Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innhold
Klikk HER for vedlegg i pdf
Et trygt, grønt og ungt Norden var prioriteringene i det norske presidentskapsprogrammet for Nordisk råd i 2023. Utgangspunktet for programmet var visjonen om at Norden skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region innen 2030. Bakteppet var også den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Norden, den presserende klimakrisen og koronapandemien som hadde gått hardt utover de unge, samt vist potensialet for et styrket nordisk beredskapssamarbeid.
Det norske presidentskapet valgte å ha særlig fokus på sikkerhets- og beredskapssamarbeid, grønne løsninger for energi og transport og unges deltakelse i demokratiet. Det norske presidentskapet ønsket også å bidra til å løfte debatten om nordisk forsvarssamarbeid og betydningen av at alle nordiske land blir medlemmer i NATO.
Det nordiske samarbeidets visjon ble vedtatt av de nordiske statsministrene i 2019. Det ble også vedtatt en handlingsplan for de første fire årene av visjonsperioden, 2020–2024. Denne handlingsplanen pekte ut tre strategiske mål: Et grønt, et konkurransedyktig og et sosialt bærekraftig Norden. Totalrammen for budsjettet sto fast, men i løpet av de første fire årene i visjonsperioden ble bevilgningene dreid slik at satsingen på grønn omstilling økte, først og fremst på bekostning av midlene til kultur og utdanning. Dette har vært omstridt i Nordisk råd og gjort budsjettsamarbeidet med ministerrådet krevende.
I 2023 startet arbeidet med en ny handlingsplan for perioden 2025 og fremover. Det har vært et gjensidig ønske fra både Nordisk råd og Nordisk ministerråd om en inkluderende prosess der Nordisk råds prioriteringer gjenspeiles i handlingsplanen og dermed også i kommende budsjetter. Nordisk råd viet derfor mye tid på sin temasesjon i Reykjavik i mars til å diskutere sine prioriteringer, også med islandske fagministre som var til stede som formannskapsland i Nordisk ministerråd. Innspillene ble også formidlet skriftlig. Visepresident Helge Orten og leder for utvalget for et holdbart Norden, Ola Elvestuen, var også bidragsytere på ministerrådets visjonskonferanse høsten 2023, der representanter for ulike samfunnssektorer drøftet hvilke områder det nordiske samarbeidet bør prioritere fremover. Ministerrådets egen statusrapport viser at det nordiske samarbeidet på flere områder er på god vei mot visjonen om å bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Det er særlig innenfor grønn omstilling at avstanden mellom mål og status er stor, og dermed er det behov for et krafttak for å nå visjonen.
Helsingforsavtalen av 1962 er kalt «grunnloven» for det nordiske samarbeidet. Avtalen danner grunnlaget for samarbeidet i Nordisk råd og Nordisk ministerråd, og ble sist endret i 1995. Tema som sikkerhet, beredskap, forsvars- og utenrikspolitikk og klima er ikke omfattet av avtalen, men er viktige i det praktiske nordiske samarbeidet.
På presidiets møte 27. juni 2023 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har som mandat å vurdere behovet for en oppdatering av Helsingforsavtalen. I arbeidsgruppen inngår medlemmer fra alle nordiske land og selvstyrte områder, alle Nordisk Råds partigrupper og en representant fra Ungdommens nordiske råd. Fra Stortinget var Jorodd Asphjell medlem av arbeidsgruppen i 2023. Bakteppet for etableringen av arbeidsgruppen er blant annet den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Norden og Nordens nærområder, og Nordisk råds økende engasjement på det utenriks- og sikkerhetspolitiske feltet.
Behovet og muligheten for en oppdatering av Helsingforsavtalen ble satt på dagsorden under Nordisk råds møter i Stockholm 23.–24. januar 2023, hvor professor i offentlig rett Henrik Wenander og professor i statsvitenskap Johan Strang holdt innlegg blant annet om Helsingforsavtalens forhold til EU-retten og andre internasjonale avtaler.
Arbeidsgruppen rapporterer løpende til Nordisk råds presidium og skal levere et forslag som kan behandles på Nordisk råds sesjon høsten 2024.
I hele presidentskapsåret 2023 har det vært en målsetting å inkludere de unge i Nordisk råds virksomhet, samt støtte opp under de unges engasjement i samfunnslivet. Ungdommens nordiske råd (UNR) har deltatt på alle møter under sesjonene i Reykjavik og Oslo, herunder et eget møte med samarbeidsministrene under sesjonen i Oslo. Under sesjonen fant det også sted et eget ungdomsarrangement om klima og biologisk mangfold som samlet ca. 40 nordiske ungdommer og parlamentarikere til diskusjon om fremtidens grønne løsninger.
Stortingets delegasjon til Nordisk råd ønsket å engasjere unge i viktige samfunnsspørsmål som demokrati og ytringsklima. Som et av initiativene i presidentskapsåret 2023, arrangerte derfor delegasjonen i samarbeid med Foreningen Norden klassekonkurransen «Unge stemmer i Norden. Netthets, ytringsfrihet og demokratisk deltakelse». Skoleklasser på ungdomstrinnet og videregående i hele Norden ble invitert til å sende inn bidrag, enten tekst eller grafisk, ut fra problemstillinger knyttet til temaet. Dikt, essay, malerier og fotomontasjer ble sendt inn og to juryer kåret fire tekstvinnere og fire vinnere av grafiske bidrag. UNR bidro i juryen og deltok ved åpningen av utstillingen av konkurransens vinnerbidrag på Eidsvolls plass.
I juli 2023 arrangerte UNR for første gang en egen sommerleir. Den fant sted på Utøya, med gjester fra Ukraina. Leiren var støttet økonomisk av Nordisk råd. Målet var å styrke unges politiske engasjement og legge til rette for kontakt og kunnskapsutveksling mellom unge fra Norden og Ukraina. President i Nordisk råd Jorodd Asphjell besøkte sommerleiren.
Energisikkerheten og energiprisene i Norden har vært under økende press, blant annet som følge av krigen i Ukraina. Det norske presidentskapet satte derfor nordisk samarbeid om energiforsyning og grønne energiløsninger på agendaen under Nordisk råds temasesjon i Reykjavik 14.–15. mars.
Under temasesjonen presenterte direktør for Nordisk Energiforskning, Klaus Skytte, rapporten «The Nordic Energy Trilemma – Security of Supply, Prices and the Just Transition». Rapporten omhandler spørsmålet om hvordan man utvikler den nordiske energisektoren så den bidrar til grønn omstilling og gir trygg energiforsyning til en pris alle kan betale. De nordiske landene har et spekter av ulike energikilder og et potensiale for et enda tettere energipolitisk samarbeid. Under diskusjonen ble det tatt til orde for et intensivert energisamarbeid for å ruste Norden mot fremtidige geopolitiske utfordringer, og styrke samarbeidet om den grønne energiomstillingen.
I tråd med det norske presidentskapsprogrammet var et trygt, grønt og ungt Norden tittelen på Nordisk råds 75. sesjon, som ble avholdt på Stortinget 30. oktober til 2. november 2023. Under sesjonen ble det avviklet over 50 ulike møter i tillegg til møtene i plenum, herunder i de nordiske partigruppene, i Nordisk råds utvalg og komiteer, mellom ministre og parlamentarikere, og mellom ministre. Nordiske parlamentspresidenter hadde egne møter og deltok også som observatører i plenum. På dagsorden i de ulike møtene stod blant annet hvordan Norden kan styrke samarbeidet om sikkerhet og beredskap, fornybare energiløsninger og de unges levevilkår og deltakelse i demokratiske prosesser.
Plenumsdebatten med de nordiske stats- og regjeringssjefene var sterkt preget av både krigen i Ukraina og situasjonen i Gaza. NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, var gjestetaler. Han understreket at det sikkerhetspolitiske frikvarteret etter den kalde krigen var over, og vektla at finsk og svensk NATO-medlemskap vil innebære et dypere og sterkere forsvarssamarbeid mellom de nordiske landene. I debatten vektla flere at et samlet Norden i NATO åpner for et enda tettere samarbeid innenfor totalforsvar, krisesamarbeid og beredskap.
I tillegg til møtene, fant det sted en rekke andre arrangementer under sesjonen. Kongehuset inviterte sesjonens deltakere til lunsj på Slottet. Det ble arrangert en egen utstilling på Eidsvolls plass med vinnerbidragene fra klassekonkurransen «Unge stemmer i Norden» om netthets og ytringsfrihet. NordForsk hadde en 10-årsmarkering av sitt forskningsprogram om samfunnssikkerhet i Norden der alle sesjonens deltakere var invitert. Nordisk råds presidium inviterte til et eget seminar om kunstig intelligens for de internasjonale gjestene til sesjonen med innlegg fra forsker Lars Gjesvik fra NUPI og europaparlamentsmedlem Karin Karlsbro.
Sesjonen var et stort felles løft både for den norske delegasjonen til Nordisk råd og for hele Stortinget. Ca. 900 personer var innom Stortinget i løpet av sesjonen, herunder Nordisk råds medlemmer, ministre fra de nordiske landene, internasjonale gjester, representanter for nordiske institusjoner og organisasjoner, UNR, media og sekretariatsfunksjoner. Hele bygningsmassen på Stortinget ble benyttet til møtevirksomhet, utstillinger, markeringer, stands og servering. Det ble arrangert flere pressekonferanser på Stortinget, både for NATOs generalsekretær, de nordiske utenriksministrene og den norske og svenske statsministeren.
UNR holdt sitt årlige møte med ca. 90 deltakere i forkant av Nordisk råds sesjon.
Under sesjonen var Stortingets delegasjon til Nordisk råd vertskap for utdelingen av Nordisk råds fem priser i litteratur, musikk, film, barne- og ungdomslitteratur og miljø. Prisutdelingen fant sted i Den Norske Opera & Ballett 31. oktober 2023. Ca. 800 gjester overvar prisutdelingen, inkludert sesjonens deltakere, flere nordiske stats- og fagministre, alle nominerte til prisene og internasjonale gjester til sesjonen, det norske kronprinsparet og representanter fra Stortingets presidentskap. Forestillingen ble sendt på NRK med ca. 260 000 seere, og ble også strømmet i flere andre nordiske land.