Søk

Innhold

11. Forslag til lov om godtgjørelse og ytelser for stortingsrepresentanter (representantytelsesloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Formål

Formålet med loven er at alle som er valgt inn på Stortinget, skal ha mulighet til å utøve stortingsvervet på like vilkår, uavhengig av geografisk tilhørighet og livssituasjon. Loven skal legge til rette for ordninger som kompenserer for kostnader og behov som følger av vervet.

§ 2 Virkeområde og definisjoner

Loven regulerer den godtgjørelsen stortingsrepresentanter får etter Grunnloven § 65, og andre ytelser for stortingsrepresentanter.

Loven gjelder for valgte stortingsrepresentanter og for fast møtende og innkalte vararepresentanter samt andre der dette er særskilt fastsatt.

Som fast møtende vararepresentanter regnes representanter som møter for stortingsrepresentanter som er utnevnt til statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere i regjeringen, eller for avdøde stortingsrepresentanter.

Som innkalte vararepresentanter regnes representanter som møter for stortingsrepresentanter i andre tilfeller enn dem som er nevnt i tredje ledd.

Med hjemsted menes i denne loven der representanten har bostedsadresse i Folkeregisteret og faktisk bosted.

Med kjørelengde menes i denne loven strekning på vei. Kjørelengde omfatter også strekning over vann hvor rutebåt eller ferje kan benyttes på regelmessig basis.

§ 3 Stortingets godtgjøringsutvalg

Etter innstilling fra Stortingets godtgjøringsutvalg fastsetter Stortinget den godtgjørelsen som tilkommer stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer. Godtgjørelsen fastsettes som et årlig beløp.

Stortingets presidentskap oppnevner leder og to andre medlemmer til Stortingets godtgjøringsutvalg, med funksjonstid på fire år. Utvalget er beslutningsdyktig når alle medlemmer er til stede. Stortingets presidentskap kan fastsette nærmere retningslinjer om utvalgets virksomhet.

Kapittel 2 Godtgjørelsen

§ 4 Stortingsrepresentanters godtgjørelse

Stortingets president tilkommer samme godtgjørelse som statsministeren. For øvrig fastsettes samme godtgjørelse til alle stortingsrepresentanter, med de tillegg som fremgår av § 6.

Den årlige godtgjørelsen utbetales med 1/12 hver måned. Dette gjelder også for fast møtende vararepresentanter i den perioden de møter.

§ 5 Innkalte vararepresentanters godtgjørelse

Innkalte vararepresentanter tilkommer samme godtgjørelse som stortingsrepresentantene for de dagene eller den perioden de er innkalt til å møte. Det ytes også godtgjørelse for hver dag eller del av dag på mer enn seks timer som er nødvendig for reise til og fra Stortinget, og som faller utenom de dagene vararepresentanten møter i Stortinget.

Innkalte vararepresentanter kan etter søknad til Stortingets presidentskap også gis rett til å beholde godtgjørelsen i perioder de ikke er innkalt, i følgende tilfeller:

  • a. I perioder uten møter i plenum når vararepresentanten møter for en representant som må antas å fortsette sitt fravær også etter den aktuelle perioden.

  • b. Ut kalenderåret etter siste innkallingsdag før jul hvis vararepresentanten har møtt minst to måneder i sesjonen og ikke har annen inntekt i den perioden det søkes om å beholde godtgjørelsen.

  • c. I andre særlige tilfeller.

Innkalte vararepresentanters opptjente godtgjørelse utbetales månedlig.

§ 6 Tilleggsgodtgjørelse

Stortingets første visepresident tilkommer en tilleggsgodtgjørelse på 14 prosent av den årlige godtgjørelsen. De øvrige visepresidentene tilkommer en tilleggsgodtgjørelse på 7 prosent.

Lederne for Stortingets fagkomiteer tilkommer en tilleggsgodtgjørelse på 7 prosent av den årlige godtgjørelsen. Den som fungerer som komitéleder ut over fem dager, tilkommer tilsvarende tilleggsgodtgjørelse som komitélederen for den tid fungeringen varer.

§ 7 Forskudd på godtgjørelse

Representantene kan etter søknad i særskilte tilfeller gis inntil to måneders godtgjørelse utbetalt på forskudd. Vilkårene for rett til forskudd og reglene for tilbakebetaling er de samme som for ansatte i staten.

§ 8 Godtgjørelse ved permisjoner

Under permisjon fra Stortinget beholder representantene godtgjørelse i inntil 14 dager, med mindre de meddeler at de gir avkall på slik godtgjørelse.

Stortingets presidentskap kan etter søknad beslutte at en representant skal beholde godtgjørelsen ut over 14 dager i følgende tilfeller:

  • a. Ved permisjon på grunn av representantens sykdom eller skade

  • b. Ved permisjon til deltakelse på reise som medlem av delegasjon oppnevnt av Stortinget eller Stortingets presidentskap

  • c. Ved permisjon for å delta i møter eller utføre andre oppdrag etter oppnevning av Kongen, Stortinget eller et departement

  • d. Ved permisjon innvilget av velferdsgrunner.

Ved søknad om permisjon etter bokstav a må representantens sykmelding fremlegges enten sammen med permisjonssøknaden eller snarest mulig etter at permisjonen er innvilget. Dersom dette ikke etterkommes, kan Stortingets presidentskap bestemme at godtgjørelsen skal falle bort for den resterende del av permisjonen.

Ved permisjon på grunn av sykdom eller skade reduseres godtgjørelsen etter tolv måneder til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. Representanter som har hatt permisjon på grunn av sykdom eller skade i tolv måneder eller mer, må fungere i vervet i 26 uker før det igjen gis full godtgjørelse ved en ny permisjon på grunn av sykdom eller skade.

Adgangen til å beholde godtgjørelsen ut over 14 dager ved permisjoner innvilget av velferdsgrunner, jf. andre ledd bokstav d, gjelder kun i særlige tilfeller og i en tidsavgrenset periode.

Ved svangerskaps-, omsorgs- og fødselspermisjon, foreldrepermisjon og permisjon ved barns og barnepassers sykdom, har representantene rett til å beholde godtgjørelsen etter tilsvarende regler som for ansatte i staten, så langt de passer. Dette gjelder også for innkalte vararepresentanter for den perioden innkallingen gjelder.

Kapittel 3 Dekning av utgifter til reise

§ 9 Generelt om reiseutgifter

Når Stortinget dekker utgiftene til en reise, skal representanten reise på den mest kostnadseffektive måten, så langt dette er forenlig med reisens formål. Representantene kan ta klima- og miljøhensyn når de bestiller og gjennomfører reiser.

Stortingsrepresentantene skal levere reiseregning snarest mulig etter at reisen er gjennomført.

Representantene skal dokumentere reisene så langt det lar seg gjøre. Dette gjelder også hvis Stortinget bare dekker deler av utgiftene.

Stortingets presidentskap kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til reiser.

§ 10 Tjenestereiser

Stortinget dekker utgiftene til representantenes tjenestereiser innenlands og utenlands etter bestemmelser i eller i medhold av dette kapitlet. Tjenestereiser skal skje i samsvar med reglene i statens reiseavtaler. Reisen må ha sammenheng med utøvelsen av vervet som stortingsrepresentant, og reisens formål og innhold må i hovedsak være tjenesterelatert for at Stortinget skal dekke utgiftene.

For å få dekket utgifter til hotellovernatting og diett på tjenestereiser innenlands må representanten være mer enn 50 kilometer kjørelengde borte fra sitt hjemsted. Dette gjelder ikke ved komitéreiser og andre organiserte arrangementer direkte forbundet med utøvelse av vervet. Utgifter til hotellovernatting og diett på tjenestereiser kan også dekkes når overnatting nærmere enn 50 kilometer kjørelengde fra hjemstedet inngår som del av en lengre reise.

Tjenestereiser utenlands i forbindelse med de faste parlamentarikerdelegasjoners virksomhet skal være godkjent av delegasjonslederen. Alle andre tjenestereiser utenlands skal være godkjent av Stortingets presidentskap.

På tjenestereiser utenlands kan representanten bare få dekket dokumenterte utgifter til overnatting.

Stortinget dekker som hovedregel ikke reiseutgifter for ledsagere. Stortinget kan likevel dekke slike utgifter helt eller delvis når det er nødvendig at ledsageren er med på reisen. Tapt arbeidsinntekt for ledsageren dekkes ikke.

Stortinget kan beslutte at representanter på tjenestereise får dekket nødvendige merutgifter til barnetilsyn eller reise- og oppholdsutgifter for én barnepasser. Dette gjelder inntil barnet fyller ett år, med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier noe annet. Tapt arbeidsinntekt for barnepasseren dekkes ikke.

Deltakelse ved begravelser og bisettelser behandles som tjenestereiser, forutsatt at deltakelsen har tilknytning til vervet som stortingsrepresentant.

Stortinget kan gi en representant forskudd på utgifter til tjenestereiser.

§ 11 Reiser i forbindelse med fravær fra hjemmet

Stortinget anses som fast arbeidssted for representantene. Reiser mellom Stortinget og bosted, herunder pendlerbolig eller privat bolig, regnes normalt som arbeidsreiser, som ikke dekkes av Stortinget.

Representanter som har sitt hjemsted mer enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget, kan få dekket utgifter til reiser til og fra Stortinget ved tiltredelse og fratredelse, sesjonsåpning og avslutning.

Representanter som har sitt hjemsted mer enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget, kan få dekket reiseutgifter til og fra Stortinget eller pendlerboligen og representantenes hjemsted inntil én gang per uke. Representanter med barn under 18 år som bor på hjemstedet, får dekket utgifter til inntil én ekstra hjemreise per uke. Det kan gjøres unntak fra aldersgrensen i særlige tilfeller. Innkalte vararepresentanter som er innkalt for en kortere periode enn én hel uke, får ikke dekket reiseutgifter etter dette leddet.

I uker med helligdag på tirsdag, onsdag eller torsdag dekker Stortinget ytterligere én pendlerreise til og fra hjemsted og Stortinget eller pendlerboligen. Stortinget dekker inntil to pendlerreiser i slike uker, også for representanter med barn under 18 år.

Ved permisjon på grunn av sykdom, skade eller velferdsgrunner kan representantene få dekket reiseutgifter for én reise til og fra Stortinget og hjemsted eller annet innenlands oppholdssted.

Stortingets presidentskap kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til reiser nevnt i første ledd i særlige tilfeller, herunder ved sykdom eller skade, sene møter, hasteinnkalling til møter som ledd i den parlamentariske virksomheten eller når reisen skyldes andre ekstraordinære forhold i arbeidet, forutsatt at reisen kan dekkes skattefritt. Stortingets presidentskap kan også gi retningslinjer om dekning av utgifter til reiser nevnt i tredje ledd ved innkalling til møter på kort varsel.

Ved bruk av egen bil til reiser etter paragrafen her dekkes kilometergodtgjørelse ved et påslag på fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid med 1 krone per kilometer.

Kapittel 4 Pendlerbolig og øvrige økonomiske ytelser

§ 12 Tildeling av pendlerbolig

Stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som har bostedsadresse i Folkeregisteret og faktisk bosted mer enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget, kan tildeles pendlerbolig. Faktisk bosted skal være registrert som bostedsadresse i Folkeregisteret i tråd med reglene i folkeregisterloven. Representanter som disponerer bolig innenfor avstandskravet, tildeles ikke pendlerbolig etter dette leddet.

Representanten anses å disponere en bolig dersom representanten gjennom et eie- eller leieforhold står fritt til å bruke hele eller deler av en bolig på daglig basis. En representant anses ikke å disponere en bolig dersom den i sin helhet er leid ut. Leieforholdet må være etablert på det tidspunktet det søkes om pendlerbolig.

I særlige tilfeller kan pendlerbolig også tildeles representanter som har behov for pendlerbolig på grunn av funksjonsnedsettelse eller av andre tungtveiende grunner, selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt.

Ved tildeling av pendlerbolig inngår representanten avtale om bruk av boligen med Stortinget. Avtalen kan inneholde regler om økonomisk kompensasjon.

Representanter som er tildelt pendlerbolig skal umiddelbart informere Stortinget om forhold som kan medføre at vilkårene for tildeling ikke lenger er oppfylt. Når Stortinget ber om det, skal representanten rapportere om bruken av pendlerboligen, herunder om hvilke andre personer som bor i boligen.

Stortingets presidentskap kan gi retningslinjer om tildeling og bruk mv. av pendlerbolig.

§ 13 Reaksjoner ved brudd på bestemmelser om pendlerbolig

Ved brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av § 12, eller brudd på opplysningsplikten i § 22, kan Stortinget gi skriftlig advarsel til representanter som er tildelt pendlerbolig. Ved alvorlige eller gjentatte brudd kan Stortinget trekke tilbake tildelingen av pendlerbolig.

§ 14 Utgifter til flytting

Stortinget kan dekke nødvendige utgifter til én flytting fra hjemstedet til en bolig nærmere enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget og én flytting fra en bolig nærmere enn 50 kilometer kjørelengde fra Stortinget til hjemstedet. Stortinget dekker ikke flyttekostnader for innkalte vararepresentanter.

Stortinget dekker ikke kostnader ved flytting mellom pendlerboliger.

Stortingets presidentskap kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til flytting.

§ 15 Utgifter til overnatting

Stortinget kan dekke representantenes utgifter til overnatting på hotell ved sene stortings- eller komitémøter eller i perioder med høy arbeidsbelastning.

Innkalte vararepresentanter får dekket utgifter til overnatting i den tiden de gjør tjeneste.

Stortingets presidentskap kan gi retningslinjer om dekning av utgifter til overnatting.

§ 16 Innkalte vararepresentanters utgifter til barnepass

Innkalte vararepresentanter kan i særlige tilfeller få dekket nødvendige og dokumenterte utgifter til barnepass. Tapt arbeidsinntekt for barnepasseren dekkes ikke.

§ 17 Dødsfall, yrkesskade og forsikringer

Hvis en stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant dør i løpet av valgperioden, skal de etterlatte få utbetalt representantens godtgjørelse for hele dødsmåneden og de tre påfølgende månedene. I tillegg dekkes nødvendige utgifter i forbindelse med begravelsen.

Hvis en innkalt vararepresentant dør under reise til eller fra Stortinget eller i perioden innkallingen gjelder, dekkes nødvendige utgifter i forbindelse med begravelsen.

En stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant skal ha gruppelivsforsikring tilsvarende ansatte i staten. En innkalt vararepresentant skal ha forsikring for den perioden innkallingen gjelder. Dette leddet gjelder også for stortingsrepresentanter som er i regjering.

En stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant har rett til ytelser ved yrkesskade tilsvarende ansatte i staten. En innkalt vararepresentant har samme rett for den perioden innkallingen gjelder. Dette leddet gjelder også for stortingsrepresentanter som er i regjering.

Stortinget kan tegne andre forsikringer for representantene enn det som følger av denne bestemmelsen.

§ 18 Feriepenger

Innkalte vararepresentanter får feriepenger etter satsene som gjelder ansatte i staten på siste ordinære utbetalingsdag før avbrytelse av Stortingets forhandlinger i juni. Feriepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av den mottatte godtgjørelsen i foregående kalenderår. Dette gjelder også for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom 1. januar og 30. juni.

Kapittel 5 Omstillingsytelse

§ 19 Omstillingsytelse

Stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som ikke fortsetter på Stortinget etter et valg, kan tilstås omstillingsytelse i inntil tre måneder. Det samme gjelder fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget i løpet av valgperioden. Innkalte vararepresentanter som har møtt sammenhengende i minst tolv måneder i én valgperiode, kan også tilstås omstillingsytelse i inntil tre måneder. I særlige tilfeller kan innkalte vararepresentanter tilstås omstillingsytelse i inntil én måned også ved kortere møtetid.

Stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som har vært valgt inn eller møtt fast på Stortinget sammenhengende i minst to valgperioder, kan tilstås omstillingsytelse i ytterligere seks måneder. Fast møtende vararepresentanter oppfyller kravet om å ha møtt fast i minst to valgperioder dersom varaperioden begynner i forbindelse med utnevning av regjering i direkte sammenheng med et stortingsvalg. Omstillingsytelse etter dette leddet kan tilstås på grunnlag av at representanten er aktivt arbeidssøkende, starter egen virksomhet eller gjennomfører kompetanseheving. Ytelsen etter dette leddet opphører når representanten fyller 67 år. Kravet om ansiennitet i første punktum kan fravikes i særlige tilfeller.

Ytelsen etter første ledd tilsvarer den månedlige godtgjørelsen etter § 4 første ledd andre punktum. Ytelsen etter andre ledd tilsvarer 66 prosent av godtgjørelsen etter § 4 første ledd andre punktum. Tilleggsgodtgjørelse etter § 6 eller forhøyet godtgjørelse til stortingspresidenten etter § 4 første ledd første punktum inngår ikke i grunnlaget for omstillingsytelse.

Ytelsen etter første ledd kan ikke innvilges for mer enn til sammen tre måneder i løpet av én og samme valgperiode.

Stortingets presidentskap kan gi retningslinjer om omstillingsytelsen.

§ 20 Bortfall og avkorting

Omstillingsytelsen faller bort eller avkortes dersom mottakeren opptjener annen inntekt i ytelsesperioden. Som annen inntekt regnes:

  • a. arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 5-10

  • b. pensjon, jf. skatteloven § 5-40

  • c. virksomhetsinntekt, jf. skatteloven § 5-30

  • d. kapitalinntekt, jf. skatteloven § 5-20

Dersom mottakeren har bruttoinntekt fra stilling på minst 30 timer per uke, eller pensjon på 80 prosent eller mer, faller hele ytelsen bort for den perioden inntekten gjelder.

Ytelsen skal ellers avkortes krone for krone mot annen inntekt som opptjenes i ytelsesperioden, herunder brutto arbeidsinntekt og pensjon og netto virksomhets- og kapitalinntekt. Inntekt som opptjenes i utlandet eller i Norge fra internasjonal organisasjon, regnes som inntekt etter dette leddet selv om inntekten er skattefri i Norge. Ytelsen avkortes likevel ikke dersom annen inntekt i ytelsesperioden utgjør mindre enn 0,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. Dersom inntekten i perioden overstiger 0,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden, kommer hele beløpet til avkorting. Ytelsen avkortes ikke mot feriepenger etter § 18.

Mottakere av omstillingsytelse som blir kjent med at det er lagt til grunn for lav inntekt, må umiddelbart informere Stortinget og dokumentere den faktiske inntekten.

Stortingets presidentskap kan gi retningslinjer om bortfall og avkorting av omstillingsytelsen, herunder om hvilke inntekter som medfører avkorting av ytelsen.

Kapittel 6 Administrative bestemmelser og reaksjoner

§ 21 Beslutningsmyndighet og retningslinjer

Stortingets presidentskap utøver den myndigheten som er tillagt Stortinget i loven. Presidentskapet kan delegere myndighet etter loven til Stortingets direktør.

Stortingets presidentskap kan gi retningslinjer om andre ytelser enn det som fremgår av loven.

§ 22 Opplysningsplikt

Den som søker om ytelser fra Stortinget, skal legge frem de opplysningene som er nødvendige for at Stortinget kan vurdere om vilkårene er oppfylt.

Den som mottar en ytelse, skal informere Stortinget om forhold som kan ha betydning for om vilkårene for ytelsen er oppfylt, eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse.

Opplysningsplikten gjelder også den som tidligere har mottatt ytelser fra Stortinget.

§ 23 Innhenting av opplysninger

Stortinget kan innhente de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for ytelser mottatt fra Stortinget er eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Opplysningene kan innhentes fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, pensjonsordninger, utdanningsinstitusjoner, finansinstitusjoner, regnskapsfører, folketrygdens organer, Folkeregisteret og skattemyndighetene.

Den som blir pålagt å utlevere opplysninger, skal utlevere opplysningene uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.

§ 24 Behandling av personopplysninger

Stortinget kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver i eller i medhold av loven her.

§ 25 Tilbakebetaling og trekk i ytelser

Stortinget kan kreve tilbake et beløp eller den økonomiske verdien av en naturalytelse dersom noen har mottatt en ytelse fra Stortinget uten å ha hatt krav på den. Dette gjelder også når mottakeren, eller noen som har handlet på mottakerens vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger.

Dersom mottakeren av en ytelse ikke forsto eller burde ha forstått at en utbetaling var feilaktig, eller at vilkårene ikke var oppfylt, kan Stortinget bare kreve beløpet tilbakebetalt hvis det ikke virker urimelig. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden en feilaktig utbetaling ble gjort, og om mottakeren har innrettet seg i tillit til utbetalingen eller ytelsen. I slike tilfeller kan Stortinget bare kreve tilbakebetalt beløpet som var i behold på tidspunktet mottakeren ble kjent med at en utbetaling var feilaktig.

For å dekke krav etter første ledd kan Stortinget gjøre trekk i fremtidige ytelser eller kreve inn beløpet etter bestemmelsene i skattebetalingsloven. Innkreving avbryter foreldelsesfristen etter foreldelsesloven. Stortinget kan kreve renter etter forsinkelsesrenteloven.

Stortinget kan gjøre trekk i fremtidige ytelser dersom representanten ikke har dokumentert utlegg betalt direkte av Stortinget innen tre måneder. Stortinget skal frafalle kravet eller tilbakebetale når dokumentasjonen foreligger.

§ 26 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Forrige kapittel