Til Stortinget.

1. Innleiing

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, og frå Tverrpolitisk Folkevalde, Steinar Bastesen, viser til at det i forretningsordenen for Stortinget §19 m.a. står dette når det gjeld oppgåvene til finanskomiteen:

«Senest den 20.november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til §22 tredje ledd.»

Komiteen viser når det gjeld inndelinga av statsbudsjettet i rammeområde til trykt vedlegg 1 til denne innstillinga.

Komiteen viser til brev frå finansministeren til Stortingets Presidentskap 5.oktober 1998 som gjeld korreksjonar til St.prp. nr. 1 (1998-99). Brevet følgjer som trykt vedlegg 2 til denne innstillinga. Komiteen viser også til brev frå finansministeren 15. oktober 1998 som gjeld trykkfeil i St.meld. nr. 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet 1999. Brevet følgjer som trykt vedlegg 3 til denne innstillinga. Brev frå finansministeren til Stortinget 21. oktober 1998 gjeld også korreksjonar til St.prp. nr. 1 (1998-99) Statsbudsjettet 1999. Komiteen viser til at brevet følgjer som trykt vedlegg 4 til denne innstillinga.

Komiteen viser til brev frå justisministeren til Stortingets presidentskap 3.november 1998 som gjeld kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon AS post 80 Utbytte. Komiteen viser til at brevet følgjer som trykt vedlegg 5 til denne innstillinga.

Komiteen viser til at det 30.oktober og 5.november 1998 er lagt fram i alt 13 tilleggsproposisjonar til St.prp. nr. 1 (1998-99). I brev 6.november frå finansministeren, som svar på spørsmål frå Arbeidarpartiet si stortingsgruppe, er det gitt eit samla oversyn over desse tilleggsproposisjonane. Brevet følgjer som trykt vedlegg 6 til denne innstillinga. Komiteen viser også til referat frå møtet i Stortinget 13. november 1998 som syner korleis forslaga under dei aktuelle kapitla er fordelt til dei ulike rammeområda og komitear. Kopi av referatet følgjer som trykt vedlegg 7 til denne innstillinga.

2. Nasjonalbudsjettet for 1999

2.1 Hovuddraga i den økonomiske politikken og utviklinga

2.1.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (1998-99)

1. Hovuddraga i den økonomiske politikken og utviklinga

Nasjonalbudsjettet for 1999 presenterer Regjeringens opplegg for den økonomiske politikken i 1999 og anslag for den økonomiske utviklingen de nærmeste årene.

Regjeringens økonomiske politikk skal legge til rette for arbeid til alle og en forvaltning av naturressurser og miljø som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Oljeformuen må forvaltes slik at også framtidige generasjoner får nyte godt av den, og slik at det ikke skapes for sterkt press i norsk økonomi. Regjeringen legger vekt på å utvikle alle deler av landet og vil bruke den økonomiske politikken til å bremse den sentraliseringen som har funnet sted de siste årene.

Velferdssamfunnet skal utvikles videre og bidra til trygghet for familier og enkeltmennesker, og til muligheter til utfoldelse i de ulike fasene av livet. Det skal blant annet sikre gode utdanningstilbud, behandling og pleie ved sykdom og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet og arbeidsledighet. Dette forutsetter at det gis rom for en omfattende offentlig sektor i norsk økonomi.

En sunn økonomi er en nødvendig forutsetning for velferdssamfunnet. Den økonomiske politikken må derfor bidra til gode og stabile rammebetingelser for næringslivet og til en stabil økonomisk utvikling. Det vil gi et langsiktig grunnlag for fortsatt høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Regjeringens økonomiske politikk er basert på følgende hovedelementer:

• – Finanspolitikken og utbyggingen av oljesektoren brukes til å stabilisere utviklingen i innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester.

• – Pengepolitikken rettes inn mot å holde kronen stabil overfor europeiske valutaer.

• – Et inntektspolitisk samarbeid som skal bidra til moderat pris- og kostnadsvekst.

• – Strukturpolitikken skal bidra til at arbeidskraft, kapital og naturressurser forvaltes best mulig, og til at det opprettholdes en spredt bosetting.

• – En langsiktig, bærekraftig forvaltning av landets ressurser og effektiv miljøpolitikk med bruk av økonomiske virkemidler.

Den økonomiske politikken er utformet blant annet i tråd med Sysselsettingsutvalgets tilrådninger.

Regjeringen legger vekt på at den økonomiske politikken må være tilstrekkelig stram til å sikre en balansert utvikling i økonomien. Utformingen av statsbudsjettet tar utgangspunkt i at stabilisering av den økonomiske utviklingen og nødvendig nedkjøling av økonomien skal skje gjennom en tilstrekkelig stram finanspolitikk. Det er blant annet nødvendig for å legge grunnlaget for et meget moderat lønnsoppgjør neste år. Slik kan det også legges et bedre grunnlag for en normalisering av situasjonen i valutamarkedet og en nedgang i rentenivået. I Regjeringens budsjettforslag for 1999 legges det opp til en finanspolitisk innstramming på opp mot 1 pst. av BNP for Fastlands-Norge.

Norge er inne i det sjette året på rad med sterk økonomisk vekst. Fra 1993 til 1998 anslås BNP for Fastlands-Norge å øke med 19,1 pst. Dette har gitt grunnlag for en svært positiv utvikling i arbeidsmarkedet, med en sysselsettingsøkning på 235000 personer eller 11,6 pst. og nesten en halvering av arbeidsledigheten.

Oppgangen i norsk økonomi på 1990-tallet foregikk lenge uten vesentlig tap av kostnadsmessig konkurranseevne, i motsetning til under oppgangskonjunkturene på 1970- og 1980-tallet. Det har imidlertid gradvis utviklet seg ubalanser i norsk økonomi. Dette underbygges av blant annet følgende utviklingstrekk:

• – Det er økende mangel på arbeidskraft over hele landet, og mange bedrifter og offentlige etater har problemer med å fylle ledige stillinger. Forholdet mellom antallet ledige stillinger og antallet arbeidsledige er nesten oppe på samme høye nivå som i 1987.

• – Presset i arbeidsmarkedet har bidratt til en kraftig økning i lønnsveksten. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1997 til 1998 kan bli om lag 6 pst., som er 2 I prosentenheter høyere enn gjennomsnittet hos våre handelspartnere. De høye lønnstilleggene i år innebærer at lønnsoverhengene inn i 1999 vil bli svært høye. Dette innebærer at lønnstilleggene neste år må bli langt lavere enn i år for at årslønnsveksten ikke skal tilta ytterligere. Lønnsnivået ved utgangen av 1998 anslås å ligge i gjennomsnitt om lag 7 H pst. høyere enn ved inngangen til året. Den økte lønnsveksten bidrar til å svekke norsk industris konkurranseevne og gir samtidig den høyeste reallønnsveksten siden midten av 1970-tallet.

• – Prisstigningen forventes å øke og er høyere enn hos våre handelspartnere. Gjennomsnittlig konsumprisøkning fra 1997 til 1998 anslås til 2,3 pst. Fra 1998 til 1999 anslås økningen til 3 G pst., som er om lag 1 H prosentenheter mer enn anslaget for våre handelspartnere. Den sterke lønnsveksten bidrar vesentlig til at prisstigningen tiltar.

• – Kredittveksten er høy. Ved utgangen av juli var tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld 10,1 pst.

• – Veksten i norsk økonomi er i økende grad drevet fram av det private forbruket og oljeinvesteringene og av økt aktivitet i kommunene, mens eksporten og bedriftenes investeringer er i ferd med å utvikle seg svakere. Høy reallønnsvekst, kombinert med sterk vekst i sysselsettingen og i overføringene til husholdningene, blant annet gjennom folketrygden, bidrar til den sterke økningen i det private forbruket. Privat forbruk, som utgjør om lag halvparten av den samlede innenlandske etterspørselen etter varer og tjenester, anslås å øke med nær 4 pst. i 1998 og med 2,7 pst. i 1999.

• – Den sterke etterspørselsveksten i norsk økonomi gjenspeiles i en meget sterk økning i importen. I første halvår lå importvolumet av tradisjonelle varer hele 13 pst. høyere enn i samme periode i fjor. Dette viser at norsk økonomi har nådd kapasitetsskranker, som fører til at den høye etterspørselen i økende grad dekkes av import. For 1998 anslås nå importen av tradisjonelle varer å vokse med nesten 8 pst. i volum, mens produksjonen i bedriftene i Fastlands-Norge øker med om lag 3 pst.

• – Utenriksøkonomien svekkes. I 1997 var det et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 57 mrd. kroner, mens det for 1998 nå anslås om lag balanse. I Nasjonalbudsjettet 1998 ble det til sammenlikning anslått et driftsbalanseoverskudd i 1998 på 94 mrd. kroner. Endringen i anslaget fra Nasjonalbudsjettet 1998 til nå skyldes i hovedsak lavere oljepris og oljeproduksjon enn tidligere lagt til grunn, men lavere vekst i tradisjonelle eksportinntekter og høyere import bidrar også vesentlig.

• – Kronen har de siste månedene vært utsatt for et betydelig press i valutamarkedet. Dette må ses i sammenheng med den lave oljeprisen og de økonomiske problemene i Asia, Latin-Amerika og Russland. Kursen målt ved ecu-indeksen var 23. september om lag 7 pst. svakere enn i begynnelsen av året. For å motvirke fallet i kronekursen har Norges Bank økt det kortsiktige rentenivået. Den norske tremåneders pengemarkedsrenten var 23. september 8,0 pst. Dette var om lag 3 H prosentenheter over ecu-renten. Inntil midten av mai i år lå den norske pengemarkedsrenten noe i underkant av ecu-renten.

Et hovedproblem i fastlandsøkonomien er det sterke presset i arbeidsmarkedet. Dempet press i arbeidsmarkedet er en nødvendig forutsetning for at lønns- og kostnadsveksten igjen skal komme ned på samme nivå som hos våre handelspartnere. Hvis dette ikke skjer, vil bedringen i industriens kostnadsmessige konkurranseevne som ble oppnådd i årene 1988 til 1994 kunne gå tapt i løpet av et par år. Tap av kostnadsmessig konkurranseevne har flere uheldige virkninger, blant annet:

• – Industri og annen konkurranseutsatt virksomhet blir bygd ned fordi den taper pris- og kostnadsmessig konkurransedyktighet, og fordi troen på at det vil være varig lønnsomt å investere i slik virksomhet i Norge vil bli svekket.

• – Virksomheter som er mer skjermet mot konkurranse fra utlandet, blant annet varehandelen, restaurantbransjen og annen tjenesteyting som særlig retter seg mot det private forbruket, vil fortsatt i noen tid kunne ha sterk vekst og høy lønnsomhet. En må imidlertid etter hvert regne med betydelige avskallinger, slik det skjedde etter høykonjunkturen på midten av 1980-tallet.

• – Nedbygging av konkurranseutsatt virksomhet og vekst i de delene av økonomien som er mer skjermet mot konkurranse fra utlandet, kan føre til økt sentralisering.

• – Svekket utenriksøkonomi og, etter noen tid, svekkede offentlige finanser vil øke landets avhengighet av framtidige oljeinntekter.

Økt yrkesdeltaking og redusert arbeidsledighet har gjort den sterke veksten i fastlandsøkonomien siden 1993 mulig. Økonomien er imidlertid nå preget av høy kapasitetsutnytting, med mangel på kvalifisert arbeidskraft i flere sektorer. En må derfor regne med at vekstpotensialet for fastlandsøkonomien de nærmeste årene vil være vesentlig lavere enn hittil på 1990-tallet.

En moderat lavere vekst i etterspørselen etter varer og tjenester er derfor ikke tilstrekkelig for å redusere pressproblemene og gjenopprette balansen i norsk økonomi. Veksten i etterspørselen etter varer og tjenester må dempes vesentlig. En svakere utvikling i eksporten og lavere investeringer i næringslivet forventes ikke å være nok til å bringe den samlede etterspørselsveksten tilstrekkelig ned. Det er derfor nødvendig med en betydelig finanspolitisk innstramming i 1999.

Neste år er det anslått at samlet BNP vil vokse med vel 2 H pst. og BNP for Fastlands-Norge med vel 1 G pst. Sysselsettingen anslås å øke med om lag 15000 personer. Samtidig legges det til grunn at lønnsveksten avtar vesentlig. Fra 1998 til 1999 legges det til grunn en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5 pst.

Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene for den økonomiske utviklingen. Usikkerheten gjelder blant annet følgende forhold:

• – Den høye lønnsveksten kan feste seg. Dersom det også neste år blir sterk lønnsvekst, vil det bidra til ytterligere betydelig tap av kostnadsmessig konkurranseevne, sterkere prisstigning og fortsatt pressproblemer i norsk økonomi.

• – De økonomiske problemene i Asia og i Latin-Amerika og den politiske uroen i Russland kan føre til et tilbakeslag i verdensøkonomien. Et internasjonalt tilbakeslag vil ramme norsk økonomi, særlig ved at det kan bidra til ytterligere fall i prisene på olje og andre råvarer.

• – Det kan ta tid før kronekursen bringes tilbake til utgangsleiet og rentenivået igjen kommer ned mot europeisk nivå.

Et eventuelt ytterligere fall i oljeprisen og internasjonal valutauro kan bidra til en fortsatt svak kronekurs. Det samme kan høye lønnstillegg i neste års lønnsoppgjør og en manglende innstramming i finanspolitikken, fordi det vil bidra til at det etableres forventninger om varig høyere lønns- og prisstigning i Norge enn i utlandet.

Dersom kronekursen forblir svak, vil det på kort sikt isolert sett bidra til å styrke den kostnadsmessige konkurranseevnen. På lengre sikt vil imidlertid en svak kronekurs bidra til økt pris- og lønnsvekst, som svekker konkurranseevnen. Dette understreker viktigheten av at den økonomiske politikken bidrar til at valutakursen bringes tilbake til utgangsleiet.

Et vedvarende høyt norsk rentenivå vil isolert sett bidra til å dempe innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester. I den grad et høyt rentenivå skyldes manglende finanspolitisk innstramming og fortsatt høy lønnsvekst, vil likevel den samlede økonomiske politikken bli for ekspansiv.

Et stramt finanspolitisk opplegg reduserer risikoen knyttet til den økonomiske utviklingen. Dersom en unnlater å bruke finanspolitikken til å dempe innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester, er det en klart større fare enn ellers for at rentenivået blir liggende høyt over lengre tid. En slik politikk ville også øke risikoen for et kraftig økonomisk tilbakeslag senere.

Det er usikkert hvor sterk nedkjøling av norsk økonomi som er nødvendig for å bringe lønns- og kostnadsveksten raskt ned til nivået hos våre handelspartnere. Erfaringer både fra Norge på 1980-tallet og fra andre land viser at det er svært krevende å få lønns- og prisveksten ned dersom den først har festet seg på et høyt nivå, og at dette har krevd tiltak som medfører høy arbeidsledighet over en lang periode. Regjeringen legger stor vekt på å unngå at norsk økonomi igjen kommer i en slik situasjon.

Under oppgangskonjunkturen på 1990-tallet har det norske arbeidsmarkedet vist seg å være fleksibelt i internasjonal sammenheng. I lang tid klarte norsk økonomi å kombinere økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet med relativt moderat lønnsvekst, selv om lønnsveksten har vært høyere enn gjennomsnittet hos våre handelspartnere etter 1994. Et stramt finanspolitisk opplegg og en videreføring av en pengepolitikk rettet inn mot stabil valutakurs overfor europeiske valutaer bør derfor gi et grunnlag for en gjennomføring av inntektsoppgjør med meget moderate tillegg neste år.

Svekkelsen av kronen i valutamarkedet må antas å skyldes blant annet fallet i oljeinntektene, de høye lønnstilleggene i vår og andre tegn på økende pressproblemer i norsk økonomi. Siden midten av august ble presset på kronen forsterket av uroen i de internasjonale finansmarkedene, som har sammenheng med de økonomiske problemene i Asia og krisen i Russland. Den internasjonale valutauroen har særlig rammet land med stort innslag av råvarebasert eksport som New Zealand, Australia og Canada. Sverige og Danmark har også blitt rammet.

Presset på kronen har gjort det nødvendig med en betydelig renteøkning. Etter å ha økt dagslåns- og folio-renten med til sammen 4 H prosentenheter siden mars i år, kunngjorde Norges Bank 24. august at den inntil videre ikke ville øke rentene ytterligere. Banken uttalte samtidig at de pengepolitiske virkemidlene var rettet inn mot at kronekursen etter hvert skulle bringes tilbake til utgangsleiet i samsvar med valutakursforskriften.

Regjeringen legger til grunn at kronekursen etter hvert vil komme tilbake til utgangsleiet og at det norske rentenivået ikke over lang tid vil holde seg vesentlig høyere enn i Europa. Det vises i denne sammenheng til følgende:

• – Til tross for pressproblemer etter mange år med sterk økonomisk vekst, er de fundamentale forholdene i norsk økonomi gunstige sammenliknet med de aller fleste andre land. Norge har blant annet meget gode offentlige finanser og høy yrkesdeltakelse.

• – Den finanspolitiske innstrammingen for 1999 vil bidra til å styrke tilliten til at lønns- og prisveksten blir moderat i årene framover.

• – Det norske rentenivået har på hele 1990-tallet ligget om lag på linje med ecu-renten, med unntak av kortvarige perioder med valutauro under den europeiske valutakrisen høsten 1992 og før EU-avstemningen høsten 1994.

• – Den pengepolitiske virkemiddelbruken vil bidra til å styrke kronen.

Tidligere erfaring har vist at pengepolitikken har bidratt til å bringe kronekursen tilbake når den er kommet utenfor utgangsleiet. I begynnelsen av 1997 var kronen under appresieringspress. Den norske pengemarkedsrenten ble da holdt lavere enn ecu-renten. Dette bidro til at kronekursen etter noen tid kom tilbake til utgangsleiet.

Utviklingen de senere månedene har vist at norsk økonomi er sårbar for fall i oljeprisen. Gjennomsnittlig oljepris i 1997 var 135 kroner pr. fat. Det vedtatte budsjettet for inneværende år var basert på en oljepris på 125 kroner. Anslaget ble nedjustert til 110 kroner i Revidert nasjonalbudsjett 1998. Den faktiske oljeprisen i august var til sammenlikning 92 kroner, mens gjennomsnittet hittil i år er 100 kroner. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 100 kroner i 1998 og 110 kroner i 1999.

Denne utviklingen viser at budsjettpolitikken bør være langsiktig, der det særlig tas høyde for at framtidig oljepris er usikker. Den økonomiske politikken må bygge på at petroleumsinntektene etter hvert vil gå ned, samtidig som det økende antallet eldre i befolkningen vil føre til kraftige økninger i pensjonsutgiftene og et økende behov for pleie- og omsorgstjenester. For å sikre staten økonomisk handlefrihet, er det nødvendig at den finansielle posisjonen styrkes ved avsetning av midler i Statens petroleumsfond.

I finanspolitikken er det nødvendig både å inndra privat kjøpekraft og å begrense veksten i offentlige utgifter. Behovet for å inndra kjøpekraft må ses i lys av den sterke veksten i det private forbruket, og at det er ønskelig å skjerme bevilgninger til prioriterte områder.

Hovedtrekkene i finanspolitikken for 1999 er:

• – En finanspolitisk innstramming på opp mot 1 pst. av BNP for Fastlands-Norge eller om lag 9 mrd. kroner, målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet.

• – En reell økning i innbetalte skatter og avgifter på om lag 4,0 mrd. kroner. Av dette gjelder 0,5 mrd. kroner oljeselskapene. Skatte- og avgiftsnivået utenom konjunkturavgiften på investeringer i bygg og anlegg neste år øker med om lag 5,4 mrd. kroner på årsbasis (påløpt verdi), hvorav 0,4 mrd. kroner gjelder oljeselskapene. Den tidsavgrensede avgiften på investeringer i bygg og anlegg anslås å øke påløpte skatter i 1999 med 1,4 mrd. kroner, men gir ingen budsjettvirkning før i år 2000.

• – En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 1 pst. fra anslag på regnskap for 1998 til 1999. Målt i forhold til vedtatt budsjett for 1998 anslås utgiftsveksten til 1 I pst. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten er det korrigert for utgifter til renter, dagpenger, petroleumsvirksomhet og enkelte regnskapsmessige forhold.

• – Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 1999 (anslag på regnskap) anslås til 5,5 mrd. kroner.

• – Avsetningen til Statens petroleumsfond anslås til 52,2 mrd. kroner etter at det oljekorrigerte underskuddet er dekket inn. I tillegg anslås renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet til 6,1 mrd. kroner. Den samlede kapitalen i petroleumsfondet ved utgangen av 1999 anslås til om lag 223 mrd. kroner.

• – De samlede nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning, som er et uttrykk for den finansielle sparingen i stats- og kommuneforvaltningen, anslås i 1999 til 70,3 mrd. kroner eller 6,0 pst. av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser. Offentlig gjeld slik den defineres i Maastricht-kriteriene, anslås til 322 mrd. kroner eller 27,5 pst. av BNP ved utgangen av 1999. Offentlig forvaltnings nettofordringer anslås til 481 mrd. kroner eller 41 pst. av BNP ved utgangen av 1999.

I det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget øker påløpte skatter og avgifter for Fastlands-Norge neste år med 2,9 mrd. kroner mer enn de innbetalte skattene. Av dette utgjør konjunkturavgiften på investeringer i bygg og anlegg 1,4 mrd. kroner. Påløpte, ikke innbetalte skatter og avgifter har en innstrammingseffekt. Denne effekten fanges ikke opp av endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet, som er basert på betalte inntekter og utgifter. Skatteopplegget innebærer derfor at statsbudsjettet for 1999 har noe større innstrammingseffekt enn endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet alene gir uttrykk for.

Statens netto renteinntekter, utenom renteinntekter fra Norges Bank og renteutgifter på utenlandslån, anslås å øke med vel 2 mrd. kroner neste år. Økningen i pengemarkedsrentene den senere tid fører til økte renteinntekter fra statsbankene. Samtidig motvirkes dette i noen grad av økte renteutgifter på statens gjeld.

2.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener det i dagens situasjon er riktig å legge opp til en innstramning omlag i den størrelsesorden som Regjeringen har lagt opp til. På den annen side er sammensetningen av Regjeringens innstramning dårlig tilpasset dagens økonomiske situasjon og usikkerheten internasjonalt. Flertallet mener det derfor er grunn til å stille spørsmålstegn ved om Regjeringens opplegg vil ha den ønskede virkning på bl.a. kronekurs og rentenivået. Videre er det grunn til å frykte at ledigheten kan komme til å øke med Regjeringens opplegg, i stedet for å ligge på samme nivå som i år som anslått i nasjonalbudsjettet.

Flertallet mener at det alvorligste problemet i norsk økonomi er den sterke veksten i priser og kostnader. Rentene er nå dobbelt så høye som i våre naboland, og Regjeringen anslår at inflasjonen og lønnsveksten neste år vil bli omtrent dobbelt så høy i Norge som i de landene vi handler med.

Flertallet viser til at høy inflasjon i Norge ikke skyldes lave oljepriser eller internasjonale børskriser. Den høye pris- og kostnadsveksten har Norge ansvaret for selv. Lønnsveksten i Norge er tilnærmet det dobbelte av hva den er i andre land. Flertallet viser til at om vi ikke får pris- og kostnadsveksten ned på nivå med våre handelspartnere, vil arbeidsledigheten igjen begynne å vokse.

Flertallet viser til at Regjeringen i en slik situasjon legger fram et budsjettforslag som ytterligere bidrar til å øke pris- og kostnadsveksten. I Regjeringens opplegg anslås prisstigningen neste år til 3G prosent, som er 1H prosentpoeng høyere enn hos våre handelspartnere. Økningen i el-avgiften, den nye grunnavgiften på fyringsolje og andre avgiftsøkninger bidrar til at konsumprisene øker med H prosentpoeng ekstra neste år. Flertallet viser til at Regjeringens avgiftspolitikk vil bidra til at vi kan få et særnorsk pris- og kostnadsnivå som det kan bli vanskelig å få ned.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1999 har en svak fordelingsprofil, det bidrar til økt pris- og kostnadsvekst og det inneholder kun ubetydelige tiltak for å la de rike og formuende ta en større del av innstramningen. Disse medlemmer viser videre til at forslaget bryter med samarbeidslinjen i norsk arbeidsliv som har vært vesentlig for styringen av den økonomiske politikken. Regjeringens egne beregninger viser at det er stor fare for at ledigheten kan øke de nærmeste årene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik legger opp til en innstramning tilsvarende 0,9 pst. av BNP for Fastlands-Norge målt ved den olje-, rente og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Indikatoren viser hvilken impuls finanspolitikken gir til aktiviteten i økonomien. Innstramningen i Regjeringens opplegg framkommer bl.a. ved at de underliggende utgifter i statsbudsjettet vokser ett prosentpoeng mindre enn den trendmessige veksten i fastlandsøkonomien. Det alene utgjør omlag 4 mrd. kroner i «utgiftskutt».

Disse medlemmer viser videre til at skatte- og avgiftsopplegget bidrar med en netto innstramning på 3,5 mrd. kroner når oljeskatter holdes utenfor. Resten av innstramningen er andre indirekte effekter av budsjettoppleggets virkning på den økonomiske utvikling og mer «tekniske» forhold som påvirker den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren.

Disse medlemmer mener det er viktig at avgiftspolitikken i det finanspolitiske opplegget for 1999 innrettes slik at den ikke bidrar til økt pris- og kostnadsvekst. Det vil være viktig for bedriftenes konkurranseevne og et godt signal til partene i arbeidslivet før neste års lønnsoppgjør. Det vil også være en god måte å invitere partene til en videreføring av Solidaritetsalternativet.

Disse medlemmer mener at summen av økte renter, økt pris- og kostnadsvekst og Regjeringens forslag om konjunkturavgift for nybygg, økt el-avgift, ny mineraloljeavgift, økt arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen og redusert innsats på forskning og eksportfremmende tiltak, til sammen vil kunne bidra til økt forsiktighet og en langt kraftigere nedgang i fastlandsnæringenes investeringer enn det Regjeringen legger til grunn. En positiv sysselsettingsvekst over en årrekke i norsk industri kan raskt bli snudd til økt ledighet. For en nærmere gjennomgang av sysselsettingssituasjonen viser disse medlemmer til pkt. 2.5.2 om inntekts- og sysselsettingspolitikken.

Disse medlemmer mener vi står overfor vanskelige avveininger i utformingen av finanspolitikken til neste år. Mye avhenger av renteutviklingen og vår evne til å begrense pris- og kostnadsutviklingen. I «normale» tider, hvor det hadde blitt ført en tilstrekkelig stram finanspolitikk mot slutten av oppgangskonjunkturen, kunne vi sluppet litt opp når konjunkturene nå snur. To forhold taler likevel for en stram finanspolitikk i 1999:

• – En stram finanspolitikk vil være avgjørende for å gjenopprette tilliten til norsk økonomi og få en rask rentenedgang. Lavere rentenivå er avgjørende både for produksjon og sysselsetting og for bedre fordeling.

• – Kapasitetsutnyttelsen er meget høy, så selv om f.eks. sysselsettingsveksten vil gå ned i 1999, er nivået vi går inn i 1999 med svært høyt.

Disse medlemmer mener at det i en situasjon med fortsatt høy kapasitetsutnyttelse og mangel på arbeidskraft i en rekke yrker og bransjer, høye renter og økende pris- og kostnadsvekst som svekker bedriftenes konkurranseevne, er nødvendig med en finanspolitisk innstramning for å gjenopprette tilliten til norsk økonomi. Dette vil bidra til å erstatte den markedsstyrte innstramningen gjennom høye renter med en politisk styrt innstramning gjennom offentlige budsjetter. I tillegg er det viktig å være spesielt oppmerksom på bransjer som bygg og anlegg hvor mye tyder på at utviklingen kan forventes å bli svakere enn det Regjeringen legger til grunn i sine prognoser.

Disse medlemmer er kritisk til sammensetningen av Regjeringens finanspolitikk. For å styrke tilliten til norsk økonomi, dempe pris- og kostnadsveksten og legge bedre til rette for en raskere rentenedgang, foreslår disse medlemmer at en større del av innstramningen tas på budsjettets utgiftsside. På utgiftssiden vil det også være lettere å komme med stimuleringstiltak senere i 1999 om den økonomiske utviklingen skulle kreve det.

Disse medlemmer mener videre at det må tas hensyn til den meget turbulente situasjonen i de internasjonale finans- og råvaremarkedene i utformingen av den økonomiske politikken. Usikkerheten knyttet til utviklingen i internasjonal og norsk økonomi taler for større stabilitet i forhold som påvirker næringslivet. Det er derfor viktig at det i denne situasjonen utvises forsiktighet med skatteskjerpelser overfor næringslivet.

Disse medlemmer mener at vi må unngå avgiftsøkninger av hensyn til faren for økende pris- og kostnadsvekst. Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag om å øke el-avgiften og den nye grunnavgiften på fyringsolje, og forslaget om en konjunkturavgift på bygg og anlegg. Disse medlemmer går også i mot økningen i tobakksavgiften ut over prisveksten.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet går inn for å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng fra 1.april 1999, både for å kompensere for økningen i arbeidsgivers ansvar for sykepengene (0,2 prosentpoeng) og for å gi næringsliv og kommuner lavere arbeidskraftkostnader.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets opplegg samlet innebærer reduserte avgifter på over 2,9 mrd. kroner netto i forhold til Regjeringen. Effekten på prisstigningen av dette opplegget neste år anslås til H prosentpoeng lavere vekst i konsumprisindeksen. Lavere prisvekst vil virke positivt på lønnsoppgjøret til våren og vil gjøre det lettere å få rentene raskere ned på europeisk nivå. Inflasjonsanslaget i Arbeiderpartiets budsjettopplegg for 1999 er 2I prosent.

Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag. Vi ser på ferien som opparbeidede sosiale og faglige rettigheter. Ferien er viktig for å få mer tid til familien.

Disse medlemmer viser videre til at den økonomiske politikken må innrettes slik at den sikrer arbeid og velferd til alle både på kort og lang sikt. Det må skapes flertall for de lange linjer i den økonomiske politikken. Det er bare dette som kan sikre den stabilitet og troverdighet som skal til for å holde et lavt rentenivå, trygge arbeidsplasser og velferd til alle på lang sikt.

Disse medlemmer vil legge vekt på følgende fire punkter i det videre arbeidet for å gjenreise tilliten og styrken i norsk økonomi og forsterke Solidaritetsalternativet som tidligere har vist seg å være en god ramme for utviklingen av et solidarisk samfunn med trygge arbeidsplasser, god fordeling og velferd for alle.

For det første mener disse medlemmer at Solidaritetsalternativet må forsterkes. Et forsterket samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er nødvendig for å sikre arbeidsplassene og fornye arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at myndighetene derfor bør bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden sammen i en felles komite med mandat å lage en ny solidaritetspakt for arbeidslivet. Komiteen bør ledes av en uavhengig representant og være ferdig med sitt arbeid før neste års lønnsoppgjør.

Disse medlemmer mener at denne komiteen bør forme ut et forsterket solidaritetsalternativ der det pekes på hvilke forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd kan trygges blant annet i en ny internasjonal virkelighet. Komiteen må blant annet drøfte hvordan etter- og videreutdanning og arbeidstidsspørsmål kan inngå i en strategi for både økt konkurranseevne for norske arbeidsplasser, og et mer menneskelig og fleksibelt arbeidsliv for arbeidstakerne.

Disse medlemmer mener at en viktig del av mandatet også må være å legge strategier for hvordan arbeidslivet kan ta et større sosialt ansvar.

For det andre mener disse medlemmer at det må føres en aktiv Europa-politikk. Norges forhold til EU er avgjørende for norske arbeidsplasser og velferd i framtida. EU er inne i en svært dynamisk utvikling som følge av forhandlinger om utvidelse østover og etableringen av en felles valuta 1.januar 1999.

Disse medlemmer mener at dette skaper nye utfordringer for Norge. Derfor må det settes ny kraft inn i Europapolitikken. Norge må ta initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon må brukes aktivt i en slik dialog.

Disse medlemmer mener at det i en slik dialog også kan undersøkes mulighetene for å knytte den norske krone nærmere til euroen.

For det tredje mener disse medlemmer at det må føres en holdbar velferdspolitikk. Statens utgifter må være holdbare både på kort og lang sikt. Folketrygden må kunne sikres også når pensjonsutgiftene øker sterkt rundt år 2008. Utgiftene til eldreomsorg og helse må økes hvert år framover. Det må skapes rom for en betydelig satsing på utdanning og forskning.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser til disse formålene. Statsadministrasjonen og det offentlige serviceapparat må moderniseres. Forholdet mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen må avklares for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon. Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.

Disse medlemmer mener en statlig moderniseringskomite der arbeidstakere og brukerinteresser trekkes inn, skal oppnevnes for å bistå et slikt arbeid.

For det fjerde mener disse medlemmer at kunnskaps- og forskningspolitikken må styrkes. Det må være en hovedoppgave å gjøre Norge mindre avhengig av olje- og gassinntektene. Da er det etter disse medlemmers mening nødvendig med en bred satsing på kompetanse. Kvaliteten i grunnskole og videregående skole må økes. Distriktshøyskolene og universitetene må få økte ressurser, og det må utvikles en etter- og videreutdanningsreform.

Disse medlemmer viser til at forskningen er basisen for kunnskapsutvikling og næringsutvikling. Det er nødvendig å sikre at forskningen får stabile og økte ressurser i årene framover.

Disse medlemmer mener derfor at det må etableres et Norges Forskningsfond. Fondet bør tilføres midler fra salg av statens aksjer som er vedtatt. På den måten sikres at statens formue omplasseres til framtidsrettet virksomhet og ikke går med til forbruk. Disse medlemmer mener Stortinget må vedta overordnede retningslinjer for fondet. Tre områder bør pekes ut for nasjonal satsing: marin forskning, medisinsk forskning og miljøforskning.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fremmer forslag til oppfølging av de fire ovennevnte punkter under kapitlene 2.3, 2.5, 2.6 og 3.2.17.

Disse medlemmer viser til regjeringspartienes justerte budsjettopplegg som ble lagt fram 14.november 1998 i samråd med Regjeringen. I svar på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe skriver finansministeren at forslaget «innebærer en samlet svekkelse av statsbudsjettets balanse på om lag 1,2 mrd. kroner», og at den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren svekkes «med i underkant av 1,3 mrd. kroner i forhold til budsjettforslaget i Gul bok. Den finanspolitiske innstramningen med regjeringspartienes forslag kan etter dette anslå til vel I pst. av BNP for Fastlands-Norge eller noe under 8 mrd. kroner».

Disse medlemmer viser videre til at finansministeren skriver at den reelle underliggende utgiftsveksten økes med 366 mill. kroner eller 0,1 prosentpoeng i forhold til Regjeringens opprinnelige opplegg.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene og regjeringen Bondevik med dette ikke klarer å holde den stramhet i budsjettet for 1999 som Regjeringen og statsministeren gjentatte ganger etter framleggelsen av budsjettet har uttalt seg om nødvendigheten av å gjenreise tilliten til norsk økonomi, styrke den norske krona og få rentenivået ned.

Disse medlemmer viser til finansministerens brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe der han kommenterer regjeringspartienes justerte budsjettopplegg.

Der heter det:

«I lys av drøftingene i Stortinget og situasjonen og utsiktene for norsk økonomi vurderer jeg dette alt i alt som et forsvarlig budsjettopplegg».

Disse medlemmer kan ikke se at drøftingene i Stortinget har gitt grunnlag for et mindre stramt budsjettopplegg enn det Regjeringen opprinnelig la fram.

Disse medlemmer har heller ikke registrert at Regjeringen har lagt fram noen nye analyser av «situasjonen og utsiktene for norsk økonomi» som gjør at stramheten i budsjettet for 1999 bør vurderes på noen annen måte enn det Regjeringen selv gjør i nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer finner det i denne sammenheng oppsiktsvekkende at finansministeren i et annet svarbrev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe siterer nasjonalbudsjettet hvor det står:

«Et stramt finanspolitisk opplegg vil samtidig være et klart signal om at politikken rettes inn mot å hindre en ny pris- og lønnsspiral. Dette kan danne grunnlaget for at rentene etter hvert kan bringes ned igjen mot rentenivået ellers i Europa».

Disse medlemmer viser til sine merknader om Regjeringens budsjettforslag og hvordan innretningen av dette i liten grad er egnet til å styrke tilliten til norsk økonomi og at sammensetningen av den finanspolitiske innstramningen er dårlig egnet til å redusere vårt underliggende problem med høy pris- og kostnadsvekst. Disse medlemmer mener at det justerte budsjettopplegg fra regjeringspartiene, som Regjeringen også står bak, i enda mindre grad vil bidra til å stabilisere norsk økonomi, i enda mindre grad vil bidra til å styrke den norske krona og i enda mindre grad vil bidra til å få de høye rentene ned mot europeisk nivå.

Disse medlemmer viser til regjeringspartienes forslag om økt utbytte fra Telenor og Statnett.

Disse medlemmer registrerer at sentrumspartienes forslag bryter med gjeldende utbyttepolitikk for disse selskapene. I Telenors tilfelle oppjusteres resultat-anslaget med 300 mill. kroner for 1998. Hele resultatforbedringen trekkes inn i form av økt utbytte. Utbytteandelen for Telenor blir dermed 65-70 pst. i følge finansministerens svarbrev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 14.november 1998. I Statnetts tilfelle økes utbytteandelen til 78 pst., uten at finansministeren i sitt svar har noe oppjustert resultatanslag å vise til.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene og Regjeringen på denne måten fører en uansvarlig utbyttepolitikk og mener dette står i sterk strid med de retningslinjer som ligger til grunn for utbyttepolitikken.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til omtalen av den økonomiske politikken i Nasjonalbudsjettet og gjev sin tilslutnad til dei hovudmål som er lagt fram i det finanspolitiske opplegget.

Desse medlemene syner til at norsk pengepolitikk medfører ein klar samanheng mellom kronekurs og rentenivå. Målsettinga om at finanspolitikken skal medverka til å dempa presset i norsk økonomi slik at rentenivået kan reduserast frå det nivået det har i dag, og til eit nivå i nærleiken av det som er gjeldande i andre vesteuropeiske land er oppretthalden.

Kronekursen og renteutviklinga er og avhengig av andre faktorar. Mellom anna oljepris, lønsutvikling og forventa inflasjon. Ein føresetnad for at ein skal få renta ned er difor at inntektsoppgjeret i 1999 kan gjennomførast innanfor ei moderat ramme i samsvar med Solidaritetsalternativet sine prinsipp.

Desse medlemene konstaterar at prognosen på 2,5 pst. for konsumprisveksten frå 1997 til 1998 er litt lågare enn ein rekna med i revidert Nasjonalbudsjett, men at anslaget på 3,25 pst. for 1999 er omlag det dobbelte av det som er venta hos våre handelspartnarar.

Desse medlemene vil peike på at det i Nasjonalbudsjettet er gjeve ei særleg omtale av pressproblema i store deler av arbeidsmarknaden. Etter 6 år med samanhengande vekst er sysselsettinga auka med 231000 personar eller 11,9 pst. av arbeidsstyrken.

Desse medlemene legg til grunn at den sterke auken i rentekostnadene den siste tida så langt har ført til ei viss demping av veksten i byggje- og anleggssektoren. Fleire store nasjonale byggjeprosjekt er i ferd med å blir avslutta. Omsetnaden av bustadar er redusert. Saman med den internasjonale lågkonjunkturen skaper dette noko uvisse omkring anslaga for utviklinga i byggje- og anleggssektoren. Desse medlemene legg óg vekt på at tilslutnad til eit heilheitleg økonomisk opplegg i seg sjølv kan verke stabiliserande på økonomien. Ut frå ei samla vurdering vil desse medlemene gå inn for at konjunkturavgifta for byggje- og anleggssektoren ikkje vert iverksett.

Desse medlemene har også merka seg at det i Nasjonalbudsjettet er understreka at uroa i den internasjonale økonomien har skapt stor uvisse om den vidare utviklinga. Verknaden av dei økonomiske krisene i Søraust-Asia, Russland og sist no i Latin-Amerika har ført til at veksttala er justert nedover for utviklinga i verdsøkonomien, og for einskilde land også utanfor kriseområda.

For Noreg betyr dette lågare eksportinntekter, særleg frå petroleumsverksemda.

Desse medlemene har også merka seg at oljeselskapa ser for seg låg oljepris i ei tid framover. Dersom oljeprisen vert liggjande på det noverande nivået framover, vil dette på sikt føre til reduserte investeringar i oljesektoren. Dette vil i neste omgang få verknad på aktivitetsnivået i Fastlands-Noreg.

Etter ei samla vurdering av desse tilhøva finn desse medlemene at dei avgrensa endringane i budsjettbalansen som følgjer av det justerte opplegget frå sentrumspartia, er forsvarlege. Desse medlemene vil understreke at overskotet på Nasjonalbudsjettet vil vere om lag 50 mrd. kroner.

Desse medlemene syner til det justerte opplegget som sentrumspartia har lagt inn i denne innstillinga, med ein del endringar, mellom anna i skatte- og avgiftsopplegget. Desse medlemene legg vekt på at dette er retta inn for å få ei låg pris- og kostnads-utvikling og slik medverka til eit moderat lønnsoppgjer til våren. Dette er i seg sjølv viktige føresetnader for auka tillit til norsk økonomi og ei normalisering av rentenivået. Desse medlemene meiner dei justeringane sentrumspartia har gjort i Regjeringa sitt framlegg også ivaretek målsettinga om eit stramt budsjett, med ein god fordelingsprofil der byrdene med innstramming vert delt mellom det offentlege, hushaldningane og næringslivet. Desse medlemene meiner det er naudsynt med ein stram finanspolitikk og vurderer at ei innstramming på om lag 8 mrd. kroner opprettheld målsettinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen mener at etterspørselspresset i norsk økonomi er for stort, og at det må bremses ved hjelp av et stramt statsbudsjett. Et stramt budsjett innebærer i denne forbindelse et statsbudsjett der staten reduserer utgiftssiden samtidig som den styrker inntektssiden ved å øke skatter og avgifter.

Disse medlemmer er ikke enig i at presset i norsk økonomi vil bli så stort i tiden som kommer at det er nødvendig å øke skatter og avgifter. Disse medlemmer er enig i at utgiftene på statsbudsjettet må reduseres, ikke for å redusere presset i norsk økonomi, men for å gi rom for større skatte- og avgiftslettelser. Vi ser allerede at store næringslivslokomotiver som for eksempel Statoil strammer inn ved å kraftig redusere sine investeringsplaner for 1999. Andre har varslet tilsvarende reduksjoner, særlig bygge- og anleggsbransjen. Dette får stor effekt på hele landets økonomi og innebærer allerede en betydelig reduksjon av etterspørselen.

Det svært høye rentenivået vi har i dag, innebærer også en betydelig reduksjon idet private forbruk. Det er grunn til å anta at effekten av denne renteøkningen ikke fullt ut har slått ut i økonomien ennå, men at vi vil se utslagene i de kommende månedene. Skatte- og avgiftsskjerpelser vil bidra til å ytterligere forsterke nedgangen i etterspørselen og vil være uheldig for norsk økonomi. Det er fra noen hold blitt hevdet at det vil være bedre at vi strammer inn så mye nå at vi eventuelt kan slippe opp underveis. Det er en risikabel fremgangsmåte. Norge har erfaringer som viser det motsatte, nemlig hvor vanskelig det er å rette opp noe når det først går utforbakke. Det vil være langt bedre å gi skatte- og avgiftslettelser, for eventuelt, hvis det faktisk skulle vise seg å være behov for innstramminger underveis, å gjøre det da.

For øvrig er det også god grunn til å hevde at de skatte- og avgiftsskjerpelser som er foreslått av Regjeringen også har svært begrenset effekt for selve statskassen. Resultatet av de kraftige innstrammingene vil være en redusert produksjon i den private sektor. For øvrig er det ikke sikkert at renten vil gå ned som følge av innstramming i finanspolitikken, slik som både Regjeringen og stortingsflertallet hevder. Finanspolitikken ikke er egnet til for mye finstyring og detaljregulering av økonomien. Derfor burde Stortinget i større grad konsentrere seg om de større linjene.

Disse medlemmer vil gjennomføre de grep som vi mener er nødvendig for norsk økonomi, også på lang sikt. Det må fokuseres på effektivisering og fornuftig ressursanvendelse, og ikke minst en helt annen innretning av både budsjettets utgiftsside og inntektsside.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som viser at det er godt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer, ved å styrke kjerneområder, redusere skatter og avgifter og redusere de offentlige utgiftene til ikke-prioriterte områder. Som tidligere nevnt er stramhetsbegrepet ingen «hellig ku» for Fremskrittspartiet. Det avgjørende for oss er at det strammes inn i de offentlige utgiftene, ikke i privat sektor gjennom skatte- og avgiftsskjerpelser. Derfor foreslår Fremskrittspartiet skatte- og avgiftsreduksjoner i forhold til Regjeringens forslag på 25,663mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjett har en (negativ) underliggende utgiftsvekst på -0,79 pst., korrigert for prisstigning er den underliggende utgiftsvekst på -4,88 pst., sammenlignet med Regjeringens forslag som innebærer en økning på 1 pst. korrigert for prisstigning.

Fremskrittspartiets forslag har en innstrammingseffekt på 0,79 pst., målt ved den olje,- rente- og aktivititetskorrigerte budsjettindikatoren, mot Regjeringens 0,89pst.

Regjeringens forslag til avgiftsøkninger gir alene en økning i prisstigningen neste år på H pst. Sammen med forslag til skatteøkninger kan dette bety nok et godt lønnsoppgjør neste år. Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftsopplegg vil innebære at prisstigningen neste år blir 2,2pst. lavere enn Regjeringens forslag på 3Ipst.

På budsjettets utgiftsside foreslår Fremskrittspartiet en brutto innsparing i statens utgifter med 24,2mrd. kroner.

Disse medlemmer har, innenfor Fremskrittspartiets ramme, foreslått en betydelig satsning på veiutbygging, forsvar, helse og eldreomsorg, justissektoren og barnefamiliene.

Videre har Fremskrittspartiet lagt til grunn en langt mer næringsvennlig politikk enn Regjeringen, i erkjennelsen av at det er verdiskapningen i det private næringsliv Norge skal leve av i fremtiden.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag, med henvisning til at Norge er det landet i Europa som har kortest ferie.

Statens utbyttepolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner ingen grunn til å endre på de anslag som Regjeringen har lagt til grunn for utbytte fra statseide eller deleide selskaper, men vil understreke det viktige i at statens avkastningskrav står i et korrekt forhold til den betydelige egenkapital staten har i en rekke selskaper. Disse medlemmer mener dog det er nødvendig at utbytte fastsettes i henhold til aksjeloven også i bedrifter der staten er aksjonær.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre med sitt alternative forslag til statsbudsjett viser at det er fullt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer, for å styrke kjerneområder og redusere skatte- og avgiftsnivået. Høyres budsjettforslag har samme innstrammingseffekt som Regjeringens forslag. Det er imidlertid avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås på riktig måte. Derfor foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag. Disse lettelsene dekkes inn i sin helhet. Høyres budsjett har en underliggende utgiftsvekst på -0,5 pst, sammenlignet med regjeringen Bondeviks forslag på +1 pst.

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at Regjeringen legger opp til en så høy utgiftsvekst for neste år, og at sentrumspartiene i sitt justerte budsjettforslag legger opp til en enda høyere utgiftsvekst, på 1,1 pst. Flere prognoser, blant annet fra Statistisk sentralbyrå, tyder på at veksten i BNP for Fastlands-Norge i 1999 vil bli lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet, og lavere enn forslagene til utgiftsvekst fra Regjeringen og sentrumspartiene. Dermed er risikoen stor for at vi vil komme i den situasjon at veksten i de offentlige utgifter er høyere enn veksten i verdiskapningen. I dagens situasjon med høy kapasitetsutnytting vil dette føre til at offentlig sektor fortrenger privat virksomhet. Dette er en utvikling disse medlemmer mener er svært bekymringsfull, ikke minst fordi presset for ytterligere økte offentlige utgifter kan øke i årene som kommer dersom Norge går inn i en lavkonjunktur. Faren er stor for at man med sentrumspartienes budsjettforslag legger seg på utvikling i utgiftsnivået som ikke er opprettholdbart over tid.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag har om lag samme innstrammingseffekt som Regjeringens forslag på 0,9 pst., målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Disse medlemmer mener det er avgjørende at finanspolitikken er stram i dagens situasjon. Prognosen for norsk økonomi tyder på at kapasitetsutnyttingen og dermed presset i norsk økonomi vil være høy også i 1999, selv om veksten vil avta neste år. Med fortsatt høyt press i økonomien er risikoen stor for at lønns- og prisveksten vil bli kraftig neste år. Dette vil svekke næringslivets konkurranseevne ytterligere, med alvorlige konsekvenser på lengre sikt. Derfor er det viktig at finanspolitikken bidrar til å redusere presset i norsk økonomi.

Disse medlemmer mener den uro man nå ser på de internasjonale finans- og råvaremarkedene understreker betydningen av et ansvarlig finanspolitisk opplegg, med en nødvendig stramhet i finanspolitikken og stabile rammevilkår for næringslivet. Det er viktig at usikkerheten for næringslivet som følger av internasjonal uro ikke forsterkes av forverrete rammevilkår i Norge.

Disse medlemmer er enige i Norges Banks vurderinger i budsjettbrevet av 21.oktober 1998, om at det isolert sett kunne være ønskelig med en enda sterkere innstramming for å dempe aktiviteten i økonomien, men at usikkerheten knyttet til tempoet i den forventete rentenedgang isolert sett trekker i motsatt retning. Samlet sett fremstår en innstramming på nær 1 pst. som en rimelig avveining mellom ulike hensyn.

Disse medlemmer vil peke på at det er betydelig vanskeligere å reversere de negative effektene av en finanspolitikk som viser seg ikke å være stram nok, enn det er å løsne opp på en finanspolitikk som viser seg å være i strammeste laget. Det vil være fullt mulig å «gi gass» i økonomien i løpet av 1999 dersom forholdene tilsier dette. Også dette trekker i retning av et stramt statsbudsjett for 1999.

Disse medlemmer understreker imidlertid at det for Høyre er avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås på riktig måte. Regjeringens forslag til innstramming er i stor grad oppnådd gjennom forslag om økte skatter og avgifter. Forslagene til avgiftsøkninger gir alene en økning i prisstigningen neste år på H prosentpoeng. Sammen med forslagene til skatteskjerpelser vil dette kunne legge grunnlag for økte lønnskrav, og dermed bringe oss inn i en ny lønns- og prisspiral.

Disse medlemmer viser til at det høye rentenivået allerede har påført mange husholdninger og bedrifter kraftige utgiftsøkninger. Økte skatter og avgifter på toppen av dette vil forverre situasjonen, og føre til alvorlige problemer for mange husholdninger og bedrifter. Når regjeringen Bondevik kaller på en «nasjonal dugnad» i dagens situasjon, er det for disse medlemmer opplagt at husholdningene og bedriftene gjennom renteøkningene allerede har tatt sin del av denne «dugnaden». Selv om et stramt statsbudsjett vil bidra til at rentenivået kan reduseres, må det tas høyde for at dette kan ta tid. Det er uforsvarlig å ramme husholdningene og bedriftene dobbelt opp, med både økte renteutgifter og høyere skatter og avgifter.

Disse medlemmer viser til at Høyre derfor går mot forslaget om å øke skatte- og avgiftsnivået med 4 mrd. kroner i 1999, og foreslår i stedet en reduksjon i forhold til dagens nivå på 3,4 mrd. kroner. Samlet foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til sentrum-regjeringens forslag, med virkning for 1999. Høyres forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at prisstigningen i 1999 kan komme ned mot 2 H - 2 I pst, mot 3 G pst med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre på lengre sikt ønsker et vesentlig lavere skatte- og avgiftsnivå. Behovet for en stram finanspolitikk i dagens situasjon innebærer at reduksjoner i skatte- og avgiftsnivået fullt ut må dekkes inn gjennom tilsvarende innsparinger i offentlige utgifter. Høyre legger vekt på at reduksjoner i offentlige utgifter må skje gradvis. De som i dag er gjort avhengige av offentlige støtteordninger må gis tid til omstilling. Det må også tas høyde for at det tar tid å gjennomføre tiltak som gir bedre ressursutnyttelse i offentlig virksomhet, og at tiltakene derfor ikke gir full effekt fra første dag.

På budsjettets utgiftsside foreslår disse medlemmer en netto innsparing i statens utgifter med 6,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Med Høyres forslag vil statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst være på om lag -0,5 pst i forhold til anslag på regnskap for 1998, sammenlignet med Regjeringens forslag på +1 pst.

Innenfor denne rammen har disse medlemmer funnet rom for en betydelig satsing på veiutbygging og forsvar. Kontantstøtten utvides som planlagt. Høyre går mot Regjeringens forslag om å ta pengene tilbake igjen ved å fjerne småbarnstillegget for dem som mottar kontantstøtte. Videre styrker Høyre forskning og utdanning på alle trinn, og gir mer ressurser til politi og rettsvesen. Høyre opprettholder Regjeringens forslag til satsing på helse og eldre, og foreslår i tillegg økt satsing på innsatsstyrt finansiering i helsevesenet.

Disse medlemmer går mot Regjeringens næringsfiendtlige forslag, som utvidet arbeidsgiveransvar for sykelønn og fjerning av sjømannstilskuddet.

Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag får ikke Høyres støtte. Forslaget vil hjelpe næringslivet, men Regjeringen legger ikke tilstrekkelig vekt på avveining mellom arbeid og fritid. Med Europas korteste ferie er konklusjonen klar; vi trenger ikke enda kortere ferie.

Disse medlemmer minner om at Høyre har invitert Regjeringen og regjeringspartiene til forhåndsdrøftinger om budsjettet, for å sikre et flertallsgrunnlag i Stortinget. Dette ville også sikret større stabilitet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken, og på den måten være bedre egnet til å møte de utfordringer landet står overfor. Disse medlemmer minner også om at Høyres forutsetninger for støtte til budsjettets hovedinnretning har vært klargjort i god tid før Regjeringen la frem sitt budsjettforslag.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen og regjeringspartiene konsekvent har ignorert Høyres forsøk på å komme Regjeringen i møte om statsbudsjettet for 1999. Regjeringens forslag medfører en utvikling stikk i strid med Høyres syn på en rekke sentrale områder. Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger i en størrelsesorden det ikke er sett maken til på 90-tallet. Regjeringen foreslår et kraftig kutt i forsvarsbevilgningen, også i forhold til sin egen langtidsplan som ble vedtatt for bare noen måneder siden. Regjeringen legger nye veiprosjekter på is til tross for at regjeringspartiene sammen med Høyre sikret flertall for en betydelig satsing på veiutbygging i Norsk veg- og vegtrafikkplan.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene legger frem et justert forslag til statsbudsjett for 1999. Dermed kan det konstateres at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1999 heller ikke har regjeringspartienes støtte. Sentrumspartienes justerte budsjettforslag innebærer:

• – fortsatt skatte- og avgiftsøkninger på 2 H mrd. kroner for 1999,

• – fortsatt et kutt i forsvaret på H mrd. kroner i forhold til nullvekst og 0,8 mrd. kroner i forhold til Høyres budsjettforslag, og

• – fortsatt ingen nye veiprosjekter.

Den underliggende utgiftsveksten i sentrumspartienes justerte budsjettforslag vil være på 1,1 pst., som er en kraftigere vekst enn i Regjeringens eget forslag og i strid med Høyres alternative budsjett. Prognosene for veksten i BNP, blant annet fra SSB, tyder på at utgiftsveksten med sentrumspartienes justerte forslag vil være høyere enn veksten i BNP for Fastlands-Norge. Dette er alvorlig fordi det innebærer at offentlig sektor fortrenger privat virksomhet.

Samtidig svekker sentrumspartiene stramheten i budsjettet, i forhold til stramheten foreslått av Regjeringen og som et bredt flertall på Stortinget har gitt sin tilslutning til. Finansministeren gir i svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe 14.november 1998 ingen begrunnelse for Regjeringens endrede syn på innstrammingsbehovet i finanspolitikken.

Disse medlemmer vil understreke at et hovedmål med statsbudsjettet for 1999 er å sikre et stramt budsjett som kan få renten ned. Dette er viktig for å hjelpe alle de familier og bedrifter som nå sliter med høye renteutgifter. Det er alvorlig at sentrumspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å svekke stramheten i budsjettet, blant annet fordi dette reduserer muligheten for lavere rente. Skatte- og avgiftsøkningene i sentrumspartienes justerte opplegg vil fortsatt bidra til økt prisstigning, og for mange familier komme i tillegg til betydelig økte renteutgifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremholde at norsk økonomi er solid med store overskudd både i statsfinansene og i de fleste bedrifter. Selv om det er ønskelig med visse innstrammingerer det rom for å satse mer på rettferdig fordeling, miljøtiltak og oppvekst og utdanning for barn og unge. Det krever politisk vilje til å sette det viktigste først.

Sosialistisk Venstrepartis økonomiske politikk har fem hovedmål:

• – Arbeid til alle.

• – Solidaritets-Norge istedenfor Forskjells-Norge.

• – En mindre oljeavhengig økonomi og et mer allsidig næringsliv.

• – En bærekraftig økonomi der skattesystemet stimulerer til miljøriktig adferd.

• – Kommuner som er økonomisk i stand til å gi gode tjenester til sine innbyggere.

Disse målene kan bare nås ved aktiv politisk styring. Finanspolitikken må motvirke de svingninger i økonomien som markedet utsetter oss for. En stabil økonomisk utvikling er best.

I tråd med dette synet viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i flere år foreslått mer ekspansive budsjetter enn vekslende regjeringer. Da var hovedoppgaven å få fart på økonomien for å få flere i arbeid. Når det i år var behov for å kjøle ned økonomien foreslo Sosialistisk Venstreparti et mer stramt budsjett enn Regjeringa ved behandlingen av revidert budsjett. Sosialistisk Venstrepartis foreslo et budsjett med innstramminger i privat forbruk, blant annet økt beskatning av kapitalinntekter og kutt i enkelte overføringer. Hadde Regjeringa lagt opp til dette da, ville vi fått et langt mindre press på renta og langt mindre behov for å stramme inn nå. I stedet valgte Regjeringa å samarbeide med høyresida om et budsjett som ikke la opp til å bremse forbruket. Nå kommer Regjeringa med forslag om økt kapitalskatt og fjerning av rederienes refusjonsordning. Forslagene vil selvsagt få dette medlems støtte, men hadde Regjeringa gått inn for disse tiltakene allerede i vår, slik dette medlem ønsket, ville tiltakene hatt større positiv effekt.

Dette medlem kommenterte for øvrig Regjeringas reviderte budsjett slik i Budsjett-innst. S. II (1997-98) i begynnelsen av juni:

«Regjeringa har lagt fram et budsjettopplegg som betyr at det i all hovedsak overlates til markedet å stramme inn økonomien. Da får vi rente- og prisoppgang. En slik innstramming er primitiv og usosial. Sosialistisk Venstreparti ønsker et finanspolitisk strammere opplegg og med en helt annen profil enn Regjeringa. De innstramminger som Regjeringa legger opp til vil først og fremst ramme folk flest, særlig gjennom redusert aktivitetsnivå i kommunene. Sosialistisk Venstreparti kan bare akseptere innstramminger som samtidig opprettholder høy sysselsetting og gir bedre fordeling.»

Utviklingen etterpå har vist at Sosialistisk Venstreparti fikk rett når det gjaldt virkningen av Regjeringas budsjettopplegg i vår.

I budsjettopplegget for 1999 legger Regjeringa opp til en finanspolitisk innstramming på opp i mot 1 pst. av BNP. Denne innstrammingen kommer for seint og er for sterk. En mindre innstramming er nødvendig for at finanspolitikken skal levere sitt bidrag til at renta kan gå ned. En innstramming i den størrelsesorden som Regjeringa legger opp til bereder bare grunnen for ny økning i arbeidsledigheten.

Siden mai har Norges Bank hevet dagslånsrenten 6 ganger, med totalt 4,5 prosentpoeng, i håp om å motvirke svekkelsen av kronekursen. De siste 2,5 prosentpoengene kom i løpet av en langhelg i august. Kredittinstitusjonene har hevet sine lånerenter omtrent tilsvarende. Beregninger SSB har gjort anslår at renteøkningene vil ha en årsvirkning som tilsvarer 20 mrd. kroner i innstramming i økonomien.

Dette er en form for innstrammingspolitikk som Sosialistisk Venstreparti ikke ønsker. Renteøkninger rammer alle med gjeld, uavhengig av hva slags type gjeld, og beriker alle med «penger på bok», uavhengig av behov. For Sosialistisk Venstreparti er det derfor en viktig oppgave å få renta ned. Sosialistisk Venstreparti går inn for følgende tiltak:

• – En finanspolitisk innstramming på om lag halvparten av Regjeringen inkludert innstramminger i oljesektoren, men særlig retta mot sektorer og grupper med høy importandel.

• – Sette ned renta i statsbankene.

• – En mer fleksibel valutapolitikk og sterkere politisk styring av Norges Bank.

• – Mindre oljeavhengighet og høyere oljepris via redusert oljeutvinning.

Sammenhengen mellom en stram finanspolitikk og lavere rente er ikke klar fordi det også er andre faktorer, slik som oljepris og etterspørsel fra eksportmarkedene, som spiller sterkt inn. Sosialistisk Venstreparti legger imidlertid til grunn at finanspolitikken kan bidra til en lavere rente, men innstrammingene må rettes inn mot de områder der de har størst effekt. Sosialistisk Venstreparti legger vekt på rette innstrammingene inn mot sektorer med høy importandel. Det er den sterke importveksten i år (sammen med svekkelsen av verdien av eksporten) som er den underliggende realøkonomiske grunn til kronesvekkelsen.

Sosialistisk Venstreparti ønsker en innstramming på om lag halvparten av den Regjeringa foreslår, inkludert oljesektoren. Til gjengjeld vil Sosialistisk Venstrepartis innstramminger ha større effekt på importen. Sosialistisk Venstreparti øker kommunenes inntekter 4,5 mrd. kroner mer enn Regjeringa. Kommunesektoren har en svært lav importandel. Sosialistisk Venstreparti vil stramme inn på militære innkjøp fra utlandet på ca. 2 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti vil stramme inn privat forbruk med om lag 3,2 mrd. kroner mer enn Regjeringen, men Sosialistisk Venstreparti legger større vekt på å rette skatteøkningene mot de med høy inntekt og formue. Dette er grupper som har en høyere importandel i sitt forbruk enn andre.

Sosialistisk Venstreparti vil holde et lavt rentenivå i Statsbankene. Det har i seg selv positiv effekt for økonomien til statsbankenes mange kunder. Samtidig vil lav rente i statsbankene virke som et press på de private bankene for å holde rentene nede. I dette budsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti å gjeninnføre politisk styrt rente i Statens Lånekasse på 4,8 pst. Dette ville spare Lånekassas kunder for nesten 1,2 mrd. kroner neste år.

Oljeutvinningstempoet er ute av kontroll. Et rekordhøyt investeringsnivå gjør faren for, og skadevirkningene av, feilinvesteringer større. Bare på Kårstø ligger det an til at overskridelsene vil koste oss like mye som det vi bruker på å drive Universitetet i Oslo, Trondheim og Tromsø i ett år. Sosialistisk Venstreparti ønsker et lavere investeringsnivå.Mindre bør investeres i Nordsjøen, mer bør investeres i utdanning og alternativ energi. Dette vil også medføre at oljeinvesteringene dras ut i tid og til mer stabilt aktivitetsnivå for næringer knyttet til oljeinvesteringene.

Petroleumssektoren er en sektor av norsk økonomi som er overopphetet. Oljeinvesteringene ligger an til å vokse med 13,5 pst. i år. Når det i statsbudsjettet for et halvt år siden ble lagt opp til at investeringene bare skulle vokse med 1,3 pst. i år forteller det om et inve-steringsnivå ute av kontroll. Ingen annen samfunnssektor hadde fått lov til å drive opp investeringsnivået med påfølgende budsjettoverskridelser på enkeltprosjekter i milliardklassen.

Derfor vil Sosialistisk Venstreparti allerede neste år kutte i statlige petroleumsinvesteringer. Alle investeringsprosjekter som er under vurdering, men ikke inngått kontrakter om foreslås skjøvet ut i tid. Det kuttes i leteboring og feltutvikling. Høy aktivitet her driver fram nye funn og nye investeringer i et uforsvarlig raskt tempo. Til sist må det kuttes ytterligere i oljeproduksjonen. Et kutt på enda 100000 fat pr. dag, helst i forståelse med OPEC, ville gitt et solid bidrag til nedkjøling av norsk økonomi, høyere oljepris og mindre bruk av olje.

På kort sikt vil redusert investeringsnivå og utvinningstempo bidra til å dempe presset i norsk økonomi. På litt lengre sikt kan vi oppnå en trippelgevinst. Den første gevinsten er økologisk. Norge er en så stor eksportør av olje at redusert produksjon vil gi høyere oljepris. Høyere oljepris gir mindre bruk av olje og dermed lavere CO2 utslipp. Den andre gevinsten er økonomisk. Høyere oljepris gir økte inntekter pr. investert krone. Den tredje gevinsten er strukturell. Et lavere aktivitetsnivå i Nordsjøen vil frigjøre ressurser som vi heller kan bruke til økt satsing på utdanning og alternativ energi og annen verdiskapning i Fastlands-Norge.

Norge var en viktig energinasjon i fortida. Da var vannkraft viktigst. Norge er en viktig energinasjon i dag, med olje og gass som de viktigste energiformer. Skal Norge fortsatt være en viktig energinasjon i framtida må vi investere langt mer enn i dag i det som fortsatt kalles alternativ energi, men som er framtidas energiformer fordi de er fornybare. Det gjelder blant annet vind-, sol- og bølgekraft.

I dette budsjettet foreslår Sosialistisk Venstreparti å redusere oljeavhengigheten ved:

• – Stopp i alle investeringer som det ennå ikke er inngått kontrakter om.

• – Kutt i leteboring.

• – Økt avskrivningstid for oljeinvestering for å stimulere oljeselskapene til å utsette investeringer.

• – 10 pst. kutt i oljeutvinning.

For å styrke annet næringsliv foreslår Sosialistisk Venstreparti:

• – Redusert arbeidsgiveravgift.

• – Å gå imot økt arbeidsgiveransvar for sykepenger.

• – Økt verftsstøtte.

• – Kjempesatsing på alternativ energi og energiøkonomisering.

• – Økt satsing på forskning.

• – Økte IT-investeringer i skolen.

• – Stimulering av bygg- og anleggsvirksomhet, ved igangsetting av nye offentlige oppdrag og gå imot konjunkturavgiften.

• – Satsing på skole- og utdanningssystemet.

• – Økt risikoeksponering i SND.

Dette medlem vil påpeke at siden 1990 har det offentliges andel av samfunnsøkonomien sunket. Offentlig sektors andel av BNP har sunket fra 53,5 pst. til 44,7 pst. i 1997. Offentlig sektor vil si alle offentlige utgifter inkludert overføringer til private og netto kapitalutgifter. Til sammenligning var andelen i snitt på 47,6 pst. i Vest-Europa og hele 62,3 pst. i Sverige i 1997. Disse tallene bekrefter det inntrykk mange har; at mange har fått tykkere lommebøker samtidig som kommunale tjenester går på sparebluss, at offentlige skoler og sykehus forfaller mens private kjøpesentre og administrasjonsbygg holdes i tipp-topp stand.

Sett i kontrast til dette bildet blir kravet om skattelettelser og dermed økt privat forbruk nokså enøyd. Det private forbruk har gode kår i Norge og det er mange som kan tåle en skatteøkning.

Medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde meiner at den økonomiske stoda til staten, med eit overskot på mellom 40 og 60mrd. kroner, gjev rom for både eit lågare skatte- og avgiftsnivå og ei større satsing innanfor prioriterte føremål som t.d. skule og utdanning, distriktspolitikk, helse og forsvar. Tverrpolitisk Folkevalde legg likevel opp til at ein, for å hindra press i økonomien, skal gjenomføra ei lita innstraming ut frå statsbudsjettet for 1998. Denne medlemen meiner at ein ikkje kan måla velferdstilbodet ut frå den brøken dei offentlege utlogene utgjer av BNP, men ut frå det som faktisk vert tilbode. Denne medlemen meiner difor at ein òg frametter kan minka den offentlege delen av BNP, utan at viktige velferdstilbod og samfunnsoppgåver vert sett til sides eller nedprioriterte.

Denne medlemen meiner at dei einskilde kan vera betre i stand til å taka vare på sine eigne interesser enn det offentlege. Difor legg Tverrpolitisk Folkevalde opp til å minka skatte- og avgiftsnivået med drygt 6mrd. kroner, og at heile summen skal minka netto-overføringa til Oljefondet like mykje. Dei tendensane som ein i dag ser til sterk auke i den kriminaliteten som råkar vilkårleg, må stoggast. Difor styrker Tverrpolitisk Folkevalde satsinga innan rettsstellet og politiet. Samla vert sektorane politi, forsvar, helse, skule og utdanning, og samferdsel styrka med drygt 2,2mrd. kroner.

2.2 Økonomien i kommunane og fylkeskommunane

2.2.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (1998-99)

Kommunesektorens reelle inntekter økte med vel 4 G pst. fra 1996 til 1997. Sektorens inntekter vokser videre fra dette høye nivået både i 1998 og 1999.

I Kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 og Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble veksten i kommunenes reelle inntekter fra 1997 til 1998 anslått til om lag 1 pst. Anslaget bygde blant annet på en forutsetning om 5 pst. lønnsvekst. Resultatet fra lønnsoppgjørene tilsier imidlertid at lønnsveksten for de kommuneansatte i gjennomsnitt blir nærmere 6 pst. Høyere lønnsvekst enn forutsatt bidrar isolert sett til å redusere kommunenes realinntekter i 1998 med anslagsvis 1,1 mrd. kroner. Skatteanslaget er ikke endret i forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 1998. Den reelle inntektsveksten i 1998 anslås nå til om lag I pst. Blant annet som følge av de høye lønnstilleggene i vårens lønnsoppgjør, vil kommunene få høyere utgifter til pensjonspremier enn tidligere antatt.

I Kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 1-1 G pst. fra 1998 til 1999, tilsvarende om lag 2-2,5 mrd. kroner. Det opplegget som nå legges fram, innebærer en reell inntektsvekst på vel 1 G pst., eller knapt 2,6 mrd. kroner, og er følgelig i tråd med det som ble varslet. Hoveddelen av veksten er knyttet til handlingsplanene for eldreomsorg, psykiatri, utstyrsinve-steringer på sykehus og kreftbehandling. Regjeringen foreslår at planperioden for eldresatsingen utvides fra fire til seks år, noe som reduserer bevilgningene til investeringer med vel 150 mill. kroner i 1999 i forhold til tidligere forutsetninger. Tilskuddet til drift økes som forutsatt med 800 mill. kroner.

I Kommuneøkonomiproposisjonen la Regjeringen opp til om lag samme reelle nivå på kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter i 1999 som i 1998. Blant annet som følge av stortingsvedtak i forbindelse med behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen foreslår Regjeringen nå å redusere det reelle skattenivået med 800 mill. kroner, mot en tilsvarende økning i rammetilskuddene. Dette bidrar til en bedre fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner.

Som varslet i Kommuneøkonomiproposisjonen foreslår Regjeringen at skatt på alminnelig inntekt fra etterskuddspliktige (selskapsskatten) i sin helhet blir en statlig skatt. Endringen gjøres gjeldende fra inntektsåret 1998, slik at den får budsjettvirkning for 1999. I tillegg foreslås en tilsvarende omlegging for visse formuesskatter på en del upersonlige skattytere, blant annet sparebanker og forbrukerforeninger. Omleggingen medfører en administrativ forenkling. Det samlede inntektsbortfallet for kommunene som følge av disse forslagene utgjør om lag 6 mrd. kroner. Dette kompenseres gjennom å heve de kommunale skattørene for personlige skattytere, og gjennom å øke naturressursskatten innenfor kraftverksbeskatningen.

Det er i avsnitt 3.2 i meldingen gjort nærmere rede for utviklingen i kommuneforvaltningens økonomi og opplegget for 1999.

2.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at lønnsoppgjøret i 1998 ble ca. 1pst. høyere enn forutsatt i Revidert nasjonalbudsjett. I tillegg vil de økte innbetalingene til KLP representere betydelige merutgifter for kommunesektoren. Dette vil også ha virkning for 1999. Det er imidlertid innarbeidet praksis at kommunesektoren selv må ta ansvaret for den lønnsveksten som kommer utover de forutsetninger som legges til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, registrerer at det er stor avstand mellom regjeringspartienes løfter før valget i 1997 og deres forslag til opplegg for kommuneøkonomien for 1999. Kommunesektoren rammes også av den høye pris- og kostnadsveksten og renteøkningene etter ett år med sentrumsregjering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at den økonomiske situasjonen tilsier et stramt finanspolitisk opplegg og at dette må også gjelde for kommunesektoren. Et overordnet mål er å få ned renten. 1 pst. rentereduksjon betyr 440 mill. kroner spart for kommunesektoren. Det er imidlertid store forskjeller på i hvilken grad den enkelte kommune og fylkeskommune kan tåle økonomisk innstramming, og noen vil ha store problemer med å sy sammen sine budsjett for 1999. Flertallet forutsetter at Kommunal- og regionaldepartementet følger utviklingen nøye.

Flertallet viser til at en del kommuner som ikke er kraftkommuner taper mye på omlegging til statlig selskapsskatt. Flertallet ber departementet vurdere å tilføre ekstra skjønnsmidler til de av disse kommuner som kommer dårligst ut og at utgangspunktet bør være at 50pst. av tapene blir kompensert. Det bør i denne sammenheng også vurderes om de år som er lagt til grunn for beregning av størrelsen på selskapsskatten gir et riktig bilde. Det viser seg at noen kommuner kommer spesielt dårlig ut da de årene som er lagt til grunn ikke er representative for hva selskapsskatten har utgjort av skatteinntekter for kommunen.

Flertallet vil peke på at kraftkommuner som er minsteinntektskommuner får beholde en meget liten del av den kompensasjon som økt naturressursskatt gir, mens de kraftkommuner som har over minsteinntektsgrensen får beholde alt eller halvparten dersom de ligger over 140 pst.-grensen. Den skjevfordeling til fordel for de aller rikeste som dermed oppstår bør vurderes ved neste anledning.

Flertallet viser til at Regjeringen i nasjonalbudsjettet foreslår at det innføres en ordning med løpende utjevning av skatteinntektene fra og med år 2000 i tråd med Stortingets vedtak under behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen. Flertallet vil vise til at kommuner med særlig lav skatteinngang i 1998 og 1999 vil tape store beløp dersom løpende inntektsutjevning innføres uten at manglende skatteinngang for disse to år blir kompensert. Tilsvarende vil kommuner med høy skatteinngang tjene på at det ikke skjer en avregning for disse to årene. På denne bakgrunn ber flertallet departementet komme tilbake med forslag til ordninger som gir bedre fordelingseffekt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet innser at det kan bli vanskelig for kommunesektoren å oppfylle de målsettingene som er vedtatt om bedring i helsesektoren, styrking av eldreomsorgen og utbygging av barnehager med det statsbudsjettet Regjeringen har lagt fram. Derfor vil disse medlemmer foreslå en styrking av kommunesektorens økonomi for 1999. Arbeiderpartiets samlede økonomiske alternativ vil bedre kommuneøkonomien med over 1 mrd. kroner til neste år.

For blant annet å styrke kommunesektorens muligheter til å nyttiggjøre seg øremerkede midler, foreslår disse medlemmer å øke rammeoverføringene med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Videre foreslås det å følge opp den vedtatte handlingsplanen for eldreomsorgen med en økning av tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser med 153 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår videre å bevilge 125 mill. kroner mer til utbyggingen av 10000 flere barnehageplasser enn Regjeringen foreslår. Det foreslås videre en styrking av skolefritidsordningen, utstyr til videregående skoler og opprettelse av en ordning med utlån av skolebøker i videregående skole. Disse medlemmers forslag vil øke overføringene til kommunesektoren med over 500 mill. kroner Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiets avgiftsopplegg vil gi reduserte utgifter for kommunesektoren med over 500 mill. kroner. Arbeiderpartiets samlede budsjettforslag vil gi over 1 milliard kroner i forbedring for kommunesektorens økonomi.

Disse medlemmer viser til at økningen av skatteinntektene slår forskjellig ut mellom kommunene. I tillegg til den omfordeling av 800 mill. kroner fra skatt til rammetilskudd som foreslås fra Regjeringen, vil disse medlemmer gjennom å redusere den kommunale skattøren med 0,25 prosentpoeng til omfordele ytterligere 960 mill. kroner via rammetilskuddene. Disse medlemmer viser videre til omleggingen av selskapsskatten til statsskatt og støtter endringene som følger av dette.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringa følgjer opp dei rammene som fleirtalet i Stortinget vedtok for kommunesektoren for 1999 gjennnom handsaminga av kommuneøkonomiproposisjonen i juni. Dette gjev ein reell auke i inntektene på vel 1G pst. eller knapt 2,6 mrd. kroner. Hovuddelen av auken er knytt til handlingsplanane for eldreomsorg, psykiatri, utstyrsinvesteringar på sjukehus og kreftbehandling. Desse medlemene støttar framlegget frå Regjeringa til økonomiske rammer for kommunesektoren for 1999.

Desse medlemene har merka seg at Regjeringa legg opp til at planperioden for eldresatsinga vert utvida frå 4 til 6 år. Fleire kommunar har gjeve positiv tilbakemelding på dette, sidan det vil gje betre tid både til grundig planlegging og skikkeleg gjennomføring av byggeprosjekta. Samtidig vil det gje betre høve til å skaffe det fagpersonellet som er naudsynleg. Desse medlemene viser til at løyvinga til eldresatsinga vert auka med 1450 mill. kroner neste år, og støttar framlegget frå Regjeringa om å utvide planperioden med 2 år.

Desse medlemene viser til det justerte sentrumsbudsjettet der dei kommunale og fylkeskommunale skatteøra for personlege skattytarar vert auka til høvesvis 11,50 og 6,60 prosenteiningar. Desse medlemene viser til at vedtaket i Stortinget i samband med handsaminga av kommuneøkonomiproposisjonen om ein reduksjon av skattøren og ein tilsvarande auke i rammetilskottet for 1999, for å sikre best mogleg inntektsfordeling mellom skattesvake og skattesterke kommunar, er teke omsyn til ved fastsetjing av dei nye prosentsatsane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen ønsker å gå vekk fra stortingsvedtaket som anga en planperiode på 4 år for eldresatsingen, og nå ønsker å utvide denne til 6 år. Disse medlemmer er sterkt uenige i en slik utsettelse og deler ikke Regjeringens oppfatning av de praktiske vansker ved en gjennomføring over 4 år, og mener at gjennomføringen bør følge den forutsatte tidsplan.

Disse medlemmer merker seg også at Regjeringen foreslår å redusere det reelle skattenivået med 800 millioner kroner, mot en tilsvarende økning i rammetilskuddene, begrunnet med en bedre fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner.

Disse medlemmer vil gi kommunene et større økonomisk ansvar ved å redusere den statlige utjevningen og forfordelingen mellom kommunene, og basere overføringene fra staten til kommunene på objektive kriterier i samsvar med Rattsø I. En så sterk inntektsutjevning og en så sterk forfordeling, særlig av kommunene i Nord Norge, som Regjeringen legger opp til er uheldig fordi kommunene i for liten grad får ansvar for å sikre seg inntekter gjennom bl. a. en aktiv næringspolitikk. I samme uheldige retning virker også forslaget om å overføre selskapsskatten fra kommunene til staten. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette kan skade hele næringsstrukturen i Norge. Næringslivet er avhengig av kommuner som er opptatt av å legge til rette næringsområder og yter en god kommunal service overfor bedriftene. Ved å overføre selskapsskatten til staten, vil kommunenes incitament til å gjøre dette delvis forsvinne. Det er ikke slik at antall bedrifter og arbeidsplasser i Norge er en gitt størrelse, slik at kommunene bare konkurrerer om de samme arbeidsplassene. Ved god kommunal tilrettelegging og skikkelig service overfor næringslivet kan antallet bedrifter og arbeidsplasser økes til glede for alle.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag om å gjøre om selskapsskatten fra en kommunal til en statlig skatt. Konsekvensen av dette er at skattøren heller ikke økes.

Komiteens medlemmer fra Høyre er kjent med at mange kommuner har begrenset økonomisk handlefrihet på grunn av økte lønnsutgifter, økte pensjonsutgifter og et høyt rentenivå. Sammen med økt prisstigning representerer rentenivået de viktigste problemene som statsbudsjettet for 1999 må bidra til å løse. Derfor legger Høyre opp til et stramt statsbudsjett. Det innebærer et stramt opplegg også for kommuneøkonomien. På grunn av presset i norsk økonomi finner Høyre det riktig å moderere veksten kommune-økonomien og reduserer derfor rammeoverføringene i forhold til det Regjeringen legger opp til. Høyre legger opp til en reell inntektsvekst på 1,5mrd. kroner. Dette representerer en dempning av veksten i kommunenes inntekter med 1,1mrd. kroner i forhold til det som er fremmet i statsbudsjettet. Når det skal foretas betydelige innstramninger i statsbudsjett er det ikke til å unngå at dette berører en så stor sektor i norsk økonomi som kommunesektoren.

Disse medlemmervil understreke at Høyres økonomiske opplegg vil ha en gunstigere innvirkning på kommuneøkonomien enn det Regjeringens opplegg vil medføre. Et stramt statsbudsjett vil bidra til å gjenreise tilliten til norsk økonomi. Dette er nødvendig for å oppnå en reduksjon av rentenivået. For hvert prosentpoeng rentenivået går ned, sparer kommunesektoren ca. 400mill. kroner. Høyres budsjett vil bidra til et lavere rentenivå med tilhørende kostnadsbesparelser for kommunesektoren. Høyres avvisning av å heve skatte- og avgiftsnivået bidrar til å redusere prisstigningen for 1999 med 0,5 pst. Både direkte, f.eks. gjennom lavere strømutgifter og gjennom mer moderate lønnsoppgjør som følge av lavere prisstigning, vil innsparingen for kommunene være betydelig.

Høyres modell for sykelønnsordning vil føre til at kommunene vil redusere sine utbetalinger til sykelønn med 290mill. kroner på årsbasis i forhold til Regjeringens opplegg. For 1999 vil virkningen være på 185mill. kroner fordi endringene ikke kan tre i kraft før 1.april. En innstramning av sykelønnsordningen vil føre til reduserte skatteinntekter for kommunene. På den andre side vil en innstramning trolig føre til en betydelig reduksjon i fraværet og redusere kommunenes egenandel ved sykdom hos egne arbeidstagere. Det er vanskelig med sikkerhet å fastslå den eksakte virkningen av denne omleggingen.

Ved at Høyres budsjett vil bidra til redusert prisvekst og et lavere rentenivå medvirker Høyres økonomiske opplegg til å redusere lønnskravene for 1999. Dette vil avhjelpe kommunenes økonomiske situasjon.

Dissemedlemmer vil understreke at kommunenes muligheter til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud ikke bare avhenger av utviklingen i inntektene, men i stor grad også av evnen til å omstille og effektivisere eksisterende kommunal virksomhet. For en sektor som disponerer en så stor del av samfunnets ressurser, er det viktig at den kontinuerlig søker å utnytte ressursene bedre.

Disse medlemmer vil peke på at det i norske kommuner finnes et betydelig potensiale for effektivisering gjennom økt konkurranseutsetting og privatisering. Kommunenes Sentralforbund har i en rapport utført av SNF (Stiftelsen for Næringslivsforskning) fått fastslått at det er mulig å spare mellom 20-30pst. i kommunenes budsjetter, med den samme kvalitet og omfang i tjenesteproduksjonen. Det forutsetter at kommunene er villig til konsekvent å konkurranse-utsette.

I nasjonalbudsjettet legger Regjeringen opp til en produktivitetsøkning i privat sektor på 1 pst. Legger man til grunn den samme produktivitetsveksten i kommunene vil det innebærer en gevinst for kommunene på 1,2mrd. kroner.

Disse medlemmer er bekymret for økningene i de øremerkede overføringer til kommunene og uttrykker etter disse medlemmers syn en mistillit til lokalsamfunnets evne og vilje til å treffe fornuftige og lokalt tilpassede beslutninger. Dette bidrar til å undergrave lokaldemokratiet og reduserer rekrutteringen til lokalpolitiske verv. Høyre vil arbeide for å få reduserte de øremerkede tilskuddene og overføre disse midlene til kommunene via rammeoverføringene.

Disse medlemmer vil videreføre selskapsskatten som en kommunal skatt og går imot Regjeringens forslag om å gjøre selskapsskatten til en statlig skatt. Det er viktig at selskapsskatten blir beholdt som en kommunal skatt, fordi den stimulerer kommunene til å legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling. Incitamentet for en slik tilrettelegging blir kraftig redusert med Regjeringens opplegg, dette er svært beklagelig når tegn kan tyde på at vi er inne i en konjunkturnedgang. Høyre foreslår for 1999 å videreføre det kommunale skattøre på samme nivå som i 1998.

Når selskapsskatten forblir kommunal faller behovet for kompensasjonsordninger bort. Derfor inneholder ikke Høyres opplegg for kommuneøkonomien noe hovedstadstilskudd. Det blir heller ikke nødvendige å øke naturressursskatten for kraftkommuner med 0,1 øre til 1,1 øre.

Disse medlemmer mener at innsatsstyrt finansiering vil bidra til økt effektivitet i helsevesenet. Pasienten vil ikke lenger være en utgift, men tvert imot en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke den innsatsstyrte finansieringsordningen for sykehus fra45 til 55pst.

Disse medlemmer vil arbeide for at fylkeskommunen nedlegges som selvstendig politisk og administrativt nivå i offentlig forvaltning, og at fylkeskommunens nåværende oppgaver fordeles mellom staten, kommunene og private.

Disse medlemmer vil understreke at Høyres opplegg for kommunene ivaretar hensynet til stramhet i statsbudsjettet samtidig som kommunene sikres en inntektsvekst og produktivitetsvekst som sikrer kommunenes muligheter til løse sine kjerneoppgaver.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, skole, barnehage, helse, omsorg, kultur, samferdsel og stønad til livsopphold. Disse tjenesten er avgjørende for folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. Dette er derfor et område som Sosialistisk Venstreparti vil prioritere høyt. Det er helt uforståelig og uakseptabelt at et rikt land som Norge i det hele tatt diskuterer forslag som betyr nedlagte skoler og stengte barnehager og sjukehjem.

De siste års statsbudsjett har betydd kutt i frie inntekter, mer øremerking og et stadig større gap mellom oppgaver og økonomi. Forslaget til statsbudsjett for 1999 betyr et reelt kutt i forhold til 1998 med ca. 4,5 mrd. kroner, og tar ikke hensyn til at kommunesektoren drar med seg underskudd fra 1998 inn i 1999. Fra kommune etter kommune kommer melding om store kutt, nedlegging av skoler og omsorgstilbud og oppsigelser av ansatte. Forskjellen mellom folk og kommuner øker. Og ikke minst øker forskjellen mellom den standard innbyggerne finner på de kommunale tjenester og i kommunale bygninger, og den standard som forventes i næringslivet og i private hjem.

Situasjonen er dramatisk og vil bety et sterkt redusert tilbud til befolkningen og økt arbeidsledighet. I tillegg vil det bety økte kommunale avgifter og egenandeler på barnehager, skolefritidsordninger, musikkskoler, omsorgstjenester osv.

Regjeringen har ikke kompensert for underbudsjettering i 1998, og har unnlatt å finansiere følgende områder budsjett for 1999:

• – Lønnsoppgjøret som langt overstiger beregnede utgifter i kommuneøkonomiproposisjonen. Lønnsøkningen er nødvendig og riktig for å kunne gjennomføre reformer og satsing i skole, omsorg og helse. Et lønnsoppgjør for ansatte i offentlig sektor må være godt nok til å rekruttere og beholde ansatte i et stramt arbeidsmarked og er et signal på hvordan samfunnet verdsetter de jobbene som utføres. Et dårligere lønnsoppgjør i offentlig sektor enn i privat sektor ville være urettferdig og uhensiktsmessig. Det påligger Stortinget og Regjeringen å ta overordnede hensyn til lønns- og arbeidsgiverpolitikken når rammene for kommune-sektoren bestemmes.

• – Utgiftene til pensjonsavsetninger øker forholdsmessig mer enn økningen i lønnskostnader for øvrig.

• – Økt rentenivå fører til øket renteutgifter.

• – Regjeringen foreslår å øke arbeidsgiverperioden fra to uker og to dager, til tre uker. Dette betyr økte utgifter for kommunene.

• – Manglende prisjustering av øremerkede tilskudd og økt bruk av øremerkede midler betyr at krav til kommunenes medfinansiering øker.

• – Regjeringen viderefører det årvisse kuttet på 54 mill. kroner i kollektivtrafikken i fylkeskommunene begrunnet i innsparing ved bruk av anbud. I tillegg kompenseres ikke autodieselavgift for tilskuddsberettigede bussruter fullt ut.

Omleggingene i inntektssystemet for kommunene (Rattsø I og II) og de vedtatte kompensasjonsordningene har ført til at mange kommuner får uventede utslag i sin inntekter. Spesielt ser det ut til at kommuner med svake inntekter kommer dårlig ut. I mange kommuner virker inntektssystemet slik at inntektene flytter, mens utgiftene forblir like store. Omfordelingen fra kommuner med høye inntekter til lavinntektskommuner må økes for å unngå store ulikheter kommunene imellom.

Omleggingen i tråd med Rattsøutvalgets andre delinnstilling, med bortfall av kommunal selskapsskatt, fører også til at noen minsteinntektskommuner, som før har hatt store inntekter fra annen selskapskatt enn kraftverk, har fått store overgangsproblemer.

Dette medlem vil øke overføringene til kommuner og fylkeskommuner med 4,5 mrd. kroner gjennom inntektssystemet, og i tillegg med om lag 3,0 mrd. kroner gjennom øremerkede tilskudd. I tillegg reduseres sektorens kostnader med i størrelsesorden 700mill. kroner gjennom redusert arbeidsgiveravgift (ca. 500mill. kroner) og ikke utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen (ca. 200mill. kroner).

Rammetilskuddet/utgiftsutjamninga økes i Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett med 4,0 mrd. kroner, fordelt med 1,25mrd. kroner til fylkeskommunene og 2,75mrd. kroner til kommunene. I tillegg økes skjønnspotten med 0,5 mrd. kroner i 1999 for å muliggjøre bruk av økt skjønn for å kompensere de kommuner og fylkeskommuner som kommer særlig dårlig ut av den turbulente økonomiske situasjonen kommunesektoren er i ved inngangen til 1999.

Dette medlem går imot økninger i egenandeler i kommunesektoren.

Dette medlem går inn for en rekke tiltak som vil styrke kommunenes økonomi og evne til å gi gode tjenester til befolkningen, og viser til omtale under de enkelte rammeområder. De viktigste forslagene er:

Det samlede opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de øremerkede tilskudd, samtidig som det gis rom for å utnytte øremerkede tilskudd og unngå behovet for kutt i tjenestene. Samtidig gir profilen, med økning i rammetilskudd/utgiftsutjamning, en bedre fordeling mellom kommunene og fylkeskommunene enn det som ligger inne i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde meiner at det i den økonomiske stoda som ein opplever i Noreg no og dei store uløyste oppgåvene innanfor skule og helse må føra til at kommunesektoren vert tilført fleire midlar. Tverrpolitisk Folkevalde legg difor opp til at rammetilskotet skal aukast med 390 mill. kroner og dei andre overføringane med 261 mill. kroner. Det skatteopplegget som Tverrpolitisk Folkevalde har fremma legg ikkje opp til at kommunesektoren skal råkast av skattereduksjonane. Dei samla innkomene til kommunesektoren, via statsbudsjettet, vert etter framlegget frå Tverrpolitisk Folkevalde på 202 mrd. kroner, d.v.s. ei auka råme på om lag 700 mill. kroner i høve til kommuneopplegget til Regjeringa. Samla vert veksten i kommuneøkonomien på 1,71pst. i høve til statsbudsjettet for 1998.

Komiteen viser elles til merknader under rammeområde 19 (Rammetilskott til kommunesektoren), jf. avsnitt 3.2.19 i denne innstillinga. Komiteen viser også til merknader under rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), som er avgitt samstundes med denne innstillinga.

2.3 Penge- og valutapolitikken

2.3.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (1998-99)

Regjeringen legger til grunn at kronekursen etter hvert vil komme tilbake til utgangsleiet og at det norske rentenivået ikke over lang tid vil holde seg vesentlig høyere enn det europeiske rentenivået. Det bidraget som pengepolitikken i øyeblikket gir til innstramming i økonomien er således ikke forutsatt å vedvare. Dette understreker at hovedansvaret for stabilisering av den økonomiske utviklingen i dagens situasjon må hvile på finanspolitikken. Et stramt finanspolitisk opplegg vil samtidig være et klart signal om at politikken rettes inn mot å hindre en ny pris- og lønnsspiral. Dette kan danne grunnlag for at rentene etter hvert kan bringes ned igjen mot rentenivået ellers i Europa.

Selv om det skulle ta noe tid før forholdene i valutamarkedet igjen normaliseres, vil det uansett fortsatt være behov for en stram finanspolitikk. En fortsatt svak valutakurs ville gi en inflasjonsimpuls inn i økonomien i en fase der arbeidsmarkedet fortsatt er meget stramt. Dette kan føre til økte lønnskrav, med fare for at en kommer inn i en utvikling med varig høy pris- og lønnsvekst. Med et slikt forløp vil forventningene om en svekkelse av den norske kronen kunne vare ved, og lede til en situasjon med langvarig høyere rente enn i Vest-Europa for øvrig. Dette kan lede til et tilbakeslag som har likhetstrekk med situasjonen på slutten av 1980-tallet, med betydelig økning i arbeidsledigheten. Det er derfor viktig at budsjettopplegget bidrar til en raskest mulig normalisering av situasjonen i penge- og valutamarkedene.

Ved overgang til en felles valuta i EU den 1.januar 1999 vil euro erstatte ecu, og de nasjonale valutaene som inngår i ØMU vil opphøre å eksistere. Regjeringen legger vekt på kontinuitet i pengepolitikken. I henhold til gjeldende retningslinje for pengepolitikken, nedfelt i valutakursforskriften etter §4 i sentralbankloven, skal pengepolitikken rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Regjeringen legger derfor til grunn at denne retningslinjen vil bli videreført også etter at den europeiske valutaunionen trer i kraft neste år. Dette er i tråd med tilrådingen fra flertallet i Norges Banks hovedstyre i brev til Finansdepartementet av 24.april 1998. Det vises til omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1998 og Budsjett-innst. S. II (1997-98).

Når det gjelder den operative gjennomføringen av penge- og valutapolitikken etter 1.januar 1999, viser Regjeringen til at Norges Bank i sitt brev av 24.april skriver at euro vil kunne inngå som en viktig europeisk valuta på samme måte som ecu i dag er en sentral styringsparameter.

Det er i avsnitt 3.3 i meldingen gjort nærmere rede for penge- og valutapolitikken.

2.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til Regjeringens vurderinger av penge- og valutapolitikken, og er enige i disse vurderingene. Flertallet vil understreke betydningen av en stram finanspolitikk slik at en raskest mulig oppnår en normalisering av forholdene i penge- og valutamarkedene, og en nedgang i rentene. Finanspolitikken må ha hovedansvaret for stabilisering av den økonomiske utviklingen. Flertallet viser til gjeldende retningslinje for pengepolitikken, i valutaforskriften etter § 4 i sentralbankloven, om at pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Flertallet vil videre peke på de utfordringer Norge står overfor som følge av at EU etablerer en felles valuta fra 1. januar 1999, og den pågående prosessen med utvidelse av EU.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at det nå bør tas initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter.

Flertallet mener videre at Regjeringen gjennom en slik dialog også bør undersøke mulighetene for å knytte den norske krone nærmere til euroen.

Flertallet mener at det må føres en aktiv Europa-politikk. Norges forhold til EU er avgjørende for norske arbeidsplasser og velferd i framtida. EU er inne i en svært dynamisk utvikling som følge av forhandlinger om utvidelse østover og etableringen av en felles valuta 1.januar 1999.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Norge må ta initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon må brukes aktivt i en slik dialog. I en slik dialog kan det også undersøkes mulighetene for å knytte den norske krone nærmere til euroen.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Voksenåserklæringen der det heter at «EØS-avtalen danner hovedgrunnlaget for Norges forhold til EU» og at Regjeringen «vil gå inn for en nasjonal, selvstendig og aktiv vurdering av det regelverk som følger av EØS-avtalen». Disse medlemmer understreker at det er i Norges interesse at det ikke skapes usikkerhet om samarbeidsgrunnlaget med EU som en av Norges viktigste handelspartnere. Disse medlemmer viser til at utvidelsen av EU vil innebære at flere land blir med i EØS og at dette vil påvirke Norges handel med disse landene. Innenfor det rammeverk som gjelder i dag må Norge etter disse medlemmers mening føre en aktiv politikk både overfor EU og andre viktige handelspartnere. Disse medlemmer viser til at Norge på et selvstendig grunnlag deltar i flere av EUs samarbeidsprosjekter og mener dette prosjektsamarbeidet med fordel kan styrkes.

Disse medlemmer mener at Norge som miljønasjon og forvalter av noen av Europas rikeste energiressurser har et spesielt ansvar for å bringe vår totale miljø- og ressursforvaltning inn i dialogen med både EU og andre land. Siktemålet må være å vinne større gehør for en mer langsiktig og miljø- og energiforvaltning i hele Europa.

Disse medlemmer viser til Regjeringens vurderinger både i Nasjonalbudsjettet 1999 (St.meld. nr. 1 (1998-99)) og i Revidert nasjonalbudsjett 1998 (St.meld. nr. 2 (1997-98)) der det gis utførlig rede for virkningene av den økonomiske og monetære union og regjeringens vurderinger av penge- og valutapolitikken. Disse medlemmer viser videre til at EUs etablering av en felles valuta fra 1. januar 1999 også vil påvirke den åpne norske økonomien.

Norge må derfor følge utviklingen av EMU nøye og være beredt til å vurdere om spesielle tiltak er påkrevet for å ivareta landets interesser, i første rekke hva angår velferd, sysselsetting og ressursforvaltning.

Norges situasjon medfører at Regjeringen til enhver tid må følge grundig med i EUs penge- og valutapolitikk som en viktig faktor i forhold til vår nasjonale politikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«a.

Stortinget ber Regjeringen videreføre en aktiv europapolitikk og gjennom dialog med EU utnytte EØS-avtalen og styrke vår deltakelse i aktuelle samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon vil være viktig i en slik sammenheng.

Regjeringen må følge utviklingen av ØMU nøye og i nær kontakt med Stortinget være beredt til å vurdere om spesielle tiltak er påkrevet for å ivareta landets interesser, særlig hva angår velferd, sysselsetting og ressursforvaltning.

b.

Stortinget ber Regjeringen å legge fram sak for Stortinget der det blir gjort nærmere rede for utviklingen i penge- og valutapolitikken etter at ØMU er etablert og euroen innført fra 1. januar 1999.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiets linje helt siden den nye sentralbankloven ble behandlet i 1984 har vært å gi Norges Bank ansvaret for pengepolitikken som en uavhengig sentralbank med hovedoppgave å verne om den innenlandske pengeverdi, altså sikre lav inflasjon. Norges Bank burde sikre pengevernet på samme måten som Høyesterett og domstolene skal sikre rettsvernet. En konsekvens av målet om prisstabilitet vil være at fastkurspolitikken forlates. En konsekvens av dette igjen vil være mer stabile renter. Renten vil imidlertid være et virkemiddel i pengepolitikken som styres av Norges Bank. En fristilling av Norges Bank betyr derfor selvsagt ikke en fristilling av Stortinget når det gjelder fastsettelsen av finanspolitikken, slik enkelte fastkurstilhengere fremholder. Det er absolutt ikke et mål for Fremskrittspartiet å føre en uansvarlig finanspolitikk. Fastkurspolitikken legger imidlertid en unødvendig beskrankning på finanspolitikken, i tillegg til at den frister enkelte politiske kretser til å ville bruke renten som et politisk virkemiddel. En ytterligere konsekvens av at prisstabilitet skal være sentralbankens hovedmål vil være at valutakursen i hovedsak vil fluktuere i samsvar med inflasjonsforskjellen mellom Norge og våre handelspartnere. På lang sikt vil en kursoppgang for norske kroner dermed være sannsynlig. Kronen vil imidlertid være mindre utsatt for spekulasjon enn den er i dag under fastkursregime.

Disse medlemmer viser til at det i den senere tid virker som om Fremskrittspartiets synspunkter om en omlegging av pengepolitikken vinner økt støtte.

Disse medlemmer vurderer det slik at tiden mer enn noen gang er inne for å flytte den fagøkonomiske debatt om en ny pengepolitikk inn i Stortinget, og det er fremfor alt meget nødvendig og fornuftig å få til en omlegging av pengepolitikken med overgang til et inflasjonsmål for denne, samt sikre Norges Bank operativ uavhengighet av Finansdepartementet. Representanter for Fremskrittspartiets stortingsgruppe har tidligere lagt frem forslag om endring av pengepolitikken for Stortinget, men dette ble nedstemt av stortingsflertallet. Fra så godt som alle hold er det enighet om at lav inflasjon er en viktig økonomisk målsetting. Tidligere kunne det argumenteres med at et kursmål var viktig for å binde oss til masten og «importere» europeisk (dvs. tysk) pengepolitikk og dermed lav inflasjon. De siste måneders utvikling har vist at dagens pengepolitiske regime er under betydelig press, og at stadig færre har tillit til Norges evne til å fortsatt styre etter et fastkursmål. Samtidig endres pengepolitikken i Europa fra 1. januar 1999 ved etablering av monetær union. I lys av dette har Regjeringen og stortingsflertallet valgt å binde kronen til euroen, noe disse medlemmer frykter vil ytterligere forsterke presset mot den norske kronen gjennom utstrakt spekulasjonsvirksomhet, fordi 11 europeiske valutaer blir erstattet av én ny. Derfor bør valget heller være å binde kronen til konsumprisindeksen. Det er mange argumenter som taler for at en troverdig og hensiktsmessig pengepolitikk krever en omlegging fra kursmål til inflasjonsmål. Det er for øvrig også viktig å understreke at dagens pengepolitikk medfører at husholdningene, bedriftene og kommunene bærer risikoen ved usikker rente og rentevariasjon, mens det under et inflasjonsmål ville være mer stabile renter over tid. Risikoen ved usikker og varierende rente bortfaller og blir erstattet med en varierende kronekurs, som profesjonelle bedrifter har langt større forutsetninger for å håndtere. For øvrig kan det også antas at kronekursen vil være langt mer stabil over tid under et inflasjonsmål.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker et mer fleksibelt valutakursmål. At en teoretisk kurv av europeiske valutaer skal koste mellom 103 og 105 norske kroner blir uttalt å være Norges valutakursmål, selv om det ikke står i valutaforskriften. Dette er en alt for smal svingningsmargin, og med svekket driftsbalanse og høyere kostnader for konkurranseutsatt sektor er det en økonomisk fordel for Norge at krona har fått en lavere verdi. Dette medlem er derfor tilfreds med at Norges Bank lot krona flyte fra 24. august 1998. I den situasjon landet da sto oppe i, ser det mest sannsynlige alternativet ut til å være ødeleggende vanskeligheter for næringsliv og folk flest, med en fortsettelse av stadig høyere rente uten at kronekursen ville styrket seg.

På lengre sikt er Norges utfordring den motsatte. Den årlige oppbyggingen av en stadig større oljeformue vil, isolert sett, skape en sterk krone. Lar vi krona styrke seg for mye vil det prise ut alt annet konkurranseutsatt næringsliv. På lengre sikt er det derfor viktigere å være opptatt av at kronekursen ikke skal styrke seg opp mot det nivået vi opplevde i januar 1997, hvor Norges Bank også måtte la kronekursen flyte.

Dette medlem er derfor tilhenger av en stabil kronekurs, men utøvd med fleksibilitet og med et langt videre svingningsmargin enn det som er uttalt. Det ideelle for Norge ville være å knytte valutakursmålet til de viktigste handelspartnerne kurs. Derfor vil dette medlem holde stabil kurs i forhold til en kurv av valutaer der også amerikanske dollar og japanske yen er med, ikke bare en kurv av europeiske valutaer, eller enda verre bare euro, der ikke engang våre tre viktigste handelspartnere, Sverige, Danmark og Storbritannia, er med.

Gevinsten ved å tillate en noe større svingning i kronekursen er mindre svingning i renta. Mye tyder på at den siste renteøkningen på 1 prosentpoeng samtidig som krona ble sluppet fri, var unødvendig. De raske og kraftige renteøkningene kan ha bidra til en uro i valutamarkedene. I 2 måneder har krona fått flyte. Når svekkelsen i denne perioden, tross alt, ikke har vært dramatisk så skyldes det at Norges realøkonomiske grunnlag er solid.

23. oktober 1998 begynte Norges Bank med støttekjøp av krona. Med det resultat at krona styrket seg nesten 6-enheter i løpet av få dager. Før krona ble sluppet løs ble bare renteøkning brukt som virkemiddel. Aktiv bruk av støttekjøp som virkemiddel i sommer kunne gjort at vi hadde unngått de siste renteøkningene.

Dette medlem forventer at Finansdepartementet instruerer Norges Bank til å sette ned renta dersom Stortinget vedtar å stramme inn finanspolitikken, og det ellers ikke skjer nye kraftige reduksjoner i prisen på olje eller andre viktige eksportvarer.

Sosialistisk Venstrepartis langsiktige politikk for å gjøre Norge mindre oljeavhengig er et viktig element for å oppnå mindre svingninger i kronekurs og rentenivå. Det kan være verd å merke seg hva Deutsche Banks sjefsøkonom, Norbert Walter, sa i et intervju med Aftenposten i oktober i år:

«Når oljeprisene eksploderer oppover, vil det alltid være slik at den norske kronen stiger i verdi, mens valutaen svekkes når prisene faller sammen. Norge er det eneste landet i Europa som får denne opplevelsen, mens alle andre europeiske land får det annerledes. Og med en slik radikalt annerledes økonomi ville mitt råd være å holde Norge utenfor ØMU. Denne oljeavhengigheten skaper en vanskelig situasjon for Norge.»

Dette medlem går imot en sterkere tilknytning til euro. Det er vanskelig å se hvordan Norge skal kunne få til en avtale med ØMU-landene om støttekjøp uten at Norge forplikter seg til å følge stabilitetspakten og muligens også andre krav til finanspolitikken. Vår handlefrihet i finanspolitikken vil dermed bli innskrenket. Det er denne handlefriheten som er grunnlaget for at vi har kunnet prioritere full sysselsetting foran lav inflasjon, i situasjoner hvor disse to målsettingene har vært i strid med hverandre. Norge med en ledighet på i overkant av 3 pst. har behov for en helt annen finans-politikk enn ØMU-landene som fortsatt holder seg med en ledighet på godt over 10 pst. i snitt. Det er grunn til å minne om folkets nei til EU i 1994. Muligheten til å kunne føre en størst mulig selvstendig økonomisk politikk var vesentlig for Sosialistisk Venstrepartis avvisning av EU-medlemskap i 1972 og 1994.

Dette medlem ber Regjeringen om å ta initiativ overfor Stortinget om hvordan Norge kan føre en mer aktiv europapolitikk, med vekt på den handlefriheten Norge har utenfor EU. Dette medlem tenker særlig på hvordan folkeavstemningsresultatet fra 1994 skal respekteres gjennom en aktiv utenrikspolitikk, miljøpolitikk, kamp mot arbeidsledighet og en politikk for større sosial rettferdighet.

Dette medlem mener dette f.eks. kan gjøres ved årlige redegjørelser i Stortinget om utfordringer knyttet til europapolitikken.

Dette medlem vil også understreke at Regjeringen må fortsette å følge utviklingen av ØMU nøye, og eventuelt vurdere om tiltak er påkrevet. Samtidig vil disse medlemmer be Regjeringen om å komme tilbake og orientere Stortinget på egnet måte om utviklingen ved innføring av euro.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å føre en aktiv europapolitikk, med vekt på den handlefrihet Norge har utenfor EU, og å legge fram årlige redegjørelser for Stortinget om dette.»

2.4 Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet

2.4.1 Statens petroleumsfond

2.4.1.1 Samandrag

Forskriften for forvaltningen av petroleumsfondet ble i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 1998 endret slik at 30-50 pst. av fondet skal plasseres i egenkapitalinstrumenter. Bakgrunnen for endringen var fondets langsiktige investeringshorisont, og at det over tid er grunn til å forvente en meravkastning på aksjer sammenliknet med obligasjoner. I tillegg kan man oppnå en risikospredning ved å investere i aksjer i tillegg til obligasjoner. Aksjeandelen ble gjennom første halvår trappet gradvis opp, og har etter 1.juni utgjort om lag 40 pst. av porteføljen. 30.juni i år var således 55,1 mrd. kroner av fondets markedsverdi plassert i aksjer og 80,6 mrd. kroner i obligasjoner.

Det er for tiden stor uro i finansmarkedene i mange land. I Revidert nasjonalbudsjett 1997 står det at «Dersom en vesentlig del av petroleumsfondet investeres i aksjer, må en være forberedt på at det vil komme år hvor fondet har en svak eller endog negativ avkastning. På sikt forventes imidlertid aksjeplasseringene å gi en høyere avkastning».

I §11 i forskriften for forvaltningen av Statens petroleumsfond heter det at §§5 og 6 i forskriften skal tre i kraft fra det tidspunkt Finansdepartementet bestemmer. §5 omhandler bestemmelser om fondets aktivafordeling mellom rentebærende instrumenter og egenkapitalinstrumenter, mens §6 spesifiserer fondets valuta- og markedsfordeling mellom regioner og land. Petroleumsfondet hadde før 3.oktober 1997 ingen aksjer i porteføljen. Det var derfor nødvendig at referanseporteføljen for fondet ble fastsatt slik at aksjebeholdningen gradvis skulle bygges opp mot midtpunktet i de rammene som er angitt i forskriften, dvs. 40 pst. av fondet. Likeledes ble det lagt opp til at markeds- og valutafordelingen og den gjennomsnittlige rentebindingstiden gradvis skulle endres mot nivået i den nye forskriften. Oppbyggingsfasen for petroleumsfondet før fondets referanseportefølje ble fullt ut gjeldende ble avsluttet ved utgangen av mai. §§5 og 6 i forskriftene trådte derfor ved brev av 28.mai fra Finansdepartementet til Norges Bank i kraft fra og med 1.juni 1998.

Som omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1998, arbeider Regjeringen med spørsmålet om visse endringer i retningslinjene for forvaltningen av petroleumsfondet, der en legger miljøhensyn til grunn ved investeringene, eventuelt ved å skille ut en mindre del av fondets portefølje og legge særskilte restriksjoner på investeringsvalgene innenfor denne delporteføljen, med utgangspunkt i nærmere definerte miljøkriterier. Slike kriterier må bygge på objektive og lett identifiserbare forhold. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

2.4.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser til omtale av Statens petroleumsfond i meldinga. Komiteen vil understreke at Regjeringa arbeider med spørsmålet om visse endringar i retningslinene for forvaltning av Petroleumsfondet der ein legg miljøomsyn til grunn for investeringane, eventuelt ved å skilje ut ein mindre del av porteføljen og leggje særskilte restriksjonar på investeringsval innan denne delporteføljen, med utgangspunkt i nærare definerte miljøkriterium. Komiteen har merka seg at Regjeringa tek sikte på å kome tilbake til denne saka i Revidert nasjonalbudsjett for 1999.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tek orienteringa i meldinga til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, tar orienteringen i meldingen til etterretning. Flertallet viser til Regjeringens arbeid med visse endringer av retningslinjene for forvaltningen av Petroleumsfondet, jf. også omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1998, og har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett 1999. Flertallet har merket seg at menneskerettigheter som kriterium, slik det var omtalt i Voksenåsenerklæringen, ikke lenger synes å være aktuelt. Flertallet har videre merket seg at det å definere miljøkriterier som er objektive og lett identifiserbare synes å være et tidkrevende arbeid.

Medlemene i komiteen frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader til Revidert nasjonalbudsjett 1998 (Innst. S. II (1997-98)) og legg til grunn at Regjeringa i arbeidet med å supplere retningslinene for forvaltning av Petroleumsfondet, legg vekt på omsynet til menneskerettar og miljø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i hovedtrekk enig i dagens hovedprinsipper for forvaltning av Statens petroleumsfond, men mener at fondet burde ha anledning til å ha eierandeler i enkeltselskaper på over 1 prosent , men det legges til grunn at fondet ikke skal være et redskap for strategisk eierskap. Videre vil disse medlemmer påpeke at når det gjelder retningslinjer for å legge miljøhensyn til grunn for investeringene, vil dette kunne medføre problemer knyttet til utformingen av de konkrete retningslinjene. Man vil også kunne møte etiske dilemmaer. Skal det for eksempel tas like strenge miljøhensyn i mindre utviklede land, som i velutviklede, vestlige land, tatt i betraktning at mange av disse landene står overfor problemer som stiller miljøhensyn i skyggen.

Disse medlemmer mener imidlertid at det i stadig større grad vil kunne være en konkurransefordel for bedrifter å være i forkant med miljøteknologi m.m, i forhold til andre bedrifter innen samme bransje. Det må antas at stadig flere land vil skjerpe inn miljøkrav og tiltak, og bedrifter som er forberedt på dette vil kunne ha eller få en gunstig konkurranseposisjon. Dette kan innebære at satsning på investeringer i selskaper som ligger i bresjen rent miljømessig, ikke nødvendigvis vil være i strid med gjeldende retningslinjer, der avkastning og risiko legges til grunn.

Disse medlemmer mener at det er tilnærmet umulig å utforme retningslinjer som tilfredsstiller kravene til klarhet, konsistens og praktiserbarhet, og vil peke på at dette er bakgrunnen for at disse medlemmer heller ikke tidligere har støttet slike retningslinjer. Disse medlemmer vil også peke på det betydelige etiske dilemmaet som vil ligge i å gradere menneskerettighetsbrudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtalen av Statens petroleumsfond, og tar dette til etterretning. Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. II (1997-98), der disse medlemmer peker på problemer knyttet til å legge miljøhensyn inn i retningslinjene for forvaltning av petroleumsfondet. Disse medlemmer mener imidlertid at det ikke nødvendigvis vil være i strid med gjeldende retningslinjer å satse på selskaper som ligger i bresjen rent miljømessig, da dette kan være, eller bli, en konkurransemessig fordel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at sentrumsregjeringen ennå ikke har vært i stand til å legge fram forslag til å innføre hensyn til menneskerettigheter og miljø i retningslinjene for forvaltningen av fondet. Statens petroleumsfond er en meget stor finansiell aktør som vi kunne brukt som en brekkstang for å fremme miljø og sosial utvikling. Det kan være grunn til å minne om Senterpartiets merknad om Statens petroleumsfond i Budsjett-innst. S. IV (1996-97):

«Så lenge forvaltningen av petroleumsformuen er styrt av målsettingen om høy avkastning på den norske oljekapitalen vil dette bestemme hvilke eierbeføyelser som utøves. Dette kan i sum ha nykolonialistiske trekk og kan skape reaksjoner …»

Og videre står det:

«Det vil skape en umulig situasjon om Norge internasjonalt både kritiserer brudd på menneskerettigheter i et gitt land f. eks. i FN-sammenheng samtidig som Norge profitterer på de samme brudd i egenskap av finansinvestor.»

Videre er det grunn til å minne om Regjeringas løfter i Voksenåserklæringen:

«En sentrumsregjering vil utarbeide retningslinjer for plassering av oljefondet i utlandet som sikrer at hensyn til menneskerettigheter og miljø blir lagt til grunn for investeringsvalg.»

Dette medlem merker seg at Regjeringen nå varsler at den vil komme tilbake til spørsmålet om endrede retningslinjer for Petroleumsfondet i Revidert nasjonalbudsjett 1999. Dette medlem merker seg også at Regjeringen vil vurdere å skille ut en mindre del av fondets portefølje og legge nærmere definerte miljørestriksjoner til grunn for investeringsvalgene innenfor denne delporteføljen. Dette vil ikke være tilstrekkelig for å oppfylle de krav og ønsker som ovenfornevnte merknad gir uttrykk for og som Sosialistisk Venstreparti og sentrumspartiene tidligere sto sammen om. Både hensyn til miljø og menneskerettigheter, herunder faglige rettigheter bør legges til grunn for investeringsvalgene for hele Petroleumsfondet.

Dette medlems syn er at oljeformuen veksles om til finanskapital i et for raskt tempo. Større deler av oljeformuen burde blitt spart ved å bli værende lenger på havbunnen. Dette medlem legger derfor opp til 10 pst. lavere oljeutvinning enn Regjeringen. Dette medlem fastholder Sosialistisk Venstrepartis kritiske syn på at oljeformuen skal brukes til å investere i utenlandsk finanskapital. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag legger derfor opp til å bruke en større del av oljeformuen til investeringer i Fastlands-Norge, blant annet utdanning og alternativ energi. Dette medlem viser ellers til Sosialistisk Venstrepartis fraksjonsmerknad.

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at oljefondet skal sikre fremtiden for Norges kommende generasjoner. Plassering av fondet i utenlandske aksjer er en høyst usikker investering og spesielt når det investeres i utenlandsk valuta.

De utenlandske børsene kan falle sammen og alle plasseringer kan bli dramatisk redusert. Spesielt med tanke på det såkalte Statens reservefond som ble opprettet i 1904 og som opprinnelig var på 50 mill. kroner ser jeg dette som en fare. Historien kan gjenta seg. I reglementet for fondet var det fastslått at minst halvparten av fondet skulle plasseres i førsteklasses utenlandske verdipapirer, som britiske konsols, den franske stats rente og tyske riksobligasjoner. Det gikk ikke bra med fondet. Under første verdenskrig sank verdien av de førsteklasses utenlandske verdipapirene og da reservefondet ble vedtatt oppløst i 1923 var verdien av fondet halvert.

Ved hjemføring av eventuelle overskudd for å styrke norsk økonomi må vi kjøpe store mengder norske kroner, og det vil påvirke kronekursen som vil stige, og dette vil bryte med den faste kurspolitikken som er vedtatt ført.

Dette medlem mener midlene i større grad bør plasseres i Folketrygdfondet og i øvrige fond i Norge. Dette medlem foreslår:

• – «Kjøp av gull som blir oppbevart i Norges Bank eller andre sikre steder

• – Investeringer i fast eiendom innenlands, så vel som i utlandet, og investeringer i u-land med avkastningskrav

• – Kjøp av statsgaranterte obligasjoner i utlandet

• – Investering i infrastruktur i Norge

• – Sikring av varige arbeidsplasser i distriktene basert på fornybare ressurser ved lån og tilskudd, få i gang en skikkelig flåtefornying og opprusting på land

• – Få i stand skikkelig overvåking og kontroll av uttaket av fornybare ressurser i havet

• – Styrke forskningen på de fornybare naturressursene. Og kartlegging og sikring av havområdene og farledene

• – Sikre en skikkelig infrastruktur slik at verdiskaping basert på høsting av naturressurser kan foregå rasjonelt og effektivt, jf. post, vei, jernbane, båt og bil

• – Drive utlån gjennom Norges Bank til utlandet mot betaling av renter i norske kroner og mot sikre garantier.»

2.4.2 Folketrygdfondet

2.4.2.1 Samandrag

Folketrygdfondet har i brev av 22.desember 1997 til Finansdepartementet tatt opp spørsmålet om å endre plasseringsadgangen for fondet i det norske aksjemarkedet. Det vises i brevet bl.a. til at aksjedelen av fondets midler i henhold til dagens retningslinjer bare kan plasseres i børsnoterte norske selskaper. Folketrygdfondet anmoder om at plasseringsadgangen kan utvides til også å omfatte utenlandske selskaper notert på Oslo Børs og som inngår i totalindeksen.

Finansdepartementet er enig i forslaget fra Folketrygdfondet om å utvide plasseringsadgangen til også å omfatte utenlandske selskaper notert på norsk børs. En slik endring vil utvide Folketrygdfondets handlefrihet noe, samtidig som det vil lette Finansdepartementets resultatoppfølging av fondet, ved at fondets resultater mer direkte kan måles mot utviklingen på Oslo Børs generelt. Det understrekes at årlige målinger av Folketrygdfondets resultater ikke er til hinder for at Folketrygdfondet kan og bør ha et langsiktig perspektiv på sine investeringer.

Folketrygdfondet skal ut fra retningslinjer fastsatt av Stortinget opptre som en finansiell investor og investere på bakgrunn av forventet avkastning og risiko. I denne sammenhengen ser departementet det som ønskelig og naturlig at det utvikles mer systematiske retningslinjer også for hvor stor risiko fondet kan ta. Dette kan for eksempel gjøres ved at det settes en grense for hvor store avvik det kan være mellom fondets faktiske plasseringer og en nærmere bestemt referanseportefølje. Et slikt mål er også satt for Statens petroleumsfond, og er nærmere beskrevet i Nasjonalbudsjettet 1998. En finner det imidlertid naturlig at Folketrygdfondet gis vesentlig videre rammer enn petroleumsfondet for hvor vide grenser som bør aksepteres av forskjeller i risiko mellom faktiske investeringer og referanseporteføljen.

Det er naturlig at det er Finansdepartementet som fastsetter en referanseportefølje og et risikomål for Folketrygdfondet. Slike mål må imidlertid også ha en faglig forankring i Folketrygdfondet. En vil komme tilbake til Stortinget med denne saken når dette er nærmere vurdert.

I Økonomireglement for staten fastsatt ved kongelig resolusjon 26.januar 1996 heter det i §22.3 «Departementenes ansvar for oppfølging av aksjeselskap med statlig eierinteresse, statsforetak m.m.» at «Virksomhetene skal følges opp spesielt med vektlegging på oppnådd årsresultat, eventuelt avkastningskrav og utbyttepolitikk». Forslag til regelendring og etablering av referanseindeks vil være en oppfølging av dette.

De foreslåtte endringene i Folketrygdfondets plasseringsadgang vil kreve endringer i §5 i Folketrygdfondets reglement. Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99) Finansdepartementet og til Gul bok for konkret forslag til vedtak om slike endringer.

Folketrygdfondet har i brev av 13.juli 1998 til Finansdepartementet også anmodet om at fondet gis adgang til å investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske land. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å øke avkastningsmulighetene og å redusere markedsrisikoen ved å utvide det geografiske investeringsom-rådet. Folketrygdfondet viser også til den stadig sterkere integrasjonen mellom de nordiske markedene, og at det nordiske markedet i stadig større grad kan betraktes som et hjemmemarked for mange selskaper.

Det viktige for staten må være å finne en effektiv avveining mellom avkastning og risiko på statens samlede netto formue. Folketrygdfondet inngår da som èn del av statens finansielle formue. Risiko- og kostnadshensyn kan tilsi at en bør være varsom med å spre forvaltningen av statens utenlandsplasseringer på flere hender. I dag er det Norges Bank som gjennom forvaltningen av bankens internasjonale reserver og Statens petroleumsfond har hovedansvaret for forvaltningen av statens fordringer i form av plasseringer i utlandet.

Statens formuesforvaltning må således vurderes under ett, og dagens arbeidsdeling mellom Petroleumsfondet, som bare kan plasseres utenlands, og Folketrygdfondet, som bare kan plasseres i Norge, er etter Regjeringens mening hensiktsmessig. Det kan i denne sammenhengen pekes på at 30-50 pst. av Petroleumsfondet i henhold til retningslinjene skal plasseres i egenkapitalinstrumenter, og at 40-60 pst. av fondet skal plasseres i Europa, herunder også Norden. Regjeringen vil på denne bakgrunn ikke gå inn for en utvidelse av plasseringsadgangen til også å omfatte Norden.

Folketrygdfondet har videre i brev av 3.januar 1997 og 29.juni 1998 tatt opp spørsmålet om å få adgang til å kunne delta i markedet for salgs- og gjenkjøpsavtaler for rentebærende instrumenter og for aksjer. Fondet skriver at en slik mulighet vil kunne bidra til å bedre avkastningen for fondet.

Det er i meldingen redegjort nærmere for dette.

Finansdepartementet er enig i at Folketrygdfondet bør få adgang til å delta i markedet for gjenkjøpsavtaler. En legger vekt på at risikoen knyttet til slik handel er begrenset, og på at en slik adgang for Folketrygdfondet vil kunne bidra til at likviditetsstyringen for Norges Bank blir lettere. Finansdepartementet bør kunne fastsette nærmere retningslinjer for slike handler, herunder beløpsrammer for fondets deltagelse i dette markedet.

Det vises til St.prp. nr. 1 (1998-99) Finansdepartementet og til Gul bok for konkret forslag til endring i reglementet for Folketrygdfondet slik at fondet gis adgang til å inngå salgs- og gjenkjøpsavtaler for rente- og egenkapitalinstrumenter.

2.4.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegg IX pkt. 2 i St.prp. nr. 1 (1998-99) Finansdepartementet om å gje Folketrygdfondet lov til å plassere i aksjar i utanlandske selskap notert på norsk børs, jf. framlegg II første til og med femte ledd under kap. 10 i denne innstillinga.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til framlegget frå Regjeringa om å gje Folketrygdfondet lov til å delta i marknaden for gjenkjøpsavtalar, jf. framlegg II sjette ledd under kap. 10.

Fleirtalet viser til at pkt. 1 under forslag IX under Finansdepartementet, jf. §4 tredje ledd i reglementet for Folketrygdfondet om tilsetting av administrerande direktør, vil bli behandla i Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99).

Fleirtalet viser elles til nærare omtale av Folketrygdfondet i meldinga, og tek orienteringa til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Folketrygdfondet i brev av 13. juli 1998 til Finansdepartementet har bedt om adgang til å investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske land. Disse medlemmer er enige i departementets vurderinger av betydningen av å finne en effektiv avveining mellom avkastning og risiko på statens samlede netto formue, og at statens formuesforvaltning må vurderes under ett. Disse medlemmer er derfor enige i at det er hensiktsmessig at det er en arbeids-deling mellom Petroleumsfondet og Folketrygdfondet i den forstand at Petroleumsfondet kun kan plasseres utenlands, og Folketrygdfondet innenlands. Disse medlemmer deler også de øvrige vurderingene som er gjort av Folketrygdfondet i meldinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er et for stort innslag av statlig eierskap i norsk næringsliv. Det er viktig med et klart skille mellom et privat, uavhengig næringsliv og offentlige myndigheter som legger rammebetingelser og korrigerer markedsøkonomien gjennom lover og kontrollorganer. Derfor er det et mål for disse medlemmer å redusere det statlige eierskap i norsk næringsliv. Disse medlemmer mener det er et skritt i riktig retning å gi Folketrygdfondet adgang til å investere i utenlandske selskap notert på norsk børs, og støtter forslaget om dette. Dette vil redusere Folketrygdfondets innflytelse over norsk næringsliv. Disse medlemmer støtter også forslaget om å gi Folketrygdfondet adgang til å delta i markedet for salgs- og gjenkjøpsavtaler for rentebærende instrumenter og for aksjer.

Disse medlemmer viser til at en adgang for Folketrygdfondet til også å investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske land vil bidra til å redusere Folketrygdfondets innflytelse over norsk næringsliv. Det vises også til at Folketrygdfondet mener dette vil øke fondets avkastningsmuligheter og gi redusert markedsrisiko. Disse medlemmer er ikke enige med Regjeringens vurdering av at behovet for en samlet styring av statens utenlandsplasseringer tilsier at Folketrygdfondet ikke bør gis en slik adgang. Dels mener disse medlemmer at hensynet til mindre statlig eierskap i norsk næringsliv veier opp de eventuelle ulemper det kan føre med seg å spre forvaltningen av statens utenlandsformue på flere hender. Videre vil det være fullt mulig å begrense petroleumsfondets adgang til investering i de øvrige nordiske land, dersom det anses som nødvendig å unngå at petroleumsfondet og Folketrygdfondet «tråkker i samme bed».

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet kan investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske land.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å gi Folketrygdfondet plasseringsadgang i utlandet. Ved å tillate at Folketrygdfondet også får adgang til å kjøpe utenlandske aksjer må man samtidig akseptere at det vil ta noe tid å bygge kompetanse i utenlandske markeder.

Disse medlemmer er bekymret over at staten ikke har tatt inn over seg problemene knyttet til fremtidige pensjonsutbetalinger, og mener det er svært nødvendig at Regjeringen og Stortinget snarest vurderer å endre dagens system i forhold til forvaltning av pensjonsmidler. Det er under ingen omstendighet nok midler i dagens folketrygdfond til finansiering av relativt nært forestående pensjonsforpliktelser. For øvrig er disse medlemmer enig i dagens prinsipper for forvaltning av Folketrygdfondet.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å delprivatisere og børsnotere statlige selskaper som for eksempel Telenor og Statoil blant annet for å kunne tilføre selskapene kapital til den utenlandssatsningen selskapene mener er nødvendig for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen, men også fordi det ikke er en statlig oppgave å engasjere seg i næringsvirksomhet. Nå er det allikevel grunn til å understreke at det ikke er statlig eie av næringsliv i seg selv som kan være negativt, men mulighetene for maktmisbruk og dårlig utøvelse av eierskapet som er det farlige. Med overføring av eierskap til befolkningen og til et uavhengig Folketrygdfond, som igjen er oppdelt i flere fond, vil hovedproblemene være løst. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å skille ut alle statlige bedriftsinteresser som er finansielt begrunnet, og overføre eierinteressene til Folketrygdfondet, skattebetalerne, eller selge dem.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte kan slutte seg til Regjeringens forslag om å gi folketrygdfondet lov til å plassere i aksjer i utenlandske selskap notert på norsk børs, men vil imidlertid ikke gi adgang for Folketrygdfondet til å delta i markedet for gjenkjøpsavtaler.

Disse medlemmer oppfatter markedet for gjenkjøpsavtaler som et svært spekulativt marked som Folketrygdfondets midler ikke bør settes inn i. I tillegg til å ha best mulig avkastning til lavest mulig risiko som mål, bør Folketrygdfondets midler bidra til å styrke norske bedrifters egenkapitalsituasjon.

2.5 Inntekts- og sysselsetjingspolitikken

2.5.1 Samandrag

Inntektspolitikken

Inntektspolitikken på 1990-tallet har bygd på Sysselsettingsutvalgets innstilling fra 1992.

Inntektspolitikken står nå overfor nye utfordringer. I motsetning til i 1991/92, da Sysselsettingsutvalget var i arbeid, er det nå stor knapphet på arbeidskraft i Norge. Regjeringen vil ta initiativ til en dagskonferanse med partene i arbeidslivet om det inntektspolitiske samarbeidet i lys av de utfordringene norsk økonomi nå står overfor.

Partene i arbeidslivet har et stort ansvar for å bidra til at lønnsveksten dempes og bringes ned på et nivå som er forenlig med en stabil økonomisk utvikling. Regjeringen vil understreke at dette er et ansvar som alle grupper må bære, slik at norsk økonomi kan unngå å komme inn i en lønns- og prisspiral. Dette krever at lønnsoppgjørene i 1999 må gjennomføres med lave tillegg. Det må i denne sammenheng tas hensyn til at store grupper allerede er sikret om lag uendret kjøpekraft fra 1998 til 1999 som følge av lønnsoverhenget fra 1998.

Sysselsettingspolitikken

Da arbeidsledigheten økte sterkt på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, ble sysselsettingspolitikken innrettet med sikte på å unngå at arbeidsledige mistet kontakten med yrkeslivet og dermed fikk redusert sine kvalifikasjoner og sin motivasjon. De viktigste virkemidlene var en betydelig opptrapping av arbeidsmarkedstiltakene og en økning i kapasiteten i utdanningssektoren. I dag er hovedutfordringen i sysselsettingspolitikken en annen. I mange bransjer og over store deler av landet melder arbeidsgiverne om vanskeligheter med å fylle ledige stillinger med kvalifisert arbeidskraft. Samtidig bidrar demografiske forhold til en lav vekst i arbeidsstyrken i årene framover. En vellykket sysselsettingspolitikk innebærer i denne situasjonen at det gjennomføres tiltak som øker arbeidskrafttilbudet og bidrar til at den arbeidskraften som allerede er sysselsatt blir brukt best mulig.

I avsnitt 3.5.2.1 i meldingen omtales sentrale forhold som påvirker arbeidskrafttilbudet og omfanget av rekrutteringsproblemer i arbeidsmarkedet.

Regjeringen foreslår at ferien reduseres med en dag. Forslaget vil isolert sett bidra til å øke den gjennomsnittlige arbeidstiden med 0,4 pst. neste år. Dette vil bidra til å redusere presset i arbeidsmarkedet og øke verdiskapningen.

Fra innføringen av folketrygden i 1967 har antallet uførepensjonister økt nesten hvert år fram til i år.

Regjeringen foreslår å heve minsteinntektskravet for rett til sykepenger og å utvide arbeidsgiverperioden.

Regjeringen tar sikte på å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede årsakene til økningen i sykefravær og nytilgangen til uførepensjon. Utvalget vil også få i oppdrag å kartlegge ordningenes sosialpolitiske og samfunnsøkonomiske rolle og foreslå tiltak som kan redusere sykefraværet og begrense uføretilgangen.

Gjennomsnittlig pensjoneringsalder er i dag en del lavere enn aldersnormen på 67 år i folketrygden, og utviklingen både i Norge og internasjonalt er at arbeidstakere stadig tidligere går ut av arbeidsstyrken og over på pensjon. Ulike pensjonsordninger utenfor folketrygden har vokst fram og bidratt til økt tidligpensjonering.

En må i årene som kommer sørge for en økonomisk utvikling som gjør at velferdsordningene kan opprettholdes også på lang sikt. Høy yrkesdeltakelse og en velkvalifisert arbeidsstyrke er nødvendig for å oppnå det. Ytterligere utvidelser av tidligpensjoneringsordningene innebærer at det blir enda vanskeligere å oppnå høy yrkesaktivitet i de eldre aldersklassene.

Etter lønnsoppgjøret i fjor ble det nedsatt et offentlig utvalg som vurderer ulike former for fleksibel førtidspensjonering, med sikte på å få til en høyere gjennomsnittlig pensjoneringsalder. Utvalget skal blant annet vurdere endringer i gjeldende førtidspensjoneringsordninger og annet relevant regelverk som kan bidra til å øke den enkeltes motivasjon og mulighet til å fortsette i arbeid. Samtidig skal behovet for fleksibel førtidspensjonering for de som har behov for det ivaretas. Utredningen skal legges fram for finansministeren innen 1.november 1998. Etter dette vil utredningen bli sendt på høring.

For å vurdere dagens regelverk for arbeidsformidling og utleie/innleie av arbeidskraft, ble det ved kongelig resolusjon 6.mars 1998 nedsatt et offentlig utvalg. Utvalget ble bl.a. bedt om å drøfte alternative former for ut- og innleie av arbeidskraft og alternative former for å regulere arbeidsformidling. Utvalget, som har hatt representanter fra de større arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og departementene, av-gav sin innstilling 8.september.

Dersom utvalgets forslag gjennomføres, vil Norge etter utvalgets vurdering kunne ratifisere ILO-konvensjon 181 om arbeidsformidling og arbeidsutleie.

Utvalgets gjennomgang viser at gjeldende regelverk ikke er tilpasset de betydelige endringene som har funnet sted på arbeidsmarkedet. Regjeringen vil komme tilbake til utvalgets forslag etter at utredningen har vært på høring.

En mulig kilde til økt arbeidskrafttilbud er økt rekruttering av utenlandsk arbeidskraft.

På bakgrunn av den store etterspørselen etter arbeidskraft, og fordi det er lenge siden prinsippene for regulering av arbeidsinnvandring har vært gjennomgått, vil Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med andre departementer foreta en gjennomgang av forholdet mellom behovet for arbeidskraft og arbeidsinnvandring. En vil bl.a. vurdere mulige tiltak for fleksibel tilgang på utenlandsk arbeidskraft, bl.a. sett i lys av behovet for arbeidskraft på kortere og lengre sikt, gjeldende regelverk og samfunnsmessige konsekvenser av de ulike tiltakene.

Endringer i arbeidslivet og samfunnsutviklingen for øvrig gjør at det er behov for å vurdere ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven, blant annet arbeidstidsbestemmelsene. Både hensynet til arbeidstakerne og arbeidsgiverne kan tilsi behov for større fleksibilitet. På denne bakgrunn vil Regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg. Mangelen på arbeidskraft i mange bransjer kan tilsi at arbeidsmiljølovens grenser for overtidsarbeid pr. uke og pr. fire uker blir myket opp. Utvalget vil derfor bli bedt om å avgi en rask delinnstilling om dette spørsmålet, slik at eventuelle forslag om slik oppmyking innenfor de fastsatte årsrammer kan fremmes raskt.

Et bidrag til å redusere flaskehalsproblemene i arbeidsmarkedet vil være å identifisere og gjennomføre tiltak for å bedre organiseringen av arbeidet i offentlig sektor slik at en får utnyttet de enkelte yrkesgruppenes spesielle kompetanse bedre, samtidig som det frigjøres arbeidsoppgaver som andre yrkesgrupper kan overta.

For å bedre personellsituasjonen innenfor helse- og omsorgssektoren utarbeidet Sosial- og helsedepartementet i 1997 «Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell 1998-2001», jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 1998.

I tillegg til handlingsplanen for helse- og omsorgspersonell, arbeider en innenfor helsesektoren med sikte på å omorganisere sykehusstrukturen og styrke et regionalt helsesamarbeid. Målsettingen for dette arbeidet er å heve kvaliteten på tjenestene og øke kapasiteten. I de senere årene har en også lagt vekt på å utvikle det regionale samarbeidet mellom trygdekontorene, og således utnytte kompetansen og arbeidskraften i trygdeetaten på en mer effektiv måte.

2.5.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett vil gjøre det vanskeligere å få lønns- og kostnadsveksten ned på nivå med våre handelspartnere. Flertallet viser til Regjeringens egne beregninger som viser at dette er avgjørende for å sikre sysselsettingen på sikt. Det er særlig Regjeringens avgiftsopplegg som vil vanskeliggjøre gjennomføringen av et moderat lønnsoppgjør til våren.

Flertallet viser til at lønnsoverhenget inn i 1999 for alle grupper under ett er anslått til så mye som 3 pst. Det innebærer at lønnstillegget i tariffoppgjøret til våren må være lavt for at årslønnsveksten ikke skal bli for høy. Regjeringen har lagt til grunn en årslønnsvekst til neste år på 5 pst. Flertallet mener at Regjeringens forslag om økte avgifter er det samme som å be om høyere lønnskrav. En viktig forutsetning for hele budsjettet, lave nominelle tillegg til våren, kan dermed ryke som en følge av Regjeringens eget avgiftsopplegg. Flertallet mener at muligheten til å videreføre og forsterke samarbeidet mellom partene i arbeidslivet dermed svekkes med regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett.

Flertallet mener at Regjeringens budsjettopplegg svekker grunnlaget for høy sysselsetting på sikt og kan bidra til at arbeidsledigheten kan øke allerede neste år. Nedgangen i antall ledige stillinger registrert i Arbeidsdirektoratets månedsstatistikk for oktober kan indikere at ledigheten kan øke tidligere og sterkere i 1999 enn tidligere antatt. Bakgrunnen for flertallet bekymring for sysselsettingsutviklingen er at:

• – Det framlagte budsjettopplegget fra Regjeringen bidrar til ytterligere prisvekst, samtidig som den underliggende pris- og kostnadsveksten er høy. Avgiftsøkningene og den generelle økningen av bedriftsbeskatningen vil svekke næringslivets konkurransekraft og være en fare for sysselsettingen i industri og annen konkurranseutsatt virksomhet.

• – Mye tyder på at Regjeringen har feilvurdert utviklingen i bygg- og anleggsnæringen. Det er nå viktig å unngå tiltak som konjunkturavgiften, slik at aktiviteten i bygg og anlegg ikke reduseres for sterkt.

• – Det kan være en fare for at sammensetningen av Regjeringens finanspolitiske tilstramning er slik at den forutsatte rentenedgangen ikke blir så sterk som det Regjeringen har lagt opp til. Det vil i tilfelle resultere i lavere vekst i fastlandsøkonomien og en sysselsettingsvekst som er lavere enn det som skal til for å holde ledigheten på dagens nivå som forutsatt i Regjeringens opplegg. Flertallet mener Regjeringen har lagt for stor vekt på avgiftsøkninger i sitt budsjettopplegg og for liten vekt på kutt på utgiftssiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil dessuten peke på:

• – I Regjeringens budsjettforslag kuttes offentlig tjenesteproduksjon på viktige velferdsområder til fordel for overføringer til private. Dette er i strid med anbefalingene fra Sysselsettingskommisjonen og undergraver sysselsettingsmuligheten på lang sikt.

• – Regjeringen foreslår å halvere antall tiltaksplasser, dette til tross for at det ikke forventes redusert ledighet. Det betyr i klartekst langt mindre satsing på kvalifiseringstiltak og dårligere jobbmuligheter for de arbeidsledige. Fleksibiliteten i arbeidsmarkedet svekkes. Isolert sett vil det sterke kuttet i arbeidsmarkedstiltakene bidra til økt ledighet.

Disse medlemmer mener at Regjeringens samlede opplegg tyder på at både våre underliggende problemer med høy pris- og kostnadsvekst og usikker-heten i de internasjonale finans- og råvaremarkedene undervurderes. Avgiftsøkninger, generelle skatte-økninger for alle bedrifter og andre tiltak som rammer bedriftene bidrar til økt ustabilitet i en situasjon som krever forutsigbarhet og større stabilitet.

Disse medlemmer mener at regjeringen Bondeviks opplegg ikke er egnet som en invitasjon til partene i arbeidslivet for samarbeid og moderasjon i neste års tariffoppgjør. Forslaget om å fjerne en feriedag provoserer partene i arbeidslivet. Regjeringens opplegg er derfor ingen invitasjon til en videreføring av Solidaritetsalternativet.

Disse medlemmer viser til at det i nasjonalbudsjettet gis gode illustrasjoner på hvordan det kan gå hvis vi ikke får kontroll med pris- og kostnadsveksten eller om utviklingen internasjonalt blir svakere enn antatt:

I scenariet med høyere lønnsvekst svekkes bedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne, bedriftene etterspør mindre arbeidskraft og det vil kunne bli nødvendig med betydelige finanspolitiske innstramninger for å få lønns- og prisveksten ned på et forsvarlig nivå. Resultatet blir over noen år en kraftig nedbygging av konkurranseutsatt sektor, redusert vekst og kraftig økning i ledigheten. Scenariet viser at høy pris- og kostnadsvekst er en snikende fare. Vi vil ikke merke problemene det første eller andre året, men tilbakeslaget blir desto sterkere jo lenger en skyver problemene foran seg.

I scenariet med svakere utvikling i internasjonal økonomi rammes norsk økonomi direkte gjennom lavere eksport og lavere priser på olje og andre råvarer samt et fortsatt depressieringspress mot krona og et høyt norsk rentenivå. Resultatet blir svakere vekst og en raskt økende ledighet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har et avgiftsopplegg og et samlet budsjettopplegg som gir lavere pris- og kostnadsvekst og større mulighet for å partene i arbeidslivet med på en videreføring og forsterkning av Solidaritetsalternativet. Dette vil være avgjørende for om vi skal klare å sikre sysselsetting og velferd de nærmeste årene. Disse medlemmer vil også vise til nødvendigheten av å få fortgang i en reform for etter- og videreutdanning. Denne reformen må gjennomføres i et tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått kraftige kutt i arbeidsmarkedstiltakene, fra et årsgjennomsnitt i 1998 på om lag 15000 plasser til et årsgjennomsnitt i 1999 på 8000 plasser, det innebærer nesten en halvering av antall tiltaksplasser. Nye prognoser fra Arbeidsdirektoratet tilsier videre at den regi-strerte arbeidsledigheten kan begynne å øke våren 1999. Arbeidsdirektoratet mener vi må være forberedt på en økning i ledighetsnivået fra 50000 helt ledige ved utgangen av 1998 til opp mot 70000 ledige ved utgangen av neste år. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er uheldig å kutte så kraftig i arbeidsmarkedstiltakene som det Regjeringen foreslår. Fortsatt er det mange langtidsledige, og mange innvandrere og flyktninger har fremdeles store problemer på arbeidsmarkedet. Disse gruppene vil bli rammet hardest av de foreslåtte kuttene fra Regjeringen.

Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og arbeidsmarkedsetaten med over 400 mill. kroner for neste år. Dette innebærer en økning i antall arbeidsmarkedstiltaksplasser med 4000 og en styrking av arbeidsmarkedsetaten. Disse medlemmer ønsker at flere arbeidsledige skal kunne delta i aktive tiltak og jobbkvalifisering framfor å være passive mottakere av kontantoverføringer. Økt satsing på kvalifiseringstiltak vil hjelpe de svakeste i arbeidsmarkedet og være til hjelp for de bedriftene som sliter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft.

Disse medlemmer mener at Solidaritetsalternativet må forsterkes. Et forsterket samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er nødvendig for å sikre arbeidsplassene og fornye arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Myndighetene må bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden sammen i en felles komite med mandat å lage en ny solidaritetspakt for arbeidslivet. Komiteen bør ledes av en uavhengig representant og være ferdig med sitt arbeid før neste års lønnsoppgjør. Viktige punkter i mandatet for en slik komite bør være:

• – Utforme et forsterket solidaritetsalternativ der det pekes på hvilke forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd kan trygges blant annet i en ny internasjonal virkelighet.

• – Drøfte hvordan etter- og videreutdanning og arbeidstidsspørsmål kan inngå i en strategi for både økt konkurranseevne for norske arbeidsplasser, og et mer menneskelig og fleksibelt arbeidsliv for arbeidstakerne.

• – Legge strategier for hvordan arbeidslivet kan ta et større sosialt ansvar.

Mandat må konkret utarbeides i samarbeid med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.»

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under pkt. 3.2.6 Rammeområde 6.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte forutsetter at Regjeringen tar de nødvendige initiativ overfor partene i arbeidslivet slik at Regjeringens mål om redusert rente og moderat pris- og lønnsvekst kan nås. Som ledd i dette arbeidet bør det vurderes om det bør etableres en ny sysselsettingskommisjon slik det tidligere er antydet fra representanter fra sentrumspartiene.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale av inntekts- og sysselsettingspolitikken i nasjonalbudsjettet og vil peike på at det er brei politisk semje om behovet for inntektspolitisk samarbeid i tråd med innstillinga frå Sysselsettingsutvalet. Inntektspolitikken står imidlertid no overfor andre utfordringar enn då Sysselsettingsutvalet var i arbeid i 1991/92, nemleg stor mangel på arbeidskraft. Desse medlemene vil i den samanheng peike på at partane i arbeidslivet har eit stort ansvar for å bidra til at lønsveksten blir dempa ned på eit nivå som er tråd med ei stabil økonomisk utvikling. Dette er eit ansvar som alle grupper må bere, slik at norsk økonomi kan unngå å kome inn i ein løns- og prisspiral. Desse medlemene vil derfor understreke at ein vellukka sysselsettingspolitikk i dagens situasjon inneber at det må gjennomførast tiltak som aukar arbeidskrafttilbodet og bidrar til at den arbeidskrafta som alt er sysselsett blir brukt best mogleg. Desse medlemene viser i den samanheng til nasjonalbudsjettet med nærare omtale av arbeidet i Regjeringa på dette området, og har spesielt merka seg følgjande:

• – Det vil bli sett ned eit utval for å gjennomgå arbeidsmiljølova. På bakgrunn av mangelen på arbeidskraft vil utvalet bli bedt om raskt å avgi ei delinnstilling om grensene for overtidsarbeid pr. veke og pr. månad.

• – Blaalid-utvalet foreslo å oppheve arbeidsmarknads-etaten sitt monopol på formidling av arbeidskraft og mjuke opp reglane for arbeidsutleige. Regjeringa vil følgje opp desse forslaga etter at utgreiinga har vore på høyring.

• – På bakgrunn av den store etterspørselen etter arbeidskraft, og fordi det er lenge sidan prinsippa for regulering av arbeidsinnvandring har vore gjennomgått, vil Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med andre departement foretar ein gjennomgang av forholdet mellom behovet for arbeidskraft og arbeidsinnvandring.

• – Ein tar sikte på setje ned eit utval for bl.a. å vurdere spørsmål knytta til den aukande nytilgangen av uførepensjonistar.

Desse medlemene vil peike på at dei ordinære arbeidsmarknadstiltaka er redusert frå om lag 60000 plassar i 1993 til om lag 10000 plassar som gjennomsnitt for 2. halvår 1998. Desse medlemene har merka seg at ungdomsgarantien, som er retta mot personar under 20 år utan skuleplass eller tilbod om arbeid, vil bli vidareført, og at langtidsledige vil bli prioritert ved inntak til arbeidsmarknadstiltak i 1999.

Desse medlemene viser til at det i det justerte sentrumsbudsjettet ikkje er lagt opp til at ein fridag skal omgjerast til arbeidsdag.

Disse medlemmer viser videre til sin merknad under kap. 2.1.2 der det spesielt er understreket at finanspolitikken må gjøre sitt for at renten går ned, slik at inntektsoppgjøret til våren blir moderat og i samsvar med Solidaritetsalternativet sine prinsipp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det alvorligste trekket ved solidaritetsalternativet er at det for store lønnsmottakergrupper er en bløff. Ikke engang LO er uenig i at bedrifter ikke må finne seg i lønnsoppgjør som priser arbeidskraft så høyt at bedriftene taper stadig flere anbud og til slutt går konkurs. Derfor er det selvsagt uomtvistelig nødvendig at arbeidstagere er solidariske med bedriftenes interesser. Vi trenger imidlertid ikke noe solidaritetsalternativ for at arbeidstagerne skal være interessert i å beholde jobbene sine. Det er ikke riktig at solidaritetsalternativet er den eneste løsning for pris- og rente-stabilitet i Norge, er det beste virkemiddel for å utjevne lønnsforskjeller, eller er nødvendig for å opprettholde den nødvendige konkurransekraft i norsk næringsliv. Det som er riktig er at solidaritetsalternativet holder de største lønnsmottakergruppers lønnsutvikling nede. Bransjer som er i vekst og som etterspør kvalifisert personell opplever en lønnseksplosjon fordi det er for liten dynamikk i arbeidsmarkedet - for mange lønnsmottagere blir ved sin lest, og for mange utdanner seg til bransjer som ikke er i vekst. Det er også riktig at solidaritetsalternativet er koblet sammen med fastkurspolitikken, noe som ikke er nødvendig for å oppnå lav og stabil rente. Solidaritetsalternativet bidrar til å gi kunstig åndedrett til bedrifter og bransjer som leverer produkter og tjenester som uansett vil fases ut av markedet før Norges oljerikdom tar slutt. Dermed er det også riktig å konkludere med at solidaritetsalternativet hindrer arbeidsmarkedets naturlige og nødvendige dynamikk. Å tro at opprettholdelse av alt som finnes av dagens fastlandsindustri og næringsliv er det samme som å forberede seg på at oljen tar slutt, er dermed naivt og kan sees på som å gå baklengs inn i fremtiden.

Disse medlemmers målsetting er at all sysselsetting bør konsentreres om produktivt og verdiskapende arbeid i et fritt arbeidsmarked. Lønnsdannelsen skal og må være en konsekvens av forhandlinger mellom arbeidstager og den enkelte arbeidsgiver. De monopollignende tilstander både på arbeidsgiver- og arbeidstagersiden i Norge er det sikreste instrument for å unngå en riktig og markedstilpasset lønnsdannelse og for å unngå den yrkesrekruttering landet er avhengig av for å møte fremtiden. Fremskrittspartiets inntektspolitikk er derfor at organisering av arbeidsmarkedet må skje ved frivillighet og etter markedsøkonomiske prinsipper. Derfor må forhandlingsmonopolene bort.

Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten i Norge er på et svært lavt nivå, men at enkelte prognoser for 1999 antyder økt ledighet. Likevel vil disse medlemmer påpeke at det i mange sektorer fortsatt vil være behov for kvalifisert arbeidskraft. Det er derfor viktig at flest mulig gis muligheten til og motiveres til å delta i arbeidslivet. Endringer i arbeidslivet skjer raskt. Flere og flere arbeidstagere opplever raske og omfattende endringer i arbeidets innhold, bytte av arbeidsplass og skifte av yrke. Kompetanseutvikling er derfor viktig, men det må skje i nært samarbeid med næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre deler Regjeringens bekymring over risikoen for at norsk økonomi kan komme inn i en lønns- og prisspiral. På bakgrunn av denne felles bekymring finner disse medlemmer det oppsiktsvekkende at Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsøkninger som i seg selv vil føre til økt prisstigning og vanskeliggjøre moderate lønnsoppgjør. Dermed vil Regjeringens forslag til statsbudsjett være et vesentlig bidrag til en eventuell lønns- og prisspiral. Regjeringens planer om å ta initiativ til en dagskonferanse med partene i arbeidslivet «i lys av de utfordringene norsk økonomi står overfor», blir meningsløse når det nettopp er Regjeringens forslag til statsbudsjett som kan bli et av hovedproblemene for norske bedrifter og arbeidstagere.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om å redusere ferien med én dag. Det er selvfølgelig riktig at et slikt tiltak vil kunne redusere presset i arbeidsmarkedet og øke verdiskapningen. Regjeringen tar overhodet ikke opp den andre siden av dette spørsmålet; spørsmålet om hvor lang ferie den enkelte arbeidstager trenger og fortjener. Med Europas korteste ferie allerede i utgangspunktet, mener disse medlemmer det ikke er grunnlag for ytterligere reduksjon.

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å velte ytterligere sykelønnskostnader over på næringslivet, gjennom utvidet arbeidsgiveransvar for sykelønn uten andre former for kompensasjon. Disse medlemmer viser til at Høyre i stedet foreslår å innføre en egenandel i sykelønnsordningen, med en betydelig lettelse for arbeidsgiverne. Sammenlignet med Regjeringens forslag gir Høyres forslag private arbeidsgivere en lettelse på 1,2 mrd. kroner i 1999, i tillegg til gevinstene som vil følge av at forslaget vil gi redusert fravær.

Disse medlemmer viser videre til omtalen av mulige tiltak som kan bidra til et mer fleksibelt arbeidsmarked, og dermed bidra til å redusere de pressproblemer det er innefor mange områder. Det er viktig at det snarest mulig gjennomføres en rekke endringer i reguleringen av arbeidsmarkedet, slik at blant annet pressproblemene løses.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å gjenopprette et inntektspolitisk samarbeid som er tilpasset fremtidens utfordringer. Det gjelder bl.a. behovet for økt tilgang på arbeidskraft, relevant grunn- og etterutdanning og større fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer understreker også betydningen av at norsk næringsliv må få konkurransedyktige rammebetingelser som kan bidra til å møte nye utfordringer i en globalisert økonomi. Disse medlemmer understreker det ansvar som også partene i arbeidslivet har for å bidra til en moderat lønnsvekst og på den måten unngå at norsk økonomi rammes av en ny lønns- og prisspiral.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringen legger opp til et budsjett som vil bruke arbeidsledighet som et virkemiddel i den økonomiske politikken. Regjeringen uttaler på side 6 i Nasjonalbudsjettet:

«Et hovedproblem i fastlandsøkonomien er det sterke presset i arbeidsmarkedet. Dempet press i arbeidsmarkedet er en nødvendig forutsetning for at lønns- og kostnadsveksten igjen skal komme ned på samme nivå som hos våre handelspartnere.»

Regjeringen regner med at det vil skapes 35 000 færre arbeidsplasser neste år enn i år. Således bør budsjettopplegget oppfattes som et svar på problemet med sterkt press i arbeidsmarkedet. Men samtidig legger Regjeringa fram en prognose som viser at ledigheten skal gå ytterligere ned 0,1 prosentpoeng, altså fortsatt høyt press i arbeidsmarkedet. Enten virker ikke Regjeringas økonomiske politikk slik at hovedproblemet løses eller så må det være noe galt med Regjeringas prognose.

Andre mener imidlertid at Regjeringa kommer til å lykkes.

Arbeidsdirektoratet regner med 15 000 flere ledige ved utgangen av 1999 enn i år. Statistisk sentralbyrås hovedprognose er at ledigheten vil øke fra 3,3 til 4 pst. neste år og til 4,4 pst. i år 2000. Da vil vi være tilbake til det ledighetsnivå Norge hadde i siste halvdel av 1996.

For Sosialistisk Venstreparti er høy sysselsetting et hovedmål. Arbeidsløshet er sløsing med samfunnets viktigste ressurs. Sosialistisk Venstreparti kan ikke akseptere ledighet som et virkemiddel for å dempe lønns- og kostnadsvekst. Presset i arbeidsmarkedet må dempes, ikke ved å redusere bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft, men ved å styrke samfunnets samlede arbeidstilbud.

Slik vil Sosialistisk Venstreparti dempe presset i arbeidsmarkedet:

• – Regjeringen bør ikke legge opp til å stimulere voksne arbeidstagere til å være hjemme. Arbeidsdirektoratet har beregnet at kontantstøttereformen vil trekke ut opp mot 15 000 årsverk av arbeidsstyrken pr. år. En betydelig del av disse er sysselsatt innen helse- og sosialsektoren der det i dag er stor mangel på arbeidskraft.

• – Det er fortsatt 55 000 ledige. Innsatsen for å omskolere og etterutdanne må styrkes.

• – Regjeringen må, sammen med partene i arbeidslivet, gjøre mer for å bryte ned misforståelser og fordommer som gjør at arbeidslivet ikke fullt ut nyttiggjør seg den kompetansen som minoritetsgruppene i Norge har.

Regjeringas forslag om å kutte i en feriedag og ønske om å øke bruken av overtid betyr at de som allerede har jobb skal arbeide mer. Slike forslag vil gjøre det enda vanskeligere å holde ledigheten nede de neste 1-2 år.

Mye tyder på at Norge er på vei inn i en ny lavkonjunktur. Internasjonal nedgangskonjunktur og høyere rentenivå gjør at ledigheten kan komme til å øke neste år. Dersom den finanspolitiske innstrammingen ikke lykkes i å bringe renta ned vil innstrammingene komme på toppen av et høyere rentenivå. Da kan etterspørselssiden i økonomien bli så redusert at ledigheten igjen øker. Regjeringen og stortingsflertallets ønske om innstramminger på 9 mrd. kroner kan vise seg å bli en gjentakelse av feilgrepene på slutten av 80-tallet. Da ble det foretatt en finanspolitisk innstramming nettopp samtidig med høyere rente og internasjonal nedgangskonjunktur. Resultatet ble etterkrigsrekord i ledighet. For Sosialistisk Venstreparti er det et overordna mål å bekjempe arbeidsledighet. Derfor legger Sosialistisk Venstreparti opp til en mer forsiktig finanspolitisk innstramming der bedre kommuneøkonomi, redusert arbeidsgiveravgift, økt verftsstøtte, satsing på forskning og utdannelse og igangsetting av offentlige byggeprosjekter er viktige etterspørselsstimulerende tiltak.

2.6 Strukturpolitikken

2.6.1 Samandrag

Det overordnede målet for strukturpolitikken er å bidra til at den økonomiske virksomheten skjer på en slik måte at landets ressurser utnyttes så effektivt som mulig. Effektiv ressursbruk er viktig for å opprettholde høy verdiskaping og realisere vekstpotensialet i økonomien. Dette gir igjen grunnlag for å videreutvikle velferdsordningene i samfunnet. En vellykket strukturpolitikk vil derfor bidra til resultater i form av trygge arbeidsplasser, lønnsomme bedrifter og høye skatteinntekter til finansiering av offentlige oppgaver.

Det er et potensial for å effektivisere økonomien innenfor dagens ressurser og teknologi. I tillegg skjer det hele tiden endringer i markedsforhold og kunnskap som virker inn på hvordan ressursene best kan utnyttes. For eksempel kan reguleringer som tidligere har fungert på en god måte, over tid bli til hinder for effektiv ressursutnyttelse. Med en liten, åpen økonomi vil Norge også i stor grad være påvirket av internasjonale forhold. Strukturpolitikken må derfor tilpasses endringer som skjer både nasjonalt og internasjonalt.

En vellykket strukturpolitikk kan i prinsippet komme alle i samfunnet til gode. Strukturpolitiske tiltak kan imidlertid i mange tilfeller også medføre at noen i utgangspunktet kommer dårligere ut, selv om tiltaket samlet gir en netto velferdsøkning. For eksempel kan endringer i næringsreguleringer ha negative virkninger for enkeltbedrifter, eller enkeltgrupper kan komme dårligere ut som følge av endringer i personbeskatning og overføringer. Ofte vil fordelingsvirkningene av strukturpolitiske tiltak være mer direkte og synlige enn av tiltak på andre politikkområder. Tempo og omfang av strukturpolitiske tiltak må derfor tilpasses andre politiske mål - særlig mål av fordelingspolitisk karakter.

Det er generelt ikke mulig å fastslå hvilke næringer og bedrifter som vil ha forutsetninger for å utnytte ressursene best mulig i årene framover. I en moderne markedsøkonomi utøves strukturpolitikken for en stor del gjennom rammebetingelsene for bedrifter og husholdninger. Dette vil til dels skje via skatter og overføringer og til dels gjennom utvikling av det lov- og forskriftsverket som legger rammer for ulike markeder. I tillegg er det viktig at offentlig sektors egen økonomiske aktivitet er målrettet og kostnadseffektiv.

Skattesystemet bør innrettes mot høy verdiskaping i bedriftene, og slik at det blir en rimelig balanse mellom fordelingshensyn og hensynet til effektivitet i ressursanvendelsen. De strukturpolitiske hensynene tilsier blant annet at kapitalbeskatningen bør legge til rette for at sparing og overskudd kanaliseres til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, og at beskatningen av arbeidskraft i så liten grad som mulig bør motvirke en høy deltakelse i arbeidslivet. Mange av de samme avveiningene er foretatt ved utformingen av overføringsordningene.

Et viktig strukturpolitisk tiltak er å bidra til effektiv konkurranse i ulike markeder. Den alminnelige konkurranselovgivningen ligger til grunn for utøvelsen av konkurransepolitikken. I enkelte markeder er konkurranseforholdene ut fra effektivitetshensyn gjenstand for særskilt regulering. Det gjelder for eksempel kraftmarkedet, der myndighetene må regulere bruk av kraftnettet, og finansielle markeder, der myndighetene blant annet må stille krav til soliditet. Effektiv konkurranse avhenger også av at lovverket generelt bidrar til klare regler og god informasjonstilgang i markedene og mellom bedriftene og myndighetene. Slike hensyn har blant annet vært sentrale i utformingen av ny aksjelov og regnskapslov.

Arbeidskraften er den viktigste ressursen i økonomien. Derfor er et godt fungerende arbeidsmarked sentralt for effektiv ressursutnyttelse. I dagens situasjon, med stor mangel på arbeidskraft, er det viktig at sysselsettingspolitikken stimulerer tilbudet av arbeidskraft, og at den arbeidskraften som er sysselsatt blir brukt best mulig, jf. nærmere omtale av sysselsettingspolitikken i avsnitt 3.5.

Innen offentlig sektor bør ressursene utnyttes mer effektivt, blant annet gjennom utvikling av bedre styringssystemer. Det er av betydning både for å begrense veksten i offentlige utgifter, for å kunne øke kvaliteten på offentlig tjenesteproduksjon og for å møte den økende etterspørselen etter mange av tjenestene. I de seneste årene har utvikling av styringssystemer vært i fokus blant annet innenfor helsesektoren. Konsekvenser av offentlig ressursbruk bør også belyses best mulig, for eksempel ved bruk av nytte-kostnadsanalyser.

Miljøforbedringer og bevaring av naturområder er viktig for å sikre velferden, også for kommende generasjoner. Miljøet er derfor et fellesgode, som ikke kan forringes uten at det medfører kostnader for samfunnet. I utgangspunktet vil de prisene som bedrifter og husholdninger står overfor, ikke fullt ut avspeile miljøkostnadene. Effektiv ressursbruk innebærer at også miljøkostnadene blir ivaretatt i beslutninger om produksjon og forbruk. For samfunnet er det i prinsippet lønnsomt å gjennomføre miljøtiltak så lenge kostnadene ikke overstiger den samfunnsmessige nytten (verdsettingen) av miljøforbedringene. I praksis må omfanget av miljøtiltak ofte fastlegges under betydelig usikkerhet. Særlig kan det være vanskelig å komme fram til en verdsetting av miljøgodene. «Føre var»-prinsippet innebærer at de mulige skadevirkningene tillegges betydelig vekt ved fastlegging av mål i miljøpolitikken, dersom det er fare for alvorlig eller uomstøtelig skade på miljøet. Virkemidlene i miljøpolitikken er i hovedsak direkte reguleringer (utslippstillatelser og forskrifter), miljøavgifter og forhandlede avtaler. Dessuten skal omsettelige utslippskvoter utredes som et mulig virkemiddel i den nasjonale klimapolitikken. Virkemidlene har ulike egenskaper, også i forhold til hvordan de vil gripe inn i økonomiens virkemåte. Hensynet til effektiv ressursbruk taler for å velge virkemidler som fører til at en oppnår de miljøpolitiske målene til lavest mulige kostnader for samfunnet.

Det er en nær sammenheng mellom utdannings- og forskningspolitikken og strukturpolitikken. Utdanning og kompetanseoppbygging, samt teknologisk framgang og innovasjon, legger til rette for mer effektiv ressursbruk og økte produksjonsmuligheter. Ny teknologi kan både gi grunnlag for nye produkter, bidra til å effektivisere produksjonsprosesser og fjerne naturlige monopoler, jf. telemarkedene. Et høyere utdanningsnivå kan bidra til å gjøre arbeidskraften mer fleksibel, slik at økonomien blir mer robust overfor eksterne sjokk. Strukturpolitikken kan også ha en direkte virkning på bedriftenes innovasjonsaktivitet, ved at effektiv konkurranse skaper press i retning av produktutvikling og kvalitetsforbedringer. Etter hvert som det utvikles ny teknologi endres også kravene til reguleringssystemer.

Det er gjennomført flere omfattende strukturpolitiske tiltak i de senere årene, blant annet følgende:

• – Bolig- og eiendomsmarkedene, kredittmarkedet og valutamarkedet ble deregulert i løpet av 1980-årene.

• – I løpet av 1990-årene har den budsjettmessige næringsstøtten vist en nedadgående tendens. Særlig er støtten til statsaksjeselskapene kraftig redusert. I likhet med i de fleste andre OECD-land har det vært lagt økende vekt på næringsnøytrale støtteordninger.

• – Det er gjennomført økt bruk av miljøavgifter for å redusere miljøskadelige utslipp og bedre kostnadseffektiviteten i miljøpolitikken.

• – Kraftmarkedet er blitt deregulert gjennom energiloven som trådte i kraft i 1991.

• – Skattereformen i 1992 fjernet mange av de forskjellene som tidligere eksisterte mellom ulike spareformer og typer av investeringer. Slik sett var skattereformen en naturlig følge av de endringene som tidligere hadde funnet sted i kapitalmarkedene.

• – Ny konkurranselov trådte i kraft i 1994.

• – EØS-regelverket for offentlige anskaffelser, som trådte i kraft i 1994, hindrer forskjellsbehandling i anskaffelsesprosessen.

• – Lov om offentlig støtte innebærer at nye støtteordninger til næringslivet fra 1994 må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan, ESA.

• – Beskatningen av kraftforetak ble etter omleggingen i 1997 i større grad basert på lønnsomhet og skattemessig likebehandling.

• – Tidligere adgangsreguleringer i markedet for lufttransport er gradvis fjernet gjennom luftfartsavtalen med EU og senere EØS-avtalen.

• – Telemarkedet er gradvis deregulert, og de resterende enerettene for Telenor AS ble fjernet 1.januar 1998.

• – Flere statlige virksomheter har de senere årene endret selskapsform og organisering (f.eks. Telenor, Statkraft, Posten og NSB). Gjennom endringene har konkurranseutsatt virksomhet, naturlige monopoler (f.eks. Statnett) eller forvaltningsvirksomhet (f.eks. Post- og teletilsynet, Jernbaneverket) blitt bedre adskilt, og de konkurranseutsatte virksomhetene har fått rammebetingelser mer på linje med private selskaper.

• – Det nye økonomireglementet for staten er innført for å sikre en bedre ressursutnyttelse innen stats-administrasjonen, og i anvendelsen av tilskudds- og garantiordninger. Arbeidet med statlig økonomistyring er omtalt i kapittel 7 i Gul bok for 1999.

I forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 1998 fikk Regjeringen fullmakt til å selge statlige aksjer i 1998 for inntil 500 mill. kroner, under forutsetning av en akseptabel pris. Salget skal komme i tillegg til salg som Regjeringen tidligere har varslet (aksjer i DnB, Kreditkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding). Fullmakten foreslås videreført i statsbudsjettet for 1999.

Det er i meldingen redegjort nærmere for nærings- og handelspolitikken og for konkurransepolitikken.

2.6.2 Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til framlegg XI i Gul bok, jf. framlegg III under kap. 10 i denne innstillinga, om at fullmakt til å selje statlege aksjar i 1998 vert vidareført til 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fikk Stortingets fullmakt til å selge aksjer i 1998 for inntil 500mill. kroner under forutsetning av en akseptabel pris. Disse medlemmer anser det derfor rimelig at fullmakten videreføres til 1999, og viser til Arbeiderpartiets forslag om etablering av et nasjonalt forskningsfond og styrking av egenkapitalen i SIVA.

Disse medlemmer vil understreke at effektiv ressursbruk er viktig for å opprettholde høy verdiskaping i norsk økonomi. Dersom det føres en politikk som bidrar til høyere arbeidsledighet, innebærer dette at ressurser i form av arbeidskraft ikke utnyttes effektivt. Ledighet innebærer dermed kostnader både for samfunnet og for den enkelte. For Arbeiderpartiet er full sysselsetting et grunnleggende mål for den økonomiske politikken.

Disse medlemmer viser til at en økonomisk politikk som legger vekt på lav pris- og kostnadsvekst er avgjørende for bedriftenes lønnsomhet og vekstkraft, og dermed for sysselsettingen. Det foreslåtte stats- og nasjonalbudsjettet for 1999 innebærer betydelige skatte- og avgiftsøkninger, som vil bidra til å forsterke pris- og kostnadsveksten fra 1998 til 1999. Disse medlemmer mener Regjeringen med dette øker risikoen for høyere arbeidsledighet. Videre vil bl.a. forslag om fjerning av en feriedag svekke mulighetene for inntektspolitisk samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, og dermed for grunnlaget for moderasjon i lønnsutviklingen.

Disse medlemmer viser til at lav rente og lav pris- og kostnadsvekst har vært de viktigste enkeltfaktorer bak den gunstige utviklingen vi har hatt i næringslivet de siste årene. Denne utviklingen er nå snudd, som følge av manglende stramhet i finanspolitikk og stigende pris- og kostnadspress. Det er derfor svært viktig at Solidaritetsalternativet forsterkes. Et forsterket samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er nødvendig for å sikre arbeidsplassene og fornye arbeidslivet. Dette vil også være et viktig element i en politikk som gir de små og mellomstore virksomhetene gode rammevilkår.

Disse medlemmer mener at bedriftsbeskatningen og andre næringsrettede tiltak i størst mulig grad må innrettes på en næringsnøytral måte. Hverken skattesystemet eller den øvrige næringspolitikk må innrettes slik at investeringer i en bransje favoriseres framfor investeringer i en annen bransje, eller at en selskapsform favoriseres framfor andre. Disse prinsippene ligger bak innføringen av skattereformen og tidligere års avvikling av spesielle ordninger som var rettet mot enkeltnæringer. Disse medlemmer vil også vise til at det er slike prinsipper, i tillegg til fordelingspolitiske prinsipper, som ligger bak Arbeiderpartiets forslag om å fjerne lønnstilskuddet til rederiene, om å reversere lettelsene i rederibeskatningen, innstramminger i delingsmodellen og fjerne aksjerabattene i formuesbeskatningen.

Disse medlemmer viser til at miljøproblemene er en av næringslivets hovedutfordringer også fra et strukturpolitisk synspunkt. Aktiv medvirkning fra bedriftene og de ansatte er nødvendig for å utvikle et samfunn med effektiv ressursbruk og stor grad av gjenvinning. Miljøkravene skjerpes, både i Norge og internasjonalt. Disse medlemmer mener norske bedrifter bør være i første rekke i arbeidet for å løse problemene fra egen virksomhet og egne produkter, og de må ta sin del av ansvaret for å utvikle miljøvennlig produksjon og forbruk. Også markedet krever i økende grad en god miljøprofil hos bedriftene. Disse medlemmer viser til at en felles satsing på miljø- og ressurseffektivitet i nærings- og arbeidsliv vil kunne være et betydelig bidrag til en mer bærekraftig produksjon og forbruk.

Disse medlemmer mener omleggingen til grønne skatter vil være et viktig bidrag til å øke ressurs- og miljøeffektiviteten i norske bedrifter og dermed bidra til et mer bærekraftig produksjons- og forbruksmønster.

Disse medlemmer mener at Norges forhold til EU er avgjørende for norske arbeidsplasser og velferd i framtida. EU er inne i en svært dynamisk utvikling som følge av forhandlinger om utvidelse østover og etableringen av en felles valuta 1.januar 1999.

Disse medlemmer mener at dette skaper nye utfordringer for Norge. Derfor må det settes ny kraft inn i Europapolitikken. Norge må ta initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi- og miljø-nasjon må brukes aktivt i en slik dialog.

Disse medlemmer mener at det i en slik dialog også kan undersøkes mulighetene for å knytte den norske krone nærmere til euroen.

Disse medlemmer vil understreke at handels-politikken skal bidra til å sikre norsk næringsliv gode og likeverdige vilkår i utenlandske markeder, samt å fastsette rammer for utenlandske bedrifters adgang til norske markeder. Dette er en viktig del av strukturpolitikken.

Disse medlemmer viser til at verftsindustrien nå står overfor nye og store utfordringer. Norske verft må inn på nye markeder og konkurrere med verft som har etablert seg med en høyere rentestøtte enn det vi har i Norge. De støtteordninger vi har i dag er lavere enn i de øvrige OECD-landene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet stemte mot å redusere verftsstøtten i l998, og vil derfor øke verftsstøtten opp på line med støttenivået i EU; henholdsvis 9pst. og 4,5pst. Ordretilgangen ved verftene i år ha hatt en veldig reduksjon, og med de utsikter verftene har for neste år er det nødvendig at norske verft får samme konkurransesituasjon som de verftene en konkurrerer med.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at ressursene i offentlig sektor utnyttes effektivt. Offentlig sektor er vår største og viktigste produsent av grunnleggende velferdstjenester, og sysselsetter en betydelig andel av arbeidsstyrken. Å modernisere offentlig sektor er derfor en viktig del av strukturpolitikken.

Disse medlemmer mener videre at det må føres en holdbar velferdspolitikk. Statens utgifter må være holdbare både på kort og lang sikt. Folketrygden må kunne sikres også når pensjonsutgiftene øker sterkt inn i neste århundre. Vi står foran økte behov for utgifter til eldreomsorg og helse i årene fremover. Videre er det behov for en betydelig satsing på utdanning og forsk-ning.

Disse medlemmer mener på dette grunnlag at det er nødvendig med strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser til disse formålene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Det oppnevnes en statlig moderniseringskomite med mandat til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser til eldreomsorg, helse, utdanning og forsk-ning, og for å sikre folketrygden. Komiteen må legge vekt på følgende i sitt arbeid:

• – Tiltak som kan bidra til å bedre økonomiens virkemåte vurderes på bredt grunnlag.

• – Forholdet mellom forvaltningsnivåene vurderes med sikte på forenkling, herunder også forholdet mellom statsadministrasjon og lokaladministrasjon, for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon.

• – Statsadministrasjonen og det offentlige service-apparat må moderniseres.

• – Forholdet mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen må avklares for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon.

• – Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.

Arbeidstakere og brukerinteresser må trekkes med i komiteens arbeid.»

Regelverket om frivillig overtid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen liberalisere regelverket om frivillig overtid.»

Vinmonopolet, Arcus og Vectura

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener det ikke er et statlig ansvar å inneha eierskap i et selskap som importerer, produserer og distribuerer alkohol. Disse medlemmer tar utgangspunkt i at Stortinget tidligere har lagt til grunn at rammevilkårene skal være de samme for samtlige konkurranseutsatte selskaper, statlige som private.

Disse medlemmer vil derfor trekke tilbake midler fra Arcus AS som ble tildelt ved delingen fra AS Vinmonopolet i 1995.

Arcus har en kunstig høy likviditetsbeholdning som hemmer konkurransen i markedet. I Arcus eget årsregnskap for 1996 og 1997 skriver selskapet at «salgsverdien for driftsmidlene som enkelteiendeler kan ligge høyere», hvilket betyr at eiendelene ikke ble overtatt til reelle salgspriser og at disse kan selges for langt mer enn de er bokført til.Disse medlemmer konstaterer at anleggsmidlene er vurdert for lavt, og at avkastningskravet dermed er kunstig lavt. Disse medlemmer vil derfor foreslå en nedskrivning/tilbakeføring av egenkapital. Arcuseide Vectura driver i dag ren næringsvirksomhet i konkurranse med private selskaper. Disse medlemmer kan ikke se at det er statens oppgave å ivareta slik virksomhet som verken gir staten tilstrekkelig avkastning eller som har alkoholpolitisk betydning. Det samme gjelder for store deler av Arcus produkter, med unntak av den delen som gjelder produksjon av brennevin som selskapet i dag har enerett på. Disse medlemmer vil derfor foreslå salg av AS Arcus.

Disse medlemmer kan ikke se noen fornuftig grunn til at produksjon av brennevin skal være monopolisert og går inn for at dette monopolet oppheves.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen forberede og gjennomføre salg av Arcus AS.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at hovedoppgaven i nærings- og strukturpolitikken er å bedre økonomiens virkemåte, med særlig vekt på å øke verdiskapningen i næringslivet. En rekke av de strukturpolitiske tiltakene som er iverksatt de senere år har samlet sett bidratt til å styrke produksjonsgrunnlaget for norsk økonomi, men disse medlemmer mener det fortsatt er en rekke utfordringer som må løses. Eksempler på dette er:

• – en bedring av virkemåten i arbeidsmarkedet

• – en gjennomgang av reformene i jordbruket og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien slik at målene om redusert statsstøtte og priser ned mot nivået i våre naboland nås, samtidig som disse næringer blir klart mer konkurransedyktige og robuste

• – en styrking av konkurransepolitikken, herunder å redusere de private og offentlige reguleringer som hindrer omstilling og virker etableringshindrende, samt å fjerne næringsstøtten

• – et fortsatt arbeid med å bedre ressursbruken i offentlig sektor

Konkurransepolitikken

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at hovedmålet med norsk konkurransepolitikk må være å bidra til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Manglende konkurranse bidrar til å redusere bedriftenes evne og vilje til fornyelse og effektiviseringsforbedringer, og kan føre til høyere priser og mindre produktutvalg. Det er derfor av sentral betydning at det tilrettelegges for effektiv konkurranse og at konkurransemyndighetene fører en streng kontroll med dette. En streng håndhevelse fra myndighetenes side er en forutsetning for en fungerende markedsøkonomi som kan ivareta forbrukernes og samfunnets interesser.

Næringsstøtte

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det høye nivået på direkte og indirekte næringsstøtte innebærer at norske forbrukere og bedrifter må bære en ekstra byrde i form av skatter og avgifter og andre kostnader som skaper sosiale skjevheter, svekker familieøkonomien og undergraver norske bedrifters ønske om å konkurrere på hjemme- og utemarkedene. Hovedmålet må på sikt være å bygge ned den selektive næringsstøtten, med den store positive betydning det kan ha for økt verdiskapning og konkurransekraft i Fastlands-Norges økonomi. Disse medlemmer vil også at det skal arbeides for internasjonale avtaler som bidrar til harmonisering av regelverk og støtteordninger.

Overtidsbestemmelser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at arbeidsmiljøloven er for komplisert og lite oversiktlig med strenge straffereaksjoner mot dem som «forbryter seg» mot lovens bestemmelser. Reglene setter mange små- og mellomstore bedrifter i vanskeligheter, spesielt der bedriftene har varierende arbeidsmengde. Bedrifter av slik størrelse er også oftere utsatt for konjunkturpress fra etterspørselsnæringens side. Det er derfor nødvendig å fjerne restriksjoner i forhold til overtid, dog slik at arbeidstaker beskyttes mot å bli pålagt urimelig overtid. Det er også viktig å hindre overtid som medfører en uønsket risiko for arbeidstakere og uskyldige tredjeparter.

Skjemaveldet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at omfattende innsamling av informasjon har betydelige kostnader. Næringslivet har lenge gitt uttrykk for at dette skjemaveldet og byråkratiet er et problem, og er derved også svært demotiverende for personer som ønsker å starte opp ny virksomhet, som igjen kan føre til færre nyetableringer. For å redusere skjemaveldet vil disse medlemmer peke på flere muligheter:

• – eliminering av dobbeltrapportering gjennom samordning av ulike informasjonsinnhentere

• – eliminering av dobbeltrapportering gjennom samordning av ulike skjemaer fra samme kilde

• – bedre samordning av skjemaer og rapportering som har sammenheng med hverandre

• – differensiering mellom ulike typer/ størrelse på virksomheten.

• – større bruk av utvalgsundersøkelser

• – innføring av kompensasjon fra det offentlige til de som pålegges merarbeid ved utfylling av skjemaer knyttet til informasjon og statistikk og som ikke gjelder søknader/konsesjoner o.l.

Reguleringsformer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at reguleringformer er et aktuelt tema i flere land nettopp for å bedre økonomiens virkemåte- altså gjøre økonomien mer effektiv og forbedre evnen til å tilpasse seg endringer og samtidig opprettholde konkurranseevnen. Reguleringer må derfor virke mindre etableringshindrende eller på annen måte konkurransehemmende. Det er også viktig å redusere byråkratisk merarbeid for bedriftene og at det offentlige selv driver mest mulig effektivt.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge et reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot formålet. Regjeringen bes fremme regler som forutsetter at kostnadene ved nye reguleringer som markedet påføres bør være en del av beslutningsgrunnlaget når nye reguleringer foreslås.»

Arbeidsformidling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det meste av dagens arbeidsformidling allerede foregår uavhengig av den offentlige arbeidsformidlingen; gjennom personlige kontakter, annonser, rekrutterings- og "head-hunter"-byråer osv. Det er derfor gunstig å utvide dette supplementet til den offentlige arbeidsformidlingen ytterligere, dels for å skaffe større erfaring med virkningen av den vedtatte lovendring, dels for å avlaste og supplere den offentlige arbeidsformidling med sikte på å oppnå et bedre fungerende arbeidsmarked. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig å endre loven. Privat arbeidsformidling vil bidra til at flere personer kommer i arbeid, og dette vil således være et viktig bidrag til å løse den nasjonale oppgaven å redusere arbeidsledigheten. En opphevelse av formidlingsmonopolet vil innebære at Norge også vurderer å si opp ILO-konvensjon nr. 96 om arbeidskontorer.

Disse medlemmer vil videre fremheve at en generell åpning for privat arbeidsutleie vil skape et mer fleksibelt arbeidsmarked. Et bedre fungerende marked for korttidsarbeid vil være en fordel, både for arbeidstakere og -givere. Midlertidige ubalanser vil dermed lettere kunne dempes. Ikke minst vil dette kunne bedre situasjonen innenfor helsesektoren. Arbeidsgiversiden har fått og får økt behov for å dekke midlertidige arbeidskraftbehov med korttidsengasjementer. Samtidig har mange arbeidstakere et økt ønske og behov for mer fleksible og varierte arbeidstidsløsninger, herunder deltidsarbeid. Samlet sett vil både sysselsettingen og tilbudet av arbeidskraft kunne øke gjennom en liberalisering, samtidig som noen av problemene på arbeidsmarkedet kan reduseres. En liberalisering av lovforbudet vil også kunne skape mer ordnede forhold i utleiebransjen.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om endringer i sysselsettingslovens §§26 og 27 slik at loven i større grad tillater arbeidsformidling utenom det offentlige sysselsettingsapparatet og slik at det uttrykkelig blir tillatt å drive med utleie av arbeidskraft.»

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde, vil spesielt understreke at målet med strukturpolitikken er å medverke til at den økonomiske verksemda også i offentleg sektor skjer på en slik måte at ressursane vert utnytta så effektivt som råd er. Strukturpolitikken må tilpassast endringane som skjer både nasjonalt og internasjonalt. Ein lukka strukturpolitikk må ha som mål at tiltak som gjev ein netto velferdsauke ikkje må ramme enkeltgrupper slik at skilnadene auker. Desse medlemene går ut i frå at Regjeringa legg slike vurderingar til grunn for det videre arbeidet.

Rederibeskatning og maritim næring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte vil minne om at den maritime næring utgjør et unikt næringskluster som til sammen sysselsetter nesten 80000 mennesker, for det meste langs kysten. Det vil videre være meget vanskelig å beholde et sterkt og ledende maritimt miljø i Norge uten en kjerne av norske sjøfolk. Derfor vil refusjonsordningen være av helt sentral betydning for å opprettholde og styrke det norske maritime miljøet. Det er videre viktig at de fastlagte rammebetingelser for rederinæringen videreføres, slik at næringen kan arbeide på forutsigbare og langsiktige vilkår. Disse medlemmer vil derfor gå mot Regjeringens forslag til innstramming i refusjonsordningen samt foreslå å innfase den til ordinært nivå. Disse medlemmer vil også gå mot de bebudede endringer i rederibeskatningen.

Disse medlemmer har lagt til grunn de provenyberegninger som Finansdepartementet og Regjeringen har lagt til grunn, men vil påpeke det misforhold som eksisterer mellom dette anslaget og det som er beregnet av Rederiforbundet. I brev av 4.november 1998 har Regjeringen i liten utstrekning kommentert grunnlaget for sitt eget provenyanslag. Den eneste opplysningen som gis er at den foreslåtte speilvendingen av utbytteskatten for er anslått til 20mill. kroner. Det nærmere grunnlaget er ikke angitt. Slik disse medlemmer vurderer det, er det ikke fremkommet opplysninger fra departementets side som skulle indikere at Rederiforbundets provenyanslag ikke er korrekt. En synliggjøring av situasjonen kan gjøres gjennom å vise til at ett rederi alene, som fremkommet i brev fra Rederiforbundet av 6.november 1998, vil få en skatteskjerpende effekt som langt overstiger Regjeringens totale provenyanslag. Ovennevnte momenter forsterker årsaken til hvorfor disse medlemmer går mot de fremsatte forslag.

Handelslekkasje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer med stor grad av undring at Regjeringen ikke synes å ta denne problemstillingen på alvor på tross av at Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett for 1998 anslo grensehandelslekkasjen til å utgjøre et betydelig beløp årlig. Det Regjeringen derimot har gjort i forholdet til handelssensitive varer er å sette opp avgiften på rulletobakk med 33pst. under dekke av argumentet om at rulletobakk har vært forholdsmessig rimeligere enn øvrig tobakk de siste årene, til tross for at dette også kan få betydelige konsekvenser for en rekke norske arbeidsplasser. Disse medlemmer mener det ville være riktigere å utjevne forskjellen mellom rulletobakk og øvrige tobakksprodukter ved å sette ned avgiftene. Dette får samtidig en positiv effekt i forhold til handelslekkasjen. Nettoprovenyet for staten vil dermed kunne vise seg å gå opp i stedet for ned, selv om avgiftssatsene reduseres betydelig.

Disse medlemmer vil vise til Kjøttbransjens Landsforbunds beregninger som viser at grensehandelen med kjøtt i dag ligger på et nivå mellom 6 og 10 mill. kilo, det vil si et omsetningsbortfall på 3-500mill. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at det for norsk landbruk, og for norsk kjøttindustri, er et betydelig problem med grensehandel som rammer primærproduksjon, industri og handel i enkelte utsatte områder særlig hardt. I tillegg foregår det stor handelslekkasje på hvitevarer, brunevarer, møbler og andre varer. Det er opplagt at totaltapet for Norsk næringsliv og tapet av avgiftsinntekter må være betydelig.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om avgifter og handelslekkasje i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Sykelønnsordningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at sykefraværet gjennom flere år har vært i sterk økning. I 1994 ble det bevilget ca. 8 mrd. kroner til sykelønn over statsbudsjettet. For 1999 er Regjeringens forslag 15,2 mrd. kroner, det vil si en økning på 90 pst. siden 1994. Dette viser at det må settes i verk tiltak for å stoppe og redusere dette, da dette er både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk svært kostbart. Regjeringen og andre hevder at denne utviklingen skyldes at sysselsettingen har steget kraftig i samme periode, men er da den eneste løsningen å øke arbeidsledigheten? Regjeringen har selv foreslått å utvide arbeidsgiveransvaret for sykelønn. Siden 1994 har arbeidsgivere hatt ansvaret for de første to ukene av sykelønnen og utviklingen viser at dette ikke har hatt positiv effekt på det totale fraværet. Da kan det åpenbart ikke være riktig å øke arbeidsgivernes belastning ytterligere. Disse medlemmer foreslår å videreføre arbeidsgivernes ansvar på dagens nivå. Sykelønnsordningen er den eneste sosiale ytelse som i dag ikke har noen egenandel. Disse medlemmer foreslår derfor en endring i dagens sykelønnsordning, slik at det innføres 2 karensdager og 80 pst. sykelønnsut-betaling. Erfaringer blant annet fra Sverige viser at reduserte ytelser, eller egenandel, har stor betydning. Karensdager vil særlig bidra til å redusere et økende korttidsfravær. Disse medlemmer mener det både er i arbeidstakerens og arbeidsgivernes interesser å redusere sykefraværet, da kostnadene over tid kan føre til bortfall av arbeidsplasser. Disse medlemmer forutsetter særordninger for dem som lider av kroniske sykdommer. Fravær som følge av syke barn skal heller ikke medføre reduksjon i utbetalingene. Disse medlemmer legger til grunn at forslag om endring av sykelønnsordningen til 2 karensdager og 80 pst. lønn iverksettes med virkning fra 1.januar 1999. Arbeids-tagere og arbeidsgivere som har inngått tariffavtale om bedre sykelønnsbetingelser omfattes ikke av omleggingen.

Disse medlemmer legger videre til grunn at det ikke er forsvarlig å budsjettere med innstramninger i sykelønnsordningen som er i strid med tariffavtaler midt i avtaleperioden.

Disse medlemmer forutsetter imidlertid at den foreslåtte omlegging skal ha full effekt f.o.m. neste tariffperiode, dvs. fra våren 2000. Arbeidsgivere som omfattes av omleggingen vil beregningsmessig ikke oppnå besparelser i forhold til dagens ordning idet den samlede mindreutgift som følge av omleggingen tas til inntekt i Folketrygden. Dette betyr at arbeidsgivere, som i dag, skal betale 100 pst. av full lønn i 16 kalenderdager, men betalingen for de to første sykedager samt 20 pst. av betalingen for de derpå følgende dager tas til inntekt i folketrygden.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om utvidelse av arbeidsgiverperioden. Våre forslag gir således en besparelse for alle arbeidsgivere, med og uten tariffavtale, i forhold til dagens ordning. Effekter på sykefraværet av omleggingen er ikke beregnet eller inntektsført i forslaget til omlegging.Disse medlemmer holder det imidlertid som sannsynlig at sykefraværet vil gå ned, hvilket vil gi direkte besparelser for alle arbeidsgivere, med og uten tariffavtale, dog mest for de som ikke har tariffavtale. Arbeidsgivere med tariffavtale vil ha et sterkt incitament til å reforhandle tariffavtalene. Disse medlemmer legger beregningsmessig til grunn at sykelønnsutbetalingene vil gå ned med 4,5 mrd. kroner som følge av omleggingen. Nedgang i sykefraværet som følge av omleggingen vil gi ytterligere innsparings-effekt.

Konkurranseutsetting

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at offentlig sektor har hatt en sterk ekspansjon i Norge, særlig i årene etter 1960. Det er derfor særlig grunn til å sette søkelyset på effektiviteten i denne sektoren som legger beslag på en stadig større andel av samfunnets midler og gir oss et uakseptabelt høyt skattetrykk, samtidig som det er stor misnøye med mange av de tjenestene sektoren produserer. Det burde være nok å minne om den permanente krisen i det offentlige helsevesen, eldreomsorgen osv.

Disse medlemmer vil hevde at den sosialdemokratiske løsningen på slike kriser som hele tiden har vært å putte mer penger inn i sektoren i den tro at det alene vil løse problemene, i stedet for å se på om det er organiseringen og effektiviteten det er noe i veien med, og ikke bare tilgangen på ressurser.

Disse medlemmer mener at en slik måte å løse problemene på ikke bare er ineffektiv, den er også direkte samfunnsøkonomisk skadelig fordi den nødvendigvis etterhvert fører til en skattebyrde som gir langt høyere samfunnsøkonomiske kostnader enn selve utgiftsøkningen. Det gjelder å få optimal utnyttelse av ressursene, og siden offentlig sektor i mange år har vært en skjermet næring, er det all grunn til å tro at her er det store innsparinger å hente, uten at det går utover tjenestetilbudet.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranseutsetting av kommunale tjenester vil gi en rimeligere og mer effektiv offentlig sektor. Dette gjelder ikke bare de tjenestene som faktisk blir satt ut på anbud til private, men trusselen om konkurranseutsetting vil også føre til en effektivisering av de tjenester det offentlige selv produserer. Eksempler fra Sverige viser en effektiviseringsgevinst på 9-10pst. på egenproduserte tjenester i sektorer hvor konkurranseutsetting var aktuelt. Dette viser at konkurransen i seg selv utløser fantasi og krea-tivitet hos medarbeidere og skaper bedre og mer effektive løsninger. Å bli involvert i slike prosesser og tvinges til å tenke nytt er utviklende for den enkelte og bidrar til å øke trivsel på arbeidsplassen.

Disse medlemmer vil hevde at en generell momskompensasjonsordning som gir reell konkurranse mellom private bedrifter og offentlige etater vil kunne gi både bedre og billigere tjenester finansiert av det offentlige.

Jordbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det ligger et stort effektiviseringspotensiale for det norske landbruk, og viser ellers til Fremskrittspartiets merknader i næringskomiteens innstilling.

Merknad fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at det overordnete målet med strukturpolitikken er å bidra til at landets ressurser utnyttes så effektivt som mulig. Dette gir grunnlaget for en høyest mulig verdiskapning og velferd i samfunnet. Disse medlemmer mener det er viktig at strukturpolitikken har dette utgangspunktet. Disse medlemmer tar derfor avstand fra Regjeringens strukturpolitiske målsetting, slik denne er uttrykt i kap. 1 i St.meld. nr. 1 (1998-99). Der erklærer Regjeringen at «Strukturpolitikken skal bidra til ... at det opprettholdes en spredt bosetting.» Disse medlemmer mener dette er en uheldig sammenblanding av ulike mål. Det er gjennom en vellykket strukturpolitikk, slik at landets ressurser utnyttes på en mest mulig effektiv måte, at samfunnet får best mulighet til å oppfylle andre mål, som for eksempel spredt bosetting. Det er viktig å opprettholde et klart skille mellom målet om effektiv ressursutnyttelse og øvrige mål i politikken.

Disse medlemmer konstaterer imidlertid at Regjeringens målsetting om spredt bosetting, slik dette er uttrykt i kap. 1, i svært liten grad følges opp i Nasjonalbudsjettets kap. 5 om strukturpolitikk, og disse medlemmer kan derfor i stor grad gi sin tilslutning til de vurderinger som gjøres i dette kapittelet. Disse medlemmer vil likevel bemerke enkelte forhold under omtalen av strukturpolitikk i Nasjonalbudsjettet.

Det pekes i Nasjonalbudsjettet på viktigheten av klare rammebetingelser for å unngå rollekonflikter når staten både er eier og myndighetsorgan. Disse medlemmer viser til at Høyre i lang tid har påpekt disse problemene, og at den beste løsningen etter disse medlemmers syn er at staten reduserer sitt eierskap til et minimum. Disse medlemmer mener imidlertid det uansett vil være gunstig å organisere det statlige eierskapet slik Regjeringen foreslår, slik at ikke samme departementet er både eier og f. eks. klageinstans.

Det vises til Nasjonalbudsjettets omtale av virkemidlene i miljøpolitikken: «Dessuten skal omsettelige utslippskvoter utredes som et mulig virkemiddel i den nasjonale klimapolitikken.» Disse medlemmer minner om at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 247 (1997-98) om Grønne skatter vedtok følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt offentlig utvalg for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. .... Regjeringens forslag til kvotesystem bes lagt fram for Stortinget.»

Disse medlemmer understreker derfor at omsettelige utslippskvoter ikke bare et «mulig virkemiddel» i den nasjonale klimapolitikken men Stortingets foretrukne virkemiddel. Kvotesystemet skal utredes og deretter legges fram for Stortinget til behandling.

Det vises til Nasjonalbudsjettets kap. 5.2 og omtalen av den fullmakten Regjeringen under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1998 fikk til å selge statlige aksjer i 1998 for inntil 500mill. kroner. Regjeringen foreslår at fullmakten videreføres i 1999. Disse medlemmer mener det burde vært mulig å gjennomføre nedsalget i løpet av 1998, og understreker at det generelle fallet i aksjekursene ikke kan brukes som begrunnelse for å utsette salget til 1999. Disse medlemmer viser til at Høyres ønske om salg av statsaksjer skyldes nødvendigheten av å redusere statens eiermakt og styrke det private eierskapet i det norske samfunnet.

Disse medlemmers hovedmål ved salg av statsaksjer er å overføre eiermakt fra offentlig til privat sektor; ikke å selge aksjer til høyest mulig pris. Disse medlemmer mener likevel at statsaksjer som hovedregel bør selges til en pris som gjenspeiler aksjenes reelle verdi.

Det vises til Nasjonalbudsjettets omtale av den nye regnskapsloven. Disse medlemmer understreker at selv om regnskapsloven på enkelte områder er forenk-let også for små foretak er loven ikke utformet til beste for små bedrifter. Disse medlemmer mener loven burde vært bygd opp slik at lovens hovedregler ble rettet inn mot det store flertallet av regnskapspliktige med tilleggsregler for de større foretakene. På bakgrunn av behovet for en snarlig iverksettelse av loven gikk disse medlemmer ved Stortingets behandling av regnskapsloven isteden inn for at regelverket for små foretak i sin helhet skulle fremstilles i et eget kapittel. Dette synet vant ikke frem. Disse medlemmer er derfor ikke enig i at reglene i regnskaps-loven er gjort så enkle som mulig ut fra hensynet til kreditorer, investorer, ansatte og allmennhet.

Merknad fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti stemte imot å gi Regjeringen fullmakt til å selge statlige aksjer i 1998 for inntil 500 mill. kroner under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998. Vedtaket om en slik fullmakt ble gjort uten noen forut-gående plan og uten å informere ledelse og ansatte i de statlige bedriftene på forhånd. Med et slikt uryddig lederskap er det ikke overraskende at Regjeringen ikke har sett seg i stand til å bruke fullmakten i år. Dette medlem ser ingen grunn til å forlenge fullmakten. Det er ingen likviditetskrise i staten, snarere tvert i mot. Den engangsinntekt et slikt salg gir, trengs ikke for å kunne løse offentlige investeringsoppgaver.

2.7 Skatte- og avgiftspolitikken

Komiteen viser når det gjeld merknader til skatte- og avgiftspolitikken til avsnitt 3.2.23 i denne innstillinga og til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) under rammeområde 23. Når det gjeld skattelovendringar viser komiteen til Innst. O. nr. 11. (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-99).

2.8 Nokre finansmarknadsspørsmål

2.8.1 Hovudspørsmål ved innskottsbasert tenestepensjon.

2.8.1.1 Samandrag frå St.meld. nr. 1 (1998-99)

I mars 1998 nedsatte Finansdepartementet en arbeidsgruppe som skulle vurdere hovedspørsmålene knyttet til å utvide den skattemessige særbehandlingen av pensjoner i arbeidsforhold til også å omfatte innskuddsbaserte pensjonsordninger, som grunnlag for et eventuelt videre lovarbeid. Arbeidsgruppens mandat er gjengitt i Revidert nasjonalbudsjett 1998, hvor departementet også varslet at gruppens rapport ville danne grunnlaget for en omtale av spørsmålet i Nasjonalbudsjettet 1999. Arbeidsgruppen, som har hatt deltakere fra Finansdepartementet, Kredittilsynet og Sosial- og helsedepartementet, avga rapporten «Hovedspørsmål ved innskuddsbasert tjenestepensjon» til Finansdepartementet 20. august 1998. Rapporten følger denne meldingen som utrykt vedlegg.

Det er i meldingen nærmere redegjort for saken.

Innføring av innskuddsbasert alderspensjon inne-bærer at en bryter med et prinsipp om at tjenestepensjoner etter skatteloven skal være knyttet til arbeidstakers sluttlønn. Arbeidstakers opptjening av pensjon vil i en innskuddsbasert pensjonsordning avhenge av innskuddene som igjen avhenger av løpende lønn, og normalt av avkastning på midlene. I utgangspunktet gjør dette sparing i en innskuddsbasert ordning mer lik ordinær sparing enn det som er tilfelle for sparing i en ytelsesbasert ordning. Hensynet til at skattestimulert pensjonssparing skal være klart avgrenset fra ordinær sparing kunne derfor tale for at innskuddsbaserte pensjonsordninger på enkelte områder underlegges strengere kriterier enn ytelsesbaserte pensjonsordninger. Slike krav kunne for eksempel bestå i krav til utbetalingsprofilen eller til opprettholdelse av innskudd over tid. Et alternativt utgangspunkt, som departementet legger stor vekt på, er at forhold som ikke er direkte knyttet opp mot om ordningen er innskudds- eller ytelsesbasert i størst mulig grad bør underlegges de samme krav i de to ordningene. Et slikt utgangspunkt er rimelig ut fra at det er de samme hovedhensyn som skal ivaretas gjennom ordningene. Slike felles krav vil bl.a. være krav om aldersgrense og livslang utbetaling, krav om pensjonsplan i fore-taket samt et krav om at ordningen skal omfatte samtlige ansatte etter nærmere regler. Slike felles kjennetegn i innskudds- og ytelsesbaserte ordninger kan også være fordelaktig for foretak og ansatte i foretak som skifter ordning og for arbeids-takere som bytter arbeidsgiver og av den grunn har tjent opp til pensjon i begge ordningene. Dette vil føre til større oversiktlighet og mer forutsigbare pensjonsforhold for arbeidstakerne. Ved at forhold som ikke er direkte knyttet opp til om pensjonsordningen er innskudds- eller ytelsesbasert under-legges de samme krav, vil en også lettere kunne slå fast om innskuddsordningen oppfyller de hovedhensyn det er lagt vekt på ved utformingen av TPES, noe som etter departementets vurdering skal ligge til grunn for en skattemessig behandling på «lik linje med» TPES.

I en skattestimulert, innskuddsbasert tjenestepensjonsordning må alderspensjonen etter departementets vurdering være obligatorisk. Andre ytelser, som etterlatte- og uførepensjon samt premiefritak, kan komme i tillegg. Dette er i så fall forsikringsprodukter som kan komme til utbetaling uten særlig forutgående oppsparing av kapital, og som skal være ytelses-baserte.

Arbeidstakere som vekselvis dekkes av innskudds- og ytelsesordninger kan komme annerledes ut enn arbeidstakere som står i samme ordning gjennom hele yrkeskarrieren. I en innskuddsbasert ordning kan en relativt stor del av «opptjeningen» til alderspensjonen avhenge av de innskudd som foretas tidlig i livet, fordi disse forrentes over mange år. Arbeidstakere som står i en innskuddsbasert ordning tidlig i den yrkesaktive karrieren, og i en ytelsesbasert ordning mot slutten, kan komme særlig gunstig ut, og vice versa. Etter departementets vurdering er det en ulempe at rekkefølgen av medlemskap har selvstendig betydning for pensjonen, men slike virkninger synes vanskelige å unngå i et pensjonssystem med ulike ordninger der pensjonsopptjeningen kan foregå etter ulike prinsipper.

Ut fra formålet med tjenestepensjonsordninger, er det naturlig at alderspensjon i skattestimulerte tjenestepensjonsordninger skal vare livet ut, og gi minst like god inntektssikring sent i alderdommen som like etter at yrkeskarrieren er avsluttet. Et rent spareprodukt kan vanskelig sikre dette, fordi den enkeltes pensjonskapital kan bli for lav ved uventet lang utbetalingsperiode. Finansielle tap i utbetalingsperioden kan også true opprettholdelse av pensjonsytelsene. Et krav om at ordningen skal gi minst like god inntektssikring sent i alderdommen som tidlig, innebærer derfor etter departementets vurdering at pensjonskapitalen før utbetalingene starter må konverteres til et forsikringsprodukt med dødelighetsarv og en garantert årlig avkastning som minst må være 0 pst.

Den innskuddsbaserte ordningen skal etter departementets vurdering være innrettet slik at innskuddene i størst mulig grad fører til utbetaling av alderspensjon. Dette sikres best ved at pensjonskapitalen fullt ut knyttes til produkter med dødelighetsarv. En slik organisering forhindrer videre at ordningen indirekte bidrar til at en del av boet delfinansieres av det offentlige gjennom skattereglene. Konkurransehensyn taler likevel for at pensjonskapitalen kan plasseres i rene sparekontrakter i bank og verdipapirfond. En ordning som innebærer at pensjonskapitalen må konverteres til et forsikringsprodukt før utbetalingene kan starte, vil etter departementets vurdering innebære en rimelig avveining av disse forhold.

Spørsmålet om å åpne for investeringsvalg i innskuddsbaserte pensjonsordninger bør etter departementets vurdering ses i sammenheng med ordningens utforming, som illustrert ved de modellene arbeidsgruppen har skissert.

Departementet legger vekt på at det skal være visse krav til fordelingen av innskudd mellom ansatte i samme pensjonsordning, slik arbeidsgruppen har foreslått ved å kreve at samme innskuddssats skal benyttes for inntekt mellom 1G og 6G, og for inntekt mellom 6G og 12G. Kravet om at foretaket ikke skal benytte en innskuddssats for sistnevnte intervall som utgjør mer enn det dobbelte av innskuddssatsen i intervallet mellom 1G og 6G, gjør at ordningen kan utformes med en flat innskuddssats, eller til en viss grad rettes inn mot å gi en kompensasjon sammen med folketrygden, som har avtakende kompensasjon i forhold til sluttlønn.

Innskudd som tilfredsstiller kravene til innskudds-basert pensjonsordning bør etter departementets syn være fradragsberettiget for arbeidsgiver. Videre bør arbeidstaker ikke fordelsbeskattes. Det må imidlertid etableres en innskuddsramme, noe som er viktig bl.a. for å hindre at ordningen sammen med folketrygden gir urimelige kompensasjonsgrader. En slik ramme er viktig av arbeidsmarkedshensyn og for å hindre at det settes av urimelig høye beløp ut fra skattemessige motiver. Det er etter departementets vurdering rimelig at de maksimale innskuddene rettes inn mot å gi en forventet kompensasjon på linje med det som er vanlig i ytelsesbaserte ordninger, dvs. 66 pst. av sluttlønn sammen med folketrygden. Fastsettelse av maksimale innskuddssatser vil være basert på usikre anslag om framtidig avkastning på pensjonskapitalen. En kan ikke utelukke at de forsikrede i perioder oppnår en avkastning som ligger til dels betydelig høyere enn det som er lagt til grunn ved fastsettelsen av innskuddssatsene, noe som kan føre til «svært» høye pensjoner for enkelte. Tilsvarende vil avkastningen kunne bli svært lav om midlene forvaltes uten avkastningsgaranti. Dette kan tale for at ordningen etableres med avkastningsgaranti og at det innføres en skatt på avkastning ut over den avkastning som er lagt til grunn ved fastsettelse av de maksimale innskuddssatsene. Avkastningsgaranti og avkastningsskatt vil bidra til å utjevne forskjellen i faktiske ytelser mellom innskudds- og ytelsesbaserte pensjoner som tar sikte på samme pensjonsnivå, og gjøre de to ordningene mer like. Et krav om avkastningsgaranti lar seg imidlertid ikke forene med sparing i bank eller verdipapirfond. Spørsmålet om det er behov for tiltak med sikte på å utjevne faktiske alderspensjoner i ytelses- og innskuddsbaserte ordninger som beregningsmessig tar sikte på samme pensjonsnivå, vil bli vurdert videre ved utarbeidelsen av forslaget til lovverk for innskuddsbaserte ordninger.

Etter departementets vurdering vil det være hensiktsmessig å åpne for at innskuddene i den enkelte ordning kan være noe større for kvinner enn for menn, innenfor maksimalsatsene og inntil et nivå som beregningsmessig gir like stor årlig alderspensjonsytelse for kvinner og menn. Departementet deler arbeidsgruppens vurdering av at det ikke bør pålegges krav med sikte på å gi beregningsmessig lik årlig alderspensjonsytelse for kvinner og menn i ordningen, bl.a. fordi forholdet mellom innskudd og ytelse i ordningen er indirekte. Ulike innskudd vil ikke kunne sikre at årlige ytelser faktisk blir like.

Sporadiske innskudd, som f.eks. kan avhenge av at foretaket oppnår et visst resultat, er etter departementets vurdering ikke forenlig med de hovedhensyn som skal ivaretas gjennom pensjonsordningen. Slike innskudd er lite egnet for arbeidstakere som ønsker å planlegge egen pensjonstilværelse, og forventninger om slike innskudd vil videre kunne bidra til å «låse» arbeidstakeren, slik at mobiliteten i arbeidsmarkedet blir skadelidende. Dette bidrar til at innskuddene ikke er egnet til å bli fastsatt på «år til år basis» f.eks. i tilknytning til tarifforhandlingene mellom partene i arbeidslivet.

Hovedhensynene bak de skattestimulerte tjenestepensjonsordningene lar seg etter departementets vurdering ikke forene med at en enkelt arbeidsgiver opprettholder to pensjonsordninger for de ansatte. Hensyn taler for at arbeidsgiver som skifter pensjonsordning kan opprettholde den gamle pensjonsordningen for arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, slik arbeidsgruppen har foreslått. Departementet deler videre arbeidsgruppens vurdering av hvem som skal være medlem i en innskuddsbasert pensjons-ordning, herunder at prinsippene for medlemskap i hovedsak skal følge de prinsippene som gjelder for ytelsesbaserte ordninger, med det unntak at førtidspensjonerte ikke bør ha anledning til å være medlem i en innskuddsbasert ordning.

Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til lovverk om innskuddsbasert pensjonsordning i foretak for Stortinget i løpet av 1999. Forslaget til lovverk vil således bli lagt fram for Stortinget etter at forslaget til lov om foretakspensjon forutsettes å være behandlet, noe som vil være en fordel for vurderingen av hvilke krav som bør være felles i disse to ordningene. Regjeringen tar videre sikte på at en innskuddsbasert ordning skal kunne gjøres gjeldende så snart det er praktisk mulig etter at lov om foretakspensjon, og senere lov om innskuddsbasert pensjon, er vedtatt.

2.8.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen konstaterer at Regjeringen forutsetter at ny lov om foretakspensjon skal behandles før det lovmessige grunnlaget for innskuddsbaserte tjenestepensjoner er avklart. Stortinget har forutsatt at innskuddsbasert tjenestepensjon skal kunne innføres i 1999. Komiteen mener det vil være hensiktsmessig å se de to tjenestepensjonsordningene i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til orienteringen om ulike sider ved innskuddsbaserte pensjonsordninger i meldingen, og at forslag til lovverk om dette vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 1999, etter at forslag til lov om foretakspensjon forutsettes å være behandlet. Disse medlemmer viser til sine tidligere merknader om skattefavorisering av innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger.

Disse medlemmer vil understreke at pensjonspolitikken må ses i et langsiktig perspektiv og at det derfor er viktig å skape bred oppslutning om de løsninger som velges. En rekke sider ved våre offentlige og private pensjonsordninger er for tiden under utredning eller nylig utredet.

Dette gjelder:

• – innstillingen om fondering av folketrygden som nå er på høring,

• – førtidspensjonering, der et utvalg vil legge fram innstilling i høst,

• – forslag til lov om foretakspensjon behandlet i det såkalte Selvig-utvalget, og

• – innskuddsbaserte pensjonsordninger, der en utredning er referert i meldingen.

Disse medlemmer mener at de ulike utredningene og forslagene omhandler tema som på flere områder griper inn i hverandre. Blant annet vil eventuell livsløpsbasert opptjening, fondering og førtidspensjonering henge nært sammen. Videre vil foretakspensjon og innskuddsbasert pensjon være ulike former for pensjon i arbeidslivet som det vil være ønskelig å se i sammenheng. Disse medlemmer mener det vil være fordelaktig å vurdere pensjonspolitikken og de offentlige og private pensjonsordninger i en helhetlig sammenheng. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en prinsipiell og helhetlig gjennomgang av pensjonsordningene og de ulike sidene ved forslagene som nå er under utredning eller ferdig utredet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser med en viss tilfredshet at Regjeringen har fulgt opp forslag om innføring av en ny innskuddsbasert tjenestepensjonsordning. Regjeringen har imidlertid foreslått en rekke begrensninger som gjør at produktet ikke på langt nær blir det attraktive alternativet til dagens pensjonsordning som forventet. Et viktig formål med å innføre en ny tjenestepensjonsordning bør være å sikre flere arbeidstakere en tjenestepensjon. I såfall bør ordningen gis en fleksibel utforming slik at den kan imøtekomme bedriftenes og arbeidstakernes behov. Det er etter disse medlemmers vurdering ikke hensiktsmessig at innskuddsordninger gjøres mest mulig lik dagens ytelsesordninger.

Disse medlemmer vil legge til grunn følgende punkter for en innskuddsbasert tjenestepensjon:

• – Det må være et siktemål ved å innføre innskuddsordninger at flere arbeidstagere enn i dag blir dekket av tjenestepensjonsordning.

• – Regelverket for innskuddsbasert tjenestepensjon bør utformes slik at det fremstår som et attraktivt alternativ til dagens supplerende pensjonsordninger. I dagens arbeidsmarked er det behov for større fleksibilitet og valgmulighet enn det er gitt rom for innenfor eksisterende ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger.

• – De krav som stilles til skattefavorisering av innskuddsordninger bør være generelle, fleksible og enkle å formidle til kundene. Dette vil gi mulighet til å etablere gode produkter for de ulike kundegruppene.

• – Innskuddsordningen bør som Stortinget har forutsatt, likebehandles skattemessig med ytelses-baserte pensjonsordninger.

• – I andre europeiske land, blant annet Sverige, har man nylig vedtatt reformer både på det private tjenestepensjonsområdet og i det offentlige pensjonssystem som innehar mange interessante elementer som bør vurderes i norsk pensjonspolitikk. I Sverige er det blant annet fleksible regler med hensyn til utformingen av ordningene, herunder fleksibel pensjonsalder.

Disse medlemmer mener at man bør unngå detaljstyring av produktutformingen i det private pen-sjonsmarkedet. Bedriftenes størrelse, økonomisk bæreevne og ansattes ønsker og behov kan variere. Intensjonen med å gi skattemessig likebehandling mellom innskuddsordninger og ytelsesordninger må være at det nye produktet skal være et reelt alternativ til dagens etablerte ordninger. For disse medlemmer er det derfor viktig at det i det videre lovarbeidet med innskuddsbaserte pensjoner legges til grunn en rimelig grad av fleksibilitet for selskaper, bedrifter og ansatte, og at en i denne sammenheng ikke binder reguleringen opp mot én av de modellene som arbeidsgruppen i Finansdepartementet har skissert. Det bør etter disse medlemmers oppfatning kunne tillates innskuddsprodukter:

• – med eller uten dødelighetsarv

• – med eller uten rentegaranti

• – kollektive og individuelle investeringsvalg

• – med eller uten premiefond

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt til grunn at sparing i innskuddsordninger er mer lik ordinær sparing enn det som er tilfelle i en ytelses-basert ordning. Man kan her få inntrykk av at innskuddsordninger skal få dårligere skattemessig behandling enn ytelsesbaserte ordninger. Dette er ikke i tråd med disse medlemmers intensjon med å anbefale innføring av innskuddsbasert ordning. Innenfor et hensiktsmessig regelverk vil en slik ny ordning innebære en stimulans til langsiktig sparing.

Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen har lagt til grunn at maksimal fradragsberettiget innskudd tar utgangspunkt i en typisk ytelsesbasert ordning med 66 pst. kompensasjonsgrad og 35 års opptjening. Dette er strengere kriterier enn det som er vanlig i dagens pensjonsordninger. Disse medlemmer mener at 30 år bør legges til grunn for beregning av maksimal fradragsberettiget premie til innskuddsbasert tjenestepensjonsordning.

Disse medlemmer viser til at erfaringer fra utlandet viser at innskuddsordninger øker engasjementet hos de ansatte vedrørende pensjonssparing og stimulerer til økt egen pensjonssparing. Innskuddsbasert tjenestepensjon ligger til rette for å stimulere til individuell pensjonssparing. Det bør derfor være anledning for arbeidstakeren å gjøre egne innskudd på en tjenestepensjonskonto. Slike innskudd bør behandles skattemessig på samme måte som tjenestepensjonspremien.

Det bør etter disse medlemmers oppfatning også være anledning til investeringsvalg knyttet til en innskuddsbasert tjenestepensjon.

Disse medlemmer mener at fleksible valgmuligheter i pensjonsordningene vil bidra til samfunns-økonomiske effektivitetsgevinster. Det bør være valgfrihet med hensyn til hvorvidt man skal ha innskudds- og ytelsesbasert tjenestepensjonsordninger som parallelle ordninger i en bedrift. Det bør ikke utelukkes at ulike arbeidsgrupper innenfor en og samme bedrift vurderer valg av pensjonsordninger ulikt. Disse medlemmer mener også at ingen bør tape økonomisk ved at man i en bedrift velger å gå over til ny ordning. Det videre lovarbeidet bør derfor sikre ansattes rettigheter på en betryggende måte ved at det etableres gode overgangsordninger.

Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen legger til grunn at man skal ha livslang utbetaling av alderspensjonene uten adgang til variasjon i utbetalingsnivå. En slik bestemmelse avviker fra det som gjelder for dagens ytelsesbaserte tjenestepensjoner samt for individuelle pensjonsavtaler. I begge disse ordningene er det adgang til tidsavgrensning. Disse medlemmer vil peke på at behov endrer seg avhengig av alder. Det er derfor viktig med valgfrihet og varia-sjon også her.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde tek orienteringa i meldinga til etterretning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at skattesubsidier til de som har økonomisk evne til egne pensjonsordninger, undergraver Folketrygdens omfordelende posisjon. Dette medlem kan på denne bakgrunn ikke støtte det skisserte opplegg for innskuddsbasert tjenestepensjon. Dette forslaget er en del av det kabinettspørsmål som sikret Regjeringen støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet ved behandlingen av revidert budsjett i vår. Dette medlem merker seg at ikke alle av de sittende regjeringspartier har støttet dette forslaget tidligere.

2.8.2 Finansmarknadene - utlånsvekst og soliditet

2.8.2.1 Samandrag

I Revidert nasjonalbudsjett 1998 (St.meld. nr. 2 (1997-98)) var det en omtale av utlånsvekst og soliditet i finansnæringen. Omtalen ble bl.a. basert på en rapport utarbeidet av Kredittilsynet etter forespørsel fra Finansdepartementet datert 7.november 1997. Kredittilsynets rapport datert 3.februar 1998 inneholdt bl.a. vurderinger av hensiktsmessigheten av et skjerpet krav til kjernekapital for å styrke soliditeten for finansinstitusjoner, dvs. banker, forsikringsselskaper og kredittforetak m.v. Konkurransemessige forhold og mulige virkninger for utlånsveksten i finansinstitusjonene av et skjerpet kjernekapitalkrav, ble omtalt i rapporten.

I meldingen er det redegjort nærmere for saken, herunder en ny vurdering av utviklingen på dette området i brev fra Kredittilsynet datert 21.august 1998.

Det synes som kredittveksten avtok gjennom annet kvartal 1998. Det tar dessuten noe tid før tiltak som settes i verk internt i bankene slår ut. Ut fra en samlet vurdering av den informasjon som foreligger, vil ikke departementet nå foreta en skjerping av minstekravet til kapitaldekning ved å kreve at kjernekapitalprosenten skal økes. Departementet understreker samtidig at spørsmålet om å sikre soliditeten i finansnæringen fortsatt står like sentralt. Det løpende ansvaret ligger i første rekke på institusjonene selv, bl.a. gjennom å holde en høy standard på kredittvurderingen og en mest mulig riktig prising av risikoen. Departementet støtter Kredittilsynets arbeid med å følge særskilt opp institusjoner med høy utlånsvekst eller svak soliditet, og ser det som viktig at Kredittilsynet hvis nødvendig bruker de hjemler tilsynet har for å forhindre at det oppstår situasjoner hvor det ikke foreligger forsvarlig kapitaldekning, jf. omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 1998.

2.8.2.2. Merknader frå komiteen

Komiteen tek det som står i meldinga om utlånsvekst og soliditet til orientering.

2.8.3 Reglar om frådrag i eigen ansvarleg kapital ved eigarskap av ansvarleg kapital i annan finansinstitusjon

2.8.3.1 Samandrag

Det er viktig med gode og betryggende regler om ansvarlig kapital. Konsolidering er et generelt prinsipp i norsk finanslovgivning. Reglene om beregning av ansvarlig kapital ble fastsatt av Finansdepartementet i forskrift av 1.juni 1990 nr. 435.

Forslag i Dokument nr. 8:57 (1997-98) fra Siv Jensen ble behandlet i Innst. S. nr. 166 (1997-98), som ble stortingsbehandlet 14.mai 1998. Stortinget fattet følgende vedtak:

«Regjeringen bes snarest sette i gang en egen utredning av krysseiebestemmelsene for finansinstitusjoner og senest i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 1999 legge fram forslag om endringer i beregningsforskriften.»

I Finansdepartementets brev av 18.mai 1998 til Banklovkommisjonen vises det til ovennevnte dokumenter og Stortingets vedtak.

Banklovkommisjonens utredning ble avgitt 18.august 1998, og er nå (etter ferdigtrykking) sendt på høring med høringsfrist ved årsskiftet.

Banklovkommisjonen gir i kap. 5 i utredningen en omtale av en del sentrale trekk og viktige hovedprinsipper for finanslovgivningen generelt.

I kap. 5.10 gir Banklovkommisjonens flertall en gjennomgang og analyse av reglene om fratrekk i egen ansvarlig kapital ved eie av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner. Flertallet argumenterer for ikke å svekke de nåværende regler, og foreslår at reglene om slike fratrekk videreføres, jf. lovutkastet §6-19. Mindretallet (se kap. 5.11) er av en annen oppfatning.

Banklovkommisjonens innstilling viser at spørsmålet er komplisert og sammensatt. Departementet mener det er mest forsvarlig saksbehandling å foreta en samlet avveiing når alle berørte instanser er hørt. Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon på grunnlag av kommisjonens innstilling og høringsuttalelsene i løpet av 1999.

2.8.3.2 Merknader frå komiteen

Komiteen tek det som står i meldinga til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høy-re og Tverrpolitisk Folkevalgte, mener det er viktig med en oppmyking av reglene for krysseie i beregningsforskriften, og dette gjennomføres så snart som mulig etter at høringen er avsluttet. Flertallet viser til at Bankforeningen, Sparebankforeningen, Finansieringsselskapenes Forening og Norges For-sikringsforbund har bedt om at endringene i krysseiebestemmelsene gjennomføres raskere enn det ser ut til at departementet legger opp til. Flertallet ber derfor departementet legger frem for Stortinget forslag om endringene i krysseiebestemmelsene tidlig i 1999, slik at saken kan behandles av Stortinget i vårsesjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg Banklovkommisjonens anbefalinger. Departementet bør legge større vekt på å foreta en grundigst mulig vurdering framfor å få fremmet saken for Stortinget så raskt som mulig.

2.8.4 Om forslag om fusjon mellom Christiania Bank og Kreditkasse ASA, Fokus Bank ASA og Postbanken BA

2.8.4.1 Samandrag

Styrene i Fokus Bank, Kreditkassen og Postbanken vedtok 15.september 1998 å gå inn for en sammen-slåing av de tre konsernene i et nytt finanskonsern. Det ble samtidig undertegnet en integrasjonsavtale hvor forutsetningene for fusjonene er nedtegnet. Finans-departementet mottok en muntlig redegjørelse for planene 15.september 1998 fra styrelederne i de tre bankene. Samferdselsdepartementet ble orientert av styreleder og direktør i Postbanken samme dag, og hadde tidligere blitt holdt orientert om at samtaler var i gang mellom bankene.

Finansdepartementet mottok en skriftlig redegjørelse i brev fra Kreditkassen datert 17.september 1998. Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet mottok også en skriftlig redegjørelse fra styret i Postbanken i brev datert samme dag.

Med mindre det i forbindelse med den gjennomgang av bankenes økonomiske stilling som skal gjennom-føres, framkommer vesentlige negative opplysninger knyttet til verdien av selskapene som ikke var kjent under fusjonsforhandlingene, har de tre styrene forpliktet seg til å foreslå fusjonsplanen vedtatt av ekstraordinære generalforsamlinger i Fokus og Kreditkassen og av ekstraordinært årsmøte i Postbanken. Slike møter foreslås holdt ca. 20.desember 1998.

En eventuell fusjon vil være avhengig av myndighetenes godkjennelse. I denne saken vil myndighetene komme inn på flere måter, og for å ivareta ulike hensyn:

• – Staten eier 51 pst. av aksjene i Kreditkassen. Disse eierinteressene ivaretas av Statens Bankinvesteringsfond. Bankinvesteringsfondet skal forelegge saker av særlig viktighet for Finansdepartementet. Dette vil være en slik sak. Fondet skal vurdere om fusjonen er en hensiktsmessig forretningsmessig disposisjon.

• – Staten ved Samferdselsdepartementet eier hele Postbanken. Samferdselsdepartementet er forvalter av postbankloven.

• – Staten ved Finansdepartementet er konsesjonsmyndighet iht. finanslovgivningen.

Fusjonsforslaget vil bli forelagt generalforsamlingen/årsmøtet i de tre institusjonene. Statens Bankinvesteringsfond skal legge fram saken for Finansdepartementet før stemmegivning på generalforsamlingen. Samferdselsdepartementet er årsmøte for Postbanken. Det vil være nødvendig med vedtak i Stortinget for at Postbanken skal kunne inngå i fusjonen, bl.a. vedtak om opphevelse av postbankloven. Forholdet til EØS-avtalen vil bli vurdert.

Hvis forslaget får flertall på generalforsamlingen/årsmøtet i de tre institusjonene, vil det måtte fremmes en konsesjonssøknad for Finansdepartementet. Ved behandlingen vil det bli lagt vekt på soliditet og tilsynsmessige, konkurransemessige og strukturelle forhold. En konsesjonssøknad vil bli forelagt Kredittilsynet og Norges Bank for uttalelse. Konkurransetilsynet vil også kunne gi uttrykk for sitt syn i saken i forbindelse med konsesjonsbehandlingen.

En generell omtale av Regjeringens strukturpolitiske retningslinjer er gitt i St.meld. nr. 55 (1997-98), Kredittmeldinga 1997.

2.8.2.4 Merknader frå komiteen

Komiteen tek det som står i meldinga til orien-tering.

3. Statsbudsjettet medrekna folketrygda for 1999

3.1 Hovuddrag i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Samandrag frå Gul bok

Det finanspolitiske opplegget innebærer en innstramming på opp mot 1 pst. målt ved utviklingen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker med 3,4 mrd. kroner som følge av skatte- og avgiftsopplegget. Det skjer videre en inndragning gjennom at statens netto renteinntekter øker med vel 2 mrd. kroner. Hovedforklaringen er økte renter fra statsbankene. Disse motsvares imidlertid dels av høyere renteutgifter på innenlandsk statsgjeld. Med en innstramning på opp mot 1 pst. er det med dette utgangspunkt rom for en underliggende utgiftsvekst fra anslag på regnskap 1998 til 1999 på 1 pst. Sammenlignet med vedtatt budsjett 1998 blir utgiftsveksten 1 I pst.

Innenfor et budsjett med moderat utgiftsvekst har Regjeringen prioritert blant annet følgende i 1999 i forhold til vedtatt budsjett for 1998:

• – Kreftplan (135 mill. kroner)

• – Psykiatriplan (400 mill. kroner)

• – Utstyrsplan for sykehus (130 mill. kroner)

• – Innsatsstyrt finansiering til sykehusbehandling (300 mill. kroner)

• – Eldreomsorgen (1453 mill. kroner)

• – Distriktspolitiske tiltak ( 620 mill. kroner)

• – Kontantstøtte for 1- og 2-åringer (2060 mill. kroner)

• – Barnehager (360 mill. kroner)

• – Jernbaneverket (260 mill. kroner)

• – ENØK-tiltak (77 mill. kroner)

• – Næringslivssatsing, inkl. jordbruksavtalen og handlingsplanen for små bedrifter

• – Oppfølging av Jødebo-saken (101,5 mill. kroner)

• – Handlingsplan for funksjonshemmede (66 mill. kroner)

• – Tusenårsmarkeringen (73 mill. kroner)

• – Økt bevilgning til Norges Forskningsråd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (55 mill. kroner).

Disse prioriteringene tilsvarer alene en utgiftsøkning på om lag 6,8 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 1998. En stor del av utgiftsøkningene gjelder økte overføringer til kommuneforvaltningen.

I tillegg kommer økning i innvilgningsrammene for SNDs grunnfinansieringsordning (300 mill. kroner), SNDs lavrisikolåneordning (400 mill. kroner) og i Husbanken (fra 8 til 9 mrd. kroner). Det er også foreslått betydelige økninger i rammene for Landbruksbanken (150 mill. kroner) og SNDs distriktsrettede risikolåneordning (170 mill. kroner).

Statsbudsjettets profil preges også av store utgiftsøkninger som skyldes tidligere fattede vedtak og endringer i blant annet demografiske og makroøkonomiske forhold. De største utgiftsøkningene av denne typen, sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 1998, er:

• – Økte utbetalinger til alderspensjonister og uførepensjonister som følge av den demografiske utviklingen, uføretilgang, G-regulering og økt særtillegg våren 1998 og økt gjennomsnittlig opptjening av tilleggspensjon (10334 mill. kroner)

• – Økte utgifter til medisinsk rehabilitering og tekniske hjelpemidler som blant annet følger av den tekniske utviklingen (1327 mill. kroner)

• – Økte utgifter til fødselspenger (558 mill. kroner)

• – Økte utgifter for folketrygden til kjøp av legemidler (580 mill. kroner)

• – Utgifter til drift av statlige mottak for asylsøkere (355 mill. kroner)

• – Avgiftskompensasjon til rutebiler (380 mill. kroner)

• – Merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner (113 mill. kroner)

• – Tilskudd til Statens Pensjonskasse (419 mill. kroner)

I tillegg kommer økte sykepengeutbetalinger som følge av økt fraværstilbøyelighet og økt sysselsetting med om lag 1,4 mrd. kroner.

Sammenlignet med vedtatt budsjett for 1998, bidrar disse forholdene til at statsbudsjettets utgifter øker nominelt med over 15 mrd. kroner. Enkelte foreslåtte innsparingstiltak i denne proposisjonen vil dempe noe av veksten fra 1998 til 1999.

Utgiftsøkningene som er bundet opp, og utgiftsøkningene som følger av Regjeringens satsing på prioriterte områder, utgjør til sammen betydelige beløp. Volumveksten innenfor disse omtalte utgiftsområdene vil samlet sett innebære en høyere utgiftsvekst enn Regjeringen kan anbefale. Budsjettforslaget er basert på en reell underliggende utgiftsvekst på 1 I pst. fra vedtatt budsjett 1998. Derfor er det nødvendig å foreslå utgiftsreduksjoner på en rekke andre områder.

Regjeringen foreslår bl.a. i statsbudsjettet å endre ferieloven for å redusere ferien med en dag. Dette vil øke den årlige arbeidstiden og dermed bidra til å redusere presset i arbeidsmarkedet og øke verdiskapingen.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet fremme en odelstingsproposisjon med forslag om å endre ferieloven på en slik måte at man reduserer antall feriedager med en dag, fra 25 til 24 virkedagers ferie (ferielovens §5). Som følge av reduksjonen i antall feriedager vil prosentsatsen for feriepenger bli foreslått nedjustert med 0,4 prosentpoeng, fra 10,2 til 9,8 pst. av arbeidsfortjenesten i opptjeningsåret. Det forventes at forslaget til endringer i ferieloven blir behandlet slik at endringene kan gjennomføres fra 1.januar 1999. Det innebærer at feriens lengde reduseres med en dag fra og med ferieåret 1.januar - 31.desember 1999. Videre endres prosentsatsen for feriepenger med virkning fra og med opptjeningsåret 1.januar til 31.desember 1999.

Forslaget om utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykelønn fra 2 uker og 2 dager til 3 uker fra 1.april 1999 må ses i sammenheng med forslaget om å redusere ferien med en dag. Budsjettmessig innsparing av dette tiltaket er anslått til om lag 680 mill. kroner i 1999.

Redusert ferie i kombinasjon med redusert sats for feriepenger innebærer at lønnstakere må arbeide en dag mer i året uten at dette gir økt inntekt, når en ser lønn og opptjening av feriepenger under ett. En del av den samlede inntektsveksten fra 1998 til 1999 vil derfor skyldes at lønnstakere må arbeide en dag mer i året. For å få en rimelig grad av likebehandling mellom pensjonister og lønnstakere har en som en budsjettmessig forutsetning lagt til grunn en regulering av grunnbeløpet våren 1999 som gir 0,3 prosentpoeng lavere vekst fra 1998 til 1999 enn den anslåtte lønnsveksten for arbeidstakerne. Dette gir reduserte utbetalinger på 300 mill. kroner.

Stortingets retningslinjer for regulering av grunn-beløpet er:

«Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med venta utvikling for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.»

En anser at forslaget er i tråd med de retningslinjer Stortinget har vedtatt for regulering av grunnbeløpet.

Utvidelsen av kontantstøtten er en av de største satsingene på budsjettet. Småbarnstillegget ble i sin tid innført som et ekstra tilskudd til familiene med de yngste barna. Kontantstøtten kommer som et nytt og bedre tilbud til de som velger andre omsorgsformer enn barnehage. Regjeringen foreslår derfor bortfall av småbarnstillegget i barnetrygden for mottakerne av kontantstøtten. Den budsjettmessige innsparingen er anslått til 660 mill. kroner.

I lys av utviklingen på arbeidsmarkedet reduseres gjennomsnittlig antall tiltaksplasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak til 8000. Andre større innstrammingsforslag er:

• – Ingen igangsettelse av nye statlige bygg under Statsbygg. Bevilgningene til igangsetting av nye bygg under Statsbygg foreslås satt ned til 0 fra 162 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1998.

• – Økte egenbetalinger i helse- og omsorgssektoren blant annet gjennom økt brukerbetaling ved korttidsopphold i institusjoner (40 mill. kroner), barn over 7 år og pensjonister må betale samme prosentvise andel av kostnadene for legemidler og sykepleieartikler som den øvrige befolkning (335 mill. kroner), utgiftstaket for egenandeler økes fra 1290 til 1550 kroner (105 mill. kroner) og egenandelen for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi økes med 7 pst. fra januar 1999 (175 mill. kroner).

• – Referanseprissystemet foreslås utvidet til nye sykdomsgrupper og utvidet ved å la flere former for legemidler (f.eks. legemidler både i kapsel og tablettform) bli regnet som medisinsk likeverdige. Forslaget anslås å gi en innsparing på om lag 75 mill. kroner.

• – Ordningen med tilskudd til sysselsetting av sjøfolk foreslås avviklet fra 1.januar 1999 som følge av bedre generelle rammebetingelser og gode økonomiske vilkår for skipsfartsnæringen de siste årene. Forslaget vil gi en innsparing på om lag 200 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1998.

• – Kravet til minsteinntekt for å få rett til sykepenger økes fra 0,5 G til 1,25 G. Forslaget anslås å gi en innsparing på 265 mill. kroner.

• – Refusjonsordningen for dokumentavgift på kraftverk foreslås fjernet. Forslaget anslås å gi en netto innsparing på 125 mill. kroner.

• – Stabilt samboende (dvs. samboende 12 av de 18 siste månedene) uten felles barn, men med særkullsbarn, gis samme rettigheter vedrørende overgangsstønad som ektepar og stabilt samboende med felles barn. Forslaget anslås å gi en innsparing på 85 mill. kroner.

• – Forsvarsbudsjettet holdes nominelt på om lag dagens nivå, noe som tilsvarer en reell reduksjon i forsvarsrammen eksklusiv internasjonale freds-operasjoner på i underkant av 600 mill. kroner. Gjennom omdisponeringer innenfor forsvarsrammen vil det bli foreslått å ytterligere tilføre inter-nasjonale operasjoner (fredsoperasjoner) inntil 220 mill. kroner for 2. kvartal 1999. Midler til eventuelle fredsoperasjoner i 2. halvår 1999 vil bli foreslått bevilget som tillegg og utenfor forsvarsrammen.

• – Det foreslås at barnetrygden ikke prisjusteres og at satsstrukturen for søskengraderingen forenkles. Forslagene vil gi en innsparing på 865 mill. kroner.

De større utgiftsreduksjonene, som er omtalt i dette kapitlet, utgjør i alt om lag 5 mrd. kroner.

Endringer i arbeidslivet og samfunnsutviklingen for øvrig gjør at det er behov for å vurdere ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven, blant annet arbeidstidsbestemmelsene. Både hensynet til arbeidstakerne og arbeidsgiverne kan tilsi behov for større fleksibilitet. På denne bakgrunn vil Regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg. Mangelen på arbeidskraft i mange bransjer kan tilsi at arbeidsmiljølovens grenser for overtidsarbeid pr. uke og pr. fire uker mykes opp. Utvalget vil derfor bli bedt om å avgi en delinnstilling om dette spørsmålet i løpet av kort tid, slik at et eventuelt forslag om slik oppmyking innenfor de gjeldende grenser for overtidsarbeid pr. år kan fremmes raskt.

3.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser når det gjeld det finanspolitiske opplegget for 1999 til avsnitt 2.1 i denne innstillinga. Komiteen viser vidare til at Stortinget 20. oktober 1998 fordelte statsbudsjettet på rammeområde, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99) og vedlegg 1 til denne innstillinga.

Regjeringa la 30. oktober og 5. november 1998 fram til saman 13 tilleggsproposisjonar til St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. vedlegg 6 til denne innstillinga. Stortinget fordelte desse tilleggsproposisjonane til St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. vedlegg 6 til denne innstillinga. Stortinget fordelte desse tilleggsproposisjonane på komitear og rammeområder i møte 13. november 1998, jf. vedlegg 7 til denne innstillinga.

Komiteen viser til at justisministeren i brev til Stortingets presidentskap 3. november 1998 har opplyst at nye prognosar syner at kap. 5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon Post 80 Utbytte kan førast opp med 6,8 mill. kroner for 1999 i staden for 4,9 mill. kroner, som det står i St.prp. nr. 1 (1998-99). Brevet følgjer som trykt vedlegg 5 til denne innstillinga.

Komiteen viser til at det i tabell 3.49 under avsnitt 3.3 er gitt oversyn over framlegget til statsbudsjettet i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 1-13, fordelt på rammeområde.

3.1.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1999 har en svak fordelingsprofil, det bidrar til økt pris- og kostnadsvekst og det inneholder kun ubetydelige tiltak for å la de rike og formuende ta en større del av innstramningen. Disse medlemmer viser vider til at forslaget bryter med samarbeidslinja i norsk arbeidsliv som har vært vesentlig for styringen av den økonomiske politikken. Regjeringens egne beregninger viser at det er stor fare for at ledigheten kan øke de nærmeste årene.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene i samarbeid med Regjeringen har lagt fram ert justert budsjettopplegg. Regjeringen har dermed ikke lenger støtte fra noe parti på Stortinget for sitt økonomiske opplegg i forslaget til statsbudsjett for 1999.

Disse medlemmers viser til kap. 2.1.2 for kommentarer til det justerte budsjettopplegget.

Disse medlemmer viser til at utgiftssiden i Regjeringens budsjettforslag kort kan karakteriseres ved at barnefamiliene skal betale for kontantstøtten og at syke og eldre skal betale for helsesatsingene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens kutteforslag har en dårlig sosial profil. Det foreslås kraftige reduksjoner i barnetrygden og familier med barn i barnehage og foreldre med mange barn rammes hardest. Eldrereformen følges ikke opp. Utbyggingen reduseres med 2100 plasser og investeringsprogrammet forskyves i to år. Egenandelene for helsetjenester økes kraftig, spesielt for barn og pensjonister. Det skal bygges radikalt færre barnehager. En halvering av antall tiltaksplasser vil svekke kompetansehevingen og jobbmulighetene for de dårligst stilte i arbeidsmarkedet. På toppen av det hele ønsker Regjeringen å ta bort en lovfestet rett ved å fjerne en feriedag.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartienes tidligere løfter om kommuneøkonomien ikke følges opp. Kommuneøkonomien vil ha en realvekst på 1G pst. eller 2,6 mrd. kroner. Opptrappingen av eldrereformen, helseplanene og økte ressurser til sykehusbehandling legger beslag på hele realveksten. Store deler av «den økte innsatsen» til sykehusbehandling er endog ment å gå til dekking av merforbruk i år. Økte utgifter til egenandeler må kommunene dekke innenfor de øvrige rammer. Kommunesektoren vil også bli rammet hardt av forslagene om økt el-avgift, ny grunnavgift på fyringsolje og utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen.

Disse medlemmer mener at budsjettopplegget for 1999 må innrettes mot mest mulig stabilitet for næringsliv og husholdninger. For næringslivet har disse medlemmer i tillegg funnet det riktig å gi en lettelse i arbeidsgiveravgiften som er større enn det som er nødvendig for å kompensere for utvidelsen av arbeidsgiverperioden i sykelønna. Dette vil lette arbeidskraftkostnadene for næringsliv og kommuner.

Disse medlemmer mener finanspolitikken må innrettes slik at tilliten til norsk økonomi gjenreises raskest mulig så vi får de høye rentene ned mot europeisk nivå. Situasjonen innbyr til stor grad av stabilitet på skatte- og avgiftssiden både for bedrifter og husholdninger. Likevel er det riktig fra et effektivitets- og rettferdssynspunkt å tette åpenbare hull i skattesystemet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets budsjettopplegg vil gjøre det lettere å gjenreise og forsterke Solidaritetsalternativet og samarbeidet med partene i arbeidslivet for å sikre arbeidsplassene. Både den enkelte arbeidstaker og bedriftene trenger en etter- og videreutdanningsreform. Dette må det legges til rette for i et forpliktende samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. I en tid med økt usikkerhet er det viktig med stor grad av stabilitet i bedriftenes rammebetingelser. Dette vil gjøre det lettere å videreføre og forsterke samarbeidet om Solidaritetsalternativet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet legger fram et budsjettforslag som er like stramt som Regjeringens opplegg. Innretningen med større kutt på utgiftssiden og mindre skatte- og avgiftsøkninger gir lavere pris- og kostnadsvekst samtidig som det vil øke tilliten til norsk økonomi og gjøre det mulig å få de høye rentene raskere ned mot europeisk nivå. For en nærmere gjennomgang av de økonomiske virkningene av Arbeiderpartiets alternative opplegg viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets fraksjonsmerknad, hvor vårt alternative budsjett er gjengitt i sin helhet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag har funnet det riktig å kutte utgiftssiden med 1,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. En rekke av de større utgiftskuttene er kommentert under de enkelte rammeområder. Når det gjelder en rekke av småkuttene under det enkelte rammeområdet er disse ikke kommentert i innstillingen. Disse kuttene skyldes i all hovedsak det generelle behovet for å kutte på utgiftssiden.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har presentert 13 tilleggsproposisjoner til statsbudsjettet. Arbeiderpartiets forslag i denne innstillingen er justert på samtlige punkter i henhold til bevilgningsforslagene i disse proposisjonen. Forslagene på de enkelte rammer er tilsvarende justert. Disse medlemmer forutsetter derimot at den enkelte proposisjon skal realitetsbehandles i den enkelte fagkomite.

3.1.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser disse partienes merknader i kap. 2.1.2 i Budsjett-innst. S. I. (1998-99), og til det justerte budsjettforslaget fra disse partiene og omtalen av dette i kap. 1.1 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens budsjettforslag har en innstramming på opp mot 1 pst. målt ved utviklingen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet, og at innstrammingen fortsatt er på omlag 8 mrd. kroner i det justerte opplegget fra sentrum. Målsetningen om en stram finanspolitikk som kan bidra til å få ned rentenivået ligger fast. Disse medlemmer vil slutte seg til Regjeringens forslag til statsbudsjett med noen små endringer.

Til tross for et stramt budsjettforslag har Regjeringen funnet plass til viktige fordelingspolitiske tiltak, og vil spesielt framheve den sterke satsingen på helsesektoren, ved en igangsetting av flere reformer. Psy-kiatriplanen, kreftplanen og utstyrsplanen for syke-husene.

Disse medlemmer vil videre peke på Regjeringens prioritering rettet mot barnefamiliene både ved innføring av kontantstøtte for 1- og 2-åringer, og fortsatt utbygging av barnehager. Disse medlemmer viser videre til det justerte sentrumsforslaget som inneholder en videreføring av småbarnstillegget.

Disse medlemmer vil også peke på Regjeringens satsing i regional- og distriktspolitikken, for slik å motvirke økt sentralisering og fraflytting fra distriktene.

Disse medlemmer viser til sin merknad under rammeområde 17, og vil spesielt understreke Regjeringens prioritering av forskning og kompetanse i distriktene gjennom økte midler til regionale forskningsinstitutt.

Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at Regjeringen vil legge til rette for at system for dokumentasjon av realkompetanse for voksne som ønsker å heve sin kompetanse, og at de statlige høyskolene, og ressurssentrene i den videregående skolen blir viktige miljø i arbeidet med å realisere en etter- og videreutdanningsreform.

Disse medlemmer viser videre til Regjeringens arbeidsmål om å styrke kvaliteten i all utdanning og forskning, samt å fornye det tekniske utstyret til forsk-ningsbasert undervisning.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp målsetningen om at Norge skal være selvforsynt med elektrisk kraft gjennom økt satsing på enøk-tiltak og nye fornybare energikilder. Disse medlemmer viser videre til det justerte budsjettforslaget og avgiftsendringene slik de er presentert i kap. 1.1 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), med en mindre økning i el-avgiften. Økningen i el-avgiften vil likefullt være et incentiv til redusert forbruk av elektrisk kraft, og vil gjøre både enøktiltak og nye fornybare energikilder mer lønnsomme.

Disse medlemmer vil også peke på satsingen på ulike trafikksikkerhetstiltak og rassikring innenfor vegbudsjettet, tilrettelegging for krengetog og vedlikehold innenfor jernbanesektoren.

Disse medlemmer ser positivt på at bistandsbudsjettet er opprettholdt i en stram budsjettsituasjon. Samtidig gjennomføres en plan for gjeldslette som vil ha store positive ringvirkninger for de angjeldende landene.

Disse medlemmer viser til at det i det justerte sentrumsbudsjettet ikke legges opp til at en fridag omgjøres til en arbeidsdag. Dette følges opp med at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen beholdes uendret. Disse medlemmer vil også videreføre nåværende refusjonsordning for sjøfolk. Disse tiltakene, i tillegg til Regjeringens forslag, er viktige rammevilkår for utviklingen av små og mellomstore bedrifter.

3.1.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som viser at det er godt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer, ved å styrke kjerneområder, redusere skatter og avgifter og redusere de offentlige utgiftene til ikke-prioriterte områder. Som tidligere nevnt er stramhetsbegrepet ingen «hellig ku» for Fremskrittspartiet. Det avgjørende for oss er at det strammes inn i de offentlige utgiftene, ikke i privat sektor gjennom skatte- og avgiftsskjerpelser. Derfor foreslår Fremskrittspartiet skatte- og avgiftsreduksjoner i forhold til Regjeringens forslag på 25,829mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjett har en (negativ) underliggende utgiftsvekst på -0,79 pst., korrigert for prisstigning er den underliggende utgiftsvekst på -4,88 pst., sammenlignet med Regjeringens forslag som innebærer en økning på 1 pst. korrigert for prisstigning.

Fremskrittspartiets forslag har en innstrammingseffekt på 0,79 pst., målt ved den olje,- rente- og aktivititetskorrigerte budsjettindikatoren, mot Regjeringens 0,89pst.

Regjeringens forslag til avgiftsøkninger gir alene en økning i prisstigningen neste år på H pst. Sammen med forslag til skatteøkninger kan dette bety nok et godt lønnsoppgjør neste år. Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftsopplegg vil innebære at prisstigningen neste år blir 2,2pst. lavere enn Regjeringens forslag på 3Ipst.

På budsjettets utgiftsside foreslår Fremskrittspartiet en brutto innsparing i statens utgifter med 24,2mrd. kroner.

Innenfor Fremskrittspartiets ramme har vi foreslått en betydelig satsning på veiutbygging, forsvar, helse og eldreomsorg, justissektoren og barnefamiliene.

Videre har Fremskrittspartiet lagt til grunn en langt mer næringsvennlig politikk enn Regjeringen, i erkjennelsen av at det er verdiskapningen i det private næringsliv Norge skal leve av i fremtiden.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag, med henvisning til at Norge er det landet i Europa som har kortest ferie.

3.1.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre med sitt alternative forslag til statsbudsjett viser at det er fullt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer, for å styrke kjerneområder og redusere skatte- og avgiftsnivået. Høyres budsjettforslag har samme innstrammingseffekt som Regjeringens forslag. Det er imidlertid avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås på riktig måte. Derfor foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag. Disse lettelsene dekkes inn i sin helhet. Høyres budsjett har en underliggende utgiftsvekst på -0,5 pst, sammenlignet med regjeringen Bondeviks forslag på +1 pst.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag har samme innstrammingseffekt som Regjeringens forslag, på 0,9 pst målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Disse medlemmer mener det er avgjørende at finanspolitikken er stram i dagens situasjon. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten vil avta neste år. Med fortsatt høyt press i økonomien er risikoen stor for at lønns- og prisveksten vil bli kraftig neste år. Dette vil svekke næringslivets konkurranseevne ytterligere, med alvorlige konsekvenser på lengre sikt. Derfor er det viktig at finanspolitikken bidrar til å redusere presset i norsk økonomi.

Disse medlemmer er enige i Norges Banks vurderinger i budsjettbrevet av 21.oktober 1998, om at det isolert sett kunne være ønskelig med en enda sterkere innstramming for å dempe aktiviteten i økonomien, men at usikkerheten knyttet til tempoet i den forventete rentenedgang isolert sett trekker i motsatt retning. Samlet sett fremstår en innstramming på nær 1 pst. som en rimelig avveining mellom ulike hensyn.

Disse medlemmer vil peke på at det er betydelig vanskeligere å reversere de negative effektene av en finanspolitikk som viser seg ikke å være stram nok, enn det er å løsne opp på en finanspolitikk som viser seg å være i strammeste laget. Det vil være fullt mulig å «gi gass» i økonomien i løpet av 1999 dersom forholdene tilsier dette. Også dette trekker i retning av et stramt statsbudsjett for 1999.

Disse medlemmer understreker imidlertid at det for Høyre er avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås på riktig måte. Regjeringens forslag til innstramming er i stor grad oppnådd gjennom forslag om økte skatter og avgifter. Forslagene til avgiftsøkninger gir alene en økning i prisstigningen neste år på H pst.poeng. Sammen med forslagene til skatteskjerpelser vil dette kunne legge grunnlag for økte lønnskrav, og dermed bringe oss inn i en ny lønns- og prisspiral.

Disse medlemmer viser til at det høye rentenivået allerede har påført mange husholdninger og bedrifter kraftige utgiftsøkninger. Økte skatter og avgifter på toppen av dette vil forverre situasjonen, og føre til alvorlige problemer for mange husholdninger og bedrifter. Når regjeringen Bondevik kaller på en «nasjonal dugnad» i dagens situasjon, er det for disse medlemmer opplagt at husholdningene og bedriftene gjennom renteøkningene allerede har tatt sin del av denne «dugnaden». Selv om et stramt statsbudsjett vil bidra til at rentenivået kan reduseres, må det tas høyde for at dette kan ta tid. Det er uforsvarlig å ramme husholdningene og bedriftene dobbelt opp, med både økte renteutgifter og høyere skatter og avgifter.

Disse medlemmer viser til at Høyre derfor går mot forslaget om å øke skatte- og avgiftsnivået med 4 mrd. kroner i 1999, og foreslår i stedet en reduksjon i forhold til dagens nivå på 3,4 mrd. kroner. Samlet foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til sentrumregjeringens forslag, med virkning for 1999. Høyres forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at prisstigningen i 1999 kan komme ned mot 2 H - 2 I pst, mot 3 G pst med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre på lengre sikt ønsker et vesentlig lavere skatte og avgiftsnivå. Behovet for en stram finanspolitikk i dagens situasjon innebærer at reduksjoner i skatte- og avgiftsnivået fullt ut må dekkes inn gjennom tilsvarende innsparinger i offentlige utgifter. Høyre legger vekt på at reduksjoner i offentlige utgifter må skje gradvis. De som i dag er gjort avhengige av offentlige støtteordninger må gis tid til omstilling. Det må også tas høyde for at det tar tid å gjennomføre tiltak som gir bedre ressursutnyttelse i offentlig virksomhet, og at tiltakene derfor ikke gir full effekt fra første dag.

På budsjettets utgiftsside foreslår disse medlemmer en netto innsparing i statens utgifter med 6,2 mrd. kroner. Med Høyres forslag vil statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst være på om lag -0,5 pst. i forhold til anslag på regnskap for 1998, sammenlignet med Regjeringens forslag på +1 pst.

Innenfor denne rammen har disse medlemmer funnet rom for en betydelig satsing på veiutbygging og forsvar. Kontantstøtten utvides som planlagt. Høyre går mot Regjeringens forslag om å ta pengene tilbake igjen ved å fjerne småbarnstillegget for dem som mottar kontantstøtte. Videre styrker Høyre forskning og utdanning på alle trinn, og gir mer ressurser til politi og rettsvesen. Høyre opprettholder Regjeringens forslag til satsing på helse og eldre, og foreslår i tillegg økt satsing på innsatsstyrt finansiering i helsevesenet.

Disse medlemmer går mot Regjeringens næ-ringsfiendtlige forslag, som utvidet arbeidsgiveransvar for sykelønn og fjerning av sjømannstilskuddet.

Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag får ikke Høyres støtte. Det er selvfølgelig riktig at forslaget vil hjelpe næringslivet. Regjeringen glemmer imidlertid «motvekten» i den avveining som må foretas mellom arbeid og fritid; Hvor lang ferie trenger vi? Med Europas korteste ferie er konklusjonen klar; vi trenger i hvert fall ikke enda kortere ferie.

3.1.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg medfører en svekkelse av budsjett-balansen med om lag 4, 5mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag i Gul bok. Dette tilsvarer det beløp som Sosialistisk Venstreparti vil bevilge ekstra til Kommune-Norge for at kommunene skal være i stand til å opprettholde tjenestetilbudet til sine innbyggere, samt til å kunne gjennomføre de mange nye reformer som Stortingets flertall har pålagt dem.

For øvrig får Sosialistisk Venstreparti rom til sine satsinger ved omprioriteringer, hvorav de viktigste reduksjonene i offentlige utgifter er skrinlegging av kontantstøtten, utsetting av militære investeringer, reduserte oljeinvesteringer og reduksjon i støtten til private skoler.

På skatte- og avgiftssiden reduserer Sosialistisk Venstreparti avgiftsnivået, men øker skattenivået i forhold til Regjeringens forslag. Gjennom økt beskatning av høye inntekter og formuer gis det rom for skattelettelser for lavere og middels inntekter og satsing på fellesskapsoppgaver.

Dette medlem viser til følgende hovedsatsingsområder for Sosialistisk Venstreparti i budsjettet for 1999:

• – Et løft for skole og utdanning Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å investerer i bedre inneklima i grunnskolen, IT-utstyr i grunnskole og videregående skole, bedre teknisk utstyr i videregående skole og 1000 nye studentboliger. Økte midler til etterutdanning/kompetanseheving av lærere både i grunnskolen og videregående skole, reduksjon av elevtallet i klassene, økte midler til høyere utdanning og bedringer i studiefinansieringen er andre viktige tiltak.

• – Økt bistand Sosialistisk Venstreparti legger opp til å nå målet om å gi 1 pst. av BNI til utviklingslandene innen 4 år. Det er ikke verdens fattigste som skal ofres for behovet for innstramminger i norsk økonomi.

• – Tiltak for trygghet og rettferdighetSosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til politi- og lensmannsetaten for å få mer synlig politi ut i gatene i byene. Større satsing på kriminalomsorg for å hindre tilbakefall til kriminalitet er nødvendig. Sosialistisk Venstreparti går også imot hevingen av rettsgebyrene som gjør det vanskeligere for mennesker uten god økonomi å reise sin sak i rettssystemet.

• – Aktiv kulturpolitikkSosialistisk Venstreparti vil gi bedre kår for kunsten og kulturen i samfunnet. Utøvelse og opplevelse av kunst og kultur er også verdiskapning.

• – Gjennomføring av reformen for psykisk helsevernSosialistisk Venstreparti vil foreslå å bevilge de midler som er nødvendig for å gjennomføre denne viktige reformen innen den fristen som Stortinget har vedtatt.

• – Økt satsing på barnehager Sosialistisk Venstreparti vil øke farten i barne-hageutbygginga for å nå målet om full barnehagedekning innen år 2000. Foreldrebetalingen har økt kraftig de siste årene. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å sette av midler til å redusere denne.

• – Selvstendige rettigheter til fødselspenger for fedreSosialistisk Venstreparti foreslår å starte denne viktige familiereformen neste år for å gi familien bedre økonomisk mulighet til å la far ta ut fødselspermisjon.

• – Sterkere miljøinnsats og satsing på alternativ energiSosialistisk Venstreparti ønsker å styrke miljøinnsatsen nasjonalt, internasjonalt og i kommunene. Sosialistisk Venstreparti legger inn en storsatsing til forskning på alternativ, fornybar energi.

• – Flere tiltaksplasser og satsing overfor yrkeshemmedeI en situasjon hvor ingen venter ytterligere nedgang i ledigheten, vil Sosialistisk Venstreparti holde tiltaksnivået oppe. Sosialistisk Venstreparti satser også ekstra på tiltak overfor yrkeshemmede. Opplæring og yrkestrening er nødvendig for at folk ikke skal bli varig utstøtt av arbeidsmarkedet.

• – Redusert skatt på sykdomSosialistisk Venstreparti går imot sentrumsregjeringens forslag om omfattende økte egenbetalinger i helsevesenet. Skatt skal betales etter økonomisk evne, ikke etter behovet for helsetjenester.

Dette medlem viser for øvrig til sin fraksjonsmerknad.

3.1.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Hovedsatsingsområdene i den økonomiske politikken til Tverrpolitisk Folkevalgte er justis, forsvar, utdanning, kystkultur, samferdsel, kommunesektoren, helsesektoren, maritim næring, fiskerinæringen og sikkerheten til sjøs.

I forhold til Regjeringens forslag øker komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte bevilgningene til rettsvesenet, politiet og Politihøyskolen.

Tverrpolitisk Folkevalgte mener at den reelle stagnasjonen eller nedgangen i bevilgningene til Forsvaret som Regjeringen legger opp til er å spille hasard med mulighetene til å møte eventuelle militære utfordringer i fremtiden. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til Forsvaret. I tillegg ønsker dette medlem å komme i gang med byggingen av K/S «Svalbard», da Norge har store interesser i nordområdene og i farvann som i store deler av året er islagt.

Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker å styrke kirke- og utdanningssektoren ved økte bevilgninger til drift, nyanskaffelser/nybygg, bygging av studentboliger, rentestøtte i Lånekassen, ekstrastipend til studenter i utkantkommuner, Nordland Kunst- og Filmskole og kirkelig virksomhet i kommunene.

Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker å bevare kystkulturen og øker bevilgningene til vern av fredede og bevaringsverdige kulturminner og -miljø og fartøyvern.

Tverrpolitisk Folkevalgte vil øke bevilgningene til riksveier og fylkesveier da dette medlem mener det er bedre å investere i infrastruktur her i landet enn å plassere overskudd i utlandet.

En god økonomi i kommuner og fylkeskommuner er avgjørende for at viktige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende og sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn. Ut ifra dette vil Tverrpolitisk Folkevalgte øke bevilgningene til innbyggertilskudd/inntektsutjevning, regionaltilskudd, skjønns-tilskudd og Nord-Norge-tilskudd.

Dette medlem ønsker også å styrke helsesektoren med ekstra bevilgninger som skal gå til innsatsstyrt finansiering av sykehusene.

Tverrpolitisk Folkevalgte er bekymret over at Regjeringen vil nedprioritere den maritime næringen ved å fjerne refusjonsordningen for sjøfolk og å senke verftsstøtten. Tverrpolitisk Folkevalgte vil derfor gå inn for å beholde refusjonsordningen og, i forhold til Regjeringens forslag, øke verftsstøtten med 2 pst.

Tverrpolitisk Folkevalgte peker på at fiskerinæringen er den nest største eksportnæringen i Norge. Dette medlem mener at det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur. I tråd med dette går dette medlem inn for å øke bevilgningene til fiskerihavneanlegg og farleder. Dette medlem ønsker også at de som velger en utdanning rettet mot næringen, skal få en mest mulig realistisk opplæring og vil bevilge midler til et nytt opplæringsfartøy ved Nordland Fiskerifagskole.

Tverrpolitisk Folkevalgte mener at det ikke gis et tilfredsstillende tilbud om redningshjelp for de næringene som er avhengig av å operere på havet og under værforhold som kan være særlig tøffe. Dette medlem vil derfor øke midlene til Redningstjenesten slik at tjenesten kan utvides i en del av landet uten å måtte redusere i en annen. Redningsselskapets innsats er også uvurderlig, og dette medlem ønsker å opprettholde den tjenesten som det gir.

Men uansett hvor god redningstjenesten er, vil vi nok måtte regne med ulykker der hjelpen kommer for sent. Da er det viktig at de etterlatte føler at alt er gjort for å finne dem som omkommer. Dette medlem vil derfor bevilge midler til fond for søk etter omkomne på havet.

Tverrpolitisk Folkevalgte mener at nivået på skatter og avgifter er for høyt og at det med dagens overskudd på statsbudsjettet er rom for både å opprettholde dagens tjenestetilbud og senking av nivået på skatter og avgifter. Dette medlem vil derfor redusere skatter og avgifter i forhold til Regjeringens opplegg.

Dette medlem fremholder at, til tross for både skattereduksjoner og økte bevilgninger for å opprettholde dagens tjenestetilbud, ligger det en innstrammingseffekt i dette medlems budsjettforslag på 0,1 pst. i forhold til statsbudsjettet for 1998.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 1999 etter den vedtekne inndelinga i rammeområde

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.1.1 Samandrag

Tabell 3.1

Budsjettkapittel i rammeområde 1 (Statsforvaltning) med framlegg til løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg 4 og 8. Tal i tusen kroner.

Utgifter

Inntekter

3.2.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har i sine respektive forslag til rammevedtak lagt til grunn at kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier økes med 10mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, mot en tilsvarende reduksjon i rammeområde 20 Tilfeldige utgifter og inntekter.

3.2.1.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at rammeområde 1 bevilges med 11816686000 kroner. Dette er en reduksjon på om lag 148 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i Gul bok med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 og 8.

3.2.1.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merker seg at Regjeringen prioriterer arbeidet med å styrke grunnlaget for økt verdiskaping, effektiv ressursbruk og rettferdig velferdsfordeling i samfunnet. Disse medlemmer ser at Norge har behov for en offentlig forvaltning for å sikre likeverdige tilbud over hele landet, og er tilfreds med at Regjeringen har som målsetting å ha en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har satt ned et brett sammensatt slottsutvalg, under ledelse av AAD, til å føre tilsyn med vedlikeholdssituasjonen og restaureringsbehovene ved de statseide kongelige eiendommene (Slottet, Bygdøy kongsgård, Oscarshall, Gamlehaugen og Stiftsgården). Disse medlemmer er av den oppfatning at disse eiendommene har vært forsømt over lengre tid, og at det trengs en grundig gjennomgang og tiltaksplan for å forhindre ytterligere forfall.

Disse medlemmer har også merket seg at arbeidet i kongeleiligheten er blitt stoppet inntil videre, i forståelse med kongeparet, og at AAD vil komme tilbake til spørsmålet om videreføring av slottsprosjektet i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Disse medlemmer er kjent med at det foregår en intern organisasjonsprosess i Statsbygg, og at AAD i 1999 vil se på om det skal gjennomføres endringer i Statsbyggs rammevilkår. Disse medlemmer ser behovet for å vurdere styring og organisering av Statsbygg i sammenheng med endringene i de ytre rammevilkårene, og ser det fremdeles som strategisk viktig og ønskelig at staten, gjennom Statsbygg, har råderett over en viktig aktør i bygge- og eiendomsmarkedet der statlige virksomheter vil være store kunder. Men disse medlemmer er enig med departementet i at det er naturlig å vurdere nærmere hva slags eiendomskategorier som det vil være viktig for staten å eie og forvalte selv.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 bevilges med 11819350000 kroner, som er en reduksjon på 145 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 1 settes til 11257963000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 706mill. kroner.

Innenfor ramme 1 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1380976000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 1719000 kroner, og at utgiftene skal settes til 12638939000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 704668000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har programfestet å fjerne partistøtten og foreslår derfor dette.

Disse medlemmer vil i størst mulig grad redusere pensjonene i AFP-ordningen. AFP er en avtale mellom partene i næringslivet og bør således finan-sieres av disse. En statlig oppmuntring av disse ordninger i perioder med et stramt arbeidsmarked kan virke svært negativt.

3.2.1.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 1 settes til netto 11750450000 kroner, som er om lag 214 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 1 vil Høyre at inntektene skal være 1379257000 kroner og at utgiftene skal settes til 13119707000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til innenfor ramme 1 vil innebære en viss reduksjon i bevilgningene til administrasjon m.v., herunder reduserte bevilgninger til AAD, fylkesmannsembetene, Statskonsult og konkurransetilsynet på til sammen 46,4 mill. kroner. Videre vil Høyre foreslå reduserte tilskudd til kompetanseutvikling og tjenestemannsorganisasjonene på til sammen 77,5 mill. kroner, og reduserte bevilgninger til ventelønn på 100 mill. kroner. Samlet vil Høyres forslag innebære en reduksjon på 1,9 pst. i ramme 1.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 1.

3.2.1.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at rammeområde 1 bevilges med 11974350000 kroner, som er en økning på 10 mill. kroner i forhold til det beløp som følges av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 4 og 8.

3.2.1.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår at netto rammesum settes til 11974350000 kroner.

3.2.1.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 1

Tabell 3.2

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 1 (Statsforvaltning)

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbrukar), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Samandrag

Tabell 3.3

Budsjettkapittel i rammeområde 2 (Familie og forbrukar) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg 7. Tal i tusen kroner.

Utgifter

Inntekter

3.2.2.2 Merknader frå komiteen

3.2.2.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret over forslaget om svekkelser i utbyggingen av tjenestetilbudet for barn, og en utvikling mot stadig økt foreldrebetaling for disse tjenestene. Disse medlemmer tar utgangspunkt i at hovedtyngden av dagens småbarnsforeldre faktisk ønsker å være yrkesaktive, samtidig med at de bruker mer tid sammen med barna.

Disse medlemmer mener det må være et mål å legge til rette for en yrkestilknytning som både er praktisk og økonomisk forenlig med å ha omsorg for barn. Disse medlemmer står fast ved målet om gode, rimelige barnehager med full behovsdekning innen år 2000. Disse medlemmer vil arbeide mot at barnehager blir nedlagt og vi vil bidra til at kommunene igjen satser på å bygge flere barnehageplasser, samt at foreldrebetalingen reduseres. Disse medlemmer går inn for at det bygges 12500 nye barnehageplasser i 1999, og viser samtidig til at dette er en økning på 10000 i forhold til regjeringen Bondeviks opplegg.

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør, og mener at barne- og ungdomsorganisasjonene må ha gode arbeidsmuligheter. Disse medlemmer mener at barn og unge skal sikres gode og allsidige tilbud, og for at dette skal skje er offentlig støtte bærebjelken for det frivillige barne og ungdomsarbeidet.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 2 bevilges med 25844681000 kroner. Dette er en reduksjon på om lag 2064 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1, med Tillegg nr. 7.

3.2.2.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen og den økning for ramme 2 følger av det som er foreslått. Disse medlemmer merker seg at økningen i hovedsak skyldes innføring av kontantstøtte, men merker seg også de økte bevilgninger til barnehagene og økt avsetning til fødsels- og adopsjonspenger.

Disse medlemmer mener dette er en svært viktig familiepolitisk reform som sikrer større valgfrihet, og mer tid til familien og større likhet i overføringene til barnefamiliene. Disse medlemmer mener at kontantstøtten representerer en oppvurdering og anerkjennelse av familiens egen omsorgsinnsats. Disse medlemmer vil understreke at en politikk som styrker familiens situasjon vil bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i og vil medvirke til å sikre de som vokser opp et trygt oppvekstmiljø. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har gjort dette ved å legge til rette for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene gjennom kontantstøtte og økt barnehagedekning.

Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om barnehager i 1999, der det vil bli drøftet hvordan kommunale og private barnehager kan sikres gode og stabile rammebetingelser, både økonomisk, juridisk og pedagogisk. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det skal tilbys barnehageplass til alle som ønsker det, og at barnehagetilbudet skal dekke barnets og familiens behov for både kvalitet og fleksibilitet.

Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen forslår å øke den øvre rammen for fradrag av dokumenterte utgifter til pass og stell av barn som kan trekkes fra på den alminnelige inntekt i selvangivelsen, med 4 300 kroner til 25 000 kroner for ett barn, og med 5 300 kroner til 30 000 kroner for to eller flere barn.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 bevilges med 28538181000 kroner, som er en økning på 630 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til barnetrygd i samråd med Regjeringen vil bli foreslått økt med 640 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og dermed innebærer opprettholdelse av småbarnstillegget.

3.2.2.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 2 settes til 28598211000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 690mill. kroner.

Innenfor ramme 2 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 18064000 kroner, som Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 28616275000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 690 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil foreslå at utgiftene til barnetrygd settes 826mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag, hvilket innebærer opprettholdelse av småbarnstillegget og gjeldende søskengradering.

3.2.2.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 2 settes til netto 28406181000 kroner, som er 498 mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 2 mener Høyre at inntektene skal settes til 18064000 kroner og at utgiftene skal settes til 28424245000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett går mot Regjeringens forslag om å fjerne småbarnstillegget for barn som mottar kontantstøtte. Regjeringens forslag er ikke noe annet enn en utspekulert måte å redusere kontantstøtten fra 36000 kroner pr. år, slik familiene er forespeilet, til 28000 kroner pr. år. Dette innebærer en styrking av bevilgningen til barnetrygd på 660 mill. kroner. Samtidig viser disse medlemmer til at Høyres modell for kontantstøtte, der utdelingen skjer gjennom dagens barnetrygdsystem. Denne modellen er langt enklere å administrere, og Regjeringen eget anslag for merkostnadene til administrasjon for sin modell er 65 mill. kroner. Disse medlemmer har lagt til grunn at man går over til Høyres kontantstøttemodell, slik at det spares 65 mill. kroner. Videre vil Høyre foreslå reduserte bevilgninger til BFD, foreldreveiledning og samlivstiltak, kompetansesenter for likestilling, Forbrukerrådet og barne- og ungdomstiltak, på til sammen 15 mill. kroner. Det vil også bli foreslått redusert bevilgning til morsmålstrenere i barnehager på 82 mill. kroner. Dette forslaget må ses i sammenheng med at Høyre ønsker å legge forholdene bedre til rette for integrering gjennom styrket norskopplæring. Samlet vil Høyres forslag innebære en styrking av ramme 2 på 1,8 pst.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst S. nr. 2 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 2.

3.2.2.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har følgende hovedprioriteringer innenfor rammeområde 2:

Barnevern og barne- og ungdomsarbeid

Barnevernet har sterkt behov for en styrking, både ressurs- og personellmessig, for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser at barnevernet, særlig i de større byene, sliter med mange problemer, både i forhold til tiltak og personellmangel. Barn og unge som kommer inn under barnevernet er hjelpetrengende og må aldri faller mellom to stoler grunnet ressursmangel eller manglende kapasitet til å iverksette tiltak. Den satsing det legges opp til i forhold til barne- og ungdomsvernet i statsbudsjettet for 1999 er på ingen måte tilstrekkelig for å møte de problemer vi i dag skal sette innsats inn i forhold til. Det bør bevilges 30mill. kroner ekstra til tiltak i barne- og ungdomsvernet.

Styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene er en viktig prioritering for barn og unge. Det bidrar til å engasjere på bredt plan og skaper viktige aktivitetstilbud for barn og unge på fritiden. Hvis barn og unge skal oppfordres til økt deltagelse og medvirkning i utviklingen av samfunnet, og med det få større innflytelse må vi også satse på organisasjonene hvor ungdom er aktive og bruker av fritiden sin. Det bør bevilges 7mill. kroner til tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene. Fritidsaktiviteter og kultur er av stor viktighet for barn og ungdoms trivsel. Allaktivitetshus gir en slik muligheten og kan også bidra til å minske vold, mobbing og rasisme, gjennom prosjekter og aktiviteter ungdom får ta del i og selv bidra til. I de større bysamfunnene har det vært påpekt viktigheten av å styrke tiltak for barn og unge.

Tiltak kan igangsettes som også ansvarliggjør ungdom selv. Dette gjøres flere steder i Oslo, i form av egne ungdomspatruljer i bydeler, hvor ungdom snakker med ungdom. Dette kan også føre til en styrking i samarbeid mellom barn og ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og annet nettverk i bydelene. Slike tiltak, samt andre rettet mot barn og unge i de større byene er det viktig å styrke ytterligere. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å ta på alvor den vold og de problemer vi ser, særlig tydelig i de større bysamfunnene, og det må en større satsing til enn det man til nå har hatt. All erfaring viser at godt forebyggende arbeid virker og ressursene må gis. Det bør bevilges 6mill. kroner ekstra til ungdomstiltak i større bysamfunn.

Barn, barnehager - økt valgfrihet for småbarnsforeldre

Kontantstøtteordningen gir ikke først og fremst foreldre større valgfrihet til å være hjemme med egne barn, men belønner alle som ikke velger barnehageplass med kontantstøtte. Sosialistisk Venstreparti mener man må gjøre mer for å bidra til å gjøre barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til å betale den oppholdsbetalingen som kreves. Barnehager skal være tilgjengelig for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen i barnehagen som en strek økonomisk byrde.

Mange barnehager har lagt ned barnehageplasser i 1998 og det er stagnasjon i bygging av nye barnehager. Private barnehager står i fare for å måtte stenge på grunn av innføringen av kontantstøtteordningen. Med den progresjon i barnehageutbyggingen man nå har og kommunenes tilbakeholdenhet i forhold til igangsettelse av nye prosjekter vil man ikke nå målsettingen om full barnehageutbygging innen år 2000.

Sosialistisk Venstreparti mener det må en betydelig styrking til med større mulighet til fleksible oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid.

Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå at driftstilskuddet økes med til sammen 553,5mill. kroner for å øke utbyggingen av barnehageplasser, for at oppholdsbetalingen skal kunne reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i barnehagene. Sosialistisk Venstreparti vil også foreslå å gi fedre egne permisjonsrettigheter med en kostnad på 250mill. kroner, med en første års kostnad på 45 mill. kroner. Småbarnstillegget bør beholdes i den form det i dag har.

Likestillingspolitisk arbeid

Sosialistisk Venstreparti ønsker en sterkere satsing på ulike likestillingspolitiske tiltak. Det betyr blant annet en styrking av det viktige arbeidet Kompetansesenter for likestilling og Likestillingsombudet gjør. Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke er mulig å gjøre et godt og utviklende arbeidet på dette området, både i forhold til kvinner og menn, med bevilgninger til de etatene som skal stå for slik arbeid som er gitt ut fra meget stramme rammer. Likestillingspolitikk må hele tiden foregå og utvikles og det kan sikres ved å vise at dette arbeidet og dette feltet fremdeles prioriteres. I tillegg er det viktig at man får utvidet forsøk med ordning med 6-timersdag, og at man kan få flere erfaringer utover de man har fått fra prosjektet i Oslo kommune. Det vil også gi et videre og bedre grunnlag for evaluering og utvidelse til mer permanente ordninger. De kvinnene som deltok i prosjektet i Oslo var i stor grad fornøyd med de mulighetene det fikk i forhold til arbeidstid.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 2 settes til netto 26363181000 kroner, som er 1545 mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.

3.2.2.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte støtter i hovedsak Regjeringens rammeforslag. Dette medlem ønsker likevel en sterkere satsing for å bremse fraflyttingen fra distriktene. Dette medlem mener at en ikke bare kan bruke strukturelle virkemidler i satsingen på å bremse fraflyttingen, men også satse på kulturelt og holdningsskapende arbeide.

Dette medlem vil derfor senere foreslå at det avsettes 2,5mill. kroner mer til ungdomssatsing under kap. 857 post 74 Ungdomssatsing i distriktene.

Dette medlem mener at utgifter i rammeområde 2 skal være på 27928745000 kroner og inntekter på 18064000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 27910681000 kroner.

3.2.2.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 2

Tabell 3.4

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 2 (Familie og forbrukar)

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Samandrag

Tabell 3.5

Budsjettkapittel i rammeområde 3 (Kultur) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 4. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.3.2 Merknader frå komiteen

3.2.3.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å føre en kulturpolitikk som gir opplevelse og deltakelse for den enkelte. Disse medlemmer ønsker å gi barn og unge større utfoldelsesmuligheter og rom for skapende utvikling. I særlig grad vil det være en utfordring å gi ungdommen bedre muligheter for utvikling og utfoldelse innenfor egne kulturuttrykk.

Disse medlemmer ser at formidling av kunnskap, informasjon og kultur er nøkkelen til økt deltakelse og egenutvikling. Disse medlemmer viser også til at medieutviklingen og informasjonsteknologien i økende grad vil prege samhandling og kulturelle uttrykksformer, noe som også vil påvirke virksomheten i etablerte institusjoner innenfor kultur og utdanning.

Disse medlemmer vil understreke hvor viktig de frivillige organisasjonenes rolle er som formidlere mellom fagmiljøer og publikum.

Disse medlemmer viser til at hovedutfordringen i mediepolitikken fremover vil være å sikre mangfoldet i det nasjonale medietilbudet, og gi allmennkringkastingen og pressen stabile rammevilkår og mulighet til å oppfylle behovet for kvalitet og allsidighet. Disse medlemmer er av den oppfatning at mediene også har en viktig kulturpolitisk rolle. Disse medlemmer vil derfor legge vekt på at det opprettholdes et bredt allmennkringkastingstilbud, og vil fortsatt støtte opp om film- og fjernsynsproduksjon, da særlig rettet mot barn og unge.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 3 bevilges med 1830477000 kroner. Dette er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 4.

3.2.3.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens budsjettforslag for 1999 der en til tross for en stram økonomisk situasjon finner rom for en økning av kulturbudsjettet, noe som viser denne Regjeringens prioriteringer og kulturelle profil.

Disse medlemmer støtter innretningen på bevilgningen til tusenårsskiftet slik Regjeringen har foreslått. Dette er viktig for å realisere målsettingen i St.meld. nr. 55 (1997-98) og Stortingets vedtak om at tusenårsskiftet skal medvirke til et kulturelt løft for hele landet.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen at det i dagens økonomiske situasjon er riktig å prioritere det å sikre driftsgrunnlaget for de etablerte kulturinstitusjonene framfor å etablere mange nye tiltak.

Disse medlemmer mener en videreføring nivået på pressestøtten er nødvendig for å sikre meningsmangfoldet i norsk presse og vil på denne bakgrunn støtte Regjeringens forslag om å øke denne bevilgningen med 6,4 mill. kroner i forhold til 1998.

Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til de museer som mottar støtte via fylkeskommunen, vil etter disse medlemmers syn være et viktig bidrag til støtte for det lokale kulturarbeidet og således i tråd med denne Regjeringens kulturpolitiske målsetninger. Likeledes vil disse medlemmer uttrykke støtte til forslaget om å la 10 mill. kroner av Regjeringens pott for særlige distriktspolitiske tiltak, inngå i Kulturdepartementets samlede satsing på kunst og kultur over hele landet.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 1820477000 kroner, som er en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 3 settes til 893968000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 936 mill.kroner.

Innenfor ramme 3 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1637000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 2531208000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 936 mill. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn et fritt og selvstendig kulturliv basert på et minimum av politikerstyring og mer frivillighet og personlig engasjement. Fremskrittspartiet har øremerket store deler av budsjettet til barn og ungdom, og har heller redusert der folk i større grad bør betale det tilbudet koster, eksempelvis opera, teater, ballett m.m.

En markering av 1000-års jubileet med de kostnader og senere forpliktelser dette innebærer, er også gal bruk av skattebetalernes penger.

Disse medlemmer mener at de som er kunstnere av yrke bør kunne leve av dette, og har derfor redusert stipend/garanti-inntekter betraktelig.

Film- og mediaformål er redusert da det ikke er en statlig oppgave å subsidiere blant annet produksjon av populær- og underholdningsfilmer.

Pressestøtten vil bli foreslått fjernet fordi Fremskrittspartiet ønsker en fri og uavhengig presse.

3.2.3.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 3 settes til netto 1488177000 kroner, som er om lag 342 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 3 mener Høyre at inntektene skal settes til 1637240000 kroner og at utgiftene skal settes til 3125417000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å fjerne pressestøtten, noe som gir en innsparing på 251,7 mill. kroner. Videre vil det bli foreslått reduserte bevilgninger på 108,5 mill. kroner til Kulturdepartementet, kultur- og kunstnerformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, samt film- og mediaformål. Samtidig foreslås økte bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk og design, musikkformål, teater- og operaformål og museums- og andre kulturvernformål. Samlet foreslår Høyre en reduksjon i ramme 3 på 18,7 pst., der fjerningen av pressestøtten utgjør hovedtyngden.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst S. nr. 2 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 3.

3.2.3.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser. Det gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. I det perspektivet er det særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i og oppleve kunst og kulturytringer. For dette medlem er det derfor en sentral målsetting at det satses på kunst og kultur for barn og unge. Særlig er det en utfordring å sikre ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk.

Dette medlem vil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklinga. Det er viktig å gi rom for nyskaping, nyetablering og samarbeid mellom flere kunst- og kulturområder og sjangre. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette medlem vil gjennom økte bevilgninger forsvare at kunstnere og kulturarbeidere får større arm-slag, og dermed bidra til at kunst og kultur kan ha en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning.

Dette medlem mener det er viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra til nye og verdifulle impulser og til å motvirke fremmedfrykt og rasisme. Dette medlem mener det bør satses mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kultur i Norge og norsk kultur i utlandet.

Kunst og kultur har, etter dette medlems mening, en egenverdi. Kunst og kultur fremmer livskvalitet og er derfor også helsefremmende og forebyggende arbeid. Kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige bygder. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping og at kunstnere kan bo i distriktene. Levende kunstnermiljøer over hele landet er den beste forutsetning for levedyktige distrikter.

Dette medlem vil gjennom å øke kulturbudsjettet med 223mill. kroner bedre rammene for kulturlivet.

Dette medlem vil trekke fram følgende forslag fra Sosialistisk Venstreparti tilhørende denne rammen:

Allmenne kulturformål

Dette medlem mener at de frie sceniske grupper har betydd mye for nyskaping innen teater og dans. De frie sceniske gruppene må få bedre muligheter gjennom økte midler både til drift og prosjekt.

Dette medlem mener at det er behov for styrking av innkjøpsordningen av skjønnlitteratur, særlig til innkjøp av oversatt skjønnlitteratur til barne- og unge.

Dette medlem mener at det må settes av mer midler til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge. Midlene må i større grad enn i dag benyttes til å invitere kunstnere fra våre nye landsmenns hjemland.

Dette medlem vil peke på at det er behov for å bygge og rehabilitere/ombygge nasjonale, lokale og regionale kulturbygg, slik at kultur når ut til hele befolkningen. Dette medlem viser til Innst. S. nr. 246 (1997-98) der det blir slått fast at tusenårsstedene i fylkene skal finansieres under kap. 320, nasjonale kulturbygg. Dette medlem mener at både Troms (Hålogaland teater) og Møre og Romsdal (Jugendsenteret) må få sine tusenårssteder i 1999.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå at:

• – Det bevilges 20mill. kroner ekstra til tiltak i regi av Norsk kulturfond/Norsk Kulturråd.

• – Det bevilges 10mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.

• – Det bevilges 60,2mill. kroner ekstra til nasjonale kulturbygg.

Stipend og garantiinntekter

Dette medlem viser til at det i St.meld. nr. 47 (1996-97) om Kunstnerne ble gjort et arbeid for å gjennomgå og styrke stipend og garantiinntektsordninger for kunstnere.

Dette medlem der ikke at dette arbeidet er fulgt opp på en god nok måte i det framlagte budsjettet og mener at det må en ytterligere styrking til for å gi kunstnerne muligheter til å utvikle seg videre og styrke den frie kunstens plass

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå at:

• – Det bevilges 25mill. kroner ekstra til stipend og garantiordninger.

Billedkunst, kunsthåndverk og design

Dette medlem vil peke på at betydningen av at bevilgningene til utsmykking av fylkeskommunale og kommunale bygg, som for det meste går til utsmykking av skoler, blir opprettholdt på 1998- nivå.

Dette medlem mener at Jugendsenteret i Ålesund må få økte midler til drift , og

at midlene under post 322/70 Design, arkitektur og bygningsmiljø.

Musikkformål

Dette medlem mener det er spesielt viktig å satse på musikktilbud regionalt og lokalt, i form av musikkfestivaler, knutepunktinstitusjoner som festspillene i Bergen og Nord-Norge og region-/landsdelsinstitusjoner som symfoniorkestrene i Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå en opptrappingsplan for symfoniorkestrene.

Dette medlem vil sikre orkestre som Oslo Sinfonietta og TrondheimSolistene fast drift og dermed langsiktighet og forutsigbarhet.

Dette medlem mener at det for å stimulere til plateproduksjon av norsk musikk og norske artister må innføres en ny og bedre innkjøpsordning for musikk.

Dette medlem mener at Flaxmidlene til musikklivet på grunnplanet må videreføres i 1999.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjør en rekke påplusninger til musikkformål. Bl.a. vil Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen foreslå at:

• – Det bevilges 3mill. kroner ekstra festivaler.

• – Det bevilges 1,4mill. kroner ekstra til symfoniorkestre.

• – Det bevilges 1mill. kroner ekstra til Oslo Sinfonietta.

• – Det bevilges 1mill. kroner ekstra til TrondheimSolistene.

• – Det bevilge 5mill. kroner ekstra til innkjøpsordning.

Teater- og operaformål

Dette medlem mener at det er av stor viktighet at teatrene har muligheter til nyoppsetninger og utvik-lingsarbeid. Dansens stilling må, etter dette medlems mening styrkes. Dette kan skje ved økte bevilgninger til Nye Carte Blanche og ved å få etablert Dansens Hus i Oslo.

Språk,- litteratur- og bibliotekformål

Dette medlem mener at det er viktig å se at bibliotek vil få en stadig mer sentral plass i utdannings- og informasjonssamfunnet. I lys av dette er det viktig å styrke bibliotektjenesten, særlig den mobile bibliotektjenesten og spesialbibliotek, som fengselsbibliotek og det flerspråklige bibliotek.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå:

• – Det bevilges 6mill. kroner ekstra til biblioteklokaler/mobil bibliotektjeneste.

• – Det bevilges 3mill. kroner ekstra til IT.

• – Det bevilges 3mill. kroner ekstra til spesialbibliotek.

Museums- og andre kulturvernformål

Dette medlem vil peke på museenes sentrale rolle når det gjelder å skape bevissthet om mangfold og egenart, både når det gjelder naturforhold og kultur- og samfunnsforhold i hele landet.

Dette medlem ser museums- og kulturvernarbeidet som særlig viktig for å øke kunnskapen om fortiden, skape innsikt i noen av sammenhengene i tilværelsen, og derved styrke identiteten.

Dette medlem mener at det nå må settes i gang et REVITA-prosjekt til å registrere, bevare og revitalisere museumssamlingene. Dette medlem har merket seg forslaget fra Norges Museumsforbund om et prøveprosjekt i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune («Dra te Salhus»)

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå :

• – Det bevilges 10 mill. kroner til fellestjenester til museene (Salhus)

• – Det bevilges 9 mill. kroner til tekniske- og industrielle kulturminner

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Arkitekturmuseum

Film- og medieformål

Dette medlem mener det er viktig å støtte utviklingen av norsk filmproduksjon.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå følgende:

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til produksjonstilskudd

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Norsk Film AS

Pressestøtte

Dette medlem vil peke på lokalavisenes, nr. 2-avisenes og de riksdekkende meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt , som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjon om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem viser til at den eneste mulighet for å begrense de ledende mediers økende makt over samfunnsdebatten og dagsorden, er å sørge for at det finnes alternativer. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå å øke pressestøtten og tilskuddet til ymse publikasjoner.

Idrettsformål

Dette medlem er uenig i at statlige tilskudd skal til idrettsformål skal avvikles. Idrettsbevegelsen er under sterkt kommersielt press, og der er derfor viktig at det offentlige gjennom statlige og kommunale tilskudd sikrer utvikling av mosjonsidretten og idrett for barn og unge Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstrepart under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå:

• – Det bevilges 7 mill. kroner til Norges Idrettsforbund, øremerket breddeidrettstiltak

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 3 settes til netto 2053477000 kroner, som er 223mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.

3.2.3.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at det bør satses sterkere på å få gjort tilgjengelig mer av det viktige og forskningsmessige arkivtilfanget som Riksarkivet - privatarkivavdelingen ikke har fått systematisert. Dette for at arkivtilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten.

Dette medlem viser til komiteens merknad til fjorårets statsbudsjett og mener at Det norske Samlaget og Noregs Mållag bør få egne poster under kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål og at nesten tilsvarende sum reduseres i post 78 Ymse faste tiltak i det samme kapittel.

Dette medlem vil senere foreslå at det under kap. 329 Arkivformål opprettes en ny post 22 Midler til Riksarkivet -privatarkivavdelingen og at det bevilges 2,5mill. kroner til denne posten.

Dette medlem vil komme tilbake med forslag om at det under kap. 3326 opprettes to nye poster. En post 73 Tilskudd Noregs Mållag med 1,5mill. kroner og en post 74 Tilskudd Det norske Samlag med 5,5mill. kroner og at post 78 reduseres med 6494000 kroner til 56212000 kroner.

Dette medlem mener at utgiftene i ramme-område 3 skal være på 3470723000 kroner og inntektene på 1637240000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 1833483000 kroner.

3.2.3.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 3

Tabell 3.6

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 3 (Kultur)

3.2.4 Rammeområde 4 (Utanriks), under utanrikskomiteen

3.2.4.1 Samandrag

Tabell 3.7

Budsjettkapittel i rammeområde 4 (Utanriks) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 2. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.4.2 Merknader frå komiteen

3.2.4.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flere land i våre nærområder har opplevd et fall i levestandard som truer velferden for store befolkningsgrupper. I en slik situasjon mener disse medlemmer at det er viktig å forsterke samarbeidet om utviklingen av det sivile samfunn i våre nærområder. Spesielt er situasjonen vanskelig for mange i Russland. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det på rammeområde 4 bevilges 32 mill. kroner utover forslaget fra Regjeringen. Bevilgningen bør særlig brukes til å avhjelpe den akutte humanitære situasjonen i Russland.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 12085308000 kroner. Dette er en økning på 32 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 2.

3.2.4.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen der Regjeringen legger opp til fortsatt arbeid og innsats når det gjelder bekjempelse av fattigdom i den tredje verden gjennom å øke utviklingshjelpen med 138mill. kroner. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om å bevilge 10211mill. kroner til ODA-godkjent bistand. Dette er det høyeste nivået på utviklingshjelpen noen gang.

De frivillige organisasjonene representerer en viktig ressurs og utfører et viktig arbeid når det gjelder utvikling og demokratibygging. Disse medlemmer støtter således Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til de frivillige organisasjonenes bistands- og informasjonsarbeid med 44mill. kroner for 1999.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til tiltak for å bedre gjeldssituasjonene for de fattigste og mest gjeldstyngende landene slik det er presentert i forslaget til en samlet gjeldsplan.

På bakgrunn av at Norge i 1999 vil inneha formannskapet i OSSE, ser disse medlemmer det som naturlig at Norge opprettholder en fortsatt høy profil med hensyn til vår innsats i det tidligere Jugoslavia, samt bidra til fremveksten av demokratiske institusjoner og respekt for menneskerettigheter i de nye OSSE-landene. Disse medlemmer støtter forslaget om å øke bevilgningene til det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land med 36,5mill. kroner sammenlignet med 1998.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget under 3.1.2.2, og vil samtidig trekke frem at det er besluttet å tilrettelegge for norsk deltakelse i det polske Ecofund. Dette er et miljøfond som har sitt utgangspunkt i Polens gjeldsavtaler til Norge. Det polske Ecofund vil støtte opp om våre nærområder i Øst-Europa, og samtidig gi norsk næringsliv mulighet til å bidra med miljøteknologi i Polen. Ved norsk deltakelse kan også vi være med på å redusere forurensningen som også rammer oss. Samtidig vil norsk deltakelse i det polske Ecofund være gunstig med tanke på fremtidig kvotehandel.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 11926208000 kroner, som er en reduksjon på 127,1 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 4 settes til 4487730000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 7566 mill. kroner.

Innenfor ramme 4 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 46568000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 4534298000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på om lag 7566 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår vesentlige reduksjoner når det gjelder de offentlige utgifter til utviklingshjelp, og mener at u-hjelp i første rekke bør være en oppgave for den enkelte nordmann som selv bør kunne bestemme hvor pengene skal gå ut fra den kjennskap og den tillit vedkommende har til det enkelte prosjekt, person eller organisasjon.

Disse medlemmer er oppmerksomme på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en priviligert maktelite som støtter seg til militæret, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert med u-hjelpsmidler. Utviklingslandene har sentralisert styringsmodell som ikke er forenlig med en markedsøkonomisk produksjonsprosess som stimulerer den enkelte til innsats som resulterer i vekst for nasjonene som helhet.

3.2.4.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 4 settes til netto 10896242000 kroner, som er om lag 1157 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 4 legger Høyre til grunn at inntektene settes til 46568000 kroner og at utgiftene settes til 10942810000 kroner.

Disse medlemmer mener Norge må konsentrere den utenrikspolitiske innsatsen om å:

• – motarbeide en marginalisering av Norge i Europa for bedre å ivareta landets interesser

• – ha en aktiv nærområdepolitikk

• – styrke de atlantiske båndene som fortsatt er svært viktige for norsk sikkerhet.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å styrke Norges innsats i Nordvest-Russland, med økt satsing på atomsikkerhetstiltak, demokratibygging og bistand til å avhjelpe sosial nød. Bistandspakken til området på 80 mill. kroner formidlet gjennom humanitære organisasjoner i Nordvest-Russland vil også bli foreslått i år. I tillegg mener Høyre at Norge må bidra til utvidelsesprosessen i EU gjennom ulike prosjekter som kan forberede søkerlandene på medlemskap i EU. Høyre ønsker også å opprettholde et høyere nivå på bevilgningene til demokratitiltak i Sentral- og Øst-Europa i regi av ulike frivillige organisasjoner. Disse medlemmer går mot den foreslåtte nedleggelsen av Europaprogrammet. I en tid da EU gjennomgår gjennomgripende og omfattende endringer som vil prege hele kontinentet og Norges rammebetingelser, bør forsk-ningsprogrammet videreføres. For å bøte på det demokratiske underskuddet i EØS-avtalen ønsker Høyre å bevilge midler til partienes, frivillige organisasjoners og arbeidslivsorganisasjoners kontaktarbeid overfor ulike EU-organer. Samlet vil det bli foreslått økte bevilgninger på 215 mill. kroner til disse tiltakene.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil effektivisere norsk bistand og øke fokuset på måloppnåelse og kvalitet i utviklingshjelpen. I dag er det for dårlig resultatoppnåelse i norske bistandsprosjekter og prosjekter gjennom FN. En stor del av bistanden går til land med dårlig styring, hvor u-hjelpen ikke bidrar til varig reduksjon i fattigdommen. Høyre mener også at bistanden har større sjanse for å lykkes dersom vi konsentrer innsatsen om færre samarbeidsland. På denne bakgrunn vil Høyre foreslå reduserte bistandsbevilgninger.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst S. nr. 3 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 4.

3.2.4.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til nettoramme er rettet inn mot målsettingen å nå FNs målsetning om 1pst. av BNI til utviklingshjelp. Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til bistand med i overkant av 500mill. kroner i forhold til det budsjett sentrumsregjeringen la frem. Sosialistisk Venstreparti utfordrer de andre partiene til å støtte en slik økning, for ved en slik årlig bevilgning til bistand vil Norge komme opp i 1pst. av BNI etter fire år.

Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti særlig ønsker å øke den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti redusere bevilgningene til næringslivet ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte all støtte til blandede kreditter.

Dette medlem mener det er viktig at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke den direkte støtten til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til forslagene i Regjeringens opplegg.

Dette medlem legger stor vekt på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Europas sikkerhet avhenger av et godt samarbeid mellom gamle fiender. Samarbeidsavtalen mellom NATO og Russland er av stor betydning og Sosialistisk Venstreparti mener det kan bidra til å gjøre NATO til et av de viktigste foraene for alleuropeisk samarbeid. Det langsiktige målet må være å trekke Russland med i det europeiske sikkerhetssamarbeid på alle plan. De to overordnede utfordringer for reformene i Øst-Europa er etter dette medlems vurdering knyttet til demokrati og miljø. Demokratiseringsprosessene går godt, men det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin støtte. Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen er etter dette medlems syn av vital betydning for disse landenes videre utvikling.

Dette medlem vil påpeke de store kuttene sentrumsregjeringen har foreslått i midlene til Øst-Europa. Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå å øke støtten til Øst-Europa med 151,3mill. kroner.

Dette medlem viser til at Afrika er fortsatt et kontinent som trenger internasjonal oppmerksomhet og støtte. Det er viktig at Afrika ikke «glemmes» når Norge de siste par år har vendt sitt internasjonale fokus mot Midtøsten og Asia. Dette medlem vil påpeke at konflikter som krigen i Kongo er et eksempel på at vår egen oppmerksomhet ikke gir rom for store kriser på det afrikanske kontinent. Dette medlem går inn for å øke den direkte støtten til landene Zambia, Mosambik, Zimbabwe, Uganda og Malawi.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har protestert kraftig på at en stadig større del av u-hjelpsbudsjettet går til de såkalte næringslivsordningene. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å halvere støtten ved bruk av parallellfinansiering og å kutte all støtte gjennom blanda kreditter.

Dette medlem er imot å bruke penger over bistandsbudsjettet til å dekke utgifter for flyktningers opphold i Norge og deres tilbakevendelse til hjemlandet. Dette er utgifter som Sosialistisk Venstreparti mener skal dekkes over Kommunaldepartementets budsjett i sin helhet. Dette medlem er skuffet over at regjeringspartiene ikke har gjennomført en slik reform, som de selv har vært enige i tidligere, hvor pengene til disse tiltakene over på budsjettet til Kommunaldepartementet. Dette medlem foreslår derfor å flytte de pengene som gis til bruk for flyktninger i Norge, fra bistandsbudsjettet og over til Kommunaldepartementets budsjett uten at dette går utover målet om at over 1pst. av BNI skal gå til u-hjelp.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 4 settes til netto 12227408 000 kroner, som er 174mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.

3.2.4.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte støtter i all hovedsak Regjeringens rammeforslag, men slutter seg til Høyres synspunkter når det gjelder nivået på bevilgningene til bistanden og satsingen på atomsikkerhetstiltak i Sentral- og Øst-Europa og bevilgningen til humanitær hjelp til Nordvest-Russland.

Dette medlem mener at når den økonomiske situasjonen i landet må føre til reduksjoner i det offentlige tilbudet, må også hjelpen til u-landene reduseres.

Dette medlem vil etter hvert foreslå at bistanden reduseres med 1320mill. kroner og at det bevilges 110mill. kroner til atomsikkerhetstiltak i samsvar med Høyres forslag og at det bevilges 80mill. kroner til humanitær hjelp til Nordvest-Russland.

Dette medlem mener at utgiftene i rammeområde 4 skal være på 10969876000 kroner og inntektene på 46568000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 10923308000 kroner.

3.2.4.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 4

Tabell 3.8

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 4 (Utanriks)

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Samandrag

Tabell 3.9

Budsjettkapittel i rammeområde 5 (Justis) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.5.2 Merknader frå komiteen

3.2.5.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kampen for et tryggere samfunn og mot kriminalitet er et viktig innsatsområde som må videreføres. Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Disse medlemmer mener at en god kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret hver enkelt har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Vi må slå ned på kriminelle handlinger, men også motvirke og forebygge ulovlige handlinger. Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammene justissektoren rår over. Arbeiderpartiets strategi er en helhetlig politikk der arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller er viktig.

Disse medlemmer viser til at politi- og lensmannsetaten har fått betydelig stillingsvekst og store bevilgningsøkninger de senere årene. Dette gir et godt grunnlag for at etaten blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Arbeiderpartiet vil videreføre denne innsatsen. Disse medlemmer vil understreke at politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen bidrar til at folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet. Målsettingen om et desentralisert politi opprettholdes.

For å styrke rettssikkerheten legger disse medlemmer vekt på å få en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes.

Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, understrekes. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på førstegangsdømte. Disse medlemmer mener at ettervernet for dem som er ferdig med soning må gjøres bedre.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen viderefører et høyt nivå på innsatsen innen justissektoren.

Disse medlemmer viser til at ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller bør ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. For å nå fram til de personer som har størst behov for fri rettshjelp, mener disse medlemmer det må foretas en gjennomgang av dagens ordning med sikte på en styrking av denne.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 7670034000 kroner. Dette er en reduksjon på 17 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

3.2.5.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens politiske grunnlag og målsettingen for justispolitikken om å sørge for grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, samt at enkeltmenneskers og samfunnets trygghet sikres. Videre er det viktig med en helhetlig justispolitikk som sikrer individets rettssikkerhet, rettferdighet og ivaretar fellesskapets interesser slik at overgrep og kriminalitet kan forebygges. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det er fellesskapet som har et ansvar for å sikre individet mot overgrep, og det er dette som ligger til grunn for Regjeringens kriminalforebyggende arbeid. Disse medlemmer er derfor enig med hovedsatsingsområdene for justispolitikken som vektlegger redusert kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati samt en human asyl- og flyktningepolitikk.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 7737034000 kroner, som er en økning på 50 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til politi- og lensmannsetaten i samråd med Regjeringen vil bli foreslått økt med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

3.2.5.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 5 settes til 8031534000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 345 mill. kroner.

Innenfor ramme 5 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1852950000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på 40mill. kroner, og at utgiftene skal settes til 9884484000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på 304,5 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at det ikke er samsvar mellom Regjeringens uttrykte ønske om å ta et krafttak for å bekjempe kriminaliteten og de midlene som stilles til rådighet for politi- og lensmannsetaten, domstolene og fengselsvesenet.

En effektiv kriminalitetsbekjempelse fordrer en kraftig opprustning av hele strafferettskjeden. Fremskrittspartiet stiller seg på linje med politiorganisasjonene og vil styrke etaten med 250 nye politi- og lensmannsstillinger, 50 stillinger med påtalekompetanse samt 100 administrative stillinger som kan frigjøre polititjenestemenn til politifaglig arbeid eksempelvis patruljering. Videre trengs det en kraftig oppjustering av bilparken, og Fremskrittspartiet vil foreslå 130 mill. kroner til dette formålet.

Til sammen ønsker disse medlemmer å styrke politiets budsjettet med 280 mill. kroner. Fremskrittspartiet vil opprettholde opptaket på Politihøgskolen på dagens nivå, i motsetning til Regjeringens forslag om å redusere inntaket med 182 studenter. Fremskrittspartiet vil også opprettholde fengselsvesenets aktivitetsnivå og vil foreslå en økning på 50 mill. kroner samt 10 mill. kroner til fengselsskolen, slik at studentopptaket kan økes.

Disse medlemmer mener det er viktig at soning starter umiddelbart etter at en dom er rettsgyldig. I forbindelse med kriminalomsorgsmeldingen sikret Fremskrittspartiet flertall for å bygge et nytt fengsel i Østfold. Det bør derfor settes av midler til dette formålet. For å hindre flaskehalser ved domstolene og sikre rekrutteringen av dommere gjennom økte lønninger vil Fremskrittspartiet foreslå å styrke domstolene med 43 mill. kroner. Regjeringen har foreslått 61,5 mill. kroner i erstatning til norske jøder på grunn av de økonomiske tapene mange jøder led under og etter siste verdenskrig. Stortingsproposisjonen om denne saken vil ikke bli ferdigbehandlet før ut på nyåret 1999. Fremskrittspartiet mener at Stortinget bør avvente denne behandlingen før pengene eventuelt bevilges i forbindelse med statsbudsjettet for år 2000, og vil derfor ikke bevilge midler til dette i årets budsjett.

Disse medlemmer mener at rettsgebyrene i dag er så høye at det utgjør en fare for rettssikkerheten. Fremskrittspartiet vil derfor redusere rettsgebyret. For å styrke rettssikkerheten ønsker Fremskrittspartiet også å styrke ordningen med fri rettshjelp gjennom å øke bevilgningene til studentrettshjelpsordningen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å etablere en ny redningshelikopterordning på Østlandet samtidig som ordningen med redningshelikopter på Vigra blir nedlagt. Disse medlemmer finner dette uansvarlig og bevilger midler slik at redningshelikopterordningen på Vigra opprettholdes.

3.2.5.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 5 settes til netto 7832034000 kroner, som er 145 mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 5 mener Høyre at inntektene bør settes til 1892950 000 kroner og at utgiftene bør settes til 9724984000 kroner.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er en urovekkende økning av flere typer kriminalitet i Norge, blant annet vold, narkotika og sedelighetskriminalitet. Samtidig ser vi en begynnende innflytelse fra organiserte kriminelle miljøer i Norge. Dette fører til at mange føler seg utrygge i hverdagen, fordi man ikke føler seg sikre på at politi og rettsvesen kan tilby nødvendig beskyttelse. Den beste kriminalpolitikken er forebygging gjennom satsing på familier og skole, for å skape et varmt samfunn hvor ingen faller utenfor og som sikrer respekt for mennesker og verdier. Men situasjonen krever også økt satsing på politi og rettsvesen. Høyre mener det er avgjørende at forbrytelser blir møtt med en rask og kontant reaksjon fra samfunnet.

Høyre vil foreslå å styrke politiets kjerneoppgaver med 160 mill. kroner, slik at politiet kan komme på offensiven i forhold til bekjempelsen av kriminelle miljøer og forebygge ved å være synlige i nærmiljøene. Høyre ønsker å frigjøre politifaglig kompetanse gjennom ansettelse av administrativt personale og ved å sette ut oppgaver som for eksempel fangetransport til andre. Samtidig vil Høyre foreslå å styrke bevilgningen til Politihøgskolen med 11 mill. kroner, for å utdanne flere politifolk.

Disse medlemmer vil styrke det forebyggende arbeidet og oppfølgingen av dem som slipper ut fra fengsel, og har lagt til grunn økte bevilgninger til disse formålene med 6 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at det fortsatt er flaskehalser i rettsapparatet, spesielt i Lagmannsretten, og har lagt til grunn økte bevilgninger på 20 mill. kroner til styrking av rettsapparatet.

Disse medlemmer ønsker reduserte bevilgninger på til sammen 34 mill. kroner til Justisdepartementet, sivile tjenestepliktige og statens innkrevingssentral.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst S. nr. 4 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 5.

3.2.5.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener den innsatsen det legges opp til å statsbudsjettet for 1999 når det gjelder kriminalomsorgen, både i anstalt og i frihet, er for svak. Det legges opp til et budsjett som, etter fagorganisasjonenes syn, ikke en gang dekker nødvendig vedlikehold og utstyrsanskaffelser. Hvis vi ønsker et system hvor straff skal gis og soning skal skje og rehabilitering er et klart mål, må det også investeres i kriminalomsorgen. Det er sagt tydelig også i forbindelse med behandlingen av Kriminalomsorgsmeldingen høsten 1998. Det må legges opp til et variert soningstilbud hvor den innsatte skal ha mulighet til å sone i ulike typer anstalter. Dette betyr også at man ikke kan legge ned hjelpefengsler som Kongsberg og Vik i Sogn, men i stedet bør ruste opp og bruke på annen måte. Det er fremsatt forslag om å omgjøre Kongsberg hjelpefengsel til soningsanstalt for kvinner.

Dette medlem mener det er et sterkt behov for mer midler til politi- og lensmannsetaten. Det er av stor viktighet å få mer synlig politi ut i gatene i byene, og resultater fra Oslo viser at det virker. Det må settes inn midler for å bekjempe den grove volden og også den store andel vinningsforbrytelser som finner sted. For å gjøre dette må det en betydelig satsning til utover det Regjeringen legger opp til for 1999. Sosialistisk Venstreparti ønsker en ytterligere påplussing på 100mill. kroner. I tillegg ønsker dette medlem midler til en ny politistasjon i Oslo.

Regjeringen må også prioritere at man nå får en egen spesifisering i Justisdepartementets budsjett hva gjelder Oslo-politiet. Oslo politidistrikt pålegges en rekke oppgaver utover det som er vanlig for et politidistrikt, fordi det er i landets hovedstad. Man har vakthold for kongefamilien, vaktoppgaver ved statsbesøk, store idrettsarrangementer, samt en rekke andre oppgaver. For å gi Oslo politidistrikt tilstrekkelige midler og synliggjøre hva dette innebærer må det skilles ut som egen post i budsjettet.

Dette medlem vil påpeke at man hvert år i statsbudsjettet setter opp satsene på rettsgebyr, og på denne måten bidrar til å gjøre det problematisk for mennesker uten god økonomi å reise saker for rettssystemet. Det er ikke ønskelig med en slik økning, men et system som er tilgjengelig for alle som har behov for det.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 5 settes til netto 7920684000 kroner, som er 234mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.

3.2.5.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Høyres og Fremskrittspartiets merknader om større satsing innenfor politi- og justissektoren.

Dette medlem foreslår derfor at rammen utvides med til sammen 191 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Dette medlem vil senere foreslå at det bevilges 20mill. kroner mer til domstolene, 140mill. kroner mer til politi- og lensmannsetaten og 11mill. kroner mer til Politihøgskolen enn Regjeringens forslag til bevilgning.

Dette medlem har flere ganger pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer vedrørende søk etter omkomne og granskning av hendelsesforløp i samband med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransport.

Dette medlem vil senere komme med forslag om at det derfor at det under kap. 455 Redningstjenesten opprettes en ny post 22 Søk etter omkomne på havet og at det bevilges 20mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil videre komme tilbake med forslag om at Regjeringen gis de nødvendige fullmakter til å fastsette retningslinjene for bruken av midlene.

Dette medlem mener at utgiftene i rammeområde 5 skal være på 9770984000 kroner og inntektene på 1892950000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 7878034000 kroner.

3.2.5.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 5

Tabell 3.10

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 5 (Justis)

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bustad og arbeid), under kommunalkomiteen

3.2.6.1 Samandrag

Tabell 3.11

Budsjettkapittel i rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bustad og arbeid) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 5. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.6.2 Merknader frå komiteen

3.2.6.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter store deler av Regjeringens forslag til bevilgninger under rammeområde 6, men har avvikende forslag på noen punkter. Disse medlemmer vil gå inn for å redusere driftsutgiftene ved statlige mottak med 15mill. kroner. Disse medlemmer legger vekt på at en hurtigere asylbehandling i UDI og Justisdepartementet kan redusere driftsutgiftene til statlige asylmottak. Disse medlemmer viser til at det er forholdsvis store variasjoner knyttet til driften av asylmottak, og en mener det bør være mulig å effektivisere driften av disse. Disse medlemmer viser i tillegg til at det er stor usikkerhet knyttet til antallet personer som vil søke asyl til neste år.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgninger på områdene Arbeidsmiljø og sikkerhet og samiske formål.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgninger til lokal næringsutvikling.

Disse medlemmer ønsker å redusere tilskuddet til regionale samordningstiltak med 154mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette er en ny post, og at kuttforslaget ikke vil ramme eksisterende aktiviteter og virksomheter.

Disse medlemmer mener det er ønskelig å redusere tilskuddet til næringshager (fond) og profilering av distriktene (fond) med til sammen 39mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette er nye poster, og at kuttforslagene ikke vil ramme eksisterende aktiviteter og virksomheter.

Disse medlemmer mener det er viktigere å satse på en bedre kommuneøkonomi og på tiltak i distriktene som vi vet virker, framfor å opprette flere nye budsjettposter. Disse medlemmer mener at en heller bør satse på eksisterende aktiviteter og institusjoner, eksempelvis SND, i nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer mener derfor det er en feil prioritering når sentrumspartiene reduserer Regjeringens forslag til SND med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag innebærer at den nominelle økningen til distrikts- og næringsutvikling under rammeområde 6 fortsatt kan bli på over 200mill. kroner for 1999.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgninger på området Bolig og bomiljø, med unntak av kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Disse medlemmer ønsker ikke å bryte et enstemmig Stortingsvedtak vedrørende handlingsplanen for eldreomsorg. Disse medlemmer går inn for at eldreomsorgsplanen skal gjennomføres som planlagt, dvs. innenfor en periode på fire år. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å øke det øremerkede oppstartingstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser med 153mill. kroner til neste år. Dette innebærer at Arbeiderpartiet går inn for å bygge 2100 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger til neste år enn det Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer mener det er riktig å øke driftsutgiftene under Arbeidsmarkedsetaten med 12mill. kroner. Budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer at arbeidsmarkedsetaten må redusere antall årsverk med om lag 143. Forslaget fra Arbeiderpartiet innebærer at Arbeidsmarkedsetaten ikke behøver å redusere antall årsverk i det omfanget Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer går inn for å redusere bevilgningen til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i A-etaten med 30mill. kroner. Disse medlemmer viser til at denne bevilgningen av Regjeringen er foreslått til 237mill. kroner og at hoveddelen av bevilgningsforslaget (187mill. kroner) under denne posten er til etatens investering i nytt økonomi- og saksbehandlingssystem. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets ønske om en reduksjon på 30mill. kroner innebærer at deler av datainvesteringen eller at andre av etatens investeringer skyves noe ut i tid.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med 6417415000 kroner. Dette er en økning på om lag 318 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 5.

3.2.6.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser det som viktig at Regjeringen foreslår 25 pst. økning i bevilgningene til de særskilte distriktspolitiske tiltak. Disse medlemmer ser på denne økte satsningen som viktig ledd i Regjeringens langsiktige distriktspolitiske politikk.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til samiske formål for å gi Sametinget bedre innflytelse over saker som er viktige for samene. Disse medlemmer vil understreke på at det er viktig å sikre og utvikle samiske bosettinger.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen ved å øke Husbankens ramme med 1 milliard kroner stimulerer til boligbygging med god og nøktern kvalitet. Disse medlemmer ser det som viktig for å utjevne levekår at Regjeringen foreslår en forbedring av bostøttens regelverk blant annet for barnefamiliene.

Disse medlemmer viser til at det har vært en betydelig vekst i antall asylsøkere som kommer til Norge og støtter derfor Regjeringen forslag om å økte bevilgninger til statlig mottak for asylsøkere. Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringen foreslår å øke det kommunale integreringstilskuddet til kommunene med 10000 kroner over fem år for å stimulere til raskere bosetting ute i kommunene.

Disse medlemmer vil vise til at presset på arbeidsmarkedet også vil bli stort i 1999. Disse medlemmer vil understreke at hovedoppgaven for arbeidsmarkedsetaten vil være formidling til arbeid. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om et gjennomsnittsnivå på 8000 plasser i ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer ser det som viktig å videreføre 19700 plasser for yrkeshemmede som er samme som i 1998. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å bedre tilbudet til yrkeshemmede med alvorlige psykiske lidelser ved å opprette nye tiltaksplasser øremerket denne gruppen.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med 6036015000 kroner, som er en reduksjon på 63 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 6 settes til 4229515000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 1870 mill. kroner.

Innenfor ramme 6 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 5883757000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på om lag 116 mill. kroner, og at utgiftene skal settes til 10113272000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på 1754mill. kroner.

3.2.6.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 6 settes til netto 5069815000 kroner, som er om lag 1029 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 6 mener Høyre at inntektene skal settes til 5767651000 kroner og at utgiftene skal settes til 10837466000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en satsing som styrker grunn-laget for bosettingen og et levedyktig næringsliv i distriktene, samtidig som distriktenes avhengighet av særskilte offentlige støtteordninger reduseres. Dette er den eneste oppskriften på å opprettholde et robust og mangfoldig Distrikts-Norge. Det er ingen god løsning å basere bosettingen i distriktene på «kunstig åndedrett» gjennom støtte til utvalgte bedrifter og næringer, og bevilgninger til tilfeldige distriktstiltak i kommunal regi.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å omprioritere bruken av ressurser fra særskilte støttetiltak til generelle tiltak som gjør det lettere for næringslivet i distriktene å stå på egne ben. Høyre foreslår derfor mindre til direkte distriktsstøtte, men mer til generelt bedrede rammevilkår for næringslivet i hele landet. Dette gjelder særlig satsing på en effektiv infrastruktur og bedre rammevilkår gjennom lavere skatter og avgifter. Et lønnsomt næringsliv er fundamentet for all annen samfunnsaktivitet, det gjelder i høyeste grad også i distriktene. Derfor vil Høyre foreslå å redusere bevilgningene til lokal og regional næringsutvikling innenfor ramme 6 med 587mill. kroner, for å finansiere en kraftig satsing på veiutbygging.

Videre vil disse medlemmer gå inn for at bevilgningene til KRD, Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsforskningsinstituttet, Arbeidsmiljøtiltak, Produkt- og elektrisitetstilsynet, Sametinget, Arbeidsmarkedsetaten og Husbanken reduseres med til sammen 219mill. kroner. Videre vil Høyre foreslå å redusere bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 225mill. kroner, og å styrke bevilgningen til Utlendingsdirektoratet med 5mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 6.

3.2.6.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Innenfor Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 1999 har komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti prioritert bolig- og bomiljøtiltak, i tillegg til kommuneøkonomien, innenfor Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

I tillegg til de forslag som fremmes under rammeområde 6, viser dette medlem til forslaget under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett om bygging av ytterligere 1000 studentboliger. Dette vil bidra til å lette presset på boligmarkedet, særlig for ungdom som i stor grad er henvist til leiemarkedet, eller som ikke ønsker å etablere seg i eiet bolig. Under rammeområde 6 vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å øke bevilgningen på kap. 581 post 75, Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, med 98mill. kroner til økt utbygging av utleieboliger.

Dette medlem vil gå inn for å øke tilskuddet til byfornyelse og boligkvalitet med 29mill. kroner, og videre å øke tilskuddet til handlingsprogrammet for Oslo indre øst til 68mill. kroner.

Dette medlem har videre merket seg at Regjeringen ikke oppfyller egen målsetting om ikke å rapportere tiltak for flyktninger i Norge som utviklingshjelp. Tvert i mot øker forslaget til overføring fra Utenriksdepartementets til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett fra 217mill. kroner i 1998 (etter finanskomiteens behandling av Revidert nasjonalbudsjett) til 340mill. kroner i 1999. Dette medlem går inn for at disse midlene brukes til reell bistand, og viser i den sammenheng til forslag under rammeområde 4. Dette innebærer ikke endret aktivitet under dette programområdet, men derimot under bistandstiltak, men de forslag dette medlem går inn for medfører høgererammesum for rammeområde 6.

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti finner det uforsvarlig å redusere arbeidsmarkedsetaten og arbeidsmarkedstiltakene som foreslått av Regjeringen. I forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99) ønsker dette medlem å styrke etaten med 10mill. kroner, samtidig som tiltakssida styrkes med 402mill. kroner fordelt med 212mill. kroner på kap. 1591 og 190mill. kroner på kap. 1592.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 6 settes til netto 6998059 000 kroner, som er 899mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.

3.2.6.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte støtter i all hovedsak Regjeringens rammeforslag slik det ble presentert i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 5.

Dette medlem ønsker likevel at satsingen på næringsutvikling i utkantkommuner må prioriteres høyere enn det som det legges opp til i Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1 om en skal nå målene om fortsatt bosetting i utkantkommunene. Det bør legges opp til at avhengigheten av primærnæringene bør bli mindre og den noe ensidige næringsstrukturen som enkelte utkantkommuner har må bli supplert med innslag av andre næringer. Dette for å gjøre utkantkommunene mindre utsatt for svingningene som de ulike næringene opplever.

Dette medlem foreslår derfor en utviding av rammen med 4mill. kroner. Det bør bevilges 27mill. kroner til kap. 550 Lokal næringsutvikling post 60 Tilskudd til utkantkommuner. Dette forslaget er 4mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag til bevilgning under samme kapittel/post.

Dette medlem mener at utgiftene innen rammeområde 6 skal være på 11870666000 kroner og inntektene på 5767651000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 6103015000 kroner.

3.2.6.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 6

Tabell 3.12

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 6 (Innvandring, regional utvikling, bustad og arbeid)

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpengar m.m.), under kommunalkomiteen

3.2.7.1 Samandrag

Tabell 3.13

Budsjettkapittel i rammeområde 7 (Dagpengar m.m.) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 11. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.7.2 Merknader frå komiteen

3.2.7.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet vil foreslå å øke antall plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med 4000 i forhold til Regjeringens opplegg. Samlet gir dette grunnlag for om lag 12000 tiltaksplasser i 1999 og bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak må økes med 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser til brev fra finansministeren hvor det går fram at en slik økning i antall tiltaksplasser isolert sett bidrar til et mindreforbruk på dagpenger med om lag 100 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 bevilges med 9694000000 kroner. Dette er en reduksjon på 100mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 11.

3.2.7.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at nedgangen i arbeidsløshet fører til redusert behov for dagpenger. Anslaget for dagpenger har blitt redusert over flere år. Disse medlemmer slutter seg til forslaget til overslagsbevilgning fra Regjeringen.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget under 3.1.2.2.

3.2.7.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg ikke foreslår å endre ramme 7 i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ikke foreslår endringer i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett ikke foreslå endringer i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1.

3.2.7.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 7

Tabell 3.14

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 7 (Dagpengar m.m.)

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Samandrag

Tabell 3.15

Budsjettkapittel i rammeområde 8 (Forsvar) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 1. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.8.2 Merknader frå komiteen

3.2.8.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at Forsvarets virksomhet og utvikling er avhengig av forutsigbare og stabile rammebetingelser. Den langsiktighet som er nødvendig i forsvarsplanleggingen gjør det helt nødvendig å øke bevilgningene til Forsvaret utover regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1999.

Disse medlemmer vil i sitt alternative opplegg til statsbudsjett for 1999 tilføre Forsvaret 300mill. kroner utover forslaget fra Regjeringen. Et hovedelement i dette opplegget vil være å sikre driftsbudsjettene og dermed også gjennomføringen av førstegangstjenesten innen alle de tre forsvarsgrenene. I tillegg vil disse medlemmer understreke at de nye sikkerhetsutfordringene som blant annet møtes gjennom Forsvarets miljøinnsats både i Norge og våre nærområder ikke må rammes av nedskjæringene på budsjettet for 1999. For disse medlemmer er det ikke akseptabelt at prinsippet om allmenn verneplikt gjøres til salderingspost i tider med behov for økonomisk stramhet. Verneplikten er en bærebjelke i vårt folkeforsvar og grunnlag for å sikre forsvarets forankring i det norske samfunnet.

Disse medlemmervil i sitt budsjettopplegg også sikre Kystvakten tilstrekkelige ressurser til å ivareta viktige fredstidsoppgaver. I en tid hvor Kystvakten opplever en økning i sine arbeidsoppgaver, blant annet knyttet til grensekontroll, er det etter disse medlemmers mening nødvendig å videreføre ressursbrukene på minst samme nivå som i inneværende år. Dette innebærer en styrking av Kystvakten med 31mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 8 bevilges med 23745078000 kroner. Dette er en økning på 300 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 1.

3.2.8.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at de tre sentrumspartiene i sitt politiske grunnlag for den sittende Regjeringen har lagt vekt på at forsvarspolitikken skal baseres på Norges sikkerhetspolitiske forankring i NATO, samtidig som Norge opprettholder et troverdig invasjonsforsvar som er til-strekkelig for å hindre politisk og eller militært press utenfra. Disse medlemmer er kjent med den vanskelige budsjettsituasjonen og konstaterer at Forsvaret i budsjettet for 1999 vil bli gjenstand for en reell nedskjæring i forhold til vedtatt budsjett for 1998.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 bevilges med 23765078000 kroner, som er en økning på 320 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene på forsvarsbudsjettet i samråd med Regjeringen vil bli foreslått økt med 320 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

3.2.8.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 8 settes til 24531078000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 1 086 mill. kroner.

Innenfor ramme 8 mener Fremskrittspartiet at inntektene bør settes til 821280000 kroner i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 25352358000 kroner, som er en økning i netto rammesum i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 1086mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker et sterkt og troverdig forsvar som er utstyrt og øvet for å møte utfordringene i et moderne stridsmiljø. Et forsvar må bygge på langsiktig planlegging og forutsigbar økonomisk ressurstilgang.

Regjeringen har lagt frem et budsjett som sterkt brister med de forutsetninger som Stortinget la til grunn for langtidsperioden. Disse medlemmer ønsker ikke et budsjetteringssystem der verneplikt og vedtatt forsvarsstruktur blir gjort til salderingsposter ved den årlige budsjettbehandlingen. Det registreres at Regjeringen har brutt med forutsetningen i sitt langtidsbudsjett og reelt redusert budsjettforslaget for 1999 med ca. 3,1 pst. eller 815 mill. kroner. Disse medlemmer vil gå mot at tjenestetiden reduseres med inntil 3 måneder.

Disse medlemmer vil rette opp de skadelige reduksjoner som Regjeringen har foreslått, og vil legge opp til en årlig vekst i forsvarsbudsjettet i tråd med langtidsbudsjettet. På denne bakgrunn foreslås å øke driftsbudsjettet for hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret og heimevernet slik at øving og trening kan gjennomføres på forsvarlig måte. Videre må utenlandsoperasjoner finansieres i tillegg til forsvarsbudsjettet i tråd med Stortingets forutsetninger. Kystvakt og redningstjeneste må tilføres tilstrekkelige ressurser. Materiellanskaffelser må styrkes for å motvirke den negative utviklingen som har funnet sted, og som også er en konsekvens av Regjeringens budsjettforslag.

3.2.8.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 8 settes til netto 24522078000 kroner, som er 1077mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 8 mener Høyre at inntektene skal settes til 821280000 kroner og at utgiftene skal settes til 25343358000 kroner.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke går å improvisere et effektivt og troverdig forsvar. Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 1999 er sammenlignet med tallene i Langtidsmeldingen for Forsvaret reelt redusert med 815mill kroner. Regjeringen bryter med andre ord med sin egen langtidsplan allerede tre og en halv måned etter at den ble vedtatt av Stortinget. Internasjonale operasjoner ble i Langtidsmeldingen forutsatt dekket utenfor den ordinære forsvarsrammen, en forutsetning som også brytes i Regjeringens budsjettfremlegg. Verneplikten er blitt en salderingspost og tjenestetiden foreslås redusert med opptil 3 måneder. Det grunnleggende prinsippet om lik tjenestetid brytes.

Disse medlemmer ønsker både å rette opp de skadelige reduksjonene som Regjeringen nå foreslår, og å sørge for tilstrekkelig samsvar mellom målene fastsatt i Langtidsmeldingen og midlene forsvaret har til disposisjon. På bakgrunn av Forsvarsstudien 1996 ønsker disse medlemmer å legge opp til en årlig vekst i forsvarsbudsjettet på 1,5 pst, eller 345mill. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene innrømmer at vi nå står overfor en reell «nedskjæring» i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Dette er alvorlig og meget skuffende fra sentrum.

Disse medlemmer foreslår å øke Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets driftsmidler for å avhjelpe personellsituasjonen, opprettholde verneplikten på vedtatt nivå, sørge for budsjettmessig dekning utenom rammen til internasjonale operasjoner og midler til tilstrekkelig øvingsaktivitet. Kystvakten og redningstjenesten tilføres tilstrekkelige ressurser slik at aktiviteten kan opprettholdes. Samlet vil Høyre foreslå økte bevilgninger til drift på 435mill. kroner, samt 220mill. kroner til å finansiere internasjonale operasjoner. I tillegg ønsker Høyre å øke bevilgningene til nødvendige materiellanskaffelser med 505mill. kroner.

For å konsentrere innsatsen om den «spisse enden» av Forsvaret vil Høyre foreslå reduserte bevilgninger på 83mill. kroner på enkelte andre poster.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 8.

3.2.8.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Norge i dag ikke står ovenfor en militær trussel. Norges og Europas sikkerhet blir i økende grad påvirket av global miljøødeleggelse, sosial og etnisk uro i Sentral- og Øst-Europa og økt skille mellom fattige og rike land. Dette er utviklingstrekk som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles miljøtiltak og overføringa av kompetanse og teknologi står sentralt. Sikkerhetspolitikk krever nytenkning, og de reelle truslene Norge står ovenfor kan ikke bare møtes med militære midler.

Dette medlem mener det i år er rom for å redusere Forsvarsbudsjettet nominelt med ca. 12pst. i forhold til 1998, noe som gir 2,9mrd. til andre viktige områder i samfunnet. Dette vil gi Forsvaret en total ramme på 21mrd. kroner. I løpet av fireårsperioden ønsker Sosialistisk Venstreparti å kutte til sammen 25pst. i forsvarsbudsjettet fra dagens situasjon.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for et forsvarskonsept med et territorialforsvar basert på tilstedeværelse i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Sosialistisk Venstrepartis forsvarsmodell innebærer å oppgi strategien for invasjonsforsvar i en landsdel og en reduksjon i investeringer i tungt høyteknologisk materiell og anlegg. Sosialistisk Venstreparti prioriterer et forsvar basert på menneskelige ressurser framfor høyteknologi.

Forsvarsutgiftene vil derfor i hovedsak bli redusert på følgende felt: Avtaler som knytter Norge til USAs og NATOs offensive slagkraft og atomvåpenstrategi. Dette innebærer at det ikke bevilges midler til forhåndslagring, reparasjons- og forsyningsstøtte. Videre vil Sosialistisk Venstreparti foreslå betydelig kutt i materiellinvesteringer og nyanlegg. Her vil Sosialistisk Venstreparti omdisponere om lag 2,5mrd. kroner fra Forsvarsbudsjettet til andre viktige samfunnsformål. Sosialistisk Venstreparti vil også foreslå moderate kutt i overkommandoen og luftforsvaret. Dette for å tilpasse disse et lavere aktivitetsnivå.

Dette medlem mener det er viktig at Forsvaret stadig omstiller seg til de nye sikkerhetspolitiske utfordringer. På denne bakgrunn ser dette medlem behov for å øke enkelte av forsvarsbudsjettets poster:

• – Øke investeringene til spesialkjøretøy og annet utstyr som brukes i minerydding.

• – Bevilgningene til kommuner som rammes av Forsvarets nedbygging økes med 50mill. kroner.

• – Kystvaktens nye og viktige oppgaver innen ressursovervåkning og miljøvernarbeid prioriteres og bevilgningene økes med 41mill. kroner.

3.2.8.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener det bør satses mer på Forsvaret enn det legges opp til i St.prp. nr. 1. Dette medlem mener at satsingen på Forsvaret må ha et langsiktig perspektiv. Den reelle stagnasjonen eller nedgangen i løyvingene til Forsvaret som det i Regjeringens forslag legges opp til vil være å spille hasard med mulighetene til å møte eventuelle militære utfordringer i framtida. Dette medlem viser også til at Norge har store interesser i nordområdene og i farvann som i store deler av året er islagt. Det bør derfor etter dette medlems mening også avspeile seg i løyvingene til bl.a. nyanskaffelser til Kystvakta. Løyvingene til Heimevernet bør være såpass høye at det gir rom for årlige øvelser og et skikkelig luft- og panservernutstyr til det personellet som eventuelt skal møte en militær utfordring. Dette medlem vil videre at redningshelikoptertjenesten utvides slik at det ikke er nødvendig å redusere tjenestetilbudet i en landsdel for å styrke det i en annen.

Dette medlem vil senere foreslå at løyvingen til kap. 1731 Hæren blir økt med 50 mill. kroner til 4603,5 mill. kroner.

Dette medlem vil senere komme med forslag om at løyvingen til kap. 1732 Sjøforsvaret blir økt med 50 mill. kroner til 2783,4 mill. kroner.

Dette medlem vil etterhvert foreslå at løyvingen til kap. 1733 Luftforsvaret blir økt med 25mill. kroner til 3570 mill. kroner.

Dette medlem kommer senere med forslag om at løyvingen til kap. 1734 Heimevernet blir økt med 75mill. kroner til 784,7 mill. kroner.

Dette medlem kommer tilbake med forslag om at løyvingen til kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell m.m. post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold økes med 100mill. kroner til 5725mill. kroner for å gi rom får å starte byggingen av ett kystvaktskip i Svalbardklassen.

Dette medlem vil senere foreslå at løyvingene til kap. 1790 Kystvakta økes med 25mill. kroner til 545,1 mill. kroner.

Dette medlem vil etterhvert foreslå at kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten økes med 50mill. kroner til 239,3 mill. kroner.

Dette medlem mener at utgiftene innen rammeområde 8 skal være på 24641358000 kroner og inntektene på 821280000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 23820078000 kroner.

3.2.8.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 8

Tabell 3.16

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 8 (Forsvar)

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Samandrag

Tabell 3.17

Budsjettkapittel i rammeområde 9 (Næring) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.9.2 Merknader frå komiteen

3.2.9.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det overskyggende problem i næringspolitikken er vårt høye rentenivå og at vi har en pris- og kostnadsvekst som er om lag dobbelt så høy som hos våre handelspartnere. Dette svekker bedriftenes konkurranseevne og setter arbeidsplasser i fare. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til statsbudsjett forsterker denne tendensen. Regjeringens budsjett gir næringslivet generelt sett dårligere rammebetingelser. Forslag om konjunkturavgift på investeringer i nybygg og anlegg, økt elavgift og mineraloljeavgift, og utvidet sykelønnsperiode for bedriftene vil samlet sett ramme bedriftene hardt. Konkurranseevnen vil bli svekket og arbeidsledigheten kan skyte fart igjen.

Disse medlemmer mener at på kort sikt er det viktigste å få ned de høye rentene, lette bedriftenes kapitalkostnader og øke investeringslysten. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot den varslete konjunkturavgiften og mot økningen i el-avgift og ny avgift på mineralolje. Disse medlemmer støtter utvidelse av bedriftenes sykelønnsperiode, men vil samtidig gå inn for å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng. To tredeler av den reduserte arbeidsgiveravgiften vil kompensere for økt sykelønnsansvar, resten er en netto lettelse for bedriftene, en lettelse som utgjør flere 100 mill. kroner for næringslivet. Ved å kompensere for utvidelsen av arbeidsgivers sykelønnsansvar gis det samtidig et incitament til bedriftene om å redusere sykefraværet.

Arbeiderpartiets samlete økonomiske opplegg vil gi H prosentpoeng lavere prisvekst. Dette gir næringslivet reduserte utgifter og konkurranseevnen styrkes. Lavere prisvekst legger også grunnlag for lavere vekst i lønnskostnadene gjennom 1999.

Disse medlemmer vil peke på den betydning verftsindustrien har som en viktig distriktsnæring med store ringvirkninger. Tiltak som styrker verftene er derfor et langt viktigere distriktspolitisk tiltak enn å etablere nye uprøvde ordninger. Verftstøtten ble redusert i 1998, mot Arbeiderpartiets stemmer. Dagens støtteordninger er lavere enn i de øvrige OECD-landene. Det har vært en reduksjon i ordreinngangen ved verftene i år på ca. 50pst. sammenlignet med 1997. Samtidig vil forventet nedgang i investeringer i Nordsjøen og en generell nedgang i investeringer i Fastlands-Norge ramme verftsindustrien ytterligere. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å øke verftstøtten opp på linje med støttenivået i EU; henholdsvis 9pst. for nybygg over 10mill. ecu og 4,5pst. for nybygg under 10mill. ecu samt vesentlige ombygninger. Markedet for den type skip som har vært norsk spesialitet har nærmest tørket inn i løpet av 1998. Norske verft må inn på nye markeder og konkurrere med verft som allerede har etablert seg og som har høyere støttesatser enn det Regjeringen foreslår. Markedsutviklingen i 1999 er derfor vanskelig å forutse. Fortsetter den svake økonomiske utviklingen med derpå lavere transportvolum, vil redere være avventende til kontrahering. Utviklingen i Nordsjøen vil også ha betydning for behovet for offshorerelaterte fartøyer.

Disse medlemmer mener at kontraktsvolum ved satser på henholdsvis 9 og 4,5pst. vil ligge på ca. 7mrd. kroner. Dette vil medføre en bevilgningen til verftene på 637mill. kroner, som er en økning på 125mill. kroner for 1999. Dersom det i løpet av første halvår 1999 viser seg at ordreinngangen blir større enn forventet vil disse medlemmer komme tilbake til bevilgningsspørsmålet i forbindelse med revidert budsjett.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til kutt på næringsforskning og internasjonal markedsføring er lite framtidsrettet. Skal Norge være med i den raske teknologisk utvikling, må norsk næringsliv møte utfordringen med kompetanse, omstilling og nyskaping. Satsing på forskning og utvikling er grunnleggende viktig for at norske bedrifter skal være i stand til å møte utfordringene og ta mulighetene. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til næringsrettet forskning med 50mill. kroner, til vitenskapelig utstyr med 50mill. kroner, til Eksportrådet med 8mill. kroner og til Teknologisk Institutt med 5mill. kroner. Videre vil disse medlemmer foreslå å etablere Norsk Forskningsfond for å styrke marin-, medisinsk- og miljøforskning.

Disse medlemmer vil styrke SIVA. Under henvisning til at det er vedtatt salg av statlige aksjer, går disse medlemmer inn for at 50 mill. kroner fra et slikt salg tilføres SIVA som økt egenkapital. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Under henvisning til at det er vedtatt salg av statlige aksjer tilføres SIVA 50 mill. kroner fra et slikt salg i form av økt egenkapital.»

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 3254975000 kroner. Dette er en økning på 120 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

3.2.9.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens politiske grunnlag og hovedmålene for den økonomiske politikken, med vekt på gode og stabile rammevilkår for næringslivet. Disse medlemmer understreker at dette er en viktig forutsetning for å skape de verdiene som er nødvendige for å opprettholde et høyt nivå på velferdssamfunnet. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at Regjeringens satsing på småbedrifter, forskning og IT-utvikling, aktivt eierskap og på nyskaping i næringslivet er svært viktig.

Disse medlemmer viser til Regjeringens handlingsplan for småbedrifter, og vil særlig peke på det positive i en aktiv innsats mot skjemaveldet, økning av såkornfondene med 160 mill. kroner, en ny prosjektutviklingsordning med 25 mill. kroner for 1999, og økningen i rammen for SND, bl.a. dobling av lavrisikoordningen til 800 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter også Regjeringens satsing på forskning og utvikling, og vil spesielt peke på 25 mill. kroner til ny satsing på mikroteknologi, og øremerking av midler til Norges forskningsråd og SND i tilknytning til IT-utvikling. Disse medlemmer er også fornøyd med Regjeringens satsing for å møte år 2000-problematikken.

Disse medlemmer støtter videreføringen av støtten til skipsbygging på samme nivå som i 1998.

Disse medlemmer støtter Regjeringens politikk for styrking og samordning av det næringsrettede arbeidet i utlandet. Det vises spesielt til opprettelse av integrerte handels- og teknologikontorer, og på Norges deltagelse under EXPO 2000.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 3254975000 kroner, som er en økning på 120 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til tilskudd for sysselsetting av sjøfolk i samråd med Regjeringen vil bli foreslått øket med 200 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, noe som innebærer at refusjonsordningen kan beholdes.

3.2.9.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 9 settes til 2217575000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 917mill. kroner kroner.

Innenfor ramme 9 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 603950000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 2821525000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 917 mill. kroner.

Disse medlemmer ser det som meget viktig for den maritime næringen at refusjonsordningen for norske sjøfolk opprettholdes på det nivå som ble lagt til grunn ifjor høst, altså 20 pst. Fjerning av denne ordningen vil gjøre det umulig for næringen å overleve dagens konkurranse uten at man samtidig må «kaste norske sjøfolk over bord». Disse medlemmer vil derfor gå inn for at man øker bevilgningen til dette formål med 470 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.9.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 9 settes til netto 2978975000 kroner, som er om lag 156mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 9 vil Høyre at inntektene settes til 623950000 kroner og at utgiftene settes til 3602925000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett vil legge forholdene til rette for mennesker som har pågangsmot, skaperevne og ønske om å lykkes. Det skal lønne seg å jobbe og skape en fremtid for seg selv og sin familie. Gode arbeidsbetingelser for næringslivet er grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn. Det må derfor være attraktivt for flest mulig å starte egen bedrift. For å gi småbedrifter og etablerere best mulige livsvilkår må kostbare reguleringer fjernes og skatter og avgifter reduseres. Satsing på samferdsel og utdanning øker verdiskapingen og bedrer næringslivets konkurranseevne over hele landet.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om skatte og avgiftsøkninger, og foreslår isteden skatte- og avgiftslettelser for næringslivet. For å stimulere til økt verdiskaping i næringslivet vil disse medlemmer gå inn for 10 mill. kroner i økte bevilgninger til næringsrettet forskning og ytterligere 10 mill. kroner i økte bevilgninger til internasjonal markedsføring (NORTRA). Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 1 for en nærmere gjennomgang av Høyres skatte- og avgiftsforslag. Forslagene vil gi klart bedre rammevilkår for næringslivet.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde refusjonsordningen for sjøfolk, og vil øke bevilgningen til dette med 250mill. kroner. Ordningen er viktig for fortsatt rekrutteringen til sjømannsyrket. Utviklingen i hele det maritime næringsmiljøet er avhengig av de kunnskapene og erfaringene som norske sjøfolk opparbeider seg.

Disse medlemmer har lagt til grunn reduserte bevilgninger til SND og fylkeskommunene med 365mill. kroner. Høyre vil i stedet bruke pengene på veiinvesteringer. Gode veiforbindelser reduserer avstandsulemper og bedriftenes transportkostnader. Økt satsing på veibygging er etter Høyres mening avgjørende for effektiv utnyttelse av naturressursene og for å utvikle og opprettholde et levedyktig næringsliv i distriktene. Disse medlemmer ønsker å styrke de regionale såkornfondene med 600mill. kroner. Såkornfondene avlaster privat risiko i utviklingsprosjekter, og bidrar til å realisere nyskapingsprosjekter i næringslivet, særlig i distriktene. Det vil bli foreslått reduserte bevilgninger til NHD, styret for det industrielle rettsvern, Sjøfartsdirektoratet, Svalbard Samfunnsdrift og næringsutvikling med til sammen 27mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 9.

3.2.9.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener norsk økonomi og næringspolitikk er preget av kortsiktighet. I stedet for å satse på omstilling og forberedelse til en ny og mer miljøvennlig kunnskapsøkonomi, satser vi fortsatt betydelige ressurser på den svarte oljeøkonomien. Norsk næringsliv er stadig oljeavhengig, på tross av at avhengigheten til en næring skaper betydelige økonomiske og økologiske problemer for nasjonen. Målsettingen må være å vri investeringer og kunnskapsinnsats til næringer som har et lenger perspektiv enn å få oljen opp av sjøen fortest mulig. Dette medlem vil understreke at de vegvalg om FoU innsats og investeringer vi gjør i dag, danner grunnlaget for næringsstruktur og sysselsetting i framtida. Dette medlem mener denne utfordring må møtes offensivt ved å satse mer på «grønn» omstilling - indirekte gjennom den generelle økonomiske politikken og skatte- og avgiftspolitikken, og direkte ved tiltak over de respektive departementers budsjetter. Dette medlem viser i så måte til den betydelige satsing Sosialistisk Venstreparti prioriterer i å forske og å utvikle alternative energikilder som er ikke-forurensende, og de tiltak Sosialistisk Venstreparti foreslår overfor petroleumsindustrien for en mer langsiktig og økologisk bærekraftig oljeutvinning.

Dette medlem viser videre til de problemer det høye rentenivået medfører for næringslivet, i form av svekket konkurranseevne og usikkerhet med hensyn til sysselsetting. Dette medlem viser til at på tross av forslag om betydelig innstramming i statens budsjetter, som det eneste saliggjørende for å få renta ned, er usikkerheten i økonomien like stor og renta like høy. Sosialistisk Venstreparti vil understreke at sammenhengen mellom innstramming og lavt rentenivå er høyst usikker, og har derfor ikke foreslått en større innstramming enn 4,5 mrd. kroner for å ivareta viktige prioriteringer i budsjettet. For næringslivet innebærer dette en betydelig styrking.

Dette medlem vil gå inn for:

• – 0,5 prosentpoeng lavere arbeidsgiveravgift.

• – Opprettholde støtten til skipsbyggingsindustrien på et nivå med våre handelspartnere med en økning på 150 mill. kroner.

• – Opprettholde aktiviteten i kommunene, som er næringslivets største kunde.

• – Gå imot økt arbeidsgiveransvar for sykepenger.

• – Stimulering av bygg- og anleggsvirksomheten ved å gå imot konjunkturavgiften og ved igangsetting av offentlige byggeoppdrag.

• – Økt risikosprofil i SND, med større satsing på høyrisikolån.

• – Styrking av bedriftsrådgivning

• – Økt satsing på forskning og utdanning.

3.2.9.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte er skeptisk til den nedprioriteringen av kystnæringene og skipsfart som det legges opp til i Regjeringens budsjettforslag for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Dette medlem ønsker en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, slik at denne får tilnærmelsesvis like vilkår som tilsvarende næringer har i andre land. Dette medlem mener at det er viktig at Norge opprettholder det høye kompetansenivået som næringen har. Derfor vil dette medlem foreslå at tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk holder fram også i 1999. Dette medlem synes det er viktig at også verftsindustrien får samme økonomiske tilskuddsrammer som industrien i EU nyter godt av.

Dette medlem kommer senere med forslag om at kap. 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk post 70 økes med 250mill. kroner til 300mill. kroner.

Dette medlem vil etterhvert foreslå at kap. 966 Støtte til skipsbygging post 50 økes med 125mill. kroner til 632,5 mill. kroner.

Dette medlem mener at utgiftene innen rammeområde 9 skal være på 4113925000 kroner og inntektene på 603950000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 3509975000 kroner.

3.2.9.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 9

Tabell 3.18

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 9 (Næring)

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Samandrag

Tabell 3.19

Budsjettkapittel i rammeområde 10 (Fiskeri) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 13. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.10.2 Merknader frå komiteen

3.2.10.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at rammeområde 10 bevilges med 452360000 kroner. Dette er en nedsettelse med 6mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 13.

3.2.10.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at de tre sentrumspartiene i sitt politiske grunnlag for en sentrumsregjering har understreket viktigheten av å ha en robust fiskerinæring for å kunne sikre arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til at fiskerinæringen er Norges største eksportnæring etter olje, og at en i år antar at eksportverdien fra fiskeriene vil ligge på nærmere 30 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener at det fremlagte budsjettforslaget fra Regjeringen på en tilfredsstillende måte bidrar til å finne løsninger på de utfordringene fiskerinæringen står overfor. Disse medlemmer finner særlig grunn til å understreke betydningen av Regjeringens satsing på forskning og utvikling, og på kystforvaltningen som begge har fått betydelige påplusninger i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Næringens betydning for norsk økonomi innebærer etter disse medlemmers oppfatning at en slik satsing er riktig, og at den bør videreføres i kommende budsjettproposisjoner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 10 bevilges med 456360000 kroner, som er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 10 settes til 259860000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 198 mill. kroner.

Innenfor ramme 10 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 33070000 kroner, som det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 292930000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 198 mill. kroner.

3.2.10.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 10 settes til netto 424360000 kroner, som er om lag 34mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 10 vil Høyre at inntektene settes til 33070000 kroner og at utgiftene settes til 457430000 kroner.

Disse medlemmer har lagt til grunn reduserte bevilgninger på til sammen 34mill. kroner til Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og kvinnerettede og kompetansehevende tiltak i fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser samtidig til at Høyres budsjettforslag for fiskerinæringen betyr økt satsing på utbygging av fiskerihavner og utbedring av farleier under ramme 18, samferdsel. Økt satsing på infrastruktur legger grunnlaget for økt verdiskaping i fiskerinæringen. I tillegg støtter Høyre Regjeringens forslag om en utvidelse av SNDs ramme til fiskeriformål og omlegging av tilskuddsordningene for fiskefartøy.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 10.

3.2.10.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke utbyggingen av infrastruktur i fiskeriene. Dette medlem vil derfor gå inn for å bevilge 20 mill. kroner til fiskerihavneanlegg, og viser til forslag under rammeområde 18.

Dette medlem foreslår at rammeområde 10 bevilges med 458360000, som er identisk med det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til det beløp som følger av Regjeringens forslag med rammesum på 458360000 kroner.

3.2.10.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 10

Tabell 3.20

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 10 (Fiskeri)

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Samandrag

Tabell 3.21

Budsjettkapittel i rammeområde 11 (Landbruk) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 6. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.11.2 Merknader frå komiteen

3.2.11.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at rammeområde 11 bevilges med 13397463000 kroner. Dette er en reduksjon på 29 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 6.

Disse medlemmer vil framheve betydningen av rentenedgang for landbruket. Landbruket har en samlet næringsrelatert gjeld på nærmere 24 mrd. kroner. 1 pst. rentevekst utgjør omlag 240 mill. kroner. Fordelt på årsverk utgjør dette 3000 kroner pr. årsverk. Renteøkningen i år på omlag 4 pst., har medført økte kostnader for landbruket på omlag 960 mill. kroner. Pr. årsverk innebærer renteøkningen 12000 kroner.

Årets jordbruksoppgjør økte inntektsmulighetene for jordbruket med 11600 kroner pr. årsverk for 1997-98. Dette viser at renteøkningen har vært større for gjennomsnittsbonden enn økningen i inntektsmulighetene. Det viktigste nå er å få ned rentenivået. I tillegg til næringsrelatert gjeld har også mange bønder privat gjeld, som påvirker familiens totale økonomi.

Arbeiderpartiet går imot bortfall av investeringsavgiften i jord- og skogbruk. Disse medlemmer viser til sine merknader i årets jordbruksoppgjør, Innstilling S. nr. 235, hvor disse medlemmer valgte ikke å ta stilling til forslaget om å fjerne investeringsavgiften, men ville komme tilbake til dette i forbindelse med behandling av statsbudsjettet.

Å opprettholde investeringsavgiften vil medføre at en kostnad på 400 mill. kroner vil bli videreført for 1999. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at Arbeiderpartiets budsjett inneholder flere forslag som vil bedre næringens økonomi i forhold til sentrums-regjeringens forslag.

Dette gjelder:

I tillegg kommer skattelette med Arbeiderpartiets skatteopplegg. Selvstendige næringsdrivende som har sin hovedinntekt fra primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske får en skattelette på omlag 40 mill. kroner i forhold til regjeringens skatteforslag.

I tillegg kommer også en eventuell raskere og/eller større rentereduksjon enn etter regjeringens opplegg. 1 prosentpoengs rentereduksjon utgjør 240 mill. kroner pr. år for landbruket.

3.2.11.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens politiske grunnlag og hovedmålsettingen for den økonomiske politikken som skal tilrettelegge for langsiktig forsvarlig ressursforvaltning og arbeid til alle. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikkens hovedhensikt er å fremme viktige samfunnshensyn som trygger matvaresystemet fra produksjon og fram til forbruker, styrker og legger til rette for en god forvaltning av landbruket, sikrer bosettingsmønsteret i alle deler av landet samt at landbrukspolitikken skal stimulere til økt miljøbevissthet og langsiktige investeringer.

Disse medlemmer viser til de viktige forutsetningene for å sikre et levedyktig landbruk som ble oppnådd i jordbruksoppgjøret, og vil understreke viktigheten av at Regjeringa nå styrker dokumentasjon og kontroll av dyre- og plantehelse, samt at Regjeringa vil stimulere til en sikker og kostnadseffektiv kjøttkontroll. Disse medlemmer vil derfor støtte Regjeringa sine økte bevilgninger til disse områdene. Videre er disse medlemmer enig med Regjeringa i at gode sosiale ordninger og trygge rammevilkår er viktige virkemidler for å sikre langsiktig rekruttering og likestilling i landbruket. Disse medlemmer er også enig i Regjeringa sin vektlegging av miljøarbeidet i landbruket, bl.a. gjennom mer intensivert kontroll og inkludering av bl.a forurensning og kulturlandskap i denne kontrollen. Det må også presiseres at disse medlemmer mener prioritering av økologisk landbruk og styrking av arbeidet med planlegging og forvaltning, er særdeles viktig.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 bevilges med 13416463000 kroner, som er en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.11.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 11 settes til 6540463000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 6886 mill. kroner.

Innenfor ramme 11 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 750214000 kroner, som det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 7290677000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 6886 mill. kroner.

Disse medlemmer vil gjennomføre en landbrukspolitikk som gjenvinner den norske bondes tapte frihet, som avvikler behovet for ressursødende subsidier, og som sikrer norske bønder forbrukernes tillit og støtte. Disse medlemmer vil derfor prioritere deregulering av landbruksnæringen. Innføring av et fritt marked for produksjon av matvarer vil sikre forbrukerne rimeligere og bedre matvarer, samt sikre seriøse produsenter en tilfredsstillende inntekt og muliggjøre en ressursriktig utnyttelse av det norske produksjonspotensialet. Disse medlemmer vil derfor avvikle alle særfordeler for samvirkeorganisasjonene, avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogbrukseiendommer, oppheve bo- og driveplikten og oppheve omsetningsloven. Med dagens gjennomregulerte, støttebaserte og beskyttede norske landbruk må en omlegging skje over tid. Derfor er det i Fremskrittspartiets budsjettforslag, til tross for forslag om store reduksjoner, opprettholdt betydelige økonomiske bidrag til næringen.

3.2.11.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 11 settes til netto 12498963000 kroner, som er om lag 927mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 11 vil Høyre at inntektene settes til 750214000 kroner og at utgiftene settes til 13249177000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag for landbruksnæringen bidrar til en styrking av de bruk der landbruksinntekten utgjør hoveddelen av familiens skattbare inntekt. Disse medlemmer mener dette er nødvendig for å gjøre disse driftsenhetene mer økonomisk robuste, og for å sikre en fremtidig rekruttering av profesjonelle utøvere i landbruket. Dette forutsetter en fortsatt strukturutvikling for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og redusere det samlede kostnadsnivået i næringen. Høyre foreslår derfor en gradvis omlegging av støtteordningene slik at støtten blir mer lik per produsert enhet, uavhengig av produksjonsvolum. En slik omlegging er særlig aktuell i grovfôrbaserte produksjoner som melk og sauekjøtt.

Høyre vil foreslå å heve bunnfradraget for støtteordningene i landbruket fra 5000 til 10000 kroner. Disse medlemmer vil dessuten avvikle kunstgjødselavgiften. Et slikt forslag vil redusere utgiftene og øke lønnsomheten i jordbruket. I dagens økonomiske situasjon kan ikke landbruket skånes spesielt gjennom jordbruksavtalen. Høyres forslag innebærer derfor at enkelte elementer i jordbruksavtalen settes til side.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er lagt til grunn reduserte bevilgninger på 72,5mill. kroner til Landbruksdepartementet, Fylkesmannens landbruksavdeling, miljø- og næringstiltak i skogbruket, Jordskifteverket og Statens Landbruksbank. Videre foreslås å redusere bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen med 855mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 11.

3.2.11.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme utviklingen av et økologisk landbruk i Norge. Derfor vil dette medlem gå inn for en økning av miljøavgiftene i landbruket på i alt 40 mill. kroner. Det beløp mener dette medlem at i sin helhet bør sette av til miljø- og næringstiltak i landbruket. Beløpet fordeles av partene i landbruksoppgjøret.

3.2.11.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til rammeforslaget på 13426463000 kroner som det legges opp til i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 6.

3.2.11.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 11

Tabell 3.22

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 11 (Landbruk)

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Samandrag

Tabell 3.23

Budsjettkapittel i rammeområde 12 (Olje og energi) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 12. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.12.2 Merknader frå komiteen

3.2.12.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at norsk energipolitikk handler om å forvalte en viktig del av vår nasjonalformue. Både kraftforsyningen og olje- og gassvirksomheten krever langsiktighet og forutsigbarhet for å sikre sysselsetting og velferd.

Et grunnleggende mål i energi- og miljøpolitikken er å sikre et energisystem som er økologisk bærekraftig. Disse medlemmer går derfor inn for en betydelig styrking av tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk, i tråd med Regjeringens forslag.

Refusjonsordningen for dokumentavgiften har vært et viktig bidrag til å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme omorganiseringer og sammenslåinger i kraftsektoren.

Disse medlemmer mener at det fortsatt bør legges til rette for sammenslåing av energiverk og omdanning av kommunale energiverk til aksjeselskap, men at tiltak for å bidra til slike omdannelser bør være tidsavgrensede. Disse medlemmer vil derfor foreslå å omgjøre refusjonsordningen til et avgiftsfritak. Dette avgiftsfritaket foreslås å gjelde fram til 1. juli 1999.

Disse medlemmer ønsker et høyt skattenivå for olje- og gassnæringen. Desto viktigere er det å sikre forutsigbare og stabile rammebetingelser. Regjeringen fører i stedet en politikk som gir uforutsigbarhet og vilkårlighet. Økningen i CO2-avgiften på sokkelen som Regjeringen fikk flertall for i Revidert Nasjonalbudsjett har ingen miljøpolitisk begrunnelse og bidrar bare til å skape usikkerhet om rammevilkårene i petroleumsnæringen. Regjeringen foreslår i tillegg å øke selskapsskatten for oljeselskapene samt å senke grensen kraftig for hvilke utbyggingsprosjekter som kan ha forenklet saksbehandling, noe som vil føre til økt tidsbruk, større kostnader og uforutsigbar behandling av mindre utbygginger.

Disse forslagene bidrar til å skape usikkerhet om rammevilkårene til petroleumsnæringen som allerede i utgangspunktet står overfor store utfordringer knyttet til lav oljepris og store kostnadsoverskridelser ved flere utbyggingsprosjekter. Uforutsigbare rammebetingelser kan føre til store samfunnsøkonomiske tap, noe som spesielt vil gå utover statens inntekter. Uforutsigbare rammebetingelser vil også kunne true sysselsettingen i petroleumsnæringen og leverandørindustrien.

Disse medlemmer avviser derfor Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften på sokkelen. Å la være å øke CO2-avgiften vil innebære lavere avgiftsinntekter fra oljeselskapene og vil ha budsjettvirkning for 1999. Imidlertid vil en lavere sats for CO2-avgiften ikke ha betydning for tilstrammingen på 9 mrd. kroner. Dette skyldes at CO2-avgiften på olje- og gassvirksomheten er en del av petroleumsinntektene og derfor korrigeres bort når en beregner de vanlige budsjettindikatorene som for eksempel det oljekorrigerte underskuddet og endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Disse medlemmer vil også gå imot forslagene om å øke selskapsskatten for oljeselskapene og å endre grensen for forenklet godkjenning av petroleumsinvesteringer. Disse medlemmer vil i stedet vurdere å heve grensen for forenklet godkjenning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å øke tilskuddet til ledningsnettet. Disse medlemmer vil peke på at utgiftene til forsterkninger i nettet i stor grad bør finansieres av nettselskapene selv. I mange tilfeller vil også økt behov for tilførsel av kraft bedre kunne løses gjennom andre tiltak, som for eksempel investeringer i alternativ energi. Disse medlemmer går derfor inn for å redusere de foreslåtte bevilgningene til denne tilskuddsordningen.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 12 bevilges med -30179000000 kroner. Dette er en økning i inntektene på 25 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99).

3.2.12.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen har økt satsingen på enøk og alternativ energi fra 192 mill. kroner til 270 mill. kroner, en økning på 40 pst. Dette er viktig for å bidra til et lavere forbruk av elektrisk kraft og for å støtte opp om fornybar kraftproduksjon. Midlene vil omfatte enøktiltak og satsing på vindkraft, bioenergi og varmepumper. Samtidig vil den foreslåtte økningen av elavgiften samt innføringen av en grunnavgift på mineralolje bidra til økte kostnader ved energiforbruk og således stimulere til energisparing. Stortinget har sluttet seg til målet om at Norge skal være selvforsynt med kraft fra fornybare energikilder i normalår. Både el-avgiften og økt satsing på enøk og nye fornybare energiformer er viktige virkemidler for å oppnå denne målsetningen.

Disse medlemmer har merket seg at refusjonen for dokumentavgift ved sammenslåing av kraftselskaper er foreslått fjernet og slutter seg til dette.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 12 bevilges med -30194000000 kroner, som er en reduksjon i inntektene på 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.12.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 12 settes til  30180000000 kroner, som medfører økte inntekter i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 26 mill. kroner.

Innenfor ramme 12 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 56854000 kroner, som det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 26674 000000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 26 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom energikilder. Prismekanismen vil da stimulere til forskning på alternative energikilder og til bedre utnyttelse av de eksisterende. Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens økte satsninger på vindkraft.

Disse medlemmer ønsker et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og færrest mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom. Disse medlemmer vil gjøre dette syn gjeldende også i miljøpolitikken. Miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom.

3.2.12.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 12 settes til netto -30007500000 kroner. Dette gir 146 mill. kroner i lavere inntekter enn det som følger av St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12. Innenfor ramme 12 vil Høyre at inntektene skal settes til 56854000000 kroner og at utgiftene skal settes til 26846500000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag sikrer stabile og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsindustrien og kraftsektoren. Dette er avgjørende for at Norge skal utvikle seg som energinasjon i fremtiden. Høyre fremmer forslag som vil påskynde moderniseringen i kraftbransjen, bidra til billigere strøm og opprettholde norsk sokkels konkurranseevne. Høyre går blant annet mot Regjeringens forslag om høyere bedriftsskatt, høyere kraftskatt, økt el-avgift og en mer byråkratisk prosess for godkjenning av petroleumsinvesteringer. Disse medlemmer vil i stedet vurdere å heve grensen for forenklet godkjenning av petroleumsprosjekter.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å fjerne refusjonsordningen for dokumentavgift ved omdanning av kraftselskaper. Forslaget vil hindre omdanning av kommunale kraftverk til aksjeselskaper og stoppe den viktige omstruktureringen av kraftbransjen. Sluttresultatet av Regjeringens forslag blir dyrere strøm for forbrukerne og mindre økonomisk handlefrihet for kommuner som planlegger å selge andeler i kommunale kraftselskaper. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å bevilge 250mill. kroner for å beholde dagens refusjonsordning ved omdanning av kraftselskaper.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil stimulere til ENØK, økt bruk av nye energikilder og bioenergi og Høyre vil derfor foreslå en økning fra 1998 på 12 pst. til dette formålet. Dette er likevel en mindre økning enn det Regjeringen legger opp til. I forhold til Regjeringens forslag vil Høyre foreslå reduserte bevilgninger på til sammen 103,5mill. kroner til OED, Oljedirektoratet, NVE og ENØK-tiltak.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 12.

3.2.12.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er en feil prioritering å pumpe oljen opp hurtigst mulig, for så å plassere pengene i utenlandske aksjer eller andre verdipapirer. Dette medlem mener både økonomiske og miljøpolitiske hensyn taler for å skru ned utvinningstempoet. Ved å la en større del av oljen ligge under havbunnen, vil utvinningen kunne skje mer effektivt i framtiden som en følge av ny teknologi og nye produksjonsmetoder. Miljøpolitisk er det helt nødvendig å tilpasse oss et lavere utvinningstempo - ikke minst på bakgrunn av Kyoto-avtalen og oppfølging av denne. Skal Norge klare sine forpliktelser i Kyoto-avtalen må så vel tempo, som utslipp ned på norsk sokkel.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for redusert oljeutvinning gjennom å skru ned investeringstempoet, og således spare en større andel av oljeformuen på havbunnen. Den temponedgang som prisnivået på olja nå tvinger fram, må brukes til å legge om politikken.

Petroleumssektoren legger i dag beslag på store økonomiske ressurser. Ved å opprettholde et svært høyt investeringsnivå i oljevirksomheten, blir det mindre rom for å kanalisere ressurser dit de virkelig trengs: I helsesektoren, utdanningssektoren og til en mer bærekraftig og fornybar energisektor. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå redusert oljeutvinning ved å kutte:

• – 680mill. kroner i investeringene for 1999.

• – 1,5mrd. kroner i lete- og feltutvikling.

Som et motstykke til dette vil Sosialistisk Venstreparti foreslå betydelige investeringer i utdanningssektoren og i fornybar energi og energiøkonomisering.

Dette medlem viser til at 2/3 av Norges nasjonalformue er menneskelig kapital. Vår samlede kompetanse og kunnskap er avgjørende for norsk økonomis konkurransekraft i framtiden. Derfor er det lite framtidsrettet å "legge alle egg i aksjekurven", samtidig som dårlig inneklima i skolen gir et dårligere læringsmiljø, læremidlene ikke er moderne og oppdaterte og framtidas arbeidskraft som skal håndtere raske omskiftninger og datarevolusjon ikke har nødvendig tilgang på informasjonsteknologi i skolen. Dette medlem mener at å satse bevisst på kunnskap og kompetanse handler om å oppdatere vår viktigste nasjonalformue.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti legger opp til en betydelig satsing på ny, ren energi og energiøkonomisering. Under budsjett-behandlingen vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å:

• – Bevilge 45 mill. kroner til å oppruste ledningsnettet.

• – Bevilge 123 mill. kroner til energiøkonomisering.

• – Satse 300 mill. kroner på energiforskning.

Dette medlem mener at det avgjørende for kommende generasjoner er at de ikke pålegges store og meningsløse utgifter fordi dagens generasjon har utsatt nødvendig omstilling fra ikke-fornybar til fornybar energi og fordi nødvendige miljøinvesteringer ikke er gjennomført. Det er etter dette medlems vurdering ikke ansvarlig å utsette omstilling og investeringer som kan spare utgifter og miljø i framtiden. Derimot er det ansvarlig politikk å satse på energiøkonomisering og alternativ energi som også kan bygge opp kompetanse og kommersiell virksomhet i privat sektor. Dette gir i kombinasjon med et lavere oljeutvinningstempo etter dette medlems vurdering en tryggere framtid enn å plassere alle oljekronene i utenlandske verdipapirer, noe som konjunktursvingningene den siste tiden illu-strerer meget godt. Sosialistisk Venstreparti vil fortsatt utfordre flertallet til å nedsette et tempoutvalg som kan gjennomgå petroleumsvirksomheten.

Dette medlem viser til at Norge har et stort potensiale når det gjelder enøk og fornybar energi. Det er eksempelvis ingen grunn til at Norge ikke skal kunne bygge opp flere vindmølleparker, satse mer på varmepumper, bio- og solenergi. Regjeringens forslag på dette området er derfor positivt, men alt for beskjedent. Sosialistisk Venstreparti legger opp til å øke tilskuddene til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en engangsinvestering som mange privatpersoner og bedrifter kvier seg for å ta. Derfor mener dette medlem det er nødvendig med en offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført.

Dette medlem ser positivt på den avgiftsøkningen som Regjeringen foreslår for fyringsolje, men vil påpeke at den i større grad må harmoniseres me svensk og dansk nivå, om det skal vær mulig å fase den ut, noe som vil være et viktig bidrag i arbeidet med å oppfylle kravene fra Kyoto-avtalen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår også i dette budsjettet å opprette et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Det er gledelig at et flertall i energi- og miljøkomiteen, nå har sluttet seg til dette i ord, men Sosialistisk Venstreparti savner fortsatt tilslutning til å avsette midler til formålet. Det er i denne sammenhengen et paradoks at flertallet fortsatt velger å bruke betydelige midler på atomforskning, samt godtar at Statkraft er medeier i atomkraftverket i Barsebäck.

3.2.12.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til rammeforslaget på -30154000000 kroner som det legges opp til i St.prp. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 12.

3.2.12.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 12

Tabell 3.24

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 12 (Olje og energi)

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Samandrag

Tabell 3.25

Budsjettkapittel i rammeområde 13 (Miljø) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.13.2 Merknader frå komiteen

3.2.13.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at en av de største miljøutfordringene vi står overfor er å begrense utslippene av klimagasser. Dette gjør det nødvendig å øke bruken av fornybare energikilder og bedre effektiviteten i bruken av dem. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Arbeiderpartiet vil foreslå å opprette et forskningsfond som skal øke Norges innsats på forskning blant annet på miljøområdet. Disse medlemmer går også inn for en betydelig styrking av tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk, i tråd med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener allmennhetens adgang til natur og friluftsliv er et viktig mål i miljøpolitikken. Disse medlemmer vil derfor styrke satsingen på friluftsliv og arbeidet for å skape gode og tilgjengelige friluftsområder.

Disse medlemmer er også opptatt av å ta vare på mangfoldet i naturen. For å sikre levedyktige rovdyr-stammer og samtidig opprettholde sauedriften i de mest utsatte områdene vil disse medlemmer derfor øke innsatsen til det forebyggende arbeidet.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2189212000kroner. Dette er en reduksjon på 39 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

3.2.13.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen har funnet rom for å videreføre satsingen på kalking på samme nivå som i 1998. Dette gir mulighet for å videreføre viktige igangsatte prosjekt som sikrer det biologiske mangfoldet og fiskebestanden i vassdragene.

Disse medlemmer viser til at midlene til rovdyrtiltak økes. Det satses på forebyggende tiltak mot rovdyrskader, bestandskartlegging og støtte til omstilling. Tiltak som kan redusere konflikten mellom en god og bærekraftig utnyttelse av utmarksressursene og behovet for å verne om de store rovdyrene er en prioritert og viktig oppgave.

Disse medlemmer har merket seg at midlene til oppryddingstiltak er økt. Opprydding etter tidligere utslipp og miljøskader er en stor og viktig oppgave. Hovedprinsippet må være at forurenser skal betale, men statlige myndigheter har et ansvar for undersøkelser og kartlegging og må i noen tilfeller også foreta oppryddingen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen intensiverer satsingen på lokal Agenda 21 med spesielt fokus på biologisk mangfold, energi og klima, materielt forbruksmønster, avfall og gjenvinning og helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget under 3.1.2.2. I denne sammenheng vil disse medlemmene vise til at det under utenriksdepartementet område for internasjonale miljøtiltak er tilrettelagt for norsk deltakelse i det polske Ecofund. Dette er et miljøfond som har sitt utgangspunkt i Polens gjeldsavtaler til Norge. Det polske Ecofund vil støtte opp om nærområdene i Øst-Europa, og samtidig gi norsk næringsliv mulighet til å bidra med miljøteknologi i Polen. Ved norske deltakelse kan også vi være med på å redusere forurensingen som også rammer oss. Samtidig vil norsk deltakelse i det polske Ecofund, være gunstig med tanke på fremtidig kvotehandel.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2223212000 kroner, som er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.13.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 13 settes til 1941833000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 286 mill. kroner.

Innenfor ramme 13 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 170874000 kroner, som det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 2112707000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 286 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det vil være nødvendig å redusere de negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør, samt styrke og bevare naturlige fiskedammer, blant annet som basis for fritidsfiske. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningene til dette formål.

3.2.13.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 13 settes til netto 2101512000 kroner, som er om lag 126mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 13 vil Høyre at inntektene settes til 170874000 kroner og at utgiftene settes til 2272386000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett betyr en kraftig satsing på miljøtiltak i nordområdene. Høyre mener Norge som naboland har et ansvar for og interesse av å bidra til å løse de store miljøproblemene i Nordvest-Russland. Satsing på miljøtiltak i Russland gir også mest miljø for pengene. En krone brukt på miljøtiltak på Kola-halvøya gir større miljøeffekt enn om den samme kronen brukes i Norge. Siden regjeringen Syses tid er det avsatt mer enn 300mill. kroner for å redusere svovelutslippene i industribyen Nikkel, like ved den norske grensen. Disse midlene står fortsatt ubenyttet. Det er usikkert om og når prosjektet kan komme igang. Dersom det ikke blir fortgang i arbeidet mener Høyre at myndighetene må vurdere om noen av midlene bør brukes til andre miljøtiltak på Kola-halvøya. Høyre vil foreslå 200mill. kroner mer enn Regjeringen til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa over Utenriksdepartements budsjett.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en omlegging av aktiviteten i de ulike natur- og miljøetatene mot mer utadrettet virksomhet. Høyre foreslår derfor økt satsing på tiltak i nordområdene, naturoppsyn, kalking og lokale fiskeformål. Samtidig foreslås besparelser i byråkrati og administrative utgifter. Høyres budsjettopplegg betyr også økt satsing på friluftsliv. Bedre tilgang til naturopplevelser og turer i kystområder, skog og vidde er viktig for å øke folks naturforståelse og miljøengasjement.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres budsjett er lagt opp til en økning på om lag 20mill. kroner til kalking og lokale fiskeformål, friluftsliv og naturoppsyn. Videre foreslås en reduksjon i bevilgningene til byråkrati og administrative utgifter på om lag 135mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 13.

3.2.13.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt miljø for våre barn og barnebarn.Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.

Dette medlem er vil utnytte det potensialet Norge har når det gjelder enøk og fornybar energi. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag til økte bevilgninger på disse områdene. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi og over til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv er det mest interessant hvor raskt en slik overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å «vise vei».

Dette medlem vil i dette budsjettet foreslå å opprette et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Det bevilges 300 mill. kroner som tilskudd og 1 mrd. kroner i lån til dette forskningsprogrammet i 1999.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått å øke tilskudd til konkrete enøkinvesteringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor mener dette medlem at det er nødvendig med offentlig innsats for at enøktiltak faktisk skal bli gjennomført. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil forslå at det settes av 200mill. kroner til finansiering av konkrete enøktiltak i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg.

Sosialistisk Venstreparti har tidligere fremmet forslag i Stortinget om å finansiere enøktiltak i private husholdninger etter det såkalte «mobiltelefonprinsippet». Mobiltelefoniselskapene har lenge operert med priser på mobiltelefoner langt under de reelle kostnadene. Dette har på ingen måte vært noe sosialt tiltak fra selskapenes side. Tvert i mot har det vært basert på vissheten om at kostnadene kan tas inn på telefonregningen. Dette prinsippet kan også brukes for å sette fortgang i enøkinvesteringer. Det kan gjøres ved at kunden får finansiering til enøktiltak i hjemmet gjennom et statlig enøkfond. Finansieringen har form som et rentefritt lån som nedbetales over strømregningen. På denne måten vil private husholdninger få råd til å gjennomføre strømsparende tiltak hjemme samtidig som regnestykket vil gå i pluss både for kunden og samfunnet.

Dette medlem viser til sentrumregjeringens budsjettforslag hvor det er foreslått å bevilge 230 mill. kroner til Statens miljøfond, med en tilsagnsfullmakt over post 90 på 150 mill. kroner. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått et liknende fond, men med en annen organisering. Dette medlem vil øke bevilgningen med 220 mill. kroner til 1998-nivå som var 600 mill. kroner til et miljøfond. Det bør vurdere en omorganisering av fondet der bevilgningene i utgangspunktet skal være tilskudd. En praktisk organisering av fondet kan etter dette medlems oppfatning være at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk. Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført til forskningsprogrammet.

Dette medlem vil understreke at miljøpolitikk skapes lokalt. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke bevilgninger til miljøbyer innunder Lokal Agenda 21. Det er etter dette medlems oppfatning et feil signal å gi et slikt med en forventning om at kommunene skal bidra med egenandeler. Det vil bety at miljøvernarbeidet må konkurrere med andre prioriterte sektorer i kommunebudsjettene.

Dette medlem er bekymret for de små tilskudd til avløps- og avfallstiltak i kommunene som det er lagt opp til i budsjettet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil forslå å øke tilskuddet til dette formålet med 100mill. kroner, og vil øke bevilgningen på 30mill. kroner til oppryddingstiltak på avfallssiden og avfallsreduksjonstiltak.

Dette medlem vil understreke betydning av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil forslå å øke bevilgningen med 75mill. kroner til internasjonalt arbeid innenfor miljøområdet. Miljøverntiltak i nordområdene står her sentralt.

3.2.13.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte er bekymret for at satsingen på kulturminner og kulturmiljø ikke prioriteres høyt nok. Særlig rammes kystkulturen og fartøyvernet, som i flere år ikke har fått de nødvendige midlene til å verne og sikre viktige kulturbærere og vitnemål om hvordan menneskene her i landet levde og hvordan viktige næringer i norsk historie har blitt tilsidesatt i forhold til andre næringer og levemåter. Dette medlem peker på at kystnæringene ikke har fått sin egen nasjonale kulturinstitusjon, mens bergverks- og landbruksnæringene har fått flere. Det bør etter dette medlems oppfatning også være et varsko for en kulturnasjon at viktige kulturminner som er utsatt for branner ikke har overrislingsanlegg eller på annen måte er godt brannsikret.

Dette medlem vil senere komme med forslag om at kap. 1429 Riksantikvaren post 72 utvides med 5 mill. kroner til om lag 63 mill. kroner og vil foreslå at det under samme kapittel opprettes en egen post 76 Fartøyvern - som det bevilges 5 mill. kroner til.

Dette medlem mener at utgiftene innen rammeområde 13 bør være på2409086000 kroner og inntektene på 170874000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 2238212000 kroner.

3.2.13.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 13

Tabell 3.26

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 13 (Miljø)

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Samandrag

Tabell 3.27

Budsjettkapittel i rammeområde 14 (Stortinget) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.14.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til at fleirtalet i sine respektive opplegg har lagt til grunn same nettosum som etter Regjeringa sitt opplegg i St.prp. nr. 1 (1998-99) under rammeområde 14.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 14 settes til 730559000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 5mill. kroner.

Innenfor ramme 14 ønsker Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 5609000 kroner, som i det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 736168000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 5mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 14 settes til netto 720 559000 kroner, som er 5mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 14 vil Høyre at inntektene settes til 5609000 kroner og at utgiftene settes til 726168000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en noe mindre økning i bevilgningen til Riksrevisjonen enn foreslått av Regjeringen.

3.2.14.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 14

Tabell 3.28

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 14 (Stortinget)

3.2.15 Rammeområde 15 (Sosial og helse), under sosialkomiteen

3.2.15.1 Samandrag

Tabell 3.29

Budsjettkapittel i rammeområde 15 (Sosial og helse) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 3. Tal i tusen kroner

Utgifter