Søk

Innhold

5. Reiser

I kapittel 5 drøfter utvalget ulike ordninger knyttet til Stortingets reisevirksomhet, som er og skal være stor. Den omfatter ulike typer reiser, med ulike formål og begrunnelse. Stortingsrepresentantenes reisevirksomhet er en viktig side ved utøvelse av vervet. For representanter som bor langt fra Oslo, er reising også en del av hverdagen for å opprettholde kontakten med hjemstedet og familien. Utvalget har ikke sett grunn til å foreslå begrensninger i reisevirksomheten, med unntak av at det foreslår å avskaffe ordningen med besøksreiser for representantenes familier (punkt 5.4). Utvalget erkjenner at særlige forhold ved stortingsvervet gjør det umulig å praktisere den samme forhåndskontrollen med reiser som gjøres i arbeidslivet. Utvalget ser at dette både stiller store krav til representantenes egen rapportering og vurdering, og til klarhet i formålet og rammene for de ulike reiseordningene. Ulike typer reiser er relevante for stortingsrepresentanter:

  • Pendlerreiser (besøksreiser til hjemmet) er representantenes reiser mellom representantens hjemsted og Stortinget/pendlerboligen. Gjelder representanter som har folkeregistrert bosted utenfor avstandskravet.

  • Familiereiser (besøksreise for familie) er reiser der Stortinget dekker besøk til Stortinget fra hjemstedet for representantens familie.

  • Tjenestereiser er reiser representanten er på som ledd i utøvelsen av vervet, enten i Norge eller utenlands. Dette kan være reiser med fagkomité eller internasjonal delegasjon representanten er medlem av, eller individuelle møter og besøk.

  • Arbeidsreiser er representantenes reiser til og fra Stortinget til og fra sin egen bolig eller pendlerboligen.

5.1 Innledning

Å være stortingsrepresentant forutsetter mye reising i Norge og internasjonalt, for eksempel knyttet til møter i Stortinget, komité- og delegasjonsreiser og reiser i egen valgkrets. Utgiftene knyttet til slike reiser blir store. Dette er en konsekvens av krav som følger av vervet, og ikke et privat anliggende. I tillegg kommer pendlerreiser fra hjemstedet til Stortinget for å delta på møtene der. For utgifter knyttet til reiser hvor reisens innhold og formål hovedsakelig er tjenesterelatert, er det naturlig at kostnadene dekkes av Stortinget. Det kan oppstå grensetilfeller, bl.a. der reisen inneholder en kombinasjon av private og tjenesterelaterte gjøremål. I slike tilfeller må representanten selv foreta en vurdering av hvilken del av reisen det er rimelig at skal dekkes av Stortinget. Representantene trenger imidlertid ikke ta hensyn til om møter og arrangementer er kombinert med pendlerreiser, ettersom Stortinget uansett dekker reelle utgifter og hele reisen skattemessig anses som yrkesreise, se punkt 3.4.1.

I 2016 behandlet Stortingets administrasjon totalt ca. 14 000 reiser, hvorav 54 prosent innenlands tjenestereiser, 1 prosent besøksreiser fra familie, 4 prosent delegasjonsreiser, 5 prosent komitéreiser og 35 prosent pendlerreiser.

5.2 Gjeldende rett

Regelverket for dekning av reiseutgifter for stortingsrepresentanter er forankret i Grunnloven § 65 første ledd:

«Enhver representant og innkalt vararepresentant får av statskassen godtgjørelse bestemt ved lov for reiseomkostninger til og fra Stortinget og fra Stortinget til sitt hjem og tilbake igjen under ferier av minst 14 dagers varighet.»

Stortingsgodtgjørelsesloven §§ 8 til 13 regulerer Stortingets dekning av utgifter til ulike reiser, flytting og barnepass. I utvalgets delrapport, Dokument 18 (2021–2022), omhandler punkt 5.3 Pendlerreiser og 5.8 Tjenestereiser og barnepass, og det vises til rapporten for en gjennomgang av prinsippene for disse ordningene.

Stortingsgodtgjørelsesloven § 9 er hjemmel for dekning av reiseutgiftene representantene har på tjenestereise:

«Representanter som foretar tjenestereiser i sammenheng med utøvelsen av stortingsvervet, innenlands og utenlands, får dekket sine reiseutgifter etter reglene i statens alminnelige reiseregulativer, bestemmelser etter kapittel IV og retningslinjer etter § 8 fjerde ledd.»

§ 9 inneholder blant annet også nærmere regler knyttet utenlandsreiser og ledsager på reise.

Med hjemmel i stortingsgodtgjørelsesloven § 8 fjerde ledd har Stortingets presidentskap gitt Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter, vedtatt 1. juni 2017 og revidert 8. desember 2022. Av retningslinjene § 1 fremgår det at bestemmelsene i loven og i retningslinjene utfylles av statens alminnelige reiseregulativer. Retningslinjene gir videre utfyllende bestemmelser for dekning av ulike typer reiser: § 4 Tjenestereiser, § 5 Daglige arbeidsreiser, § 6 Pendlerreiser (besøksreiser i hjemmet), § 7 Deltakelse i bisettelser og begravelser, § 8 Besøksreiser for familien og § 17 Utgifter til flytting.

Stortingsgodtgjørelsesloven § 10 første ledd gir bestemmelser om at Stortinget anses som fast arbeidssted for representantene. Med mindre noe annet er særskilt bestemt, betraktes arbeidsreiser mellom Stortinget og bosted (pendlerbolig eller privat bolig) som privatreiser og dekkes av representantene selv. Stortingsrepresentanter får eventuelt skattefradrag for arbeidsreiser etter alminnelige regler (avstandsfradrag). Dekning av pendlerreiser innberettes for å avskjære fradragsretten.

5.3 Pendlerreiser (besøksreiser til hjemmet)

Representanter som er pendlere, kan få dekket reiseutgifter (besøksreiser til hjemmet) etter stortingsgodtgjørelsesloven § 10 tredje ledd. Dette innebærer etter dagens regler at representanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget, kan få dekket reiseutgifter mellom Stortinget eller pendlerboligen og representantenes hjemsted inntil én gang tur/retur per uke. Representanter med barn under 20 år som bor på hjemstedet, kan få dekket utgifter til inntil én ekstra hjemreise per uke. Det er kun reelle reiseutgifter som dekkes ved pendlerreiser, ikke kosttillegg.

I uker med helligdag tirsdag, onsdag eller torsdag dekkes ytterligere én pendlerreise tur/retur hjemsted og Oslo. Det dekkes inntil to pendlerreiser tur/retur i slike uker, også for representanter med barn under 20 år.

Utvalget konkluderte i delrapporten at ordningen med dekning av pendlerreiser videreføres. Videre skulle det vurdere å endre aldersgrensen fra under 20 år til under 18 år som grunnlag for en ekstra pendlerreise i uken.

Utvalget foreslår at ordningen med dekning av pendlerreiser videreføres, men at avstandskravet økes til 50 km.

Utvalget mener det er naturlig at aldersgrensen som grunnlag for en ekstra pendlerreise i uken er myndighetsalder, og foreslår å endre aldersgrensen til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år, men understreker at det i særlige tilfeller kan gis unntak.

5.3.1 Reiser ved hasteinnkalling til møter på Stortinget for pendlere

Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter § 6 Pendlerreiser (besøksreiser til hjemmet) fastslår at dersom antallet reiser per uke overstiger det representanten har krav på etter loven, er reisen å anse som en privat reise, med mindre de er gjennomført i tjenestesammenheng og dekkes som tjenestereise.

Hasteinnkallinger til møter i plenum, komité, herunder til den den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK), mellom parlamentariske ledere og i presidentskapet kan komme etter representanten har reist tilbake til hjemmet. Utvalget er kjent med at det har vært spørsmål om hjemmel for å få dekning av reiseutgifter til den ekstra reisen for representanter som har brukt opp pendlerreiser den aktuelle uken. Slike reiser har vært definert som arbeidsreiser.

Stortingets presidentskap besluttet høsten 2022, med virkning fra 17. juni 2022, å endre den aktuelle bestemmelsen i Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter § 6, som etter endringene har fått følgende tillegg:

«Nytt § 6 andre ledd:

Representanter kan få dekket reiseutgifter mellom hjemsted og Stortinget/pendlerbolig ut over det antall pendlerreiser representanten har krav på etter loven, forutsatt at representanten blir innkalt til møte som ledd i den parlamentariske virksomheten på så kort varsel at deltagelse utløser en ekstra pendlerreise.»

Det er et overordnet mål at representanter fra ulike deler av landet skal kunne delta på og få dekket reiser til utøvelse av vervet på Stortinget. Utvalget mener at endringen som er gjort av Stortingets presidentskap her bidrar til å oppfylle dette formålet.

Utvalget mener at representanter ved ekstraordinære innkallinger og møter knyttet til den parlamentariske virksomheten bør få dekket reiseutgifter, forutsatt at innkallingen kommer etter at pendlerreisen(e) den aktuelle uken er benyttet eller bestilt.

5.3.2 Reiser ved hasteinnkalling til møte på Stortinget i plenumsfrie perioder ved opphold annet sted enn hjemsted

Ved hasteinnkalling til plenumsmøter eller komitémøter i plenumsfrie perioder kan representanter befinne seg annet sted enn hjemsted, mer enn 40 km fra Stortinget, på innkallings- og møtetidspunkt. Ved hasteinnkalling i plenumsfrie perioder kan det også forekomme at representanten oppholder seg utenlands.

Presidentskapet besluttet 4. juni 2020 at ved innkalling til Stortinget i perioden Stortinget ikke er samlet, dekkes reiseutgifter til og fra Stortinget også for disse representantene.

Utvalget ser at det kan være behov for å hasteinnkalle representanter til stortingsmøter i plenumsfrie perioder. Dette er reiser knyttet til parlamentarisk virksomhet og utøvelse av vervet som det er naturlig at Stortinget dekker, også når representanten reiser til Stortinget fra andre steder enn hjemstedet. Dersom representanten på det aktuelle tidspunkt befinner seg i utlandet, bør presidentskapet som i dag normalt vurdere å kalle inn vara i stedet.

Utvalget mener det er viktig at en ordning med reisedekning ved hasteinnkallinger begrenses til ekstraordinære møter i Stortinget.

Riksdagens medlemmer i Sverige har også rett til dekning av reiseutgifter til Riksdagen dersom reisen er i forbindelse med en ekstraordinær hendelse eller av en årsak som ikke kunne forutsees.

Stortingets presidentskap besluttet høsten 2022, med virkning fra 17. juni 2022, å endre den aktuelle bestemmelsen i Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter, som etter den seneste endringen 8. desember lyder:

«Nytt § 5 andre ledd:

Representanter kan få dekket reiseutgifter tur/retur Stortinget ved hasteinnkalling til møter som ledd i den parlamentariske virksomheten i plenumsfri periode i forbindelse med jul, påske og sommer samt helger. Slik utgiftsdekning forutsetter at representanten på innkallings- og møtetidspunktet befinner seg på annet sted enn hjemsted og mer enn 40 km fra Stortinget. For reiser fra/til utlandet må søknad om utgiftsdekning behandles av presidentskapet.»

Utvalget foreslår å opprettholde hjemmel til reisedekning ved hasteinnkalling til møter som er ledd i den parlamentariske virksomhet, i plenumsfrie perioder når representanten befinner seg mer enn 50 km fra Stortinget.

5.3.3 Tjenestereiser utland

I delrapporten antydet utvalget at det ikke ville være nødvendig å gå nærmere inn på reglene for tjenestereiser til utlandet. Regelverket for planlegging, godkjenning og gjennomføring av utenlandsreiser er hensiktsmessig og fungerer etter utvalgets vurdering etter formålet. Utvalget har blitt oppmerksom på et forhold det likevel vil ta opp. Det gjelder tilfeller hvor stortingsrepresentanten ankommer Gardermoen på kvelden og skal videre med fly tidlig neste dag. Etter dagens regelverk er det bare mulig å få dekket overnatting på Gardermoen i de få tilfellene der det ikke er mulig å reise med kollektivtrafikk til og fra Gardermoen, som gjelder mellom omkring klokken 01:00 og 05:30.

Utvalget mener at dersom en representant ankommer Gardermoen på kvelden og det er mindre enn 12 timer til flyavgang neste dag, kan vedkommende få dekket utgifter til overnatting på Gardermoen. Stortingsrepresentantene skal reise videre på oppdrag, og det er viktig at det legges til rette for at de får et hensiktsmessig reiseopplegg.

Utvalget foreslår at det innarbeides en regel i Stortingets retningslinjer om reisedekning at overnatting på Gardermoen dekkes ved tjenestereiser til/fra utlandet dersom det er mindre enn 12 timer mellom ankomst til Gardermoen og oppsatt avgangstid for flyet neste dag.

5.3.4 Omforent stedsdefinisjon av pendlerbolig og pendlerreiser

I delrapporten er det varslet at utvalget vil vurdere en omforent definisjon av bostedskravet for pendlerordninger. Det er gitt følgende begrunnelse:

I gjeldende regelverk er kravet til pendlerreiser definert på en annen måte enn ved kravet til pendlerbolig. Ut fra ordlyden er det uklart om bostedskravet er det samme for disse pendlerordningene.

Utgiftsdekning av pendlerreiser (besøksreiser i hjemmet) fremkommer i stortingsgodtgjørelsesloven § 10 tredje ledd første punktum:

«Representanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget, kan få dekket reiseutgifter mellom Stortinget eller pendlerboligen og representantenes hjemsted inntil én gang tur/retur per uke.»

Det er ingen nærmere definisjon i stortingsgodtgjørelsesloven av hva som menes med «bor» eller «hjemsted». Heller ikke i «Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter» er det en nærmere presisering. Av praksis følger det at Stortinget anser bosted som å være bostedsadressen i Folkeregisteret. Reise fra Stortinget eller pendlerboligen til en annen adresse skal ikke dekkes som pendlerreise. Det er mulig å søke om permanent pendling til annen adresse enn registrert bosted i Folkeregisteret, men da blir pendlerreisene skattemessig ikke regnet som yrkesreise. Det er ikke anledning til å veksle mellom å pendle til flere adresser.

For pendlerdiett viser stortingsgodtgjørelsesloven til om representanten er å anse som pendler etter skattelovforskriften § 3-1-2. Utvalget foreslår å fjerne retten til pendlerdiett, og i så fall vil bostedskravet for pendlerdiett ikke ha interesse.

Utvalget foreslår at Stortingets utgiftsdekning av pendlerreiser fortsatt skal gjelde til/fra bostedsregistrert adresse, og at dette må gå frem av stortingsgodtgjørelsesloven. Utvalget foreslår samtidig at rett til pendlerbolig knyttes til bostedsregistrert adresse. Det innebærer at samme definisjon av bosted kan legges til grunn for både pendlerreiser og pendlerboliger.

5.4 Familiereiser (besøksreiser for familien)

Reglene om dekning av utgifter til besøksreiser for familien er gitt i stortingsgodtgjørelsesloven § 12 og er presisert og utdypet i retningslinjene for reisedekning § 8 Besøksreiser for familien. Representanter kan få dekket reiseutgifter mellom bostedsregistrert adresse og Oslo for medlemmer av representantens husstand samt egne barn under 18 år. Som medlemmer av husstanden menes ektefelle, samboer og barn under 18 år. For representantens barn under 18 år med annet bosted enn representantens hjemsted dekkes reisekostnad mellom barnets hjemsted og Oslo. Ordningen omfatter inntil to besøksreiser per berettiget person per år for representanter som bor mer enn 40 km fra Oslo. Representanter som har foreldreansvar for barn alene, kan i tillegg få dekket reiseutgifter til ledsager for barnet inntil det fyller 12 år. Innkalte vararepresentanter som har gjort tjeneste i til sammen seks måneder eller mer i løpet av et kalenderår, har også rett til dekning av besøksreiser.

Stortinget dekker reise tur/retur Oslo med billigste reisemåte. Utgifter til kost og overnatting dekkes ikke for familiereiser. Utgiftsdekningen er skattepliktig som arbeidsinntekt for stortingsrepresentanten.

Utvalget vil fremheve at begrunnelsen og formålet med ytelsen er at stortingsrepresentanter skal kunne ha samvær med familien når de er i Oslo for å utøve vervet. De senere årene har det imidlertid skjedd endringer i måten stortingsmøtene legges opp. Stortingsmøtene starter i en normal uke tirsdag kl. 10 og avsluttes torsdag ettermiddag. Det er også faste tider for votering. Dette gjør at representanter som pendler langveis fra, er om lag halvparten av uka på Stortinget/i Oslo, og resten av uka i eget valgdistrikt. De som bor nærmere, kan også reise hjem de dagene det er møte i Stortinget. Slik utvalget ser det, er dermed begrunnelsen for ordningen sterkt redusert, siden den nye organiseringen av møtene gjør at representantene kan tilbringe mer av tiden hjemme med familien.

Utvalget foreslår at ordningen med familiereiser (besøksreiser for familien) avvikles.

Utvalget er kjent med at det har vært reist spørsmål om hvorvidt ektefelle/partner kan få dekket pendlerreise når det er nødvendig for at representanten som ammer, skal utøve vervet. Utvalget mener det er viktig at ordningene for representantene legger til rette for at mennesker i ulike livsfaser kan la seg velge til Stortinget, og at stortingsrepresentanter som får barn i stortingsperioden, skal kunne skjøtte vervet. Utvalget viser til at ordningen med pendlerreiser er forbeholdt stortingsrepresentantene, og vil derfor likevel ikke anbefale at ordningen utvides til å dekke pendlerreiser for partner.

5.5 Tjenestereise

I delrapporten fremkommer det at det grunnleggende hensynet bak bestemmelsene om tjenestereiser innenlands er at alle stortingsrepresentanter skal ha samme mulighet til å utøve vervet, uavhengig av hvor i landet de bor. Av hensyn til friheten til å møte med den representanten ønsker, taler prinsipielle hensyn mot en forhåndskontroll før tjenestereiser utføres. Derimot bør det være kontroll før refusjon av reiseutgifter utbetales. For arbeidstakere skal tjenestereiser som hovedregel godkjennes av overordnet før reisen utføres.

Utvalget varslet i delrapporten at det ville vurdere om det skal utarbeides mer utfyllende kriterier for hva som skal kunne regnes som en innenlands tjenestereise. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor representanten foretar en individuell tjenestereise. Ved komitéreiser og tjenestereiser i forbindelse med større møter og konferanser vil ofte hensyn til deltakelse på arrangement på kveldstid og tidlig møtestart neste dag stille situasjonen annerledes.

Både reisetid og reiselengde kan være aktuelle vilkår for at man kan sies å være på tjenestereise. I Sverige er det for eksempel en regel at man må være minst 50 km borte fra tjenestestedet (hjemstedet) for at man skal ha krav på overnatting på hotell, med noen unntak for komitéreiser, delegasjoner og andre organiserte arrangement.

Utvalget foreslår å innføre en regel om at representanter må være minst 50 kilometer borte fra sitt hjemsted for å ha rett til hotellovernatting og diett, med unntak for komitéreiser og andre organiserte arrangement direkte forbundet med utøvelse av vervet. Unntak kan også gis der overnatting nærmere enn 50 km fra hjemstedet inngår i en lengre reise, slik at en retur til hjemstedet underveis vil gjøre reisen urimelig lang.

5.6 Dekning av utgifter til øvrige reiser

5.6.1 Reise ved tiltredelse og fratredelse

Representanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget, kan få dekket reiser til og fra Stortinget ved tiltredelse og fratredelse, sesjonsåpning og avslutning i medhold av stortingsgodtgjørelsesloven § 10 fjerde ledd. Ved bruk av egen bil til reiser dekkes kilometergodtgjørelse etter satsene for tjenestereiser i staten.

Denne bestemmelsen tar utgangspunkt i Grunnloven § 65 og sørger for like vilkår mellom representantene, slik at alle uavhengig av geografisk tilhørighet og økonomi kan reise til Stortinget for å utøve sitt verv.

Utvalget foreslår at ordningen med dekning av utgifter til reise ved tiltredelse og fratredelse skal opprettholdes, men at avstandskriteriet endres til 50 km fra Stortinget.

5.6.2 Reise ved sykepermisjoner eller velferdspermisjoner

Representantene kan få dekket reiseutgifter for én reise tur/retur Stortinget og hjemsted eller annet innenlands oppholdssted ved permisjon på grunn av sykdom, skade eller velferdsgrunner, i medhold av stortingsgodtgjørelsesloven § 10 femte ledd. Ved bruk av egen bil til reiser dekkes kilometergodtgjørelse etter satsene for tjenestereiser i staten.

Det følger av Grunnloven at representanters reiseomkostninger mellom Stortinget og hjemsted skal dekkes. Ved sykepermisjon og velferdspermisjon kan representanter måtte reise til andre steder enn hjemsted, f.eks. ved pleie av nærstående familie. Ordningen innehar dermed en viss fleksibilitet for å dekke reise til andre oppholdssted enn hjemstedet.

Utvalget viser til at det kan være behov for fleksibilitet ved syke- eller velferdspermisjon, og mener ordningen med dekning av utgifter til én reise knyttet til permisjonen bør opprettholdes.

5.6.3 Reise for deltakelse ved begravelser eller bisettelser

I retningslinjene om reisedekning § 7 er det gitt bestemmelser om at representantenes deltakelse ved begravelser eller bisettelser skal behandles som tjenestereiser. Det er representantene selv som må vurdere om deltakelse er knyttet til vervet som stortingsrepresentant. Ved underskrift på reiseregningen bekrefter de at de aktivt har gjort denne vurderingen.

Utvalget mener at reise for deltakelse ved begravelser eller bisettelser fortsatt kan dekkes av Stortinget som tjenestereise. Bestemmelsen bør tas inn i loven med presisering av at deltakelse må være knyttet til vervet som stortingsrepresentant.

5.6.4 Transport til og fra Stortinget ved sykdom eller skader

Representanter kan få dekket særlige utgifter til transport til og fra Stortinget ved sykdom eller skader, i medhold av stortingsgodtgjørelsesloven § 10 første ledd fjerde punktum. Ved bruk av egen bil dekkes utgifter etter satsene for tjenestereiser i staten.

Ordningen tilrettelegger for at representanter skal kunne utøve vervet på like vilkår ved at arbeidsreiser i disse tilfeller dekkes av Stortinget. Alternativet til transport vil i slike tilfeller ofte være sykepermisjon. Nav yter også reisetilskudd til arbeidsreiser for yrkesaktive grupper som et alternativ til sykefravær. Ordningen bidrar derfor til at stortingsrepresentanter har samme rettigheter som andre grupper.

Utvalget mener ordningen med dekning av transport ved sykdom eller skader skal bestå, men at det bør være krav om at legeerklæring legges frem når ordningen benyttes.

5.6.5 Dekning av arbeidsreiser

Stortinget anses som fast arbeidssted for representantene. Med mindre noe annet er særskilt bestemt, betraktes arbeidsreiser mellom Stortinget og bosted som privatreiser og dekkes av representantene selv. I medhold av § 5 i retningslinjene om reisedekning for stortingsrepresentanter vil arbeidsreiser likevel i noen tilfeller kunne dekkes.

I § 5 første ledd bokstav a er det gjort unntak for arbeidsreiser som skjer i sammenheng med tjenestereise. Representanter som er innom Stortinget, pendlerbolig eller privat bolig i Oslo-området på vei til eller fra tjenestereise, kan bruke hjemstedsadressen som reisens start- eller endepunkt. Forutsetningen er at oppholdet på Stortinget er kort, og at representanten ikke utfører alminnelig arbeid. Formålet med oppholdet må ha direkte tilknytning til den påfølgende tjenestereisen i form av f. eks. å hente materiell eller personer. Dette er regulert i retningslinjene om reisedekning § 4 andre ledd.

Et annet unntak fra hovedregelen om at arbeidsreiser dekkes av representantene selv, finnes i § 5 første ledd bokstav b. Her fremgår at nødvendige drosjeutgifter til hjemreise ved møter i Stortinget eller komiteene som varer lenger enn til kl. 22.00, også kan dekkes. Representanter som har pendlerbolig eller privat bolig i Oslo, får dekket reisen dit.

Utvalget mener hovedregelen om at representanten selv dekker kostnader knyttet til arbeidsreiser mellom bosted og Stortinget, bør videreføres. Det samme gjelder dagens unntak fra hovedregelen hvor det er naturlig at Stortinget dekker reiseutgifter knyttet til utøvelsen av vervet.

Utvalget foreslår at det synliggjøres i loven at presidentskapet kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til arbeidsreiser i særlige tilfeller.

5.6.6 Dekning av utgifter til flytting

Representantene kan få dekket nødvendige utgifter til én flytting fra hjemsted til bolig innenfor avstandskravet og én flytting fra bolig innenfor avstandskravet til hjemsted i medhold av stortingsgodtgjørelsesloven § 11. Dette gjelder ikke innkalte vararepresentanter.

Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter § 17 gir vilkår for dekning av flytteutgifter. Flyttebyrået Stortinget har avtale med, skal etter hovedregelen benyttes. Dersom flyttebyrået ikke har kapasitet eller har områdebegrensninger, kan annet flyttebyrå benyttes. Egen bil kan benyttes i stedet for flyttebyrå. Kjøregodtgjørelse tilsvarende statens satser for innenlandsreiser dekkes for én reise fra hjemsted til bolig innenfor avstandskravet og én reise fra bolig innenfor avstandskravet til hjemsted.

Vararepresentanter som møter fast for stortingsrepresentanter som er i regjering, får dekket flytteutgifter etter reglene ovenfor. Vararepresentanter som møter under syke- eller foreldrepermisjoner og er tildelt pendlerbolig, får dekket utgifter til bruk av egen bil etter kilometersats for én reise fra hjemsted til bolig innenfor avstandskravet og én reise fra bolig innenfor avstandskravet til hjemsted.

Flytting mellom pendlerboliger må representantene selv bekoste. Statens særavtale om dekning av flyttegodtgjørelse utfyller reglene så langt det passer. Stortingets administrasjon kan treffe avgjørelse i saker etter denne bestemmelsen.

Utvalget viser til at dekning av flyttekostnader til og fra bolig innenfor avstandskravet følger av vervet og bidrar til like vilkår mellom representantene, og mener ordningen bør opprettholdes.

5.7 Miljøhensyn ved valg av transportmiddel

Det fremgår av stortingsgodtgjørelsesloven § 8 første ledd at alle reiser som dekkes av Stortinget, skal foretas på den mest kostnadseffektive måte så langt det er forenlig med reisens formål. Dette betyr for eksempel at fly skal benyttes dersom det er billigere å reise med fly enn tog.

Stortingets presidentskap besluttet i desember 2022 å ta inn en bestemmelse i Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter (§ 3) om at:

«Det kan tas klima- og miljøhensyn ved bestilling og gjennomføring av reiser. Klima-/miljøgevinsten må likevel stå i et rimelig forhold til merkostnaden ved å benytte miljøvennlige alternativer. Der vektlegging av miljøhensyn gir merkostnader, må det redegjøres for dette i reiseregningen.»

Etter utvalgets oppfatning bør det være mulig å velge et mer miljøvennlig alternativ for transport selv om det ikke er billigst.

Utvalget mener det er i samsvar med utviklingen i samfunnet for øvrig at miljøhensyn legges inn som et kriterium ved vurderingen av valg av transportmiddel, sammen med kostnadseffektivitet.

5.8 Åpenhet og transparens

Stortinget publiserer i dag oversikt over komiteenes og delegasjonenes reiser på nettsiden stortinget.no. Det tar tid før deltagerne har rapportert inn sine faktiske utgifter og regnskapet for hver reise er klart, og kan publiseres med korrekte tall.

Det gis innsyn i representantenes reiseregninger. Dette skjer på forespørsel. Utvalget mener at Stortinget bør synliggjøre kostnadene og antall knyttet til ulike former for tjenestereiser, inkludert delegasjonsreiser og komitéreiser.

Utvalget foreslår at Stortinget publiserer informasjon om den totale mengden av ulike former for reiser på et overordnet nivå, fortrinnsvis på Stortingets nettsider.

5.9 God forvaltning

Tjenestereiser for arbeidstakere skal normalt forhåndsgodkjennes av en overordnet. Av prinsipielle grunner er ikke stortingsrepresentanter underlagt tilsvarende kontroll i forkant av reiser innenlands. Representantene er ikke ansatte, men utøver sitt verv på mandat fra velgerne. I utøvelsen av vervet må de kunne møte hvem de vil, hvor de vil, uten noen forutgående godkjenning eller kontroll. Stortingets administrasjon har derfor behov for egnet dokumentasjon i etterkant for å kunne etterprøve at reisen faktisk ble gjort som ledd i tjenesten, og dermed skal dekkes av Stortinget. Innenlands komitéreiser skal ha samtykke fra Stortingets presidentskap i forkant av reisen, jf. Stortingets forretningsorden § 28.

5.9.1 Tidsfrister for krav etter tjenestereise og reiseregninger

Utvalget varslet i delrapporten at det ville vurdere å innføre en foreldelsesfrist for oppgjør av reiseregninger. En foreldelsesfrist styrker muligheten for kontroll av reiseregninger og gjør det enklere å vurdere om reisene skal dekkes av Stortinget. Dette vil være en sikkerhet for både representanten selv og Stortingets administrasjon.

Det følger av stortingsgodtgjørelsesloven § 8 tredje ledd at reiseregninger skal gjøres opp snarest. I § 9 om utgifter på tjenestereise fremgår det at representanter får dekket sine reiseutgifter etter reglene i statens alminnelige reiseregulativer. Etter reiseregulativene skal reiseregning sendes arbeidsgiver «snarest». Krav foreldes etter 3 år i henhold til den alminnelige foreldelsesfristen i foreldelsesloven § 2. Utvalget er kjent med at reiseregninger tidvis leveres lenge etter at reisen er gjennomført, noe som vanskeliggjør kontrollen. Utvalget har vurdert forvaltningsmessige gevinster ved å etablere en kortere foreldelsesfrist for representantenes krav om reisedekning. Utvalget kan ikke se at regelverket for stortingsrepresentanter bør avvike fra den alminnelige lovgivningen på feltet. En kortere foreldelsesfrist for stortingsrepresentanter måtte eventuelt også vært vurdert mot Grunnloven § 65.

Utvalget mener den alminnelige foreldelsesfristen fortsatt skal gjelde for reiseregninger fra stortingsrepresentanter.

Fristen for å levere reiseregning er kortere der utlegg til reise er gjort av Stortinget, for eksempel ved at Stortinget betaler flybilletter uten at representanten selv legger ut. Dersom slike reiser ikke er dokumentert innen tre måneder, kan det gjøres trekk i godtgjørelse eller overgangsytelser, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 20 fjerde ledd. Kravet frafalles eller tilbakebetales ved dokumentasjon av utlegget.

Utvalget foreslår å opprettholde Stortingets mulighet til å trekke i fremtidige ytelser der utlegg betalt direkte av Stortinget ikke er dokumentert innen tre måneder.

5.9.2 Etterprøving av reiser

Stortingsrepresentantenes reiser skal dokumenteres så langt det lar seg gjøre, jf. Retningslinjer om reisedekning for stortingsrepresentanter § 2. Der dokumentasjon ikke kan fremskaffes, redegjøres det for årsak til dette i reiseregningen. Beskrivelse av reisens formål, tid og sted samt dokumentasjon av utgifter som skal følge reiseregningen, må legges ved før den sendes til behandling og utbetaling. Dette er viktig for å dokumentere at og når reisen har funnet sted, og med det oppgitte formålet.

Den enkelte representant bekrefter med sin signatur at reisen er av en slik art at den gir rett til utgiftsdekning etter bestemmelser i lov og retningslinjer. Dersom det er foretatt privat reise i kombinasjon med tjenestereise, skal det redegjøres for dette i reiseregningen.

En gjennomgang i 2018/2019 førte til innstramminger i regelverket for dokumentasjon av reiser.

Ved behandling av reiseregninger har Stortingets administrasjon kontrollert om reisen oppfyller vilkårene, for eksempel for tjenestereise, pendlerreise eller besøksreise for familien, og om bilag og dokumentasjon foreligger slik at reiseregningene kan godkjennes for utbetaling og senere etterprøves.. Det er ikke kontrollert om reisen faktisk er gjennomført, ut over disse dokumentasjonskravene. Det kreves for eksempel ikke at representanten fremlegger boardingkort som dokumentasjon på at en flyreise er gjennomført. Flybilletter er i alminnelighet bestilt og forhåndsbetalt av Stortingets administrasjon og er ikke et utlegg representantene får refundert.

Det følger av både stortingsgodtgjørelsesloven og retningslinjene om reisedekning at reiser skal dokumenteres så langt det lar seg gjøre. Der dokumentasjon ikke er mulig å legge ved, skal det redegjøres for årsaken i reiseregningen. I disse tilfellene fungerer kommentarer på reisebilaget som en egenerklæring, som kan oppfylle dokumentasjonskravet. Den enkelte representant bekrefter med sin signatur at reisen er av en slik art at den gir rett til utgiftsdekning. I 2019 besluttet Stortingets presidentskap at administrasjonen skulle føre utvidet kontroll med reiseregningene. I 2020 ble det anskaffet et eget IT-verktøy som fra 2021 er tatt i bruk for etterkontroll av representantenes reiseregninger etter avsluttet år. Systemet benyttes i vurdering av vesentlighet og risiko og identifiserer høye refusjoner, mange ulegitimerte refusjonskrav eller andre forhold som gjør at administrasjonen bør se nærmere på en representants reiser. Ved behov tar administrasjonen kontakt med enkeltrepresentanter for en gjennomgang av reiseoppgjør.

Utvalget understreker viktigheten av kontroll med dokumentasjon i etterkant av reiser der Stortinget dekker reisegodtgjørelse, og har merket seg at Stortinget har forsterket kontrollen med reiseregninger. Offentlig innsyn i representantenes reiseregninger bidrar også med en viss kontroll.

Forrige kapittel
Neste kapittel