Nordisk råd har 87 valgte medlemmer fra landenes respektive
parlamenter. Danmark, Finland, Norge og Sverige har 20 representanter
hver, hvorav Danmarks representanter innbefatter to fra Færøyene
og to fra Grønland, mens Finlands delegasjon har to representanter
fra Åland. Island har syv representanter. Samarbeidet bygger på
Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer og rådets arbeidsordning.
Nordisk råds arbeid ledes av et presidium bestående
av 15 av rådets medlemmer. Det politiske samarbeidet om konkrete
saker skjer først og fremst i de nordiske partigruppene og i Nordisk
råds fagutvalg: utvalget for velferd, utvalget for et holdbart Norden,
utvalget for vekst og utvikling samt utvalget for kunnskap og kultur. Det
øverste organet er plenarforsamlingen, som på de to årlige sesjonene
vedtar en rekke rekommandasjoner til de nordiske regjeringene. En
komplett oversikt over alle rekommandasjoner fra Nordisk råd i 2023
følger som vedlegg til årsrapporten.
Nordisk ministerråd er et samarbeidsorgan for
de nordiske landenes regjeringer. Nordisk råd fremmer anbefalinger
til ministerrådet, og medlemmene har mulighet til å fremme skriftlige
spørsmål enten til ministerrådet eller til de enkelte nordiske regjeringer.
Nordisk ministerråds budsjett er på ca. 1,6 mrd. kroner, der hvert land
bidrar ut fra en fordelingsnøkkel tilsvarende landets andel av samlet
nordisk BNI. Budsjettet går blant annet til de 12 nordiske institusjonene
og en rekke ulike samarbeidsprosjekter som skal bidra til å oppfylle
visjonen om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte
region. Budsjettet legges frem for Nordisk råd, som kan foreslå
endringer innenfor rammen.
Statsministrene har det overordnede ansvaret
for det nordiske samarbeidet og avholder årlige møter. Samarbeidsministrene
har ansvaret for samordningen av nordiske saker i sine regjeringer
og er ansvarlige for behandlingen av budsjettet for nordisk samarbeid.
I 2023 hadde Island formannskapet i Nordisk ministerråd.