Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 19 bl.a. står dette når det gjelder finanskomiteens oppgaver:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd."

Komiteen viser når det gjelder inndelingen av statsbudsjettet i rammeområder til vedtak i Stortinget 26. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002) Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling av de enkelte kapitlene i forslaget til statsbudsjett for 2002, jf. også avsnitt 3.2 i denne innstillingen.

Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 ble lagt fram er fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteen viser til at denne innstillingen er avgitt på grunnlag av korrigert foreløpig utgave av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) av 12. november 2001.

Referat fra Stortingets møte 14. november 2001 viser hvordan forslagene under de aktuelle kapitlene i tilleggsproposisjonene er fordelt til de ulike rammeområdene og komiteene. Kopi av dette referatet følger som trykt vedlegg 1 til denne innstillingen.

Komiteen viser til brev fra finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen datert 19. oktober 2001. Nasjonalbudsjettet 2002. Trykkfeil. Brevet følger som trykt vedlegg 2 til denne innstillingen. Komiteen viser videre til brev fra finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 19. oktober 2001. Rettelser i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Statsbudsjettet medregnet folketrygden (Gul bok 2002) og St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet (Fagproposisjonen). Brevet følger som trykt vedlegg 3 til denne innstillingen.

Komiteen viser videre til brev fra finansminister Per-Kristian Foss til Stortinget 16. november 2001 om korreksjoner i den foreløpige utgaven av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Brevet følger som trykt vedlegg 4 til denne innstillingen.

2. Nasjonalbudsjettet for 2002

2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen

2.1.1 Sammendrag

2.1.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg)

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling. For å nå disse målene legger Regjeringen vekt på å videreføre den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet, som sprang ut av arbeidet til Sysselsettingsutvalget. Gjennomføringen av Solidaritetsalternativet har gitt gode resultater, med økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet. De ulike delene av den økonomiske politikken må virke sammen. Budsjettpolitikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Det legges vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, hvor partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør skal bidra til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling.

I St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken, som ble lagt fram samtidig med Langtidsprogrammet 2002-2005, ble hovedlinjene i Regjeringens økonomiske politikk oppsummert.

I denne meldingen og i Langtidsprogrammet la Regjeringen til grunn følgende som retningslinje for budsjettpolitikken:

• – Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien. Det legges til grunn en innfasing om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.

• – Det må legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. Den endelige beslutningen om hvor mye en skal bruke av oljeinntektene for det enkelte budsjettår fattes med utgangspunkt i en vurdering av den aktuelle konjunktursituasjonen.

Det er i kap. 3 i St.meld. nr. 1 (2001-2002) redegjort nærmere for retningslinjene for den økonomiske politikken, for finanspolitikken i 2001 og 2002, og for utviklingen og utfordringer i budsjettpolitikken på mellomlang og lang sikt.

2.1.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Hovedmålene for Regjeringens økonomiske politikk

Regjeringen vil føre en økonomisk politikk der hovedmålene er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Uansett utvikling i oljepriser og oljeproduksjon vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være langt høyere enn oljeinntektene. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet - både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil legge vekt på langsiktighet i den økonomiske politikken. Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien slik det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Bruken av oljeinntekter bør særlig rettes inn mot reduserte skatter og avgifter og andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for næringsvirksomhet og innrette bruken av oljeinntektene på en slik måte at presset på prisstigning og rente blir minst mulig.

Budsjettpolitikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting, både på kort og lang sikt. Siktemålet er å ha en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor. Budsjettpolitikken er avgjørende for å bestemme omfanget på offentlig og privat sektor. Regjeringen har som målsetting å holde den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

Regjeringen vil videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennom moderate inntektsoppgjør bidrar til å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet.

Regjeringen vil videreføre pengepolitikken slik den ble trukket opp i St.meld. nr. 29 (2000-2001) i vår, og som fikk bred tilslutning i Stortinget. Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for den økonomiske utviklingen.

Hovedutfordringer i den økonomiske politikken

Regjeringen vil understreke nødvendigheten av å styrke vekstgrunnlaget for næringslivet gjennom å redusere skatter og avgifter som bremser investeringer og nyskaping. De skatte- og avgiftslettelsene som er foretatt i en rekke land de siste årene, forsterker behovet for dette.

For å sikre en stabil utvikling i økonomien er det avgjørende med en jevn og bærekraftig innfasing av oljeinntektene. De nye retningslinjene for budsjettpolitikken legger opp til at statens årlige bruk av oljeinntekter om lag skal tilsvare den forventede realavkastningen av de oljeinntektene vi har spart opp i Petroleumsfondet. Denne handlingsregelen for budsjettpolitikken gir en gradvis innfasing av oljeinntektene, slik at vi kan møte den sterke veksten i pensjonsutgiftene i folketrygden i tiårene framover. Handlingsregelen gir en forsvarlig generasjonsmessig balanse, og den bidrar til en balansert utvikling i økonomien der konkurranseutsatt sektor opprettholdes i et tilstrekkelig omfang. Handlingsregelen tar således utgangspunkt i hva som er en langsiktig forsvarlig innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. Samtidig ivaretar den at det er større usikkerhet knyttet til framtidige oljeinntekter enn til inntekter som allerede er opptjent og avsatt i Petroleumsfondet.

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. De store innbetalingene fra petroleumsvirksomheten til statskassen er derfor ikke inntekter i vanlig forstand. Det er få eksempler på land som har klart å håndtere så store naturressursrikdommer til varig glede. Mangel på budsjettdisiplin og for liten oppmerksomhet mot verdiskaping er åpenbare fallgruber. For at effekten av økt bruk av oljeinntekter i størst mulig grad skal komme i tillegg til, og ikke til erstatning for annen verdiskaping, er det viktig at man samtidig gjennomfører reformer som bedrer økonomiens virkemåte. Øker bruken av oljeinntekter for raskt, vanskeliggjør dette arbeidet med nødvendige strukturreformer.

Regjeringen legger stor vekt på å etablere troverdighet for den nye handlingsregelen for budsjettpolitikken. En må regne med et betydelig press på økt bruk av oljeinntekter utover det som følger av handlingsregelen, både i form av økte utgifter og lavere skatter og avgifter. For å kunne møte et slikt økende press i årene som kommer, er det viktig at en ikke fraviker de retningslinjer som er etablert for bruken av oljeinntektene.

Kombinasjonen av utsikter til svakere økonomisk vekst internasjonalt, som særlig vil ramme industrien, sterkere lønnsvekst enn hos våre handelspartnere, en sterk kronekurs og et høyt rentenivå, tilsier at det nå først og fremst er pengepolitikken som bør stimulere aktiviteten i økonomien. De nye retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer at pengepolitikken har fått en klarere rolle i å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen legger vekt på at budsjettet skal gi rom for lavere rente framover. Norges Bank har signalisert at banken nå anser det som mer sannsynlig at prisstigningen med uendret rente blir lavere enn det fastsatte målet på 2H pst., enn at den blir høyere. En mer ekspansiv finanspolitikk vil redusere mulighetene for en rentenedgang. Dette ville være en uheldig politikkombinasjon som kunne bidra til å styrke kronen, noe som vil ramme konkurranseutsatt næringsliv. En slik politikksammensetning ville svekke tilliten til de nye retningslinjene for budsjettpolitikken.

I vurderingen av innretningen av budsjettpolitikken for 2002 legger Regjeringen vekt på at den nye handlingsregelen i seg selv innebærer en økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet fra 2001 til 2002. I forhold til de fleste andre OECD-landene innebærer budsjettopplegget en forholdsvis sterk ekspansiv impuls, selv om mange av disse landene har høyere arbeidsledighet, mer ledige ressurser og et klart lavere kostnadspress enn det Norge har.

Regjeringen har samtidig lagt vekt på at budsjettpolitikken skal legge et grunnlag for et lønnsoppgjør til våren som næringslivet kan bære. Det hviler også et ansvar på arbeidslivets parter for å bidra til at lønnsveksten nå kommer ned mot nivået hos våre handelspartnere.

Hovedtrekkene i budsjettpolitikken for 2002

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen følgende budsjettopplegg for 2002:

• – Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i 2002 på 26 mrd. kroner i 2002, dvs. det samme som i Nasjonalbudsjettet 2002. Dette innebærer at en følger handlingsregelen om å bruke forventet realavkastning av anslått kapital i Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret.

• – Bokførte skatter og avgifter reduseres med nær 7,2 mrd. kroner i 2002 sammenliknet med en videreføring av reglene for 2001. Dette er om lag 3,4 mrd. kroner mer enn foreslått av regjeringen Stoltenberg. Påløpte skatter og avgifter reduseres samlet med drøyt 11,8 mrd. kroner, som er nær 4,2 mrd. kroner mer enn foreslått av regjeringen Stoltenberg.

• – En reell, underliggende vekst i utgiftene på statsbudsjettet på vel 6 mrd. kroner eller om lag 1G pst. Det reelle nivået på utgiftene i 2002 er nedjustert med 1,6 mrd. kroner sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg.

• – En reell økning i de samlede inntektene til kommunene på om lag 3I mrd. kroner, tilsvarende om lag 2 pst. i forhold til inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kommuneproposisjonen. Dette er om lag G mrd. kroner mer enn det som ble foreslått i Nasjonalbudsjettet, noe som i hovedsak skyldes lavere prisvekst på kommunal tjenesteyting. For 2001 er kommunenes anslåtte inntekter økt med 1,2 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet 2002 som følge av høyere anslag på skatteinngangen.

De foreslåtte skatte- og avgiftslettelsene er om lag 2 mrd. kroner høyere enn foreslåtte utgiftsreduksjoner. Skatteinntektene (aktivitetskorrigert) er oppjustert med 1G mrd. kroner i forhold til Nasjonalbudsjettet 2002. I tillegg foreslår Regjeringen å øke utbytteinntekter m.v. fra statsaksjeselskapene med 0,8 mrd. kroner. Samlet bidrar disse endringene til å øke handlingsrommet i budsjettpolitikken i 2002 med om lag 2 mrd. kroner.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i avsnitt 1.3 i proposisjonen.

Det er i avsnitt 1.3.2 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) redegjort for handlingsrommet i budsjettpolitikken fremover.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at norsk økonomi gjennom flere år har vært i en langvarig konjunkturoppgang. Selv om anslagene for den økonomiske veksten har blitt justert ned i det siste, er fortsatt norsk økonomi solid. De høye oljeinntektene gir oss et finanspolitisk handlingsrom få andre land er forunt. Samtidig er norske husholdninger i en gunstig posisjon ved at de gjennomsnittlig har en bedre fordringsposisjon enn husholdninger i mange andre land. Dette gjør norsk økonomi mindre utsatt for en svikt i det private konsumet.

Likevel er utsiktene nå langt mer usikre for norsk økonomi enn de har vært de seneste årene. Veksten i verdensøkonomien har det siste året stagnert, noe som ble ytterligere forsterket av terrorangrepet i USA 11. september. Dette gir betydelige utslag i en liten, åpen økonomi som den norske. Vilkårene for norsk konkurranseutsatt industri har blitt forverret som følge av denne internasjonale konjunkturnedgangen. Det er derfor viktig å føre en økonomisk politikk som ikke forverrer vilkårene ytterligere, men heller videreut­vikler konkurranseutsatt næringsliv. Dette forutsetter også at partene i arbeidslivet viser moderasjon i inntektsoppgjøret våren 2002. Det vises til kap. 2.5 for nærmere omtale av dette.

Den høye aktiviteten i norsk økonomi de siste årene har gitt klare presstendenser. Rentenivået i Norge ligger betydelig over nivået i den vestlige verden for øvrig. Tre måneders pengemarkedsrente ligger nå 3,5 prosentpoeng høyere enn i euroområdet, og 4,9 prosentpoeng høyere enn i USA. Dette rammer både bedrifter, husholdninger og kommuner. Disse medlemmer mener at den fremlagte tilleggsproposisjon til statsbudsjett legger et godt grunnlag for rentenedsettelser. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at dette forutsetter at den foreslåtte stramhet ikke svekkes. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 26 mrd. kroner innebærer en gradvis innfasing av oljeinntektene i takt med den forventede avkastning på Petroleumsfondet slik det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). En økning av strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskudd utover dette vil redusere mulighetene for en snarlig rentenedgang. Disse medlemmer understreker at Stortingets vedtak om innfasing av oljeinntektene innebærer en mer ekspansiv finanspolitikk enn tidligere år. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er rom for å øke ekspansiviteten i budsjettet ytterligere, uten at dette vil få negative konsekvenser for konkurranseutsatt industri, og redusere mulighetene for en rentenedgang.

Disse medlemmer vil understreke at oljeinntektene er basert på utvinning av ikke-fornybare ressurser. Oljeinntektene må derfor forvaltes slik at velstanden i Norge blir størst mulig - både på kort og lang sikt. Det er avgjørende å bruke inntektene fra petroleumsindustrien - oljemilliardene - ut fra et langsiktig perspektiv, og på en best mulig måte. Finanspolitikken skal ikke styres av kortsiktige svingninger i oljeinntektene. Handlingsregelen for innfasing av oljeinntektene øker handlingsrommet i budsjettpolitikken med om lag 6 mrd. kroner i forhold til 2001. Dette handlingsrommet bør rettes mot tiltak som øker produktiviteten, og dermed grunnlaget for verdiskaping i resten av økonomien.

Disse medlemmer vil vise til at avgiftslettelser innenfor en gitt budsjettramme gir mindre stramhet i økonomien enn økninger i offentlige utgifter. Et høyt skatte- og avgiftsnivå har en rekke ulemper; det svekker norsk næringslivs konkurranseevne og reduserer effektiviteten i norsk økonomi. Det er derfor behov for å redusere skatter og avgifter som bremser investeringer og nyskaping.

Disse medlemmer understreker at det er verdiskapning i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet - både i offentlig og privat sektor. Veksten i offentlige utgifter må ikke over tid overstige veksten i Fastlands-Norges BNP. Disse medlemmer vil vise til at den internasjonale utviklingen innebærer økt konkurranse for norsk næringsliv. Skattenivået i Fastlands-Norge er blant de høyeste i OECD-området. Et land kan ikke i lengden ha et mye høyere skatte- og avgiftsnivå enn landene rundt, uten at det vil føre til utflagging av bedrifter og tap av ressurspersoner. Dette vil igjen true verdiskapingen og velferden på sikt. For å motvirke at de beste investeringene og forretningsideene flytter til land med mer konkurransedyktige rammebetingelser, er det nødvendig med en gradvis reduksjon av det samlede skatte- og avgiftsnivået, og dermed styrke fastlandsøkonomiens kostnadsmessige konkurranseevne. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har foreslått å fjerne dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte, å forbedre ordningen med skattefradrag for FoU-kostnader og lettelser i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold. For å redusere grensehandelen har Regjeringen foreslått å redusere særavgiftene på grenseutsatte varer, som blant annet alkohol. Disse medlemmer vil videre vise til at Regjeringen har varslet en reform av inntekts- og fomuesbeskatningen. En nærmere omtale av hvilke prinsipper disse medlemmer mener en slik reform bør bygge på er gitt Innst. S. nr. 1, kap. 2.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen foreslår en total reduksjon i skatter og avgifter på 11,8 mrd. kroner påløpt og knapt 7,2 mrd. kroner bokført i 2002 i forhold til 2001. Disse medlemmer slutter seg til dette. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke folks mulighet til å klare seg på egen inntekt og øke den enkeltes valgfrihet. Skatte- og avgiftslettelsene vil bidra til dette. Skatte- og avgiftslettelsene vil også gi bedriftene mer konkurransedyktige rammebetingelser. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har foreslått å redusere boligbeskatningen, avvikle flypassasjeravgiften og foreta justeringer i momsreformen slik at blant annet kjøreopplæring, helsetjenester og drift av trygghetsalarmer blir fritatt for moms.

Disse medlemmer vil videre vise til at arbeidskraften er den viktigste ressursen i norsk økonomi. Tilgangen på arbeidskraft vil i årene som kommer være den viktigste begrensende faktor på norsk økonomi. Riktignok er det anslått en noe høyere ledighet enn da nasjonalbudsjettet ble lagt frem. Det forhindrer likevel ikke at mange sektorer sliter med mangel på arbeidskraft. Det er derfor viktig med tiltak som kan øke både tilgangen på og mobiliteten av arbeidskraften. Lavere marginalskatt på lave inntekter vil gjøre det mer lønnsomt å gå fra deltidsarbeid til heltidsarbeid. Det vises i den forbindelse til at minstefradraget blir økt fra kr 40 300 til kr 43 000 årlig. Disse medlemmer vil ytterligere styrke lavtlønnsprofilen og vil foreslå at det gis skattelette for inntekter mellom kr 138 300 og kr 187 000.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har klart å kombinere et lavere skatte- og avgiftsnivå med en offensiv satsing på prioriterte velferdsoppgaver og utbygging av nødvendig infrastruktur. Regjeringen legger opp til en økt satsing på fattigdomsbekjempelse både i Norge og internasjonalt. Sosialhjelpssatsene økes fra 2001. Barnetillegget for uføre- og alderspensjonister foreslås økt. Kommunene tilføres ekstra midler slik at kontantstøtten kan holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp. Innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmisbrukere styrkes. Internasjonalt øker bistanden som andel av BNI fra 0,89 pst. i 2001 til 0,92 pst. i 2002. Disse medlemmer viser til at Regjeringens målsetting er en økning til 1,0 pst. av BNI i løpet av 4-årsperioden.

Disse medlemmer vil vise til Regjeringens satsing på viktige velferdsgoder som økt tilskudd til barnehageutbygging og lavere barnehagesatser. Dette skjer gjennom en økning av det statlige tilskuddet og en styrking av kommunenes økonomi.

Disse medlemmer vil peke på at et høyt utdannings- og kompetansenivå er viktig for å opprettholde og øke verdiskapingen, og dermed et fortsatt høyt velferdsnivå. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens satser på økt kunnskap i skolen ved at timetallet i norskundervisning økes med 1 time pr. uke for 2.- 4. klasse.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen, gjennom å øke veibevilgningene og bevilgningene til kollektivtransport, styrker samferdselssektoren. Det er nødvendig med en satsing her av hensyn til miljø, verdiskaping, behovet for å redusere distriktenes avstandsulemper og for å forbedre fremkommeligheten og sikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs økonomiske politikk for 2002.

Disse medlemmer vil peke på at hovedmålene for den økonomiske politikken er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling. Disse medlemmer vil vise til at for å nå dette målet legger Arbeiderpartiet vekt på å videreføre den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet. De ulike delene av den økonomiske politikken må virke sammen. Budsjettpolitikken må bidra til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Det er viktig å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør bidrar til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen Stoltenberg i St.meld. nr. 29 (2000-2001) la fram et forslag til nye retningslinjer for den økonomiske politikken, som fikk bred tilslutning i Stortinget. I denne meldingen ble hovedpunktene i den økonomiske politikken oppsummert i følgende punkter:

• – Den økonomiske politikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling hvor unødig sterke konjunkturutslag unngås.

• – Den økonomiske politikken må kunne opprettholdes over tid. Dagens politikk må ikke føre til at det blir nødvendig å legge om politikken etter noen år på en måte som svekker grunnlaget for et høyt velferdsnivå.

• – Den økonomiske politikken må bidra til en effektiv utnyttelse av ressursene både i offentlig og privat sektor. For å trygge og videreutvikle velferdsordningene er det avgjørende å styrke arbeidslinjen i sysselsettingspolitikken, å styrke og fornye offentlig sektor og å legge til rette for et sterkt og vekstkraftig næringsliv.

Disse medlemmer vil peke på at de nye retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at staten kan bruke petroleumsinntekter om lag tilsvarende den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens Petroleumsfond. Denne regelen vil gi en gradvis opptrapping av bruken av petroleumsinntektene i årene framover, samtidig som staten sparer betydelige midler for å kunne dekke framtidige utgifter.

Disse medlemmer vil vise til at flertallet i finanskomiteen i behandlingen av de nye retningslinjene understreket at bruken av petroleumsinntektene over statsbudsjettet må tilpasses konjunktursituasjonen. I en situasjon med høy aktivitet i økonomien kan det derfor være nødvendig å bruke noe mindre av oljeinntektene enn den forventede realavkastningen, mens det kan være nødvendig å bruke noe mer ved konjunkturtilbakeslag.

Videre vil disse medlemmer påpeke at når budsjettpolitikken skal rettes inn mot en gradvis økning i bruken av petroleumsinntektene, er det behov for en klarere forankring av pengepolitikkens rolle i å støtte opp om en stabil økonomisk utvikling, slik det ble påpekt i St.meld. nr. 29 (2000-2001). I meldingen ble det derfor trukket opp nye retningslinjer for pengepolitikken. I tråd med disse skal pengepolitikken nå sikte mot stabilitet i den norske kronens verdi nasjonalt og internasjonalt i forhold til våre handelspartnere, og samtidig skal den støtte finanspolitikken i å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.

Disse medlemmer vil peke på at Arbeiderpartiet legger vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntektene gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen i norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan bidra til å bedre konkurransekraften. Tilsvarende kan tiltak for å bedre infrastrukturen og økt satsning på forskning og utvikling bidra til å styrke vekstevnen.

Disse medlemmer konstaterer videre at forslaget til statsbudsjett for 2002 fra regjeringen Stoltenberg er basert på de nye retningslinjene, og at regjeringen Bondevik II har basert seg på de samme forutsetninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar avstand fra den type økonomiske tenkning - korporativ keynesianisme - som preger den norske økonomiske debatten og som ligger til grunn for Regjeringens økonomiske opplegg. Korporativ keynesianisme kjennetegnes ved ensidig fokus på økonomiens etterspørselsside, og overdreven vektlegging av den sektoren i økonomien hvor de største organisasjonene i arbeidslivet - LO og NHO - har sin basis, tradisjonell fastlandsindustri. Det grunnleggende problemet i norsk økonomi generelt sett er svært lav produktivitetsvekst. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet står for en markedsøkonomisk tilbudssidepolitikk - en politikk som vektlegger grunnlaget for økt verdiskapning gjennom betydelige struktur- og finanspolitiske reformer.

Disse medlemmer anerkjenner også at norsk økonomi er, og i lang tid vil forbli, sterkt påvirket av petroleumsvirksomheten. Vi kan ikke slutte oss til en handlingsregel for bruk av oljepenger som lett medfører finanspolitisk handlingslammelse. Norsk økonomi er ikke tjent med en "ansvarlig" korporativ keynesianisme som impliserer en uansvarlig holdning til mulighetene for vekst i norsk økonomi.

Samtidig som disse medlemmer er opptatt av å legge forholdene til rette for høyere vekst på kort sikt, er vi også opptatt av at ikke norsk økonomi går inn i en resesjon på kort sikt. Disse medlemmer mener at verken regjeringen Stoltenbergs eller Samarbeidsregjeringens budsjett tar inn over seg den markante forverringen i de internasjonale økonomiske utsiktene. Den tragiske hendelsen 11. september 2001 og nye tall for internasjonal økonomi, bekrefter at den internasjonale økonomien er inne i en faretruende utvikling. Fremskrittspartiet mener det må iverksettes finanspolitiske tiltak som kan være med å forhindre norsk resesjon. Det vil ikke være noen motsetning mellom slike tiltak og en politikk for økt langsiktig økonomisk vekst.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedmålsetting i den økonomiske politikken er økt velferd til folk flest gjennom høyere økonomisk vekst, lavere skatter og avgifter, en bedring av det offentlige tjenestetilbudet, lavere ledighet og lav og stabil inflasjon. Lav og stabil inflasjon er en forutsetning for et lavt og stabilt rentenivå. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag, i tillegg til skatte- og avgiftspolitikken, vil medføre lav økonomisk vekst og økt ledighet, og at det ikke gir tilstrekkelige garantier for lav og stabil inflasjon og dermed heller ikke for lav og stabil rente.

Disse medlemmer fremmer forslag til bevilgninger og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjettet, forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag og forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet.

Mange forslag lar seg ikke gjennomføre med virkning for kommende budsjettår, men vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Disse medlemmer har, i motsetning til den avgåtte regjeringen Stoltenberg, tro på at norsk økonomi kan vokse ytterligere med lav inflasjon og lavere rente. Det forutsetter fokus på produktivitetsforbedringer og økt sysselsetting gjennom kortsiktige og langsiktige tiltak.

Disse medlemmer legger dermed vekt på:

• – Avgiftsreduksjoner som øker økonomiens effektivitet og som på kort sikt får direkte virkning på prisstigningen og derved også på renten.

• – Skattereduksjoner som øker økonomiens effektivitet og arbeidsinnsatsen og som får virkning på kjøpekraften og dermed på fremtidige lønnsoppgjør.

• – Investeringer i forskning, veibygging og IKT som bereder grunnen for effektivitetsforbedringer og dermed produktivitetsvekst.

• – Investeringer i helsevesenet som fører til økt pasientbehandling og dermed færre på trygdeytelser og flere i arbeid.

• – Lovendringsforslag og reformer som over tid virker effektiviserende og produktivitetsfremmende på norsk økonomi.

Disse medlemmer mener utsiktene for internasjonal og norsk økonomi er preget av usikkerhet etter terrorangrepene på USA 11. september 2001.

I tiden etter angrepene er tegnene til tilbakeslag i USA, Japan og andre asiatiske land blitt tydeligere. De europeiske økonomiene preges av stagnasjon. Risikoen for et dypt og mer langvarig tilbakeslag i verdensøkonomien har økt.

Frem til i høst var norsk økonomi lite påvirket av det internasjonale tilbakeslaget. Det er nå tydeligere at tilbakeslaget også vil merkes i Norge. Flere norske bedrifter merker at husholdninger og næringsliv over hele verden er blitt mer forsiktig. Dette kan føre til lavere investeringer i næringslivet.

Disse medlemmer mener finanspolitikken bør legges til rette for økt økonomisk vekst. Disse medlemmer vil ha en politikk for økonomiens tilbudsside som gir økt vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP). Høyere vekst i BNP medfører økte private og offentlige forbruksmuligheter. Dette gir folk et høyere velferdsnivå. Det høyere velferdsnivået vil synliggjøres gjennom høyere disponible inntekter for husholdningene, og et langt bedre offentlig tjenestetilbud.

Den avgåtte regjeringen Stoltenberg har gjennom lengre tid lagt opp til at vi bør ha lav økonomisk vekst de nærmeste årene for å forhindre "overoppheting", et "for stramt arbeidsmarked" og tapt konkurranseevne.

Også langtidsprogrammet la opp til svært lav økonomisk vekst langt inn i dette århundre. Hvis denne lave vekstbanen blir realisert, vil Norge gå fra å være et av verdens rikeste land, målt i BNP pr. innbygger, til et land som ligger på jumboplass i OECD-sammenheng. Disse medlemmer tar sterk avstand fra arbeiderpartiregjeringens uambisiøse og pessimistiske vekststrategi. Disse medlemmer registrerer at heller ikke Samarbeidsregjeringen har noen offensiv vekststrategi.

Disse medlemmer mener det er uansvarlig å ikke legge frem et budsjett som kan bidra til å snu denne trenden. Man la i stedet frem et budsjett som vil dempe sysselsettingen, øke ledigheten, øke ineffektiviteten og holde veksten nede.

Også en stor del av debatten om statsbudsjettet unnlater å ta opp de reelle underliggende problemer i norsk økonomi. Det legges alt for mye vekt på budsjettbalansen og hvorvidt budsjettet virker nøytralt på etterspørselen. Det er en for ensidig fokusering på økonomiens etterspørselsside og rammevilkårene for tradisjonell fastlandsindustri.

Økonomisk vekst fremmes av politikk som stimulerer folk til å arbeide, og av politikk som gjør at produktiviteten øker. Produktiviteten vil øke ved at det legges til rette for økt investering i norsk økonomi, og at den kapitalen og arbeidskraften som er tilgjengelig brukes på en mer effektiv måte. Studier har vist at det er enorme effektivitetstap i norsk økonomi på grunn av politisk styrt sløsing med ressursene. Disse medlemmer hevder at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett vil stimulere økonomiens tilbudsside, både ved å øke tilgangen på arbeidskraft og ved å øke produktiviteten i økonomien.

Viktige grep i tilbudssidepolitikken vil være:

• – Aktiv styrking av produktiviteten i offentlig og skjermet sektor.

• – Aktiv innovasjonspolitikk som styrker innovasjonsnivået og innovasjonsevnen i alle deler av næringslivet.

• – Et internasjonalt konkurransedyktig utdanningssystem.

• – En forskningspolitikk som skaper forutsetninger for ny verdiskapning.

• – En infrastrukturpolitikk som sikrer den transportmessige og elektroniske infrastruktur som næringslivet har behov for.

• – En arbeidsmarkedspolitikk med vekt på lokale oppgjør som sikrer fleksibilitet og omstilling.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har en næringsnøytral finanspolitikk. Målet er å øke den økonomiske veksten. Det er av underordnet betydning hvor veksten kommer, og i mange tilfeller er det umulig å styre veksten næringsmessig og bransjemessig ved hjelp av politiske grep. Økonomisk vekst kan komme både fra privat og offentlig sektor, og det kan komme fra både konkurranseutsatt og skjermet sektor.

Investeringer i offentlig eiet realkapital som sykehus og transportnett vil øke veksten både i offentlig og privat verdiskapning. Disse medlemmer mener at Regjeringen lar den offentlige realkapitalen og dermed det offentlige tjenestetilbudet forvitre. Det må investeres mer i offentlig sektor, spesielt innen helse- og omsorgssektoren, slik at folk flest kan få et bedre tilbud av offentlige tjenester. Konkurranseutsetting og privatisering vil øke effektiviteten i tjenesteproduksjonen, og kan gjennomføres selv om det offentlige har ansvaret for finansieringen og kvalitetssikringen av tjenestene.

Økt økonomisk vekst kan også medføre at styrkeforholdet mellom de forskjellige næringene endres, for eksempel ved at såkalt skjermet sektor vokser mer enn tradisjonell konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer vil ikke bruke finanspolitikken til å forhindre en slik utvikling, fordi det også vil medføre generelt lavere økonomisk vekst.

Disse medlemmer mener at det er en inngrodd oppfatning i det etablerte politiske og økonomiske miljø som går på at økt økonomisk vekst vil føre til økt inflasjon. Disse medlemmer tar avstand fra denne oppfatningen. Det er ikke belegg for en påstand om at økt vekst vil føre til økt inflasjon.

Inflasjon er et monetært fenomen, og skyldes at tilbudet av penger, som blir kontrollert av Norges Bank, vokser hurtigere enn etterspørselen etter penger. Etterspørselen etter penger - hvor mye husholdninger og bedrifter ønsker å plassere av sin formue i likvide midler - avhenger blant annet av den økonomiske veksten. Økt økonomisk vekst vil medføre økt etterspørsel etter penger. For gitt tilbud av penger, som blir bestemt av Norges Bank, vil dette medføre lavere inflasjon. Fremskrittspartiets økonomiske opplegg vil således i seg selv medføre lavere inflasjon og derfor lavere nominell rente.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i mange år har foreslått at Norges Bank får operativ uavhengighet av Finansdepartementet, og at Norges Bank gis i oppdrag å holde inflasjonen på et lavt og stabilt nivå. Norges Bank som sentralbank har nødvendige og tilstrekkelige virkemidler til å kontrollere utviklingen i prisnivået innenfor et visst intervall. Selv om Fremskrittspartiet nå har fått gjennomslag for inflasjonsmål for pengepolitikken, er det fortsatt nødvendig med en uavhengig sentralbank.

Disse medlemmer vil også bemerke at heller ikke rentenivået blir bestemt av Norges Bank. I vår åpne økonomi, må vi tilpasse oss den realrente som blir bestemt på det globale kapitalmarkedet, av samspillet mellom sparing og investering. Norsk finanspolitikk kan ikke påvirke den globale realrenten. Det norske nominelle rentenivået er internasjonal realrente med et tillegg for forventet inflasjon og risiko for forventet inflasjon. Norges Bank kan styre nominell rente, gitt realrenten, ved å påvirke inflasjonsforventningene gjennom tilførsel av penger fra sentralbanken. Trygghet for at banken ikke vil inflatere økonomien, vil medføre at nominelt rentenivå synker ned mot internasjonal realrente.

Disse medlemmer vil gjennomføre en økonomisk politikk som vesentlig er fokusert på å stimulere en høyere økonomisk vekst i Fastlands-Norge. Lavere skatter og avgifter, konkurransedyktige avskrivningsregler og utbyttebeskatning stimulerer til økte private investeringer både i bedrifter og husholdninger.

Fremskrittspartiet satser på infrastruktur og forsk­ning, både gjennom eksempelvis veibygging og økte midler til forskningsfond og forskningsutstyr. Dette kombineres med lavere offentlige utgifter totalt sett, og dermed også en lavere underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet. En slik politikk for økt vekst gir også direkte en lavere prisstigning både i 2002 og over tid, og stimulerer dermed Norges Bank til å sette ned renten.

Disse medlemmer vil påpeke at langsiktig ansvarlighet i finanspolitikken først og fremst dreier seg om å øke samlet verdiskapning. Sparing av oljeinntekter har ikke noen verdi i seg selv. Poenget er at vi sørger for størst mulig verdiskapning nå og i fremtiden. Grunnlaget for vekst i verdiskapning legges gjennom ansvarlig investering i ulike former for formue som gir avkastning, og ved å legge til rette rammevilkårene slik at ressursene blir brukt best mulig.

Omplassering av oljeformuen i annen formue er ikke det samme som omplassering av oljeformuen i statlig eiet utenlandsk finansiell formue. Statlig innenlands finansiell formue, investering i offentlig realkapital og økt investering i privat realkapital og i menneskelig kapital (utdanning), er likestilt med plassering av oljerenten i utlandet med hensyn til forsvarlig formuesforvaltning.

Sparing i utlandet vil gi avkastning, og denne avkastningen vil kunne føre til at samlet verdiskapning i fremtiden blir høyere enn BNP. Men det er viktig å være klar over at det kan være et negativt samspill mellom statlig sparing i utlandet og veksten i BNP. Hvis den statlige sparingen medfører en lavere vekstrate i BNP enn vi kunne hatt ved et lavere nivå på statens budsjettoverskudd, vil det medføre at samlet verdiskapning blir lavere enn hva vi kunne hatt med et lavere nivå på den statlige sparingen i utlandet. Vi kan spare oss til fant! Selv en meget liten økning i årlig vekstrate i BNP vil lett kompensere for den avkastning som oljefondet vil gi.

Disse medlemmer foreslår å benytte nær 20 mrd. kroner mer av oljepengene i 2002 enn det regjeringen Stoltenberg har foreslått. Dette er en fornuftig og balansert bruk som må veies opp mot skatte- og avgiftslettelser på 39 mrd. kroner, og reduserte offentlige utgifter på 19 mrd. kroner.

På bakgrunn av disse forhold tar disse medlemmer avstand fra grunnløse påstander om at økt bruk av oljepenger, i betydning redusert statlig sparing i utenlandsk finansiell formue, er uansvarlig finanspolitikk. Ansvarlig finanspolitikk legger til rette for økt vekst, og sikrer samtidig fremtidige statlige finansielle forpliktelser. Økt vekst vil i seg selv gi staten finansielt handlingsrom i fremtiden.

Våren 2001 la daværende regjering frem forslag til den såkalte handlingsregel for bruk av oljepenger.

Regjeringen og stortingsflertallet la vekt på at retningslinjene for bruk av oljeinntekter skulle være forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor i det løpende budsjettarbeidet. Det ble, og blir lagt vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse, lav arbeidsledighet og gradvis innfasing av petroleumsinntektene i økonomien.

Handlingsregelen innebærer at man korrigerer for blant annet variasjon i skatteinntekter som følge av aktiviteten i økonomien, regnskapsomlegginger og særskilte, midlertidige inntekter og utgifter.

I arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag er dette forsøkt vist gjennom at det overføres 36 mrd. kroner fra Petroleumsfondet, som deretter korrigeres for de såkalte konjunkturbestemte aktivitetskorreksjonene - som i realiteten er skatte- og avgiftsinntekter "til overs". Med andre ord regner man ikke med at inntektene strukturelt vil holde seg på dette nivået fordi de overstiger det man har beregnet er den såkalte trendutviklingen i skatte- og avgiftsinnbetalingene.

Så trekker man fra reelle utgifter som man later som ikke er brukt og dermed kan trekkes fra underskuddet! I budsjettforslaget utgjør dette hele 19 mrd. kroner og er gjeldsslette som følge av statlig overtagelse av sykehusene. Arbeiderpartiregjeringen mente med andre ord at oljepenger brukt til betaling av gjeld reduserer underskuddet.

Dette er interessant fordi dersom man etter slik logikk betaler all statlig innenlands gjeld eller overtar og betaler gjeld til kommuner eller sågar bompengeselskaper med oljepenger, vil dette budsjettmessig fremstå som å bruke mindre oljepenger og føre til at fastlandsbudsjettet går med overskudd.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet som selv stemte mot innføringen av handlingsregelen, er av den oppfatning at handlingsregelen er blitt en vits allerede i innføringsåret fordi den er trikset med for at det regnskapsmessig ikke skal se ut som om man bruker like mye oljepenger som man faktisk gjør.

Som ovenfor nevnt, korrigeres det strukturelle budsjettunderskuddet for skatte- og avgiftsinntekter som avviker fra "trendnivået". Korrigeringen kalles "konjunkturbestemte aktivitetskorrigeringer". For 2002 fremstår korreksjonen som en strukturelt økt bruk av oljepenger, til tross for at inntektene det er tale om er alminnelige skatte- og avgiftsinntekter som både bokføres og forbrukes i 2002 uavhengig av bruken av oljepenger.

Disse medlemmers poeng er at disse konjunkturbestemte korreksjoner vil være korreksjoner den andre veien - altså redusere det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, dersom Fremskrittspartiets politikk for økt økonomisk vekst følges opp. Fremskrittspartiets faktiske merbruk av oljepenger vil altså delvis motsvares av et strukturelt mindreforbruk av oljepenger, gitt Finansdepartementets korreksjonslogikk.

Disse medlemmer mener at strukturpolitikken tillegges altfor liten vekt i den økonomiske politikken. Finanspolitikk er i høyeste grad strukturpolitikk. Nivået på skattesatser, avgiftssatser, støtteordninger osv. påvirker folks adferd med hensyn til sparing, arbeid og investering, og dermed utviklingen i økonomiens tilbudsside. Dette tas det generelt for lite hensyn til i budsjettet. Regjeringen forholder seg altfor passivt til økonomiens langsiktige vekstrate. Selv en liten økning i årlig vekstrate vil få enorm betydning for fremtidig levestandard.

Disse medlemmer vil, i tillegg til skatte- og avgiftsforslag, fremme forslag om en rekke strukturtiltak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti framhever at naturressurser, ansvarlige arbeidstakerorganisasjoner og en i hovedsak fornuftig økonomisk politikk, har ført til at verdiskapningen i Norge ligger på et svært høyt nivå. Dette gir oss muligheter som få andre når det gjelder å oppfylle nordmenns materielle behov, men det stiller også store krav til vår evne til solidaritet. En fordeling av ressursene som sikrer alle et visst materielt minstenivå, og som gir alle muligheten til å utnytte sine evner uavhengig av startpunkt i livet, bør være minimumskravet til et anstendig samfunn. En større del av vår overflod må brukes på verdens fattige.

Som et land som henter store inntekter fra utvinning av ikke-fornybart fossilt brensel, som bidrar betydelig til de globale klimaproblemene, har Norge et særskilt ansvar for å føre en bærekraftig politikk. Det høye tempoet i oljeutvinningen og liten vilje til å ta tak i utfordringene på miljøområdet, gjør oss til en bremse i miljøkampen.

Sammen med fokuset på rettferdig fordeling, danner dette utgangspunktet for Sosialistisk Venstrepartis økonomiske politikk.

Disse medlemmer påpeker at en stor del av den samlede verdiskapningen i Norge går gjennom offentlig sektor. Ca. en femtedel går til å finansiere offentlig sektor, og nesten like mye deles ut til private som et ledd i omfordelingen av ressursene. Hvordan staten skaffer sine inntekter og hva disse inntektene brukes på er derfor av avgjørende betydning for samfunnsutviklingen i Norge generelt, og den økonomiske utviklingen spesielt.

For disse medlemmer er tre mål sentrale for utformingen av den økonomiske politikken: Vi skal bruke skattesystemet og tilskuddsordninger for å få til en mer rettferdig fordeling. Vi skal legge om til smarte, grønne skatter, som bidrar til riktig utvikling av ressursbruken. Og vi skal legge til rette for en balansert økonomisk utvikling der bærekraftig verdiskapning tar i bruk de menneskelige ressursene vi har rundt om i hele landet.

Disse medlemmer viser til at det er stor usikkerhet knytta til utviklingen i den internasjonale økonomien. Terrorangrepene på USA har forsterket en økonomisk nedgang i den amerikanske økonomien. Japan har lenge slitt tungt, og også ledende europeiske økonomier viser svakhetstegn. Mange indikatorer antyder at vi kan være på vei inn i en alvorlig økonomisk nedtur internasjonalt. Samtidig er den økonomiske politikken i mange land lagt om i mer ekspansiv retning, gjennom rentereduksjoner og økt pengebruk, for å forhindre en slik utvikling. Enkelte indikatorer kan også tyde på at nedturen ikke blir langvarig.

Norsk økonomi er imidlertid overveiende god, sjøl om situasjonen internasjonalt også innebærer en trussel om nedgangstider hos oss. Først og fremst er arbeidsmarkedet stramt. Det betyr at økt etterspørsel etter arbeidskraft fort vil bety økte lønninger, med fare for påfølgende inflasjon. Dette er hovedgrunnen til en stram pengepolitikk med en realrente som ligger svært høyt i forhold til landene rundt oss. Oljeprisen har Regjeringen estimert mer optimistisk enn markedene. Ved en internasjonal nedgangskonjunktur vil også oljeprisen påvirkes, med store effekter for norsk økonomi.

Disse medlemmer understreker at budsjettene lagt fram av både regjeringen Stoltenberg og regjeringen Bondevik, er ekspansive. Med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 26 mrd. - 6 mrd. mer enn i 2001 - brukes det minst like mye oljepenger som handlingsregelen forutsetter. I tillegg gjøres det i begge budsjettforslagene grep som gir utgiftsvekst også i 2003, f.eks. utsettelse av opphevelsen av investeringsavgiften, og en del utgiftsøkninger som ikke får helårseffekt i 2002. Oppå dette kommer ettergivelse av gjeld for fylkene i forbindelse med sykehusreformen på nærmere 20 mrd. som hevdes ikke vil ha effekt på aktivitetsnivået i økonomien.

Vi har altså en situasjon med kontraktiv pengepolitikk samtidig som finanspolitikken er relativt ekspansiv.

Disse medlemmer framhever viktigheten av å bevare handlefriheten i en slik situasjon. Et mer ekspansivt budsjett vil bidra til å fjerne grunnlaget for rentereduksjon. For norsk økonomi generelt og folk i etableringsfasen spesielt, vil dette være uheldig. Sosialistisk Venstreparti ønsker at innstramminger i økonomien skal skje gjennom finanspolitikken, ikke pengepolitikken. Da er det mulig å styre innstrammingene mer presist, i forhold til hvor temperaturen er høyest og hvilke oppgaver som er viktigst. Dersom den økonomiske utviklingen faktisk viser at det er behov for en mer ekspansiv finanspolitikk, er det relativt enkelt å gjøre noe med det. Hvis det legges opp til en politikk som er for ekspansiv, risikerer vi at det må møtes av en enda strammere pengepolitikk, som rammer vilkårlig.

Disse medlemmers budsjettopplegg er derfor balansert innenfor samme rammer som handlingsregelen setter, i likhet med budsjettforslagene fra regjeringene Stoltenberg og Bondevik.

Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett finner rom for økning på totalt 16 mrd. på utgiftsida i forhold til det opprinnelige budsjettet lagt fram av regjeringen Stoltenberg. Dette dekkes inn gjennom kutt andre steder i budsjettets utgiftsside på drøyt 11 mrd., mens de totale skatteøkningene er på ca. 4,8 mrd. Det betyr at Sosialistisk Venstreparti har fått til en klar styrking av fordelingsprofil, skole- og utdanning, barn og internasjonal solidaritet innenfor budsjettrammen som handlingsregelen gir rom for.

Disse medlemmer kan ikke akseptere at barn må vokse opp i fattigdom i et av verdens rikeste land. Antallet er usikkert, men uansett hvordan man teller kommer man ikke unna at altfor mange barn i dagens Norge ikke kan delta i normalt sosialt liv. Sosialistisk Venstreparti gjentar i dette budsjettet en rekke forslag vi tidligere har fremmet for å fjerne fattigdomsproblemet i Norge, både for barn og voksne.

Mange klarer seg greit, men sliter med å opprettholde en rimelig levestandard - uten å være fattige. Her er funksjonshemmede, kronisk syke, innvandrere, alenemødre og arbeidsløse klart overrepresentert. Disse medlemmer understreker betydningen av at tiltak for å fjerne fattigdommen ikke finansieres gjennom kutt for denne gruppa. Tvert imot, tiltak som bidrar til velstandsutvikling for denne gruppa, og særlig tiltak som stimulerer til større kontakt med arbeidslivet, bør prioriteres høyere.

For å finansiere våre tiltak for å bedre situasjonen for dem som har minst, mener disse medlemmer det er riktig at de som har mest, betaler noe mer inn til felleskassa. Stikkord er økt kapitalbeskatning og sterkere progressivitet i skattesystemet. Samtidig øker vi fradragene i bunnen kraftig, slik at de med lave og midlere inntekter kommer gunstig ut.

Disse medlemmer vil bedre fordelingen av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner. Selv om det private forbruket har økt sterkt på 90-tallet har forskjellene mellom folk økt enda sterkere. Det er de som har hatt mest fra før som har fått mest av forbruksveksten.

Statistisk sentralbyrås undersøkelser av fordelingen av disponibel inntekt for husholdningene viser at forskjellene øker i et stadig større tempo:

Kilde: SSBs inntekts- og formuesundersøkelse, 1999.

Tabellen viser fordeling av samlet inntekt (arbeidsinntekt, kapitalinntekt og overføringer) etter skatt. Mens den fattigste tidel har nesten halvert sin andel av all disponibel inntekt de siste 12 år fra 4,1 til 2,2 pst. har altså den rikeste tidelen økt sin andel kraftig. Tallene fra SSB viser også at bare den rikeste tidelen av oss har økt sin andel av "inntektskaka" siden 1986.

Årsakene til utviklingen i inntektsforskjellene oppsummerer Statistisk sentralbyrås rapport 98/17 slik:

"Det er særlig fordelingen av aksjeutbytte som har blitt dramatisk skjevere fordelt. Mens desilgruppe 10 mottok 50 prosent av alt utbytte i 1986, hadde denne andelen økt til 90 prosent i 1996. Trolig er utviklingen i aksjeutbytte den viktigste enkeltforklaringen på hvorfor inntektsulikhetene økte på 1990-tallet. Også renteinntektene, realisasjonsgevinstene og andre kapitalinntekter ble mer ulikt fordelt mellom 1986 og 1996."

Kilde: SSB, selvangivelsesstatistikk,1999.

Tabellen viser utviklingen i kapitalinntektene de siste årene. Disse medlemmer påpeker at veksten i denne formen for inntekter var svært høy på slutten av 90-tallet. Selv om denne utviklingen har snudd det siste året særlig pga. utviklingen på aksjemarkedet, er kapitalinntektene fremdeles høye. Fordelingen av kapitalinntekt er svært skjev. For eksempel går over halvparten av aksjeutbyttet til personer som mottar mer enn én million i aksjeutbytte.

Det er også en klar sammenheng mellom høy formue og høy inntekt. Det går fram av SSBs selvangivelsesstatistikk for 1999. Den firedelen personer med høyest bruttoinntekt eier ca. 60 pst. av den ligningsmessige nettoformuen, og den rikeste 5 prosenten eier over halvparten.

Finansformue er enda skjevere fordelt enn inntekt, og utviklingen går i helt gal retning. Dette framgår med all ønskelig tydelighet av følgende figur:

Andelen av all brutto finanskapital for husholdninger som eies av de rikeste 10 pst. av befolkningen

Kilde: SSB, Inntekts- og formuesundersøkinga for hushald, 1999

Disse medlemmer viser til at den tidelen av husholdningene med høyest finansformue disponerer to tredeler av all finansformue, og at deres andel er sterkt økende på bekostning av andre grupper. Til sammenligning eide den fattigste halvparten av husholdningene kun 3,7 pst. av finanskapitalen i 1999 - ned fra 5,8 pst. i 1986. Finansformue er her definert som bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer.

Barnehager, skole, sykehus, kollektivtilbud, alders­institusjoner, forsvar, en rekke tilsyns- og ombudsoppgaver, veier, behandling av rusmiddelskadde. Oppramsingen av sentrale oppgaver for det offentlige kan gjøres vesentlig lenger, og viser etter disse medlemmers oppfatning hvor viktig det er for veldig mange at denne sektoren fungerer. Summen av de mange dyktige og engasjerte arbeidstakerne og ressursene som tilføres det offentlige gjennom skattesystemet er en forutsetning for at det norske samfunnet skal fungere.

Det er fremdeles nok av uløste oppgaver på dette området. Fattige barn, nedslitte skolebygg, dyre barnehager med for dårlig plass, dyr og dårlig kollektivtrafikk er viktige stikkord. Dette er områder disse medlemmer prioriterer i dette budsjettet, i tråd med løftene i valgkampen. Særlig vil vi rette fokuset mot situasjonen i kommunesektoren, der nye oppgaver kombinert med etterslep fra mange stramme år har skapt behov for en kraftig økning av kommunenes inntekter.

Disse medlemmer understreker at nordmenn betaler lite for en godt fungerende velferdsstat. I sammenligninger av offentlige utgifter tas det sjelden hensyn til at en vesentlig del av skattene tilbakeføres til innbyggerne gjennom ulike former for stønader, som del av en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. Resultatet blir et forvrengt bilde av hva offentlig sektor reelt sett koster oss.

Figuren viser hva nordmenn betaler i netto skatter, sammenlignet med andre land. Med utgangspunkt i brutto skatter som korrigeres for subsidier og stønader til private, kommer man fram til netto skatter, i forhold til den samlede verdiskapningen i samfunnet. Resultatet viser at Norge ligger midt på treet i OECD-sammenheng, i motsetning til hva vi ofte får inntrykk av. Dette til tross for at Norge har en mer velutbygd velferdsstat enn de aller fleste.

Kilde: OECD National Accounts 1988-98. Volume II og SSB/Statistiske analyser 45.

Disse medlemmer bemerker at dette henger sammen med de store inntektene Norge får fra oljevirksomheten og et generelt høyt velstandsnivå. I absolutte tall vil Norge plasseres annerledes på lista. Men det er naturlig og fornuftig at deler av vår velstand brukes på de oppgavene som det offentlige utfører på vegne av fellesskapet, og ikke bare på privat luksus.

Enkelte grupper vil betale en større del av regninga. Det norske skattesystemet er omfordelende - de som tjener mest skal betale størst andel av inntektene i skatt. Dette er en sentral del av den norske velferdsstatens grunnlag. Disse medlemmer viderefører og forsterker dette i sitt økonomiske opplegg for neste år.

Å ha som politisk handlingsregel at det offentliges andel av samfunnets ressurser ikke skal øke, er å la dogmatikken ta fullstendig overhånd. For disse medlemmer er utgangspunktet at vi må vurdere hvilke oppgaver fellesskapet har ansvar for å løse, for deretter å organisere dette på en måte som gir en best mulig løsning på den utfordringen. At ressursene som tilføres offentlig sektor skal utnyttes på en mest mulig effektiv måte, bør være en selvfølge allerede i dag. Bedring av ressursutnyttelsen og enda sterkere fokus på hovedoppgavene må være en kontinuerlig prosess, der brukere og arbeidstakere må være sentrale bidragsytere.

Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv gjennomgående går relativt godt. For å få til en god fordelingsprofil finner vi det nødvendig å legge opp en skatte- og avgiftspolitikk som inneholder skatteskjerpelser for næringslivet. En vesentlig del av dette er opptrapping av miljøavgifter, der bedrifter og andre forurensere i større grad enn i dag må betale for sitt forbruk av samfunnets fellesressurser. Dette er krav som også vil komme internasjonalt med tiden. Starter vi innføringen av slike regimer nå, vil norsk næringsliv få et konkurransefortrinn på sikt.

Disse medlemmer legger vekt på å ha en budsjettbalanse som gir grunnlag for en pris- og kostnadsvekst i 2002 som vil komme ned på samme nivå som våre handelspartnere. En høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere vil isolert sett føre til at norsk konkurranseutsatt næringsliv taper markedsandelen både på ute- og hjemmemarkedet. På lengre sikt vil svekket konkurranseevne også gjøre omstillingene som følge av reduserte oljeinvesteringer vanskeligere.

Sosialistisk Venstrepartis budsjett inneholder en rekke gode nyheter for næringslivet, særlig de kunnskapsintensive bransjene. Både næringslivet og det offentlige har stort behov for arbeidskraft, og knapphet på arbeidskraft blir en hovedutfordring for Norge i årene fremover. Disse medlemmers tiltakspakke for økt tilgang på arbeidskraft er beskrevet i våre merknader til avsnitt 2.5.

Kunnskap er blitt den viktigste råvaren i økonomien (se figur), og utdanning blir derfor et svært viktig område i årene fremover. Disse medlemmer bruker 3,75 mrd. kroner mer til utdanning og forsking enn det Regjeringen foreslår. Økt satsing på næringsrettet forsking og utvikling må stimuleres, derfor foreslår disse medlemmer en tilskuddsordning for forsking og utvikling i små og mellomstore bedrifter. Dette vil fungere bedre enn en ordning som gir incentiver gjennom skattesystemet, bl.a. fordi dette vil gi bedriftene bedre likviditet og mindre byråkrati. Fra man investerer i FoU til dette gir skattelettelser, går det relativt lang tid. Mange små og mellomstore bedrifter har ikke nødvendig likviditet til en slik langsiktig forsk­ningsaktivitet.

Tilgangen på risikokapital er blitt dårligere. SND spiller en viktig rolle som statens pådriver i nærings- og distriktsutviklingen, og bidrar til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. SND-invest har i stor grad fokusert på næringsutvikling i sentrale strøk av landet. Disse medlemmer ønsker å selge ut deler av SND-invests portefølje, og reinvestere dette gjennom SNDs ordninger for risikokapital. Disse medlemmer ønsker særlig å bidra til næringsutvikling i distriktsnorge.

Næringslivet er avhengig av en godt fungerende offentlig sektor: Gode skoler er grunnleggende for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsøkonomien, og infrastruktur i form at f.eks barnehager og eldreomsorg spiller en viktig rolle for bedriftenes lokalisering. Disse medlemmer øker derfor de frie midlene til kommunen med 4 mrd. i forhold til Regjeringen.

Transportsektoren er en annen viktig infrastruktur for næringslivet. Disse medlemmer øker bevilgningene til vegbygging og rassikring i distriktene med 280 mill. kroner, og med 775 mill. kroner for bedre kollektivløsninger, hovedsakelig i byene. Sammen med forslaget om differensiert årsavgift på bil, betyr dette reduserte transportkostnader gjennom billigere persontransport og reduserte trafikkproblemer, og en betydelig lettelse for viktige distriktsnæringer. Samtidig gir disse medlemmer næringslivet både i distriktene og sentrale strøk klar motivasjon til omlegging i miljøvennlig retning.

Disse medlemmer øker også forskingen på alternativ energi, og sammen med et fond for energi­økonomisering i industrien kan dette bidra til å holde energiutgiftene til næringslivet nede.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at målet for Senterpartiets økonomiske politikk er å bidra til full sysselsetting, økonomisk og sosial utjevning, og en miljøvennlig utvikling. Vi vil redusere levekårsforskjeller mellom grupper og deler av landet gjennom skatte-, avgifts- og inntektspolitikken. Den økonomiske politikken skal bidra til desentralisering, og motvirke press- og fraflyttingsproblemer.

Dette medlem mener at velferdssamfunnet skal videreutvikles og bidra til trygghet for både familier og enkeltmennesker. Derfor må den økonomiske politikken sikre et godt utdanningstilbud, pleie og omsorg til de som trenger det og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet, sykdom og arbeidsledighet. Dette medlem går inn for en solidarisk lønns- og inntektspolitikk. Dette medlem anser finanspolitikken, penge- og valutapolitikken og inntektspolitikken som de viktigste økonomiske virkemidlene for å fremme en slik politikk.

Dette medlem legger til grunn en langsiktig målsetting ved forvaltningen av petroleumsformuen, og støtter at en stor del av oljeinntektene avsettes i Statens petroleumsfond. Samtidig bør vi ikke avskjære oss fra muligheten til å investere deler av statens finansformue i framtidig verdiskaping. Forutsetningen er at formuen fra petroleumsvirksomheten investeres i sektorer som har ledig kapasitet, slik at en unngår å skape press i økonomien. Eksempler på slike investeringer er økt satsing innenfor FoU og utbygging av infrastruktur.

Dette medlem mener også det er rett å satse på forebygging for å hente inn gevinster ved reduserte utgifter i senere år. Utviklingen de siste årene viser at de desidert største utgiftsøkningene har kommet innenfor helsesektoren og pensjoner. Denne utviklingen vil fortsette dersom det ikke settes inn mottiltak. Det er derfor viktig å få til en kursendring som kan gi lavere kostnader på sikt. Dette krever imidlertid en målrettet satsing som innebærer en noe mer ekspansiv finanspolitikk. Dette medlem mener spørsmålet om økt grad av forebygging også har gyldighet i forhold til miljøsektoren.

Det er et mål i den økonomiske politikken at det legges opp til stabile og forutsigbare rammevilkår, og dette medlem samtykker i at en del av oljeinntektene skal brukes til å gi næringslivet bedre rammevilkår. Samtidig må ikke en slik satsing skje på bekostning av næringslivets tilgang til risikokapital gjennom målrettede fond og låneordninger. Det er slike stimulanser som gjør det mulig for kreative mennesker med gode ideer og pågangsmot å bygge opp ny næringer. Tilgang til risikokapital er desto viktigere i en tid med større usikkerhet om konjunkturutviklingen og hvor tilgangen til privat kapital blir strammere. På denne bakgrunn stiller dette medlem seg uforstående til at Regjeringen legger opp til en sterk reduksjon i midlene til både forskning, utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet.

Dette medlem vil understreke nødvendigheten av et skatteopplegg som bidrar til en mer rettferdig fordeling og som målretter skattelette til områder hvor de støtter opp under små og mellomstore bedrifter, ny­etableringer og bidrar til reduserte avstandskostnader.

Dette medlem er av den oppfatning at generelle skattelettelser må komme de som har lavest inntekt til gode. Senterpartiet foreslår derfor at de som tjener minst skal få beholde en større andel av inntekten gjennom å heve prosentsatsen i minstefradraget til 27,5 pst. Samtidig foreslås det å gi et skattefradrag for enslige for å utjamne de relativt sett høye kostnadene denne gruppen har. Dette medlem vil også bedre situasjonen for fattige barnefamilier gjennom en rekke tiltak.

Når det gjelder næringsvirksomhet vil dette medlem framheve behovet for å fjerne arveavgiften i familiebedrifter og å frita nyetablering av virksomhet for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret. Dette medlem ønsker å styrke distriktsnæringene ved blant annet å heve avskrivningssatsene for fiskefartøyer og landbruksbygg. Selskapsskatten bør gjøres kommunal og produksjonsstedbundet.

Dette medlem vil arbeide aktivt for å desentralisere kunnskap, bosetting og kapital. En riktig vei å gå er å stimulere til økt verdiskapning gjennom en aktiv næringsutvikling der blant annet SND, kommunale næringsfond og BU-midler brukes som viktige redskaper. Dette medlem viser til at risikokapital gjennom målrettede fond og låneordninger blir desto viktigere i en tid med større usikkerhet om konjunkturutviklingen og hvor tilgangen til privat kapital blir strammere. Dette medlem viser videre til at en slik politikk er avgjørende for å få etablert ny virksomhet i distriktene og vil være i tråd med satsingene i våre naboland. På denne bakgrunn stiller dette medlem seg uforstående til at Regjeringen legger opp til en sterk reduksjon i midlene til både forskning, utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet. Dette medlem vil særlig bidra til å sikre ressursene til SND, kommunale næringsfond og ikke minst til den viktige FUNN-ordningen som er blitt et meget vellykket bidrag til forskning og utvikling i små og mellomstore bedrifter.

Dette medlem viser til at generelle skattelettelser aldri vil kunne fungere som noen erstatning for en aktiv og målrettet næringspolitikk. I den sammenheng viser dette medlem til at den skattelette regjeringen forslår ved å fjerne utbytteskatten i all hovedsak vil komme sterke bedrifter i sentrale strøk til gode. Regjeringens prioriteringer har med andre ord en sterk slagside i forhold til distrikts-Norge og i forhold til etablering av mindre bedrifter.

I en økonomisk politikk for å bidra til økt verdiskapning i distriktene er dette medlem av den oppfatning at det må gjøres betydelige endringer både i forhold til regjeringen Stoltenbergs budsjett og i forhold til den framlagte tilleggsproposisjonen. I tillegg til de momenter som er nevnt ovenfor i forbindelse med nærings- og skattepolitikken vil dette medlem framholde behovet for økte ressurser til en bred distriktssatsing når det gjelder støtte til landbruk og fiskerinæringene, til småbedriftene og ikke minst til utbygging av bredbånd slik at vi ikke risikerer et digitalt forskjells-Norge. Dette medlem vil også vise til de store muligheter som ligger i utflytting av statlige arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at det ikke er mulig å bidra til gode skoler, barnehager og omsorgstilbud uten at kommunene får tilført ressurser til å utføre de oppgaver som blir pålagt dem. Kvaliteten på velferden lokalt vil derfor alltid avhenge av om man fra statens side velger å gi kommunene muligheten å utforme gode tilbud. Dette medlem er av den oppfatning at dette er et område med klare muligheter for forbedring. I forbindelse med nye reformer er det ikke tilstrekkelig å bevilge midler til å dekke statlige kostander, man må i tillegg bevilge tilstrekkelig i frie midler til kommunene. Dette medlem mener det er et behov for å utvikle en grunnskole som tar vare på alle barn, en full barnehagedekning og en bedre eldreomsorg. Dette medlem er ikke i tvil om at å frigjøre midler i kommunesektoren er vel investerte penger til velferd og fordeling. Det er på denne bakgrunn dette medlem ser det som viktig å slette kommunal gjeld med til sammen 12 mrd. kroner. Dette medlem mener videre at det er viktig å målrette kontantstøtten til de foreldre som faktisk velger å bruke mer tid sammen med sine barn. Dette innebærer at noe av dagens ordning med kontantstøtte kan omdisponeres til barnehager.

Dette medlem viser til at det er på tide å vri noe av statens utgifter fra reparasjon til forebygging. Dette gjelder på mange områder, ikke minst innen helse, miljø og kultur. Dette medlem vil peke på at store summer kunne spares dersom vi systematisk valgte å investere i tiltak for å forebygge. Dette blir ikke tatt på alvor i dagens samfunn. Dette medlem viser til at samfunnet må tilrettelegge for at man kan ivareta behov for riktig ernæring og fysisk aktivitet. Det samme gjelder kulturell virksomhet som skaper livskvalitet og som har positiv effekt særlig i forhold til barn og ungdom. Dette medlem mener spørsmålet om økt grad av forebygging også har gyldighet i forhold til miljøsektoren, hvor det er på høy tid å få en debatt om hvordan vi kan reformere måten miljøavgiftene fungerer på.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra til at budsjettet får en verdikonservativ sentrumsprofil. Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt. Samtidig styrkes det norske næringslivets konkurranseevne overfor utlandet.

Dette medlem vil motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. Trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen er også nøkkelen til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. For 2002 foreslår partiet å heve bunnfradraget fra kr 80 000 til kr 200 000, noe som utgjør en besparelse for boligeierne på 780 mill. kroner. Kystpartiet støtter Sosialistisk Venstrepartis forslag om å frita personer under 30 år fra å betale dokumentavgiften ved kjøp av bolig.

Dette medlem vil peke på den samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre en trygg og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig grad til å gi verdens befolkning sunn mat. Det blir derfor av største viktighet å sikre at ressursene i havet ikke blir truet av forurensende utslipp fra Sellafield, oljevirksomhet og industri. Selve fisket og oppdrettsvirksomheten må selvsagt også drives på en slik måte at vi bevarer balansen i naturen og sikrer et maksimalt utbytte av ressursene innenfor disse rammene. Ressursene og kysten må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringslivs konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen. Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen fra 12 til 6 pst. i 2002. Det gir et prisavslag på mat for forbrukerne på til sammen kr 1 110 000 000.

Dette medlem vil understreke betydningen av full sysselsetting. Det å kunne klare seg på egen inntekt gjør at den enkelte får en bedre kontroll over sitt eget liv. Det reduserer også behovet for støtte fra det offentlige. Internasjonalt kan man merke tendenser til økonomiske nedgangstider. Men Norge har med sine store inntekter fra olje, gass, fisk og vannkraft helt spesielle forutsetninger for å håndtere en slik situasjon. Det største problemet er at det politiske flertall i Norge og Samarbeidsregjeringen i særdeleshet ser ut til å sette Norges gunstige posisjon på spill ved å tillate salg av norske nøkkelbedrifter og naturressurser til utlandet. På denne måten risikerer vi å miste kontrollen med og det økonomiske utbyttet av disse ressursene. Det er også sterkt beklagelig at utenlandske eierinteresser tar større utbytte ut av Norge enn det norske kapitalinvesteringer i utlandet, inkludert Oljefondet, trekker inn i landet. Vi må arbeide målrettet for å hindre at ikke Oljefondet forsvinner på samme måte som Statens reservefond som ble opprettet i 1904. Fondet ble oppløst i 1923. Da var verdien halvert. Vi bør i større grad utnytte vår økonomiske handlefrihet til å investere i utbygging av infrastruktur i land og på kysten. Vi bør styrke vår finansnæring under norsk kontroll.

Dette medlem vil peke på at det i et høykostland som Norge er spesielt viktig for sysselsettingen at norsk arbeidskraft ikke er for sterkt belastet med skatter og avgifter. Ved økte minstefradrag og en lavere arbeidsgiveravgift vil arbeidsplassene kunne trygges og flere komme i arbeid. Ved at flere kommer i arbeid og ved at arbeidstakerne får mer igjen i disponibel lønn, vil det kunne ligge til rette for gode forhandlingsløsninger mellom partene i arbeidslivet. En forutsetning for slike løsninger er at man tar i bruk de eksisterende arbeidskraftressurser i Norge fremfor å satse på import av arbeidskraft fra utlandet. Det er også viktig å hindre at det utvikler seg et illegalt arbeidsmarked i Norge som resultat av den manglende grensekontrollen mot Schengen.

Dette medlem viser til at det ofte viser seg at tiltak og avgifter som er ment å skulle minske presset i økonomien i pressområdene omkring Oslo, også fører til mindre etterspørsel i geografiske områder som ikke har samme press i økonomien som i Oslo-området. Dette medlem mener derfor at det er større grunn til å differensiere de økonomiske tiltakene etter hvor i landet utslagene gjør seg gjeldende.

Dette medlem mener at det i dagens situasjon er rom for et mer ekspansivt statsbudsjett, om en hadde differensiert bedre i forhold til hvor i landet den økonomiske virkningen hadde gjort seg utslag.

2.2 Kommuneforvaltningens økonomi

2.2.1 Sammendrag

2.2.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg)

Den reelle veksten i kommunesektorens inntekter fra 2000 til 2001 anslås nå til knapt 2I pst., eller i underkant av 6 mrd. kroner. Dette er om lag 1H mrd. kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen for 2002, jf. omtale i avsnitt 3.3. I Kommuneproposisjonen ble det varslet en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2001 til 2002 på 3-3H mrd. kroner, tilsvarende om lag 1I pst. Det ble presisert at veksten var regnet fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2001 som var lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Driftsmidler til spesialisthelsetjenesten er trukket ut av beregningsgrunnlaget som følge av at ansvaret for denne tjenesten skal overføres til staten fra 2002, jf. omtale i avsnitt 3.3.

De samlede inntektene til kommunene foreslås i St.meld. nr. 1 (2001-2002) økt reelt med om lag 3H mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett. Regnet på tilsvarende måte er den reelle veksten i kommunenes frie inntekter om lag 1I mrd. kroner. Regnet i forhold til anslag på regnskap er den reelle veksten i de samlede inntektene om lag 1I mrd. kroner, eller om lag 1 pst., mens nivået på frie inntekter anslås å være reelt om lag uendret fra 2001 til 2002.

2.2.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for en vesentlig del av tjenestetilbudet innen pleie- og omsorgssektoren, undervisningssektoren, barnehagesektoren og på en rekke andre viktige områder. Det er viktig å sikre at det er et godt samsvar mellom nye oppgaver som blir pålagt kommuner og fylker, og de midler som avsettes for å gjennomføre dem. Dette ble også understreket i Sem-erklæringen. Samtidig har kommunesektoren et selvstendig ansvar for å bidra til at ressursene brukes mest mulig effektivt, gjennom omstilling og fornyelse av egen virksomhet.

I Nasjonalbudsjettet 2002 ble kommunesektorens inntekter anslått å øke med knapt 2I pst. reelt fra 2000 til 2001. Nye tall for skatteinngangen til og med september i år tilsier en ytterligere oppjustering av kommunesektorens skatteinntekter for inneværende år med 1,2 mrd. kroner. Kommunesektorens inntekter anslås etter dette å øke reelt med om lag 7 mrd. kroner fra 2000 til 2001. Dette er den høyeste inntektsveksten siden 1997.

Oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er i stor grad knyttet til ny informasjon om beskatningen av gevinster ved salg av aksjer. Etter aksjekursstigningen fra 1999 til 2000 har aksjekursene falt betydelig igjen i 2001. Den nye informasjonen gir derfor ikke grunnlag for å justere opp skatteanslaget for 2002.

Regjeringens forslag til budsjett for 2002 innebærer en reell vekst i kommunenes inntekter neste år på om lag 3I mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2001, slik det ble anslått i Kommuneproposisjonen for 2002. Dette er om lag G mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Endringen skyldes i hovedsak lavere prisvekst på kommunal tjenesteyting. Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet foreslås bevilgningene til kommunene netto økt med om lag 64 mill. kroner i 2002. Frie inntekter økes med 110 mill. kroner, mens øremerkede overføringer reduseres med om lag 46 mill. kroner. I tabell 1.6 i proposisjonen gis en nærmere oversikt over endringene i kommuneopplegget.

Sykehusreformen fører til en betydelig reduksjon i fylkeskommunenes utgifter og inntekter. Et hovedprinsipp for oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene er at fylkeskommunene skal ha tilstrekkelig økonomisk evne til å løse sine gjenværende oppgaver etter at sykehusene overføres til staten. I Kommuneproposisjonen for 2002 ble det gitt en redegjørelse for prinsippet for uttrekk av inntekter fra fylkeskommunene. Samlet sett utgjør uttrekket knapt 47 mrd. kroner i 2001-priser, hvorav om lag 25 mrd. kroner er frie inntekter (skatter og rammeoverføringer). I forbindelse med sykehusreformen er det også lagt opp til et omfattende gjeldsoppgjør for fylkeskommunene, med en samlet ramme på om lag 18,7 mrd. kroner. Forslag til uttrekk av inntekter fra fylkeskommunene og gjeldsoppgjør er innarbeidet i Nasjonalbudsjettet 2002. I Revidert nasjonalbudsjett for 2002 vil det bli foretatt en vurdering av det økonomiske oppgjøret som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.

Kommunal- og regionaldepartementet har (med gjenpart til Finansdepartementet) mottatt brev fra Kommunenes Sentralforbund (KS) av 10. september og 20. september 2001 om økte pensjonsutgifter for kommunesektoren både i 2001 og 2002, anslått til henholdsvis 3 og 3,5 mrd. kroner. Økningen i pensjonsutgiftene er anslått av KS. De økte pensjonskostnadene knytter seg bl.a. til at finansavkastningen i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og andre livselskaper har vært lav de siste 18 månedene, og at finansavkastningen i tiden framover er høyst usikker. For 2001 bør økte utgifter til pensjoner ses i lys av oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter på tilsammen 2,9 mrd. kroner etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2001. I Nasjonalbudsjettet 2002 uttaler Stoltenbergregjeringen følgende:

"Det er i kommuneopplegget for 2002 ikke innarbeidet kompensasjon for merutgifter kommunesektoren eventuelt vil få som følge av sviktende finansavkastning. Eventuelle merkostnader vil derfor måtte dekkes inn av kommunesektoren eller av selskapene. De merkostnadene som kommunesektoren står overfor i 2002, som følge av sviktende finansavkastning i livselskapene, er likevel av en slik størrelsesorden at det vil være behov for drøftinger mellom stat og kommunesektor om hvordan kommunene skal håndtere de økte pensjonskostnadene. Regjeringen tar sikte på å ha en bred gjennomgang av kommunenes pensjonskostnader i Revidert nasjonalbudsjett 2002."

Regjeringen bekrefter at en vil komme tilbake til denne problemstillingen i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Etter framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2002 er det fremmet en tilleggsproposisjonen vedrørende avtale om endringer i lærernes arbeidsbetingelser. Avtalen ble inngått mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og de berørte parter den 13. oktober 2001, og innebærer at alle lærere og skoleledere får en særskilt lønnsøkning på tre lønnstrinn i løpet av neste år. Samtidig er det beregnet at avtalen innebærer en effektivisering på vel 3 600 årsverk i skoleverket. Denne effektiviseringen vil finansiere de økte lønnskostnadene i kommunesektoren som følge av den avtalte lønnsøkningen. Kommunenes Sentralforbund har i brev av 12. oktober 2001 gitt støtte til arbeidet med å forenkle avtaleverket for grunnskolen og videregående opplæring.

Som en del av avtalen inngår også seniorpolitiske tiltak for lærere som er 58 år og eldre. Seniortiltakene innebærer en merkostnad på 85 mill. kroner i 2002, med helårsvirkning på om lag 185 mill. kroner i 2003. Det er en premiss for avtalen at dette i hovedsak dekkes av staten. En mindre del vil imidlertid bli dekket av innsparte årsverk i grunnskolen. For 2002 foreslås kostnadene knyttet til seniortiltakene bevilget som et nytt øremerket tilskudd til kommuner og fylkeskommuner med henholdsvis 43 mill. kroner og 42 mill. kroner. Det foreslås også at de private skolene kompenseres for merutgifter knyttet til seniortiltak med vel 3 mill. kroner.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at kommunene står for en stor del av den offentlige velferdsproduksjonen. Kommunene må derfor sikres inntekter slik at de er i stand til å løse sine viktige velferdsoppgaver. Det må være samsvar mellom nye oppgaver og midlene som blir avsatt til å følge dem. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en reell økning i de samlede inntektene til kommunene på om lag 3I mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2001. Dette er G mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer vil vise til at det er et betydelig effektiviseringspotensial i kommunene gjennom å åpne for mer konkurranse om de tjenestene kommunene i dag leverer. Dette kan skje gjennom bruk av anbud eller gjennom "pengene-følger-brukeren" prinsippet. Det er viktig at det er en reell konkurranse mellom private tjenesteytere og kommunale etater. I dag diskrimineres private aktører gjennom momssystemet. Disse medlemmer foreslår å utvide momskompensasjonen til også å omfatte renhold fra 1. januar 2002. Disse medlemmer vil videre vise til at Regjeringen har varslet en gjennomgang av hele momssystemet i kommunene med tanke på likebehandling av offentlige og private aktører.

Disse medlemmer mener at det foreslåtte forslag til statsbudsjett fra Regjeringen legger et godt grunnlag for rentenedsettelse. Lavere renter vil styrke kommunenes økonomi.

Kommunal- og regionaldepartementet har mottatt brev av 10. september og 20. september fra Kommunenes Sentralforbund (KS) om økte pensjonsutgifter for kommunesektoren både i 2001 og 2002, anslått til henholdsvis 3 og 3,5 mrd. kroner. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake til denne problemstillingen i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Disse medlemmer viser til at sykehusreformen fører til en betydelig reduksjon i fylkeskommunens utgifter og inntekter. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har varslet at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 bli foretatt en vurdering av det økonomiske oppgjøret som følge av reformen.

Disse medlemmer vil styrke det kommunale selvstyre gjennom at en større del av kommunens inntekter gis i form av frie inntekter, og mindre som øremerking.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs opplegg for kommuneøkonomien i 2002. Disse medlemmer mener at kommunalt selvstyre og likeverdige velferdstilbud til alle, skal være viktige målsettinger. Disse medlemmer viser til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har behov for. Disse medlemmer mener at regjeringen Stoltenbergs økonomiske opplegg overfor kommunesektoren legger til rette for dette. Forslaget innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 3,5 mrd. kroner, når inntektsnivået for 2001 slik det ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen tas som utgangspunkt.

Disse medlemmer har merket seg at kommunesektorens handlingsrom øker i 2002 siden de frie inntektene blir 1 775 mill. kroner høyere i 2002 enn i 2001. Disse medlemmer støtter regjeringen Stoltenbergs styrking på 1 mrd. kroner til barnehagesektoren, til lavere foreldrebetaling og drift av nye plasser. Disse medlemmer slutter seg til en utvidelse av tilsagnsrammen med 4 000 plasser innenfor eldreomsorgen, samt at det settes av mer penger til psykisk helse og ekstra satsinger på opprustning av skolebygg.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Stoltenberg har fulgt opp innlemming av øremerkede tilskudd på rundt 4 mrd. kroner i inntektssystemet. Disse medlemmer vil peke på at dette, sammen med redusert statlig detaljstyring, er viktig for det kommunale selvstyret.

Disse medlemmer viser til at Kommunenes Sentralforbund har pekt på at kommunene vil få betydelige merutgifter til pensjon neste år. Det er behov for drøftinger mellom staten og kommunesektoren og disse medlemmer er enig i at det gis en grundig gjennomgang av kommunenes pensjonskostnader i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Disse medlemmer viser til det økte økonomiske handlingsrommet som følger av nye anslag for den økonomiske utviklingen omtalt i Tillegg 4. Disse medlemmer foreslår å bruke en del av dette økte handlingsrommet til skattelettelser for de som har de laveste inntektene ved en økning i satsen på minstefradraget på 2 prosentpoeng til 24 pst. Det reduserer kommunesektorens inntekter. Disse medlemmer viser til at dette blir fullt ut kompensert gjennom økte rammetilskudd, det vises til kap. 2.3.3 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).

Videre bruker disse medlemmer dette til å øke kommunesektorens handlingsrom med over 600 mill. kroner. Av dette øker rammetilskuddene med 85 mill. kroner utover kompensasjonen i rammetilskuddet for bortfall av skatteinntekter. Det er inntekter som disse medlemmer ønsker at kommunesektoren skal bruke til økt satsing på barnevern, skolehelsetjeneste, norskundervisning og til en rabattordning for ungdom i kollektivtransporten. 75 mill. kroner tas ut av rammetilskuddet og omgjøres til et øremerket turnustilskudd og et øremerket tilskudd til landslinjer i videregående skole.

Disse medlemmer foreslår å øke de øremerkede tilskuddene til kommunesektoren med til sammen 387,5 mill. kroner. I dette ligger det inne 71,5 mill. kroner til et lavterskel helsetilbud til narkomane, 50 mill. kroner til rusforebyggende tiltak når alkoholavgiftene reduseres, 20 mill. kroner i kompensasjon til kommunene for økt arbeidsgiveravgift, 139,2 mill. kroner til et øremerket tilskudd til landslinjer i videregående skole, samt midler til læreroppgjøret og til lokale kulturbygg.

I tillegg til dette vil disse medlemmer la kommunene beholde den reelle styrkingen av kommuneopplegget på om lag 180 mill. kroner som skyldes at Regjeringen regner med at prisstigningen i kommunesektoren blir lavere i 2002 enn tidligere anslått.

Disse medlemmer viser til at flertallet på Stortinget i statsbudsjettet for 2000 bevilget 50 mill. kroner til kompensasjon til 14 kommuner som fikk økt arbeidsgiveravgift etter at avgiften ble lagt om i henhold til EØS-avtalens regelverk. Disse medlemmer viser til at kompensasjonsmidlene til de 14 kommunene skulle gå til langsiktige tiltak. Det er igangsatt et overvåkingssystem for å måle virkningen av de midlene som er bevilget. Disse medlemmer har registrert at det i kommunene er satt i gang tiltak som bygger på Stortingets forutsetninger om at kompensasjonen skulle vare fram til evalueringen i 2003. Det kan derfor skape problemer å avbryte ordningen. Disse medlemmer vil derfor bevilge 20 mill. kroner til kompensasjon til disse 14 kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker en annen ansvarsfordeling mellom staten og kommunene, slike at staten har det direkte økonomiske ansvaret for de viktigste oppgavene som helse, omsorg og skole, gjennom en stykkprisfinansiering, og at kommunene ellers skal kunne disponere sin inntekter fritt. Dagens system gir store forskjeller i overføringene fra staten til kommunene, både gjennom nordnorge-tilskuddet, regionaltilskuddet og skjønnstilskuddet. Dette er tilskudd som ikke bygger på objektive kriterier, men på politiske prioriteringer, og som etter hvert har blitt så omfattende at ideen om et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne i alle landets kommuner er en umulighet. I tillegg kommer ulikheter i skatte- og avgiftsregler, særlig for de nordligste fylkene, som ytterligere forsterker de store ulikheter i kommunenes muligheter til å gi sine innbyggere et godt tilbud på de viktigste områdene. F.eks. var gjennomsnittsinntekten i Østfold-kommunene i 2000 19 275 kroner pr. innbygger, mens den i Finnmark var 29 500 kroner. Med betydelige forskjeller i utgiftsnivå i tillegg blir forskjellene for store. Disse medlemmer ønsker at statlige overføringer til kommunene i størst mulig grad skal gis etter objektive kriterier. Det betyr at en betydelig større del av overføringene må skje over innbyggertilskuddet. Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen nå legger opp til at skatteandelen økes, men stiller seg undrende til at når Regjeringen beregner realveksten i kommunenes inntekter (i forhold til anslag på regnskap) til 1,75 mrd. kroner, eller ca. 1 pst., er ikke befolkningsveksten på ca. 0,75 pst., som naturlig nok legger beslag på en betydelig del av veksten, nevnt. Ekstraordinære pensjonsinnbetalinger, anslått til 3 mrd. kroner i 2001 og 3,5 mrd. kroner i 2002, vil også få merkbar virkning på kommunesektorens økonomi.

Disse medlemmer vil også peke på nødvendigheten av å se nærmere på vekstkommunenes spesielle problemer, og ikke bare som til nå å konsentrere seg om fraflyttingskommunene. Dette, sammen med forhold knyttet til rus- og andre sosiale problemer, bør utredes og vurdert lagt inn i kriteriesystemet.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte rammeområder når det gjelder enkeltelementer i kommuneopplegget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en god kommuneøkonomi avgjør om vi kan få en moderne velferdsstat der skolen er mangfoldig, gratis og framtidsrettet, og så god at alle vil ha barna sine der. En moderne velferdsstat må gi omsorg og pleie når en trenger det og slik en ønsker det, nok skolefritidsordning (SFO) og barnehageplasser som er trygge og som folk har råd til, et anstendig nivå på sosialhjelpen, slik at fattige barn slipper å bli utestengt fra det andre barn er med på, og kollektivtilbud som er praktisk og miljøvennlig.

Disse medlemmer viser til at folk etterspør bedre og flere tjenester, ikke færre og dyrere. Gapet mellom den private velstanden for flertallet og standarden og kvaliteten i offentlige tilbud er imidlertid for stort, og det blir større for hver dag som går. Presset for privatisering øker kraftig når offentlig tjenestetilbud ikke holder mål. Sosialistisk Venstrepartis svar er at kommunene skal omstilles og utvikles, ikke avvikles og privatiseres. En styrket kommuneøkonomi er etter disse medlemmers mening nødvendig for å opprettholde og styrke Norge som et av de beste velferdssamfunn i verden, også for de som ikke har millioner i formue og aksjeutbytte.

De siste åra har kommunesektoren hatt både svake driftsresultat og høye underskudd før lån. For å saldere budsjettene har kommunene de siste åra vært nødt til å legge ned eller kutte i velferdstilbud som skoler og fritidsaktiviteter, redusere bemanning i helse- og omsorgssektoren, øke foreldrebetalingen i barnehager og SFO, osv.

Disse medlemmer vil foreslå å styrke kommuneøkonomien med 4 mrd. kroner økning i rammen for frie inntekter.

I tillegg har Sosialistisk Venstreparti funnet rom for en bevilgning til de særlig ressurskrevende brukerne av kommunale tjenester. Dette tilskuddet er foreslått lagt inn i skjønnspotten. Men dette er tiltak som er fullstendig uegnet for utøving av skjønn. Dette er mennesker som er avhengige av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som ofte krever spesialisert personale. Verken behovet til brukerne eller behovet for stabilt og kvalifisert personell kan sikres med dagens finansiering.

Disse medlemmer viser til forslag under kapittel 8 i denne innstilling.

Disse medlemmer vil prioritere lavere egenbetaling for helse- og omsorgstjenester framfor skattelette til høye inntekter og formuer. En undersøkelse om utgifter til helse og sosialtjenesten, Notater 2000/45, fra Statistisk sentralbyrå viser at kronisk syke i gjennomsnitt betaler 24 000 kroner i slik straffeskatt fordi de er syke. Det er en situasjon vi ikke kan fortsette å leve med. Det skal ikke være avgift og skatt på at en har en funksjonshemming eller er kronisk syk. Skal kommunesektorene demme opp for et økt press på egenbetaling må økte ressurser til.

For å rekruttere helse- og omsorgspersonell er det behov for en rekrutteringsmelding for disse gruppene tilsvarende den lærerne fikk. Nå er arbeidsforholdene flere steder slik at mange av disse jobbene produserer pasienter, fordi det er så tungt og slitsomt. Mange slutter fordi lønnen og arbeidsforholdene er for dårlige. Skal det bli mulig å gjennomføre en helhetlig lønns- og arbeidsgiverpolitikk som gjør at kommunene kan rekruttere og beholde nok kvalifisert personell, må både staten og kommunen forpliktes.

Det samlede opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de frie inntektene, noe som vil gi kommunene rom til å opprettholde og styrke tjenestetilbudet.

Med Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag, vil kommunene i langt større grad ha mulighet til sjøl å satse ut fra lokale prioriteringer. Lokaldemokratiet må tas på alvor, og lokalpolitikerne vet best hvor skoen trykker.

Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunesektoren i 2001 skal sikre:

• – En framtidsretta satsing på barn og unge, gjennom skole, barnehage og kultur.

• – All fattigdom skal fjernes.

• – Reduksjon av skatt på sykdom og behov, lavere egenandel i helsevesenet og på foreldrebetalingen i SFO og barnehagene.

• – Bedre inntektsfordeling, og minske forskjellene mellom folk ved å tilby kvalitet og økt tilgang på kommunale tjenester.

• – Øke de frie inntektene i kommunesektoren slik at kommunen kan innrette sine tjenester mer i tråd med lokale behov.

• – Sette kommunen i stand til å medvirke til økt boligbygging for unge og vanskeligstilte.

• – At kommunene får dekket sine utgifter til særlig ressurskrevende brukere.

• – Styrke kollektivtrafikken.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti har funnet rom for å styrke økonomien i kommunesektoren totalt sett med ca. 7,5 mrd. kroner. Økningen fordeler seg på følgende områder:

• – rammetilskuddet øker med 4 mrd. kroner

• – andre tilskudd øker med ca. 3,5 mrd.

Disse medlemmer vil foreslå at fylkeskommunen må bli kompensert for deler av påløpt underskudd på drift av sjukehusene i 2001, og få et rimelig sluttoppgjør etter statlig overtakelse av sjukehusene. Det vises til merknad og forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) Kommuneproposisjonen der det står:

"Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke behovet for et ryddig oppgjør når staten overtar sykehusenes drift og eiendommer knyttet til driften. Det må søkes å unngå at oppgjøret fører til unødvendige og destruktive rettssaker om oppgjøret mellom staten og fylkeskommunen. I proposisjonen står det at det overordnede prinsippet er at fylkeskommunene etter oppgjøret har tilstrekkelig evne til å løse de øvrige oppgaver de er pålagt. Disse medlemmer vil påpeke at det foreslåtte oppgjøret ikke er i tråd med en slik målsetting. Underfinansieringen og merforbruket på sykehusene blir i liten grad kompensert, i tillegg er det stor uenighet om oppgjør for eiendomsmassen.

Disse medlemmer viser til at det er store ulikheter mellom fylkeskommunene som ikke lar seg fange opp av det foreslåtte oppgjøret som er presentert i Kommuneproposisjonen. Det må være et krav at fylkeskommunene er i økonomisk balanse etter at sykehusene er overført til staten.

Disse medlemmer vil peke på at bl.a. følgende områder er lite tilfredsstillende løst av Regjeringen:

Det er tatt for lite hensyn til

- særskilte trekk ved regnskapet for 1999 som ikke gir et korrekt bilde av kostnadene ved spesialisthelsetjenesten i dag,

- den historisk bakgrunnen, særskilt historie knyttet til finansieringen i enkeltefylkeskommuner i 1999,

- reelle administrasjonsutgifter

- urimelighet i forhold til uttrekket på drift i den enkelte fylkeskommune og fylkeskommunene i mellom,

- fordeling av opparbeidede underskudd fra før 2001 samt underskudd på drift i 2001 fra før 1. juni,

- avsetning til pensjonsutgifter.

Disse medlemmer konkluderer med at de nevnte forhold og at også andre forhold som det ikke er mulig å ha oversikt over nå, medfører at oppgjøret både for eiendomsmassen og driften må fastsettes etter reelle forhandlinger mellom staten og den enkelte fylkeskommune og det må etableres en voldgiftsordning i det tilfelle en ikke kommer til enighet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppta forhandlinger med hver enkelt fylkeskommune om oppgjøret for eiendomsmassen og nivået for uttrekket av fylkeskommunens driftsutgifter i tråd med føringer lagt i merknaden under kap 2.2.2 i Innst. S. nr. 326.

Det opprettes en voldgiftsordning for endelig fastsetting av oppgjør der det ikke oppnås enighet i forhandlingene."" (sitat slutt)

Disse medlemmer mener at føringen i disse merknadene som to av dagens regjeringspartier står bak og som det i dagens storting derfor bør være flertall for, må legges til grunn for det endelige oppgjøret.

Disse medlemmer viser til forslag under kap. 8 i denne innstilling.

Disse medlemmer påpeker at en forutsetning for statlig overtakelse av sjukehus var at de skulle kunne gjennomføre sine pålagte oppgaver etter reformen. Manglende kompensasjon for utgiftene slik de er beskrevet i merknaden i Innst. S. nr. 236 (2000-2001) vil føre til store kutt i videregående skole og kollektivtrafikken. Mange skoleklasser må legges ned, det vil ikke være mulig å gjennomføre kompetansereformen eller nødvendige investeringer i en moderne videregående skole. Satsing på kollektivtrafikk og ungdomskort vil det i de fleste fylker ikke være mulig å gjennomføre uten er styrking av fylkeskommunenes budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det gir et misvisende bilde når det bare fokuseres på veksten i inntektene i kommunesektoren uten at en ser på utgiftsveksten. Det er Stortinget, gjerne etter forslag fra Regjeringen, som har pålagt kommunesektoren de nye oppgavene som kommuner og fylkeskommuner har fått de siste årene. Dette har skjedd uten at tilstrekkelig med midler har fulgt med. Da blir det ansvarsfraskrivelse når Regjeringen gir kommuner og fylkeskommuner skylda for at innbyggerne ikke får det tjenestetilbudet de etter loven har krav på. Dette skjer på områder som er svært viktige for mange mennesker, nemlig verdig omsorg for eldre og pleietrengende, tilrettelagt undervisning for barn med spesielle behov og tilstrekkelig med undervisningsplasser i den videregående skole. Sykehusene vil nå bli overtatt av staten, og sykehuskøene vil derfor ikke lenger være fylkeskommunenes ansvar.

Et godt eksempel på hvordan både regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen undervurderer de kommunale kostnadene, er det når en vekst i de frie inntektene neste år på 1,75 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå 2001 i kommuneproposisjonen, betegnes som meget bra. For det første vil det ikke bli noen vekst i de frie inntektene i det hele tatt når en tar utgangspunkt i anslag på regnskap for 2001. Til tross for dette svarer Kommunaldepartementet på spørsmål nr. 96 fra Senterpartiet at det vil koste 1 mrd. kroner for kommunesektoren bare å møte behovene som kommer av naturlige endringer i befolkningssammensetning, som flere skoleplasser, flere omsorgsplasser for eldre osv. I tillegg vet vi at kommunenes andel for å nå målet om redusert foreldrebetaling til 1 500 kroner i 2005 er 330 mill. kroner pr. år.

Dette medlem mener at det er kommuner og fylkeskommuners ansvar å inngå avtaler for å sikre de ansattes pensjoner. Når tilleggsregningene som nå sendes kommuner og fylkeskommuner skaper store problemer, er det fordi det ikke finnes økonomiske reserver i kommunesektoren. Dette skyldes at de økonomiske rammene har vært for trange over mange år. Kommunene har gjennomført diverse omstillingsprosesser og det er kuttet til beinet. 87 pst. av kommunene melder at det ikke er mulig å effektivisere virksomheten ytterligere og at reduserte inntekter vil føre til direkte kutt i tjenestetilbudet. Dette innebærer at kommuner og fylkeskommuner må redusere sine tilbud, spesielt innen skole, dersom de ikke får hjelp til å dekke de ekstra utgiftene til forsikringer. Dette medlem mener at det da er uforsvarlig av regjering og Storting å skyve problemet fra seg når vi ser hvilke konsekvenser det får. Senterpartiet er derfor innstilt på å finne løsninger og har allerede i Dokument nr. 8:19 (2001-2002) fremmet forslag om ekstrabevilgninger til kommunesektoren for inneværende år.

Dette medlem viser til Innst. S. nr. 326 (2000-2001) og partienes merknader om sykehusoppgjøret. I denne innstillingen sto Høyre og Kristelig Folkeparti sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om et alternativt opplegg for sykehusoppgjøret med fylkeskommunen. Dette alternativet ville ha sikret et ryddigere og mer rettferdig oppgjør.

Dette medlem viser til at oppgjøret, slik det ble vedtatt i juni 2001, ikke vil gi fylkeskommunene tilstrekkelig økonomisk evne til å løse sine gjenværende oppgaver. Fylkeskommunene vil fortsatt dra med seg gjeld som er opparbeidet på grunn av sykehusdriften, samt opparbeidet underskudd på sykehusdriften i løpet av 2001. Dette dreier seg om betydelige beløp.

Dette medlemhar merket seg svaret fra finansministeren på spørsmål nr. 154 fra Senterpartiet der det framgår at et hovedprinsipp for oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene er at fylkeskommunene skal ha tilstrekkelig økonomisk evne til å løse sine gjenværende oppgaver. Det framgår videre av svaret at Regjeringen i RNB for 2002 vil foreta en vurdering av det økonomiske oppgjøret, herunder vurdere eventuelle urimelige utslag for enkeltfylkeskommuner. Dette medlem forutsetter at dette vil bli fulgt opp på en skikkelig måte.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at fylkeskommunene har tilstrekkelig økonomisk evne til å løse sine gjenværende oppgaver etter at det økonomiske oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene er gjennomført som følge av at staten overtar sykehusene fra 1. januar 2002."

Dette medlem viser til følgende flertallsmerknad i Innst. S. nr. 326 (2001-2002) der det heter:

"Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener heldøgns omsorgs- og pleieprosjekter fra kommuner som har en lavere dekningsgrad, ikke skal avslås før Stortinget i forbindelse med budsjettet til høsten og den varslede tilleggsproposisjonen til denne, kan vurdere bevilgningsbehovet i 2002 og eventuelt senere. Dette flertallet mener at det skal gis et statlig investeringstilskudd til heldøgns omsorgs- og pleietilbud til om lag 25 pst. dekning til de kommuner som har søkt om det innen fristen 1. oktober. Etter dette flertallets mening er det umulig i dag å anslå noe tall eller økonomisk ramme for å innfri dette."

Dette medlem vil peke på den uholdbare situasjonen mange kommuner kommer i dersom Stortinget ikke gir et klart signal om at eldreplanen skal videreføres.

Dette medlemmener Regjeringen må komme tilbake med et endelig opplegg for en anstendig avslutning for eldreplanen i RNB 2002.

Dette medlemvil peke på at mange kommunerførst nå i eldreplanens siste fase sørger for sykehjemsplasser. Omsorgsboligene kom på plass først, de var lettest å bygge. En rekke kommuner har omarbeidet sine opprinnelige planer og gjort sine endelige vedtak i samråd med Husbank, fylkesmann og fylkeslege. Dette medlem mener at disse kommunene alt nå må gis klarsignal for tilskudd og fremmer på denne bakgrunn forslag om dette.

Dette medlemvil ha et langt sterkere lokalt selvstyre. Det er ønskelig med mer fokus på lokale løsninger og tilpasninger, der kommunene i større grad kan utvikle sin egen politikk. De beste løsningene på lokale problemstillinger finnes som regel lokalt. En forutsetning for dette er mindre detaljstyring fra staten og en friere økonomisk situasjon for kommunene.

Dette medlem vil, som ledd i sterkere lokalt selvstyre, gi kommunene et friere skattøre og fremmer forslag om det. Det vil innebære et alternativ til dagens kommunale eiendomsskatt for personer og at kommunene i perioder kan øke skattleggingen for å gjennomføre viktige politiske prioriteringer.

Dette medlem viser til at kostnadene til ressurskrevende brukere er en stor utgiftspost for mange kommuner. Dette medlem mener det ikke gir kommunene stor nok forutsigbarhet å gi refusjon gjennom skjønnstilskuddet og fremmer derfor forslag om en toppfinansieringsordning.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin fraksjonsmerknad, jf. avsnitt 9.6.

2.3 Penge- og valutapolitikken

2.3.1 Sammendrag

2.3.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg)

I St.meld. nr. 29 (2000-2001), der handlingsregelen om en gradvis innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi ble introdusert, ble det samtidig fastsatt nye retningslinjer for pengepolitikken. Norge er nå i en periode hvor budsjettpolitikken skal tilpasses en gradvis og opprettholdbar økning i bruken av petroleumsinntektene i norsk økonomi. Dette må skje på en måte hvor en legger stor vekt på å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor, og slik at en får en langsiktig balansert utvikling i norsk økonomi.

I denne situasjonen var det behov for en klarere forankring av pengepolitikkens rolle i å støtte opp om en stabil økonomisk utvikling. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones verdi, nasjonalt og i forhold til våre handelspartnere. Den skal samtidig understøtte budsjettpolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Den operative gjennomføringen av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Det forventes at konsumprisveksten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt målet. Utøvelsen av pengepolitikken skal være framoverskuende og bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke kan sies å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.

2.3.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Nye retningslinjer for pengepolitikken ble fastsatt i forskrift ved kronprinsregentens resolusjon av 29. mars 2001, jf. også St.meld. nr. 29 (2000-2001).

I tråd med den nye forskriften skal pengepolitikken sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2H pst. Det forventes at konsumprisveksten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt målet for prisstigningen. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) står det videre at Norges Banks rentesetting skal være fram­overskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Den skal ta hensyn til at det kan ta tid før politikkendringer får effekt, og den bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til omtalen og sine respektive merknader om den økonomiske politikken under 2.1 og slutter seg til omtalen av penge- og valutapolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i mange år har foreslått at Norges Bank får operativ uavhengighet av Finansdepartementet, og at Norges Bank gis i oppdrag å holde inflasjonen på et lavt og stabilt nivå. Norges Bank som sentralbank har nødvendige og tilstrekkelige virkemidler til å kontrollere utviklingen i prisnivået innenfor et visst intervall. Selv om Fremskrittspartiet nå har fått gjennomslag for inflasjonsmål for pengepolitikken, er det fortsatt nødvendig med en uavhengig sentralbank.

Disse medlemmer vil også bemerke at heller ikke rentenivået blir bestemt av Norges Bank. I vår åpne økonomi må vi tilpasse oss den realrente som blir bestemt på det globale kapitalmarkedet, av samspillet mellom sparing og investering. Norsk finanspolitikk kan ikke påvirke den globale realrenten. Det norske nominelle rentenivået er internasjonal realrente med et tillegg for forventet inflasjon og risiko for forventet inflasjon. Norges Bank kan styre nominell rente, gitt realrenten, ved å påvirke inflasjonsforventningene gjennom tilførsel av penger fra sentralbanken. Trygghet for at banken ikke vil inflatere økonomien, vil medføre at nominelt rentenivå synker ned mot internasjonal realrente.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de lovendringsforslag i sentralbankloven som er nødvendig for å sikre Norges Bank operativ uavhengighet i forhold til Finansdepartementet."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at det har skjedd en omlegging av pengepolitikken, formelt først i vår, reelt med Gjedrems inntreden som sentralbanksjef – uten noen politisk behandling i forkant. Endringene innebærer sterkere fokus på inflasjon på bekostning av arbeidsløshet som mål for den økonomiske politikken. I gitte situasjoner er det en avveining mellom disse. Omleggingen medfører etter disse medlemmers oppfatning en klarere definering av sentralbanksjefens rolle som overdommer i den økonomiske politikken. Dersom partene i arbeidslivet eller Stortinget opptrer uansvarlig etter Norges Banks oppfatning, vil pengepolitikken brukes til å stramme inn. Selv om et flertall på Stortinget skulle ønske å føre en mer ekspansiv politikk f.eks. for å redusere antall arbeidsløse, kan vi med den foreslåtte ansvarsfordelingen oppleve at dette motarbeides av Norges Bank gjennom høyere rente.

Disse medlemmer mener dette er uheldig. Finanspolitikken kan i større grad rettes direkte mot de sektorer i samfunnet der det er behov for inngrep, enten det måtte være stimulering eller innstramming. Pengepolitikken virker indirekte, og vilkårlig på ulike sektorer. Fordelingspolitisk er pengepolitikken blind. Særlig er unge mennesker i etableringsfasen sårbare.

Disse medlemmer er derfor uenig i den omleggingen av pengepolitikken som har funnet sted, med påfølgende forskyving av fokus i den økonomiske politikken i retning av mindre presise virkemidler.

Imidlertid må også disse medlemmer forholde seg til den pengepolitikken flertallet har vedtatt. Det betyr at det blir enda vanskeligere enn før å være ekspansive i finanspolitikken, da dette lett vil gi uønskede konsekvenser i form av økt rente. Utgiftsøkninger og skattelettelser må vurderes nøye.

I dag har det store flertallet det bra, særlig materielt. I framlagte budsjetter fra to forskjellige brukes det mye penger på formål som det er mulig å begrense uten store skadevirkninger. For disse medlemmer er det derfor mulig å legge fram et godt budsjett som ivaretar utfordringene på viktige områder, uten at vi totalt bruker mer penger. Disse medlemmer understreker at dette gir grunnlag for en lavere rente.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtalen av den økonomiske politikken i 2.1. Dette medlem slutter seg til omtalen av penge- og valutapolitikken.

Dette medlem vil understreke nødvendigheten av å ta også andre hensyn enn ensidig inflasjonsmål i pengepolitikken. I gitte tilfeller kan valget stå mellom inflasjonsmål og arbeidsledighet. I dagens situasjon med ledig kapasitet i anleggssektoren, er det for eksempel forstemmende å oppleve en regjering og et stortingsflertall som ikke vil ta hensyn til dette. Dette medlem vil ellers mene at de valg som i så henseende skal gjøres er det Stortinget og ikke Norges Bank som skal foreta.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sine fraksjonsmerknader, jf. avsnitt 9.6.

2.4 Statens petroleumsfond og folketrygdfondet

2.4.1 Statens petroleumsfond

2.4.1.1 Sammendrag

2.4.1.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg)

Kapitalen i Statens petroleumsfond utgjorde ved utgangen av første halvår i år 522 mrd. kroner. Ved utgangen av 2001 anslås fondskapitalen til om lag 650 mrd. kroner og ved utgangen av 2002 til om lag 860 mrd. kroner.

I tråd med det som ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2001 har Regjeringen etablert en uttrekningsmekanisme for Petroleumsfondets investeringer. Dette er gjort ved at Finansdepartementet 28. september 2001 har endret forskriften for forvaltningen av Petroleumsfondet. Endringen innebærer at Finansdepartementet kan bestemme at selskaper kan tas ut av fondets investeringsunivers dersom plasseringer i slike selskaper kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Et eget sakkyndig råd med folkerettslig kompetanse skal bistå departementet i dette arbeidet. Det vises til nærmere omtale av Petroleumsfondet i avsnitt 3.4 i St.meld. nr. 1 (2001-2002).

2.4.1.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Kapitalen i Petroleumsfondet ved utgangen av 2001 og 2002 er i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) anslått til henholdsvis 647 og 838 mrd. kroner. Endringene i forhold til Nasjonalbudsjettet skyldes endrede anslag for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og for det oljekorrigerte budsjettoverskuddet. Utviklingen i verdipapirmarkedene i 3. og 4. kvartal er ikke innarbeidet i anslagene.

Miljøfondet, som er en integrert del av Statens petroleumsfond, ble opprettet 31. januar i år med en kapital på 1 mrd. kroner. Denne aksjeporteføljen investeres i 22 land i selskaper som enten antas å ha små miljøskadevirkninger eller har en miljørapport eller miljøstyringssystem av høy kvalitet, jf. bl.a. Revidert nasjonalbudsjett 2000. Regjeringen legger opp til å øke kapitalen i Miljøfondet med 1 mrd. kroner. Dette vil bli gjort i forbindelse med en av de første overføringene fra statskassen til fondet i 2002.

Finansdepartementet er i ferd med å opprette rådet som skal vurdere om investeringer av Petroleumsfondet i gitte selskaper kan innebære et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser, jf. Nasjonalbudsjettet 2002. Regjeringen vil i tråd med Sem-erklæringen se nærmere på om uttrekksmekanismen kan tas i bruk ved alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at oljeformuen må forvaltes i et generasjonsperspektiv. Petroleumsfondet må blant annet bidra til å sikre fremtidens pensjoner. Det vises i denne sammenheng til det offentlige utvalg Stortinget har nedsatt for å utrede fondering av pensjonene (Johnsen-utvalget).

Disse medlemmer mener at når det gjelder forvaltningen av Petroleumsfondet må denne også reflektere viktige verdier som respekten for menneskerettighetene. Disse medlemmer støtter opp om uttrekkingsmekanismen, som innebærer at man utelukker selskaper fra investeringsporteføljen dersom plasseringer i de aktuelle selskaper kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Det vil særlig gjelde konvensjonene om landminer, kjemiske og biologiske våpen. Det bør gjennomføres en utredning av praktikable kriterier for også å ta i bruk uttrekningsmekanismen ved alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder menneskerettighetene. Det vises til at Regjeringen varsler at den vil opprette et råd som skal vurdere om investeringer av Petroleumsfondet kan innebære et brudd på Norges folkerettslige forpliktelser.

Disse medlemmer mener at Miljøfondet knyttet til Petroleumsfondet bør utvides, og viser til at Regjeringen legger opp til å øke kapitalen i Miljøfondet med 1 mrd. kroner i 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Miljøfondet startet som en integrert del av Petroleumsfondet 31. januar 2001 med en kapital på 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet før opprettelsen av fondet gikk inn for at startkapitalen skulle være større og støtter derfor regjeringens forslag om å utvide fondet med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget har gått inn for at størrelsen på Miljøfondet skal vurderes etter 3 år.

Disse medlemmer vil peke på at Stortinget burde fått seg forelagt en vurdering av erfaringene med Miljøfondet, slik Stortinget i sin tid forutsatte.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II ikke følger det opplegget som Stortinget forutsatte. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen Bondevik II legger saken fram for Stortinget som egen sak, bl.a. med en gjennomgang og vurdering av erfaringene med fondet som Stortinget i sin tid forutsatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i utgangspunktet bruke store deler av petroleumsinntektene, som er plassert i Petroleumsfondet, til å etablere et fondsbasert system for folketrygden. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 2.4.2.1 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at oljefondet i inneværende år vil overstige statsbudsjettets utgiftsside, og fremdeles vokser raskt. Dette illustrerer størrelsen, og sier en del om hvilke muligheter, men også hvilke utfordringer, dette stiller oss overfor. Med unntak av 1 mrd. kroner i miljøfondet investeres hele fondets kapital nå med høyest mulig avkastning innenfor gitt risiko som eneste retningslinje.

Et minimumskrav må være at den norske stat som aktør på verdens kapitalmarkeder, må tilfredsstille de etiske standarder som gjelder for vår politikk for øvrig. Men disse medlemmer mener at deler av dette fondet bør også brukes til offensivt å forbedre situasjonen for verdens fattige.

Etter lang tids påtrykk fra disse medlemmer klarte omsider den forrige regjeringen å etablere den såkalte uttrekksmekanismen i oljefondet. Det er en åpning i retningslinjene for fondet som gir mulighet til å unngå å investere i enkeltbedrifter som driver i strid med folkerettslige avtaler Norge er forpliktet av. Dette betyr for eksempel at oljefondet har formell mulighet til å trekke sin investering i en landmineprodusent, etter at denne plasseringen ble dokumentert av Sosialistisk Venstreparti.

Dette er en SV-seier alle som er opptatt av Norges rykte internasjonalt skal glede seg over. Imidlertid er dette bare et lite steg i retning av en etisk holdbar investeringsstrategi for oljefondet. Fremdeles er alle nordmenn gjennom oljefondet eiere i en rekke selskaper som tjener penger på virksomhet vi ikke vil assosiere oss med. Våpenproduksjon, miljøødeleggelser, barnearbeid, etc. – oljefondet har plassert penger i selskaper som er involvert i alt dette og mye mer. Problemet er at dette må avdekkes av Sosialistisk Venstreparti og andre for at denne bestemmelsen kan tre i kraft.

Det grunnleggende problemet er imidlertid etter disse medlemmers oppfatning at forskriften oljefondet er underlagt forbyr dem å ta andre hensyn enn maksimal avkastning. Forvalterne av det norske folks fellesformue har ikke lov til å la være å investere i en bedrift, uansett hva slags miljøfiendtlig og usolidarisk virksomhet den driver med, hvis den for øvrig oppfyller kriteriene for investering.

Sannsynligvis vil det ikke være stort tap forbundet med å underlegge oljefondet etisk holdbare regler, kanskje vil det til og med være lønnsomt. Men selv om dette skulle bety et noe mindre fond på sikt, er det en pris disse medlemmer tror det norske folk er villige til å betale for å slippe å ha dårlig samvittighet på grunn av plasseringen av våre felles midler.

Disse medlemmer går inn for å plassere 5 mrd. kroner av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i landene på FNs MUL-liste (minst utviklede land). De fleste av disse ligger i Afrika, men også noen øystater og land i Asia er med i denne gruppen.

Historisk sett har en av de viktigste kildene til økonomisk utvikling vært tilgangen på kapital. Med kapital følger også teknologioverføring og kunnskap som er svært viktig for å få fortgang i den økonomiske utviklingen. For de fleste små og fattige land må denne kapitalen komme fra utlandet. Norge baserte sin industrielle vekst på begynnelsen av det forrige århundre på utenlandsk kapital. Asiatiske land som Sør-Korea og Taiwan, som gikk fra å være u-land til moderne industrinasjoner på noen tiår, baserte seg i stor grad på utenlandske investeringer. De senere årene har India og Kina mottatt store mengder utenlandske investeringer; og resultatet er stabilt høy økonomisk vekst og økt levestandard for millioner av mennesker.

Det finnes likevel en rekke land – særlig i Afrika – som knapt mottar investeringer utenfra. De står på siden av den globale økonomien. Disse medlemmer ser det som en hovedutfordring å øke strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den private kapitalstrømmen fra sør til nord 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene små sammenliknet med samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Norge er – gjennom oljefondet – i ferd med å bli en stor aktør på det internasjonale finansmarkedet. Hvordan oljefondet blir investert er et politisk spørsmål, av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Disse medlemmer vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene i verden, gjennom et solidaritetsfond.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at oljeformuen er en ikke-fornybar ressurs som må forvaltes i et generasjonsperspektiv.

Dette medlemviser til at Petroleumsfondet jevnlig har vært i søkelyset siden opprettelsen grunnet kritikkverdige investeringer. Dette medlem tar til etterretning av det nå er etablert en utrekksmekanisme for Petroleumsfondets investeringer. Dette er et viktig steg, men ikke tilstrekkelig for å sikre god nok forvaltning av denne formuen, og dette medlem vil følge meget nøye med på hvordan mekanismen blir praktisert framover. Dette medlemvil i tillegg vise til forslag tidligere fremmet sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre om hvilke kriterier som bør legges til grunn for forvaltningen av Petroleumsfondet:

• – Det gjøres aktiv bruk av stemmerettene knyttet til fondets aksjer for å fremme hensynet til menneskerettigheter og miljø.

• – Hele fondet forbys å investere i selskaper som har produksjon av tobakksprodukter som sin hovedaktivitet.

• – Det tas initiativ internasjonalt for å bidra i videreutviklingen av virkemidler for å etablere etiske retningslinjer for menneskerettigheter og miljø.

Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen legger opp til å øke kapitalen i Miljøfondet med 1 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Norges forsømmelser på kulturminneområdet er store. Dette medlem mener kulturminnevernet må tilføres mer midler for å ta igjen det forsømte, og dette medlem går derfor inn for å opprette et Norsk Kulturminnefond, som et viktig bidrag for å få til økte ressurser til å bevare vår felles nasjonalarv.

Dette medlem viser også til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre om statsbudsjettet for 2001 hvor Regjeringen ble bedt om å utrede et utviklingsfond som kan brukes til nærmere bestemte bistandsformål i fattige utviklingsland. Dette medlem viser til at dette ikke er blitt fulgt opp.

Dette medlem vil derfor fremme forslag om dette under kap. 8 i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at man skal være kritisk til å plassere og investere statsformuen utenriks mens det fremdels er investeringsoppgaver som skulle ha vært løst i vårt eget land, og disse investeringene kan gjørest uten at det blir skapt for stor etterspørsel i økonomien.

Dette medlem mener at inflasjonsmomentet ikke er det viktigste, da "oljefondet" etter planen skal føres tilbake til den norske økonomien om en generasjons tid. Dette medlem mener at det på dette tidspunktet, fra om lag 2020 og utetter, vil være større fare for inflasjon enn om man investerer oljeformuen i infrastruktur og tilrettelegging av næringsutvikling i dagens samfunn.

2.4.2 Folketrygdfondet

2.4.2.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til omtalen i statsbudsjettet og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at staten ikke har tatt inn over seg problemene knyttet til fremtidige pensjonsutbetalinger, og mener det er helt nødvendig snarest å endre systemet med forvaltning av pensjonsmidler.

Disse medlemmer mener at folketrygdens hovedoppgaver skal være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall (etterlattepensjon), og pensjon til barn yngre enn 18 år hvis en eller begge foreldre er døde. Folketrygden skal dessuten sikre alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved sykdom. Disse hovedoppgaver mener disse medlemmer at folketrygden skal konsentrere seg om å løse på en slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har. Innbetalingene til folketrygden bør derfor være øremerket de nevnte formål. For å oppnå dette ønsker disse medlemmer å overføre rent sosiale velferdsordninger fra folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette sted for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv, og økonomisk støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.

Disse medlemmer viser til at Folketrygdfondet ble opprettet med hjemmel i folketrygdloven av 17. juni 1966 i forbindelse med innføringen av folketrygden. Den delen av folketrygdens inntekter som ikke gikk med til dekning av folketrygdens utgifter, skulle overføres til fondet. I perioden 1967-1979 ble fondet tilført 11,8 mrd. kroner fra folketrygden og tidligere fond. Etter at folketrygdens utgifter begynte å overstige inntektene i 1979, har disse midlene blitt værende i fondet. I tillegg har fondet vokst med den årlige avkastningen. Folketrygdfondet er i dag fristilt fra folketrygden i den forstand at det ikke blir overført midler til eller fra fondet, og det finnes ikke regler som hjemler bruk av fondet som likviditetsreserve for folketrygden.

Det er under ingen omstendighet nok midler i dagens folketrygdfond til finansiering av fremtidige og løpende pensjonsforpliktelser.

Disse medlemmer vil foreslå å innføre - dog ikke med virkning fra 2002 - et nytt system for finansiering av fremtidens trygde- og helseutgifter. Avkastningen fra folketrygdfondet, petroleumsfondet og deler av statens eierskap i næringslivet benyttes til å delfinansiere pensjoner.

Det kan i tillegg utskrives trygdepremier og helsepremier som betales av arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Behovet for premieinntekter knyttet til pensjoner vil avta etter hvert som et pensjonsfond bygges opp. Parallelt med dette reduseres inntektsskatter vesentlig slik at det samlede skattetrykk, representert ved skatter og trygde- og helsepremier reduseres.

Prinsippene og detaljeringen av et slikt system krever tid til utredninger. Hvis det imidlertid skal være innhold i uttalelser fra samtlige partier om at oljeformuen skal sikre fremtidige pensjonsforpliktelser, bør det være mulig å samle seg om hovedtrekkene i et slikt forslag.

Disse medlemmer vil avhende store deler av det statlige eierskapet i norsk næringsliv. Men disse medlemmer mener at så lenge vi har statlig eierskap, må dette tilrettelegges slik at eierskapet profesjonaliseres og utøves best mulig, men vil understreke at det samtidig må gjennomføres omfattende deregulering av lovverket for private finansinstitusjoner slik at man ikke opplever en konkurransevridning til fordel for offentlig eiet virksomhet. Det er vesentlig at politiske myndigheter har en klar oppfatning av hvordan vi skal løse våre fremtidige pensjonsforpliktelser uten at dette medfører økning i det totale skatte- og avgiftstrykk i Norge. Det er derfor nødvendig å omorganisere statens eierskap og kapitalforvaltning på en slik måte at dette i størst mulig grad kommer norske skattebetalere til gode, og på en slik måte at uheldig sammenblanding av roller fra statlige myndigheters side unngås. En betydelig del av aksjekapitalen i bedrifter notert på Oslo Børs er statseid og disponert av Regjeringen via statsråder som generalforsamling, eller som representant for staten som mindretallseier. Den makt som dermed er sikret Regjeringen via eierrollen, er meget betydelig. Muligheten for sammenblanding av roller og avveininger mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske interesser er betydelig.

Disse medlemmer mener at det for alle statlig eide bedrifter må klargjøres om eierskapet har et styringsformål eller et finansielt avkastningsformål. Enhver kombinasjon av disse to formål avvises idet den ene eller andre må velges etter en reell og konkret begrunnelse. Der eneste begrunnelse er såkalt nasjonalt eierskap for å bevare tilknytningen til Norge, og eventuelt hovedkontor i Norge, mener Fremskrittspartiet at selskapets vedtekter må endres slik at en såkalt gylden aksje, eiet av staten, sikres veto i de spørsmål som faller innenfor slike begrunnelser. Deretter defineres det statlige eierskapet som finansielt eierskap.

Salg av alle statens eierandeler i alle selskap med finansielle avkastningsformål som begrunnelse, vil ikke ha norske kjøpere, da omfanget er for stort, og det er stor mangel på norske finansielle investorer i og med at de store pensjonsforpliktelsene er i statens hånd gjennom Folketrygdfondet. Statens pensjonsforpliktelser og finansielle eierposisjon kan kombineres ved å overføre statlige aksjer i bedrifter hvor finansiell avkastning er formålet til Folketrygdfondet. Samtidig gis dette fondet gradvis en mer normal fondsrolle overfor pensjonsutbetalingene i folketrygdsystemet. Når slike aksjer er overført Folketrygdfondet vil muligheten for misbruk av statens eiermakt fra politiske myndigheters side være bortfalt, og maktspredning vil være oppfylt. Ytterligere maktspredning kan oppnås ved å dele Folketrygdfondet opp i flere separate og selvstendige fond med egne styrer, administrasjoner og eierporteføljer, men med samme forhold til at Folketrygden disponerer avkastningen.

2.5 Det inntektspolitiske samarbeidet og sysselsettingspolitikken

2.5.1 Sammendrag

2.5.1.1 Sammendrag fra St.meld nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg)

Det inntektspolitiske samarbeidet har vært en sentral del av den økonomiske politikken i Norge gjennom hele etterkrigstiden. Gjennomføringen av Solidaritetsalternativet, som sprang ut av arbeidet til Sysselsettingsutvalget, har gitt gode resultater, med økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet

Dersom forskjellen i lønnskostnader mellom Norge og våre konkurrentland blir for stor, svekkes mulighetene til å holde høy sysselsetting og lav ledighet. Dette understreker viktigheten av at det inntektspolitiske samarbeidet videreføres.

I dagens situasjon, med mangel på arbeidskraft i flere sektorer, er det viktig at arbeidsmarkedsetaten raskt formidler informasjon om ledige stillinger og arbeidssøkernes kvalifikasjoner til brukerne. Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at arbeidssøkere hurtigst mulig kommer i jobb. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil særlig bli rettet inn mot kvalifisering, bl.a. gjennom kortvarige, yrkesrettede arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO). Det vil bidra til at ledige hurtigst mulig kan tilføres kvalifikasjoner tilpasset virksomhetenes kompetansebehov.

Sysselsettingspolitikken tar utgangspunkt i at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Den framtidige verdiskapingen og våre muligheter til å utvikle velferdsordningene er avhengig av tilgangen på arbeidskraft og av hvor effektivt vi klarer å utnytte ressursene og de kunnskapene hver enkelt av oss har.

Betydningen av en stor og effektiv arbeidsstyrke understrekes av at verdien av vår menneskelige kapital er anslått å være rundt 13 ganger høyere enn petroleumsformuen. Det betyr at en reduksjon av arbeidsstyrken med 7 pst., for eksempel gjennom utstøting fra arbeidslivet eller lavere avgangsalder, lengre ferie, kortere daglig arbeidstid eller økt sykefravær, vil redusere vår framtidige verdiskaping like mye som om hele petroleumsformuen ble borte. Økningen i det trygdefinansierte sykefraværet siden 1995 har alene redusert den effektive arbeidsstyrken med om lag 2 pst.

En økende andel eldre i den yrkesaktive befolkningen påvirker sykefraværet og tilgangen til uførepensjonsordningen. Befolkningsframskrivinger i Langtidsprogrammet 2002-2005 viser at antall personer vil avta i aldersgruppen 25-54 år, hvor yrkesdeltakelsen er på sitt høyeste og hvor tidligavgangen fra arbeidsmarkedet er betydelig lavere enn i eldre årsklasser. Nesten hele veksten i befolkningen i arbeidsdyktig alder fram til 2010 vil komme i aldersgruppen 55-66 år. Dette innebærer at endringer i befolkningens sammensetning isolert sett vil bidra til å øke avgangen til tidligpensjonsordninger betydelig fram til 2010. Hvis andelen uføre i de enkelte befolkningsgrupper holder seg uendret framover, kan antallet uførepensjonister øke med om lag 70 000 personer fra 2000 til 2010.

Hvis en ikke makter å begrense tidligavgangen fra arbeidsmarkedet og samtidig fristille ressurser gjennom omstilling og fornyelse, vil det være vanskelig å utvikle det offentlige tjenestetilbudet i takt med behov og ønsker. Regjeringen tar derfor sikte på å styrke arbeidslinjen i sysselsettings- og trygdepolitikken. Det er satt i gang et arbeid med å reaktivisere uførepensjonister som har utsikter til å komme tilbake til arbeidslivet. I den forbindelse vil det bli iverksatt forsøk med et eget reaktiviseringstiltak, hvor bruk av lønnstilskudd kombineres med midlertidig ansettelse av tiltaksdeltakerne. Samtidig har en innskjerpet kravene til at attføring skal være forsøkt før det innvilges uførepensjon. For å styrke innsatsen på disse to områdene økes bevilgningene til attføringstiltak for yrkeshemmede. Det arbeides videre med å følge opp Sandman-utvalgets innstilling med sikte på å redusere sykefraværet og tilgangen til uføretrygd.

2.5.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Årslønnsveksten har avtatt siden 1998, da lønnsveksten var dobbelt så høy som hos våre handelspartnere. Årslønnsveksten anslås til 4H pst. i 2001 og 4G pst. i 2002. Anslaget for neste år er basert på at det gis moderate lønnstillegg. Den nylig inngåtte endringen i arbeidstidsavtalen for lærerne i grunn- og videregående skole vil isolert sett bidra til å øke årslønnsveksten for lønnstakere med om lag G prosentpoeng fordelt på årene 2002 og 2003. Denne avtalen har imidlertid sin motpost bl.a. i at lærerne skal øke sin undervisningstid, og avtalen vil dermed ikke påføre kommunene merkostnader. Utvidelsen av ferien med til sammen fire dager har økt bedriftenes påløpte lønnskostnader både i 2000 og 2001. Selv om lønnsveksten har avtatt noe de siste par årene, ligger den likevel klart høyere enn hos våre handelspartnere. Med mangel på arbeidskraft i mange sektorer er det krevende å få lønnsveksten ned mot nivået hos våre handelspartnere.

Siden midten av 1990-tallet har tidligavgangen fra arbeidslivet og sykefraværet økt sterkt. Sykefraværet som folketrygden dekker svarte til nesten 90 000 årsverk i 2000, mot vel 50 000 årsverk i 1995. Ved utgangen av 2000 var det nesten 280 000 uførepensjonister, som er en økning på i overkant av 40 000 siden 1995. Veksten både i sykefraværet og i antallet nye uførepensjonister har flatet noe ut i 2001. For å redusere sykefraværet og tilgangen til uføretrygd inngikk regjeringen Stoltenberg i begynnelsen av oktober i år en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen, som har en prøve­periode på vel fire år, skal evalueres etter 2. kvartal 2003. Målene med avtalen er:

• – Å redusere sykefraværet med minst 20 pst. for hele avtaleperioden i forhold til sykefraværnivået for 2. kvartal 2001, i henhold til den sentrale sykefraværsstatistikken.

• – Å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede, arbeidstakere på attføringstiltak, reaktiviserte uføretrygdede) enn i dag. Måltall vil bli fastsatt etter nærmere drøftinger med arbeidslivets parter.

• – Å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet.

Regjeringen ser det som positivt at det er inngått en avtale for å redusere sykefraværet. Utviklingen på dette området må følges nøye, og dersom målene for redusert fravær ikke nås, vil en måtte vurdere innstramminger i regelverket for sykepenger.

I dagens situasjon rettes arbeidsmarkedstiltakene inn mot å tilføre arbeidssøkere nødvendig kompetanse for å gå inn i ledige stillinger. Tiltakene vil bli satt inn overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet (som f.eks. ungdom, langtidsledige og innvandrere). I Nasjonalbudsjettet ble det lagt til grunn et tiltaksnivå på 8 200 plasser som gjennomsnitt for 2002, og at dette ville gi grunnlag for en tiltaksaktivitet i første halvår 2002 om lag på linje med nivået i andre halvår i år. Regjeringen foreslår å ikke endre bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak. Tiltaksnivået vil bli vurdert på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs omtale av sysselsettings- og inntektspolitikken i Nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer mener at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Den framtidige verdiskapingen og våre muligheter for å utvikle velferdstilbudet er avhengig av tilgangen på arbeidskraft, og at den enkelte får utnytte sine ressurser og kunnskaper best mulig.

Disse medlemmer vil peke på at den sterke veksten i norsk økonomi fra begynnelsen av 1990-tallet har ført til rekordhøy yrkesdeltaking. Veksten har vært særlig høy blant ungdom og kvinner. Den sterke veksten har falt sammen med høy avgang fra arbeidsmarkedet ved tidlig pensjonering, uføretrygding og sterk økning i sykefraværet. Nye tall kan tyde på at denne veksten er i ferd med å avta, men den tidlige avgangen fra yrkeslivet er likevel fortsatt bekymringsfull.

Disse medlemmer konstaterer at i de siste fem årene har om lag en tredjedel av den samlede utgiftsveksten i de offentlige budsjettene gått med til å dekke veksten i antall uførepensjonister og utgifter til sykepenger. Dette legger sterke bindinger på budsjettpolitikken.

Disse medlemmer mener at arbeidslivet skal ha plass til alle, og at arbeidslivet derfor må gjøres mer inkluderende. I den enkelte virksomhet må forholdene i større grad legges til rette for mennesker som ikke kan yte full innsats.

Disse medlemmer støtter Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv og de virkemidlene som følger med avtalen. For å nå målene i avtalen om å redusere sykefraværet, få flere med redusert funksjonsevne i arbeid og øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet, må avtalen følges aktivt opp av alle parter. I avtalen har Regjeringen forpliktet seg til å bygge opp en egen tjeneste som skal bistå bedriftene i deres sykefraværsarbeid. Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig at regjeringen Bondevik II foreslår å kutte i driftsutgiftene til Trygdeetaten.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag anslår økt ledighet og derfor budsjetterer med 500 mill. kroner mer i dagpenger. Disse medlemmer mener det er behov for mer aktiv innsats dersom ledigheten øker, og har registrert at Regjeringen ikke foreslår å øke omfanget av arbeidsmarkedstiltakene.

Disse medlemmer mener at det er viktig å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør bidrar til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Det inntektspolitiske samarbeidet har vært en sentral del av den økonomiske politikken i Norge gjennom hele etterkrigstiden. Dette samarbeidet har bidratt til at Norge har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste OECD-land.

Et partssammensatt utvalg, som ble nedsatt i forbindelse med lønnsoppgjøret i 1999, foreslo en rekke tiltak for å styrke etter- og videreutdanningen i arbeidslivet. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Stoltenberg i sitt forslag til statsbudsjett viderefører satsingen på Kompetansereformen. regjeringen Stoltenberg foreslår å lovfeste en individuell rett til grunnskoleopplæring for voksne som har behov for det fra 1. august. Videre følger Regjeringen Stoltenberg opp Kompetanseutviklingsprogrammet med en bevilgning på 100 mill. kroner. Arbeidet med blant annet dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse skal fortsette.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II vil fortsette det inntektspolitiske samarbeidet, men har flere forslag som vil gjøre dette samarbeidet vanskeligere. Disse medlemmer vil spesielt peke på at Regjeringen trekker tilbake forslaget om å øke fradraget for fagforeningskontingenten, og at regjeringens skatteopplegg har en svært skjev sosial profil.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre understreker at arbeidskraften er Norges viktigste ressurs. I mange sektorer er det fortsatt mangel på arbeidskraft. Det bør derfor settes inn tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen vil rette arbeidsmarkedstiltakene inn mot å tilføre arbeidstakere nødvendig kompetanse for å gå inn i ledige stillinger. Tiltakene bør settes særlig inn overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet, som ungdom, langtidsledige og innvandrere. Også Arbeidsmarkedsetaten bør konsentrere sitt arbeid om disse gruppene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for den store økningen i sykefravær de siste årene, selv om økningen har flatet noe ut i 2001. Disse medlemmer vil vise til den forrige regjeringens intensjonsavtale med partene i arbeidslivet, og ser positivt på denne. Utviklingen på dette området må imidlertid følges nøye.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har fremmet et budsjettforslag som gir et godt grunnlag for lavere rente og redusert prisvekst. Dette vil legge forholdene til rette for økt sysselsetting. En forutsetning for dette er et moderat lønnsoppgjør til våren. Disse medlemmer vil understreke partene i arbeidslivet sitt ansvar for å gi sitt bidrag for å få lønnsveksten i Norge ned mot nivået hos våre handelspartnere gjennom et moderat lønnsoppgjør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ledigheten nå er økende og over 3 pst. av arbeidsstyrken. Disse medlemmer tar avstand fra holdningen om at dette er et akseptabelt ledighetsnivå, og den implisitte forutsetningen om at de som i dagens arbeidsmarked ikke har arbeid, ikke egner seg til arbeid. Disse medlemmer mener det må være en målsetting å få ledigheten ytterligere ned. Dette kan gjøres gjennom bruk av økonomiske virkemidler. Formidlingen av arbeidskraft styrkes og effektiviseres gjennom privat arbeidsformidling, og det gis langt større incitamenter til å ta lønnet arbeid ved hjelp av skattelettelser og innstramminger i dagpengeordningen, med innføring av plikt til å ta imot tilbudt arbeid.

Disse medlemmer er også opptatt av at arbeidsstyrken økes, gjennom tiltak som gjør det mer opportunt å søke å skaffe seg lønnet arbeid. I tillegg mener disse medlemmer at det er viktig at den arbeidskraften som til enhver tid er tilgjengelig, brukes på en best mulig måte med hensyn til å skape et grunnlag for økt vekst. Det offentlige byråkrati må reduseres, støtten til ulønnsomme arbeidsplasser må reduseres, og det må legges til rette for at arbeidskraften mobiliseres yrkesmessig og geografisk slik at denne, vår viktigste ressurs, brukes på best mulig måte.

En konsekvens av økonomisk vekst, høyere og mer effektiv sysselsetting, er at det legges et grunnlag for generelt høyere lønnsvekst. Lønnsvekst er selvsagt et gode, og desto mer forholdene legges til rette for at lønningene kan øke, desto bedre er den økonomiske politikken.

Disse medlemmer tar avstand fra en forenklet moderasjonslinje. Det er for eksempel ikke noe mål at timelønnskostnadene skal øke mindre i Norge enn hos våre handelspartnere. Det er i utgangspunktet helt feil å sammenligne timelønnskostnader over landegrensene. Hvis produktiviteten øker, vil lønningene kunne øke, uten at kostnadene pr. produsert enhet i bedriftene øker. For disse medlemmer er det derfor et mål å øke lønningene, på samme måte som det er et mål å øke den økonomiske veksten og produktiviteten.

Disse medlemmer er samtidig klar over at LO og andre arbeidstakerorganisasjoner besitter en potensiell stor makt med hensyn til å kunne presse lønnsnivået høyere enn produktivitetsutviklingen gir grunnlag for. Da vil resultatet bli arbeidsledighet eller feil bruk av arbeidskraften. Dette problemet mener disse medlemmer gradvis må løses ved at de lover som regulerer arbeidsmarkedet endres, slik at lønninger i større grad blir bestemt individuelt, eller på den enkelte bedrift. Disse medlemmer vil begrense organisasjonenes makt på arbeidsmarkedet og mener "solidaritetsalternativet" er et skjørt grunnlag å basere den langsiktige utviklingen i sysselsettingen på.

Disse medlemmer mener at lønnsfastsettelsen i utgangspunktet burde skje lokalt i den enkelte bedrift, og at dette må gjelde både i offentlig og privat sektor. Dette for å styrke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Sentral lønnsfastsettelse og detaljerte avtaler bidrar til å minske de lokale parters ansvar for lønnsdannelsen. En omlegging til en slik inntektspolitikk vil etablere lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Ressurser som i dag går til unødvendig administrasjon, tilsyn og kontroll må kanaliseres over i tjenesteytingen.

Norsk offentlig forvaltning har i for stor grad vært preget av sektorvise krav til likhet i organisering, likhet i økonomiske rammer, og likhet i mål og krav, helt uavhengig av lokale utfordringer og forhold. Det må legges til rette for større differensiering lokalt. Det må også gjelde for lønnspolitikken. Holdenutvalget la frem sin utredning i juni 2000. For første gang har et utvalg hvor partene i arbeidslivet var sterkt representert, gått langt i å erkjenne at måten lønnsfastsettelsen skjer på i offentlig sektor, må ta sin del av skylda for de problemer vi har i det offentlige.

Et stivbeint forhandlingssystem preget av generelle tillegg til alle, uavhengig av ansvar, innsats og kompetanse, har ikke tatt hensyn til det offentliges behov for å tiltrekke seg ettertraktet arbeidskraft. Resultatet er en sammenpresset lønnsstruktur og økte forskjeller mellom grupper med høyere utdanning i offentlig og privat sektor. Det har gjort det vanskeligere å få tak i kompetent arbeidskraft. Dette gjelder særlig yrker som har et alternativ i privat sektor. Har man muligheten, søker man seg gjerne over i en jobb hvor man føler seg skikkelig verdsatt. For yrkesgrupper som ikke har noe alternativ i privat sektor, er det rekrutteringen til yrket som rammes. Dette må stats- og kommunesektoren som arbeidsgiver ta hensyn til i sin lønnspolitikk.

Fordelen med lokale forhandlinger er at de gir bedre samsvar mellom lønn, produktivitet og etterspørsel etter arbeidskraft. De lokale parter kan bruke individuelle vurderinger for å honorere dyktighet, ansvar og innsats. Det gir fleksibilitet og omstillingsevne. Hensynet til faktorer som bare kan bedømmes på arbeidsplassene krever lokal lønnsdannelse. Gjennom lokal lønnsdannelse økes motivasjonen for innsats på den enkelte arbeidsplass, som igjen bedrer produktiviteten både i privat og offentlig sektor, og legger grunnlaget for styrket konkurranseevne. Argumentene for lokal lønnsdannelse er dermed både geografiske, bransjemessige, utdanningsmessige, produktivitetsmessige og individuelle.

Ifølge nasjonalbudsjettet har inntektspolitikken et hovedansvar når det gjelder å sørge for at inflasjonen holdes lav og på linje med våre handelspartnere. Inntektspolitikken, altså utfallet av lønnsoppgjørene, kan ikke ha dette ansvaret. Inntektsoppgjørene er av betydning for sysselsettingsutviklingen og påvirker den generelle realøkonomiske utviklingen, men den kan ikke delegeres ansvaret for økonomiens nominelle utvikling. Et ekspansivt lønnsoppgjør vil på sikt, og i større grad føre til redusert sysselsetting og lavere vekst enn det vil føre til høyere inflasjon. Inflasjonsraten er i hovedsak bestemt av pengepolitikken og bestemmes uavhengig av inntektspolitikken.

Internasjonalt er det ikke noen sammenheng mellom lønnsutviklingen og inflasjon når lønnsutviklingen har sin grobunn i produktivitetsutvikling. Mange land i euro-området har høyt lønnsnivå, høy sysselsetting i kombinasjon med lav inflasjon.

Disse medlemmer er svært bekymret over det økende sykefraværet i Norge og de påfølgende merutgifter for folketrygden. Det har vært en vedvarende økning i sykefraværet siden 1994. Sykefravær påfører det norske samfunn betydelige utgifter og medfører selvsagt tapt produksjon både i privat og offentlig sektor. Det er derfor nødvendig å få sykefraværet ned.

Disse medlemmer viser til den nylig inngåtte avtale mellom LO og NHO for å redusere sykefraværet med 20 pst. Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom dette skal kunne være realistisk må en kunne forvente en effekt av dette allerede i 2002. Ifølge notat fra NHO av 1. november 2001 bør det kunne forventes en reduksjon på 5 pst. allerede i 2002, og NHO legger til grunn at det vil bety en reduksjon på 1,1 mrd. kroner. Disse medlemmer følger derfor opp denne forventning, og reduserer kapitlet tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at den begrensende faktoren i forhold til å løse mange utfordringer i offentlig sektor i mange tilfeller nå er arbeidskraft, ikke penger. Det betyr at økt aktivitet i offentlig sektor kun er mulig hvis vi øker arbeidstilbudet, eller hvis arbeidskraft overføres fra privat sektor.

Det norske arbeidsmarkedet er stramt. Selv om det meldes om en viss økning i arbeidsledigheten, melder mange bedriftene om mangel på arbeidskraft. Svak tilgang på undervisnings- og helsepersonell svekker velferdstjenestene, og gjør videre utbygging av helse-, omsorg- og utdanningssektoren vanskeligere. Samtidig er det fortsatt ledige hender som ikke tas i bruk, og hender som kan brukes til nyttigere ting. Disse medlemmer understreker at hovedutfordringen nå er å kvalifisere de som vil og kan jobbe mer, til de jobber som står ledige.

Sosialistisk Venstrepartis sysselsettingspakke består både av tiltak som kan gjennomføres umiddelbart, og av tiltak som trenger grundigere behandling. Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringa om å legge fram en helhetlig pakke på dette området med basis i disse tiltakene:

• 1. Kontantstøtten avvikles. Det skal lønne seg å være yrkesaktiv, også for småbarnsmødre. Innsparingene brukes til å redusere oppholdsbetalingen i barnehagene.

• 2. Fra uføretrygd til lønna arbeid. Alle uføretrygdede under 50 år innkalles til intervju for å gå igjennom mulighetene for å ta seg lettere arbeid på hel- eller deltid. Arbeidsgivere som ansetter tidligere uføretrygdede tilbys et lønnstilskudd for å dekke deler av den nyansattes lønn. Funksjonshemmede må lettere få jobb, utdanning og transport. A-etat må utvikle kompetanse for å skreddersy opplegg for funksjonshemmede. Transportordninger må også utvikles for funksjonshemmede i høyere utdanning.

• 3. Kvalifisering av arbeidsledige. Alle ledige skal få tilbud om jobb, utdanning eller tiltaksplass innen 4 uker. Det innføres en ordning med lønnstilskudd jf. Innst. S. nr. 222 (1999-2000) Utjamningsmeldinga.

• 4. Skattelette til lavtlønte Økning av særskilt fradrag i arbeidsinntekt, øvre grense i minstefradraget og satsen i minstefradraget, kombinert med økt frikortgrense reduserer skatten for lavlønte, og gjør overgang fra trygd til arbeid mer lønnsomt.

• 5. Innvandringsstoppen må mykes opp. Innvandrere og flyktninger må lettere få godkjent kompetanse og utdanning fra hjemlandet. Sosialistisk Venstreparti vil etablere en "Green card"-ordning – der det åpnes for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Reglene for å søke arbeids- og oppholdstillatelse i Norge bør gjøres smidigere, og behandlingstida i Utlendingsdirektoratet må reduseres kraftig.

• 6. Heller skoler enn kjøpesentre. Norge trenger bygningsarbeidere til å forbedre standarden på skolene, ikke flere kjøpesentre. Bygging av nye kjøpepalass får vente til skolebarna har fått sitt, og bør forbys i en periode på 4 år.

• 7. Økt grense for hvor mye studenter kan tjene ved siden av studiene. Studenter i våre storbyer er i en vanskelig økonomisk situasjon pga. et tøft boligmarked. Gjennom å øke inntektsgrensa før Lånekassa avkorter støtten, kan arbeidskraft frigjøres.

• 8. Stimuler eldre til fortsatt innsats i arbeidslivet. Mange eldre har god helse, og kan med sin erfaring gi verdifulle bidrag i arbeidslivet. Vi utfordrer Regjeringa til å komme med en pakke som stimulerer til dette.

• 9. Arbeid er nødvendig for integrering. Introduksjonsprogram for innvandrere og flyktninger med fokus på norsk, samfunnskunnskap og arbeidsopplæring i hele landet. Dette kombineres med en introduksjonsstønad for å folk over fra sosialhjelp til fast inntekt.

• 10. Redusert vernepliktstid. 6 måneders militær og sivil førstegangstjeneste. Ca. 15 000 unge menn avtjener førstegangstjeneste hvert år, følgelig kan 7 500 årsverk frigjøres på sikt hvis verneplikttida effektiviseres. Dette må skje etter en periode med nedtrapping.

Disse medlemmer viser til forslag under kapittel 8 i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter den inngåtte "Intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv", men mener at de praktiske tiltak er alt for beskjedne i forhold til behov for arbeidskraft i næringslivet og behovet som de mange ledige og undersysselsatte har for å komme i arbeid. Samtidig mener dette medlem at de varslede tiltak for betydelig økning av arbeidskraftinnvandring vil ødelegge for den ønskelige satsingen på å mobilisere mer av den arbeidskraft som finnes tilgjengelig.

Med bakgrunn i at arbeidskraft er samfunnets absolutt viktigste ressurs, vil dette medlem peke på den betydelige sløsing som foregår i henhold til ulike undersøkelser:

• – Antall helt ledige og på ordinære tiltak er om lag 70 000.

• – Antall på yrkesrettet attføring er over 60 000 og økte med 11 pst. siste år.

• – Antall uføre over 16 år er 260 000.

• – Sykefravær utgjorde 220 000 årsverk.

• – Antall årsverk tapt i helsekø er 7 300.

• – 67 000 deltidsarbeidende ønsker å arbeide 23 000 årsverk mer.

• – 30 000 yrkeshemmede ønsker å arbeide - 14 000 er meldt ledige.

• – 182 000 ekstra årsverk av innvandrere i løpet av 10 år forutsatt samme yrkesdeltagelse som gjennomsnittet.

• – 400 000 årsverk mer av kvinner forutsatt samme yrkesdeltagelse som menn.

• – 72 000 færre på pensjon om uføre-/pensjonsraten for de over 60 år var som i 1980.

• – I deler av landet er tilbudet av arbeidskraft større enn etterspørselen.

Dette medlem vil understreke den betydning helseforebyggende tiltak kan ha for tilgangen på arbeidskraft. Dette medlem mener samfunnet må satse langt mer på å forebygge at folk bli pasienter og klienter, og at slik forebyggende virksomhet må bli et viktig formål på alle politikkområder og på alle samfunnsnivå. Samtidig er det svært viktig at det på den enkelte arbeidsplass blir tatt hensyn til at den enkeltes tåleevne ikke blir overskredet. Når det skjer, er dette ofte fordi det er vanskelig å skaffe nok arbeidskraft eller presset for økt effektivitet er blitt for stort.

Like viktig som å forbedre tilgangen på arbeidskraft, er betydningen for den enkeltes livskvalitet av å komme i arbeid. Dette medlem anser arbeid som gir lønn som det viktigste bidrag til å hjelpe fattige til å greie seg sjøl. En rekke negative levekår er knyttet til at voksne ikke har arbeid.

Dette medlem vil vise til Senterpartiets forslag om økte bevilgninger til arbeidsforberedende tiltak, og økt behandlingskapasitet ved sykehus og opptreningsinstitusjoner. Dette medlem mener det er særlig viktig med tiltak rettet mot eldre arbeidstakere da aldersgruppen 55-67 år vil øke med over 200 000 personer i løpet av de nærmeste 10 år. Det vises til privat forslag Dokument nr. 8:14 (2001-2002) der Regjeringen bes legge fram en egen handlingsplan for økt yrkesdeltagelse for denne gruppen.

Dette medlem mener det må legges mer vekt på likestilling i arbeidslivet ut fra likelønnsperspektiv og for å utnytte bedre kvinners evner i ledende posisjoner. For å bidra til at kvinner lettere får jobb, foreslår Senterpartiet på nytt at pensjonspremier skal være kjønnsnøytrale.

Dette medlem mener en bedre utnyttelse av tilgjengelige arbeidskraftreserver vil bidra til lågere lønns- og prisstigning, og også bidra til at rentene kan gå ned. En slik utvikling vil alle være tjent med, og næringslivets konkurranseevne vil kunne bedres. Ved at innenlands arbeidskraft gjøres tilgjengelig og ved at statlige arbeidsplasser flyttes ut av Oslo, vil presset på boligmarkedet og offentlige tjenester i pressområdene bli langt mindre enn om arbeidskrafta hentes fra utlandet.

Dette medlem vil peke på de positive resultater av det inntektspolitiske samarbeid, og mener at fortsatt innsats for utjevning av levekår gjennom et rettferdig skattesystem vil være av avgjørende betydning for fortsatt moderat lønnsutvikling. Dette medlem anser sentralt fastsatte lønnsavtaler, gjerne for noe lengre perioder, som gunstig for å unngå for store lønnsforskjeller.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sine fraksjonsmerknader, jf. avsnitt 9.6 i denne innstilling.

2.6 Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte

2.6.1 Sammendrag

2.6.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg)

For å sikre et høyt velferdsnivå må en sikre at ressursene utnyttes så effektivt som mulig både i privat og offentlig sektor. Innen flere områder der det offentlige tidligere hadde et direkte ansvar for produksjonen av varer og tjenester, er det gjennom 1990-tallet innført markeder med konkurranse. Viktige eksempler på slik deregulering er telemarkedet og kraftmarkedet. Omfanget av næringsstøtte er blitt redusert i OECD-området, og tekniske handelshindre er blitt bygget ned. EØS-avtalen har bidratt til at Norge deltar i et stort indre marked i Europa, samtidig som den har ført til reformer både i Norge og andre land for å styrke konkurransen. Det vises til kap. 5 i St.meld. nr. 1 (2001-2002) for en omtale av ulike tiltak for å bedre produktmarkedenes virkemåte.

Regjeringen legger vekt på en aktiv konkurransepolitikk som skal sikre effektiv ressursbruk ved å legge til rette for virksom konkurranse. Det er i den forbindelse viktig at myndighetene har mulighet til å gripe inn hurtig og effektivt overfor atferd som begrenser konkurransen. Utvalget som vurderer norsk konkurranselovgivning har foreslått å gi norske myndigheter kompetanse til fullt ut å håndheve EØS-avtalens bestemmelser om forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av markedsmakt. Regjeringen vil komme tilbake til dette.

Innen offentlig sektor er utvikling av gode styringssystemer viktig for å sikre effektiv ressursutnyttelse. Helsesektoren, undervisningssektoren og justissektoren er eksempler på sektorer der det har vært utredet og gjennomført omfattende reformer med sikte på å utnytte ressursene bedre. Det vises til kap. 5 for en nærmere omtale av fornyelse av offentlig sektor.

Forskning og utvikling (FoU) er et prioritert område for Regjeringens politikk. Regjeringens mål er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 skal komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette målet er ambisiøst og vil kreve betydelig styrking av forskningsinnsatsen både fra det offentlige og næringslivet. Regjeringen foreslår derfor en betydelig reell vekst i de samlede bevilgningene til FoU-formål i budsjettet for 2002. I tillegg foreslår Regjeringen, i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001, å innføre en ordning med skattefradrag for FoU-investeringer. For å stimulere til sterkere FoU-innsats i næringslivet, foreslås det at ordningen innrettes mot små og mellomstore bedrifter. Regjeringen mener imidlertid at en tilskuddsordning vil være teknisk enklere og ivareta Stortingets intensjoner bedre enn den skattefradragsordningen som fremmes, og ber Stortinget overveie en regelstyrt tilskuddsordning framfor skattefradrag for FoU. En nærmere omtale av støtte til forskning og utvikling er gitt i avsnitt 5.2.4 i meldingen.

Forslaget om en ordning med skattefradrag for FoU-investeringer er omtalt nærmere i kapittel 5 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og avsnitt 2.3.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2.6.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det er også behov for tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien. Flere av de foreslåtte tiltakene særlig på skattesiden i budsjettet for 2002 bidrar til å bedre økonomiens virkemåte. Det er også viktig å styrke konkurransepolitikken for å understøtte en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det vises bl.a. til omtalen av avviklingen av flypassasjeravgiften ovenfor.

Regjeringen vil kritisk gå gjennom omfanget og organiseringen av statlig eierskap. Et mer profesjonelt statlig eierskap vil over tid bidra til å styrke næringslivet. For selskaper der staten fortsatt er en betydelig eier, legger Regjeringen opp til at det må være et klart skille mellom statens rolle som eier og som myndighetsutøver. I forbindelse med tilleggsproposisjonen foreslås det derfor å flytte eierskapet av flere statlige selskaper til Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen foreslår også at Stortinget utvider Regjeringens fullmakter til å endre statens eierandeler i de selskapene som forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen vil i et eget framlegg til Stortinget i vårsesjonen 2002 gi en samlet framstilling av eierskapspolitikken.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at en velfungerende og effektiv offentlig sektor er viktig for næringslivets konkurranseevne i vid forstand. En av de største utfordringene i norsk økonomi er tilgangen på arbeidskraft. Full barnehagedekning er avgjørende for en ytterligere økning i yrkesandelene. Likeledes er næringslivet avhengig av godt utbygde omsorgsløsninger for de eldre og syke.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at de ansatte og deres organisasjoner tas med på råd og høres i forbindelse med fornyelsesarbeidet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har foreslått drastiske kutt i SND og distriktspolitikken, samt i viktige deler av forskningsmidlene, for eksempel til fiskeriformål. Dette vil føre til en kraftig svekkelse av nyskapingen i distriktene. Rundt 15 000 små og mellomstore bedrifter har lån og tilskudd fra SND.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot en rent markedsorientert politikk som utelukkende legger vekt på generelle økonomiske rammebetingelser og generelle virkemidler. Et mangfoldig og langstrakt land som vårt trenger også målrettede tiltak for distrikter og næringer for å sikre nyskaping og verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det er vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Det er viktig at landets ressurser utnyttes så effektivt som mulig, både i offentlig og privat sektor.

Det statlige eierskapet i norsk næringsliv er omfattende, organisert på en rekke ulike måter og med ulike formål. I mange tilfeller er det konflikter mellom statens rolle som eier og kontrollmyndighet. I dag er ofte både eierskapet og kontrollmyndighet samlet i samme departement. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at Regjeringen foreslår å flytte eierskapet av flere statlige selskaper til Nærings- og handelsdepartementet.

Disse medlemmer mener at staten må ha en gjennomtenkt strategi for sitt eierskap i næringslivet. Statens fremtidige eierskap bør begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. Statlige virksomheter skal ikke tilby produkter og tjenester på rene markedsmessige vilkår som private kan gjøre like godt eller bedre. I mange tilfeller kan fellesskapets interesser ivaretas like godt eller bedre gjennom utforming av lovverk, rammebetingelser og utøvelse av kontrollmyndighet. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om å få utvidet Regjeringens fullmakt til å endre statens eierandeler i de selskapene som forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtalen av regjeringen Stoltenbergs tiltak for å bedre økonomiens virkemåte i Nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer vil fremheve regjeringen Stoltenbergs arbeid med å fornye offentlig sektor. En vel fungerende og effektiv offentlig sektor er viktig for velferden og oppslutningen om fellesskapsløsningene. Disse medlemmer viser spesielt til den omfattende omorganiseringen av sykehussektoren som regjeringen Stoltenberg fikk tilslutning til og som vil legge grunnlaget for en bedre utnyttelse av ressursene og gjøre det mulig å kutte helsekøene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at det overordnede målet med strukturpolitikk er å bidra til at landets samlede ressurser utnyttes så effektivt som mulig. Bedre utnyttelse av ressursene vil gi grunnlag for størst mulig verdiskapning og velferd i samfunnet. Det er gjennom en vellykket strukturpolitikk samfunnet får best mulighet til å oppfylle andre målsettinger. Disse medlemmer viser til at globaliseringen og den teknologiske utviklingen driver frem omfattende strukturendringer i næringslivet. Nye bedrifter etableres og gamle avvikles i et høyere tempo enn tidligere. Utviklingen stiller større krav til omstilling, men byr også på store muligheter for et land som greier å utvikle et klima for nyskapning og entreprenørskap. Hovedutfordringen i næringspolitikken blir derfor å øke tilveksten av ny næringsvirksomhet. Siden investeringskapital og kunnskapsmedarbeidere kan forflytte seg dit rammebetingelsene er best må Norge fremstå som et attraktivt område for investeringer og utvikling av nye ideer og virksomheter. For at norske bedrifter skal kunne konkurrere effektivt, og Norge oppfattes som et jevnbyrdig investeringsområde må norske rammebetingelser være attraktive. Skal vi sikre et høyt norsk velferdsnivå i fremtiden kan ikke skatte- og avgiftsnivået være høyere enn i EU-landene.

Disse medlemmer mener det er en sentral strukturpolitisk erkjennelse at offentlige myndigheter ikke skal peke ut markedets vinnere, men legge til rette for verdiskapning ved å fjerne hindringer for vekst og nyskapning. Selektiv næringsstøtte til bedrifter og bransjer bør avvikles til fordel for bedre rammebetingelser for all næringsvirksomhet.

Disse medlemmer ønsker å fjerne reguleringer som gjør det vanskeligere å drive næringsvirksomhet og egen bedrift i Norge. Samtidig må det bli enklere og mer attraktivt å jobbe. Tilgangen på arbeidskraft må økes og det må legges til rette for økte investeringer. Til tross for at det på mange områder er mangel på arbeidskraft, fremmer Regjeringen ingen forslag for å få flere i arbeid. Stivbente regler om frivillig overtid, midlertidige ansettelser og begrensninger i åpningstidsloven er eksempler på reguleringer som hemmer aktiviteten i bedriftene og reduserer tilgangen på arbeidskraft.

Disse medlemmer viser til at arbeidskrevende og unødvendige rutiner og forskrifter fører til store mengder ekstraarbeid. Skjemabelastningen på norske bedrifter tilsvarer mer enn 7 000 årsverk. I tillegg er det ofte svært arbeidskrevende å holde oversikt over ulike offentlige regler og forskrifter. Disse medlemmer understreker at det er et betydelig samfunnsøkonomisk problem når knappe arbeidskraftsressurser bindes opp i uproduktivt arbeid. Små bedrifter er særlig utsatt fordi de må bruke en uforholdsmessig stor andel av arbeidsressursene. Disse medlemmer mener næringslivet må få bruke mer tid på produktiv virksomhet og mindre tid på skjemautfylling og å tilpasse seg et uoversiktlig og komplisert regelverk. Til tross for at det har vært en erklært oppgave for flere regjeringer å redusere skjemaveldet er det ingen forbedringer å spore. Disse medlemmer etterlyser derfor en samlet strategi med slagkraftige virkemidler som kan bidra til en omfattende reduksjon i skjemaveldet og forenkling og fjerning av lover og forskrifter. Disse medlemmer understreker at de positive virkninger av ryddesjauer og forenklinger i lover, forskrifter og skjemaer vil forbli små så lenge stortingsflertallet og den til en hver tid sittende regjering har ambisjoner om å detaljregulere bedrifters og enkeltmenneskers hverdag. Det er denne reguleringsiveren som først og fremst har skapt skjemaveldet og forskriftsjungelen. Bare en grunnleggende politikkomlegging kan fjerne dem.

Disse medlemmer vil ha en offentlig sektor der det enkelte menneskets behov står sentralt. Siden alle mennesker er ulike og har forskjellige behov er det viktig med et mangfold av tilbud. Bedre tjenester og økt mangfold oppnås best dersom brukerne av tjenestene selv kan velge mellom flere tjenestetilbud. Disse medlemmer ønsker en ordning der offentlige og private virksomheter må konkurrere om å tilby de beste tjenester til pasienter, skoleelever og pleietrengende. Det offentlige skal fortsatt stå for finansieringen, men ikke nødvendigvis for tjenesteproduksjonen. Disse medlemmer mener en slik konsekvent bruk av konkurranseutsetting av offentlige tjenester er påkrevet for å få mest mulig mangfold og kvalitet igjen for tilgjengelige offentlige midler.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har foreslått å omgjøre Statens vegvesens produksjonsavdeling til aksjeselskap. Ved en slik organisering vil det vise seg om produksjonsavdelingen er konkurransedyktig. Det er en forutsetning at produksjonsavdelingen må konkurrere om alle utbyggings- og vedlikeholdsoppdrag med private entreprenører.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av at det gjennomføres tiltak som i størst mulig grad sikrer at samfunnets samlede ressurser blir utnytta best mulig, innenfor en bærekraftig og rettferdig ramme.

Dette gjelder også innenfor offentlig sektor. Disse medlemmer betoner viktigheten av at forbedring av organisering og ressursutnyttelse innenfor også denne sektoren blir en kontinuerlig prosess. Målet er mer velferd for hver krone, og fokus må rettes mot best mulig tjenester for brukerne. I denne prosessen er de ansatte som allerede i dag gjør en formidabel innsats, ofte innenfor trange rammer, en helt sentral ressurs. Denne gruppen kjenner styrker og svakheter i systemet ut og inn, og deres medvirkning i forbedringsarbeidet er en nødvendig forutsetning for suksess.

Etter hvert som stadig flere markeder dereguleres, blir det offentliges overvåkning av konkurransen av større betydning. For å ivareta forbrukernes interesser påpeker disse medlemmer nødvendigheten av et sterkt og uavhengig Konkurransetilsyn. Særlig gjelder dette markeder som luftfart og telesektoren der situasjonen begynner å ligne på monopoltilstander.

Målrettet og effektiv næringsstøtte er etter disse medlemmers oppfatning en viktig del av næringspolitikken. Dette er sentrale elementer i distriktspolitikken og miljøpolitikken, og kan også være aktuelt som en del av næringspolitikken. Det gjelder for eksempel i forhold til å legge forholdene til rette for en grønn kunnskapsindustri som erstatning for en for stor avhengighet av oljevirksomheten.

Disse medlemmer vil særlig vise til det arbeid som gjøres innenfor OECD for å redusere uheldig skattekonkurranse, der de norske særordningene for rederibeskatningen plasserer Norge i selskap med land vi ikke liker å sammenligne oss med. Disse medlemmer vil derfor oppheve disse med virkning fra inneværende år, og viser til sitt forslag i Budsjett innst. S. nr. 1 (2001 2002).

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på de mange positive utviklingstrekk i norsk økonomi og i samfunnets funksjon. Vår store og allmenne velstand er av ny dato, og i stor grad bygget opp på grunnlag av rike naturressurser under beskyttende lovverk som har sikret at verdiene har kommet det norske samfunn til gode. Uten slike lovbeskyttelser ville mye av verdiene ved utnytting av jord, skog, mineraler, fisk og olje vært mindre synlige her i landet. Dette medlem mener det er viktig å vektlegge disse erfaringer når spørsmål om full liberalisering av all handel diskuteres. På samme vis må det tas hensyn til de tilfeller der den frie konkurransen åpenbart har ført til uheldige resultater. Her er naturlig å nevne situasjonen innen norsk og internasjonal luftfart, kjededannelsene innen matvarehandelen, og den sterke konsentrasjonen av eiermakt bak medisinomsetningen på kort tid. Dette medlem mener det er grunn til å peke på at utviklingen i havbruksnæringen har vist at det trengs reguleringstiltak både nasjonalt og internasjonalt for å unngå ødeleggende overproduksjon.

Dette medlem vil peke på at eierskapet i næringslivet er sentralt for å oppnå en god og stabil utvikling i landet og i det enkelte lokalsamfunn. Senterpartiet mener det gode eierskap som viser samfunnsansvar må stimuleres mer gjennom skattesystemet. Dette eierskapet karakteriseres ved å være langsiktig, privat og ved deltagelse i bedriftens styre og gjerne også praktisk arbeid.

Dette medlem mener det er viktig å beholde et lovverk som gir mulighet for å stoppe salg av bedrifter til eiere som ønsker å kjøpe for å legge ned.

Dette medlem mener det trengs en grundig gjennomgang av det statlige eierskapet, både når det gjelder omfanget og hvordan eierskapet forvaltes. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i juni dette år fremmet forslag der vi ba Regjeringen legge fram en utredning om et bedre statlig eierskap. Ikke minst er det viktig i selskaper der staten er eier sammen med private, at det statlige eierskapet er gjennomtenkt og forutsigbart.

Dette medlem mener Regjeringen nå legger opp til å trekke raske konklusjoner uten at Stortinget inviteres til en skikkelig drøfting av hvordan vi best skal forvalte de enorme verdier som det statlige eierskapet representerer. Det gjelder både forslagene om nedsalg i deleide selskap, delprivatisering av heleide og omdanning til statsaksjeselskap av selskaper som leverer basistjenester i samfunnet.

Dette medlem mener det er svært viktig å være på utkikk etter store tapsposter i samfunnsregnskapet. Det store omfang av svart arbeid er en av de store. Smitteeffekten av at det ikke tas et krafttak for å stoppe slik ulovlig virksomhet, er utvilsomt stor.

Dette medlem vil også peke på de store ressurser som bør kunne spares inn ved å redusere skjemaveldet og den store mengde detaljerte regler som både privat og offentlig sektor er plaget av. Det er særlig grunn til å ta fatt på de store administrative ressurser som brukes på ulike øremerkede ordninger i kommunesektoren.

Dette medlem vil likeså peke på de store ressurser som brukes av forskere til å finansiere sine forsk­ningsoppgaver fra offentlige kilder. En øket grunnbevilgning til institusjonene vil bidra til effektiv ressursbruk.

Dette medlem vil vise til de mange henvendelser om de gode erfaringer med FUNN-ordningen for å stimulere næringsrettet forskning. Dette medlem mener det vil være feil av mange årsaker å avvikle en ordning som virker så godt og effektivt for de mange mindre bedrifter som ellers har lite kontakt med forsk­ningsmiljøene.

Dette medlem mener det er viktig å gjøre det lettere for nyetablerere å komme i gang, og foreslår at de skal slippe å betale ved førstegangsregistrering i Brønnøysundregisteret.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sine fraksjonsmerknader, jf. avsnitt 9.6 i denne innstilling.

Komiteen viser for øvrig til merknader under kapittel 5 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) når det gjelder den foreslåtte ordningen med skattefradrag for FoU-investeringer.

2.7 Skatte- og avgiftspolitikken

2.7.1 Skatte- og avgiftsopplegget for 2002

Komiteen viser når det gjelder merknader til skatte- og avgiftsopplegget for 2002 til avsnitt 3.2.23 i denne innstillingen og til kapittel 1 til 4 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) under rammeområde 23. Når det gjelder skattelovendringer viser komiteen til Innst. O. nr. 3 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).

3. Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2002

3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag

3.1.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Gul bok (regjeringen Stoltenberg)

I 2002 vil Regjeringens viktigste prioriteringer på statsbudsjettet være:

• – Bedre oppvekstvilkårene for barn og unge.

• – Styrke utdanning og forskning.

• – Øke innsatsen til helse og pasientbehandling ved sykehusene.

• – Fortsette å bygge ut eldreomsorgen.

• – Sikre en mer rettferdig fordeling og løfte de vanskeligst stilte.

• – Trappe opp bevilgningene til kultur.

• – Sikre et bedre miljø, renere energi og trygg mat.

• – Satse på næringsutvikling og aktiv distriktspolitikk.

• – Redusere skatte- og avgiftsnivået.

• – Øke bistanden og det internasjonale engasjementet.

En nærmere omtale av Regjeringens prioriteringer er gitt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) (Gul bok).

3.1.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Den forrige regjeringen har på mange utgiftsområder foreslått økninger som også er i tråd med Sem-erklæringen. Disse tiltakene videreføres i denne proposisjonen. Det gjelder bl.a. satsing på barnehager, styrking av forskning, økt innsats til helse og pasientbehandling, fortsatt utbygging av eldreomsorgen og satsing på skolebygg.

I tillegg har Regjeringen lagt vekt på følgende prioriteringer:

• – Innsatsen overfor vanskeligstilte i og utenfor landets grenser forsterkes. Barnetillegget for uføre- og alderspensjonister foreslås økt. Kommunene tilføres ekstra midler slik at kontantstøtten kan holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp. Innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere styrkes, bl.a. ved å legge til rette for økt legemiddelbasert hjelp til narkomane. Bevilgningen til internasjonal bistand i 2002 holdes uendret i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, til tross for at bruttonasjonalinntekten (BNI) anslås lavere. Målt som andel av BNI, øker bevilgningen fra 0,90 til 0,92 pst. Dette innebærer at en går raskere fram mot Regjeringens mål om at bistanden skal utgjøre 1 pst. av BNI.

• – Økt usikkerhet etter terroraksjonene 11. september gjør det nødvendig å gjøre oss mindre sårbare overfor terror. Justisdepartementet arbeider med en oversikt over det samlede ressursbehovet for sivilt beredskap og politiets nødvendige beredskapstiltak. Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av dette behovet i forbindelse med en egen stortingsproposisjon om forsvaret våren 2002. I denne omgang foreslås en styrking i bevilgningen til politiet, annet sikkerhetsarbeid og beredskap på 140 mill. kroner.

• – Kvaliteten i utdanningssystemet skal bedres. I første omgang styrkes opplæringen i grunnskolen ved å øke timetallet i norskundervisning med 1 time pr. uke for 2.-4. klassetrinn. I tillegg vil Regjeringen trekke tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å fjerne avgangseksamen i 10. klasse.

• – Innsatsen til veibygging og kollektivtransport økes med 165 mill. kroner. Tiltakene vil bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten. Videre økes bevilgningene til opprusting av T-banen i Oslo og til forsert planlegging av bybane i Bergen. Regjeringen vil dessuten styrke den nye landsomfattende ordningen for skole- og studentrabatt på kollektive transportmidler, som skal tre i kraft fra 1. august 2002.

• – Bevilgningene til frivillige organisasjoner økes med 100 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg. Dette skal bl.a. sørge for at organisasjonene fullt ut blir kompensert for økte kostnader som følge av momsreformen.

• – Regjeringen tar utgangspunkt i at det skal gis rammebetingelser som gjør det mulig etter hvert å etablere CO2-frie gasskraftverk slik Stortinget tidligere har lagt til grunn. For å bidra til dette økes bevilgningene til energiforskning med 30 mill. kroner sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg.

Skatte- og avgiftsopplegget innebærer at Regjeringen på flere viktige områder følger opp Sem-erklæringen, jf. kap. 2 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Innledning

Komiteen viser når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2002 til avsnitt 2.1 i denne innstillingen. Komiteen viser videre til at Stortinget 26. oktober 2001 fordelte statsbudsjettet på rammeområder, jf. Innst. S. nr. 1 (2001-2002).

Etter at St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble lagt fram er det fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Stortinget fordelte disse tilleggsproposisjonene på komiteer og rammeområder i møte 14. november 2001, jf. vedlegg 1 til denne innstillingen.

Komiteen viser til at det i avsnitt 3.5 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er omtale av Regjeringens forslag til ny departementsstruktur. I tråd med konstitusjonell praksis tar komiteen til etterretning at Regjeringen har valgt å gjennomføre enkelte endringer av departementsstrukturen. Komiteen har lagt de foreslåtte endringer til grunn ved budsjettbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet erkjenner at ansvars- og arbeidsfordeling mellom departementene avgjøres av Regjeringen, men finner det i strid med tidligere vedtak i Stortinget når det foreslås at eiendomsdelen av SIVA-Selskapet for industrivekst skal flyttet fra Kommunal- og regionaldepartementet til NHD. Disse medlemmer vil vise til at SIVAs virksomhet har vært evaluert nylig, og at det ved alle behandlinger i Stortinget har vært bred enighet om at SIVA oppnår gode resultater med den organisering man har i dag og der eiendomsforvaltning og aktivt eierskap i foretak er en integrert del av de samlede virkemidler. Det er også konstatert at samhandlingen med andre offentlige organer og virkemiddelapparat fungerer godt. Disse medlemmer vil minne om at flertallet i Stortinget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet så sent som våren 2000 mente det var avgjørende viktig at Statens eierskap i IT Fornebu ble forvaltet av SIVA og ikke av NHD.

Disse medlemmer mener det vil være til skade for de hensyn SIVA skal tjene om den foreslåtte omorganisering skjer, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre dagens organisering og eiermessige departementstilknytning for SIVA-Selskapet for industrivekst."

3.1.2.1.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at hovedinnretningen av finanspolitikken i Samarbeidsregjeringens budsjett skal holdes og at handlingsregelen for bruk av oljepenger følges. Dette er viktig for å legge et godt grunnlag for lavere rente.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke har vært mulig å fremforhandle en flertallsløsning for budsjettet. Disse medlemmer legger derfor frem et forslag som på noen punkter innebærer en justering av Samarbeidsregjeringens budsjett:

• 1. Uføre- og alderspensjonister fritas for betaling av egenandeler for medisiner og sykepleieartikler på blå resept fra 1. oktober 2002. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002 legges det frem en vurdering av om det kan utarbeides et mer treffsikkert system. I den forbindelse vurderes også et "tak 2" for de utgifter funksjonshemmede og kronikere har til helsetjenester og som i dag ikke omfattes av den eksisterende ordningen.

• 2. Det årlige utgiftstaket for betaling av egenandeler justeres ned fra det foreslåtte 1 500 kroner til 1 350 kroner.

• 3. Det etableres en nettolønnsordning gjennom en tilskuddsbevilgning for fergerederiene i utenriksfart i NOR fra 1. juli 2002. Det legges opp til en gjennomgang sammen med partene av virkemidler for rederinæringen for å se hva som kan gjøres for å avgrense og målrette tiltakene for å beholde kompetansen i det maritime miljø i Norge.

• 4. Det bevilges 20 mill. kroner til opprettelse av flere stillinger i politiet

• 5. Det bevilges 10 mill. kroner domstolene for å få ned ventetiden. Hoveddelen av midlene forutsettes å gå til Oslo-domstolene.

• 6. Skatteopplegget justeres:

• • – Satsen i minstefradraget økes til 23 pst.

  • – Øvre grense i minstefradraget settes til 43 000 kroner.

  • – De skattefrie nettoinntektsgrensene for pensjonister økes med 1 000 kroner.

  • Disse forslagene medfører at lønnstakere med en inntekt fra 140 000 kroner til 190 000 kroner får lavere skatt. For en lønnstaker med f.eks 150 000 kroner i inntekt vil det gi en skattelettelse på 420 kroner og for en lønnstaker med 180 000 kroner, en skattelette på 504 kroner. Endringen fører også til skattelettelser for pensjonister. En enslig pensjonist med 120 000 kroner i pensjonsinntekt vil f.eks. få en skattelette på 1 210 kroner.

• 7. El-avgiften settes ned 2 øre fra 1. januar 2002 (i stedet for en reduksjon på 1 øre fra 1. juli 2001 og 1 øre fra 1. juli 2002.

• 8. Det bevilges 25 mill. kroner. i kompensasjon til ekspressbussene for betaling av autodieselavgift.

• 9. Ordningen med direkte tilskudd til landslinjer (videregående skole) opprettholdes.

• 10. Ordningen med momskompensasjon utvides til også å gjelde renhold fra 1. januar 2002. Målet er å likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester.

• 11. Den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene, ISF, økes fra 50 til 55 pst. ISF- ordningen utvides innenfor det vedtatte system, dvs. at ISF- refusjonen går til de regionale helseforetakene i tråd med Stortingets vedtak.

• 12. Lavrisikolåneordningen i SND økes med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til de enkelte rammeområdene hvor inndekningen vil fremgå.

3.1.2.1.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget fra statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Stoltenberg la fram et budsjett for å videreutvikle velferdssamfunnet og for å sikre grunnlaget for verdiskapning og rettferdig fordeling.

De viktigste 10 prioriteringene i dette budsjettet er:

1) Bedre oppvekstvilkårene for barn og unge

Disse medlemmer mener at innsatsen for å bedre barnehagetilbudet må fortsette. Disse medlemmer støtter regjeringen Stoltenbergs forslag om en kraftig økning av bevilgningen til barnehager med om lag 1 mrd. kroner i 2002. På denne måten kan det bli etablert 10 000 nye barnehageplasser og foreldrebetalingen kan settes ned med 350 til 400 kroner måneden.

Disse medlemmer mener at det er viktig å støtte opp under det frivillige barne- og ungdomsarbeidet, og støtter regjeringen Stoltenbergs forslag om å bevilge om lag 100 mill. kroner til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. I tillegg vil de frivillige organisasjonene bli kompensert for utgifter i forbindelse med momsreformen, og gjennom at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes.

Disse medlemmer mener at det for mange unge er vanskelig å etablere seg på boligmarkedet, særlig i de store byene. For å øke boligbyggingen, støtter disse medlemmer regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke utlånsrammene i Husbanken med 2 mrd. kroner til 15 mrd. kroner. Videre støtter disse medlemmer regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke rammen for boligtilskuddet, som gir mulighet for å gi tilsagn om bygging av til sammen 1 500-1 800 utleieboliger.

Disse medlemmer vil understreke at en ansvarlig økonomisk politikk som hindrer økt press på renta er viktig for at unge mennesker ikke skal få økte boutgifter.

2) Styrke utdanning og forskning

Disse medlemmer fastslår at for å sikre elevene et godt læringsmiljø er det et stort behov for opprusting av skoleanleggene i mange kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer slutter seg til forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å etablere en ny statlig finansieringsordning for rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skoleanlegg. Disse medlemmer synes videre at det er viktig å fortsette arbeidet med å bedre lærerutdanningen og sikre lærerne gode lønns- og arbeidsvilkår, og støtter dermed regjeringen Stoltenbergs syn på dette.

Disse medlemmer mener at det er et viktig prinsipp at grunnskolen skal være gratis, og slutter seg derfor til forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å innføre gratis leirskoleopphold fra høsten 2002. Elevenes utgifter til skolebøker i videregående opplæring er høye. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring bygges videre ut med sikte på at alle skal få gratis læremidler fra høsten 2003.

Disse medlemmer mener slutter opp om regjeringen Stoltenberg forslag om å øke studiestøtten fra Statens lånekasse med om lag 1 000 kroner per måned. Disse medlemmer vil sette universitetene og høgskolene i stand til å starte arbeidet med Kvalitetsreformen, og støtter derfor regjeringen Stoltenbergs forslag til økte bevilgninger til dette.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett innebærer en betydelig økning av den samlede forskningsinnsatsen med om lag 1,7 mrd. kroner. Disse medlemmer er dessuten enig i at fondet for nyskaping og forskning bør styrkes og støtter dette forslaget.

3) Øke innsatsen til helse og pasientbehandling ved sykehusene

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Stoltenberg foreslår en reell økning i bevilgningene til sykehusdrift på 1,5 mrd. kroner i 2002, og slutter seg til denne økningen. Regjeringen Stoltenberg vil fjerne unødvendig ventetid for behandling ved sykehus.

Fra 1. januar 2002 vil staten overta ansvaret for sykehusene, og disse vil bli organisert som helseforetak. Reformen vil gi en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene og dermed økt behandlingskapasitet. Disse medlemmer er enig med regjeringen Stoltenberg i at tiltak for å unngå unødig venting på utredning og behandling skal bli prioritert.

Regjeringen Stoltenberg vil gjøre det enklere å benytte retten til fritt sykehusvalg. Et nasjonalt ventelisteregister skal gi bedre oversikt over ledig kapasitet ved de enkelte sykehusene. Dette er etter disse medlemmers mening fornuftig. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen Stoltenberg vil trappe opp innsatsen innenfor psykisk helsevern og kreftomsorgen, i tråd med de handlingsplanene Stortinget har vedtatt.

Disse medlemmer mener at det er viktig å gjennomføre Regjeringens Stoltenbergs forslag om at medisiner på blå resept skal være gratis for uføretrygdede og for eldre over 67 år fra 1. oktober 2002, samtidig som det blir iverksatt utvidede skjermingstiltak for kronisk syke.

4) Fortsette å bygge ut eldreomsorgen

Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp regjeringen Jaglands eldreplan. Rammen for tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger bør derfor utvides med 4 000 boenheter, slik regjeringen Stoltenberg har foreslått. Samlet er det da rom for å gi tilsagn om bygging av 10 200 nye boenheter i 2002, men det er åpnet for at 2000 av disse tilsagnene kan gis allerede inneværende år. Når handlingsplanen avsluttes, er det dermed lagt til rette for bygging av 33 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger siden 1997. Disse medlemmer er enig i at det etter at perioden for handlingsplanen er avsluttet, blir etablert en tilskuddsordning til sykehjemsplasser og omsorgsboliger etter modell av tilskuddsordningen før handlingsplanen trådte i kraft.

5) Sikre en mer rettferdig fordeling og løfte de vanskeligst stilte

Disse medlemmer mener at et omfattende utbygd velferdssamfunn for alle er det viktigste tiltaket mot fattigdom. I Norge er det sammenliknet med andre land en relativ liten andel av befolkningen som har en inntekt under fattigdomsgrensen. For den enkelte som har det vanskelig er det likevel avgjørende å få den hjelpen han eller hun trenger, og det legger Arbeiderpartiet opp til.

Spesielle arbeidsmarkedstiltak et tiltak som er viktig for de for yrkeshemmede. Disse medlemmer er derfor enig med regjeringen Stoltenberg at bevilgningene bør økes slik at det kan etableres 1 750 nye tiltaksplasser i 2002, og slik at forsøk med lønnstilskudd kan innføres.

Videre er disse medlemmer enig i at boligtilskuddet skal styrkes, slik at det kan skaffes boligløsninger for bostedsløse, herunder flere utleieboliger. Disse medlemmer slutter seg også til forslaget fra regjeringen Stoltenberg om at bostøtten skal øke for dem som bor i de største byene og at rusomsorgen skal styrkes.

For å sikre flere grupper et bedre inntektsgrunnlag, foreslår regjeringen Stoltenberg å øke barnetillegget for alders- og uførepensjonister, gjøre pensjonsreglene for langtidspasienter i institusjon gunstigere og gi enslige forsørgere med funksjonshemmede barn rett til stønad til barnetilsyn samtidig med forhøyet hjelpestønad. Dette er tiltak som disse medlemmer støtter. I tillegg holder disse medlemmer med regjeringen Stoltenberg i at det bør etableres en ny stønadsordning for unge som blir alvorlig syke under utdanning.

6) Trappe opp bevilgningene til kultur

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil trappe opp innsatsen på kultursektoren hvert år fram mot 2005, og viser til at regjeringen Stoltenberg i 2002 foreslår en reell økning av kulturbudsjettet med om lag 6 pst. Dette muliggjør økt satsing til bl.a. museer, biblio­teker, arkiver, norsk film, pressestøtte, nasjonale kulturbygg og tusenårssteder over hele landet.

7) Sikre et bedre miljø, renere energi og trygg mat

Disse medlemmer følger opp forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å øke bevilgningene til klimaforskning, herunder forskning på CO2-frie gasskraftverk og miljøvennlige energikilder. Arbeiderpartiet ønsker at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk i Norge og regjeringen Stoltenberg foreslår derfor å øker bevilgningene til å støtte opp om utbygging av infrastruktur for naturgass. Innenlandsk bruk av gass vil gi grunnlag for verdiskaping, industriell og teknologisk utvikling og et bedre miljø.

Disse medlemmer mener at bevilgningene til kollektivtrafikken bør trappes opp, og følger opp regjeringen Stoltenberg forslag. Det innføres en landsomfattende ordning med ungdomskort og studentrabatt.

Disse medlemmer er også enig i at bevilgningene til friluftsliv, kulturminner og biologisk mangfold skal økes. I tillegg skal det iverksettes tiltak for å bedre sjøsikkerheten og oljevernberedskapen. Disse medlemmer støtter forslaget om å bevilge 170 mill. kroner til miljøtiltak ved nikkelverket på Kola. Innsatsen for å sikre trygg mat trappes opp, og bevilgningene til økologisk landbruk økes.

8) Satse på næringsutvikling og aktiv distriktspolitikk

Regjeringen Stoltenberg har særlig prioritert tiltak innen forskning, nyskaping og næringsutvikling, og det mener disse medlemmer er en riktig prioritering. Regjeringen Stoltenberg foreslår blant annet 20 pst. skattefritak for bedriftene for FoU-utgifter opptil 4 mill. kroner pr. bedrift. Videre foreslås økte bevilgninger til næringsrettet forskning, forsknings- og utvik­lingskontrakter, verdiskapingsprogrammene i skog- og jordbruket og til utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg å reduseres skatten for næringslivet ved at avskrivningssatsene økes, tilsvarende en påløpt skattelette på 1,5 mrd. kroner samtidig som investeringsavgiften fjernes i løpet av 2002. Disse medlemmer støtter forslagene.

Regjeringen Stoltenberg foreslår å legge om virkemidlene til SND slik at ordningene kan brukes mer fleksibelt, og dette er disse medlemmer enig i, i tillegg til å styrke de landsdekkende ordningene. Med forslagene fra regjeringen Stoltenberg økes bevilgningene til samferdsel reelt med om lag 4 pst, innsatsen innen distriktspolitikken videreføres på et høyt nivå og arbeidet med å øke tilgangen av arbeidskraft intensiveres.

9) Redusere skatte- og avgiftsnivået

Disse medlemmer slutter seg til forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 7,7 mrd. kroner påløpt og 3,5 mrd. kroner bokført. Regjeringen Stoltenberg foreslår å øke innslagspunktet i toppskatten fra 289 000 kroner til 320 000 kroner. Dette medfører at alle som har gjennomsnittslønn eller lavere ikke skal betale toppskatt. Samtidig foreslår regjeringen Stoltenberg å øke det øvre taket i minstefradraget fra 40 300 kroner til 43 000 kroner. Fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 900 kroner til 1 800 kroner. I tillegg foreslås det å sette ned el-avgiften med ytterligere ett øre pr. kWh fra 1. juli 2002. Det foreslås samtidig en utvidelse av skattegrunnlaget på enkelte områder. Disse medlemmer støtter forslagene.

10) Øke bistanden og det internasjonale engasjementet

Disse medlemmer er enig med regjeringen Stoltenberg i at bevilgningene til utviklingshjelp økes, slik at bistanden som andel av bruttonasjonalinntekten (BNI) økes til 0,90 pst., mens den tilsvarende andelen i det salderte budsjettet for 2001 var 0,89 pst. De samlede bevilgningene til norsk bistand utgjør etter dette 13,5 mrd. kroner. Arbeiderpartiet fastholder målet om opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI. Norge bør fortsette engasjementet for å sikre vaksinering av verdens barn gjennom det globale vaksineinitiativet og trappe opp kampen mot hiv/aids.

Ytterligere satsing på de vanskeligstilte

Den 9. november la regjeringen Bondevik II fram St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 til 4 (2001-2002). Disse medlemmer viser til at Regjeringen i denne budsjett­endringen la fram nye anslag for den økonomiske utviklingen. Anslagsendringene gir økte inntekter er på til sammen på over 1,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer ønsker å bruke en stor del av dette handlingsrommet til en ytterligere styrking av innsatsen for de som har det vanskeligst i samfunnet. Samlet sett vil disse medlemmer bruke nærmere 1,4 mrd. kroner på denne gruppen ut over satsingen i regjeringen Stoltenbergs budsjett.

På skattesiden gjør disse medlemmer dette ved å heve minstefradraget fra 22 til 24 pst. Det gir skattelette til dem som har under 195 000 kroner i inntekt, i motsetning til forslaget fra regjeringen Bondevik II, som gir skattelette til dem med inntekt over dette. Disse medlemmer vil også heve den skattefrie nettoinntektsgrensen i skattebegrensingsregelen for pensjonister med 1 000 kroner.

I tillegg vil disse medlemmer i sitt forslag øke bevilgningene til en rekke tiltak som har betydning for de svakest stilte. I forslaget til statsbudsjett fra disse medlemmer ligger følgende satsinger:

• – 95 mill. kroner til å redusere taket på egenandeler til medisiner fra 1 500 til 1 350 kroner i året.

• – 86 mill. kroner til å øke barnetilleggene i folketrygden med ytterligere 2 500 kroner i året, til sammen 5 000 kroner i året, samt å sikre at den uføre fortsatt får rett til barnetillegg, selv om barnet får barnepensjon.

• – 71,5 mill. kroner til satsing på legemiddelbasert behandling av narkomane og lavterskel helsetilbud for rusmisbrukere.

• – 50 mill. kroner til ytterligere forsterket innsats for å forebygge rusmiddelproblemer, som er en nødvendig styrking når avgiftene på alkohol settes ned.

• – 43 mill. kroner i økte boligtilskudd til å bygge utleieboliger, slik at unge og vanskeligstilte lettere kan etablere seg i boligmarkedet.

• – 77 mill. kroner i økt bostøtte, slik at de som bor i nøkterne boliger som ikke er husbankfinansiert kan få støtte.

• – Ytterligere 5 mill. kroner i støtte til tiltak for bostedsløse.

• – 20 mill. kroner til å styrke kommunenes arbeid med barnevern.

• – 45 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak. Det vil gi ytterligere 500 plasser, og er en nødvendig styrking når Regjeringen har varslet økt arbeidsledighet.

• – 30 mill. kroner mer til skolehelsetjenesten, blant annet til å forebygge rusproblemer hos ungdom.

Disse medlemmer vil peke på at den samlede innsatsen beløper seg til i overkant 0,5 mrd. kroner, og at denne økte innsatsen kommer på toppen av den innsatsen regjeringen Stoltenberg allerede foreslår for de vanskeligst stilte.

I skattepolitikken vil disse medlemmer vil i tillegg til å øke minstefradraget og heve nettoinntektsgrensen for pensjonister, redusere alkoholavgiftene med 17,5 pst. på brennevin og 5 pst. for øvrig. Dette er 2,5 pst. høyere enn i forslaget fra regjeringen Bondevik II. Reduserte alkoholavgifter en nødvendig for å redusere avstanden til alkoholavgiftene i Sverige, noe som er nødvendig på lang sikt. I budsjettforslaget har disse medlemmer gått inn for å redusere el-avgiften med 2 øre fra 1. januar 2002. I tillegg vil disse medlemmer utvide adgangen til å trekke fra utgifter til FoU til også å omfatte mellomstore bedrifter. Forslaget til skattelette i Arbeiderpartiets budsjettforslaget er med dette økt med ytterligere 1,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer har også funnet rom for å øke innsatsen på samferdselssektoren med til sammen 200 mill. kroner. Av dette skal 45 mill. kroner brukes til å ruste opp T-banen i Oslo, 5 mill. kroner til å planlegge bybane i Bergen, samt til sammen 10 mill. kroner til å styrke kollektivinfrastrukturen i Stavanger og Trondheim. Disse medlemmer vil i tillegg bruke 15 mill. kroner på en ungdomsrabatt i kollektivtrafikken. Disse medlemmer mener at det også er prioritert å bevilge mer til veier, blant annet for å styrke trafikksikkerheten. Disse medlemmer vil derfor bevilge ytterligere125 mill. kroner til investeringer i riksveier. De prioriterte prosjektene er E18 i Agder (30 mill. kroner) E6/E18 i Østfold (40 mill. kroner) internveien i Berg på Senja (10 mill. kroner), motorvegbrua i Drammen (5 mill. kroner), innfartsveien til Kragerø (5 mill. kroner), E6 i Steinkjer (10 mill. kroner), Stigedal i Sogn og Fjordane (15 mill. kroner). Av den økte riksvegbevilgningen vil disse medlemmer bruke 10 mill. kroner til rassikring.

Disse medlemmer mener at det er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser under klimaavtalen og reduserer utslippene av klimagasser. Utviklingen av renseteknologi for renere gasskraftverk er sentral i denne sammenhengen, og disse medlemmerhar derfor funnet rom for å øke bevilgningen til forskning på renseteknologi for gasskraft med 30 mill. kroner ekstra. Disse medlemmer mener videre at arbeidet med legge om energibruken og -produksjon i en mer miljøvennlig retning er viktig, og vil øke bevilgningen til energifondet med 10 mill. kroner. I tillegg til vil disse medlemmer øke tilskuddene til miljøvernorganisasjonene, til kalking og lokale fiskeformål og til naturinformasjonssentre.

Disse medlemmer mener at en god grunnskole for alle er en god investering i framtiden. Disse medlemmer har derfor valgt å øke bevilgningen til grunnskolen ytterligere, slik at det blir rom for å øke timetallet i norskundervisningen med en time i uka i 2. til 4. klasse. I tillegg vil disse medlemmer foreslå en rekke mindre satsinger ved universiteter og høyskoler. Disse medlemmer mener at forskning er viktig, og vil øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med ytterligere 2 mrd. kroner.

Terrorangrepene på USA 11. september 2001 har øke behovet for en beredskap. Disse medlemmer vil derfor støtte forslaget om å bruke 140 mill. kroner på å gjøre oss mindre sårbare overfor terrorangrep.

I tillegg til alle disse satsingene har disse medlemmer prioritert følgende viktige områder:

• – 20 mill. kroner til lindring av smerte- og symptomer for uhelbredelig syke og døende.

• – 85 mill. kroner til redusert egenbetaling ved kunstig befruktning og ved sterilisering.

• – 50 mill. kroner til opptreningsinstitusjonene.

• – 5 mill. kroner til kriminalomsorgen.

• – til sammen 20 mill. kroner til en rekke kulturtiltak blant annet til flebrukshaller (Hofmo), Europas Bluessenter, Hedmark Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X, Henie Onstad Kunstsenter, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og Blikk.

• – 20 mill. kroner til å kompensere kommunene for økt arbeidsgiveravgift.

• – 5 mill. kroner til internasjonale kulturformål.

3.1.2.1.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til etterretning at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger frem enkelte små justeringer av Samarbeidsregjeringens budsjett, til tross for at det ikke er fremforhandlet noen flertallsløsning for budsjettet.

Disse medlemmer konstaterer med en viss undring at regjeringspartienes forslag til såkalt inndekning for å holde den såkalte stramheten i budsjettet må anses for å være svært tvilsomme. Kraftige økninger av utbytte kan ikke sies å være reell inndekning av økte utgifter. Som eksempel er Posten et selskap som i utgangspunktet mottar betydelige subsidier fra den norske stat over statsbudsjettet.

Disse medlemmer mener at regjeringspartienes budsjettforslag fremstår som et budsjett som først og fremst gir skattelettelser til høyinntektsgrupper og ikke til dem som i første rekke har de største behovene for reduksjoner nettopp for å kunne leve av egen inntekt.

Disse medlemmer konstaterer med skuffelse at den vedtatte strukturen for Forsvaret ikke er fulgt opp verken når det gjelder driftsmidler eller investeringsmidler.

Disse medlemmer konstaterer videre at budsjettets bidrag til rentenivået, gjennom avgiftsopplegget, har direkte prisdrivende virkninger, som snarere bidrar til renteøkning enn rentenedsettelse.

Når det gjelder de enkelte justeringer er det, sett med disse medlemmers øyne, svært små endringer som i realiteten bare betyr at regjeringspartiene tar inn over seg at det på mange områder allerede eksisterer et flertall i Stortinget for dette. I realiteten er dermed regjeringspartienes justeringer på de fleste områder en justering tilbake til regjeringen Stoltenbergs budsjett.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det legges til rette for betydelig lavere egenandeler i helsevesenet, en økning av ISF-andeler til 60 pst., utbedring av refusjonsordningen for sjøfolk for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser til vår maritime næring, en kraftig styrking av driftsmidler til hele straffesakskjeden for å bekjempe kriminalitetsutviklingen, en betydelig reduksjon i skatter og avgifter som i tillegg medfører en sterk sosial profil fordi lavtlønnede får større skattelettelser, eninntektsfamilier får skattelettelser i toppskatten, samt at folk flest får lavere utgifter som følge av at en rekke avgifter reduseres kraftig, herunder el-avgiften. Ekspressbussen er styrket med 50 mill. kroner og landslinjene er videreført.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets forslag om å utvide lov om momskompensasjon til å omfatte en rekke nye tjenester med virkning fra 1. januar 2002.

Etter disse medlemmers oppfatning synliggjør dette at regjeringspartienes justeringer først og fremst er en innrømmelse overfor Arbeiderpartiet, ikke overfor Fremskrittspartiet. Disse medlemmer tar dette til etterretning.

Disse medlemmer viser for øvrig til samarbeidspartienes justerte opplegg når det gjelder SNDs lavrisikolåneordning, og slutter seg til endringene i det justerte opplegget.

3.1.2.1.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over profilen i regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett. De sentrale elementene er skattelettelser til de aller rikeste, den største privatisering i Norgeshistorien og store kutt i tiltak for næringsvirksomhet i distriktene.

Kake til de rikeste, smuler til de fattige

Aksjeutbytte er den inntektskilden som er skjevest fordelt. 90 pst. av aksjeutbyttet går til de 10 pst. rikeste. Mer enn 10 pst. av den lettelsen går til under 100 av de aller rikeste personene i Norge. Disse medlemmer understreker at fordelingspolitisk er utbytteskatten det mest presise virkemiddelet vi har. Forslaget om å fjerne denne skatten er derfor en klar provokasjon overfor alle som er opptatt av rettferdig fordeling.

I samme retning trekker forslaget om lettelser i opsjonsbeskatningen, boligbeskatningen og redusert fradrag for fagforeningskontingent: De som har mye skal bidra mindre til felleskassa.

På den andre siden foreslås det enkelte tiltak for de fattigste, med økt barnetillegg for pensjonister, ved at kontantstøtten holdes utenfor sosialhjelpsmottakere og ved styrking av rusomsorgen. Problemet i tillegg til at dette ikke er tilstrekkelig, er etter disse medlemmers oppfatning at dette i stor grad finansieres ved kutt som går ut over andre svake grupper. Økte egenandeler for medisin for eldre og uføre og kutt i bostøtten rammer grupper som hadde fortjent å slippe.

Hvis dette sammenlignes med hva som ikke gjøres i budsjettet, får vi et klart bilde av hva vår nye regjering velger å prioritere. Bevilgningene til internasjonal solidaritet økes ikke. Løftene om satsing på barnehage og skole er glemt. Miljøkampen blir stående på stedet hvil.

Det viktigste er skattelettelser til de rikeste - valgkampens løfter til barnebarna er glemt!

Nedsalg av statlig eierskap

Disse medlemmer påpeker at på lenger sikt er privatiseringsforslagene de mest dramatiske. Etter tre uker i posisjon er Regjeringen klar til å selge ut statlige eierandeler i en rekke helt sentrale norske bedrifter. Dette gjelder for eksempel Telenor, Norsk Hydro, SND Invest, m.fl. Det forventes at Stortinget tar stilling til dette i løpet av en svært hektisk budsjettprosess.

Dette er spørsmål som er av stor samfunnsmessig betydning, som disse medlemmer sterkt framhever at fortjener en grundigere behandling. Samtidig er det ingenting i dagens situasjon som tilsier at det haster å selge ut statlige eierandeler. Aksjekursene er på et lavt nivå. Tilgangen på kapital i Norge er svært lav, bl.a. som følge av storstilt salg av aksjer i tidligere fullstendig statseide selskaper. Sannsynligheten for at statlige eierandeler som selges i nær framtid går ut av landet, er derfor stor. Et storstilt privatisering i dagens økonomiske situasjon vil gjøre det enda vanskeligere å reise kapital for private selskaper som måtte ha behov for dette. Når heller ikke statens behov for å realisere verdier er spesielt påtrengende, blir det meningsløst å kjøre dette gjennom i et slikt tempo.

Disse medlemmer vil derfor be om at disse elementene i budsjettet trekkes, og fremmes på nytt som egen sak. På den måten får Stortinget mulighet til å gi disse spørsmålene en skikkelig behandling – noe som bør være i alles interesse, uavhengig av holdning til statlig eierskap. Det vises i denne sammenheng til forslag under kap. 8 i denne innstilling.

Rasert distriktsprofil

Disse medlemmer retter oppmerksomheten mot at en rekke kutt i sentrale virkemidler for å stimulere næringsvirksomheten i distriktene, betyr fortgang i sentraliseringen. Regjeringen kutter 350 mill. kroner til næringsutvikling i kommunene, og hele 1,7 mrd. kroner i Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND). For SND vil det føre til at en må legge bort alt arbeid med nyskaping og utvikling, et område som Stortinget tidligere har lagt stor vekt på. Det vil også være svært vanskelig å opprettholde den desentraliserte kontorstrukturen i SND

Kuttet på 300 mill. kroner i jordbruksavtalen et halvt år før forhandlingene skal gjennomføres, er nærmest useriøst. I tillegg skjæres det i bevilgninger til skogbruk og innenfor forskning og utvikling i fiskeri og havbruk.

Useriøse prokuratorknep

Disse medlemmer synes det er grunn til å merke seg at ca. to tredeler av finansieringen av pengebruken i tilleggsproposisjonen ikke er reelle kutt. Saldering av budsjetter med økte anslag på skatteinntekter og reduserte anslag på folketrygdens utgifter er uvanlig. Å øke utbyttet fra statlige selskaper gjør det vanskelig å få til en seriøs, langsiktig drift av offentlig eide bedrifter. Særlig alvorlig blir dette når det dreier seg om selskaper som er inne i en omstrukturering. Svært uvanlig er det også å foregripe forhandlingene med næringsorganisasjoner når det er behov for kutt i budsjettet. Å kutte jordbruksavtalen med en 300 millioner nå gir et svært dårlig signal til landbruksinteressene. Totalt bedrer denne typen tiltak budsjettet med drøyt 2,8 mrd. kroner.

I tillegg påpeker disse medlemmer at man fortsetter praksis med å skyve deler av regningen for budsjettsvekkelser foran seg. Flypassasjeravgiften oppheves først fra 1. april, og den nye regjeringen følger ikke opp sin kritikk mot Arbeiderpartiets utsettelse av investeringsavgiften og andre tiltak, der bare deler av utgiftene kommer på 2002-budsjettet.

Disse medlemmer frykter etter dette for den nye regjeringens evne til å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Man har åpenbart store problemer med å bli enige om kutt, mens store avgiftslettelser allikevel gjennomføres. Det er grunn til å frykte at en slik praksis vil føre til større press i økonomien.

3.1.2.1.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet tar til etterretning at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger frem enkelte små justeringer av Samarbeidsregjeringens budsjett, til tross for at det ikke er fremforhandlet noen flertallsløsning for budsjettet.

Dette medlem konstaterer med en viss undring at regjeringspartienes forslag til såkalt inndekning for å holde den såkalte stramheten i budsjettet må anses for å være svært tvilsomme. Kraftige økninger av utbytte kan ikke sies å være reell inndekning av økte utgifter. Som eksempel er Posten et selskap som i utgangspunktet mottar betydelige subsidier fra den norske stat over statsbudsjettet.

Dette medlem mener at regjeringspartienes budsjettforslag fremstår som et budsjett som først og fremst gir skattelettelser til høyinntektsgrupper og ikke til dem som i første rekke har de største behovene for reduksjoner nettopp for å kunne leve av egen inntekt.

Dette medlem konstaterer med skuffelse at den vedtatte strukturen for Forsvaret ikke er fulgt opp verken når det gjelder driftsmidler eller investeringsmidler.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett under kap. 9.5. og vil i tillegg påpeke følgende:

Da det ble klart at det ikke ble en felles avtale mellom samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet, tok Senterpartiets leder Odd Roger Enoksen den 15. november 2001 et initiativ overfor både samarbeidspartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Hensikten var å sikre en noe bedre distrikts- og fordelingsprofil enn Samarbeidsregjeringens opplegg. Dette medlem gjengir brevet i sin helhet og ber om at det blir vurdert fram til de endelige rammene i finansinnstillingen legges i Stortinget 28. november.

Brevet lyder som følger:

"Senterpartiet har lagt fram et helhetlig budsjettforslag som viser våre prioriteringer med økt satsning på forebygging, fordeling, verdiskaping og distriktspolitikk.

Vi registrerer at det ikke ser ut til å komme til enighet mellom samarbeidspartiene og FrP, samtidig som vi også antar at et eventuelt forlik ytterligere vil svekke de områder som fra før har kommet dårlig ut i regjeringens forslag til budsjett. Vi har også registrert at ledende næringslivsfolk har advart sterkt mot en del av de foreslåtte kutt. Etter vår oppfatning vil det være særdeles uheldig om budsjettbehandlingen i verste fall skulle ende med at det ikke blir etablert flertall for noen forslag, eller at distriktsprofilen i budsjettet blir ytterligere svekket. Senterpartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende innspill til samarbeidspartiene som grunnlag for justeringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4.

Inntektsøkninger:
Utbytteskatten opprettholdes	1 200
Ingen endringer i alkoholavgiftene	350
Ingen endringer i opsjonsbeskatning	25
Sum inntektsøkninger:	1 575
Utgiftsøkninger:
Regional og distriktspolitikken, herunder SND	500
Medisin på blå resept	250
Kjøp av tjenester på kortbanenettet	125
Landbruk	300
Fradrag fagforeningskontigent økes	225
0-sats for persontransport med fly	175
Sum utgiftsøkninger	1 575
Endring i forhold til St.prp. 1, Tillegg 4
Økt låneramme lavrisikolån SND	1 mrd

En slik justering vil medføre at Senterpartiet subsidiært vil støtte regjeringens budsjettframlegg, med unntak av en del romertallsforslag.

Senterpartiet vil med dette også utfordre Ap og SV til å støtte en slik justering subsidiært, noe som i større grad enn Bondevik-regjeringens opplegg vil ivareta blant annet distriktene som både Ap, SV og Sp har påpekt kommer dårlig ut med regjeringens opplegg. For Senterpartiet er det viktig å ivareta disse politikkområdene og å bidra til at det blir vedtatt et budsjett som gjør det mulig å unngå renteøkninger."

3.1.2.1.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til fraksjonsmerknad under kap. 9.6.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2001 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

Tabell 3.1

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Partistøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine respektive opplegg for rammeområde 1, og til at det i alle opplegg er lagt inn økt bevilgning til de politiske partiene under kap. 1530 post 70 med i alt 6,25 mill. kroner. Økningen dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av en offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt, effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov og ønsker. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil fornye og modernisere offentlig sektor ved bruk av et spekter av virkemidler, som blant annet omfatter konkurranse, valgfrihet, informasjonsteknologi, fristilling, personalpolitikk og resultatbasert finansiering. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen vil legge fram en særskilt redegjørelse om modernisering og omstilling i offentlig sektor for Stortinget på nyåret. Disse medlemmer regner da med å få en nærmere beskrivelse av målene og hovedprinsippene for moderniseringen, samt strategier, prosesser og virkemidler.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10 225 073 000 kroner, som er 6 250 000 kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der regjeringen Stoltenberg redegjør for sine prioriteringer for Administrasjons­departementets område. Disse medlemmer mener en sterk velferdsstat er grunnlaget for fornyelsen av offentlig sektor. Offentlig sektor må løse sine oppgaver innenfor et stramt arbeidsmarked og brukerne må oppleve at offentlig sektor ivaretar deres behov. Samtidig må oppgavene løses med optimal utnyttelse av ressursene. Disse medlemmer mener at hovedmålene for Fornyelsesprogrammet må være:

• – Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov.

• – Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov.

• – Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer.

Disse medlemmer vil være pådriver for Fornyelsesprogrammet.

Disse medlemmer vil understreke at for å få til moderniseringen av offentlig sektor er det nødvendig for staten å ha verktøy til å gjennomføre endringer. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens økningen i inntektskravet til Statskonsult kap. 4520 post 5 ikke gir Statskonsult det nødvendige handlingsrom til å være en viktig pådriver i denne omstillingsprosessen og disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget om økningen av inntektskravet til Statskonsult med 5 mill. kroner.

Disse medlemmerviser til omtale under kap. 1574 Arbeidsforskningsinstituttet og kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og pensjonsordningen for apoteketaten og opprettholder regjeringen Stoltenbergs forslag under disse to kapitlene. Disse medlemmer støtter forslaget fra regjeringen Bondevik II angående kap. 1547 post 1 om at dette igjen skal være en overslagsbevilgning.

Disse medlemmerhar merket seg at regjeringen Bondevik II vil i kap. 2470 svekke Statens Pensjonskasses drift gjennom å bygge ned reguleringsfondet. Med tanke på at også Statens Pensjonskasse må ha mulighet til omstilling som følge av økte pensjonsforpliktelser mener disse medlemmer at en slik svekkelse vil frata Statens Pensjonskasse muligheten til å bli mer markedstilpasset.

Disse medlemmer mener det er viktig å bidra til å jevne ut prisforskjeller mellom ulike områder i landet på autodiesel, bensin og særtilskudd til Nord-Norge. Disse medlemmer går derfor imot å avvikle kapittel 1560 pristilskudd post 70, fra 1. januar 2002.

Disse medlemmer viser til kapittel 2445 post 32 Prosjektering av bygg, der regjeringen Bondevik II foreslår å øke bevilgningen til høyskolen i Stavanger og støtter dette. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II går imot forslaget om å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, der særlig hensyn tilsier det. Disse medlemmer går imot dette med bakgrunn i at dette er et viktig virkemiddel for å sikre billige boliger til vanskeligstilte førstegangsetablerere og ungdom. Disse medlemmer viser også til at en ordning der en kan avhende statlig eiendom under markedspris kan sikre allemannsretten når eksempelvis forsvarseiendommer skal avhendes.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 319 573 000 kroner på rammeområde 1.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 1 settes til 9 997 815 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere det offentlige byråkrati for derved å gjøre offentlig sektor mer oversiktlig for den enkelte innbygger, for å øke den enkeltes innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter. Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vises det til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Det vises her til den rapport som ble utarbeidet av Statskonsult om dette tema i 2001. Disse medlemmer ønsker derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering, og foreslår derfor en generell effektivisering og innsparing i diverse etater. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvordan det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Videre viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet mener at dagens støtte til de politiske partier ligger på et for høyt nivå, og ønsker å redusere dette. Politiske partier må som alle andre i samfunnet skaffe seg inntekter på egenhånd.

Disse medlemmer registrerer at en rekke oppgaver er vedtatt overført fra fylkesmannen til fylkeskommunen, men er av den oppfatning at dette er gal omorganisering, og at fokuset i stedet burde ha vært på å avvikle arbeidsoppgaver både hos fylkesmannen og hos fylkeskommunen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 1 ført opp netto rammesum 10 336 212 000.

Disse medlemmer understreker betydningen av en sterk, effektiv og målrettet offentlig sektor. Dette er en forutsetning for videreutvikling av en velfungerende velferdsstat. Lik rett til deltakelse i samfunnet og lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale ressurser er fundamentale verdier for disse medlemmer.

Disse medlemmerønsker å verne om fellesskapsløsningene. Privatisering og konkurranseutsetting vil føre til en utvikling som litt etter litt bryter ned det politiske ansvaret for kvaliteten på og tilgangen til tjenestene. Gode velferdsordninger forutsetter at det offentlige har kontroll med tjenesteproduksjonen. Samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner med grunnlag i kommunale planer og avtaler kan gi bedre velferdstjenester. Privatisering av velferdsordninger vil lett føre til at private aktører skummer fløten av velferdssystemet. Disse medlemmerunderstreker at offentlige midler skal brukes til velferdsgoder, ikke til profitt for private investorer.

Disse medlemmerønsker en vitalisering av offentlig sektor med økt fokus på brukerne og effektiv ressursutnyttelse. Dette forutsetter at ansvaret for utformingen og formidling av offentlige tjenester ligger så nær brukeren som mulig.

Disse medlemmerpåpeker behovet for en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling, og møter utfordringene med bemanningskrisen i offentlig sektor. Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter. Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på lik linje med menn, og ikke forhindres fra personlig utvikling pga. omsorgsansvar og økende press på lenger arbeidstid. Disse medlemmervil bidra til at settes i gang prøveprosjekter for å redusere sykefraværet, bemanningskrisa og kvinners opplevelse av økende stress og helseplager på jobben og hjemme. 6 timers arbeidsdag, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte er sentrale stikkord.

Disse medlemmerforeslår derfor at det bevilges 100 mill. kroner til prosjekt kvinneliv.

Etter disse medlemmersoppfatning må man vurdere fylkesmennenes ressurser i forbindelse med endringene som nå skjer i fylkeskommunene. Det er viktig at embetene kan ivareta de oppgavene de blir pålagt. Dagens overføringer medfører at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle oppgavene de er pålagt i forhold til tilsyn med barnevernstjenester i kommuner og fylkeskommuner.

3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at rammen settes til 10 324 573 000 kroner. Dette medlem er uenig i endringene som er foreslått av Samarbeidsregjeringen når det gjelder fraktutjevning, da dette får svært negative utslag for distriktene, og reverserer disse.

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til kapittel 2 445 post 32 prosjektering av bygg, der regjeringen Bondevik II foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen i Stavanger med 4 mill. kroner. Dette medlem støtter dette. Dette medlem har også lagt inn 1 mill. kroner til forprosjekt for nybygg ved Høgskolen i Nesna under samme ramme.

Dette medlem har merket seg at regjeringen Bondevik II går imot forslaget om å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, der særlige hensyn tilsier det. Dette medlem går imot dette med bakgrunn i at dette er et viktig virkemiddel for å sikre billigere boliger til vanskeligstilte førstegangsetablerere og ungdom. Dette medlemviser også til en ordning der en kan avhende statlig eiendom kan sikre allemannsretten når eksempelvis forsvarseiendommer skal avhendes.

3.2.1.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter ikke Regjeringens forslag om å fjerne bevilgningen til pristilskudd under kap. 1560 post 70 og foreslår bevilget samme sum som i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Dette medlem viser til tidligere omtale av viktigheten av utbyggingen av Høgskolen i Nesna i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. S. nr. 57 (2000-2001) hvor et flertall gikk inn for en bevilgning på 3,4 mill som prosjekteringsmidler for bygg ved høgskolene i Akershus, Bergen og Bodø. Flertallet viser videre til at departementet i budsjettproposisjonen for 2000 har prioritert bygg ved høgskolene i Østfold, Stavanger og Nesna."

Dette medlem viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) hvor det uttales:

"Komiteen viser til tidligere merknader og vedtak i Stortinget når det gjelder samlokalisering og nybygg ved høgskolene i Østfold og Stavanger. Komiteen er enig i at disse prioriteres, og ber Regjeringen sørge for at prosjekteringen kan forsette. Videre mener komiteen at behovet for nybygg ved Høgskolen i Nesna er godt begrunnet og realiserbart ut fra regionale hensyn."

Dette medlem mener at det er helt nødvendig for å opprettholde en positiv utvikling av utdanningsmiljøet ved Høgskolen i Nesna at prosjekteringsarbeidet til denne utbyggingen begynner allerede i år. Dette medlem viser til at den utredede prosjekteringen er budsjettert til å koste 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10 290 073 000 kroner.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1

Tabell 3.2

Forslag til netto rammesum for rammeområde 1 (Statsforvaltning) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

Tabell 3.3

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrevil sette barna i sentrum for familiepolitikken. Økonomisk handlefrihet og mulighet for foreldrene til å tilpasse sin tid til barnas behov er en forutsetning for gode oppvekstvilkår.

Det er positivt at Regjeringen styrker barnehagesatsingen med 1 mrd. kroner i økte overføringer til barnehagene fra årets budsjett til budsjettet for 2002, i tillegg til prisjustering av driftstilskuddet med 170 mill. kroner. Dette er viktige tiltak for å nå full barnehagedekning innen 2003, og innsatsen skal rettes mot etablering av nye barnehageplasser, økning av driftstilskuddet og økt satsing på kvalitet.

Disse medlemmer vil ha en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet, og gir kvinner og menn reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familieliv. Familiepolitikken skal også ivareta de ensliges situasjon.

Disse medlemmer vil understreke betydningen til de frivillige organisasjonene. Frivillige organisasjoner har lange historiske tradisjoner og representerer viktige verdier. Disse medlemmer mener det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile økonomiske betingelser. Merverdiavgiften har ført til at frivillige organisasjoner har fått økte kostnader. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen - i samsvar med Sem-erklæringen - i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) øker momskompensasjonen til frivillige organisasjoner med 100 mill. kroner, og gir dermed full momskompensasjon.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 2 bevilges med 32 672 014 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der regjeringen Stoltenberg redegjør for sine prioriteringer for barne-, familie- og forbrukerområdet og støtter disse. Disse medlemmer har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og unge, og vil ha et særskilt fokus på de barn og unge som faller utenfor. Det er viktig å sikre alle barnefamilier trygge økonomiske og sosiale vilkår, og å bekjempe utstøting og fattigdom blant barn. Disse medlemmer mener også det er viktig at barne- og familiepolitikken tar utgangspunkt i de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i. Disse medlemmer viser til den historiske satsingen på barnehager med 1,2 mrd. kroner for å bygge 10 000 nye barnehageplasser og øke det statlige driftstilskuddet for å få ned prisene. Arbeiderpartiet vil arbeidet for at målet om full likestilling nås.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre lesbiske og homofile aksept og gode levekår skal videreføres.

Disse medlemmer vil ha et sterkere fokus på forbrukerpolitikken med sikte på å styrke forbrukernes rettigheter. Det er viktig å videreutvikle en kvalitetsbevisst, åpen og effektiv forvaltning på barne-, familie- og forbrukerområdet.

Disse medlemmerviser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer vil bruke denne muligheten til tiltak for de svakest stilte på nærmere 1,4 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 32 672 014 000 kroner på rammeområde 2, som er det samme som Regjeringen.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 2 settes til 32 888 159 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at familien er en av de viktigste elementer og støttepunkter i dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt. Det er av særdeles stor viktighet å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen og råderett over egen familiesituasjon. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til innføringen av kontantstøtten som har vært svært vellykket og har gitt store resultater for de familier som har benyttet seg av ordningen. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide kontantstøtten til også å gjelde barn over tre år, slik at enda flere familier kan få nyte godt av denne gode ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 2 ført opp netto rammesum 32 143 482 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 528 532 000 kroner.

Disse medlemmer understreker at investeringer i barn og unge er en investering for framtiden som ikke kan utsettes. Barndommen kommer ikke i reprise. Det er ikke akseptabelt at mange tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. Det er en skam at et av verdens rikeste land ennå ikke har klart å løfte denne gruppen ut av fattigdommen gjennom bedre økonomiske støtteordninger og andre nødvendige tiltak. Det mangler ikke penger, men politisk vilje til å enes om en handlingsplan. Våren 2001 fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om: "Strakstiltak for fattige barnefamilier", som ingen av de andre partiene stemte for. De fattige barnefamiliene forble like fattige, men i valgkampen fikk de en sentral plass.

Disse medlemmerpåpeker at det er positivt at Regjeringen skal legge fram en egen stortingsmelding i løpet av 2002 om oppvekst og levekår for barn og unge i Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil foreslå at kommunen skal ha en plikt til å tilby alle som ønsker det en barnehageplass. Dette er en seier for norske barn og for Sosialistisk Venstreparti. Regjeringen har forstått viktigheten av å styrke barnehagesektoren, og har uttalt at den vil øke bevilgningene med om lag 1 mrd. kroner pr. år 2002-2005. I 2002 skal 100 mill. kroner styrke kommunenes frie inntekter, som kompensasjon for 10 000 nye barnehageplasser. Dette er en bra begynnelse, men ikke nok til å sikre full behovsdekning. Kommunene har over lengre tid hatt et misforhold mellom stadige flere pålagte oppgaver uten at de er fullfinansiert fra statens side. Kombinasjonen av innføringen av kontantstøtten og dårlig kommuneøkonomi gjør at utbyggingstakten særlig av småbarnsplasser har sviktet i mange kommuner. For disse medlemmer er det viktig å få stoppet denne negative utviklingen, og bidra til at det bygges tilstrekkelig antall barnehageplasser.

Disse medlemmer understreker at barnehage er bra for barn. Barnehagen er et godt omsorgstilbud, og en god fellesarena der barn kan utvikle seg i et sosialt samspill, og møte mentale og motoriske utfordringer. Barnehagen er et pedagogisk tilbud, med fokus på barns behov. Barn lærer hele tiden gjennom lek, gjennom samspill med andre og gjennom den omsorgen de får. Barna lærer å kommunisere med andre barn, og det er en god arena for språklig og kulturell integrering av barn med en flerkulturell bakgrunn. Barnehagen skaper et miljø der barn kan utvikle sin egen identitet, samtidig som de lærer fellesskapets spilleregler.

Disse medlemmermener at barnehagen er en del av den livslange læringsprosessen som kan sikre barna en god basiskompetanse i et uformelt læringsmiljø. Barnehagene gir barna et solid grunnlag for videre utvikling til læring og erfaring i andre miljøer som for eksempel til skolen.

Disse medlemmer ønsker å styrke førskolelærernes stilling i det norske samfunnet. Førskolelærere har kunnskap om barns utvikling og hvordan barn fungerer i grupper. De er bevisst foreldrenes/omsorgspersoners ansvar, og ser behovet for et godt og nært samarbeid med disse. Disse medlemmerønsker å se nøyere på arbeidsforhold, lønnsspørsmål, rekruttering til profesjonen og kompetanseheving, for å få til en styrket, mer kjønnsnøytral, rekruttering til profesjonen.

Disse medlemmer vil gjøre barnehageplassene tilgjengelige for alle barn uavhengig av foreldrenes økonomiske, sosiale, geografiske plassering eller etniske bakgrunn. En viktig forutsetning for dette er en bedre kommuneøkonomi.

Disse medlemmer oppfatter at den høye foreldrebetalingen favoriserer barn av foreldre/omsorgspersoner med god inntekt. Kontantstøtten forverrer denne situasjonen, og stadig flere familier er utestengt fra å benytte seg av tilbudet. Etter disse medlemmersoppfatning har kontantstøtten ført til en negativ utvikling når det gjelder likestilling mellom småbarnsmødre og -fedre, småbarnsforeldres yrkesdeltagelse og benyttelse av barnehager. Disse medlemmer ser med bekymring på at særlig mødre ansatt i helse- og omsorgsyrkene arbeider mindre. Samtidig vet vi at det er økende mangel på kvalifisert arbeidskraft i disse sektorene. Etter disse medlemmers mening synes det som kontantstøtten fører til mer deltid og mindre heltid for kvinner, og bremser opp og stagnerer en prosess som har vært i gang gjennom 1990-tallet til større yrkesdeltagelse samlet sett for småbarnsmødre. Disse medlemmer synes ikke dette er en ønskelig utvikling som sementerer kvinner som lavtlønte og med en dårligere tilknytning til arbeidslivet og en dårligere mulighet til å opptjene seg en likeverdig pensjon som det en mann har.

Disse medlemmer vil særlig bemerke utsatte barns behov av å kunne få være i en barnehage. En barnehage gir disse barna et helt nødvendig supplerende omsorgstilbud parallelt med det foreldre/omsorgspersoner kan gi, som har sosiale, psykologiske eller rusproblemer. Disse medlemmer merker seg en tendens til at barn med minoritetsbakgrunn mottar kontantstøtte i større grad enn det som er tilfelle i den øvrige befolkningen. Barnehagene er trukket fram som et sentralt virkemiddel for å oppnå en integrering i det norske samfunnet. Utvikle språk og skape en felles plattform gjennom barnehagene før skolegang er et viktig tiltak for å fremme integreringen.

Disse medlemmer vil derfor fjerne ordningen med kontantstøtten, og bruke midlene som bindes opp i denne ordningen til å styrke barnehagene og andre tiltak for barn og unge. Dette gir grunnlag for å senke foreldrebetalingen til kr 1 500 neste år, med en klar målsetting om å oppnå en maksimalpris på kr 1 140 i løpet av perioden.

Disse medlemmer vil be Regjeringen følge utviklingen med rapportert merbruk av kontantstøtten blant svake grupper og eventuelt sikre disse barna en barnehageplass.

Barnetrygd

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ekstra barnetrygd til tredje og fjerde barn med kr 3 792 pr. barn pr. år, totalt 640 mill. kroner. Dette er en svært presis måte å styrke fattige barnefamilier på. Disse medlemmer vil heller ikke at barnetrygden skal regnes som foreldrenes inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

Fødselspenger /adopsjonspenger og adopsjonsstøtte

Regjeringen foreslår at engangsstønaden skal regnes som inntekt ved utbetaling av sosialhjelp. Det betyr at par med behov for sosialhjelp ikke får de pengene som er ment å dekke merutgifter ved det å få barn, som det å kjøpe barnevogn, stellebord o.a. Disse medlemmer går imot at engangsstønaden skal regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

Disse medlemmer vil øke fars stønadsperiode ved fødsel/adopsjon basert på egen opptjening. Ellers kan det lett bli en økonomisk vurdering hvor mye mor eller far skal ta ut av svangerskapspermisjonen. Målet er å sikre en beste mulig tilknytning mellom far og barn. Disse medlemmer vil øke stønadsperioden til 39 uker med 100 pst. lønnskompensasjon, og øker tiltaket med 35 mill. kroner.

Forslaget om å tilby støtte til adopsjon på kr 20 000,- pr. barn er lite i forhold til de reelle kostnadene en familie har ved å ta til seg et foreldreløst barn. Det har blitt adoptert i gjennomsnitt 603 barn til Norge de tre siste årene. Tilskuddet har variert fra år til år og skaper uforutsigbarhet. Disse medlemmer vil jobbe for at adopsjonsstøtten kommer opp på et nivå som innebærer at det ikke er foreldrenes inntekt som er avgjørende om de kan ta på seg et foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til Folketrygdens grunnbeløp (1G=kr 51 360).

Barnevern

Disse medlemmer mener barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig. Det er viktig med kompetanseheving i barnevernet for å møte alle de nye utfordringene som ligger i forebyggende tiltak overfor barn og unge. Barnevernet sliter med problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette i verk tiltak. Dette rammer hjelpetrengende barn og unge.

Fylkesmennene må prioritere tilsynet med barnevernsinstitusjoner og se til at bestemmelsene i lovverket blir overholdt. Det er viktig at det blir overført nok midler slik at de aller svakeste og utsatte ikke på ny blir utsatt for ytterligere negative opplevelser pga. manglende ressurser og tilsyn.

Barne- og ungdomsarbeid

Vi må ta på alvor problemene knyttet til vold og rusbruk. Disse medlemmer ønsker at det skal settes i gang ulike forsøk og prosjekter hvor tverrfaglig samarbeid utprøves for å møte morgendagens utfordringer. Barn og unge, utekontakter, barnevern, helsestasjoner, politi og foreldre må samarbeide for å bedre oppvekstvilkår og behandlingstilbudet til barn og unge. Det må satses på lavterskeltilbud som er tilgjengelig når de unge trenger det.

Reklame, slankepress og økt seksualisering av jenter må få mer oppmerksomhet, og det må fokuseres i forsk­ning og innsats.

Fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er viktig for barn og ungdom. Fattige barn settes ofte utenfor fellesskapet med andre barn og unge fordi de ikke har råd til egenbetalinger som kontigenter og andre utgifter. Det er viktig med styrking av ressursene til frivillige organisasjoner slik at alle barn og unge kan delta.

Det forebyggende, positive ungdomsarbeidet kanaliseres gjenom ulike organisasjoner og arenaer. Disse medlemmer vil understreke at fysisk inaktivitet er en trussel mot folkehelsa. Derfor må det en aktiv samfunns- og arealplanlegging til som bør ha som mål å sikre alle tilgang til friarealer og muligheter for fysisk aktivitet. Det er særlig viktig å stimulere barn og unge til fysisk aktivitet. Det å mestre egen kropp gir økt velvære og sjøltillit, og i barneårene skjer mye læring gjennom aktiv bruk av kroppen. Disse medlemmermener at anlegg må være tilgjengelig for alle, og det er viktig at voksnes bruk av anlegg ikke presser ut barn og ungdom.

Disse medlemmer ønsker å sette i gang mer forskning rundt ungdom, idrett og misbruk for å ha mulighet til å følge opp og sette inn tiltak der det er behov for det. Etterdisse medlemmers mening må ikke spesialisering og konkurransepress få ta overhånd i forhold til barneidretten som kan føre til en negativ utvikling i forhold til kroppsfiksering og slankepress.

Disse medlemmer vil:

• – Bevilge 67 mill. kroner til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for barn og unge for å sikre barneverntjenesten det nødvendige handlingsrom som trengs for å sikre god kvalitet for brukerne og kompetanseheving for etaten.

• – Bevilge Fylkesmannsembetet kr 33 840 000 mill kroner.

Prosjekt kvinneliv

Disse medlemmer mener lønnsnivået for kvinner i forhold til menn er like dårlig som det var for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med dårlig grunnbemanning og lav lønn som skaper merbelastning og stress. I 15-20 pst. av barnefamilier lever barna fast med bare en av foreldrene. I kun en av ti av disse familiene er det far som har hovedomsorgen for barna.

Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på linje med menn og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press på lengre arbeidstid. Det er ønskelig å sette i gang flere prosjekter med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte. Målet er å få ned sykefraværet og mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere på lik linje med en mann.

Disse medlemmer ser på arbeidet med likestilling som et meget viktig arbeid som det må skapes rom for å utvikle på flere arenaer samtidig. Likestilling er etter disse medlemmers mening en rettighet og mulighet for den enkelte til å kunne utfolde seg og sine evner, uavhengig av kjønn. Disse medlemmer mener vi må ta i bruk kvinner og menns ulike livserfaringer, og arbeide for at kvinner blir representert i alle samfunnslag. Det er ikke ønskelig at kvinner slik statistikken viser i dag har gjennomgående lavere lønn enn menn, er underrepresentert i lederstillinger og styrer og er i flertall blant de deltidsarbeidende. Etterdisse medlemmers oppfatning vil det å jobbe mot en likestilling mellom kjønnene skape større mangfold, bedre trivsel og miljø.

Disse medlemmer ser det som viktig å styrke krisesentrene og forebyggende tiltak for barn og kvinner som bor i hjem med vold. Forebygging og krisehåndtering for menn som bruker vold blir også sentralt.

Disse medlemmer vil :

• – Bevilge 100 mill. kroner til Prosjekt kvinneliv.

• – Bevilge 20 mill. kroner for tilskudd til kommuner til krisetiltak

Forbrukerhjelp mot markedskreftene

Disse medlemmer ser et økende kjøpepress og stadig mer aggressiv markedsføring i samfunnet som krever mottiltak i form av forbrukerveiledning og mer informasjon fra en nøytral instans. Særlig viktig er mottiltak mot reklame rettet mot barn og unge. Forbrukerinformasjon må inngå i et internasjonalt samarbeid. Forbrukerinformasjon blir i framtiden et sentralt virkemiddel for å skape aktive og bevisste forbrukere som kan ivareta sine egne interesser. Samtidig vil aktive og bevisste forbrukere i stadig mer konsentrerte markeder, være en viktig forutsetning for styringen av samfunnet.

Endringer i markeder, markedsføringsmetoder og -kanaler gjør det mer og mer komplisert for den enkelte forbruker å orientere seg både med hensyn til pris og kvalitet på varer og tjenester og med hensyn til rettigheter og hjelp til å oppfylle rettigheter. De største nettstedene for "forbrukerinformasjon" tilhører internasjonale konserner og er et ledd i salget av varer og tjenester.

Disse medlemmer ser det som særdeles viktig å opprettholde en forbrukerpolitikk i Norge som ikke er styrt av markedskreftene, men som bygger sin kunnskap på reelle undersøkelser av forskjellige varer og tjenester der utfallet av analysene ikke er kjøpt og betalt av en markedsaktør. Utfra dette ståstedet ønsker disse medlemmerå:

• – Styrke kampen mot kjøpepresset og forbruksmentaliteten.

• – Styrke forbrukernes rettigheter og øke forbrukervernet med 5 mill kroner, særlig rettet mot barn og unge.

Forslaget om å gi fullmakt til å selge statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det (XII punkt 2, under Andre fullmakter, Arbeids- og administrasjonsdepartementet), er et forslag som legger til rette for en sosial boligbygging. Dette foreslår Regjeringen å trekke tilbake. Dette vil forhindre staten fra å selge tomter billig, uansett hvilke hensyn som skulle tilsi dette. Disse medlemmer er sterkt imot denne omleggingen som nok en gang understreker den usosiale profilen til regjeringen Bondevik.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår at rammeområde 2 settes til kr 32 450 114 000.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har som mål at alle foreldre som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass. Det er ennå ikke nok barnehageplasser til alle. Senterpartiet mener at en barnehageplass er et velferdsgode, og skal være tilgjengelig for alle, til en pris som er overkommelig for alle. En barnehageplass skal være et spleiselag mellom staten (50 pst.), kommunen (30 pst.) og foreldrene (20 pst.). Senterpartiet tar sikte på at foreldrebetalingen skal ned til kr 1 500 pr. barn for en barnehageplass.

Dette medlem viser til at mange kommuner har for dårlig råd og for mange andre oppgaver til å bygge nye barnehageplasser. Det er ikke tilstrekkelig økonomi i barnehagedrift, og for liten forutsigbarhet i rammevilkårene, til at private vil bygge nye barnehager. Dette medlem vil peke på at det derfor ikke er nok at staten legger inn penger til drift av barnehager. Vi må stimulere kommuner og private til å bygge nye barnehageplasser. Senterpartiet har derfor i sitt alternative budsjett et stimuleringstilskudd rettet mot småbarnsplasser. Stimuleringstilskuddet er på kr 16 500 pr. nye småbarnsplass, fordi det er størst mangel på småbarnsplasser. Først da kan vi nå målet om 10 000 nye barnehageplasser i 2002.

Senterpartiet foreslår også en økning av rammeoverføringen til kommunene til drift av barnehager for at kommunen skal kunne øke sin andel av barnehagekostnadene opp mot 30 pst. Med stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser og redusert foreldrebetaling, vil det være mulig å nå målet om at barnehageplasser skal bli tilgjengelig for alle som ønsker det.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil forbeholde kontantstøtten til de foreldrene som selv passer egne barn. Familieøkonomien alene skal ikke være avgjørende om foreldre skal kunne velge å passe barnet selv. Det skal være mulig å ha en inntekt på kr 100 000 pr. år, uten å miste muligheten til å motta kontantstøtten. Dette medlemmener at Senterpartiets kontantstøttemodell er mer rettferdig, og gir en tryggere ramme rundt den daglige omsorgen for barn. Foreldre stimuleres til å bruke barnehageplass hvis de selv jobber eller er under utdanning, og får et økonomisk tilskudd dersom de velger å passe egne barn selv.

Dette medlemmener at Samarbeidsregjeringen slår beina under sin egen familiepolitikk, når den gir kommunene så dårlige rammebetingelser at det er lite sannsynlig at det blir bygget nye barnehageplasser. Dette medlem peker på at målsettingen om reell valgfrihet langt fra er oppnådd, når mange småbarnsforeldre tvinges til å velge kontantstøtte framfor barnehageplass, fordi det ikke er tilstrekkelig med barnehageplasser til alle som ønsker det. Dette medlem peker på at slik kan kontantstøtteordningen se mer vellykket ut, enn det den ellers ville, dersom småbarnsforeldre fikk en reell valgmulighet mellom barnehageplass og kontantstøtte.

Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen i sin tiltredelseserklæring viser at de tar sikte på å innføre stykkprisfinansiering av barnehageplasser. Det innebærer at det driftstilskuddet som i dag forvaltes av kommunene, skal inngå i et samlet statlig bidrag til den enkelte barnehage. Samtidig blir det varslet at det skal lovfestes en kommunal plikt til å tilby barnehageplasser. Det innebærer at kommunenes ansvar blir lovpålagt, mens kommunen fratas alle virkemidler i barnehagepolitikken. Dette medlem mener at grunnen til at det ikke er tilstrekkelige mange barnehager allerede, til tross for tverrpolitisk enighet om målet om full barnehagedekning, er den årvisse underbudsjetteringen av stadig økende oppgaver for kommunene, uten at de er fullfinansiert fra statens side. Det er slik dette medlem ser det, ikke mer sannsynlig at kommunene kan klare å bygge flere barnehageplasser, når rammevilkårene er så dårlig. Det innebærer at vi i beste fall vil få en økning i antallet private barnehager. Det som da skaper bekymring, er at disse barnehagene ikke har noen plikt til å prioritere barn med særlig behov ved tildeling av barnehageplass. Stykkprisfinansieringen kommer til å føre til en dårligere barnehagedekning, en barnehage med mindre integrering, og en prioritering av foreldre med god økonomi.

Dette medlem viser til at med Senterpartiets politikk, ville vi i 2002 få opptil 10 000 nye barnehageplasser. I tillegg har Senterpartiet som mål å redusere foreldrebetalingen til kr 1 500, og for 2002 ville foreldrebetaling reduseres med 500 600 kroner med Senterpartiets politikk.

Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen ikke prioriterer likestillingen. Evalueringene av kontantstøtten viser at det fremdeles er mødrene som har hovedansvaret for barnepass. Derfor mener dette medlem at det er lite framtidsrettet, lite likestillingsorientert og lite familievennlig, når Samarbeidsregjeringen reduserer bevilgningen til etableringen av mannssenteret Reform som skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, for å styrke kompetanseutviklingen i familievernet. Familievernet og familiekonfliktene vil ikke bli bedre hvis vi ikke samtidig også får bearbeidet og diskutert mannsrollen og menns erfaringsverden. Dette medlem vil peke på at det må være mulig både å styrke kompetanseutviklingen i familievernet, og samtidig støtte etableringen av mannssenteret Reform.

Dette medlem viser til at det er et grunnleggende behov for gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Dessverre er det slik at ikke alle barn og unge har foreldre eller omsorgspersoner som mestrer sin oppgave. Samfunnet må da sette inn tiltak f.eks gjennom barnevernet. Dette medlem viser til at det er mange eksempler på at barnevernet heller ikke alltid har tilstrekkelige virkemidler, penger eller kompetanse til sin viktige oppgave. Dette medlem vil peke på at det er viktig at barnevernet har tilstrekkelige midler, ellers blir det fort slik at det bare er de som har de alvorligste problemene som får hjelp. Det er ikke godt nok for forebyggingstenkningen som Senterpartiet bygger sin oppvekstpolitikk på. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett økt bevilgningen til barnevernet i kommuner og fylkeskommuner med 20 mill. kroner, og tilsvarende økt tilskuddet til kompetanse- og fagutvikling i barnevernet med 20 mill. kroner i budsjettet for 2002 i forhold til Samarbeidsregjeringens nivå.

3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens forslag.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

Tabell 3.4

Forslag til netto rammesum for rammeområde 2 (Familie og forbruker) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

Tabell 3.5

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med at kulturbudsjettet får en betydelig styrking i 2002, med museene, jazz, dans og operaformidling i distriktene som spesielt prioriterte sektorer.

Disse medlemmer slutter seg til forslaget om omdisponeringer innenfor kulturbudsjettet, bl.a. for å kunne øke bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg og til festivalstøtte. Disse medlemmer har merket seg at produksjonsstøtten til aviser økes med 54,5 mill. kroner som kompensasjon for nye retningslinjer for statlig annonsering av ledige stillinger.

Disse medlemmer viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke bevilgningene til politiske partiers informasjonsvirksomhet og politiske partiers publikasjoner med 4 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 2 218 400 000 kroner, som er 4 000 000 kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der regjeringen Stoltenberg redegjør for sine prioriteringer for Kulturdepartementets område. Disse medlemmer mål for kulturpolitikken er å løfte, fornye og vitalisere norsk kulturliv. Det legges opp til en opptrappet satsing på kultur frem mot Norges 100-årsfeiring som selvstendig nasjon i 2005. Opptrappingsplanen omfatter både kulturinstitusjonene og den profesjonelle kunsten, og det folkelige, frivillige, lokale kulturlivet og medieområdet. Disse medlemmer viser til at i likhet med alle mindre kulturer og språkområder i verden, utfordres Norges identitet, språk og kulturarv av globaliseringen. Når vi skal forme fremtiden, ønsker Regjeringen et økt fokus og satsing på kultur.

Disse medlemmer vil gjennom kulturpolitiske virkemidler styrke ytringsfriheten og demokratiet, ved å legge til rette for sterke, frie, uavhengige medier som gjennom litteratur, film, aviser og gode allmennkringkastere sikrer dialog og debatt, og bidrar med et mangfold av norske historier på norsk språk.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kulturpolitikken skal utvikle hele mennesker i et kreativt Norge. Kulturlivet representerer landets felles hukommelse, og skal tilføre befolkningen følelsesmessig stimulans, rom for refleksjon og ettertanke. Hele befolkningen, særlig barn og unge, skal sikres mulighet til opplevelse av profesjonell kunst av høy kvalitet, og få mulighet til deltakelse gjennom kreativ kulturaktivitet, idrett og attraktive fritidssysler. Gode kulturtilbud bidrar til bedre livskvalitet, og styrket fysisk og mental helse. Kulturpolitikken har som mål å både gi opplevelser av ypperlig kunst og kvalitet, og mulighet for den enkelte til å realisere sitt kreative potensial gjennom deltagelse.

Disse medlemmer mener at både næringspolitikk, distriktspolitikk, velferdspolitikk, skolepolitikk og utenrikspolitikk har en viktig kulturdimensjon. I utviklingen av det norske fremtidssamfunnet må kulturpolitikken få større oppmerksomhet, og integreres i helhetstenkningen.

Disse medlemmer viser til at Kulturdepartementets budsjett øker med 330,5 mill. kroner, dvs. 8,8 pst. Dette er en av de største økningene noen gang. Den budsjettmessige satsingen er i tråd med våre løfter om økt satsing på kultur hvert år fram til 2005. Veksten slår ut positivt for hele kultursektoren, særlig museene, bibliotekene og arkivverket - som tar vare på vår fortid, formidler vår nåtid og gir ideer og impulser om vår fremtid. Samlet sett øker bevilgningene til denne sektoren med 74,7 mill. kroner. Budsjettet viser vilje til satsing på medier generelt og aviser spesielt.

Disse medlemmer mener at økningen i produksjonsstøtten til aviser på 87,8 mill. kroner er viktig og riktig med tanke på at ingen leser flere aviser enn nordmenn.

Disse medlemmerviser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. Det gir disse medlemmenemulighet til å satse ytterligere på kultur. Disse medlemmer vil bruke 20 mill. kroner ekstra på en rekke kulturtiltak som lokale kulturbygg, flerbrukshaller (Hofmo), Europas Bluessenter, Hedmark Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X, Henie Onstad Kunstsenter, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Blikk. I tillegg vil disse medlemmer bruke 8 mill. kroner med til Ymse publikasjoner under pressestøtten.

Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 2 272 400 000 på rammeområde 3, noe som er 58 mill. kroner mer enn Regjeringen.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 3 settes til 1 323 003 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som hver enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Det som oppfattes som god kultur av den ene vil ikke nødvendigvis oppfattes som god kultur av en annen. Av den grunn bør kulturen være fri og uavhengig av politisk styring og den bør være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Disse medlemmer vil ha et åpent marked for kultur, hvor hver enkelt innbygger selv kan bruke sine midler på de kulturgoder de ønsker å benyttes seg av eller støtte opp om. Dette vil i større grad enn offentlig styrt kultur sikre at midler tilflyter kulturlivet og dets aktører på en mer effektiv måte.

Disse medlemmer mener videre at det offentlige må, når det brukes penger på kulturtiltak, sikre at pengene blir brukt på områder hvor de kommer flest mulig til gode og at støtten gis som tilskudd. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve det arbeidet som blir gjort i og av frivillige lag og organisasjoner, og da spesielt innenfor de aktiviteter som aktiviserer barn og unge. Fremskrittspartiet vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, spesielt breddeaktiviteter som eksempelvis idrett. Fremskrittspartiet har en rekke ganger fremmet forslag om endring av fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, slik at en større andel av dette tilfaller aktiviteter for barn og unge innenfor idrett og frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 3 ført opp netto rammesum 2 452 850 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 238 450 000 kroner.

Disse medlemmer understreker at kunst og kultur må verdsettes i kraft av sin egenverdi. Sosialistisk Venstreparti understreker at design, musikk, bilder og andre åndsverk gjør samfunnet rikere på opplevelser, og tilbyr menneskene økte muligheter til å utvikle egne skapende evner. Derfor må det skapes gode rammevilkår både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner og for nyskapende og utradisjonell kulturvirksomhet.

Disse medlemmer mener det er viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i kunst og kulturytringer. Det er viktig å sikre barn og unge en "kulturell bagasje". Viktige virkemidler i denne sammenhengen er videre utvikling og styrking av kulturskolene og sørge for at alle får tilbud om kulturniste. Det må i denne sammenheng satses langt mer på produksjon og formidling.

Ungdom må sikres bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Sosialistisk Venstreparti vil at det skal innføres kulturkort for ungdom, i første omgang som en prøveordning i to til tre fylker.

Disse medlemmer mener deltagelse i kulturaktiviteter kan bidra til å utvikle identitet og til å skape samhørighet og fellesskap mellom generasjoner og miljøer. Derfor må den lokale kulturaktiviteten styrkes. Viktig i denne sammenheng er samarbeide og aktivitet som involverer både amatører og profesjonelle. Kunstuttrykk og kulturaktiviteter er viktige brobyggere, ikke minst mellom ulike nasjoner, etniske og politiske grupper og på tvers av aldersgrupper. Det internasjonale kultursamarbeidet må styrkes, blant annet ved å støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Hele befolkningen må sikres tilgjengelighet til kulturtilbudene, blant annet ved fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningstider.

Disse medlemmer vil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklinga. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet, og hindre nyskaping. Disse medlemmer vil gjennom økte bevilgninger arbeide for at kunstnere og kulturarbeidere far større armslag. Offentlig sektor   stat, kommuner og fylkeskommuner   har et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag.

Disse medlemmer mener at satsing på kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til vekst og kulturell nyskaping. Levende kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige distrikter. Sosialistisk Venstreparti vil sikre forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og skapes i hele landet.

Disse medlemmer understreker at kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få til et nødvendig løft mener disse medlemmer at bevilgningene til kulturområdet må økes til 1 pst. av statsbudsjettet. I 2002 vil Sosialistisk Venstreparti bruke 238 mill. kroner mer enn det Regjeringa foreslår.

Disse medlemmer mener kvalitet og mangfold i våre medier i økende grad trues av eierkonsentrasjon og kommersialisering. For et lite land som Norge er det spesielt viktig kulturelt å bevare og videreutvikle allmennkringkastingen, ikke bare i NRK, men også i de kommersielle fjernsyns  og radioselskapene. NRK må sikres som reklamefri, lisensfinansiert allmennkringkaster, og det bør innføres en støtteordning til lokalfjernsyn for å sikre mangfold. Lokalavisene, inkludert nr.2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene, betyr mye for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Mediekvalitet og mangfold trues i økende grad av eierkonsentrasjon og kommersialisering. De store utfordringene framover er å hindre større eierkonsentrasjoner, særlig mellom distribusjon og innhold. Koplinger mellom innhold og infrastruktur vil gi enorm makt over mediefeltet og kan innsnevre mangfoldet. I denne forbindelse er det viktig at pressestøtta økes og viser langsiktighet.

Disse medlemmer mener Internett kan bidra til utjevning når det gjelder muligheten til å nå ut med informasjon. Internett gjør det også billigere å nå ut med et budskap. Sosialistisk Venstreparti vil at nettet skal være en digital allmenning, og vil søke å begrense de store selskapenes makt over nettjenestene.

Disse medlemmer vil styrke norsk filmproduksjon både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det er behov for sterkere satsing på regional filmproduksjon.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår at rammeområde 3 settes til 2 340 830 000 kroner.

Senterpartiet vil ta vare på og utvikle livskraftige lokalmiljøer. Kultur utvikler mennesker og bidrar til å skape felles verdier og identitet i samfunnet. For Senterpartiet er kulturen er ikke minst et spørsmål om engasjement, nysgjerrighet, og vilje til intellektuell utfordring. Dette medlem mener at kultur skaper glede og positivitet i nærmiljøet, gjennom sosialt samvær og innsats for fellesskapet. Senterpartiet vil støtte et aktivt kulturliv, og ser tilgangen til profesjonelle kulturtilbud såvel som egenaktivitet, som en spire til trivsel og kilde til inspirasjon. Dette medlem viser til at Senterpartiet under rammeområde 17 har foreslått å øke timesatsen fra 69 til 100 kroner for kultur- og musikkskoler, med en kostnad på 39 mill. kroner.

Kulturen har både en egenverdi, samtidig som den har en forebyggende virkning. Senterpartiet vil satse på mangfoldet i kulturen, både bredden og toppen, for alle aldersgrupper og funksjonsnivåer i samfunnet. Senterpartiet vil særlig satse på den frivillige kulturaktiviteten, som en motvekt mot den mer passiviserende massekulturen som vi overøses med, særlig gjennom den kommersialiserte medieskapte kulturen. Dette medlem er spesielt bekymret for kjøpepresset og statusjaget som barn helt ned i barnehagealder er utsatt for.

Dette medlem legger vekt på at NRK er en meget viktig kulturinstitusjon. For at det skal være tilfellet også i framtiden, må vi satse det som er nødvendig for at NRK være et redskap til å ta vare på og videreutvikle norsk kultur, bevare norsk språk og sikre en offentlig meningsdannelse som bidrar til felles forståelse og samhold. Dette medlem peker på at NRK er en lilleputt blant mediegiganter. I den brutale medieverdenen som utvikler seg med svært raske teknologiske endringer, en uvennlig mediekonsentrasjon og en betydelig grad av ensretting, har NRK stor utfordringer framfor seg. Dette medlem viser til at det vil komme et eksplosivt antall programmer i det som vil bli en sammensmeltning mellom TV og internett. Også i Norge vil vi se en utvikling i retning av at tilgjengelige kanaler og portaler vil være eid av en stadig snevrere krets av internasjonale finansinteresser. Prisen for å etablere portaler eller være med i de mest sentral portalen vil kunne bli svært høy. Dette medlem mener at det er viktig å sikre NRK som en reklamefri allmennkringkaster betydelige midler for å møte utviklingen på en offensiv måte, og for å sikre NRK og TV2 tilgang til og synlighet i de nye portalene.

Dette medlem viser til at de frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Organisasjonene er kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Det viktigste motivet for engasjement i en organisasjon, er ønsket om å arbeide sammen med andre for en felles sak, en oppgave eller en ide. Senterpartiet vil skape et godt grunnlag for aktive frivillige organisasjoner på lokalt og nasjonalt plan. Senterpartiet vil bidrag til et sikkert driftsgrunnlag for det frivillige organisasjonslivet, og foreslår i alternativt budsjett en økning av FRIFOND med 18 mill kroner. I tillegg er det foreslått 100 mill. kroner til økt kompensasjon for moms for frivillige organisasjoner. Siktemålet er at det innføres 0-sats i merverdiavgiftssystemet i løpet av 2-3 år.

Dette medlem understreker at fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Det er lang ventetid for å få tildelt tilskudd til bygging av lokale og regionale kulturbygg for kommuner. Senterpartiet har i alternativt budsjett foreslått en økning av det statlige tilskuddet til lokale og regionale kulturbygg med 100 mill. kroner.

Gjennom historie og tradisjoner er kultur et viktig ankerfeste i en rask omskiftelig verden. Senterpartiet mener at bevisstgjøring og kunnskap om egen tradisjon og kultur skaper trygghet.Dette medlem ser kultur som en base for å bygge utfordrende plattformer for den oppvoksende slekt, og som et viktig element i utformingen av et positivt oppvekstmiljø. Trygghet på egen kultur og identitet, reduserer fremmedfrykten i møte mellom mennesker, tradisjoner og kulturer. Vi har ikke råd til å miste kulturminner og -tradisjoner som er viktige elementer i vår historie og egenforståelse. Det er altfor mange eksempler på at det mangler penger til å ta vare på og formidle uerstattelige kulturminner og historisk materiale.

Senterpartiet har i alternativt budsjett foreslått at det opprettes et Kulturminnefond på 1 mrd. kroner, og som skal økes til 5 mrd. kroner. Avkastningen på fondet skal brukes til kulturminneformål. Et slikt fond vil ha betydning både innenfor Kulturdepartementets ansvar for museumsformål, og for Miljøverndepartements ansvar for kulturminnevernet og Riksantikvarens arbeid.

Dette medlem foreslår å opprette lokale dugnadsfond. Gaver til lokale lag og foreninger som gis via slike dugnadsfond skal gi rett til skattefritak. Norge og Sverige er i dag de eneste land som ikke har en allmenn fradragsrett for gaver til allmennyttige organisasjoner. Det bør være svært romslige begrensninger, for eksempel 10 pst. av skatteyterens nettoinntekt eller selskapets skattbare overskudd, for omfanget av slikt skattefradrag.

3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det bør satses sterkere på å få gjort tilgjengelig mer av det viktige og forskningsmessige arkivtilfanget som Riksarkivet - privatarkivavdelingen ikke har fått systematisert. Dette for at arkivtilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 3 bevilges med 2 258 550 000 kroner.

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

Tabell 3.6

Forslag til netto rammesum for rammeområde 3 (Kultur) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

Tabell 3.7

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Regjeringen vil føre en utviklingspolitikk hvor fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Regjeringserklæringen slår fast at norsk bistand i større grad skal bidra til å styrke utviklingslandenes egen økonomiske vekstkraft og demokratiske institusjoner og prosesser. Disse medlemmer vil videre vise til at Regjeringens målsetting om at norsk utviklingsbistand gradvis skal økes opp til 1 pst. av BNI innen 2005 blir fulgt opp i tilleggsproposisjonen. Det reviderte BNI-anslaget innebærer at rammen for ODA-godkjent bistand vil utgjøre 0,92 pst. av BNI, mot 0,89 pst. i 2001. Økningen i bistandsrammen på 1,2 mrd. kroner i St.prp. nr. 1 (2001-2002) videreføres.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 16 126 856 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002), Utenriksdepartementet, fra regjeringen Stoltenberg. Disse medlemmer har merket seg budsjettforslaget for Utenriksdepartementet, på til sammen 16 284 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til bistand for 2002 er på 13,5 mrd. kroner. Dette er en nominell økning på om lag 1,2 mrd. kroner, 9.4 pst., fra 2001. Disse medlemmer viser til at sammen med fjorårets rekordøkning, betyr det at Arbeiderpartiregjeringen har økt den norske bistanden med 2,7 mrd. kroner på to år. Dette er et betydelig løft for de som trenger det mest.

Bistandsrammen vil med regjeringen Stoltenbergs forslag utgjøre 0,90 pst. av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2002, en opptrapping fra 0.89 pst. i 2001-budsjettet. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen Stoltenberg fastholder målet om at bistanden skal utgjøre 1 pst. av BNI.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i sitt forslaget til statsbudsjett for 2002 går videre i sin sterke satsing på helse, utdanning og kampen mot hiv/aids. Helse- og aidssatsingen øker med 280 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Stoltenberg fortsetter arbeidet med å effektivisere og målrette norsk bistand. Den bilaterale bistanden konsentreres til 7 hovedsamarbeidsland og 21 øvrige samarbeidsland. Sammen med et betydelig løft for økt handel, utvidelse av gjeldsplanen og en mer fokusert tematisk innsats skal dette bidra til at norsk bistand bidrar til å hjelpe enda flere mennesker ut av fattigdom.

Disse medlemmer viser til at de utvalgte tematiske satsingsområdene i 2002-budsjettet, er helse og utdanning, Hiv/aids, næringsutvikling og handel, miljø og energi, godt styresett og regionalt samarbeid.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) fra regjeringen Bondevik II, som innebærer en reduksjon i Utenriksdepartementets budsjett på 35,7 mill. kroner, fordelt på programområde 02 og programområde 03. Disse medlemmer har merket seg at 25,7 mill. kroner av denne reduksjonen er ikke-ODA-godkjent bistand.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II viderefører regjeringen Stoltenbergs samlede ramme for ODA-godkjent bistand. ODA-godkjent bistand utgjør med dette 0,92 pst. av BNI. Disse medlemmer vil i den sammenheng påpeke at økningen i prosentandel av BNI skyldes en revidering av BNI-anslaget og ikke en reell økning av rammen.

Disse medlemmer har videre merket seg at reduksjonen på NORFUND innebærer at det nye "energivinduet" som ble opprettet av regjeringen Stoltenberg, kuttes med 45 mill. kroner. Dette var øremerkede midler til investeringer i energisektoren. Disse medlemmer har også merket seg at hele regjeringen Stoltenbergs økning i satsningen på kultur i utlandet fjernes, ved at den foreslåtte økningen på 5. mill. kroner her kuttes. Disse medlemmer vil i stedet øke med 5 mill. kroner. Disse medlemmer har videre merket seg at hele posten på 20 mill. kroner til fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie, kuttes, og at regjeringen Bondevik II i nysalderingen av 2001-budsjettet vil foreslå å gjøre posten overførbar.

Disse medlemmer foreslår kr 16 131 651 000 til rammeområde 4, som er kr 15 mill. mer enn Regjeringens forslag.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 4 settes til 10 523 456 000 kroner.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikk har et hovedansvar i å sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Disse medlemmer vil peke på den situasjon som er oppstått i verden etter terrorangrepet mot USA 11. september i år og den trussel som eksisterer mot USA og Vesten fra godt organiserte terrornettverk. Derfor mener disse medlemmer at norsk utenrikspolitikk og ressursbruk må dreies mot bekjempelse av denne type terror og konsekvensene av terroren. Disse medlemmer ser at de aksjoner som blant andre USA, Storbritannia og Australia nå gjennomfører med støtte fra FN og NATO for å bekjempe terrorister får negative konsekvenser for sivilbefolkningen i områder der terroristene forsøkes nedkjempet. Derfor mener disse medlemmer at ressurser må benyttes for å hjelpe sivilbefolkningen i disse områder med både mat og annet materiell, samt legge til rette for at verden ikke opplever en flyktningekatastrofe med store humanitære konsekvenser.

Disse medlemmer mener at positiv utvikling i u-landene først og fremst er avhengig av den politikk som føres i u-landene. Disse medlemmer viser til at de land som makter å arbeide seg ut av fattigdom vektlegger respekt for menneskerettigheter, innføring av reelt demokrati og markedsøkonomi. Videre mener disse medlemmer at u-hjelp altfor ofte forsinker nødvendige reformarbeid i u-landene. Disse medlemmer vil peke på at i tillegg til landenes egne politiske valg er omverdenenes tilrettelegging i form av en åpen handelspolitikk, uten stor bruk av toll- og kvotebegrensninger, det beste bidrag for å løfte de fattigste landene ut av fattigdom.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag har trappet kraftig ned på norsk u-hjelp, men har valgt å beholde alle tiltak knyttet til bekjempelse av HIV/aids-problemet. Fremskrittspartiet anser at denne sykdommen er en stor trussel mot både verdens fattige og verdensbefolkningen generelt, bekjempelsen av denne trusselen må derfor ha høy prioritet. Videre vil Fremskrittspartiet ønske å støtte opp under det arbeid som gjøres for å bekjempe tuberkulose, polio og andre sykdommer.

Disse medlemmer vil støtte og trappe opp nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper mv.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002).

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 4 ført opp netto rammesum 16 501 506 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 374 700 000 kroner.

Disse medlemmer mener Norge har råd til solidaritet, og vil understreke viktigheten av å følge FNs anbefaling om å bruke 1 pst. av BNI på utviklingshjelp. Disse medlemmer mener at Norge som et av verdens rikeste land har et særlig ansvar for å bidra til utvikling i de fattigste landene.

Disse medlemmer går inn for å sette 5 mrd. kroner av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden, og viser i denne sammenheng til omtale i avsnitt 2.4.2.

Disse medlemmer viser til at utviklingshjelpen også har en sikkerhetspolitisk funksjon, ved at mindre sosiale forskjeller og et høyere økonomisk utviklingsnivå reduserer konfliktpotensialet. På bakgrunn av dette foreslår Sosialistisk Venstreparti en økning i bistanden med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer oppfatter det som viktig at FN beholder sin sterke stilling som koordinator og ledende aktør i det internasjonale bistandsarbeidet. FN og de underliggende organisasjoner besitter i dag den fremste kompetanse på mye av det bistandsarbeidet og konfliktforebyggende arbeidet som utføres.

Disse medlemmer mener flyktninger er blant de mest utsatte i verden, og har økt bevilgningen til FNs Høykommisær for flyktninger og til FNs organisasjon for palestinske flyktninger. Dette for å avhjelpe en uholdbar situasjon bedre inntil politiske løsninger finnes.

Disse medlemmer er fornøyd med de økninger som er foreslått i budsjettet for de tiltak som skaper kontakt mellom folk ute og hjemme. Mye av arbeidet som gjøres ute gir kunnskap om andre land og folk, og bidrar til å styrke den internasjonale solidariteten. Derfor foreslår disse medlemmer at den ordningen som gjelder for politiske partier også bør gjelde for fagbevegelsen som er internasjonal i sin natur.

Disse medlemmer registrerer med sorg at verden er preget av krigen i Afghanistan, og den rådende frykt for bruk av vold både internt i stater, og av enkeltpersoner eller grupper. Dette gjør det viktig å fremme krigsforebyggende tiltak og demokratiutvikling.

Disse medlemmer vil peke på at u landenes gjeld til vestlige land og de internasjonale finansinstitusjonene, er en hindring for å skape en bedre økonomisk utvikling i disse landene. Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å sette fortgang i arbeidet med å slette u landenes gjeld, og har foreslått en økning på 150 mill til dette gjennom sletting av gjeld gjennom internasjonale mekanismer. Disse medlemmer kan og tenke seg bilateral gjeldssletting. Disse medlemmer mener at sletting av gjeld også bør settes i verk overfor vanskeligstilte mellominn­tektsland.

Disse medlemmer understreker viktigheten av økt fokus på HIV/AIDS. I det sørlige Afrika er dette det største hinderet for videre utvikling, og kan sette utviklingen langt tilbake. Det er svært positivt at internasjonale organisasjoner i økende grad prioriterer dette arbeidet. Årets TV aksjon og det arbeidet norske organisasjoner og myndigheter gjør har sørget for at det får økt fokus her hjemme.

Disse medlemmer registrerer at det skjer stadige endringer i Europa, og at disse påvirker Norges forhold til resten av verdensdelen. De mest dramatiske endringene det siste tiåret har uten tvil funnet sted i det østlige Europa, men også innen den Europeiske Union skjer det endringer. Utvidelsen østover, etableringen av et sikkerhetspolitisk samarbeid og fullbyrdelsen av ØMU er viktige utviklingstrekk. Det vil imidlertid ta mange år før man kan trekke sikre konklusjoner om hvordan de vil virke, og i hvilken grad de blir gjennomført. Disse medlemmer vil også peke på at meningsmålingene om EU spørsmålet viser at befolkningen fortsatt er delt. Situasjonen i opinionen er med andre ord den samme som ved forrige folkeavstemning. Dette gjør i sum at Norge ikke bør søke om eller forberede en søknad om medlemskap i EU i neste stortingsperiode, men at vi bør føre en mer offensiv europapolitikk basert på resultatet av folkeavstemningen i 1994.

Disse medlemmer mener det er en uheldig praksis når utgifter til flyktningers opphold i Norge og tilbakevending til hjemlandet skal dekkes over bistandsbudsjettet. Disse utgiftene bør dekkes inn over Kommunaldepartementets budsjett. Denne posten er redusert i dette budsjettet.

Disse medlemmer har registrert at Norge skal utvikle en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling innen år 2005. Disse medlemmer foreslår å gi denne nasjonale strategien navnet Nasjonal Agenda 21, med en bevilgning til arbeidet på 2 mill. Disse medlemmer foreslår at det settes av midler til å utvikle en organiseringsform og en framdriftsplan for en åpen og inkluderende Nasjonal Agenda 21 prosess. I dette arbeidet skal det legges særlig vekt på å innhente erfaringer fra lignende prosesser i andre land, samt norske bedrifter og lokalsamfunn.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at rammeområde 4 settes til 16 156 651 000 kroner. Dette medlem vil vise til at budsjettet viderefører norsk innsats for internasjonal solidaritet. Gjennom arbeidet for fattigdomsbekjempelse, demokrati, menneskerettigheter og miljøvern bidrar Norge til global utjevning og bærekraftig utvikling. Ved siden av innsatsen for disse verdier og mål, må utenrikstjenesten ivareta norske interesser på et bredt spekter av områder og aktivt følge opp det ansvar som følger av Norges medlemsskap i FNs sikkerhetsråd. Norge overtar ledelsen av støttegruppen for Afghanistan fra 2002. Dette vil bli en krevende oppgave for Norge som må tillegges betydelig vekt.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen fastholder målet om opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI, selv om budsjettforslaget for 2001 innebærer ODA-godkjent bistand for 2002 på 0,92 pst. av forventet BNI. Dette medlem har merket seg at økningen fra 0,9 pst. av BNI til 0,92 pst. av BNI ikke representerer en reell økning i bevilgning til bistandsformål.

Dette medlem vil understreke at budsjettet for 2002 gir rom for økt engasjement i Nordvest-Russland - både folk-til-folk samarbeid og økonomisk samarbeid. Likeledes mener dette medlem at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet overfor utlandet må styrkes.

3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil videre peke på de store problemene veksten i sjøpattedyr-bestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen. Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene i andre land. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes. Dette medlem mener derfor det er gledelig at Fremskrittspartiet i sitt utenriksbudsjett fokuserer på dette.

Dette medlem mener at man generelt bør vurdere nøye hvem som får midler fra det offentlige. Man bør søke å hindre at offentlige midler blir gitt til organisasjoner som motarbeider norske interesser utenlands.

Dette medlem er kjent med at WWF og IUCN i lang tid har motarbeidet aktivt norske interesser i internasjonale fora. WWF har i sine aggressive kampanjer mot norsk hvalfangst vært med å feilinformere og benytte uriktig informasjon og manipulerte forskningsdata. IUCN har ved flere anledninger bevisst brukt feilinformasjon i forbindelse med anbefalinger til CITES-sekretariatet vedrørende norske forslag om nedlisting av vågehval. På siste CITES-møtet i Nairobi tok den norske delegasjonen klart avstand fra IUCNs metoder og konstaterte i innlegg og i brevs form at IUCN drev direkte med løgn.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 4 bevilges med 16 022 201 000 kroner.

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

Tabell 3.8

Forslag til netto rammesum for rammeområde 4 (Utenriks) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

Tabell 3.9

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at samfunnssikkerhet/beredskap, kriminalitetsbekjempelse, rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden er forhold som har vært avgjørende for prioriteringene på justisbudsjettet.

Disse medlemmervil understreke viktigheten av at samfunnets sikkerhet og beredskapstiltak blir styrket. Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 satte et kraftig søkelys på samfunnets sårbarhet og behov for ekstra innsats for økt sikkerhet og beredskap. Disse medlemmer er tilfreds med Regjeringens satsning på dette området, blant annet ved at politiet, POT og sivil beredskap får økte bevilgninger. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av oppfølgingen av sårbarhetsutvalget, og understreker behovet for en koordinert innsats for samfunnets sikkerhet. Disse medlemmer har merket seg at Justisdepartementet arbeider med å få oversikt over det samlede ressursbehovet for sivilt beredskap og politiets (inkl. POTs) nødvendige beredskapstiltak og at Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av det samlede ressursbehovet senere, i tilknytning til en egen stortingsproposisjon som Forsvarsdepartementet vil legge frem våren 2002.

Disse medlemmer vil understreke at det er svært viktig med rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen har styrket kriminalomsorgen. Den økte bevilgningen gir kriminalomsorgen mulighet til å opprettholde det høye aktivitetsnivået og kapasitetsutnyttelsen i fengslene, samt arbeide videre med soningens innhold.

Disse medlemmer mener det er viktig med en rask etterforskning, oppklaring og pådømmelse i straffesaker.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bemanningen ved politikamrene ved å bevilge 20 mill. kroner til flere stillinger. Det økte antall stillinger bør sikre at alle politistudenter som går ut fra Politihøgskolen i år får tilbud om arbeid i politiet.

Disse medlemmer foreslår videre å øke kapasiteten ved domstolene ved å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at ventetiden ved domstolene kan kortes ned. Hoveddelen av midlene bør tilfalle Oslo-domstolene.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 10 280 010 000 kroner, som er 30 mill. kroner høyere enn beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets justispolitiske utgangspunkt er å ivareta enkeltmenneskets og samfunnets trygghet. Kriminaliteten skal bekjempes, og rettssikkerheten skal ivaretas.

Disse medlemmer mener at kriminalitet må bekjempes etter to hovedstrategier: Forebygging av kriminalitet og rask reaksjon på kriminelle handlinger. I kriminalitetsbekjempelsen er årsaker og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det finnes ingen enkle løsninger. God kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammer justissektoren råder over, men krever en helhetlig politikk som gir like muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller mellom folk. Samarbeidet med andre sektorer og frivillige organisasjoner må stå sentralt. Av særlig betydning for Arbeiderpartiet er kampen mot fattigdom. Fattigdomsbekjempelse er ikke viktig bare fordi fattigdom er et onde i seg selv, men også fordi store forskjeller mellom folk skaper grobunn for kriminalitet. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, vold og kriminalitet.

I arbeidet for trygghet, kriminalitetsbekjempelse og rettssikkerhet er politi- og lensmannsetaten, domstoler og kriminalomsorgen i en særstilling. Innsatsen til aktørene i denne straffesakskjeden er av stor betydning både i forhold til primærforebygging, for å hindre ny kriminalitet og i ivaretakelsen av kriminalitetens ofre. For at straffesakskjeden skal fungere godt, må det sørges for en balansert og fleksibel ressurstilførsel til de ulike ledd. Dersom dette ikke avstemmes, vil ressurstilførsel ett sted kunne føre til opphopninger av saker et annet sted.

For å styrke rettssikkerheten legger disse medlemmer vekt på å få en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning.

Politi- og lensmannsetatens innsats de senere årene har gitt målbare resultater. Forbrytelser blir oppdaget og oppklaringsprosenten har økt. Dette resulterer i et økt press på domstolene og kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser til at domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser. Domstolene har med dette også et betydelig ansvar for forebygging av konflikter. En særlig utfordring for domstolene vil være å opprettholde en forsvarlig og effektiv saksavvikling, tross økt saksmengde. Dette forutsetter nok ressurser, gode arbeidsrutiner og gode administrative systemer. Også kriminalomsorgen har som mål å redusere kriminaliteten. Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, og spesielt overfor yngre lovbrytere, må prioriteres. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet i soningen. Arbeiderpartiet vil styrke denne innsatsen ytterligere. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at kriminalomsorgen må styrkes.

Disse medlemmer mener at et godt rettshjelpstilbud vil være et viktig redskap i kampen mot fattigdom. Den del av befolkningen som har størst behov for sosiale ytelser, er den som minst kjenner sine rettigheter. Det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkningen knytter seg i stor grad til lovgivningen som skal sikre utjevning av forskjellene i samfunnet. Folk får ikke den hjelp de har behov for og krav på, fordi de ikke kjenner sine rettigheter. Arbeiderpartiets klare utgangspunkt er at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller ikke skal være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne.

Disse medlemmerviser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. Terrorangrepene på USA 11. september 2001 har økt behovet for en beredskap. Disse medlemmer vil derfor støtte forslaget om å bruke 140 mill. kroner på å gjøre oss mindre sårbare overfor terrorangrep. Disse medlemmer mener dessuten at kriminalomsorgen er et viktig område og vil øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår 10 265 010 000 kroner under rammeområde 5.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 5 settes til 10 628 223 000 kroner.

Disse medlemmer mener at en av samfunnets viktigste oppgaver er å bekjempe kriminalitet og vil derfor tilføre de midler som trengs for at innbyggerne i landet skal føle seg mer trygge, og vil samtidig at det settes større fokus på kriminalitetsbekjempelse.

For Fremskrittspartiet står respekten for liv og helse og en oppvekst i trygghet i høysetet. Derfor er det vesentlig å bekjempe kriminalitet, særlig vold og overgrep mot barn, unge og eldre mennesker. Det er ofte slik at overgrep mot barn vil kunne merke dem for resten av livet.

Samfunnet må også ta et oppgjør med den økende gjengkriminaliteten som vi har vært vitne til. Slikt er uakseptabelt og må stoppes. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har vært en forkjemper for å komme problemet til livs. Spesielt bekymringsfullt er det å se gjenger med etnisk bakgrunn som ikke respekterer norsk lov. Disse må brytes opp, og samfunnet må vise gjennom sitt lovverk og straffereaksjoner at slik adferd er totalt uakseptabel.

Disse medlemmer mener at de utfordringer vi står ovenfor kan løses ved å gjøre politiet mer synlig i det daglige liv, at forbrytelser etterforskes og straffes, og ikke henlegges i samme grad som i dag. Det er også avgjørende at den eller de som idømmes en straff, faktisk må sone hele straffen og at straff ikke ettergis, verken helt eller delvis. Dersom rettssikkerheten skal økes, er det avgjørende at de som utdanner seg til polititjeneste faktisk får jobb innen politiet etter endt utdanning. På samme måte må det utstyret som brukes være oppdatert til dagens krav og utfordringer.

Disse medlemmer er også opptatt av at den eller de som er dømt for straffbare forhold, skal kunne ta et personlig oppgjør med egen handling, ved å gjennomføre soningen. Da forutsettes det at det finnes tilgjengelig kapasitet for soning. I motsatt fall gir det et negativt signal, både overfor befolkningen og de straffedømte.

Den 11. september 2001 vil for alltid bli stående som den dagen da terroren viste sitt sanne ansikt. Flyangrepene som USA ble utsatt for, viste at det finnes mennesker som ikke skyr noen midler for å gjennomføre sine mål. Den vestlige verden sto samlet i sin avsky overfor hendelsene og har deretter aktivt tatt ansvar for at de ansvarlige skal kunne pågripes og straffes. Angrepet har åpnet øynene også hos oss som bor i Norge, og har vist at alle land, både de som styres udemokratisk og demokratiske samfunn som vårt eget, ikke lenger kan føle seg sikre på å unngå angrep.

Disse medlemmer vil ikke ta sjansen på at vi ikke blir utsatt for slike angrep og vil derfor ta trusselen på alvor, og avsette midler slik at vårt samfunn kan skaffe seg og benytte det beste av utstyr som finnes, for å forhindre tilsvarende situasjoner i Norge. Disse medlemmer vil ikke akseptere noen form for manglende prioriteringer til formål som har med det norske folks sikkerhet å gjøre. Reaksjoner ved straffbare handlinger må være raske og effektive. At personer kan fortsette å begå straffbare handlinger over lengre tid, og også etter at de har blitt pågrepet for kriminalitet, svekker folks tillit til justisvesenet. På den bakgrunn finner disse medlemmer det nødvendig å styrke hele kjeden fra etterforskning via domfellelse til soning.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002).

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 5 ført opp netto rammesum 10 254 610 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 4 600 000 kroner.

Disse medlemmer vil styrke arbeidet mot vold, spesielt vold mot kvinner, som lenge har vært et forsømt kapittel innen justissektoren. Kvinners og barns rettssikkerhet skal styrkes. Fremdeles er det slik at lovbrudd begått i den såkalte "private sfære", i praksis ikke blir ansett som like alvorlige som når de finner sted i det offentlige rom, med den konsekvens at den volden som rammer kvinner og barn stadig nedprioriteres.

For disse medlemmerer det et minimumskrav at handlingsplanen mot vold mot kvinner følges opp. Vårt alternative budsjettforslag innebærer at de fem største politidistriktene får stillinger med spisskompetanse på vold og voldtekt, dvs. en økning på 3,2 mill. kroner. Denne styrkingen er nødvendig dersom politiet også skal kunne etterforske forbrytelser uten at fornærmede anmelder gjerningspersonen. Kompetansen innen vold og voldtekt må heves i hele systemet, for å sikre at sakene prioriteres og følges opp. Det må sikres at straffene står i forhold til de lovbrudd som er begått. Det er viktig at det fins et tilbud til dem som har et voldsproblem, men som ikke er domfelte. Disse medlemmer bevilger derfor 1,8 mill. kroner til Alternativ Til Vold (ATV) i Oslo. Ved å gå inn med statlig finansiering kan vi sikre at senteret er et tilbud til hele landet. På sikt ønsker disse medlemmer at det skal opprettes ATV-sentra i hver av helseregionene, hvor Oslo-senteret innehar en nøkkelrolle som kompetansefremmende ressurs.

Med en styrket kommuneøkonomi legger disse medlemmer grunnlaget for at kommunene kan ta et større ansvar i dette arbeidet. Helse- og sosialsektoren, deriblant skolehelsetjenesten og viktige tilbud som voldtektsmottak og incest- og krisesentrene, er sentralt i denne sammenhengen.

Disse medlemmer går inn for å oppjustere inntektsgrensen for å få fri rettshjelp fra kr 200 000-210 000 til kr 210 000-220 000. På sikt bør inntektsgrensen nærme seg gjennomsnittsinntekt i befolkningen. Ordningen med fri rettshjelp må også innbefatte flere rettsområder enn i dag. Dette vil avhjelpe et udekket rettshjelpsbehov hos presumptivt svakerestilte grupper.

Mye tyder på at bruken av konfliktråd vil øke i forbindelse med satsningen mot barne- og ungdomskriminalitet, der konfliktrådsmekling i forbindelse med straffbare handlinger begått av mindreårige kommer inn som et vesentlig tiltak. Disse medlemmer ønsker å styrke ordningen ytterligere, og øker bevilgningen med 15 mill. kroner.

Kriminalomsorg i frihet er den beste måten å få kriminelle tilbake til samfunnet på. Disse medlemmer vil derfor styrke bemanningen i tjenesten slik at denne dobles i løpet av fem år.

Disse medlemmer går inn for at forskolen for vernepliktige på Hustad ikke blir lagt ned. Den har en viktig rolle for skoleringen av de vernepliktige. I de siste årene er særlig opplæringen rundt tiltak mot vold styrket ved skolen.

Disse medlemmer foreslår en økning av rettsgebyret i forbindelse med sivile saker, tinglysing etc. På den måten dekkes en del av merutgiftene ved å bedre ordningen med fri rettshjelp.

Disse medlemmer går imot regjeringen Bondeviks II forslag om å forhøye gebyret for å få utstedt pass. Dette vil ramme grupper i befolkningen med presumptivt dårlig råd.

Disse medlemmer går også mot forslaget om å uttransportere 1 000 flere asylsøkere enn det Arbeiderpartiregjeringen foreslo i sitt statsbudsjett. Norge bør heller ha en asyl- og flyktningepolitikk som gir flere asyl enn i dag.

Disse medlemmer slutter seg til utgiftspostene i regjeringen Bondeviks II tilleggsproposisjon. Det bemerkes at ekstrautgiften til antiterrorarbeid ikke er godt spesifisert. Det betyr at vi ikke har mulighet til å sette oss godt inn i innholdet. Disse medlemmer velger allikevel å akseptere den sittende regjeringens antakelser om hvor det bør settes inn midler til beredskapsarbeid i forbindelse med terroraksjonen i USA.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at rammeområde 5 settes til 10 268 210 000 kroner. Dette medlem vil peke på behovet for at justispolitikken også bidrar til å forebygge vold og kriminalitet. Dette kan skje innen flere av sektorene innen justispolitikken. Senterpartiet har gjennom sine forslag til økte bevilgninger valgt å prioritere områder som vil virke forebyggende.

Dette medlem er ikke overrasket over at regjeringen Stoltenberg ikke økte bevilgningene til Justisdepartementet slik at departementet ble kompensert økte utgifter som følge av økte lønninger til dommerne. Dette medlem vil imidlertid støtte Samarbeidsregjeringens forslag til økte bevilgninger på dette punktet.

Det oppstod en ny sikkerhetspolitisk situasjon etter angrepene på World Trade Center 11. september 2001. Denne nye situasjonen har økt behovet for å sette i verk tiltak for å hindre at tilsvarende hendelser skjer i Norge. For å dekke utgiftene til disse ulike er det fra Samarbeidsregjeringen for første halvår 2002 foreslått økte bevilgninger til beredskapstiltak. Dette medlem vil støtte disse forslagene til bevilgninger under kap 440, 441 og 451.

Dette medlem vil videre peke på at det ved flere politikammer rundt om i landet er vanskelig å få kvalifiserte søkere til stillingene. På denne bakgrunn foreslår derfor dette medlem at det opprettes en stipendordning for å rekruttere kvalifiserte politifolk til utkantene.

Dette medlem har også registrert at regjeringen Stoltenberg uten noen forutgående høringsrunde foreslår å legge ned forskolen for sivilt tjenestepliktige ved Hustad leir. Dette medlem er kritisk til å legge ned denne forskolen med tanke på de positive erfaringene som er høstet ved denne tjenesteforberedende undervisningen. Det er derfor positivt at Samarbeidsregjeringen så klart uttaler at det for mannskaper med særskilt interesse for voldsforebyggende tjenesteformer, vil bli tilrettelagt et tjenesteforberedende opplegg med sikte på å delta i voldsforebyggende arbeid.

For øvrig vil dette medlem vise til Senterpartiets alternative budsjett.

3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker en større satsing innenfor politi- og justissektoren enn det som det legges opp til fra Regjeringens side. Dette medlem ønsker økte bevilgninger til Kriminalomsorgen, Konfliktrådene og Fri rettshjelp.

Dette medlem har flere ganger pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer vedrørende granskning av hendelsesforløp i samband med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransport. Dette medlem støtter derfor bestrebelsene på å opprette en felles kommisjon for ulykker til sjø, land og i luften. Dette medlem mener at resursene til redningstjenesten er altfor lave.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden i kap 9.6.

Dette medlem foreslår derfor at rammeområde 5 bevilges med kr 10 310 010 000.

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

Tabell 3.10

Forslag til netto rammesum for rammeområde 5 (Justis) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

Tabell 3.11

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er store utfordringer på innvandringsområdet. Utlendingsforvaltningen står overfor betydelige utfordringer med høyt antall asylsøkere og for lange saksbehandlingstider. Disse medlemmer vil påpeke at samtidig med at det nå stilles økte midler til disposisjon forutsettes en betydelig produksjonsvekst og vilje til nytenkning i forvaltningen.

Disse medlemmer støtter en vurdering av ytterligere oppmykning av regelverket for arbeidsinnvandring for å legge til rette for etterspurt arbeidskraft.

Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å legge til rette for et variert næringsliv i hele landet, både i distriktene og i byene. Disse medlemmer ser det derfor som positivt at Regjeringen har foreslått en rekke tiltak som kan styrke næringslivet. Det vises her bl.a. til fjerning av passasjeravgiften, fjerning av utbytteskatten samt bedre fradragsmuligheter for næringslivet når det gjelder FoU. I tillegg viser disse medlemmer til styrkingen av samferdselssektoren, som Regjeringen legger opp til. Regjeringens opplegg vil styrke næringslivet i hele landet.

Disse medlemmene vil understreke viktigheten av at Regjeringen sikrer at de kommuner som har lavest dekningsgrad når det gjelder heldøgns pleie- og omsorgsplasser i henhold til de innrapporterte behov pr. 1. oktober 2001, gis mulighet til å følge opp disse behovene. Disse medlemmer er enig i at det er behov for å ta en grundig gjennomgang av alle søknadene og at det fremmes en proposisjon for Stortinget i 2002, hvor en ytterligere vurdering av tilsagnsrammen blir vurdert.

Disse medlemmer er meget tilfreds med at sjablonbeløpet for lys og varme i bostøtten som gis til eldre, uføre og etterlattepensjonister, økes for å kunne møte de økte kostnadene til strøm.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 6 bevilges med 10 216 567 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig med regjeringen Stoltenberg i at oppholdstiden i statlige mottak skal reduseres. Disse medlemmer legger videre vekt på hurtigere behandling av saker etter utlendingsloven, og viser i den forbindelse til at regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag la opp til en økning av bevilgningen med 824 mill. kroner, knyttet til forventet økning i antall asylankomster, noe som vil medføre økte utgifter til saksbehandling i UDI, drift av mottak og integreringstilskudd til kommunene.

Disse medlemmer mener hovedmålet med distrikts- og regionalpolitikken er å bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes, samt å sikre likeverdige levekår i alle deler av landet. Disse medlemmer mener at konkurransedyktig regionalt næringsliv er avgjørende for bosettingen i distriktene. Disse medlemmer mener at utvikling av robuste lokalsamfunn er viktig for å demme opp for fraflytting og legge til rette for tilbakeflytting.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik foreslår å kutte hele 350 mill. kroner av overføringen til distrikts- og regionalpolitikken. Disse medlemmer mener dette er en alvorlig svekkelse av den innsatsen for næringsutvikling i distriktene som regjeringen Stoltenberg la opp til. Disse medlemmer slutter seg til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg.

Disse medlemmer mener at den høye "inngangsbilletten" til boligmarkedet gjør situasjonen vanskelig for mange grupper. Disse medlemmer vil vise til behovet for en solidarisk boligpolitikk. Disse medlemmer viser til at det i regjeringen Stoltenbergs budsjett legges opp til økt satsing på boligpolitikken, blant annet gjennom en økning i Husbankens utlånsramme med 2 mrd. kroner og en økning i boligtilskuddet med 10 pst. fra 2001. Boligtilskuddet er særlig viktig for å skaffe flere utleieboliger med rimelig husleie, til de som trenger det mest. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslår en økning av boutgiftstaket til de som bor i de største byene, hvor bokostnadene er høyest.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik kutter hele 2 mrd. kroner i utlånsrammen til Husbanken. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen Bondevik kutter 34 mill. kroner i boligtilskuddet som skal gå til bygging av boliger til dem som har det vanskeligst på boligmarkedet. Disse medlemmer vil påpeke at dette rammer de aller svakeste i samfunnet. Disse medlemmer viser til de økte inntektsanslagene i regjeringen Bondeviks budsjettforslag. Disse medlemmer vil benytte det økte handlingsrommet blant annet til økning i boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger.

Disse medlemmer har merket seg forslaget til å slå sammen Direktoratet for brann og eksplorasjonsvern og Produkt- og elektrisitetsverket til en etat, og er enig i dette. Videre har disse medlemmer merket seg forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å omgjøre AFI til en stiftelse. Disse medlemmer er ikke enig i regjeringen Bondeviks forslag om å omgjøre AFI til et aksjeselskap.

Disse medlemmerviser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer ønsker å bruke dette rommet for en ytterligere innsats overfor de vanskeligst stilte ut over det regjeringen Stoltenberg foreslår i sitt budsjett. Under rammeområde 6 vil disse medlemmer øke boligtilskuddet med 43 mill. kroner til å bygge utleieboliger, slik at unge og vanskeligstilte lettere kan etablere seg i boligmarkedet og gi 77 mill. kroner mer i økt bostøtte, slik at de som bor i nøkterne boliger som ikke er husbankfinansiert kan få støtte. I tillegg vil disse medlemmene øke med ytterligere 500 tiltaksplasser, som er en nødvendig styrking av arbeidsmarkedstiltakene når Regjeringen har varslet økt arbeidsledighet.

Disse medlemmer foreslår kr 10 694 167 000 til rammeområde 6, som er kr 477,6 mill. mer enn Regjeringens forslag.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 6 settes til 7 709 511 000 kroner.

Disse medlemmer mener at kommunenes økonomiske handlefrihet blir vesentlig styrket gjennom Fremskrittspartiets økonomiske opplegg. Selv om det legges opp til reduksjoner på næringsoverføringer via kommunale næringsfond og regionale næringsfond, vil Fremskrittspartiets totale økonomiske politikk bidra til økte inntekter til kommunene, blant annet gjennom økt sysselsetting og verdiskapning grunnet skatte- og avgiftsreduksjonen som ligger i Fremskrittspartiets alternativ. Disse medlemmer vil påpeke at kommunene kan spare betydelige midler ved å konkurransestimulere kommunal tjenesteproduksjon.

Disse medlemmer vil ikke redusere den kommunale inntektsskattøren, og mener at det oppmuntrer kommunene til kreativitet og næringsvennlig politikk å få beholde mer av de skatteinntekter som er generert i kommunen. Fremskrittspartiets politikk for bedriftsbeskatning bidrar til økt verdiskapning i kommunene og overflødiggjør lokale og regionale næringsfond.

Disse medlemmer mener at Norge bare skal ta inn 1 000 flyktninger og asylsøkere pr. år. Derfor vil Fremskrittspartiet redusere bosettingstilskuddet til kommunene, men ikke mer enn at de kontrakter som er inngått med kommuner skal kunne gjennomføres for de som har kommet til landet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å øke satsene for integreringstilskuddet. Fremskrittspartiet satser også på en mer aktiv repatrieringspolitikk.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Fremskrittspartiet er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002).

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 6 ført opp netto rammesum 11 560 067 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 1 343 500 000 kroner.

Disse medlemmer understreker at den utrygge situasjonene i verden og de store økonomiske ulikhetene gjør at antall flyktninger og asylsøkere globalt øker. Norsk asyl og flyktningepolitikk må bygge på oppfyllelse av våre internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk. Sosialistisk Venstreparti støtter økt innsats for rask behandling av kriminelle asylsøkere, men kan ikke akseptere at alle asylsøkere en antar har en grunnløs søknad blir behandlet som kriminelle. Sosialistisk Venstreparti er også uenig i at asylsøkere skal fratas midlertidig arbeidstillatelse.

Disse medlemmer vil hevde som prinsipp at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er et ansvar for barnevernet. Praksis nå diskriminerer enslige asylsøkerbarn i forhold til norske barn, både når det gjelder nivå på omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøking ved forsvinning og mulighet til å gjenforenes med sine foreldre. Dette er ikke akseptabelt. Enslige mindreårige asylsøkere har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller foresatte.

Regional- og distriktspolitikk

Disse medlemmers grunnleggende holdning er at distriktspolitiske hensyn må inn i vurderingen av alle saker. Mer markedsstyring betyr mer sentralisering, og i realiteten mindre valgfrihet i bostedsvalg. Mindre distriktshensyn i generell økonomisk politikk gjør det vanskeligere og dyrere å reparere skadene gjennom spesielle distriktspolitiske tiltak.

Distriktspolitiske virkemidler rettet både mot personer, næringer og geografiske områder må settes inn. Men Sosialistisk Venstreparti mener at det svært detaljerte regelverket og de mange ulike ordningene gjør arbeidet for byråkratisk og regelorientert.

Disse medlemmer vil vise til at Sosialistisk Venstrepartis utdanningssatsing vil være det viktigste bidraget til å utvikle hele Norge. I områder som trenger utviklingsimpulser vil utdanning og kompetanseheving være av avgjørende betydning. Teknologisatsing som gjør desentraliserte opplærings  og utdanningstilbud mulig, blir svært viktig. Lik tilgang og pris på digital motorveg i hele landet vil være en forutsetning for utdanning og bedriftsetablering i distriktene.

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen Stoltenberg kuttet 280 mill. kroner i distriktsstøtten over ramme 6. Regjeringen Bondevik kutter ytterligere 350 mill. kroner. Sammen med kuttene i Næringsdepartementets budsjett er dette en rasering av distriktspolitikken. Særlig vil disse medlemmer påpeke at kap. 552 post 54 er nullet ut. Dette er tilskudd til vannforsyning og prosjekter som kommunene er i gang med etter avtaler som er inngått på basis av tilskuddet. Dette er ikke bare politisk svært galt, men også et totalt brudd på det tillitsforhold som må eksistere mellom stat og kommuner om slike avtaler.

Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen på enkelte kapitler under distriktspolitikken med totalt 960 mill. kroner, i forhold til regjeringen Bondevik.

SIVA

Disse medlemmer vil gå imot de foreslåtte endring når det gjelder SIVA nå fordi dette ikke er utredet skikkelig og konsekvensene for distriktspolitikken er uklare. Med alle de andre føringene Regjeringen har lagt og som viser en distriktsfientlig profil, mener disse medlemmerat det er behov for å pålegge Regjeringen å utrede de distriktspolitiske konsekvenser av alle forslag før de fremmes til vedtak.

Disse medlemmer viser til forslag under kapittel 8.

Bolig

Disse medlemmer framhever at dersom framtidas samfunn skal bli trygt og ha likeverdige levekår, må sosial boligbygging gjøres til en hovedsak. Bolignøden i Norge er reell. Norge mangler det som er viktigst for at folk med dårlig råd skal kunne skaffe seg et sted å bo, nemlig billige utleieboliger. Nå risikerer folk med helt vanlige inntekter å bli gjeldsslaver eller bostedsløse. Boutgiftene er en hovedårsak til at forskjellene i Norge øker. Antall bostedsløse er på flere tusen og flere kommuner oppfører seg som hushaier.

Disse medlemmer vil påpeke at et kutt i Husbankens lånerammer vil føre til mindre boligbygging og dermed ennå høyere priser. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti gå imot et slikt kutt. Det har heller ingen effekt for balansen i budsjettet, og kan derfor heller ikke begrunnes utfra et behov om et stramt budsjett.

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen Stoltenbergs budsjett innebar en økning i egenandelen for bostøtte på ca. 500 kroner pr. husstand. Dette er en reell innstramming overfor de som har det vanskeligst økonomisk. Disse medlemmer vil støtte foreslåtte økning i sjablon for lys og varme, og ønsker å øke bevilgningen med til bostøtte med 26 mill. kroner utover økningen i forslaget i tilleggsmeldingen.

Disse medlemmer vil påpeke behovet for en storsatsing på etablering av flere billige utleieboliger, studentboliger, boligløsninger for bostedsløse og bedringer i bostøtteordningen. Disse medlemmer foreslår derfor å øke boligtilskuddet med 600 mill. kroner i forhold til den fremlagte proposisjonen, samt tilsagnsfullmakten med 200 mil. 50 mill. kroner øremerkes bostedsløse. I tillegg bevilges 37 mill. kroner for å rette opp kuttforslaget i tilleggsproposisjonen. Dette vil gi rom for ca. 2 500 flere billige utleieboliger neste år. Disse medlemmer ser et stort behov for større vekt på miljøvennlig boligbygging og legger derfor inn en bevilgning på 6 mill. kroner til Økobygg.

Arbeidsliv

Disse medlemmer er sterkt kritisk til kuttet i Aetats driftsbudsjett.Spesielt fordi både funskjonshemmedes, innvandrernes og de arbeidsløses organisasjoner har påpekt behovet for å styrke kompetansen og veiledningen, snarer enn å svekke den. Disse medlemmer frykter at et kutt her vil svekke muligheten til å flere i arbeid. Disse medlemmer vil derfor gå imot dette kuttet.

Disse medlemmer er sterkt uenig i at AFI Arbeidsforskningsinstituttet gjøres om til A/S. Dette er en del av Regjeringens privatiseringspolitikk som på dramatisk vis vil svekke muligheten til å få fram nødvendig forskning og kunnskap om forhold i arbeidslivet som har stor samfunnsmessig interesse, men som det nødvendigvis ikke er et kjøpesterkt marked til. Dette er en samfunnsoppgave som staten må ta på seg. Skal arbeidslivet bli menneskelig og skape mindre sykdom og utstøting, må innsatsen på dette området styrkes og forskningen bli mer styrt mot forhold som kan rette på slike misforhold. Disse medlemmer ønsker å beholde AFI i sin nåværende form og vil støtte bevilgningsforslaget på helt andre premisser enn Regjeringen.

Arbeidstilsynet

Disse medlemmer ser et stort og økende behov for å styrke Arbeidstilsynet. Med bakgrunn i tall fra kontrollvirksomheten over antall brudd på lover og forskrifter, må tilsynet styrkes. Skal helse og sikkerhet på arbeidsplassene ivaretas på en bedre måte enn i dag, må kontrollvirksomheten økes.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 6 settes til 11 090 567 000 kroner.

Dette medlem mener det trengs en helhetlig og offensiv satsing på distriktspolitikken for å bremse sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital. Dette medlem ønsker å gi folk reell valgfrihet i forhold til bosted, noe som krever bredde i distriktspolitikken. Det må settes inn økte ressurser på samferdsel, næringsutvikling, kommunal velferd, bredbånd og ungdomstiltak. Det er også et stort behov for å tenke nytt i forhold til utflytting av statlige arbeidsplasser og hvordan man kan redusere avstandsulempene for bedrifter og personer i distriktene.

Et viktig redskap for å stimulere til økt verdiskapning og nytenkning langs kysten og i innlandet er å styrke de kommunale næringsfondene og BU-midlene. Senterpartiet foreslår også å øke den videre satsingen på næringshager og registrerer at Arbeiderpartiets kommunalminister framholdt næringshager som målrettet satsing. Senterpartiet tok initiativ til å opprette næringshagene mens partiet var i regjering. Senterpartiet vil kompensere de kommunene som fikk høyere arbeidsgiveravgift i 1999 fullt ut også i år, og har merket seg at både Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti går bort fra det de lovte i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) (kommuneproposisjonen). For å belønne lokal dugnadsaktivitet foreslår Senterpartiet å opprette lokalt dugnadsfond for å gi skattefritak for gaver til lokale lag og organisasjoner.

Dette medlem viser til de nedskjæringer som regjeringen Stoltenberg foretok i distriktspolitiske tiltak i sitt budsjettforslag, bl.a. at utkantsatsingen tas helt bort. De kuttene som Samarbeidsregjeringen foretar i bevilgningene til distriktspolitiske tiltak og bevilgningene til SND er dramatiske og vil virke svært negativt for næringslivet i distriktene. Dette vil ytterligere forsterke den negative befolkningsutviklingen i mange kommuner, der tall fra Norsk institutt for by- og regionforskning i en ny oversikt viser at 255 kommuner vil ha færre innbyggere i 2010 enn i dag.

Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen argumenterer for at forslagene om skattelettelse betyr mer for næringslivet i distriktene enn de distriktspolitiske tiltakene. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til svar fra Kommunaldepartementet på spørsmål nr. 143 fra Senterpartiet. Der framgår det at mens Oslo og Akershus mottar 1,1 pst.. av de distriktspolitiske tiltakene over programområde 13.50, vil disse to fylkene få 42 pst. av gevinsten på 1,2 mrd. ved avvikling av utbytteskatten. Mens Nordland, Troms og Finnmark mottar 41 pst. av de distriktspolitiske tiltakene, vil disse fylkene få 4 pst. av gevinsten ved avvikling av utbytteskatten.

Dette medlem finner det i tillegg oppsiktsvekkende at de dramatiske kuttene til tiltak i distriktene kommer i ei tid med stor usikkerhet og nedgangskonjunkturer i verdensøkonomien. På et slikt tidspunkt er det viktig å stimulere til aktivitet, ikke motsatt slik Regjeringen gjør.

Dette medlem viser til at Senterpartiet totalt sett øker bevilgningene til regional utvikling med 300 mill. i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. I tillegg er det lagt inn økte bevilgninger på andre rammeområder til distriktspolitiske tiltak, for eksempel foreslås bevilget 500 mill. for å gi bredbåndstilknytning til alle skoler og det foreslås å øke bevilgningene til samferdsel, hovedsakelig i distriktene, på opp mot 1 mrd. kroner. Alle de kuttene som Samarbeidsregjeringen foreslår på distriktspolitiske tiltak er reversert i Senterpartiets opplegg.

Dette medlem vil vise til det viktige arbeidet ulike organisasjoner gjør i integreringspolitikken. Flere organisasjoner bidrar til å skape møteplasser som igjen gir gjensidig forståelse, respekt og samarbeid. Senterpartiet øker derfor bevilgningen til innvandrerorganisasjonene med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at bostøtten betyr svært mye for mange med lav betalingsevne. Det er behov for å prisjustere sjablonen til lys og varme. Dessuten bør økt boutgiftstak i byene ikke fører til redusert utbetaling til bostøttemottakere andre steder. Derfor øker Senterpartiet bevilgningen med 70 mill. kroner. Dette medlem øker boligtilskuddet med 150 mill.. Disse skal øremerkes boligtilbud til bostedsløse.

Dette medlem vil understreke betydningen av Husbanken som et viktig redskap i den sosiale boligpolitikken og mener at Husbankens låneramme for 2002 bør være 15 mrd. kroner.

Dette medlem er uenig i at stønadssatsen til PV-bedriftene skal reduseres og foreslår at disse skal være uendret. I henhold til svar fra Kommunaldepartementet på spørsmål nr. 103 fra Senterpartiet, vil dette ikke få budsjettvirkning for 2002.

Dette medlem viser til at Senterpartiet øker tilskuddene til kvalifisering med 100 mill. for å sikre at enda flere kommer i arbeid.

Dette medlem er uenig i forslaget om å omgjøre AFI til et aksjeselskap, men kan akseptere forslaget om å omgjøre AFI til en stiftelse.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett under kap. 9 og til forslag under kapittel 8 i denne innstilling.

3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker at satsingen på næringsutvikling i utkantkommuner må prioriteres høyere enn det som det legges opp til i Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om en skal nå målene om fortsatt bosetting i utkantkommunene. Det bør legges opp til at avhengigheten av primærnæringene bør bli mindre og den noe ensidige næringsstrukturen som enkelte utkantkommuner har må bli supplert med innslag av andre næringer. Dette for å gjøre utkantkommunene mindre utsatt for svingningene som de ulike næringene opplever.

Dette medlem viser til sin fraksjonsmerknad i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 6 bevilges med 10 466 367 000 kroner.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

Tabell 3.12

Forslag til netto rammesum for rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger m.m.), under kommunalkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

Tabell 3.13

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene bidrar til å kvalifisere de arbeidsledige til de ledige jobbene som finnes ute i arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å opprettholde et høyt antall plasser for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Altfor mange opplever at de skyves ut av det ordinære arbeidsmarkedet og har behov for attføring og omskolering gjennom en tilrettelagt arbeidsplass.

Disse medlemmer vil peke på at det blant annet er et stort behov for å tilrettelegge arbeidsplasser for personer som har psykiske lidelser. Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede er et viktig tiltak for å få flere tilbake i ordinært arbeid.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 7 bevilges med 15 087 800 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at arbeid til alle er til det beste for både den enkelte og for samfunnet. Høy sysselsetting er etter disse medlemmers vurdering det beste fordelingsmessige tiltaket vi har for å jevne ut forskjellene mellom folk. Disse medlemmer viser til Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv og slutter seg i helhet til avtalen og de virkemidler som skal følges opp av partene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenbergs budsjett legger opp til 8 200 ordinære tiltaksplasser i 2002, samt at det legges opp til en styrking av tiltak for yrkeshemmede med en økning på 1 750 tiltaksplasser. Sett i lys av knappheten på arbeidskraft mener disse medlemmer det er spesielt viktig å mobilisere alle ledige grupper, samt hindre utstøting.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik foreslår kutt i Aetats administrative ressurser med hele 30 mill. kroner. Da Aetat sammen med trygdeetaten er helt sentrale for å gjennomføre Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, går disse medlemmer imot dette. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik i sitt budsjettfremlegg anslår økt ledighet og derfor budsjetterer med 500 mill. kroner mer i dagpenger. Disse medlemmer mener det er behov for mer aktiv innsats for å motvirke mulig økt ledighet.

Disse medlemmerviser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer foreslår å bevilge midler til 500 nye tiltaksplasser, og det gir en redusert bevilgning til dagpenger på 13 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår kr 15 074 800 til rammeområde 7, som er kr 13 mill. mindre enn Regjeringens forslag.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 7 settes til 13 387 800 000 kroner.

Disse medlemmer ser ikke behov for den satsingen på arbeidsmarkedstiltak som ligger til grunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk bidrar til etterspørselsvekst og investeringsvekst i privat sektor og vil styrke nedgangen i arbeidsledigheten utover det Regjeringen legger til grunn for sitt opplegg. Fremskrittspartiet ser det derfor naturlig å redusere utgiftene ved arbeidsmarkedstiltakene betydelig.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002).

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 7 ført opp netto rammesum 14 537 800 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 550 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Grunnloven slår fast at en av Stortingets hovedoppgaver er å legge forholdene til rette for at alle skal få anledning til å bruke sine krefter i arbeidet for å bygge et godt og solidarisk samfunn. Det er etter disse medlemmers oppfatning en fallitterklæring når regjeringen Bondevik II legger opp til høyere arbeidsløshet enn anslaget i Arbeiderpartiets budsjettforslag, samtidig som det foreslås kutt i Aetats administrative ressurser på 30 mill. kroner.

Etter disse medlemmers oppfatning burde det i stedet vært satset på et mer menneskelig arbeidsliv, med en styrking av Arbeidstilsynet for å få bukt med ulovlig overtidsarbeid og farlig arbeidsmiljø, arbeidstidsreformer for å forkorte den ukentlige og daglige arbeidstiden og tiltak for å gi den enkelte arbeidsløse mulighet for å vende tilbake til arbeidslivet.

Disse medlemmer advarer mot Regjeringens politikk som legger opp til kutt i støtten til næringsutvikling, og dårligere muligheter for folk flest til å klare seg på egen hånd. Etter disse medlemmers oppfatning vil Norge med denne politikken stå dårligere rustet til å møte en eventuell lavkonjunktur i verden.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at ramme 7 bevilges med 14 587 800 000 kroner. Årsaken til at Senterpartiets ramme er lavere enn Regjeringens, er at Senterpartiet i sitt alternative budsjett tar flere grep for å forebygge at folk blir arbeidsledige. Bedre tilrettelegging for deltakelse i arbeidslivet og større bevilgninger til kommunesektoren er eksempel på slike grep.

3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at samfunnet vil få en bedre og sunnere økonomi med Kystpartiets budsjettopplegg og at det derfor ikke vil være behov for så store bevilgninger som Regjeringens forslag legger opp til.

Dette medlem foreslår derfor at rammeområde 7 bevilges med kr 14 587 800 000.

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

Tabell 3.14

Forslag til netto rammesum for rammeområde 7 (Dagpenger mv.) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

Tabell 3.15

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at siden ny forsvarsstruktur ble vedtatt i juni har den internasjonale situasjonen endret seg med terrorangrepene på USA den 11. september 2001. Dette medfører et økt behov for fokus på og tiltak mot eventuelle nye terrorangrep. Forsvaret har ansvaret for viktige sider ved dette. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget i vårsesjonen med ytterligere forslag til omstrukturering av Forsvaret. I denne sammenheng vil også den nye terrorsituasjonen bli vurdert og nødvendige tiltak vil bli innarbeidet i den nye strukturen. Stortinget vil da få et enda bedre grunnlag for å vedta nødvendige midler til å finansiere den nye strukturen.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 bevilges med 27 251 831 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at Forsvaret står foran to hovedoppgaver i kommende år. For det første å gjennomføre omleggingen av Forsvaret med hovedfokus på å rette opp "den doble ubalansen" - ubalansen mellom drift og investeringer, og ubalansen mellom oppgaver og ressurser. Den andre oppgaven innebærer også å videreføre forsvarets tilpasning til et moderne trusselbilde.

Disse medlemmerviser i den forbindelse til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, og til NOU 2000:24 "Et sårbart samfunn".

Disse medlemmerunderstreker nødvendigheten av at langtidsproposisjonens målsetninger om at driftsutgiftene reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenliknet med et alternativ uten omlegging. Det vises til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der Regjeringen understreker at Stortinget vedtok en mer omfattende struktur enn St.prp. nr. 45 (2000-2001) la opp til. Hvis hovedmålene skal nås må derfor ytterligere tiltak gjennomføres. Disse medlemmerunderstreker videre viktigheten av at det planlagte tempo i omleggingen opprettholdes. Disse medlemmerer bekymret for at omstillingen av Forsvaret kan forsinkes på grunn av usikkerhet knyttet til forholdet mellom økonomiske rammer og vedtatt struktur, og påpeker derfor nødvendigheten av at Forsvaret må ha stabile og forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmerhar merket seg at Regjeringen vil legge frem en proposisjon som tar for seg nødvendige endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering av denne. Disse medlemmer forutsetter at dette ikke innebærer en forsinkelse av allerede vedtatte moderniseringstiltak.

Disse medlemmer viser til terroranslaget mot USA 11. september 2001, og mener at behandlingen av "Sårbarhets-utvalgets"-innstillingen må ta for seg alle trusler og sikkerhetspolitiske utfordringer som et moderne samfunn står overfor. Dette krever en bred gjennomgang av sivile, så vel som tradisjonelle forsvarsmessige virkemidler.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Stoltenbergs forslag til budsjett er sammenfallende med regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), og innebærer en forsvarsramme på 27 657 mill. kroner og en inntektsramme på 725 mill. kroner. Videre har disse medlemmermerket seg at investeringsbudsjettet har økt med 10,6 pst. til 8 729 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår 27 251 831 000 kroner under rammeområde 8.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 8 settes til 27 710 662 000 kroner.

Disse medlemmerviser til resultatet av St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 samt at Fremskrittspartiet ønsker at brigade 5 og 12 skal iverksettes. Dagens situasjon ute i verden burde gi oss alle en enda større forståelse for at Norge må ha et forsvar som kan ivareta de oppgaver som Forsvaret blir pålagt på en riktig og forsvarlig måte. Det fremlagte budsjettforslag som var utgangspunkt, er av en slik karakter at det gjenspeiler en neglisjering av Norges forsvarsbehov.

Disse medlemmer viser også til at Norge som NATO-medlem er engasjert gjennom at NATOs artikkel 5 for første gang er utløst siden alliansen ble stiftet, som en følge av terrorangrepet på USA. Disse medlemmer mener at det fremlagte budsjett i svært liten grad bærer preg av dette, ei heller Stortingets strukturvedtak av 13. juni 2001. Snarere tvert i mot.

Disse medlemmer registrerer også at det foreslås å kutte i innkallingen av mannskaper til førstegangstjeneste med over 2000 sammenlignet med i år. Det er fra denne styrken det i hovedtrekk må rekrutteres fra til utenlandstjeneste. Rekruttering til denne tjeneste har ikke alltid vært så enkel å få til tidligere. Med økt norsk bidrag, som våre fremste allierte snart må forventes å be om, er Norge i ferd med å frata seg selv handlefriheten og bringe landet i forlegenhet overfor våre allierte hvis det ikke stilles midler til dette. Hertil kommer at det kuttes i øvingen for HV neste år slik at bare befal og spesialister får trene. Dette skjer i en tid da HV-styrker allerede har vært utkalt som en følge av terrortrussel.

Et eksempel fra materiellanskaffelsesprosjekter viser programkutt for Stridsbåt 90 som er transportelementet for våre nye hurtigmobile lette missilbatterier. Dette er et svært viktig element for den nye kystjegerkommandoen. I budsjettforslaget unnlater man å anskaffe det forutsatte 36 fartøyer og stopper på 20, og det innenfor en spesialstyrke under oppbygging. Dette er bare noen eksempler. I tillegg kommer situasjonen med vårt transportfly som stort sett befinner seg på bakken grunnet nedslitthet. Dermed ligger ansvaret klart i Stortinget. Forsvarssjefen har helt rett i sin kritikk og i de konsekvenser det får å ikke følge opp med bevilgninger. Alvoret i dagens situasjon fremgår av NATOs felles innsats mot terror. Da nytter det ikke for et rikt land som Norge å svekke sin beredskap og økonomisk radbrekke sitt forsvar. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor foreslår en økning i driftsutgifter til Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet.

Disse medlemmer ønsker videre å styrke posten større utstyrsanskaffelser og vedlikehold samt Kystvakten for å styrke beredskapen på havet og ikke minst midler til å sikre redningsberedskapen. Dette er også av stor sivil betydning.

Disse medlemmer viser også til den uro som man ser i forbindelse med dagens terrorhandlinger og konflikter og ønsker på den bakgrunn av bevilgningen til norske styrker i utlandet omgjøres til en overslagsbevilgning.

I den vedtatte forsvarsstruktur ligger behov for store utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Siden mange av disse investeringene først krever leveranseavtaler og kontraktsinngåelser og på et langt senere tidspunkt skal finansieres, finner disse medlemmer det riktig å avsette midler til dette i et fond som sikrer Forvaret en større stabilitet og langsiktighet i forhold til at slike utstyrsanskaffelser kan skje etter behov og ikke etter årlige budsjettkrangler i Stortinget. Forsvaret må kunne inngå leveranseavtaler om levering av det materiell som er nødvendig for å kunne utstyre Forsvaret etter de oppgaver og i den struktur pålagt av Stortinget.

For at Forsvaret skal kunne inngå kontrakter om levering av materiell, må budsjettet gjøres fleksibelt i den forstand at øremerkede midlene kan realiseres på det tidspunkt kontrakten utføres og materiellet leveres.

Disse medlemmer har derfor foreslått å opprette en såkalt 90-post: Fond for utstyrsanskaffelser på 3,4 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002).

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 8 ført opp netto rammesum 24 434 831 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 2 817 000 000 kroner.

Disse medlemmer konstaterer at Norge i dag ikke står overfor konvensjonelle militære trusler på kort eller middels lang sikt. Russlands militære kapasitet er dramatisk svekket og viljen til militær aggresjon er liten. Trusselbildet er endret, og Norges og Europas sikkerhet blir i økende grad påvirket av globale miljøproblemer, sosial og etnisk uro i Sentral- og Øst-Europa, forskjellene mellom fattige og rike land og ressurssituasjonen og atomtrusselen i nordområdene. Dette er utviklingstrekk som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av kompetanse og teknologi står sentralt. Norge har også et særlig ansvar bl.a. gjennom forvaltningsansvaret for et av Europas største matfat i våre havområder og sårbare oljeinstallasjoner. Mange av de nye sikkerhetsutfordringene kan ikke løses med militære midler. Disse medlemmer påpeker derfor at sikkerhetspolitikk innebærer å bruke mindre på Forsvaret og mer på bistand, miljøtiltak og internasjonalt samarbeid.

Disse medlemmer viser til anmodningen fra flertallet i forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) om å utrede en tredje kategori verneplikt i tillegg til militær- og siviltjeneste, som kan omfatte oppgaver knyttet til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver og dagens sivilforsvar. Disse medlemmer mener dette er ytterligere aktualisert etter terrorangrepet på USA den 11. september 2001, og slutter seg til anmodningen om at denne bør forelegges Stortinget i løpet av vårsesjonen 2002.

Disse medlemmer viser til at Forsvaret står overfor en stor omstillingsprosess som Sosialistisk Venstreparti imøteser. Denne skal blant annet føre til en kraftig rasjonalisering av driften, noe som legger grunnlaget for lavere driftsutgifter til Forsvaret på sikt.

I det nye trusselbildet er mennesker som er villige til å sette livet til for sin sak bevæpnet med tapetkniver fra nærmeste supermarked eller biologiske våpen i små konvolutter, en mer reell sikkerhetstrussel enn invasjon fra Russland. Disse medlemmer mener at denne typen trusler mot vår sikkerhet må møtes på andre måter enn gjennom bruk av militære virkemidler, og alternative strategier må utvikles. Mange av dagens investeringer er i for stor grad knyttet opp til fortidens forsvarskonsept. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot bevilgninger til kjøp av blant annet nye fregatter og motortorpedobåter, samt pansrede kjøretøyer og tanks. Disse medlemmer går også imot bevilgningene til flere mindre materiellinvesteringer og mot å bevilge midler til nytt skytefelt ved Rena Leir og sammenslåingen av Mauken/Blåtind. Disse medlemmer går også inn for å kutte i investeringene til nasjonalfinansierte eiendommer, bygg- og anleggsinvesteringer.

Disse medlemmer går inn for å øke overføringene til Heimevernet.

Disse medlemmer vil peke på at Forsvarets trenings- og øvingsmuligheter er under press på bakgrunn av stramme budsjetter. Det er på bakgrunn av dette nødvendig å begrense driftsutgifter på ledelsesnivå for å frigjøre midler til operativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte i overføringene til Forsvarets sentrale ledelse, til etterretning og til investeringer i NATO.

Disse medlemmer går inn for å øke overføringene til kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Disse enhetene er særlig viktige i oppfølgingen av våre ressurser i havet og ved sivile og militære ulykker.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 8 bevilges med kr 27 251 831 000.

Dette medlem viser til behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 342 (2001-2002) av 13. juni 2001 der den fremtidige struktur for Forsvaret ble vedtatt. Dette medlem har registrert at Regjeringen vil fremme en egen proposisjon til våren for å sørge for at den forsvarsstrukturen Stortinget har vedtatt, blir finansiert. Dette medlem forutsetter at Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 342 (2001-2002) blir lagt til grunn, og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til bevilgninger under rammeområde 8.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i forsvarskomiteen.

3.2.8.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens rammeforslag.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

Tabell 3.16

Forslag til netto rammesum for rammeområde 8 (Forsvar) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

Tabell 3.17

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 for Nærings- og handelsdepartementet. Samarbeidsregjeringens budsjettforslag er godt nytt for næringslivet. Det omfatter betydelige skatte- og avgiftslettelser som vil bidra til å styrke næringslivets konkurranseevne, forbedre vilkårene for kunnskapsbasert næringsliv og for norsk, privat eierskap. Budsjettfremlegget varsler en næringspolitisk kursendring med større vekt på å forbedre bedriftenes rammebetingelser. Disse medlemmer mener forslaget fra Regjeringen tar sikte på å legge forholdene bedre til rette for norsk konkurranseutsatt sektor. Norsk konkurranseevne er gradvis blitt svekket gjennom hele 1990-tallet, det har medført at norsk industri tar tapt markedsandeler og terreng i forhold til konkurrenter i markedet. Det er etter disse medlemmers oppfatning særlig viktig nå å gi norsk næringsliv bedre rammebetingelser, når vi ser klare tegn til at konjunkturene utvikler seg i negativ retning i noen av våre viktigste markeder. Budsjettforslaget er etter disse medlemmers oppfatning et viktig bidrag til å styrke konkurranseevnen, få dempet det særnorske høye rentenivået og et bidrag til å løfte innsatsen innenfor forskning og utvikling.

Disse medlemmer vil peke på at skipsfarten er en av våre mest konkurranseutsatte næringer. Norge har gjennom generasjoner bygget opp kompetanse som gjør at vi har et av verdens ledende maritime miljøer. Disse medlemmer vil bidra til at skipsfarten får konkurransedyktige rammebetingelser og at det blir attraktivt å seile under norsk flagg gjennom å foreslå at det bevilges 120 mill. kroner til en nettolønnsordning med tilskudd over statsbudsjettet fra 1. juli 2002. Disse medlemmer vil videre be Regjeringen sammen med partene i næringen foreta en gjennomgang av virkemidler for rederinæringen for å se hva som kan gjøres for å avgrense og målrette tiltakene for å beholde kompetansen i det maritime miljø i Norge.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å avvikle dobbeltbeskatning av aksjeutbytte, og forslaget om skatteletter for bedrifters investeringer i forsk­ning og utvikling. Utformingen av skattesystemet har stor betydning for utviklingen av det private eierskapet. Dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte er et brudd på prinsippet om nøytralitet i kapitalbeskatningen, og har ført til vridninger i investeringene, fra aksjer til andre spareobjekter. Dobbeltbeskatning av aksjeutbytte har også ført til at private norske eiere er blitt diskriminert i forhold til utenlandske og offentlige eiere. Avviklingen av dobbeltbeskatning av aksjeutbytte vil igjen opprette nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen.

Den bedriftsbaserte forskningen har til nå vært markert lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å innføre skattefradrag for 20 pst. av utgiftene til forskning og utvikling i små- og mellomstore bedrifter. Forslaget vil gi incentiver for norske bedrifter til å investere mer i FOU.

Disse medlemmer mener forslaget om skattelettelser på opsjoner i arbeidsforhold vil styrke bedrifters muligheter til å gi medarbeidere økt eierskap i bedriftene. Dette forslaget vil kunne lette bedrifters tilgang på arbeidskraft og bidra til at opsjoner i større grad kan benyttes som et positivt virkemiddel for bedrifter, særlig i etableringsfasen.

Disse medlemmer viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 4 307 320 000 kroner, som er 118 750 000 kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer mener at næringspolitikken skal stimulere til omstilling og nyskaping som gir grunnlag for et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv. Derfor er tiltak innenfor forskning, nyskaping og næringsutvikling særlig viktig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslår å legge om virkemidlene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), slik at SND gis større fleksibilitet til selv å utnytte rammen for tilskudd, lån og garantier på best mulig måte. Regjeringen Stoltenberg foreslår samtidig å styrke SNDs landsdekkende virkemidler med til sammen 43 mill. kroner. Videre er det forutsatt at kystflåten (NOR-flåten) fra 2002 kan benytte SNDs ordninger og virkemidler. Regjeringen Stoltenberg foreslår også å styrke SNDs administrasjonstilskudd for å gi SND mulighet til å arbeide mer utadrettet og oppsøkende overfor bedrifter, FoU-institusjoner og andre aktører i ulike næringsmiljøer, herunder gründere og småbedrifter, og støtter dette. Regjeringen Stoltenberg foreslår samtidig å øke bevilgningene til tilrettelegging, økt satsing på småsamfunn, etablererstipend, næringshager og SIVAs inkubatorvirksomhet, med særlig vekt på å ivareta kvinner og ungdom.

Disse medlemmer vil peke på en rekke positive resultatene av SNDs virksomhet siden opprettelsen i1993:

• – Rundt 15 000 små og mellomstore bedrifter har lån og tilskudd til sine utviklingsprosjekter hos SND, oftest i tillegg til banklån. SND tar høyere risiko enn bankene.

• – 32 mrd. kroner fra SND (to tredjedeler lån) har utløst mer enn 70 mrd. kroner i privat satsing. Det vil si at én krone fra SND utløser to kroner i privat kapital.

• – Rundt 80 pst. av prosjektene SND går inn på betegnes som vellykkede. 5 mislykkes og rundt 15 pst. var vellykket, men ville trolig blitt gjennomført også uten SND.

• – Bedriftene som SND går inn i viser høyere innovasjonsevne, bedre økonomisk utvikling og høyere overlevelsesevne enn det nasjonale gjennomsnittet. (Møreforskning)

• – Fra etableringen i 1993 har SND bidratt til mellom 40 000 og 50 000 arbeidsplasser (nye eller sikrede). Selv om Norge har full sysselsetting, er det mange kommuner hvor dette har vært svært viktige etableringer!

Disse medlemmer konstaterer at tilleggsproposisjonen fra regjeringen Bondevik II innebærer et dramatisk kutt i SNDs virksomhet. Det meste av utvik­lingsaktiviteten vil falle bort, og SND vil vanskelig kunne opprettholde den nærhet til kundene som det gir å ha kontorer i hvert fylke. Disse medlemmer mener at kuttet kom på det verst tenkelige tidspunktet. Næringslivet sliter og etterspørselen etter risikokapital er større enn på lenge. Samtidig er det private kapitalmarkedet på grunn av usikkerhet mindre enn på lenge. Disse medlemmer mener at kuttet dessverre vil bety en brå slutt for svært mange utviklingsprosjekter i næringslivet. Sammen med kuttene i distrikts- og regionalpolitikken gir dette en svært negativ utvikling i distriktene.

Disse medlemmer mener at en tilskuddsordning er et bedre virkemiddel enn skattefritak, og at det hadde vært ønskelig å opprettholde den nyopprettede tilskuddsordningen for forskning i næringslivets regi. Et flertall i Stortinget ba Regjeringen om å legge fram et forslag om skattefradrag for FoU-utgifter, og i sitt budsjett foreslår regjeringen Stoltenberg å gi 20 pst. skattefritak for FoU-utgifter, inntil 4 mill. kroner for hver bedrift.

I tillegg til skattefradrag forslår regjeringen Stoltenberg økte bevilgninger til blant annet næringsrettet forskning, forsknings- og utviklingskontrakter og internasjonalt forskningssamarbeid. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II utvider ordningen med skattefradrag for FoU-utgifter med den bokførte virkningen på 110 mill. kroner, og med dette som begrunnelse kutter bevilgningen til næringsrettet forskning i Norges Forskningsråd med 140 mill. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at dette ikke er hele kuttet i den næringsrettede forsk­ningen. I et brev fra Finansdepartementet til Arbeiderpartiets stortingsgruppe 13. november 2001 framgår det at regjeringen Bondevik II kutter i den næringsrettede forskningen med ytterligere minst 250 mill. kroner, noe disse medlemmer mener er svært uheldig.

Disse medlemmer har registrert at flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser i skatt og sosiale avgifter for sine sjøfolk. Disse medlemmer er derfor enig med regjeringen Stoltenberg i at fergerederiene registrert i NOR som går i utenriksfart, skal få likeverdige rammebetingelser med tilsvarende rederier i de øvrige nordiske land. Forslaget innebærer at det opprettes en særskilt ordning som vil gjelde fra 1. juli 2002.

Disse medlemmer har merket seg at det er foreslått å redusere driftsbevilgningen til Sjøfartsdirektoratet med 12,5 mill. kroner. Det forutsettes at direktoratet prioriterer arbeidet med sjøsikkerhet, blant annet tiltak for å følge opp Sleipner-kommisjonens anbefaling. Disse medlemmer er i tvil om dette lar seg gjennomføre med forslaget til kutt i bevilgningen.

Disse medlemmer foreslår 4 587 770 000 kroner under rammeområde 9.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 9 settes til 4 720 220 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener at alle bransjer i utgangspunktet kan drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Fremskrittspartiet vil hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, privatisering av fellesskapets oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering for å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være de positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst.

Disse medlemmer konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeidslønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse, kan medføre at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse på verdiskapning, må det sørges for rammebetingelser i verdensklasse på områder det er mulig å gi dette. Det politiske flertall har ikke vært villig til å tilpasse skatte- og avgiftsregler eller andre rammebetingelser til den nye internasjonale virkelighet.

Disse medlemmer vil understreke at Norge er et land dominert av små bedrifter. Små og mellomstore bedrifter utgjør 99,5 pst. av antall norske bedrifter, og står for 60 pst. av sysselsettingen og 55 pst. av omsetningen i næringslivet. Hele 96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Derfor må det skapes en næringspolitikk som også ivaretar slike virksomheters interesser. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter til risikospredning. Derfor er stabile rammebetingelser spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike virksomheter.

Det er viktig at skattesystemet stimulerer til aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private eiere ikke diskrimineres, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystem oppfyller ikke disse kravene. Det er eksempelvis slik at skatt på kapitalinntekter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes, men langt høyere. I tillegg kommer den høye norske arveavgiften. Resultatet er at skattesystemet og -nivået motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt. Disse medlemmer vil understreke at utbyttebeskatningen har blitt en tung ny bør for småbedriftene og hindrer nye grundere å satse offensivt. Denne bør derfor fjernes snarest.

Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftslettelser gir samlet sett et langt lavere belastningsnivå enn andre partiers alternativer. Det er nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer vil videre gå inn for økte bevilgninger til internasjonal markedsføring gjennom Norges Turist­råd, forbedret satsning på skipsfarten gjennom økt nivå og omfang av refusjonsordningen for sjøfolk. Disse medlemmer viser videre til behovet for å redusere skjemaveldet. Fremskrittspartiet er kritisk til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Det bør derfor startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kan baseres på selvkost.

Disse medlemmer vil hevde at det høye nivået på næringsstøtten innebærer at bedrifter gis en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som bidrar til å undergrave virksomhetenes muligheter til å konkurrere både hjemme og ute. En nedbygging av den selektive næringsstøtten vil gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning for fastlandsbasert virksomhet.

Det er uhensiktsmessig at statlige støtteordninger gis til industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere risikokapital til næringslivet, ikke tilskudd over statsbudsjett eller gjennom et statsbanksystem som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling og nyskapning. Milliardbeløpene som sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelsene generelt.

Disse medlemmer vil påpeke at IKT-næringen de siste årene har mottatt 50 mill. kroner i gjennomsnitt i FoU-midler. Dette utgjør ca. 2 pst. av de midler som Norsk Forskningsråd deler ut. Fremskrittspartiet er av det syn at IKT-næringen bør få tilgang på en atskillig større del av disse midlene i årene som kommer.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).

Disse medlemmer viser for øvrig til samarbeidspartienes justerte opplegg når det gjelder SNDs lavrisikolåneordning, og slutter seg til endringene i det justerte opplegget.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 9 ført opp netto rammesum 4 729 270 000 kroner.

Disse medlemmer understreker viktigheten av en helhetlig næringspolitikk som baserer seg på en utvikling av hele Norge innenfor rammen av bærekraftig utvikling. Norge står overfor store utfordringer med tanke på å opprettholde spredt bosetting og utvikle nye næringsområder som kan sikre oss verdiskapning som ikke er basert på olje og gass. Dette er en av de store utfordringene Norge står overfor i årene som kommer: å sikre nye arbeidsplasser og ny verdiskapning som kan erstatte oljeproduksjonen og sikre velferden inn i framtida.

Norges viktigste formue er folk. Å tilrettelegge for grønn kunnskapsproduksjon i en tid der rammene for tradisjonell, forurensende produksjon strammes, er viktig for å holde arbeidsledigheten nede. En slik tanke ligger til grunn for Sosialistisk Venstrepartis næringspolitikk.

Disse medlemmer ønsker en blandet næringsstruktur over hele landet. Å legge til rette for etablering av små og mellomstore bedrifter i utkantstrøk er avgjørende for å få til en slik utvikling. Videre er disse medlemmer opptatt av at staten fører en politikk som bidrar til utvikling der behovene er størst. SND er sentrale i arbeidet for innovasjon og nyskaping i distriktene, og disse medlemmer er derfor svært kritiske til regjeringen Bondeviks forslag til ytterligere svekkelser i SNDs mulighet til å skape arbeidsplasser i distriktene. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke SNDs rolle som tilrettelegger og bidragsyter for verdiskaping i distriktene, og øker rammene for risikolån med ytterligere 200 mill. kroner utover regjeringen Stoltenbergs forslag. Disse medlemmer påpeker videre at behovet sannsynligvis er enda større, og at det derfor kan være aktuelt å komme tilbake saken.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av velfungerende infrastruktur over hele landet. Stortinget har vedtatt en plan for at alle norske kommuner skal ha tilgang til høyhastighetslinjer innen utgangen av 2002. Prognosene viser at bare 29 pst. av kommunene vil ha slik tilgang innen det målet Stortinget satte.

Erfaringene fra HØYKOM viser også at det finnes gode prosjekter som avslås eller avkortes fordi det ikke finnes midler. Disse medlemmer ønsker derfor å doble bevilgningen sammenlignet med inneværende år.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal fortsette å hevde sin suverenitet på Svalbard. Til nå har dette vært gjort ved å opprettholde bosettingen knyttet til kullvirksomheten. Dette er ikke forenlig med en bærekraftig miljøpolitikk. Derfor vil disse medlemmer starte en omlegging fra virksomhet basert på kulldrift til virksomhet med en miljøvennlig basis. Disse medlemmer vil bevilge 10 mill. kroner til fortsatt utvikling av nye næringsområder på Svalbard.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 9 bevilges med 4 832 770 000 kroner.

Dette medlem viser til at det er verdiskapning og arbeidsplasser i norske bedrifter som finansierer vårt velferdssamfunn. Det er avgjørende for dette medlem å skape vilkår for verdiskapning og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Særlig viktig vil det være å dyrke fram nye initiativ og ny virksomhet. Det er i denne sammenheng helt avgjørende å sikre etablerte ordninger for næringsutvikling som kan gi muligheter til ny virksomhet i alle deler av landet. Dette medlem viser til at de spesifikke næringstiltakene har en spesiell rolle i den sammenheng og gir muligheter til å fokusere særskilt på viktige næringer som for eksempel marin sektor. Dette medlem vil understreke betydningen av stabile rammevilkår for næringslivet, og minne om den gjennomgang av det statlige nærings- og distriktspolitiske virkemiddelapparatet som ble avsluttet i Stortinget i juni 2001 med St.meld. nr. 36(2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv. Dette medlem vil minne om den brede enighet om å målrette den statlige satsingen mot utpekte satsingsområder for økt forskningsinnsats, samtidig som SNDs formålsparagraf ble videreført. Til spørsmålet om hvorvidt næringspolitikken skulle bli mer næringsnøytral med mer vekt på generelle tiltak som økt skattelette, uttalte medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

"Disse medlemmer mener det er rett å prioritere enkelte næringer, næringsklynger og derved også enkelte regioner når det gjelder offentlige investeringer og støttetiltak. Likeså må man fortsatt ta vare på de beste mulighetene ved å utforme sektorpolitikk for landbruk, skogbruk, havbruk, fiskeri, kraftkrevende industri, mineralutvinning, IKT-næringer, marine næringer osv."

Dette medlem vil understreke den viktige rolle som SND spiller som en katalysator i området mellom forskning, etablering og kommersialisering av virksomhet. Dette medlem vil sette arbeidsvilkårene for nyetablerere og småbedrifter i sentrum for en fornuftig næringspolitikk. Dette medlem vil påpeke at i en situasjon med nedgangskonjunktur vil det være et desto større behov for risikokapital gjennom statlige, fylkeskommunale og kommunale næringstiltak. Dette medlem mener derfor det er meget uheldig at Regjeringen reduserer lånerammen for lavrisikolåneordningen i SND med 1 mrd. kroner.

Dette medlem vil understreke at en situasjon hvor man velger generelle skattelettelser i stedet for tilgang til risikokapital via fond og tilskudd vil sette Norge i en helt annen situasjon enn våre naboland som alle satser sterkt på aktiv næringsutvikling gjennom statlige og lokale fond.

Dette medlem viser til forslag under kapittel 8 i denne innstilling.

Dette medlem er av den oppfatning at skattelette bør målrettes i forhold til de virksomheter hvor de kan virke best. Dette medlem viser til at aktive eiere bør premieres ved et skattesystem som bidrar til at kapital kan forbli i virksomheten, og ved at arveavgiften fjernes ved generasjonsskifte i ikke-børs noterte bedrifter. Det fremmes forslag om dette. Dette medlem viser til at Brønnøysundsregistrene i dag går med stort overskudd. Dette kan ikke være intensjonen bak registeret. Dette medlem ønsker derfor at de som etablerer en virksomhet for første gang fritas for å betale inn avgift til Brønnøysundsregisteret. En slik endring vil være en betydelig lettelse for den som etablerer sin egen bedrift samtidig som registeret fortsatt kan være selvfinansierende.

Dette medlem vil arbeide for en økt grad av videreforedling av varer i Norge. Dette vil styrke fastlandsindustrien og bidra til økte eksportinntekter blant annet innen fiskeri, skogsindustri og aluminiumsindustrien. Økt foredlingsgrad krever vilje til å sette inn nye tiltak for å støtte opp under investeringer i videreforedling. Incentiver for økt videreforedling gjennom endrede skattebetingelser bør derfor vurderes.

Dette medlem viser til at Regjeringen har lovet at alle skoler, bibliotek, sykehus og kommuner skal tilbys bredbånd innen 2002 og alle husstander det samme innen 2004. Dette medlem viser til at satsingen så langt ikke vil kunne bidra til å oppfylle dette målet. Dette medlem mener derfor det må en helt annen og mer ambisiøs satsing til fra det offentliges side for å sikre at vi ikke får et digitalt forskjells-Norge. Målet må være å sikre et likeverdig tilbud til lik pris over hele landet.

Dette medlem viser for øvrig til forslag om et nytt system for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige under kapittel 8 i denne innstilling.

Dette medlem vil støtte forslaget om nettolønns-ordning for mannskap på ferjene mellom nordiske land.

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet er skeptisk til den nedprioriteringen av kystnæringene og skipsfart som det legges opp til i regjeringens budsjettforslag for 2002, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1-4 (2001-2002). Dette medlem ønsker en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, slik at denne får tilnærmelsesvis like vilkår som tilsvarende næringer har i andre land. Dette medlem mener at det er viktig at Norge opprettholder det høye kompetansenivået som næringen har. Derfor vil dette medlem etter hvert foreslå at tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk holder fram, og dette medlem viser til sine tidligere forslag om nettolønnsordninger for skipsfartsnæringen på lik linje med de andre nordiske landene. Dette medlem synes det er viktig at også verftsindustrien får samme økonomiske rammer som industrien i EU nyter godt av.

Dette medlem viser til sin fraksjonsmerknad i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 9 bevilges med kr 4 708 270 000.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

Tabell 3.18

Forslag til netto rammesum for rammeområde 9 (Næring) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

Tabell 3.19

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til budsjett for Fiskeridepartementet for 2002.

Disse medlemmerunderstreker at utnytting og foredling av naturressurser er grunnlaget for en stor del av norsk næringsliv, og er det viktigste bidraget til sysselsetting og bosetting i distriktene.

Disse medlemmerviser til at fiskerisektoren er Norges nest største eksportnæring, og er derfor svært avhengig av konkurransedyktige betingelser. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens skatte- og avgiftskutt, som vil gi en konkurranseutsatt næring, som fiskeri, betydelig bedre rammevilkår. En ansvarlig økonomisk politikk, med lav pris- og kostnadsvekst, er det mest effektive virkemiddelet for å oppnå økt konkurransekraft for næringen.

Disse medlemmer mener at det er helt vesentlig for fiskerinæringen å ha god tilgang til det internasjonale eksportmarkedet for å få solgt sine produkter. Det er derfor viktig at Regjeringen prioriterer økt frihandel med fiskeprodukter i de kommende WTO-forhandlingene. Det må særlig legges vekt på å innskrenke mulighetene til å ta i bruk anti-dumpingbestemmelsene og redusere ikke-tariffære handelshindringer til et minimum.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å bevilge 307 mill. kroner til bygging av nytt forskningsfartøy. Muligheten til effektive FoU-prosjekt er en forutsetning for en fortsatt konkurransedyktig norsk fiskerinæring.

Disse medlemmer mener at oppdrett av nye marine arter og nye produksjonsformer er eksempler på de store uutnyttet mulighetene som finnes i havbruksnæringen. Disse medlemmer støtter derfor økningen på 23,5 mill. kroner i tilskuddet til Fiskeriforskning. Økningen skal blant annet dekke satsing på torsk og industriell FoU. Disse medlemmer ser positivt på Regjeringens forslag om 33 mill. kroner i økt driftsbevilgning til Havforskningsinstituttet. Økningen skal i hovedsak gå til havbruksforskning, ressursforskning og nytt vitenskapelig utstyr.

Disse medlemmer mener budsjettforslaget fra Regjeringen legger til rette for en fiskeri- og havbrukspolitikk som vil bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Disse medlemmer mener budsjettet styrker havbruksnæringens betydning for distriktene og legger til rette for fortsatt vekst.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 10 bevilges med 436 320 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer mener at nyskaping, vekst og konkurranseevne basert på marine ressurser forutsetter en betydelig FoU-innsats, og er derfor enig med regjeringen Stoltenberg i å øke bevilgningene til marin FoU med til sammen 422 mill. kroner i 2002, eller 61,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2001. Av dette utgjør bevilgning til bygging av nytt forskningsfartøy 307 mill. kroner.

Videre viser disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg vil øke tilskuddet til Fiskeriforskning med 26 mill. kroner, til Havforskningsinstituttet med om lag 34 mill. kroner, og til Ernæringsinstituttet med 6 mill., kroner for å styrke arbeidet med trygg sjømat.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II vil kutte hele tilskuddet til næringsutvikling i marinsektor på 30 mill. kroner, og mener at det er en lite fremtidsrettet politikk.

Disse medlemmer viser til at som en oppfølging av fiskeriministerens havbrukspolitiske redegjørelse i januar 2001 og redegjørelse om ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen i mai 2001, foreslår regjeringen Stoltenberg å øke Fiskeridirektoratets driftsbudsjett med 32,5 mill. kroner for å styrke ressurskontrollen og havbruksforvaltningen.

Regjeringen Stoltenberg fremmer i budsjettet for 2002 en rekke tiltak for å bedre sjøsikkerheten. Disse medlemmer har er positive til regjeringen Stoltenberg forslag om å bevilge 20 mill. kroner for å starte etableringen av Automatic Identification System (AIS), og 5 mill. kroner til økt satsing på merking av hurtigbåtleder. Bevilgningene er i tråd med vedtatt planramme i Nasjonal transportplan 2002-11.

Disse medlemmer støtter forslaget til støttetiltak for fiskerinæringen for 2002 fremmet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2001-2002).

Disse medlemmer foreslår 471 320 000 kroner under rammeområde 10.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 10 settes til 446 320 000 kroner.

Disse medlemmer er overbevist om at den maritime sektor relativt sett vil ha større betydning for norsk økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger mm.

Norge har naturgitte forhold som muliggjør høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. Fremskrittspartiet har som målsetting å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig.

Dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Hva som burde være en effektiv og frittstående næring er fortsatt avhengig av subsidier på grunn av offentlige tiltak, reguleringer og pålegg. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Det er behov for omfattende endringer for at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestanden, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av denne ressursen. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av blant annet sel i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor vil Fremskrittspartiet arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.

Den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensnings- og veterinære hensyn.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett skal tilrettelegge sine reguleringsplaner for slik næringsvirksomhet. Fôrkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og må derfor bringes til opphør. Dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og det bør overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmerser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Det må videre legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som for eksempel kveite, torsk, skjell, piggvar m.v. I den sammenheng er det behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæring.

Disse medlemmer vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedringer. Fremskrittspartiet ser at en økt teknologiutvikling på sikt vil gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil også arbeide for at rømming av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 10 ført opp netto rammesum 479 320 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 43 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at de marine næringene er spådd en framtid som nasjonens vekstnæringer. Fisk er Norges nest største eksportnæring. Fiskeriene har alltid spilt en avgjørende og sentral rolle i norsk distriktspolitikk. Disse medlemmer understreker viktigheten av at marin sektor organiseres på en slik måte at tilstrekkelige miljøhensyn blir tatt, og at ressursutnyttelsen tilpasses naturens tålegrense.

Disse medlemmer ønsker å gi uttrykk for at Regjeringens nedskjæring på FOU-midler er et steg i gal retning. Videre regional utvikling, økt lokal verdiskapning og økt grad av bærekraft er noen forhold som vil være avgjørende for utviklinga av fiskeri- og havbruksnæringen framover. Å gå den rette vegen er å prioritere midler til FOU-arbeid. Disse medlemmer ønsker derfor å opprettholde satsingen på til sammen 60 mill. kroner som lå i regjeringen Stoltenbergs budsjett.

Oppdrett av fisk har vært en vekstnæring de siste årene. Næringen har vist evner til sunn og kontrollert vekst, men disse medlemmer vil understreke to forhold. Tilliten til næringen er avgjørende for markedstilgang og fortjeneste. Derfor er fortsatt forskning på løsning av problemer knyttet til lakselus, sykdom og rømming helt avgjørende. En god arealbruk som tar lokale hensyn er viktig. Derfor er kommunenes rolle svært viktig. Disse medlemmer ønsker å ta opp igjen forslaget om lokal arealavgift til kommunene som tillegg til konsesjonsavgift til staten.

Disse medlemmer understreker nødvendigheten av å styrke kystflåten. Kystflåten utnytter ressursene på en økologisk, effektiv og lønnsom måte. Disse medlemmer vil omfordele kvoter fra fabrikktrålere til kystfiskerne, og begrense den resterende trålerflåten. Disse medlemmer understreker at det bør vises stor forsiktighet ved utmåling av kvoter, og vise spesielt til de alarmerende rapporter som kommer om bestanden av torsk. Disse medlemmer påpeker også at kontrollen bør skjerpes med hensyn til overholdelse av kvoter og minstemål. Samtidig er disse medlemmer bekymret over manglende rekruttering til fiskerinæringene. Derfor bevilges det også penger til et rekrutteringsprosjekt.

Videre er disse medlemmer opptatt av å styrke verdiskapning i næringer tilknyttet fiskeriene. Å foredle mer av fisken i fangstområdene er god næringspolitikk, og tilfører kystområdene arbeidsplasser. Disse medlemmer går derfor inn for å finansiere et forprosjekt for lokal foredling.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 10 bevilges med 479 320 000 kroner.

Dette medlem viser til den tradisjonelt sterke stilling fiskeri og havbruksnæringen har for norsk økonomi. Dette bildet vil bli styrket i årene framover dersom en velger å satse på forskning omkring marin sektor og en videreutvikling og fornying av næringen.

Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen, samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Dette medlem vil påpeke at det krever økt satsing på fiskerinæringen gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele maritim sektor.

Dette medlem mener at strukturen i fiskeflåten bør være tilpasset ressursgrunnlaget og at kystflåten bør utgjøre grunnstammen av den norske fiskeflåten.

Dette medlem er av den oppfatning at fiskefartøyer er i en særstilling når det gjelder verdiforringelse ved slit eller elde. Fiskefartøyer faller dessuten utenfor det etablerte skattesystemet for rederiselskaper. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at avskrivningssatsen for fiske og fangstfartøy økes slik at satsen settes til 20 pst.

3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det til tross for fiskerinæringens store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som f.eks havner, farleder og veitransport for ferskfiskindustrien.

Dette medlem mener også at det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene som er avhengig av operere på havet og under værforhold som kan være særlig tøffe. Redningsselskapet er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs. En velfungerende redningstjeneste er avgjørende særlig for kystfiskeflåten som bruker etter forholdene små båter som er spesielt sårbare for uvær. Uten en økning i resurssene til redningstjenesten vil vi trolig se en enda mindre satsing på kystfiskeflåten enn slik situasjonen er nå.

Dette medlem vil i forbindelse med de økende bevilgningene til Havforskningsinstituttet peke på de store variasjonene som forskerne opererer med i sine bestandsanslag for kvotebelagte fiskerier. Dette medlem er skeptisk til at så store ressurser som brukes til havforskning gir så usikre resultater, og stiller seg tvilende til at et nytt forskningsfartøy vil løse dette problemet, all den tid det stadig fra forsker hold gis uttrykk for det er feile landingsdata som er årsaken til de usikre bestandsanslagene. Dersom dette er tilfellet må innsatsen i forskningen nå konsentreres om denne problematikken. Dette medlem støtter derfor forslaget om økt bevilgning til Fiskeri- og havbruksforskning på kr 10 000 000 over kap. 1023.

Dette medlem vil videre peke på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen, og fastsettelse av kvoter for kommersielt fiske. Dette medlem ser ikke at det i dette budsjetter er tatt høyde for investeringer til oppgraderinger og nybygg av selfangstfartøy så vel som moderninsering av industrien på land.

Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 10 bevilges med kr 470 820 000.

3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10

Tabell 3.20

Forslag til netto rammesum for rammeområde 10 (Fiskeri) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

Tabell 3.21

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til budsjett for Landbruksdepartementet for 2002.

Disse medlemmer støtter Regjeringens vekt på desentralisert landbruk, med variert bruksstruktur, er viktig både av beredskapshensyn og av hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket spiller en vesentlig rolle for å sikre levende bygder og spredt bosetting.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med å samordne de statlige tilsynene i ett statlig tilsyn. Den forestående omorganiseringen av kontrollvirksomheten skal føre til styrket kontroll, både med importert og norskprodusert mat, sikre kvalitet, og hindre smitte og sykdom.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om ikke å utvide avgiftsgrunnlaget på fôr til husdyr. En utvidelse hadde vært en relativt stor øking av avgiftene for norsk landbruk, og ikke i samsvar med Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk.

Disse medlemmer støtter Regjeringens ønske om i perioden å legge vekt på arbeidet med et mer miljøvennlig landbruk og forsterke innsatsen innen økologisk jordbruk. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om økt bevilgning til økologisk jordbruk, jf. kap 1150 post 77. For å nå målet om at 10 pst. av totalt jordbruksareal i Norge skal være økologisk innen 2010, er det nødvendig med en rask økning i den økologiske produksjonen.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det gjennomføres en utredning for å gjøre forbedringer av skatte- og avgiftsreglene i landbruket.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 11 bevilges med 13 279 513 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til landbruksbudsjettet fra regjeringen Stoltenberg.

Disse medlemmer mener at det bør legges vekt på tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer og for å sikre et mer forbrukerrettet landbruk, slik regjeringen Stoltenberg har forslått. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Stoltenberg vil bruke 779 mill. kroner til tiltak for å sikre at forbrukerne får trygge matvarer av god kvalitet.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å øke verdiskapingen i jord- og skogbruket og i foredlingsindustrien, og støtter forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å sette av 90 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon. Disse medlemmer mener også at bevilgningen til Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke skal øke med 7,5 mill. kroner til 32,5 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at det er et mål at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010, under forutsetning av at det finnes et marked for avsetning av produktene. Disse medlemmer støtter derfor forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å øke bevilgningene til økologisk landbruk med 50 mill. kroner til 125 mill. kroner.

Det er nødvendig med en bedre balanse mellom reintall og ressursgrunnlaget, mener disse medlemmer, som derfor er enig i at arbeidet med dette bør videreføres. Disse medlemmer støtter også et eget verdiskapingsprogram for reindriftsnæringen med en ramme det første året på 7 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i jordbruksoppgjøret i 2002 vil legge opp til å videreføre hovedprinsippene i jordbruksavtalen i 2001, bl.a. ved å prioritere bruk der jordbruket gir et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt, samt tiltak som kan bidra til betydelige kostnadsreduksjoner, omstillinger i hele matvarekjeden og forenklinger i virkemiddelbruken. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II lenge før jordbruksforhandlingene har startet kutter bevilgningen til jordbruksavtalen med hele 300 mill. kroner.

Forhandlinger i WTO, avtaler med EU og andre internasjonale prosesser påvirker rammevilkårene for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Disse medlemmer mener at Regjeringen bør arbeide aktivt for å påvirke disse prosessene, og at et hovedmål er å sikre handlingsrom for å føre en aktiv norsk landbrukspolitikk i framtiden.

Disse medlemmer foreslår 13 583 613 000 kroner under rammeområde 11.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 11 settes til 8 359 013 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en landbrukspolitikk der man går bort fra politisk styring og over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer erkjenner at dette vil kreve radikale endringer på flere områder. Disse medlemmer vil jobbe for et landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresser og økonomi setter.

Disse medlemmer erkjenner at en omlegging av landbrukspolitikken vil få konsekvenser for enkelte bønder og foreslår derfor å innføre en kompensasjonsordning, som gjør det mulig for berørte å få økonomisk handlingsrom i en overgangsperiode.

Myndighetene har valgt å prioritere overføringer på ca. 14 mrd. kroner i tillegg til skjermingsstøtten og annen støtte som ligger utenfor avtaleverket, til utøvere innen en enkelt næring. Enorme overføringer tilflyter jordbruket, hvorav en høy prosentandel er deltids- og hobbybønder.

Skjermingen fra markedet har gitt næringen en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende tilpasningen til konsumentene og nye spilleregler bli harde. Landbruksnæringen vil delvis bli utsatt for konkurranse i årene som kommer. Det logiske vil da være å liberalisere lovverket og redusere ambisjonene om å styre bruksstrukturen i takt med denne utviklingen. Når landbrukets utøvere i tiden fremover må ta større ansvar for egen inntekt, burde forholdene legges til rette. Dette kan gjøres gjennom å redusere omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt. Jord- og konsesjonslovgivningen står sentralt i dette bildet. Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendomsrett, sin selvråderett og gjort avhengig av politikernes gunst. Alle vesentlige eierfunksjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom konsesjonslover, slik at primærprodusentene i matvareproduksjonen ikke fritt kan kjøpe eller selge landbruksarealer, velge driftsform, ikke selv bestemme antallet høner eller svin som skal produseres og ikke kunne begynne med melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote av staten.

Det foreligger et sterkt behov for en ny landbrukspolitikk som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Derfor er det viktig å avvikle ordningene med næringsavtaler, enten det gjelder en jordbruksavtale, fiskeriavtale eller en reindriftsavtale. Videre må det gis spillerom for utvikling gjennom å oppheve alle produksjonsbegrensninger, oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold, avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, oppheve konsesjons-, bo- og drivepliktsbestemmelsene. Det er også viktig å avvikle særlovgivningen innenfor bondesamvirket fordi den begrenser konkurransen og dermed presser prisene oppover.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 11 ført opp netto rammesum 13 801 613 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 522 100 000 kroner.

Disse medlemmer understreker de viktige funksjoner landbruket fyller i Norge. Landbruket produserer trygg mat, ivaretar kulturlandskap, bidrar til levende bygder og sørger for nødvendig matvareberedskap. Disse medlemmer ønsker en styrking av norsk landbruk med bakgrunn i dette.

Norsk landbruk bærer preg av å produsere ren og kvalitetssikret mat. Disse medlemmer understreker likevel at det er ønskelig med en langt sterkere satsing på økologisering av norsk landbruk. Det betyr en gradvis, men relativt rask omlegging til en mer miljøvennlig matproduksjon som sikrer oss mat av optimal kvalitet. Det er fremdeles store markedsandeler og miljøgevinster å hente på en økologisering av landbruket. Disse medlemmer understreker at denne økologiseringen må skje ved bruk av en kombinasjon av positive og negative tiltak og i et samarbeid mellom det offentlige og næringen.

Disse medlemmer vil også fokusere sterkere på dyrevelferd. Mange av husdyra har leveforhold som er for dårlige og disse medlemmer vil derfor at det settes i gang tiltak som gjør at vi tar dette problemet langt mer seriøst. Disse medlemmer vil derfor bevilge 200 mill. kroner mer til matvaretrygghet, matvarekvelitet, dyrehelse og plantehelse (kategori 15.10).

De dårlige utsiktene for rekruttering til landbruket vil bli et stort problem i framtida. Lav inntekt, lite ferie og fritid og mangel på sosialt fellesskap er grunner til dette. Disse medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. kroner til tiltak for økt rekruttering i landbruket.

Skogplanting og skogkultivering er nedprioritert i Regjeringas forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener at dette er lite framtidsrettet, siden dette er en viktig naturressurs for framtidige generasjoner.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 11 bevilges med 13 833 013 000 kroner.

Dette medlem ser en aktiv landbruksnæring som et viktig grunnlag for å ivareta både matsikkerhet, distriktspolitiske hensyn, et levende kulturlandskap og en god plante og dyrehelse. Landbruket skal gi viktige samfunnsbidrag ved å sikre og videreformidle kulturarv knyttet til landbruk og bidrar til sosial, kulturell og næringsmessig utvikling i distriktene.

Dette medlem ser det som vesentlig at det legges til rette for høyere verdiskapning både innen primærproduksjon og foredling. Målet må være å bidra til økt produktmangfold og god tilgang på trygg mat. Dette medlem vil legge vekt på at overføringene til landbruket opprettholdes på et høyt nivå for å sikre en trygg matproduksjon, mest mulig desentralisert produksjon og for å ivareta en variert bruksstruktur. Dette medlem er av den oppfatning at landbruket i tillegg til dette må gis større spillerom gjennom en skatteordning som kan oppmuntre til rekruttering og nyinvesteringer i næringen.

Dette medlem viser til forslag i denne forbindelse i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) som er avgitt samtidig med denne innstilling.

Dette medlem er sterkt kritisk til at man lenge før forhandlingene om jordbruksoppgjøret velger å saldere budsjettet gjennom å redusere rammen for forhandlingene. Dette medlem anser dette som en svært uvanlig budsjettering som vanskelig kan la seg forsvare i forhold til ønsket om reelle forhandlinger om inntektsnivå i næringen. Dette medlem vil påpeke at et slikt forslag har en uheldig signaleffekt i forhold til de som har sitt arbeid i næringen og de som vurderer å satse på en framtid i landbruket.

3.2.11.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets program. Dette medlem slutter seg også til det Senterpartiets representant bemerker i sin merknad til dette rammeforslaget. Dette medlem vil i tillegg nevne at det er fremmet forslag om halvering av matmomsen, som vil kunne gi bedre rom for det norske landbruket og kunne hindre noe av handelslekkasjen med matvarer.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden, jf. kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 11 bevilges med kr 13 581 513 000.

3.2.11.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 11

Tabell 3.22

Forslag til netto rammesum for rammeområde 11 (Landbruk) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje- og energi), under energi-, og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

Tabell 3.23