innst.
O. nr. 20 (2003-2004) punkt 19.1. Disse medlemmer mener
at et slikt unntak ikke gir vanskelige avgrensingsproblemer.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag til omlegging av merverdiavgift på persontransport som
vil gi en samlet årlig lettelse på ca. 500 mill.
kroner, men vil gå imot å unnta skiheis, kabelbane
og lignende fra ordningen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet er positive til den foreslåtte omlegging
som gir en samla årlig lettelse på 500 mill. kroner for
persontransporten. Disse medlemmer har merket seg
de betenkeligheter som er kommet fra de som mener at de kan komme
til å tape på omleggingen, herunder ferjeselskapene
som har nullsats i momssystemet fra før samt de transportører
som har tilnærmet full brukerfinansiering av sine tjenester. Disse
medlemmer vil be departementet vurdere om det må gjøres
unntak for enkelte for å unngå at tilbud må legges
ned.
Regjeringen foreslår at minstegrensen
for registrering i merverdiavgiftsmanntallet økes fra 30
000 kroner til 50 000 kroner.
Et slikt forslag medfører en provenyøkning.
På bakgrunn av tall innhentet fra Skattedirektoratet kan
det anslås at dette vil utgjøre om lag 400 mill.
kroner påløpt og om lag 300 mill. kroner bokført
i 2004 ved iverksettelse fra 1. januar 2004. Forslaget forutsetter
en endring av merverdiavgiftsloven § 28. Det vises til omtale
i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer
punkt 19.2.
Komiteen viser til
sine merknader under punkt 19.2 i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til at en heving av minstegrensa for registrering
i mva-registeret fra 30 000 kroner til 50 000 kroner medfører
en tapt inntekt på 400 mill. kroner i året for
de 48 000 næringsdrivende som omfattes. Disse medlemmer er
enig med Regjeringen i at denne grensa for registrering må endres
i takt med prisutviklingen, og foreslår derfor at den nye grensa
settes til 40 000 kroner, jf. forslag i Innst. O. nr. 19 (2003-2004)
punkt 19.2.
Fra bransjehold er det blitt hevdet at regelverket favoriserer
leasing fremfor utleie. På bakgrunn av dette varslet Finansdepartementet
i budsjettet for 2003 at en ville vurdere gjeldende bestemmelser
på dette området og komme tilbake til saken på et
senere tidspunkt.
Ved innstrammingen av bindingstiden i 1998 ble
det vurdert å skille mellom korttidsutleie på den
ene siden, og langtidsutleie eller leasing på den andre
siden. Dette ble av praktiske grunner forkastet. Det ser fortsatt
ikke ut til å være praktisk mulig å innføre
et slikt skille.
Det ble også vurdert å innføre
et system med individuell avregning pr. kjøretøy.
Et slikt system innebærer at et kjøretøy
kan videreselges uten å tilbakeføre fradragsført
merverdiavgift til staten dersom det kan dokumenteres at innbetalt
merverdiavgift på leiebeløpene overstiger den
fradragsførte merverdiavgiften. På grunn av administrative
og kontrollmessige problemer ble en løsning med individuell
avregning forkastet. En ny vurdering tilsier at kontrollmessige
hensyn ikke lenger synes å være til hinder for
en individuell avregning. Et slikt system vil imidlertid fortsatt
skape avgrensningsproblemer og merarbeid for myndighetene og næringslivet.
En individuell avregning vil også innebære
en subsidiering av utleiebransjen gjennom merverdiavgiftssystemet.
Staten får merverdiavgiftsinntekter på leiebeløpene.
På utligningstidspunktet vil disse inntektene være
lik den merverdiavgiften som er fradragsført på kjøretøyet.
Utleievirksomheten vil imidlertid også fradragsføre
merverdiavgift på andre anskaffelser til bruk i virksomheten,
som for eksempel utgifter til utstyr, vedlikehold og reparasjoner,
strøm, telefon mv. Hvis bransjen baserer seg på å selge
kjøretøyene når avgiftsutligning er oppnådd,
vil bransjen over tid få mer merverdiavgift igjen fra staten
enn det den betaler inn. En slik løsning anses derfor ikke å være
aktuell.
Regjeringen har også vurdert om det
de senere år har skjedd noe som gir grunnlag for en generell
reduksjon av bindingstiden. Ved omleggingen til registreringsavgift
fra 1. april 2001, ble engangsavgiften trukket ut fra merverdiavgiftsgrunnlaget,
noe som reduserte verdien av merverdiavgiftsfradraget for bilutleie-
og leasingnæringen. For å motvirke den negative
effekten av dette, ble næringsdrivendes anskaffelse av
personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet
fritatt for investeringsavgift. Det foreligger derfor ikke nye forhold
som tilsier en generell reduksjon av bindingstiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Kystpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det nåværende
regime ble innført fra 1. januar 1998 for å forhindre
avgiftsmotivert kjøp og salg av biler.
Frem til 31. desember 1997 var det anledning
til å selge biler som var kjøpt til profesjonell
bilutleie etter 6-8 måneder og likevel oppnå fullt
fradrag for merverdiavgiften, men man måtte betale full
investeringsavgift. Etter 1. januar 1998 måtte bilen beholdes
i 36 måneder for å få fullt fradrag for
merverdiavgiften. Selges bilen tidligere, må fratrukket
merverdiavgift tilbakeføres staten pro rata.
Regjeringen lovet i budsjettet for 2003 å komme tilbake
med en vurdering av en mulig endring. Så skjedde ikke til
tross for at et flertall i finanskomiteen ba regjeringen gjøre
endringer i tråd med forslag fra næringen.
I 2001 bortfalt investeringsavgiften som kompensasjon
ved overgang fra engangsavgift til registreringsavgift. Cirka 7
måneder etter at kompensasjonen inntrådte fortfalt
investeringsavgiften for alle virksomheter. Endringen av engangsavgiften
til registreringsavgift førte til tilnærmet halvering
av bilutleienæringens fradragsmulighet for merverdiavgift.
Merverdiavgift på leie av biler er
en sisteleddsavgift og det er ikke adgang til å fradragsføre
den for næringsdrivende.
Disse medlemmer viser til at
bilutleienæringen har redusert sitt tilbud gjennom et betydelig
antall konkurser og nedleggelser de siste, og den disponible leieparken
er redusert med mer enn 30 pst.
Disse medlemmer vil foreslå at
forskrift 90 endres slik merverdiavgiften til staten er utlignet
når differansen mellom inngående og utgående
merverdiavgift pr. bil er null, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
forskrift 90 slik at merverdiavgiften er utlignet når differansen
mellom inngående og utgående merverdiavgift pr.
bil er null."
Det vises til Regjeringens forslag om at persontransport
fra 1. mars 2004 tas inn i merverdiavgiftssystemet med en sats på 6
pst. Regjeringen foreslår at denne satsen gjøres
gjeldende for NRKs allmennkringkastingsvirksomhet fra 1. januar
2004. Dermed kan bevilgningen på kap. 1632 post 71 avvikles.
Det legges til grunn at NRKs økonomiske stilling vil være
om lag uendret som følge av denne omleggingen. Det vises
til § 3 nr. 1 i forslag til vedtak om merverdiavgift.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift § 3
nr. 1.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at NRK fortsatt skal vere ein stor og viktig allmennkringkastar,
og ein aktiv aktør innanfor radio og fjernsynsmedia. Desse medlemene vil
peike på at dersom lisensavgifta ikkje vert prisjustert,
vil det føre til ein reell reduksjon av det offentlege
tilskottet. Desse medlemene vil foreslå å auke
lisensen med 110 kroner. Dette vil dekke ein kostnadsauke i programproduksjon,
og samstundes sikre det vidare arbeidet med å overføre
verdifullt arkivmateriale over på digitale løysingar
for framtida. Ei auke i lisensen vil óg styrke distriktskontora,
og desse medlemene føreset at dei vedtekne
planane, og arbeidet med Nynorske Kompetansesenter knytta til NRK
Sogn og Fjordane, held fram.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet ved behandlingen av statsbudsjett for 2003
gikk inn for en nullsats i mva-systemet for NRK for å sikre
NRK en stabil inntekt de nærmeste år og unngå den
uforutsigbarhet som en momskompensasjon innebærer. Dette
medlem støtter nå Regjeringens forslag,
men mener det er helt nødvendig at NRKs inntekter holder
følge med prisutviklingen i en situasjon der det kreves
betydelig økonomisk innsats for å få til
den teknologiske utvikling som også vedtak gjort i Stortinget
forutsetter. Senterpartiet går derfor inn for at NRK-lisensen økes
med 60 kroner, noe som gir en økt inntekt på om
lag 100 mill. kroner. Dette medlem vil med en slik
styrking av NRKs økonomi hindre ytterligere nedlegging
av distriktskontor eller annen svekkelse av NRKs rolle som allmennkringkaster
uten reklamefinansiering. Dette medlem vil også peke
på at for stram økonomi kan bli brukt som argument
for ikke å følge opp de vedtatte planer for Nynorsk
Kompetansesenter knyttet til NRK Sogn og Fjordane.
Avgiftene på brennevin og vin avhenger
av alkoholinnholdet. Sterkvin og svakvin avgiftslegges likt når
de har samme alkoholstyrke, og likt som øl og såkalt
rusbrus, mens brennevin med alkoholinnhold over 22 volumprosent
avgiftslegges høyere pr. volumprosent enn de øvrige
alkoholholdige drikkevarene.
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2003 viste finanskomiteens flertall til at såkalt rusbrus
har fått en betydelig utbredelse, og at dette kan ha negative
alkoholpolitiske konsekvenser. På denne bakgrunn ble Regjeringen
bedt om å komme med forslag til endringer i alkoholavgiftsregelverket, slik
at brennevinsbasert rusbrus får økt avgift, jf.
Innst. S. nr. 260 (2002-2003).
Innføring av en særskilt avgift
på rusbrus kan på bakgrunn av den såkalte
rusbrusdommen avsagt av EFTA-domstolen være problematisk
i forhold til EØS-avtalen, fordi dette vil bety en avgiftsmessig
forskjellsbehandling av antatt sammenlignbare produkter. På bakgrunn
av dette har departementet tidligere vurdert at det vil samsvare
bedre med EØS-avtalen dersom regelverket endres slik at
brennevinsbaserte drikkevarer i alle alkoholklasser behandles avgiftsmessig
likt med brennevin med alkoholinnhold over 22 volumprosent.
Det foreslås at avgiften legges om
slik at all brennevinsbasert drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftslegges
likt som brennevin over 22 volumprosent. Endringen i regelverket
vil innebære en avgiftsøkning på over
50 pst. for brennevinsbasert rusbrus. Avgiften på brennevinsbasert
sterkvin vil øke tilsvarende. For rusbrus og sterkvin som
ikke er brennevinsbasert, vil avgiften være upåvirket
av omleggingen. Avgiftsomleggingen gir et økt proveny på om
lag 150 mill. påløpt og 140 mill. bokført
i 2004. Det foreslås at det økte provenyet fra
avgiftsomleggingen benyttes til å redusere avgiftene på alle
drikkevarer med 2,5 pst. reelt fra 2003 til 2004. Det vises til
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2004 Om avgift på alkohol.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkohol, se St.prp. nr.1
Skatte-, avgift og tollvedtak s. 123 med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol,
brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende
beløp:
A. Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke
over 0,7 volumprosent:
kr 5,54 pr. volumprosent og liter.
B. Annen alkoholholdig drikk:
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige
alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges
etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol,
jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal
betales avgift på alkoholen også i andre varer
til fortæring mv. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke
gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn
av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse
medlemmer å bevilge 5 444 000 000 kroner på kap.
5526 post 71, som er 56 000 000 kroner høyere enn beløpet
som følger av Regjeringens forslag. Videre foreslår disse
medlemmer å bevilge 3 798 000 000 kroner på kap.
5526 post 72, som er 62 000 000 kroner høyere enn i Regjeringens
forslag. Økningene i alkoholavgiftene på øl,
vin og brennevin tilsvarer en prisjustering av avgiftsnivået.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag om omlegging slik at all brennevinsbasert
drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftsbelegges likt med
brennevin over 22 volumprosent.
Disse medlemmer viser til at
avgiften for øl, vin og brennevin er redusert de siste
to årene, og vil av hensyn til sitt samlede budsjettopplegg
foreslå at avgiftene på alle drikkevarer prisjusteres
fra 2003 til 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gå imot Regjeringens forslag om å øke
avgiften på brennevinsbasert "rusbrus" ved å likebehandle
brennevinsbaserte drikkevarer i alle klasser likt med brennevin
med brennevin med alkoholprosent over 22 volumprosent. Dette er
et eksempel på symbolpolitikk uten reelt innhold, og hvor
det å fremstå som handlekraftig er viktigere enn
politikkens innhold og virkning. Det er også et forsøk
på omgåelse av EØS avtalen, fordi forslaget
er en forskjellsbehandling av sammenlignbare produkter. Resultatet
vil åpenbart bli en overgang til vin og maltbaserte drikker som
ikke vil få en avgiftsøkning, og derved blir billigere
enn brennevinsbaserte produkter. Dette er produkter med samme alkoholstyrke
og som brukes om hverandre. Disse medlemmer viser
også til at salget av "rusbrus" har gått betydelig
ned etter at den, ikke minst politikerskapte interessen, etter hvert
har avtatt.
Det vil også oppstå utilsiktede
virkninger. Blant annet vil brennevinsbaserte likører med
lavt alkoholinnhold, som Stortinget for få år
siden reduserte avgiften på, bli vesentlig dyrere.
Disse medlemmer ser med uro på utviklingen
i handelslekkasjen til utlandet.
Riktignok er det noe uenighet om omfanget av grensehandelen,
men det er enighet om at den betydelig, og stadig økende.
Anslag fra HSH antyder at omfanget kan komme opp i 9 mrd. kroner
i 2003, hvilket betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg
til tusenvis av nedlagte arbeidsplasser i Norge.
Det er ingen tvil om at ved siden av høye
matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske
avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin,
sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange
nordmenn drar over grensen for å handle. Denne handelslekkasjen rammer
enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige,
og har ført til at forretninger på norsk side
har måttet legge ned.
Disse medlemmer vil gjøre
noe med denne utviklingen på den eneste måten
som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivå mellom
Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer".
Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske
avgiftsnivået til nivået i våre naboland,
i første rekke Sverige, men også Danmark.
Danmark reduserte sine allerede lave alkoholavgifter med
40 pst. 1. oktober, Finland har vedtatt å redusere avgiftene
på brennevin med 40 pst., avgiftene på øl med
32 pst. og avgiftene på vin med 10 pst. fra neste år. Da
er det er bare et tidsspørsmål før Sverige
blir nødt til å tilpasse sine avgifter på bl.a.
alkohol til et europeisk nivå, og med mindre Norge følger
etter vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover.
Det særnorske avgiftsnivået
på alkohol skaper også andre og minst like alvorlige
problemer som en raskt økende grensehandel. Det gir også grobunn
for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet
har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner
som har spesialisert seg på smugling av alkohol. Flertallets
alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet
og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken
helt ut av kontroll.
Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen
av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling,
hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert
og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer
sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt i 12-13 årsalder.
De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften
har vist at det nytter å snu denne utviklingen.
Det høye avgiftsnivået har
altså påført oss et betydelig samfunnsproblem.
Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel
fungerer ikke, og står nå for under 50 pst. av
brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin
stammer fra lovlig tax-free handel, mens resten kommer fra illegal
produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor,
også for mindreårige, og kvaliteten dårlig,
til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store
fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt
har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer
norske ungdommer. Nyere forskning viser også at narkotiske stoffer
nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for
at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra f.eks. øl
som rusmiddel til narkotika.
Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom
Norge og resten av Europa.
Problemet lar seg løse ved en kraftig
reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere
avgiften på alkohol ned til svensk nivå.
Når det gjelder virkningen på statens
avgiftsinntekter, så finnes det noe erfaringsmateriale
både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften
sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Dette førte
til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig
ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner
en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse,
ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. 1. januar
2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg
av brennevin i første halvår viser at salget med
13,4 pst. i forhold til samme periode i fjor. Dette har gitt staten
32 mill. kroner i økte brennevinsavgifter, i tillegg til økte
momsinntekter.
Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger
på dette område ikke er i stand til å ta
inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse.
I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i
forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert
med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det
totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg
statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst
av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene.
Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør
nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt
handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt
smugling og hjemmebrenning.
Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk
på linje med våre naboland, vil trolig smuglerspriten
forsvinne helt, og hjemmebrenningen bli sterkt redusert.
Ingen land i Europa som har brennevinspriser
under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
nr. om avgift på alkohol med følgende endringer:
§ 1 første ledd nr. 1 til
4 skal lyde:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: kr 4,53 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol
kr 2,21 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent og
under 15 volumprosent alkohol kr 1,70 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke:
a) til
og med 2,75 volumprosent: kr 0,00 pr. liter
b) over 2,75 til og med 4,75 volumprosent
kr 5,65 pr. liter."
Disse medlemmer viser til sin
merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når
det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader til punkt 2.1.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen foreslår en endring av prinsippene for beregning
av alkoholavgifter, slik at avgift ikke lenger beregnes ut fra alkoholinnhold,
men ut fra produksjonsmåte. Det innebærer at alle
brennevinsbaserte drikker får samme avgift pr. alkoholenhet.
Regjeringen ønsker på denne måten å øke
prisen på rusbrus der mange av de mest populære
merkene er basert på brennevin, og derfor får en
betydelig avgiftsøkning.
Disse medlemmer understreker
at det er minst to problemer knytta til dette. Den sosialpolitiske
begrunnelsen for alkoholavgiftene er i liten grad knytta til produksjonsmåte,
men snarere til alkoholstyrken. Endringen Regjeringen foreslår
kan derfor bidra til å svekke begrunnelsen for høye
alkoholavgifter på lenger sikt. I tillegg er det åpenbart
et problem at avgiftsøkningen ikke treffer all rusbrus.
Det finnes allerede i dag en rekke produkter i markedet som ikke er
brennevinsbaserte. Fra USA har vi sett eksempler på at
brennevinsbaserte rusbrusprodukter etter tilsvarende avgiftsøkning
har blitt endret til øl- eller vinbaserte produkter.
På denne bakgrunn går disse
medlemmer mot de foreslåtte endringene i alkoholavgiftene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003
om avgift på alkohol med følgende endringer:
1. Avgift på alkohol
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol,
brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende
beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol; kr 5,40 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
kr 3,52 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol; kr 3,52 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke:
a) til
og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket
for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 2,41 pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 9,11 pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 15,77 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige
alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges
etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol,
jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal
betales avgift på alkoholen også i andre varer
til fortæring mv. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke
gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote."
Disse medlemmer viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet vil av hensyn til folkehelsa og de raskt økende
sykdomsutgiftene på offentlige budsjetter holde samme avgiftssatser
som i 2001 slik vi har foreslått de to siste år.
Erfaringene viser at den svært sterke avgiftssenkingen
på brennevin de to siste år ikke har ført
til redusert grensehandel, noe som var den viktigste begrunnelse
fra Regjeringens side. Forbruket av alkoholholdige drikker har gått
opp slik det var naturlig å vente. Disse medlemmer mener
det er viktig å begrense forbruket av rusbrus ved hjelp
av avgifter og restriksjoner på salgsstedet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på alkohol med følgende endringer:
§ 1 andre ledd skal lyde:
A. Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke
over 0,7 volumprosent:
kr 7,18 pr. volumprosent og liter.
B. Annen alkoholholdig drikk:
1. Med alkoholstyrke
over 4,75 volumprosent alkohol:
kr 4,26 pr. volumprosent og liter.
2. Med alkoholstyrke:
a) til
og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter regelverket
for alkoholfrie drikkevarer.
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 2,47 pr. volumprosent og liter.
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 9,35 pr. liter.
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 16,18 pr. liter."
Disse medlemmer legger til grunn
at dette forslag vil gi en inntekt som er 214 mill. kroner høgere
enn Regjeringens forslag på kap. 5526 post 71, og 168 mill. kroner
høgere enn Regjeringens forslag på kap. 5526 punkt
72
Kontroll med utøvelsen av statlige
bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog,
fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og
5-3 annet ledd, tilligger Sosialdepartementet. Bevillingsgebyrene
tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.
Vinmonopolavgiften utgjør i praksis
det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt
på bakgrunn av regnskapsåret 2002, og beregnes
som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales
til staten i januar 2004 og vil utgjøre 12,043 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Røyketobakk ilegges i dag en avgift
pr. gram tobakk på knapt 70 pst. av avgiften for sigaretter.
Fra et helsemessig synspunkt er det uheldig at avgiftssatsen for røyketobakk
er lavere enn for ferdigsigaretter. Røyketobakk har et
høyere nikotin- og tjæreinnhold og skaper større
avhengighet enn ferdigsigaretter. I tillegg er risikoen for lungekreft
større ved bruk av røyketobakk enn ved bruk av
ferdigsigaretter. Det foreslås derfor å øke
avgiften på røyketobakk med 45 pst. reelt og dermed
fjerne avgiftsforskjellen mellom sigaretter og røyketobakk.
Dette vil gi et merproveny på om lag 645 mill. kroner påløpt
og 590 mill. kroner bokført i 2004. Det foreslås
at avgiftene på øvrige tobakkvarer prisjusteres
fra 2003 til 2004. Det vises til forslag til vedtak om særavgifter
til statskassen for budsjetterminen 2004 Om avgift på tobakkvarer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak
VIII nr. 2 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet frykter
at en så sterk avgiftsøkning som det Regjeringen
legger opp til vil få negative konsekvenser for norske
arbeidsplasser. Disse medlemmer går inn
for at avgiftsøkningen fordeles på rulletobakk
og sigarer/sigaretter.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på tobakksvarer, se St.prp. nr. 1 Skatte-, avgifts
og tollvedtak s. 124, med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter
følgende satser av:
a) Sigarer:
kr 1,94 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med
i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,94 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett
som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom
den har en lengde på over 90 mm, men maks. 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,43 pr. gram av pakningens
nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,57 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,57 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,027
pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote."
Disse medlemmer slutter
seg subsidiært til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det høye og særnorske avgiftsnivået
på alkohol og tobakksvarer er årsaken til en stadig økende
smugling av disse varene til Norge, og til dannelsen av profesjonelle
bander som henter store fortjenester på bekostning av statlige
avgiftsinntekter.
Dette har etter hvert blitt et betydelig samfunnsproblem
bl.a. fordi norsk ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet.
Disse medlemmer mener derfor
at de norske avgiftene bør harmoniseres med avgiftene i
våre naboland. Dette må gjøres, ikke
bare for å motvirke den stadig økende grensehandelen,
også for å komme smuglingen til livs.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på tobakksvarer med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til
statskassen etter følgende satser av:
a) Sigarer:
kr 1,39 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke
skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning
av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,39 pr. stk.
Med en sigarett menes en sigarett som
har en lengde til og med 90 mm., som to regnes sigaretten dersom
den har en lengde på over 90 mm., men maks 180 m.m. osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregning
av lengden.
c) Røyketobakk,
karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning:
kr 0,96 pr. gram pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,020
pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til eget bruk utover avgiftsfri
kvote."
Disse medlemmer viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer
at Regjeringen har fulgt Senterpartiets eksempel og hevet avgift
på rulletobakk til samme nivå som sigaretter for å hindre
at unge blir røykere. Dette medlem vil følge
opp et annet forslag fra organisasjonen Tobakksfritt, og bevilge
10 mill. kroner til frivillige organisasjoners kampanjer mot røyking.
Erfaringer fra Sverige viser at det er de lokale kampanjene som
har størst effekt.
Som en oppfølging av Stortingets anmodning
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) ble det i fjor høst
nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede et nytt engangsavgiftssystem
for personbiler, og også se på forholdet mellom
engangsavgiften og andre bilavgifter. Arbeidsgruppen leverte sin
rapport til Finansdepartementet 30. april 2003. For en kort omtale
av rapporten og oppfølgingen av denne, se proposisjonens
punkt 4.5.2.
Det foreslås ingen større
endringer i bilavgiftene i 2004. Det foreslås innført
en refusjonsordning for årsavgift på stjålne
kjøretøy, i tillegg til noen mindre justeringer.
Med bakgrunn i arbeidsgruppens rapport og de innkomne høringsuttalelsene
vil det bli arbeidet videre med enkelte saker, spesielt bruksfradragene
og årsavgiften.
Det vises til forslag til vedtak om særavgifter
til statskassen for budsjetterminen 2004 Om avgift på motorvogner
mv.
Kjøretøy som er registrert
på innehaver av løyve er fritatt for engangsavgift, årsavgift
og vektårsavgift. Kjøretøy som leies/leases
fra et annet selskap til løyveinnehaver, er ikke omfattet
av fritaket. Dette innebærer at regelverket for disse særavgiftene
kan påvirke løyveinnehavers valg mellom leasing/leie
og eie. Løyveordningen gjelder for drosje og rutebuss. Regjeringen
har vurdert mulighetene for utvidelse av fritaket til å også å gjelde
leasing og utleie.
En mulighet for å oppnå avgiftsmessig
nøytralitet mellom løyveinnehavers valg mellom
eie og leasing/leie av kjøretøy, er å oppheve
dagens vilkår om at kjøretøyet må være
registrert på innehaver av løyve. En avgiftsmessig
likestilling av kjøretøy leaset av løyveinnehaver
og kjøretøy registrert direkte på løyveinnehaver
vil være avhengig av veimyndighetenes oppfølging
når det gjelder oppdateringer av opplysninger i motorvognregisteret.
Det vil imidlertid ikke være mulig å føre
noen effektiv kontroll med at opplysningene om leasingforholdet
til enhver tid er korrekte. Videre er ikke leasingkontraktene fullstendige
ved første gangs registrering av kjøretøy.
Dette vil gjøre det vanskelig for veimyndighetene å oppdatere
opplysningene i motorvognregisteret. På bakgrunn av vanskelighetene
med kontroll anser Regjeringen at det ikke er hensiktsmessig å oppheve
dagens vilkår om at kjøretøyet må være
registrert på innehaver av løyve. Regjeringen
vil derfor ikke foreslå at leasede kjøretøy blir
omfattet av avgiftsfritakene.
Regjeringen har imidlertid vurdert mulighetene
for å utvide fritakene til å gjelde kjøretøy
på langtidsleie. Regjeringen er kjent med at det særlig
for buss er aktuelt med langtidsleie av kjøretøy.
Ut fra ønsket om å la busselskapene organisere
seg på den måten de finner mest hensiktsmessig,
foreslår Regjeringen at fritaksordningen utvides til å gjelde
busser som leies ut på langtidskontrakt til innehaver av
løyve eller som kjører på langtidskontrakt
for myndighet/selskap som har slikt løyve. En
slik ordning vil ikke medføre ekstraarbeid for trafikkstasjonene,
og Regjeringen anser at en slik utvidelse er i samsvar med intensjonen bak
fritaket. Regjeringen foreslår at kontraktene må ha en
varighet på minst ett år for at fritaket skal
komme til anvendelse. Siden busser allerede er fritatt for engangsavgift,
vil utvidelsen av fritaket i all hovedsak få betydning
for vektårsavgiften. Endringen antas å medføre
et provenytap på i underkant av 2 mill. kroner for 2004.
Det vises til forslag til vedtak om engangsavgift § 6 nr.
10, vektårsavgift § 5 d og årsavgift § 2
d.
Komiteen tar dette
til orientering her og viser til sine merknader vedrørende
den enkelte motorvognavgift like nedenfor under de enkelte punkter.
Ved registrering av bruktimporterte biler gis
det et prosentvis fradrag i engangsavgiften basert på kjøretøyets
alder. Fradraget skal gjenspeile det gjennomsnittlige økonomiske
verdifallet på bruktbiler i Norge. Arbeidsgruppen for bilavgifter
vurderte det gjeldende systemet for bruksfradrag. Formålet
var bl.a. å undersøke om gjeldende regelverk sikrer
en avgiftsmessig likebehandling av bruktimporterte kjøretøy
og kjøretøy som omsettes nye eller brukte i Norge. Arbeidsgruppen
vurderte i denne sammenheng også betydningen av omregistreringsavgiften,
i tillegg til de EØS-rettslige sider av dagens regelverk.
Arbeidsgruppen viste i sin rapport til at nye
beregninger tyder på at dagens bruksfradrag er for høye,
og at dette favoriserer import av brukte biler. Arbeidsgruppen anbefalte
derfor at bruksfradragssatsene justeres i tråd med beregningene.
Finansdepartementet har gjort nye beregninger
som avviker fra dem som ble lagt til grunn av arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen
benyttet tall fra 2000, mens departementets nye beregninger er oppdatert
til 2002. De nye beregningene indikerer at dagens bruksfradrag ikke
er for høye. Avvikene skyldes dels en feil som ble gjort
i de tidligere beregningene og dels at markedet har endret seg noe
fra 2000 til 2002. Det er betydelig usikkerhet knyttet til beregningene.
Rapporten tar også for seg de bindinger
som ligger i EØS-avtalen i forhold til utformingen av bruksfradragene.
Vurderingene har bakgrunn i en pågående dialog mellom
ESA og Finansdepartementet. Dialogen har oppstått i kjølvannet
av flere dommer fra EF-domstolen om den avgiftsmessige behandlingen
av bruktimporterte kjøretøy i forhold til Romatraktatens
artikkel 90, som tilsvarer EØS-avtalens artikkel 14. Artikkelen omhandler
fri flyt av varer, som er en av de 4 friheter.
Ifølge dommene skal avgiftsbeløpet
reduseres tilsvarende verdifallet på bilen. Avgiften kan
med andre ord utgjøre maksimalt samme andel av bilens verdi
når bilen er brukt, som når den var ny.
Metoden forutsetter at det med forholdsvis stor nøyaktighet
fastsettes hva som er et tilsvarende kjøretøy
på det innenlandske markedet, og hva markedsverdien er
for dette. Alternativt synes domstolen å forutsette at
et mer grovinndelt system kan tillates, dersom den avgiftspliktige
i det konkrete tilfelle gis anledning til å prøve
om bruksfradragets størrelse er i overensstemmelse med
verdifallet på et tilsvarende brukt kjøretøy
på det innenlandske markedet.
I den pågående dialogen med
ESA har Finansdepartementet argumentert for at de norske bruksfradragene er
i tråd med EØS-avtalen. I lys av dommene har departementet
likevel uttalt at en vil vurdere dette området nærmere.
Ved innenlands omsetning av brukte biler skal
det betales omregistreringsavgift, noe man slipper ved import av
brukte biler fra utlandet. Arbeidsgruppen har gitt uttrykk for at
det bør tas hensyn til dette. Gruppen har derfor vurdert
muligheten for å pålegge bruktimporterte kjøretøy
omregistreringsavgift, samt muligheten for å ta hensyn
til omregistreringsavgiften i beregningen av bruksfradragene. ESA
har foreløpig avvist at det kan tas hensyn til omregistreringsavgiften ved
fastsettelsen av bruksfradragene.
For å sikre avgiftsmessig likebehandling
av importerte og norske bruktbiler, samtidig som man sikrer at systemet
er i tråd med EØS-avtalen, kan det være
grunn til å se på omregistreringsavgiften i en større
sammenheng. En mulighet vil kunne være å erstatte
omregistreringsavgiften med merverdiavgift på omsetning
av brukte kjøretøy etter avansemetoden, slik systemet
er innen EU. Regjeringen vil komme tilbake til dette på et
senere tidspunkt, og foreslår ingen større endringer
i bruksfradragene nå.
Finansdepartementet har overfor ESA akseptert
at det ikke er forenlig med EØS-avtalen å opprettholde
et system der det ikke gis bruksfradrag for kjøretøy
yngre enn 6 måneder. I forbindelse med budsjettet for 2004 blir
det derfor innført bruksfradrag for biler som er nyere
enn 6 måneder. Dette gjøres ved at det for hver av
de seks første månedene gis et bruksfradrag på 2
pst. Etter 6 måneder gis det dermed et bruksfradrag på 12 pst.,
noe som tilsvarer dagens ordning. Dette forventes ikke å ha
vesentlige provenyvirkninger. Endringen skjer fra 1. januar 2004
og fastsettes i forskrift.
Vrakpantavgiften er på 1 300 kroner
og ble siste gang økt i 2000. Det foreslås ingen
endringer i vrakpantavgiften for 2004.
Vrakpantordningen er beskrevet i St.prp. nr.
1 (2003-2004) Miljøverndepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr.
3 avsnitt I under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ser det som viktig at folk flest skal ha
mulighet til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig
bil som er stor nok til å dekke den enkeltes transportbehov.
Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom en så sterk
progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske grunner
blir nødt til å kjøpe en mindre og mer
uhensiktsmessig bil enn det de har bruk for.
I et land med store avstander og spredt bosetting
er bilen uten sammenligning det viktigste transportmiddelet, og
helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne
samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid.
Det særnorske avgiftsnivået
legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten
til å kjøpe den bilen de har bruk for.
Disse medlemmer viser til at
den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på 10,2 år,
og at den er stigende. Dette medfører at over 30 pst. av
bilene fortsatt er uten katalysator for rensing av avgassene. I 2002
ble det bruktimportert ca. 35 000 biler, og 15 pst. av disse har
heller ikke katalysator. Det er et problem fordi vi ikke får
en helt nødvendig fornyelse av bilparken som for en stor
del er både trafikkfarlig og forurensende.
Nyere biler er både "renere" og sikrere
enn gamle. Det har de siste årene vært en rivende
utvikling på passiv sikkerhet i biler, og det bør
ikke være sånn at norske bilister, på grunn
av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige
biler enn bilister i andre land.
Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere engangsavgiften
med i gjennomsnitt 7,5 pst. som et ledd i en nedtrapping til et
europeisk gjennomsnittsnivå.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper
og satser:
Avgiftsgruppe a:
kr 32 pr. kg. Av de første 1 150 kg
av egenvekten,
kr 64 pr. kg. Av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 86 pr. kg. av resten (vektavgift).
dessuten:
kr 9 pr. cm3 av de
første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 24 pr. cm3 av de
neste 600 cm3 av slagvolulmet,
kr 57 pr. cm3 av resten
(slagvolumavgift).
dessuten:
kr 118 pr. kW av de første 65 kW av
motoreffekten,
kr 430 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 820 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000
kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 0 pr. stk. (stykkavgift).
dessuten:
kr 0 pr. cm3 av de
første 525cm3 av slagvolumet,
kr 31 pr. cm3 av de
neste 375 cm3 av slagvolumet,
kr 68 pr. cm3 av resten
(slagvolumavgift).
dessuten:
kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 395 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 12,73 pr. kg av de første 100 kg
av egenvekten,
kr 25,45 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 50,89 pr. kg av resten (vektavgift).
dessuten:
kr 2,66 pr. cm3 av
de første 200 cm3 av slagvolumet,
kr 5,30 pr. cm3 av
de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 10,60 pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift).
dessuten:
kr 33,93 pr. kW av de første 20 kW
av motoreffekten,
kr 67,85 pr. kW av de neste 20kW av motoreffekten,
kr 135,70 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre:
kr 2 973.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser,
hvorav minst 10 er montert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."
Regjeringen foreslår å prisjustere
satsene for årsavgiften for 2004.
Stortinget har bedt om at Regjeringen legger
fram forslag til endringer i årsavgiften for biler, slik
at den blir mer fleksibel og knyttet opp mot den tid eieren faktisk
disponerer kjøretøyet, jf. Innst. S. nr. 175 (2002-2003)
og Dokument nr. 8:67 (2002-2003). Bakgrunnen for Stortingets anmodning
er at det etter gjeldende regelverk ikke gis lempninger i årsavgiften
for kjøretøy som stjeles i løpet av avgiftsåret.
I påvente av en større gjennomgang
av årsavgiften vil Regjeringen foreslå en ordning
innenfor dagens årsavgiftssystem som ivaretar tyveritilfellene
allerede fra 2004. Ordningen, som vil bli presisert i forskrift, innebærer
at det gis forholdsmessig refusjon av årsavgift ved tyveri,
basert på den tiden kjøretøyet har vært
meldt stjålet. Av administrative grunner foreslås det
at avgiften refunderes etterskuddsvis når avgiftsåret er
omme. For å unngå refusjoner knyttet til svært
små beløp, og fordi en betydelig andel stjålne
kjøretøy kommer til rette etter kort tid, foreslår
departementet videre at det bare gis refusjon for kjøretøy
som har vært meldt stjålet i minst 30 dager. På usikkert
grunnlag anslås en slik ordning å svekke budsjettet
med i underkant av 4 mill. kroner. Det vises til forslag til ny § 8
i vedtaket.
Årsavgiften er i liten grad knyttet
til kjøretøyets bruk. Selv om årsavgiften
i hovedsak er en fiskal avgift, oppfattes den manglende sammenhengen
mellom bruk og avgiftens størrelse ofte som urimelig av
de avgiftspliktige. For å gi avgiften bedre legitimitet
mener Regjeringen at en ny utforming av årsavgiften bør
ta utgangspunkt i bruken av kjøretøyet, for eksempel
knyttet til den tiden kjøretøyet er registrert.
Dette er i samsvar med finanskomiteens Innst. S. nr. 175 (2002-2003).
I motsetning til i de fleste andre land er dagens årsavgift
ikke differensiert etter egenskaper ved bilene, som bl.a. vekt og
hvilke utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Arbeidsgruppen
som vurderte bilavgiftene anbefalte at det innføres miljødifferensiert årsavgift
for kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 12 tonn,
der det skilles mellom vektklasse, årgang og drivstofftype. Dette
kan være et virkemiddel for å stimulere til en nyere
og mer miljøvennlig bilpark. De fordelingsmessige og avgiftstekniske
sidene ved å innføre en miljøkomponent
i årsavgiften må imidlertid vurderes nærmere,
og i sammenheng med den generelle utformingen av et fremtidig avgiftssystem.
Eiere av forsikringspliktige motorvogner skal
i dag betale en særskilt avgift til folketrygden (trafikkskadeavgift).
Avgiften, som er ment å finansiere folketrygdens utgifter
ved trafikkskader, kreves inn av forsikringsselskapene gjennom et
tillegg til den ordinære forsikringspremien. Årsavgiften
og trafikkskadeavgiften ligger forholdsvis nær hverandre siden
premietillegget og avgiften normalt retter seg mot samme avgiftsobjekt
og samme avgiftsinnbetalere. Ressursmessige hensyn taler mot at
det benyttes to såpass like avgifter, og arbeidsgruppen anbefalte
en samordning.
I det videre arbeidet tar Regjeringen sikte
på en nærmere vurdering av et fremtidig system
for årsavgift. Det vil i denne vurderingen bli lagt vekt
på muligheten for miljødifferensiering av avgiften
og muligheten for å gjøre avgiften mer avhengig
av den tiden eieren faktisk disponerer kjøretøyet.
Det vil også bli lagt vekt på de samlede administrative
kostnadene.
Grensen for årsavgift på kombinerte
biler foreslås økt fra 6 000 kg til 7 500 kg.
Forslaget antas å gi en provenyøkning på i
underkant av 1 mill. kroner.
Alle kjøretøy med tillatt
totalvekt på minst 12 000 kg betaler vektårsavgift,
mens kjøretøy under 12 000 kg betaler årsavgift.
Det forutsettes at ett og samme kjøretøy ikke
skal pålegges både årsavgift og vektårsavgift.
For å unngå tvil på dette punkt foreslås
Stortingets vedtak om årsavgift § 1 nr. 1 bokstav
a presisert slik at det fremgår at årsavgiften
for personbiler kun omfatter personbiler med lavere tillatt totalvekt
enn 12 000 kg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens vurderinger
og forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt II
under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn
av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse
medlemmer å bevilge 6 658 000 000 kroner på kap.
5536 post 72, som er 815 000 000 kroner høyere enn beløpet
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter om avgift på motorvogner
II, se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s.
123, med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
"For 2004 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
1. kr 2 755 av:
a) personbiler
med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,
b) varebiler,
c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn 12 000 kg,
d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
e) kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 7 500 kg,
f) årsprøvekjennemerker
for kjøretøy.
2. kr 920 av campingtilhengere med egenvekt
over 350 kg.
3. kr 1 550 av motorsykler; trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge.
4. kr 1 745 av:
a) følgende
kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil
12 000 kg:
– lastebiler
– trekkbiler,
b) kombinerte biler med tillatt totalvekt
fra 7 500 kg inntil 12 000 kg,
c) busser med tillatt totalvekt mindre
enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.
Departementet kan bestemme at mopeder, traktorer og
andre kjøretøy i stedet for å betale
personskadeavgift for 2004, skal betale årsavgift med 175 kroner
for kjøretøy som betalte personskadeavgift med halv
sats og 350 kroner for kjøretøy som betalte personskadeavgift
med full sats, med mindre kjøretøyet omfattes
av en avgiftsgruppe med høyere årsavgiftssats.
Dette gjelder selv om kjøretøyet er unntatt etter § 2."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet tar Regjeringens orientering om årsavgiften
på motorvogner til etterretning, men er skuffet over at
Regjeringen ikke allerede nå legger frem forslag i tråd
med Stortingets anmodning om en mer fleksibel ordning for årsavgiften. Disse
medlemmer slutter seg til forslaget om refusjonsordning
for stjålne kjøretøy, men vil hevde at nivået
på avgiften er for høy.
Disse medlemmer finner det helt
urimelig at gjennomsnittsbilisten bruker mer enn 60 000 kroner i året
på helt nødvendig bruk av bil.
Disse medlemmer vil derfor forslå å redusere årsavgiften
for bil med 20 pst., ikke prisjustere avgiften for motorsykler,
samt å fjerne avgiften for campingvogner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på motorvogner mv. avsnitt II Årsavgift
med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
For 2004 betales i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
1. kr 1924 av:
a) personbiler
med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kilo,
b) varebiler,
c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn 1 200 kg,
d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
e) kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 6 000 kilo,
f) årsprøvekjennemerker
for kjøretøy
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag om økning av CO2-avgiften.
For å kompensere for økte brukskostnader vil disse
medlemmer gjøre det billigere å eie bil i de deler
av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Disse
medlemmer fremmer forslag om differensiert årsavgift
etter arbeidsgiveravgiftssoner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer
fra 1. april 2004:
For 2004 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
1. For personbil betales avgift med:
– kr 2 300
når kjøretøyets eier er bosatt i sone
I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2004 § 1 om arbeidsgiveravgift,
– kr 1 300 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone II, og
– kr 0 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone III, IV og V.
Registrert bosted pr. 1. januar 2004 legges
til grunn for avgiftsplikten."
Disse medlemmer viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Vektårsavgiften består av
en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift.
Satsene foreslås prisjustert i 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har i sine respektive
opplegg sluttet seg til Regjeringens forslag og viser til forslag
til vedtak VIII nr. 3 avsnitt III under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn
av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse
medlemmer å bevilge 316 000 000 kroner på kap.
5536 post 73, som er 13 000 000 kroner høyere enn beløpet
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter om avgift på motorvogner
III, se St.prp. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s. 123,
med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende
satser (kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
2
aksler | | |
12 000 - 12 999 kg | 350 | 627 |
13 000 - 13 999 kg | 627 | 1 119 |
14 000 - 14 999 kg | 1 119 | 1 431 |
15 000 og over | 1 431 | 2 799 |
| | |
3
aksler | | |
12 000 - 14 999 kg | 350 | 350 |
15 000 - 16 999 kg | 627 | 833 |
17 000 - 18 999 kg | 833 | 1 342 |
19 000 - 20 999 kg | 1 342 | 1 637 |
21 000 - 22 999 kg | 1 637 | 2 333 |
23 000 og over | 2 333 | 3 433 |
| | |
Minst
4 aksler | | |
12 000 - 24 999 kg | 1 637 | 1 655 |
25 000 - 26 999 kg | 1 655 | 2 388 |
27 000 - 28 999 kg | 2 388 | 3 584 |
29 000 og over | 3 584 | 5 148 |
B. Kombinasjon av kjøretøy
(vogntog)
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
2 + 1
aksler | | |
12 000 - 13 999 kg | 350 | 350 |
14 000 - 15 999 kg | 350 | 350 |
16 000 - 17 999 kg | 350 | 475 |
18 000 - 19
999 kg | 475 | 635 |
20 000 - 21 999 kg | 635 | 1 020 |
22 000 - 22 999 kg | 1 020 | 1 216 |
23 000 - 24 999 kg | 1 216 | 1 914 |
25 000 - 27 999 kg | 1 914 | 3 092 |
28 000 kg og over | 3 092 | 5 162 |
| | |
2 + 2
aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 618 | 974 |
25 000 - 25 999 kg | 974 | 1 377 |
26 000 - 27 999 kg | 1 377 | 1 861 |
28 000 - 28 999 kg | 1 861 | 2 173 |
29 000 - 30 999 kg | 2 173 | 3 344 |
31 000 - 32 999 kg | 3 344 | 4 505 |
33 000 kg og over | 4 505 | 6 659 |
| | |
2 + minst
3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3 656 | 4 952 |
38 000 - 40 000 kg | 4 952 | 6 606 |
Over 40 000 kg | 6 606 | 8 848 |
Minst 3+ 1 aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 618 | 974 |
25 000 - 25 999 kg | 974 | 1 377 |
26 000 - 27 999 kg | 1 377 | 1 861 |
28 000 - 28 999 kg | 1 861 | 2 173 |
29 000 - 30 999 kg | 2 173 | 3 344 |
31 000 - 32 999 kg | 3 344 | 4 505 |
33 000 og over | 4 505 | 6 659 |
Minst 3 + 2 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3 272 | 4 408 |
38 000 - 40 000 kg | 4 408 | 5 962 |
Over 40 000 kg | 5 962 | 8 652 |
| | |
Minst
3 + minst 3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 2 012 | 2 362 |
38 000 - 40 000 kg | 2 362 | 3 352 |
Over 40 000 kg | 3 352 | 5 132" |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet mener at avgiftene på bil i Norge
er for høye, og vil foreslå å redusere vektårsavgiften
med 20 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak VIII Særavgifter til statskassen for
budsjetterminen 2004 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt
III vektårsavgift, med følgende endringer:
§ 1 nr. 1 og 2 skal lyde:
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet
fjæringssystem |
2 aksler | | |
12 000-12 999 | 0 | 222 |
13 000-13 999 | 222 | 615 |
14 000-14 999 | 615 | 865 |
15 000 og over | 865 | 1 959 |
| | |
3 aksler | | |
12 000-14 999 | 0 | 0 |
15 000-16 999 | 222 | 386 |
17 000-18 999 | 386 | 793 |
19 000-20 999 | 793 | 1 029 |
21 000-22 999 | 1 029 | 1 586 |
23 000 og over | 1 586 | 2 466 |
| | |
Minst 4 aksler | | |
12 000-24 999 | 1 029 | 1 044 |
25 000-26 999 | 1 044 | 1 630 |
27 000-28 999 | 1 630 | 2 587 |
29 000 og over | 2 587 | 3 838 |
| | |
2+1 aksler | 0 | 0 |
12 000-13 999 | 0 | 0 |
14 000-15 999 | 0 | 100 |
16 000-17 999 | 100 | 228 |
18 000-19 999 | 228 | 536 |
20 000-21 999 | 536 | 693 |
22 000-22 999 | 693 | 1 251 |
23 000-23 999 | 1 251 | 2 194 |
25 000-27 999 | 2 194 | 3 850 |
28 000 og over | 0 | 0 |
| | |
2+2 aksler | | |
16 000-24 999 | 214 | 499 |
25 000-25 999 | 499 | 822 |
26 000-27 999 | 822 | 1 209 |
28 000-28 999 | 1 209 | 1 459 |
29 000-30 999 | 1 459 | 2 395 |
31 000-32 999 | 2 395 | 3 324 |
33 000 og over | 3 324 | 5 047 |
| | |
2+minst
3 aksler | | |
16 000-37 999 | 2 645 | 3 682 |
38 000-40 000 | 3 682 | 5 004 |
Over 40000 | 5 004 | 6 799 |
| | |
Minst
3+1 | | |
16 000-24 999 | 214 | 499 |
25 000-25 999 | 499 | 822 |
26 000-27 999 | 822 | 1 209 |
28 000-28 999 | 1 209 | 1 459 |
29 000-30 999 | 1 459 | 2 395 |
31 000-32 999 | 2 395 | 3 324 |
33 000 og over | 3 324 | 5 047 |
| | |
Minst
3+2 aksler | | |
16 000-37 999 | 2 337 | 3 246 |
38 000-40 000 | 3 246 | 4 490 |
over 40 000 | 4 490 | 6 641 |
| | |
minst
3+3aksler | | |
16 000-37 999 | 1 330 | 1 609 |
38 000-40 000 | 1 609 | 2 402 |
over 40 000 | 2 402 | 3 825 |
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
Vektklasser | Avgasskravnivå |
| Ikke EURO | EURO I | EURO II | EURO III |
12 000-19 999 kg | 4 708 | 2 616 | 1 831 | 0 |
20 000 kg og over | 8 370 | 4 795 | 3 400 | 0" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Satsene for omregistreringsavgiften foreslås
prisjustert fra 2003 til 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr.
3 avsnitt IV under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet mener at omregistreringsavgiften i Norge
er urimelig høy, og i motsetning til i de fleste andre
land gjenspeiler den på ingen måte statens faktiske
kostnader ved det arbeidet som utføres. Tvert imot er den
en fiskal avgift som sørger for inntekter til statskassen. Disse
medlemmer vil derfor foreslå en reduksjon i omregistreringsavgiften
på 25 pst. for alle avgiftsgrupper.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på motorvogner mv. avsnitt IV omregistreringsavgift,
med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av
nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og
tilhengere med følgende beløp:
| | Registreringsår |
| | 2004 | 2002 | 2001 | 2000 | 1992 |
| | og | | | til | og |
| | 2003 | | | 1993 | eldre |
| | kr | kr | kr | kr | kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler. | | | | | |
| 1. Mopeder | 413 | 413 | 413 | 413 | 413 |
| 2. Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3
slagvolum | 1 177 | 1 177 | 1 177 | 1 177 | 1 025 |
| 3. Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over 250 cm3 slagvolum | 1 961 | 1 961 | 1 961 | 1 961 | 1 025 |
b. | Personbiler.
Busser. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. t.o.m. 800 kg | 5 762 | 4 365 | 3 290 | 2 199 | 1 025 |
| 2. over 800 kg t.o.m. 1
200 kg | 7 868 | 6 119 | 4 529 | 3 140 | 1 025 |
| 3. over 1 200 kg t.o.m.
1 600 kg | 11 313 | 8 787 | 6 425 | 4 365 | 1 025 |
| 4. over 1 600 kg | 14 652 | 11 313 | 8 272 | 5 646 | 1 025 |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. t.o.m. 1 000 kg | 4 679 | 3 601 | 2 825 | 1 799 | 1 025 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 7 144 | 5 804 | 4 320 | 2 983 | 1 025 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 9 410 | 7 526 | 5 588 | 3 822 | 1 025 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 12 954 | 10 358 | 7 769 | 5 218 | 5 218 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 16 655 | 13 287 | 9 989 | 6 660 | 6 660 |
| 6. over 5 000 kg | 20 108 | 16 119 | 12 048 | 8 102 | 8 102 |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350
kg. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. over 350 kg t.o.m. 1
000 kg | 4 676 | 3 600 | 2 825 | 1 799 | 1 799 |
| 2. over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 5 399 | 4 320 | 3 290 | 2 109 | 2 109 |
| 3. over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 6 539 | 5 263 | 3 947 | 2 633 | 2 633 |
| 4. over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 8 697 | 6 906 | 5 316 | 3 456 | 3 456 |
| 5. over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 12 257 | 9 868 | 7 403 | 4 895 | 4 895 |
| 6. over 5 000 kg | 16 181 | 12 706 | 9 502 | 6 333 | 6 333 |
I forbindelse med budsjettet for 2003 ble det
vurdert om det skulle innføres et avgiftsincentiv for autodiesel og
bensin med lavt svovelinnhold (under 0,001 pst.), såkalt
svovelfritt drivstoff. På oppdrag fra Miljøverndepartementet
har SFT gjort nye beregninger av miljøgevinstene ved å innføre
svovelfritt drivstoff fra 2004. De nye beregningene tyder på at
miljøgevinstene er mindre enn tidligere anslått,
og at tiltaket derfor ikke vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt, verken for bensin eller autodiesel. På denne
bakgrunn foreslås det ikke å innføre
avgiftsincentiv i 2004. Det vises for øvrig til at arbeidet
med reduksjon av svovelinnhold i drivstoff allerede er i gang. Fra
2005 innføres krav om at det maksimale innholdet av svovel
i bensin og autodiesel reduseres til 0,005 pst. Det arbeides også med å innføre
krav om tilgjengelighet av drivstoff med 0,001 pst. svovelinnhold.
Det foreslås at avgiftssatsene for
bensin prisjusteres i 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens vurderinger og forslag og viser til forslag til
vedtak VIII nr. 3 avsnitt V under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at svovelfritt drivstoff må være
tilgjengelig på markedet fra 2005 og med full overgang
innen 2009. Det vises videre til at det fra Norsk Petroleumsinstitutt
i høringene med komiteen ble pekt på praktiske
problemer knyttet til en slik gradvis innføring.
Disse medlemmer mener miljømessige
hensyn tilsier at det bør tilstrebes en raskest mulig overgang
til lavsvovel- og svovelfritt drivstoff i Norge, og vil på den
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
tiltak, herunder avgiftsmessige incentiv, som kan sikre en raskest
mulig overgang til lavsvovel- og svovelfritt drivstoff og fremme
forslag om dette i statsbudsjettet for 2005."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 4.8.2
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på motorvogner V med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) for blyholdig
bensin: kr 3,80 pr. liter
b) for blyfri bensin: kr 2,96 pr. liter
c) for svovelfri bensin: kr 2,84 pr. liter"
Det foreslås at avgiftssatsene for
autodiesel prisjusteres i 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr.
3 avsnitt VI under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader under pkt. 4.8.2
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgifter på motorvogner avsnitt VI Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 2,73 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje
til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel
eller mindre, betales avgift med kr 2,38 pr. liter. For svovelfri
diesel betales kr 2,31 per. liter."
Avgiften foreslås prisjustert for 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr.
4 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet betrakter denne avgiften som en ren fiskal
avgift, og ikke som en miljøavgift, fordi den etter disse
medlemmers syn har en negativ miljøeffekt fordi
har som konsekvens at gamle støyende og forurensende motorer
ikke blir byttet ut med nye støysvake og miljøvennlige
motorer.
Disse medlemmer går
imot av avgiften prisjusteres for 2004 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på båtmotorer med følgende
endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til
statskassen ved import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (fremdriftsmotorer)
med kr 129,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker
av slike."
Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2003
foreslår Regjeringen å avvikle el-avgiften for
all næringsvirksomhet fra 1. januar 2004. Avviklingen
vil også bli gjennomført for offentlig sektor,
men endringene i offentlig sektors avgiftsbetalinger vil bli motvirket gjennom
endringer i statsbudsjettets rammer og overføringene til
kommunene.
Regjeringen foreslår samtidig at det
iverksettes avbøtende tiltak for å dempe økningen
i el-forbruket. Påslaget på nettariffen økes
i 2004 fra 0,3 til 0,8 øre/kWh. Dette vil øke
inntektene fra påslaget fra om lag 200 mill. kroner i 2003
til om lag 460 mill. kroner i 2004. De samlede overføringene
til Energifondet for 2004 blir etter dette om lag 590 mill. kroner,
noe som vil bidra til å styrke arbeidet med energiomlegging.
En konsekvens av forslaget er at kun kraft til
husholdningsbruk vil bli ilagt el-avgift fra og med 1. januar 2004.
Som husholdningsbruk regnes også kraft levert til hytter
og fritidshus. Dersom det for et abonnement leveres kraft dels til
næringsvirksomhet og dels til husholdningsformål,
skal det foretas en fordeling av kraftforbruket. Den nærmere
gjennomføringen av avgiftsplikten, herunder avgrensningen
mot næringsvirksomhet, vil bli fastsatt i forskrift. Stortingsvedtaket om
forbruksavgift på elektrisk kraft til husholdningsbruk
skal gjelde til og med 30. juni 2004.
For å dempe økningen i el-forbruket
og fortsatt stimulere til overgang til alternative energikilder
og vannbåren varme, vil Regjeringen innføre et
nytt avgiftssystem som avgiftslegger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet.
Det er krevende å utarbeide et system som ikke medfører
store avgiftstekniske problemer eller samfunnsøkonomisk
tap, jf. bl.a. omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2003 av problemene
knyttet til den østerrikske og den danske modellen. Regjeringen vil
komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2004 med et forslag til
et nytt system med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2004.
En fjerning av el-avgiften for all næringsvirksomhet første
halvår 2004 vil gi et provenytap på om lag 1 350 mill.
kroner. Det er lagt til grunn et provenytap på snaut 0,5
mrd. kroner i 2. halvår 2004.
Stortinget har i anmodningsvedtak bedt Regjeringen opprette
et utvalg som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter
på elektrisitet, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).
I tråd med dette er det satt ned et
utvalg som skal utrede ulike modeller for differensiert el-avgift
for husholdningene. Utvalget ble satt ned 26. september 2003, og
består av representanter for bl.a. energiforsyning, forbruker-
og miljøinteresser. For å gi bedre tid til utredningsarbeidet
har fristen blitt forlenget til 1. mars 2004.
Fra 1. januar 2004 foreslås det å overføre
ansvaret for å kreve inn el-avgiften fra kraftleverandørene
til netteierne. Omleggingen medfører at det blir færre
avgiftspliktige. I tillegg har nettselskapene flere grunnlagsdata for å beregne
avgiften.
Forslaget berører ikke eksisterende
avgiftsfritak. Enkelte av dagens fritak faller imidlertid bort fordi
de blir unødvendige når avgiftsplikten kun omfatter
kraft levert til husholdningsbruk. Dette gjelder fritakene for kraft
levert til produksjon av elektrisk kraft/fjernvarme, kraft
produsert i mottrykksanlegg/transportmidler og kraft levert
til verneverdige fartøy m.m. Fritakene for kraft produsert
i mindre kraftanlegg, energigjenvinningsanlegg og nødstrømsaggregater videreføres
fordi disse leverer kraft direkte til husholdningsbruk. Dagens bestemmelse
om at avgiftsplikten også omfatter innførsel av
elektrisk kraft kan tas bort, idet avgiftsplikten oppstår
ved levering.
Regjeringen anser en omlegging som hensiktsmessig og
teknisk mulig fra 1. januar 2004. Nettselskapene vil bli kompensert
for arbeidet knyttet til innkrevingen i form av større
kapitalflyt. Forslaget gjennomføres ved endringer i vedtaket
om forbruksavgift på elektrisk kraft og endringer i forskrift
11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet slutter
seg til Regjeringens vurderinger og forslag og viser til forslag
til vedtak VIII nr. 5 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ser positivt på Regjeringens
forslag til en omlegging av el-avgiften hvor en avgiftsbelegger
deler av forbruket i næringsvirksomhet. Målet
med det nye systemet må være å dempe økningen
i el-forbruket og fortsatt stimulere til overgang til alternative
energikilder.
Disse medlemmer viser til muligheten
for tilbakebetalingskrav fra ESA og de konsekvenser dette vil kunne
få for de aktuelle bedrifter, og støtter Regjeringens
forslag om å avvikle el-avgiften for all næringsvirksomhet
med virkning fra 1. januar 2004 som varslet i Revidert nasjonalbudsjett
2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
imot Regjeringens forslag om å avvikle el-avgiften for
all næringsvirksomhet fra 1. januar 2004. Disse
medlemmer mener en slik omlegging vil være uheldig,
både fordi den vil bidra til økt el-forbruk og
høyere priser til husholdningene, og fordi effekten på satsingen
på alternativ energi vil være negativ. Disse
medlemmer foreslår at dagens system opprettholdes
fram til det nye systemet iverksettes 1. juli. Det forutsettes at
en slik utsettelse kan klareres med ESA. Disse medlemmer vil
også peke på at en lang periode med usikkerhet
rundt det nye systemet vil føre til at det blir mindre
investeringer i fornybar energi. Disse medlemmer går
videre imot Regjeringens forslag om å øke påslaget
på nett-tariffen med 0,5 øre/kWh i 2004. Disse
medlemmer frykter en gjentakelse av fjorårets høye
strømpriser, og mener det er svært uheldig å bidra
til folk får enda høyere strøm-regninger
ved å øke påslaget i nett-tariffen. Disse medlemmer mener
derfor at overføringene til Energifondet må finansieres
på annen måte enn ved å øke
påslaget i nett-tariffen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om forbruksavgift på elektrisk kraft, se St.prp. nr.1 Skatte-,
avgifts og tollvedtak side 134, med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres
til eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved
uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,67 øre
pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk,
arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.
Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse
med selve produksjonsprosessen.
Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing
av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver
industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen
av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner
i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
§ 2 skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på kraft som:
a) leveres
i direkte sammenheng med elektrisk kraft,
b) er produsert ved energigjenvinningsanlegg,
c) er produsert i mottrykksanlegg,
d) er produsert i aggregat med generator
som har merkeytelse mindre enn 100 kVA,
e) er produsert i nødstrømsaggregat
i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
f) er produsert og forbrukt i transportmidler,
g) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
h) leveres til bruk i verneverdige fartøy,
museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner
på museumssektoren,
i) leveres til bruk i produksjon av fjernvarme,
j) leveres til Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak."
Disse medlemmer slutter
seg subsidiært til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å avvikle el-avgiften
for all produksjonsvirksomhet fra 1. januar 2004 som en konsekvens
av at ESA sannsynligvis vil regne dagens fritak som ulovlig støtte,
og vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag til
et nytt avgiftssystem som avgiftsbelegger el-forbruket i næringsvirksomhet.
Disse medlemmer støtter
avgiftsfritaket fra 1. januar 2004, men stiller seg tvilende til
om det er mulig å utarbeide et ubyråkratisk avgiftssystem
som er praktisk anvendbart innen de frister Regjeringen selv har satt. Disse
medlemmer vil ta stilling til forslaget når det
foreligger.
Disse medlemmer mener el-avgift
for husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt og som alle
må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den rammer
trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare
på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge.
Ikke minst gjelder det de ca. 500 000 husholdningene som ikke har
annen oppvarming enn strøm i boligene sine.
Med utsikt til betydelig økning i,
og varig høyere kraftpriser, mener disse medlemmer at
el-avgiften bør reduseres fra Regjeringens forslag på 9,67 øre
til 7,67 øre.
Disse medlemmer vil i tillegg
motsette seg økningen av påslaget i nettariffen
fra 0,3 øre til 0,8 øre for å finansiere
energifondet/ENOVA.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 om særavgifter betales
avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres til
husholdningsbruk her i landet.
Som husholdningsbruk regnes også kraft
levert til hytter og fritidshus. Avgiftssatsen er 7,67 øre
pr. kWh."
Disse medlemmer viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda
til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til
dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil
understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og
fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis
vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste
elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein
kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år
ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren
varme og nye fornybare energikjelder. Noreg har alle føresetnader
til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for
straumsparing, men det føreset at styresmaktene prioriterer
dette systematisk, og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje
opp.
Desse medlemene vil fremje følgjande
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringas
forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft
med følgjande endringar:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres
til husholdningsbruk her i landet. Som husholdningsbruk regnes også kraft
levert til hytter og fritidshus. Avgiftssatsen er 10,67 øre
pr. kWh."
Desse medlemene viser
til dei alvorlege innvendingane som kom mot Regjeringas forslag
i Revidert nasjonalbudsjett for 2003, om å fjerne el-avgift
for all næringsverksemd når det gjeld overgang
frå andre energiberarar til elektrisk kraft, og faren for
ei alvorlig forverring av konkurranseforholda for andre oppvarmingsformer
og energikjelder. Desse innvendingane vart stadfesta i svar frå Finansdepartementet,
kor det vert peika på at å fjerne el-avgift for
all næringsverksemd kunne innebere ei auke i det årlege
elektrisitetsforbruket over tid på inntil 3 TWh.
Desse medlemene registrerer at
Regjeringa i St.prp. nr. 1 (2003-2004) framleis vil fjerne el-avgift for
all næringsverksemd og fyrst i Revidert nasjonalbudsjett
vil leggje fram eit forslag til eit nytt avgiftssystem som "vil
dempe økningen i el-forbruket og fortsatt stimulere til
alternative energikilder og vannbåren varme" (svar på spørsmål
130 frå finanskomiteen vedkommande statsbudsjettet 2004). Desse medlemene tolkar
dette som ei innrømming av at eit generelt fritak for el-avgift
for all næringsverksemd er uheldig for energisituasjonen
i Noreg, og stiller seg derfor uforståande til at Regjeringa
ikkje ynskjer å få på plass ei betre
ordning så raskt som mogleg. Det er i seg sjølv
svært negativt at det vert introdusert eit nytt, mellombels
avgiftsregime 1. januar 2004 med sikte på eit endeleg regime
6 månadar seinare, og desse medlemene vil
hevde at denne situasjonen kunne vore unngått. Desse
medlemene vil difor understreke at ei ny ordning kan, og
skal, leggjast fram for Stortinget seinast 1. april 2004. Desse
medlemene stiller seg enno meir uforståande til
at Regjeringa ikkje har noko meining om "hva som skal være
avgiftsfritt og avgiftspliktig kraftforbruk i næringslivet"
(svar på spørsmål 130 frå finanskomiteen
vedkommande statsbudsjettet 2004). Desse medlemene peikar
på at Montidirektivet om minimumsavgifter på m.a.
el-avgift, slik det er tolka i Sverige, opnar for avgiftsfritak for
kraftkrevjande industri, medan anna næringsliv kan ileggast
el-avgift frå full sats ned til 1/4 av full sats.
Desse medlemene er skuffa over
at Regjeringa ikkje har presentert tiltak som kan sikre økonomisk grunnlag
verken for den fjernvarmeproduksjon vi har i dag, ei vidare utbygging
eller som kan hindre at kraftbalansen vert ytterlegare svekka. Desse medlemene kan
heller ikkje sjå at dei innvendingar Regjeringa reiser
mot ei omlegging av dagens el-avgiftsfritak for industrien i tråd
med det Fjernvarmeforeninga har foreslått, korkje er substansielle
eller av ein slik karakter at dette bør avvisast. Etter desse medlemenes syn
er konsekvensane av Regjeringa sitt manglande opplegg langt meir
alvorleg, med framleis uvisse særleg i høve svekkinga
av kraftbalansen og muligheitene for auka utbygging og overgang
til fjernvarme basert på andre energiberarar.
Med denne grunngjevinga fremjar disse medlemene følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa innan
1. april 2004 leggje fram forslag til ei ordning for el-avgifta
der elektrisitet til produksjonsføremål kan vere
avgiftsfritt for kraftkrevjande industri, og anna næringsliv
har avgift i tråd med EU sitt Montidirektiv, slik at konkurranseforholda
for energieffektivitet, alternative energikjelder og vassboren varme
vert styrka."
Desse medlemene viser til sin
merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjeld budsjettavtala mellom Arbeiderpartiet og
regjeringspartia.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på det uheldige i at den foreslåtte omleggingen
av el-avgiften for næringslivet foregår på en
måte som skaper stor usikkerhet og også fare for økt
el-forbruk i en situasjon der forbruket i stedet burde vært
redusert for å unngå strømmangel og enda
høgere priser. Dette medlem antar at tidspresset
i omleggingen skyldes frykt for straffetiltak fra EU, som har bestemt
seg for at industriens avgiftsfritak er å regne som ulovlig
og konkurransevridende. Med bedre tid til å forberede omleggingen
ville man unngå en hastverkspreget omlegging både
når det gjelder å utforme regelverk og gjennomføre
de omfattende installasjoner som synes nødvendig for å kunne
dele energiforbruket mellom nærings- og husholdningsforbruk
1. juli 2004. Dette medlem finner likevel å måtte
støtte Regjeringens forslag til omlegging for å unngå at
næringslivet får høgere kostnader i 1.
halvår 2004.
Dette medlem mener dagens forsyningssituasjon understreker
behovet for å innføre to-pris på strøm
for å stimulere til strømsparing. Forslag om dette
har vært fremmet fra Senterpartiet og også andre
partier lenge. De nødvendige utredninger synes ikke å ha
blitt igangsatt før etter at Stortinget gjorde vedtak om
dette i juni i år. Dette medlem har merket
seg at det er nedsatt et utvalg som ikke kan avslutte sitt arbeid
før 1. mars 2004. Dette medlem forutsetter
at forslag til et to-prissystem blir fremmet så tidlig
at det kan bli etablert fra 1. juli 2004.
For 2004 foreslås det at avgiftene
og refusjonssatsen blir prisjustert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag
til vedtak VIII nr. 6 og nr. 7 avsnitt C under rammeområde
23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet vil gå imot en prisjustering av
avgiftene og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om miljøavgifter på mineralske produkter mv., avsnitt
C Avgift på smøreolje med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje
med kr 1,56 pr. liter."
Disse medlemmer viser
videre til at disse medlemmer foreslår å redusere
el-avgiften, og for å skape prisnøytralitet mellom
e.l. og fyringsolje vil disse medlemmer foreslå å redusere
grunnavgiften på fyringsolje med 25 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for 2004
om grunnavgift for fyringsolje mv. med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
med kr 0,30 pr. liter."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad og forslag til punkt 4.10. For å skape prisnøytralitet
mellom elektrisitet og fyringsolje, fremjar desse medlemene følgjande forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med
følgjande endringar:
Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje
mv. § 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 0,48 pr. liter."
CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten
foreslås også prisjustert fra 2003 til 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag
til vedtak VI under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot en prisjustering av avgiftene
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2004 med følgende endringer:
Første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen betales
CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
a) for gass
kr 0,75 pr. standardkubikkmeter,
b) for olje eller kondensat kr 0,75 pr.
liter."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens
adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt
skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse
av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne
må ta hensyn til dette når de velger hvordan og
hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man
skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er
tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe
inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket
av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike
avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør benyttes slik
at andre skatter og avgifter kan reduseres.
Disse medlemmer påpeker
at CO2-avgiften er det viktigste virkemiddelet
for å begrense norske utslipp av klimagasser, og viser
i denne sammenheng til behandlingen av klimameldingen, Innst. S.
nr. 240 (2001-2002). Norske klimagassutslipp øker, og disse medlemmer går
derfor inn for å øke CO2-avgiften med
20 øre i alle anvendelser.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2004 med følgende endringer:
Første og annet ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
Det foreslås at CO2-avgiften
på mineralolje prisjusteres fra 2003 til 2004. Som en tilpasning
til ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte ble
all bruk av kull og koks fritatt fra CO2-avgiften
fra 1. januar 2003. CO2-avgiften er nå en
avgift kun på mineraloljeprodukter.
Siden 1. januar 1991 har det vært en
egen CO2-avgift på bensin. Bensin
er ilagt den høyeste CO2-avgiftssatsen.
Det foreslås at satsen prisjusteres fra 2003 til 2004. Stortinget
vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998)
Grønne skatter at en del sektorer som tidligere hadde fritak
for CO2-avgiften skulle ilegges en avgift
med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2.
Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart,
supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen.
Det foreslås at den reduserte satsen prisjusteres fra 2003
til 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag
til vedtak VIII nr. 7 avsnitt A under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot å prisjustere
avgiftene og vil fremme følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om miljøavgifter på mineralske produkter mv., avsnitt
a. CO2-avgift på mineralske
produkter med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold lov 19.
mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen på følgende mineralske produkter
i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje:
kr 0,50 pr. liter
b) Bensin: kr 0,75 pr. liter
2. Redusert sats jf. § 2
a) Mineralolje:
kr 0,29 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien
er satsen kr 0,25 pr. liter.
b) Bensin kr 0,27 pr. liter
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under avsnitt 4.12.1.
Disse medlemmer understreker
at luftfarten er den mest forurensende formen for transport. Det
er derfor uheldig at denne næringen i stor grad er unntatt CO2-avgift. Disse medlemmer foreslår å pålegge luftfarten
CO2-avgift på lik linje med
andre sektorer. Disse medlemmer vil også påpeke
at redusert sats for supply-flåten og godstransporten i
innenriks sjøfart ikke kan begrunnes ut fra miljømessige
kriterier, og vil derfor pålegge disse full sats.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter med følgende endringer:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje:
kr 0,71 pr. liter
b) Bensin: kr 0,96 pr. liter
For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien
er satsen kr 0,46 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§ 2 oppheves.
§§ 3-9 blir nye §§ 2-8.
§ 5 skal lyde:
Departementet kan ved overtredelse av § 2
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at nærfraktefartøyene
i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper
enn utenlandske fartøyer. Disse medlemmer viser
til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet
og så konkurrerer i norsk innenriksfart, på denne
måten unngår disse fartøyene å betale
CO2-avgift. Disse medlemmer ønsker å likestille
disse fartøyene, og fremmer derfor forslag om at de norske
nærfraktefartøyene også skal være
fritatt for CO2-avgift.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunnen følgende forslag:
"I Stortingets budsjettvedtak om
CO2-avgift på mineralske produkter
gjøres følgende endring i forhold til Regjeringens
forslag:
§ 2 nr. 1 bokstav c oppheves.
§ 3 nr. 2. ny bokstav f skal lyde:
"f. Godstransport i innenriks sjøfart""
Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje
prisjusteres i 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 7
avsnitt B under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot prisjustering av avgiftene og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om svovelavgift på mineralolje, med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift
til statskassen på følgende mineralske produkter
etter følgende satser:
1. Generell sats
7 øre pr. liter mineralolje for
hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel.
2. Redusert sats, jf. § 2
2,8 øre pr. liter mineralolje
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift
skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel
eller mindre.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen."
Omsetningstallene så langt viser at
det nye avgiftssystemet har god effekt og en har fått en
overgang til plantevernmiddel i lavere avgiftsklasser, dvs. midler
med lavere miljø- og helserisiko. For 2004 er det budsjettert
med inntekter på 40 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at i en strategi for økologisering av landbruket må bruken
av kunstgjødsel dempes. Disse medlemmer foreslår
at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, med et anslått
proveny på 100 mill. kroner, for å oppnå dette.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2003 ble den vedtatte omleggingen av avgiften på forbrenning av
avfall til en utslippsavgift utsatt til 1. januar 2004. Begrunnelsen
var at tilskuddsordningen til utnyttelse av energi fra avfall ennå ikke
var klarert med ESA.
Regjeringen har lagt til grunn at iverksettelsen
av utslippsavgiften på forbrenningsanlegg forutsetter at det
samtidig etableres en tilskuddsordning for energiutnyttelse som
er godkjent av ESA, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003). Tilskuddsordningen
for utnyttelse av energi fra avfall er imidlertid ennå ikke
godkjent av ESA. Regjeringen foreslår derfor at utslippsavgiften utsettes
til 1. juli 2004, og at dagens avgift pr. tonn innlevert avfall
videreføres fram til dette. Regjeringen legger til grunn
at utslippsavgiften for forbrenningsanlegg med tilhørende
tilskuddsordning blir satt i verk 1. juli 2004 dersom ESA gir sin
godkjenning. Dersom tilskuddsordningen ikke blir godkjent, vil Regjeringen komme
tilbake med forslag til et alternativ til den foreslåtte
tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Omlegging til
en utslippsavgift kan anslås å gi økte
avgiftsinntekter på om lag 35 mill. kroner påløpt
og 30 mill. kroner bokført i 2004.
Regjeringen ser det som uheldig at tilskuddsordningen
ikke er på plass, og at utslippsavgiften på forbrenning
av avfall ikke blir innført før 1. juli 2004.
Regjeringen er inneforstått med at dette innebærer
fortsatt usikkerhet i rammebetingelsene for de berørte.
Regjeringen ser det imidlertid som nødvendig å avvente
ESAs avklaring med hensyn til tilskuddsordningen, nettopp for å unngå usikkerhet
om hvorvidt Regjeringens forslag til tilskuddsordning vil kunne
gjennomføres. Saken er også omtalt i St.prp. nr.
1 (2003-2004) Miljøverndepartementet.
Det foreslås at avgiften på sluttbehandling
av avfall prisjusteres fra 1. januar 2004.
Forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig
avfall trådte i kraft 1. januar 2003. Fra samme tid ble
forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall opphevet. Det foreslås
at henvisningen i vedtaket § 4 bokstav a endres i tråd
med dette. Forslaget innebærer ingen realitetsendring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg i sine respektive opplegg til Regjeringens
forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 8 under rammeområde
23.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til at full gjennomføring
av den vedtatte avgiftsomleggingen på forbenning av avfall
igjen må utsettes på grunn av manglende avklaring
med ESA av tilskuddsordningen. Regjeringen varsler også at
den vil komme tilbake med forslag om alternativ til den foreslåtte
tilskuddsordningen, hvis den ikke blir godkjent.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i Dokument nr. 8:68 (2001-2002) foreslo en avgiftsmodell
basert på en tilleggsavgift som trappes ned i takt med økende
energigjenvinningsgrad for energianlegg som oppfyller EUs utslippskrav.
Hvis denne modellen var blitt valgt, ville man ikke stått
overfor de problemer man nå gjør, med stadige
utsettelser av innføringen av en ny avgiftsmodell.
En slik avgiftsmodell vil også fjerne
forskjellen mellom kommunale energianlegg og industriens energianlegg,
en forskjellsbehandling som ESA vurderer å åpne sak
mot Norge i forhold til.
Disse medlemmer mener en slik
modell ville være enklere å praktisere og oppfylle
de samme formål med å styre avfallsstrømmene.
På bakgrunn av at det fortsatt er usikkerhet om den vedtatte
avgiftsmodellen kan godkjennes, vil disse medlemmer fremme følgende
forslag:
"Regjeringen bes komme tilbake til
Stortinget med forslag om en avgiftsmodell for energianlegg som
oppfyller EUs krav til utslipp, og med én avgift som nedtrappes
i takt med energigjenvinningsgraden til et nivå ved 100
pst. energiutnyttelse som tilsvarer fossil andel i avfallet."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel
3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn
av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse
medlemmer å bevilge 664 000 000 kroner på kap.
5546 post 70, som er 95 000 000 kroner høyere enn beløpet
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter om avgift på sluttbehandling
av avfall, se St.prp. 1(2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
s. 123, med følgende endringer:
I
§ 1
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for
sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av §§ 2
og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling
av reglene i disse bestemmelsene.
§ 2
Ved innlevering av avfall til deponi skal det
betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:
a) kr 400
for anlegg som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting
i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften) vedlegg
I punkt 3.1-3.3, eller der det etter en risikovurdering er lempet
på kravene til bunn- og sidetetting i henhold til deponiforskriften
vedlegg I punkt 3.4.
b) kr 522 for anlegg som ikke oppfyller
kravene i nr. 1.
§ 3
Ved innlevering av avfall til sluttbehandling
ved anlegg for forbrenning av avfall skal det betales avgift etter
følgende satser pr. tonn avfall:
a. grunnavgift | kr 83 pr. tonn |
b. tilleggsavgift | kr 250 pr. tonn |
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på avfall som:
a) innleveres
til særskilt behandling etter forskrift 20. desember 2002
nr. 1817 om farlig avfall,
b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning
eller sortering for gjenvinning.
Består av uorganisk materiale
og som legges på særskilt opplagsplass,
a) er restavfall fra utnyttelse av returfiber
i treforedlingsindustrien.
b) Består av forurensede jord-
og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."
II
Fra 1. juli 2004 gjøres følgende
endringer i del I.
§ 3 skal lyde:
"Ved forbrenning av avfall skal det betales
avgift ved utslepp av følgende stoffer etter følgende
satser:
Støv | HF | HCl | NOx | SO2 | Hg | Cd |
kr 0,587
pr. gram | kr 20,77
pr. gram | kr 0,104
pr. gram | kr 0,015
pr. gram | kr 0,017
pr. gram | kr 28,10
pr. gram | kr 54,06
pr. gram |
Pb | Cr | Cu | Mn | As | Ni | dioksiner |
kr 64,54
pr. gram | kr 581,28
pr. gram | kr 0,31
pr. gram | kr 96,71
pr. gram | kr 9,88
pr. gram | kr 9,47
pr. gram | kr 2 392 300
pr. gram |
For utslipp av CO2 skal
det betales avgift med kr 39,70 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg
som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale
avgift for utslipp av CO2."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at enkelte bedrifter
som har investert mye i den beste teknologi for miljøvennlig
forbrenning av avfall vil komme uheldig ut dersom den vedtatte tilskuddsordningen
ikke blir effektiv før 1. juli 2004. Disse medlemmer er
kjent med at den økonomiske situasjon er så vanskelig
for enkelte selskap at de kan gå konkurs. Disse
medlemmer viser til de løfter som er gitt og de
vedtak som er gjort, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn at tilskuddsordningen når den er på plass,
gir tilskudd med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2004"
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at Regjeringens foreslåtte ordning ikke er avklart
i forhold til EØS avtalen og at det hersker usikkerhet
om ordningen i bransjen. Disse medlemmer ønsker
derfor at regjeringen kommer tilbake til saken i forbindelse med
revidert budsjett med forslag til en plan for nasjonal styring og planlegging
knyttet til etablering og bruk av forbrenningsanlegg samt tiltak
for at intet våtorganisk avfall forbrennes, som bygger
opp under avfallshierarkiet. Disse medlemmer understreker
at avfallsbehandlingen må tilstrebe et avfallshierarki
der ombruk og gjenvinning er det primære, forbrenning det sekundære,
mens deponering må være det siste alternativ for
behandling av avfall. Forbrenningsanlegg bør kun ha en
begrenset plass i avfallsbildet. Disse medlemmer anser
ikke at den foreslåtte endringen for å bidra til
at avfallsforbrenning vil få en begrenset rolle og ikke
konkurrere med ombruk og gjenvinning.
Det er store globale utfordringer knyttet til
det høye uttaket av naturressurser. Etter disse
medlemmers mening er avfallshåndtering etter avfallshierarkiet
det mest miljøvennlige og bestemmende for avfallshåndteringen,
som bør ha som overordnet mål at den totale avfallsmengden
generert skal reduseres. Avfallshierarkiet bør være
som følger:
Den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften på avfall
strider etter disse medlemmers oppfatning mot en
bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk. Endringsforslaget
vil føre til mer søppelforbrenning i Norge. Et
tilskudd til energiproduksjon vil ha samme effekten. Dette er ikke
gunstig i et miljøperspektiv. Hensikten med en avgift på forbrenning
bør være å styre avfallet unna denne
behandlingsformen og mot avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning. En
for omfattende avfallsforbrenning vil kunne være til hinder
for å nå hovedmålet om avfallsreduksjon
og for materialgjenvinning. Det er derfor viktig med klare rammebetingelser,
som forebygger mot mulig overetablering av forbrenningsanlegg. Disse
medlemmer mener at den foreslåtte omleggingen ikke
forebygger mot mulig overetablering av forbrenningsanlegg, tvert imot.
Disse medlemmer mener at en bærekraftig
og langsiktig avfallspolitikk bedre oppnås ved for eksempel å skjerpe
grenseverdiene for utslipp i tråd med den teknologiske
utviklingen. Og ved å sørge for lavere totale
utslipp fra forbrenning ved å mer aktivt styre avfallet
bort fra denne behandlingsformen. Med den foreslåtte avgiften
vil det gis et incentiv til fram å brenne store mengder
avfall, bare det gir lite utslipp per mengde. Gevinsten ved rensing
av utslipp kan følgelig bli motvirket og utslippene kan
til og med økes ved økt omfang av forbrenning.
Disse medlemmer understreker
at i prinsippet skal intet våtorganisk avfall forbrennes
fordi energimengden for det første er liten, og at store
mengder fosfor brukes i kunstgjødsel. Dette er næringsstoffer som
bør tilbakeføres til naturen. Matjorda begynner allerede å bli
utarmet og innholdet av organisk materiale og næringsstoffer
i matjorda er synkende. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ikke
gjennomføre den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften,
men komme tilbake med forslag til en plan for nasjonal styring og
planlegging knyttet til etablering og bruk av forbrenningsanlegg
som bygger opp under avfallshierarkiet, samt tiltak for å hindre
at våtorganisk avfall forbrennes, i forbindelse med revidert
budsjett."
Disse medlemmer viser til sin
merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Det fremgår av avgiftsvedtakets § 1
annet ledd første punktum at der TRI og PER inngår
som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI
og PER, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Satsene skal benyttes slik at det betales avgift pr. kg av produktet
som TRI eller PER inngår i. Dette foreslås presisert
ved en justering av vedtakets § 1 annet og tredje ledd.
Forslaget innebærer ingen realitetsendring.
Det foreslås å prisjustere
avgiften i 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 9
under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot å prisjustere avgiftene og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) med
følgende endringer:
§ 1 første til tredje ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten
((TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
For TRI og PER som inngår som bestanddel
i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift
betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets
totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets
totale vekt.
Avgift svares etter følgende intervaller
og satser:
| Kroner
pr. kg |
| TRI | PER |
1. Over 0.1 - t.o.m. 1 | | 0,52 |
2. Over 1 - t.o.m. 5 | 2,71 | 2,71 |
3. Over 5 - t.o.m. 10 | 5,42 | 5,42 |
4. Over 10 - t.o.m. 30 | 16,05 | 16,05 |
5. Over 30 - t.o.m. 60 | 32,10 | 32,10 |
6. Over 60 - t.o.m. 100 | 53,55 | 53,55 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne
bestemmelsen."
Det foreslås å rette opp noen
skrivefeil i tabellen i vedtaket. Endringene gjelder den kjemiske
formelen for HFK-32 som endres fra C2H2 til CH2F2, betegnelsen på produkttypen
HFK-43-10mme som endres til HFK-43-10mee, og betegnelsen på produkttypen
perfluorhexan som endres til perfluorheksan.
Det foreslås at avgiften prisjusteres
i 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 10
under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til at det i statsbudsjettet
for 2003 ble vedtatt å innføre en avgift for HFK
og PFK gasser, samt Dokument nr. 8:74 (2002-2003) om å evaluere
effekten av avgiften.
Disse medlemmer viser til at
EU-kommisjonen nå har fremmet forslag til et direktiv som
går nettopp på å regulere de såkalte
F-gassene (HFK), i stor grad ved tilsvarende tiltak som en samlet
norsk kuldebransje (KVIK) har foreslått i samarbeid med miljømyndighetene.
Selv om fremdriften nok vil ta et par år, vil et vedtak
i EU bety at Norge må iverksette tilsvarende tiltak som
følge av EØS-avtalen. Ifølge bransjen
vil EU-direktivet trolig avgjøre avgiften.
Disse medlemmer viser samtidig
til at innføringen av avgiften har ført til at
bransjeorganisasjonen KVIK avvikles pr. 31. desember 2003. Myndighetene har
derved neglisjert den innsikt og kontakt som kuldebransjen har med
det internasjonale miljøet omkring disse spørsmålene. Disse
medlemmer viser til at man utenfor Norge jevnt over har
jobbet bedre sammen med de nasjonale bransjeorganisasjonene og iverksatt effektive
samarbeidstiltak for å få løst miljøutfordringene.
På den bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen evaluere
konsekvensene og effektene av HFK-avgiften."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
miljøavgift på klimagasser med følgende endring:
§ 2 skal lyde:
Avgiften beregnes etter følgende satser:
Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats (kr/kg) |
HFK: | | |
HFK-23 | CHF3 | 2 106 |
HFK-32 | CH2F2 | 117 |
HFK-41 | CH3F | 27 |
HFK-43-10 mee | C5H2F10 | 234 |
HFK-125 | C2HF5 | 504 |
HFK-134 | C2H2F4 | 180 |
HFK-134a | CH2FCF3 | 234 |
HFK-152a | C2H4F2 | 25 |
HFK-143 | C2H3F3 | 54 |
HFK-143a | C2H3F3 | 684 |
HFK-227ea | C3HF7 | 522 |
HFK-236fa | C3H2F6 | 1 134 |
HFK-245ca | C3H3F5 | 101 |
| | |
PFK: | | |
Perfluormetan | CF4 | 1 170 |
Perfluoretan | C2F6 | 1 656 |
Perfluorpropan | C3F8 | 1 260 |
Perfluorbutan | C4F10 | 1 260 |
Perfluorcyklobutan | c-C4F8 | 1 566 |
Perfluorpentan | C5F12 | 1 350 |
Perfluorheksan | C6F14 | 1 332 |
Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats
av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes
avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet
ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats
for hele vekten.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen."
Avgiften foreslås prisjustert for 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag
til vedtak VIII nr. 11 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at de flere ganger har foreslått å avvikle
denne avgiften. Avgiften har etter disse medlemmers syn
ikke annet enn en fiskal begrunnelse, og har flere uheldige virkninger.
Den fører til ufornuftig produktutforming
og den fører til konkurransevridning mellom beslektede produkter
som dels rammes og ikke rammes av avgiften.
Dessuten forsterker den grensehandelsproblematikken,
idet Sverige har fjernet denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til
statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. kr 12,15
pr. kilo av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales
av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler.
Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig
sjokolade- og sukkervarer."
Komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti viser til at sjokolade- og sukkervareavgiften
i dag ikke har noen annen begrunnelse enn rent fiskale hensyn. Det
er disse medlemmers utgangspunkt at avgiftspolitikken
må legge vekt på at de avgifter som pålegges
befolkningen har en samfunnsmessig forståelig begrunnelse
utover det å bringe inntekter til statskassen. Disse
medlemmer viser til at den aktuelle avgiften ble innført
i forbindelse med mangel på kakaobønner på 1920-tallet.
Slik avgiften i dag er utformet gir den også utslag som
oppfattes som urimelige i forhold til ulike produkttyper. Disse medlemmer peker
videre på at noen av de siste industriarbeidsplassene i
flere norske storbyer er knyttet til sjokoladeproduksjon. Disse
medlemmer går derfor inn for en gradvis utfasing
av denne avgiften og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende
endringer:
§ 1 første ledd første
setning skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer mv. med kr 15,00 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt."
Avgiften på alkoholfrie drikkevarer
omfatter kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer samt saftdrikker, limonade,
squash, leskedrikk, konsentrert leskedrikk, alkoholfri vin o.l.
Melk og juice er fritatt fra avgiften.
For å hindre at avgiften medfører
at forbruket vris bort fra ervervsmessig fremstilt mineralvann til
hjemmeproduksjon, blir det lagt en avgift på sirup brukt
til ervervsmessig fremstilling av mineralvann i dispensere, fontener
o.l. og en avgift på kullsyre brukt i hjemmeproduksjon
av mineralvann, hvor varen ikke er ment for salg. Satsene for garderingsavgiftene
på sirup og kullsyre foreslås justert slik at
de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.
Det foreslås at avgiften på alkoholfrie
drikkevarer reduseres med 2,5 pst. reelt for 2004.
Morsmelkerstatning foreslås fritatt
fra avgiften fra 1. januar 2004. Begrunnelsen er at det er naturlig å likebehandle
morsmelkerstatning med korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
som ble fritatt for avgiften fra 1. juli 2003. Det vises til forslag
til § 2 ny bokstav f i vedtaket.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I. (2003-2004)
kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn
av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse
medlemmer å bevilge 970 000 000 kroner på kap.
5556 post 70, som er 22 000 000 kroner høyere enn det beløpet
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter om avgift på alkoholfrie
drikkevarer, se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
s. 123, med følgende endringer:
Forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. § 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
a) alkoholfrie
drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,58,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter
salgsvare: kr 9,64,
c) kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges,
pr. kg kullsyre: kr 64,00.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket
også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent
alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1
B nr. 2 bokstav a."
Disse medlemmer viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
av hensyn til sitt samlede budsjettopplegg foreslå at avgiften
på alkoholfrie drikkevarer prisjusteres fra 2003 til 2004. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer
mv., se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgift og tollvedtak
s. 142 med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
a) alkoholfrie
drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,58,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende, pr.
liter salgsvare: kr 9,64,
c) kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges,
pr. kg. kullsyre: kr 64,00
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket
også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent
alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § B
nr. 2 bokstav a."
Disse medlemmer slutter
seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens
forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 12 under rammeområde
23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at produktavgiften på alkoholfrie drikker sammen med
emballasjeavgiftene forårsaker betydelig prisforskjell
på alkoholfrie drikker i Norge og Sverige, noe som har
resultert i omfattende grensehandel. Avgiften skaper betydelig problemer spesielt
for de mindre, familieeide distriktsbedriftene. Sett i lys av at
det ikke er flertall for å fjerne hele avgiften, vil man
likevel kunne hjelpe bransjen generelt og de små bedriftene
spesielt ved å innføre en terskel for produktavgiften
på alkoholfrie drikker slik at de første tre millioner
liter pr. bedrift ikke er avgiftspliktige.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på alkoholfrie drikkevarer med følgende
endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift statskassen på:
a) alkoholfrie
drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,54. Det betales ikke avgift
av de første 3 mill. liter pr. produsent.
b) Sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o. l., pr. liter
salgsvare: kr 9,40.
c) Kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges,
pr. kg. kullsyre: kr 62,40.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket
også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent
alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1
B nr. 2 bokstav a."
Disse medlemmer viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Avgiftssatsen foreslås prisjustert
i 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr.
14 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet går imot prisjustering av avgiftene
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på sukker mv. med følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker
mv. med kr 5,88 pr. kg. av varens avgiftspliktige vekt."
For 2004 foreslås det å prisjustere
avgiftene.
Det vises til at morsmelkerstatning er foreslått unntatt
fra avgiften på alkoholfrie drikkevarer mv. Det foreslås
at morsmelkerstatning tilsvarende unntas fra både grunnavgift
og miljøavgift på drikkevareemballasje. Det vises
til forslag til § 2 ny bokstav f og endring av § 2
annet ledd i vedtaket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 13
under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bruk av gjenbruksflasker favoriseres gjennom en grunnavgift
og en miljøavgift på engangsemballasje. Miljøaspektet
er en viktig begrunnelse for disse avgiftene, og det vises ofte
til at Norge i over 40 år har hatt et velfungerende pantesystem,
hvor mer enn 95 pst. av flaskene i systemet kommer i retur. Flere
instanser tviler likevel på grunnavgiftens miljøaspekt,
og peker i stedet på konkurransevridende momenter ved avgiften.
Konkurransetilsynet har vurdert grunnavgiften, og mener avgiftens
konkurranseregulerende effekter er betydelig ved at man favoriserer
produsenter som tapper på ombruksemballasje. Grunnavgiften
får i tillegg stadig flere unntak avhengig av produktet
som bruker gjenvinningsemballasjen (engangsemballasje).
Disse medlemmer viser til at
bruken av gjenvinningsemballasje er utbredt i Europa, og at for
eksempel Sverige likestiller gjenvinnings- og gjenbruksemballasje.
I Norge brukes gjenvinningsflasker hovedsakelig i dyrere produkter,
hvor grunnavgiftens andel av varens pris blir relativt liten. Mange
aktører ønsker å øke bruken
av gjenvinningsflasker, og viser til at om det skal bli en reell
valgmulighet hos den enkelte produsent, må man gi like
rammebetingelser for begge typer flasker. De ønsker at
grunnavgiften må fjernes for alle engangsflasker som gjenvinnes
i Norsk Resirk AS sitt system. Samtidig ønskes det at miljøavgiften
for flasker beholdes, slik at resirkuleringssystemet fortsatt kan
fungere. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fjerne
grunnavgiften på PET-flasker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en plan for avvikling av grunnavgiften for drikkevareemballasje snarest,
og senest i Revidert budsjett for 2004. Planen skal også inneholde
en konsekvensanalyse."
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om avgift på drikkevareemballasje med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift
og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje
og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan
gjenbrukes i sin opprinnelige form.
Departementet kan gi forskrifter om avgrening
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at grunnavgiften på engangsemballasje i første
omgang økes med 20 øre pr. emballasjeenhet (en økning
på 23 pst.). Ifølge beregninger fra Finansdepartementet
vil dette medføre en provenyeffekt på 40 mill.
kroner bokført, 50 mill. kroner påløpt. Begrunnelsen
for forslaget er de stadig økende mengdene med engangsemballasje
som introduseres i det norske markedet, og at det åpenbart
er behov for sterkere incitamenter for å få bryggerinæringa
til å i stedet satse på ombruksemballasje. Disse
medlemmer understreker at dette er god miljøpolitikk,
både ved at det stimulerer til mindre bruk av engangsemballasje
og økt satsing på retursystemer, men også ved
at dette gir økt stimulering til desentralisert produksjon og
dermed mindre transport av ferdige produkter og returemballasje.
Videre vil disse medlemmer foreslå å øke
den graderte avgiften på glassemballasje med 1 krone pr. emballasjeenhet.
Ifølge Finansdepartementet vil dette innebære
en provenyeffekt på 12 mill. kroner bokført og
15 mill. kroner påløpt. I denne sammenheng vil disse
medlemmer særlig peke på den lave resirkuleringsgraden
for engangsemballasje som brukes for rusbrus. Dette er et nytt produkt
i det norske markedet som medfører stadig økende
mengder med avfall, og hvor bransjen så langt ikke i tilstrekkelig
grad har vist vilje til å slutte seg til de eksisterende
returordningene. Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 15 (2002-2003) spm. 621, hvor miljøvernministeren gir følgende
svar:
"I den grad dagens virkemidler viser seg å ikke
gi ønskede resultater, vil jeg vurdere å endre
virkemiddelbruken. Aktuelle tiltak vil eventuelt kunne være
pålegg om å etablere pantesystem eller å øke
miljøavgiften på emballasje til drikkevarer med
stort forsøplingspotensial, f.eks. rusbrusprodukter. Jeg
vil ikke tillate en utvikling som medfører økt
forsøpling og uforsvarlig håndtering av drikkevareemballasje.
Samtidig vil jeg bruke virkemidler som stimulerer til kostnadseffektive returløsninger
og optimal emballasjebruk".
Etter disse medlemmers oppfatning
var dette et signal om at en økning av avgiften er nødvendig. Skulle
ikke de foreslåtte økningene av avgiftene ha den nødvendige
effekt, vil disse medlemmer signalisere at de vil
komme tilbake med ytterligere forslag om en videre opptrapping av
emballasjeavgiftene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag om Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje
med følgende endringer:
Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje § 1
første ledd nr. 1 skal lyde:
1. Miljøavgift
a) Glass | kr 5,36 |
b) Metall | kr 4.36 |
c) Plast | kr 2,63 |
d) Kartong/papp | kr 1,09 |
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
§ 1 første ledd nr. 2 skal
lyde:
2. Grunnavgift
Engangsemballasje kr 1,09."
Det foreslås ingen satsendringer i
avgiften for 2004.
Etter Stortingets vedtak om dokumentavgift § 2
bokstav f er arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom
på skifte eller fra uskiftet bo fritatt for dokumentavgift.
I tråd med ensartet praksis forstås "arveandel
etter loven" som den ideelle andel i den faste eiendom eller eiendommer
som arvingene måtte overta, og ikke verdien av arvelodden
i sin helhet. Dette går også klart fram av kommentarene
i Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv til dokumentavgiften.
På bakgrunn av en konkret klagesak har Sivilombudsmannen
bedt Finansdepartementet vurdere om det er grunn til å presisere
ordlyden i dokumentavgiftsvedtaket slik at det kommer klart fram
at det er den ideelle arveandel i de enkelte eiendommer det siktes
til. I tråd med ombudsmannens oppfordring foreslås
ordlyden i vedtaket § 2 bokstav f presisert slik at dette
kommer klart fram.
Stortinget fattet 12. juni 2002 vedtak om å be
Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens
kartverks hovedkontor på Hønefoss. Vedtaket var
i tråd med justiskomiteens tilrådning inntatt
i Innst. S. nr. 221 (2001-2002). I perioden 1. januar 2004 til 1. august
2007 vil tinglysingsmyndigheten gradvis bli overført fra
tingrettene til Statens kartverk. Overføringen medfører
behov for å etablere en ny betalingsløsning for
dokumentavgiften. I den sammenheng er det aktuelt å vurdere
en ny forskuddsløsning eller en overgang til etterskuddsvis
betaling. For å sikre inntekter fra avgiften er det viktig
at avgiftsmyndighetenes kontrollmuligheter også ivaretas
etter overføringen.
Regjeringen vil komme tilbake til problemstillingen i
budsjettet for 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag
til vedtak VIII nr. 15 under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten", er
en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter
til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har
behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige
eller andre grunner, og rammer ikke minst unge i etablererfasen
som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye
boliglån ta opp dyre topplån for å betale
avgift til staten. I tillegg har økningen i boligprisene
de siste årene ført til at denne avgiften har
hatt en større økning en de fleste andre avgifter.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
dokumentavgiften med 25 pst. som ledd i en nedtrapping.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004
om dokumentavgift med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov
12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til staten
ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast
eiendom, herunder bygning på fremmed grunn med 1,875 pst.
av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og
Kystpartiet viser til at dokumentavgiften kun har fiskal
begrunnelse. Disse medlemmer mener denne avgiften
etter hvert bør utfases, fordi den bidrar til at kostnaden
ved kjøp av bolig blir høyere enn nødvendig.
Disse medlemmer foreslår
i denne omgang fritak for dokumentavgift for ungdom under 30 år. Dette
er et fritak som er enkelt å praktisere, og vil bidra til
at kostnaden ved boligkjøp blir mindre for ungdom.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§ 2 første ledd bokstav j
skal lyde:
Overføring av hjemmel til fast eiendom
når erverver av eiendommen er under 30 år og skal
benytte eiendommen til egen bolig."
Under posten føres inntekter fra avgift
på totalisatorspill. For 2004 foreslås en bevilgning
under posten på 92,5 mill. kroner. I forslaget er det lagt
til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen,
og uendret omsetning i forhold til 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til
merknad i Budsjett-innst. S nr. 1 (2002-2003) der komiteen skrev
følgende om totalisatoravgiften:
"Komiteen viser til brev fra næringskomiteen
til finanskomiteen 14. november 2002 vedrørende søknad om
omlegging av totalisatoravgiften, og ber Regjeringen foreta en vurdering
av beregningsmetoden for avgiften."
Departementet har dessverre ikke fulgt opp den enstemmige
merknaden. Disse medlemmer vil spesielt peke på at
inntektene fra totalisatorspillet er helt avgjørende for
den verdiskaping som skjer i trening og konkurranse innenfor hestesporten
i Norge, inkludert tilknyttet virksomhet som fôrproduksjon
og ulike former for tjenesteyting. Disse medlemmer har
merket seg at inntektene fra totalisatorspillet er under press pga.
den stadig økende konkurransen internasjonalt gjennom internett-spill. Disse
medlemmer ber derfor departementet sette fortgang i arbeidet med å forbedre
rammevilkårene for hestespillet.
For 2004 foreslår Regjeringen en avgiftsinngang
på 136,027 mill. kroner gjennom å legge en avgift
på 1,3 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris
på legemidler. Avgiften inntektsføres under kap.
5577 post 70.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5577 post 70
og viser til forslag til vedtak XII under rammeområde 23.
Avgiften på farmasøytiske
spesialpreparater er en kombinasjon av en søknadsavgift
og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning.
Regjeringen foreslår at det bevilges 60,397 mill. kroner
under post 70 Registreringsavgift og 48,032 mill. kroner under post
71 Kontrollavgift.
Det er for 2004 foreslått opprettet
en ny post 72 Refusjonsavgift med en ramme på 2 mill. kroner. Refusjonsavgift
er hjemlet i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. § 6
annet ledd, som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.
nr. 61 (2000-2001) Om lov om endringer i apotekloven og legemiddelloven.
Slik avgift har imidlertid ikke blitt innkrevd til nå.
For Legemiddelverket, som på andre sentrale områder
avgiftsfinansierer sin virksomhet, er det knyttet betydelig arbeid
til behandlingen av refusjonssøknader. Det synes på denne
bakgrunn rimelig å avgiftsbelegge søknad fra legemidlets
rettighetsinnehaver om refusjon.
Basert på søknadsmengden i
2002 vil den foreslåtte søknadsavgiften utgjøre
ca. 2 mill. kroner pr. år. For å lette markedsadgangen
for generiske legemidler, vurderer Legemiddelverket å lage
en forenklet søknadsprosess, slik at de kan få refusjon
på lik linje med parallellimporterte legemidler allerede
i forbindelse med prisfastsettelsen. Det foreslås derfor
ikke å inkludere generiske legemidler i avgiften.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, har i sine respektive forslag sluttet seg til Regjeringens
forslag om bevilgninger på 60,397 mill. kroner under kap. 5578
post 70, 48,032 mill. kroner under post 71 og 2 mill. kroner under
post 72.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
punkt 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn
av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse
medlemmer å bevilge 65 397 000 kroner på kap.
5578 post 70, som er 5 000 000 kroner høyere enn det beløpet
som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Regjeringen foreslår at avgiftssatsene
videreføres i 2004. I 2004 anslås årlige
frekvensavgifter til 107 mill. kroner i alt. Nummeravgifter foreslås
også videreført i 2004. Provenyet av nummeravgiften
anslås til 10 mill kroner i 2004.
Komiteen slutter ser
til Regjeringens forslag til bevilgning på 117 mill. kroner
under kap. 5583 post 70 og viser til forslag til vedtak X under
rammeområde 23.
For 2004 legger Regjeringen til grunn at det
ikke tildeles noen konsesjoner som vil gi inntekter over statsbudsjettet.
Regjeringen legger likevel frem forslag til vedtak om inntekter
ved tildeling av konsesjoner.
Komiteen tar dette til etterretning
og viser til forslag til vedtak IX under rammeområde 23.
Komiteen viser til at dagens
bilavgifter gir flere avgiftsfritak for elbiler, men fritaket inkluderer
ikke hydrogenbiler med forbrenningsmotor. Komiteen ber
Regjeringen vurdere å utvide avgiftsfritaket til å gjelde
alle motorvogner som bare bruker elektrisitet og/eller
hydrogen til framdrift.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
videre til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt
3.2.18.2.4.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil innføre
en ny avgift på drikkevarer som er tilsatt sukker for å få redusert
forbruket av denne type drikke. Dette medlem viser
til at det er påvist klar sammenheng mellom økt
inntak av sukker og utviklingen av alvorlige helseskader. Statistikk
viser at forbruket av sukkerholdig drikke har økt med 73
pst. på 10 år, noe som kan være en viktig årsak
til at stadig flere og yngre rammes av for eksempel diabetes 1 som
tidligere rammet stort sett eldre. Dette medlem mener
en slik avgift vil føre til at mineralvann uten sukker
blir foretrukket.
Dette medlem viser til at avgiften
skal gjelde drikkevarer med tilsatt sukker og skal tilsvare kr 2,44 pr.
kilo tilsatt sukker. Statens inntekt fra denne avgiften gjør
det mulig å satse sterkere på forebyggende helsearbeid.
Det skal gjøres unntak for denne avgiften for de samme
drikkevarer som har unntak for avgift etter kap. 5556.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2004 om avgift på alkoholholdige drikkevarer mv. med følgende endring:
§ 1 første ledd ny bokstav
d skal lyde:
d. sukker som er tilsatt i produksjonen: kr
2,44 pr. kilo tilsatt sukker."
Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag
til særavgiftssatser for 2004. For en oversikt over de
tilhørende bevilgningsforslagene vises til kap. 6 nedenfor.
Tabell 4.1 Forslag til
avgiftssatser for 2004
Avgiftskategori | St.prp. nr. 1 | H, KrF
og V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
| | | | | | | |
Merverdiavgift, pst.
av
omsetningsverdien | | | | | | | |
Generell sats | 24 | 24 | 24 | 24 | 24 | 24 | 24 |
Redusert/halv
sats | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 |
Lav sats | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 | 6 |
Alkoholholdige
drikker med alkoholinnhold over 4,75 volumprosent | | | | | | | |
Produktavgift, kr/vol.pst.
og liter | | | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer | 5,40 | 5,54 | 5,54 | | 5,40 | Varierer | Varierer |
Annet | 3,52 | 3,61 | 3,61 | | 3,52 | Varierer | Varierer |
Alkoholholdige
drikker med alkoholinnhold til og med 4,75 volumprosent | | | | | | | |
Produktavgift brennevinbaserte drikkevarer,
kr/vol.pst. og liter fra 0,7 vol.pst. | 5,40 | 5,54 | 5,54 | Over 22 vol.pst 4,53 | Over 22 vol.pst: 5,40 | 7,18 | 7,18 |
Produktavgift annet, kr/liter | | | | 4.75-22 vol.pst 1,70 | 4,75-22 vol.pst: 3,52 | | |
a) 0,00-0,70 vol.pst. | 1,54 | 1,58 | 1,58 | 0 | 1,54 | 1,54 | 1,54 |
b) 0,70-2,75 vol.pst. | 2,41 | 2,47 | 2,47 | 0 | 2,41 | 2,47 | 2,47 |
c) 2,75-3,75 vol.pst. | 9,11 | 9,35 | 9,35 | 5,75 | 9,11 | 9,35 | 9,35 |
d) 3,75-4,75 vol.pst. | 15,77 | 16,18 | 16,18 | 5,75 | 15,77 | 16,18 | 16,18 |
Tobakkvarer | | | | | | | |
Sigarer, kr/100
gram | 177 | 177 | 194 | 139 | 177 | 177 | 177 |
Sigaretter, kr/100
stk. | 177 | 177 | 194 | 139 | 177 | 177 | 177 |
Røyketobakk, kr/100
gram | 177 | 177 | 143 | 96 | 177 | 177 | 177 |
Snus, kr/100 gram | 57 | 57 | 57 | 45 | 57 | 57 | 57 |
Skrå, kr/100
gram | 57 | 57 | 57 | 45 | 57 | 57 | 57 |
Sigarettpapir, kr/100
stk. | 2,70 | 2,70 | 2,70 | 2 | 2,70 | 2,70 | 2,70 |
Engangsavgift | | | | | | | |
Kjøretøygruppe
a | | | | | | | |
Vektavgift, kr/kg | | | | | | | |
Første 1150 kg | 34,00 | 34,00 | 34,00 | 32 | 34,00 | 34,00 | 32 |
Neste 250 kg | 68,00 | 68,00 | 68,00 | 64 | 68,00 | 68,00 | 64 |
Neste 100 kg | 136,01 | 136,01 | 136,01 | 86 | 136,01 | 136,01 | 86 |
Resten | 158,18 | 158,18 | 158,18 | 86 | 158,18 | 158,18 | 86 |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | | | |
Første 1200 cm3 | 10,04 | 10,04 | 10,04 | 9 | 10,04 | 10,04 | 9 |
Neste 600 cm3 | 26,28 | 26,28 | 26,28 | 24 | 26,28 | 26,28 | 24 |
Neste 400 cm3 | 61,82 | 61,82 | 61,82 | 57 | 61,82 | 61,82 | 57 |
Resten | 77,23 | 77,23 | 77,23 | 57 | 77,23 | 77,23 | 57 |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | | |
Første 65 kW | 131,33 | 131,33 | 131,33 | 118 | 131,33 | 131,33 | 118 |
Neste 25 kW | 479,00 | 479,00 | 479,00 | 430 | 479,00 | 479,00 | 430 |
Neste 40 kW | 958,30 | 958,30 | 958,30 | 820 | 958,30 | 958,30 | 820 |
Resten | 1 621,68 | 1 621,68 | 1 621,68 | 820 | 1 621,68 | 1 621,68 | 820 |
Kjøretøy
gruppe b, pst. av personbilavgift | 20 | 20 | 20 | 20 | 20 | 20 | 20 |
Kjøretøy
gruppe c, pst. av personbilavgift | 13 | 13 | 13 | 13 | 13 | 13 | 13 |
Kjøretøy
gruppe d, pst. av personbilavgift | 55 | 55 | 55 | 55 | 55 | 55 | 55 |
Kjøretøy
gruppe e, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 |
Kjøretøy
gruppe f, stykkavgift | 9 029 | 9 029 | 9 029 | 0 | 9 029 | 9 029 | 0 |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | | | |
Første 125 cm3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Neste 775 cm3 | 31,02 | 31,02 | 31,02 | 31,02 | 31,02 | 31,02 | 31,02 |
Resten | 68,00 | 68,00 | 68,00 | 68 | 68,00 | 68,00 | 68 |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | | |
Første 11 kW | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Resten | 401,81 | 401,81 | 401,81 | 395 | 401,81 | 401,81 | 395 |
Kjøretøygruppe
g | | | | | | | |
Vektavgift, kr pr. kg | | | | | | | |
Første 100 kg | 12,73 | 12,73 | 12,73 | 12,73 | 12,73 | 12,73 | 12,73 |
Neste 100 kg | 25,45 | 25,45 | 25,45 | 25,45 | 25,45 | 25,45 | 25,45 |
Resten | 50,89 | 50,89 | 50,89 | 50,89 | 50,89 | 50,89 | 50,89 |
Slagvolum, kr pr. cm3 | | | | | | | |
Første 200 cm3 | 2,66 | 2,66 | 2,66 | 2,66 | 2,66 | 2,66 | 2,66 |
Neste 200 cm3 | 5,30 | 5,30 | 5,30 | 5,30 | 5,30 | 5,30 | 5,30 |
Resten | 10,60 | 10,60 | 10,60 | 10,60 | 10,60 | 10,60 | 10,60 |
Motoreffekt, kr pr. kW | | | | | | | |
Første 20 kW | 33,93 | 33,93 | 33,93 | 33,93 | 33,93 | 33,93 | 33,93 |
Neste 20 kW | 67,85 | 67,85 | 67,85 | 67,85 | 67,85 | 67,85 | 67,85 |
Resten | 135,70 | 135,70 | 135,70 | 135,70 | 135,70 | 135,70 | 135,70 |
Kjøretøygruppe
h, pst. av
personbilavgift | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 |
Kjøretøygruppe
i, kr | 2 973 | 2 973 | 2 973 | 2973 | 2 973 | 2 973 | 2973 |
Kjøretøygruppe
j, pst. av
personbilavgift | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 |
Årsavgift, kr/år | | | | | | | |
Alminnelig sats | 2 405 | 2 405 | 2 405 | 1 924 | Arbeidsgiveravgiftssone
1: 2300, sone
2: 1300, sone
3 5: 0 | 2 405 | 1924 |
Motorsykler | 1 200 | 1 200 | 1 200 | 1 200 | 1 200 | 1 200 | 1200 |
Campingtilhengere | 920 | 920 | 920 | 0 | 920 | 920 | 0 |
Kjøretøy
med totalvekt over
3,5 tonn | 1 395 | 1 395 | 1 395 | 1 116 | 1 395 | 1 395 | 1116 |
Vektårsavgift, kr/år | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
Omregistreringsavgift | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
Bensin, kr/liter | | | | | | | |
Blyholdig | 4,80 | 4,80 | 4,80 | 3,80 | 4,80 | 4,80 | 3,80 |
Blyfri | 3,96 | 3,96 | 3,96 | 2,96 2,84 | 3,96 | 3,96 | 2,96 2,84 |
Autodiesel, kr/liter | | | | | | | |
Lavsvovlet | 2,88 | 2,88 | 2,88 | 2,38 2,31 | 2,88 | 2,88 | 2,38 2,31 |
Høysvovlet | 3,23 | 3,23 | 3,23 | 2,73 | 3,23 | 3,23 | 2,73 |
Båtmotorer, kr/HK | 132,00 | 132,00 | 132,00 | 129,50 | 132,00 | 132,00 | 129,50 |
Elektrisk
kraft, øre/kWh | | | | | | | |
Forbruksavgift | 9,67 | 9,67 | 9,67 | 7,67 | 10,67 | 9,67 | 9,67 |
Smøreolje, kr/liter | 1,59 | 1,59 | 1,59 | 1,56 | 1,59 | 1,59 | 1,56 |
Avgift
på mineralske produkter | | | | | | | |
Grunnavgift på fyringsolje | | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,405 | 0,405 | 0,405 | 0,30 | 0,405 | 0,405 | 0,30 |
CO2-avgift,
generell sats | | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller
Sm3 | 0,76 | 0,76 | 0,76 | 0,75 | 0,96 | 0,76 | 0,75 |
Mineralolje, kr/liter | 0,51 | 0,51 | 0,51 | 0,50 | 0,71 | 0,51 | 0,50 |
Bensin, kr/liter | 0,76 | 0,76 | 0,76 | 0,75 | 0,96 | 0,76 | 0,75 |
CO2-avgift,
redusert sats | | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,30 | 0,30 | 0,30 | 0,29 | For treforedlingsindustri, sildemel- og fiskemelindustrien:
0,46 | 0,30 | 0,29 |
Bensin, kr/liter | 0,27 | 0,27 | 0,27 | 0,27 | 0,27 | 0,27 | 0,27 |
Svovelavgift, generell
sats | | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,07 | 0,07 | 0,07 | 0,05 | 0,07 | 0,07 | 0,07 |
Svovelavgift, redusert
sats | | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,029 | 0,029 | 0,029 | 0,025 | 0,029 | 0,029 | 0,029 |
Avgift
på sluttbehandling av avfall | | | | | | | |
Opplagsplasser for avfall,
kr/tonn | | | | | | | |
Opplagsplasser med høy
miljøstandard | 333 | 400 | 333 | 333 | 333 | 333 | 333 |
Opplagsplasser med lav
miljøstandard | 435 | 522 | 435 | 435 | 435 | 435 | 435 |
Til 1. juli 2004: | | | | | | | |
Anlegg for forbrenning
av avfall, kr/tonn | | | | | | | |
Grunnavgift | 83 | 83 | 83 | 83 | 83 | 83 | 83 |
Tilleggsavgift | 250 | 250 | 250 | 250 | 250 | 250 | 250 |
Fra 1. juli 2004: | | | | | | | |
Anlegg for forbrenning
av avfall, kr/utslippsenhet | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
CO2-avgift
på avfall til forbrenning, kr/tonn | 39,70 | 39,70 | 39,70 | 39,70 | 39,70 | 39,70 | 39,70 |
Avgift
på helse og miljøskadelige stoffer | | | | | | | |
Trikloreten, kr/kg | 54,51 | 54,51 | 54,51 | 53,55 | 54,51 | 54,51 | 54,51 |
Tetrakloreten, kr/kg | 54,51 | 54,51 | 54,51 | 53,55 | 54,51 | 54,51 | 54,51 |
Avgift
på klimagassene HFK og PFK | | | | | | | |
Kr/tonn CO2-ekvivalenter | 183,24 | 183,24 | 183,24 | 180 | 183,24 | 183,24 | 183,24 |
Sjokolade
mv., kr/kg | 15,45 | 15,45 | 15,45 | 12,15 | 15,00 | 15,45 | 12,15 |
Alkoholfrie
drikkevarer | | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 1,54 | 1,54 | 1,58 | 1,54 | 1,54 | 1,54 | 1,54 |
Konsentrat (sirup) kr/liter | 9,40 | 9,40 | 9,64 | 9,40 | 9,40 | 9,40 | 9,40 |
Kullsyre, kr/kg | 62,40 | 62,40 | 64,00 | 62,40 | 62,40 | 62,40 | 62,40 |
Avgift
på drikkevareemballasje | | | | | | | |
Miljøavgift, kr/stk. | | | | | | | |
a) Glass og metall | 4,36 | 4,36 | 4,36 | 4,28 | Glass: 5,36 Metall: 4,36 | 4,36 | 4,36 |
b) Plast | 2,63 | 2,63 | 2,63 | 2.58 | 2,63 | 2,63 | 2,63 |
c) Kartong/papp | 1,09 | 1,09 | 1,09 | 1,07 | 1,09 | 1,09 | 1,09 |
Grunnavgift, engangsemballasje,
kr/stk. | 0,89 | 0,89 | 0,89 | 0,87 | 1,09 | 0,89 | 0,89 |
Sukker, kr/kg | 5,99 | 5,99 | 5,99 | 5,88 | 5,99 | 5,99 | 5,88 |
Dokumentavgift, pst.
av
salgsverdi | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 1,875 | 2,5 | 2,5 | 2,5 |